NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata...Ørland kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

Nr. 4 - 2011 Side 343–429

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 4 Utgitt 30. november 2011

Innhold Side

Forskrifter 2008 Sept. 29. Forskrift om åpningstider og salg- og skjenking etter alkoholloven, Grimstad (Nr. 1701).... 343 2009 Des. 17. Forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall mv. og for gebyr av denne

tjenesten, Ørland (Nr. 1913) ................................................................................................... 343 Des. 17. Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for gebyr av denne

tjenesten, Ørland (Nr. 1914) ................................................................................................... 349 2010 Juni 16. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørum

(Nr. 1913)................................................................................................................................. 352 Juni. 29. Forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll (Nr. 1911) ........................................................ 352 2011 Feb. 9. Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Kviteseid

(Nr. 982)................................................................................................................................... 352 Feb. 28. Forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, Verdal

(Nr. 1027)................................................................................................................................. 353 Mars 14. Forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker (Nr. 940)..... 355 April 28. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Vennesla (Nr. 903) .................. 356 Mai 19. Forskrift om nedgravde oljetanker, Bodø (Nr. 1096) .............................................................. 358 Juni. 22. Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjesdal

(Nr. 904)................................................................................................................................... 358 Juni 22. Forskrift om adresser og skilting av adresser, Gjesdal (Nr. 905) ............................................ 359 Juli 19. Forskrift om utvidet jakttid for elg, Saltdal (Nr. 941) ............................................................. 360 Aug. 29. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Nittedal (Nr. 907)................... 363 Aug. 31. Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Sandøy (Nr. 909)................. 367 Sept. 1. Forskrift om bandtvang for hund, Hå (Nr. 910) ...................................................................... 368 Sept. 2. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Ila fengsel og

forvaringsanstalt, Bærum (Nr. 912) ........................................................................................ 369 Sept. 2. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Telemark fengsel, Skien

avdeling, Skien (Nr. 913) ........................................................................................................ 370 Sept. 2. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Ringerike fengsel,

Ringerike (Nr. 914)................................................................................................................. 370 Sept. 5. Forskrift om utvidet hjortejakt i 2011, Eidsvoll (Nr. 925)....................................................... 371 Sept. 5. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Ullensaker (Nr. 943) .............. 371 Sept. 7. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum (Nr. 944)............................................. 378 Sept. 8. Forskrift om fredning av Middelthunsgate 29, gnr./bnr. 215/235, Oslo (Nr. 926) .................. 382 Sept. 8. Forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Røst

(Nr. 927)................................................................................................................................... 386 Sept. 8. Forskrift om tidsfrister for saker som krever oppmålingsforretning, Bodø (Nr. 956) ............. 387 Sept. 8. Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Fauske (Nr. 983) ..................... 387 Sept. 9. Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og

rådyr, Bodø (Nr. 957) .............................................................................................................. 388 Sept. 12. Forskrift om utvidet jakttid for elg i Lørenskogs del av Østmarka, Lørenskog (Nr. 928) ...... 389 Sept. 15. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde over Ålesund i forbindelse med

brann i hurtigruteskipet M/S «Nordlys», Ålesund (Nr. 929)................................................... 389 Sept. 19. Forskrift om kommunal veinorm, Alta (Nr. 984) .................................................................... 389 Sept. 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Moss (Nr. 945) ..................... 390 Sept. 20. Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på deler av Fv 505, Eidsvoll

(Nr. 946)................................................................................................................................... 390 Sept. 20. Forskrift om utvidet jakttid for hjort i 2011, Verran (Nr. 947) ............................................... 390 Sept. 20. Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Selbu

(Nr. 1007)................................................................................................................................. 391 Sept. 21. Forskrift om innskrenka og utvida jakttid for elg for de deler av Tveit viltlag som ligger i

Kristiansand (Nr. 958) ........................................................................................................... 391 Sept. 21. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Saltdal (Nr. 1008) ....................................................... 392

Sept. 21. Forskrift om slamavskillere, privét, tette tanker, minirenseanlegg, Saltdal (Nr. 1009)........... 396 Sept. 22. Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Røyrvik (Nr. 1097) ............................... 397 Mars 15. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011, deler av Kautokeino (Nr. 959) ............................ 399 Sept. 26. Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011, deler av Karasjok (Nr. 960) ................................ 399 Sept. 26. Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Eidfjord (Nr. 1028) ............................... 399 Sept. 27. Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde over Utøya i forbindelse med

minnemarkering, Hole (Nr. 962) ............................................................................................. 400 Sept. 28. Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort i deler av Vestfold (Nr. 963)............................... 400 Sept. 29. Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd i gjerder, Søgne (Nr. 987) ..................................... 402 Sept. 29. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Trondheim (Nr. 1010) .............. 402 Okt. 4. Forskrift om høsting av tare, Rogaland (Nr. 988) ................................................................... 402 Okt. 4. Forskrift om høsting av tare, Sogn og Fjordane (Nr. 989) ..................................................... 404 Okt. 4. Forskrift om høsting av tare, Hordaland (Nr. 990)................................................................. 406 Okt. 14. Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Namsskogan (Nr. 1030).. 409 Okt. 24. Forskrift om utvidelse av jakttid på elg og hjort fra 1. november 2011 til og med 31. januar

2012, Hedmark (Nr. 1045) ..................................................................................................... 409 Okt. 25. Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og

fritidsbustader, Nord-Fron (Nr. 1061) .................................................................................... 410 Nov. 3. Forskrift til § 21 i matrikkellova (adresseforskrift), Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås,

Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy (Nr. 1077)........................................................... 418 Nov. 9. Forskrift om utslepp frå mindre avlaupsanlegg, Stranda (Nr. 1098) ...................................... 419

Endringsforskrifter 2011 Juli 13. Endr. i forskrift om regulering av ferdselen på deler av Vestre Bolærne, Nøtterøy

(Nr. 1006)................................................................................................................................. 360 Aug. 29. Endr. i forskrift om renovasjon, Nittedal (Nr. 906)................................................................. 361 Aug. 30. Endr. i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8, Grimstad (Nr. 908) .................... 367 Sept. 2. Endr. i forskrift om politivedtekt, Eidsvoll (Nr. 911) .............................................................. 369 Sept. 26. Endr. i forskrift om gebyrregulativ for plansaker, Eidfjord (Nr. 961) .................................... 399 Sept. 28. Endr. i forskrift om salgstider for øl kl. D, Asker (Nr. 985).................................................... 401 Sept. 28. Endr. i forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Asker (Nr. 986)............................ 401 Okt. 5. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 22, Teistevika

landskapsvernområde, Torsken (Nr. 991)............................................................................... 408 Okt. 5. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 20, Bergsøyan

landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Berg (Nr. 1029)................................................ 408 Okt. 25. Endr. i forskrift om politivedtekt, Fredrikstad (Nr. 1046) ..................................................... 410 Okt. 27. Endr. i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 16, Sandbukta

naturreservat, Tromsø (Nr. 1062)............................................................................................ 417 Nov. 10. Endr. i forskrift om utvida jakttid på hjort, Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvinnherad,

Masfjorden, Odda, Ullensvang, Ulvik og Voss (Nr. 1078) .................................................. 426 Diverse 2011 Juni 16. Kommuneplan for Voss 2011–2022, Hordaland (Nr. 1005) .................................................. 358 Aug. 25. Opph. av forskrift til lov om motorferdsel i utmark, Lenvik (Nr. 942) ................................... 360 Okt. 7. Samisk navn på Tysfjord (Nr. 1011)....................................................................................... 408

Rettelser Nr. 3/2011 s. 322, 323 og 324 (i forskrift 29. juli 2011 nr. 830 om kontrollområde for å

forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord og Vefsn kommuner, Nordland).................. 427

Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

17. des. Nr. 1913 2009 Norsk Lovtidend343

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 30. november 2011 Nr. 4

29. sept. Nr. 1701 2008

Forskrift om åpningstider og salg- og skjenking etter alkoholloven, Grimstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Grimstad kommunestyre 29. september 2008 med hjemmel i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) § 15, lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. jf. § 3–7 og § 4–4 samt lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Salg og utlevering av øl 1. Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom:

a. 08:00–20:00 på hverdager og dagen før Kristi Himmelfartsdag. b. 08:00–18:00 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften. c. 08:00–16:00 på jul-, påske- og pinseaften.

2. Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, samt valgdagene.

§ 2. Skjenketider Skjenketiden for alkoholholdig drikk er fra kl. 09:00–02:00 alle dager.

§ 3. Andre regler tilknyttet skjenking Utskjenket alkohol skal være konsumert senest 30 minutter etter at skjenketiden opphørte. Grimstad kommune har tre ambulerende bevillinger. Bevillingen gjelder skjenking av alkoholholdig drikk inntil

60 volumprosent alkohol. Grimstad kommune setter følgende kriterier for uteservering: Arealet skal være et klart avgrenset område, fysisk

adskilt med faste installasjoner, gjerde eller lignende. Politiet og teknisk sektor skal godkjenne avgrensingen.

§ 4. Myndighet etter lov/forskrift Rådmannen har myndighet til å behandle og innvilge søknad om ambulerende skjenkebevilling. Rådmannen har

også myndighet til å behandle og innvilge søknad om skjenking av drikk som inneholder inntil 60 volumprosent alkohol ved enkeltanledninger etter alkohollovens § 1–6, 3. ledd i inntil 3 dager. Søknad utover 3 dager skal behandles og avgjøres av plan- og økonomiutvalget.

§ 5. Åpningstider Serveringssteder kan holdes åpne fra kl. 06:00 til 02:30 hele året. Utendørs musikk skal hele året avsluttes kl.

24:00.

§ 6. Ikrafttreden Forskriften er vedtatt av Grimstad kommunestyre i møte 29. september 2008 og trer i kraft fra 1. oktober 2008. Samtidig oppheves forskrift 17. februar 1992 nr. 136 om innskrenkninger i salgstider for bevillingspliktig øl,

Grimstad kommune, Aust-Agder.

17. des. Nr. 1913 2009

Forskrift for innsamling og behandling av husholdningsavfall mv. og for gebyr av denne tjenesten, Ørland kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven), kap. 5, 10 og 1. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.


Kapittel 1. Generelle bestemmelser

Mål for avfallssektoren Forskriften har som mål å sikre miljømessig, økonomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling,

transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i kommunen.

§ 1. Virkeområde Forskriften omfatter oppsamling, innsamling og transport av husholdningsavfall og hjemmekompostering av

våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Videre kan enkelte områder fritas fra den kommunale renovasjon når særlige grunner foreligger. Forskriftene omfatter også avfallsgebyr.

§ 2. Definisjoner

Med avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27), kasserte, løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg mv. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall.

Med husholdning menes alle typer boliger med privat husholdning, også boliger som ikke benyttes regelmessig, herunder hytter, fritidshus osv. Om en bolig skal defineres som en privat husholdning, avhenger av om boligen i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Dette vil ikke bare omfatte vanlige boligeiendommer, men også f.eks. fritidsboliger og andre eiendommer hvor bofunksjonen er det sentrale. En grense må likevel trekkes mot hoteller og pleieinstitusjoner, hvor hvile og matstell gis som en del av en virksomhet, med høy grad av fellestjenester. Avfall fra slike institusjoner må anses som næringsavfall.

Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende. I tvilstilfeller avgjør kommunen i første omgang hva som skal regnes som husholdningsavfall.

Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.

Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall på grunn av sin størrelse og/eller fordi det kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker og/eller dyr.

Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av avfallsordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.

Som husholdningsabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC. Et husholdningsabonnement defineres gjennom kommunens reguleringsplan/arealdelplan som boligformål. jf. plan- og bygningslovens § 25.

Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom, herunder campinghytter og campingvogner innenfor godkjente plasser, hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell.

Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller beholder. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.

Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling.

Med kildesortering menes inndeling av avfall i ulike kategorier og/eller komponenter etter hvert som det oppstår. Avfallet legges deretter i ulike oppsamlingsenheter, én for hver kategori/komponent.

Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, f.eks. glass, tekstiler osv.

Med gjenbruksstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall. Gjenbruksstasjonene er som regel betjent.

Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig.

Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenbruksstasjon.

Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egen sorteringsordning for. Dette er avfall som blir igjen etter kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall og leveres til forbrenningsanlegg, avfallsdeponi eller annen sluttbehandling.


Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, bleier og vått husholdningspapir.

Med risikoavfall menes avfall som av helsemessige årsaker krever særskilt håndtering, som smitteførende avfall, blodige bandasjemateriell, sprøytespisser og andre skarpe gjenstander, og cystostaticaavfall (operasjonsklær og hansker).

§ 3. Unntak for visse typer avfall Avfall som er underlagt egne forskrifter omfattes ikke automatisk av den kommunale henteordningen for

husholdningsavfall uten at det er fattet spesielt vedtak om dette. Giftig og miljøfarlig avfall fra husholdninger omfattes ikke av denne forskriften. Videre gjelder at flytende avfall,

større metallstykker, risikoavfall, varm aske, større mengder dyre-/fiskeavfall, etsende, asbest, eksplosivt eller selvantennelig avfall ikke kan legges i oppsamlingsenhetene. Abonnenten må selv sørge for å bringe slikt avfall til godkjent mottaksanlegg.

Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.

Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.

For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr kommunen mottak på gjenbruksstasjon. Kommunen kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall m.v. som faller utenfor den kommunale innsamlingen.

§ 4. Avgiftsplikt I utgangspunktet omfattes alle boliger og all fritidsbebyggelse over 30 m2 , av ordningen med tvungen innsamling

og er dermed avgiftspliktig i henhold til denne forskrift. Avgiftsplikten omfatter også permanente oppsatte campingvogner.

Hver bebodd eiendom/leilighet utgjør minst et boligabonnement. Avgiftsplikten inntrer fra det tidspunktet boenheten tas i bruk eller når bygningsmyndighetene gir midlertidig brukstillatelse/ferdigattest.

Boligeiendommer som har stått ubebodd i 6 md. eller mer kan etter søknad gis fritak i inntil 12 måneder. Eiendommen vil automatisk bli lagt inn med avgift fra neste årsskifte og det må ev. søkes på nytt om forlengelse av fritaket. Et eventuelt fritak fra ordningen trer i kraft fra søknadsdato, og har ikke tilbakevirkende kraft.

Ev. omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, må det søkes kommunen om tillatelse til. Avgiftsplikten følger eiendomstypen. Og eiendomstype er definert i reguleringsplanens/arealdelplanens formål for området.

Kommunen kan, etter at den lokale helsemyndighet har uttalt seg, frita bestemte eiendommer fra den kommunale avfallsordningen.

Fritidsbebyggelse omfattes i den grad kommunestyret selv bestemmer. Husholdningsavfall fra fritidsbebyggelse skal sorteres i den utstrekning kommunen bestemmer.

Som fritidsbebyggelse regnes også permanent oppsatt campingvogn, jf. § 2 og § 4. Med permanent menes her oppstilling på samme område i 4 måneder eller mer.

Kommunen skal med utgangspunkt i reguleringsbestemmelsene og i samarbeid med grunneier, bestemme hvor mange campingvogner som kommer inn under ordningen.

Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk.

Som fritidsbebyggelse regnes også anneks o.l. som tilfredsstiller kriteriene i § 2 og § 4 og hvor avstanden til hovedhytta eller tunet er over 50 m.

Skogshusvær, jakthytter, seterbuer, o.l., som tilfredsstiller kriteriene i § 2 og § 4, vil også kunne regnes som fritidsbebyggelse.

Kapittel 2A. Kildesortering, gjenvinning og egenbehandling

§ 5. Kildesortering og gjenvinning Kommunen kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent eller

avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av husholdningsavfallet for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet.

Kommunal innsamling gjelder alle eiendommer med fast bosetting og fritidseiendommer. De fraksjoner av husholdningsavfallet som ikke samles inn av kommunen, skal avfallsbesitter selv sørge for å transportere bort. Besitter av slikt avfall skal benytte godkjente gjenvinnings-/behandlingsanlegg.

Det er ikke tillatt å legge avfall utenom godkjente avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall utenom godkjente anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller legge husholdningsavfall o.l. i naturen.

Abonnenter som omfattes av tvungen kommunal avfallsordning plikter å kildesortere avfallet for de fraksjoner kommunen etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Kommunen definerer hvordan avfallet skal sorteres.


Kommunen sørger for at avfallsfraksjoner hentes med den hyppighet som kommunen bestemmer. Fraksjoner som omfattes av hentesystemet skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter som står

hjemme hos hver abonnent. Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentesystemet skal bringes til returpunkt eller

gjenbruksstasjon. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenheten hjemme hos abonnenten,

kan leveres til godkjent kommunal gjenbruksstasjon.

§ 6. Kompostering m.m. Abonnenter som har eget tilstrekkelig hageareal, som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med

kommunen om hjemmekompostering av våtorganisk avfall. Annen forskriftsmessig behandling av våtorganisk avfall, så som levering til eget gjødsellager, kan likestilles med hjemmekompostering.

Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene. Abonnenten må selv anskaffe beholder.

De abonnenter som tegner slik kontrakt får en reduksjon i avfallsgebyret, såfremt abonnenten ikke legger våtorganisk avfall i oppsamlingsenhetene.

Eventuelle anvisninger fra kommunene skal følges, og det vil bli ført kontroll med at kontrakten etterleves. Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres på en gjenbruksstasjon.

§ 7. Varmkompostbeholder og drift Varmkompostbeholder må være godkjent av kommunen i henhold til bestemmelsene i forskriftene. Varmkompostbeholderen må være slik at komposteringen kan foregå uavhengig av årstidsvariasjonene.

Komposteringen skal drives hele året i form av varmkompostering. Det komposterbare avfallet må være fri for helse- og miljøgifter. Miljøfarlig avfall eller ikke nedbrytbart

materiale må ikke legges i beholderen. Det må tilsettes tørt strø i form av bark, lauv, flis, halm e.l. det må tilstrebes et riktig forhold mellom husholdningsavfall og strø. Strø og avfall må blandes godt.

§ 8. Fritidsbebyggelse Kommunen kan bestemme at servicegraden på avfallsordningen for fritidsbebyggelse skal differensieres ut fra

type område og bebyggelse. Det skilles mellom servicegradene 1, 2, 3 og 4:

– Servicegrad 1 omfatter permanent oppstilte campinghytter og -vogner innenfor godkjente plasser. – Servicegrad 2 omfatter frittliggende hytter som har bringeordning hvor avfallet leveres til felles

hytteavfallscontainere. – Servicegrad 3 omfatter hyttefelt hvor kommunen kan tilby én kildesorteringsløsning hvor abonnentene bringer

de ulike fraksjonene til en felles oppsamlingsplass for hyttefeltet. – Servicegrad 4 omfatter fritidseiendommer som kommunen kan bestemme, innenfor avgrensede områder med

karakter av tettbebyggelse, skal ha samme sorteringsordning og gebyrdifferensiering som vanlige husholdningsabonnenter/fastboende. Andre fritidseiendommer kan også be om samme sorteringsordning som fastboende hvis det er gjennomførbart for kommunen.

§ 9. Egen behandling av avfall Abonnenter som får tillatelse til å behandle sitt organiske avfall ved hjemmekompostering eller levering til annen

avtaker, må innrette seg etter de til enhver tid fastlagte kommunale bestemmelser for dette. Vedrørende brenning av avfall henvises til kommunehelsetjenesteloven og brann- og eksplosjonsvernloven.

§ 10. Avfall fra næringsvirksomhet Næringsavfall omfattes ikke av tvungen kommunal avfallsordning, jf. forurensningslovens § 32. Slikt avfall skal

bringes til lovlig avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.

Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling.

§ 11. Krav til restavfall Kommunen kan fastsette nærmere bestemmelser om emballering, oppsamling og innsamling av restavfall. Kommunen kan også fastsette krav til restavfallets utsorteringsgrad og til tillegg i gebyret for manglende

tilfredsstillelse av disse kravene.

Kapittel 2B. Oppsamlingsenheter

§ 12. Bruk av felles oppsamlingsenheter Abonnenter kan henvises til å benytte felles oppsamlingsenheter som kommunen setter ut i et område eller på

sentrale oppsamlingsstasjoner. Abonnenten plikter å påse at avfallsfraksjonene plasseres i riktige oppsamlingsenheter. Fraksjoner som ved lukt eller på annen måte kan virke skjemmende på omgivelsene, skal emballeres forsvarlig før plassering i oppsamlingsenhetene. Oppsamlingsenhetene og ev. andre deler av anlegget skal forlates i lukket stand.


Avfall skal ikke legges utenfor oppsamlingsenhetene. Borettslag eller andre abonnenter som ønsker å gå sammen om felles oppsamlingsutstyr må ha kommunens

samtykke.

§ 13. Abonnentens plikter Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamling av forbruksavfall skal sørge for å ha nødvendige

oppsamlingsenheter for forskjellige slag avfall. Komposteringsbeholdere e.l. for behandling av organisk avfall regnes som oppsamlingsenhet. Abonnenten skal påse at bruken og plassering av oppsamlingsenhetene skjer i samsvar med disse forskriftene

eller utfyllende bestemmelser til disse. Oppsamlingsenhetene må ikke overfylles, sekker må kunne knyttes igjen og esker lukkes. Vekten må ikke

overstige 25 kg. Skarpe gjenstander må pakkes godt inn. Keramikk, porselen, steintøy, ildfast glass o.l. er å regne som restavfall og skal ikke kastes i glasscontainer.

§ 14. Kommunens plikter Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er

fylt mer enn at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Ellers kan avfall tas med mot den tilleggsavgiften som er fastsatt av kommunen.

Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra innsamling skal fjernes av renovatør.

Avfallet skal hentes etter gjeldende innsamlingsrutiner fastsatt av kommunen. Ved endringer i innsamlingsrutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning,

skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.

§ 15. Anskaffelse og utlevering Kommunen besørger utlevering av oppsamlingsenhetene (unntatt komposteringsbeholdere). Abonnenten må

sørge for vedlikehold av oppsamlingsenhetene. Abonnenter som får tillatelse til å anskaffe komposteringsbeholdere, må dekke utgiftene til anskaffelse og

vedlikehold selv. Kommunen kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få

oppsamlingsenheter, eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagte eller ikke tilfredsstiller kommunens krav. Kommunen kan bestemme at flere abonnenter skal benytte felles beholdere. Kommunen kan også fastsette

minimumsstørrelser for avfallsbeholdere. Abonnentene kan velge størrelse utover minimumsstørrelsen. Utlevering av sekker eller annet utstyr til oppsamling av avfall skjer etter kommunens nærmere bestemmelser. Kommunen kan gi nærmere regler om utlevering og tilbakelevering av utleverte sekker, eller om kjøp av ekstra

sekker etc.

§ 16. Krav til oppsamlingsenhetene Oppsamlingsenhetene skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr, og

forøvrig ikke fører til lukt eller hygieniske ulemper. Kommunen bestemmer utformingen herunder hvilke typer oppsamlingsenheter som skal benyttes, hvor store de skal være, og det antall oppsamlingsenheter som abonnenten skal ha.

Dersom forholdene i/ved oppsamlingsenheten ikke er tilfredsstillende iht. denne forskriften kan kommunen iverksette tiltak, for abonnenten regning, slik at å forholdene blir tilfredsstillende.

§ 17. Plassering av oppsamlingsenhetene Alle oppsamlingsenheter må plasseres på et plant underlag, og slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til

annen sjenanse for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales

med kommunen og det gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling. Størrelsen på oppsamlingsenhetene bestemmes av kommunen etter hvor mange som har inngått avtale om bruk av felles oppsamlingsenheter.

Oppsamlingsenheten kan maksimalt plasseres 30 meter fra kjørbar veg, målt fra vegkanten. Grunnlaget for beregning av avfallsgebyrene tar utgangspunkt i 10 meter fra kjørbar veg. Ut over dette kan det

beregnes et pristillegg opp til 30 meter fra kjørbar veg. Kommunen kan ved skifte av innsamlingsutstyr fastsette nye krav til henteavstand. Kommunen kan mot et pristillegg inngå avtale om å hente avfall ut over lengste ordinære henteavstand. Jf. § 19. Enheten skal plasseres slik at renovatøren er sikret mot forulempinger fra husdyr. Dersom plasseringen av en

oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres.

Vinterstid skal adkomsten være rydda og om nødvendig sandstrødd. Den som samler inn avfall på vegne av kommunen skal utføre tømmingen i tidsrommet mellom kl. 06.00–21.00.


Kapittel 2C. Adkomst og innsamling

§ 18. Krav til kjørbar veg Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av avfall skal være kjørbar. Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å

tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Vurdering av kjørbarhet etc. baseres på Statens vegvesens kjøretøytype «L». Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Om

vinteren må vegen og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk

for tømming.

§ 19. Innsamling og transport av avfall Renovatør er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenhetene eller emballert på reglementert

måte. Avfallet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige avfallsfraksjoner og

restavfallet, herunder om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter.

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Avfall som faller av under tømming må ryddes og medtas av renovatør.

Under transport må avfall sikres slik at det ikke faller av. Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk

for innsamling.

Kapittel 3. Gebyr, avgift og renter

§ 20. Renovasjonsgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr til kommunen.

Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år. Kommunestyret fastsetter differensierte gebyrsatser. Satsene fastsettes slik at de primært er ment å fremme

avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning. Gebyrdifferensieringen vil skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, hjemmekompostering, nabodeling

av oppsamlingsenheter og forhold knyttet til transportveg. Inntil kommunen eventuelt bestemmer at avfallsgebyret skal beregnes etter vekt, skal den mengdeavhengige

delen av gebyret differensieres etter størrelsen på restavfallsbeholderen. Kommunen gir husholdningsabonnentene valget mellom fire forskjellige størrelser på restavfallsbeholderen:

– Redusert abonnement (80 liter) – Normalabonnement (140 liter) – Utvidet abonnement (240 liter) – Ekstra utvidet abonnement (360 liter) – Avfallsgebyret for ett normalabonnement husholdning settes lik 100 %. – Avfallsgebyret for ett redusert abonnement er 0,85 av ett normalabonnement. – Avfallsgebyret for ett utvidet abonnement er 1,25 av ett normalabonnement. – Avfallsgebyret for ett ekstra utvidet abonnement er 1,50 av ett normalabonnement.

Abonnenter som deler oppsamlingsenheter med nabo(er) innvilges hver en reduksjon i avfallsgebyret på 15 % av ett normalabonnement husholdning. – Boligabonnenter som har inngått kontrakt med kommunen om hjemmekompostering m.m. innvilges en

reduksjon i avfallsgebyret på 15 % av ett normalabonnement husholdning. – Boligabonnenter som har opprettet serviceavtale om utvidet henteavstand, betaler et hentetillegg på 10 % pr.

10 meter av ett normalabonnement. Lengste ordinære henteavstand er 30 meter, men i spesielle tilfeller kan maksimal utvidet henteavstand settes til 50 meter gangavstand.

Et normalabonnement for fritidshus er 35 % av et normalabonnement husholdning. Forøvrig vil gebyret for fritidsabonnenter bli fastsatt ut i fra den servicegraden kommunen tilbyr: – Servicegrad 1 (campingvogner): Betaler 0,75 av gebyret for normalabonnement fritidshus. – Servicegrad 2 (ordinære hytter): Normalabonnementet fritidshus settes til 100 %. – Servicegrad 3 (hyttefelt med kildesortering): Betaler 1,25 av gebyret for normalabonnement fritidshus. – Servicegrad 4 (fritidseiendommer i tettbebygd strøk): Betaler etter samme gebyrsatser som

husholdningsabonnement, men med en reduksjon på alle gebyrer med 30 % i forhold normalabonnement husholdning.

§ 21. Renovasjonsavgifter Gjenvinnbare fraksjoner av husholdningsavfall vil kunne leveres til returpunkt gratis. Ved levering av

husholdningsavfall og næringsavfall til gjenbrukstorg, må det betales en avgift som er fastsatt av kommunen.


§ 22. Innkreving, renter, mv. Avfallsgebyr med påløpne renter og omkostninger er sikret med lovbestemt pant jf. forurensningslovens § 34.

Tilsvarende gjelder mht. inndriving av avfallsgebyr og renteplikt ved for sen betaling.

Kapittel 4. Avsluttende bestemmelser

§ 23. Delegering av myndighet Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tilligger kommunen, som kan delegere sin myndighet til Fosen

Renovasjon IKS, med unntak av kommunestyrets myndighet etter § 4 om ev. omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, samt om fritidsbebyggelse skal være tvunget eller ikke, samt § 19 plikt til å fastsette avfallsgebyr. § 24. Klage

Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til Fosen Renovasjon IKS sitt styre/klagenemnd.

§ 25. Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes

nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.

Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt melding fra kommunen om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle hygieniske problemer kan kommunen også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.

Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.

Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79.

§ 26. Forhold til helseforskrifter All avfallshåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale

myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles. Den lokale helsemyndighet har et selvstendig ansvar for å se til at helseforskriftene om oppbevaring av avfall

følges, og kan på eget grunnlag sette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.

§ 27. Ikrafttredelse Denne forskriften er gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret, og erstatter da tidligere kommunal forskrift for

innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, datert 16. desember 2004.1 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1914 2009

Forskrift for tømming av slamavskillere, privét, tette tanker mv. og for gebyr av denne tjenesten, Ørland kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

Kap. 1. Generelle bestemmelser Forskriften har som mål å sikre miljømessig, økonomisk, og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling,

transport, gjenvinning og sluttbehandling av slamavfall i kommunen.

§ 1. Virkeområde Forskriftene gjelder tømming, transport og behandling av slam fra oppsamlingsenheter fra de områder som

omfattes av kommunens slamtømmeordning. Forskriften fastsetter regler for tømming av oppsamlingsenhet for sanitært avløpsvann og slam. Forskriften fastsetter retningslinjer for slamavgift. Kommunen fastsetter slamavgiftens størrelse. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært

avløpsvann omfattes ikke av disse forskriftene.

§ 2. Definisjoner

Med slam forstås innholdet fra renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann. Det samme gjelder for oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann. (jf. forurensningslovens § 26 kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v.)


Med abonnent menes eier eller fester av eiendom som omfattes av ordningen etter disse bestemmelser. Eiendom er definert med eget matrikkelnummer.

Som boligabonnement regnes bebodd eiendom, leilighet m.m. Med leilighet menes selvstendig boenhet med eget kjøkken, bad og WC.

Som fritidsabonnement regnes bebygd eiendom hvor det ikke er fast helårig bosetting, men samtidig innredet for hvile og matstell.

