NORSK LOVTIDEND - Lovdata · Forskrift endring i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Vågå kommune, hovudutval for oppvekst, kultur

Nr. 5 – 2015 Side 533–694

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 5 – 2015 Utgitt 3. februar 2016

Dette er siste hefte i 2015-årgangen

Innhold Side

Forskrifter

2015

Nov. 12. Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om

eigarseksjoner, Eid (Nr.1481) ...............................................................................................

533

Nov. 19. Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja (Nr. 1482) ........................................ 535

Nov. 25. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om

tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn,

Gjerdrum (Nr. 1483)............................................................................................................

535

Nov. 25. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen (Nr. 1484) .. 536

Nov. 25. Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen (Nr. 1485) .............. 538

Des. 7. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland

fylkeskommune (Nr. 1486) ..................................................................................................

540

Des. 8. Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg,

Harstad (Nr. 1487) ...............................................................................................................

543

Des. 10. Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike (Nr. 1489) ............... 545

Des. 10. Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark


547

Des. 11. Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord (Nr. 1491) ................................ 550

Des. 11. Forskrift om vern av Guselva naturreservat, Lierne (Nr. 1492) ........................................... 551

Des. 11. Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong (Nr. 1494) ........................................... 554

Des. 11. Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos (Nr. 1495) ......................................... 555

Des. 11. Forskrift om vern av Buvika naturreservat, Namdalseid (Nr. 1496) .................................... 557

Des. 11. Forskrift om vern av Gravhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1497) ............................ 559

Des. 11. Forskrift om vern av Aunskardet–Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1498) ... 561

Des. 11. Forskrift om vern av Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid (Nr. 1499) ... 563

Des. 11. Forskrift om vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1500) ............................... 565

Des. 11. Forskrift om vern av Storgaulstadhøgda–Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer

(Nr. 1501) ..............................................................................................................................

567

Des. 11. Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, Verdal (Nr. 1502) ........................................... 569

Des. 11. Forskrift om vern av Homla naturreservat, Malvik (Nr. 1503) ............................................. 571

Des. 11. Forskrift om vern av Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu (Nr. 1504)......................... 572

Des. 11. Forskrift om vern av Misterlia naturreservat, Rendalen (Nr. 1505) ..................................... 574

Des. 11. Forskrift om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1506) ....................................... 575

Des. 11. Forskrift om vern av Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1507) .................................... 577

Des. 11. Forskrift om vern av Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal (Nr. 1508) ........................ 578

Des. 11. Forskrift om vern av Jukulen naturreservat, Åmot (Nr. 1509) .............................................. 580

Des. 11. Forskrift om vern av Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes (Nr. 1510) .................................. 581

Des. 11. Forskrift om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes (Nr. 1511) .......................................... 582

Des. 11. Forskrift om vern av Bjellneset naturreservat, Eidskog (Nr. 1512) ...................................... 584

Des. 11. Forskrift om vern av Solbrålia naturreservat, Sør-Fron (Nr. 1513) ...................................... 585

Des. 11. Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker (Nr. 1514) .......................... 587

Des. 11. Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland (Nr. 1515) ................... 588

Des. 11. Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad (Nr. 1516) ........ 590

Des. 11. Forskrift om vern av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad (Nr. 1517) ......... 592

Des. 11. Forskrift om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden (Nr. 1518) .................. 593

Des. 11. Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad (Nr. 1519) ...................... 595

Des. 11. Forskrift om vern av Juvsåsen naturreservat, Sigdal (Nr. 1520) ........................................... 597

Des. 11. Forskrift om vern av Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker (Nr. 1521) ............................ 598

Des. 11. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof (Nr. 1522) ................................................ 600

Des. 11. Forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat, Sande (Nr. 1523) ........................................ 601

Des. 11. Forskrift om vern av Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand (Nr. 1524) ................. 603

Des. 11. Forskrift om vern av Lunde naturreservat, Larvik (Nr. 1525) .............................................. 604

Des. 11. Forskrift om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn (Nr. 1526) ................................. 606

Des. 11. Forskrift om vern av Minnesjø naturreservat, Nome (Nr. 1527) ........................................... 608

Des. 11. Forskrift om vern av Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome (Nr. 1528) ....................... 609

Des. 11. Forskrift om vern av Burmannsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1529) ................................ 611

Des. 11. Forskrift om vern av Trolldalsfjellet naturreservat, Skien (Nr. 1530) .................................. 612

Des. 11. Forskrift om vern av Omnflug naturreservat, Notodden (Nr. 1532) ..................................... 614

Des. 11. Forskrift om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal (Nr. 1533) ........................ 616

Des. 11. Forskrift om vern av Brårfjell naturreservat, Fyresdal (Nr. 1534) ....................................... 617

Des. 11. Forskrift om vern av Ljosådalen naturreservat, Valle (Nr. 1535) ......................................... 619

Des. 11. Forskrift om vern av Rislåknuten naturreservat, Birkenes (Nr. 1537).................................. 622

Des. 11. Forskrift om vern av Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat, Birkenes og

Froland (Nr. 1538) ...............................................................................................................

