Norsk Logopedlag - Minoritetsspråklige barn i Norge logopedlag... · eksponering for norsk - Minoritetsspråklige barns språk bør støttes uansett og tiltak bør settes inn så

Minoritetsspråklige barn i Norge Hva sier forskning om forventet språkutvikling hos

minoritetsspråklige barn? Når bør vi bekymre oss og hva gjør vi

da?

Jannicke Karlsen

23.11.16

Fra Udir og lovverkt.

Minoritetsspråklige elever: Med minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen forstår vi barn, unge og voksne som har et annet morsmål enn norsk eller samisk.

Morsmål: Morsmål er språket som snakkes i barnets hjem, enten av begge foreldrene eller av den ene av foreldrene, i kommunikasjon med barnet. Et barn kan derfor ha to morsmål.

Særskilt språkopplæring: Eleven har rett til særskilt språkopplæring inntil han eller hun har fått tilstrekkelige norskferdigheter til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Om nødvendig har eleven også rett til tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring

24.11.2016 Fornavn Etternavn | Avdelingsnavn 2

Evaluering av praktiseringen av norsk som andrespråk for språklige

minoriteter i grunnskolen Rambøll 2006

Svært ulik praksis når det gjelder kartlegging av minoritetsspråklige barns språkferdigheter

Mangel på standardiserte kartleggingsverktøy

og kartleggingsprosedyrer

Utfordringer i kartlegging og intervenering for

minoritetsspråklige barn (Peña & Bedore, 2008)

1. Vi har ingen gode tester som diskriminerer mellom minoritetsspråklige barn

som har språkvansker og som ikke har språkvansker

2. Vi har ikke nok kunnskap om hvordan vi kan legge til rette for å i størst

grad fremme en god andrespråksutvikling og overføring av kunnskap fra et

språk til et annet.


Lavere karakterer hos både innvandrere og norskfødte etter

innvandrerforeldre enn hos majoritetsspråklige I

ungdomsskolen (Steffensen og Ziade, 2009)

Større drop-out i videregående skole blant minoritetsspråklige

elever (NIFUSTEP)

PIRLS 2001 viste et stort gap i leseferdigheter mellom

minoritetesspråklige og majoritetsspråklige 10-åringer.

PISA 2000 viste det samme gapet hos 15-åringer

5

PISA: Hvistendahl og Roe (2003)

Feilrepresentasjon av minoritetsspråklige barn med spesialpedagogisk

oppfølging?

Overrepresentasjon

Større andel minoritetsspråklige som

mottar SU

(Nordahl & Haustätter 2009)

Overrepresentasjon av

minoritetsspråklige også i USA og

Canada (Baca og Cervantes)

Underrepresentasjon

Underrepresentasjon av spesifikke

vansker

Vansker kan bli kausalt knyttet til mangel

på eksponering for andrespråket

(Monsrud 2013)

8

Simultan eller

sekvensiell

Addativ eller

subtraktiv

språkutvikling

Additiv tospråklighet

S1 S2

Subtraktiv tospråklighet

S1 S2

9

Kategorier av flerspråklige

Elitetospråklig

Majoritetstospråklige

Barn fra tospråklige familier

Barn fra språklige minoriteter

Skutnabb-Kangas 1981

10

Språkbruksmønstre i norsk-pakistanske familier

Karlsen og Lykkenborg, 2012

Utvalg: 67/57 familier besvarte spørreskjemaet 20 svarte på Urdu

Spørreskjemaet: Bakgrunnsinformasjon (foreldrenes utdannelse, arbeidsstatus, alder og familiestørrelse)

Barnehagedeltagelse (barnets alder ved barnehagestart, antall timer i barnehagen hver uke)

Tidlig språkutvikling (barnets første ord, når det ble introdusert for norsk)

Lesing og skrift (antall bøker hjemme, hvor ofte barnet ble lest for)

Språkbruk i familien (foreldrenes muntlige språk, hvilke språk som ble brukt i familiene og hvilke språklige aktiviteter familiene deltar i sammen med barna)


Kompleks forhold mellom foreldrenes språkbruk og bakgrunn.