Med oppsamlingsenhet for slam menes slamavskiller, tett tank, privet eller andre samlekummer. Kommunen bestemmer valg av type og utforming ut fra hva kommunen finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.

Med hentested menes her stedet der oppsamlingsenhet står.

§ 3. Tvungen ordning med tømming av slam Kommunen skal tømme oppsamlingsenhet som omfattes av disse forskriftene. Kommunen kan gi tillatelse til at

andre står for tømming av oppsamlingsenhetene. Kommunen kan etter søknad unnta enkelte eiendommer fra ordningen. Kommunen skal registrere abonnenter, registrere hver oppsamlingsenhets volum, fastsette slamanleggets

avgiftsgruppe og tømmehyppighet samt fastsette og innkreve avgift. Kommunen krever inn avgift for tømming utenfor tur.

Kap. 2. Tømming av slam fra oppsamlingsenhet

§ 4. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming til en hver tid i

sommerhalvåret (når det er snøfritt). Den som tømmer anlegg har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Ved nødtømming på vinteren må all snø ved og på oppsamlingsenheten være fjernet og vegen fram må være

brøytet.

§ 5. Kommunens plikter Den som samler inn slam er bare pliktig til å ta med slam som er i godkjente oppsamlingsenheter, og hvor

abonnenten forøvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støy, støv, lukt o.l. Under

transport skal avfallet sikres slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av entreprenør.

Slammet skal hentes etter gjeldende tømmerutiner fastsatt av kommunen. Ved endringer i tømmerutiner og andre forhold i kommunal slamordning som er av vesentlig betydning, skal

abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.

§ 6. Tømmehyppighet Kommunen kan varsle om når tømming vil finne sted, men i henhold abonnentens plikter skal anlegget være

tilgjengelig for tømming til en hver tid i sommerhalvåret (når det er snøfritt). For eiendommer med fast bosetting og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter VA-miljøblad nr. 48, skal denne tømmes hvert 2. år.

For eiendommer med fritidsbebyggelse og med oppsamlingsenhet minst dimensjonert etter VA-miljøblad nr. 48, skal denne tømmes hvert 4. år.

For eiendommer med oppsamlingsenhet som ikke tilfredsstiller minstekravet i VA-miljøblad nr. 48, skal disse på eiendommer med fast bosetting tømmes hvert år og på eiendommer for fritidsbebyggelse, tømmes hvert 2. år.

Tette tanker tømmes minimum hvert år, eller oftere ved behov. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet. Boligeiendommer som er ubebodd i 6 mnd. eller mer kan etter søknad gis fritak fra ordningen i inntil 12

måneder. Eiendommen vil automatisk bli lagt inn med avgift fra neste årsskifte og det må ev. søkes på nytt om forlengelse av fritaket.

Abonnenter som har behov for tømming utenfor tur/ekstra tømminger kan mot avgift rekvirere dette hos kommunen med en ukes varsel. Ekstratømming er definert i § 11, tillegg 1.

Abonnenter som har behov for nødtømming kan mot avgift rekvirere dette hos kommunen. Nødtømming er definert i § 11, tillegg 2.

§ 7. Krav til kjørbar veg Veg som skal benyttes i fast ruteopplegg for innsamling av slam skal være kjørbar. Som kjørbar veg, regnes veg som har kurvatur, stigningsforhold (ikke brattere enn 1:7), snuplass og styrke til å

tåle kjøretøy med akseltrykk 8 tonn. Kjørebredde/brøytebredde må være minimum 3,0 meter. Vegen må ha en fri høyde på minst 4 meter. Ved vanskelig adkomst, eller ved bruk av slangelengder over 40 m, eller med så stor høydeforskjell fra kjøretøy

og slamavskiller at slammet ikke kan suges opp, kreves ekstra tillegg, jf. kap. 3.


Ved bruk av privat veg har kommunen ikke ansvar for skader eller slitasje på vegen som skyldes vanlig trafikk for tømming.

§ 8. Innsamling og transport av slam Slammet hentes rutinemessig. Kommunen bestemmer hentehyppigheten for de forskjellige tanktypene, herunder

om innsamlingen bare skal foretas i visse deler av året, forskjellige innsamlingshyppigheter i forskjellige deler av kommunen eller forskjellige innsamlingshyppigheter hos forskjellige abonnenter.

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Nye oppsamlingsenheter skal plasseres slik at den som skal hente slammet er sikret mot forulempinger fra husdyr

samt at kravene i § 6 tilfredsstilles. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer entreprenørens arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan kommunen kreve at enheten omplasseres/utbedres.

Tømming av oppsamlingsenheter hvor en fast tømmerutine ikke kan fastsettes eller hvor oppsamlingsenhet tilfeldig må tømmes, betraktes som tømming utenfor tur. Slik tømming må på eget initiativ meldes til renovasjonsanlegget. For tømming av slamanlegg utenfor tur beregnes en tilleggsavgift, jf. kap. 3

Kap. 3. Gebyr, avgifter og renter

§ 9. Slamgebyr Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets

størrelse fastsettes av kommunestyret hvert år. Kommunestyret fastsetter ev. differensierte gebyrsatser.

§ 10. Avgiftssystem Kommunestyret fastsetter og regulerer de årlige gebyrsatser på grunnlag av følgende: En pris for oppmøte (O) og en pris pr. kbm (k). Det er oppmøtepris og pris for 1 kbm. slam som blir de

gebyrsatsene kommunestyret skal bestemme hvert år. Samt pris for tømming av tette tanker. Det blir utsendt et årlig gebyr uavhengig av hvor ofte tanken tømmes.

§ 11. Avgiftsberegning Gebyrer beregnes ut fra oppmøtepris (O) tankens størrelse (T) og tømmehyppighet. Tømmehyppigheten (A) bestemmes etter bruk og størrelse på oppsamlingsenheten og for tømming hvert år er

A=1, hvert annet år A=0,5 og hvert fjerde år A=0,25 og disse faktorene legges inn i beregningen av det årlige gebyret.

Oppmøte Antall tøm Tankstørrelse Pris pr. kbm Ordinært gebyr= Årlig gebyr = O A T k (O+T*k) (O+T*k)* A.

Minsteavgift for fritidsbolig beregnes ut fra tømming av en 2 m3 tank. Minsteavgift for helårsbolig beregnes ut fra tømming av en 4 m4 tank.

Tillegg 1 For tømming av oppsamlingsenhet utenfor tur betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 50 %.

Tillegg 2 For nødtømming1 av oppsamlingsenhet betales ordinært gebyr pluss ett tillegg på 130 %.

1 tømming som må foretas umiddelbart på grunn av tette avløp, overfylt oppsamlingsenhet eller andre spesielle forhold.

Tillegg 3 For oppmøte uten å få utført tømming må det betales O x 1,2. Hvis det på grunn av manglende utbedringer ikke

lar seg gjøre å tømme tanken ved gjentagende forsøk, må abonnenten betale som om tanken ble tømt. Oppsamlingsenheter som av forskjellige årsaker ikke blir tømt iht. ordinær tømmefrekvens (jf. § 5), vil automatisk bli lagt inn på neste års tømmerute.

Tillegg 4 For anlegg som krever ekstraordinære tiltak så som tømming av tette tanker og tømming med eget utstyr som

traktor og pumpe, slangelengder ut over 40 meter, eller andre forhold, vil det bli innkrevd gebyr etter medgått tid.

§ 12. Innkreving renter Forfalte gebyr er sikret med lovpant i eiendom etter panteloven, § 6–1. Gebyret kan kreves inn etter reglene om innkreving av skatt. Vedr. renteplikt ved for sen betaling eller ved tilbakebetaling av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om

eiendomsskatt til kommunene, § 26.

Kap. 4. Avsluttende bestemmelser

§ 13. Delegering av myndighet Forurensingsmyndigheten etter denne forskrift tilligger kommunen, som kan delegere sin myndighet til annen

9. feb. Nr. 982 2011 Norsk Lovtidend352

instans med unntak av kommunestyrets myndighet til å fastsette gebyr etter § 8 og § 9, § 15 om sanksjoner og straff samt § 16 om omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer.

§ 14. Klage Enkeltvedtak som er fattet etter delegert myndighet med hjemmel i disse forskrifter, kan påklages til klagenemda

i kommunen eller ev. felles klagenemnd for flere kommuner.

§ 15. Sanksjoner og straff Kommunen kan pålegge den enkelte abonnent å utbedre oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å

sikre tilstrekkelig god behandling av slammet eller for å hindre at det oppstår unødige utslipp. Overtredelse av denne forskrift kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensingslovens § 79.

§ 16. Omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer ev. omvendt Ved omgjøring av boligeiendommer til fritidseiendommer, eller omvendt, må det søkes kommunen om tillatelse.

Avgiftsplikten følger eiendomstypen.

§ 17. Forhold til helseforskrifter All slamhåndtering med tilhørende bestemmelser skal i alle deler og til enhver tid være slik at sentrale

myndigheters og den lokale helsemyndighets krav til hygienisk avfallshåndtering oppfylles.

§ 18. Ikrafttredelse Denne forskriften er gjeldende fra vedtaksdato i kommunestyret, og erstatter da tidligere kommunal forskrift 16.

desember 20041 for innsamling mv. av husholdningsavfall, hjemmekompostering og tømming av slamavskillere, privèt, tette tanker m.v. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

16. juni Nr. 1913 2010

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 16. juni 2010 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 10. november 2011 kl. 14.45.

§ 1. Formål Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.

§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriftenn § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. desember til 1. april.

Kommunen skal allikevel uten unødig opphold gjennomføre oppmålingsforretning dersom de klimatiske forholdene ligger til rette for det.

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

29. juni. Nr. 1911 2010

Forskrift om minsteareal for hjort, Austevoll kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Austevoll kommunestyre 29. juni 2010 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 38. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Minsteareal for hjort i Austevoll kommune er 500 dekar.

§ 2. Forskrifta gjeld frå og med 1. juni 2010.

§ 3. Det som gjeld Austevoll kommune i forskrift 13. juni 2001 nr. 648 om jakt etter hjortevilt (elg, hjort og rådyr), Bergen, Etne, Sveio, Bømlo, Jondal, Ullensvang, Eidfjord, Granvin, Samnanger, Austevoll, Sund, Vaksdal, Modalen, Meland, Radøy, Lindås, Austrheim og Masfjorden kommunar, Hordaland vert oppheva frå og med 1. juni 2010.

9. feb. Nr. 982 2011

Forskrift om unntak frå tidsfristar i saker som krev oppmålingsforretning, Kviteseid kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Kviteseid kommunestyre 9. februar 2011 med heimel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eigedomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.


§ 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å utsetje 16-vekersfristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i

vinterhalvåret.

§ 2. Utsett frist for gjennomføring av oppmålingsforretning Tidsfristen som er fastsett i matrikkelforskrifta § 18 første ledd vert ikkje rekna i perioden 15. november til 30.

april.

§ 3. Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft same dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

28. feb. Nr. 1027 2011

Forskrift om likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager, Verdal kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Verdal kommunestyre 28. februar 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) og forskrift 29. oktober 2010 nr. 1379 om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kunngjort 19. oktober 2011 kl. 15.05.

1. Kvalitet Følgende kvalitetsnormer legges til grunn for de kommunale tilskuddene til både ikke-kommunale og

kommunale barnehager og innebærer at barnehagene skal 1. Oppfylle sentrale krav i forhold til lov og forskrifter. 2. Jobbe i forhold til lokalt fastsatte planverk og retningslinjer/satsninger. 3. Delta i kommunens fellessatsning om forebygging og tidligst mulig innsats. 4. Delta i nettverkene som tilbys. 5. Rett til å delta i de ulike felles kompetansehevende tiltak som kommunen setter i gang. 6. Rett til å delta på fellesstyrermøter, ressursteam og andre aktuelle fellesmøter. 7. Følge gjeldende opptaksprosedyrer. 8. Følge vedtatte prosedyrer for overgang barnehage/skole. 9. Følge kommunens prosedyre for henvisning og melding om behov for spesialpedagogisk hjelp. 10. Følge opp og holde frister som blir satt av kommunen. For eksempel ved krav om søskenmoderasjon, andre

refusjoner og søknader om ulike tilskudd, og ved rapporteringer og årsplaner/virksomhetsplaner. 11. Ikke-kommunale barnehager og kommunale barnehager skal ha tilsvarende lønns- og arbeidsforhold.

Pedagogtetthet og bemanningsnorm skal praktiseres minimum som i pkt. 2.2 a og b.

2. Fordeling av midler til drift av barnehager Barnehagepengene skal fordeles ut fra en felles fordelingsnøkkel. Denne fordelingsnøkkelen skal evalueres hvert

år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen, og legges til grunn for tildeling av tilskudd det påfølgende året.

Midler avsatt til barnehageformål fordeles slik: 1. Fellespott. 2. Driftskostnader etter antall barnehageplasser. 3. Kapitalkostnader etter antall barnehageplasser.

2.1 Fellespott I fellespotten ligger de midlene som skal brukes felles, eller som skal finansiere/kompensere for endringer som

skjer i løpet av året. a) Felles kompetansehevingstiltak (Eksempelvis; lederopplæring, studieturer, felles satsninger osv.). b) Drifting av intern kontrollsystem/felles opptakssystem (Kvalitetslosen og IST). c) Spesialpedagoger og tilskudd til spesialassistenter (funksjon 2110) Tildeling av ressurser og enkelt vedtak

gjøres av ROS i samarbeid med den enkelte barnehage. De midlene som nå er tildelt oppvekstområdene til dette trekkes inn. Dette er et ledd i arbeidet for å få til likebehandling av alle barnehager uavhengig av hvilket oppvekstområdet de tilhører, om de er ikke-kommunal eller kommunal.

d) Kompensasjon for antall barn med minoritetsbakgrunn når antallet overstiger gjennomsnittet (skal dekke utgifter til tolk, morsmålsassistent, deltagelse i nettverk osv.) Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnittet med barn med minoritetsbakgrunn gis etter søknad et ekstra tilskudd på kr 5 000,– pr. plass pr. år.

Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som har minoritetsbakgrunn. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.

e) Kompensasjon for antall barn med bistand fra barnevernet når antallet overstiger gjennomsnittet (skal dekke merutgifter ift. ekstra møter, ansvarsgrupper, økt krav til dokumentasjon, deltagelse i nettverk, ekstra vikarutgifter osv.) Beregning foretas av ROS. Barnehager som har mer en gjennomsnittet med barn med


bistand fra barnevernet gis etter søknad et ekstra tilskudd på 12 000,– pr. plass pr. år. Gjennomsnittet regnes ut ved å finne ut hvor stor % andel av barna i barnehagene som det er samarbeid med barnevernet i forhold til. De barnehagene som har større % andel enn gjennomsnittet vil bli kompensert for det.

f) Barnehageadministrasjon. g) Søskenmoderasjon (telledatoer 1. juni og 1. desember) Beregning foretas av ROS. h) Mer-/mindreinntak telledatoer bli 15. mars (3/11 av tilskuddet), 15. juni (2/11 av tilskuddet), 15. september

(3/11 av tilskuddet) og 15. desember (3/11 av tilskuddet). Barnetallet disse datoene er utgangspunktet for den påfølgende kvartalsutbetalingen.

i) Kostnader knyttet til barn som går i barnehage i andre kommuner. j) Kostnader til implementering av De utrolige årene fram til 2014. k) En buffer til uforutsette utgifter (viktigst de første årene).

2.2 Driftskostnader etter antall barnehageplasser For drift fastsettes det en sats for små barn med heltidsplass og en sats for store barn med heltidsplass.

Kommunen fastsetter separate satser for ordinær barnehage, familiebarnehage og åpen barnehage. Tilskuddssatsene for drift beregnes på bakgrunn av kommunens budsjetterte kostnader til drift av egne barnehager det enkelte år. Kommunen skal dessuten gi et påslag for administrasjon på fire prosent av det beregnede tilskuddet for drift. a) Kommunale bemanningsnorm: 6,2 barn pr. ansatt over 3 år og 3,4 barn under 3 år. (Barn under 3 år teller 1,8

jf. departementets rundskriv). Det gir 2,9 ansatte pr. 18 barn over 3 år, og 2,6 ansatte pr. 9 barn under 3 år. b) Barnehagens samlede barnetall legges til grunn for pedagogbemanningen. Der antall plasser for barn under 3

år ganges med 1,8. c) Driftskostnader beregnes ut fra en timesats. En 100 % plass er i gjennomsnitt 45 timer i uka (ifølge SSB's

nøkkel for oppholdstid). Kommunen gir tilskudd ut fra dette. Vi gir tilskudd for maks 45 timer pr. barn pr. uke. Vi legger SSBs nøkkel for gjennomsnittlig oppholdstid til grunn for beregningene av tilskudd. Oppholdstid på 0–8 timer pr. uke gir tilskudd for 6 timer. Oppholdstid på 9–16 timer pr. uke gir tilskudd for 13 timer. Oppholdstid på 17–24 timer pr. uke gir tilskudd for 21 timer. Oppholdstid på 25–32 timer pr. uke gir tilskudd for 29 timer. Oppholdstid på 33–40 timer pr. uke gir tilskudd for 37 timer. Oppholdstid på mer enn 41 timer pr. uke gir tilskudd for 45 timer. Verdal kommune gir tilskudd etter en sats pr. plass for barn over 3 år og en sats pr. plass for barn under 3

år. Barn under 3 år gis et tilskudd som er 1,8 ganger større enn barn over 3 år. Barn regnes som 3 år det året de fyller 3 år.

d) Åpen barnehage etter statens satser.

Årssats i kr 6–15 t 16+ t Åpne barnehager 12 900 21 000

2.3 Kapitalkostnader etter antall barnhageplasser Antall plasser regnes ut på samme måte som i pkt. 2 c. Men det gis den samme summen pr. plass, uavhengig av

alder. Tilskudd til kapital baseres på reelle gjennomsnittlige kapitalkostnader i tilsvarende kommunale barnehager.

Kommunen kan velge å benytte nasjonale gjennomsnittssatser for kapital som departementet fastsetter. Kommunen kan velge å gi ekstratilskudd til kapital.

3. Opptak av barn i barnehage a) Opptak i barnehage skjer gjennom det regelverket som kommunen har for samordnet opptak. Et opptak er ikke

gjennomført før brev om opptak er sendt ut fra Ressurssenter Oppvekst og svarslippen er registrert mottatt. Brudd på regelverket for samordnet opptak kan medføre trekk i det kommunale tilskuddet.

b) Ved hovedopptaket om våren behandles søknader fra barn med fortrinnsrett til barnehageplass (jf. barnehagelovens § 13) først. Barnas foresatte må informeres om fortrinnsretten, for at denne skal kunne benyttes. Barnevern, PPT og Helsestasjon må informere opptaksmyndigheten skriftlig om grunnlaget for de barna som det kreves fortrinnsrett for.

c) Barn med store funksjonshemminger og/eller medisinske vansker/utfordringer skal fortrinnsvis tilbys plass i barnehager der personalet har best kompetanse til å gi dem et best mulig tilbud (hjelpepleier, sykepleier, fysioterapeut og eventuelt andre yrkesgrupper med spesialkompetanse).

4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 28. februar 2011.

14. mars Nr. 940 2011 Norsk Lovtidend355

14. mars Nr. 940 2011

Forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker herredsstyre 14. mars 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og samlekummer for avslamming

av sanitært avløpsvann og gråvann samt oppsamlingstanker med ubehandlet sanitært avløpsvann i hele kommunen. Unntatt fra virkeområdet er mindre renseinnretninger som produserer tørrslam.

Forskriften gjelder også tømme- og behandlingsgebyr.

§ 2. Definisjoner Mindre renseinnretninger og samlekummer: Alle typer innretninger som har som formål å samle opp og/eller

rense sanitært avløpsvann og gråvann fra en eller flere eiendommer som ikke er tilknyttet et kommunalt avløpsnett. Sanitært avløpsvann: Avløp fra husholdning og næringsvirksomhet hvor vannklosett er tilkoblet. Gråvann: Tilsvarer sanitært avløpsvann hvor avløp fra vannklosett ikke er tilkoblet. Tørrslam: Slam som er tørkebehandlet (høy tørrstoffprosent). Abonnent: Eier av eiendom som omfattes av den kommunale tømmeordning. Dersom eiendommen er festet bort

for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år.

Tømmer: Personell som tømmer anlegg på vegne av kommunen.

Kap. 2. Tømming av slam fra slamavskiller mv.

§ 3. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er gjort tilgjengelig for tømming med tømmebil.

Overdekking av kumlokk med snø, is, jord, o.l. skal fjernes av abonnenten før tømming kan utføres. Alle slamavskillere og tette tanker skal ha kjørbar adkomstvei for tømmebil i annonsert tømmeperiode.

Tømmebil skal uten hindringer kunne manøvreres; det skal om vinteren være brøytet og ev. strødd; om sommeren skal adkomstvei være ryddet for trær, busker og kratt.

Statens Vegvesens vegnormal Håndbok 017 for lastebil (kjøretøytype L) legges til grunn for definisjon av kjørbar adkomstvei.

Ved tvist om hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. Abonnenten må kontakte kommunen senest 7 virkedager før annonsert tømming dersom pålagt tømming må

foretas i et annet tidsrom enn varslet fra kommunens side. Dersom tømming ikke kan foretas som følge av brudd på abonnentens plikter, vil abonnenten faktureres et

oppmøtegebyr. I tilfeller hvor tømming ikke kan gjennomføres, vil abonnent få beskjed om dette. Abonnenten plikter, innen 2

uker fra mottatt beskjed, å avtale dato for ny tømming. Abonnenten plikter å sørge for tilstrekkelig tømming av eget anlegg.

§ 4. Kommunens plikter Varsel om tømming gis gjennom kommunens nettside, presse eller på annen måte kommunen finner

hensiktsmessig. Kommunen er ansvarlig for forhold mellom tømmer og abonnent. Kommunen plikter å organisere og følge opp

tømmeordningen. Ved tvist er kommunens syn avgjørende.

§ 5. Tømming av anlegg Fast bosatt eiendom med sanitært avløp skal foreta tømming en gang pr. år. Fast bosatt eiendom med gråvann, samt for fritidsbebyggelse, skal foreta tømming hvert 3. år. Tette tanker skal tømmes årlig. I spesielle tilfeller kan kommunen fastsette annen tømmehyppighet. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig tømmeutstyr på eiendommen. Tømming skal utføres slik at beboere ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand;

grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses. Tørrslam tømmes av servicepersonell ved pålagt servicebesøk i henhold til forskriftsmessig godkjenning av

anleggstypen. Tørrslam leveres til godkjent mottak.

§ 6. Ekstra tømming For eiendom med avløpsløsning med tømmefrekvens utover kommunens pålagte, skal abonnent sørge for ekstra

tømming. Tømming bestiller abonnenten direkte fra tømmefirma til abonnentens kostnad.

28. april Nr. 903 2011 Norsk Lovtidend356

§ 7. Unntak Eiendom som av særskilte grunner ikke produserer avløp over lengre periode enn 6 måneder, kan etter søknad

innvilges midlertidig fritak fra ordningen beskrevet i § 5. Anlegg som ikke skal være i drift skal tømmes. Eier skal gi beskjed til kommunen umiddelbart om endringer i bruksforhold av eiendommen.

Som vilkår for midlertidig fritak kan kommunen kreve plombering av innvendig stoppekran. Eier skal betale for plomberingen, og ingen andre enn kommunen har rett til å bryte plomberingen.

Fritak for gebyr for utført tømming innvilges ikke jf. § 3 femte ledd. Kommunen kan etter søknad innvilge dispensasjon fra planlagt tømmefrekvens dersom anlegget er lite i bruk.

§ 8. Opphør av tømming Ved tilkobling til kommunalt avløpsnett, riving av bygning eller annet som fører til permanent opphør av

tømming, skal abonnent sørge for sluttømming og sanering av avløpsanlegget.

Kap. 3. Gebyr for tømming og behandling av slam

§ 9. Gebyr Årsgebyret skal dekke kommunens kostnader for tjenesten. Kostnadene omfatter administrasjon, tømming av

slam samt behandling av slam ved kommunens renseanlegg og belastes etter følgende skala: tømmevolum inntil 3 m3 tømmevolum inntil 4 m3 tømmevolum inntil 5 m3 tømmevolum inntil 6 m3 tømmevolum inntil 7 m3 tømmevolum over 7 m3 belastes pris/m3 .

Abonnenten faktureres et oppmøtegebyr tilsvarende årsgebyr for minste tømmevolum dersom tømming ikke kan foretas.

Fakturering av tømmegebyr fordeles over 2 terminer pr. år med forfall 20. mars og 20. september.

§ 10. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyrets størrelse fastsettes av herredsstyret.

§ 11. Innkreving av gebyr Gebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved

for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane, § 26 og § 27 tilsvarende.

Kap. 4. Avsluttende bestemmelser

§ 12. Sanksjoner Dersom slamanlegg er overfylte eller ikke tilgjengelige for tømming i henhold til bestemmelsene, vil det bli gitt

melding fra kommunen om at dette må rettes. Der kommunen mener det kan oppstå helsemessig eller forurensningsmessig fare, kan kommunen sørge for ekstra tømming av anlegget til abonnentens kostnad.

Dersom avløpsanlegget etter melding fortsatt ikke er tilgjengelig for tømming, kan kommunen for abonnentens kostnad iverksette tiltak for å gjøre avløpsanlegget tilgjengelig.

§ 13. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunen i henhold til forvaltningslovens

bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages jf. forvaltningslovens § 2 første ledd.

§ 14. Straff Overtredelse av forskriften straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.

§ 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2012. Samtidig oppheves forskrift 29. august 2005 nr. 1077 for tømming av

slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus.

28. april Nr. 903 2011

Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Vennesla kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Vennesla kommunestyre 28. april 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Adressemyndighet Enhet for plan og utbygging er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for

adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter lov om eiendomsregistrering

28. april Nr. 903 2011 Norsk Lovtidend357

(matrikkelloven) og tilhørende forskrifter, samt saksforberede arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.

§ 2. Navnemyndighet Bygg- og miljøutvalget er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak

om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. § 3. Offisiell adresse

Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering et navn som er entydig innenfor kommunen.

Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges eller blir brukt til boligformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet.

Med offisiell adresse menes: a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og ev. bokstav. b) Områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) og adressenummer (husnummer). c) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og ev. festenummer og/eller undernummer med

tilhørende adressenavn. Matrikkeladresse skal omadresseres til vegadresse så snart vegen den er tilknyttet har fått adressenavn. Det skal heller ikke opprettes nye matrikkeladresser i de områdene det finnes vegadresse.

§ 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av vegadresser bestemmer adressemyndigheten hvilke veier eller områder som utgjør en

adresseparsell. Områdeadressering brukes i områder uten klart vegsystem. Inndeling i adresseparseller med angitt start- og sluttpunkt vises på kart utarbeidet av adressemyndigheten.

Når det er nødvendig, kan det opprettes nye adresseparseller på sideveier for å ha riktig adressering og nummerering videre på hovedveien.

Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle lag, foreninger og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn. Ved oppretting av nye vegnavn, legges forslaget ut på høring i min. 3 uker. Alle uttalelser/forslag skal være skriftlig grunngitt og underskrevet.

Når adressenavn er bestemt, tildeles adressenummer av adressemyndigheten. For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, skal adressering skje samtidig med behandling av

reguleringsplan, slik at ikke tilfeldige navn kommer i varig bruk.

§ 5. Skilting Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt. For riks- og

fylkesveier har regionvegkontoret dette ansvaret. Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å

bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og ev. nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter regler angitt i pkt. 6.

For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være satt opp innen 6 mnd. etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være satt opp før bygget tas i bruk.

Adressemyndigheten skal utføre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og ev. gi nødvendige pålegg.

§ 6. Skiltenes plassering, materiale og utforming a) Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom/leilighet de hører til.

Skiltene skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og ev. bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.

b) Nummerskilt skal som hovedregel stå ca 2–2,5 m over bakken. c) Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port,

innhegning, stolpe eller annet egnet sted. d) Eier/fester plikter å sørge for at nummerskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv. e) Adressenummerskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid og

holdbart. f) Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn. g) Skiltstørrelsen skal være minimum 150 mm i høyden. Bredden vil variere med sifferantallet som brukes, og

skal være 150 mm for 1-sifret tall, ved flersifret tall øker bredden tilsvarende antall siffer. h) Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig

materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen.

§ 7. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks.

22. juni. Nr. 904 2011 Norsk Lovtidend358

19. mai Nr. 1096 2011

Forskrift om nedgravde oljetanker, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bodø bystyre 19. mai 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 1–2, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 17. november 2011 kl. 15.00.

I medhold av § 1–2 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1. Tiltak for å motvirke fare for forurensning fra nedgravde oljetanker, vedtas at forskriften også skal gjelde for alle nedgravde oljetanker i Bodø kommune, også de med kapasitet til å oppbevare mindre eller lik 3200 liter olje og at den skal gjelde hele kommunen.

16. juni Nr. 1005 2011

Kommuneplan for Voss 2011–2022, Hordaland Heimel: Fastsett av Voss kommunestyre 16. juni 2011 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 11– 1. Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

I I medhald av § 11–1 plan- og bygningslova har Voss kommunestyre vedteke «Kommuneplan for Voss 2011–

2022». Kommunestyret sitt vedtak kan ikkje påklagast, men Miljøverndepartementet kan i spesielle tilfelle gjera

endringar i planen, jf. § 11– 16. Kommuneplanen er den overordna planen for Voss kommune og omhandlar vesentlege oppgåver og aktivitetar i

kommunen. Den inneheld ein samfunnsdel med målformuleringar og handlingsprogram og ein bindande arealdel med føresegner og kart som viser noverande og framtidig arealbruk i kommunen. Handlingsprogrammet skal vera grunnlaget for kommunen sin økonomiplan.

Planen skal gjelda i 12 år rekna frå 1. januar 2011, men likevel slik at planen skal rullerast etter 4 år. Kommuneplan for Voss 2011–2022 inneheld ei rekkje føresegner, mellom anna:

– Generelle føresegner (m.a. om plankrav, rekkefølgebestemmelsar, byggegrenser). – Føresegner til arealformål i arealdelen. – Føresegner til omsynssoner i arealdelen. – Føresegner for campingplassar og oppstillingsplassar for campingvogner. – Føresegner for skilt og reklame.

