Norges spiselige planter og bær

Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR

VILT, VAKKERT OG VELSMAKENDEFRA TIDLIG VÅR TIL SEN HØST

© 2015 J.M. Stenersens Forlag AS

Omslagsdesign: Trygve Skogrand, Passion and ProseAlle omslagsbilder: Sofie Grøntvedt RailoDesign: Line Monrad-Hansen | TypelineRepro: Løvaas Lito ASPapir: Hello Fat Matt 130 gBoken er satt med: Minion Pro 11/14 pkt.Trykk og innbinding: GPS Group, Ljubljana

ISBN: 978-82-7201-599-1

De fleste bildene i denne boken er tatt av Sofie Grøntvedt RailoUnntak:© Biopix/JC Schou: side 28, 42, 52, 106, 118, 136, 166© Biopix/SD Lund: side 114© Egil Michaelsen: side 78, 80, 189, 202© Hans Kristian Kjeserud: side 94© Hermod Karlsen: side 26, 70, 96, 162, 180, 192© NatureEyes/Simon R. Waagner: side 184© Roger Johansen: side 58

Illustrasjoner av Line Monrad-Hansen | Typeline

En av forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond

J.M. Stenersens ForlagStortingsg. 120161 Oslo

[email protected]

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no).

FORORD 4HØSTINGSRETTEN 6RØDLISTEDE OG SVARTELISTEDE ARTER 6VIT HVA DU SPISER 7SANKING OG OPPBEVARING 10ORDFORKLARINGER 11SANKEVETTREGLENE 17

URTER OG BREGNERFjæresauløk 19Vill-løk 21Ramsløk 23Strandløk 25Gullstjerne 27Bred dunkjevle 29Skvallerkål 31Kvann 33Hundekjeks 35 Karve 37Strandkjeks 39 Spansk kjørvel 41Pastinakk 43Ryllik 45Tunbalderbrå 47 Prestekrage 49Løvetann 51Strandstjerne 53Ugrasklokke 55Blåklokke 57Østersurt 59Forglemmegei 61Løkurt 63Pepperrot 65 Vinterkarse 67Russekål 69Strandreddik 71Gjetertaske 73Bekkekarse 75Rosettkarse 77Engkarse 79

INNHOLD

Skjørbuksurt 81Strandkål 83Strandkarse 85Veikarse 87Pengeurt 89Tangmelde 91Meldestokk 93Salturt 95Strandarve 97 Vassarve 99Skogstjerneblom 101Harerug 103Fjellsyre 105Parkslirekne 107Engsyre 109Småsyre 111Kjempespringfrø 113 Marianøkleblom 115Skogflatbelg 117Blålusern 119Rødkløver 121Gjerdevikke 123Skogvikke 125Klengemaure 127Gulmaure 129Guldå 131Korsknapp 133Døvnesle 135Gulltvetann 137Åkermynte 139Bergmynte 141Bakketimian 143Øyentrøst 145Murtorskemunn 147Groblad 149Strandkjempe 151Engfiol 153Stemorsblom 155Moskuskattost 157Geitrams 159Gjøkesyre 161

Vårkål 163Mjødurt 165Kratthumleblom 167Stornesle 169Smørbukk 171Rosenrot 173Hvitbergknapp 175Sisselrot 177Strutseving 179

BÆR OG LYNGRøsslyng 181Krekling 183Tranebær 185Molte 187Teiebær 189

BUSKER OG TRÆRSvarthyll 191Vivendel 193Bjørk 195Pors 197Syrin 199Lind 201Berberis 203Tindved 205Rogn 207Alm 209Spisslønn 211Einer 213Gran 215Furu 217

SLIK KAN DET GJØRES 218ALFABETISK ARTSREGISTER

Norske navn 226Latinske navn 227

VIDERE LESING 228

4 | NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR

FORORD

I løpet av det siste tiåret har interessen for spiselige, ville planter eksplodert. En viktig grunn er nok at de spiselige plantene har fått en sentral plass i det som blir kalt det nye nordiske kjøkken, hos de mest prisbelønte restaurantene. Herfra sprer interessen seg til stadig nye restauranter og mennesker. I tidligere tider var kunnskap om spiselige, ville vekster avgjørende for at familien og husdyrene skulle overleve. Nå har plantene funnet veien tilbake til kjøkkenet, og den gamle kunnskapen blir stadig fornyet og oppdatert. Dette er kortreist, økologisk, supersunn mat. Helt gratis er det også.

