21

Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

  • Upload
    rumor

  • View
    37

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Minoritetsspråklige barn i barnehagen – regelverk Presentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet, til bruk for fylkesmennene – februar 2014 – oppdatert juni 2014. Minoritetsspråklige barn – hvem er det?. - PowerPoint PPT Presentation

Citation preview

Page 1: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?
Page 2: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Minoritetsspråklige barn i barnehagen – regelverkPresentasjon laget av Juridisk avdeling 2 (barnehage), Utdanningsdirektoratet,til bruk for fylkesmennene – februar 2014 – oppdatert juni 2014

Page 3: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

• Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller forskriftene

• Ingen særbestemmelser – alle barn som går i barnehage har krav på et barnehagetilbud i tråd med forskrift om rammeplan for barnehagen, uavhengig av barnets bakgrunn

• Utgangspunkt er målgruppen for «tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder». Det vil si barn med en annen språk- og kulturbakgrunn enn norsk, unntatt barn som har samisk, svensk, dansk eller engelsk som morsmål.

Page 4: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Flere minoritetsspråklige barn i barnehagen

• I 2012 gikk 34 363 minoritetsspråklige barn i barnehage (12 % av alle barnehagebarn)• Økning på cirka 3 800 barn, nesten 13 % fra

året før • Særlig kraftig økning blant ett- og toåringene

• 70,1 % av alle minoritetsspråklige barn mellom 1-5 år gikk i barnehage

• 90,1 % av alle barn i Norge mellom 1-5 år gikk i barnehage

• Ingen forskjell i avtalt oppholdstid mellom minoritetsspråklige barn og alle barn i barnehagen

Page 5: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Utvalgte temaer med blikk på de minoritetsspråklige barna

•Rett til plass•Prioritet ved opptak•Tilskudd•Barnehagetilbudet•Språkstimulering•Spesialpedagogisk hjelp•Samarbeid med foreldre•Overgang til skole•Asylsøkerbarn

Page 6: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Rett til plass

• Minoritetsspråklige barn har samme rett til barnehageplass som andre barn

• Unntak for asylsøkerbarn

§ 12a. Rett til plass i barnehage

• Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter.

• Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt.

• Kommunen skal ha minimum ett opptak i året. Søknadsfrist til opptaket fastsettes av kommunen.

Page 7: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Prioritet ved opptak

• Minoritetsspråklige barn som gruppe er ikke gitt lovfestet rett til prioritet ved barnehageopptak i barnehageloven § 13

• Flere kommunale og ikke-kommunale barnehager velger likevel å prioritere minoritetsspråklige barn ved opptak • Det er adgang til dette dersom det er fastsatt i

barnehagens vedtekter• De kan ikke prioriteres foran barna med

lovfestet prioritet i § 13

Page 8: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder

•Formål fra retningslinjene • «Målrettede språkstimuleringstiltak i førskolealder, herunder

tospråklig assistanse i barnehage, vil kunne bidra til en bedre skolestart for barn som ikke har norsk som morsmål og på sikt øke barnas deltakelse på alle samfunnets arenaer i tittelen på tilskuddet.»

• God morsmålsutvikling og grunnleggende norskkunnskaper ved skolestart

•Delmål• Stimulere kommunene til å rekruttere flere minoritetsspråklige

barn til barnehagen • Bidra til at kommunene utformer helhetlige tiltak på tvers av

de ulike tjenestetilbudene (barnehage, skole, helsestasjon, språkopplæring for foreldre)

Page 9: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Tilskudd

• Udir gir tilskuddet til kommunene ut fra antall minoritetsspråklige barn som går i barnehage – tall fra barnehagenes årsmeldinger

• Kommunen fordeler tilskuddet på bakgrunn av søknader fra den enkelte barnehageeier og eventuelt andre tjenester

• Søknaden må vise hvilke behov barnehagen eller andre tjenester har for ekstra ressurser for å tilrettelegge for språkstimuleringstiltak

Page 10: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Tilskudd

• Bruken av tilskuddet må tilpasses lokale behov • Kan brukes til for eksempel tospråklig assistanse, innkjøp av

språkmateriell, sikre god foreldrekontakt og utvidet foreldresamarbeid, informasjon om betydning av barnehage for barnets utvikling

• Tilskuddet skal ikke brukes til å finansiere spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7

• De siste årene har tilskuddssatsen gått ned og antall minoritetsspråklige barn opp

• Ordningen er under evaluering

Page 11: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Barnehagetilbudet – krav i barnehageloven

• Fra formålsbestemmelsen: Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet.

• Fra § 2: • Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,

kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn.• Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for

barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

• § 3: Barnas rett til medvirkning

Page 12: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Krav i barnehageloven

• Barnehageloven § 2 og forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

• Kommunen må legge til rette for at alle barna i barnehage får et fullverdig og likeverdig barnehagetilbud

• Barnehagen skal støtte alle barnas utvikling og gi et tilpasset barnehagetilbud basert på barnas egne forutsetninger

• Dette omfatter også minoritetsspråklige barn, som ofte har særlig utbytte av barnehagen for sosial og språklig utvikling

Page 13: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Hva krever rammeplanen av barnehagen?

