Bibelutdeling i Finnmark

Ungdom i Oppdrag

ÅRG. 42 2014

4

Tema: Forvaltning | 25 år med Hjertefokus | Ser du Jesus i Bibelen?

MILJØMERKET

241 Trykksak 782

2 4/2014

Mot Målet kommer ut fem ganger i året, og du kan få bladet gratis i postkassen din. Frivillig abonnement betales via giro, eller direkte på kontonummer: 3000.14.69378, merkes «Mot Målet».

Ansvarlig redaktør: Andreas Nordli Redaksjon: Sidsel Marie Gjerlaug, Jan Willem Middag og Pantxi N. AcuñaGrafisk utforming: Jan Willem Middag (AD) og Anita Wågø Syversen

Bidragsytere: Grethe Sandtorp, Hya Nabon, Anna Wagner, Jo Yngve Svendsen, Heidi Drejer, Hanna Bekkestad, Eirik Amundsen, Camilla Merkesvik Ådland, Britt Solveig Oleivsgard, Erine Solberg, Thomas Reinink, Jorunn Valbø, Kenneth Dalaker, Kay Morten Aarskog, Hilde Sætrang, Alice Byberg, Martin Gabrielsen, Ricardo Monteiro, Beathe Hansen, Audun Tøsse og Øystein Rykkelid.

Forsiden: Erlend Seglem og Hannah Tesaker fra Ungdom i Oppdrag Rogaland delte i høst ut bibler i Finnmark. Bilde er fra sentrum i Breivikbotten i Hasvik kommune. Foto: Hya Nabong.

Bibelen til Alle: Rapport fra Lopphavet og Hasvik 6-7

Bibelen til Alle: Historier fra Finnmark 8-9

Bibelen til Alle: Snakkis i Finnmark 10

Bibelen til Alle: #gudægod i #Karasjok 11

Bibelen til Alle: Neste kapittel 12-13

Bibelen til Alle: Ser du Jesus i Bibelen? 14-17

Tema: Gaven noen andre eier 18-19

Tema: Hva ville Hauge gjort? 20-22

Tema: Talentene 24-25

Tema: Vent på meg! 26-27

Tema: Tråkker du ned andre? 28-29

Tema: Fire om forvaltning 30-31

Vil du bli misjonær?: Kirkeplanting 33

Hjertefokus: 25 år 34-35

Kortnytt: Mission Builder 36-37

Historie: Ein elefants omvending 38-39

Barnesida: Julenøtt 40-41

Ungdom i Oppdrag

Innhold

Kommentarer og tips til redaksjonen motmalet@ywam.no – 62 57 43 00. Materialfrist nr 1 – 2015 er 15. januar

Trykk: Gunnarshaug Trykkeri, StavangerOpplag: 9 600ISSN: 0333-399XPapir: 100g Amber Graphic

34/2014

Andreas Nordli, Leder for Ungdom i Oppdrag Norge

www.andreasnordli.not @andreasnordli

FOTO: JAN ERiK SOLBERG JOHANSEN

Leder

Tidligere i år talte jeg i en større forsamling. Der opplevde jeg Gud berørte oss. Mot slutten av møtet tok en mann på min egen alder ordet. Beveget snakket han om behovet for forvandling og vekkelse i sitt eget liv, sin menighet og byen sin. Han ville gjerne bruke resten av kvelden og deler av natten i bønn. De som ville være med kunne bli igjen i menighetslokalet for å søke Gud og be om at Jesus skulle gjøre noe nytt i byen slik at mange kunne bli kjent med ham.

Til min overraskelse var det bare en liten håndfull som ble med. De aller fleste reiste hjem.

DesperasjonPå morgenkvisten, mens jeg lå i senga og tenkte, lurte jeg på om det skrale oppmøtet på bønnemøtet var symptomatisk for den ånde-lige situasjonen i kirkene våre. Er vi kristne så lite desperate etter et gjennomgripende Gudsnærvær, at vi ikke er villige til å ofre en halv natts søvn for å rope til Gud?

Er det slik at oppmøtet på det nevnte bøn-nemøtet og andre bønnemøter rundt om i lan-det, måler den «åndelige temperaturen» i blant oss? Betyr dette igjen at vi ikke innser vår egen tilkortkommenhet og eget behov for vekkelse?

NakenMulig er situasjonen blant kristne i Norge ganske lik den som be-skrives i brevet til menigheten i Laodikea: «Du sier: «Jeg er rik, jeg har overflod og mangler ingenting.» Men du vet ikke at nettopp du er elendig og ynkelig, fattig, blind og naken.» (Åp 3,17).

Jesus sier ikke dette for å trykke ned de kristne i Laodikea. Det er håp i linjene Johannes skriver. I neste setning sier han nem-lig følgende: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule din nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se».

Troen på såpeJesus tilbyr ny start. Poenget med Jesu ord i brevet fra Johannes var ikke å fordømme, men å uttrykke et nødrop: «Alt er ikke i orden! Men det finnes håp!»

Nåden må alltid stå i sentrum. Men samtidig kan den og mis-brukes. Å tro på nåde uten å bekjenne sine synder er som å tro på såpe uten å vaske seg. Er nåden blitt noe vi bruker for å unn-skylde vår mangel på nød for egen og andres frelse?

Håp for 2015I løpet av det siste året har jeg vært på mange flotte kon-feranser og samlinger hvor Guds Ånd har berørt oss. Vi

trenger slike møter hvor vi fylles med tro for at Gud skal gjøre noe nytt. Like fullt; problemet er at vi som regel befinner oss i samme situasjon et par uker etter slike møter, hvor både vi og verden rundt oss er uforandret. Vi drives ikke til å be for menneskers frelse. Bibelen leses bare sporadisk. Flere mennesker søker ikke Gud. Situasjonen i landet er den samme.

Jeg håper 2015 ikke bare blir et år med flotte møter. Jeg håper 2015 blir et år med åndelig gjennombrudd, hvor vi søker først Guds Rike og hans rettferdighet.

Jeg tror nemlig at forutsetningen for en folkevekkelse i Norge er en bibel- og bønnevekkelse blant Guds folk.

Bønn for 2015

Å tro på nåde uten å bekjenne sine synder er som å

tro på såpe uten å vaske seg.

4 4/2014

54/2014

RedaktørSidsel Marie Gjerlaug,Kommunikasjonskoordinator i Ungdom i Oppdrag

Redaktør

Hva er egentlig en god nyhet?Som redaktør prøver jeg å være kritisk til innholdet vi får inn. Jeg luker vekk det som kanskje er en overdrivelse, og det vi ikke vet helt sikkert er sant. Jeg forsøker å hente inn stoff som belyser ulike sider. Min rolle er blant annet å være selvkritisk til oss som kristne, vår organisasjon og metoder vi bruker når vi jobber for at flere kan bli kjent med Jesus.

Ulike erfaringerJo, det var enkelte som var negative til at vi delte ut bibler i Finnmark. Noen mente at det var en dårlig nyhet at Bibelen ble delt ut til alle, og at det var dårlig forvaltning av ressurser. Ja, det var til og med noen som ble sinna og jaget vekk dem som banket på for å tilby en bibel gratis. Men de aller fleste tok imot med åpne armer.

Selv om mange er blitt velsignet av ulike tjenester i UIO, så er det også mennesker som ikke bare har hatt positive opplevelser i møte med oss.

Gode eller dårlige nyheter?Hva som er en god og dårlig nyhet er det ulike meninger om. Vi mener at det er godt og bra at vi har nettstedet guttogjente.no, som veileder unge mennesker om kropp, sex og samliv ut fra et bibelsk perspektiv med positive artikler om at vi ikke anbefaler sex med samme kjønn. Og vi mener at det er kjempebra å være jomfru helt fram til du blir gift. Men det er ikke alle som synes dette er gode ting å formidle. For dem er dette dårlige nyheter.

JesusJesus kom med gode nyheter. Noen ganger var det nyheter som ikke alle helt forsto, eller som til og med gjorde noen sint. Det passet ikke inn i samfunnet, eller det passet ikke med den forestillingen de hadde om Gud. Sånn var det da – og sånn vil det nok fortsette å være.

I jula ferier vi at Jesus ble født og kom hit til jorda. Det er gode nyheter for meg. Hva er det for deg?

F.v. Sibi Gamaliyel Santhakumary, Natalia Miles, Milena Err og Marianne Stigen organiserer biblene som skal deles ut i Alta. FOTO: BEATHE HANSEN

6 4/2014

Bibelen til Alle

Med Bibelen tilLopphavet

26. sepTemBer: Vi har ankommet Hasvik kommune, et lite tettsted ytterst i havgapet vest i Finnmark. Gud er god og Finn-mark er meget vakkert.

Vi bor for øyeblikket på et loft i et menighetshus, og bruker uken til å bli kjent med personer som kan hjelpe oss med bibelutdelingen. På tirsdag kommer en lastebil med biblene som skal deles ut, og de skal fordele biblene i de to kommunene som vi skal dele ut i: Hasvik først, så Loppa kommune. Det er 498 hjem i Hasvik og 523 i Loppa.

8. okToBer:

Bibelutdelingen går fremover, vi har kommet inn i en god driv, og vi blir ferdig med Hasvik tidligere enn planlagt. På tirsdag flyttet vi til Hasvik i Hasvik kom-mune, og dette er det siste tettstedet i kommunen, men også det største.

Hittil er det er over 50 % som takker ja til en bibel når de er hjemme, og av de som takker nei til Bibelen er det en stor prosentandel som takker nei fordi de al-lerede har en eller flere bibler.

overrasketDet er mange som blir veldig glade for Bibelen, mange blir overrasket når de skjønner at den er gratis, og noen har aldri hatt en bibel før. Vi møtte en jente som hadde sett på nyhetene og hørt at det skulle deles ut bibler i Finnmark. Hun ble svært overrasket da vi kom, for hun hadde aldri trodd at vi skulle komme helt ut dit hvor hun bodde.

Vi bor hos en hyggelig prestefamilie. Presten heter Tor og er sogneprest i Hasvik kommune, han opp-fordrer oss alle til å bli prester og de tar veldig godt vare på oss. For to år siden hadde Tor ønsket å dele ut bibler til alle husene i Hasvik kommune, men han

hadde ikke muligheten til å gjennomføre det da. Det er kjempegøy at vi med prosjektet Bibelen til Alle har blitt et bønnesvar til denne presten og kommu-nen han bor i.

Guds fred fra oss i Hasvik!

PS: Vi kommer til Alta i helgen for å bli med på møtet med Loren Cunningham.

16. okToBer:

Vi er allerede godt i gang med vår andre kommune, Loppa, og regner med å bli ferdige i løpet av helgen. Mandag kveld fikk vi også forsterkninger fra Ungdom i Oppdrag Sverige som kom med en herlig gjeng fra en av deres DTS-er. Så nå er vi en god gjeng som er i sving ute i Lopphavet. Det er en litt utfordrende plass siden husene er plassert veldig spredt på steder som kun er tilgjengelige via båt eller ferge, men etter mye planlegging, mange telefonsamtaler og mye bønn begynte endelig kabalen å gå opp.

22. okToBer

Vi er nå offisielt ferdig med Loppa kommune!

Vi besøkte 483 hus i Loppa:199 (41%) sa ja115 (24%) sa nei169 (35%) var ikke hjemmeAv de 314 husene der det var noen hjemme, var det 63 % som sa ja til en bibel og 37 % som sa nei.

overnaturlig dirigeringDen siste uken var den mest spennende og usikre uken vi hadde på turen vår. Loppa var en av de få kommune-

74/2014

I perioden 25. september til 25. oktober ble alle husstander i Finnmark besøkt og tilbudt en bibel. Her er noen klipp fra rapportene som teamet fra UIO Rogaland sendte ut underveis i aksjonen.

ne i Finnmark, der vi ikke hadde noen kontaktperson som på forhånd var villig til å hjelpe oss med losji, mat og transport. Av denne grunnen ble Loppa kommune en tros-reise for oss i teamet der vi fikk erfare at Gud virkelig hadde sin hånd over oss og på overnaturlig måte dirigerte teamet vårt til alle hus. (En gang fikk han til og med en kommersiell ferje til å ta oss med en 20 min ekstra omvei, selv om kapteinen til å begynne med hadde sagt nei.)

Kirketjener Odd Geir ble Guds gode gave til oss i Loppa. Selv om vi i tidligere runder hadde fått negativ respons fra Den norske kirke i Loppa, sendte Gud en tjenende kirketjener til oss som sa seg villig til å åpne opp alle kirkene i kommunen for oss slik at vi kunne benytte dem til overnatting.

ringvirkningerPå søndagen inviterte vi til møte i kirken, det var 11 personer som møtte opp og vi hadde en fin stund med høytlesning fra Bibelen, kveldsmat og vitnesbyrd. Vi gleder oss alle stort over hva vi har fått lov til å være med på, Guds utrolige forsørgelse og mange nye venner. Vi som har vært med på prosjektet fra UIO Rogaland er overbevist om at dette prosjektet kom i en kairos-tid (Guds rette tid) for Finnmark, og vi sitter igjen med en forventning om at noe større enn hva vi har vært med på kommer til å komme ut fra dette pro-sjektet, noe som vil gi ringvirkninger for hele Norge.