Vi har gjennom mange år studert alt vi har kommet over av bøker, artikler og oppskrifter i jakten på nye, spennende planter og bruksområder. Vi oppdaget raskt at det var de samme vekstene og bruksområdene som gikk igjen. Av og til fant vi noe «nytt» i hyllene hos antikvariatene, men snart måtte vi søke videre for å finne ny inspirasjon. I engelskspråklige bøker oppdaget vi ofte at det var helt andre plantedeler som var benyttet, og på helt andre måter. Vi fant også eksem-pler på at de utenlandske bøkene omtalte spiselige vekster som i norsk litteratur var opplyst å være uspiselige, eller til og med giftige! Dermed vokste det frem et ønske hos oss om å samle trådene fra både norsk og internasjonal litteratur og skreddersy informasjonen til våre hjemlige forhold. Samtidig ville vi undersøke nærmere noen av de motstridende opplysningene vi hadde funnet.

Mange planter kunne vært med i boken. Vi har hovedsakelig valgt ut de som er sterkt etterspurt av gourmetrestaurantene. Vi har også tatt med noen tradisjo-nelle nyttevekster. I tillegg ønsket vi å presentere noen av de ovennevnte plante-ne, der mytene om uspiselighet viser seg å ikke stemme.

SLIK BRUKER DU BOKENNoen forbehold må du kjenne til før du tar i bruk denne boken. Hver plante er individuell. Derfor kan planten du finner avvike noe fra våre beskrivelser og bilder. Vi har valgt ut de mest vanlige kjennetegnene og de bildene som vi synes er mest illustrerende. Hvis du er usikker, anbefaler vi at du slår opp i en flora, i andre bøker eller bruker internett for å bekrefte at det virkelig er den planten du tror det er. Vi har tatt med både det latinske og det engelske navnet for å gjøre det lettere å finne frem til informasjon. Obs! Husk kildekritikk, ikke alle nettste-der er like pålitelige.

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR | 5

Opplysningene i denne boken om vekstenes sesong er mange steder videre enn det du vil finne i en flora eller andre bøker. Det skyldes at mange oppgir sesongen for blomstring, mens vi ønsker å gi deg informasjon om sesongen for høsting. De fleste vekstene, eller i alle fall noen av plantedelene, kan brukes i en lengre periode, gjerne både før, under og noen ganger etter blomstring. Noen av de tidligste vekstene kan også komme tilbake for en ny runde før vinteren setter inn.

Vår angivelse av sesong er basert på egen erfaring og det som er mest vanlig i Norge. Men Norge er et langt og mangfoldig land. I tillegg har vi mye vær! Det betyr at vi noen ganger får oss en overraskelse på grunn av en spesielt varm eller kald, tørr eller fuktig periode. Sesongene er også gjerne kortere lenger mot nord eller oppe i fjellet enn ved kysten og lengst i sør. Det finnes også steder hvor lokale klimaforhold gir gode vekstforhold for arter som normalt ikke trives i landsdelen.

Under stikkordet Forvekslingsarter har vi kun omtalt arter som kan forveksles når planten blomstrer. I teksten har vi omtalt også andre planter som kan for-veksles på tidligere stadier. Det vil bli for omfattende å liste opp alle arter som på en eller annen måte kanskje kan forveksles i løpet av hele plantens levetid. Som helt unge spirer kan de fleste vekster ligne på hverandre. Der hvor forvekslings-arten er giftig, har vi presisert dette under stikkordet Forvekslingsfare.

