No

0305

UNGDOMSMILJØET I ÅSANE

/UTEKONTAKTEN I BERGEN/

EN RAPPORT OM:- PILOTPROSJEKTET ANABOLE STEROIDER

INNHOLDSFORTEGNELSE

3 INNLEDNING

3 ANABOLE STEROIDER; OMFANG OG BRUK

4 METODE

6 FUNN

11 VURDERING

13 KONKLUSJON OG ANBEFALING

14 LITTERATURLISTE

15 VEDLEGG 1

16 VEDLEGG 2

RAppORTEN ER SKREVET AV:

LINE HANsEN

CEsILIE GjERdE

IGOR KALTzAKORTA

3

INNLEDNING

BAKGRUNN FOR pILOTpROSJEKTET

Utekontakten i Bergen gjennomførte våren 2004 en kartlegging av ungdomsmiljøet i Åsane bydel i Bergen. Et av funnene i kartleggingen var at anabole steroider var i bruk også blant unge. I handlingsplanen som ble utarbeidet i forbindelse med kartleggingen var et av forslagene å forebygge bruk av anabole steroider gjennom et prosjekt rettet mot trenings- og idrettsmiljøet i Åsane. på bakgrunn av dette ønsket Utekontakten å undersøke om det var behov for å iverksette forebyggende tiltak når det gjelder anabole steroider. Fra et samarbeid mellom utelivsbransjen og Bergen kommune hadde en kjennskap til ordningen med Ansvarlig vertskap. Ved et evt. behov for å utvikle forebyggende strategier mot bruk av anabole steroider var det et ønske å vurdere om Ansvarlig vertskap var en hensiktsmessig måte å gjøre dette på.

MÅLSETTING MED OG MÅGRUppE FOR pILOTpROSJEKTET

Som forberedelse til pilotprosjektet ble det holdt en opplæringsdag i i prosjektarbeid i regi av Stiftelsen Bergensklinikkene v/Kompetansesenteret. I etterkant ble det utformet et utkast til prosjektplan. Hovedmålet var å avdekke om anabole steroider oppfattes som et problem i trenings- og idrettsmiljøet i Åsane, om det eventuelt var et behov/ønske om forebyggende tiltak og om Ansvarlig vertskap som metode eventuelt kunne være effektivt. For å få svar på vår problemstilling ble det enighet om å begrense målgruppen til de voksne og profesjonelle, det vil si ledere på treningssentre, trenere i idrettslag, lærere o.s.v. i denne omgang.

ANABOLE STEROIDER; OMFANG OG BRUK

Anabole steroider er en gruppe syntetiske stoffer med de samme virkningene som androgener mannlige kjønnshormoner). Det finnes flere ulike klasser av anabole steroider, og deres virkninger og bivirkninger varierer i betydelig grad etter kjemisk struktur og etter om de gis som injeksjon eller tabletter. I medisinen brukes anabole steroider hovedsakelig i behandling av menn som på grunn av sykdom ikke har egen produksjon av androgener (www.dopingtelefonen.no).

Det er pr. dags dato ikke ulovlig å bruke anabole steroider i Norge, men straffeloven § 162b forbyr tilvirkning, innføring, utførsel, oppbevaring og salg av anabole steroider. Det har vært diskutert om Norge skal få et lovforbud mot anabole steroider på samme måte som i Sverige (Ibid).

Den 28.11.2003 åpnet helseminister Dagfinn Høybråten den nye tjenesten Dopingtelefonen ved Norsk informasjonskontor for antidopingarbeid ved hormonlaboratoriet, Aker universitetssykehus HF. Bakgrunnen for dette tiltaket var at dopingbruk, spesielt bruk av anabole steroider, da hadde et omfang som gjorde at det ble vurdert som et samfunnsproblem. Undersøkeleser i Norge viste på det tidspunktet at nær 2% (1,8%) av ungdommer i alderen 14 til 17 år hadde brukt anabole steroider (http://www.aker.uio.no/Nyheter/2003/11.28B.html).

4

Stiftelsen Bergensklinikkene melder i deres Føre Var-rapporter om en gradvis økning av tilgjengelighet og bruk av anabole steroider i Bergen. (Mounteney og Leirvåg, 2004, 2005). Hordaland politidistrikt bekrefter også en økende antall beslag av anabole steroider i Bergen. Så langt i 2005 har de beslaglagt 100 flere tabletter enn i fjor. Beslag av pulver er så langt det samme.

I Utekontaktens kartlegging av ungdomsmiljøet i Åsane (2004) kom det frem at bruk av anabole steroider forekom. Både helsesøstere og ungdom selv rapporterte om dette. Det kom fram at det forekom mest i rusmiljøene, men at også vanlige ungdommer i 17-18 års alderen brukte anabole steroider. Tilgang fikk man gjennom å kjenne ”de rette folkene”. Treningssentrene syntes ikke å være arena for kjøp og salg. Videre så det ut til at bruken av anabole steroider var forbeholdt gutter/menn.