623

Des. 11. Forskrift om vern av Eikåsen naturreservat, Tvedestrand (Nr. 1539) .................................. 625

Des. 11. Forskrift om vern av Urdvatn og Kallingshei naturreservat, Åmli (Nr. 1540) ...................... 626

Des. 11. Forskrift om vern av Berlifjell naturreservat, Åmli (Nr. 1541) ............................................. 628

Des. 11. Forskrift om vern av Eikelidalen naturreservat, Åmli (Nr. 1542) ......................................... 629

Des. 11. Forskrift om vern av Stuvåna naturreservat, Åmli (Nr. 1543) .............................................. 630

Des. 11. Forskrift om vern av Hægbostad naturreservat, Lindesnes (Nr. 1544) ................................. 632

Des. 11. Forskrift om vern av Kile naturreservat, Vennesla (Nr. 1545) ............................................. 633

Des. 11. Forskrift om vern av Drægnismorki–naturreservat, Luster (Nr. 1547) ................................ 635

Des. 11. Forskrift om vern av Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal (Nr. 1548) ................................. 637

Des. 11. Forskrift om vern av Badstudalen naturreservat, Lillesand (Nr. 1549) ................................ 639

Des. 11. Forskrift om vern av Møytla naturreservat, Steinkjer (Nr. 1550) ........................................ 640

Des. 11. Forskrift om vern av Møytlaskardet naturreservat, Steinkjer (Nr. 1551) ............................. 642

Des. 11. Forskrift om vern av Kjesbu–Høgmannen naturreservat, Steinkjer (Nr. 1552) ................... 644

Des. 11. Forskrift om vern av Holden naturreservat, Lierne (Nr. 1553) ............................................. 646

Des. 11. Forskrift om vern av Stuttgonglie naturreservat, Vågå (Nr. 1554) ....................................... 648

Des. 11. Forskrift om vern av Baklie naturreservat, Vågå (Nr. 1555) ................................................ 650

Des. 11. Forskrift om vern av Veogjelet naturreservat, Vågå (Nr. 1556) ........................................... 652

Des. 11. Forskrift om vern av Ridderspranget naturreservat, Vågå (Nr. 1557) .................................. 653

Des. 11. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Ålesundregionens Havn, Giske,

Haram, Sula og Ålesund (Nr. 1558) ...................................................................................

655

Des. 15. Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune (Nr. 1560) .... 657

Aug. 27. Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Trondheim (Nr. 1644) ............. 660

Sept. 3. Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Rissa (Nr. 1645) ....................... 661

Nov. 11. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Evenes (Nr. 1646) ..................................................... 662

Nov. 11. Gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling,

Skedsmo (Nr. 1647) ..............................................................................................................

666

Nov. 25. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og

matrikkelsaker, Drammen (Nr. 1648) ..................................................................................

666

Des. 3. Forskrift om hundehald, Balestrand (Nr. 1649) ................................................................... 666

Des. 8. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om

tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn,

Ullensaker (Nr. 1650) ...........................................................................................................

667

Des. 10. Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold


668

Des. 14. Forskrift om snøscooterløyper, Åsnes (Nr. 1652) ................................................................. 671

Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo (Nr. 1653) .......................... 672

Des. 16. Forskrift for eiendomsskatt, Oslo (Nr. 1654) ........................................................................ 673

Des. 17. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Hå (Nr. 1655) ...................................... 674

Des. 17. Forskrift om tøming av slamavskiljar og tette tanker mv., Skjåk (Nr. 1656) ....................... 675

Des. 17. Forskrift om delvis forbud mot bruk av fyrverkeri, Randaberg (Nr. 1657) ......................... 676

Des. 17. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til

handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med

fyrverkeriutsalg, Rygge (Nr. 1658) .......................................................................................

678

Des. 17. Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje (Nr. 1659) ....... 679

Des. 18. Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Skien, Porsgrunn og Bamble

(Nr. 1796) ..............................................................................................................................

682

Des. 15. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Hurum (Nr. 1853) ............................... 683

Des. 15. Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling,

kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter

jordlova, fellingsavgift for vilt og behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2016,

Re (Nr. 1854) ........................................................................................................................

683

Des. 16. Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Sør-Trøndelag (Nr. 1855) . 684

Des. 16. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester,

eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal (Nr. 1856) ..........

687

Des. 17. Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen, Akershus (Nr. 1857) .......... 687

Des. 17. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad (Nr. 1858) ................................................ 690

Des. 17. Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Lenvik

(Nr. 1859) ..............................................................................................................................

694

Endringsforskrifter

2012

Okt. 1. Endr. i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå (Nr. 1481) .................................... 533

2015

Des. 8. Endr. i forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn

og Fjordane (Nr. 1488) ........................................................................................................

544

Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark,

Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne (Nr. 1493)......................................................

553

Des. 11. Endr. i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella naturreservat,

Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien (Nr. 1531) ......................................................

613

Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde,

Bykle, Valle, Bygland Åseral, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal og Forsand (Nr. 1536) ..

621

Des. 11. Endr. i forskrift om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal (Nr. 1546) ....................... 635

Des. 14. Endr. i forskrift om politivedtekt, Arendal (Nr. 1559) ......................................................... 656

Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy,

Horten, Fedje og Brevik (Nr. 1660) ....................................................................................

679

Des. 21. Endr. i forskrift om Oltervågen og Osen naturreservat, Molde (Nr. 1662) ........................... 680

Des. 21. Endr. i forskrift om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand, Oslo,

Vest-Agder og Sogn og Fjordane (Nr. 1663) ......................................................................