Vennlig hilsen fra Erlend Seglem, Hannah Tesaker, Karen Meier Melchiorsen og UIO Rogaland 

Hannah Tesaker fra Ungdom i Oppdrag Rogaland var med å delte ut bibler i Finnmark. De måtte kjøre mye båt for å komme til alle hjem i Loppa og Hasvik kommune. FOTO: HYA NABONG

8 4/2014

Bibelen til Alle

Historier fra Finnmark

Vi har fått mange rapporter om hva som skjedde under og i etterkant av bibelutdelingen.

Her kommer noen av dem:

Bibelen.» Vi hadde alle en følelse av at Gud var der sammen med oss, og åpenbarte sin kjærlighet til denne mannen. Da vi skulle gå, sa han at han aldri hadde opplevd noe sånn. Han takket oss så mye for at vi hadde kommet innom han helt ifra Sør-Norge, og

sa at han ønsket å komme til menigheten på søndag.

per BraDley, pasTor i me-ToDisTkirkeN i HammerfesT:

En i menigheten fortalte at han hadde snakket med en kollega – og uten helt å

vite hvordan de kom inn på det, begynte de å snakke om Bibelen. Han hadde ikke vært hjemme under utdelingen, men nå ville han ha en. En ganske typisk historie fra oss. Folk

snakker om Bibelen, og folk i menigheten tar med bibler til venner, naboer, familie og kollegaer.

DTs-sTUDeNT HaNNa Bekke-sTaD oG koNfirmaNTeNe:

Under «Bibelen til Alle» var vi så heldige å få med oss konfirmantene i Karasjok da vi gikk fra dør til dør. Konfirmantene hadde nettopp startet med konfirmasjonsunder-visningen, og de var nok alle spente på hva som ventet dem de tre dagene som bibelut-delingen foregikk.

Hver konfirmant gikk sammen med en DTS-student eller -stab, fra hus til hus. Konfirmantene fikk delt ut bibler til ven-ner, tanter, onkler, foreldre og besteforeldre. Vi ble tatt imot med åpne armer. Det var også til stor hjelp at ungdommene snak-ket samisk, spesielt i møte med folk som nesten ikke kunne norsk. Sammen delte vi

i hele mitt liv har jeg har aldri visst om at mitt

syn allerede står i Bibelen.

TeameT som Var i HasVik oG loppa kommUNe Har DeNNe HisTorieN Å forTelle:Mot slutten av dagen gikk vi rett inn i en ferdiglagt gjerning. Vi ble invitert inn til en eldre enslig mann, plaget med sykdom. Han spurte om forbønn, og da vi bad, kom Guds nærvær inn i stuen. Mannen åpnet seg og fortalte at han hadde hatt et syn av Gud da han var tolv år gammel og var livstruende syk med blindtarmsbetennelse. Fordi han bodde på en øy, tok det lang tid å komme til sykehuset. Da han lå på båten og svevde mellom liv og død, så han en stige som gikk opp til himmelen med engler som gikk opp og ned. Da han kom opp stigen så han Gud, og han hørte Gud si: «Din tid er ikke kom-met enda».

Etter å ha hørt denne historien som hadde betydd så mye i denne mannens liv, tok vi opp den nye bibelen han hadde fått og leste fra 1. Mosebok der Jakob ser et liknende syn med en stige opp til himmelen. Den eldre mannen tok til tårene, og han sa: «I hele mitt liv har jeg har aldri visst om at mitt syn allerede står i

I Karasjok var de lokale konfirmantene med på å dele ut bibler sammen med stab og studenter fra Ungdom i Oppdrag Borgen. FOTO: RiCARDO MONTEiRO

ut bibler, pratet med folk og sammen ba vi for husene vi kom til og folkene som bodde der. Og glemte vi å be før vi banket på døren, husket som regel noen av konfir-mantene på det.

Turene om kvelden ga mulighet til å ha samtaler om alt fra familie til tro og Gud. En unik mulighet til å lytte, men også til å dele. Det overrasket meg hvor gode relasjo-ner vi fikk i løpet av en kort uke med bibel-utdeling. Det gjorde sterkt inntrykk på meg da en av guttene gav utrykk for hvor mye han satte pris på å være med på utdelingen og å være sammen med oss.

Gjennom «Bibelen til Alle» fikk vi mulighet til å være Jesu hender og føtter, og vise kjærlighet til både de vi delte ut Bibe-len til og de vi delte ut Bibelen med!

ØysTeiN pÅ TUr i fiNNmark:

Øysteins Søndagskoleshow var også en tur

i Finnmark. Her er en tilbakemelding som kom på hjemmesiden deres i forbindelse med Bibelen til Alle i Finnmark:

«Hei, jeg skriver en liten hilsen fra meg og min datter G. (4år) som var på showet du hadde i Kirkenes.

Jeg må si at jeg ble litt imponert, var kjempemoro! Vi lo godt begge to, og fikk med en god lærdom. :) Vi har nå akku-rat hørt ferdig CD 1 og 3 (mangler 2 :( ) Så sier G. når vi holder på midt i CD 1, «Mamma, vet Gud alt?» jeg: «Ja», G: «Vet Gud at vi hører på Øystein-CDn? jeg «Ja, Gud vet jo alt!». G. utbryter: «Wow mamma! Det er jo KJEMPE kult!». Så vil avslutte med at CD-platene var veldig «dype», men lett forklart. Vi likte de kjem-pegodt. Ønsker dere lykke til videre, og håper våre veier krysses f lere gang. :)

Stor klem fra G. og T.»

Over: Bjarte Tonheim fra Ungdom i Oppdrag Skjærgårdsheimen ledet bibel-utdelingen i Hammerfest sammen med blant annet den lokale metodistpastoren Per Bradely. FOTO: THOMAS REiNiNK

FOTO: HEiDi DREJER

ALLE ANDRE FOTO: JO YNGVE SVENDSEN

Øverst til høyre: Chris og Øystein hadde «Søndagskoleshow» i flere byer i Finnmark.I midten: Sammen med Bibelen ble også «Øystein CD-en» delt ut.Under: I Alta ble det arrangert en stor festkveld hvor Loren Cunningham talte.

10 4/2014

Bibelen til Alle

prosjektet «Bibelen til alle» har vært en fantas-tisk reise. i løpet av oktober 2014 ble 28.000 hjem besøkt og over 18.000 bibler delt ut.

Fortsatt er det flere som ringer og spør om de kan få en bibel, enten til seg selv, leietakeren, sine barn eller til kolleger på arbeidsplassen. I denne perioden ble det og arrangert mange lokale arrangement rundt om i Finnmark hvor Bibelens budskap ble aktualisert. Tankesmien Skaperkraft hadde debattmøter om tro i det offentlig rom, Chris Duwe og dukken Øystein samlet hundrevis av barn flere steder i fylket, Loren Cunningham hadde møter i Kirkenes, Karasjok, Alta og Hammerfest og flere menigheter arrangerte folkemøter om Bibelen, debattkvelder og Bibel-lesehelg.

overveldende positivtI skrivende stund strømmer evalueringene fra de lokale komiteene i Finnmark inn. Her er det mange sterke historier å lese. Responsen har vært overveldende positiv. Lokale kristne forteller om hvordan de har fått en ny forståelse av naboenes holdning til Bibelen, noe som har gitt ny frimodighet til å snakke om hva de tror på. Bibel-

distributørene opplevde flere ganger at folk løp etter dem for å få en bibel; enten fordi de først hadde sagt nei, men så ombestemte de seg, eller for å få bibel til leieboer eller gjest.

lokalt etterarbeidDen aller største verdien i etterarbeidet er det de lokale kristne som står for. De forteller om samtaler på jobben, med naboen og i fami-lien. Bibelen er blitt en snakkis i Finnmark. Mennesker som leder arbeid med å plante kirke i Kirkenes og Vardø har blitt kjent med mennesker som er interessert i kristen tro. Mange forteller at de er invitert tilbake til hjem i sitt nabolag for å snakke mer om Bibelen, eller for å stå sammen med mennesker i vanskelige livssituasjoner gjennom forbønn og omsorg.

Hva med andre språk? Rundt to tusen hjem har fått Lukasevangeliet på Bibelselskapets nye samiske bibeloversettelse. I tillegg ble rundt 1000 eksemplarer av Salmenes bok delt ut på samisk. Hundrevis av innvandrerfami-lier fikk gavekort på Jesusfilmen og en bibel på sitt eget språk via nettstedet bibel.is. I tillegg ble mange eksemplarer av Bibelen delt ut på de største innvandrerspråkene som russisk, engelsk og farsi.

Hva med resten av landet? Ungdom i Oppdrag drømmer om å gjøre det samme i alle landets fylker. Vi er i dialog med kirker og kristne ledere i f lere andre fylker for å se om det er mulig å skulle gjøre det samme andre steder i landet. Slik kan Bibelen bli en snakkis f lere ste-der, samtidig som dette kan hjelpe og inspirere f lere mennesker i Norge til å bli bibellesere. ~

Bibelen er blitt en snakkis i Finnmark

KommentarKay Morten AarskogProsjektleder Bibelen til Alle i Finnmark

I Alta ble det arrangert en stor festkveld der bibelens rolle i norgeshistorien ble presentert som et skuespill. FOTO: JO YNGVE SVENSEN

114/2014

Eirik Amundsen er medarbeider på UIO Borgen og arbeider med blant annet Disippeltreningsskolen «Justice DTS». Eirik og DTS-en var med å dele ut Bibelen i Karasjok og Kautokeino. Her er noen glimt fra hva han la ut på Instagram:

eirikamund11 oktober 2014Delestund sammen med Loren Cunningham som er grunnleggeren av Ungdom i Oppdrag :) Det var ei fantastisk stund der vi delte om bibelutdelingen i Kautokeino og Karasjok og Loren delte flere historier med oss :) #ywam #ywamnorway #ywamborgen #karasjok #finnmark #bibletoall #BibelenTilAlle #gudægod

eirikamund7 oktober 2014I dag begynner bibelutdelingen i Karasjok! Gleder meg! #bibelentilalle #ywamborgen #ywamnorway #gudægod #karasjok #finnmark

eirikamund3 oktober 2014920 bibler er pakket, 180 igjen :) Dette er fantastisk! #bibelentilalle #karasjok #gudægod

#gudægod i #Karasjok

GOfest 20156.-9. august i Stavern

www.gofest.no

Sett av datoene for

12 4/2014

Bibelen til Alle

Øyvind Vassli kommer fra Nesna på Helgeland. Da han var elleve flyttet familien til Notodden, og de siste årene har han bodd i Skien.

Hvorfor Skien?– Jeg tok en Disippeltrenings-skole (DTS) i Brisbane, Australia. Etter det kom jeg til Ungdom i Oppdrag Skien, og ble værende der som medarbeider i fire år. Da

jobbet jeg mest med DTS-en og var blant annet leder for den i to år. i fjor tok jeg en bibelskole som UiO har hvor man studerer alle bøkene i bibelen, en for en. Jeg driver også å tar en Bachelor i ledelse og teologi på Høgskolen for ledelse og teologi.

Hvilke bøker leser du i for tiden?– Vishal Mangalwadis, «The book that made your world». i tillegg leser jeg pensum, og koser meg litt med noen gamle Hauge biografier jeg fikk tak i på et antikvariat i Stavanger.

Hvilke bok i bibelen anbefaler du en nybegynner å starte i?– Enten Markus eller Johannes. Men jeg vil også anbefale alle nybegynnere å lese hele Bibelen, ikke bare lese i Det Nye Testa-mentet. Et tips kan være å kose seg med Bibelen på samme måte som man koser seg med en god roman. Jeg anbefaler å skrive ned spørsmål man får underveis, og ta dem med til en kristen man kjen-ner som kan hjelpe en til å forstå. 

Hvilke vers/avsnitt i Bibelen er din favoritt og hvorfor?– 3. Mosebok 19,18b «... du skal

elske din neste som deg selv. Jeg er Herren,» En av våre største utfor-dringer i Norge er at vi ikke elsker hverandre, men tenker mest på oss selv, våre ting og vår nærmeste familie. En mann jeg snakket med en gang opplevde at ingen brydde seg om ham bortsett fra katten hans, det er et tegn på at vi har blitt alt for individualistiske og egois-tiske i Norge. Å elske min neste er noe jeg selv prøver å leve opp til, men stadig oppdager jeg at jeg kommer til kort også her. Uansett er det et ideal jeg vil strekke meg etter og løfte opp!

Mot Målet

Øyvind Vassli er ny prosjektleder for Bibelen til Alle. Han var med og ledet utdelingen i Alta denne høsten. FOTO: ERiNE SOLBERG

Hvem er Øyvind?

134/2014

Hva var din rolle under Bibelen til Alle i Finnmark?– Sammen med våre lokale kontakter ledet jeg bibel-

utdelingen i Alta kommune. Ungdom i Oppdrags team i Alta var på over 70 personer.

Kommer det til å bli en «Bibelen til alle» – utdeling i hele Norge?

