NORSK BREDDEFOTBALL - Forside

1

- en rapport om nytten og gleden

NORSK BREDDEFOTBALL

32

For spillerne gir fotballen naturlig nok fysisk utfoldelse og tekniske ferdigheter. Men det dreier seg vel så mye om følelser – for resultatene, for laget og for alle som bidrar på sidelinjen.

Her hjemme snakker vi gjerne om den norske fotballmodellen – en veletablert struktur basert på et slags gjensidig avhengighetsforhold mellom elite- og breddefotballen. Enkelt sagt – for å ha gode toppspillere trenger vi et godt rekrutteringsgrunnlag, men da må også en stor del av de solide ressursene som tilfaller elitefotballen komme bredden til gode.

Men breddefotballen er mye mer enn en rekrutteringsarena for toppspillere. De færreste blir jo fotballproffer, men svært mange har likevel et livslangt kjærlighetsforhold til spillet – både som tilskuere og utøvere.

De fleste av oss har nesten tatt for gitt at det bare er slik – at fotballen har en slags magisk tiltrekningskraft som ikke trenger en forklaring eller analyse. Likevel, gjennom et særdeles krevende

år for hele samfunnet, hvor breddefotballen også har blitt hardt rammet, har det vært naturlig å spørre seg hvorfor akkurat denne ene ballsporten har så stor betydning – ikke bare for utøverne, men også for alt som befinner seg rundt dem.

Vi har derfor gjennom en undersøkelse spurt både foreldre og deres barn om akkurat dette. Hvilken glede finner man i det å spille fotball, og – slik de ser det – hva er egentlig nytten? Her har vi ønsket å se på litt mer enn det rent fysiske, og like gjerne det psykiske og det sosiale. Og kanskje enda litt bredere – hvilke ringvirkninger har fotballen på andre arenaer som eksempelvis skole og lokalmiljø?

De første funnene er presentert her, og viser ikke overraskende en idrettsgren med en solid forankring i norske familier og små og store lokalmiljøer over hele landet. Vi mener ikke at vi har funnet selve sannheten, men det er en god stemningsrapport og en viktig pekepinn på hvilken samfunnsnytte fotballen faktisk representerer.

* Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020, Folkehelseinstituttet

Det handler om mye mer enn det som skjer på banen.

Fotball er Norges mest populære idrettsgren – hvorfor det?

Norsk breddefotball - en rapport om nytten og gleden

8 AV 10FOTBALLFORELDRE

mener det var viktig eller svært viktig for deres barn og ungdommer å komme i gang med full aktivitet

og fotballkamper i fjor høst

1 AV 4FOTBALLBARN:

Humøret mitt har vært dårligere under koronapandemien, med

mindre organisert fotballtrening og færre kamper

2 AV 3FOTBALLFORELDRE

mener barne- og ungdomsfotballen bidrar med sunne verdier og

holdninger som er bra for lokalsamfunnet til både spillere

og foreldre

44 %av 18–24-åringer

oppgir at de er mindre fysisk aktive nå enn før

koronapandemien*

Foto

: Tho

mas

Bru

n

4 5

– Ikke alltid lett å koordinere fotballkalenderne

Når hele familien gir fotballen alt:


Med mor og far som trenere og to tenåringer som begge sikter mot profflivet, er det mye logistikk som skal på plass for familien Kjensteberg og Larsen på Lørenskog.

Fotballhverdagen er travel for Robert Larsen, Christopher, Mia og Tone Kjensteberg, men det er akkurat slik de vil ha det.

6 7

– Og så prøver vi å få kalenderen til å gå opp. Men det blir mye hei og hå inn og ut av døra, og av og til møtes alle fire nesten ikke før til kveldsmaten!

Sikter høyt og langt frem

Christopher spiller nå på et G16 interkretslag, og fotballen begynner å bli ganske seriøs.

– Den store drømmen er å bli proff, å nå toppen. Kanskje først en klubb i Eliteserien, og så komme meg videre ut i Europa, sier han.

Mia, som spiller for Jenter 14, har også blikket festet høyt og langt frem.

– Favorittlaget mitt er Lyon, og favorittspilleren er Ada Hegerberg. Mitt første mål er å få spille for Vålerenga og så kanskje bli god nok til å spille for Lyon.

Fotball til hverdags og fest

At familien Kjensteberg og Larsen skulle bli en fullkommen fotballfamilie, lå kanskje i kortene. Både mor og far var aktive fotballspillere før barna kom, og eldstemann var interessert i ball fra han kunne gå, ifølge Tone.