Å skille arter fra hverandre handler mye om trening. Vi anbefaler derfor at du det første året går ut og finner planten mens den blomstrer, noterer deg vokseste-det og kommer tilbake neste år for å følge utviklingen gjennom alle stadiene fra liten spire til fullvoksen plante.

Bakerst i boken, på side 218-225, har vi samlet noen tips til bruksmåter. Dette er imidlertid ikke en kokebok. Vi har noen forslag, men det er opp til din kreativitet og personlige smak hvordan du vil bruke dem. Et viktig mål for oss er å inspirere både nybegynneren og den erfarne sankeren til å bruke nye planter, og flere deler av planten, på nye måter.

Du blir ikke ekspert på sanking ved å lese en bok. Du må ta, se, kjenne, lukte og smake på plantene for å bli ordentlig kjent med dem. Begynn i ditt eget nabolag. Du trenger ofte ikke å gå så langt for å finne noe som er spiselig. Mange steder arrangeres turer og kurs, for eksempel i regi av Sopp- og nyttevekstfore-ningen. Etter hvert som du blir kjent med flere arter, er vi overbevist om at du stadig vil se omgivelsene dine med nye øyne.

God tur!


HØSTINGSRETTEN

I Norge har vi rett til å benytte naturen fritt, uavhengig av hvem som har eien-domsretten, og hovedreglene er nedfelt i friluftsloven. Allemannsretten omfatter egentlig tre forskjellige rettigheter: ferdselsretten, oppholdsretten og høstingsret-ten. Den siste er mest relevant for oss. Uansett gjelder regelen om å være varsom og respektfull. All ferdsel, bruk og høsting skal skje på en hensynsfull måte både overfor naturen, grunneier og andre brukere av området. Plukk ikke arter som er truet, og fjern aldri alle røtter av en art i et område.

Hovedregelen for høstingsretten er at om du har lovlig tilgang til et område, så har du også rett til å høste det som vokser vilt der, så sant det ikke er restrik-sjoner på konkrete arter. Men da kan du forvente at det er opplyst om dette på stedet. Høstingsretten gjelder i utmark, på offentlige plasser og på alle fellesom-råder. På alle disse stedene kan vi plukke og ta med oss ville blomster, planter, bær, sopp og røtter av ville urter, også for kommersiell utnyttelse. Som utmark regnes udyrket mark, for eksempel skog, skogplantefelt, fjell, svaberg, kratt og myr. Innmark er de områdene som er mest opparbeidet og oppleves som privat, samt dyrket mark, engslått og kulturbeite. I våre tre nordligste fylker er det gjort unntak for molter, her gjelder egne regler. For tang og tare finnes det også egne regler. Av ville nøtter kan vi kun plukke det som vi spiser på stedet.

Tapping av sevje krever samtykke fra grunneier. Høstingsretten gjelder heller ikke nødvendigvis andre naturprodukter som mose, lav, tæger, never, bark, gre-ner og trær.

RØDLISTEDE OG SVARTELISTEDE ARTER

Norsk rødliste for arter er en oversikt over arter som hører hjemme i norsk natur, men som står i fare for å bli borte fra våre områder. Disse artene kan være sjeldne, i sterk tilbakegang eller ha leveområder som er under sterkt press. Pass på at du ikke plukker planter som er oppført på rødlisten. Ingen av artene


i denne boken er rødlistet ved utgivelsestidspunktet. Mer informasjon finnes på www.artsdatabanken.no/rodlistetearter.

Fremmede arter – med norsk svarteliste er en oversikt over arter som kan utgjøre en risiko for naturmangfoldet i Norge. Disse artene er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører hjemme. De fremmede artene kan true vårt naturlige mangfold på ulike måter. De kan krysse seg med lokale arter og påvirke det opprinnelige genmaterialet, de sprer seg villig og utkonkurrerer de naturlig hjemmehørende artene, eller de kan være bærere av sykdommer eller parasitter.

