Nordnorsk Mineralstrategi Status og konklusjoner

Ola Torstensen, fylkesgeolog i Nordland

Brønnøy Kalk AS, Velfjord

Sibelco Nordic, Stjernøya

SSkaland Graphite, Senja

Nordnorsk råd vedtok i møte 10. november 2014 å utvikle en felles mineralstrategi for

landsdelen. Ansvaret ble lagt til Troms fylkeskommune

Sommeren 2017 ble dette ansvaret overført til Nordland fylkeskommune ved fylkesråd for

næring

Organisering

Styringsgruppe og prosjektteam med repr fra Nordland, Troms og Finnmark

fylkeskommuner. KPMG Tromsø har vært prosessleder for arbeidet

Det er gjennomført 3 workshop, to i Tromsø og en i Bodø

Deltakere

Sametinget, Arran, Norsk Bergindustri, Direktoratet for mineralforvaltning, NGU,

Miljødirektoratet, Naturvernforbundet, Bellona, Norges forskningsråd, Statskog, LO, NHO,

UiT, fagskolen Kirkenes, Nussir AS, LNS, Skaland Graphite, konsulenter (KPMG, Norconsult,

KPB), fylkesmannen, kommuner i landsdelen og Vestlandet og fylkeskommunene

Sametinget er invitert til alle møter og workshop, og fått tilsendt alle referater og informasjon

Utkast til dokument ble presentert for Nordnorsk råd i januar

Felles behandling i fylkestingene i Nordland, Troms og Finnmark i juni

Det grønne skiftet er avhengig av mineraler

I oktober 2018 (Katowitze) la FNs klimapanel frem en rapport som viser at

klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å begrense

den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid

FN har vedtatt felles bærekraftsmål som en felles arbeidsplan for å utrydde

fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030

Grønne teknologier for å digitalisere og effektivisere produksjon, og økt etterspørsel

etter fornybar energi skaper store ressursbehov for mineraler og metaller

Mineraler og metaller er avgjørende for det grønne skiftet. Selv ved utstrakt

resirkulering vil etterspørselen etter f.eks kobber overgå produksjon og resirkulering

om få år

Nord-Norge har mange mineraler som det grønne skiftet er avhengig av:

• Kvarts, grafitt, kobber, apatitt, nikkel, kalkstein, sjeldne jordartsmetaller, etc

Norge er i dag ledende på uttak av mineralske ressurser med tanke på miljø- og HMS

standarder, og CO2-avtrykk pr produsert tonn

Vi kan utvikle teknologi og industri som kan bli verdensledende på de nye råvarene

som den grønne framtiden er avhengig av

En fremtidsrettet mineralnæring kan, i kombinasjon med vannkraft og kraftforedlende

industri få samme betydning som disse hadde for oppbygging av landet for 100 år

siden

Mineraler – en mulighet for Nord-Norge

Europa trenger disse ressursene

• Europa produserer bare 2–3 prosent av strategiske mineraler og

metaller i verden, men bruker 20 prosent. Norge har betydelige

mineralressurser som kan bidra til Europas ressurstilgang

• NGU anslår at Norge har kjente metall- og mineralressurser til en verdi

av rundt 2500 milliarder kroner

• En betydelig andel av dette ligger i Nord-Norge

• I 2016 ble det tatt ut mineraler i Nord-Norge for om lag 2,2 milliarder

kroner. Dette sysselsatte ca 800 personer.

Tre eksempler på viktige bedrifter

Elkem Tana, Tana

Et av verdens største kvartsittbrudd

Årlig uttak 1, 25 mill tonn kvartsitt

70 % av alle PCer og nesten alle smarttelefoner har

komponenter med kvarts fra Tana

Kvarts en viktig komponent i el-biler

Skaland Graphite, Senja

Sammenhengende produksjon siden 1932

Eneste produsent i Vest-Europa. Grafitt er et strategisk

mineral for Europa

Meget god kvalitet, men vanskelig økonomi

Reserver for minst 30 år

Grafitt viktig i produksjon av litium batterier

(15-20 ggr mer grafitt)

Viktig i fbm produksjon av fornybar energi som solceller

og vindmøller

Grafèn – supersterkt materiale basert på grafitt

10

Drag, Tysfjord

The Quartz Corp (Tysfjord):

The Quartz Corp er verdens nest største produsent av superrein kvarts.

Hovedmarkedet er Kina

Kvartsen brukes til produksjon av smarttelefoner, solceller, elektronikk

Den mest high tech bedriften i Nord-Norge

Opprinnelig basert på lokale ressurser, nå importeres 80 % fra North

Carolina, USA.

Nylig vedtok TQC å investere 200 mill. kroner i økt foredling ved fabrikken

på Drag

Hver nordmann bruker 12-13 tonn mineraler pr år.