Kommuneplanen (samfunnsdelen) og kommunestyret sitt vedtak er utlagt i Servicetorget i Tinghuset på Voss og er tilgjengeleg på kommunen sine internettsider www.voss.kommune.no under planar/kommuneplan.

II Kommuneplanen gjeld frå 16. juni 2011.

22. juni. Nr. 904 2011

Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning, Gjesdal kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Gjesdal kommunestyre 22. juni 2011 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å utsette fristen på 16 uker for gjennomføring og fullføring av

oppmålingsforretninger i vinterhalvåret.

§ 2. Utsett frist for gjennomføring av oppmålingsforretning I perioden 1. desember til 15. mars vil fristen for å regne tid for fullføring av oppmålingsforretning stoppe opp, jf.

matrikkelforskriften § 18 første ledd.

§ 3. Iverksetting Denne forskriften trer i kraft samme dato som den blir kunngjort i Norsk Lovtidend.

22. juni Nr. 905 2011 Norsk Lovtidend359

22. juni Nr. 905 2011

Forskrift om adresser og skilting av adresser, Gjesdal kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Gjesdal kommune 22. juni 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) kapittel 12, § 49 til § 59. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

1. Adressemyndighet

§ 1–1. Myndighet for tildeling av adressenavn, matrikkelforskriftens § 51, adressetilleggsnavn, matrikkelforskriftens § 54, pkt. 2 og 3 og bruk av matrikkeladresser, matrikkelforskriftens § 55 er driftsutvalget. Vedkommende myndighet fastsetter også skrivemåte for adressenavn.

§ 1–2. Myndighet for tildeling av adressenummer, matrikkelforskriftens § 52, tildeling av bruksenhetsnummer, matrikkelforskriftens § 53, og tillatelse til utsatt oppsetting av adressenummer, matrikkelforskriftens § 57 nr. 2 er rådmannen.

2. Regler for tildeling av adressenavn

§ 2–1. Ved valg og utforming av adressenavn skal en i størst mulig grad: – Følge reglene i stadnamnlova – Bygge på lokal navnetradisjon – Passe til stedet – Navnene bør variere – Være lett og skrive og uttale – unngå navn med tilnærmet lik skrivemåte og uttale – Navn bør ikke være støtende eller komiske – Unngå navn på nålevende personer – Bruke endingen -vei i tettstedene Ålgård, Oltedal, Gilja og endingen -veg i resten av kommunen – Passe i et samordnet system – I størst mulig grad unngå like navn i nabokommuner.

3. Regler for tildeling av adressenummer

§ 3–1. Adressenummerering starter nærmest kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensa. Ligger veien ikke i tilknytning til kommunesenteret, starter nummereringen i den enden av veien som er naturlig sett fra kommunesenteret.

§ 3–2. Innenfor tettbygd strøk og regulerte områder gis adressenummer fortløpende. Det holdes av nummer til ev. fortetting av boligmassen.

For lange gjennomgående veier (riks-, fylkes-, kommunale og private veier) kan adressenummerering skje etter avstandsprinsippet etter matrikkelforskriftens § 52 nummer 2.

Adressenummer langs veiadresseparseller tildeles forøvrig i henhold til matrikkelforskriftens § 52. nummer 1. I områder med fritidsbebyggelse som ikke har direkte adkomst fra vei eller der andre forhold gjør det

hensiktsmessig, brukes områdenummerering. Numrene gis fortløpende i sirkel med urviseren. Eventuell bokstav som undernummer kan anvendes i samsvar med matrikkelforskriftens § 52 nummer 3.

§ 3–3. I områder med bolig- og fritidsbebyggelse der det er naturlig å bruke områdeadressering, kan det benyttes henvisningsskilt til stikkveier med angivelse av de husnummer som har atkomst til vedkommende stikkvei.

Hytter og fritidsboliger som ligger i tilknytning til vei får tildelt adressenummer på lik linje med bolighus og næringsvirksomhet. I konsentrerte områder med hytter og fritidsboliger som Giljastølen og Øvstabødalen der disse ikke har adkomst til bilvei, får parkeringsplassene tildelt nummer etter avstandsprinsippet og tilhørende adressenavn.

4. Regler for skilting

§ 4–1. Skilt skal settes opp så snart som råd etter at nødvendige adressevedtak er fattet eller når berørte bygg og tiltak som gjennomføres får ferdigattest.

§ 4–2. Ved nye tiltak i eksisterende etablerte adressesystem som medfører utgifter til omskilting mv., skal nye tiltakshavere dekke de kostnader som slike tiltak medfører.

§ 4–3. Samme myndighet som har ansvar for oppsetting av skilt etter matrikkelforskriftens § 57, har også ansvar for vedlikehold av slik skilting, herunder at skiltene holdes synlig med hensyn til vegetasjon og andre sikthinder.

Husnummerskilt skal plasseres på en måte som tydelig angir hvilken bygning/eiendom de knytter seg til, og alltid være plassert slik at de er lett synlige fra vei/gate. Skiltene skal holdes hele og rene, med tydelige tall og ev. bokstav (stor).

Er det vanskelig å se skilt fra veien, skal nummerskilt også settes opp på port eller særskilt stolpe i gjerdelinjen, fortrinnsvis til høyre for innkjørselen.

25. aug. Nr. 942 2011 Norsk Lovtidend360

§ 4–4. Skiltenes materiale og utforming: – I adressenavnskilt skal benyttes skilt 729 i Statens vegvesens skiltnormal. – Husnummerskilt og henvisningsskilt skal være av bestandig materiale. – Husnummerskiltene skal ha tydelig lesbare tegn med teksthøyde på minst 105 mm.

§ 4–5. Kommunen kan pålegge ansvarlige for husnummerskilt å skifte eller utbedre skilt som er mangelfulle, feilaktige eller manglende.

5. Forskjellige bestemmelser

§ 5–1. Kommunen ved rådmannen, fører tilsyn med at loven og forskriftenes bestemmelser etterkommes.

§ 5–2. Kommunal myndighet etter forskriftens § 4–5 om pålegg om utbedring, er rådmannen.

§ 5–3. Klage på vedtak i henhold til denne forskriften skjer i henhold til matrikkellova § 46 punkt f.

13. juli Nr. 1006 2011

Forskrift om endring i forskrift om regulering av ferdselen på deler av Vestre Bolærne, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommune 15. juni 2011 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 15. Stadfestet av Fylkesmannen i Vestfold 13. juli 2011. Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

I I forskrift 6. juli 2006 nr. 1002 om regulering av ferdselen på deler av Vestre Bolærne, Nøtterøy kommune,

Vestfold gjøres følgende endring:

Ny § 4 skal lyde:

§ 4. Nøtterøy kommune kan i spesielle tilfeller gi dispensasjon fra adferdsreglene.

Nåværende § 4 blir ny § 5.

II Endringene trer i kraft straks.

19. juli Nr. 941 2011

Forskrift om utvidet jakttid for elg, Saltdal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Nordland fylkeskommune 19. juli 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9 og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider, samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1 bokstav a. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.

§ 1. Utvidet periode for elgjakt Utvidet jakttid for elg i Saltdal kommune, Nordland fylke, omfatter perioden fra 1. november fram til og med 23.

desember.

§ 2. Vilkår Nordland fylkeskommune kan oppheve eller endre forskriften dersom utvidet jakttid medfører særlige ulemper

for andre brukere av utmarka, eller om forutsetningene for utvidet jakttid blir endret.

§ 3. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft umiddelbart, og gjelder for perioden 25. september 2011–23. desember 2013.

25. aug. Nr. 942 2011

Forskrift om opphevelse av forskrift til lov om motorferdsel i utmark, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 25. august 2011 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.

Forskrift 26. oktober 1989 nr. 1364 til lov om motorferdsel i utmark, Lenvik kommune, Troms oppheves. Opphevelsen trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.


29. aug. Nr. 906 2011

Forskrift om endring i forskrift om renovasjon, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 29. august 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

I I forskrift 30. april 2001 nr. 4894 om renovasjon, Nittedal kommune, Akershus er det gjort endringer. Forskriften

er ikke tidligere kunngjort og kunngjøres derfor i sin helhet som den lyder etter endringene.

Forskrift om renovasjon, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 30. april 2001 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34.

I. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde Disse forskrifter gjelder:

– Hele kommunen – Sortering, oppsamling og transport av husholdningsavfall – Husholdninger/virksomheter hvor det oppstår husholdningsavfall – Fastsettelse av avfallsgebyr for disse abonnenter.

§ 2. Unntak Kommunen kan:

– Unnta bestemte områder og etter søknad også bestemte eiendommer fra forskrifter. Skriftlig søknad om helt eller delvis fritak fra deltagelse i renovasjonsordningen skal sendes til teknisk avdeling og avgjøres av teknisk styre.

– Gi særskilte regler for bestemte områder, for fritidshus og for abonnenter gruppevis eller enkeltvis. – Unnta bestemte avfallsstoffer i husholdningsavfallet fra forskriftene eller fastsette særskilte regler for

håndtering av slike stoffer.

§ 3. Definisjoner Med husholdningsavfall forståes i disse forskrifter avfall fra boliger, hytter, fritidshus og lignende definert som

private husholdninger, dvs. boliger som i hovedsak bidrar til å gi beboerne rom for hvile og anledning til matstell. Kommunen avgjør i samarbeid med ROAF til enhver tid hva som regnes som husholdningsavfall. Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning. Dersom

eiendommene er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget, slik at den samlede festetid blir mer enn 30 år. Med kildesortering forståes i denne forskrift at abonnenten holder nærmere bestemte stoffer i avfallet atskilt og behandler eller leverer dette etter nærmere fastsatte regler.

Avfallssug er sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter.

§ 4. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for oppsamlingsutstyret og skal følge de bestemmelser som er gitt i kapittel 2 om

plassering, bruk, renhold m.m. Abonnenten plikter å betale fastsatt avfallsgebyr til kommunen. Abonnenten plikter å kildesortere avfallet i de avfallsfraksjoner som det er innført egne innsamlings- og

mottaksordninger for. Abonnenten er også ansvarlig for å levere avfallsfraksjonene til de mottaksordninger (returpunkter/gjenvinningsstasjoner) eller innsamlingsordninger som er etablert.

§ 5. Kommunens plikter Kommunen skal tilrettelegge og sørge for at abonnentene til enhver tid har et miljømessig, hygienisk forsvarlig

og effektivt tilbud for å kunne bli av med sitt husholdningsavfall, herunder muligheter for kildesortering av husholdningsavfallet.

Kommunen skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra husholdninger og virksomheter med mindre mengder farlig avfall (under 400 kg/år).

§ 6. Avfall fra andre virksomheter Virksomheter med annet avfall enn husholdningsavfall skal selv sørge for og bekoste oppsamling og transport av

dette avfall til offentlig godkjent avfallsbehandlingsanlegg eller til sorterings-/gjenvinningsanlegg. Dersom virksomheten omfatter midlertidige eller permanente boliger, oppholdsrom o.l. er virksomheten

abonnent på linje med vanlige husholdninger. Disse forskrifter gjelder da for virksomhetens husholdningsavfall. Virksomheten skal holde dette avfall klart atskilt fra annet avfall.

Virksomheten kan nektes å levere usortert avfall til offentlig behandlingsanlegg, dersom det foreligger sorterings- og gjenvinningsmuligheter som kan benyttes.


II. Innsamling mv. av husholdningsavfall

§ 7. Type, størrelse av oppsamlingsutstyr Det skal benyttes godkjent oppsamlingsutstyr med tilstrekkelig volum for aktuelle avfallsfraksjoner, og sikret

mot skadedyr og hygieniske ulemper.

§ 8. Anskaffelse, renhold og fornyelse av oppsamlingsutstyr ROAF besørger normalt anskaffelse, utsetting og fornyelse av oppsamlingsenhetene. Abonnentene er ansvarlig for at enhetene ikke kommer bort, skades eller ødelegges. Abonnentene er ansvarlig for renhold av oppsamlingsenhetene, slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Hvis abonnenten ikke følger eventuelle pålegg om renhold, kan kommunen utføre slikt renhold for abonnentens

regning. Abonnenter som selv eier beholdere eller containere vil ikke få nye før de må erstattes. Unntak er avfallssuganlegg som må bekostes eller eies av abonnenten. Slike anlegg skal godkjennes av

kommunen eller den kommunen bemyndiger.

§ 9. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan gi tillatelse til felles oppsamlingsutstyr for flere abonnenter.

§ 10. Plassering av beholdere Beholdere på hjul opp til 240 liter kan plasseres opp til 5 meter fra kjørbar vei, men mot ekstra gebyr kan de

plasseres opp til 20 meter fra kjørbar vei. Beholdere på 330 liter og 660 liter skal plasseres nærmest mulig kjørbar vei dog ikke over 5 meter. Det gis mulighet til å plassere disse beholderne lenger bort fra kjørbar vei, men det må søkes om dispensasjon og betales for ekstra henteavstand. Beholder skal kunne trilles uhindret på fast underlag, og om vinteren skal det være ryddet for snø og eventuelt strødd. § 11. Definisjon av kjørbar vei

Som kjørbar vei regnes gjennomgående vei og blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold maksimum 1:10, bredde og styrke til 8 tonns akseltrykk for å tåle et renovasjonskjøretøy. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre renovasjonsbilen. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en privat vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende. § 12. Bruk av oppsamlingsutstyr

Oppsamlingsutstyr må kun brukes til oppsamling av det husholdningsavfallet som omfattes av disse forskriftene. Oppsamlingsenheter til bestemte avfallsfraksjoner skal kun benyttes til disse. Oppsamlingsenhetene skal ikke overfylles, og de må ikke pakkes fastere med avfallet enn at de lett kan tømmes. Abonnenter som enkelte ganger kan ha behov for større tømmekapasitet kan benytte de tilleggstjenester kommunen tilbyr.

I oppsamlingsenhetene skal det ikke legges flytende avfall, varm aske, stein, bygningsavfall, selvantennelige eller etsende stoffer, bilbatterier, sprøytespisser, olje o.l. Skarpe gjenstander tillates lagt i beholderne, men skal pakkes inn forsvarlig

Fuktig avfall, f.eks. matavfall, skal alltid være pakket inn slik at tilsøling av beholderne unngås. Avfallsfraksjoner som det er etablert sentrale mottaksstasjoner for, skal leveres til disse.

§ 13. Innsamling av husholdningsavfall Den som samler inn avfallet, er bare pliktig til å ta med avfallet fra de avtalte oppsamlingsenheter. De ulike

avfallsfraksjoner avhentes regelmessig. Hentehyppigheten fastsettes for den enkelte avfallsfraksjon og slik at det ikke oppstår hygieniske problemer. Endringer i hyppighet og tømmedager skal kunngjøres og meddeles de enkelte abonnenter i god tid. Forøvrig skal innsamlingen utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt og støy. Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand. § 14. Kompostering

Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for hageavfall.

Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med Nittedal kommune om hjemmekompostering av biologisk avfall (mat og hageavfall). De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret – i samsvar med gjeldende betalingsregulativ med prisdifferensiering – såfremt abonnenten ikke legger bioavfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en oppsamlingsenhet som godkjennes av Nittedal kommune. Abonnenten må selv anskaffe oppsamlingsenhet. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene.

Eventuelle anvisninger fra Nittedal kommune skal følges, og det kan bli utført kontroll med at kontakten etterleves.

§ 15. Felles oppsamlingsutstyr Kommunen kan gi tillatelse til eller påby oppsamlingsutstyr felles for flere abonnenter, herunder avfallssug.


§ 16. Egen levering av avfallsmateriale Abonnentene kan uten tilleggsgebyr levere nærmere bestemte sorterte avfallsmaterialer til dertil etablerte

innsamlings- og gjenbruksstasjoner. Gjenbruksstasjonene skal også kunne motta blandet avfall fra abonnentene mot gebyr.

III. Renovasjonsgebyrer

§ 17. Gebyrer Abonnenten skal betale et årlig renovasjonsgebyr til kommunen. Det årlige renovasjonsgebyret fastsettes av kommunen. Det kan fastsettes differensierte gebyrsatser. Satsene

fastsettes slik at de fremmer sortering, gjenvinning og effektiviteten i renovasjonssektoren.

§ 18. Innkreving, renter Avfallsgebyr med påløpte renter og kostnader sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 5–1. Om renteplikt

ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr, gjelder regler i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

IV. Avsluttende bestemmelser

§ 19. Klage Vedtak etter disse forskrifter fattes av teknisk styre og kan påklages til formannskapet.

§ 20. Straff Overtredelse av forskriftene kan straffes med bøter etter forurensningsloven § 79 annet ledd.

§ 21. Forhold til helseforskrifter Helse- og sosialstyret skal godkjenne den til enhver tid gjeldende renovasjonsordning.

§ 22. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 30. april 2011.

II Endringene trer i kraft 1. september 2011.

29. aug. Nr. 907 2011

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 29. august 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Formål Denne forskriften setter krav til forvaltningsmessige forhold, tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner

knyttet til mindre avløpsanlegg i Nittedal kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i

hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Forskriften gjelder ved nyetablering eller utskifting av avløpsanlegg, samt ved vesentlig økning av utslipp. Utslippstillatelse fra Nittedal kommune fritar ikke eiere av eiendommer fra privatrettslige avtaler (servitutter)

med Oslo kommune eller andre kommuner Nittedal deler grense med. Unntatt fra forskriftens virkeområde:

Bebyggelse der avløpet føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 27–2.

§ 3. Definisjoner Definisjoner er gitt i forurensningsforskriftens § 11–3. I tillegg gjelder følgende:

ADK1-kurs: Kurs i praktisk utførelse av ledningsanlegg for vann og avløp.

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn. Dette er et mål på innhold av organisk stoff i vann.

Diffust utslipp: Avløpsvannet ledes ut i grunnen før det når fram til resipienten.

Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning.

Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord.

Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres.


Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.

Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Statens Vegvesens vegnormal Håndbok 017 legges til grunn. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septiktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.

NS-EN 12566–3:2005 + A1:2009 + NA:2009: Norsk versjon (juli 2009) av den europeiske standarden: «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet»

Renseløsninger: Fellesbegrep for installasjoner med formål å rense avløpsvann.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern).

Service- og driftsavtale: En skriftlig avtale mellom anleggseier og leverandør av renseanlegget eller et foretak med renseteknisk kompetanse.

Tot-P: Total fosfor (summen av alle fosforforbindelser P).

Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt.

§ 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13.

§ 4. Avløpsnett Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og

vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer og innlekking av overvann, c) begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp.

§ 5. Oppmalt matavfall (matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.

§ 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj i driftsbygning til gjødselkjeller. Bestemmelsen

gjelder ved nyetablering av driftsbygninger eller ved innlegging av vann og avløp i eksisterende driftsbygninger.

§ 7. Rensekrav Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier:

Parameter Maksimum utløpskonsentrasjon

Tilsvarende prosent rensegrad

Total fosfor (Tot P) <1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5 ) <25 mg/l 90 %

Avløpsanlegg skal ha en renseeffekt på termotolerante koliforme bakterier (TKB) som minst tilsvarer det som biologisk/kjemisk minirenseanlegg yter uten bruk av etterpoleringsanlegg. Dette vil normalt ligge på 99 %.

Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (målt på TKB eller andre sykdomsfremkallende organismer).

§ 8. Utløpskonsentrasjon og prøvetakning Alle avløpsanlegg skal ha godt tilrettelagt mulighet for representativ prøvetaking på utløp. Prøvetakingsstedet

skal være enkelt tilgjengelig. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av

forurensningsmyndigheten. Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredsstiller kravene i § 7 ved

prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller annen med nødvendig kompetanse, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878 og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899–1 eller NS-EN 1899– 2. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier.

Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking.


§ 9. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger er kun angitt for de vanligste renseløsningene. Andre anleggstyper vil bli vurdert med

utgangspunkt i krav i denne forskrift.

Tilgjengelighet for slamtømming Tank/anlegg som skal tømmes for slam skal plasseres slik at den/det kan tømmes hele året med tankbil.

Avstanden fra kjørbar vei til tank/anlegg skal maksimalt være 40 m. Øvrige forhold vedrørende slamtømming er regulert i forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Nittedal kommune.

Infiltrasjon i grunn: Slamavskillere skal benyttes ved renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunn. Vasket pukk eller tilsvarende skal

benyttes i fordelingslaget. Alle nye infiltrasjonsanlegg skal ha peilerør i enden av infiltrasjonsgrøfta/-grøftene.

Minirenseanlegg: Kun biologisk/kjemisk minirenseanlegg kan benyttes.

Våtmarksfilter: Slamavskillere skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter og tett membran.

Tett tank: Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i

spesielle tilfeller. Kommunen kan stille vilkår for bruk av tett tank, blant annet: – at lavt spylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende benyttes – at det benyttes tank som plasseres over bakken – at tett tank kun benyttes for svartvann, i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg – at tanken skal ha alarm for høy vannstand.

Ved prosjektering skal det vises at det er valgt tankstørrelse på bakgrunn av tiltenkt bruk/belastning.

§ 10. Krav til prosjektering og utførelse

Generelt: Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk kompetanse. Den som skal

stå for utførelsen, skal minst ha ADK1-kurs eller tilsvarende. Foretakene må kunne godkjennes for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, og minst 1 av foretakene må

kunne godkjennes som ansvarlig søker. Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold

som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.

Kun sanitært avløpsvann skal ledes til avløpsrenseanlegg. Overvann/drensvann/takvann skal ikke ledes til avløpsrenseanlegg.

Brukerinteresser og mulige konflikter med disse skal være vurdert. Kommunen kan også kreve at resipientens tålegrense skal være vurdert.

Infiltrasjon: Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann bør infiltrasjon i grunnen vurderes som

renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates. Dette gjelder også infiltrasjon av renset avløpsvann fremfor direkte utslipp til bekk/drensledning.

Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg) skal det utføres hydrogeologisk grunnundersøkelse for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassens egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

Avstand til drikkevannskilder, overflatevann, ledningstraseer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse.

Prosjekterende skal i utslippssøknaden legge fram et forslag til anleggseiers egenkontroll med infiltrasjonsanlegget (hva som skal kontrolleres, frekvens, hvordan eventuelle driftsproblemer skal følges opp).

§ 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse

Generelt: Utslipp av sanitært avløpsvann er søknadspliktig etter forurensningsforskriften § 12–4. Krav til dokumentasjon

fremgår av forurensningsforskriftens § 12–4 første ledd bokstav a–i, samt av denne forskriftens § 11. Renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen

skal utarbeides av fagkyndige.

Områder som er vernet etter lov om naturvern Ved utslippssøknad i områder som er vernet etter lov om naturvern, skal det særlig dokumenteres at etablering av

avløpsanlegget ikke vil være i konflikt med verneformålet.


Infiltrasjon i grunn: Rapport fra hydrogeologisk grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden, jf.

§ 10, 7. ledd.

Minirenseanlegg: Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3 med nasjonalt tillegg, eller

tilsvarende standard, for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Dokumentasjonen skal inkludere prøvetaking for fosfor jf. NS-EN 12566–3 vedlegg B. Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon fra gjeldende nasjonal godkjenningsordning.

Nye anleggstyper: Nye anleggstyper skal ha utførlig dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon.

§ 12. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer:

a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring, c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring, d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser, e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium.

Kommunen kan i særskilte tilfeller tillate at utslippet føres til resipient med ikke årssikker vannføring eller til grunnen, dersom dette ikke gir uakseptable hygieniske ulemper. Dersom utslippet føres til grunnen skal massene ha tilstrekkelig hydraulisk kapasitet.

Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at påvirkningen av utslippet på resipienten og på biologisk mangfold blir minst mulig. Brukerkonflikter skal unngås, herunder at utslippet medfører fare for forurensning av drikkevann.

Utslippspunktet skal utformes slik at utslippet ikke er enkelt tilgjengelig for uvedkommende, og slik at igjenslamming og gjenfrysing hindres. Der brukerinteressene tilsier det, skal utslippet anordnes som diffust utslipp.

§ 13. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes

for sjenerende lukt.

§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg, gråvannsrenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i

henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Signert kopi av avtalen skal sendes kommunen ved søknad om tillatelse eller ved endringer. Kommunen kan stille krav om serviceavtale for andre typer anlegg.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen: – Leverandøren/foretaket forplikter seg til å utføre service minimum 1 gang per år på hytteanlegg og 2 ganger

per år på boliganlegg, og at disse gjennomføres av kvalifisert personell. For infiltrasjonsanlegg kreves servicebesøk hvert 3. år.

– Det skal føres driftsjournal for anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens/foretakets årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av renseanleggets funksjon. Årsrapporten skal inneholde referanse til gårds- og bruksnummer for eiendommen.

– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse innen 24 timer dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.

– Leveranse av deler. – Andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.

For serviceavtale for minirenseanlegg gjelder i tillegg: – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det

ikke skal utføres av kommunens renovatør), kontroll av doseringsutstyr og kjemikaliebeholder, eventuell etterfylling av kjemikalier, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv.

– For anlegg som produserer tørrslam må serviceavtalen inneholde en forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam, skal anlegget inngå i kommunens ordning for slamtømming, jf. kommunal forskrift for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv. (slamtømmeforskrift).

For serviceavtale for våtmarksfilter/infiltrasjonsanlegg gjelder i tillegg: – Kontroll av slamavskiller, herunder kontroll av innløp og utløpsdykker. – Kontroll og rengjøring av pumpe, og kontroll av alarm for høyt vannivå. – Kontroll av støtvolum.


For serviceavtale for våtmarksfilter gjelder i tillegg: – Kontroll av biofilter/forfilter, herunder kontroll/vask av sprededyser og spredebilde, samt raking av filterflate

ved behov. – Kontroll av utløpskum (nivåkum) og vannivå i filterbedet. – Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet i utløpskummen. Registrering av ev. kalkmengde i

utløpskummen. Uttak av stikkprøver til analyse dersom kommunen setter krav til dette.

For serviceavtale for gråvannsfilter gjelder i tillegg: – Anlegg med slamavskiller: Kontrollere slammengde(r) og vurder om det er nødvendig med tømming utover

minimumskravet til tømming, jf. kommunens slamtømmeforskrift. Fjerning av flyteslam ved behov. Kontroll av innløps- og utløpsdykker.

– Anlegg med slamfilter (filterposekum): Kontroll av slammengder og skifte av filterposer etter behov og minst en gang pr. år.

– Kontroll og ev. rengjøring av pumpe, samt kontroll av nivåalarm i pumpekum/pumpesump. – Kontroll av spredebilde og rengjøring av sprededyse. – Kontroll av filterflate og raking ved behov. – Kontroll av UV-lampe, eventuelt fjerning av belegg på glassoverflate mellom UV-lampe og avløpsvann.

Utskifting av defekte UV-lamper (kun for anlegg med UV-lampe). – Kontroll av vannivå og funksjonstest av nivåalarm. – Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet, ev. uttak av stikkprøver dersom dette er pålagt i

utslippstillatelsen.

§ 15. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges.

§ 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. oktober 2011. Samtidig oppheves forskrift 28. november nr. 1341 om utslipp

av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nittedal kommune, Akershus.

30. aug. Nr. 908 2011

Forskrift om endring i forskrift om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8, Grimstad kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Kystverkets hovedkontor 30. august 2011 med hjemmel i forskrift 15. desember 2009 nr. 1546 om fartsbegrensninger i sjø, elv og innsjø, jf. lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

I I forskrift 16. september 2009 nr. 1184 om fartsbegrensning i sjøen, sjøkart nr. 8, Grimstad kommune, Aust-

Agder gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4. (straffansvar) Overtredelse av forskriften, herunder enkeltvedtak eller lokale forskrifter gitt i medhold av den, straffes med

bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann § 62.

II Endringen trer i kraft straks.

31. aug. Nr. 909 2011

Forskrift om open brenning og brenning av avfall i småomnar, Sandøy kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Sandøy kommunestyre 31. august 2011 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å hindre ureining og helseproblem, som følgje av open brenning og brenning av

avfall.

§ 2. Virkeområde Forskrifta gjeld for open brenning og brenning av avfall i småomnar innanfor kommunen sine grenser.

§ 3. Definisjonar Uttrykk i forskrifta har denne tydinga:

1. sept. Nr. 910 2011 Norsk Lovtidend368

a) Open brenning: – all brenning som skjer utandørs. b) Småomnar: – forbrenningsomnar som ikkje har løyve frå Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) eller Fylkesmannen eller er godkjent brukt etter statlege forskrifter etter ureiningslova.

§ 4. Forbod mot open brenning og brenning av avfall i småomnar Open brenning og brenning av avfall i småomnar er forbode om ikkje anna følgjer av § 5 i forskrifta.

§ 5. Unntak frå forbodet Følgjande brenning skal likevel vere tillate:

a) Open brenning frå grill, utepeis og kaffibål. b) Brenning av avfallstrevirke i vedomn for varmeutnytting, med unnatak av impregnert og malt trevirke. c) Bruk av avispapir og liknande til opptenning av vedomnar. Det er ikkje løyve til å kvitte seg med avfall på

denne måten. d) Bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utanfor tettbygd strøk. e) Fullskalaøvingar for brannvesenet etter oppsett årsplan. Øvingane skal gjennomførast etter Sandøy brannvesen

sin instruks, som er bygd på Klif sin rettleiar «Åpen brenning og brenning av avfall i småovner». Bygningane må vere miljøsanerte.

f) Brenning av Sankthansbål, etter søknad til brannvesenet. Løyve til brenning vert gjeve under følgjande føresetnader: 1) Bålarrangementet skal gjennomførast av ein ansvarleg person som brannvesenet godkjenner. Denne har

ansvaret for at det ikkje oppstår brannfare pga. gneistar eller nærliggjande brennbare ting, og har ansvaret for nedanfor nemnte punkt:

2) Sløkkjereiskap, slik som hageslange bøtter med vatn, skal haldast i beredskap. 3) Den ansvarlege skal sjå til at all varme er sløkt før ein drar frå bålstaden. 4) Til bålbrenninga må ein berre nytte trematerialar, og ikkje ting eller stoff som ved brenning gjev lukt

eller sot. 5) Det blir ikkje gjeve løyve til avfallsbrenning. 6) Ein må ha samtykke frå grunneigar. 7) Bålarrangementet må ikkje påføre nærliggjande busetnad ulemper.

§ 6. Dispensasjon Rådmannen kan etter søknad, i særlege høve, gi dispensasjon frå forbodet i § 4.

§ 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at reglane i denne forskrifta vert haldne.