Barnehagen skal sørge for å• integrere barnet i det sosiale og kulturelle

fellesskapet• støtte barnets helhetlige utvikling basert på egne

forutsetninger• støtte dobbel kulturtilhørighet• skape et språkstimulerende miljø• støtte at barnet bruker sitt morsmål• arbeide aktivt med å fremme barnets

norskspråklige kompetanse

Page 14: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Språkstimulering

•Rammeplanen punkt 2.5 om språklig kompetanse• «Noen barn har sen språkutvikling eller andre

språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.» •Hvordan kan barnehagen oppdage og hjelpe?• Helhetlig observasjon av barnas ferdigheter og utvikling

er en del av barnehagens oppgave• Husk at systematisk kartlegging av et barns ferdigheter,

for eksempel i språk, krever samtykke fra foreldrene• Se Udirs veileder: Språk i barnehagen – mye mer enn

bare prat (2013)• Se temaheftene Om språklig og kulturelt mangfold

(2006) og Om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen (2009)

Page 15: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Spesialpedagogisk hjelp

• Hvis ansatte i barnehagen er bekymret for et barns utvikling og har oppdaget at barnet kan ha behov for særskilt støtte og oppfølging, kan det bli aktuelt for barnehagen å samarbeide med andre tjenester i kommunen

• Barnet kan ha særlige behov for spesialpedagogisk hjelp, jf. opplæringsloven § 5-7• Utvikler barnet seg senere eller annerledes enn det som er

forventet?• Fra Udirs språkveileder: De ansatte i barnehagen må være i stand

til å se og vurdere barnas språk i et flerspråklig perspektiv. Det er viktig å være oppmerksom på at det som regel tar lengre tid å lære seg flere språk enn bare ett. Det er derfor vanlig med en noe langsommere progresjon i språkutviklingen.

• Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

Page 16: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Spesialpedagogisk hjelp

• Foreldrene skal involveres i alle fasene i en sak om spesialpedagogisk hjelp

• Det er krav om samtykke fra foreldrene før det blir gjort sakkyndig vurdering og før det blir gjort vedtak om å sette i gang spesialpedagogisk hjelp

• Spesialpedagogisk hjelp skal være gratis – trekkes fra foreldrebetalingen

Page 17: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Samarbeid med foreldre• Fra rammeplanen punkt 1.8 om samarbeid med barnas hjem

• I møte med foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn har barnehagen et spesielt ansvar for at foreldrene har mulighet til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagen. Å møte foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Dette forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse.

• Minoritetsspråklige foreldre har krav på samme informasjon fra barnehagen som andre foreldre

• Språkutfordringer/kulturutfordringer – hvordan løse dem i praksis?• Flerspråklige ansatte? • Informasjonsskriv på flere språk?• Annet?

• Samarbeid med foreldrene er spesielt viktig ved samarbeid med andre tjenester i kommunen eller eventuell individuell kartlegging av et barn• Informert samtykke fra foreldre

Page 18: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Overgang fra barnehage til skole

• Fra rammeplanen punkt 5.1 om samarbeid med grunnskolen

Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem.

• Kommunen som barnehagemyndighet skal påse at barnehagene samarbeider med skolene

• Overføring av informasjon om enkeltbarn krever samtykke fra foreldrene

Page 19: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Særlig om asylsøkerbarn

• Kunnskapsdepartementet har vurdert at barn av asylsøkere ikke regnes som «bosatt» etter § 12a så lenge det ikke er fattet vedtak om oppholdstillatelse eller hvis det er gitt avslag på søknaden. De har derfor ikke en lovfestet rett til barnehageplass.• Det samme gjelder enslige mindreårige asylsøkere. • Først etter at det er fattet vedtak om oppholdstillatelse og en kommune

har tatt dem imot for varig bosetting, regnes barna som «bosatt» etter § 12a.

• Asylsøkerbarn som går i barnehage, har krav på et tilpasset barnehagetilbud på lik linje med andre barn

• Barn som bor i asylmottak har rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven § 5-7 når det er sannsynlig at barnet skal være i Norge i mer enn tre måneder

Page 20: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?

Nyttige lenker• Barnehageloven med forskrifter: www.lovdata.no • Om satsingen Kompetanse for mangfold 2013-2017:

http://www.udir.no/Utvikling/Artikler-utvikling/Kompetanseloft-pa-det-flerkulturelle-omradet-2013-2017/

• Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelser om barnehageregelverket: http://www.udir.no/Barnehage/Regelverk/Tolkning-av-regelverket1/

• Barnehagestatistikk: http://ssb.no/utdanning/statistikker/barnehager• Meld. St. 6 (2012-2013) En helhetlig integreringspolitikk:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-6-20122013/4.html?id=705981

• Om tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder: http://www.udir.no/Barnehage/Regelverk/Tilskudd/

• Direktoratets språkveileder: http://www.udir.no/Barnehage/Pedagogikk/Veiledere/sprakveileder/

• Kunnskapsdepartementets temahefter til rammeplanen: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/temahefter---rammeplan-for-barnehagen.html?id=498148

• Veilederen Fra eldst til yngst om overgangen fra barnehage til skole: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/veiledninger_brosjyrer/2008/fra-eldst-til-yngst-samarbeid-og-sammenh.html?id=517292

Page 21: Minoritetsspråklige barn – hvem er det?