Noen svartelistede arter er med i denne boken, og disse kan du trygt fråtse i! Da gjør du faktisk naturen en tjeneste. Du må imidlertid passe på at du ikke sprer dem videre. For enkelte arter er det nok at en liten bit av rot eller stengel faller ned på bakken for at den kan danne nye planter. Transporter dem i lukket emballasje og kast alt avfall i restavfallet.

Mer informasjon og hele listen finner du på www.artsdatabanken.no/frem-medearter.

VIT HVA DU SPISER

GIFTIGE PLANTERDet finnes planter i naturen som er giftige, varierende fra mildt irriterende til et fåtall som har alvorlige virkninger, i verste fall fatale. Plukk derfor aldri planter du ikke er helt sikker på. I omtalen av hver art har vi i margen omtalt farlige forvekslingsarter i eget punkt kalt Forvekslingsfare.

Noen plantefamilier bør du være spesielt oppmerksom på, slik som skjerm-plantefamilien. Her finner vi mange gode matplanter, som hundekjeks, pastinakk, karve og kvann, men også noen av de farligste, som selsnepe, giftkjeks og hundepersille. Med litt trening er det ikke vanskelig å skille artene fra hverandre, og det finnes noen sikre kjennetegn du kan se etter. Selsnepe kan du kjenne igjen på roten – den er oppsvulmet til en knoll og er oppdelt i rom, med skillevegger på tvers. Roten og stengelen inneholder melkesaft som blir guloransje i kontakt med luft. Giftkjeks har rødflekket stengel, lukter vondt og har storsvøpblader (se side 14). Hundepersille har tre karakteristiske, smale småsvøpblader (se side 14).

Hvis du er usikker på om du kan ha spist en giftig plante, bør du kontakte Giftinformasjonen på telefon 22 59 13 00.


ALLERGISelv om en plante er oppgitt som spiselig, kan noen være allergiske mot ett eller flere stoffer i planten. Noen ganger reagerer vedkommende på alle plantedelene, i andre tilfeller kan det bare være enkelte deler, for eksempel blomsten i pollen- sesongen. Prøv deg forsiktig frem når du smaker på nye arter.

SPESIELLE VIRKESTOFFER Alle planter (også de grønnsakene og urtene du får kjøpt i butikken) inneholder ulike virkestoffer, for eksempel vitaminer og antioksidanter. Men selv helsefrem-mende stoffer kan bli uheldige hvis du spiser for mye av dem, eller det kan være forhold ved din person eller helse som gjør at du bør være ekstra forsiktig. Der hvor slike stoffer finnes i artene i denne boken, har vi opplyst om det under over-skriften Merk. Generelt gjelder regelen «alt med måte» for alt man spiser – også ville planter.

Oksalsyre er en organisk syre som finnes i mange planter, spesielt rabarbra og spinat, samt mange av syre- og meldeplantene som er omtalt i denne boken. Store mengder oksalsyre inntatt som en del av kostholdet kan binde seg med kalsium eller magnesium i kroppen og gi uheldig resultat. Spesielt små barn og ammende som trenger mye kalsium, bør unngå å spise matvarer med for mye oksalsyre. Det samme gjelder personer med nyrestein. For de fleste av oss er det bare sunt å nyte disse plantene i sesong, men du bør kanskje ikke ha dem som hovedingrediens i salaten hver eneste dag.