– Ungdom i Oppdrag drømmer om at alle hjem i Norge skal bli tilbudt en flott bibel. For å gjøre dette i flere fylker, trenger vi at dette blir et tverrkirkelig prosjekt som eies av flere enn bare UIO. I etterkant av aksjonen i Finnmark har vi snakket med kris-tenledere i flere fylker som uttryk-ker ønske om å være med å bidra til at dette kan realiseres. Det er for tidlig å si at vi nå skal gjøre dette i hele Norge, men dette er noe vi jobber konkret med. I januar skal vi møte kristenledere i flere fylker for å snakke om muligheten for veien videre.

– Hva tror du resultatet av nasjonal bibelaksjon vil være?

– I mine studier har jeg oppdaget at Bibelen ikke bare forteller oss hvordan vi kan komme til himme-len. Den har også et budskap som gjelder alle områ-der av samfunnet og våre liv. Gjennom en nasjonal bibeldistribusjon vil vi kunne kommunisere dette til det norske folk. Kanskje vil Bibelen bli en snakkis i hele landet, slik som vi til tider opplevde at den har blitt i Finnmark?

– Hva er neste steg?– For å lykkes trengs det et bredt spekter av menig-

heter og organisasjoner som tar eierskap på fylkesnivå. Der det tas slike initiativ, vil UIO være med å bidra med kompetanse og erfaring fra Finnmark, samt kunne påta seg en koordinerende rolle. Det kommer også til å koste mye penger, og dette er et ansvar UIO ikke kan bære alene.

– Hvilke erfaringer fra Finnmark er viktig for veien videre?Vi lærte i Finnmark at folk flest er mye mer positive

til Bibelen enn det vi hadde forventet på forhånd. Vi har ennå ikke en fullstendig oversikt over hvor mange bibler vi har delt ut, men vi antar at det totalt sett har blitt delt ut minst 18.000 bibler, i tillegg til 2.000 bibeldeler på samisk og andre språk. Flere hundre men-nesker som ikke var hjemme da vi var på deres dør har i ettertid kontaktet oss og bedt om en bibel. Aksjonen

har gitt lokale menigheter en flott mulighet til å komme i kontakt med mennesker som vanligvis ikke går i kirken.

– Hvilke tilbakemeldinger har de aktive kristne i Finnmark gitt?

– Mange har fortalt at aksjonen var til stor inspirasjon, og det har åpnet øynene for at de fleste er åpne for å snakke om tro. Dette har gitt lokale kristne i Finnmark håp og tro.

– Aksjonen har fått bred medie-omtale. Hvordan har dette vært?

– Aksjonen har vært omtalt i nasjonale medier, som Dagsrevyen, NRK Radio og i de kristelige avisene som Vårt Land og Dagen. I tillegg ble aksjonen bredt omtalt i alle lokale og regionale medier. Gjennom all medie-omtalen ble mennesker i Finnmark på en god måte informert om aksjonen.

Mot Målet

Vi lærte i finnmark at folk flest er mye

mer positive til Bibelen enn det vi hadde forventet

på forhånd.

Bibelen til Alle – neste kapittel

Ungdom i oppdrag drømmer om å ta Bibelen til alle til flere fylker. Øyvind Vassli (26) har nettopp blitt prosjektleder for den videre satsningen.

14 4/2014

Bibelen til Alle

i oktober var loren Cunningham på turné i Norge. Turnéen hadde fokus på Bibelen – og han gav blant annet eksempler på hvem Jesus er gjennom hele Bibelen. Vi ønsker å gjengi deler av lorens budskap her:

Intet land for vanskelig. Uansett hva vi møter, i hvilket som helst land, så har Gud løsningen. Uansett hvor forherdet, vantro, moralsk forgiftet eller undertrykket en nasjon er, ønsker han å bringe liv og gjenopprettelse. Vi trenger mer enn planer og strategier. Som vi har sett i eksemplet fra Fijiøyene, trengs Ordet og Den hellige ånds kraft for å bringe helbredelse.

Jesus selv er kilden til alt liv og all helbredelse. Vi trenger å kjenne ham gjennom hans Ord, vi må se Jesus på hver eneste side. Bibelen ble ikke skrevet som andre bøker. Den ble skrevet av mennesker hvis sinn og tanker ble overnaturlig berørt av Den Hellige Ånd. Den bør leses på samme måte. Jo mer tid du bruker i Ordet, med sinnet ditt salvet av Den Hellige Ånd, dess mer vil du oppdage Jesus gjennom hele Guds ord.

I første kapittel i Johannesevangeliet står det: «I begynnelsen var Ordet, Ordet var hos Gud, Ordet var Gud … Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss.» Når vi lærer å kjenne Gud, elske ham og forstå mer av hans tanker, legger vi et solid grunn-lag for å forvandle folk og nasjoner.

Da jeg var sju år gammel, lærte jeg meg navnene på alle de 66 bøkene i Bibelen utenat. Mange år senere fortalte en pastorvenn i Sør-Afrika meg om en preken han hadde hørt av Oral Roberts. Den store helbredelsespredikanten erklærte at du kunne finne Jesus i alle bøkene i Bibelen. Så snart min venn hadde sagt dette, begynte jeg å ramse opp bøkene i hodet og prøvde straks å komme på eksempler. Så gikk jeg dypere og lette i Ordet selv. Jeg vil oppmuntre deg til å gjøre det samme.

Let etter Jesus i hver eneste bok. I mellomtiden vil jeg vise deg litt av det jeg fant …

Jesus, Det levende Ord, er ska-peren i 1. Mosebok, frigjøreren i 2. Mosebok, øverstepresten i 3. Mosebok, den gode spionen i 4. Mosebok, lovgiveren i 5. Mosebok, seierherren i Josva, den rettferdige dommeren i Dommerens bok, og slektning/forløser i Ruts bok.

Jesus er den andre David i 1. og 2. Samuelsbok, kongen i 1. og 2. Kongebok og i 1. og 2. Krøniker-bok er han krønikeskriveren.

Jesus er den ulykkelige ektemannen i Hosea. Han er høstregnet som er lovet i Joel. I Amos er han rettfer-digheten som flommer ned fra oven.

I Obadja er han nasjonenes hersker og dommer. I Jona er han den Gud som gir nye sjanser. Han handler rettferdig, elsker barm-hjertighet og vandrer ydmykt med sin Gud i Mika.

I Nahum er han Guds vrede. Han skriver en visjon og forklarer den i Habakkuk, og vi blir lovet at Jesu kunnskap, Guds herlighet, vil dekke jorden som vannet dekker havbunnen.

Jesus gJennom hele BiBelen

iii

ser du Jesus i Bibelen?

Han er den som gjenoppbygger tempelet i Esras bok. Jesus er den som bygger beskyttelsesmuren i profeten Nehemja. Han er kongen som frelser sitt folk i Esters bok.

I Jobs bok er han den levende forløser, som løser ut dobbelt velsignelse etter at satan har røvet fra oss alt. Han er gjenstand for vår lovprisning og tilbedelse i Salmenes bok. Han er visdommen i Ordspråkene, den store forkyn-ner i Klagesangene og vår sjels elsker i Salomos høysang.

Jesus er kongen som er stor og høyt løftet opp i Jesaja, og herredøm-met er på hans skuldre; men han er også den lidende tjeneren som blir slått og dør for oss. Han er den gråtende profeten i Jeremia, nedbrutt over sitt folks synder. Han er Guds tårer i Klagesangene.

I Esekiel faller profeten ned for Jesus, som har en skikkelse lik brent bronse. I Daniel er han den fjerde mannen i den brennende ildovnen, og steinen, som ikke er skapt av menneske-hender, som ødelegger grunnvollene til verdens kongeriker.

I Matteusevangeliet er han Messias, hos Markus er han den øverste her-sker, hos Lukas er han Menneske-sønnen, hos Johannes Guds sønn. Han er menighetens byggmester og hode i Apostelgjerningene.

I Romerbrevet er han den andre Adam, som leder oss til Abba og gjør det mulig for oss å bli adoptert som Jesu medarvinger. I 1. Korinterbrev er Jesus kjærligheten som er større enn tro og håp. I 2. Korinterbrev er han den sanne apostel.

Han synger over oss med glede i Sefanja. I Haggai er han den nye herlighet og den som ryster nasjo-nene. I Sakarja er han den som renser øversteprestens kappe og sier til oss: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd.»

Hos Malaki fører Jesus generasjo-nene sammen; fedre med sønner og sønner med fedre.

i

iV

ii

V

BiLDER: FLiCK CC / WiKiMEDiA CC / FREEiMAGES.COM

I Galaterbrevet er han forbildet for alle ni av Åndens frukter; i ham er det verken jøde eller greker, verken trell eller fri, verken mann eller kvinne. Vi er ett i ham, han som forener hele legemet. Efeserne viser Jesus som hovedhjørnesteinen og Guds fulle rustning som vi kan ikle oss; frelsens hjelm, rettferdighetens brynje, sannheten som belte om livet, fredens evangelium på føttene, troens skjold og Åndens sverd.

I Filipperbrevet er han den som ga avkall på alt og forlot himmelens herlighet, for så å dø og gå ned i helvetes avgrunn for å bli gjenopp-reist av sin Far. Han kommer til å bli opphøyet over alle andre navn. Ethvert kne skal bøye seg for ham og bekjenne at han er Herre, til ære for Faderen; ved Jesus Kristus kan vi gjøre alt.

I Kolosserbrevet ser vi at han skapte verden og fremdeles binder alt sammen, inkludert våre liv, familiene våre og tjenesten vår.

I 1. Tessalonikerbrev har Jesus om-sorg for oss som en ammende mor for sitt barn og som en far for barna sine. 2. Tessalonikerbrev avslører ham som kongen som skal komme tilbake i stor herlighet og majestet.

I 1. Timoteusbrev er han den eneste mellommann mellom Gud og mennesker, og det sanne bilde på en eldstebror. I 2. Timoteusbrev strekker han seg igjen tvers over generasjonene og forener troen til bestemor Lois, mor Eunik og søn-nen Timoteus.

I Titus er han den som renser menigheten, og i Filemon setter han trellene fri.

I Hebreerbrevet er Jesus den sanne troens hvile, øversteprest etter Melkisedeks vis, vår tros opphav og fullender. I Jakobs brev er han de gode gjerningene som følger med en levende tro. I 1. Petersbrev sier Jesus til sitt folk, i tider med forfølgelse og martyrdom: «Se på meg, for jeg har omsorg for dere.» I 2. Petersbrev er han dyrebar.

Vi

Viii

Vii

ix

I 1. Johannesbrev sier han at hvis vi bekjenner våre synder, vil han tilgi og rense oss, hvis vi kjenner ham, elsker ham og holder hans bud. I 2. Johannesbrev er han den fullkomne pastor som tar seg av sine egne, og i 3. Johannesbrev er han pionerlederen som tar seg av fremmede som driver med pionerarbeid; særlig de som har en reisende tjeneste.

I Judas’ brev advarer han mot fal-ske profeter – slike som Kain, som drepte broren sin, Bileam, som forbannet Guds folk og Kora, som splittet brødrene sine.

Han er den som har herlighet, majestet, ære og makt, før all tid, nå og for evig. I Åpenbaringsboka viser han seg for Johannes, som faller om som død. For Johannes er det for vidunderlig og veldig å se ham i hans herlighet. Folk fra alle folkeslag, stammer, befolknings-grupper og språkgrupper kommer til å ære og prise ham med sanger på sitt eget språk og danser fra sin egen kultur.

Han er den som rir på den hvite hesten og nedkjemper dragen og Antikrist. Hvert eneste menneske som noen gang har levd kommer til å stå foran ham når han sitter på den store hvite tronen. Han skal dømme alle og skille de rettferdige fra de urettferdige.

Åpenbaringen 21 viser hvordan nasjonene skal komme og legge sin herlighet ned for hans føtter, den herligheten de fikk del i gjennom Jesus Kristus i Guds ord. Og som det står i det siste kapitlet er han Alfa og Omega, begynnelsen og enden, den som var og som er og som kommer, Den allmektige. Jesus er ordet i Ordet, levendegjort ved Den hellige ånd. Han vil bli Ordet i livene våre, samfunnet vårt og i alle nasjoner på hele jorden.

x

xii

xi

xiii

BiLDER: FLiCK CC / WiKiMEDiA CC / FREEiMAGES.COM

Denne delen av talen til Loren står også på trykk i boka «Verdens viktigste bok». Teksten

er gjengitt derfra med tillatelse. Boken er utgitt av Proklamedia og kan

bestilles på www.proklamedia.no

Ungdom i oppdrag har definert fem satsnings-felt frem mot år 2020. ett av disse fremtidsbil-dene handler om samfunnspåvirkning.

UIO2020En ny ungdomsbevegelse

forvaltningUngdom i Oppdrag vil forvalte økonomiske midler, eiendommer, ma-terielle ting og menneskelige ressurser på en god og kompetent måte.

«Deg frembærer vi ditt av det som ditt er, for alle og på alles vegne.» Slik lyder en setning i den ortodokse kirkens liturgi. Setningen gir oss et inn-blikk i hva forvalterskap er.