Mange bruker norsk når de leser eller forteller historier til barna

Korrelasjon mellom mors utdannelse og hvor ofte barnet blir fortalt historier

for eller lest for på norsk

Tre språkbruksgrupper: Urdu (N=20), Urdu&norsk (N=32) og

Urdu&norsk&panjabi (N =14).

Barnehagedeltagelse:


1 år 2 år 3 år T/bhg/uke

Gr 1 - 63% 95% 10-20

Gr 2 13 % 72% 90% 28-35

Gr 3 - 84% 100% 28-35

L-gj.snitt 70 % 95% - -

Språkbruksgrupper: oppsummering


Språkbruk - oppsummering

Språkbruksmønstrene: komplekst og dynamisk

Hva henger sammen språkbruken?

Mors alder ved ankomst

Barnehagedeltagelse

Språkaktiviteter

Søskens språkbruk

Økende bruk av majoritetsspråket (språkskifte?) Barnas språkvalg påvirker familiens språkbruk?

Forventninger om språkvalg relatert til språkbruken


Faktorer som påvirker språk-

og lesing på andrespråket


Illustrasjonsfoto: Olav Olsen Aftenposten

Hva vet vi??

Utviklingen av et andrespråk ligner utviklingen av et førstespråk

Stabilitet i språkutviklingen

Det er ofte et gap i språkforståelsesferdigheter mellom minoritetsspråklige barn og de som har opplæringsspråket som morsmål.

Sosioøkonomiske forhold er relatert til barns språkutvikling, og minoritetsspråklige barn kommer oftere fra familier med lavere sosioøkonomisk bakgrunn.

Eksponering for andrespråket er av betydning for utviklingen av andrespråksferdighetene.


Flerspråklige barns språkutvikling (Peña & Bedore)

Flerspråklige barns ordforrådsutvikling er språkspesifikk og

kontekstavhengig, men ligner enspråklige barns ordforrådsutvikling.

Grammatisk utvikling følger enspråklige barns utvikling, men kan

påvirkes av morsmålet

Kontrastive grammatikker

Narrative ferdigheter: (makro-mikronivå).


Grammatikk og fonologi læres raskere enn ordforråd

Ordforråd er den største utfordringen for minoritetsspråklige som lærer et

andrespråk.

Fordeler ved flerspråklighet: større fonemisk bevissthet, generelt bedra

meta-språklig bevissthet.


Språkforståelsesferdigheter

Meta-analyse (Melby-Lervåg &

Lervåg, 2012)


Mancilla-Martinez & Lessaux, 2011

«..the effect of SES on children’s early language skills is

large, pervasive and robust»

(Hoff, 2012)


Dobbelt «sårbarhet» (Skiba et al): Sosioøkonomisk status

Foreldrenes sosioøkonomisk

e status

Barns språkutvikling

Foreldrenes språkbruk

Språkaktiviteter

Mindre eksponering

Språk og lesing hos minoritetsspråklige barn i

barnehage og skole. Faktorer som støtter språk og lesing på andrespråket hos barn med urdu/panjabi som

morsmål: en longitudinell oppfølging fra barnehage til andre klasse.

Karlsen (2014)


Bakgrunn for doktorgradsprosjektet

Minoritetsspråklige barn i risiko for språk-, lese- og skolefaglige

vansker

Sosioøkonomisk status (Hart & Risley, 1995; Dickinson & Tabours, 2001; Yang-

Hansen, Rosèn & Gustafsson, 2011; Bakken & Elstad, 2012)

Begrenset med eksponering for andrespråket (Paradis, 2011)

Skårer ofte svakere på ordforrådstester og tester som måler leseforståelse

sammenlignet med jevnaldrende majoritetsspråklige barn

Høy stabilitet i barns språkferdigheter fra barnehage og gjennom skolen (Storch

& Whitehurst, 2002; Melby-Lervåg et al., 2012)


I hvilken grad kan tidlige språkferdigheter og miljøfaktorer

predikerer utviklingen av andrespråksferdigheter hos

minoritetsspråklige norske barn?