– Det blir mye fotballsko og fotballklær. Vaskemaskinen går konstant og vi finner granulat fra kunstgress overalt, forteller Tone Kjensteberg. Hun er trener for Lørenskog IF Superjenter

og mor til fotballspillerne Mia (13) og Christopher (15).

Pappa Robert Larsen forteller at det var fotballen og Lørenskog IF som gjorde at familien fant seg skikkelig

til rette da de flyttet ut av Oslo i 2005.

– Vi kjente ingen her ute, og det var da Christopher begynte å spille fotball som seksåring at vi virkelig

begynte å bygge relasjoner. Lørenskog IF er en klubb som tar vare på folk, sier Robert.

Noen har kamp eller trening omtrent hver dag

Når begge barna spiller aktivt, skal det litt til for å få hverdagen til å gå opp. Som oftest er det snakk om tre til fire treninger for Mia og fem for Christopher hver uke, samt en eller to kamper hver.

– I tillegg er det fem cuper i sommerhalvåret, med fulle dager både lørdag og søndag, sier Tone.

Familien har funnet ut at det er enklest å dele oppgavene i to lag – gutter og jenter – siden far trener med Christopher mens mor trener med Mia. I tillegg prøver foreldrene å alltid stille opp for begge barna på det de kan av kamper og cuper.


Vaskemaskinen går konstant hjemme hos Tone Kjensteberg og familien på Lørenskog.

Robert Larsen (45), pappa og trener G16

«Da Christopher begynte å spille fotball, begynte vi virkelig å bygge relasjoner på Lørenskog.»

Tone Kjensteberg (44), mamma og trener J14

«Det blir mye hei og hå inn og ut av døra. Av og til møtes alle fire nesten ikke før til kveldsmaten!»

Christopher Kjensteberg (16), spiller G16

«Den store drømmen er å bli proff, kanskje først i Eliteserien og så i Europa.»

Mia Kjensteberg (13), spiller J14

«Jeg begynte å spille fordi jeg var sjalu på storebror, og oppdaget at jeg var ganske god!»

8 9

– Mens jeg faktisk ikke likte fotball i det hele tatt da jeg var liten, skyter Mia inn. Men hun ble sjalu på storebror og oppmerksomheten han fikk med fotballen, og bestemte seg for å ta opp sporten selv.

– Og så oppdaget jeg at jeg faktisk var ganske god!

Alle fire ser frem til en vår og sommer der trening og kamper kan starte opp igjen for fullt. Fotballkaoset er noe de har savnet. Er det likevel tid til andre ting enn «the beautiful game»?

Christopher og Mia drar på det, men mor Tone skyter inn:

– Jo, Christopher spiller jo litt FIFA som avveksling innimellom!

Glede og vennskap er viktigst

Fotballbarn og -ungdom:


Nesten ni av ti barn og unge mellom 6 og 18 år som spiller fotball gleder seg til å gå på trening. Her finner svært mange nye venner og er stort sett snille mot hverandre.

Når hele familien er aktive i fotballklubben, blir det mange par sko og mye fotballtøy.

For Tone, Christopher, Robert og Mia er fotballklubben også som en familie.

Fakta om barne- og ungdomsfotballen

262 069 aktive fotballspillere*

24 016 fotballag**

300 000 gjennomførte kamper i året**

1 av 3 av de aktive spillerne er jenter*

*Kilde: Norges Idrettsforbund (NIF) - Idrettsregistreringen pr. 31.12.2019

** Kilde: FIKS + stipulert antall fra turneringer mv.

10 11

fotball med laget i år enn de fikk muligheten til i fjor. Fire av ti fotballbarn sier også at livet uten fotballtrening og fotballaget ville vært svært mye eller ganske mye dårligere.

Seks av ti barn og ungdom som spiller fotball bruker 4–5 timer eller mer på en fotballbane i løpet av en uke, enten som trening, som løkkefotball eller når de spiller kamp. En av ti bruker faktisk dobbelt så mye tid som det.

Det aller viktigste med fotball for barna som spiller er imidlertid at det er moro. Det kommer frem i en representativ undersøkelse som Norges Fotballforbund har fått utført blant 262 fotballbarn og -ungdom mellom 6 og 18 år. Det nest viktigste er at fotball er sosialt, og på en tredjeplass kommer gleden over å lære seg fotballferdigheter.