I noen kristne tradisjoner så er fokuset på forvaltning: tid, gaver/evner og materielle ting, I andre miljøer så er fokuset mer på forvaltning av evangeliet og nådegavene. I andre igjen snakkes det om: kroppen, arbei-det, kosmos og pengene.

Å være en Guds forvalter vil si å leve i Guds plan slik vi skulle. Men hvor-dan ser det ut i praksis? I denne temadelen håper vi du vil få større innsikt i hvordan du og jeg kan være gode forvaltere slik Gud vil. God lesing!t

misjonUngdom i Oppdrag vil se en ny misjonsbevegelse i

Norge, hvor vi mobiliserer og sender ut flere misjonærer.

TenåringerUngdom i Oppdrag vil være en sentral aktør i kristent

ungdomsarbeid. Vi vil se en nasjonal ungdomsbevegelse og påvirke mange tenåringer til etterfølgelse av Jesus.

samfunnspåvirkningUngdom i oppdrag vil være med å prege de ulike

samfunnsområdene i Norge med bibelske verdier.

Trening og disippelgjøringUngdom i Oppdrag vil utruste mennesker til å oppfylle misjonsbefalingen og trene mennesker til et smittsomt disippelliv.

194/2014

KommentarSidsel Marie Gjerlaug,Kommunikasjonskoordinator i Ungdom i Oppdrag

Å få en gave noen andre eierHar du noen gang hatt en neve med jord og tenkt, «Wow, for en gave!» og kjent takk-nemligheten krible langt ned i magen?

Det har jeg. Eller har du stresset for å rekke noe, vært der på tiden og funnet ut at du har misforstått tidspunkt, og så får du plutselig en hel time ekstra i gave? Det har jeg. Ja, det er jo egentlig ikke bare den timen – men vi får jo tid hele tiden. Den bare strømmer mot oss. For en gave! Og det er jo nettopp fra Gud vi har fått den neven med jord, den tiden som kom-mer til oss, og alt det andre.

skapelsen en gaveForvalterskap begynner og slutter med Gud, for det er han som eier alt. I Åp 22,13 står det: «Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.» og i Salme 24,1: «Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans.»

Videre har vi mennesker også fått en rolle, vi er gitt et man-dat: «Så tok Herren Gud mennesket og satte det i Edens hage til å dyrke og passe den.» (1 Mos 2,15). Vi har fått en gave, men vi får bare låne den – fordi noen andre eier den.

skogen til oldebarna mineJeg er så heldig at jeg er vokst opp på gård, og når man bor på gård så er det litt slik: Man hogger skog som oldefar planta, og planter skog som barnebarn eller oldebarn kan hogge. Skogen tilhører min generasjon – men jeg bruker den på en måte som gjør at de etter meg får best mulig nytte av den. Skogen tilhører slekta. Slik er det også med jorda, tiden, kroppen din, egenskapene du har fått og evangeliet – den tilhører deg, men også slekta, ja i siste instans også Gud.

enkelt, men vanskeligEt slikt perspektiv gjør livet mitt enklere. Det jeg har er jo Guds, og jeg kan søke Gud og finne en måte jeg kan ære og elske ham tilbake med det. Så enkelt, men allikevel så vanskelig.

Hvilke gaver har du fått å forvalte?SidselMarie Gjerlaug

Tema

«Skogen tilhører min generasjon – men jeg bruker den på en måte som gjør at de etter meg for best mulig nytte av den.» skriver artik-kelforfatteren. FOTO: FLiCKR CC/ iB AARMO

20 4/2014

Tema

Hva vILLe HAuGE gjORt?Hva er det første dere tenker på når jeg sier ordet forvaltning?

– Ashenafi: Å gjøre framtiden bedre.– Elisabeth: Prioriteringer.– Randi: Ansvar.– Helge: Vekst og liv, noe som ikke står stille.

Hvorfor studerer dere økonomi? – H: Det grunnleggende i økonomi er verditransaksjoner. Det er viktig at vi som kristne er bevisst på dette. Vi skal ha vår verdi i Gud og stole på ham når det gjelder økonomi også. Jeg vil finne ut hva som er Guds sannheter og hva som er hans prinsipper for hvor-dan han vil vi skal styre landet eller en bedrift, både på makro- og mikroøkonomisk nivå. Hvordan vil Gud at vi skal forvalte pengene våre? Jeg tror dette har blitt underkommunisert de siste årene. Det

randi, elisabeth, ashenafi og Helge studerer ved Hauge school of management. Vi treffes på studiestedet deres i staffeldtsgate, oslo. Det er eksamenstid – men de har tatt seg fri fra lesingen til å snakke med mot målet om for-valtning av økonomi og eiendom.

ElisabEth EidE (23) fra trondhEimFavorittbibelvers om økonomi?

I Hebr 13,5-6 står det om at Gud er større enn penger. Vi trenger ikke bekymre oss over penger, men se på det som en gave til å velsigne andre og klare oss selv.

Drømmejobb? Jeg vil lede en organi-sasjon som driver med bistand, gjerne i kombinasjon med idrett.

ashEnafi abdissa (25) fra EvjEFavorittbibelvers om økonomi?

Har ikke noe spesielt om penger, men jeg synes Ef 5,10 som er et av fa-vorittversene mine også er relevant for økonomi. Der står det at du skal prøve hva som er til glede for Herren.

Drømmejobb? Jeg vil være med å utvikle sunne ledere i næringslivet.

randi notland (21) fra stordFavorittbibelvers om økonomi?

Det første jeg tenkte på var historien om talentene og historien om enka som gir den ene sølvmynten og han som gav masse. Gud ser til hjertet som gir og hjertet som forvalter. Men jeg liker også veldig godt verset i 1 Tim 6,7.

Drømmejobb? Jeg vil drive med ledertrening i kombinasjon med bistand og nødhjelp, og trene ledere med evighetsperspektiv.

hElgE haugland (24) fra KnarviKFavorittbibelvers om økonomi?

Jeg har mange, men to på topp er 1 Tim 6,7. Der står det at tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Jeg synes det gir et godt perspektiv på at må vi tenke forbi oss selv. Alt det vi har fått har vi fått av Gud, og når vi drar herfra så kan vi

ikke ta noe av det med oss. Og så liker jeg avsnittet i 5 Mos 28,1-14 godt. Det handler om

velsignelser og forbannelser. Hvis israelsfolket fulgte Gud så ville han velsigne dem. Det er ikke noen automatikk i dette, men Gud er en Gud som ønsker å gi. Verbet som oftest beskriver Gud i Første Mosebok er å gi.

Drømmejobb? Jeg vil skape noe jeg er stolt av og gi mennes-ker gode arbeidsplasser, samt at det arbeidet de holder på med har en større mening.

214/2014

var mye snakk om det etter reformasjonen. Men vi har mistet noe av dette og det har jeg lyst til å få tilbake. Så derfor ville jeg studere dette – og så er det jo kjempegøy å studere økonomi da.

– R: Jeg synes dette med forskjellene i verden er interessant, at noen er rike og noen er fattige. Jeg har lyst til å jobbe med bistand og nødhjelp. Hvis jeg skal jobbe med det, så må jeg også skaffe meg kompetanse til å gjøre en god jobb.

– E: I 10. klasse kom jeg opp i eksamen i samfunnsfag, og fikk temaet «fattige og rike i verden». Da fikk jeg lyst til å finne ut mer om hvorfor noen er fattige og noen rike. Jeg tror det trengs kristne økonomer som er bevisste på forvaltning, og som ikke bare tenker profitt. Mange kristne blir lærere og sykepleiere, noe som er kjem-pebra, men vi trenger kristne på alle samfunnsområder.

A: Jeg har lenge hatt sans for næringslivet. Man trenger jo ikke

alltid bare gå i kirken for å leve ut sin tro. Man kan ta med seg Gud i næringslivet, og med måten vi lever ut troen på Gud og hans kraft vil da bety en forkskjell. Han har en høyere hensikt med alt, og jeg ønsker å bringe hans hjerte med meg inn i næringslivet.

Hva mener dere er hovedutfordringen når det gjelder økonomi i Norge i dag?

– R: At vi aldri får nok og mye vil ha mer. Jeg mener vi må slutte å jage etter å få mer.

Og så tror jeg vi må gjøre mer som disiplene i Apostlenes gjerninger som ikke så på det de hadde som deres, men at de delte med hverandre. Jeg tror vi må tenke mer slik «Jeg har pen-ger, hun har ikke penger, hva kan jeg gjør med det?». Jeg tror vi kan bli rausere.

– A: Ja, selvrealisering er en av de største utfordringene vi har.– H: Hvis vi i Norge skal være konkurransedyktige for resten

av verden, så trenger vi flere gründere. Tenk for eksempel på vaskemaskinen, og hvor mye det har betydd for verden!

En av utfordringene er at vi er blitt vant til at pengene kommer lett inn. Derfor har vi kanskje ikke den nødvendige driven til å skape nytt. Det er lett å tenke at det uansett går fint, så vi trenger ikke jobbe hardt. Den holdningen er skummel for Norges framtid.

– E: Jeg synes vi kan være litt mer takknemlig i Norge. La oss se på hva vi har, i stedet for alt det vi har lyst på. ]

Randi Notland, Ashenafi Abdissa, Elisabeth Eide og Helge Haugland studerer økonomi og administrasjon ved NLA Høgskolen i Staffeldtsgate. ALLE FOTO: ROLAND BALTERSzEN

Jeg vil finne ut hva som er Guds sannheter … både på makro- og

mikroøkonomisk nivå.

22 4/2014

Tema

Hva tror dere Hans Nielsen Hauge ville gjort hvis han levde i Norge i dag?– R: Han ville satset på nyskaping og at vi ikke skal slå oss til ro med det vi har. Vi har penger nok til å forske og satse på innovasjon.

– H: Jeg tror Hauge ville utfordret oss på at vi ikke skal være redde for penger, men at vi skal være redd for kjærligheten til penger. Vi som kristne bør være med å forvalte økonomi, men at vi aldri må gå på kompromiss. Og at Gud alltid må være den som står i fokus.

– A: Han ville nok også utfordre oss på å tenke utenfor boksen. Vi er vant med at vi tar videregående og universit, før vi får vi en jobb. Men jeg tror han ville ha utfordre oss til å bruke kreativiteten og gavene vi har fått. Det er ikke alltid lett å oppdage den når man er i en fastsatt utdannelse.

– H: Jeg tenker han ville utfordre oss til og ikke lene oss for mye på velferdsstaten. Det er Gud vi skal lene oss på – ikke et statlig system.

– A: «Den som ikke arbeider, skal ikke ete» refererte Hauge til. Jeg tror vi får mer innsikt i hva penger er når vi jobber hardt for dem. Da vil de få en helt annen verdi for oss, enn når det bare strømmer inn uten at vi jobber for det.

– E: Hauge var opptatt av at alle skulle i arbeid, etter forutset-ningene hver enkelt hadde. Man skulle ikke plassere mennesker

som ikke fungerte 100 prosent i arbeidslivet på en institusjon, men heller legge til rette for personer som ikke «passer helt inn».

– R: Han hadde nok også sett litt på hvordan vi bruker tiden vår. Det er ikke bare penger vi har å forvalte, men også tid og talent.

– H: I bunn og grunn trenger verden Jesus. Det tror jeg Hauge ville sagt. Det er dette som forvandler mennesker. Man kan snakke om mye, men det folk trenger er å møte en Frelser.

– E: Det er gjennom Jesus man får et forvandlet fokus og et nytt hjerte slik at man ser lengre enn seg selv. Vi må begynne å lengte etter å investere i det som er til Guds behag.

Sidsel Marie Gjerlaug

i bunn og grunn trenger verden Jesus. Det ville Hauge sagt. Det er det som

forvandler mennesker

]

Hva ville Hauge gjort hvis han levde i dag? – Han ville nok utfordret oss til å tenke utenfor boksen, svarer Ashenafi Abdissa (t.h. i bilde). FOTO: ROLAND BALTERSzEN

234/2014

UIO Grimerud:www.grimerud.no

All Nations All Generations DTS – mars-aug.Spesielt designet for single, par og familier i alle aldre.

UIO Skien:www.uioskien.no

Thirst For Life DTS – jan.-juniSpesielt fokus på åndelig vekst og å drømme sammen med Gud.

Kirkeplantings-DTS – jan.-juliSpesielt fokus på felleskap, Bibelen, og Europa.

UIO Rogaland:www.ywamrogaland.no

Backpack DTS – jan.-juniTilbyr fem spor: Around the World, Explorer, Explorer Exreme, 10/40 Challenge og Sports.

All 2 All DTS – jan.-juniDTS for alle generasjoner. Bruk de praktiske og yrkesfaglige ferdighetene du og lær hvordan du kan tjene Gud med din livserfaring.