MILJØMESSIGE FAKTORER

Mors

utdannelse

Antall bøker

hjemme

Tid i

barnehagen

SPRÅKFERDIGHETER

Morsmåls-

ferdigheter

Andrespråks-

ferdigheter

Ordforråd Lytte-

forståelse

Lese-

forståelse

Narrativ

produksjon

Ikke-

verbale

evner

Utvalg

Inklusjonskriterier Eksklusjonskriterier

Morsmål: Urdu og/eller panjabi Kjente sensoriske vansker, utviklingsmessige vansker e.l.

Bakgrunn: Pakistan

Alder: 5 år ved studiestart

Urdu/panjabi Sammenligningsgruppe

N 67 214

Alder 63 (57-70) 63 (55-70)

Gutter/jenter 32/34 106/107

Besvarte spørreskjema 56 187

Design

MORSMÅL: ordforråd

grammatikk

NORSK: ordforråd

grammatikk fon.bevissthet

logolesing kognitive evner

SPØRRESKJEMA

TIL FORELDRE


NORSK:

ordforråd logolesing avkoding

lytteforståelse leseforståelse


NORSK:

ordforråd logolesing avkoding

lytteforståelse leseforståelse narrativ prod.

BARNEHAGE 1. KLASSE 2. KLASSE

HØST 2010 VINTER 2011 VINTER 2012

Foreldrenes bakgrunn: mors utdannelse

Fire delstudier/artikler

Karlsen, J. & Lykkenborg (2012) Språkbruksmønste i norsk-pakistanske familier.

NORDAND , 7 (2).

Karlsen, J., Lervåg, A. & Lyster, S. A. H (Accepted for publication) Vocabulary development

in Norwegian L1 and L2 Children in the Kindergarten – School Transition. Journal of Child

Language

Karlsen, J., Geva, E. & Lyster, S. A. H. (2015). Cognitive, linguistic and contextual factors in

Norwegian Second Language Learners Narrative Production. Journal of Applied

Psycholingusitics

Karlsen, J., Melby-Lervåg, M., Lyster, S. A. H., Hagtvet, B. & Lervåg, A. (under preparation)

Predictors of Reading and Listening Comprehension Development in First- and Second

Language Learners : Similarities and Differences.


Development of Vocabulary in Norwegian First and Second

Language Learners in the Kindergarten- School Transition (Karlsen,

Lervåg & Lyster, 2016)

Bakgrunn:

Ordforråd er et område hvor minoritetsspråklige ofte opplever utfordringer

(bredde og dybde)

Ordforråd har sammenheng med senere leseforståelse og skolefaglige

ferdigheter (viktigere for minoritetsspråklige?)

Prediktorer for vekst i ordforrådsferdigheter er sjeldent undersøkt

Forskningsspørsmål

Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, alder for møte med norsk og

barnets bruk av norsk forklare ordforrådsferdigheter i barnehagen?

Kan mors utdannelse, antall bøker hjemme, alder for møte med norsk,

barnets bruk av norsk og tidligere ordforrådsferdigheter på første- og

andrespråket forklare utviklingen av ordforrådsferdigheter fra barnehage til

1. klasse

Hva fant vi….




Resultater

Stabilitet i språkutviklingen fra barnehage til første klasse

Antall bøker hjemme en viktigere prediktor for minoritetsspråklige

Alder for introduksjon til norsk av betydning for ordforrådsutviklingen

Morsmålsordforrådet predikerer utviklingen av

andrespråksordforrådet.



NÅR BØR VI BLI BEKYMRET OG HVA GJØR VI?


Oppsummering av resultater/hovedfunn

Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt fort og enkelt

Det er betydelige forskjeller mellom minoritetsspråklige og

majoritetsspråklige barns språkferdigheter (ordforråd, lytte- og

leseforståelse)

Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse

En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige barns

språkferdigheter: tidlige språkferdigheter, eksponering for 2. språket, antall

bøker hjemme og mors utdannelse

Det er stort sett de samme faktorene som er viktige for utviklingen av

førstespråk og andrespråk

Morsmålsferdigheter og norskferdigheter?