681

Diverse

2015

Des. 21. Opph. av fredningsvedtak for ni trær i Hordaland (Nr. 1661) ............................................. 680

Des. 22. Vedtak om endring av kommunegrensen mellom Sandnes og Sola (Nr. 1664) ................... 681

Rettelser

Oversikt over rettelser ......................................................................................... 3. omslagsside

Bestillinger, adresseendringer mv. ...................................................................... 4. omslagsside

12. nov. Nr. 1481 2015 533 Norsk Lovtidend

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 3. februar 2016 Nr. 5 - 2015

1. okt. Nr. 1481 2012

Forskrift endring i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Vågå kommune, hovudutval for oppvekst, kultur og omsorg, 1. oktober 2012 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 2–9. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

I

I forskrift 13. september 2012 nr. 923 om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland blir det gjort

følgjande endring:

§ 4 nr. 3 strekpunktet

– «å bruke sykkel på skulevegen frå 5. klasse» blir oppheva.

II

Endringa blir sett i verk straks.

12. nov. Nr. 1481 2015

Forskrift om gebyrregulativ for sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om

eigarseksjoner, Eid kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Eid kommunestyre 12. november 2015 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven § 33–1 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Føremål

Dei som får utført offentlege tenester etter plan- og bygningslova og lov om eigarseksjonering skal betale gebyr til

kommunen i høve reglane i dette regulativ, jf. pbl. § 33–1. Forskrifta skal sikre ei lik handtering av det årlege vedtatte

gebyrregulativet.

Regulativet er basert på det faktiske sakshandsamingsarbeidet for dei ulike sakstypane, avhengig av tiltaksklasse.

Der det er vist til areal, er det meint bruksareal (BRA) på bygningane.

§ 2. Gebyret inneheld

Ordinære gebyr inneheld følgjande: Fyrste førehandskonferanse, rettleiing, sakshandsaming for søknadar (eit-

trinnssøknad, rammesøknad og igangsettings-søknadar) og søknad om ferdigattest.

For søknadar om endring, tilleggssøknadar eller anna ekstra arbeid vert det krevd tilleggsgebyr i henhald til

gebyrregulativet. I tillegg kjem gebyr for handsaming av eventuelle dispensasjonar.

§ 3. Betalingsplikt

Gebyret vert kravd av tiltakshavar med mindre anna følgjer av søknad.

§ 4. Avrekningstidspunkt

Gebyret vert utrekna i høve til det regulativ som gjeld når fullstendig søknad er komen til kommunen.

§ 5. Kombinerte bygg

Har bygningen fleire funksjonar, vert gebyret rekna etter høgste gebyrklasse.

§ 6. Midlertidige bygningar

Ved midlertidige bygningar plassert lengre tid enn 2 månader, skal det betalast fullt gebyr, jf. pbl. § 20–5 tredje

ledd.


§ 7. Tiltak som kjem inn under fleire tiltaksklasser

Ved tiltak som kjem i fleire tiltaksklasser vert gebyret rekna etter høgste tiltaksklasse.

§ 8. Anna arbeid

For arbeid der det ikkje er faste gebyr, skal gebyr fakturerast etter medgått tid.

§ 9. Utvida kontroll

Kommunen kan engasjere særskilt organ til kontroll av: prosjektering, utføring eller kontroll av statiske

utrekningar, ventilasjonsanlegg, branndokumentasjon, tilfluktsrom, heis m.m. Slik kontroll må tiltakshavar betale

direkte til utførande etter medgåtte utgifter. Desse utgiftene kjem i tillegg til dei vedtekne satsane for kommunale gebyr

etter plan- og bygningslova.

§ 10. Meirverdiavgift

Det skal ikkje betalast meirverdiavgift på gebyr med unntak av gebyr etter medgått tid.

§ 11. Betalingstidspunkt:

Når vedtak i samband med søknad er gjeve, vert gebyr fakturert. Ved vedtak om rammeløyve, vert fullt gebyr

fakturert.

Gebyr forfell til betaling etter 30 dagar frå faktureringsdato, og vert purra på vanleg måte.

§ 12. Søknader som er ufullstendige, blir trekt eller blir returnert:

For byggesøknader som blir returnert ubehandla som følgje av manglande dokumentasjon blir det ikkje fastsett

gebyr.

Ved mangelfulle søknadar i frå ansvarleg søkjer kan mangelsbrev fakturerast frå kr 500 kr. Det kan elles fakturerast

etter medgått tid.

Der rammeløyve ikkje blir fulgt opp med søknad om igangsetjingsløyve eller løyve fell bort i samsvar med plan-

og bygningslova § 21–9, blir gebyret ikkje refundert.

§ 13. Fornying av byggjeløyve

Fornying av byggjeløyve vert rekna som ny søknad, jf. pbl. § 21–9.

§ 14. Avslag

Ved avslag på søknad etter plan- og bygningslova § 20–1 og § 20–2 skal det betalast 50 % av ordinært gebyr.

Gebyr for handsaming av dispensasjonssøknader blir fakturert uavhengig av avslag eller godkjenning, jf. pbl. kap.

19.

§ 15. Ulovlege tiltak, og saker med pålegg om sikring

For saksbehandling av ulovleg igangsette eller utførte tiltak, skal det i tillegg til ordinært saksbehandlingsgebyr

ved påfølgjande søknad om løyve, betalast gebyr for ekstra medgått tid som ulovlegheita har medført, etter gjeldande

timesats i gebyrregulativet.

Kommunen kan krevje dekning for eventuelle kostnader til sakkunnig bistand.

I tillegg vil det kunne bli fakturert overtredelsesgebyr etter reglane i pbl. § 32–8, jf. byggesaksforskrift 26. mars

2010 nr. 488 (SAK 10) kap. 16.