Moro viktigere enn fysisk aktivitet for barna

To av tre av de spurte barna beskriver fotballen som viktig eller svært viktig for dem. Da pandemien begrenset både

treningsaktiviteter og muligheten til å spille kamp, oppgir flere av barna og

ungdommene at dette gikk ut over humøret deres. Mer enn fire av ti oppgir at det også

gjorde dem mer rastløse.

Mens over halvparten av fotballbarna synes det er morsomst med kamp, synes nesten tre av ti at det er like morsomt med både trening og kamp.

Nesten alle håper på mer fotball i år enn i fjor

Et stort flertall barn og ungdom håper nå at de får spille mer

3 AV 4 FOTBALLBARN

har fått nye venner gjennom fotballen


«Det aller viktigste for fotballbarn og -ungdom er at fotball skal være moro» Dette er viktigst

for fotballbarna 1. At det er moro (64 %) 2. At det er sosialt (52 %) 3. At jeg skal lære meg fotballferdigheter (37 %)

NESTEN 2 AV 3

fotballbarn oppgir at det er viktig eller svært viktig for

dem å spille kamper

82 PROSENTav fotballbarn mellom 6 og 18 år håper de får spilt mer fotball med

laget i år enn i fjor 8 AV 10

FOTBALLBARN:Alle på laget er stort sett snille mot hverandre på trening og under kamp

Nesten to av tre fotballforeldre mener barne- og ungdoms-fotballen er viktig eller svært viktig for deres familie. Det viser en representativ undersøkelse som Norges Fotballforbund har fått utført blant norske fotballfamilier. Like mange mener fotballen har vært viktig eller svært viktig for barn og unges psykiske og fysiske helse gjennom koronaåret 2020.

Barn og unge er ikke nok fysisk aktive

Fire av ti fotballbarn oppgir selv at om de ikke hadde hatt fotballtreningen og fotballaget, ville de brukt mer tid på dataspill eller TV-titting.

Ifølge en kartlegging fra Folkehelseinstituttet og Norges Idrettshøgskole fra 2019 har verken 6-, 9- eller 15-åringer blitt mer aktive i perioden 2005–2018. De er rett og slett ikke fysisk aktive nok. Mer enn åtte av ti fotballforeldre mener at nettopp barne- og ungdomsfotballen er viktig eller svært viktig for folkehelsen.

Bedrer inkluderingen og gir sunne holdninger og verdierSamtidig bidrar også barnefotballen ifølge fotballforeldrene med en rekke andre positive effekter. Det viktigste bidraget er ifølge dem at det bidrar til bedre inkludering. 84 prosent av de spurte oppgir dette. Fotball er også viktig for barns sunne holdninger og verdier.

Garderobepraten, lange kjøreturer til og fra kamp og soving i klasserom på fotballcup øker også mange barns følelse av tilhørighet og det å tilhøre et fellesskap. For mer enn ni av ti foreldre er de viktigste faktorene for at barna skal trives med å spille fotball nettopp det at alle barn skal bli sett og inkludert og at de knytter nettverk.

12 13

Dårligere humør og mer dataspill

Da barnefotballen «forsvant»:

Da koronapandemien traff Norge i fjor, opplevde en rekke foreldre at deres fotballspillende barn ble mer inaktive og fikk dårligere humør. Fotballbarna selv sier at uten fotballtreningen er det dataspill og TV-titting det går mer tid til.

4 AV 10 fotballforeldre sier at da

aktiviteten ble begrenset ellerforsvant i fjor vår, opplevde deat barnas humør ble dårligere

– 63 prosent mener barnable mer inaktive

1 AV 3 fotballforeldre har

opplevd at barn/ungdom i deres lokale klubb

har sluttet på grunn av koronapandemien


«Det viktigste samfunns bidraget til barne- og ungdoms fotballen er ifølge fotball foreldrene at det fremmer bedre inkludering»

64 PROSENTav fotballforeldrene

mener barne- og ungdomsfotballen er

viktig eller svært viktig for deres familie

Disse «fotballaktivitetene» liker fotballbarna best

Å spille fotball selv

Å se fotball på TV

Å spille fotballspill på spill-konsoll, PC eller mobil

54 % 21 %

25 %

Dette ville fotballbarna gjort mer av om de ikke hadde spilt fotball 1. Jeg ville spilt mer dataspill (42 %) 2. Jeg ville sett mer på TV (37 %) 3. Jeg ville hengt mer med venner (32 %)

1514

Da Håkon Haugen skulle flytte fra Trondheim til Volda for å studere, satte han seg aller først ned for å skrive til den lokale fotballklubben.