Oppsummering av resultater/hovedfunn

Alfabetkunnskap og avkoding læres relativt fort og enkelt

Det er betydelige forskjeller mellom minoritetsspråklige og

majoritetsspråklige barns språkferdigheter (ordforråd, lytte- og

leseforståelse)

Forskjellene blir ikke mindre fra barnehagen til 2. klasse

En rekke faktorer er med på å forklare minoritetsspråklige barns

språkferdigheter: tidlige språkferdigheter, eksponering for 2. språket, antall

bøker hjemme og mors utdannelse

Det er stort sett de samme faktorene som er viktige for utviklingen av

førstespråk og andrespråk

Morsmålsferdigheter og norskferdigheter?

Implikasjoner - Bekymring dersom barnet ikke kan

avkode etter 1-2 år med opplæring (og har hatt «tilstrekkelig» med eksponering for norsk

- Minoritetsspråklige barns språk bør støttes uansett og tiltak bør settes inn så tidlig som mulig!

- Tidlig start i barnehage kan være en god ide

- Foreldrene bør støttes i å bruke språk sammen med barna hjemme

I den tidlige andrespråksutviklingen er det vanskelig å skille SV fra en typisk andrespråkutvikling

Flerspråklige barn med språkvansker viser generelt de samme type vanskene som enspråklige barn med språkvansker (Peña og Bedore, 2008)

Semantisk: ordlæring, gjenkalling og leksikal organisering.

Grammatikk: lavere MLU, verbbøyingsfeil, manglende samsvar mellom lingvistiske elementer.

Narrativ produksjon: Mindre komplekse narrativer, både på mikro og makronivå.


Salameh, 2008: Viktige faktorer ved vurdering av mistanke om

språkvanske

Etter 2 års eksponering:

Barnet kan ikke benytte komplekse grammatiske strukturer som korrekt ordrekkefølge

Barnet benytter fortsatt fonologiske forenklingsprosesser som ikke er aldersadekvate

Barnet benytter ikke-aldersadekvate forenklingsprosesser på morsmålet

Foreldrenes vurdering av barnets utvikling og nåværende språklige status

Resultater av testing av språkforståelse og språkproduksjon (uformell).

MEN: Egeberg hevder at grammatiske ferdigheter er vanskelig å bruke som

markør for språkvansker de første 3-4 årene et barn lærer et språk

Språkutvikling hos tospråklige svensk-arabiske barn med og uten SV

(Håkansson, Salameh og Nettelbladt, 2003)

20 svensk-arabiske barn – 10 med og 10 uten SV

Matchet for alder og eksponering

Kartlagt på både svensk og arabisk

Resultater

SV: jevnt lave skårer på begge språk

Uten SV: Ubalanse i språkferdighetene med bedre ferdigheter på ett av

språkene.


Når bør vi bli bekymret?

Om ferdighetene er svake på begge språk (hvor svake?)

Om uttale og grammatikk ikke er på plass etter om omtrentlig to til tre OG

barnet har fått tilstrekkelig med eksponering for norsk. Kvalitet!

Om avkodingsferdigheter ikke er på nivå med jevnaldrenes etter 1-2 år med

opplæring

Ordforråd??? Om barnet ikke utvikler seg som forventet:??Om avstanden til

jevnaldrende/normgrunnlaget øker??


Stabilitet i barns språkutvikling → tidlig innsats

Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in

Kindergarten: A Randomized Controlled Trial (Rogde, Melby-Lervåg og Lervåg, 2016)

115 minoritetsspråklige 5-åringer som primært snakket et annet språk enn norsk

hjemme.

Fordelt i to grupper gjennom loddtrekning: en gruppe som fikk språkstimulering og en

annen gruppe som fulgte vanlig praksis i barnehagen.

Tiltaket: Ekstra språkstimulering 3 ganger i uken i 18 uker. 2 ganger i uka: 3-4 barn i 30-40 minutter.

1 gang i uka: individuelt med barnehagelærer i 10 minutter.