Det er til teknologi (PC, TV, mobiltelefon), bygninger,

biler, veier, ukeblader, luksus, mat…

Hva skaper etterspørsel etter mineraler?

Det trengs stadig mer avansert og bedre

teknologi ti utvikling av samfunnet

Grønn energi krever mer og

flere mineraler og metaller.

Mange av disse er sjeldne, og

produseres av noen få eller

bare ett land

• En el-bil bruker 3 ganger så mye kobber som en

vanlig bensinbil, dvs ca 180 kg

• Om 10 år vil antallet elbiler/-busser øke fra 3 til

25 millioner (IEA: 40-70 mill). Dette vil trenge 6

% av verdens produksjon av kobber

• Forslag om utslippsfrie biler fra 2025 i Norge vil

kreve økt behov for kobber på 13 000 tonn pr. år

Eksempler på behov og bruk for å

lage fremtidens grønne produkter

Noen viktige utfordringer for utvikling av mineralnæringen

Urfolk og mineraler

Sametinget mener at Mineralloven som ble vedtatt av Stortinget

10. juni 2009 ikke har bestemmelser som tilstrekkelig sikrer samiske

rettigheter, og har derfor ikke gitt sin tilslutning til loven

Tiltak

Det etableres et forum mellom reindriftsutøvere og mineralnæringen. Dette får

ansvaret for å utarbeide et «white paper» med forslag til hvordan man skal håndtere

utvikling og etablering av mineralvirksomhet i områder med reindrift. De nordnorske

fylkene kan være vertskap. For å hjelpe til med å skape en slik møteplass, bør

næringsorganisasjonene konsulteres; Lokale, berørte reinbeitedistrikt, Norske

Reindriftsamers Landsforbund og Norsk Bergindustri

Sametinget, Norsk Bergindustri og de tre nordlige fylkeskommunene etablerer et

prosjekt for å komme med innspill til NFD sin revisjon av mineralloven.

Forutsigbart rammeverk

Planprosesser etter PBL oppfattes som uforutsigbare av næringen. Det samme gjelder

konsesjon for drift og utslipp.

Tiltak

Bedre og kortere planprosesser, og koordinering mellom de

enkelte lovverk (PBL, Forurensingsloven, Mineralloven..)

• Det tas initiativ til å etablere en mer samordnet plan- og konsesjonsprosess.

Kommunen må beholde til planmyndighet etter PBL, men de tre overnevnte lovene

må samordnes bedre bl.a. i konsekvensutredninger slik at dobbeltarbeid kan

unngås. Koordineringsansvar for dette kan legges hos fylkeskommunen eller

direktorat.

TSM (Towards Sustanable Mining) er en plattform/ system for å ha tidlige prosesser

med alle involverte aktører før utvikling av mineralforekomster starter. Det bør

settes i gang en slik prosess i Norge.

Samfunnsansvar og samfunnsaksept

Mineralnæringen har stort behov for samfunnsaspekt. Lokalsamfunn har behov for å se

sosial bærekraft, dvs at industrien «legger noe igjen».

Tiltak

Forskning på samfunnsaksept, miljø og involvering blir opprioritert i forskningsrådets

bevilgninger til FoU

Lovverket endres slik at større deler av verdiskapingen blir tilbake i lokalsamfunn, f.eks.

ved endring av skattesystemet

Rammeverket rundt konsekvensutredningene blir videreutviklet slik at sosiale analyser

og samfunnsaksept inkorporeres i KU-prosessen

Kartlegging av mineralressurser

Det er behov for mer kartlegging av de ressursene som ligger i bakken. Dette

gjelder både geofysisk kartlegging (helikopter, fly) men også detaljert kartlegging

på bakken

I løpet av de siste 15 årene er det påvist 3 forekomster som er av nasjonal

betydning bare i Nordland: grafitt i Vesterålen, apatitt i Misvær og talk/kleberstein i

Linnajavvre (Hamarøy)

Tiltak

MINN (Mineralprosjektet i Nord-Norge) prosjektet videreføres og

det bevilges midler til mer detaljert geologisk oppfølging (NGU, UiT)

Digital og arealfestet geologisk informasjon må skaffes til veie for

hele landsdelen

Strategiske og kritiske mineral- og metallressurser sikres gjennom

kommunenes arealplaner (ved bruk av formål eller hensynssoner)

slik at de ikke bygges ned til andre formål

Det lages en arealplan for byggeråstoffer for Nord-Norge

Andre viktig innsatsområder:

• Ivareta hensynet til miljøet

• Tilgang til kapital

• Kompetanse i offentlig sektor (beredskapsteam)

• FoU/Kompetanse

• Samarbeid nasjonalt og internasjonalt (politisk

møtearena, mineralråd..)

Takk for oppmerksomheten!