Nitrater er en fellesbetegnelse for saltene av salpetersyre, HNO3. Disse stoffe-ne finnes over alt i naturen. I form av nitrittsalt blir nitrat brukt som tilsetnings-stoff i kjøtt- og fiskevarer. Det brukes fortsatt til å uskadeliggjøre visse bakterier i ystemelk. Nitrat brukes også som kunstgjødsel. Hvis det gjødsles med andre nitrogenforbindelser, for eksempel husdyrgjødsel, vil også disse omdannes til nitrat av bakterier i jorden. Mange planter, deriblant poteter, opptar nitrogen fra jorden som nitrat. Nitrat kan i kroppen vår bli til nitritt, som kan ha uheldig virkning på blodets evne til å transportere oksygen. Nitritt kan også inngå i reaksjoner som gir kreftfremkallende stoffer. Unngå derfor å spise for mye av planter som opptar nitrat og som vokser på eller i nærheten av områder som gjødsles. Vær spesielt forsiktig med barn under ett år.

Salisylater er ulike forbindelser som inneholder salisylsyre. Salisylsyre inngår i mange planters beskyttelse mot sykdom, og finnes derfor i mye av det vi spiser eller drikker, for eksempel avokado, kaffe, urtete, eple, mandler og spinat. Store mengder salisylater kan imidlertid være uheldig for oss. I tillegg er noen men-nesker allergiske. Salisylater kan overføres fra mor til foster, så gravide bør derfor være ekstra varsomme.

Saponiner finnes i mange planter og matvarer, blant annet soya, rødløk,


bønner og rødvin. Saponiner har gunstige antimikrobielle og soppdrepende egenskaper, sammen med betennelsesdempende og immun-stimulerende egen-skaper. Hvis saponiner kommer inn i blodet, vil de imidlertid forårsake skade. Risikoen for dette er liten ved inntak gjennom munnen, med mindre du lider av blødende sår i mage eller tarm.

Furanokumariner er organiske forbindelser som finnes hos arter i appelsin- og skjermplantefamilien, deriblant grapefrukt, selleri og fiken. Furanokumariner kan fungere som medisin mot virus og psoriasis, og er angstdempende. Men de kan også hindre at enkelte medisiner brytes ned i kroppen. Det skal finnes ek-sempler på at personer som har inntatt grapefruktjuice har fått alvorlige bivirk-ninger av medisinene. I kombinasjon med sollys kan furanokumariner medføre alvorlige brannskader dersom plantesaften kommer direkte på huden. Dekk derfor til hender og øyne dersom du plukker slike planter i direkte sollys. Store mengder furanokumariner antas å kunne ha innvirkning på genmaterialet vårt og kan være kreftfremkallende.

ANDRE YTRE FAKTORERUnngå planter som er angrepet av sopp, insekter eller plantesykdommer. Dette kan du ofte se ved at planten er misfarget, har utvekster eller hull i bladene. Unngå også planter som utsettes for mye forurensning eller sprøytemidler.

ANBEFALINGERSpis bare planter som du kjenner, og som du vet er spiselige.

Kroppen vår trenger mange ulike næringsstoffer. Spis derfor variert og ikke overdriv bruken av noen få arter. Selv om noen stoffer er gunstige for oss i visse mengder, kan de være uheldige ved for store doser.

Mange av plantene våre er fortsatt lite analysert med tanke på innholdsstoffer. Følg derfor med på om det kommer ny informasjon om hva som er spiselig og ikke.

Personer med spesielle helseforhold som nyre-, lever- og blodtrykkssykdom-mer bør være spesielt oppmerksomme. Gravide, ammende og små barn bør være føre var.


IDENTIFISERINGFjæresauløk er en flerårig, tuet, litt sukkulent plante med opprette steng-ler. Enkelte steder vokser fjæresauløk også i innlandet. Den er ikke lett å oppdage før det lange akset med blomster kommer til syne.

Bladene er kjøttfulle, opptil 4 mm brede og linjeformede med halv-rundt tverrsnitt. De er litt rødlige ved den bleke bunnen av bladstilken.

Blomstene er uanselige og grønne og har små stilker Frukten er liten og eggformet med seks rom som inneholder frø.