Der det blir gitt pålegg om sikring på grunn av manglande vedlikehald, blir det rekna eit gebyr for arbeid utført av

kommunen knytt til forholdet. Gebyr fastsett etter medgått tid etter gjeldande timesats i gebyrregulativet.

§ 16. Urimeleg gebyr

Dersom gebyret vert urimeleg i høve til det arbeid og dei kostnadane byggesaksavdelinga har hatt med saka eller

er openbart urimeleg av andre grunnar, kan kommunen fastsette eit passande gebyr. Personlege/sosiale forhold blir

ikkje å sjå på som særleg grunn.

Søknad om nedsetjing av gebyr utset ikkje betalingsfristen.

§ 17. Klageadgang

Det kan ikkje klagast på fastsetting av gebyr i den einskilde sak.

Det kan søkjast om nedsetting av gebyr. Kommunal avgjerd i søknad om reduksjon av gebyr, kan klagast på etter

reglane i forvaltningslova.

§ 18. Endringar i gebyret

Gebyrsatsane for handsaming av byggesaker m.m. skal regulerast ved kvart årsskifte etter vedtak av

kommunestyret.

§ 19. Ikraftsetting

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2016 og erstattar forskrift 24. oktober 2013 nr. 1698 om gebyrregulativ for

sakshandsaming etter plan- og bygningslova og lov om eierseksjoner, Eid kommune, Sogn og Fjordane.


19. nov. Nr. 1482 2015

Forskrift for bruk av motorfartøy og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Lesja kommunestyre 19. november 2015 med heimel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag

(motorferdselloven) § 4 og § 5. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Formål

Formålet med forskrifta er å regulere motorferdsel i vassdrag og start og landing med luftfartøy i kommunen, med

sikte på å verne om naturmiljøet og fremje trivsel.

§ 2. Virkeområde

a) Forskrifta gjeld i Lesja kommune og innafor verneområda, så langt denne forskrifta ikkje kjem i konflikt med

vernereglane.

b) Reglane i forskrifta er ikkje til hinder for den motorferdsel som er direkte heimla i lov om motorferdsel i utmark

og vassdrag, § 4.

c) Forskrifta innskrenkar ikkje adgangen grunneigar har etter gjeldande rettsreglar til å forby eller avgrense

motorferdsel på eigedomen, jf. lov om motorferdsel i utmark og vassdrag § 10.

§ 3. Elver og innsjøar mindre enn 2 kvadratkilometer

På alle elvestrekningar og på innsjøar som er mindre enn 2 kvadratkilometer, er all ferdsel med motorfartøy

forbode.

§ 4. Innsjøar større enn 2 kvadratkilometer (Aursjøbassenget, Lesjaskogsvatnet og Vangsvatnet)

a) Ferdsel med vasscooter, vassjet, aquabike og liknande farkostar er ikkje tillate.

b) Aursjøbassenget (Aursjøen, Grynningen, Gautsjøen): Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft

enn 15 hk. Det kan nyttast elektrisk båtmotor med effekt tilsvarande inntil 15 hk motor.

c) Lesjaskogsvatnet: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 10 hk. Det kan nyttast elektrisk

båtmotor med effekt tilsvarande inntil 10 hk motor.

d) Vangsvatnet: Ferdsel med motorbåt er ikkje lov med større motorkraft enn 8 hk. Det kan nyttast elektrisk

båtmotor med effekt tilsvarande inntil 8 hk motor. For Vangsvatnet visar ein til den verneforskrifta som til ein

kvar tid er gjeldande. Bruk av motor her må difor avklaras med vernemyndigheten, da verneforskrifta går

framom denne lokale forskrifta.

§ 5. Start og landing med luftfartøy i utmark og vassdrag

Det er ikkje lov å lande eller ta av med luftfartøy i utmark og vassdrag i kommunen.

§ 6. Dispensasjon

Etter skriftleg søknad kan rådmannen gje dispensasjon frå reglane i denne forskrifta. Vurdering av søknaden skal

følgje reglane i forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, § 6 og § 7.

§ 7. Straffeansvar

Brot på denne forskrifta vert straffa etter reglar i lov om motorferdsel i utmark.

§ 8. Ikraftsetjing og oppheving

Forskrifta trer i kraft så snart den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Frå same tidspunkt vert forskrift 22. juni 1989

nr. 4952 for bruk av motorfartøy (båter) og luftfartøy, Lesja kommune, Oppland oppheva.

25. nov. Nr. 1483 2015

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til

handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum kommune,

Akershus Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 25. november 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann

og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Formål

Forskriften skal bidra til at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse

til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for Gjerdrum kommune.

Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både

publikumstilgjengelige i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført

tilsyn.


§ 3. Gebyrenes størrelse

Gebyrsatsene vedtas ved ikrafttredelse av forskrift av kommunestyret. Gebyrsatsene fremgår av prisliste for Øvre

Romerike Brann og Redning IKS og indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling.

§ 4. Delegering av myndighet

Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff

og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Øvre

Romerike Brann og Redning IKS.

§ 5. Klage

Gebyrfastsettingen i den enkelte sak er ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.

§ 6. Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016.

Samtidig oppheves forskrift 6. juni 2007 nr. 913 om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av

søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Gjerdrum kommune,

Akershus.