– Jeg kjente absolutt ingen i Volda, så jeg sendte en e-post for å spørre om jeg kunne komme litt før semesteret startet og trene med dem. Det ble en av de beste treningene i mitt liv, forteller 24-åringen.

Han ble tatt svært godt imot, og takket være fotballen var Haugen godt integrert i lokalsamfunnet allerede før han hadde startet på studiene.

– Jeg fikk et miljø rundt meg med en gang, og slapp å sitte alene på rommet de første ukene på et helt nytt sted.

Siktet mot livet som proff

Breddefotballen i Norge er viktig for langt flere enn barn og unge. Håkon er en av de rundt 48 000 seniorspillere som spiller på mer enn 2400 lag.

– Når folk blir for gamle til å spille på juniorlag og ikke ønsker å gå videre som proff, er det fantastisk å kunne få fortsette med fotballen på seniorlag, sier Haugen.

Han snakker av erfaring. Fra barnefotballen steg han etter hvert i gradene fra sin lokale klubb, Strindheim, til han i 2014 var på juniorlaget til Rosenborg.

– Da hadde jeg et veldig klart mål om at jeg skulle bli proff. Men etter hvert mistet jeg litt motivasjonen og fant ut at det var andre ting som kom til å bli viktigere, sier Haugen.

Han valgte bort fotballen som karriere, men sporten skulle komme til å beholde en sentral plass i livet hans.


Slik ble seniorfotballen en sentral del av mitt liv

Håkon har fremdeles glede av å spille:

«Når folk blir for gamle til å spille på juniorlag og ikke ønsker å gå videre

som proff, er det fantastisk å kunne få fortsette med fotballen på seniorlag»

16 17

Viktigere for langt flere enn mange tror

Voksenfotballen:

Oppdaget gleden med breddefotball

– Det var da jeg gikk befalsskolen og begynte å spille for Porsanger i 4. divisjon at jeg første gang fikk oppleve hvor moro det virkelig er med breddefotball. Senere flyttet jeg til Bardufoss som sersjant og spilte i 6. divisjon der.

Siden den gang har fotballen vært det første Håkon Haugen oppsøker når han flytter til et nytt sted – som da han begynte å studere i Volda.

– Jeg flytter til Oslo etter eksamen i sommer, og kommer nok til å se meg om etter en klubb i 3. eller 4. divisjon. Jeg kjenner ikke så mange der ennå, og da er det helt supert å møte nye kompiser gjennom fotballen.

Viktig for fysisk og mental helse

I periodene der lagkonkurranser og trening ikke har vært mulig, har Håkon Haugen virkelig fått øynene opp for hvor mye seniorfotballen betyr for ham selv og mange andre.

– Jeg har aldri vært i dårligere form, det er sikkert! Men fotballen betyr også enormt mye sosialt, og det å komme ut og ha det gøy med kompiser er så klart viktig også for den mentale helsen.

Etter flere år som aktiv seniorspiller har Håkon Haugen møtt svært mange andre som har den samme opplevelsen av å nyte godt av sporten på det nivået de føler passer for dem selv.

– Det kan være studenter eller folk som har flyttet til et nytt sted, eller også familiefedre som har fotballen som et fristed i en hektisk hverdag, sier han.

Selv har han ingen planer om å legge fotballen på hylla.

– Jeg vil spille fotball på det nivået jeg synes er gøy til kroppen sier stopp!


«Jeg vil spille fotball på det nivået jeg synes er gøy til

kroppen sier stopp!»

Siden Norge ble nedstengt i mars 2020, har rundt 48 000 voksne breddefotballspillere måttet trene alternativt eller spilt fotball med en meters avstand på trening.

Fakta om bredde -fotball for voksne

Rundt 48 000 aktive spillere*

2417 fotballag**

25 143 gjennomførte kamper i 2019***

23 % av de aktive spillerne er jenter/kvinner****

Gjennomsnittsalder for spillere: 29,3 år**

* Kilde: NFF, «Rapport om konsekvenser for åpning av ordinær

trening i breddefotballen for voksne», breddefotball senior fra 2. divisjon

kvinner og 3. divisjon menn

** Kilde: Fotballens Informasjons- og kommunikasjonssystem (FIKS), 2020

*** Inkludert 3. divisjon herrer. Det ble ikke gjennomført noen kamper i 2020

**** Beregninger basert på lagtall fra FIKS

18 19

januar i år, kom det frem at mer enn 9 av 10 norske klubber mener det er svært viktig eller viktig at fotballgruppene for voksne kommer raskt i gang med normal aktivitet.