Vi har planer for dine nyttårsforsetter for 2015:

Ta en DTS

` Reise dit jeg aldri vært før` Lære et fremmed språk` Se folk bli frelst` Kjenne Guds plan for mitt liv` Mestre noe jeg aldri hadde trodd jeg kunne` Få nye venner

` Bli kvitt mine uvaner` Se folk bli helbredet` Ta risikoer` Bli kjent med meg selv på en ny måte` Leve nærmere Gud` Begynne på et universitetsstudium

Foto

: Fli

ckrc

c/ka

te t

er H

aa

r

Mer informasjon om DTS i Norge finner du på:

www.dts.org

Har du nyttårsforsetter for neste år?

24 4/2014

før pleide jeg å tenke at herren i lignelsen om talentene var urettferdig fordi han gav den sis-te tjenerens talenter til den første. Jeg trodde også at lignelsen handlet om å ta vare på de gavene som Gud har gitt oss. Jeg gikk fullsten-dig glipp av poenget.

I mange av Jesu lignelser jeg leste, var det et mysterium for meg hvor-dan Gud kunne bli sammenlignet med en urettferdig dommer, eller en som gir lik lønn til den som jobber en time og til den som jobber hele dagen. Hvorfor skal vi være som barn eller strenge ledere? Hva slags rart, opp-ned, ulogisk kongerike er det vår Gud har?

Jeg leser ikke lignelsen slik lenger.

kontekstDet første man må tenke på når man studerer lignelser er sammen-hengen den står i. Det betyr ikke at man skal studere bakgrunnen i timevis for å kunne forstå historien (det ville selvfølgelig hjelpe).

Derimot kan man spørre seg disse spørsmålene: Hvem er det Jesus snakker til? Hvorfor forteller han dem denne historien og hvorfor akkurat da?

Dette tar oss videre til neste spørsmål: Hvorfor fortalte Jesus lignelser? Gud kommuniserer fordi han ønsket en respons – han ville at de skulle handle. Han gjør det gjennom å fortelle om en gjenkjennelig situasjon. Lytterne skulle tenke igjennom hvordan ting burde være, hvem de identifiserte seg med i historien, og så ville Jesus snu det rundt og ofte gjøre et overraskende poeng som drev frem en respons fra folket.

De ti talenteneLa oss se på lignelsen med talentene (Matteus 25 og Lukas 19). En mann dro ut på en reise og overlot eiendommen sin til tjenerne: En tjener fikk fem talenter, en annen to og den tredje fikk én. I de dager betydde ikke ordet «talent» det som vi nå tenker på som «talenter», men det var en sum penger. Vi vet ikke hvor mye, men vi vet at det var mye penger, og en relativ vanlig oppfatning er at én talent tilsvarer 20 årslønner. To av tjenerne tok sjanser med talen-tene og arbeidet for å multiplisere dem. Den tredje gjorde ikke det. Mannen kom tilbake fra reisen og belønnet de to første tjenerne for at de hadde multiplisert talentene. Han kastet ut den tredje og gav hans ene talent til den første tjeneren.

sammenhengLignelsen kommer rett etter en annen lignelse om å være klar for Jesu gjenkomst. Jesus fortalte disse to lignelsene på en tid hvor

Lignelsen om talentene

talenter tid

UndervisningAnna Wagner, jobber med det videregående UofN-kurset «Bible School for the Nations» (BSN) ved UIO Skjærgårdsheimen.

BiLDE: FLiCKR CC / VASiLE HURGHiS

BiLDE: FLiCKR CC / VASiLE HURGHiS

254/2014

disiplene trodde at Jesus straks skulle erklære sitt kongedømme og ta tronen i Jerusalem. Lite visste de om hvordan Jesus planla å gjøre det. Og at han skulle forlate dem og gi dem Den hellige ånd – og at Den hellige ånd ville forvandle dem til mennesker som var villige til å dø for Kristi budskap.

responsHvis Jesus fortalte denne historien for å drive frem en respons, hvilken respons så han etter? La oss starte med vendepunktet i historien – delen vi ikke forventet oss. Det som overrasket meg er at det ikke er nok å bevare ting som de er. Historien forteller at å være gode forvaltere av Herrens penger, handler ikke bare om å opprettholde Status Quo. Å være trofast hadde å gjøre med å ta sjanser og multiplisere det de var blitt gitt. Ville han at disiplene skulle ta sjanser med de tingene han ville etterlate dem?

Hva det ikke betyrAt poenget har å gjøre med hvordan man forvalter ting, betyr samtidig at det er noe lignelsen ikke betyr. Historien handler ikke om at Gud er en hard herre som tjenerne hans bør frykte og passe på at de arbeider hardt. Det betyr heller ikke at Gud vil gi større belønning til de som har mer fra starten av. Det som er viktig for Gud er ikke hvor mange talenter man har, men hvordan man bruker det man har (2 Kor 8,10-12). Detaljene i lignelsen virker bare for å understreke poenget.

Hva betyr det for meg? Det er ikke nok å beholde det vi har slik det er – forvalterskap er mer enn det! Det handler om å ta sjanser med tingene vi har. Han vil vi skal være trofaste mot ham og forvalte det vi har blitt gitt, om det er tid, talenter, fysiske eiendeler eller relasjoner. Jesus sier at det er slik Guds rike er.

Hva er det Gud vil se etter til slutt?Vi må også spørre oss: Hva er det Gud til slutt vil se etter? Hva var det herren faktisk så etter i tjenerne sine? Jeg tror ikke han så etter mer penger, men han så etter gode tjenere – de som tok sjanser. Det dette betyr for meg er ikke nødvendigvis at Gud bare ser på resultatet av at jeg utvikler mine talenter, men han ser også etter om jeg tar sjanser for å utvikle dem. Pro-feten Esekiel minner meg om dette: Han var trofast mot Gud, selv om Gud sa fra begyn-nelsen av at oppdraget hans ville mislykkes; folk kom ikke til å høre på ham. Gud kalte

Esekiel likevel. Likesom folket i Sodoma og Gomorra fikk en siste sjanse til å vende seg om, gav Gud Israel en siste sjanse til vende seg om til ham. Esekiel viser oss hva den sanne frukten er – lydighet. Hvis vi setter opp lignelsen om talentene side om side med kallet til Esekiel, så kan vi se begge stedene at det er trofasthet Gud ser etter – ikke først og fremst resultatet av trofastheten. ~

Lignelsen om talentene

Relasjoner eiendeler

BiLDE: FLiCKR CC / ALAN CLEAVER

BiLDE: FLiCKR CC / SCOTT LOFTESNESS

Å være trofast hadde å gjøre med

å ta sjanser og multiplisere det de

var blitt gitt.

Tema

Det er ikke nok å beholde det vi har slik det er – forvalterskap er mer enn det! Det handler om å ta sjanser med tingene vi har. Han vil vi skal være trofast mot han og å forvalte det vi har blitt gitt, om det er tid, talenter, fysiske eiendeler eller relasjoner, skriver artikkelforfatteren.

26 4/2014

«Tror du det finnes noen for meg? Jeg vil så gjerne være den første, den ene for den jeg skal gifte meg med.»

Dette hjertesukket hører jeg fra tid til annen fra unge jenter og gutter. – Så da finnes det jo noen!

Renheten er den mest verdifulle gaven man kan gi til sin kjære. Tenk at noen har ventet på å få deg!

alle kan gi bort noe dyrt, men bare de som vet hva det vil si å ofre, kan gi bort noe verdifullt. «Jeg vil kjøpe jordstykket av deg til full pris, for jeg ville aldri gi Gud noe som ikke har kostet meg noe.» 2 Sam 24, 18-24. Når du finner den ene spesielle, skal du ha noe verdifullt å gi vedkommende som ingen andre har fått av deg. Det å gi sin elskede noe du har kjempet for å ta vare på, er en verdifull gave.

Det å leve rent handler ikke bare om å kontrollere vår egen seksualdrift, men det blir også en kamp mot på-virkningen og påtrykket av det falske budskapet i verden rundt oss. Seksuell renhet ser ikke ut til å bli verdsatt i dag og derfor finner mange ikke motivasjonen til å spare sex til ekteskapet. Og dersom vi ikke får høre om en premie som er verd innsatsen, finner vi ikke motivasjon til å kjempe kampen mot sexpresset.

renheten, verd å kjempe for.Vi verdsetter renhet på alle andre plan i livet. Vi liker at det er rent rundt oss og vi liker å være rene selv også. Vi dusjer, vasker oss, vasker klærne og huset. Vi spriter hendene fordi vi vet at de farligste urenhetene er usynlig for øyet og smitter oss med bakterier og virus som gir

Vent på meg!«Tror du det finnes

noen der ute som ikke har ligget med noen?»

Alle kan gi bort noe dyrt, men bare de som vet hva det vil si å ofre, kan gi bort noe verdifullt, skriver artikkelforfatteren. FOTO: FLiCKR CC/ MiKi YOSHiHiTO

274/2014

Hvordan forvalter vi budska-pet om det vi tror på når det kommer til temaer som kropp, følelser, sex og samliv?

Gud skapte kroppen vår. Han har gode tanker og hensikter med hvordan vi er skrudd sammen og han ønsker at vi skal ta vare på det han har gitt oss på en god måte. Det gjelder også områder som følel-ser og seksualitet.

Godt tilbudNettsiden guttogjente.no har den siste tiden fått en del kritisk oppmerksomhet i media. I dagens Norge er kristne ungdommer en minoritet som frem til nå ikke har hatt et godt tilbud til klassisk, kristen seksual-veiledning på Internett. Derfor initierte Ungdom i Oppdrag sammen med Familie og Medier dette nettstedet i 2012 hvor vi tilbyr unge mennesker veiledning om tema som kropp, følelser, sex og samliv ut fra det vi mener Bibelen sier om emnet. Mange andre organisasjoner er senere også blitt med på eiersiden.

Vanskelig å være annerledesDet bør jo ikke være noen overraskelse at mange er uenige med oss. Men det er ikke greit at kristen ungdom som minoritets-gruppe på ulike måter i media blir herset med, stigmatisert og latterliggjort. Mange opplever det vanskelig å være annerledes enn flertallet og stå for det Bibelen sier om sex og samliv. Nettopp derfor er en slik nettside så viktig.

Vi ønsker derfor å stå opp for denne generasjonen med ungdom som vokser opp – og er stolte medeier av nettsiden gutto-gjente.no. Besøk den gjerne og les mye godt stoff om et bredt spekter av emner.

Sidsel Marie Gjerlaug

Vent på meg!minoritetens budskap

Tema

~ Vi tar utgangspunkt i et positivt verdibasert syn på sex og samliv. ingen spørsmål er forbudte, og ethvert tema kan snakkes om.

~ Vi har en grunnleggende tillit til Bibelen som Guds Ord og til sannheten i Bibelens helhetlige fortelling om skapelse, syndefall, frelse og fullendelse.

~ Vår veiledning baserer seg på klassisk kristen seksualetikk, det kristne verdigrunnlag og menneskesyn. Ut fra dette ser vi at ekteskapet er den eneste rammen for et seksuelt samliv som hører hjemme i et livslangt ekteskap mellom mann og kvinne.

~ Vi mener at dette menneskesynet yter den beste respekt for den enkeltes seksuelle integritet og behov.

~ GuttogJente.no bygger på Lausanne-bevegelsens Cape Town Commitment som uttaler følgende om temaet: Guds skaperplan er at ekteskapet konstitue-res ved det forpliktende, trofaste forholdet mellom én mann og én kvinne, der de blir ett i en ny sosial enhet som er forskjellig fra de familier de er født inn i. Det seksuelle samliv som uttrykk for det å være ett, skal nytes utelukkende innen rammen av ekteskapet. Denne kjærlige seksuelle forening innen ekteskapet, der «to blir ett», avspeiler både Kristi forhold til kirken og enheten av jøder og hedninger i den nye menneskehet.

farlige sykdommer. Men så glemmer vi kanskje den viktigste renheten, -renheten i tanke og sinn.

«Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer, for livet utgår fra det.» Ordsp 4,23

Jesus kom for å vaske oss rene. Den som tror på Ham er badet rene. Joh 15,3 Og så trenger vi likevel ofte å vaske oss. Joh 13,10 «Dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» 1 Joh 1,9

Det er fint å ha en ren ektemake.Det er så deilig når han/hun lukter godt, er fin på håret og har rene tøffe klær. Men det er også deilig at den andres tanker er rene og fantasiene kun kretser rundt de to. Det er så fint å slippe å kjempe mot virus og bakterier fra forti-den. Det er så godt å møte gamle venner og bekjente uten at gamle eventyr og lidenskap blomstrer opp i tankene. Det er så deilig å være den ene, for hverandre. Det er fint når to kan dele noe som ingen andre har fått av dem, og kunne si: «Du er så spesiell for meg, kjære. Jeg ventet på deg, og jeg vil gi meg til deg, bare deg. Det var virkelig verd å vente på deg! Takk for at du også ventet på meg!»

Artikkelen er gjengitt med tillatelse fra nettsiden: guttogjente.no

28 4/2014

Da Gud skapte oss i sitt bilde, gav han oss et mandat.

Et mandat til å råde over fiskene i havet, over fuglene under himmelen og over alle dyr som det kryr av på jorden (1 Mos 1,28). Råde over hans skaperverk. For som det står i Salme 24: Jorden og det som fyller den, hører Herren til, verden og de som bor der, er hans. Hele jorden er Guds. Og vi får lov til å være forvaltere for det Gud har skapt. Det er et stort ansvar!