25. nov. Nr. 1484 2015

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av bystyret i Bergen 25. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

(forurensningsloven) § 9, § 81 og § 86 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6. Kunngjort

17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (Formål og virkeområde)

Forskrift gjelder utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, fritidsboliger, turistbedrifter og lignende virksomhet,

eller annen bebyggelse med utslipp mindre enn 50 pe. Forskrift regulerer bruk av tekniske løsninger ved utslipp av

sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Bergen kommune.

Formålet er å redusere forurensning til de lokale resipientene i Bergen kommune. Forskriften erstatter

forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13, jf. § 12–6. For øvrig gjelder bestemmelsene i forurensingsforskriften.

Bergen kommune er inndelt i ulike soner ut fra resipientenes følsomhet, slik det fremgår av kartet i denne forskrift.

Dersom det foreligger plikt til å knytte seg til offentlig avløpsnett etter plan- og bygningsloven § 27–2, skal slik

tilknytning foretas.

For virksomhet som kun slipper ut gråvann, gjelder denne forskrift bare dersom det er innlagt vann.

§ 2. (Definisjoner)

Med sanitært avløpsvann menes i denne forskrift avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte

og husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom, dusj eller lignende.

Med innlagt vann menes vann fra vannverk, brønn, borehull, cisterneanlegg eller lignende, som via ledning er ført

innendørs.

Med mindre avløpsanlegg menes anlegg beregnet på å motta avløpsvann som ikke overstiger 50 pe.

Med «pe», personekvivalent forstås den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk

oksygenforbruk målt over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen pr. døgn.

For utslipp fra hus og hytter med innlagt vann og vannklosett, utgjør utslippet fra en person 1 pe.

Gråvann er den del av avløpsvannet fra vanlig husholdning som kan tilbakeføres til avløp fra kjøkken, bad og

vaskerom. Klosettavløp er ikke inkludert.

§ 3. (Behandling av søknad)

Ingen kan sette i verk nye utslipp som omfattes av § 1 og § 2 uten at det er søkt til Bergen kommune og nødvendig

tillatelse gitt. Det samme gjelder når utslipp økes vesentlig. Med vesentlig økning regnes innlegging av vann, og

installering av vannklosett, bad, dusj, våtrom og lignende.

Ved etablering av nye utslipp, eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann, skal den

ansvarlige sørge for at det utarbeides en skriftlig, fullstendig søknad, jf. forurensningsforskriften § 12–4.

Etablering av separate utslipp er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven. Det samme gjelder for gråvann.

I utslippstillatelsen kan Bergen kommune sette vilkår for å motvirke at utslipp fører til skade eller ulempe, jf.

forurensningsloven § 16. Det kan også stilles ytterligere rensekrav i alle resipienter, basert på lokale forhold.

Søker må sørge for nødvendige tinglyste dokumenter, jf. plan- og bygningslovens § 27–2 1. ledd. Bergen kommune

krever tinglyste erklæringer for å sikre rettigheter til å etablere vann- og avløpsanlegg over annen manns eiendom, og

tilknytning til privat ledningsnett.

Bergen kommune stiller krav til sluttdokumentasjon. Saken avsluttes når arbeidet er utført og ferdigmelding fra

foretak er innsendt til og godkjent av Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune. Manglende sluttdokumentasjon kan

medføre at tiltaket/utslippstillatelsen tilbakekalles, jf. § 8.


§ 4. (Krav til renseløsning og renseeffekt)

Ved etablering av nye utslipp eller vesentlig økning av eksisterende utslipp av sanitært avløpsvann, stilles

minimumskrav til renseeffekt og utslipp som gitt i Tabell 1. Renseeffekten skal beregnes som årlig middelverdi av det

som blir tilført renseanlegget.

Tabell 1: Minimumskrav til renseeffekt og utslipp. Utslippssoner i Bergen kommune.

Soner (se kart) Beskrivelse av renseløsning (krav er avhengig av

resipientens følsomhet)

Krav til renseeffekt

Sone 1 (Blå sone) Mindre følsomt område. Utslipp til sjø

Slamavskiller og utslipp på minimum 15 meters dyp.

Slamavskiller skal dimensjoneres, etableres og tømmes i

henhold til VA-Miljøblad nr. 48. Ledning i sjø legges i

henhold til VA-Miljøblad 44.

Renset avløp skal minst

etterkomme

a) 20 % reduksjon av SS-

mengde, eller

b) Maksimum 180 mg SS/l

ved utslipp.

Sone 2 (Grønn sone) Normal område. Utslipp til terreng eller vassdrag

Godkjent biologisk/kjemisk minirenseanlegg dokumentert

i henhold til NS-EN; 12566-3. Renseanlegg skal være

sertifisert hos Sintef.

Renset avløpsvann kan ledes til:

* vassdrag minimum 5 meters dyp, eller

* jordbruksgrøft, eller

* konstruert spredningsgrøft

Renset avløpsvann må ledes bort på en hygienisk og

forurensningsmessig betryggende måte. Utslipp til

elv/vassdrag gjelder kun til vassdrag med helårs

vannføring.

Avløpsanlegget skal tilrettelegges for prøvetaking.

Slamavskiller og infiltrasjonsgrøft kan godkjennes dersom

forholdene er egnet for det.


etterkomme 90 % reduksjon

av både fosformengde og

BOF5

Sone 3 (Gul sone) Kvotesone i normalområde. Utslipp til terreng eller

vassdrag

Utfra resipientens tilstand gis det ikke flere enn fem nye

utslippstillatelser pr. år i hver sone. Kvoten kan ikke

overføres til påfølgende år. Rensekrav og tekniske krav

som for sone 2. Sone 3 omfatter følgende vassdrag:

Haukåsvassdraget og deler av Hopsvassdraget

Osvassdraget, Norvikvassdraget og Sagstadvassdraget.




