1
NORSKE BÆR, FRUKT, GRØNNSAKER OG POTET Denne sesongkalenderen skal hjelpe deg til å bestille norskproduserte bær, frukt, grønnsaker og poteter. Å kjøpe norskproduserte grønnsaker i sesong er bærekraftig og sikrer både god smak og god pris. Denne sesongkalenderen forteller når råvarene høstes og er forventet å være tilgjengelig blant grossister og omsetningsledd. BÆR BRINGEBÆR JORDBÆR RIPS STIKKELSBÆR SOLBÆR FRUKT EPLER MORELLER PLOMMER PÆRER GRØNNSAKER ASPARGES BLADPERSILLE BLOMKÅL BROKKOLI BØNNER GRESSKAR GRØNNKÅL GULROT HJERTESALAT HODEKÅL ISBERGSALAT JORDSKOKK KINAKÅL KÅLROT LØK MAIS PASTINAKK PERSILLE PERSILLEROT POTET PURRE RABARBRA REDDIK ROSENKÅL RUKKOLA RØDBETER RØDKÅL SELLERIROT SPINAT SQUASH STANGSELLERI SUKKERERTER VÅRLØK Temperatur, sollys, vann og vind er de viktigste klimafaktorene for å produsere frukt av god kvalitet. Grovt regnet krever vanlige fruktarter i Norge en gjennomsnittlig sommertemperatur på over 12,5 °C, noe blant annet Golfstrømmen sørger for. Sollys er viktig for sukkerinnhold og farge på frukt, der mye sol gir mest sukker og mest rødfarge. De naturgitte og klimatiske forholdene er avgjørende for hvor vi kan dyrke grønn- saker. Voksested og jordsmonn preger produktene og gir dem den unike smaken. Oslofjordregionen og kysten av Agder og Rogaland er tidlig ute med poteter og grønnsaker, på grunn av den lette og varme jorda. I Norge starter jordbærsesongen med bær fra Vestfold i juni og avsluttes med bær fra Trøndelag og Nord-Norge i august. I økende grad foregår produksjon av jordbær og bringebær i plasttunneler. Dette gjøres for å for- lenge sesongen både vår og høst og sikre god kvalitet i regnutsatte strøk. Alle % er av total produksjon for denne vekstgruppen i Norge. 1 dekar = 1000 kvadratmeter GRØNNSAKER I NORGE: 70 743 DEKAR Østlandet: 53 190 daa (75 %) Sørlandet: 1 541 daa (2 %) Vestlandet: 8 531 daa (12 %) Trøndelag: 6 975 daa (10 %) Nord-Norge: 506 daa (1 %) FRUKT I NORGE: 22 374 DEKAR Østlandet: 9 964 daa (45%) Sørlandet: 144 daa (1 %) Vestlandet: 12 104 daa (54 %) Trøndelag: 145 daa (1 %) Nord-Norge: 17 daa (< 1 daa) BÆR I NORGE: 21 539 DEKAR Østlandet: 14 357 daa (67%) Sørlandet: 1 301 daa (6 %) Vestlandet: 4 391 daa (20%) Trøndelag: 1 250 daa (6 %) Nord-Norge: 240 daa (1%) POTET I NORGE: 114 463 DEKAR Østlandet: 84 927 daa (74%) Sørlandet: 3 320 daa (3 %) Vestlandet: 8 542 daa (7 %) Trøndelag: 13 674 daa (12%) Nord-Norge: 4 090 daa (4%) VESTLANDET (Rogaland, Vestland, og Møre og Romsdal) De største fruktområdene ligger langs ordene på Vestlandet, med produksjon av epler, plommer, moreller og noe pærer. Bringebærproduksjonen er størst nord i regionen. Det dyrkes mest poteter og grønn- saker i Rogaland. Poteter: 8 452 daa Grønnsaker: 8 531 daa Frukt: 12 104 daa Bær: 4 391 daa TRØNDELAG Mot kysten dyrkes det en del frukt og bær. Frosta er et viktig område for produksjon av poteter og grønnsaker. I sør er det i hovedsak poteter som dyrkes. Poteter: 13 674 daa Grønnsaker: 6 975 daa Frukt: 145 daa Bær: 1 250 daa SØRLANDET (Agder) Her dyrkes det i hovedsak grønnsaker og poteter. Langs kysten dyrkes det også poteter og noe frukt, mens litt innover i landet finner man en del bærproduksjon. Poteter: 3 320 daa Grønnsaker: 1 541 daa Frukt: 144 daa Bær: 1 301 daa ØSTLANDET (Vestfold og Telemark, Oslo, Viken, Innlandet) Fylkene på Østlandet har de beste klimatiske forholdene for jordbruks- produksjon. Mesteparten av landets grønnsaker og poteter dyrkes i de lavereliggende områdene her. Det er også svært gode forhold for dyrking av frukt og bær på Østlandet. Poteter: 84 927 daa Grønnsaker: 53 190 daa Frukt: 9 964 daa Bær: 14 357 daa NORD-NORGE (Nordland, Troms og Finnmark) Nord-Norge har beskjedne jord- bruksarealer, men midnattssol og få skadegjørere i produksjonen er medvirkende til å gi produkter av høy kvalitet. Det som dyrkes er i hovedsak poteter, grønnsaker og noe bær. Poteter: 4 090 daa Grønnsaker: 506 daa Frukt: 17 daa Bær: 240 daa JANUAR MAI SEPTEMBER FEBRUAR JUNI OKTOBER MARS JULI NOVEMBER APRIL AUGUST DESEMBER LAGERSESONG HØYSESONG/GOD TILGJENGELIGHET LAGRING: Grønnsaker og poteter som høstes i september / oktober kjøres rett på kjølelager for oppbevaring gjennom vinteren. På lageret blir temperatur og luftfuktighet innstilt slik at produktene bevarer sin kvalitet. Typiske lagringsprodukter er rotgrønnsaker, kål, poteter og epler. Bladgrønnsaker, blomkål, brokkoli, bær, plommer og moreller tørker eller råtner lett. De kan bare lagres kort tid og sendes raskest mulig ut til forbruker. Lagringstida for poteter og grønn- saker avhenger av værforhold under høsting og forhold på lageret. Epler og pærer sendes raskt ut i markedet, og kan med nye lagringsmetoder også selges gjennom hele vinteren. SESONGKALENDER FOR BÆR, FRUKT OG GRØNNSAKER Design: Matbyrået Impuls. Kilde kart: Kartverket, Geovekst og Lier kommune. Foto: Statsforvalteren i Vestfold og Telemark og Statsforvalteren i Vestland. Kalenderen er produsert av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark i samarbeid med Vestfold og Telemark Bondelag. Støttet av Vestfold og Telemark fylkeskommune. Utgitt i 2021. Jordbruk (AR5 - fulldyrka og overflatedyrka)