METODE

ANSVARLIG VERTSKAp SOM METODE

Ansvarlig vertskap er et program som i hovedsak er rettet mot personell ved serveringssteder, dørvakter og eiere av serveringssteder. Utelivsbransjen i Bergen brukte programmet i perioden 2000-2003, i et samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedirektoratet, Bergen kommune, Hordaland politidistrikt, Reiselivsbedriftenes landsforening og Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. Hovedmålet var å forebygge og redusere rusrelatert vold i tilknytning til skjenkesteder. I prosjektet signerte 41 bedrifter kontrakt om medlemskap i Ansvarlig vertskap. Metodene som ble brukt i prosjektet var blant annet pR-arbeid mot media, informasjonsmateriell, kurs for ansatte om blant annet ansvarlig alkoholservering og konflikthåndtering, temamøter, spørreundersøkelser og intervju med nøkkelpersoner.

Tiltakene i Ansvarlig vertskap programmet var (Holth og Bye, 2004, SIRUS-rapport):

1. Rekruttering av serveringssteder

2. pR – arbeid mot media

3. Utarbeiding av materiell

4. Gjennomføring av kurs i Ansvarlig vertskap for nøkkelpersoner

5. Sertifisering av medlemmer

6. Gjennomføring av publikumskampanje

7. Utarbeiding og gjennomføring av temamøter for ledere og ansatte

I forhold til punkt 4, gjennomføring av kurs i Ansvarlig vertskap for nøkkelpersoner, ble det utarbeidet et kompetanseprogram som kan anvendes til eller danne utgangspunkt for tilsvarende opplæringsprogram og det var interessant å se om deler av dette opplæringsprogrammet var aktuelt å bruke i forhold til f orebygging av Anabole steroider i trenings- og idrettsmiljøet i Åsane.

5

I evalueringsrapporten fra SIRUS konkluderes det med at det eneste delprosjektet som var dokumentert re-sultatløst var informasjonskampanjen rettet mot publikum. Ellers nådde tiltakene stort sett ut til målgrup pene man ønsket. prosjektet lyktes med å rekruttere skjenkesteder, kurs i Ansvarlig vertskap ble gjennom-ført etter planene, og idèdugnader hadde god oppslutning fra representanter fra serveringsstedene. Lederne for serveringsstedene oppga å være fornøyd med mulighetene for medvirkning i prosjektet. I følge rapporten er det likevel usikkert i hvilken utstrekning tiltakene nådde helt fram til det større antallet av ansatte ved serveringsstedene. Resultatene av en spørrerunde til ansatte ved serveringsstedene, med spørsmål om stedet er medlem av Ansvarlig vertskap resulterte i at ca. halvparten av de tilfeldig spurte ansatte ved medlemssteder ikke umiddelbart visste hvorvidt stedet var medlem eller ikke. Rapporten gir videre en del anbefalinger i forhold til tilsvarende framtidige prosjekter. Dette gjelder viktigheten av involvering av representanter fra bransjen og oppmuntring til deltakelse hele veien da det skaper velvilje til prosjektet, gir nyttige innspill, og forebygger mot likegyldighet og sabotering av prosjektet. Det anbefales også at det foreligger eller innhentes data fra forundersøkelser i forhold til alle mål, slik at man har klare utgangspunkt for å kunne dokumentere endring i riktig (eller) gal retning. Når det gjelder opplæringsprosedyrer anbefales det at det etableres klare prosedyrer for registrering og kvalitetssikring, f.eks i forbindelse med kunnskapsrettede kurs bør kunnskapstester administreres før og etter kurs (Ibid: 8).

For å kunne jobbe ut fra målsettingen var det nødvendig å vite mer om hva prosjektet Ansvarlig vertskap innebar. En oppsummering av hva Ansvarlig vertskap er og hvilke metoder som ble tatt i bruk i denne ble gjennomgått, og ansvarlige fra prosjektet som ble gjennomført i Bergen ble kontaktet samt at utfyllende kursmateriale ble gjennomgått. Dette ga en mulighet til å vurdere om Ansvarlig vertskap sine metoder har en overføringsverdi i forhold til forebyggingsarbeid rettet mot anabole steroider.

Vi vurderte at intervju av sentrale personer og spørreundersøkelse kunne være hensiktsmessige metoder å bruke for å få relevant informasjon. Etter en grundigere vurdering ble spørreundersøkelse valgt bort på grunn av den tidkrevende prosessen det er. En intervjuguide ble utarbeidet i samråd med Stiftelsen Bergensklinikkene og denne ble brukt til intervjuer med alle de profesjonelle vi snakket med (vedlegg 1).

VALG AV TRENINGSSENTRE, IDRETTSLAG OG SKOLER

Gjennom internett, telefonkatalogen og den kjennskapen en allerede hadde om Åsane bydel ble det laget en oversikt over videregående skoler, idrettslag og treningssentre i bydelen. på bakgrunn av problemstillingen og målsettingen med pilotprosjektet var ønsket å få en bredest mulig utvalg på kort tid.

En annen metode vi brukte var å innhente eksisterende informasjon. Gjennom søking på nettet og telefoner til aktuelle instanser ble det fremskaffet en liten oversikt over nasjonale programmer/tiltak som eksisterer i forhold til forebygging av anabole steroider.

Åsane bydel har to treningssentre samt en vektløfterklubb som ble valgt ut da de alle er aktuelle treningssteder for ungdommer i bydelen. For å få en bredest mulig dekning av typer trening/idretter ble håndball, fotball og kampsport valgt ut innenfor ulike idrettslag i bydelen.

Det ble vurdert som hensiktsmessig å intervjue kroppsøvingslærere på videregående skoler, både de som underviser på idrettslinje og andre linjer.

Det ble gjort avtale om å intervjue to ansatte ved treningssentre og på vektløfterklubb. To intervju med kroppsøvingslærere med til sammen seks lærere.

Når idrettsgrener innenfor treningslag ble valgt ut ble det vurdert etter hvert hvor aktuelle de enkelte var i forhold til den korte tiden som etter hvert var til rådighet. Noen av spørsmålene fra intervjuguiden ble

da tatt pr. telefon og en gjorde en vurdering på bakgrunn av dette om en skulle prioritere å bruke tid på et helt intervju med dem. på denne måten ble det også en mulighet for å danne seg et inntrykk av flere av grenene innenfor idrettslagene sine eventuelle tanker/bekymringer i forhold til bruk av anabole steroider.

For å lettere systematisere informasjonen vi fikk fra våre informanter, har vi valgt å dele våre 11 informantkilder inn i fire ulike grupper:

1. Treningssentre og vektløfterklubb. Vektløfterklubben vil videre bli omtalt som treningssenter

2. Videregående skoler. Intervju av gymlærere

3. Idrettslag

4. Andre: En helsestasjon for ungdom og en kampsportklubb

FUNN

For å systematisere informasjonen vi fikk fra våre informanter har vi valgt å dele dem inn i ovenfor nevnte 4 grupper, og tematisk systematisere informasjonen under følgende 3 punkter:

1. Oppfattes anabole steroider som et problem i Åsane og er de forskjellige bekymret for bruk av anabole steroider?

2. Hva blir gjort i Åsane?

3. Meninger om behov for forebyggende tiltak, eventuelt hva tenker de kan være virkningsfulle tiltak i forhold til bruk av anabole steroider, og hva trenger de eventuelt kompetanse på.

BEKyMRING FOR BRUK AV ANABOLE STEROIDER I ÅSANE:

Gruppe 1:Generelt sett er alle tre treningssentrene bekymret for økende bruk av anabole steroider. To av sentrene poengterer bekymring for bruk av anabole steroider kombinert med andre stoffer, f.eks. amfetamin og efedrin. Det tredje treningssenteret nevner jenter og økende bruk av efedrin som en bekymring. Det er i følge dem vanskeligere å oppdage det da det går mer på slanking og utholdenhet, enn synlig øking av muskler.

Når det gjelder bekymring i forhold til egne treningssentre er det ene senteret ikke bekymret for bruk på deres senter. Vår informant tenker at det er naivt å tro at det ikke forekommer, men opplever det ikke som et problem. Det andre treningssenteret sier de har gjennomsnitt 3 stykker i året de mistenker for å bruke anabole steroider. Ved mistanke kaller de vedkommende inn til et møte hvor de blir konfrontert og spurt om de er villig til å ta en dopingtest. I følge vår informant har de aldri tatt prøver på noen da de mistenkte etter konfrontasjon har forsvunnet til et annet treningssenter. Det tredje treningssenteret sier

6

de ønsker å få bukt med bruk av anabole steroider, men opplever at de har begrensninger i forhold til at de ikke kan teste kunder da disse i følge vår informant er beskyttet av markedsloven og hensynet til personvernet. De føler videre en usikkerhet i forhold til hva de som treningssenter kan gjøre dersom de f.eks tar noen ”på fersken”.

Gruppe 2:Den ene skolen sier de er generelt bekymret for bruk av anabole steroider men ikke for elevene på skolen. De har 2 til 3 elever på skolen de mistenker har brukt anabole steroider, og hevder at disse er tilknyttet treningssentre. Den andre skolen sier de er bekymret for enkeltelever og deres holdninger, men at de ikke er generelt bekymret for bruk av anabole steroider.

Gruppe 3:To av idrettslagene sier de ikke har sett signaler på bruk av anabole steroider, de er ikke bekymret og det er ikke et tema. De mener det kan ha noe med team tanke å gjøre og at anabole steroider kanskje er mer utbredt i individuelle treningsopplegg. Det tredje idrettslaget sier at de ikke er bekymret for klubben sin. For det første mener også disse at det innen lagidrett er et perifert/lite problem, samt at deres spillere får info fra idrettsforbundet/ Olympiatoppen, og Antidoping Norge. Trenerne er oppdatert og generelt bevisste.

Gruppe 4:Kampsportklubben sier de kjenner til at anabole steroider er i bruk i forhold til treningssentre og vekttrening, og de opplever at det er en generell oppfatning blant unge at bruk av anabole steroider kun er skadelig ved langvarig bruk. De har hørt at efedrin blir brukt til ”deffing” (gå ned i vekt). Vår informant sier de ikke har bekymringer i forhold til anabole steroider i deres klubb, da mange trener på landslaget og konkurrerer på stevner hvor de blir testet. Ingen medlemmer har testet positivt. De er tydelige på at en aldri vet, men de har ikke mistanke til at noen i deres klubb bruker anabole steroider.

Helsestasjon for ungdom sier de siste tiden har sett en økning i bruk av anabole steroider og at de er bekymret. Helsestasjonen i Åsane har ikke kontakt med så mange gutter, men med bekymrete jenter som har kjærester som bruker anabole steroider. Helsesøstrene som er på skoler når ut til flere gutter enn helsestasjonen for ungdom.

HVA BLIR GJORT I ÅSANE?

Gruppe 1:Det ene treningssenteret lurer på om Hordaland idrettskrets gjør noe? Alle deres instruktører har opplæringskurs via idrettshøyskolen og i samarbeid med Antidoping Norge, samt samarbeid med eksperter i forhold til kosthold o.s.v. Et tema her er kroppsbildet. problemet med dette treningssenteret er i følge dem at det er stor gjennomtrekk av instruktører. De andre treningssentrene kjenner ikke til noe som blir gjort i forhold anabole steroider i Åsane.

Gruppe 2:Den ene skolen tror de store treningssentrene har et opplegg i forhold til anabole steroider, men kjenner ikke til eventuelt hva. Begge skolene sier de har anabole steroider som en liten del av pensum, den ene skolen har bare en liten del av et kapittel. Den andre skolen sier at anabole steroider er et større tema i undervisningen på idrettslinjen. De tenker det kan være forebyggende men at det også kan virke motsatt, at noen kan få lyst å prøve når de får informasjon om det.

Gruppe 3:Ingen av idrettslagene har kjennskap til noe som blir gjort, bortsett fra den ene klubben hvor spillerne får informasjon fra idrettsforbundet/ Olympiatoppen og Antidoping Norge.

7

Gruppe 4:Idrettsklubben sier at mange av dem som trener på landslaget og i konkurranser blir testet. Vår informant mener det ene treningssenteret i Åsane oppfordrer til at en kan bruke anabole steroider der. De har i følge inofrmanten ha lagd et eget treningsrom for de som trener vekter for å bli store og dermed skjermer disse fra de andre som trener på senteret. Et av de andre treningssentrene har, i følge vår informant, en profil på at de som trener ikke skal gå med singlet, eller tettsittende treningsklær som fremhever muskler, samt at de ikke får rope/skrike under trening, som ofte er knyttet til trening med tyngre vekter. Ut over det kjenner ikke informanten til andre tiltak i Åsane.

Helsestasjon for ungdom sier helsesøstrene har det oppe som tema, og at de skal innføre en dag i uken som bare er for gutter. De håper på denne måten å kunne nå flere gutter en pr. dags dato. Ellers kjenner de ikke til andre tiltak i Åsane.

MENINGER OM BEHOV FOR FOREByGGENDE TILTAK, EVENTUELT HVA TENKER DE KAN VæRE VIRKNINGSFULLE TILTAK I FORHOLD TIL BRUK AV ANABOLE STEROIDER OG HVA TRENGER DE EVENTUELT KOMpETANSE pÅ?

Gruppe 1:Alle tre treningssentrene mener det er behov for forebyggende tiltak i forhold til anabole steroider. Det ene treningssenteret tror på såkalt skremselspropaganda; plakater og faktabaserte informasjonsbrosjyrer om bivirkninger. Det andre treningssenteret setter spørsmålstegn ved bruk av skremselspropaganda. Vår informant tenker det kan være virkningsfullt å vise de verste tilfellene på bruk av anabole steroider, samtidig som han er redd for å skremme vekk andre på treningssenteret ved å ha for mye informasjon om doping. Tredje treningssenter tror ikke på holdningskampanjer som ”ikke dop deg” o.s.v, og er skeptisk i forhold til informasjonsbrosjyrer da de tenker det kan virke mot sin hensikt. Treningssentrene tenker videre at det kan være hensiktsmessig med opplæring i forhold til lærere på skoler og trenere i idrettslag når det gjelder bruk av og holdninger til anabole steroider. De ser for seg en grunnpakke med påfølgende oppdateringskurs. Et av treningssentrene formidler at de har et ønske om mulighet til å teste på treningssenteret, samt informasjon om hva de som treningssenter har lov til å gjøre når de har mistanke om bruk av anabole steroider.

Gruppe 2:Skolene mener det er behov for forebyggende tiltak, spesielt inn mot treningssentrene, de tenker at det kan være hensiktsmessig med kurs for medlemmer og ansatte. De tror ikke på skremselspropaganda, men tror at å få inn en tidligere bruker av anabole steroider som snakker i klassene kan virke forebyggende på deres elever. Videre kommer de med forslag om kurs og etterutdanning for lærere i forhold til temaet, og at det kan være hensiktsmessig å få mer om anabole steroider og bivirkninger inn på pensum. Andre forslag var å ha det som tema på regional planleggingsdag med andre skoler som de har en gang i året, og at Elevrådet som har ansvar for tematimer for skolen benytte disse til å få inn noen til å holde fordrag om anabole steroider.

Gruppe 3:Idrettslagene som svarte på spørsmålet tenker det er behov for forebyggende tiltak spesielt rettet inn mot treningssentrene. De tenker at informasjonsbrosjyrer hjelper lite alene, men ser det som effektfullt å få inn en tidligere bruker som har erfart bivirkninger/skadevirkninger kombinert med brosjyrer. Selv om det er lite bekymring i forhold til bruk av anabole steroider i idrettslagene, nevner det ene idrettslaget at det kan være viktig å forebygge også der for å være i forkant, da mange begynner å trene på treningssenter for seg selv etter at de eventuelt slutter i idrettsalgene.

8

Gruppe 4:Begge mener det er behov for forebyggende tiltak spesielt inn mot treningssentrene.Helsestasjonen tenker at helsesøstrene trenger mer informasjon og opplæring i forhold til anabole steroider og hvordan man kan nå guttene. Vår informant tenker videre at det kan være bra med opplæring i skolen og mer samarbeid mellom helsesøstrene og gymnastikklærere.

Kampsportklubben mener det letteste er å få ta dopingtester. Treningssentrene kan ikke gjøre det, men de kan gjøre det i klubben siden de er medlem i Idrettsforbundet. Vår informant tror videre historier fra virkeligheten, tidligere brukere som har erfart bivirkninger, kombinert med brosjyrer i skoleklasser og idrettslag er virkningsfullt. Bare brosjyrer blir i følge han ikke tatt seriøst av ungdommer. Han mener også at idrettskretsen i Hordaland burde hatt et opplæringsopplegg.

OppSUMMERING AV FUNN FRA VÅRE INFORMANTER

Opplevelsen vår var at samtlige av de vi kontaktet var imøtekommende og positive til å bli intervjuet. I forhold til skolene var det nok valgt det dårligste tidspunktet, det var eksamenstid og innspurten på skoleåret. Dette gjorde at vi ikke fikk mulighet til intervju med den ene av skolene vi hadde valgt ut. To av idrettslagene vi var i kontakt med opplyste at de ikke har sett signaler på bruk av anabole steroider, de var ikke bekymret og det var ikke et tema hos dem, disse to svarte på bakgrunn av det kun på vårt første spørsmål i intervjuguiden.

I forhold til bekymring når det gjelder bruk av anabole steroider er alle treningssentrene generelt bekymret, de nevner også bekymring for efedrin og eventuelt blanding av andre stoffer som amfetamin. De er imidlertid ikke spesielt bekymret for egne treningssentre, men sier de ønsker å få bukt med det og at potensielle brukere av anabole steroider skifter til andre sentre dersom de blir konfrontert med bruk. Skolene er bekymret for enkeltelever, men opplever ikke bruk av anabole steroider som en stor bekymring på deres skoler. Idrettslagene og kampsportklubben er generelt lite bekymret for bruk av anabole steroider i deres klubber. Helsestasjonen for ungdom er bekymret for økende bruk av anabole steroider.

Selv om de forskjellige gruppene generelt sett er lite bekymret for egne treningssentre, skoler, eller idrettslag mener de alle likevel at det er behov for forebyggende tiltak, spesielt inn mot treningssentre og skoler. Når det gjelder hva de forskjellige gruppene tenker er hensiktsmessige forebyggende tiltak i forhold til bruk av anabole steroider er opplæring/økt kompetanse i forhold til anabole steroider av ansatte på treningssentre, trenere i idrettslag, helsesøstrene og lærere noe som går igjen i alle gruppene. Temaer som går igjen er informasjon om tegn på bruk, kunnskap om bivirkninger og sanksjonsmuligheter f.eks treningssentre har. Det er delte meninger i når det gjelder informasjonskampanjer/ skremselspropaganda alene. En del av informantene tenker at brosjyrer kombinert med at en tidligere bruker av anabole steroider informerer i skoleklasser, treningslag og på treningssentre kan være et hensiktsmessig tiltak.

I forhold til hva som blir gjort i Åsane når det gjelder forebygging av bruk av anabole steroider, melder gruppene generelt at det pr. dags dato er liten respons på dette. Helsestasjonen har det som tema og ønsker å nå flere gutter. Det ene idrettslaget får informasjon om temaet fra Olympiatoppen og Antidoping Norge, og det ene treningssenteret har opplæringskurs for sine instruktører via idrettshøyskolen og i samarbeid med Antidoping Norge.

9

NASJONALE FUNN; pROGRAMMER/TILTAK SOM EKSISTERER I FORHOLD TIL FOREByGGING AV BRUK AV ANABOLE STEROIDER

Gjennom oppslag i Bergens Tidene fikk vi kjennskap til et program Antidoping Norge har begynt å tilby treningssentre på landsbasis. Det ble også fremskaffet informasjon om dette på Antidoping Norge sin nettside, og vi tok kontakt med dem på telefon for å få vite mer om hva dette programmet gikk ut på. Hovedsaklig inneholder programmet en opplæringsdel om forebygging til ansatte ved treningssentre og en avtale treningssentrene kan tilby sine medlemmer om at de skal kunne avkreves dopingtester. I tillegg får treningssentre en kontaktperson som er tilgjengelig for henvendelser når det gjelder mellom annet problemstillinger knyttet til bruk av anabole steroider. Treningssentrene får også tilsendt brosjyrer og plakater. Antidoping Norge har så langt inngått avtale med en del treningssentre men opplærings-kurs blir ikke startet opp før høsten 2005. Antidoping Norge opplever stor interesse for dette tilbudet, men mange treningssentre er skeptiske på grunn av prisen på avtalen. Vår informant i Antidoping Norge sier han skal i møte med politiet i Gjøvik i forhold til at treningssenter der opplevde at mange forsvant fra senteret da de signerte avtalen med dem. Disse fant seg en annen treningsplass (på et bad), noe som har skapt problemer for politiet der. Antidoping Norge sier de ønsker å kunne tilby alternativer i forhold til dem en ikke når på treningssentre. Vår informant oppfordrer oss videre til å ta kontakt med dem dersom vi skal sette i gang med et prosjekt i etterkant av vårt pilotprosjekt.

på nettet fant vi informasjon om Dopingtelefonen. Dopingtelefonen er en gratis og anonym informasjonstjeneste for alle som har spørsmål om doping. Den ligger på Aker universitetssykehus og finansieres av helsedepartementet. Brukere av Dopingtelefonen er helsepersonell, foreldre og pårørende, brukere av anabole steroider samt potensielle nye brukere (www.dopingtelefonen.no).

Gjennom vårt samarbeid med Uteseksjonen/Future Oslo har vi vært oppdatert på deres arbeid med disse problemstillingene. Vi har fått tilsendt informasjonsbrosjyre de i samarbeid med Rusmiddeletatens kompetansesenter og ungdommer fra kroppsbygge/fitnessmiljøet har utarbeidet. Målet med denne brosjyren er å presentere erfaringer og kunnskap fra både brukergrupper og forskningsmiljøer (Utekontakten i Oslo/Future – Rusmiddeletatens Kompetansesenter, 2005).

Noen av våre informanter i Åsane nevnte at idrettskretsen i Hordaland muligens gjør noe i forhold til anabole steroider. Vi tok en telefon til dem og fikk vite at de er en del av Norges Idrettsforbund(NIF)/ Olympiatoppen. Tidligere utførte NIF selv dopingtester, men nå er det Antidoping Norge som utfører testene for dem (www.antidoping.no). Idrettskretsen anbefalte oss å ta kontakt med Antidoping Norge og var veldig interessert i å eventuelt stille opp dersom det ble noen tiltak i etterkant av pilotprosjektet vårt. De har ikke noen konkrete prosjekter/ forebyggingsprogrammer i forhold til anabole steroider, men kan bidra med sine erfaringer og syn på temaet.

Gjennom søking på nettet kom vi over en artikkel ”Flere unge bolere i Drammen”. (http://www.nrk.no/ nyheter/distrikt/nrk_ostafjells/buskerud/5031799.html) Den går i korte trekk ut på at Uteteamet i Drammen den siste tiden har fått flere signaler om at det er økende bruk av anabole steroider blant unge. på bakgrunn av dette ønsker nå Uteteamet å kartlegge problemet. De vil dele ut brosjyrer med informasjon om anabole steroider og hvilke skader det kan ha på kroppen, samt at de vil oppsøke treningssentre i Drammen.

Når det gjelder våre funn i forhold til hva som eksisterer av tiltak, vet vi at Antidoping Norge og idrettskretsen i Hordaland har kompetanse på temaet, og er villig til å bidra dersom vi tenker å gå videre med tiltak etter pilotprosjektet. Utekontakten /Future Oslo har utarbeidet en informasjonsbrosjyre og Uteteamet i Drammen tenker å gå i gang med en kartlegging i forhold til temaet.

10

VURDERING

VIL ANSVARLIG VERTSKAp SOM METODE VæRE EFFEKTIV I FORHOLD TIL Å FOREByGGE BRUK AV ANABOLE STEROIDER I TRENINGS- OG SpORTSMILJøET ÅSANE?

Hovedmålsettingen til Ansvarlig verstskap var å forebygge og redusere rusrelatert vold i tilknytning til skjenkesteder i Bergen. For å oppnå dette ble det utarbeidet et omfattende kursmaterialet og prosjektet varte i 3 år. Vi ønsket å se nærmere på denne metoden og om den, eller deler av den, kan være hensiktsmessig å bruke i et eventuelt videre forebyggings program i forhold til anabole steroider i trenings- og sportsmiljøet Åsane. Etter å ha gått gjennom kursmateriale og evalueringsrapport fra Ansvarlig vertskap, vurderer vi at metoden i sin helhet er for omfattende, og at deler av den ikke er relevant til å bruke inn mot forebygging av bruk av anabole steroider. Vi tenker likevel at noen av tankene, metodene og erfaringene fra prosjektet kan være hensiktsmessige å ha med seg dersom en tenker å sette i gang et forebyggingsprogram rettet mot anabole steroider.

Noe av tanken bak Ansvarlig vertskap er at personalet på skjenkesteder skal ta ansvar og være bevisste i forhold til overservering og øke deres kompetanse på konflikthåndtering, for på den måten redusere omfanget av voldsepisoder i tilknytning til skjenkestedene. Overfører vi denne tanken til et eventuelt forebyggingsprogram når det gjelder anabole steroider i treningsmiljøet i Åsane, kan hovedmålsettingen med et slikt program være å jobbe for at de voksne/ansvarlige på de forskjellige treningsarenaene tar ansvar for, og har bevisste strategier i forhold til hvordan de best mulig kan forebygge bruk av anabole steroider hos dem. Hva må så til for å eventuelt nå en slik målsetting?

Alle informantene våre mener det er behov for forebyggende tiltak i forhold til bruk av anabole steroider, og et av forslagene som kom opp flest ganger var økt kompetanse på de forskjellige arenaene. Temaer gikk her på informasjon på tegn av bruk, økt kunnskap om bivirkninger og sanksjonsmuligheter i forhold til lovverket. En del av programmet til Ansvarlig vertskap gikk ut på å ha kurs med nøkkelpersoner. Slik vi ser det kan en eller to dagers kurs/temadager være et aktuelt tiltak for å øke kunnskapen om anabole steroider, og øke fokuset på hvordan en best mulig kan forebygge på de forskjellige arenaene.

Informantene våre hadde videre delte meninger når det gjelder informasjonskampanjer/ skremselspropaganda alene. En del mente informasjonsbrosjyrer kombinert med at en tidligere bruker holdt foredrag for ungdom kan være et hensiktsmessig tiltak. Ansvarlig vertskap evaluerte deres prosjekt med at publikumskampanje alene, herunder brosjyrer og lignende på skjenkestedene var resultatløs. Når det gjelder å bruke tidligere brukere kan det i noen tilfeller virke mot sin hensikt dersom avstanden blir for stor mellom formidler og mottaker, i den forstand at mottaker ikke identifiserer seg med formidler.

Vår vurdering i forhold til målsettingen med pilotprosjektet er at det er ønske og behov for forebyggende tiltak rettet mot anabole steroider i Åsane. Vi vurderer videre Ansvarlig vertskap som metode i sin helhet som for omfattende i forhold behovet i Åsane. Det vi ser som hensiktsmessig å bruke er å ha temadag/kurs hvor alle i Åsane som har noe med treningsmiljøet og ungdommer som trener å gjøre blir invitert. Målet med en slik temadag/kurs er å styrke deltakerne sin kunnskap om anabole steroider, og øke bevisstheten på hvordan de best mulig kan forebygge på sin arena. Slike temadager/kurs kan også være et viktig forum kontaktetablering mellom ulike aktører og videre samarbeid på tvers av de forskjellige arenaene.

En av anbefalingene fra evalueringen av Ansvarlig vertskap var viktigheten av å involvere representanter fra bransjen og oppmuntring til deltakelse hele veien da det blant annet skaper velvilje til prosjektet og gir nyttige innspill. Dersom en tenker å ha kurs/temadager ser vi hensikten med å ta de aktuelle deltakerne

11

med i prosessen når det gjelder tema, og hva de eventuelt ser som hensiktsmessige forebyggende tiltak videre. Ansvarlig vertskap brukte noe de kalte fokussamling til å utarbeide Ansvarlig vertskap-metoden, noe vi vurderer eventuelt kan være nyttig i forkant av temadager/kurs. på en slik samling kan de aktuelle deltakerne være med å forme programmet.

Alle informantene mente at det er behov for forebyggende tiltak i forhold til anabole steroider i Åsane, selv om de ikke nødvendigvis så det store behovet på sin arena. I vurderingsfasen av om det er hensiktsmessig å sette i gang tiltak valgte vi å ta et kort telefonintervju med noen av de tidligere i nformantene vedrørende marked for eventuelt å ha temadager/kurs, og eventuelle muligheter for å dekke kostnadene (vedlegg 2). Av 8 informanter svarte 5 at de eventuelt ville delta, en svarte kanskje og to svarte nei. De to som svarte nei har allerede bra kontakt med Antidoping Norge. Alle informantene, bortsett fra en, hadde mulighet til å eventuelt betale for temadager/kurs dersom det ikke ble for dyrt.

RESSURSER FOR Å EVENTUELT GJENNOMFøRE TEMADAGER/KURS

Gjennom vår kartlegging av nasjonale tiltak var vi i kontakt med både Antidoping Norge og Hordaland Idrettskrets som sa at de eventuelt kunne bidra dersom vi tenker å gå videre med tiltak etter pilotprosjektet. Vi tok kontakt med Antidoping for å høre konkret hva de tenker om å arrangere temadager/kurs, både vedr. deres deltakelse og kostnader forbundet med dette. Da de for tiden har fokus på forebyggende arbeid inn mot uorganisert trening, herunder treningssentre, skoler etc. har de både økonomiske og menneskelige ressurser til å kunne delta. Vi vurderer videre at Utekontakten eventuelt, hvis mulig, med veiledning fra Stiftelsen Bergensklinikkene kan ha det overordnete ansvaret for å arrangere og koordinere temadagene/kurs. Noen av de aktuelle deltakerne var villig til å betale litt for eventuelt å være med, men dersom vi får inn forelesere gratis og Utekontakten velger å bruke ressurser på arrangering og koordinering, tenker vi at det er mulig å arrangere det uten de store kostnadene.

12

KONKLUSJON OG ANBEFALING

Vi konkluderer med at det er et ønske og behov for forebyggende tiltak i forhold til anabole steroider i Åsane. Vi vurderer at det i første omgang er mest hensiktsmessig å ha en eller to temadager/kurs som de aktuelle deltakerne er med på å bestemme innholdet på, dette eventuelt ved hjelp av en fokussamling i forkant. Når det gjelder Ansvarlig vertskap som metode konkluderer vi med at den i sin helhet er for omfattende i forhold til forebyggende tiltak rettet mot anabole steroider i Åsane. Vi tenker det kan være hensiktsmessige å ta med oss noen av metodene, erfaringene og tankene bak prosjektet. Vi anbefaler at Utekontakten, eventuelt med veiledning fra Stiftelsen Bergensklinikkene, tar initiativ til å arrangere og koordiner eventuelt fokussamling og temadager/kurs. økonomisk vil dette la seg forsvare dersom Antidoping Norge og Hordaland Idrettskrets kan være medarrangør.

13

LITTERATURLISTE

Holth.P og Bye H. Elin (2004) Evaluering av ansvarlig vertskap i Bergen 2003-2004. Oslo: SIRUS.

Mounteney, Jane og Leirvåg, Siv-Elin (2004) Føre Var nr. 1. Rustrender i Bergen. Bergen: Stifftelsen Bergensklinikkene.

Mounteney, Jane og Leirvåg, Siv-Elin (2004) Føre Var nr. 3. Rustrender i Bergen. Bergen: Stifftelsen Bergensklinikkene.

Utekontakten i Bergen (2004) Ungdomsmiljøet i Åsane. En kartleggingsrapport. Bergen.

Uteseksjonen i Oslo/Future – Rusmideletatens Kompetansesenter (2005) Fakta om anabole steroider. Oslo.

www.antidoping.no

www.dopingtelefonen.no

www.hordaidrett.no

http://www.aker.uio.no/Nyheter/2003/11.28B.html

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_ostafjells/buskerud/5031799.html

14

VEDLEGG 1

INTERVJUGUIDE

Innledningsvis:

1. presentasjon av intervjuerne, takke for at vedkommende stiller opp.

2. Orientering om pilotprosjektet:

Bakgrunn; Kartlegging i Åsane, funn ifht anabole steroider. ønsker å finne ut om anabole steroider blir oppfattet som et problem i bydelen samt om det er et behov hos profesjonelle i bydelen for videre tiltak- ev hvilke.

3. Anonymitet og konfidensialitet (forklar hva disse begrepene inneholder)

4. Notering under intervjuet. Deler av informasjonen vil kunne inngå i pilotrapporten

SELVE INTERVJUET

1. Senere forskning viser at bruk av anabole steroider har en økende bruk blant ulike grupper av unge. Er dette noe du opplever i Åsane?

Hvis ja- Kan du si noe om det du ser?Hvis ja- hvem?, hva?, hvor?, hvordan?, hvorfor? (kan bruke noen av spørsmålene fra tidligere skjema).

2. I din rolle som (lærer, trener, treningssenter leder) er du bekymret for bruk av anabole steroider blant ungdom?

a) Hvis nei: Hva er det som gjør at du ikke er det?b) Hvis ja: Hva er dine bekymringer? Hva typer problemer har du sett tilknyttet til bruk?

3. Hva ville for deg å være til hjelp for å håndtere disse bekymringene? Hva ville hjulpet deg til å bedre støtte unge som bruker/tenker på å bruke?

4. Tenker du at det er behov for forebyggende tiltak i forhold til anabole steroider i Åsane?

5. Kjenner du til noen som gjør noe i forhold til å forebygge bruk av anabole steroider i Åsane? Eventuelt hva/hvem?

6. Ut ifra ditt ståsted, hva tror du ville være virkingsfulle og hensiktsmessige tiltak i forhold til å forebygge bruk av anabole steroider i Åsane? (vi ønsker her konkrete tanker/ønsker/behov som f. Eks. kurs, brosjy-rer, samtaleforum, osv.)

7. Dersom du ut fra ditt ståsted skulle drive mer forebyggende arbeid i forhold til anabole steroider – hva har du av ressurser på arbeidsplassen din og er det noe du tenker du/dere trenger kompetanse/ kunnskaper om?

8. Er det noen andre du tenker kunne vært nyttig for oss å snakke med i forhold til dette temaet?

Tusen takk for hjelpen :-)

15

VEDLEGG 2

SpøRRESKJEMA TIL TELEFONINTERVJUVi ringer for å spørre deg om du eller andre hos deg kunne tenke seg å være med på en eller to temadager ift anabole steroider i Åsane. Jeg skal stille noen få spørsmål, har du tid?

1. Hvis det hadde blitt arrangert. Tror du at du hadde prioritert å delta på disse temadagene?

JaKanskjeNei

2. Når passer eventuelt best for deg, dag eller kveld?

Dag KveldDet samme

Det er mulig at vi ikke kan finansiere temadagene selv,

3. Kunne du eller din arbeidsplass/organisasjon eventuelt hatt mulighet til å betale for å være med i disse temadagene?

JaNei

Vi trenger input for eventuelt lage en interessant tema dag,

4. Hvilket tema hadde har størst interesse for deg?

.....................................................................................................................................................................................

.....................................................................................................................................................................................

.....................................................................................................................................................................................

.....................................................................................................................................................................................

16