§ 8. Klage Vedtak etter denne forskrifta er å rekne som enkeltvedtak og kan påklagast til kommunen sitt faste klageutval.

§ 9. Straff Brot på forskrifta kan medføre straffeansvar, jf. ureiningslova § 78.

§ 10. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft frå 1. september 2011.

1. sept. Nr. 910 2011

Forskrift om bandtvang for hund, Hå kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Hå kommunestyre 1. september 2011 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav a, b, c og e, § 9 og § 11. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Føremål Hå kommune ønskjer gjennom denne forskrifta å fremja eit positiv og ansvarleg hundehald som tek i vare omsyn

til tryggleik og alminneleg ro og orden.

§ 2. Verkeområde Denne forskrift omfattar utvida reglar om bandtvang, og kjem i tillegg til føresegn om hundehald gitt i hundelova

4. juli 2003 nr. 74. Med bandtvang meinast i forskrifta at hundehaldar skal halda hunden i band, eller forsvarleg inngjerda eller

innestengt.

§ 3. Allmenn bandtvang I tida mellom 1. april t.o.m. 20. august er det i følgje hundelova § 6 første ledd bandtvang i heile Hå kommune.

§ 4. Utvida bandtvang av omsyn til husdyr på beite Av omsyn til husdyr som beiter, er det bandtvang i heile kommunen i tida 1. april til 31. oktober. I områder der husdyr beiter heile året, er det bandtvang heile året.


§ 5. Lokale vedtekter om bandtvang mv. Hund skal haldast i band heile året:

a) i og i tilknyting til bustadområde og handleområde b) i parkar, på og ved skular, ved anlegg for leik, idrett eller rekreasjon c) i områder der husdyr beiter heile året d) i Jærstrendene landskapsvernområde, i Synesvarden landskapsvernområdet og Rabali plantevernområde e) i verneområdene Søylandsvatnet og Bjårvatn.

§ 6. Stader der hundar ikkje har tilgang: Hundar har ikkje tilgang til barnehagar og kyrkjegardar. Unntak frå forbodet gjeld dersom hund er del av

undervisninga i regi av gjeldande barnehage. Unntak gjeld også for førarhund og servicehund for funksjonshemma.

§ 7. Tal på hundar i eit hushald eller på ein eigedom/tomt Ein husstand kan halda meir enn tre vaksne hundar i sitt hushald eller på ein eigedom/tomt på følgjande vilkår:

a) eigedomen er over 1,5 dekar stort. b) det arealet hundane brukar på eigedomen skal vera gjerda inne med minimum 1,5 m høgt gjerde og gjerdet må

stå minimum 4 m frå eigedomsgrense mot nabo og offentleg veg og minimum 50 m frå barnehage, skule eller eldresenter.

c) Eigedomen må ha lukka og luktfri behaldar for deponering av hundeavføring eller annan ordning som hindrar sjenerande ekskrementlukt frå eigedomen.

§ 8. Unntak frå bandtvang Forskrifta gjeld alle hundar med unntak av:

a) Førarhund/servicehund for funksjonshemma. b) Organisert trening av jakt- eller brukshundar. c) Hundar nemnt i unntaksføresegna i hundelovas § 9.

§ 9. Forsøpling Hundehaldarar pliktar å fjerne avføring som sin hund legg igjen på offentleg stad.

§ 10. Straff Brot på denne forskrifta er straffbart og kan straffast i samsvar med føresegna i hundelova § 28.

§ 11. Dispensasjon Kommunen kan etter skriftleg grunngjeven søknad dispensera frå føresegna i § 5, § 6 og § 7.

§ 12. Iverksetjing Denne føresegna tek til å gjelde frå 1. oktober 2011.

2. sept. Nr. 911 2011

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel Fastsatt av Eidsvoll kommunestyre 21. juni 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 2. september 2011 med noen endringer, jf. lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

I I forskrift 21. november 2003 nr. 1371 om politivedtekt, Eidsvoll kommune, Akershus gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde: Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller

gjøre bruk av høyttaler, må sende skriftlig melding til politiet minimum 2 virkedager på forhånd. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut

eller spre opprop, annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.

II Endringen trer i kraft 2. oktober 2011.

2. sept. Nr. 912 2011

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 2. september 2011 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15– 3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.


§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til dem som oppholder seg i Ila

fengsel og forvaringsanstalt.

§ 2. Stedlig virkeområde Denne forskriften gjelder i følgende område:

EN R172 Lateral utstrekning: Ila fengsel og forvaringsanstalt er lokalisert ved koordinatene 595715N 0103455E.

Restriksjonsområdet gjelder innenfor 200 meter fra fengselområdets ytterpunkter. Vertikal utstrekning: SFC–1000 FT AGL. Tidsrom: 2. september 2011–1. september 2012.

§ 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet er forbudt, med mindre det er gitt særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med politi-, ambulanse-, forsvars-, søk- og redningsoppdrag.

§ 4. Ikrafttredelse og opphør Denne forskriften gjelder fra 2. september 2011 til og med 1. september 2012.

2. sept. Nr. 913 2011

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Telemark fengsel, Skien avdeling, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 2. september 2011 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15– 3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til dem som oppholder seg i

Telemark fengsel, Skien avdeling.


EN R173 Lateral utstrekning: Telemark fengsel, Skien avdeling er lokalisert ved koordinatene 591033N

0093614E. Restriksjonsområdet gjelder innenfor 200 meter fra fengselområdets ytterpunkter.

Vertikal utstrekning: SFC–1000 FT AGL. Tidsrom: 2. september 2011–1. september 2012.



2. sept. Nr. 914 2011

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde ved Ringerike fengsel, Ringerike kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 2. september 2011 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15– 3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 8. september 2011 kl. 15.20.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta samfunnssikkerheten og sikkerheten til dem som oppholder seg i

Ringerike fengsel.



EN R174 Lateral utstrekning: Ringerike fengsel er lokalisert ved koordinatene 600418N 0105400E.

Restriksjonsområdet gjelder innenfor 200 meter fra fengselområdets ytterpunkter. Vertikal utstrekning: SFC–1000 FT AGL. Tidsrom: 2. september 2011–1. september 2012.



5. sept. Nr. 925 2011

Forskrift om utvidet hjortejakt i 2011, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Akershus fylkeskommune 5. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 15. september 2011 kl. 14.55.

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å utvide jakttiden på hjort i Eidsvoll kommune for slik å øke fellingsprosenten og

dermed føre en riktigere forvaltning av hjortestammen.

§ 2. Utvidet periode Utvidet jakttid for hjort i Eidsvoll kommune omfatter perioden f.o.m. 16. november t.o.m. 23. desember 2011.

§ 3. Vilkår Det er en forutsetning at jakta utøves på en måte som ikke hindrer andre former for bruk av utmarka.

§ 4. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft umiddelbart, og gjelder for perioden f.o.m. 16. november t.o.m. 23. desember 2011.

5. sept. Nr. 943 2011

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker herredstyre 5. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.


knyttet til mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.


hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Forskriften gjelder ved nyetablering eller utskifting av avløpsanlegg, samt ved vesentlig økning av utslipp. Unntatt fra forskriftens virkeområde:











Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Statens vegvesens vegnormal Håndbok 017 legges til grunn. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septiktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvorvidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.

NS-EN 12566 – 3:2005 + A1:2009 + NA:2009: Norsk versjon (juli 2009) av den europeiske standarden: «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet »






§ 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13.



§ 5. Oppmalt matavfall (Matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.

§ 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj i driftsbygning til gjødselkjeller. Bestemmelsen






Avløpsanlegg skal ha en renseeffekt på termotolerante koliforme bakterier (TKB) som minst tilsvarer det som biologisk/kjemiske minirenseanlegg yter uten bruk av etterpoleringsanlegg. Dette vil normalt ligge på 99 %.

Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (målt på TKB eller andre sykdomsfremkallende organismer).










Avstanden fra kjørbar vei til tank/anlegg skal maksimalt være 40 m. Øvrige forhold vedrørende slamtømming er regulert i forskrift 14. mars 2011 nr. 940 for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus.






spesielle tilfeller. Kommunen kan stille vilkår for bruk av tett tank, blant annet: – at lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende benyttes – at det benyttes tank som plasseres over bakken – at tett tank kun benyttes for svartvann, i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg – at tanken skal ha alarm for høy vannstand.




stå for utførelsen, skal minst ha ADK1-kurs eller tilsvarende. Foretakene må kunne godkjennes for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, og minst 1 av foretakene må

kunne godkjennes som ansvarlig søker. Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold

som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.




renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates. Dette gjelder også infiltrasjon av renset avløpsvann fremfor direkte utslipp til bekk/drensledning.

Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres hydrogeologiske grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse.

Prosjekterende skal i utslippssøknaden legge fram et forslag til anleggseiers egenkontroll med infiltrasjonsanlegget (hva som skal kontrolleres, frekvens, hvordan eventuelle driftsproblemer skal følges opp).





Svært sårbart grunnvannsområde Ved utslippssøknad i svært sårbart grunnvannsområde, vist på kart i vedlegg 1, skal det særlig dokumenteres at

utslippet ikke vil medføre forurensning av grunnvannet.


Områder som er vernet etter lov om naturvern Ved utslippssøknad i områder som er vernet etter lov om naturvern, skal det særlig dokumenteres at etablering av

avløpsanlegget ikke vil være i konflikt med verneformålet.

Infiltrasjon i grunn: Rapport fra hydrogeologiske grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden, jf.

§ 10, 7. ledd.





a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring, c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring, d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser, e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium.


Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at påvirkningen av utslippet på resipienten og på biologisk mangfold blir minst mulig. Brukerkonflikter skal unngås, herunder at utslippet medfører fare for forurensning av drikkevann.

Utslippspunktet skal utformes slik at utslippet ikke er enkelt tilgjengelig for uvedkommende, og slik at gjenslamming og gjenfrysing hindres. Der brukerinteressene tilsier det, skal utslippet anordnes som diffust utslipp.



§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg, gråvannsrenseanlegg, infiltrasjonsanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i

henhold til en skriftlig service- og driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Signert kopi av avtalen skal sendes kommunen ved søknad om tillatelse eller ved endringer. Kommunen kan stille krav om serviceavtale for andre typer anlegg.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen: – Leverandøren/foretaket forplikter seg til å utføre minimum 1 gang pr. år på hytteanlegg og 2 servicebesøk per

år på boliganlegg, og at disse gjennomføres av kvalifisert personell. For infiltrasjonsanlegg kreves servicebesøk hvert 3. år.






– For anlegg som produserer tørrslam må serviceavtalen inneholde en forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam, skal anlegget inngå i kommunens ordning for slamtømming, jf. forskrift 14. mars 2011 nr. 940 for tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker mv., Ullensaker kommune, Akershus.


For serviceavtale for våtmarksfilter/infiltrasjonsanlegg gjelder i tillegg: – Kontroll av slamavskiller, herunder kontroll av innløp og utløpsdykker – Kontroll og rengjøring av pumpe, og kontroll av alarm for høyt vannivå – Kontroll av støtvolum.


ved behov – Kontroll av utløpskum (nivåkum) og vannivå i filterbedet. – Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet i utløpskummen. Registrering av ev. kalkmengde i



minimumskravet til tømming, jf. kommunens slamtømmeforskrift. Fjerning av flyteslam ved behov. Kontroll av innløps- og utløpsdykker






§ 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 15. september 2011. Samtidig oppheves forskrift 26. mars 2007 nr. 353 om

utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Ullensaker kommune, Akershus.

Vedlegg 1: Områder med særlig fare for forurensning av grunnvann



Kommentarer til forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Ullensaker kommune, vedtatt 5. september 2011.

Til § 3. Definisjoner Beregning av forurensningsproduksjon fra boliger, skoler, institusjoner etc. fremgår av kap. 5.2 i SFT veiledning

95:02 «Miljømål for vannforekomstene». 1 pe tilsvarer utslipp fra en person (fast bosatt). Flere definisjoner finnes i forurensningsforskriften § 11–3.

Til § 4. Avløpsnett Avløpsledning mellom bygningen og renseanlegget skal være tett slik at det ikke lekker inn overvann som kan

føre til overbelastning og slamflukt fra anlegget.

Til § 5. Oppmalt matavfall (Matavfallskvern) Avløpsanlegg er i utgangspunkt ikke dimensjonert/konstruert for å ta hånd om den ekstra belastningen som

matavfallskverner vil gi. En slik belastning vil kunne gå ut over anleggets funksjon.

Til § 6. Avløp i driftsbygninger Bestemmelsen innføres av hygieniske hensyn. Bakterier fra mennesker har et helt annet smittepotensiale enn

bakterier i husdyrgjødsel, og bør håndteres på en hygienisk sikrere måte ifølge Folkehelseinstituttet. Hvor smittefarlig gjødselen er, vil være avhengig av hvordan den hygieniseres, og hva den skal brukes til. Biologisk toalett/forbrenningstoalett kan benyttes istedenfor å føre avløpet til renseanlegg.

Til § 7. Rensekrav Vassdragene i Ullensaker kommune har generelt dårlig tilstand. På bakgrunn av resipienttilstand og for at det skal

være mulig å følge opp om renseanleggene fungerer tilfredsstillende, er det satt krav til maksimum utløpskonsentrasjoner. Ved revisjon av lokal forskrift for mindre avløpsanlegg i 2011 ble krav til rensing av bakterier (TKB) til < 1000 antall/100 ml til fjernet. Endringen innebærer at krav til etterpolering av avløp fra minirenseanlegg bortfaller. Anlegg skal likevel rense utslippet for bakterier tilsvarende renseeffekten av et minirenseanlegg uten etterpolering, normalt 99 %.

Kommunen kan i spesielle tilfeller stille krav om risikoreduserende tiltak hvor særskilte brukerinteresser blir berørt. I utgangspunktet skal kommunen ikke gi utslippstillatelse ved drikkevannskilder, badeplasser etc. Der ikke andre løsninger er mulig, kan kommunen i slike tilfeller stille skjerpede krav til renseeffekt.

Til § 8. Utløpskonsentrasjon og prøvetakning Det skal etableres et prøvetakingssted der prøver kan tas ut. Prøvene skal kunne tas av renset avløpsvann før

eventuell innblandning av drensvann og tilsvarende. Prøvetakingsstedet skal være enkelt tilgjengelig for prøvetaking slik at en kan ta ut prøver uten å komme bort i rør/kumvegger.

Prøvetakingen skal være representativ, dvs. i enkelte anlegg kan en få representative prøver med stikkprøver, mens ved andre anleggstyper må det døgnblandprøver til. Dette avgjøres i hvert enkelt tilfelle.

Dokumentasjon av oppfyllelse av rensekrav kan bl.a. være aktuelt som et ledd i kommunens systematiske kontroll og tilsyn, ved mistanke om at renseanlegget ikke fungerer tilfredsstillende, ved endret belastning eller pga. høy alder.

Prøvetakeren skal ha kompetanse for å ta ut prøver av avløpsvann. Med dette menes kunnskaper om hvordan representative prøver tas ut, håndtering av prøver, prøveemballasje, kontamineringsproblematikk, merking av prøver mm. Prøvetaking, oppbevaring og konservering av avløpsprøver skal utføres i henhold til NORVAR – rapport nr. 082/1997 «Veileder for prøvetaking av avløpsvann».

Til § 9. Krav til renseløsninger Tett tank vil normal være aktuelt kun for midlertidige anleggsbrakker der påkopling til kommunalt avløpsnett

ikke er mulig. Dersom tett tank i helt spesielle tilfeller godkjennes som permanent løsning, skal denne kun benyttes for svartvann.

Utslipp som ikke infiltreres i grunnen skal føres til helårsvannførende bekk, enten direkte eller via landbruksdren. I Sørum etableres svært få nye boligenheter med private avløpsanlegg. Ved etablering av nye boligenheter bør kravene til utslipp til helårsvannførende bekk ikke kunne fravikes. Men ved rehabilitering av gamle anlegg kan dette kravet i enkelte tilfeller vise seg vanskelig å oppfylle. Det kan være svært kostnadskrevende å føre fram avløpet der det er langt til helårsvannførende bekk, og i noen tilfeller vil det være vanskelig å få grunneiers tillatelse til å føre fram ledninger eller kople seg på drensledninger. Ved en begrunnet søknad om dispensasjon fra kravet til helårsvannføring skal kommunen veie søkerens argumenter mot faren for smittespredning, hvor tilgjengelig utslippspunktet er, hvilke brukerinteressene som finnes i området og hvor sårbart vassdraget er.

Andre renseløsninger og eller kompenserende tiltak for eksempel i form av våtmarksfilter eller jordhauginfiltrasjon skal også vurderes.

Til § 10. Krav til prosjektering og utførelse

Før anlegget bygges, skal utslippstillatelse etter denne forskrift og byggetillatelse etter plan- og bygningsloven


(pbl) foreligge. Det vil i de fleste tilfeller være naturlig å søke tillatelse etter begge lovverk samtidig. Det er imidlertid ikke noe i veien for å søke utslippstillatelse først, og byggetillatelse på et senere tidspunkt.

Prosjekterende og utførende foretak skal også godkjennes for ansvarsrett i henhold til pbl. Det settes krav til utdanning og praksis.

Infiltrasjonsanlegg bør nyttes der dette er mulig, da det er en kjent løsning med svært god renseevne. Anleggstypen krever generelt lite vedlikehold.

Den som foretar grunnundersøkelser må ha tilstrekkelig kunnskap innenfor fagområdene geologi, hydrogeologi og vannkjemi, til å kunne vurdere sentrale parametere som infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og renseevne.

Til § 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse VA/Miljøblad vil som hovedregel bli betraktet som anerkjent dimensjonering og utforming. VA/Miljøblad gis ut

av NKF og NORVAR (nå NORSK VANN) for flere av de vanligste anleggstypene.

Aktuelle VA/Miljøblad: Nr. 48 Slamavskiller Nr. 49 Våtmarksfilter Nr. 52 Minirenseanlegg Nr. 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg Nr. 60 Biologiske filtre for gråvann

For grunnundersøkelser anbefales NORVAR-prosjektrapport 49/1994 «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg». Rapporten gir svært nyttig informasjon.

Kommunen vil være restriktiv ved søknader om nye, ukjente renseløsninger. Ved vurdering av slike vil det legges vekt på dokumentasjon som viser at renseløsningen vil klare kravene i denne forskrift.

Til § 14. Drift av renseanlegg Den som foretar service må ha gjennomgått en nødvendig grunnopplæring samt fått praktisk opplæring i

montering og service på det aktuelle anlegget.

7. sept. Nr. 944 2011

Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 7. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.


knyttet til mindre avløpsanlegg i Sørum kommune, slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.


hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Forskriften gjelder ved nyetablering eller utskifting av avløpsanlegg, samt ved vesentlig økning av utslipp. Unntatt fra forskriftens virkeområde:










Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septiktømming. Statens Vegvesens vegnormal Håndbok 017 legges til grunn. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septiktømming. Om


vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.

NS-EN 12566 – 3:2005 + A1:2009 + NA:2009: Norsk versjon (juli 2009) av den europeiske standarden: «Små avløpsanlegg for opptil 50 personekvivalenter (pe) – Del 3: Prefabrikkert og/eller montert på stedet.»






§ 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til 12–13.



§ 5. Oppmalt matavfall (Matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.

§ 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj driftsbygning til gjødselkjeller. Bestemmelsen






Avløpsanlegg skal ha en renseeffekt på termotolerante koliforme bakterier (TKB) som minst tilsvarer det som biologisk/kjemiske minirenseanlegg yter uten bruk av etterpoleringsanlegg. Dette vil normalt ligge på 99 %.

Kommunen kan stille krav om risikoreduserende tiltak der hvor særskilte brukerinteresser (fiske, bading, drikkevann, jordvanning, osv.) blir berørt. Et krav om risikoreduserende tiltak kan stilles som et krav til teknisk løsning eller som et krav til hygienisk utslippskvalitet (lt på TKB eller andre sykdomsfremkallende organismer).









Avstanden fra kjørbar vei til tank/anlegg skal maksimalt være 40 m.







spesielle tilfeller. Kommunen kan stille vilkår for bruk av tett tank, blant annet: – at lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende benyttes, – at det benyttes tank som plasseres over bakken, – at tett tank kun benyttes for svartvann, i kombinasjon med gråvannsrenseanlegg, – at tanken skal ha alarm for høy vannstand.




stå for utførelsen, skal minst ha ADK1-kurs eller tilsvarende. Foretakene må kunne godkjennes for ansvarsrett etter plan- og bygningsloven, og minst 1 av foretakene må kunne godkjennes som ansvarlig søker.

Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.




renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates. – også infiltrasjon av renset avløpsvann, i stedet for utslipp til bekk.

Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres hydrogeologiske grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse.

Prosjekterende skal i utslippsøknaden legge fram et forslag til anleggseiers egenkontroll med infiltrasjonsanlegget (hva som skal kontrolleres, frekvens, hvordan eventuelle driftsproblemer skal følges opp).





Infiltrasjon i grunn: Rapport fra hydrogeologiske grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden.






a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring, c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring, d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser, e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium.


Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at påvirkningen av utslippet på resipienten g på biologisk mangfold blir minst mulig. Brukerkonflikter kal unngås, herunder at utslippet medfører fare for forurensning av drikkevann.

Utslippspunktet skal utformes slik at utslippet ikke er enkelt tilgjengelig for uvedkommende, og slik at gjenslamming og gjenfrysing hindres. Der brukerinteressene tilsier det, skal utslippet anordnes som diffust utslipp.



§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg, gråvannsrenseanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig

service- og driftsavtale. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Signert kopi av avtalen skal sendes kommunen ved søknad om tillatelse eller ved endringer. Kommunen kan stille krav om serviceavtale for andre typer anlegg.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen: – Leverandøren/foretaket forplikter seg til å utføre minimum 1 gang pr. år på hytteanlegg og 2 servicebesøk per

år på boliganlegg, og at disse gjennomføres av kvalifisert personell. For infiltrasjonsanlegg kreves servicebesøk hvert 3. år.






– For anlegg som produserer tørrslam må serviceavtalen inneholde en forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer våtslam må kommunens regler om tømming følges.

For serviceavtale for våtmarksfilter/infiltrasjonsanlegg gjelder i tillegg: – Kontroll av slamavskiller, herunder kontroll av innløp og utløpsdykker. – Kontroll og rengjøring av pumpe, og kontroll av alarm for høyt vannivå. – Kontroll av støtvolum.


ved behov. – Kontroll av utløpskum (nivåkum) og vannivå i filterbedet. – Visuell kontroll av kvaliteten på utløpsvannet i utløpskummen. Registrering av ev. kalkmengde i



minimumskravet til tømming jf. kommunens slamtømmeforskrift. Fjerning av flyteslam ved behov. Kontroll av innløps- og utløpsdykker.







§ 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. oktober 2010. Samtidig oppheves forskrift 18. november 2009 nr. 1398 om

utslipp fra mindre avløpsanlegg, Sørum kommune, Akershus.

8. sept. Nr. 926 2011

Forskrift om fredning av Middelthunsgate 29, gnr./bnr. 215/235, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 8. september 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner § 22a, jf. § 15 og forskrift 9. februar 1979 nr. 8785 om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven § 12 nr. 1. Kunngjort 15. september 2011 kl. 14.55.

§ 1. Omfang Fredningen omfatter bygningens eksteriør, deler av interiør og utomhusarealer. Fredningen av interiør omfatter i alle etasjer hovedtrapperommet med trapp og sirkulær overlyssjakt med

betongbrystninger (rotunden) og heissjakter med heisfronter i alle etasjer samt heisdører. Videre omfatter fredningen teak-kledning på innside av yttervegger i alle etasjer. I første etasje omfatter fredningen av interiør hovedinngangsparti, resepsjonsfront, vestibyle og kantinens publikumsareal. I femte og sjette etasje omfatter fredningen av interiør hele søndre og østre fløy med kontorer, korridorer og birom, inkludert vassdragsdirektørens kontor og møterom i søndre ende av sjette etasje. I 7. etasje omfatter fredning av interiør stabsmøterom med forrom og trapperom i søndre ende av etasjen.

Omfang interiør er markert på plantegninger nedenfor. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon,

planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk og detaljer som skilt og dekor mv. Fast inventar som skap, tekniske installasjoner, belysning mv. er fredet som del av interiøret.

Fredningen av utomhus omfatter parkanlegget syd, vest og nord for bygningen, vannbasseng langs bygningens fasade mot Middelthunsgate, bronseskulptur som fremstiller en anleggsarbeider og luftinntakstårn. Fredningen av utomhus inkluderer arealer, terreng, strukturer og grøntområder, hovedelementer som spaserganger, stier, vegetasjon, trær, dekker, belegg samt konstruksjoner som trapper og inkluderer hovedelementer som materialbruk, overflatebehandling og detaljering.

Fredningen skal sikre sammenhengen mellom bygningen og parkanlegget samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet.

Kartet viser fredningens avgrensning.




§ 2. Formålet med fredningen Formålet med fredningen er å bevare Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens administrasjonsbygg fra 1964 som

eksempel på et representativt offentlig kontorbygg med tilhørende parkanlegg fra samme periode. Formålet med fredningen er videre å bevare bygningens arkitektoniske uttrykk og særpreg.

Norges vassdrags- og elektrisitetsvesens (NVE) administrasjonsbygg er et modernistisk, offentlig representasjonsbygg oppført etter et konsekvent plangrep. Den frittliggende bygningen er planlagt i et åpent parklandskap med enkelte utomhuselementer som henspiller på NVEs virksomhet. Bygningsvolumet følger Middelthunsgates krumning i en slak bue og det formmessige grepet gir bygningen både en monumental og særpreget utforming. Administrasjonsbygningen med parkarealene og øvrige utomhuselementer utgjør et helhetlig modernistisk anlegg med høy arkitektonisk verdi.

Administrasjonsbygget utgjør et stykke modernistisk arkitektur med høy materialkvalitet, konsekvent planlegging og integrert utsmykking med henvisning til etatens virksomhetsområde. Bygningens romdisponering samt tekniske installasjoner viser 1960-tallets idealer angående det gode arbeidsliv og effektive løsninger. Statsadministrasjonen vokste i etterkrigsårene, og særlig nye muligheter for energitilgang hadde offentlig og politisk oppmerksomhet.

Fredningen skal ivareta de antikvariske og kulturhistoriske verdier. Dette innebærer at:

– Bygningens eksteriør skal opprettholdes. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og eventuell dekor skal bevares intakt.

– Innvendig hovedstruktur, herunder overordnet og opprinnelig eller eldre romstruktur, etasjeskiller og øvrige konstruktive elementer skal bestå.

– Fredet interiør skal bevares tilsvarende med arkitektoniske detaljer som dører, vinduer, listverk samt overflater og eventuell dekor og fast inventar. Lysarmaturer tegnet til bygningen bevares som del av fredningen.

– Uteområdene skal bevares og den funksjonelle og visuelle sammenhengen med den fredete bygningen skal opprettholdes.

§ 3. Fredningsbestemmelser Fredningsbestemmelsene er utformet i samsvar med fredningens formål og gjelder i tillegg til kulturminnelovens

bestemmelser om vedtaksfredete kulturminner fra nyere tid. Bestemmelsene gjelder utomhusanlegg, eksteriør, innside av yttervegg og fredete soner som nevnt i § 1. 3.1. Det er ikke tillatt å rive, skade eller flytte bygningen eller deler av denne. 3.2. Det er ikke tillatt å bygge om bygningens eksteriør eller interiør. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer,

jf. punkt 3.5. 3.3. Det er ikke tillatt å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller utføre annet arbeid ut

over vanlig vedlikehold på bygningens eksteriør, interiør eller konstruksjon. Unntatt fra dette er eventuelle tilbakeføringer, jf. punkt 3.5.


3.4. Alt vedlikehold og all istandsetting skal skje med materialer og metoder som er i tråd med bygningens egenart og på en måte som ikke reduserer de arkitektoniske og kulturhistoriske verdiene.

3.5. Tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og/eller konstruksjoner kan tillates i særlige tilfelle under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert, dokumentert grunnlag og etter dispensasjon fra forvaltningsmyndigheten.

3.6. Utover ordinær skjøtsel er det ikke tillatt å gjøre endringer i parken/hageanlegget/plassen som vil kunne endre anleggets karakter i vesentlig grad. Det er ikke tillatt å fjerne trær, busker eller installasjoner. Når det blir nødvendig å fornye trær, busker eller stauder, skal samme type benyttes og plantes på samme sted. Trær som må felles på grunn av sykdom, skade eller alder, skal erstattes med så store trær som mulig, og med tre av samme slag.

§ 4. Dispensasjon Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og

fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet.

§ 5. Forvaltningsplan Eier er ansvarlig for at det utarbeides forvaltningsplan. Forvaltningsplaner skal forelegges Riksantikvaren.

§ 6. Avhending Forskriften gjelder selv om deler eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie. Eier skal i god til før overdragelsen underrette Riksantikvaren om overdragelsen.

§ 7. Brudd på bestemmelsene Overtredelse av § 3 for fredete byggverk og anlegg straffes etter kulturminneloven § 27.

§ 8. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft straks.

8. sept. Nr. 927 2011

Forskrift om gebyr for gjennomføring av feiing og tilsyn med fyringsanlegg, Røst kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Røst kommunestyre 8. september 2011 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjoner og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28 annet ledd. Kunngjort 15. september 2011 kl. 14.55.

§ 1. Formål Den lokale forskriften skal sørge for at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med gjennomføring av

feiing og tilsyn med fyringsanlegg.

§ 2. Virkeområde Forskriften fastsetter gebyr for all feiing og tilsyn som gjennomføres av feierne i hele Røst kommune.

§ 3. Gebyr Gebyr for feiing og tilsyn fastsettes og innkreves årlig sammen med øvrige kommunale avgifter og gebyrer. Det årlige gebyret dekker en feiing hvert 4. år (eller ved behov) og et tilsynsbesøk hvert fjerde år. Brannsjefen

avgjør hyppigheten på behovsprøvd feiing. 1. I enebolig (inkl. hybelleilighet) betales ett gebyr pr. skorstein med ett eller flere ildsted tilknyttet.

I flerfamiliehus med skorstein med ett eller flere ildsted tilknyttet, betales et gebyr pr. selvstendig boligenhet der denne skorsteinen går gjennom.