SESONGKALENDER FOR BÆR, FRUKT OG GRØNNSAKER

  • Upload
    others

  • View
    2

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Page 1: SESONGKALENDER FOR BÆR, FRUKT OG GRØNNSAKER

NORSKE BÆR, FRUKT, GRØNNSAKER OG POTETDenne sesongkalenderen skal hjelpe deg til å bestille norskproduserte bær, frukt, grønnsaker og poteter. Å kjøpe norskproduserte grønnsaker i sesong er bærekraftig og sikrer både god smak og god pris. Denne sesongkalenderen forteller når råvarene høstes og er forventet å være tilgjengelig blant grossister og omsetningsledd.

BÆR

BRINGEBÆR

JORDBÆR

RIPS

STIKKELSBÆR

SOLBÆR

FRUKT

EPLER

MORELLER

PLOMMER

PÆRER

GRØNNSAKER

ASPARGES

BLADPERSILLE

BLOMKÅL

BROKKOLI

BØNNER

GRESSKAR

GRØNNKÅL

GULROT

HJERTESALAT

HODEKÅL

ISBERGSALAT

JORDSKOKK

KINAKÅL

KÅLROT

LØK

MAIS

PASTINAKK

PERSILLE

PERSILLEROT

POTET

PURRE

RABARBRA

REDDIK

ROSENKÅL

RUKKOLA

RØDBETER

RØDKÅL

SELLERIROT

SPINAT

SQUASH

STANGSELLERI

SUKKERERTER

VÅRLØK

Temperatur, sollys, vann og vind er de viktigste klimafaktorene for å produsere frukt av god kvalitet. Grovt regnet krever vanlige fruktarter i Norge en gjennomsnittlig sommertemperatur på over 12,5 °C, noe blant annet Golfstrømmen sørger for. Sollys er viktig for sukkerinnhold og farge på frukt, der mye sol gir mest sukker og mest rødfarge.

De naturgitte og klimatiske forholdene er avgjørende for hvor vi kan dyrke grønn-saker. Voksested og jordsmonn preger produktene og gir dem den unike smaken.Oslofjordregionen og kysten av Agder og Rogaland er tidlig ute med poteter og grønnsaker, på grunn av den lette og varme jorda.

I Norge starter jordbærsesongen med bær fra Vestfold i juni og avsluttes med bær fra Trøndelag og Nord-Norge i august. I økende grad foregår produksjon av jordbær og bringebær i plasttunneler. Dette gjøres for å for-lenge sesongen både vår og høst og sikre god kvalitet i regnutsatte strøk.

Alle % er av total produksjon for denne vekstgruppen i Norge.1 dekar = 1000 kvadratmeter

GRØNNSAKER I NORGE: 70 743 DEKARØstlandet: 53 190 daa (75 %)Sørlandet: 1 541 daa (2 %)Vestlandet: 8 531 daa (12 %)Trøndelag: 6 975 daa (10 %)Nord-Norge: 506 daa (1 %)

FRUKT I NORGE: 22 374 DEKARØstlandet: 9 964 daa (45%)Sørlandet: 144 daa (1 %)Vestlandet: 12 104 daa (54 %)Trøndelag: 145 daa (1 %)Nord-Norge: 17 daa (< 1 daa)

BÆR I NORGE: 21 539 DEKARØstlandet: 14 357 daa (67%)Sørlandet: 1 301 daa (6 %)Vestlandet: 4 391 daa (20%)Trøndelag: 1 250 daa (6 %)Nord-Norge: 240 daa (1%)

POTET I NORGE: 114 463 DEKARØstlandet: 84 927 daa (74%)Sørlandet: 3 320 daa (3 %)Vestlandet: 8 542 daa (7 %)Trøndelag: 13 674 daa (12%)Nord-Norge: 4 090 daa (4%)

VESTLANDET (Rogaland, Vestland, og Møre og Romsdal)De største fruktområdene ligger langs fjordene på Vestlandet, med produksjon av epler, plommer, moreller og noe pærer. Bringebærproduksjonen er størst nord i regionen. Det dyrkes mest poteter og grønn-saker i Rogaland.

Poteter: 8 452 daaGrønnsaker: 8 531 daaFrukt: 12 104 daaBær: 4 391 daa

TRØNDELAGMot kysten dyrkes det en del frukt og bær. Frosta er et viktig område for produksjon av poteter og grønnsaker. I sør er det i hovedsak poteter som dyrkes.

Poteter: 13 674 daaGrønnsaker: 6 975 daaFrukt: 145 daaBær: 1 250 daa

SØRLANDET (Agder)Her dyrkes det i hovedsak grønnsaker og poteter. Langs kysten dyrkes det også poteter og noe frukt, mens litt innover i landet finner man en del bærproduksjon.

Poteter: 3 320 daaGrønnsaker: 1 541 daaFrukt: 144 daaBær: 1 301 daa

ØSTLANDET(Vestfold og Telemark, Oslo, Viken, Innlandet)Fylkene på Østlandet har de beste klimatiske forholdene for jordbruks-produksjon. Mesteparten av landets grønnsaker og poteter dyrkes i de lavereliggende områdene her. Det er også svært gode forhold for dyrking av frukt og bær på Østlandet.

Poteter: 84 927 daaGrønnsaker: 53 190 daaFrukt: 9 964 daaBær: 14 357 daa

NORD-NORGE (Nordland, Troms og Finnmark)Nord-Norge har beskjedne jord-bruksarealer, men midnattssol og få skadegjørere i produksjonen er medvirkende til å gi produkter av høy kvalitet. Det som dyrkes er i hovedsak poteter, grønnsaker og noe bær.

Poteter: 4 090 daaGrønnsaker: 506 daaFrukt: 17 daaBær: 240 daa

JANUAR

MAISEPTEMBER

FEBRUAR

JUNI

OKTOBER

MARSJU

LINOVEMBER

APRIL

AUGUST

DESEMBER

LAGERSESONG HØYSESONG/GOD TILGJENGELIGHET

LAGRING:

Grønnsaker og poteter som høstes i september / oktober kjøres rett på kjølelager for oppbevaring gjennom vinteren. På lageret blir temperatur og luftfuktighet innstilt slik at produktene bevarer sin kvalitet. Typiske lagringsprodukter er rotgrønnsaker, kål, poteter og epler. Bladgrønnsaker, blomkål, brokkoli, bær, plommer og moreller tørker eller råtner lett. De kan bare lagres kort tid og sendes raskest mulig ut til forbruker. Lagringstida for poteter og grønn-saker avhenger av værforhold under høsting og forhold på lageret. Epler og pærer sendes raskt ut i markedet, og kan med nye lagringsmetoder også selges gjennom hele vinteren.

SESONGKALENDER FOR BÆR, FRUKT OG GRØNNSAKER

Des

ign:

Mat

byrå

et Im

puls

. Kild

e ka

rt: K

artv

erke

t, G

eove

kst o

g Li

er k

omm

une.

Fot

o: S

tats

forv

alte

ren

i Ves

tfold

og

Tele

mar

k og

Sta

tsfo

rval

tere

n i V

estla

nd. K

alen

dere

n er

pro

duse

rt a

v St

atsf

orva

ltere

n i V

estfo

ld o

g Te

lem

ark

i sam

arbe

id m

ed V

estfo

ld o

g Te

lem

ark

Bon

dela

g. S

tøtt

et a

v Ve

stfo

ld o

g Te

lem

ark

fylk

esko

mm

une.

Utg

itt i

2021

.

Jordbruk (AR5 - fulldyrka og overflatedyrka)