BOF5

Sone 4 (Oransje

sone)

Følsomt område. Utslipp til sjø

Utslipp på 10–15 meters dyp.

Krav gjelder følgende områder: Nordvik i Fana,

Hjellestadvika, indre del av Fanafjorden, og

Grimstadfjorden. Rensekrav og tekniske krav som for sone

2.




BOF5 .

Sone 5a (Rød sone) Forbudssone landområder

Av hensyn til resipientens tålegrense gis det ikke tillatelser

til nye separate utslipp.

Utslipp forbudt.

Sone 5b (Rosa sone) Forbudssone sjøområder

Av hensyn til resipientens tålegrense gis det ikke tillatelser

til nye separate utslipp i følgende sjøresipienter, slik det

også fremgår av kart til denne forskrift:

Grimstadfjorden, Nordåsvatnet, Bjørndalspollen,

Mathopen, Dolviken, Arnavågen, Åstveitvågen,

Eidsvågen, Byfjorden fra Kvarven til Eidsvågneset,

Alvøypollen og Kongshavn, Lønningshavn, Grunneosen,

Myntevika, Kviturspollen, Vågsbøpollen, vestrepollen og

Grimseidpollen (pollene i Fana).

Utslipp forbudt.

Sone 6 (Skravert

sone)

Nedbørfelt til drikkevann

Det gis ikke tillatelse til nye separate utslipp.

Utslipp forbudt.

§ 5. (Utforming og drift av renseanlegg)

Biologisk-kjemisk minirenseanlegg, avløpsnett og slamavskillere må dimensjoneres, bygges, drives og

vedlikeholdes slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger,


og på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt. Ved utforming av anlegget må det tas hensyn til

variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året.

Et vilkår for tilstrekkelig funksjonalitet for biologisk-kjemisk minirenseanlegg er at det inngås skriftlig avtale om

drift og vedlikehold med leverandør eller annen fagkyndig virksomhet.

Følgende punkter må være regulert i avtalen:

– Antall servicebesøk per år og oppgaver som må utføres ved service, herunder kontroll av slam-mengde, tømming

av slam, kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm m.m.

– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget.

– Årlig rapportering av service og slamtømming til kommunen.

– Leveranse av deler.

– Eventuelle andre forhold som også er av forurensnings betydning for det aktuelle anlegget.

Ved dokumentasjon av rensegrad skal prøvetaking utføres og analyseres av laboratorier som er akkreditert for de

aktuelle analysene. Utslippstillatelsen baserer seg på kontinuerlig drift og vedlikehold. Brudd på serviceavtalen kan

medføre sanksjoner.

Slamavskiller må plasseres slik at den kan tømmes med slamsugebil, og tømming skal foretas etter Bergen

kommunes slamforskrift.

§ 6. (Dispensasjoner)

I alle soner, med unntak av nedbørfelt for drikkevannsforsyning, kan det gis utslippstillatelse ved særlig grunn.

Som særlig grunn regnes:

– Stedbunden næring – (gårdsdrift), herunder næring som krever at eier må bo i nærheten av driftsenheten.

– Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig. Fritidsboligen skal ha innlagt helårs vannforsyning basert på trykk.

Krav til rensing i disse områdene vil være som for sone 2 (utslipp til terreng eller vassdrag), eller sone 3 (utslipp

til sjø).

§ 7. (Tett tank og gråvann)

Tett tank (lukket tank uten utløp) for sanitært avløpsvann tillates ikke i Bergen kommune. Det kan gjøres unntak

fra forbudet dersom det foreligger særlige grunner.

Gråvann kan ledes direkte til sjø eller gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.

§ 8. (Tilsyn og sanksjoner)

Bergen kommune er forurensningsmyndighet etter forurensningsforskriftens kapittel 12, og fører tilsyn (§ 12–2)

med at bestemmelsene og vedtak fattet i medhold av denne forskrift følges. Forurensningsloven § 18 om endring og

omgjøring av tillatelse gjelder. Vann- og avløpsetaten kan tilbakekalle tidligere godkjenning.

Tilsynsmyndigheten skal ha fri adgang til å inspisere avløpsanlegget. For utøvelse av tilsynet kan den ansvarlige

gis pålegg om opplysninger og undersøkelser, jf. forurensningsloven § 49, § 50 og § 51.

§ 9. (Klage)

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunal klagenemnd.

§ 10. (Ikrafttreden)

Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.

Kartvedlegg Kart kan leses her:

25. nov. Nr. 1485 2015

Forskrift for tvungen tømming av private slamavskillere mv., Bergen kommune, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Bergen bystyre 25. november 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

(forurensningsloven) § 26, § 30 og § 34. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (Formål og Virkeområde)

Formålet med lokal forskrift er å hindre forurensning – til omkringliggende terreng.

Lokal forskrift fastsetter regler for tvungen tømming av mindre renseinnretninger som slamavskillere og andre

samlekummer for avslamming av sanitært avløpsvann og overvann, samt for oppsamlingstanker med ubehandlet

sanitært avløpsvann.

Denne forskrift gjelder for hele kommunen. Kommunen kan i særlig tilfelle, etter søknad, unnta enkelte

eiendommer i kommunen fra ordningen.