Hovedgrunnene de oppgir for dette er å hindre frafall samt å ivareta klubbmiljøet og spillernes psykiske og fysiske helse. Det sier mye om viktigheten av breddefotballen for de voksne.

Samtidig er det ingen andre aldersgrupper enn de mellom 18 og 24 år – en av de klart mest aktive aldersgruppene i voksen-f otballen – hvor flere oppgir at de er mindre aktive nå enn før pandemien. Det viser Folkehelseinstituttets spørreundersøkelse “Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020”.

De yngre voksne i gruppen 19–29 år som hadde mindre sosial kontakt på grunn av koronatiltakene, opplevde også lavere livskvalitet enn de eldre.*

Mange forskjellige grunner til å være aktiv i seniorfotballen

Den store gruppen voksne som spiller breddefotball, enten i en lavere divisjon eller på et bedriftslag, kan ifølge NFF veldig forenklet deles inn i tre kategorier:

• Studenter og andre unge som kommer til et nytt sted og, i tillegg til fysisk aktivitet, bruker fotballen som en arena til å bli kjent med nye mennesker og være sosial.

• Småbarnsmammaen eller -pappaen som drar på trening for å få en lufteventil i hverdagen.

• De unge talentene som jobber seg målrettet gjennom divisjonene for kanskje en dag å spille fotball på et høyere nivå.

De viktigste glede- og nytteperspektivene for disse gruppene er tilsvarende forskjellig, enten det handler om å holde seg i form, få renset hodet, være sammen med venner, bli best mulig eller knytte nye bekjentskaper.

A-laget viktig for lokalsamfunnet og barne- og ungdoms-fotballen

A-laget er også en viktig driver i mange lokale klubber, enten de spiller høyt i divisjonene eller lenger ned. Det er en kilde til stolthet, fellesskapsfølelse og lokalt samhold. Det er på disse kampene lokalpatrioter i alle aldersgrupper møtes for å heie frem sitt lag. Det er også ofte her at entusiasme og ønske om å bidra frivillig blir vekket, noe som igjen barne- og ungdomsfotballen drar nytte av.

Ifølge en nasjonal klubbundersøkelse NFF fikk gjennomført i


34 %av 18–24-åringer

oppgir at de har gått opp i vekt det siste

året**

6 AV 10klubber i breddefotballen for voksne var ikke i gang med treninger etter nyttår da de ble spurt i februar

i år***

«Det handler om å holde seg i form, få renset hodet, være sammen med venner, bli best mulig eller knytte nye bekjentskaper» 70 %

av unge mellom 18 og 29 år som har hatt mindre kontakt under pandemien, oppgir at det har

ført til lavere livskvalitet*

* Undersøkelse gjennomført av SINTEF og Folkehelseinstituttet i juni 2020** Den nasjonale folkehelseundersøkelsen 2020, Folkehelseinstituttet

*** Norges Fotballforbunds «Rapport om konsekvenser for åpning av ordinær trening i breddefotballen for voksne»

20 21

Her er fotballen selve limet i samfunnet

Fotballbygda Kyrksæterøra:

På det lille tettstedet Kyrksæterøra i Trøndelag er «alle» fra 5 til over 80 involvert i fotball. Det har store, positive ringvirkninger for hele samfunnet.


Topp 3 idretter for jenter 6–19 år i Norge

1. Fotball (88 369 aktive)

2. Håndball (72 073 aktive)

3. Gymnastikk og turn (55 342 aktive)

Kilde: Norges Idrettsforbund (NIF) - Idrettsregistreringen pr. 31.12.2019 i Norges

Fotballforbund, Norges Håndballforbund og Norges Gymnastikk- og Turnforbund.

22 23

Eget flyktningelagBreddefotballen på Kyrksæterøra samler og aktiverer generasjonene, men er også med på å styrke lokalsamfunnet på flere måter, forteller leder for KIL/Hemne Fotball, Roger Lernes.

– Frem til 2017 hadde vi et mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere her. Da var det naturlig for oss å lage et eget juniorlag bestående av unge derfra. Ardian Gashi kom jo også i sin tid fra Kosovo til Kyrksæterøra som flyktning sammen med sin familie, forteller Lernes.

En investering for fremtidenOrdfører Odd Jarle Svanem er ikke i tvil om hva fotballen betyr for Kyrksæterøra og Heim kommune.

– Ringvirkningene er store og positive for alt fra næringsliv til folkehelse, sier han.

Den flotte fotball- og friidrettshallen der ni år gamle Olava og alle de andre trener er også et godt eksempel på hva breddefotballen kan føre til, mener Svanem.

– Vi ga mye kommunal støtte til hallen, men det var aldri et spesielt vanskelig regnestykke. Skulle det komme tilflyttende to familier med to barn hver – kanskje på grunn av fotballen – vil regnestykket med støtten til hallen gå i pluss for oss i kommunen.

Ute er det vått, mørkt og kaldt. Men ni år gamle Olava Sæther Sødahl dribler seg gjennom nok en trening på flunkende nytt kunstgress inne i Sodvinhallen.

– Jeg begynte å spille på lag da jeg var fem år gammel. Nå spiller jeg for Jenter 10. Nesten alle i klassen min spiller fotball, forteller hun.

Favorittlaget?

– Barcelona. Og vi har en hund i familien som heter Messi.

Målet er ikke å bli best

Olava er en av rundt 500 barn, unge og voksne som spiller for KIL/Hemne Fotball på Kyrksæterøra i Heim kommune (tidligere Hemne). Kommunen har knappe 6000 innbyggere, men har fostret storspillere som Ardian Gashi, Pål André Helland, Vegard Forren, Erik Hoftun og Solfrid Hofseth, som nå spiller for Rosenborg.

– Det er klart det er inspirerende for ungene å ha slike forbilder. Men vi har ikke som mål å skape de beste spillerne, forklarer Torill Aunhaug. Hun er fotballmamma til to og lagleder for Jenter 10, og følger treningen til Olava og de andre fra sidelinjen.

– Toppspillerne våre blir til mer som et naturlig resultat av at vi er opptatt av å ha med flest mulig lengst mulig og at vi fokuserer på det samholdet som skapes i bygda, sier Aunhaug. 80 år og fortsatt med

Fotballen har vært limet i samfunnet her i generasjoner. Ole Singsdal debuterte for A-laget i nabobygda i 1955, og i dag er 80-åringen en av de mest aktive i KIL/Hemnes faste dugnadsgjeng.

– Der er de fleste av oss over 70. Vi har en allsidig dugnadsgruppe som har god erfaring fra forskjellige yrker og kan hjelpe til med hva som helst. Og så er det sosiale minst like viktig, sier Singsdal.


Befolkning Kyrksæterøra: 2540Befolkning Heim kommune: 5960Klubb: KIL/Hemne FotballAktive spillere: Rundt 420Faste frivillige: Rundt 300

300 000 var kampverter i

barne- og ungdoms-fotballen i 2020*

1 AV 4 som har klubb- eller lagroller i barne- og ungdomsfotballen er

kvinner

* Klubbundersøkelsen: Klubbene meldte at de i snitt hadde to kampverter per kamp. 150 000 kamper i 2020 (halv sesong pga. pandemien).

KIL/Hemne samler gammel og ung: Ole Singsdal (80) er klubbveteran og fremdeles aktiv i dugnadsgjengen.

– Ringvirkningene av fotballen er store og positive for alt fra næringsliv til folkehelse, sier ordfører Odd Jarle Svanem.

24 25

Breddefotballen bidrar til bedre lokalsamfunn

Norske fotballforeldre:

Hver eneste uke tilbringer fire av ti fotballforeldre tre timer eller mer for å se barna sine trene, spille kamp eller på verv i den lokale klubben. Flertallet av foreldre mener barne- og ungdomsfotballen bidrar til bedre lokalsamfunn.

Dette gjør den lokale klubben ifølge dem primært gjennom å knytte folk i samme område tettere sammen og ved å skape en møteplass og et samhold.

Seniorfotballen er også en viktig arena for langt mer enn fotball. Mange steder i Norge er dette et sted hvor nye i lokalsamfunnet blir kjent med andre i en mer uformell setting gjennom serie-fotballen eller på et bedrifts- eller studentlag.

A-laget til den lokale klubben blir ofte et samlingspunkt for hele bygda, helt uavhengig av om de spiller i 3. eller 7. divisjon. Det blir en kilde til stolthet og samhold.

Mange deltar i aktiviteter rundt den lokale fotballen

Det er imidlertid barne- og ungdomsfotballen som i kraft av sitt store omfang ofte blir et kraftsentrum i bygder og byer over hele Norge. Mer enn halvparten av fotballforeldrene mener at lokalsamfunnet ville vært dårligere eller svært mye dårligere uten noe form for organisert barne- og ungdomsfotball.

Dugnadsånden lever også i beste velgående i Fotball-Norge. Hele tre av fire fotballforeldre har utført dugnadsarbeid for sin lokale klubb i løpet av de to siste årene.