Språket ble kartlagt før tiltaket startet, umiddelbart etter tiltaket og deretter igjen 7

måneder etter at tiltaket var avsluttet.


Oppsummering: Når bør vi bli bekymret og hva gjør vi…. (en forenkling!!)


• Tiltak med fokus på språkforståelse bør igangsettes FØR konkret bekymring… (eksponering og et kvalitativt godt, målrettet, langvarig språkstimuleringsopplegg)

• Etter 2-3 år bør språklyder og grammatikk være på plass • Etter 1-2 år med opplæring bør avkodingsferdighetene være på plass • Generelle svake språkferdigheter og langsom utvikling

• Kartlegge: andrespråksferdigehter, morsmålsferdigheter, eksponering for andrespråket, språklige erfaringer

→ Hypotese om årsak til vansken: sette inn tiltak!

Referanser

Metaanalysen:

Melby-Lervåg M Lervåg, A (2013)Reading comprehension and its underlying components in second-language learners: A meta-analysis of studies comparing first- and second-language learners. Psychol Bull. 140(2):409-33. doi: 10.1037/a0033890.

Intervensjonsstudien:


Litteraturliste

Engen, Thor Ola og Kulbrandstad. Lars Anders, 2008, Tospråklighet, minoritetsspråk og

minoritetsundervisning, Gyldendal Akademisk, Oslo

SSB: statistisk sentralbyrå

Skutnabb-Kangas, Tove 1981, Bilingualism or not: The education of minorities,

Multicultural matters, Cevedon

Wagner, Strômquist og Uppsted, Det flerspråklige mennesket. En grunnbok om

skriftspråklæring, Fagbokforlaget, Bergen

Selj, Elisabeth og Ryen, Else, 2008, Med språklige minoriteter I klassen. Språklige og

faglige utfordringer, Cappelen Damm AS

Romaine, Suzanne, 1995, Bilingualism 2th ed.,Balckwell, Oxford & Cambridge

Berggren Harald & Tenfjord Kari,1999, Andrespråksinnlæring, Ad Natam Gyldendal,

Oslo

Steffensen, K., & Ziade, S. E. (2009). Skoleresultater 2008, En kartlegging av karakterer

fra grunnskoler og videregående skoler i Norge. Oslo-Kongsvinger.

Lødding, B. (2009). Sluttere, slitere og sertifiserte. Bortvalg, gjennomføring og

kompetanseoppnåelse blant minoritetsapråklige ungdommer i videregående

opplæring. Oslo: NIFUSTEP: Norwegian Institute for Studies in Innovation,

Research and Education, report 13/2009.

Wagner, Å. (2004). Hvordan leser minoritetsspråklige elever i Norge? En studie av

minoritetsspråklige og majoritetsspråklige 10- åringers lesekompetanse på

bakgrunn av den norske delen i PIRLS 2001. Nasjonalt senter for leseopplæring og

leseforskning, Høgskolen i Stavanger,.

48

Ressurssider

http://morsmal.no/index.php/no/om-grunnskolen/kartlegging/139-hvor-finner-jeg-

kartleggingsmateriell

http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO_OLD/Grunnskole/Kartleggingsmateriell-og-

veiledninger

http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/Veiledning_grunnleggende_norsk.pdf

http://www.skoleipraksis.no/flerkulturell-opplering/filmer/sverktoy-i-grunnleggende-norsk/

http://www.sprakenshus.se/sv

http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

http://morsmal.no/index.php/no/om-grunnskolen/kartlegging/139-hvor-finner-jeg-kartleggingsmateriell











http://www.hioa.no/Om-HiOA/NAFO_OLD/Grunnskole/Kartleggingsmateriell-og-veiledninger







http://www.udir.no/Upload/Brosjyrer/5/Veiledning_grunnleggende_norsk.pdf










http://www.sprakenshus.se/sv



Documents

Norsk Logopedlag - Minoritetsspråklige barn i Norge logopedlag... · eksponering for norsk - Minoritetsspråklige barns språk bør støttes uansett og tiltak bør settes inn så