FORVEKSLINGFjæresauløk kan lett forveksles med strandkjempe (se side 151). Strand-kjempe har imidlertid kortere og flatere blader og smaker salt, ikke koriander. Der fjæresauløk vokser i innlandet, kan den forveksles med myrsauløk. Begge forvekslingsartene er spiselige.

KULINARISK BRUK I en norsk nyttevekstbok fra 1979 heter det at i frisk tilstand har fjære-sauløk en stram, ubehagelig lukt som minner om klor. Blant dagens gour-metkokker er planten svært attraktiv – de forbinder ikke lukten med klor, men med koriander. Fersk koriander var nok et ganske ukjent krydder i Norge på 1970-tallet. På engelsk kalles planten ofte for Coriander Grass, her hos oss kalles den Nordens koriander. Beste sanketid er sen vår. Sørg for å holde planten fuktig etter plukking.

Bladene smaker også en anelse agurk. Dryss rå, opphakkede blader i salat eller på fiskeretter, eller tilsett dem i kokte retter eller sauser.

Hvis du er heldig og finner unge, myke blomsteraks i deres grønne, «blomstrende» stadium, er disse en delikatesse som kan surres i pannen med litt smør.

Fruktene er dekorativt og smakfullt garnityr, både rå og tørket.

MERKUtenlandsk litteratur anbefaler at man hovedsakelig spiser den hvite, nedre delen av bladet. Den grønne delen kan inneholde lett ugunstige virkestoffer, særlig i eller rett etter en tørkeperiode, og bør derfor spises i moderate mengder. I Storbritannia er hele planten trygg på grunn av det fuktige klimaet, og dette gjelder sannsynligvis også i Norge.

FJÆRESAULØKFAMILIE: SauløkfamilienLATINSK NAVN: Triglochin maritima | ENGELSK NAVN: Sea Arrowgrass

HØYDE: 15–60 cm

VOKSESTED: Fuktig strand-eng, leirete strender

UTBREDELSE: Vanlig langs hele kysten. I nord også i innlandet

SESONG: Mai–september

SPISELIGE PLANTEDELER:

Blek bladbasis, unge stengler, frukt

MENYFORSLAG: Garnityr, salat, krydder, sushi

TILBEHØR TIL: Fisk, svinekjøtt

FORVEKSLINGSART: Strand-kjempe (Plantago maritima) og myrsauløk (Triglochin palustris)

FORVEKSLINGSFARE: Ingen


IDENTIFISERING Vill-løk finnes i store mengder i enkelte strøk. Den formerer seg villig og danner nye planter ved å spre de små yngleknoppene som sitter på blomsterstanden.

Bladene er få, lange og smale, grågrønne og nesten trådaktige, og de omslutter minst nedre halvdel av stengelen. De er hule og runde nederst, har fure øverst og visner raskt. De spirer på ny om høsten.

Hylsterbladet er papiraktig og todelt, opptil 20 cm langt og ender i en langtrukken spiss. Etter hvert henger hylsterbladet ned langs siden av stengelen.

Blomstene er hvitaktige med skjær av grønt, rosa eller brunt. De er åpent klokkeformede og henger på relativt lange, tynne skaft som stikker ut mellom de rødlilla yngleknoppene. Som regel består blomsterstanden av noen få blomster og mange yngleknopper.

FORVEKSLING Vill-løk er mer fibrig enn strandløk (se side 25). Til forskjell fra strand-løken stikker ikke pollenbærerne utenfor blomsterklokken. Dessuten har strandløken et helt hylsterblad.

KULINARISK BRUK Vill-løk brukes på samme måte som løk, gressløk, strandløk og hvitløk: rå eller kokt/stekt.

Bladene kan klippes opp og brukes som krydder. De er best om våren. Blomsterstanden med yngleknopper kan skjæres i tynne, dekorative

skiver og brukes som garnityr. Den kan også knuses og tilsettes i salater, dressinger, supper eller andre kokte retter. Sylting for senere bruk er også et alternativ. Yngleknoppene kan løsnes og drysses over maten. De kan for øvrig også spires. Blomsten er et vakkert innslag på mange retter.