2. For frivillig feiing i fritidshus o.l. betales det for medgått tid, minimum et gebyr pr. feiing. 3. For fjerning av blanksot i skorstein betales det for medgått tid, minimum et gebyr pr. gang. 4. Størrelsen av gebyret fastsettes av kommunestyret ved årlig behandling av budsjettet.

§ 4. Myndighet Røst kommune Økonomiavdelingen gis myndighet til å innkreve gebyr etter denne forskriften, etter oppgave fra

Røst brann- og redningsvesen. Feieavgiften med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1.

§ 5. Klage Vedtak truffet med hjemmel i denne forskriften kan påklages til teknisk hovedutvalg.

§ 6. Ikrafttredelse Forskriften gjøres gjeldende fra 1. januar 2011.


8. sept. Nr. 956 2011

Forskrift om tidsfrister for saker som krever oppmålingsforretning, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Bodø bystyre 8. september 2011 med hjemmel i forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd, jf. lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova). Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Formål Hensikten med forskriften er å oppheve fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret.

§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning Frist for behandlingstid som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i perioden 1. november

til 30. april. I de delene av kommunen hvor nødvendige atkomstveger er vinterstengt løper ikke tidsfristen før vegene er åpnet

etter vinterstenging. For tilsvarende forretninger i områder som er underlagt ferdselsrestriksjoner med hjemmel i lov eller forskrift,

gjelder ikke frist om saksbehandlingstid i tidsrommet med slike restriksjoner, uavhengig av klimatiske forhold (f.eks. i reinbeiteområder, naturreservat, verneområder m.m.).

§ 3. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.

8. sept. Nr. 983 2011

Forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning, Fauske kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fauske kommunestyre 8. september 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eiendomsregistrering (matrikkelloven) § 21, jf. forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) kap. 12. Jf. lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

§ 1. Adressemyndighet Plan/utvikling (administrasjonen) er kommunens adressemyndighet. Adressemyndigheten har ansvar for

adresseforvaltningen i kommunen med tildeling av offisielle adresser etter reglene i matrikkelloven og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn.

§ 2. Navnemyndighet Plan/utviklingsutvalget er kommunens navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak

om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. Navnemyndigheten er ansvarlig for å avgi uttalelse på kommunens vegne om skrivemåten av stedsnavn/adressenavn som kommunen ikke har vedtaksretten for. § 3. Offisiell adresse

Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser, og områder som blir brukt til offisiell adressering et navn som er entydig innenfor kommunen.

Kommunen skal tildele vegadresse til bygning som planlegges eller blir brukt til boligformål, fritidsformål, næringsvirksomhet, eller offentlig eller publikumsrettet virksomhet.

Med offisiell adresse menes: a) Vegadresse angitt med vegnavn, adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav, eller b) Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer,

med tilhørende adressenavn. Matrikkeladresse skal omadresseres til vegadresse så snart vegen den er tilknyttet har fått adressenavn, det skal

heller ikke opprettes nye matrikkeladresser i de områdene det finnes vegadresse. Til offisiell adresse kan òg medhøre et bolignummer.

§ 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av vegadresser lager adressemyndigheten kartoversikt som viser de enkelte adresseparseller

(veger) med angitt start- og endepunkt, og tildelte adressenummer (husnummer) etter reglene slik det fremgår av Statens kartverks adresseveileder.

Når det er nødvendig, kan det opprettes nye adresseparseller på sideveger for å ha en riktig adressering/nummerering videre på hovedvegen.

Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle foreninger, lag og enkeltpersoner i kommunen bør gis anledning til å komme med forslag til navn. Ved oppretting av nye vegnavn, legges forslaget ut på høring i min. 3 uker. Alle uttalelser/forslag skal være skriftlig grunngitt og underskrevet.

For nye områder/boligfelt hvor vegadresser skal benyttes, bør opplegget for adressering og navnsetting skje samtidig med behandling av reguleringsplan, slik at ikke «tilfeldige» navn kommer i varig bruk. Navneprosess tar ofte lang tid og det er viktig å begynne så tidlig som mulig.


§ 5. Skilting Kommunen er ansvarlig for oppsetting og vedlikehold av vegskilt og andre adressenavnskilt. Enhver grunneier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendom i vegadresse, har plikt til å

bekoste, sette opp og vedlikeholde nummerskilt og eventuelt nødvendige henvisningsskilt på eiendommen etter nærmere regler angitt i § 6.

For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i vegadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen ett år etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk.

Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt og gi de nødvendige pålegg. Pålegg som ikke imøtekommes, kan adressemyndigheten la utføre på eiers/festers bekostning.

§ 6. Skiltenes plassering, materiale og utførelse mv. 6.1 Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom de hører til. Skiltene

skal være lett synlige fra den vegen de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelt bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.

6.2 Nummerskilt bør som hovedregel stå ca. 2–2,5 m over bakken, og såvidt mulig til venstre for alle inngangsdører og innkjørsler fra veg sett mot huset.

6.3 Der hvor skiltet vanskelig kan sees fra vegen, skal nummerskiltet anbringes i passende høyde på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted, og såvidt mulig til venstre for inngang/innkjørsel sett mot huset.

6.4 Vender nummerskiltet mot annen veg enn den adressen er knyttet til, bør adressen angis med særlig henvisningsskilt. Dette settes under nummerskiltet.

6.5 Selv om eiendommen ikke har inngang eller innkjørsel fra den veg som nummeret er knyttet til, bør det settes opp vanlig nummerskilt til vegen. Under nummerskiltet skal det plasseres henvisningsskilt som angir fra hvilken veg eiendommen har adkomst.

6.6 Hvor adressemyndigheten finner det påkrevd, kan det forlanges oppsatt suppleringsskilt ved hovedveg foruten ved de enkelte hus eller de enkelte innganger.

6.7 Huseier plikter å sørge for at nummerskilt og henvisningsskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt mv.

6.8 Nummerskilt og tilleggsskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid, rustfritt og holdbart.

6.9 Skiltene skal ha svarte tall og ev. bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn. 6.10 Skiltstørrelsen skal være minimum 150 mm i høyden. Bredden vil variere med sifferantallet som brukes, og

skal være 150 mm for 1-sifret tall, ved flersifret tall øker bredden tilsvarende antall siffer. 6.11 Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig

materiale, ha tydelige tall og tilfredsstillende kontrast mot bakgrunnen.

§ 7. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft straks.

9. sept. Nr. 957 2011

Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelse på elg og rådyr, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Viltnemnda i Bodø 9. september 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5 og lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 8. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Åpning av jakt Det er adgang til jakt etter elg og rådyr i Bodø kommune, Nordland.

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er som angitt i tabellen nedenfor: Kommune/ Del av kommunen

Elg: Minsteareal i daa

Rådyr: Minsteareal i daa

1804V0086 – Kjerringøy elgvald 3000 1842V0001 – Vestersida elgvald 1842J0002 – Breivik jaktfelt

2500

Resten av Bodø kommune 4000 Hele Bodø kommune 10 000

III Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves forskrift 3. juni 2009 nr. 1105 om åpning av jakt på elg og

rådyr og fastsetting av minsteareal, Bodø kommune, Nordland.


12. sept. Nr. 928 2011

Forskrift om utvidet jakttid for elg i Lørenskogs del av Østmarka, Lørenskog kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Akershus fylkeskommune 12. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 15. september 2011 kl. 14.55.

§ 1. Formål Formålet med forskriften er å utvide jakttiden på elg i Lørenskogs del av Østmarka for å imøtekomme en bedre

avskytning, da denne er noe begrenset som følge av spesielle aktsomhetskrav (helgefredning).

§ 2. Utvidet periode Utvidet jakttid for elg i Lørenskogs del av Østmarka omfatter perioden f.o.m. 1. november t.o.m. 14. november.

§ 3. Vilkår a. Det forutsettes at jakta utøves på en måte som ikke hindrer andre former for bruk av utmarka og at det ikke

jaktes i helgene. b. Det forutsettes at søker informerer om endret jakttid gjennom lokale media.

§ 4. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft umiddelbart, og gjelder f.o.m. 1. november t.o.m. 14. november for perioden 2011

t.o.m. 2013.

15. sept. Nr. 929 2011

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde over Ålesund i forbindelse med brann i hurtigruteskipet M/S «Nordlys», Ålesund kommune, Møre og Romsdal Hjemmeml: Fastsatt av Luftfartstilsynet 15. september 2011 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15– 3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 15. september 2011 kl. 14.55.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å ivareta sikkerheten i luftrommet i forbindelse med brann i hurtigruteskipet

M/S «Nordlys».


EN R377 Lateral utstrekning: Radius 4 nautiske mil rundt posisjon 622634N, 0060906E. Vertikal utstrekning: SFC–2500 FT AMSL. Tidsrom: 15. september 2011–16. september 2011.

§ 3. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet er forbudt, med mindre det er gitt særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med politi-, ambulanse-, søk- og redningsoppdrag.


19. sept. Nr. 984 2011

Forskrift om kommunal veinorm, Alta kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Alta kommunestyre 19. september 2011 med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

Alta kommune har vedtatt forskrift om kommunal veinorm. Hensikten med veinormen er å etablere et grunnlag for planlegging og bygging av kommunale veier. Normen

skal sørge for god fremkommelighet, trafikksikkerhet og drift. Forskriften finnes i sin helhet på Alta kommunes hjemmesider www.alta.kommune.no. Forskriften trer i kraft 19. september 2011.


20. sept. Nr. 945 2011

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for modulvogntog, Moss kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region øst, 20. september 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1 og forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.

§ 1. I forbindelse med prøveordningen med modulvogntog tillates trafikk med modulvogntog på følgende kommunale veger i Moss (Østfold). Vegstrekning Bruksklasse

Vinter Maks totalvekt tonn

Tillatt vogntoglengde i meter

Generelt Bk 10 60 Kv. Strandgata Moss X Rv. 19 (Ikke over jernbanens

planovergang) – Moss havn Bk 10 60 25,25

Denne forskrift opphever dermed tillatelse som framgår av forskrift 20. mai 2010 nr. 778 om tillatte vekter og

dimensjoner for modulvogntog på fylkes- og kommunale veger, Østfold, Akershus, Hedmark og Oslo når det gjelder Kv Værlegata og kryssing av jernbanens planovergang.

§ 2. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 20. september 2011.

20. sept. Nr. 946 2011

Forskrift om tillatte vekter og dimensjoner for kjøretøy på deler av Fv 505, Eidsvoll kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Statens vegvesen, Region øst 20. september 2011 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1, jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5–2 nr. 2 bokstav a og b. Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.

§ 1. Fv. 505 Hp02 km 0–698 (Granly X fv. 505–Mostu X fv. 501) og Fv. 505 Hp01 km 500–2800 (Fuglerud–Bønsbakken) i Eidsvoll kommune tillates for bruksklasse Bk 10 og 50 tonn totalvekt.

§ 2. Denne forskrift trer i kraft 20. september 2011.

20. sept. Nr. 947 2011

Forskrift om utvidet jakttid for hjort i 2011, Verran kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Nord-Trøndelag fylkeskommune 20. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 22. september 2011 kl. 15.35.

§ 1. Formål Formålet med forskriften er utvidet jakt på hjort i Verran for å imøtekomme særlige bestandsmessige og

forvaltningsmessige behov.

§ 2. Utvidet jakttid Ordinær jakttid for hjort er 10. september til 15. november. Med denne forskriften utvides jakttiden til 23.

desember i 2011. Jakttiden for hjort i Verran blir da som følger: 10. september til 23. desember. Ved vedtak om ny sentral forskrift om jakt og fangsttider i 2012 opphører denne forskriften.

§ 3. Forhold til andre brukere av utmarka Det er en forutsetning at jakta utøves på en måte som ikke hindrer annen jaktutøvelse og andre former for bruk av

utmarka.

§ 4. Ikrafttreden og varighet Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2012.


20. sept. Nr. 1007 2011

Forskrift om frist for spreiing av gjødselvarer av organisk opphav på eng, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Selbu kommunestyre 20. september 2011 med hjemmel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensingsloven) § 9 nr. 1–3, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 4a–1 andre ledd, lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 33 første ledd, jf. § 36 andre ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, jf. lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 3 og § 11 første ledd, forskrift 15. desember 2006 nr. 1446 om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) § 1, § 4 og § 6, og lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker kapittel VII (forvaltningsloven). Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

§ 1. Formål Formålet med kommunal gjødselforskrift for Selbu kommune er å tilpasse lokal praksis og vilkår for spredning

av husdyrgjødsel og silosaft mv. på eng, til skiftende vær- og vekstforhold slik at intensjonene i nasjonal husdyrgjødselforskrift og vern mot avrenning og forurensing av vann og grunn blir oppnådd. Dette uten at det oppstår unødige ulemper og sjenanse for nærmiljø og andre brukerinteresser som følge av gjødseltransporten og spredningen.

§ 2. Spredetidspunkt Gårdsbruk med egnet og tilstrekkelig spredeareal kan spre husdyrgjødsel og silosaft på eng, uten nedmolding

frem til og med 20. september. I perioden fra 1. september til 20. september er det ikke tillatt å spre gjødsel innenfor et belte på 30 meter ned mot bekker og vassdrag. Det bør også unngås spredning på sterkt hellende mark i denne perioden.

I tiden 20. september til 1. november kan spredning bare skje unntaksvis og under spesielle omstendigheter eller værforhold. Det må da søkes tillatelse på forhånd fra kommunen. Ved innvilget tillatelse vil det bli stilt krav om nedmoldning innen 18 timer etter spredning. Det er ikke tillatt å spre husdyrgjødsel på snødekt eller frossen mark, og ikke i perioden fra og med 1. november og til og med 15. februar.

Ved lagring, uttransport og spredning skal det utvises aktsomhet overfor værforhold, avrenningsrisiko og andre brukerinteresser i nærmiljøet, herunder respekt for søndager og helligdager.

§ 3. Forbud mot forurensing Kommunen kan på eget initiativ forby all spredning i sårbare områder, eller under spesielt vanskelige vær- og

driftsforhold, for hele eller deler av perioden 1. september til 1. november uten krav om annen begrunnelse enn det hensynet til forurensingsfare, mark-, vassdrags- og miljøskade og nærmiljøulemper tilsier.

Ved melding om eller klage på utilbørlig spredning, f.eks. nær hus, hytter, frilufts- og oppholdsområder mv., eller ved spesielle tilstelninger der gjødselspredning sjenerer sterkt eller kan medføre skade på grunn og vannforekomst, mistrivsel eller helseskade, kan kommunen påby stans i spredningen med øyeblikkelig virkning eller innen nærmere fastsatt frist.

§ 4. Avkorting, tilbakeholdelse og innkreving mv. av produksjonstilskudd Ved drift i strid med regelverk for jordbruksvirksomhet kan avkorting, tilbakeholdelse, innkreving mv. av

produksjonstilskudd gjøres i henhold til forskrift 22. mars 2002 nr. 283 om produksjonstilskudd i jordbruket § 12 og § 14.

§ 5. Klage Vedtak fattet av kommunen kan påklages til Fylkesmannen. Klagefrist er 3 uker fra det tidspunkt vedtak er

mottatt. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen sendes kommunen.

§ 6. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 20. september 2011.

21. sept. Nr. 958 2011

Forskrift om innskrenka og utvida jakttid for elg for de deler av Tveit viltlag som ligger i Kristiansand kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Vest-Agder fylkeskommune 21. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 pkt. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Formål Formålet med innskrenka og utvida jakttid på elg er å ivareta hensyn til andre brukere av utmarka samt

imøtekomme særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov.

§ 2. Innskrenka og utvida jakttid Jakttida for elg blir innskrenka fra 5. oktober til 12. oktober samtidig som den utvides fra 31. oktober til 7.

november for de deler av Tveit viltlag som ligger i Kristiansand kommune. Ny jakttid blir dermed 12. oktober–7. november.


§ 3. Vilkår Vest-Agder fylkeskommune kan når som helst i løpet av jakttidsperioden 2011–2012 oppheve ordninga med

innskrenka og utvida jakttid dersom utvidelsen medfører særlige ulemper for andre brukere av marka. Utvidelsen forutsetter at det tillates samjakt. Det skal også utvises særlige hensyn til andre brukere av marka,

spesielt i bynære strøk, langs turstier og i områder med konsentrert hyttebebyggelse.

§ 4. Strafferegler Brudd på denne forskrifta er straffbart, jf. viltlovens § 56.

§ 5. Ikrafttreden Denne forskrifta trer i kraft straks og gjelder til og med 31. mars 2012.

21. sept. Nr. 1008 2011

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Saltdal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 21. september 2011 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning. Kap. 16 kommunale vann og avløpsgebyrer. 3. Forskrift 21. september 2011 nr. 1008 om vann- og avløpsgebyrer i Saltdal kommune (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter:

– Gebyrregulativ, «Kommunale avgifter/gebyr». – Leveringsvilkår – Drikkevann/Avløpstjenester. – Tekniske bestemmelser – Kommuneforlaget 2008 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. – Administrative bestemmelser – Kommuneforlaget 2008 Standard abonnementsvilkår for vann og avløp. – Forurensningsloven – lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

(Forurensningsloven). – Drikkevannsforskriften – forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann

(Drikkevannsforskriften).

§ 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og

avløpstjenester kommunen leverer.

§ 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i 5.1. Dersom kommunen overtar private vann- og /eller avløpsverk, gjelder forskriften fra det tidspunkt overdragelsen

skjer.

§ 3. Ansvar Eier/fester står ansvarlig for gebyrene og regnes som abonnent etter denne forskrift.

§ 4. Arealberegning I den utstrekning gebyrberegning gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal areal beregningen følge de

regler som er trukket opp i NS 3940 for bruksareal (BRA). Garasjeareal, uthus og lignende arealer tilknyttet boenhet regnes ikke med i gebyrpliktig areal.

§ 5. Definisjoner 5.1 Abonnent:

Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer/festenummer/seksjonsnummer, eller boenhet/næringsenhet med eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.

Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens bestemmelser har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.


5.2 Abonnementsgebyr: Abonnenter med flere enn 1 enhet betaler pr. enhet. Dvs. at abonnenten faktureres for det antall enheter

som finnes på eiendommen. Abonnentsgebyret differensieres etter brukerkategori. Abonnementsgebyr i en brukerkategori er et like

stort fast beløp, som fremkommer av gebyrregulativet. En enhet i denne forskriften betyr en boenhet (for eksempel i et borettslag) eller en næringsenhet (for

eksempel i kjøpesentre og i kombinerte bygg). Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt bad/WC og kjøkkendel. En næringsenhet er selvstendige lokaler (egen enhet) som er eid/leid eller utleid til næringsvirksomhet. Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.

Beregnet og fastsatt i gebyrregulativet.

5.3 Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:

– Arealet innenfor bruksenhetens omsluttede vegger – Andel av fellesareal som tilhører bruksenheten, men som ligger utenfor bruksenhetens omsluttede

vegger.

5.4 Enhet Saltdal kommune benytter «enhet» i denne forskriften. Med bruksenhet/boenhet forstås bolig med ett eller

flere rom og med separat inngang, samt bad/WC og kjøkkendel. Gebyrregulativet har to satser for boenhet: mindre eller lik 75 m2 BRA eller større enn 75 m2 BRA.

En næringsenhet er selvstendige lokaler/avgrenset areal som er eid/leid eller utleid til næringsvirksomhet, eller offentlig virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Gebyrregulativet har to satser for næring: mindre eller lik 225 m2 BRA eller større enn 225 m2 BRA.

5.5 Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,

fritidsbolig/hytte og nærings-/ offentlig virksomhet.

5.6 Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.

5.7 Privat stikkledning: Er ledning fra og med anboring på kommunal ledning. Dette innbefatter også abonnentens utvendige og

innvendige stoppkraner. Private stikkledninger kan også eies i privat fellesskap. 5.8 Forbruksgebyr:

Dette er årsgebyrets variable del som betales etter forbruk som er målt eller stipulert. Stipulerte vannforbruk er satt til 150 m3 for boenheter under eller lik 75 m2 og 200 m3 for boenheter over

75 m2 .

5.9 Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes

helårsbolig som kun har innlagt vann via sommervannsledning.

5.10 Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet

oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.

5.11 Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet.

5.12 Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.

5.13 Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.

5.14 Tjenestedeklarasjon Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når

disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.

5.15 Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.

Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.


Vann- og avløpsgebyrer

§ 6. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:

– Engangsgebyr for tilknytning. – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr). – Gebyr for leie av vannmåler. – Gebyr for midlertidig tilknytning.

§ 7. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/ eller

avløpstjenester. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir

tilknyttet offentlig vann- og/ eller avløpsnett. Engangsgebyret skal være likt for alle abonnenter og skal betales ved første gangs tilknytning. Dog kan

kommunen fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye eller lave kostnader.

Størrelsen av gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av gebyrregulativet.

§ 8. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:

– Abonnementsgebyr. – Forbruksgebyr.

Samlede abonnementsgebyrer for kommunale vann og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste- og variable kostnader til selvkost.

Årsgebyret skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av

gebyrregulativet.

8.1 Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori, hhv. næring, seksjon og boenhet. Alle abonnenter

i én brukerkategori betaler et like stort fast beløp som fremkommer av gebyrregulativet. – Abonnementsgebyr for næring

Betales av næringseiendommer, offentlige virksomheter og landbruk. – Abonnementsgebyr for seksjon og boenhet.

Betales av øvrige abonnenter. Gjelder også hytter/ fritidsboliger.

– Abonnementsgebyr for landbruk. Abonnementsgebyr skal betales både for våningshus og driftsbygning.

8.2 Forbruksgebyr Næringseiendommer, offentlige virksomheter og landbruk skal betale forbruksgebyr basert på faktisk

(målt) vannforbruk og pris pr. m3 . Forbruket måles med installert vannmåler. Våningshus tilkoblet før måler til driftsbygning skal betale forbruksgebyr lik øvrige abonnenter, over eller

under 75 m2 . Våningshus tilkoblet etter måler på driftsbygningen, betaler da etter målt forbruk på driftsbygningen.

Fritids-/hytteabonnenter skal betale enten etter faktisk (målt) vannforbruk og pris pr. m3 , eller som en andel av stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, (boenhet) = mindre enn 75 m2 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.

Øvrige abonnenter skal betale etter faktisk (målt) vannforbruk, ev. etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940 (boenhet) = mindre enn 75 m2 og mer enn 75 m2 , og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk [m3 /m2 ] er definert i gebyrregulativet.

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 10. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

§ 9. Leie av vannmåler For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten. Pris for leie av vannmåler fremkommer

av gebyrregulativet. Måler utleveres av kommunen og er kommunens eiendom. Kommunen avgjør og godkjenner hvem som kan utføre arbeid med installasjon, vedlikehold, flytting, bytting,

fjerning av måler eller lignende og når arbeidet skal utføres. For installasjon og bruk av vannmåler gjelder for øvrig kommunens bestemmelser. Rørlegger skal før arbeidet starter ha kommunens godkjenning. Han skal tilbakemelde til kommunen om plombering blir eller allerede er brutt, samt at arbeidet er utført. Kommunen plomberer vannmåler etter arbeid.


§ 10. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan

forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/ beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig

husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene. Påslagets/fradragets størrelse bestemmes av kommunen.

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens Leveringsvilkår- Drikkevann/Avløpstjenester.

§ 11. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i

permanent bruk, og/ eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker. Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for

næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse. For øvrig gjelder kommunens tekniske bestemmelser, jf. I. Generelle bestemmelser.

§ 12. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg iht. forurensningsloven. Det kan det gis

et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret ved fristen utløp. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene.

Kommunen kan pålegge vannabonnenter om raskest mulig utbedre private stikkledninger ved mistanke om lekkasje. Kommunen kan om lekkasjen er alvorlig/stor stenge vannforsyningen og/eller gå inn og reparere skaden på abonnentens regning.

§ 13. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse

(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over (2) to terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over (2) to

terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto

beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens

ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.

Avsluttende bestemmelser

§ 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av

kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 15. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret.

§ 16. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen

sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.

§ 17. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2012.


21. sept. Nr. 1009 2011

Forskrift om slamavskillere, privét, tette tanker, minirenseanlegg, Saltdal kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Saltdal kommunestyre 21. september 2011 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern om forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og og § 34. Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

Generelle bestemmelser Forskriften gjelder tømming av slamavskillere, priveter, tette tanker, minirenseanlegg mv. Forskriften skal gjelde der kommunen har opprettet eller oppretter tvungen renovasjon og eller tvungen

slamrenovasjon/slamtømming. Kommunen skal ha ansvaret for innsamling og tømming av slamavskillere, priveter, mv., som omfattes av disse forskrifter. Kommunen kan tillate eller sette bort til andre å ivareta kommunens plikter innen renovasjon, tømming av slamavskillere, priveter, mv. Den som omfattes av ordningen skal betale gebyrer etter forurensingsloven § 34.

Forskriftens formål er å gi en miljømessig gunstig, økonomisk, regelmessig og forsvarlig innsamling/tømming og transport av slamavskillere, priveter, mv. etter gjeldende lover og forskrifter.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder tømming av slam fra alle typer slamavskillere, privét, tette tanker, minirenseanlegg mv. og er

gjeldende for alle bebygde eiendommer innen Saltdal kommune. Oljeutskillere, fettutskillere og oppsamlingstanker for industrielt avløpsvann eller lignende ikke sanitært avløpsvann omfattes ikke av disse forskriftene.

§ 2. Tvungen slamtømmeordning Kommunen skal forestå tømming, transport og behandling av slam mv. som omfattes av denne forskriften.

Kommunen kan gi tillatelse til at andre utfører slamtømmingen. Kommunen kan etter søknad unnta bestemte eiendommer fra den kommunale innsamlingen, jf. forurensningsloven § 30. Eiendom som er ubebodd over lengre tid, og med utkoplet vann, kan gis fritak for avgift.

Tømming av slamavskillere mv.

§ 3. Krav til kjørbar vei Eiendom som omfattes av ordningen skal ha kjørbar vei. Som kjørbar vei regnes vei som har snuplass, kurvatur,

stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle tungt kjøretøy. Veien må ha en fri høyde på minst 4,0 meter i hele veiens bredde.

§ 4. Abonnentens plikter og ansvar Som abonnent regnes eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale slamtømmingen. Med fester

menes tilsvarende som i § 1 i lov om kommunale vass- og kloakkavgifter. Abonnenten skal sørge for at anlegget til enhver tid er lett tilgjengelig for tømming med bil. Anlegg/lokk som er

overdekket med jord, stein, snø osv., skal klargjøres av abonnenten før tømming utføres. Den som utfører tømmingen har rett til å plassere utstyr på eiendommen som er nødvendig for å få tømmingen

utført. Abonnenten plikter å påse at anlegget til enhver tid er i godkjent og forsvarlig stand. Dersom anlegget etter forutgående varsel ikke er klargjort for tømming, må eier dekke meromkostningene ved

nytt oppmøte.

§ 5. Tømming av slamavskillere mv. Kommunen annonserer nødvendige opplysninger gjennom pressen før den årlige tømmingen tar til. Varsel om

tidspunkt for tømming gis skriftlig til den enkelte abonnent fra entreprenøren. Etter utført tømming skal abonnenten gis melding.

Godkjente slamavskillere skal tømmes annet hvert år for helårsboliger, hvert fjerde år for fritidsboliger, ikke godkjente anlegg tømmes årlig for helårsbolig og annen hvert år for fritidsbolig, eller i henhold til vilkår som er satt i utslippstillatelsen.

Tømming av slamavskillere, tett tank mv. oftere enn angitt, må abonnenten selv bekoste. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av forurensning, lukt eller støy. Anlegget skal

forlates i lukket stand. Grinder, porter og dører skal lukkes ev. låses.

§ 6. Tømming utenfor tur Tømming av slamanlegg hvor en fast tømmerutine ikke kan fastsettes eller hvor slamanlegg tilfeldig må tømmes

(f.eks. ved driftsforstyrrelse), betraktes som tømming utenfor tur. Dette gjelder også for ekstratømminger som er pålagt av kommunen.

Slamavgift

§ 7. Hvem skal betale slamavgift Eier eller fester av enebolig (jf. bygningstype 111 og 112), leilighet, fritidsbolig eller annen eiendom som er

tilknyttet en slamavskiller, regnes som abonnent og skal betale slamavgift etter bestemmelsene i denne forskrift.


Eier eller fester av eiendom som er tilknyttet offentlig kloakk via slamavskiller som er tillatt av kommunen og som betaler kloakkavgift, skal ikke betale slamavgift med mindre eieren krever tømming utenfor tur.

Private næringsdrivende som har store slamavskillere som ikke inngår i kommunens avgiftsgrunnlag, får benytte seg av kommunens tømmeordning mot fakturering av faktiske kostnader for tømmingen, slik som tømming, transport, deponering og administrasjonskostnader.

For all annen tømming, transport og behandling av septik, slam o.l. skal det betales slamavgift.

§ 8. Gebyrer Kommunen fastsetter og regulerer den årlige slamavgiften. Den totale kostnaden for kommunen delt på antall slamanlegg blir abonnementsgrunnlaget. Den enkelte abonnent

skal betale på bakgrunn av tømmehyppighet. Det fastsettes en årsavgift ut fra antall slamanlegget som har tømming årlig, 2 hvert år og fritidseiendommer som

har tømming hvert fjerde år. Der flere abonnenter deler anlegg, gis det en rabatt på 12,5 % pr. abonnent. Avgiften beregnes på følgende måte:

Kostnader til fordeling = Grunnavgift Antall abonnenter x faktor

Årsavgift Gr. avgift Faktor Årlig tømming A = G X 1,0 Annen hvert år A = G X 0,5 Fjerde hvert år A = G X 0,25

Kommunestyret vedtar beregnet årlige abonnementsgrunnlaget i gebyrregulativet. For tømming av slamavskiller utenfor tur belastes abonnenten med kostnaden for tømmingen. Kommunen kan pålegge at unødvendige slamavskillere skal fjernes av eieren. Utgiftene ved pålagt fjerning skal

dekkes av eieren samt eventuelle utgifter til tømming (jf. § 6). Ved tømming av slamtank tilbakeføres vannet til tank (reject vann). Hvis abonnent ikke vil ha dette tilbakeført

belastes abonnent med faktiske kostnader. Avvannet slam som ikke omfattes av kommunale tømmeordning, og som blir levert til kommunens behandlingsanlegg, vil bli belastet med faktiske kostnaden som kommunen har for dette med tømming, transport og deponering. § 9. Innkreving, renter mv.

Gebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter pantelovens § 6–1. Om renteplikten ved for sen betaling og inndrivelse av slamavgift/avfallsgebyr gjelder reglene i lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunen § 26 og § 21 tilsvarende.

Avsluttende bestemmelser

§ 10. Straff Overtredelse av forskriften straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79, annet ledd.

§ 11. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2012.

22. sept. Nr. 1097 2011

Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Røyrvik kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Røyrvik kommunestyre 22. september 2011 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 21. Kunngjort 17. november 2011 kl. 15.00.

§ 1. Adressemyndighet Oppmålingsmyndigheten ved plan-, drifts- og næringsavdelingen er kommunens adressemyndighet.

Adressemyndigheten er ansvarlig for adresseforvaltning i kommunen, og skal adressere i henhold til lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) og tilhørende forskrifter, samt saksforberedende arbeid knyttet til navnsetting og skrivemåte av stedsnavn/adressenavn etter reglene i lov om stadnamn. § 2. Navnemyndighet

Formannskapet (planutvalget) er navnemyndighet og har ansvar for navnsetting og gjør herunder vedtak om skrivemåten av steds-/adressenavn etter reglene i lov om stadnavn. Formannskapet oppnevner lokal navnekomité, som har ansvar for innsamling og forslag til adressenavn, mens administrasjonen har sekretærfunksjonen under arbeidet og foretar den nødvendige saksbehandling og ekspedisjon frem til endelig godkjenning i formannskapet.


§ 3. Offisiell adresse Med offisiell adresse menes:

a. Veiadresse angitt av adressenavn og adressenummer (husnummer) og eventuell bokstav. b. Matrikkeladresse, angitt med gårdsnummer, bruksnummer og eventuelt festenummer og/eller undernummer. c. Gårdsnavn og områdenavn (for eksempel navn på hyttefelt) kan benyttes i tillegg til adressenavn og

adressenummer (husnummer).

§ 4. Nærmere om adressemyndighetens og navnemyndighetens arbeid Ved innføring av veiadresser bestemmer adressemyndigheten hvilke veier eller områder som utgjør

adresseparsell. Områdeadressering brukes i områder uten klart veisystem. Inndeling i adresseparseller med angitt start- og sluttpunkt vises på kartoversikt utarbeidet av adressemyndigheten.

Navnemyndigheten bestemmer navn og skrivemåte for de enkelte adresseparseller. Aktuelle lag og foreninger og enkeltpersoner i kommunen skal gis anledning til å komme med forslag til navn.

Når adressenavn er bestemt, tildeles adressenummer av adressemyndigheten. For nye bolig- og hyttefelt bør adressering skje samtidig eller snarest etter godkjenning av plan, slik at ikke

«tilfeldige» navn kommer i varig bruk.

§ 5. Prinsipp for valg av adressenavn Følgende skal legges til grunn for valg av adressenavn:

a. Navn må passe inn i et samordnet system for adressering. (unngå å bruke samme adressenavn som i nabokommuner).

b. Navnet må være unikt for kommunen, og bør heller ikke kunne forveksles med andre navn i kommunen. c. Navnet bør bygge på lokale navnetradisjon og bør passe på stedet. d. Navnene bør være varierte. e. Navnet må ikke virke støtende eller komisk. f. Navnet bør være lett å skrive og uttale. g. Navn på nålevende personer skal ikke brukes. Navn på avdøde personer eller fantasipersoner skal bare brukes

når det er særlige grunner for dette. h. Skrivemåten skal bygge på den lokale uttalen og ellers følge gjeldende regler for skrivemåten av stedsnavn. i. Navn på veier skal skrives som vei og ikke som veg.

§ 6. Regler for tildeling av adressenummer (husnummer) a. Nummerering starter fra kommunesenteret og stiger utover mot kommunegrensa. Ligger veien ikke i

tilknytning til kommunesenteret, starter nummereringen i den enden av veien som er naturlig startpunkt sett fra kommunesenteret.

b. Gjennomgående veier (riks- og fylkesveier) samt kommunale veier og langs bygdeveier nummereres etter avstandsprinsippet, det vil si nytt nummer for hver 10 meter regnet fra veiens definerte startpunkt.

c. Veier og gater i tettbebygd strøk benyttes fortløpende nummerering. d. Adressenummer tildeles med like nummer (partall) på venstre side og ulike nummer (oddetall) på høyre side

regnet fra veiens definerte startpunkt.

§ 7. Skilting Kommunen har ansvar for skilting av veier, stier, områder og plasser som er nødvendig for å oppnå god merking

av adressene. For riks- og fylkesveier har regionvegkontoret dette ansvaret. Enhver eier eller fester som får tildelt adressenummer til bygg eller eiendommen, har plikt til å bekoste, sette opp og vedlikeholde adressenummerskilt etter nærmere regler angitt i pkt. 8.

For eksisterende bygg/eiendommer som får tildelt adressenummer i veiadresse, skal nummerskilt være oppsatt innen 6 måneder etter at adressetildelingen er gjort kjent. For nye bygg skal nummerskilt være oppsatt før bygget tas i bruk.

Adressemyndigheten skal føre kontroll med at ovenstående regler blir fulgt.

§ 8. Skiltenes plassering a. Nummerskilt og ev. tilleggsskilt skal plasseres slik at det er tydelig hvilket bygg/eiendom/leilighet de hører til.

Skiltene skal være synlige fra den veien de hører til, og holdes rene og hele med tydelige tall og eventuelle bokstaver. Samtidig bør skiltene plasseres slik at de er lesbare i mørket.

b. Nummerskilt skal som hovedregel stå ca. 2,5 meter over bakken, og så vidt mulig til høyre for alle inngangsdører og innkjørsler fra vei.

c. Er det vanskelig å se skiltet fra veien, skal nummerskilt også settes på port, innhegning, stolpe eller annet egnet sted og så vidt mulig til høyre for innkjørselen.

d. Eier/fester plikter å sørge for at nummerskilt er godt synlige, og ikke er skjult av trær, busker, andre skilt med videre.

e. Adressenummerskilt skal være av aluminium eller annet rustfritt og holdbart materiale. De skal festes solid og holdbart.

f. Skiltene skal ha svarte tall og eventuelle bokstaver, samt svart kantbord på hvit eller hvitaktig reflekterende bunn.


g. Størrelsen på skiltene skal være i samsvar med skiltveilederen gitt i adresseveilederen utgitt av Statens kartverk.

h. Andre skilttyper kan, etter godkjenning av adressemyndigheten, benyttes. Slike skilt må også være av varig materiale, ha tydelige tall og ha god kontrast mot bakgrunnen.

§ 9. Ikrafttreden Forskriften trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

15. mars Nr. 959 2011

Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011, deler av Kautokeino kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 26. september 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 4, og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Jakttiden er utvidet for perioden 1. oktober til og med 16. oktober 2011 i deler av Kautokeino kommune. Utvidet jakttid gjelder for Kautokeino sørvest (felt 11–21).

§ 2. Forskriften trer i kraft straks.

26. sept. Nr. 960 2011

Forskrift om utvidet jakttid for elg i 2011, deler av Karasjok kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Finnmark fylkeskommune 26. september 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 4, og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 2 bokstav a. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Jakttiden er utvidet for perioden 1. oktober til og med 16. oktober 2011 i deler av Karasjok kommune. Utvidet jakttid gjelder for Karasjok sør fra 1. oktober til og med 16. oktober 2011.

§ 2. Forskriften trer i kraft straks.

26. sept. Nr. 961 2011

Forskrift om endring i forskrift om gebyrregulativ for plansaker, Eidfjord kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Eidfjord kommunestyre 26. september 2011 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan– og bygningsloven) § 33–1. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

I I forskrift 13. desember 2010 nr. 1874 om gebyr for private planforslag og arbeid med forureiningar blir det gjort

endringar, bl.a. ny tittel:

Ny tittel skal lyde:

Forskrift om gebyrregulativ for plan-, byggjesak og forureiningssaker, Eidfjord kommune, Hordaland

II Endringa gjeld frå 26. september 2011 og ein kan få gebyrregulativet frå Eidfjord kommune, Areal og Miljø,

Simdalsvegen 1, 5783 Eidfjord, eller frå kommunens si heimeside www.eidfjord.kommune.no.

26. sept. Nr. 1028 2011

Forskrift for motorferdsel i utmark og på vassdrag, Eidfjord kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Eidfjord kommunestyre, 26. september 2011 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag, § 4 tredje ledd og § 5. Kunngjort 19. oktober 2011 kl. 15.05.

§ 1. Virkeområde Denne forskrifta gjeld all motorferdsel i utmark og på vassdrag i Eidfjord kommune.

§ 2. Ferdsle på vatn og vassdrag Ferdsle med motorfartøy er berre tillate i samband med nyttetransport som til dømes lovleg fiske og/eller

storviltjakt, tilsyn av beitedyr, drift av turisthytter samt transport av personar og utstyr, på følgjande vatn og vassdrag i Eidfjord kommune.


Vatn over 2 km2 : – Halnefjorden, Sysenvatnet, Tinnhølen, Skaupsjøen, Drageidfjorden, Langavatnet, Eidfjordvatnet og vassdraget

Nordmannslågen–Lakjen.

Vatn under 2 km2 : – Svartavatnet, Olavsbu vatna, Bismarvatnet, Dimmedalsvatnet og Skiftesjøen.

§ 3. Motortype og storleik Det er tillat å nytta bensindrevet motor med inntil 10 HK (hestekrefter). Det er tillat å nytta elektrisk påhengsmotor.

§ 4. Luftfartøy Landing og start med luftfartøy er tillate på Bismarvatnet, Dimmedalsvatnet, Halnevatnet i tilknytning til

Halnebrygga og på Nordmannslågen ved Besso samt innafor ei sone på maksimalt 100 meter frå desse vatna. All transport skal utførast av personar eller selskap med luftfart som næring.

§ 5. Dispensasjon Når serlege grunner ligg føre, kan kommunen, ved rådmannen, etter søknad dispensera frå reglane i denne

forskrifta.

§ 6. Straff Brot på reglane i denne kommunale forskrifta, eller medverknad til dette, vert straffa i høve til § 12 i

motorferdsellova.

§ 7. Verknadsfrist Denne forskrifta tar til å gjelda straks den er lyst i Norsk Lovtidend.

27. sept. Nr. 962 2011

Forskrift om etablering av midlertidig restriksjonsområde over Utøya i forbindelse med minnemarkering, Hole kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 27. september 2011 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 15– 3 og § 15–4, jf. forskrift 10. desember 1999 nr. 1272 om hvem som er luftfartsmyndighet etter luftfartsloven og delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.


EN R175 Lateral utstrekning: Radius 5 nautiske mil rundt posisjon 600100N 0101500E. Vertikal utstrekning: SFC–4500 FT AMSL.

§ 2. Luftromsrestriksjoner All flyging i restriksjonsområdet er forbudt, med mindre det er gitt særskilt tillatelse fra Luftfartstilsynet. Forbudet gjelder ikke flyging i forbindelse med politi-, ambulanse-, søke- og redningsoppdrag.

§ 3. Ikrafttredelse og opphør Forskriften gjelder fra 30. september 2011 til og med 2. oktober 2011.

28. sept. Nr. 963 2011

Forskrift om utvidet jakttid for elg og hjort i deler av Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Vestfold fylkeskommune ved fylkesrådmannen 28. september 2011 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 pkt. 2 bokstav a, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9. Kunngjort 29. september 2011 kl. 15.55.

§ 1. Formål Formålet med utvidet jakt på elg og hjort er å imøtekomme særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige

behov.

§ 2. Utvidet jakttid Jakttida for elg og hjort blir utvidet til og med 30. november innen alle elg- og hjortevald som er med i

Eikern/Lågen elgregion i Hof og Holmestrand kommuner. Jakttiden for elg og hjort blir utvidet til og med 30. november innen alle elg- og hjortevald som er med Drammen

Sør elgregion i Sande, Svelvik, Hof og Holmestrand kommuner.


Jakttida for elg blir utvidet til og med 30. november og jakttida for hjort blir utvidet til og med 23. desember innen alle elg- og hjortevald i Larvik kommune og i den delen av Hedrum elgvald som strekker seg inn i Andebu og Sandefjord kommuner.

Jakttida for elg blir utvidet til og med 30. november og jakttida for hjort blir utvidet til og med 23. desember innen alle elg- og hjortevald i Lardal kommune, med unntak av de områder innen Nord/Østre Lardal Driftsplanområde som omfattes av Re og Andebu kommuner.

§ 3. Vilkår Fylkesrådmannen kan oppheve forskriften dersom utvidelsen medfører særlige ulemper for andre brukere av

utmarka. Utvidelsen forutsetter at det tillates samjakt (småvilt og rådyrjakt sammen med elg- eller hjortejakt) fra seinest to

uker etter jaktstart for elg i alle områder med utvidet jakttid. Det må også utvises særlige hensyn til andre brukere av naturen, spesielt i bynære strøk, langs turstier og i områder med konsentrert hyttebebyggelse.

§ 4. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og gis varighet til 31. mars 2012. Fra samme tid oppheves forskrift 9. september 2010 nr. 1260 om utvidet jakttid for elg og hjort i deler av

Vestfold.

28. sept. Nr. 985 2011

Forskrift om endring i forskrift om salgstider for øl kl. D, Asker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Asker kommune 28. september 2011 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 3– 7 annet ledd. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

I I forskrift 14. oktober 1998 nr. 971 om salgstider for øl kl. D, Asker kommune, Akershus gjøres følgende

endring:

«øl kl. D» skal erstattes med «alkoholholdig drikk gruppe 1».


28. sept. Nr. 986 2011

Forskrift om endring i forskrift om skjenketider for øl, vin og brennevin, Asker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Asker kommune 28. september 2011 med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) § 4– 4. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

I I forskrift 3. desember 1997 nr. 1335 om skjenketider for øl, vin og brennevin, Asker kommune, Akershus gjøres

følgende endringer:

§ 1–1 skal lyde: Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 etter kommunal bevilling kan skje fra kl. 08.00 til kl. 02.30.

§ 1–2 skal lyde: Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 etter kommunal bevilling kan skje fra kl. 13.00 til kl. 02.30.

Bestemmelsen gjelder med de begrensninger som følger av alkoholloven § 4–4, sjette ledd.

§ 1–3 skal lyde: For utendørs skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og/eller 3 kan kommunestyret fastsette avvikende

skjenketider.

§ 1–4 skal lyde: Kommunestyret kan fastsette reduserte skjenketider for alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 for det enkelte

skjenkested.

II Endringene trer i kraft straks.

4. okt. Nr. 988 2011 Norsk Lovtidend402

29. sept. Nr. 987 2011

Forskrift om forbud mot bruk av piggtråd i gjerder, Søgne kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt av Søgne kommunestyre 29. september 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd § 37 og lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 18. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å unngå piggtrådskader på folk, beitedyr og vilt.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder hele kommunen for all bruk av piggtråd i gjerder i utmark, innmark og mellom utmark og

innmark.

§ 3. Forbud mot piggtråd I Søgne er det totalforbud mot bruk av piggtråd, eksisterende piggtråd skal være fjernet innen 31. desember 2012. Grunneier må selv fjerne ulovlig oppsatt piggtråd. All fjernet piggtråd skal lagres/destrueres på forsvarlig måte.

Kommunen kan fjerne ulovlig bruk av piggtråd på grunneiers regning.

§ 4. Unntak Piggtrådforbud etter § 3 gjelder ikke:

– for område regulert til industri eller annen næringsvirksomhet. – ved sikring av farlige anlegg (dammer, steinbrudd m.m.). – ved sikring av lager for farlig gods.

Ved bruk av piggtråd på områder nevnt over stilles det krav om at piggtråd ikke plasseres lavere enn 2,5 meter over bakken.

§ 5. Dispensasjon Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra forskriften når særlige grunner tilsier det.

§ 6. Straff Overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til dyrevelferdsloven § 37.

§ 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft ved kunngjøring i Norsk Lovtidend.

29. sept. Nr. 1010 2011

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 29. september 2011 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 16 og forskrift 22. mars 2002 nr. 314 om forvaltning av hjortevilt og bever § 4 og § 5. Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i hele kommunen og adgang til jakt på bever i hele kommunen med

unntak av nedslagsfeltet til Jonsvatnet.

II Minstearealet i daa for elg, hjort og rådyr og adgang til jakt på bever er som angitt i tabellen:

Elg: Hjort: Rådyr: Bever: Fordelingsgrunnlag 1500 10 000 500 Åpnet for jakt, /minste vannlengde

III Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 19. juni 2007 nr. 859 om adgang til jakt etter elg,

hjort og rådyr i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag.

4. okt. Nr. 988 2011

Forskrift om høsting av tare, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. oktober 2011 med hjemmel i forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 5 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 36. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

§ 1. Forbud Det er forbudt å høste tare med trål eller annet mekanisk redskap i Rogaland fylke.


§ 2. Åpne felt Uten hinder av § 1 kan det høstes tare med trål eller annen mekanisk redskap innenfor de åpne felt som framgår

av regional høsteplan for Rogaland, og på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift og forskrift om høsting av tang og tare fastsatt ved kgl. res 13. juli 1995 nr. 642. Felt Fra dato Til dato

D 1. september 2011 31. august 2012 A 1. september 2012 31. august 2013 B 1. september 2013 31. august 2014 C 1. september 2014 31. august 2015

§ 3. Stengte områder Uten hinder av § 2 er det likevel forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap innenfor følgende

områder:

Område Felt Kart Kjørholmane naturreservat 6 A 2 Eime naturreservat 12 A 2 Revtangen/Jærstrandens landskapsvernområde 16 A 2 Jarstein naturreservat 52 A 2 Ferkingstadøyene naturreservat 58 A 3 Utsira/Spannholmen naturreservat 61 A 3 Utsira/Spannholmen naturreservat 62 A 3

Område Felt Kart Revtangen/Jærstrandens landskapsvernområde 15 B 2 Revtangen/Jærstrandens landskapsvernområde 18 B 2

Område Felt Kart Ferkingstadøyane naturreservat 59 C 3

Område Felt Kart Heglane naturreservat 10 D 2 Revtangen/Jærstrandens landskapsvernområde 17 D 2 Jarstein naturreservat 53 D 2 Utsira/Spannholmen naturreservat 63 D 3

Utsira/Spannholmen naturreservat 64 D 3

§ 4. Høsteforbud i tidsrommet 1. april–31. juli Uten hinder av § 2 er det forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. april til 31. juli

innenfor følgende områder: Område Felt Kart Tingelsete naturreservat 37A 1 Urter naturreservat 67A 3 1

Område Felt Kart Urter naturreservat 65B 3 Indrevær naturreservat 69B 3 Gitterøy naturreservat 69B 3

Område Felt Kart Grøninganne naturreservat 3 C 2 Tednholm naturreservat 39C 1 Svåholmane naturreservat 39C 1 Fokksteinen 43C 1 Gitterøy naturreservat 70C 3

Område Felt Kart

Fokksteinen 44E 1


§ 5. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å

oppnå en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse og gjennomføring av høstingen.

§ 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne forskrift, straffes etter lov 6. juni 2008 nr. 37

om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 61, § 62 og § 64.

§ 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 1. september 2006 nr. 1077 om høsting av tare i

Rogaland fylke.

4. okt. Nr. 989 2011

Forskrift om høsting av tare, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. oktober 2011 med hjemmel i forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 5 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 36. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

§ 1. Forbud Det er forbudt å høste tare med trål eller annet mekanisk redskap i Sogn og Fjordane fylke.

§ 2. Åpne felt Uten hinder av § 1 kan det høstes tare med trål eller annen mekanisk redskap innenfor de områder og tidsrom

som framgår av regional høsteplan for stortare i Sogn og Fjordane, og på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift og forskrift om høsting av tang og tare fastsatt ved kgl. res. 13. juli 1995 nr. 642. Felt Fra dato Til dato

A 1. september 2011 31. august 2012 B 1. september 2012 31. august 2013 C 1. september 2013 31. august 2014 D 1. september 2014 31. august 2015 E 1. september 2015 31. august 2016

§ 3. Stengte områder Uten hinder av § 2 er det likevel forbudt å høste tare med trål eller annet mekanisk redskap innenfor følgende

områder:

Område Felt Kart Håsteingrunnen 12A 8 Ryggsteinen naturreservat 19A 8 Bunesholmane naturreservat 35A 8 Sektor på 1 km rundt Værholmane i Kvalsteinane naturreservat

71A 8

Ytterøyane naturreservat, vestre del 71A 9 Sverslingane, område NV for Ytterøyane 74A 9 Nærøyane fuglefr. område og naturreservat 75B 9 Aralden naturreservat og 1 km radius rundt 78A 9 Gåsøy naturreservat 78A 9 Klovningen naturreservat og sjøareal rundt 94A 10 Stallbrekka naturreservat og 1 km sektor rundt Stallbrekka

96A 10

Sildekruna naturreservat 99A 10 Høgfjellet naturreservat 107A 10 Tungevåg naturreservat 107A 10

Område Felt Kart Svarteskjeret naturreservat 10B 8 Moldvær naturreservat 17B 8 Sakrisøy våtmarksreservat 34B 8 Ytterøyane naturreservat, vestre del 72B 9 Sverslingane 75B 9 Førdspollen naturreservat 88B 9 Klovningen naturreservat og sjøareal rundt 93B 10 Einevarden naturreservat 98B 10


Lysholmen naturreservat 98B 10

Område Felt Kart Sørværet våtmarkreservat 7C 8 Håsteingrunnen 11C 8 Raudøy naturreservat 33C 8 Krokholmen naturreservat 33C 8 Skardholmen naturreservat 33C 8 Storsvalene 47C 7 Sogneoksen naturreservat 51C 7 Sverslingane 73C 9 Nærøyane våtmarksreservat 77C 9 Gåsøy våtmarksreservat 77C 9 Veststeinen naturreservat og sjøareal rundt 92C 10 Einevarden naturreservat 97C 10 Lysholmen naturreservat 97C 10

Område Felt Kart Sørværet våtmarksreservat 8D 8 Moldvær naturreservat 15D 8 Utvær naturreservat 42D 7 Vassøyane våtmarksreservat 52D 7 Sektor på 1 km rundt Værholmane i Kvalsteinane naturreservat.

70D 9

Nærøyane ff. område og naturreservat 76D 9 Sektor Aralden naturreservat 79D 9 Veststeinen nat.res. og sjøareal rundt 91D 10 Høgfjellet naturreservat 106D 10 Tungevåg naturreservat 108D 10

Område Felt Kart Sørværet våtmarksreservat 9E 8 Moldvær naturreservat og heile feltet 16E 8 Senholmen naturreservat 32E 8 Førdspollen naturreservat 86E 9 Hovdefjell naturreservat 80E 9

Rognane naturreservat 80E 9

§ 4. Områder som er stengt i perioden 1. april til 31. juli Uten hinder av § 2 er det forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. april til 31. juli

innenfor følgende områder:

Område Felt Kart Smelvær naturreservat 29A 8 Myrbærskjæra naturreservat 35A 8 Ramsholmen naturreservat 35A 8 Gåsvær naturreservat 38A 8 Indrevær naturreservat 46A 7 Kvernøya naturreservat 50A 7 Ramsbarden naturreservat 50A 7 Kvalsteinane naturreservat, unntatt 1 km radius rundt Værholmane som er stengt permanent

71A 9

Indre Ånnøy naturreservat 74A 9 Frøyskjera naturreservat 83A 9

Område Felt Kart Smelvær naturreservat 26B 8 Indrevær naturreservat 43B 7 Oddeholmane naturreservat 48B 7


Trefotskjera naturreservat 66B 8 Ytterøyane, austre del 72B 9 Frøyskjera naturreservat 84B 9

Område Felt Kart Smelvær naturreservat 27C 8 Kvitingane naturreservat 33C 8 Gåsvær naturreservat 37C 8 Mågøyane naturreservat 41C 7 Gulholmen naturreservat 67C 9 Kvalsteinane naturreservat 68C 9 Ytterøyane naturreservat 73C 9 Indre Ånnøy naturreservat 73C 9 Nekkøytåa naturreservat 73C 9 Vengane naturreservat 82C 9 Frøyskjera naturreservat 82C 9 Flatholmen naturreservat 97C 10

Område Felt Kart Smelvær naturreservat 28D 8 Kuøyna naturreservat 31D 8 Gåsvær naturreservat 39D 8 Indrevær naturreservat 42D 7 Kvalsteinane naturreservat, unntatt 1 km radius rundt Værholmen som er stengt permanent

70D 9

Område Felt Kart Smelvær naturreservat 30E 8 Kuøyna naturreservat 32E 8 Indrevær naturreservat 45E 7 Kvalsteinane naturreservat 69E 9 Frøyskjera naturreservat 80E 9

Vengane naturreservat 80E 9

§ 5. Område som er stengt i perioden 1. januar til 31. juli Uten hinder av § 2 er det forbudt å høste tare med trål eller annen mekanisk redskap i perioden 1. januar til 31.

juli innenfor følgende områder: Område Felt Kart Håsteinen naturreservat 14A 9

13C




om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 61, § 62 og § 64.


Sogn og Fjordane fylke.

4. okt. Nr. 990 2011

Forskrift om høsting av tare, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 4. oktober 2011 med hjemmel i forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 5 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 16 og § 36. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

§ 1. Forbud Det er forbudt å høste tare med trål eller annet mekanisk redskap i Hordaland fylke.


§ 2. Åpne felt Uten hinder av § 1 kan det høstes tare med trål eller annen mekanisk redskap innenfor de åpne felt som framgår

av regional høsteplan for Hordaland, og på de vilkår som er fastsatt i denne forskrift og forskrift om høsting av tang og tare fastsatt ved kgl. res 13. juli 1995 nr. 642. Felt Fra dato Til dato

A 1. september 2011 31. august 2012 B 1. september 2012 31. august 2013 C 1. september 2013 31. august 2014 D 1. september 2014 31. august 2015 E 1. september 2015 31. august 2016

§ 3. Stengte områder Uten hinder av § 2 er det forbudt å drives høsting av tare med trål eller annen mekanisk redskap innenfor

følgende områder:

Områder Felt Kart Forbudssonen «Nordøyane–Holsenøyane» som inkl. Eggvær naturreservat, Utslettøy, Joøy, Upsøykalven naturreservat, og Trættebleikja naturreservat

4A 4

Forbudssonen «Innesøyane–Medfjordbåen» som inkl. Litle Frilsøy, Hovdeln, Svarteskjeret og Innesøyane naturreservat

36A 6

Område Felt Kart Forbudssone «Møkster» som inkl. Vestre og Indre Mågabø, Myrbær–Holmen og Kvitingen naturreservat

15B 5

Forbudssonen Bleikenøvlingen og Høgskjeret 31B 6

Område Felt Kart Forbudssone «Sørøyane» som inkl. Hovsøy, Låtersøy, Melme, Melne–Klubben, Lyngsøy, Oksøy og Raudholmane naturreservat

1C 4

Forbudssone «Møkster» som inkl. Vestre og Indre Mågabø, Myrbær–Holmen og Kvitingen naturreservat

14 C 5

Forbudssone «Lyroddane–Boaskjeret. Kvernholmen og Rosmunnen 18C 5

Område Felt Kart Forbudssonen «Nordøyane–Holsenøyane» som inkl. Eggvær naturreservat, Utslettøy, Joøy, Upsøykalven naturreservat, og Trættebleikja naturreservat.

3D 4

Forbudssone «Lyroddane–Boaskjeret. Kvernholmen og Rosmunnen 17D 5

Område Felt Kart Forbudssonen «Nordøyane–Holsenøyane» som inkl. Eggvær naturreservat, Utslettøy, Joøy, Upsøykalven naturreservat, og Trættebleikja naturreservat

2 E 4

Måksteinane naturreservat 16E 5




om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 61, § 62 og § 64.


Hordaland fylke.


5. okt. Nr. 991 2011

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 22, Teistevika landskapsvernområde, Torsken kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 19. september 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572, jf. delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 6. oktober 2011 kl. 14.30.

I I forskrift 4. juni 2004 nr. 863 om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 22, Teistevika

landskapsvernområde, Torsken kommune, Troms gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde: Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Torsken kommune: 18/1, 18/2, 18/3, 18/4, 18/5, 18/6, 18/7,

18/8, 18/9, 18/10, 18/11, 18/12, 18/13, 18/14, 18/15, 18/16, 18/17, 18/18, 18/19, 18/20, 18/21, 18/22, 19/1, 19/2, 19/3, 19/4, 20/1, 20/6, 20/7 og 20/8.

Landskapsvernområdet dekker et areal på 14 611 dekar, hvorav 1 dekar er sjøareal. Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:20 000 datert Direktoratet for naturforvaltning september 2011. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Torsken kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking


5. okt. Nr. 1029 2011

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 20, Bergsøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Berg kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 5. oktober 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 19. oktober 2011 kl. 15.05.

I I forskrift 4. juni 2004 nr. 861 om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 20, Bergsøyan

landskapsvernområde med dyrelivsfredning, Berg kommune, Troms gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde: Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Berg kommune: 9/1, 9/2, 9/3, 9/4, 9/5, 9/6 og 17/1. Landskapsvernområdet dekker et areal på 15 391,9 dekar, hvorav 13 653,5 dekar er sjøareal. Grensene for

landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:20 000 datert Direktoratet for naturforvaltning oktober 2011. De nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Berg kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking.

II Forskriften trer i kraft straks.

7. okt. Nr. 1011 2011

Samisk navn på Tysfjord kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 7. oktober 2011 med hjemmel i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 3 nr. 3. Fremmet av Kommunal- og regionaldepartementet. Kunngjort 13. oktober 2011 kl. 14.05.

I medhold av kommuneloven § 3 nr. 3 stadfestes Tysfjord kommunestyres vedtak 15. februar 2011 om å benytte Divtasvuona suohkan som samisk navn på Tysfjord kommune.


14. okt. Nr. 1030 2011

Forskrift om nedsatt konsesjonsgrense etter konsesjonsloven § 7, Namsskogan kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Statens landbruksforvaltning 14. oktober 2011 med hjemmel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401, jf. delegeringsvedtak 8. desember 2003 nr. 1479. Kunngjort 19. oktober 2011 kl. 15.05.

I Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 2 settes ut av kraft for Trones, Brekkvasselv og

Namsskogan i Namsskogan kommune for ubebygd tomt som er regulert til boligformål.

II Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 4 første ledd nr. 4 settes ut av kraft for Trones, Brekkvasselv og

Namsskogan i Namsskogan kommune for: – Bebygd eiendom som er eller har vært i bruk som helårsbolig. – Eiendom med bebyggelse som ikke er tatt i bruk som helårsbolig, herunder eiendom med bebyggelse under

oppføring, i områder som i reguleringsplan etter plan- og bygningsloven er regulert til boligformål.

III Konsesjonsfriheten etter konsesjonsloven § 5 første ledd nr. 1 settes ut av kraft for Trones, Brekkvasselv og

Namsskogan i Namsskogan kommune for eiendommer som omfattes av denne forskriftens punkt I og II.

IV Denne forskriften trer i kraft straks.

24. okt. Nr. 1045 2011

Forskrift om utvidelse av jakttid på elg og hjort fra 1. november 2011 til og med 31. januar 2012, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Hedmark fylkeskommune 24. oktober 2011 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven) § 9, § 23, § 24 og § 44, jf. delegeringsvedtak 2. april 1982 nr. 592, jf. delegeringsvedtak 30. april 2001 nr. 1670. Kunngjort 27. oktober 2011 kl. 14.55.

§ 1. Lokale utvidelser av jakttid for elg i Hedmark Kommune Utvidet elgjakt Vinterområder for

elg Hjort

Alvdal kommune 01.11–30.11 16.11–30.11 Eidskog 08.11–21.11 Kongsvinger 01.11–14.11 Sør-Odal 01.11–14.11 Nord-Odal 01.11–14.11 Grue 01.11–14.11 Åsnes 01.11–21.11 Våler 01.11–21.11 Elverum 01.11–21.11 Elverum – øst for Glomma og nord for Rv 25 01.11–23.12 Løten 01.11–23.12 Løten kommune med Elverum kommune vest for Glomma

01.01–31.01

Stange 01.11–23.12 Hamar 01.11–23.12 Ringsaker 01.11–23.12 Trysil 01.11–23.12 Åmot 01.11–23.12 Åmot Elgregion Trysil–Åmot–Rendalen 01.01–31.01 Stor-Elvdal 01.11–23.12 16.11–23.12 Stor-Elvdal, utmarksområdene Stai & Negård, Trønnes/Westgård, Koppang, Atnosen og Atndalen

01.01–31.01

Rendalen 01.11–23.12 16.11–23.12 Engerdal – statsallmenningen 01.11–16.12


Kommune Utvidet elgjakt Vinterområder for elg

Hjort

Tolga 01.11–23.12 16.11–23.12 Tolga, Glommadalføret 01.01–31.01 Tynset 01.11–23.12 16.11–23.12 Tynset, Glommadalføret og Tylldalen 01.01–31.01

§ 2. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. november 2011 og gjelder til 31. januar 2012. Samtidig oppheves forskrift 15.

november 2010 nr. 1490 om utvidelse av jakttid på elg og hjort fra 1. desember 2010 til og med 31. januar 2012, Hedmark.

25. okt. Nr. 1046 2011

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Fredrikstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Fredrikstad bystyre 10. februar 2011 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 25. oktober 2011. Kunngjort 27. oktober 2011 kl. 14.55.

I I forskrift 11. desember 1997 nr. 1343 om politivedtekt, Fredrikstad kommune, Østfold gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde: Den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å foreta innsamling av penger, dele ut eller spre opprop,

annonser, reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame, må sende melding til politiet før tiltak iverksettes.

II Endringen trer i kraft 1. november 2011.

25. okt. Nr. 1061 2011

Forskrift om utslepp av sanitært avløpsvatn frå mindre avløpsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Nord-Fron kommunestyre 25. oktober 2011 med heimel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 3. november 2011 kl. 14.40.

§ 1. Verkeområde Forskrifta gjeld utslepp av sanitært avløpsvatn frå bustader, hytter, turistbedrifter og liknande verksemder i Nord-

Fron kommune. For einingar som berre slepper ut gråvatn, gjeld forskrifta berre dersom det er innlagt vatn. Forskrifta gjeld for utslepp mindre enn 50 pe.

§ 2. Definisjonar Definisjonar i forureiningsforskrifta § 11–3 gjeld for denne forskrifta. I tillegg gjeld følgjande:

– Med avløp meines her avløp frå vassklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller liknande. – Med innlagt vatn meines vatn frå vassverk, brønn, cisterneanlegg eller liknande som gjennom leidning eller

slange er ført innomhus. Med innlagt vatn meines også innvendig røropplegg som blir forsynt av vatn frå tank/behaldar (innvendig eller utvendig) eller liknande større enn 25 l og som leiast ut av bygningen til grunnen eller oppsamlingstank.

– Cisterneanlegg med tank inntil 25 l vert ikkje klassifisert som innlagt vatn. Utslagsvask med bortleiing av vatn i slike anlegg er godkjend utan søknad. Vatnet skal leiast til steinsett kum eller egna jordmassar, eller bærast ut.

– Som utslepp reknast også avløp ført til tett tank. – Med pe (personekvivalentar) meines gjennomsnittleg utslepp frå eit menneske pr. døgn. – Med Tot-P meines innhald av total fosfor. – Med BOF5 meines innhald av organisk stoff. – Med TKB meines innhald av termotolerante koliforme bakteriar. – Med infiltrasjonskapasitet meines mengde vatn som kan infiltrerast i lausmassane. – Med hydraulisk kapasitet meines mengde vatn som kan transporterast gjennom lausmassane. – Eigenskap som rensemedium meines den evna lausmassane har til å halde attende forureining.


– NKF: Norsk kommunalteknisk foreining. – NORVAR: Norsk VA-verk foreining.

Infiltrasjonsanlegg: Består av slamavskiljar, pumpe- eller fordelingskum og infiltrasjonsfilter bygd i stadeigne lausmassar som

fungerer som rensemedium.

Jordhauginfiltrasjon: Har same hovudkomponentar som eit vanleg infiltrasjonsanlegg. Blir nytta der det ikkje er mogleg å byggje

tradisjonelt infiltrasjonsfilter på grunn av vanskelege grunnforhold, under føresetnad av at gjennomførte grunnundersøkingar finn dette forsvarleg. Ved å tilføre sand oppå stadeigne masser vert det etablert ei filterflate slik at vatnet blir fordelt over eit naudsynt areal og gis ei forbehandling før det leiast til stadeigne jordmassar.

Våtmarksfilter: Består av slamavskiljar, forbehandlingsfilter, våtmarksfilter med inn- og utløpsdel, inspeksjonskum og

utsleppsleidning. Forfilter gir avløpsvatnet forbehandling som reduserer innhaldet av organisk stoff (BOF5 ) og reduserer belastninga på våtmarksfilteret. Forfilteret kan byggjast som ei sjølvstendig eining eller som ein integrert del i forkant av våtmarksfilteret. Sjølve våtmarksfilteret vert utforma som eit basseng som er tett i botn slik at avløpsvatnet ikkje siv ut i grunnvatnet. Avløpsvatnet vert infiltrert i bassenget som er fylt med filtermedium. Rensa avløpsvatn vert samla i enden av våtmarksfilteret og leia til eigna resipient.

Biologiske filtre for gråvatn: Består av slamavskiljar, pumpekum og biologisk filterkum. Slamavskilt avløpsvatn blir fordelt og strøymer

gjennom filtermaterialet og drenerast deretter i botn av kummen. Forureiningskomponentar i avløpsvatnet vert halde attende mekanisk og nedbrote biologisk i filteret. Rensa avløpsvatn vert infiltrert i grunnen eller leia til eigna resipient.

Minirenseanlegg: Er i prinsippet ein nedskalert utgåve av store konvensjonelle renseanlegg. Minirenseanlegg finns anten som

kjemisk/biologiske anlegg, biologiske anlegg eller kjemiske anlegg. Minirenseanlegg som skal installerast i Noreg må tilfredsstille NS-EN 12566–3 eller tilsvarande standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur. For å oppnå best mogleg rensegrad, vil eit minirenseanlegg ofte bli kombinert med etterpolering i eit infiltrasjonsfilter bygd i stadeigne lausmassar.

§ 3. Krav om utsleppsløyve Ingen kan setje i verk nye utslepp, eller auke vesentleg eksisterande utslepp, utan at det er gitt løyve i medhald av

§ 5 i denne forskrifta. Som vesentleg auke reknast mellom anna innlegging av vatn eller installering av vassklosett/dusj i bygningar der dette ikkje har vore innlagt/installert tidlegare.

§ 4. Søknad om utsleppsløyve Tilsvarande som § 12–4 i forureiningsforskrifta.

§ 5. Behandling av søknad Tilsvarande som § 12–5 i forureiningsforskrifta.

§ 6. Avløpsnett Tilsvarande § 12–7 i forureiningsforskrifta.

§ 7. Rensekrav og godkjende renseløysingar Alle avløpsanlegg som kjem inn under denne forskrifta skal i gjennomsnitt over året ha renseeffekt for Tot-P og

BOF5 på minimum 90 %, jf. § 12–8 i forureiningsforskrifta. Utsleppskravet er i tillegg skjerpa i forhold til § 12–8 ved ei opplisting av kva for renseløysingar som er tillate, basert på erfaringar om renseeffekt og driftssikkerheit jf. VA/Miljøblad.

7.1 Renseløysingar godkjend for eksisterande og nye bustader: 1. Infiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad). 2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad). 3. Våtmarksfilter (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad). 4. Biologisk filter for gråvatn kombinert med biologisk toalett eller tett tank for svartvatn (i henhald til gjeldande

VA/Miljøblad). 5. Minirenseanlegg (må tilfredsstille NS-EN 12566–3 eller tilsvarande standard for rensegrad, slamproduksjon og

gjennomsnittleg lufttemperatur).

7.2 Renseløysingar godkjend for fritidsbustader: 1. Infiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad). 2. Jordhauginfiltrasjonsanlegg (i henhald til gjeldande VA//Miljøblad). 3. Biologisk filter for gråvatn (i henhald til gjeldande VA/Miljøblad).


4. Minirenseanlegg (må tilfredsstille NS-EN 12566–3 eller tilsvarande standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittleg lufttemperatur).

For fritidsbustader er det tillate med biologisk toalett, ev. i kombinasjon med punkt 1–4 for utslepp av gråvatn.

7.3 Renseløysingar godkjend i nedbørsfeltet til Fryavassdraget med Årvillingen og Furusjøen (kartvedlegg 1)/Avstjønna (kartvedlegg 2)/Feforvatnet (kartvedlegg 3)/Øyvassosen/Merravika (kartvedlegg 4):

For fritidsbustader som ligg innafor nedbørsfeltet til Fryavassdraget med Årvillingen og Furusjøen, Avstjønna, Feforvatnet og Øyvassosen/Merravika som ikkje er tilknytt offentleg avløpsnett, må det ligge føre ein heilskapleg vatn- og avløpsplan for større avgrensa grupper av fritidsbustader før det kan søkjast om utsleppsløyve for kvar enkelt fritidsbustad. Søknad om utslepp frå kvar brukseining skal innehalde ei detaljert skildring av det enkelte anlegget det søkjast om utslepp frå før kommunen kan godkjenne søknaden. For nokre av områda vil det gå fram av gjeldande reguleringsplan for området kva for løysing som må nyttast. § 8. Krav om heilskapleg vurdering av spesielle område

For grupper av bustader og/eller fritidsbustader i eit antal av 7 eller fleire, der innbyrdes avstand mellom kvar brukseining ikkje overstig 100 m, skal avløpsforholda for området vere heilskapleg vurdert og avklart før nye utslepp eller vesentleg auke av eksisterande utslepp kan tillatast. Også bustader og fritidsbustader utan innlagt vatn skal reknast med.

Er talet på bustadhus/fritidsbustader innanfor ein innbyrdes avstand av 100 m lik eller mindre enn 7, kan det søkjast om utslepp for den enkelte brukseininga. Enkeltståande hus eller fritidsbustader vert likevel medrekna når avstanden til nærmaste bustad eller fritidsbustad i det aktuelle området er inntil 200 m. Dette gjeld for dei områda som ikkje er omhandla i pkt. 7.3.

§ 9. Krav til kompetanse Den som utfører grunnundersøkingar og prosjektering av avløpsanlegg skal ha tilstrekkeleg hydrogeologisk

kompetanse. Kravet til kompetanse vil variere ut frå dei lokale forholda som avløpet skal etablerast i. Grunnforhold, eventuelle krav til områdevurderingar og resipientvurderingar vil vere avgjerande ved vurderingane til kompetansekrav. Det vert i alle tilfelle krav om dokumentert kunnskap på høgskulenivå, med vekt på jord- og/eller vassfaglege evne. Den som prosjekterer avløpsanlegg med utslepp til overflateresipient må i tillegg ha tilstrekkeleg kompetanse til å vurdere resipientens tilstand og aktuelle brukarinteresser.

Alle avløpsanlegg skal prosjekterast og utførast i samsvar med Norsk kommunalteknisk Foreining og NORVARs VA/Miljøblad. Dersom VA/Miljøblad ikkje finst for den aktuelle anleggstypa, skal anlegget prosjekterast og utførast etter anerkjend bransjenorm og i tråd med gjeldande standardar.

Føretak som utfører avløpsanlegg skal vere godkjend i aktuelle godkjenningsområde i samsvar med plan- og bygningslova. Den som utfører arbeidet på staden skal minimum ha ADK1 kurs eller ADKS kurs, og i tillegg kurs i bygging av mindre avløpsanlegg.

§ 10. Krav til grunnundersøkingar, resipientvurderingar og prosjektering i samband med søknad om utsleppsløyve Forundersøkingar, områdesynfaring og detaljundersøking ved planlegging av separate avløpsanlegg skal utførast

i samsvar med NORVARs prosjektrapport nr. 49/1994 «Grunnundersøkelser for infiltrasjon – små avløpsanlegg» eller reviderte/tilsvarande rapportar som eventuelt erstattar denne i framtida.

Minimum som skal dokumenterast ut frå grunn- og detaljundersøking er: – Lausmassane sin infiltrasjonskapasitet. – Lausmassane sin hydrauliske kapasitet. – Lausmassane sine eigenskapar som rensemedium. – Kor og korleis anlegget skal byggjast. – Drikkevasskjelder i nærleiken.

Ved planlegging av anlegg med utslepp til overflateresipient skal resipientens tilstand og aktuelle brukarinteresser vurderast. Det skal innhentast opplysningar om tilstanden for drikkevasskjelder som kan tenkast å bli berørt av utsleppet.

Prosjektering av avløpsanlegg skal gjennomførast i samsvar med anvisningar i gjeldande VA/Miljøblad.

§ 11. Utsleppsstad Utsleppsstaden for avløpsvatn frå renseanlegg skal lokaliserast slik:

a) Utslepp til innsjø/vatn skal lokaliserast minst 2 m under lågaste vasstand. b) Utslepp til bekk/elv skal berre skje til bekk/elv med heilårsvassføring. c) Utslepp til grunnen skal berre skje til stadeigne lausmassar.

Utsleppsstaden for avløpsvatn frå renseanlegg skal elles lokaliserast og utformast slik at verknadene av utsleppet blir minst mogleg, og at konfliktar mellom ulike brukarinteresser vert unngått, herunder slik at utsleppet ikkje medfører fare for forureining av drikkevatn.

§ 12. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjonerast, byggjast, drives og haldast ved like på ein slik måte at omgjevnaden ikkje

blir utsett for sjenerande lukt.


§ 13. Krav til anleggsdokumentasjon i samband med søknad om utsleppsløyve Prosjektering og dokumentasjon skal utførast av nøytrale fagkyndige. Vedkommande skal vere habil i saka i høve

til reglane i forvaltningslova. Vedkommande skal ikkje vere delaktig i utføringsfasa eller ha økonomiske interesser i tiltaket, herunder ikkje vere forhandlar av nokon komponentar i tiltaket. Dokumentasjon på at anlegget blir prosjektert og utført i samsvar med NKF og NORVARs VA/Miljøblad skal leggjast ved søknaden.

Følgjande skal minimum vere dokumentert i søknaden: – Dimensjonerande vassmengde og skildring av bebyggelsen (hytte, bustad, bedrift m.m.). – Resultat frå grunnundersøking og informasjon om berekna hydraulisk kapasitet, infiltrasjonskapasitet,

lausmassane sine eigenskapar som rensemedium og vurdering av risiko for forureining (kornfordelingskurver og infiltrasjonstestar). Det skal beskrivast korleis storleiken til anlegget og plasseringa av dette er tilpassa dei aktuelle vassmengdene og grunnforholda på staden.

– Beskriving av hovudkomponentane i anlegget og lokalisering av desse på kart. Filterdelen av anlegget skal vere målsett på kart i målestokk 1:2000 eller større.

– Beskriving av korleis anlegget skal støtbelastas. For våtmarksfilter og minirenseanlegg skal kopi av underskrive drifts- og vedlikehaldsavtale leggast ved

søknaden om utsleppsløyve. For biofilter for gråvatn skal forslag til drifts- og vedlikehaldsavtale leggast ved søknaden. Kopi av endeleg

underskrive avtale skal ettersendast seinast 3 mnd etter ferdigstilling av anlegget. Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. Jordprøver for kornfordelingsanalysar skal analyserast av anerkjent laboratorium som nytter godkjend metode for

slike analysar. Dersom anlegget skal leggast på areal som blir eigd av ein annan grunneigar, skal det leggast ved tinglese avtale

om slik plassering saman med søknaden om utsleppsløyve. Dette gjeld både for leidningsanlegg og renseanlegg.

§ 14. Dokumentasjon av renseeffekt Alle avløpsanlegg skal overhalde krava til renseeffekt, jf. § 7. For følgjande anleggstypar skal det dokumenterast

at anlegget overheld dei fastsette rensekrava: 1. Våtmarksfilter (minimum 1 stikkprøve kvart 3. år) 2. Biofilter for gråvatn (minimum 1 stikkprøve kvart 3. år) 3. Minirenseanlegg (minimum 1 stikkprøve kvart 3. år).

Inn- og utløpsprøver skal analyserast for Tot-P og BOF5 av akkreditert laboratorium. Kommunen kan også pålegge eigarar av andre anleggstypar å dokumentere utsleppsmengder og renseefekt.

§ 15. Krav til drift og vedlikehald Eigar av anlegget er ansvarleg for at anlegget blir drifta og vedlikehalde slik at alle krav vert følgt og at det

fungerar etter hensikta. Alle anlegg skal inngå i kommunen si tømmeordning for septiktankar/slamavskiljarar. Slamavskiljarar for bustadhus skal tømmast for slam minimum kvart 2. år. For fritidsbustader skal tømming

utførast minimum kvart 4. år. Service skal utførast i samsvar med skriftleg drifts- og vedlikehaldsavtale med følgjande tidsintervallar for

nemnde anleggstypar: 1. Våtmarksfilter: Minimum 1 gong pr. år. 2. Biofilter for gråvatn: 2 gonger pr. år for anlegg knytt til bustad.

1 gong pr. år for anlegg knytt til fritidsbustad. 3. Minirenseanlegg: 2 gonger pr. år. Det skal i tillegg førast driftsjournal for anlegget.

Drifts- og vedlikehaldsavtale skal omfatte naudsynte punkter spesifisert i NKF og NORVARs VA/Miljøblad for den aktuelle anleggstypa. Det skal takast årlege utsleppsprøver, desse skal tilfredsstille forventa utsleppskonsentrasjon etter NKF og NORVARs VA/Miljøblad med omsyn til Tot-P og BOF5, samt TKB dersom utsleppsløyvet krev det. Service skal utførast av representantar for anleggsleverandør/produsent eller anna kvalifisert føretak. Kommunen kan krevje å få lagt fram dokumentasjon på at person/føretak som utfører service har naudsynt teknisk kompetanse.

Den som utfører service skal innan 1. mars påfølgjande år sende inn årsrapport for føregåande år til kommunen. Årsrapporten skal minimum innehalde følgjande: – Kort skildring av anlegget. – Omtale av driftsforholda førre år, med spesiell vekt på eventuelle driftsproblem. – Resultat frå vassanalysar med berekning av renseeffekt.

Prøver skal analyserast av laboratorium som er akkreditert for dei aktuelle analysane. Prøvetaking og analyser skal dekkast av anleggseigaren.

§ 16. Anleggseigars plikter Anleggseigar skal sørgje for at slamavskiljar, tette tankar, pumpekummar og inspeksjonskummar er lett

tilgjengeleg for tømming. Det må ikkje vere meir enn 30 m til veg og ikkje større høgdeskilnad frå botn av slamavskiljar til nivå på tankbil enn 6 m. For eigedomar med avløpsanlegg er det krav om heilårsveg, med unntak for eigedomar med biofilter eller infiltrasjonsanlegg.


Av sikkerheitsmessige grunnar skal slamavskiljar, pumpekum og liknande ha lokk som ikkje kan opnast av mindreårige. Kumlokk skal vere utildekka og lett tilgjengeleg for opning og kontroll. Det må ikkje setjast opp gjerder, murer og liknande som gjer det vanskeleg å kome til med utstyr for tømming.

§ 17. Oppmalt matavfall (avfallskvern) Det er ikkje tillate å montere avfallskvern til røropplegg som er knytta til private avløpsanlegg.

§ 18. Endring og omgjering av løyve Kommunen kan i medhald av forureiningslova § 18 oppheve eller endre vilkår i tidligere gitt løyve. Kommunen

kan også trekkje attende løyve dersom det er naudsynt.

§ 19. Eksisterande utslepp Utsleppsløyve for sanitært avløpsvatn gitt i medhald av Lov om vern mot forurensning og tilhøyrande forskrifter

før 1. januar 2007, eller utslepp som vart etablert på eit tidspunkt det ikkje var krav om løyve, er gyldige inntil desse eventuelt vert oppheva som eit enkeltvedtak i medhald av forureiningslova § 18.

§ 20. Tilsyn Nord-Fron kommune fører tilsyn med at føresegnene i denne forskrifta blir overhalde.

§ 21. Unntak I heilt spesielle høve kan kommunen etter grunngjeve søknad, vurdere å avvike frå reglane i lokal forskrift.

Kapittel 12 i forureiningsforskrifta vert lagt til grunn ved behandling av søknad om unntak.

§ 22. Gebyr for saksbehandling og kontroll Gebyrregulativ for saksbehandling og kontroll etter denne forskrifta vert fastsett av kommunestyret i medhald av

forskrift om begrensing av forureining, del IV, § 11–4.

§ 23. Ikrafttreden Forskrifta trer i kraft frå 25. oktober 2011. Frå same tid blir forskrift 24. april 2008 nr. 1626 om utslepp av

sanitært avlaupsvatn frå mindre avlaupsanlegg for bustader og fritidsbustader, Nord-Fron kommune, Oppland oppheva.




27. okt. Nr. 1062 2011

Forskrift om endring i forskrift om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 16, Sandbukta naturreservat, Tromsø kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 27. oktober 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, jf. delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 3. november 2011 kl. 14.40.

I I forskrift 4. juni 2004 nr. 857 om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 16, Sandbukta

naturreservat, Tromsø kommune, Troms gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Tromsø kommune: 130/3, 130/6, 130/13, 130/27 og 131/3. Reservatet dekker et areal på 1655,2 dekar, hvorav 401,1 dekar er sjøareal. Grensene for reservatet framgår av

kart i målestokk 1:8000 datert Direktoratet for naturforvaltning oktober 2011. De nøyaktige grensene for verneområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Forskriften med kart oppbevares i Tromsø kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Det samme gjelder jordskiftekartet som lages etter grensemerking.

II Forskriften trer i kraft straks.

3. nov. Nr. 1077 2011 Norsk Lovtidend418

3. nov. Nr. 1077 2011

Forskrift til § 21 i matrikkellova (adresseforskrift), Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommunar, Hordaland og Sogn og Fjordane. Heimel: Fastsett av Austrheim kommunestyre 19. oktober 2011, Fedje kommunestyre 30. august 2011, Gulen kommunestyre 16. september 2011, Lindås kommunestyre 10. mars 2011, Masfjorden kommunestyre 20. juni 2011, Meland kommunestyre 19. oktober 2011, Modalen kommunestyre 3. november 2011 og Radøy kommunestyre 29. september 2011 med heimel i lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 58. Kunngjort 10. november 2011 kl. 14.45.

§ 1. Felles adresseringsområde Kommunane Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy utgjer eit felles

adresseringsområde etter § 58 i adresseforskrifta.

§ 2. Retningsliner for utforming av adressesystemet og nummerering av adressene 1. Utgangspunktet for det samordna adressesystemet for adresseområdet er nordenden av Nordhordlandsbrua. 2. Startpunkt for nummertildeling av adresser til veg eller område med eige adressenamn, er normalt der vegen

eller tilkomst til område tek av frå overordna veg. Der ein adresseparsell (veg/område) har to eller fleire tilknytingspunkt til overordna veg, skal utgangspunktet for nummereringa til vanleg vera det som ligg nærast utgangspunktet nemnd i nr. 1 rekna etter ferdselsåra.

3. Sidevegar til ein overordna veg, bør gjevast eige adressenamn dersom sidevegen er: a) kortare enn 200 m og fører til minst 20 adresseeiningar. b) lengre enn 200 m og fører til minst 14 adresseeiningar eller c) lengre enn 500 m og fører til minst 7 adresseeiningar som gjeld fast busetnad og verksemder.

4. Der adresseeiningane mest tenleg kan knytast til eit naturleg avgrensa område, for eksempel ei øy, bør området ha eige adressenamn dersom det i område er minst 20 adresseeiningar.

5. Der unntak i begge retningar frå dei grensene som er sette i nr. 3 og 4, gjer det enklare for ukjente å finna fram, kan kommunen gjera unntak frå desse grensene ved utforminga av adresseplanen. Det same gjeld der ein ved dette kan unngå større endringar i det etablerte adressesystemet.

§ 3. Nummereringsprinsipp 1. Det skal nyttas ulike tal på høgre og like tal på venstre side av vegen sett frå startpunktet av vegen. 2. Nummereringa av adresseeiningane innafor dei einskilde adressenamna (adresseparsellane) skal vera i samsvar

med adresserettleiaren til Statens kartverk.

§ 4. Retningsliner for val og skrivemåte av adressenamna 1. Gjennom namnsettinga skal ein verna om og ta vare på lokal kulturarv. 2. Namn på personar som er i live, bør ikkje bli tekne i bruk som adressenamn. Der ein vegparsell får namn etter

ein historisk person, skal namnet skrivast slik vedkomande skrev namnet sitt. 3. Når det er trong for å etablera ein ny namneparsell, skal vedkomande adresseansvarleg sende utkast til namn

på høyring til dei andre adresseansvarlege i adresseringsområdet før saka blir sendt avgjerdsinstansen. 4. I saksførebuinga til namneval skal lokalmiljøet, aktuelle utrykkingsetatar og Statens namneteneste for

Vestlandet vera rådspurte.

§ 5. Skiltreglar 1. Skiltform og kvalitet

Adresseskilta skal vera i samsvar med nasjonal standard. Der det manglar slik standard, skal skilta vera i samsvar med dei lokale standardane som er brukt ved etablering av adressesystemet i adresseringsområdet.

2. Plassering og oppsetting av kommunale skilt Forvaltar av adressesystemet i kommunen fastset plassering av skilta. For skilt langs riks- og fylkesvegar

skal det skje i samråd med Statens vegvesen. Han/ho syter òg for oppsetting og vedlikehald av dei skilta kommunen har ansvaret for etter regelverket.

3. Plassering av husnummerskilt mv. Husnummerskilt og tilvisingsskilt som eigar/festar skal setja opp (jf. § 57 i mf.), skal plasserast slik at det

er tydeleg kva for adresseeining nummeret gjeld for. Plasseringa skal vera slik at nummerskilt eller tilvisingsskilt er lett synlege heile året frå fellesveg som fører til adresseeininga, også etter det er mørkt.

Skilta skal om råd, plasserast ca. 2,5 m over bakken til venstre for eller over ytre hovudinngangsdør til adresseeininga. Der slik plassering ikkje er synleg, eller dårleg synleg frå fellesvegen, skal adresseskilt eller tilvisingsskilt vera plassert ved vegen som fører til huset som adressa er knytt til.

Kommunen kan pålegga eigar/festar å setja opp tilvisningsskilt på sin eigedom der kommunen finn det turvande for å gjera det lett for ukjende å finna fram til adressa. Dersom eigar/festar ønskjer anna utforming av sitt husnummerskilt enn krav i nr. 1, kan kommunen etter tilfredsstillande skriftleg søknad godkjenne andre utføringar dersom skiltinga blir minst like tenleg som ved bruk av fastsett standard. Unntaksløyvet skal vere skriftleg og mellombels.


4. Tidspunkt for skilting Ved tildeling av adresse til eksisterande eigedomar eller pålegg om endring av eksisterande adresse, skal

kommunen setja ein rimeleg frist for eigar/festar til å setja opp pålagde skilt. Fristen skal gå fram av tildelings-/påleggsmeldinga frå kommunen. For nye bygningar som har fått tildelt adresse, skal adresseskilta vera på plass før det blir gjeve bruksløyve eller ferdigattest for bygningen.

5. Skilt som ikkje er i samsvar med § 5 nr. 1 og 3, kontroll og retting av manglar Eksisterande skilt som ikkje har form eller plassering som fastsett § 5 nr. 1 og 3, kan kommunen krevja at

eigar/festar endrar slik at dei tilfredsstiller funksjonskrava i § 5 nr. 3 første ledd. Pålegg skal vera skriftleg og det skal setjast rimeleg frist for gjennomføringa. Dersom pålegg ikkje er gjennomført innan sett frist eller lengd frist etter søknad, kan kommunen gjennomføra pålegget for eigar/festar si rekning. Brannvernet i kommunen skal føra tilsyn med at adressesystemet til ei kvar tid er skilta i samsvar med gjeldande regelverk og pålegg. Manglar skal meldast til vedkomande adresseforvaltar, som gjev pålegg om retting og konstatert mangel med rimeleg frist til å påpeike mangel.

§ 6. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå kunngjeringsdato i Norsk Lovtidend. Samstundes vert forskrift 10. april 2003 nr. 698 for

offisiell adresse i området mellom Nordhordlandsbrua og Sognefjorden, Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen og Radøy kommunar, Hordaland og Sogn og Fjordane oppheva.

9. nov. Nr. 1098 2011

Forskrift om utslepp frå mindre avlaupsanlegg, Stranda kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Stranda kommunestyre 9. november 2011 med heimel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6 og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 17. november 2011 kl. 15.00.