Blant alle norske barneforeldre med barn i alderen 6–18 år, uavhengig av om de små er aktive fotballspillere eller ikke, oppgir bare rundt halvparten at de ikke er involvert i lokale fotballaktiviteter på en eller annen måte. Engasjementet er også omtrent like stort blant begge kjønn.

Jobber med alt fra inkludering og trafikksikkerhet til bedre ernæring

En av to fotballforeldre sier også at deres lokale klubb bidrar på andre måter i lokalsamfunnet enn å kun tilby organiserte fotballaktiviteter. Gjennom klubbutviklingsprosjektet «Kvalitetsklubb» jobber en rekke lokale fotballklubber blant annet med alt fra inkludering, trafikksikkerhet og forebygging av rus til mobbing, spillavhengighet og bedre ernæring.

«Mange lokale fotballklubber jobber med alt fra inkludering og trafikksikkerhet til bedre

ernæring og forebygging av rus»


55 % Lokalsamfunnet ville vært dårligere eller svært mye dårligere uten noen form for organisert barne- og

ungdomsfotball

83 %av fotballforeldrene

mener de lokale klubbene gjør en stor innsats

3 AV 4 fotballforeldre har utført

dugnadsarbeid for sin lokale fotballklubb i løpet

av de to siste årene

2726

Han har levd for fotballklubben i over 50 år

Møt Viktor Arvesen:

Det er gøy å bli god, men ingenting slår selve miljøet rundt fotballklubben, mener Viktor Arvesen fra Skien. Etter 50 år som primus motor i Fossum IF vet han hva han snakker om.

I fjor ble han tildelt Nikken-prisen for sin iherdige innsats for både fotballen og andre idretter, og i 2018 ble han kåret til årets ildsjel i Telemark. Han regnes også som en av kvinnefotballens største pionerer.

Men det Viktor Arvesen alltid har vært opptatt av, er at en god fotballklubb skal ha et godt miljø.

Opplevde å ikke høre til

– Da jeg vokste opp, hadde Fossum IF lag for seniorer, men ikke noe guttelag. Så jeg måtte til naboklubben Gjerpen. Der slet jeg med å få spille fordi jeg ikke hørte til i samme skolekretsen og de som naturlig hørte til i klubben der. Det har slått meg i ettertid hvor viktig det er å bli tatt godt imot i en klubb, sier Arvesen.

I dag ser han hvor gode klubbene rundt om i Norge har blitt på akkurat dette med å skape et godt miljø rundt laget.

– Nå vet jeg hvor viktig det er å ta vel imot de som vil være med. Gode trenere og lagledere forstår også hvor sentralt dette er, og de er med på å gjøre breddefotballen til det den er i dag.

Viktor Arvesen har også opplevd at en av de største utfordringene med koronapandemien har vært nettopp det å opprettholde miljøet i klubbene.

– Den læringen som ligger i det å møtes på trening og å være med på et lag kan ikke undervurderes. Uten trening eller kamper har det vært viktigere enn noensinne for lagledere å holde kontakten med spillere gjennom sosiale medier og på andre måter, sier han.


«Den læringen som ligger i det å møtes på trening og å være med på

et lag kan ikke undervurderes»Viktor Arvesen, ildsjel og leder i

hovedstyret i Fossum IF

Viktor Arvesen fra Skien har vært en ildsjel i Fossum IF i over 50 år. Han vet godt hvor mye miljøet betyr for breddefotballen. Foto: Bjørn Borge, Varden

Viktor Arvesen startet damefotballen i Telemark. Her er han med Fossum IF sitt første damelag i 1972. Foto: Privat

14 nordmenn om fotball

Snart tilbake på banen igjen?

I 2020 og 2021 har smittevernsituasjonen gjort at det har blitt spilt mye mindre breddefotball enn vanlig. Nå er det mange i Fotball-Norge som gleder seg til å komme i gang igjen.

28 29

Femti år siden startskuddet for kvinnefotballen

Viktor Arvesen ble tidlig involvert i kvinnefotballen, og var en av de som sto bak det som var den første offisielle fotballkampen for kvinner i Telemark i juli 1971.

– Da var det Fossum mot Odd. Noen uker senere var det første uoffisielle NM i fotball for kvinner i Oslo.

I dag er fotballen landets desidert største jenteidrett, noe Arvesen er veldig glad for.

– Det har vært en kamp i mange år for å bli akseptert og å få et tilbud til jentene. Når jeg ser hvor gode jentene er i dag, er det helt utrolig morsomt. Men hele tiden har det handlet om å holde sammen og ha et godt miljø, sier han.

Ett av bevisene på dette mener Arvesen er at det er veldig mange som fortsetter å spille på damelag etter hvert som de blir voksne.

Jobber aktivt med nykommereFossum IF i dag er en veldig annerledes klubb enn da Viktor Arvesen vokste opp. Det kommer stadig nye familier flyttende, og da er klubben sitt ansvar bevisst.

– Vi har velkomstdag for 5- og 6-åringene, og passer på å sende ut invitasjoner til skoler og barnehager. Dessuten holder vi sidearrangement med foreldrene for å fortelle om hva vi holder på med. Slagordet vårt er at Fossum Idrettsforening er stedet der gode opplevelser skapes.

Viktor Arvesen har innehatt omtrent alle verv gjennom sin tid i Fossum IF, med fokus på fotballglede. Her med Karin Gløsmyr Larsen og Aud Martinsen i 1972. Foto: Privat


30 31


Brede Hangeland, Player Manager, Norge

Jan Solland, Ildsjel, Korsvoll Fotball

Margaret Synes Vågsholm, Vigra IL

Helene Skodje, Vigra IL

Maiken Utsi, Porsanger IL

«Fotball for meg er en veldig stor og viktig del av livet. Ikke bare er det tap og seier, men det er også samhold, venner, helse og fellesskap. Jeg håper at vi alle får oppleve det igjen veldig snart.»

«De 30 årene jeg har vært aktiv, har gitt meg veldig mye. Å være sammen med unge mennesker holder meg veldig ung til sinns. Livet uten fotball er et liv uten mening. Breddefotballen er for oss alle.»

«Fotball gir meg en plass der jeg kan være i aktivitet og få være sammen med venner. Det er viktig å få i gang normal aktivitet igjen for at folk og unge skal ha en sosial plass å komme til utenom skole.»

«Breddefotball betyr samhold og glede.»

Emilie Haavi. LSK Kvinner

Philip Olsen, Utleira IL

Audun Busch Bonnier,Trener, Ballstad UIL

«For meg er fotballen et fristed hvor man bare er til stede her og nå og ikke tenker på noe annet. Jeg føler meg privilegert som får lov til å være en del av et lag og noe som er større enn meg selv.»

«Fotball er et fristed fra alt det tunge voksenlivet har å by på – derfor er det så viktig at vi har breddefotballen.»

«Det er ingen tvil om at fotball er en av de viktigste sosiale arenaene vi har i samfunnet i dag for inkludering og samhold – ikke minst for folkehelsen, både fysisk og psykisk.»

Patrick Berg, Bodø/Glimt

Sivert Falle Risan, Strindheim Toppfotball

Espen Syversen, Leder, Reinsvoll IF

Anitra Lid, Arna-Bjørnar Fotball

«For meg er fotball glede, samhold og opplevelser man husker for resten av livet.»

«Det er mer enn bare fotball.»

«Fotball for meg er en sosial ladestasjon der jeg kan trene og være sosial. Det er viktig for utrolig mange å få i gang normal aktivitet igjen for det sosiale og for å holde seg aktiv ute i frisk luft.»

«For oss er breddefotballen viktig for samfunnet. Det er en sosial møteplass som er viktig for både folkehelsen og den mentale helsen til barn, ungdom og voksne.»

Ea Bostad, Vigra IL

Roger Ekeland, Os Fotball

«Fotball er en super fritidsaktivitet der jeg kan være sammen med folk jeg liker og ha det kjekt. Det er viktig å få i gang normal aktivitet igjen for å vedlikeholde ferdigheter – og så er det jo topp å spille kamper.»

«På Os er breiddefotballen eit samlingspunkt for mange – dei som speler og dei som kjem for å sjå på. Eit år utan fotball har vore tungt, og ein begynner å tenke over kva ein eigentleg held på med.»

«Fotball er en stor del av livet mitt, med både trening, utvikling av spillere og det sosiale rundt å se fotball på TV. Når det blir borte er det klart at det går ut over både fysisk og psykisk helse.»

«Jeg føler veldig med barn og unge som egentlig har mistet et år med fotballaktivitet. De har store drømmer, og jeg håper de klarer å beholde gnisten og at de får trent så godt som mulig på egen hånd.»

Brede Hangeland, Player Manager, Norge

Foto: Bård Gudim • Marius Rua / NTB Kommunikasjon • Johnér • Shutterstock

Documents

NORSK BREDDEFOTBALL - Forside