Jordløken kan sitte enkeltvis eller flere sammen. Den kan syltes, stekes hel eller brukes rå. Det er en tidkrevende rensejobb siden løkene er små, men det smakfulle resultatet er verdt innsatsen.

VILL-LØKFAMILIE: PåskeliljefamilienLATINSK NAVN: Allium oleraceum | ENGELSK NAVN: Field Garlic

HØYDE: 20–80 cm

VOKSESTED: Steinete steder, kratt, veikanter og kultur-mark

UTBREDELSE: Lavereliggende strøk så langt nord som til Troms

SESONG: April–sen høst


Blad, blomst, yngleknopper, løk

MENYFORSLAG: Garnityr, salat, grønnsak, suppe, krydder, dressing, sylting

TILBEHØR TIL: Kjøtt, fisk

FORVEKSLINGSART: Strandløk (allium vineale)

FORVEKSLINGSFARE: Ingen

HØYDE: 10–50 cm

VOKSESTED: I skyggefulle, fuktige bar- og løvskoger, på næringsrik jord. Langs bekker og elvebredder

UTBREDELSE: Fra Østfold langs kysten så langt nord som til Trøndelag

SESONG: Mars–juni


Blad med stilk, blomst, sten-gel, løk, frukt

MENYFORSLAG: Garnityr, salat, grønnsak, saus, suppe, pesto, puré, olje, urtesalt, kryddersmør, sylting

TILBEHØR TIL: Kjøtt, fisk

FORVEKSLINGSFARE: Lilje-konvall


IDENTIFISERING Ramsløk er en historisk nytteplante som har fått sin renessanse etter at det nye nordiske kjøkken innlemmet den i sin meny. Den er flerårig og danner ofte store bestander. Du kan kjenne en mild løklukt når du nær-mer deg voksestedet, eller i alle fall hvis du gnir bladet mellom fingrene.

Ramsløk har to til tre flate, bredt elliptiske enkeltblader. Hvert blad har sitt individuelle, grønne skaft. Bladene er tynne, saftige og lange.

De hvite, stjerneformede blomstene sitter i en tett skjerm på toppen av en hvitaktig, trekantet stengel.

Frukten er en kapsel med tre tydelige furer.

FORVEKSLINGFør planten blomstrer, kan ramsløk forveksles med liljekonvall, som er giftig. Liljekonvall har imidlertid hverken lukt eller smak av løk; den har dessuten to blader som omslutter en felles stengel, og bladene er litt tykke og stive. I tillegg er stengelen til liljekonvall svakt rødfiolett.

KULINARISK BRUKRamsløk er en svært allsidig ingrediens i matlagningen. Det finnes nesten ikke den kjøtt- eller fiskerett, grønnsaks- eller eggerett der den ikke er egnet. Erstatt gjerne dyrket hvitløk med denne «Nordens hvitløk» – en de-likatesse av rang. Hele planten kan benyttes rå. Blomstene smaker sterkere enn bladene, og enda sterkere blir smaken når frukten utvikler seg.

Bladene gir en delikat, skarpt grønn farge og nydelig smak til en nøy-tral olje. Blader, surret i pannen med litt fløte, salt og pepper, blir et aro-matisk tilbehør til enhver middagsrett. Hvis bladene legges i buken på en fisk før du griller eller baker denne, får du en fantastisk smaksopplevelse. Lag ramsløkpuré, da har du et anvendelig krydder hele året.

Blomstene er lekre i en salat eller som garnityr på kjøtt eller fisk. Frukten kan syltes. Det samme kan løken og stengelen.Planten kan tørkes eller fryses.

RAMSLØKFAMILIE: PåskeliljefamilienLATINSK NAVN: Allium ursinum | ENGELSK NAVN: Ramsons/Wild garlic

Documents

Norges spiselige planter og bær