Møteinnkalling

Utvalg: Rondane-Dovre nasjonalparkstyre Møtested: Venabu Fjellhotell Dato: 29.09.2017 Tidspunkt: 09:00

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 948 80 564. Pga. forfall mottatt på foreløpig møteinnkalling er følgende vararepresentanter innkalt:

Kjetil Vangløkken for Live Giset

Kjersti Røhnebæk for Jørn Eriksen

Svein Håvar Korshavn for Mariann Isumhaugen Øvrige vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Med hilsen

Kari Sveen fung. nasjonalparkforvalter Rondane

Mobil: 948 80 564 Epost: fmopksv@fylkesmannen.no

Saksliste

Utvalgs-

saksnr

Innhold Arkiv-

saksnr

ST 24/2017

Godkjenning av protokoll fra siste møte

ST 25/2017

Referatsaker

RS Innspill - Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark - Organisert ridetur - Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning AS

2017/3742

RS Tillatelse til organisert ridetur - Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark - Hjerkinn fjellstue og fjellridning AS

2017/3742

RS Rapport 2017 - Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark - Dispensasjon for organisert ridning - 2017 - Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning AS

2017/3742

RS Avslag på DNT sin søknad om ny bru ved Straumbu i Atnsjømyrene naturreservat

2016/7403

ST 26/2017

Delegerte vedtak

DS 28/2017

Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon for organisert ridning - Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning AS

2017/3742

DS 29/2017

Delegert vedtak - Frydalen landskapsvernområde - Bruk av traktor for transport av utstyr til hytte gnr. 331/74 i Frylia - Knut Engemoen

2016/8598

DS 30/2017

Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 - Bruk av motorbåt på Rondvatnet og transport av båt fra Spranget til Rondvassbu - Høgskolen i Innlandet

2017/3982

DS 31/2017

Delegert vedtak - Grimsdalen landskapsvernområde - Ivarslåveien til Åheim - Mette Onsum Berg - Johan Dokken

2017/4023

DS 27/2017

Delegert vedtak - Rondane og Dovre nasjonalpark - Grimsdalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 - Kjøring med bil tur retur Grimsdalsgruvehytta - Annette Nyheim og Yngve Voll

2017/3468

DS 20/2017

Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - 2017 - 2020 - Organiserte rideturer - Mesna opplevelser og overnatting

2016/4786

DS 32/2017

Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Myldingi naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel 2017 - Kjøring med bil Bjørnhollivegen - Folldal kommune

2017/3553

DS 24/2017

Delegert vedtak - Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 - Bruk av Grimsdalsvegen for vedlikehold av gjerder - Bernhard Svendsgard

2017/3422

DS 33/2017

Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark og Myldingi naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel 2017 - Kjøring til Bjørnhollia for henting av sau - Kampen og Mysuseter beitelag v/ Odd Ivar Svelstad

2017/5436

ST 27/2017

Hemmeldalen naturreservat - Klage på avslag - Motorferdsel - 2017 - Bruk av beltegående jernhest tur retur Strandsætra - Straupholen - K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger

2017/1707

ST 28/2017

Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av ny hytte innunder Einsethø - Trond Vigerust

2017/1950

ST 29/2017

Grimsdalen landskapsvernområde - Klage på avslag - Inngjerding Elven sæter Grimsdalsvegen 1141 gnr. 86/1/81 - Stig Talleraas

2017/1322

ST 30/2017

Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av vedskjul og utedo gnr. 29/12 - Asbjørn Vistven - ny søknad

2017/3012

ST 31/2017

Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - 2017 - Oppsetting av uthus / utedo for eksisterende bu Korstadbua ved fremre Vulutjønn - Anders Hagen

2017/2088

ST 32/2017

Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Flytting av Gråhøgdbu og utvikling av Eldåbu og Jammerdalsbu - DNT Oslo og Omegn

2017/2880

ST 33/2017

Klage på vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Omdisponering av naust i hytte til oppholdsrom - Ole Gustav Narud og Magni Melvær

2017/3216

ST 34/2017

Eventuelt

ST 25/2017 Referatsaker

Innspill - Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark - Organisert

ridetur - Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning AS 2017/3742

Tillatelse til organisert ridetur - Dovre nasjonalpark og Rondane

nasjonalpark - Hjerkinn fjellstue og fjellridning AS 2017/3742

Rapport 2017 - Dovre nasjonalpark og Rondane nasjonalpark -

Dispensasjon for organisert ridning - 2017 - Hjerkinn Fjellstue og

Fjellridning AS 2017/3742

Avslag på DNT sin søknad om ny bru ved Straumbu i Atnsjømyrene

naturreservat 2016/7403

ST 26/2017 Delegerte vedak

DS 28/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon for

organisert ridning - Hjerkinn Fjellstue og Fjellridning AS 2017/3742

DS 29/2017 Delegert vedtak - Frydalen landskapsvernområde - Bruk av

traktor for transport av utstyr til hytte gnr. 331/74 i Frylia - Knut

Engemoen 2016/8598

DS 30/2017 Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 -

Bruk av motorbåt på Rondvatnet og transport av båt fra Spranget til

Rondvassbu - Høgskolen i Innlandet 2017/3982

DS 31/2017 Delegert vedtak - Grimsdalen landskapsvernområde -

Ivarslåveien til Åheim - Mette Onsum Berg - Johan Dokken 2017/4023

DS 27/2017 Delegert vedtak - Rondane og Dovre nasjonalpark -

Grimsdalen LVO - Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 - Kjøring med bil

tur retur Grimsdalsgruvehytta - Annette Nyheim og Yngve Voll 2017/3468

DS 20/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Dispensasjon -

2017 - 2020 - Organiserte rideturer - Mesna opplevelser og overnatting 2016/4786

DS 26/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark - Myldingi

naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel 2017 - Kjøring med bil

Bjørnhollivegen - Folldal kommune 2017/3553

DS 24/2017 Delegert vedtak - Grimsdalen landskapsvernområde -

Dispensasjon - Motorferdsel - 2017 - Bruk av Grimsdalsvegen for

vedlikehold av gjerder - Bernhard Svendsgard 2017/3422

DS 32/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark og Myldingi

naturreservat - Ferdsel til Bjørnhollia for sanking av fe i området

Vassabulia og Musolldalen - Sødorp og Kvam Hesteavlslag 2017/1552

DS 33/2017 Delegert vedtak - Rondane nasjonalpark og Myldingi

naturreservat - Dispensasjon - Motorferdsel 2017 - Kjøring til

Bjørnhollia for henting av sau - Kampen og Mysuseter beitelag

v/ Odd Ivar Svelstad 2017/5436

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/1707-7

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 21.09.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 27/2017 29.09.2017

Hemmeldalen naturreservat - Klage på avslag - Motorferdsel - 2017 - Bruk

av beltegående jernhest tur retur Strandsætra - Staupholen - K.F. Stor-

Elvdal kommuneskoger

Nasjonalparkforvalters innstilling

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre opprettholder vedtak i sak 21/2017 i styremøte 2. juni 2017,

med avslag på Stor-Elvdal kommuneskoger sin søknad om motorisert ferdsel på barmark

mellom Strandsetra og Staupholen. Det har ikke kommet fram nye momenter i saken som ikke

var kjent for styret ved første gangs behandling.

Befaring og bildedokumentasjon fra 2016 viser at barmarkstransport i det verna myrlandskapet

gir kjørespor som går ut over verneverdiene. En fornyelse av dispensasjonen som ble gitt for

2015-16, anses å være klart i strid med verneformålet om ta vare på «et myrlandskap med stor

variasjon i myrtyper». Tiltaket vurderes også kunne være i konflikt med flere av de andre

delmålene (urørthet, naturtyper, villrein, fugleliv). Føre-var-prinsippet og krav til vurdering av

økosystemtilnærming og samlet belastning etter naturmangfoldlovas §§ 9-10 tilsier at klagen

ikke kan imøtekommes. Nasjonalparkstyret kan ikke se at det er grunnlag for å kunne gi

dispensasjon i medhold av naturmangfoldlovas § 48, og avviser klagen fra KF Stor-Elvdal

kommuneskoger.

Klagen oversendes derfor Miljødirektoratet for endelig avgjørelse, i henhold til pkt. 12 i vedtekter for nasjonalparkstyret.

Dokumenter i saken

Sak 21/2017 i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre med tilhørende bakgrunnsdokumenter Klage fra Stor-Elvdal kommuneskoger ved brev av 02.07.17

Saksopplysninger

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre avslo i styremøte 2. juni 2017 Stor-Elvdal kommuneskoger sin søknad om motorisert ferdsel på barmark mellom Strandsetra og Staupholen. Vedtaket ble påklaget av Stor-Elvdal kommuneskoger ved brev av 02.07.17.

Klagen er gjengitt under:

«Viser til K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger sin søknad datert den 27 februar 2017 og dertil

Rondane — Dovre nasjonalparkstyre sitt avslag i utvalgssak: 21/2017 per dato 2 juni.2017 som

videre ble mottatt K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger per epost den 14 juni 2017.

Vår begrunnelse for anke:

Staupholen seter har en kjent historikk så langt tilbake som til 1700 tallet hvor det opp gjennom

årene har blitt drevet intens seterdrift og utnytelse av utmarka frem til nyere tid. Den

eksisterende bygningsmassen samt gamle tufter etter seterfjøs og div. bygninger dokumenterer

dette. Man kan anta at seterdriften toppet seg på slutten av 1800 tallet da «Staupseteren» ble

setret av familien Roll fra Børstad gård i Ringsaker. Ved en husdyrtelling i 1891 hadde Børstad

gård en besetning på bl.a. 140 kyr og 23 hester. En besetning av denne størrelse satte krav til

sommerbeite som man tydeligvis fant på Staupholen. Seterveien på ca. 5 mil var heller ikke

avskrekkende. På dette tidspunkt sto det anslagsvis fem hus på Staupholen.

Selve jaktvillaen ble satt opp i 1878. Jaktvillaen skiller seg ut fra andre hytter i fjellet, både når

det gjelder størrelse og stil. Rundbuestil i vinduene, en stor kjeller under stue, peis av

kleberstein, forseggjorte brisker og stoler. Totalt tre rom: stue, kjøkken og soverom. På skap

døra i villaen finnes og navnet til den svenske kronprinsen HKK Kronprins Gustav risset inn.

Det er også på denne villaen hans far, Kong Oskar 2 sammen med jaktkamerater, skal ha vært

på rypejakt i 1880-90 åra.

På denne tida så hevder tidligere ordfører nå avdøde Ola Kristiansen, som hadde god

kjennskap til historien til Staupholen, at det på sommerstid var et eget postbud fra Steinvik

stasjon opp til Staupholen. Dette viser hvilke betydningen enkelte personer som hadde tilhold

der sommerstid hadde, og hvilke behov de hadde for å få den daglige post brakt til fjells.

Famillien Roll avsluttet setringen på Staupholen i 1928 og Børstad gård ble solgt i 1932. Etter

en turbulent periode så kjøpte Stor-Elvdal kommune Staupholen på tvangsauksjon i 1946.

Fra 1946 og fram til dags dato har Stor-Elvdal kommune som eiere av Stupholen hatt ansvar

med å holde byggningene igod stand. Det er K.F. Stor—Elvdal kommuneskoger på vegne av

Stor-Elvdal kommune som har ansvaret med å holde byggningsmassen på Staupholen i

forsvarlig og god stand. Logistikkmessig og med en avstand på ca 1,5 til 2 timers gange fra

Strandsetra til Staupholen så er det utfordrende å holde bygningsmassen på tiltenkt nivå.

Kommuneskogens målsetting og vedtekter er tuftet på å gi allmenheten tilgang på de

utmarksressurser Kommuneskogen rår over etter gitt regelverk. Når det gjelder

byggningsmassen på Staupholen så har Kommuneskogen hatt en mangeårig utleie avtale med

Stor-Elvdal jeger og fisk avdeling Strand.

Strand jeger og fisk sin dugnadsinsats på sommerstid har utvilsomt bidratt til at Staupholen

fremstår i dag med sin prakt. For å opprettholde en frivillig dugnadsinnsats på dagens nivå så

er det esensielt at logistikk for frakt av byggevarer/utstyr foregår på overkommelig vis.

Det er K.F. Stor-Elvdal kommuneskoger på vegne av Strand jeger og fisk som søker om

tillatelse til å kjøre både på snø og på barmark.

Per i dag så har vi løyve til 2 scooter turer på snø. Allikevel så må vi ha anledning til å frakte

bl.a. maling, beis og fugemasser som krever frostfri oppbevaring. Dugnadsgjengen frakter også

privat snekkerutstyr ut og inn fordi Kommuneskogen ikke ser det hensiktsmessig hverken

praktisk eller økonomisk å holde et komplett snekker utstyr på Staupholen.

Ankens hovedpunkter: Staupholens kulturhistorie gjør den spesiell og kanskje enestående innefor Hemmeldalen

naturreservat. Derfor er det også viktig at det gis varige virkemiddler som kan stimulere for en fortsatt bevaring av denne kulturhistorien for vår ettertid. Det er viktig at det gis en fraktløyve til en fast dugnadshelg på barmark for å frakte inn utstyr som må oppbevares frostfritt samt frakt av privat snekkerutstyr. Ifølge avslag på vår søknad fra Rondane Dovre nasjonalparkstyre så påpekes det at maling mm kan lagres frostfritt. Dette lar seg dessverre ikke gjøre da vi ikke har tilgang på elektrisk strøm/oppvarmet frostfritt rom.

For Stor—Elvdal kommune så er tillgangen til naturen viktig. For Kommuneskogens vedtatte Målsetting og rettningslinjer PS 16/65 vedtatt 21.12.2016 refereres det til følgende delmål: « Delmål: 1. Alle storelvdøler har tilgang til naturen. Naturen i Stor-Elvdal er fantastisk for friluftsliv. Naturen blir brukt av befolkningen og i reklame for å trekke innflyttere. Gjennom eierskap og samarbeid kan storelvdølene bidra til at alle har tilgang til naturen.» Som et politisk mål er det derfor av meget stor betydning at tilgjengelighet, opprettholdelse av bygningsmasse og overnattingsmuligheter på Staupholen er god. Som et folkehelse tiltak og av sikkerhetsmessige årsaker er det i et uvegsomt område som Staupholen viktig at det finnes et krypinn i fjellet. Ved henvendelse til Strand jeger og fisk kan nøkkel til Staupholvillaen lånes. Ystbua står åpen og ulåst sommer som vinter.

Ferdsel på sti og arealbruk. Menneskelig aktivitet har til tider vært betydelig på Staupholen og i nærligende områder. Etter seterdriften avtok frem til idag så er arealbruken på dagens nivå meget beskjedent. Man kan forestille seg hvordan ferdsel og inngrep har foregått i seterdriftens storhetstid. I denne sammenheng vil tur retur med jernhest Strandsetra - Staupholen være å anse som ubetydelig. Når det gjelder villrein i område som idag betegnes som Rondane sør stammen, er det fra gammelt av lite informasjon om rein stammens størrelse og arealbruk. Kunnskap er i stor grad basert på antagelser. I nyere tid så har det særlig ved en økning av reinstammen fra begynnelsen av 1970 tallet frem til i dag at stammen har blitt registrert og forsket på. lhenhold til NINA sin rapport fra 2017 «Villrein i Rondane sørområde — Fampen, status og arealbruk punkt 4.1.2. Bestandshistorikk i Fampen og Rondane 1900-2017 står det i et utdrag bl.a. «Jaktstatistikken i Rondane sør fortel at det i perioden 1956 — 1969 var felt mellom 18 rein (1969) og 78 rein (1961) årlig (gjennomsnitt på 50 rein/år).» De seinere års bestandsmål tilsier at en vinterstamme for samme området skal telle ca. 2300 reinsdyr. Tellende antall rein varierer selvsagt fra år til år av forskjellige årsaker. Det har vært en formidabel økning av reinstammen de siste 40 — 50 årene. Det synes derfor vanskelig å forstå at den menneskelige aktiviteten som skapes ved omsøkt transport skal ha noen innvirkning på reinens leveområde.

Sammendrag:

Bygningsmassen på Staupholen er betydelig og meget spesiell (særlig villaen).

Det kan være vanskelig å se omfanget av husene hvis man ikke har tatt dem i eget øyesyn. Jeg

legger derfor med bilder av Villaen og Ystbua. Jeg vil også samtidig invitere styret i Rondane-

Dovre nasjonalparkstyre til en befaring av bygningsmassen så snart som mulig. Det er ønskelig

ifra Kommuneskogen sin side at det gis løyve over en lengre tidshorisont. Jeg håper at Rondane

- Dovre nasjonalparkstyre ser på denne saken med velvilje, tar anken til følge og gjør om

vedtaket.»

I klagen er også bilder av eiendommen:

Jaktvillaen på Staupholen. Foto Ingunn Trøeng

Jaktvillaen og Ystbua på Staupholen. Foto Ingunn Trøeng

Verneforskrift: Formålet med fredningen av Hemmeldalen naturreservat (§ 2) er å ta vare på:

et stort og tilnærmet urørt naturområde og dets landskapsformer

biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige

økologiske prosesser

sentrale leveområder for villrein

våtmarksområder med et rikt fugleliv

et myrlandskap med stor variasjon i myrtyper.

Motorisert ferdsel i Hemmeldalen naturreservat er i utgangspunktet forbudt, jf. verneforskriftas § 3 pkt. 4: «4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. - - -»

§ 5 pkt. 7 angir eventuelle unntak som forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til etter søknad:

«7. Nødvendig motorisert ferdsel på barmark til setre for transport av materialer og utstyr som ikke kan fraktes på snødekt mark.» Transport til andre lokaliteter enn setre er ikke nevn, og en eventuell dispensasjon for barmarkstransport til jaktvillaen på Staupholen må dermed behandles etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftas § 6: «Forvaltningsmyndigheten, jf. § 8, kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, for arbeider eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen.» De generelle dispensasjonsbestemmelsene er avløst av naturmangfoldlovas § 48. Naturmangfoldlovas § 48 setter svært strenge krav til når en dispensasjon eventuelt kan

vurderes, og åpner for dispensasjon for tiltak som «ikke strider mot verneformålet og ikke

påvirker verneverdiene nevneverdig». Begge vilkår må her være oppfylt.

Dispensasjon må heller ikke gis selv om vilkårene er oppfylt. Skjønn og instrukser fra

overordna myndigheter spiller også inn. Dispensasjonshjemmelen i naturmangfoldlovens § 48

kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men skal være en sikkerhetsventil

som skal fange opp helt spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet.

Forvaltningsplan for Hemmeldalen naturreservat, godkjent 13.04.2011 Forvaltningsplanen har bl.a. disse målsetningene når det gjelder motorferdsel:

- Omfanget av motorferdsel i Hemmeldalen naturreservat skal holdes så lite som mulig og begrenses til det absolutt nødvendige.

- Det skal være en strengere forvaltningspraksis for motorferdsel innenfor naturreservatet enn det som følger av lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

- Mest mulig av nødvendig nyttetransport skal forsøkes utført på vinterføre. Aktiviteter som krever motorisert transport må derfor planlegges ut fra dette overordnede målet.

Forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat angir retningslinjer for bruk av motorisert transportmiddel på barmark: «Mest mulig av nødvendig nyttetransport skal foregå med snøskuter på vinterføre, jf. drøfting av dette i punktet foran. Forskriftspunktet gir imidlertid adgang for forvaltningsmyndigheten i spesielle tilfeller å gi tillatelse til motorferdsel på barmark til setrer for transport av materialer og utstyr som ikke kan fraktes inn på snødekt mark. Det er viktig å merke seg at denne adgangen gjelder transport til setrer, ikke til hytter og buer. En forutsetning for å skulle innvilge dispensasjoner vil også være at det finnes en bærekraftig kjøretrase fram til setra, der kjøring i et begrenset omfang ikke lager skjemmende spor eller medfører unødig terrengslitasje. Gitt disse forutsetningene, synes kun 3 seterområder å være aktuelle:

Øvre Himmeldalen seter ved bruk av beltegående kjøretøy på slepveien fra

Hovdedalen.

Nedre Himmeldalen seter ved bruk av traktor langs Hemla en kort strekning helt øst i

naturreservatet.

Søkkundsetra ved bruk av traktor eller 4-hjulsdrevet bil på traktorslepet sørover fra

Sjøveien over Graslifjellet.»

For omsøkt transporttrase er følgende framheva i forvaltningsplanen: «Selv om Staupholen opprinnelig er en seter og har en relativt stor bygningsmasse som er mye brukt, er det ønskelig å unngå motorferdsel på barmark inn til denne plassen. Dette begrunnes med at plassen ligger svært sentralt i naturreservatet og at de naturlige adkomsttraseene fra Strandsetra eller Opphussetra for en stor del går gjennom store myrområder og korte strekninger med bærekraftig fastmark. Terrenget vurderes å være svært sårbart overfor barmarkskjøring.»

I tillegg til behandling etter verneforskrift må søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige prinsippene nedfelt i §§ 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jamfør § 7. Historikk / andre relevante dokument KF Stor-Elvdal kommuneskoger har ved dispensasjon av 27.01.16 anledning til å kjøre 2 årlige turer på snødekt mark til frakting av ved, propan, materialer og utstyr til hytte/seter på Staupholen i Hemmeldalen naturreservat frem til og med 2019. Det ble i 2015 først gitt avslag på en tilsvarende søknad på barmarkskjøring (delegert sak). Dette ble påklaget og nasjonalparkstyret behandlet klagen og gav en dispensasjon for en barmarkstur med elgtrekk pr. år (2015 og 2016), i forbindelse med dugnad på eiendommen. Tillatelsen ble gitt for to år, hvor en så vurderer virkningene av transporten på barmarkstur.

Vurdering

Det er forståelig at de som bruker Jakthytta og Ystbua ønsker å holde bygningene i god stand. Bygningene har en interessant historie, og betyr mye for brukerne. Men dersom det er motstridende målsettinger mellom ivaretakelse av verneverdiene og tilrettelegging for de besøkende, er det likevel et overordna prinsipp innen verneområdene at ivaretakelse av verneverdiene skal tillegges størst vekt. (Miljødirektoratet, Veileder for besøksforvaltning i norske verneområder – M-415). Bygninger er ikke nevnt blant verneformålene. Som kjent ble det behandlet en tilsvarende søknad i 2015, hvor det etter klagebehandling ble gitt tillatelse til 1 årlig tur med elgtrekk på den omsøkte traseen for 2015 og 2016. I vedtaket ble det forutsatt at etter disse to årene skulle virkningene av barmarkskjøringen vurderes. Nasjonalparkforvalterne Grevrusten og Sørensen gjennomførte på grunnlag av dette en befaring i reservatet, og gikk den omsøkte traseen fra Strandsetra og inn til Staupholen 20. juni 2016. Det ble på flere strekninger registrert spor etter det de antok var bruk av elgtrekk. Bilde tatt under befaringen viser svært synlige spor på de bløteste partiene, og illustrerer at videre kjøring på barmark i dette sårbare terrenget ikke er bærekraftig:

En dispensasjon i medhold av naturmangfoldlovas § 48 krever at tiltaket ikke er i strid med verneformål eller går ut over verneverdiene. Registreringer i terrenget viser at transporten er i konflikt med verneformålene om bevaring av det urørte preget og det intakte myrlandskapet. Klager mener at kunnskapen om villreinens bruk av området «er i stor grad basert på antagelser». Registrerte posisjoner av villrein fra juni måned de siste årene viser at omsøkt transport går gjennom sentrale beiteområder for villreinen, men er vanskelig å vurdere nøyaktig effekt av hvert enkelt tiltak. Villrein er ellers bare ett av flere verneformål. Naturmangfoldlovas § 9 – føre-var-prinsippet – slår for øvrig fast at «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet». Det er mange bygninger innen reservatet, og nml § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning tilsier at en ikke bør åpne for tiltak som både enkeltvis og i sum vil gi konsekvenser for en eller flere verneverdier. Traseen går også gjennom et område med våtmarksfugl, jf. delmål fire i formålsparagrafen i verneforskrifta. Det vises ellers til vurderingene i sak 21/2017, der følgende utdrag oppsummerer situasjonen:

«De nasjonale målsettingene er at motorisert transport i verneområdene skal holdes på et så lavt nivå som mulig. Spesielt gjelder dette motorisert transport på barmark med bakgrunn i bl.a. fare for terrengslitasje. Denne type transport kan være forstyrrende for dyreliv og til skade for vegetasjon. Ett enkelt motorisert kjøretøy behøver isolert sett ikke å medføre vesentlig skade eller ulempe. Men summen av flere tillatelser vil uten tvil kunne være en belastning. Det er derfor viktig at man ikke ser på den enkelte tur isolert sett, men vurderer kjøringen i et helhetsperspektiv, for på den måten å best mulig kunne følge opp intensjonene med bestemmelsene om motorferdsel i utmark.

- - - - Et naturreservat er den strengeste verneformen vi har og terskelen for bruk av motorisert transport, spesielt på barmark, skal være høy. Hemmeldalen naturreservat er i følge verneforskriften og forvaltningsplanen et stort og tilnærmet urørt naturområde. Reservatet har våtmarksområder med rikt fugleliv, myrlandskap med store variasjoner av myrtyper og området er et sentralt leveområde for villreinen. Ivaretagelse av disse verdiene er blant hovedformålet med opprettelsen av naturreservatet. Traseen for transporten mellom Strandsetra og Staupholen går rett gjennom disse områdene. I forvaltningsplanen er traseen framhevet som svært sårbar ovenfor barmarkskjøring fordi adkomsttraseen går gjennom store myrområder og over korte strekninger med bærekraftig fastmark.»

Konklusjon Det har ikke kommet fram opplysninger i klagen som ikke var kjent ved behandling av sak 21/2017. Motorisert transport på barmark mellom Strandsetra og Staupholen vurderes som konfliktfylt med tanke på både verneformål og verneverdier i Hemmeldalen naturreservat. Forvaltningsplanen er av nyere dato, og også denne gir svært tydelige føringer når det gjelder barmarkstransport. Vilkår for å gi dispensasjon i medhold av § 48 i naturmangfoldlova er ikke oppfylt, og vedtak om avslag i sak 21/2017 må opprettholdes. Klagen sendes over til Miljødirektoratet for endelig behandling, jf. pkt. 12 i vedtekter for nasjonalparkstyret.

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/1950-8

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 02.08.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 28/2017 29.09.2017

Grimsdalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av ny hytte

innunder Einsethø - Trond Vigerust

Nasjonalparkforvalters innstilling

Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre avslår søknad fra Trond Vigerust om tillatelse til oppføring av ny hytte med uthus som erstatning for gammel måsåbu innunder Einsethø. En slik rekonstruksjon med et nytt uthus ved siden av blir å betrakte som nybygg, og dispensasjon for oppføring av nye bygninger må behandles etter naturmangfoldlovas § 48. Vilkår for å innvilge dispensasjon etter denne hjemmelen er at tiltaket ikke er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt. Tomta ligger sentralt i Rondane villreinområde, og et tiltak som medfører aktivitet og ferdsel inn i dette området anses å kunne påvirke verneverdiene og vil være i strid med formålet om å bevare villreinstammen i et langsiktig perspektiv. Vilkårene for å kunne vurdere tillatelse til nybygg i medhold av § 48 er derfor ikke til stede. Det vil også skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for oppføring av nybygg som erstatning for de gamle buene som dokumenterer bruken fra tidligere tider. Vedtaket er ikke til hinder for at den gamle måsåbua restaureres og vedlikeholdes i tråd med tradisjonelle bygningsmetoder. Dette kan utføres i medhold av verneforskriftas § 3 pkt. 1.2.b). En eventuell restaurering må skje i tett dialog med kulturvernmyndighetene. Dersom bua blir restaurert, kan det samtidig bygges en enkel utedo for å ivareta de sanitære behovene. Utedoen bør om mulig bygges innen rammene for bygningsrestene av skjulet som fortsatt står ved østre langvegg. Dersom kulturvernmyndighetene anser frittstående utedo som en bedre løsning, gis det dispensasjon med hjemmel i nml § 48 for en enkel utedo på inntil 2m2 i tradisjonell stil for området.

Dokumenter i saken

1. Søknad av 15.03.17 fra Trond Vigerust om oppføring av ny måsåbu under Einsethø i Grimsdalen landskapsvernområde

2. Oversendelse av byggesak i Grimsdalen lvo., e-post av 24.03.17 fra Dovre kommune

3. Forespørsel om uttalelse - Søknad om riving/nybygg i Grimsdalen LVO, e-post fra forvalter av 28.05.27

4. Uttalelse av 23.05.17 fra Oppland fylkeskommune - Dispensasjon - oppføring av ny Måsåbu under Einsethø

5. Uttalelse av 19.06.17 fra villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten 6. Svar av 30.06.17 fra villreinutvalget i Rondane Nord ang uttalelse

7. Tilleggsopplysninger og merknader fra søker ved oversendelse av 25.08.17

8. Seterbygningene – verdier og utfordringer – med eksempler fra Grimsdalen i Dovre. (Raddum, 2007)

Saksopplysninger

Om søknaden Trond Vigerust søker om oppføring av ny «måsåbu» under Einsethø i Grimsdalen landskapsvernområde. Den gamle måsåbua som står der i dag er i dårlig forfatning, og søker grunngir ønsket om fullstendig utskifting slik:

«Restaurering/bygge ny: Vi har konkludert med at det enkleste og beste er å sette opp nytt bygg på samme plass som måsåbua i dag står. Det er spesielt «grunnmur», bærebjelker og gulvet som er dårlig, samt utvendig kledning som er så tynnslitt av vær og vind at den ikke lenger er tett på noen måte. Vi ser at restaurering av bygget vil bli en vesentlig større kostnad enn nybygg da hele «grunnmuren», bærebjelker og gulv må skiftes ut. Utvendig kledning må også skiftes, samt at det er ønske med torvtak. (Vi har bilder av bygget med torvtak fra tidligere tider). Hvis disse tiltakene gjøres vil bygget fremstå som nytt og vi ser da ikke verdien av å restaurere det i forhold til å bygge nytt fra grunnen av.» Følgende bilder av eksisterende måsåbu ligger i søknaden:

Sett fra sørvest Sett fra nordvest

Sett fra nordøst Sett fra sørøst

Det følger videre med detaljbilder som viser at bygningen er preget av tidens tann. Eksisterende bu 4x6 meter (24 m2). Da er ikke grunnflaten i det enkle tilbygget som står på østsiden tatt med. Søker ønsker å bygge opp igjen ei bu med tilsvarende størrelse. Det søkes videre om et uthus på 10 m2 (4x2,5 m) for funksjonene utedo og lager for ved/redskap/utstyr. Om utedo/uthus skriver søker følgende:

«Det finnes ingen utedo/uthus i dag. Det lille tilbygget på østsiden har nok innehold dette tidligere. Vi ønsker å sette opp et frittstående uthus m/utedo ved måsåbua. Siden bua er så liten og at den ligger langt fra veg, ønsker vi størst mulig uthus for dekke behovet for utedo, lager for ved, samt rom for annet utstyr/redskap/verktøy. Vi ønsker å sette opp et uthus med målene 4x2,5 meter (10 m2). Ser at det ble godkjent et uthus i Grimsdalen (ved vegaskillet) i 2016 på 14,1 m2.»

Det søkes videre om dispensasjon for motorisert ferdsel:

«Transport til og fra måsåbua: Søker med dette om å få kjøre inn materialer og utstyr til prosjektet samt og fjerne gamle rester etter bua som står der i dag. Transporten vil foregå inn Grimsdalsvegen via vegaskillet og veien mot Haverdalen/skiferbruddet. Videre langs gammel traktorvei fra Grønnbakka.»

Verneforskrift og forvaltningsplan

Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten

for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i

medhold av naturmangfoldloven § 62, jf. § 77.

Verneforskrift Formålet med opprettelsen av Grimsdalen landskapsvernområde er å:

ta vare på et særpreget og vakkert natur- og kulturlandskap, der seterlandskap

med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner utgjør en

vesentlig del av landskapets egenart,

ta vare på en del av et stort sammenhengende fjellområde, med leveområder

villreinstammen i Rondane og et rikt dyre- og planteliv,

sikre viktige og mye brukte trekkområder for villreinen,

ta vare på geologiske forekomster og landskapsformer.

Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av

tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Innenfor Grimsdalen landskapsvernområde er inngrep som vesentlig kan endre eller

virke inn på landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriftens

§ 3 pkt. 1.1. Det åpnes for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål som eks.

vedlikehold av eksisterende bygninger.

Riving av eksisterende måsåbu og oppføring av to nye bygg på samme sted er ikke

hjemlet i verneforskriften for Grimsdalen landskapsvernområde. Tiltaket må derfor

behandles som nybygg, med vurdering etter den generelle dispensasjonshjemmelen, jf.

naturmangfoldlovens § 48 om dispensasjon fra et vernevedtak. I § 48 står det bl.a.:

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke

strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig,

eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør

det nødvendig.

Dispensasjonsregelen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket,

men er en sikkerheitsventil som skal fange opp uforutsatte eller spesielle tilfeller som

ikkje var vurdert på vernetidspunktet.

Forvaltningsplan I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det følgende om

oppføring av nye bygninger:

Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon

etter § 4 (nå § 48 i naturmangfoldloven), med unntak av de formål som nevnes

spesielt nedenfor. Det vil kun være aktuelt med nybygg i form av små uthus for

eksempel for å dekke behovet for utedo, vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike

tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer gunstig av hensyn til landskapet

eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende hytte/bu/stølshus. Det vil ikke

være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie.

Innhenta uttalelser:

Oppland fylkeskommune, uttale datert 23. mai:

«Kulturarvenheten vurderer ut fra oversendt materiale bygningen for å ha behov for omfattende vedlikehold. Ut fra det oversendte materialet vurderer Kulturarvenheten graden av behov for utskiftning av materialer til å være omfattende, men vi stiller spørsmål ved om dette er tilstrekkelig for å kunne si at et nybygg er mer hensiktsmessig. Det bør med bakgrunn i dette gjøres en vurdering av hvor omfattende en utskifting vil være, da det er mest ønskelig å bevare opprinnelig bygning så langt det lar seg gjøre. En ber derfor om at oversendes ytterligere dokumentasjon samt en mer utfyllende beskrivelse av tilstand og behov for tiltak. For spørsmål om dette kan en ta kontakt med bygningsvernsrådgiver Håvard Syse ved Gudbrandsdalsmusea. Når det gjelder utedo/uthus ber vi om at størrelsen på dette vurderes, da en slik sidebygning fortrinnsvis bør være så begrenset som mulig og kun dekke de behovene den skal. Med bakgrunn i hyttens størrelse på 4x6 meter ber vi om at man vurderer uthusets størrelse, oppgitt til 4x2,5 meter med tanke på samspillet mellom disse. Det forutsettes for øvrig at uthus/utedo oppføres etter tradisjonelle prinsipper, med tradisjonelle materialer og fargebruk og med et formspråk og størrelse som er godt tilpasset omkringliggende bebyggelse og landskap.»

Merknad fra Regionalenheten «Regionalenheten forutsetter at nasjonalparkstyret ivaretar villreinhensyn og har ikke ytterligere merknader i saken.»

Villreinnemnda har gjort en grundig behandling, og fattet følgende vedtak:

«Villreinen i Rondane nord er sterkt pressa av inngrep og ferdsel. Sommerbeite er en minimumsfaktor. Måsåbua ligger i et område der det har vært igangsatt særskilte registreringer for å kartlegge bruken. Denne kartleggingen viser at måsåbua ligger nær viktige trekkområder og vår- og sommerbeiteområder. Ferdselen i dette området antas i dag å være begrensa, sammenligna med andre deler av Rondane nord. Som enkeltinngrep har oppføring av et nytt bygg som erstatning av måsåbua sannsynligvis begrensa betydning for villreinens arealbruk. Det vil imidlertid ha en uheldig presedensvirkning dersom gamle måsåbuer tillates erstattet med et helt nytt bygg, og det i tillegg tillates oppført uthus. Presedensvirkningen vil bli særlig stor siden dette er et sårbart område for villreinen i Rondane nord. Villreinnemnda frarår derfor at dispensasjon innvilges. Vedtaket var enstemmig.»

Søker har ved tilleggsopplysninger kommentert uttalelsene fra fylkeskommunen og

villreinnemnda, og han peker på at det er gjort omfattende utbedringer av andre

«måsåhus». Dette blir dokumentert med bilder av buer som har lite igjen av det

opprinnelige preget. Han har i telefonsamtale bekreftet at han vil restaurere dersom

han ikke får bygge nytt. En restaurering av bua vil være omfattende, og han skriver

bl.a. følgende:

«Det er ikke i tvil om at tilstanden på måsåhuset er dårlig og at den trenger vesentlig restaurering hvis vi ikke får sette opp ny. Det er ingen tvil om at måsåhusene, som kulturminne, er viktig å ta vare på. Det er derfor viktig at måsåhuset ikke forfaller helt og blir borte. Viser til beskrivelsen tidligere i dette skrivet når det gjelder hvilke tiltak vi ser for oss å gjøre hvis søknaden om å bygge ny blir avslått. Diskusjonen på møtet med Syse ble da om hvor viktig det var å ta vare på noe av reisverket inne i veggene. Det var enighet om at det treverket som var råttent eller så tynnslitt av vær og vind måtte byttes. Ut i fra bildene som er tatt er det enighet om at gulvbjelker, gulv, ytterpanel, og noe av reisverket må skiftes. Hva som må skiftes av takkonstruksjon må avklares når en avdekker taket. Det virker som om det arbeidet som må gjøres for å restaurere måsåhuset er så omfattende at både selve arbeidet og ikke minst økonomien tilsier at et nybygg er å foretrekke. Konklusjonen på møte ble at vi opprettholder søknaden om å få bygge nytt måsåhus slik det er beskrevet i søknaden.

Vi har hatt samtaler med Dovre Handverksenter as ved Steinar Moldal og blitt enig om at vi kan

bruke opp igjen det treverket som vi finner fornuftig å gjenbruke i et evt nytt bygg.»

Effekten i forhold til villreinen mener han vil være den samme, enten det er nybygg eller

restaurering.

Utdrag av saksvurderingen til villreinnemnda:

«Måsåbua ligger innenfor det området i Dovre som inngår i prosjektet «Registrering av villreinen sin områdebruk innan Gråhø/Tjønnseterfjellet i Nord-Fron og Sør-Fron og i Veslefjellet/Kuva i Dovre». Her er det foretatt registreringer siden 2013. Fra årsrapporten for Kuva i 2016 heter det bl.a.: «Det er i hovedsak bukkeflokker som oppholder seg i områdene Veslfjellet – Kuva fra april/mai til august. Fra august og utover høsten var det observert flere fostringsflokker og blandaflokker helt ned mot bjørkebeltet mellom Åsaranden og Veslfjellet. Det har i 2016 vært registrert mere bruk av arealene innenfor fokusområdet av både blandaflokker og fostringsflokker enn i 2014 og 2015. Fortsatt er det mest bukk som er observert og det ser ut som det er disse som oppholder seg i området over lengre tid om gangen».

Utbredelse av flokkobservasjonene i Kuva-Gråsida i perioden 2013-2016.

Hyttas plassering er vist med gul prikk.

Tilbakemelding fra villreinutvalgets sekretær ved e-post 30.06.17 var at det etter

samtale med leder ble konkludert med at saken ikke ville bli behandlet av utvalget.

Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Måsåbua ligger i regionalplanen i nasjonalt villreinområde. I retningslinjene for det nasjonale villreinområdet heter det at «Det skal ikke etableres ny fritidsbebyggelse/ fritidseiendommer ut over de som allerede er godkjent gjennom reguleringsplan eller gjennom områder avsatt for fritidsbebyggelse i kommuneplanenes arealdel».

Vurdering

Denne saken må i tillegg til verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplan også

vurderes etter naturmangfoldlovens miljørettslige prinsipper i §§ 8-12

(kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet belastning på økosystemet, kostnader

ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt miljøforsvarlige teknikker og

driftsmetoder), jamfør § 7.

Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder

villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-

merkeprosjektet 2009-2014 og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer

kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende

arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og

menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde (§ 8). Det blir vurdert at

omsøkt tiltak er plassert slik at det vil kunne påvirke villreinens arealbruk på en negativ

måte. Det vil også kunne skape uheldig presedens, ved at flere eldre buer kan være

aktuelle for tilsvarende utskifting. For mange vil nok utskifting synes enklere enn

restaurering, og en åpning for bedre standard og utvidet areal med uthus kan samla

sett gi økt belastning på narturmiljøet, jf. naturmangfoldlova § 10 om

økosystemtilnærming og samla belastning.

Grimsdalen sine store verdier som natur- og kulturmiljø er knyttet blant annet til

langvarig seterbruk. Verdifull seterbebyggelse og kulturmiljø kombinert med store

arealer med artsrike utmarksbeiter, kalkrik berggrunn og et uvanlig tørt og kontinentalt

klima, gir dalen stor nasjonal og internasjonal verdi som kulturlandskap. De gamle

måsåbuene er en del av dette kulturmiljøet, som vil svekkes dersom en åpner for å

erstatte disse med nybygg.

Måsåbuene var opprinnelig små, enkle overnattingsbuer brukt i forbindelse med fôrsanking i fjellet, og har ikke hatt egne uthus. Ut fra sitt opprinnelige bruksformål var måsåbuer å betrakte som landbruksbygg, på linje med andre enkle buer i fjellet som ble brukt i forbindelse med utnytting av utmarksressursene, og kan ikke sammenlignes med fritidsboliger. Det er lite heldig å innføre en skikk med egne uthus i tilknytning til buer i høyfjellet, selv om dette er gjort ved ombygde måsåhus i mer hytteprega områder, f.eks. ved Vegaskillet i Grimsdalen. For dette området har også forvaltningsplanen et temakart som viser et område der bygningene får betegnelsen fritidsboliger uten noen markering av bygningsmessig verneverdi.

Ut fra sanitære hensyn kan imidlertid en enkel utedo godtas. Dette behovet bør fortrinnsvis løses på samme måte som ved det opprinnelige bygget, med et enkelt tilbygg på østsida, slik tilsendte bilder viser. Bygningsrestene her bør gi ytre rammer for tilbygget, både i høgde, grunnflate og utforming. Måsåhuset antas å ha kulturhistorisk verdi, og kulturvernmyndigheten må kobles inn for å vurdere tilpasning av en ev. utedo. Det kan åpnes for en enkel, tradisjonell utedo som frittstående bygg dersom kulturvernmyndighetene mener at dette er en bedre løsning enn et tilbygg innen rammene for bygningsrestene av skjulet som er ved østre langvegg på måsåbua i dag. Tilfredsstillende toalettløsning har blitt vurdert som et særlig behov også for de mindre enkeltliggende buene oppe i fjellet, selv om det på disse byggene har vært streng praksis med tanke på større uthus med lagerfunksjon. En enkel utedo som tilbygg eller frittstående bygg bær ha enkel utforming og ikke være større enn et par kvadratmeter. Tradisjonen med måsåhus har vært ganske utbredt i Dovre kommune, og det er fare for at en tillatelse for nybygg i denne saken kunne skape presedens. Det vil være langt enklere å bygge nytt enn å bevare det gamle, og en utskifting vil således gi grunnlag for en uheldig presedensvirkning. Det er behov for å få en mer prinsippiell avklaring omkring bruk og bevaring av tradisjonelle måsåhus, og kriterier for ombygging eller tilbygg i tilknytning til måsåhusene. Det er beklagelig at flere av de gamle måsåhusene allerede er ombygget til et preg av ordinære fritidsboliger – jf. tilsendte bilder, men en kan ikke se at dette er saker som har vært godkjent av vernemyndighetene de senere åra. Et unntak er godkjenning av uthuset ved et såkalt måsåhus ved Vegaskillet, men der var det et eksisterende uthus fra før, og bebyggelsen rundt Vegaskillet har så lite igjen av bygningsverdier at området anses som «tapt» når det gjelder kulturhistoriske verneverdier – jf. forvaltningsplanen som beskriver at hele Grimsdalen regnes som seter-/kulturlandskapsområde, med unntak av bygninger på Vegaskillet, som betegnes som fritidsboliger i en egen sone på temakart 14. Det intakte preget av gamle måsåhus var borte da uthuset ved Vegaskillet ble godkjent i 2016. Uansett er ikke tidligere uheldige tiltak noen grunn for å åpne for ytterligere modernisering og omgjøring av kulturhistorisk verneverdige bygninger til ordinære fritidsboliger. Av tidligere saker har en ved arkivsøk funnet to andre saker med søknad om nye bygg som erstatning for eldre måsåbuer innen verneområder da Fylkesmannen var forvaltningsmyndighet. Begge er avslått. En har ikke behandlet lignende saker etter at nasjonalparkstyret ble tillagt forvaltningsmyndighet. Hver dispensasjon må ellers vurderes konkret, og plassering på en lokalitet langt fra andre tekniske inngrep gjør at området kan ha større verdi for villreinen enn der buene ligger sammen med flere andre hytter og nær bilveg, slik at området som følge av inngrepene har fått noe redusert verdi pga. flere forstyrrelser. Ut fra Vigerusts beskrivelse av hvilke bygningsdeler som må skiftes ut ved en eventuell restaurering må det stilles spørsmål ved om hvor mye av det opprinnelige som må bevares for at det skal kunne betegnes som en restaurering. Dette spørsmålet er sendt videre til kulturarvenheten i fylkeskommunen. I og med at han opprettholder søknaden om utskifting, blir søknaden å behandle som nybygg med behandling etter nml § 48. Naturmangfoldlova § 48 setter svært strenge krav til når en dispensasjon eventuelt kan vurderes, og åpner bare for tiltak som «ikke strider mot verneformålet og ikke påvirker verneverdiene nevneverdig». Begge vilkår må være oppfylt. En plassering av et nybygg midt inne i et sentralt område for villreinen anses å være i strid med verneformålet, og vil ha negativ innvirkning på verneverdiene. Plasseringa er svært uheldig av hensyn til villreinens bruk av området. En standardheving som muliggjør bruk gjennom hele året

vil kunne medføre økt ferdsel og aktivitet i et sårbart område gjennom større deler av året enn den opprinnelige bruken knytta til mosesanking. Vilkårene for å kunne gi dispensasjon i medhold av nml § 48 er dermed ikke oppfylt. En er klar over at effekten i forhold til villreinen vil være omtrent den samme om bua bare restaureres, men den løsningen er hjemlet i forskrifta, mens en full utskifting betyr at hele bygget må taes opp til ny vurdering, på lik linje med andre nybygg. Dette i tråd med verneforskriften for Grimsdalen LVO, der også bevaring av kulturminner er del av verneformålet.

Konklusjon

Med bakgrunn i vurderingene som er gjort over kan det ikke anbefales å gi tillatelse etter verneforskriften for Grimsdalen LVO nasjonalpark til bygging av nytt uthus og utskifting av den gamle måsåbua ved Einsethøe. Tiltaket faller inn under forbudet mot oppføring av nye bygninger i § 3 punkt 1.1 i verneforskrifta og oppfyller ikke de strenge vilkårene som gjelder for nybygg. Tiltaket er i strid med verneformålet, og tilrettelegging i form av standardheving som åpner for utvida bruk gjennom hele året kan også gå ut over verneverdiene. De strenge vilkårene for å gjøre unntak fra vernebestemmelsene etter naturmangfoldlova § 48 er ikke oppfylt. Behandling av søknad om motorisert transport avventes til byggesøknaden er avklart

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/1322-7

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 16.08.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 29/2017 29.09.2017

Grimsdalen landskapsvernområde - Klage på avslag - Inngjerding Elven

sæter Grimsdalsvegen 1141 gnr. 86/1/81 - Stig Talleraas

Nasjonalparkforvalters innstilling

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre behandler klage fra Stig Tallerås som ny søknad, da klager har endret søknaden i tråd med vedtatte gjerderegler for statsallmenninger i Dovre kommune og søker om dispensasjon for inngjerding av 100 m2 ved inngangspartiet på fritidseiendommen Elven Sæter i Grimsdalen landskapsvernområde. Også dette tiltaket vil være i strid med forvaltningsplanens retningslinjer for dispensasjonsbehandling når det gjelder fritidseiendommer: «Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates» (kap. 4.2.2). Det er i planen ikke gjort noe skille mellom større inngjerding og denne typen avgrenset skjerming av et mindre område rundt inngangspartiet. En tillatelse vil dermed åpne for en ny praksis, og vil kunne skape uheldig presedens med tanke på det relativt store antallet fritidsboliger som finnes i Grimsdalen og de andre store verneområdene rundt Rondane. Tiltaket blir ikke vurdert å oppfylle de strenge vilkårene for dispensasjon som følger av naturmangfoldlovens § 48, og nasjonalparkstyret avslår også den nye søknaden med

hjemmel i § 3 pkt. 1.1 i verneforskrift for Grimsdalen landskapsvernområde, som angir «forbud mot inngrep som vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg, - - -». Gjerde er å

betrakte som et anlegg. Verneforskriften har ikke noen unntakshjemmel i § 3 pkt. 1.2 eller 1.3 som åpner for inngjerding rundt fritidsbebyggelse, og forvaltningsplanen er svært tydelig på at en ikke bør dispensere for denne typen tiltak. Dersom det skal åpnes for begrenset skjerming av areal rundt inngangsparti på fritidsboliger, bør spørsmålet tas opp som en overordna revisjon av forvaltningsplanen, og ikke behandles som enkeltsaker med presedensvirkning.

Dokumenter i saken

Søknad av 3. oktober 2016 fra Stig Tallerås, oversendt fra Dovre kommune 21.02.17

Uttalelse fra Statskog, datert 08.03.2017

Brev av 18.05.2017 – melding om vedtak i Arbeidsutvalget av 02.05.17.

Klage datert 05.06.2017 fra Stig Tallerås.

Saksopplysninger

Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i e-postmøte 2. mai 2017 avslått søknad fra Stig

Tallerås om inngjerding av et areal på 1111 m2

rundt bygningene på fritidseiendommen Elven Sæter i

Grimsdalen landskapsvernområde. Søknaden var begrunnet med at det er ønskelig å holde beitedyr unna

bygningene samt parkerte biler ved siden av. Avslaget har følgende ordlyd:

«Arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i e-postmøte 2. mai 2017 gitt Stig Tallerås

avslag på søknad om oppsetting av gjerde rundt fritidseiendommen Elven Sæter i Grimsdalen

landskapsvernområde. Avslaget er gitt med hjemmel i § 3 pkt. 1.1 i verneforskriften for Grimsdalen

landskapsvernområde.

Vedtaket kan påklages av en part eller annen med rettslig klageinteresse, jf. forvaltningsloven § 28. Frist

for klage er tre uker fra vedtaket er mottatt. En eventuell klage stiles til Miljødirektoratet, men sendes til

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre.»

Om klagen

Vedtaket er påklaget ved brev datert 5. juni 2017 (vedlegg til saka). Klageren har en rekke

motargumenter til vedtaket som er gjort, men fremmer samtidig en endringssøknad om å få tillatelse til

inngjerding av et mindre areal, i tråd med vedtatte regler for inngjerding rundt fritidseiendommer i

statsallmenninger i Dovre kommune.

Siden grunneier uansett ikke vil åpne for så omfattende inngjerding som den opprinnelige søknaden la

opp til, og søker med bakgrunn i dette frafaller tidligere søknad om inngjerding av et areal på vel 1141

m2, har det ingen hensikt å ta AU-vedtak av 02.05.17 til klagebehandling.

Saka legges i stedet fram for ny vurdering i tråd med revidert søknad om redusert inngjerding som er

fremmet under pkt. 7 i klagen:

«7 Endring i omsøkt tiltak

I etterkant av min søknad, har Statskog i samarbeid med Dovre Fjellstyre utarbeidet regler for

gjerding rundt fritidshytter i statsallmenningene i Dovre Kommune. Sentrale vilkår her er at gjerdet:

skal være festet i bygg i minst en ende

ikke skal overstige 50 løpemeter

ikke skal medføre at inngjerdet areal overstiger 1OO kvm. Etter samtale med Statskog, fikk jeg forståelsen av at det ikke var nødvendig å omgjøre søknaden før

behandlingen i Nasjonalparkstyret. For ordens skyld, gjør jeg oppmerksom på at tiltaket selvfølgelig

vil tilpasses de nye reglene, og ny kartskisse over gjerdets plassering følger i vedlegg nr. 2. Etter

omsøkt tiltak vil inngjerdet areal utgjøre 100 kvm og samlet lengde utgjør ca. 30 løpemeter. Etter

redusert omfang og endret plassering, vil gjerdet bli mindre dominerende enn opprinnelig plan.

Gjerdet vil bygges utelukkende av ubehandlet trevirke - og grånes naturlig - slik at det glir inn som

en naturlig del av et setermiljø.»

Kartvedlegget til søknaden viser ønsket inngjerding i tråd med fastsatte regler fra grunneier:

Verneforskrift § 3 pkt. 1.1 innebærer i utgangspunktet et forbud mot alle typer inngrep i landskapet

«Området er vernet mot inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art

eller karakter.

Med de unntak som følger av forskriftens punkt 1.2 og 1.3 er det forbud mot inngrep som

vegbygging, oppføring av bygninger eller anlegg, bergverksdrift, vassdragsregulering,

graving og påfylling av masse, sprenging og boring, uttak og fjerning av stein, mineraler

eller fossiler, drenering og annen form for tørrlegging, nydyrking, nyplanting,

bakkeplanering, framføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper,

oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen er ikke uttømmende.

Fylkesmannen avgjør i tvilstilfeller om et tiltak må anses å ville endre landskapets art eller

karakter vesentlig.»

Verneforskriften har ingen unntakshjemmel for gjerde rundt fritidseiendommer, slik at en

eventuell dispensasjon for dette må vurderes etter den generelle dispensasjonshjemmelen, som

er avløst av naturmangfoldlova § 48:

«Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot

vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Dispensasjonsregelen i § 48 kan ikke brukes for å utvide rammene gitt i vernevedtaket, men er

en sikkerheitsventil som skal fange opp uforutsatte eller spesielle tilfeller som ikkje var vurdert

på vernetidspunktet.

Forvaltningsplan

Kap. 4.2.2 gir følgende føringer for dispensasjonspraksis:

«Inngjerding av fritidseiendommer skal ikke tillates»

Vurdering

Klagen er framsatt innen tre uker fra mottatt vedtak, og dette gir grunnlag for behandling. Saka behandles

imidlertid ikke som en klage, men som ny søknad i tråd med endrete forutsetninger fra søker, som har

satt fram ny søknad i tråd med regler for inngjerding av fritidseiendommer i statsallmenning i Dovre

kommune. Dette innebærer en reduksjon fra inngjerding av 1111 m2 til avskjerming av et areal på ca 100

m2 mellom husene.

Det må innledningsvis bemerkes at klagers påstand om feil tolking av verneforskrift og forvaltningsplan

ikke stemmer. Det stemmer heller ikke at forvaltningsplanen «fastsetter at tiltak skal vurderes spesifikt

på samme måte som en seter selv om det faktisk dreier seg om en fritidsbolig» innen Grimsdalen

landskapsvernområde, slik klager hevder i pkt. 3 i klagebrevet.

Verneforskriftens § 3 pkt. 1.1 innebærer i utgangspunktet et forbud mot alle typer inngrep i landskapet.

Pkt. 1.2 angir unntakene fra det generelle forbudet, mens pkt. 1.3 lister opp konkrete tiltak der

forvaltningsmyndigheten kan vurdere en dispensasjon. Gjerde rundt fritidsbolig er ikke nevnt, og en

eventuell dispensasjon for denne typen tiltak må dermed behandles etter den strengeste vurderingen –

med særlige vilkår som gjør at den generelle dispensasjonshjemmelen i forskrifta § 4, jf.

naturmangfoldlovas § 48, kan komme til anvendelse. Avslaget var gitt med hjemmel i verneforskriften –

jf. ordlyden i vedtaket. Forvaltningsplanen er et utfyllende dokument for tolking av verneforskriften og et

hjelpemiddel for forutsigbar forvaltningspraksis når det gjelder dispensasjoner. Saksbehandler og

nasjonalparkstyre er fullstendig klar over at hytta ligger i et landskapsvernområde, og ikke i en

nasjonalpark, og søker burde heller ikke være i tvil om at det er verneforskrift for Grimsdalen LVO som

er lagt til grunn for behandling i arbeidsutvalget.

Verneforskriftens § 3 punkt 1.2.a skiller mellom landbruk og fritidsbebyggelse og slår fast at forbudet i §

3 punkt 1.1 ikke er til hinder for drift av eksisterende setervoller og dyrkede arealer, herunder gjerding,

når dette ikke er i strid med verneformålet. § 3 punkt 1.3.j åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi

tillatelse til gjerding i utmark og bygging av sankekveer – også dette punktet relatert til

landbruksvirksomhet. Forskriften har derimot ingen egen hjemmel for å gi dispensasjon for inngjerding

eller andre tiltak knytta til fritidsboliger, slik at søknaden må behandles etter den generelle

dispensasjonshjemmelen (§ 4), som er avløst av naturmangfoldlovens § 48. § 48 setter svært strenge

vilkår for eventuelle dispensasjoner. Tiltaket må ikke være i strid med verneformålet eller kunne gå ut

over verneverdiene. Begge vilkår må være oppfylt.

Det er mange fritidsboliger i Grimsdalen landskapsvernområde, og åpning for inngjerding i en enkelt sak

vil kunne danne grunnlaget for uheldig presedens. En må her se på summen av tiltak – jf.

naturmangfoldlovas § 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning. Klager anfører at mange

fritidsboliger allerede har gjerde, og dette illustrerer at det skapes forventninger om flere tillatelser

dersom en først åpner for inngjerding. Det at Dovre fjellstyre og Statskog har fastsatt gjerderegler som

gir anledning til noe skjerming mot beitedyr rundt inngangspartiet er kanskje en erkjennelse av at det i

mye brukte beiteområder kan være en løsning å gjerde inn et svært begrenset areal. Dette vil være mindre

visuelt synlig i landskapet, og en får minimal innvirkning på det spesielle kulturlandskapet og

vegetasjonen som finnes der utmarka blir beita. En har forståelse for at søker ønsker den beskjedne

skjermingen rundt hytta, men det er vanskelig å anbefale søknaden av hensyn til presedensvirkning og

konflikt med svært tydelige føringer i forvaltningsplanen.

Konklusjon

Før en eventuelt åpner for denne typen skjerming av inngangsparti, bør det foretas en overordna

vurdering av konsekvenser, og eventuelt nyansere retningslinjer for inngjerding.

Det kan kanskje være relevant å skille mellom skjerming av inngangsparti og inngjerding av hele tomter.

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/3012-2

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 05.09.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 30/2017 29.09.2017

Frydalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Oppføring av vedskjul og

utedo gnr. 29/12 - Asbjørn Vistven - ny søknad

Nasjonalparkforvalters innstilling

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre gir med hjemmel i verneforskrift for Frydalen

landskapsvernområde § 3 pkt. 1.3 d dispensasjon for oppføring av utedo som tilbygg på inntil

1,65 m² til eksisterende uthus på gnr. 29 bnr. 12 tilhørende Asbjørn Vistven.

Den del av søknaden som omfatter en generell utvidelse på 6,5 m² (2,10 x 3,10 m) avslås, da

denne utvidelsen vil være i strid med gjeldene forutsetninger i forvaltningsplanen om at

«tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate». En vesentlig utvidelse av

eksisterende bygninger vil ikke være i samsvar med verneforskrifta § 3 pkt. 1.3 d, og vil skape

uheldig presedens for lignende saker.

Dokumenter i saken

Søknad fra Asbjørn Vistven, datert 3. mai 2017.

Tidligere søknad av 20. november 2016, behandlet av nasjonalparkstyret i møte

21.03.2017, Sak 6/2017 (avslag)

Saksopplysninger

Om søknaden Asbjørn Vistven fremmer fornyet søknad om tilbygg til uthus på fritidseiendommen Gnr.

29, bnr.12 i Sør-Fron kommune, nå med formål vedskjul og utedo. Forrige søknad fra

2016 fikk avslag, med begrunnelse om at utviding av overnattingskapasitet på hytte

ikke er av de konkrete behovene hvor forvaltningsplanen åpner for å gi dispensasjon.

Tiltaket ble i tillegg vurdert å kunne medføre presedensvirkning for lignende saker.

Den nye søknaden har følgende ordlyd: «Det vises til sak nr. 2016/8020.

Vi tar avslaget om en overnattingsmulighet i uthuset til etteretning.

REDEGJØRELSE:

l tiden før vi presenterte den opprinnelige søknaden om en overnattingsmulighet i uthuset, hadde vi en

familiesamtale om bruk og behov for den lille hytta.

Rekkefølgen ble:

Pkt. 1. Overnattingskapasitet.

Pkt. 2. Vedskjul og bedre utedo.

Vi har nå gjort et ærlig forsøk på pkt.1, og beklager å måtte bry Styret med enda et forsøk, denne gang

pkt. 2.

De vedlagte tegninger viser derfor at uthuset beholdes slik det er i dag med alt sitt innhold, og så bygger

man til et lite vedskjul og do ved å forlenge tak og vegger et par meter.

l punkt om verneforskrift, forvaltningsplan og forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis

dispensasjon, er det nevnt tilbygg til bygning i tråd med forvaltningsplan.

Om Frydalen landskapsvernområde står det at forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis

dispensasjon for tilbygg er bl.annet at:

: Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l.) som ikke kan dekkes

innenfor eksisterende bygningsmasse.

: Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært små buer bør ikke

påbygges.

VEDSKJUL ønskes selvsagt for å kunne inneholde alt som skal til for ved, slik som sage, hugge, stable -

og ved tørker som kjent best inne under tak. I tillegg utstyr for prosessen, sager, økser, sagkrakk,

hoggestabbe - og en gammel håndbetjent slipestein som kunne komme til verdighet igjen, men som må

oppbevares under tak.

Man ser mange steder ved lagret ute i stabler e.l. - ofte overdekket med f.eks. blikkplater. Dette er ikke

særlig vakkert, platene har skarpe kanter og er vanskelig å holde på plass i vær og vind. Stablene er

også gjerne utsatt for snø og regn, hvilket gjør tørken dårlig.

UTEDO er flyttet ut og lagt innunder taket på vedskjulet, slik at man ikke øker antall bygninger, men får

en luftig plassering i kort avstand fra hytta. Utedoen kan evt. stå som eget lite byggverk, om dette tjener

søknaden. Tegningene viser nåværende uthus målsatt til 3.1 x 3.1 m, dvs. 9.6 kvm BYA. Hvis vi søker om

et vedskjul-tilbygg som f.eks. er 2/3 av nåværende uthus, kan det målsettes til 3.1 x 2.1, dvs. 6.5 kvm

BYA, / 5.8 kvm BRA.

BELIGGENHET.

Eiendommen ligger utenfor Rondane Nasjonalpark, i et område avsatt til LNF-formål i

Kommuneplanens arealdel 2014-2025, i Frydalen landskapsvernområde og i utkanten av Villreinens

leveområde. Hytta ligger skjermet av bjørkeskog og er lite synlig i området, både i nær- og fjernvirkning.

Man skal være lokalkjent og observant for å legge merke til den, samt at det i de senere år har grodd

kraftig i bjørkeskogen. Vi har ikke saget eller hugget noe, unntatt nedfall, for vi vil la natur og landskap

bestemme. Dessuten er det også i vår interesse at hytta ikke blir spesielt synlig i terrenget. Pga.

topografien er ikke hytta synlig fra bygningene ved Eldåseter (57.21 ). Avstand til eneste merkede sti som

passerer området er i luftlinje minst 300 m nedetter dalen. lngen skiløyper i området.

HlSTORIKK.

Det var min onkel Asmund Vistven -yngste bror av min far - og hans kone Ragnhild som kjøpte tomt av

Bjørke på Eldåseter og hadde en lokal byggmester til å sette opp hytta i 1956. Det er en liten uisolert

hytte i bindingsverk, inneholdende gang, kjøkken, stue, soverom, ca. 40 kvm BYA / 32 kvm BRA. Som gutt

var jeg der flere ganger, påske- og sommerstid.

DAGENS SITUASJON

Hytta har en stille og rolig beliggenhet, samtidig som den neppe kan forstyrre noen andre i sin

plassering i småskogen; vi ser sjelden eller aldri turgåere, de følger vel den merkede stien som passerer

lenger nede i dalen mellom Eldåseter og hengebrua over Svartåa, ved Storfallet. Av andre hytter er det

bare to, Johan Dalseg 38/16 ved Eldåseter, og Dagfinn Bryde, 29/ 8,11,13, i oppe i lia. Vi trives med den

enkle tilværelsen i den uberørte naturen, for hytta har ingen tekniske fasiliteter, det er restriksjoner på

kjøring, det er ikke vinterbrøytet vei, og sommerstid kan man uansett ikke kjøre lenger enn til der

Østkjølvegen ender nedenfor Eldåseter, for så å bære alt man skal ha med av mat og klær, ved og utstyr

minst en halv kilometer på steinet sti.

Det hentes vann fra bekk, det er ikke innlagt strøm og det er utedo. Selve uthuset ligger i dag bak og

mellom noen større bjørketrær som vil bli bevart også om man skulle kunne bygge til. (Innmålt og

inntegnet på plantegningen). Det er foreslått en enkel tilbygging der man følger samme bredde og saltak

med markerte utstikk som på uthuset i dag. Saltaket strekker seg tydelig over gammel og ny del av

uthuset. Det er tradisjonell byggemåte med bindingsverk, utvendig panel vil bli i mørk farge, taktekking

med matt shingel, evt. treverk, takvinkel som hytte, ca. 23 grader.

BEGRUNNELSE.

Vi mener at dette vil ikke være noen endring som kan øke belastningen av miljøet eller det vernede

området, og slik vi ser det, vil en dispensasjon klart gi større fordeler enn ulemper i den nye situasjonen,

fordi man får lagring av ved og tilhørende utstyr under tak, og en fungerende utedo.

SÆRLlGE GRUNNER.

Søknad om dispensasjon begrunnes med følgende særlige grunner: Et konkret behov for vedkjul og utdo

som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse pga. plassmangel, rusk og rask ved

håndtering, bearbeiding og lagring av ved, samt lukt fra utedo.

OPPSUMMERING.

Vi har gått nøye gjennom kommuneplanens arealdel, bestemmelser og retningslinjer i § 5.3. /5.8.1,

§7.3.1, §7.2.5 og mener selv at både hytte og uthus og bruken av stedet tilfredsstiller disse

bestemmelsene, både før og etter en evt. tilbygging.

Dette fordi vi mener å være både bevisste og tar hensyn til det som er nevnt i bestemmelsene om villrein,

natur, landskap og kulturmiljø.

I tillegg kan vi med god samvittighet krysse av på følgende opplistede punkter i retningslinjene når det

gjelder omsøkt tiltak og utstyr på stedet:

- Hovedmøneretning er i dag parallell med terrengkotene.

- Hytte og uthus underordner seg terrenget og naturpreget i området.

- Bestående vegetasjon bevares.

- En forlengelse av uthuset følger samme retning som i dag med sitt saltak, og er parallell med hyttas

saltak.

- ingen skjæring eller fylling.

- Naturlig svakt hellende terreng.

-Tydelig brystning.

Som egne punkter – og med mulighet for at det framstår som rent selvskryt – men det er jo slik vi ønsker

at hytte og bruken av denne med området rundt skal være, og at vi tar dette på alvor, vil vi derfor nevne

f. eks. følgende:

- Vi er ikke interessert i inngjerding.

- Vi vil ikke vil bygge terrasse.

- Hytte og uthus vil males i en mørk farge.

- ikke montere utelys på solcelle som står på kontinuerlig.

- Vi tenker på dyr generelt, fra småfugl til villrein og bruker f.eks. ikke bensindreven motorsag, ryddesag,

e.l.

- Vi prøver å ta hensyn til beitedyr på våre «bære-transport-etapper» fra og til parkeringsplass, og når

de beiter i området.

- Vi sjekker grundig ved avreise at det ikke ligger noe igjen som dyr kan finne på å spise eller sette seg

fast i.

- Restavfall transporteres til mottak.

Vi tror ikke et vedskjul-tilbygg vil kunne skape noen form for presedens; det er som nevnt bare to hytter å

sammeligne seg med i nærområdet, solide hus hos Dalseg 38/16 ved setra, og Bryde, 29/8,11,13 langt

oppe i lia.

Begge disse eiendommene har forøvrig hytter med anneks og uthus.»

Eksisterende hytte og uthus er hhv ca. 40 m2 og 9,6 m

2, jf opplysninger i søknad.

Kartvedlegg til søknaden som viser beliggenheten av eiendommen:

Verneforskrift Etter verneforskriftens § 3 pkt. 1.1 er området vernet mot inngrep som vesentlig kan

endre eller virke inn på landskapets art eller karakter, herunder oppføring av bygninger.

I medhold av verneforskriftens § 3 pkt. 1.3 d kan forvaltningsmyndigheten gi tillatelse til:

«Ombygginger og tilbygg til eksisterende bygninger i tråd med forvaltningsplan.»

Forvaltningsplan Forvaltningsplanen har følgende føringer for bygg i Frydalen landskapsvernområde:

Forutsetninger som må oppfylles for at det kan gis dispensasjon for

tilbygg/ombygninger er blant annet at:

Byggetiltaket skal være forankret i konkret behov (som vedplass, do e.l)

som ikke kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse

Tilbygget må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate, svært

små buer bør ikke påbygges

I tillegg til behandling etter verneforskrift og retningslinjer i forvaltningsplanen, må

søknaden også vurderes etter naturmangfoldloven, herunder de miljørettslige

prinsippene nedfelt i §§ 8-12 (kunnskapsgrunnlag, føre-var prinsippet, samlet

belastning på økosystemet, kostnader ved miljøforringelse bæres av tiltakshaver samt

miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder), jf. § 7.

Vurdering

Forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane har nærmere retningslinjer

for byggesaker, der det blant annet vises til at ombygginger og tilbygg kan endre

landskapets karakter og dermed virke inn på verneverdier. Utvidelse og standardheving

kan også føre til økt bruk og ferdsel inn i villreinens leveområde. Utfordringer knyttet til

bebyggelse ligger spesielt i landskapsvernområdene, der bygningsmassen er størst.

Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i dette området er godt. Når det gjelder

villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-

merkeprosjektet 2009-2014 og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer

kunnskapsstatus om villreinens leveområde både med tekst og tilhørende

arealbrukskart. Vulufjell og områdene ut mot skoggrensen til Frydalen er viktige

områder som villreinen bruker det meste av året, i tillegg til at det også er trekkveier her

som brukes for å komme ut til Tjønnseterfjellet.

Det vises til søknad med tilhørende vedlegg, der det søkes om tilbygg til eksisterende

uthus i tilknytning til hytte ved Eldåseter i Frydalen landskapsvernområde. Formålet

med tilbygget er å få lagret ved og utstyr under tak og få en utedo som et lite utbygg på

den ene siden. Uthuset er i dag på 9,6 m². Forrige søknad, som fikk avslag i sak

6/2017, var et tilbygg på 8 m² der det også var planlagt et rom med formål overnatting.

Tilbygget vil ikke ha noen vesentlig innvirkning på landskapsverdiene, da det er

tilpasset eksisterende byggestil og skjermet av vegetasjon, jf. utsnitt av flyfoto.

Men oppføring av et tilbygg som er nesten like stort som eksisterende bygg er klart i

strid med forvaltningsplanen, og vil danne grunnlag for uheldig presedensvirkning.

Generelt sett er behov som er tilknyttet fritidsbruk blitt vurdert strengere enn behov som

eksempelvis er tilknyttet landbruksrelaterte saker i landskapsvernområdene. Det følger

av forvaltningsplanen for området at det i enkelte tilfeller kan gis dispensasjon til

tilbygg/ombygninger som er forankret i konkrete behov (som vedplass, do e.l) som ikke

kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse. Det forutsettes videre at «Tilbygget

må være vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate».

Tilbygget er oppgitt til 6,5 m², men i tillegg kommer en utedo på 1,65 m², slik at omsøkt

tilbygg vil få samla areal på vel 8 m². Dette utgjør 85 % av eksisterende grunnflate på

9,6 m², og kan neppe beskrives som «vesentlig mindre enn eksisterende grunnflate».

En så stor utvidelse vil dermed ikke være i tråd med føringene i forvaltningsplanen, og

vilkår for å gi dispensasjon i medhold av verneforskriftas § 3 1.3 d er dermed ikke

oppfylt. Det vil skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for å fravike

retningslinjene i forvaltningsplanen på dette punktet. Det er et betydelig antall

bygninger i Frydalen LVO – jf. tabell 6 i forvaltningsplanen, og hele 73 av disse er i

kategorien uthus. En åpning for vesentlig utvidelse i strid med retningslinjer i

forvaltningsplanen, vil også være i konflikt med føringer i naturmangfoldlovas § 10 om

økosystemtilnærming og samlet belastning.

Vurdering av hva som kan dekkes «innenfor eksisterende bygningsmasse» har ikke

noe fasitsvar, men ønsket om å få utedoen som et tilbygg i stedet for innplassering i

uthuset kan være et behov som ikke kan løses innenfor eksisterende bygningsmasse.

En vil trolig få en bedre løsning med tanke på lukt og mulighet for best mulig

arealutnyttelse i eksisterende uthus dersom en får plassert utedoen på utsida. Dette er

en liten utvidelse for et særlig behov, som kan anses å være i tråd med føringer gitt i

forvaltningsplanen. En generell utvidelse som utgjør langt mer enn halvparten av

eksisterende areal vil derimot være i strid med føringer i verneforskrift og

forvaltningsplan, og kan skape uheldig presedensvirkning for lignende saker.

Konklusjon

Det er mulig å åpne for et mindre tilbygg på 1,65 m2 for en utedo, uten at det går ut

over verneverdier eller skaper uheldig presedens. Resten av søknaden må avslås.

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/2088-3

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 07.08.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 31/2017 29.09.2017

Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - 2017 - Oppsetting av uthus / utedo for

eksisterende bu Korstadbua ved fremre Vulutjønn - Anders Hagen

Nasjonalparkforvalters innstilling

Rondane-Dovre Nasjonalparkstyre avslår søknad fra Anders Hagen om tillatelse til oppføring av nytt

uthus med lagerfunksjon ved fremre Vulutjønn. Oppføring av nybygg må behandles etter

naturmangfoldlovas § 48, og vilkår for å innvilge dispensasjon etter denne hjemmelen er at tiltaket ikke

er i strid med verneformålet eller påvirker verneverdiene nevneverdig. Begge vilkår må være oppfylt.

Tomta ligger sentralt i Rondane villreinområde, og nybygget vil være et svært synlig element i

landskapet og virker negativt inn på landskapsverdiene. Tiltaket vil bidra til å gi fiskebua mer karakter av

fritidsbolig, og kan bidra til økt aktivitet og ferdsel inn i dette området over større deler av året. Dette vil

kunne påvirke verneverdiene og vil være i strid med formålet om å bevare villreinstammen i et langsiktig

perspektiv. Bygninger i nasjonalparken må vurderes strengere enn i landskapsvernområdene, og det er

ikke ønskelig å åpne for uthus ved de små buene i høgfjellet med lange tradisjoner for høsting av

utmarksressursene.

For å ivareta sanitære behov, kan det med hjemmel i nml § 48 bygges en enkel utedo på inntil 2 m2,

fortirinnsvis som tilbygg til fiskebua. Dersom det ikke er praktisk mulig med tilbygg kan utedoen

plasseres som frittstående bygg bak hytta, slik at den bli minst mulig synlig fra vannet..

Det vil også skape uheldig presedensvirkning dersom en åpner for oppføring av nybygg ut over det som

er strengt nødvendig for en tilfredsstillende toalettløsning, da det er flere buer som kan ønske tilsvarende

tilrettelegging. Det har vært en restriktiv holdning til uthus ved de snå buene i høgfjellet, og det er ikke

ønskelig å åpne for tiltak som gir samme preg som i hytteområder i landskapsvernområdene.

Dokumenter i saken

Søknad av 16.03.17 vedlagt enkel kartskisse og tegninger av planlagt uthus.

Oversendelse ved e-post av 24.04.17 til Oppland fylkeskommune for uttalelse.

E-post av 15.05.17 fra Oppland fylkeskommune, ber om tilleggsopplysninger.

E-post av 18.05.17 til Oppland fylkeskommune, med tilleggsopplysninger innhenta fra søker; bilder, situasjonsplan og mål på eksisterende bu.

Uttalelse av 24.05.17 fra Oppland fylkeskommune.

Saksopplysninger

Om søknaden

Anders Hagen har ved e-post av 16.03.17 sendt følgende søknad til nasjonalparkstyret:

«Sender som avtalt på telefon søknad om å få sette opp uthus/utedo for eksisterende bu (Korstadbua) ved

fremre Vulutjønn. Bua har idag hverken tilgang på utedo eller uthus til lagring av ved/ fiskegarn osv. Så

oppføring av dette vil ha stor praktisk betydning. Legger ved tegning som forslag til størrelse og

utforming av uthuset. Legger også ved flyfoto med markert forslag til tomt.»

Hytta ligger helt ned mot kanten av fremre Vulutjønn, ved kommunegrensa mellom Sør-Fron og Nord-

Fron. Hytta er oppgitt til å være ca. 31,5 m2. Planlagt plassering av uthus på 12 m

2 er nordvest for

fiskebua. Søker legger ved kartskisse med forslag til plassering, som han mener er på tørreste og mest

egna sted:

Eksisterende bu ligger i åpent landskap, helt ned mot fremre Vulutjønn. Avstand til tjønna er under 10 m.

Kartet viser plasseringa, sentralt i Rondane nasjonalpark

Bilde vedlagt søknaden, som viser fiskebua ned mot

vannkanten:

Tegning av omsøkt bygg viser fasader; ut mot vannet (sør), mot eksisterende bu (vest), samt grunnplan og snitt:

Saka ble i henhold til rutiner i byggesaker oversendt fylkeskommunen for uttalelse. Etter forespørsel om

tilleggsopplysninger ble disse innhenta fra søker, og oversendt fylkeskommunen ved e-post av 18.05.17.

Det er ved brev av 24. mai gitt slik uttalelse:

«Oppland fylkeskommune ser det som uheldig at det legges til rette for oppføring av ytterligere

et uthus ved Korstadbua. Ytterligere en bygning på denne lokasjonen vurderes som uheldig med

tanke på eksisterende bebyggelses samspill med omgivelsene og landskapet rundt. Videre

vurderer vi omsøkte tiltak til å være for omfattende med tanke på planlagt bruk. Dette

fremkommer også mer tydelig i ettersendt materiale. Det forutsettes forøvrig at det gjøres en

helhetlig vurdering av tiltaket og at faren for presedens særskilt vurderes. Presedensfaren anses

for å være særskilt alvorlig med tanke på at bebyggelsen ligger i strandsonen, og siden det rundt

fremre Vulutjønn er lite bebyggelse. Videre bør det gjøres en vurdering av glidende overganger i

bruken fra fiskebuer til fritidsboliger. Oppland fylkeskommune vil med bakgrunn i det ovenfor

nevnte fraråde at det gis tillatelse til omsøkte tiltak før kommune og nasjonalparkstyret har

foretatt en slik overordnet vurdering.»

Hjemmel

Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten for de store

verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i medhold av

naturmangfoldloven § 62, jf. § 77.

Verneforskrift

Innenfor Rondane nasjonalpark er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på landskapets art eller

karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriftens § 3 pkt. 1.1. Det åpnes for noen unntak fra dette

forbudet for enkelte formål, der pkt. 1.3.b) åpner for at Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til

«ombygging og utvidelse av bygninger».

Nybygg er imidlertid ikke hjemlet i verneforskriften for Rondane nasjonalpark. Tiltaket må derfor

behandles etter den generelle dispensasjonshjemmelen, dvs. vurdering etter naturmangfoldlovens § 48

om dispensasjon fra et vernevedtak. I § 48 står det bl.a.:

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot

vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom

sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig.

Formålet med opprettelsen av Rondane nasjonalpark er å:

- ta vare på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde,

- ta vare på et høyfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold,

- ta vare på sentrale leveområder til villreinstammen i Rondane,

- sikre variasjonsbredden i naturtyper som Rondaneområdet omfatter, herunder innslag av

høyereliggende bjørke- og barskog,

- bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster,

- ta vare på verdifulle kulturminner.

Allmennheten skal fortsatt ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og

enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.

Forvaltningsplan

I forvaltningsplanen for de store verneområdene i Rondane står det følgende om oppføring av nye

bygninger:

«Søknader om nybygg vil bli vurdert strengt og må behandles som en dispensasjon etter § 4 (nå §

48 i naturmangfoldloven), med unntak av de formål som nevnes spesielt nedenfor. Det vil kun

være aktuelt med nybygg i form av små uthus for eksempel for å dekke behovet for utedo,

vedskjul eller lignende. Nybygg vil i slike tilfeller kun være aktuelt der dette ansees som mer

gunstig av hensyn til landskapet eller bygningsmiljøet, enn utvidelse av eksisterende

hytte/bu/stølshus. Det vil ikke være tillatt å føre opp fritidsbolig, eller hytter for utleie.»

Søknad om bygg skal behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn eksempelvis innenfor

landskapsvernområdene.

Vurdering

De små enkle buene for fiske, mosetak o.l. hadde sjelden eget uthus. Bygging av uthus tilsvarende de en

finner i hytteområdene vil kunne virke negativt inn på landskapet og kulturmiljøet rundt de enkle buene i

snaufjellet. Det vil skape uheldig presedens om en åpner for større uthus ved disse små bygningene, som

hadde særlige funksjoner knytta til høsting av utmarksressurser. Fiskebua ligger i åpent landskap i

nasjonalparken, og er sentralt plassert i villreinområdet. Videre ligger bua i strandsonen, der en må være

særlig forsiktig med nye byggverk som kan bidra til en privatisering av området langs vannet. Dette

tilsier en svært streng vurdering. Skissert plassering med to bygg som beslaglegger en lengre strekning

av strandsonen vil utvide den «private» sonen rundt hytta vesentlig, ved at også arealet mellom husa vil

kunne oppfattes som et privat område. Det er heller ikke ønskelig å få noe nytt bygg så nær vannet. En

ser at det kan være behov for en utedo av hygieniske og praktiske grunner. Dette kan løses ved et enkelt

tilbygg på baksiden av hytta, eller et mindre separat bygg for å løse behovet for do. Når det gjelder

nybygg i nasjonalparken har det vært ført en streng linje med bare helt nødvendige funksjoner, der

diverse ønsker om lagring ikke har vært tillagt like stor vekt som behovet for ordna toalettforhold.

Tradisjonelt har lagring vært løst innen den enkelte bua, framfor bygging av egne hus for formålet. Nye

lagerbygg i høgfjellet vil bryte med landskapsbildet og bygningsmiljøet rundt de gamle buene, og en

anser ikke at dette tiltaket er i tråd med de strenge vilkårene for å kunne bruke naturmangfoldlovas § 48.

Kunnskapsgrunnlaget om verneverdiene i Rondane nasjonalpark er tilfredsstillende. Når det gjelder

villreinens bruk av området foreligger NINA Rapport 1013, Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009-

2014 og NINA Rapport 339 (2008) som oppsummerer kunnskapsstatus om villreinens leveområde både

med tekst og tilhørende arealbrukskart. NINA Rapport 551 (2010) beskriver forholdet mellom villrein og

menneskelig ferdsel i blant annet Rondane villreinområde.

Det må videre legges vekt på fylkeskommunen sin uttale i saken. Et nybygg vil endre området sin

karakter vesentlig og gi bua mer preg av ordinær fritidsbolig. I nasjonalparkene er bevaring av urørthet

og kulturminner blant de framheva verneformålene. De bygningene som står i nasjonalparkene i dag

vitner om ulik bruk av fjellet i tidligere tider, og gamle fangstbuer, fiskebuer, båtnaust, gjeterbuer og

lignende må i størst mulig grad bestå slik som de har vært tidligere for at verneverdiene og verneformålet

i nasjonalparken ikke skal forringes.

Det må også vurderes om et tiltak kan skape presedens, og således bidra til en gradvis forringelse av

verneverdiene i området. Presedensvirkninger kan være relevant både når det gjelder tilsvarende

søknader innenfor samme verneområde, men også generelt i forhold til de store verneområdene rundt

Rondane. Desto strengere vernekategori et verneområde har, jo mindre påvirkning av verneverdiene

aksepteres. I Rondane nasjonalpark er det ifølge data fra GAB-registeret 82 bygninger, og over halve

bygningsmassen i Rondane nasjonalpark ligger i Sør-Fron kommune. I Rondane nasjonalpark er det bl.a.

registrert 11 garasjer, uthus, anneks til fritidsbolig, 29 seterhus, sel, rorbu o.l. og 9 skogs- og

utmarkskoie, gamme. Nasjonalparkforvalter mener at det i dette tilfellet vil være stor fare for en

presedensvirkning dersom det åpnes for å bygge et ordinært uthus med lagerfunksjon ved ei fiskebu i

høgfjellet.

Med bakgrunn i vurderingene over mener nasjonalparkforvalter at det er nødvendig å tillegge før-var-

prinsippet (nml § 9) og økosystemtilnærming og samlet belastning (nml § 10) stor vekt. Dette tilsier at en

må avslå søknaden om uthus med lagerfunksjon ved fremre Vulutjønna i Rondane nasjonalpark, men kan

godta en enkel utedo for å løse sanitære behov.

Konklusjon

Tiltaket er vurdert til å påvirke verneverdiene og verneformålet nevneverdig, oppfyller dermed ikke de

strenge vilkårene som kreves for å kunne bruke naturmangfoldlovas § 48. Søknad om uthus med

lagerfunksjon avslås. For å løse behovet for ordna toalettforhold kan det bygges en enkel utedo med

størrelse inntil 2 m2, enten som tilbygg på baksida av hytta eller et separat bygg som plasseres bak hytta

og i god avstand til strandkanten.

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/2880-5

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 07.08.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 32/2017 29.09.2017

Rondane nasjonalpark - Dispensasjon - Utvikling av Eldåbu og

Jammerdalsbu i forbindelse med flytting av Gråhøgdbu - DNT Oslo og

Omegn

Nasjonalparkforvalters innstilling

Nasjonalparkstyret for Rondane og Dovre gir med hjemmel i verneforskrift for Rondane, § 3 pkt. 1.3.b), dispensasjon for følgende tiltak ved Eldåbu

1. Utvidelse av uthuset med ca 10 m2 for å imøtekomme nye krav til oppbevaring av gass og gi rom for lagring av ved m.m.

2. Utviding av sikringshytta på Eldåbu med ca. 15m2 for å etablere et tilbud til gjester med hund.

Før pkt. 2 kan iverksettes skal det foreligge formalisert dokumentasjon på at flytting av Gråhøgdbua til ny tomt vil bli realisert. Når det gjelder motorferdsel i tilknytning til de planlagte byggearbeidene, må det legges fram en søknad med en transportplan som tar sikte på minst mulig motorferdsel og i tidsrom utenom de mest sårbare periodene for villreinen.

Dokumenter i saken

Søknad av 27.04.17 fra DNT Oslo og Omegn til berørte aktører, deriblant nasjonalparkstyret

Utsending av dokument til høring ved e-post 28.05.2017

Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, uttalelse sak 2017/34 i møte 31.mai.

Villreinutvalget for Rondane Nord, uttalelse ved e-post av 14.juni

Om søknaden Søknaden omfatter flere tiltak som må sees i sammenheng med planlagt flytting av Gråhøgdbu (se vedlegg). Innen Rondane nasjonalpark søkes om følgende tiltak: DNT Oslo og Omegn søker om dispensasjon for å utvide sikringshytta på Eldåbu med ca. 15m2 for å etablere et tilbud til gjester med hund. For å sikre forskriftsmessig lagring av gass i hht nye regler søkes om å utvide uthuset med ca. 10 m2 for å få nok areal til lagerrom for gass, ved og søppel. For å unngå at det ikke kommer hunder inn i fellesrommene på hytta, til sjenanse for allergikere, ønskes det å etablere hunderom med egen inngang slik at hund og eier kan bo på samme rom. Eldåbu har i dag 10 sengeplasser i hovedhytta og 6 sengeplasser i sikringshytta. På de medsendte tegningene er det inntegnet to nye sengeplasser i tilbygget, men det er uklart om dette er køyesesenger eller enkeltsenger, dvs. 2-4 nye sengeplasser. Eldåbu: Eksisterende situasjon (blå) og ønsket utvidelse (lyseblå)

Oversiktskart der Eldåbu er markert med lilla. Mørkegrønn sone er nasjonalt villreinområde

Innhenta uttalelser:

Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten, vedtak om uttalelse i møte 31. mai, sak 2017/34

«Det er i utgangspunktet ikke ønskelig med utvidelser av sengekapasiteten i nasjonalt

villreinområde i Rondane. DNT Oslo og Omegn har imidlertid satt utvidelsene av Eldåbu og

Jammerdalsbu som vilkår for å flytte Gråhøgdbu. Å få flytta Gråhøgdbu og T-stien mellom

Eldåbu-Gråhøgdbu og Jammerdalsbu vesentlig lengre fram i fjellet og vekk fra villreinens

leveområder, vil ha så store positive virkninger for villreinen at det langt overstiger eventuelle

negative effekter av de foreslåtte utvidelsene på Eldåbu og Jammerdalsbu.

Villreinnemnda for Rondane og Sølnkletten har derfor ikke innvendinger til utvidelser på

Eldåbu som omsøkt, forutsatt at Gråhøgdbu og stinettet mellom Eldåbu og nye Gråhøgdbu

flyttes vesentlig lengre fram i fjellet. Påbygg på uthuset for å imøtekomme nye krav til

oppbevaring av gass kan gjennomføres før beslutningen om flytting av Gråhøgdbu er

formalisert. Nemnda anbefaler imidlertid at det settes vilkår om at påbygg på sikringshytta med

økning av antall sengeplasser avventer til flytting av Gråhøgdbu er formalisert.»

Villreinutvalget for Rondane Nord støtter Villreinnemnda sin uttalelse. Verneforskrift og forvaltningsplan

Miljøverndepartementet har i brev av 9. mars 2011 delegert forvaltningsmyndigheten

for de store verneområdene i Rondaneregionen til Rondane-Dovre nasjonalparkstyre i

medhold av naturmangfoldloven § 62, jf. § 77.

Verneforskrift Innenfor Rondane nasjonalpark er inngrep som vesentlig kan endre eller virke inn på

landskapets art eller karakter i utgangspunktet forbudt jf. verneforskriftens § 3 pkt. 1.1.

Det åpnes for noen unntak fra dette forbudet for enkelte formål, der pkt. 1.3.b) åpner for

at: Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til «ombygging og utvidelse av bygninger».

Forvaltningsplan Søknad om ombygninger og utvidelse vil behandles strengere innenfor nasjonalparkene enn innenfor landskapsvernområdene. Forvaltningsplanen har følgende føringer for Turisthytter

«For å ikke legge til rette for økt ferdsel inn i villreinens leveområder vil forvaltningsmyndighetene føre en meget restriktiv praksis for dispensasjoner for nybygg og tilbygg som fører til økt sengeplasskapasitet til utleie. Dette er i tråd med retningslinjene i fylkesdelplanen for Rondane. Verneområdene i Rondane ligger i all hovedsak innenfor, eller helt inntil, leveområdet slik det defineres i fylkesdelplanen.

Det skal ikke bygges nye turisthytter.

Det kan ikke påregnes tillatelse til ombygging eller utvidelse av eksisterende turisthytteanlegg, som medfører økt overnattingskapasitet. Ominnredning av eksisterende bygningsmasse er tillatt. Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse. Primært skal en forsøke å utnytte eksisterende bygningsmasse før det kan være aktuelt å gi byggetillatelse.»

Vurdering

Utvidelsen av Eldåbu er fra DNT Oslo og Omegns side knyttet til flytting av Gråhøgdbu, lenger sør. Det har i mange år vært jobbet med å flytte Gråhøgdbu lenger fram på Venabygdsfjellet, og samtidig få lagt T-stien mellom Eldåbu-Gråhøgdbu-Jammerdalsbua lenger fram i fjellet. DNT Oslo og Omegn ønsker også å utvide sikringshyta på Jammerdalsbu med et rom for hyttevakt, men dette er utenfor verneområde. Denne saka gjelder derfor bare utvidelse av Eldåbu, som må sees i sammenheng med DNT’s vilkår for å gjennomføre den ønskede flyttinga av Gråhøgdbua. Planene om å flytte Gråhøgdbu er nå konkretisert, og tomt er funnet i nærheten av øvrig bebyggelse på Venabygdsfjellet, nær Forrestadsætra. Sommerruta fra Eldåbu flyttes fra Ramshøgda til like over skoggrensa sørover til «nye Gråhøgdbu». Også sørover til Jammerdalsbu vil T-stien bli trukket lenger fram i fjellet, dvs. vekk fra villreinens leveområder. Samla sett vil disse tiltakene være fordelaktig for villreinen. Villreinnemnda har lagt fram følgende figur som viser villreinens arealbruk:

GPS-registreringer av simler januar 2010- desember 2016 (www.dyreposisjoner.no) Figuren viser at Eldåbu ligger svært nær områder som brukes av villrein Forholdet til Regional plan for Rondane-Sølnkletten Turisthytta som ønskes utvidet ligger i Sone 1 – Nasjonalt villreinområde i Regionalplanen for Rondane Sølnkletten, som er definert som spesielt viktige områder for villrein.

Vurdering etter naturmangfoldlova: Kunnskapsgrunnlaget om villreinens arealbruk i området er godt gjennom registreringene som er gjennomført siden 2007; NINA Rapport 339 (2008) «Villreinen i Rondane-Sølnkletten. Kunnskapsstatus og leveområde» og NINA Rapport 1013 (2014) «Villrein og ferdsel. Sluttrapport fra GPS-merkeprosjektet 2009-2014». Det er derfor ikke behov for å ta i bruk føre-var-prinsippet (jfr. Nml §§8-9). I vurderingen i saka til villreinnemnda konkluderes det med følgende: «Villreinnemnda har i saker de siste årene hatt en svært restriktiv holdning til utvidelser av bygg innen i nasjonalt villreinområde, ut fra det betydelige antall hytter, buer og sætrer som finnes i nasjonalt villreinområde i Rondane, og dermed ut fra presedenshensyn. Ut fra tidligere praksis burde derfor nemnda frarå en utvidelse som omsøkt. Når DNT Oslo og Omegn setter utvidelsene av Eldåbu og Jammerdalsbu som vilkår for å flytte Gråhøgdbu, må en imidlertid se på hva de samla effektene av tiltakene blir for villreinen. Å få flytta Gråhøgdbu og T-stien mellom Eldåbu-Gråhøgdbu- Jammerdalsbu vesentlig lengre fram i fjellet og vekk fra villreinens leveområder, vil ha så store positive virkninger for villreinen at det langt overstiger eventuelle negative effekter av de foreslåtte utvidelsene på Eldåbu og Jammerdalsbu. Sumeffektene blir dermed positive, jfr. nml § 10. Det er også svært få byggesaker som samtidig medfører endring av stinettet, slik at saken Ikke vil ha presedensvirkning for utvidelser av private hytter, buer og sætrer.» Nasjonalparkforvalter slutter seg til disse vurderingene, og mener at det er grunnlag for å gi dispensasjon for de omsøkte tiltakene på Eldåbu. Forskriftsmessig lagring av gass er et nødvendig tiltak for oppfølging av krav fra andre myndigheter, og vil være i tråd med det som står i forvaltningsplanen om at «Utbygging eller ombygging som er nødvendig som følge av annet regelverk vil være et argument for å kunne gi tillatelse.» Utvidelse av overnattingskapasitet er ikke i tråd med føringer i forvaltningsplanen. Men når en ser den beskjedne utvidelsen med etablering av et rom der hunder og eiere kan innkvarteres uten å være til sjenanse for allergikere, i sammenheng med de fordeler flytting av Gråhøgdbua vil innebære, kan tiltaket likevel aksepteres. Dette tiltaket bør ikke iverksettes før flyttinga er formalisert.

Konklusjon

Ei samla vurdering tilsier at en gir tillatelse til omsøkte tiltak ved Eldåbua, siden dette må settes i sammenheng med de fordeler en flytting av Gråhøgdbua vil kunne gi for villreinen i området.

RONDANE-DOVRE NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg

Arkivsaksnr: 2017/3216-6

Saksbehandler: Kari Sveen

Dato: 21.09.2017

Utvalg Utvalgssak Møtedato

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre 33/2017 29.09.2017

Klage på vedtak - Hemmeldalen naturreservat - Omdisponering av naust i

hytte til oppholdsrom - Ole Gustav Narud og Magni Melvær

Nasjonalparkforvalters innstilling

Rondane-Dovre nasjonalparkstyre opprettholder tidligere vedtak av 02.06.2017 i saken, med unntak av

kulepunkt to i vilkårene, som gjelder tillatelsens varighet. Dette punktet erstattes av følgende vilkår: - Tillatelsen gjelder to år fra det tidspunkt klagen er endelig avgjort.

Den delen av klagen som er knyttet til ombygging avslås. Under henvisning til forvaltningslovens § 33

fjerde ledd, oversendes saken med dokumenter til Miljødirektoratet for endelig klagebehandling.

Dokumenter i saken

Klage på nasjonalparkstyrets vedtak om å omdisponere naust i hytte til oppholdsrom, datert 1. juli 2017.

Nasjonalparkstyrets vedtak 02.06.2017.

Søknad fra Magni Melvær og Ole Gustav Narud, oversendt fra Åmot kommune 07.04.2017.

Saksopplysninger

Det vises til sak 19/2017 i Nasjonalparkstyrets møte 2. juni 2017, der det ble gjort slik vedtak:

«Rondane-Dovre nasjonalparkstyre har i styremøte 02.06.17 gitt Ole Gustav Narud og Magni Melvær dispensasjon til fasadeendring på hytte i Hemmeldalen naturreservat. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftens § 5, pkt 1. Det settes følgende vilkår for dispensasjonen:

- Etter utført arbeid, skal det det sendes inn 4 bilder, 1 bilde tatt fra hvert av hjørnene på hytta slik at 2 sider vises på hvert bilde. Disse sendes digitalt til fmoppost@fylkesmannen.no senest 14 dager etter ferdigstillelse.

- Tillatelsen gjelder ut 2018 - Det nye vinduet og den nye kledningen skal ha samme størrelse og utforming som på resten av

hytta. - Ved å gjøre om dagens naust til oppholdsrom, kan det ikke påregnes og på et senere tidspunkt

få tillatelse til andre tilbygg forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.)»

Vedtaket ble påklaget av søkerne ved brev av 1. juli 2017.

Om klagen

Klagen er gjengitt i sin helhet nedenfor:

«Vi har søkt Åmot kommune om å få sette inn et vindu i ei hytte, (fasadeendring) der det er en port. Porten er ikke tett, og rommet fylles med snø hver vinter. Kommunen har oversendt søknaden til nasjonalparkstyret som har avgitt uttalelse/fattet vedtak med bakgrunn i verneforskriften for nasjonalparken. Vi klager med dette på vedtaket. Verneforskriftens bestemmelser regulerer ikke innvendige ombygginger så vidt vi kan se. Hadde det ikke vært fordi vi ønsker å sette inn et vindu ville ikke dette vært noen søknadspliktig sak. En innvendig ombygging av det vi har omtalt som et «naust», altså et uisolert lagerrom, slik at det blir tett og ta det i bruk som en del av oppholdsrommet endrer ikke grunnflaten i hytta og er ikke søknadspliktig. Likevel er det dette vi har fått som «vedtak», ifølge overskriften. Verneforskriften er streng, men her mener vi at en legger inn tolkninger som gjør den enda strengere, og at det ikke er hjemmel for dette. I forlengelsen av dette får vi så i vedtaket i realiteten avslag på noe vi ikke har søkt om, nemlig vedbo/do. Dette kan vi ikke godta. Det minste en må kunne forvente er at dersom en søker om noe så får en anledning til å begrunne dette. (Denne hytta har fra før en utedo.) Vi vil derfor be om at vedtaket blir endret og at en holder seg til det det er søkt om, nemlig fasadeendringen. Hvorvidt et slikt tiltak er søknadspliktig er tvilsomt. Det vises i den forbindelse til informasjon (vedlagt) fra Norsk Kommunalteknisk forening. Vi trodde det var nok å melde fra om fasadeendringen, men vi søkte for å være sikre på at det ble riktig, altså om å få sette inn et vindu. Det har vi fått tillatelse til. Det bør også være det som står i overskriften til vedtaket.

Vi vil likevel påklage også et annet punkt, nemlig tidsfristen. Etter plan og bygningsloven gjelder som hovedregel at en har en tidsfrist på 3 år. Her er det i realiteten gitt ett år. Hytta ligger 3 timers gange fra bilveg, det er ikke tillatt å kjøre inn dit annet enn noen få måneder om vinteren, og da med snøscooter etter søknad. Det er ikke mulig å begynne dette arbeidet i 2017, siden ingenting kan fraktes inn dit i år. Vi er avhengige av å få snekker som er villig til å gå dit på sommerføre for å gjøre arbeidet, etter at materialer og vindu er kjørt inn før påske i 2018. Det skal bare et lite uhell til, og vi vil ikke klare å få gjort dette i 2018. Derfor ber vi om at det er plan- og bygningsloven som gjelder og at det slås fast i vedtaket slik at vi får frist til ut 2020.»

Vurdering

Nasjonalparkstyrets vedtak fra 2.juni ble sendt søkerne pr. e-post 14. juni.

Klage ble mottatt 1. juli. Klagen er derfor framsatt innen klagefristen.

Klager mener at nasjonalparkstyret kun skulle behandlet søknad om fasadeendring og at innvendig

ombygging ikke er søknadspliktig. Klager reagerer på styrets vilkår for tillatelsen om at «Ved å gjøre om

dagens naust til oppholdsrom, kan det ikke påregnes og på et senere tidspunkt få tillatelse til andre

tilbygg forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.). Det klages også på tidsfristen som er gitt for

byggearbeidene.

Innvending ombygging

I forvaltningsplanen for Hemmeldalen naturreservat, avsnitt 4.2 Bygninger, heter det at

«Verneforskriften regulerer ikke innvendige ombygginger som er begrenset til eksisterende grunnflate».

I dette tilfellet vil imidlertid det omsøkte tiltaket ikke bare medføre en ombygging, men også en

bruksendring. Bruksendring er brukt som begrep både i søknaden som er sendt Åmot kommune og i

oversendelsen fra kommunen til nasjonalparkstyret. Hadde naustet vært en frittstående bygning ville

bruksendringen vært søknadspliktig, jfr. verneforskriftens § 5 punkt 1. At naustet i dette tilfellet i

utgangspunktet er bygd sammen med en hytte endrer ikke søknadsplikten.

For forståelsen av hvordan ombyggingen skal tolkes i dette tilfellet er det også relevant å sammenligne

med «Forskrift om byggesak». I § 2-1 heter det at

«Varig og tidsbestemt bruksendring er søknadspliktig dersom

b) endret bruk av byggverk eller del av byggverk kan påvirke de hensyn som skal ivaretas i eller med

hjemmel i plan- og bygningsloven i forhold til byggverket, tilhørende utearealer eller omgivelser».

Når det gjelder vilkårene som er satt, sier forvaltningsplanen (s. 25) at «Forutsetninger for å gi

dispensasjon for tilbygg/ombygging bør være at byggetiltaket ikke skal være knyttet til

bekvemmelighetshensyn, men forankret i konkrete behov (vedplass, do etc.) som ikke kan dekkes innenfor

eksisterende bygningsmasse». I dette tilfellet vil bruksendringen skje av bekvemmelighetshensyn.

Dersom ombyggingen til bekvemmelighetshensyn fortrenger areal som kunne vært brukt til konkrete

behov som vedplass og do, kan dette utløse en søknad seinere om tilbygg eller uthus for disse formålene.

Gjennom de vilkår som er satt, vil nasjonalparkstyret forebygge en seinere økning av bygningsmassen,

utløst av at «bekvemmelighetsarealet» nå økes.

Tidsfrist

I nasjonalparkstyrets vedtak ble det gitt en tillatelse som gjaldt ut 2018. I og med at saken er påklaget, vil

det kunne ta en tid før saken er endelig avgjort. Det foreslås derfor å endre styrets vedtak til at

«Tillatelsen gjelder to år fra det tidspunkt saken er endelig avgjort».

Konklusjon

Hovedregelen i verneforskriften er at ombygginger er søknadspliktig etter forskriften. Presiseringen i

forvaltningsplanen om fritak fra søknadsplikten gjelder slik nasjonalparkforvalter tolker forskrift og

forvaltningsplan (jfr. foran), kun innenfor en bruksenhet med samme bruksformål. Det anbefales derfor

at nasjonalparkstyret opprettholder tidligere vedtak i saken, med unntak av kulepunkt to i vilkårene, som

gjelder tillatelsens varighet. Det anbefales at tillatelsen gjøres gjeldende i to år fra det tidspunkt saken er

endelig avgjort.

Eventuelt