VelsignetVi i Norge har blitt velsignet med store økonomiske midler og mange sosiale goder sammenlignet med resten av verden. Vi har et relativt trygt land å bo i, vi har gode arbeidsfor-

KommentarCamilla Merkesvik Ådland,DTS-leder i UIO Oslo.

tråkker du ned andres beite?

Denne våren tilbyr Ungdom i Oppdrag to videregående kurs med fokus på kristent verdens-bilde. For å ta disse kursene må man ha tatt en Disippeltrenings-skole (DTS) først. På begge sko-lene vil det være noen «åpne uker» for alle.

SchOOl Of BiBlical chriS-tian WOrldvieW (SBcW), BOrGen i trOmS. Tre måneder om hvordan du kan vite hva som er sant om Gud, deg selv og livet.Tid: 13. april – 4. juli.Mer info på www.uioborgen.no

enGaGinG With GOdS WOrld (eGW), Grimerud. Tre måneder om å forstå Gud, skaperverket, mennesket og hvordan engasjere seg med et bibelsk verdensbilde.Tid: 15. april – 9. juli.Mer info på www.grimerud.no

294/2014

Valgene våre har påvirkningskraft, og vi kan velge å stille krav til kleskjedene vi kjøper klær fra, sier artikkelforfatteren. BiLDE:FLiCKR CC/STUDiOTEMPURA

Tema

hold og rettssikkerhet, vi har overflod av rent vann og vi har nok ressurser til å sette mat på bordet og skaffe oss mye av det vi ellers måtte ønske. Ikke alle har det slik.

Dette vet viMange av Guds barn har ikke tilgang på rent vann, de har minimale rettigheter på arbeidsplassen, og de strever for å få nok mat til familien. Dette vet vi. Men vet vi like godt at måten vi forvalter våre penger og ressurser på, kan være med å påvirke andres levekår? Tenk bare på det klesplagget du kjøpte sist. Hvor er det produsert, og hvem har sydd det? Eller kaffen du kjøpte i butikken. Hvem dyrket kaffebønnene, og hvilke arbeidsforhold hadde han?

NesteVi lever i et globalisert samfunn hvor våre hverdagslige valg er tett knyttet sammen med vår neste et helt annet sted i verden. For vår «neste» er ikke lenger bare vår geografiske nabo eller de vi fysisk omgås. Vår neste kan like gjerne være hun som sitter og syr t-skjortene våre, som naboen i leiligheten ved siden av. Jesus sier at vi skal behandle andre som mennesker som oss selv.

BeitemarkeneI Esekiel 34, 18-19 står det noen vers som fikk meg til å tenke: Er det ikke nok at dere får gå på det beste beitet, om dere ikke også skal tråkke ned resten av beitemarkene? Er det ikke nok at dere får drikke det klare vannet, om dere ikke skal grumse til resten med føttene også? Skal flokken min ete det som dere har tråkket ned, og drikke det dere har grumset til?

ValgValgene våre har påvirkningskraft. Vi kan velge å tråk-ke ned andres beite eller vi kan forsøke å gå varsomt. Vi kan velge å stå opp for vår neste på den andre siden av kloden. Vi kan velge å stille krav til de kleskjedene vi kjøper klær fra. Og vi kan velge å bevare jorda og dermed andres levekår – eller vi kan lukke øynene. Vi er satt til å være forvaltere. Så la oss ta på alvor det ansvaret vi har blitt gitt. La oss våge å åpne øynene så vi kan se sammenhengen mellom oss selv, vår neste og Guds skaperverk. ~

30 4/2014

Hilde sætrang, rektor på Hedemarken friskoleJeg har et ansvar for å forvalte det jeg har fått lagt i hendene mine. Det handler om menneskene i livet mitt, personlig økonomi og gaveutrustningen jeg har fått av Herren. Jeg tenker også på tiden jeg har til rådighet. Alle har vi fått 24 timer i døgnet, og det er opp til hver enkelt hvordan vi velger å bruke tida vår.

Som lærer handler det mye om å gi elevene det beste vi har. Vi trenger å å se dem, møte dem der de er og lære dem det de trenger for selv å bli gode forvaltere i eget liv. Vi som skole skal hjelpe dem til å se hva de er gode på og hvilke gaver hver enkelt elev har fått. På Friskolen er vi og opptatt av karakterbygging, noe som vi tenker er viktigere enn de karakterene som står i vitnemålet.

Fire om forvaltning vi har stilt fire som bærer lederansvar innen forvaltning i Ungdom i Oppdrag følgende spørsmål:Hva er det første du tenker på når jeg sier ordet forvaltning?I forbindelse med din jobb: Har du et eller flere eksempel på det du mener er godt og dårlig forvalterskap?

alice Byberg, personalleder i Ungdom i oppdragDet første jeg tenker på er måten man tar vare på ressursene, noe som kan gjøres på enten en god eller dårlig måte.

Vi i Ungdom i Oppdrag påberoper oss å utføre verdens viktigste jobb. Er dette sant, vil vi ikke være seriøse om vi ikke alltid søker å gjøre vårt ytterste i å forvalte de menneskelige ressursene som utfører dette viktige «oppdraget».

Godt forvalterskap vil være å legge til rette for våre arbeidere slik at de kan utvikle seg både menneskelig, åndelig og når det kommer til kompetanse. Det trenger å skape rom der det lov til å feile, lære av det, og gå videre som mer modne mennesker. Vi vil også gi plass til å gå nye veier, og gjøre nye ting på nye måter. Det er viktig å ha god balanse mellom utfordringer og å gi støtte, slik at våre medar-beidere kan strekke seg mot nye høyder uten at de forstrekker seg.

Samtidig har god forvaltning også en mer administrativ side som å sørge for gode rutiner innen for eksempel krisehåndtering, slik at vi sikrer at vi har et godt hjelpeapparat på plass når kriser inntrer, sørge for at avtaler er på plass slik at våre arbeidere har gode ram-mer, nødvendige forsikringer og så videre.

Et eksempel på dårlige forvaltning er hvis vi ser på de menneske-lige ressursene som et middel til å få jobben gjort og ikke som en verdi i seg selv.

FOTO: JAN ERiK SOLBERG JOHANSEN

FOTO: JAN ERiK SOLBERG JOHANSEN

martin Gabrielsen, leder for «Home and Comfort» i Uio skien

Det første jeg tenker på er å «ta vare på det en har fått eller eier». Da dukker ordet eierskap opp, og

dersom du får en forståelse av at senterets eiendom er ditt, øker lysten og evnen til å forvalte det bra.

Vi har vi nylig lagt om måten vi tar vare på hjemmet vårt. Alle som bor på senteret tar del i

nødvendig vedlikeholdsarbeid hver dag etter endt skole/jobb og før middag. Da får vi gjort noen ting sammen, der vi tar vare på «fengselet» (UIO Skien holder til i et gam-melt fengsel som fungerer som hjem for studentene og mange medar-

beidere). Slik føler vi oss mer hjemme og kan lettere se ting som trengs å bli gjort. Et eksempel på dårlig forvalterskap er å bruke en fin stol

når vi skal skifte lyspære i taket, hvor vi tråkker oppå den med skitne arbeidssko istedenfor å hente gardintrappa.

audun Tøsse, økonomisjef for Ungdom i oppdragDet første jeg tenker på er hvordan vi håndterer noe vi er blitt gitt eller tiltrodd. Siden jeg er utdannet økonom, tenker jeg raskt på hvordan jeg kan maksimere utbyttet av de ressursene jeg har. Eller sagt på en annen måte; hva er den mest effektive måte å bruke det jeg har tilgjengelig?. Men forvaltning handler ikke bare om å utnytte ressurser, det handler også om å ta vare på ressurser.

Det finnes flere gode eksempler på godt forvalterskap i UIO. Gir du en gave til et spesifikt misjonsprosjekt i UIO, går 99 prosent av gaven direkte til de som trenger pengene. Ungdom i Oppdrag bruker svært lite penger på administrasjon og får gjort mye med begrensede midler. Ungdom i Oppdrags største utfordring i forhold til forvalterskap er mangelen på kompetanse innenfor enkelte felt, medarbeidere og tid. FOTO: JAN ERiK SOLBERG JOHANSEN

FO

TO: P

RiVA

T

Tema

32 4/2014

TRENINGVi starter med en 4-dagers treningsleir på Grimerud ved Hamar. Her vil dere møte ungdomsgrupper fra menigheter over hele landet. Det vil bli gitt prak-tisk undervisning i blant annet teamar-beid, kulturforståelse og evanglisering. Det vil være forkynnelse, lovsang, gruppesamlinger m.m. Disse dagene skal forberede oss på misjonsturen.

MISJONSTURGled dere til et 10-dagers eventyr! I år sender vi team til Estland, Litauen, Romania og Østerrike. Der vil vi tjenest-egjøre gjennom evanglisering, barmhjer-tighets-arbeid og disippelgjøring. Dette gjøres blant annet gjennom gatemøter, matutdeling, arbeid blant barn, ungdom og eldre, praktisk arbeid, bønn, me-nighetsbesøk, sport og andre aktiviteter.

Underveis vil vi sette av tid der dere kan fokusere på deres egen gruppe og følge opp ting som skjer innad i gruppa.

vISJON fOR MISJONI de 10 dagene vi er på misjonstur, øns-ker vi at vårt fokus er på de vi skal nå. Vi vet at denne turen vil bety mye for dere som gruppe, men sammen ønsker vi at vår visjon for turen skal være misjon.

Pris: ca 6500 kr(avhengig av hvilket land du reiser til)Fra 15 år og oppover

Kontakt oss: 62 57 43 31 / 32magrimerud@ywam.nowww.grimerud.nowww.facebook.com/ywamgrimerud

13. - 26. juli2015Misjonstur for

ungdoMsgruPPer

LYST PÅ EN ANNERLEDES ARBEIDSERFARING?UIO Borgen søker deg som lengter etter godt åndelig fellesskap på jobb og muligheten for å vise mennesker deres verdi gjennom å tjene dem praktisk. Du trenger ingen utdannelse, men det er en fordel med praktisk erfaring innenfor arbeidsområdet.

vi trenger:

VaktmesterVertinne

Kjøkkensjef

Det kan være på fulltid eller over kortere perioder.

Ta kontakt med senterleder Hilde Aarskog på 91150766hilde.aarskog@gmail.com for mer informasjon

UIO Borgen FOTO: FLiCKR CC/ NEiL FOWLER

334/2014

SteG inn i

miSjOnVil du bli Misjonær?

Vi i Ungdom i Oppdrag ønsker å sende ut flere misjonærer. I Mot Målet fremover kommer vi til å ha en artikkelserie som vi håper kan være med å motivere, utruste og mobilisere til økt misjonsengasjement.

menighetsplanting er en effektiv måte å disippelgjøre nye mennesker.

I vår var Ungdom i Oppdrag en av 15 støttespi-lere av SENDT-konferansen i Oslo, som hadde DAWN initiert. Gjennom denne nasjonale konferansen satt disse 15 kirkesamfunnene og organisasjonene fokus på å plante nye menig-heter og forsamlinger i Norge. På konferansen gjorde vi et felles opprop der vi overgav oss til å plante 400 nye menigheter i Norge.

Nye menigheter trengsVi trenger flere menigheter – både i Norge og resten av verden – først og fremst fordi hvert eneste menneske trenger et levende, jesuselsken-de disippelfellesskap nært sitt eget hjem. Men også fordi det legges ned menigheter i Norge, behøves det nye forsamlinger for å veie opp for de som stenger dørene.

Her gir jeg deg to boktips for deg som vil lese og lære om menighetsplanting. I tillegg gir jeg deg noen onlineressurser som kan sette deg på sporet av mye godt materiell.

mike Breen – Å bygge en disippelkulturDenne boka forteller deg ikke hvordan du skal

plante en ny kirke?

Britt Solveig kom-mer her med noen boktips for deg som vil lese og lære om menighetsplanting.

KommentarBritt Solveig Oleivsgard,Leder for tjenesten Mission:Europe i UIO Skien

bygge en menighetsorganisasjon. Den sier lite om konseptet menigheti det hele tatt. I hvert fall direkte. Det den derimot sier masse om er hvordan gjøre disipler. Den gir deg noen gode redskaper for å hjelpe mennesker inn i prosesser og rytmer i livet, som gjør dem til gode Jesus-etterfølgere. Her er det masse gode verktøy for å trene disipler som blir en sterk og solid menighet.

DaWNs m4 – master, mission, multiplication and movementDisse bøkene er utviklet av DAWN, og materialet er skrevet av ledere med god erfaring fra menighetsplanting. Disse bøkene er designet for at hele team kan følge undervisningsprosessen mens de selv planter en kirke.. Men de kan også godt leses av enkeltpersoner som ønsker å bli kjent med prinsipper innen menighetsplanting. Dette er veldig konkret og praktisk undervisning. Materialet underviser ikke metoder, men derimot prinsipper i menighetsplanting. Det betyr at dette kan anvendes uansett hvilken type menighet du ønsker å plante. Materialet gir også en fin blanding av viktigheten av å lene seg på Gud, tro og stole på ham – og viktigheten av kunnskap og redskaper for å lykkes.

online Folk å følge på Twitter: @caesarkal @krogedaldundee @oystein_gjerme @mike_breen

Les bloggen til Caesar Kalinowski. Han talte til oss på årets GOfest i Stavern og besøker Norge ofte om dagen. Han setter kirke i et litt annet perspektiv enn vi vanligvis gjør i Norge. Der mange snakker om å arrangere events, snakker han om å etablere livsrytmer. Han kobler sammen menighetsplanting og disippelskap på en fin måte. Verdt å følge med på. Bloggadressen er caesarkalinowski.com

~

34 4/2014

en konsultasjon i 1985 skulle forandre lege eilif Haalands liv. Det ble begynnelsen på det som i dag kalles Hjertefokus. siden oppstarten for 25 år siden har tusenvis av mennesker blitt berørt.

I 1985 var Eilif Haaland en etterspurt lege og hadde en god og vel-drevet praksis i Bergen. En dag satt en kvinnelig pasient på andre siden av skrivebordet hans. Eilif så på henne og gjorde seg klar til å formidle en vanskelig beskjed. Kvinnen brøt sammen i gråt og la hodet sitt på skrivepulten hans. Eilif forsøkte å vise medlidenhet, men erfarte selv at han egentlig bare spilte en rolle hvor han ikke evnet å vise mer enn overflatisk sympati. Empatien var borte.

HjertevarmePå kvelden fortalte Eilif sin kone Marit om mangelen på hjerte-varme. Samtalen førte til at den populære legen forstod at hjertet hans ikke var på rett sted. Sammen gikk de til Gud og øste ut sin fortvilelse mens de gråt over sin egen tilstand. Denne kvelden skulle bli de første stegene som Marit og Eilif tok sammen inn i det nye som Jesus hadde for dem.

murenÅret etter reiste Marit og Eilif med sine fem barn til Canada for å gå på DTS. Der møtte de dr. Bruce og Barbara Thompson som underviste om «Den guddommelige loddesnor». Dette var et nytt konsept for Marit og Eilif, hvor menneskets hjerte ble sammenlig-net med en mur. Negative hendelser i våre liv kan føre til at ulike steiner i muren har blitt skjeve, noe som påvirker livet negativt. Ved å måle denne muren opp mot Guds loddesnor og hensikt med våre liv, kan man ved hjelp av bønn, omvendelse og samtale være med å legge disse steinene i våre liv på rett plass. Denne undervisningen ble livsforvandlende for ekteparet Haaland. Umiddelbart forstod de at flere i Norge måtte få del i dette.

I tiden etter DTS tok Eilif og Marit f lere ulike skoler i regi av University of the Nations og i 1989 ble det første Hjertefokus-kurset avholdt i Norge. Dette var forbeholdt helsearbeidere, og tanken var at det skulle utruste helsearbeidere til å bedre møte sine pasienter.

HjertefokusKurset ble en umiddelbar suksess, og etter hvert kom spørsmålene om de også kunne åpnes opp for andre enn helsearbeidere. Dette ble da begynnelsen for det som i dag kalles Hjertefokus, og som nå

Hjertefokus 25 år:Som ringer i vannet

arrangerer åtte kurs i året. Selv om kurset har utviklet seg og blitt forbedret, er kjernen og nøkkelen den samme som før; når enkelt-personers personlige historie måles opp mot prinsippene i Guds ord, vil man kunne rette på det som er skjevt, og på den måten forstå mer om hvem man er, hva som gir verdi og hvordan man kan løse opp floker.

forvandlingerSiden starten har 4700 personer tatt kurset i Norge. Vitnesbyrdene om forvandlede liv er utallige. Ekteskap har blitt reddet, barn har fått nye liv gjennom sine foreldres fornyelse og relasjoner har blitt gjenopprettet. Slik er det ikke bare 4700 mennesker som er berørt. Hjertefokus er blitt som ringer i et vann, hvor ytterlige tusenvis av mennesker er blitt berørt gjennom at enkeltpersoner har fått erfarte at deres liv har blitt forvandlet.

Eilif og Marit Haaland er pionerer. Gjennom 25 år har de

Nyttårsfestival Grimerud 2014/2015

AWAKEwake me within

Datoene: 28. des - 1. JanPris: 1500 kr for full pakke //

Krusseteff // Kunst // Sport // Mission AdventuresPåmelding: www.grimerud.no

354/2014

bygget et arbeid fra grunnen av, trent medarbeidere og øvet en inn-flytelse som har hatt en unik samfunnsmessig betydning i Norge. Vi ser frem til hvordan Hjertefokus også i årene som kommer vil fortsette å prege mange menneskers liv over hele Norge.

Andreas Nordli

● Hjertefokus feiret sitt 25 års jubileum helgen 21. - 23. november på Høsbjør Hotell i Brummundal

● Du kan lese mer om Hjertefokus på: www.hjertefokus.no

● Neste kurs er 30. jan – 6. feb 2015

14. -15. mars 2015.Talere: Eva og Rolf Arne Helås og Karin og Arnstein FedøyPris kr. 3000 pr. par.

Påmelding til Marit og Vidar RøstadEpost: marit@vro.no,Mobil Vidar 95760972

Parweekendpå Fevik Strand Hotell

Eilif og Marit Haaland (t.v.) startet og har drevet tjenesten Hjertefokus i 25 år. Barbara og Bruce Thompson (t.h.) og deres undervisning har vært viktige for utviklingen av dette arbeidet. FOTO: FRANziSKA ESCHER

36 4/2014

«På vei til jobben»Måten vi møter dagen på bestemmes av vår innstilling. Gud vil gjerne forberede oss fra morgenen av på å gå inn i de gjerningene han selv har lagt ferdig for oss. Derfor er det viktig å starte dagen med Guds ord. imidlertid er det ikke alltid enkelt i en stresset tilværelse å få satt av tid til et slikt møte. Øyvind Hofstad har gjort noe med dette og laget en podcast som man kan abonnere på og få hjelp til å starte dagen. Les mer om det på: www.paaveitiljobben.no

takk!Takk til dere som har gitt en gave til Mot Målet gjennom giroen vi sendte ut nå i høst. Disse gavene er med på at vi kan fortsette å gi ut bladet gratis, og at enda flere kan bli bedre kjent med Jesus. Det er fortsatt mulig å gi. Hvis du har mistet giroen, kan gaven bli satt inn på kontonum-mer 3000 14 69378. Merk gaven med «Mot Målet».

family adventures 2015family adventures er i gang sommeren 2015

Gud har innstiftet familien og han elsker familien. Gud har velsignet oss og han ønsker at vi skal være til velsignelse for andre. «For vi husker de ord Herren Jesus selv sa: Det er større glede å gi enn å få», sier Paulus. (Apg 20,35)

Dette ønsker vi at familiene skal få erfare i team, med å tjene både hverandre og an-dre. I kraft av at vi er familier som tror på Gud og lever i fellesskap med ham, kan vi være med på å gi Jesus til andre mennesker og nasjoner.

Sommeren 2015 blir det felles treningsleir sammen med Mission Adventures på Gri-

merud 13. – 16. juli, før vi drar på misjons-tur fra 16. – 26 juli. I år satser vi på å sende cirka ti familier på misjonstur, og tanken er at det skal dannes team av familier ut i fra menigheter. Hvis dette er noe for din familie, ta kontakt med Familiefokus for mer informasjon og påmelding!

Velkommen på misjonstur!

Kristine og Aleksander Knudsen, ledere for Family Adventures

Sommeren 2015 blir det igjen mulighet for å dra på mis-jonstur sammen som familie gjennom Family Adventures. FOTO: PRiVAT

374/2014

Nordlys eller midnattssol? Fiske, toppturer og annet friluftsliv? Stille og travle dager? Gode samtaler og nye venner i ulike aldre? Vil du være med og bygge Guds Rike sammen med oss?

Velkommen til UIO Nordland, på Nordtun Skole i Meløy kommune – en naturperle på Hegelandskysten.

«lærere Gud kan bruke»Det er tema på en samling for pedagoger og studenter på Grimerud 6. – 7. februar. Målet med konferansen er å samle kristne som har et kall og ønske om å undervise mennesker i alle aldre. Hva har Gud å si om skole, barne-hage og undervisning? Temaer som vil bli tatt opp er: «Hva vil det si å ha et bibelsk verdens-bilde som pedagog?» «Hva sier Bibelen om utdanning?» «Jesus – vår læremester» Mer info på www.grimerud.no

dtS for alle GeneraSjonerLurer familien din på hva dere skal bruke farspermisjonen til? Er du blitt pensjonist og har lyst til å ta en bibelskole og prøve deg i misjon? Er du en ungdom som ikke vet helt hva du skal gjøre denne våren?i mars tilbyr UiO Grimerud en skreddersydd DTS med fokus på alle generasjoner og internasjonalt mangfold. Enslige, ektepar og familier er alle velkomne til å søke.Mer info på www.grimerud.no

50+ utvider

mission Builder i Nordland

Vi er på vei mot store mål, og har oppgaver for mange ulike typer fagfolk:

● Tømrer, murer, rørlegger, mekaniker til diverse praktiske prosjekter inne og ute, alt etter vær- og føreforhold

● Kjøkken, husholdning og vertskap ● Administrasjon og kontor ● Markedsføring, fundraising og juridisk

bistand ● Bedriftsledelse og personaltjeneste

Velkommen fra og med januar 2015. En uke eller en måned? Gjerne også for lengre perioder. Kontakt oss på info@uionordland.no eller telefon: 75 75 15 03.

Øystein Rykkelid, leder for UIO Nordland

Har du litt livserfaring du kan dele?

Tjenesten 50+ utvides nå fra kun å ha leirer til også å være med å inspirere 50+ generasjonen til å engasjere seg i misjon og menighet og til å støtte opp om arbeidet på UIOs sentere i inn- og utland. Det er mange muligheter til engasjement. Vi trenger gruppeledere på familieleirer, åndelige «mødre og fedre», hjelp til blant annet praktisk tjeneste som tømrerarbeid, rørleggerarbeid, kjøkkentjenester og til å reise ut på misjonsoppdrag.

Det er en kjensgjerning i det norske samfunn at ung-dom har et stadig økende behov for voksenkontakt. Der tror vi 50+ generasjonen kan bidra med livserfaring og åndelig støtte.

Selvsagt er det viktig at dette foregår i den enkeltes menighet, men UIO vil tilby konkrete muligheter til deltakelse gjennom informasjon som vil bli lagt ut på www.familefokus.no/50+ og på Facebooksiden Mission Builders Norway.

Kenneth Dalaker, for lederteamet i UIO 50+

Nordtun Skole ligger i natur-skjønne omgivelser. FOTO: PRiVAT

Her er noen av medarbeiderne i 50+ samlet. Det er plass til flere. FOTO: PRiVAT

38 4/2014

meg vidare som best eg kan. No bryt dei saman bak meg. Eg får panikk og stoppar midtvegs på ein planke som ser ut til å halde meg for no. Vegen er øydelagd bak meg, eg kan berre gå framover. Despe-rasjonen tek kvelartak på meg i det eg klamrar meg til dei tynnslitne trådane som liksom skal vere mitt sikringsnett. «For ein vits», tenkjer eg vemodig. Ei fjør dalar sakte ned framfor meg, og landar på ein av plankane. I løpet av tiandedels sekunder bryt planken saman under vekta av fjøra og blir suge ned i den botnlause avgrunnen. Eg er iferd med å gje opp. «Kva er lettare enn ei fjør?» spør eg meg sjølv. «Ikkje eg i alle fall ...» kviskrar eg trist og ser ned.

Mørket kallar på meg, ropar ut at eg er fortapt, at det ikkje fins håp, at det ikkje er mogleg å kome fram til den andre sida. Hånar meg og kallar meg feit og tung. Dei store øyrene mine fangar opp lyden frå avgrunnen og trekk meg nedover. Eg blir tyngre og tyngre og kjenner at den usikre planken under meg snart gir etter. Fortvila leitar eg i tankearkivet igjen: «Kva er lettare enn ei fjør? Kva kan gjere meg lettare?» Brått blir lyset slått på, og skin som ei lyspære over hovudet mitt. Eg veit sva-ret! Sjølvsagt veit eg svaret! Jesu åk!

ein elefants omvending

eg stend og ser på den usikre henge-brua. rotne plankar som så vidt blir hal-de på plass av slitne trådar. «og dette er livsvegen min ...?» tenkjer eg spørjande.

«Korleis skal eg koma meg heilskinna over?» Djupet som ligg under, sluker alt lys og alt mørke. Det ser ikkje ut til at det finnast ein botn. Eg ser på meg sjølv. Ein stor og brei elefant. Blikket mitt glir frå den klumpete magen min og over på plankane igjen. Om eg berre trår varsamt, og tenker lette tankar, kan det kaaanskje gå ... Over må eg i alle fall.

Lungene fyllast av luft i det eg trekk pusten djupt, som for å gjere meg luftigare, og løfter den eine foten og set han varsamt ned på det fyrste trinnet. Det knirkar. Og knakar. Brua gynger. Plankane slår sprekker. Eg sjanglar

Ei historieAv Jorunn Valbø,fra Hundeidvik i Sykkylven

eg er iferd med å gje opp. «kva er

lettare enn ei fjør?» spør eg meg sjølv.

394/2014

Eg har ikkje eit sekund å miste. Blikket rettar eg oppover og ber Jesus ta alle byrdene mine, panikken, alt mitt eige strev og verdilause forsøk på å kome meg over på eiga hand. I tru, og med nytt mot, tek eg enda eit steg. Det er nesten som eg flyt. Avgrunnen er der framleis, vegen er stadig skral og vinglete, men eg - eg er lett. Dragsuget har ikkje tak på meg. Tyngdekrafta kan ikkje vinna, for Jesus er sterkare! Hans åk er lettare enn ei fjør. Med seier i blikket takkar eg Jesus og overgir meg fullstendig til omsorgen hans. Snart er eg framme. Og der står Han og ventar med utstrakte armar, klar til å trekke meg heilt inn i hamn, der mørket og avgrunnen aldri meir skal true meg. «Hald blikket festa på meg, så lenge», seier han oppmuntrande. Tenk at eg, ein klumsete, stor og tung elefant skal få kjenne omfamninga av Jesu armer. Tenk at det er håp for meg óg. Kven skulle trudd det?

Historie inspirert av filmen «Horton hears a Who/Horton redder en Hvem» og sangen: «Take a moment» av United Pursuit.

«Lungene fyllast av luft i det eg trekk pusten djupt, som for å gjere meg luftigare, og løfter den eine foten og set han varsamt ned på det fyrste trinnet.» BiLDE: TWENTiETH CENTURY FOX

Barnesidafor store barn ( ca 12 år +)

I september og oktober har mange fra Ungdom i Oppdrag gått fra dør til dør i alle kommuner i Finn-mark for å dele ut bibler til alle som ville ha en.

Det var mange som gjerne ville ha en splitter ny bibel, mens noen ikke ville ha. Andre hadde en bibel fra før, og noen var ikke hjemme.

Hvem fikk ikke bibel?På tegningen ser du en boligblokk i Finnmark hvor det har vært et team for å dele ut bibler. Teamet skulle gi tilbakemelding om hvilket svar de fikk hos alle, men notatlappen deres har forsvunnet.Din oppgave er å besøke de som ikke var hjemme da teamet kom med bibler på døra, for å tilby dem en bibel. De fleste folka i nabolaget er veldig hjelp-somme, og gir deg hint om hva som har skjedd. Ved å følge hintene fra naboene kan du finne ut av hvem som ikke var hjemme, og som kanskje ønsker seg en bibel likevel.

Det finnes fire svarmuligheter: Ja; Nei; Var ikke hjemme eller Har bibel fra før. For hver hjem finnes det bare en svarmulighet. Noter husnum-rene til de som ikke var hjemme:

Det riktige svaret legger vi ut på vår nett-

side ywam.no på lørdag 27. desember.

En god naboPå tegningen er det mange som vet noe om nabo-ene sine, og noen er til og med veldig opptatt av å gjøre akkurat det samme som en av naboene.

Tenk på din egen nabo. Er det noen i nabolaget som du kan bli bedre kjent med i det neste året? Kanskje du kan be dem på besøk eller måke snø for dem?

Les lukas 10,25-37, og svar fra bibelen: Hva sier Jesus at vi skal gjøre for våre naboer?

fra vers 27:

fra vers 37:

God jul!Jan Willem

Jo, jo. Jeg tok imot en bibel, og var veldig glad for det.

Nærmeste naboen her hadde en bibel fra før.

Ingen av de som hadde en bibel fra før i denne etasjen bor ved siden av noen som takket ja.

Jeg gjørde det samme som de som bor på nr. 34, men det motsatte som de som bor to hus ved siden av oss.

Ikke tro på hva naboen i nr. 19 sier, hun lyver alltid. Jeg var faktisk den eneste i vår etasje som tok imot en bibel.

De som bor på begge ender i denne etasjen gav samme svar.

Vi og de som har husnummer som er dobbelt så høyt som oss, var ikke hjemme.

Det var to i vår etasje som tok imot en bibel, men jeg sa nei.

1

25

7

19

31

2

26

20

32

Vi hadde fra før.

Tre på vår etasje takket ja til en gratis bibel, mens en av oss hadde en bibel fra før. De to andre var ikke hjemme.

Der det står snømann har de ikke vært hjemme på lenge, de kommer heller ikke hjemme før etter påsken.

Tre av alle som bor under oss var ikke hjemme da de kom på døra med en bibel.

I denne etasjen sa alle noe annet enn det nærmeste naboen sa, men ingen hadde en bibel fra før. Selv var jeg ikke hjemme.

Vi takket ikke nei til en bibel.

Jeg var hjemme da de kom på døra, men det var to i vår etasje som ikke var hjemme.

Hos oss fikk de det samme svar som hos de som bor i nummer 17.

Huff, jeg er jo bare et lite barn, som ikke rekker over balkongen en gang. Men, det jeg vet, er at i etasjen under meg bor det to som har en bibel fra før.

Vi og én av alle som bor rett over oss hadde en bibel fra før.

Vi så hva han i nummer tre gjorde, så bestemte vi oss for å gjøre det samme.

Vi sa ja til en bibel. Og i husene med husnummer som består av to like tall bor det trillinger. Disse tre gjør bestandig alt likt.

Vi gjør alltid det motsatte av de som bor i nr. 18.

Vi og de som bor over oss var ikke hjemme.

Vi og én til i vår etasje har en bibel fra før.

Jeg gjør alltid det samme som de som bor rett under meg.

I etasjen under oss var det tre som ikke var hjemme da de ringte på.

Jeg var hjemme da de ringte på døra.

3

27

9

21

33

4

16

28

10

22

34

5

17

29

11

23

35

6

18

30

12

24

36

iLLUSTRASJON: JAN WiLLEM MiDDAG

tlf. 37 27 41 34 mob. 90 84 57 90

ÅSHAUGVEIEN 4, 3170 SEM V/TØNSBERG • TLF. 33 30 13 00 • WWW.ASKJEMS.NO

Den gode ferieopplevelsen…

NORGES STØRSTEVAREHUS FOR MOBIL FERIE

Askjems ann_Bobil & Caravan_Layout 1 28.01.13 12.53 Side 1

42 4/2014

Ta en

DTSwww.DTS.org

434/2014

HVERT ÅR TAR MELLOM 200 og 300 NORDMENN DTS. VI TILBYR DTS PÅ ÅTTE STEDER I NORGE. EN DTS ER ET KURS HVOR DU LÆRER Å KJENNE GUD OG OM HVORDAN DU KAN GJØRE GUD KJENT. EN DTS VARER I SEKS ELLER NI MÅNEDER. FOR MER INFORMASJON SE WWW.YWAM.NO

Disippeltreningsskole

at Bibelen er Guds inspi-rerte og autoritative ord, som åpenbarer at Jesus Kristus er Guds Sønn;

at mennesket er skapt i Guds bilde; at han skapte oss for at vi skulle ha evig liv gjennom Jesus Kristus; at selv om alle mennesker har syndet og har kommet til kort, har Gud gjort frelse mulig gjennom Jesu død på korset og hans oppstandelse fra de døde;

at omvendelse, tro, kjærlighet og lydighet er reaksjoner til Guds initiativ om nåde til oss; at Guds største ønske er at alle skal bli frelst og komme til visshet om sannheten;

og at Den hellige ånds kraft er demonstrert i og gjennom oss for å fullføre Jesu siste befal-ing: «Gå ut i hele verden og forkynn evange-liet for alle mennesker» (Mark 16,15).

Ta kontaktVi i Ungdom i Oppdrag tror Sentre i Norge

uIO Grimerud (Hovedsenter), 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 00, e-post: grimerud@ywam.no www.grimerud.no

uIO Borgen, 9046 Oteren, tlf. 77 71 45 62, e-post: info@borgen.ywam.no www.uioborgen.no

uIO Nordland, Nordtunveien 5, 8170 Engavågen, tlf. 75 75 15 03, e-post: info@uionordland.no

www.uionordland.nouIO Ålesund, Åsemulvegen 5, 6018 Ålesund, tlf. 70 14 08

41, e-post: staff@creativedts.no www.creativedts.nouIO Rogaland, Postboks 176, 4097 Sola, tlf. 41 63 04 28,

e-post: jantorland@gmail.com www.uiorogaland.nouIO Sørlandet, Skjærgårdsheimen, 4625 Flekkerøy,

tlf. 38 10 68 70, e-post: post@heimen.org www.heimen.org

uIO Skien, Kongensgt. 1, 3717 Skien, tlf. 40 41 02 02, e-post: info@uioskien.no www.ywamskien.com

uIO Oslo, Holbergsplass 4, 0166 Oslo, tlf. 97 74 78 33, e-post: joakim@ywamoslo.no www.ywamoslo.no

Hedemarken friskole2345 Ådalsbruk, tlf. 62 54 74 00, e-post: post@friskolen.no www.friskolen.no

FamilieFokus, UIOs familiearbeid Familiefokus har kontaktpersoner som er tilgjengelig for mennesker som trenger ekteskaps rådgivning, oppfølging eller informasjon om ektepar weekender lokalt. Ta kontakt på 62 57 43 00 eller familie@ywam.no for info om kontakt-personer i din region. Se også: www.familiefokus.no

ProklamediaEivind Sætrang (forlagssjef )Grimerudvegen 77, 2312 Ottestad, tlf. 62 57 43 43post@proklamedia.no, www.proklamedia.no

HjertefokusEilif og Marit HaalandTlf. 470 99 048/454 53 676, e-post: eilif.haland@isf.uib.nowww.hjertefokus.no

UIOs bønnetjenesteTrenger du forbønn? Kontakt Anne Marie og ivar i. Eidsheim,tlf. 56 35 50 63, e-post: bonn@ywam.no

UIO Norge på nettwww.ywam.nowww.twitter.com/ungdomioppdragwww.facebook.com/ywamnorway

Ønsker du å gi en gave til UIO?Alle gaver gir rett på skattefritak (hvis du ønsker det, send oss ditt personnummer). Konto nr: 3000 14 69378Tlf. 62 57 43 00, e-post: partner@ywam.no

Ungdom i Oppdrags styreNikolai Homme - Klepp (styreleder)Andreas Nordli - StangeØivind Augland - KristiansandGeir Morten Nilsen - FjellAlv J. Magnus - StangeHanne Braathen - StorfjordMiriam Boge - ÅlesundAleksander Aasen Knudsen - Molde

Ungdom i Oppdrags lederteamAndreas Nordli, leder.Runar Byberg, nestleder

Ønsker du å abonnere på Mot Målet, eller få annen info om Ungdom i Oppdrag. Ta kontakt på: tlf. 62 57 43 00 – e-post: info@ywam.no – internett: www.ywam.no

Returadresse:Ungdom i Oppdrag

N-2312 OttestadNORWAY

ProklamediaUngdom i Oppdrag

VI VIL FORANDRE NORGE

E-post: ordre@proklamedia.no • Tlf. 62 57 43 43 Gratis porto for

kjøp over kr 248,-

www.proklamedia.no

Caesar Kalinowski

Forvandlet

Hva om kristendommen handler mer om å være enn å gjøre? Du ble fullstendig forvandlet da du ble kristen. Du fi kk en ny identitet i Jesus. Som troende ble du innlemmet i Guds fami-lie av misjonærtjenere. Det er noe du er – ikke noe du gjør.I Forvandlet bruker Caesar historier fra sitt eget liv og sine erfaringer til å illustrere den nye identiteten i Kristus og hvordan den snur opp ned på alle områder av livet. Forvandlet er for alle som lengter etter et dypere, mer autentisk trosliv, så du kan bli den Gud sier at du er.

Kr. 249,-

Den store reisenBordkalender januar–juni 2015: Oppdrag familielivBruk ukeplanen til å holde oversikt over hva som skjer i familien deres. Bruk kompass-sidene som hjelp til å fi nne retningen på deres livs største eventyrferd: Familielivet. Oppdag familielivets skjulte skatter: Fellesskap, lagspill og hverdagsgleder. Husk: Reisen er målet!

Kr 125,-

Dr. med. Kjell J. Tveter

Livets mysteriumOm intelligente årsaker i naturen

Hvor kommer alt fra? Hvorfor er vi her? Denne boken handler om opprinnelsen. Hvorfor eksisterer noe fremfor ingenting? Hvor-dan kan alt vi kjenner til, komme fra et punkt som er mindre enn en atomkjerne? Kan det bero på tilfeldighet, eller er det et resultat av en styrt og kontrollert hendelse? Molekylær biologi og biokjemi har vist oss at selv den enkleste celle er meget kompleks. Kan all infor-masjonen i cellens DNA ha oppstått av seg selv, eller er det en intelligent kilde i naturen?

Boken er skrevet med det formål at du som leser den, skal få en up-to-date oversikt over livet og dets mysterium.

Kr. 279,- Storpocket illustrert i farger.