Denne forskrifta erstattar følgjande paragrafar i forskrifta om ureining: § 12–7 til § 12–13, jf. § 12–6. Elles gjeld regelverket i ureiningsforskrifta.

§ 1. Føremål Føremålet med ureiningsforskrifta kap. 11–15 B og denne lokale forskrifta er å beskytte miljøet mot uheldige

verknader av utslepp av avlaupsvatn.

§ 2. Verkeområde for lokal forskrift Lokal forskrift gjeld utslepp av sanitært avlaupsvatn frå bustadhus, fritidsbusetnad, bedrifter og andre verksemder

med utslepp mindre enn 50 pe (personekvivalentar). For verksemd som berre slepp ut gråvatn, gjeld denne forskrifta berre dersom det er innlagt vatn. Busetnad der avlaupet er tilkopla offentleg avlaupsanlegg er unnateke verkeområde for denne forskrifta.

§ 3. Definisjonar Definisjonane i forskrifta om ureining § 11–3 gjeld for denne forskrifta. I tillegg gjeld følgjande:

Innlagt vatn: Vatn frå vassverk, brønn, cisterneanlegg eller liknande som gjennom røyr eller slange er ført innandørs.

Soneinndeling: Delområde med særskilte krav til reinseeffekt.

Sone 0: Nedbørfelt til kommunale og større private drikkevasskjelder. Sone 1: Tettbygde bustad- og hyttefelt. Krav om samla vass- og avlaupsplan. Sone 2: Område med lausmassar med mulegheiter for infiltrasjonsanlegg. Sone 3: Område der avlaupsvatn primært skal knytast til offentleg avlaupsnett. Sone 4 A: Område med utslepp til sjø (ikkje avgrensa). Krav om slamavskiljar. Sone 4 B: Område med utslepp til ferskvatn (ikkje avgrensa). Krav til reinseeffekt skal vurderast i forhold til brukarinteresser og fare for eutrofiering.

Svartvatn: Avlaupsvatn frå vassklosett, eller andre kjelder der urin og/eller fekaliar normalt vert transportert med vatn.

Gråvatn: Avlaup frå kjøkken, bad og vaskerom (med unntak av klosettavlaup).

Tot P: Total fosfor.

BOF5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem døger. Innhald av organisk stoff.

SS: Suspendert stoff. Mål på innhald av partiklar i avlaupsvatn.

TKB: Termostabile koliforme bakteriar (indikator for tarmbakteriar).

Resipient: Vassførekomst som mottek ureiningar frå avlaupsanlegg. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvatn.


Resipient for alle andre typar anlegg er normalt overflatevatn (bekk, elv, sjø, innsjø, våtmark).

Veg som kan køyrast: Veg som har tilfredsstillande snuplass og dessutan kurvatur, stigningsforhold, breidde og styrke til å tåle ein tankbil for septiktøming. Om vinteren må vegen vere brøytt og om naudsynt strødd. Kor vidt ein veg kan køyrast eller ikkje etter definisjonen ovanfor, er det kommunen som avgjer.

Etterpolering: Med etterpolering meiner ein ekstra reinsing etter hovudreinsetrinn (som minireinseanlegg eller reinseanlegg frå gråvatn) for å få stabilisert utsleppskvaliteten og få redusert mengda smittestoff i utsleppsvatnet.

§ 4. Krav til avlaupsnett Avlaupsnettet skal, utan at det medfører urimeleg store kostnader, dimensjonerast, byggjast, drivast og haldast

ved like med utgangspunkt i den beste tilgjengelege teknologien og fagkunnskapen, særleg med omsyn til: – Mengde og eigenskapar til avlaupsvatnet – Førebygging av lekkasjar – Avgrensing av ureiningar av resipienten som følgje av overlaup.

§ 5. Soneinndeling etter resipientforhold, krav til reinseeffekt og utslepp Kommunen er delt i soner med krav til reinseeffekt, sjå tabell 1 og figur 1:

Tabell 1: Soneinndeling med krav til avlaupsløysingar og reinseeffekt. Soner Krav til avlaupsløysingar Minimumskrav

til reinseeffekt Maks. utslepps- konsentrasjonar

Sone 0 Krav om avlaupsfri toalettløysing. Vassklosett ikkje tillate. Gråvatn vert reinsa i infiltrasjonsanlegg eller filterkum med Leca (med utslepp til spreiegrøft).

Tot P: 99 % BOF5 : 99 % TKB: 100 %

Tot P: < 0,1 mg/l BOF5 : < 2 mg/l TKB: 0/100 ml

Sone 1 Krav om overordna vass- og avlaupsplan for tettbygde hytte- og bustadfelt (for kvar reguleringsplan/områdeplan).

Tot P: 90 % BOF5 : 90 %

Tot P: < 1 mg/l BOF5 : < 25 mg/l

Sone 2 Område med potensiale for bruk av infiltrasjonsanlegg, ut frå geologiske kart. Grunnundersøkingar må utførast.

Tot P: 90 % BOF5 : 90 %

Tot P: < 1 mg/l BOF5 : < 25 mg/l

Sone 3 Tilknyting til offentleg avlaupsnett. SS: 20 % SS: 180 mg/l Sone 4A Utslepp til fjord: Slamavskiljar. SS: 20 % SS: 180 mg/l Sone 4B Utslepp til ferskvatn. Reinsekrav skal vurderast

ut i frå brukarinteresser og resipientforhold. Tot P: 60–90 % BOF5 : 70–90 %

Tot P: 1–4 mg/l BOF5 : 25–75 mg/l

Kommunen kan ved behov fastsetje strengare krav enn det som er oppgitt i tabell 1. For meir utfyllande

informasjon om soneinndeling, reinse- og utsleppskrav, viser ein til kommentardelen til forskrifta og i tillegg til teknisk rettleiar til den lokale forskrifta.

Bruk av tette tankar Tette tankar skal berre nyttast for klosettavlaup (svartvatn). Det skal nyttast lågtspylande toalett, vakuumtoalett

eller tilsvarande. Tette tankar skal tømast ved behov og minimum 1 gang årleg. Tette tankar kan ikkje nyttast innanfor sone 0, i avgrensa nedbørfelt til drikkevasskjelder. Innanfor sone 1 kan det

berre nyttast tette tankar dersom dette er i samsvar med overordna vass- og avlaupsplan.

§ 6. Krav til overordna vass- og avlaupsplan I tettbygde hytte- og bustadområde (sone 1) vert det stilt krav om utarbeiding av ein overordna vass- og

avlaupsplan. Løyve til ev. einskildutslepp kan ikkje gjevast før slik plan er godkjent av kommunen. Ved regulering av areal til hytte- og bustadbygging i område som ikkje kan koplast til kommunalt avlaupsnett,

skal det utarbeidast ein overordna vass- og avlaupsplan til første gongs handsaming av reguleringsplan. Overordna vass- og avlaupsplan skal sikre at eksisterande drikkevasskjelder ikkje vert ureina, og at eigna område

for vassforsyning og lokal avlaupsreinsing ikkje vert bygde ned. Vass- og avlaupsplanen skal godkjennast av kommunen.

Overordna vass- og avlaupsplan skal innehalde følgjande: – Kartfesta oversikt over eksisterande drikkevassbrønnar + brønntype, både innanfor reguleringsplanen og i

område nedstraums som kan bli påverka av den planlagde utbygginga. – Dokumentasjon av eksisterande vasskvalitet, basert på vassprøver. – Kartfestet oversikt over eksisterande avlaupsanlegg, anleggstype og utsleppspunkt. – Kart som viser planlagde vass- og avlaupsløysingar, med omtale av løysingar og grunngjeving for val av

løysingar. – Risikovurdering av eksisterande og planlagt vassforsyning som følgje av utbygging og nye avlaupsløysingar.


§ 7. Krav til dokumentasjon Alle reinseanlegg skal ha dokumentasjon på at det er nytta akseptert dimensjonering og utforming. For dei

anleggstypar der VA-miljøblad er tilgjengeleg, skal reinseanlegget prosjekterast og byggjast etter siste versjon av desse.

Tabell 2: Krav til dokumentasjon for ulike reinsemetodar. Reinsemetode VA-miljøblad nr. Andre krav

Slamavskiljar 48 NS-EN 12566–1 Våtmarksfilter 49 Sjå * Minireinseanlegg 52 NS-EN 12566–3 Infiltrasjonsanlegg 59 Grunnundersøkingar ** Biologiske filter for gråvatn 60 Sjå * Sandfilteranlegg ––– Teknisk rettleiar * : Ved avvik frå VA-miljøblad skal det leggast fram dokumentasjon på reinseeffekt for fosfor og organisk stoff målt som BOF5 . ** : Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkingar og m.a. innehalde informasjon om infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet,

eigenskapane til lausmassane eigenskapar som reinsemedium og risiko for ureining. Sjå Norvar-rapport 49/1994 eller Bioforsk-rapport vol. 4 nr. 155 2009.

§ 8. Krav til prosjektering og utføring av reinseanlegg Føretak som prosjekterer eller utfører avlaupsanlegg omfatta av denne forskrifta skal vere godkjent i aktuelle

godkjenningsområde og -klassar i samsvar med plan- og bygningsloven. Dette gjeld både for søknad, prosjektering, utføring og kontroll.

Reinseanlegget skal dimensjonerast, byggjast, drivast og haldast ved like slik at det har tilstrekkeleg yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for staden det er oppført. Ved dimensjonering og utforming av reinseanlegget skal det takast omsyn til variasjonar i mengde sanitært avlaupsvatn i løpet av året.

Valt reinsemetode må tilfredsstille gjeldande reinsekrav for avlaupssona anlegget står oppført i.

§ 9. Krav til drift og vedlikehald av reinseanlegg Eigar av anlegg er ansvarleg for at det vert drive og halde like slik at alle krav vert følgde. Ved bruk av

reinseløysingar som inkluderar mekaniske komponentar som krev periodisk ettersyn og vedlikehald, skal anleggseigar inngå skriftleg service- og vedlikehaldsavtale med godkjent føretak.

Service og vedlikehald skal som eit minimum utførast med følgjande intervall: – Minireinseanlegg: 2 gongar årleg. – Våtmarksfilter: 2 gongar årleg. – Infiltrasjonsanlegg/sandfilter: 1 gong kvart andre år. – Filterkum: 1 gong årleg.

Service-/vedlikehaldsføretak skal sende årsrapport for anlegg med service- og vedlikehaldsavtale til kommunen,

innan 1. februar påfølgjande år. Anleggseigar skal ha kopi av servicerapport ved utført service. På oppmodning frå kommunen pliktar også service-/vedlikehaldsføretak å leggje fram kopi av servicerapport til kommunen.

Felles private avlaupsanlegg skal organiserast som lutlag eigd av brukarane. Også ved utviding av eksisterande fellesanlegg kan kommunen krevje at anlegget vert organisert som lutlag.

En eventuell overtaking av eit felles privat avlaupsanlegg til kommunal drift og vedlikehald må avklarast med kommunen i forkant av handsaminga av utsleppet.

Slamavskiljarar og tette tankar skal tømast i samsvar med kommunal tømeordning, sjå eiga slamforskrift. Minireinseanlegg skal tømast i samsvar med kommunal tømeordning, eller samsvar med retningsliner frå leverandøren.

Ved installering av slamavskiljarar, tette tankar eller andre reinseanlegg som krev tøming, vert det stilt krav om at anlegget er tilgjengeleg for tøming frå veg som kan køyrast. Tette tankar må kunne tømast heile året.

Det er ikkje tillate å sleppe ut avlaupsslam eller ristgods i ein vassførekomst, verken ved dumping frå skip, utslepp frå røyrleidningar eller på annan måte.

§ 10. Utsleppstad Utsleppsstad for reinsa avlaupsvatn skal etablerast på følgjande måtar:

Utslepp til innsjø skal etablerast minimum 3 m under lågaste vasstand. Utslepp til elv/bekk skal berre skje til vassdrag med heilårs vassføring, jf. § 3 i vassressursloven, eller til leidning for jordbruksdrenasje dersom den munnar ut i resipient med årsikker vassføring. Utslepp til sjø skal etablerast minimum 2 m under lågaste vasstand. Utslepp til stadeigne lausmassar (infiltrasjon) skal utformast i samsvar med gjeldande VA-miljøblad. Utsleppsstad for avlaupsvatn frå reinseanlegg skal elles lokaliserast og utformast slik at verknadene av utsleppet på resipienten og inngrep i naturen blir minst mogleg, og at ein unngår konflikt med andre interesser. Krav utover minimumskrav kan setjast i einskildsaker etter vurdering av lokale forhold.


§ 11. Tilsyn og kontroll Kommunen er ureiningsmynde og fører tilsyn med at regelverket og vedtak fatta i samsvar med

ureiningsforskrifta kapittel 12 følgjast. Ureiningsmyndet har rett til og pliktar å utføre tilsyn med avlaupsanlegga. Tilsynet kan gjerne vere risikobasert og vil også kunne omfatte kontroll av yting til anlegga og dessutan kontroll av kvalitet på utført service og vedlikehald. Alle reinseanlegg, bortsett frå slamavskiljar og infiltrasjonsanlegg, skal ha godt tilrettelagt moglegheit for prøvetaking på utlaup. Kommunen kan etter ei tids drift, eller ved mistanke om ureining, be anleggseigar sende inn analysar som viser effekten av anlegget. Det skal analyserast på parametrar det er stilt krav til i utsleppsløyvet.

Alle prøver skal analyserast av laboratorium som er akkrediterte for dei aktuelle analysane. Analysemetodar nemnde i ureiningsforskrifta kapittel 11, vedlegg 2, skal nyttast.

All pålagt prøvetaking skal utførast av fagkyndig verksemd og betalast av eigar. Fagkunnig verksemd i denne samanheng er anten kommunen sjølv, eller verksemd som utfører dette på vegner av kommunen.

Kommunen har mulegheit for sanksjonar dersom ytinga på anlegget ikkje er tilfredsstillande, eller dersom service/vedlikehald er mangelfull, jf. ureiningsloven.

§ 12. Lukt Avlaupsanlegget skal dimensjonerast, byggjast, drivast og haldast vedlike på ein slik måte at omgjevnadene ikkje

vert utsette for sjenerande lukt.

§ 13. Dispensasjon Kommunen har høve til å fråvike krav til avlaupsløysingar og grensekrav i § 5 under spesielle forhold.

§ 14. Iverksetjing Forskrifta vart sett i kraft 10. november 2011.


Figur 1: Soneinndeling, med arealavgrensing av sone 0–3. Sone 4A er område langs fjorden, sone 4B er andre

areal i kommunen med utslepp til ferskvassresipient.

Soneinndeling/Lokal forskrift Sone 0 (rød farge): Nedbørfelt til kommunale og større private vassverk. Stranda, Geiranger,

Hellesylt. Påbod om avlaupsfrie toalett. Forbod mot vassklosett. Gråvatnet vert reinsa i infiltrasjonsanlegg eller filterkum med utslepp til spreiegrøft.

Sone 1 (gul farge): Tettbygde hytte- og bustadfelt. Krav om overordna VA-plan. Nysætervatnet, Vassetvatnet, Langøylia, Stavsengfjellet.

Sone 2 (grøn farge): Potensiale for bruk av infiltrasjonsanlegg, i samsvar med geologisk kart. Sandvika, Strandadalen, Synnylvsbygda, Tryggestad, Tronstad. Krav til høggradig reinsing (90 % P og BOF5 ).


Sone 3 (blå farge): Tilknyting til kommunalt avlaupsnett. Stranda, Hellesylt, Geiranger, Liabygda.

Sone 4A (utan farge): Lite sårbare område, utslepp til fjord, krav om slamavskiljar. Sone 4B (utan farge): Normalområde, utslepp til ferskvatn, reinsekrav vert vurdert i høve til

resipient (brukarinteresser og fare for eutrofiering). Fleire reinseløysingar kan nyttast, sjå tabell 1.

Kommentarar

Til § 2: Verkeområde for lokal forskrift For fastsetjing av personekvivalentar (pe) til bruk i utsleppsløyve for avlaupsvatn vises det til Norsk Standard NS

9426. Tal pe skal baserast på største tilførselsmengde i løpet av ei veke i løpet av eitt kalenderår (maksveke). For meir utfyllande opplysningar om utrekning av pe viser ein også til kap. 5.2 i SFT rettleiing 95:02 «Miljømål for vannforekomstene». 1 pe tilsvarer utslepp frå ein person (fast busett).

Til § 4: Krav til avlaupsnett Hovudmålet er å sikre at avlaupsnettet er funksjonelt til ei kvar tid, slik at avlaupsnettet ikkje fører til ureining.

Til § 5: Soneinndeling etter resipientforhold, krav til reinseeffekt/utsleppskrav I sone 0 er det stilt spesielt strenge krav til avlaupsløysingar og reinseeffekt, fordi områda omfattar nedbørsfelta

til kommunale vassverk eller større private vassverk. Det bør ikkje tillatast ny busetnad innanfor sone 0. Det vert stilt strenge krav til drift og oppfølging av reinseanlegg for gråvatn.

Krav om overordna vass- og avlaupsplan i sone 1 er heimla i ureiningsloven § 11, som seier at spørsmål om ureining om mogleg skal løysast for større område under eitt.

I sone 1 skal det ikkje handsamast søknader om utsleppsløyve for einskildhytter eller einskildbustadar før det er utarbeidd ein overordna vass- og avlaupsplan for kvart einskild byggeområde/reguleringsplan. Føremålet med ein VA-plan er å sjå vass- og avlaupsløysingar i ein samanheng, slik at lokale drikkevasskjelder ikkje vert ureina.

Avlaupsløysingar for einskildhytter eller einskildbustadar kan berre brukast i sone 1 dersom dette går fram av samla VA-plan. Det må takast spesielle omsyn til lokale drikkevasskjelder.

Sone 2 omfattar dei delar av kommunen der det er størst potensial for å kunne nytte infiltrasjonsanlegg, vurdert på bakgrunn av geologisk kartgrunnlag. Infiltrasjonsanlegg kan likevel berre etablerast der grunnundersøkingar viser at lausmassar på staden har tilstrekkeleg kapasitet til å kunne reinse og transportere bort avlaupsvatn. Metoden set krav til ein viss minimumsavstand frå avlaupsanlegget til grunnvatn, bekk og drikkevasskjelder. Naturlege infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at det er nytta akseptabel dimensjonering og utforming. Der det er mogleg å nytte infiltrasjonsanlegg, bør denne løysinga prioriterast brukt framfor andre reinsemetodar.

I sone 3 skal busetnaden primært knytast til offentleg avlaupsnett. Det kan likevel også opnast for tilknyting til felles private avlaupsanlegg med utslepp til sjø. Dersom det er aktuelt med privat felles avlaupsanlegg eller einskildanlegg med utslepp til ferskvassresipient innanfor sone 3, må krava til reinseeffekt og avlaupsløysing setjast i samsvar med sone 4 B.

Sone 4 omfattar resterande delar av kommunen, og er todelt. Reinsekrav i sone 4 A gjeld avlaup frå busetnad som kan sleppast ut i sjø (fjorden). Reinsekrav i sone 4 B gjeld utslepp til ferskvatn, og vert fastsett på bakgrunn av brukarinteresser og fare for eutrofiering av vassdrag samsvar med tabell 3.

Tabell 3: Reinsekrav i sone 4 B, fastsett på bakgrunn av brukarinteresser og ved fare for eutrofiering av vassdrag

Brukarinteresser/parameter Minimumskrav til reinseeffekt

Maks. utslepps- konsentrasjonar

A: Ved brukarinteresser Total fosfor (Tot-P) 90 % 1 mg/l Organisk stoff (BOF5 ) 90 % 25 mg/l B: Fare for eutrofiering: Total fosfor (Tot-P) 90 % 1 mg/l Organisk stoff (BOF5 ) 70 % 75 mg/l C: Ikkje brukarinteresser eller fare for eutrofiering: Total fosfor (Tot-P) 60 % 4 mg/l Organisk stoff (BOF5 ) 70 % 75 mg/l

Med brukarinteresser meiner ein til dømes interesser knytte til drikkevassforsyning, rekreasjon og næringsverksemd. Rekreasjon omfattar blant anna badeplass, leikeplass og område for vassport. Døme på næringsverksemd er vatning av jordbruksareal.

På bakgrunn av resipienttilstand, og for at det skal være mogleg å følgje opp om reinseanlegga fungerer tilfredsstillande, er det sett krav til maksimum utlaupskonsentrasjonar i lokal forskrift.


Krav til avlaupsløysingar Det skal nyttast godkjende avlaupsløysingar som omtala i teknisk rettleiing. Reinseanlegga skal dimensjonerast

og utformast etter gjeldande VA-miljøblad, sjå § 7. Kommunen skal vere restriktiv ved søknader om nye, ukjende reinseløysingar. Ved avvik frå gjeldande VA-miljøblad kan utsleppssøknaden avvisast. Alternativt skal det krevjast dokumentasjon på at reinseanlegget tilfredsstiller krava til reinseeffekt og driftssikkerheit i lokal forskrift.

Jamleg vert det introdusert nye anleggstypar på marknaden, der det ikkje finst erfaringsgrunnlag som viser funksjon og yteevne til anlegget over tid. For slike anlegg kan det vere naudsynt med meir oppfølging enn for kjende avlaupsløysingar. Einskilde kommunar set krav om at dersom slike anlegg skal nyttast, skal anlegget ha status som eit forsøksanlegg, med særlege krav til prøvetaking og driftsoppfølging. Det må også vere ein skriftleg avtale mellom leverandør og tiltakshavar, der det m.a. går fram kva for tiltak som skal setjast i verk dersom reinseanlegget ikkje tilfredsstiller fastsette reinsekrav.

Fastsetjing av strengare reinsekrav enn i tabell 1 og 2 Kommunen har høve til å fastsetje strengare krav til reinseeffekt og til reinsemetodar enn det som går fram av

tabell 1 og 2. Det kan t.d. vere krav om etterpolering av reinsa avlaupsvatn frå minireinseanlegg eller reinseanlegg for gråvatn, i område der det er drikkevassinteresser eller badeinteresser.

Løysingar for etterpolering kan vere infiltrasjonsgrøft i lausmassar på staden, sandfiltergrøft basert på tilkøyring av sand, eller kum med sand og/eller Leca. Det bør ikkje vere tillate å nytte kjemikaliar eller UV-anlegg som etterpoleringsløysing.

Dispensasjon frå § 5 Kommunen har høve til å gjere unntak for reinsekrav i §5 ved spesielle forhold.

Til § 6: Krav til overordna vass- og avlaupsplan Krav om utarbeiding av overordna plan for vass- og avlaupsløysingar for områda i sone 1, og ved regulering av

areal til bustad- og fritidsbusetnad der avlaupet ikkje kan førast til offentleg leidningsnett gjeld også for framtidige planar for bustad- og hyttebusetnad.

Overordna vass- og avlaupsplan skal utarbeidast av firma med vass- og avlaupskompetanse eller hydrogeologisk kompetanse. Planen skal gi retningsliner for vass- og avlaupsløysingar, utsleppsverdiar og utsleppspunkt.

Til § 7: Krav til dokumentasjon Tabell 2 i forskrifta viser til VA-miljøblad og NS-EN standard der dette ligg føre. Dersom det vert søkt om

utsleppsløyve for reinseanlegg som ikkje er i samsvar med krava nemnde ovanfor, skal ein krevje å få lagt fram dokumentasjon på reinseeffekt og driftssikkerheit som tilfredsstiller krav fastsett i lokal forskrift.

Det skal ikkje gjevast løyve til å nytte kjemikaliar som kan vere skadelege for miljøet eller vasslevande organismar. Dersom det ikkje kan dokumenterast at risikoen for dette kan neglisjerast, må det setjast krav om bruk av etterpoleringsløysingar for minireinseanlegg. Infiltrasjonsanlegg kan berre etablerast der grunnundersøkingar viser at lausmassar på staden har tilstrekkeleg kapasitet til å kunne reinse og transportere bort avlaupsvatn. Infiltrasjonsanlegg skal ha dokumentasjon på at det er nytta akseptert dimensjonering og utforming.

Plassering av slamavskiljarar: Avstand til køyrbar veg og løftehøgde er basert på erfaringstal som er innhenta frå fleire slamtømmefirma.

Til § 8: Krav til prosjektering og utføring av reinseanlegg Før anlegget vert bygd, skal utsleppsløyve etter denne forskrifta og byggjeløyve etter plan- og bygningsloven

(pbl.) ligge føre. Det vil i dei fleste tilfelle vere naturleg å søkje løyve etter begge lovverk samstundes. Det er likevel ikkje noko i vegen for å søkje utsleppsløyve først, og igangsetjingsløyve på eit seinare tidspunkt. Prosjekterande og utførande føretak skal godkjennast for ansvarsrett i samsvar med pbl. Forskrift om byggjesak etter pbl. set krav til lengde på utdanning og praksis.

Infiltrasjonsanlegg bør nyttast der dette er mogeleg, då det er ei kjend løysing med svært god reinseevne. Anleggstypen krev generelt lite vedlikehald. Den som utfører grunnundersøkingar må ha tilstrekkeleg kunnskap innanfor fagområda geologi, hydrogeologi og vasskjemi, til å kunne vurdere sentrale parametrar som infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet og reinseevne.

Til § 9: Krav til drift og vedlikehald Den som utfører service må ha gjennomgått ei naudsynt grunnopplæring og dessutan fått praktisk opplæring i

montering og service på det aktuelle anlegget. Tømefrekvensar for slamavskiljarar, tette tankar og minireinseanlegg går fram av eiga slamforskrift.

Til § 10: Utsleppsstad Desse punkta i forskrifta reknar opp dei viktigaste omsyn ein skal ta omsyn til når den ansvarlege skal lokalisere

utsleppet, bestemme utsleppsdjup og utsleppsordning.


Til § 11: Tilsyn og kontroll Det skal etablerast ein prøvetakingsstad (prøvetakingskum) der prøver kan takast ut. Prøvene skal kunne takast av

reinsa avlaupsvatn før eventuell innblanding av drensvatn og tilsvarande. Prøvetakingsstaden skal vere enkelt tilgjengeleg for prøvetaking slik at ein kan ta ut prøver utan å komme bort i røyr og kumveggar.

Prøvetakinga skal vere representativ. I einskilde anlegg kan ein få representative prøver med stikkprøver, medan det ved andre anleggstypar må blandeprøver for eit døger til. Dette vert avgjort i kvar einskilt tilfelle. I tilfelle der reinsa avlaupsvatn kan vere fortynna med drensvatn/grunnvatn bør det takast prøver av både av ureinsa og reinsa avlaupsvatn, og analysane må omfatte både leidningsevne og klorid for å kunne vurdere ev. fortynningseffekt.

Ved feil og manglar på slamavskiljar, tett tank eller anna avlaupsløysing kan kommunen krevje feilen retta innan ein nærmare oppgitt frist. Verkemidlane i ureiningsloven kapittel 7 og 9 vil gjelde. Kommunen kan som ein del av dette til dømes krevje ekstratøming av anlegg på abonnenten si rekning der dette er naudsynt for å førebyggje uønska ureining.

Til § 12: Lukt Desse punkta i forskrifta reknar opp dei viktigaste omsyna ein skal ta omsyn til når den ansvarlege skal avgrense

eventuelle vesentlege luktulemper.

10. nov. Nr. 1078 2011

Forskrift om endring i forskrift om utvida jakttid på hjort, Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvinnherad, Masfjorden, Odda, Ullensvang, Ulvik og Voss kommunar, Hordaland Heimel: Fastsett av Hordaland fylkeskommune 10. november 2011 med heimel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven). Kunngjort 10. november 2011 kl. 14.45.

I I forskrift 27. oktober 2010 nr. 1372 om utvida jakttid på hjort, Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvinnherad,

Masfjorden, Odda, Ullensvang, Ulvik og Voss kommunar, Hordaland vert det gjort følgjande endringar:

Forskriftas tittel skal lyde: Forskrift om utvida jakttid på hjort, Eidfjord, Granvin, Jondal, Kvinnherad, Masfjorden, Odda, Osterøy, Ullensvang, Ulvik og Voss kommunar, Hordaland

§ 2 skal lyde: Følgjande kommunar, eller delar av kommunar har utvida jakttid på hjort

Kommune/ – Del av kommune Utvida jakttid på hjort Eidfjord 16.11.–06.12. Granvin 16.11.–23.12. Jondal 16.11.–06.12. Kvinnherad – På dyrka mark og innmarksbeite 16.11.–23.12. – På følgjande tre jaktvald i Åkra: Fatland, Hillesdal og Lio jaktvald 16.11.–06.12. Masfjorden 16.11.–06.12. Odda 16.11.–06.12. Osterøy 16.11.–01.12. Ullensvang 16.11.–23.12. Ulvik 16.11.–23.12. Voss 16.11.–06.12.

§ 4 skal lyde: Forskrifta trer i kraft straks og gjeld til og med 31. mars 2012.

II Endringa trer i kraft straks.


Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 3/2011 s. 322, 323 og 324 (i forskrift 29. juli 2011 nr. 830 om kontrollområde for å forebygge, begrense og utrydde sjukdom på grunn av lakseparasitten Gyrodactylus salaris hos akvatiske dyr, Grane, Hattfjelldal, Leirfjord og Vefsn kommuner, Nordland)

I kapittel II skal overskriften lyde:

Kapittel II. Tiltak som gjelder i kontrollområdet

Kapitlene var feilnummerert og IV, V og VII skal være III, IV og V.

§ 8 første ledd skal lyde: Vann som er hentet fra anadrom strekning av vassdrag i bekjempingssonen skal ikke slippes ut i andre vassdrag

eller ovenfor anadrom strekning.

Kartvedleggene var feil, de riktige er:



_______________________________ Utgiver: Justis- og politidepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2011-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2007 4 528 Forskrift nr. 1123 3 2009 2 147 Forskrift nr. 1667 3 2011 1 54 Forskrift nr. 217 2 2011 2 202 Forskrift nr. 357 3 2011 2 218 Forskrift nr. 446 3 2011 3 322 Forskrift nr. 830 4

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I

[email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Norge Norden Verden Abonnement for 2011 koster Avd I kr 1375 kr 2055 kr 2850 Avd. I og II kr 1730 kr 2980 kr 4200

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected] Xpress AS, Oslo. 11.2011. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk)

2011204

Documents

NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata...Ørland kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Ørland kommunestyre 17. desember 2009 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot