NOKUT-konferanse 20. april 2010

Kvalifikasjonsrammeverk og læringsmålorientering: Redskap for bedre

kvalitet? Hvordan påvirker det nye paradigmet arbeidet med læreplaner?

Førstelektor Mona Evelyn Flognfeldt

Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier

Bakgrunnen for mitt engasjement• deltaker i lokal arbeidsgruppe (HiO) for 5-10-løpet i ny

grunnskolelærerutdanning, og nasjonal faggruppe for engelsk• utfordring fra nasjonalt rammeplanutvalg: utforme nasjonale

retningslinjer for faget engelsk i de to utdanningene• nasjonale retningslinjer skal samsvare med nasjonalt

kvalifikasjonsrammeverk (Jfr. Stm. 11, 2009)• retningslinjene skal uttrykke læringsutbytte (ikke innsatsfaktorer eller

innholdskomponenter)• kategorier: kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse• i starten: “generell kompetanse” – en problematisk størrelse• oppgave nå: utforming av programplan for grunnskolelærerutdanningen

for 5-10• oppgave nå: utforming av fagplan i engelsk 5-10 (45+15 stp)• utfordringer i implementasjonsfasen: samarbeid med faget pedagogikk

og elevkunnskap, med/om praksisopplæringen om omkring fellestemaer

Litt om problematikken• “generell kompetanse” – hva betyr det? (detektivarbeid)• Nærliggende begreper på engelsk: generic skills, key skills, core

skills, key competencies, transferable skills• Arbeidslivet har ofte problemer med å vurdere kompetansen til

arbeidssøkere: hva slags yrkesrelevans har en bachelorgrad?• Fagspesifikk kompetanse (kunnskaper og ferdigheter) / ikke-

fagspesifikk, generell (=generisk) kompetanse

• Rundskriv fra KD (21. mars 2010) –

Kompetanse: Generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier, og som kan ha overføringsverdi innenfor framtidig yrkesutøvelse. Eksempler:Selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter (s. 4)

Flere definisjoner• Kompetanse: generelle ferdigheter som oppøves gjennom fagstudier,

og som kan ha overføringsverdi innenfor fremtidig yrkesutøvelse. Eksempler: selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, kommunikativ kompetanse, mellommenneskelige ferdigheter

(definisjon hentet fra rapporten fra rammeverksarbeidsgruppa, 2007)

• En kompetent person kjennetegnes ved å ha kunnskaper og ferdigheter og evne til å nyttiggjøre seg disse i ulike sammenhenger (om læringsutbytte, s. 19)

• Kompetanse som kan brukes over et bredt felt og av mange arbeidsgivere, kaller vi generell kompetanse

(KD-nettside om kompetansebegrepet)

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning i Norge

• fastsatt av KD 20. mars 2009• gjelder følgende grader:

– bachelorgraden (1. syklus) > nasjonale retningslinjer I fag– mastergraden (2. syklus)– PhD-graden (3. syklus)

• kvalifikasjoner uttrykkes gjennom deskriptorer på de tre nivåene

• læringsutbyttebeskrivelser (ikke innsatsfaktorer) i forhold til kategoriene:– kunnskaper– ferdigheter– generell kompetanse

Veien videre?

• Beskrivelsene på institusjonsnivå vil være mer konkrete, inneholde en rekke fagspesifikke krav og kunne operere med andre kategorier i tillegg til dem som er definert på nasjonalt nivå. Samtidig må beskrivelsene av studieprogrammer og kvalifikasjoner reflektere de nasjonale deskriptorene (rapport, s. 32)

• Ved utgangen av 2012 skal alle studie- og fagplaner være i samsvar med rammeverket.

• Når rammeverket er implementert, skal Norge selvsertifisere det i forhold til det europeiske – innen 2013.

• På HiO-LUI har vi benyttet læringsutbytteformuleringene fra de nasjonale retningslinjene i program- og fagplaner.

Hva blir så helheten?• Utforming av læringsutbytte betyr at fokus ligger på

studentens læring, en student-sentrert tilnærming• Med læringsutbyttet som utgangspunkt må innholdet i

studiet/emnene defineres i etterkant.• ”Læringsutbytte” (fra learning outcome) er et tvetydig

begrep: forventet læringsresultat (læringsmål?) / de kvalifikasjoner studentene faktisk har tilegnet seg i studiet (sluttkompetanse)

• Beskrivelsen av læringsutbyttet skal være prestasjonsnøytralt; det beskriver hva som inngår i en bestått prestasjon (minstestandard, terskelnivå)

• Kvaliteten på læringsutbyttet vil kunne vurderes i tillegg, når det er bestått - med karakterer (< vurderingskriterier)

ECTS Users’ Guide

har følgende definisjon av ”læringsutbytte” (s. 47). Den kan brukes som et utgangspunkt:

Learning outcomes are statements of what a learner is expected to know, understand and/or be able to demonstrate after completion of a process of learning

The process of learning could be, for example, a lecture, a module or an entire programme.

Et eksempel: Irsk høyere utdanning skiller mellom tre områder for læring: kognitiv, affektiv og psykomotorisk og opererer med typer av læringsutbytte.

I norsk sammenheng er ikke holdninger tatt med i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.

Praktisk arbeid med formulering av læringsutbytte i engelsk

• Utgangspunkt i diskusjon i faggruppa om hva engelskfaget i lærerutdanningen skal være

• Vanskelig å komme i gang: svært kompleks prosess og få retningslinjer og begrepsforklaringer i begynnelsen

• Nasjonal struktur avklart for de fire årene i utdanningene• Prosessen lettere etter at emnenes omfang var avklart:

Engelsk 1 (30 stp) og Engelsk 2 (30 stp) for hvert løp• Andre nasjonale faggrupper arbeidet parallelt: praksisopplæring,

pedagogikk og elevkunnskap, overgripende temaer som digital kompetanse, vurdering

• Resultat: ferdigheter formulert i stor grad er anvendt kunnskap, med innebygget progresjon og klar profil for engelskfaget i de to utdanningene. Dette gjelder også generell kompetanse.

• Viktig premiss: Det doble perspektivet i lærerutdanning

Læringsutbytte for engelsk 1 5-10

KUNNSKAP

Studenten• har grunnleggende kunnskap om lydsystemet i engelsk,

ordtilfanget og språkets grammatiske struktur samt innsikt i kulturelle konvensjoner for språkbruk

• har innsikt i arbeidet med å videreutvikle de grunnleggende ferdighetene og tilrettelegge for progresjon i overgangen mellom barne- og ungdomstrinn

• har kunnskap om barn og unges språklæring i et andrespråksperspektiv, språklæringsteorier samt strategier, metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer språkutvikling

• har kjennskap til et vidt spekter av lærebøker og andre læringsressurser som kan brukes i opplæringen

Læringsutbytte for engelsk 1 5-10

FERDIGHETER

Studenten• kan bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig og

være god språkmodell for elevene• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte

som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn

• kan utøve en helhetlig vurderingspraksis og legge til rette for elevenes selvstendige språklæring ved å bevisstgjøre dem i valg av læringsstrategier

• kan kritisk vurdere og bruke egnede lærebøker og andre læremidler

Læringsutbytte for engelsk 1 5-10

GENERELL KOMPETANSE

Studenten• kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en

måte som er tilpasset målgruppen• kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske

grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse

identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

Studieprogram og emner• Mål for arbeidet ved lærerutdanningsinstitusjonene: De skal

legge til rette for integrerte grunnskoleutdanninger med helhet og sammenheng mellom teori- og praksisstudier, mellom fag og fagdidaktikk og mellom fag. Grunnskolelærerutdanningene skal gi kandidatene solide faglige og didaktiske kunnskaper, kvalifisere for forskningsbasert yrkesutøvelse og for kontinuerlig profesjonell utvikling (fra Forskrift om rammeplan)

• Læringsutbytteformuleringene for studieprogrammene (1-7 og 5-10) må lages slik at det er mulig å lage læringsutbyttebeskrivelser i emnene.

• Studieprogrammenes læringsutbytte er overordnet emnenes (=fagplaner)

• Programmene skal ikke ha karakterbeskrivelser.• Fagplanene for emnene må utformes slik at mål, innhold,

vurderingsmåter, karakterbeskrivelser – alt henger sammen på en systematisk, gjennomsiktig og meningsfull måte.

• Ikke slik:

”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert!”

G. Handal og J. Osnes (1970), Universitetsstudier under debatt

Grunnskolelærerutdanningsrammeplanens generelle kompetanse

Kandidaten kan bidra til profesjonelt lærerfellesskap med tanke på

videreutvikling av god praksis og yrkesetisk plattform kan stimulere til demokratiforståelse, demokratisk deltakelse og

evne til kritisk refleksjon tilpasset aktuelle klasserom kan bidra til å styrke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner ved

skolens arbeid kan identifisere egne lærings- og kompetansebehov i tilknytning til

læreryrket innehar en endrings- og utviklingskompetanse som grunnlag for å

møte framtidens skole

Noen nyttige lenker• Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning• KDs side om rammeverket• Rapport fra arbeidsgruppe (2007)• Framdriftsplan for implementeringen av rammeverket • KDs fastsettelse av rammeverket (20.3.09)• Kvalifikasjonsrammeverk og karakterskala: sammenheng ell

er motsetning? (Eirik Lien, NTNU, oktober 2009)

• Læringsutbytte i høyere utdanning (NIFU STEP-rapport, 2007)

• Assessing generic skills (australsk ressurs)• Defining generic skills (australsk yrkesopplæring)• Writing and Using Learning Outcomes: a Practical Guide