§ 2. (Definisjoner)

Som abonnent regnes eier av den eiendom som omfattes av ordningen. Ved bortfeste av eiendom for tretti år eller

mer, regnes fester som abonnent om ikke annet er avtalt. Det samme gjelder når festeren har rett til å få festet forlenget,

slik at den samlede festetiden blir mer enn tretti år.

http://www.lovdata.no/ltavd2/filer/grafikk/lf-20151125-1484-01-01.pdf


§ 3. (Kommunens plikter)

Kommunen skal sørge for tømming av slamavskillere og andre samlekummer i medhold av denne forskrift. For

slamavskillere skal det sendes skriftlig melding om tidspunkt for tømming minst en uke før tømming vil bli foretatt.

For anlegg med vanskelig adkomst utføres tømming i den utstrekning operatørens utstyr tillater det. Tømmingen skal

utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket tilstand.

§ 4. (Abonnentens plikter)

Abonnenten er ansvarlig for at anlegget til enhver tid er i forskriftsmessig stand.

Abonnenten skal sørge for lett tilgjengelighet til anlegget som skal tømmes. På private veier plikter abonnenten å

sørge for nødvendig vedlikehold og snørydding, og eventuell overdekning av kumlokk med jord, stein, snø og lignende

fjernes før tømming. Kumlokket må kunne håndteres av en person.

Dersom tømming ikke kan utføres på grunn av manglende tilrettelegging fra abonnentens side, kan abonnenten

faktureres for medgått kostnad. Dersom forhold på abonnentens side medfører manglende tømming, kan kommunen,

etter varsling, foreta tømming. Kommunen kan ilegge gebyr som er sikret med lovfestet pant, jf. § 10.

Den som foretar tømming har rett til å plassere nødvendig utstyr for tømmingen på eiendommen. Etter tømming

sørger abonnenten for eventuell tildekking av kumlokk.

Før utskifting/utkopling av slamavskiller skal abonnenten melde tiltak til Bergen kommune.

For tømming av mindre renseinnretninger nevnt i denne forskrift og som ikke utføres i regi av kommunen, skal

abonnenten kunne framlegge dokumentasjon på at tømming er utført.

Slam skal leveres til godkjent mottaksanlegg. Abonnenten er ansvarlig for å varsle kommunen innen tre uker om

manglende tømming.

§ 5. (Ordinær tømming)

For slamavskillere gjelder:

Slamavskiller tilknyttet bolighus tømmes etter behov, minst en gang hvert andre år, og slamavskiller tilknyttet

hytte/fritidsbolig tømmes etter behov, minst en gang hvert fjerde år, i samsvar med bestemmelsene i

forurensingsforskriften. Ordinær tømmehyppighet bestemmes av kommunen.

For andre renseinnretninger gjelder:

a) Tette oppsamlingstanker tømmes ved behov, minst en gang i året.

b) Gråvannstanker tømmes minst hvert femte år.

c) Minirenseanlegg skal tømmes etter oppsatt plan i driftsavtale med leverandør.

Slike tømminger dekkes ikke av avløpsgebyrene.

§ 6. (Ekstra tømming)

Tømming av slamavskiller utover ordinær tømming, regnes som ekstra tømming.

Ekstra tømming utføres etter bestilling for abonnentens regning og inngår ikke i gebyret, jf. § 9.

§ 7. (Plassering av slamavskiller/tank)

Det skal være kjørbar adkomst for slamsugebil. Terreng mellom bil og tank må være slik utformet at utlegging av

slanger kan skje uten problemer.

Høydeforskjellen mellom bunn av tank og oppstillingsplass for slamsugebil bør ikke overstige åtte meter.

Ved vanskelige tømmeforhold (beliggenhet, utforming av slamavskiller, eller andre forhold) kan det kreves ekstra

betaling for medgått tid.

§ 8. (Fastsetting av gebyr)

Gebyr skal betales for tømming av slamavskillere som ikke er tilknyttet offentlig avløpsledning. Gebyrets størrelse

fastsettes hvert år av bystyret og fremkommer i kommunens regulativ.

For slamavskillere som er tilknyttet offentlig ledning, vil avløpsgebyret dekke ordinær tømming av slamavskiller.

Kostnader ved ekstra tømming kommer i tillegg til ordinært gebyr.

Ved utkobling av slamavskillere som er tilknyttet offentlig nett, eller utkobling av slamavskillere som tidligere har

gått til spredning og skal kobles til offentlig nett, betales det ikke for siste tømming. Dette gjelder om tømming er

bestilt gjennom Bergen kommune.

§ 9. (Innkreving, renter mv.)

Gebyr for tjenester i henhold til denne forskrift, med tillegg av renter og kostnader, er sikret med lovbestemt pant

etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av gebyret gjelder reglene i

lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 10. (Klageadgang)

Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages til klagenemd.

Ilagt gebyr må betales fullt ut, selv om beregningen er påklaget.

§ 11. (Straff)

Den som overtrer bestemmelser i forskriften her, kan straffes etter forurensningslovens kapittel 10.

7. des. Nr. 1486 2015 540 Norsk Lovtidend

§ 12. (Ikrafttreden)

Denne forskrift trer i kraft en måned etter kunngjøring.

7. des. Nr. 1486 2015

Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland

fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Nordland Fylkeskommune ved Fylkestinget 7. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl.

15.10.

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder for inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland.

§ 2. Formål

Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av inntak og formidling til videregående opplæring i Nordland

fylkeskommune, og regulere rettighetene og pliktene til elever, lærlinger og lærekandidater. Forskriften må sees i

sammenheng med opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven.

Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring

§ 3. Fulltidselev og deltidselev

Når en elev er tatt inn som fulltidselev, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–5, skal det tungtveiende grunner til for

å få endret status til deltidselev. Med tungtveiende grunner menes beståtte fag, omsorgsansvar, fysisk og psykisk

sykdom eller lignende. Det er eleven som må dokumentere at vilkårene oppfylles.

Det delegeres til rektor å fatte vedtak om overgang fra fulltidselev til deltidselev etter at eleven er tatt inn som

fulltidselev. Begrunnet søknad med dokumentasjon sendes rektor på den skolen eleven er tatt inn.

Omvalgselever tas inn som fulltidselever. Har eleven fag med sluttvurdering i fra før, må eleven bestemme seg før

15. september om hun/han vil ta faget på nytt. Elever som ikke ønsker å ta faget på nytt må søke om å få endret sin

status til deltidselev, på bakgrunn av tidligere beståtte fag, jf. forskrift til opplæringsloven § 1–16.

Elever som tar samme utdanningsprogram/programområde på nytt, kan være elev bare i de fagene som ikke er

bestått. Eleven blir deltidselev. Dersom eleven ønsker å forbedre tidligere beståtte karakterer, må det gjøres som

privatist.

§ 4. Bruk av retten til videregående opplæring

Elever med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 som slutter etter 1. november, har

brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et

utdanningsprogram eller et programområde.

Retten anses ikke som brukt dersom eleven skriver under på sluttmelding ved skolen før 1. november.

Elever som går alternativ Vg3 i skole forbruker ikke av ungdomsretten hvis de slutter innen tre måneder etter

oppstart.

Kapittel 3. Søknad om inntak

§ 5. Skoleområder – hvor kan en søke

Nordland er delt opp i tre skoleområder: nordfylket, Salten og Helgeland.

En kan søke fritt i eget skoleområde. Dersom et tilbud ikke finnes i eget skoleområde, kan en søke til hvilken som

helst skole i Nordland som har det ønskede tilbudet.

Nordfylket

Videregående skoler

Vest-Lofoten videregående skole, Aust-Lofoten videregående skole, Hadsel videregående skole, Sortland

videregående skole, Andøy videregående skole og Narvik videregående skole.

Kommuner

Røst, Værøy, Moskenes, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Lødingen, Øksnes, Bø, Andøy, Ballangen,

Narvik, Tysfjord, Evenes og Tjeldsund.

Salten


Knut Hamsun videregående skole, Saltdal videregående skole, Fauske videregående skole, Bodø videregående

skole, Bodin videregående skole og Meløy videregående skole.


Kommuner

Hamarøy, Steigen, Sørfold, Fauske, Saltdal, Bodø, Gildeskål, Meløy og Beiarn.

Helgeland


Polarsirkelen videregående skole, Mosjøen videregående skole, Sandnessjøen videregående skole og Brønnøysund

videregående skole.

Kommuner

Rødøy, Rana, Hemnes, Nesna, Lurøy, Træna, Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane, Hattfjelldal, Vefsn,

Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad.

§ 6. Unntak fra regelen om å søke til eget skoleområde

1. Søkere fra Tysfjord får søke til Salten i tillegg til nordfylket.

2. Søkere fra Røst får søke til Salten i tillegg til nordfylket.

3. Søkere fra Værøy får søke til Salten i tillegg til nordfylket.

4. Søkere fra Rødøy får søke til Salten i tillegg til Helgeland.

5. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Polarsirkelen videregående skole,

idrettsfag med nordiske grener.

6. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Knut Hamsun videregående skole,

idrettsfag med friluftsliv.

7. Søkere fra hele Nordland kan søke til det fylkesdekkende tilbudet ved Bodin videregående skole,

studiespesialisering med forskerlinje.

8. Ved søknad om inntak til vg1 naturbruk kan inntaksreglene om skoleområder fravikes slik at elevene allerede

på vg1 kan få undervisning rettet mot den sluttkompetansen de tar sikte på.

9. Søkere fra Nordland som har tegnet avtale med ballklubbene i Bodø, kan få søke til Bodø videregående skole,

studiespesialiserende utdanningsprogram. Søkere fra andre fylker kan også søke med bakgrunn i denne avtalen,

men må da ha gjesteelevsgaranti fra sitt hjemfylke.

10. Søkere med ungdomsrett fra nordfylket kan søke om skoleplass på tilbud i sør-Troms når tilbudet ikke finnes i

egen skoleregion. Brønnteknikk er unntatt fra denne ordningen på grunn av tilgang på læreplasser.

11. Søkere med ungdomsrett fra sør-Troms kan søke om skoleplass på tilbud i nordfylket når tilbudet ikke finnes i

egen skoleregion.

12. Søkere med ungdomsrett fra sør-Troms kan søke om skoleplass på tilbud i nordfylket når tilbudet ikke finnes i

egen skoleregion.

13. Søkere med ungdomsrett fra Kvæfjord kommune får søke Sortland videregående skole.

14. Søkere fra Nordland som ønsker nordsamisk som 2. språk vil bli behandlet på lik linje med søkere fra Troms

ved søknad om inntak til videregående skole i Troms dersom de ikke kan få tilsvarende tilbud i Nordland. Det

må komme tydelig fram i søknaden at nordsamisk er ønsket.

15. Søkere med ungdomsrett fra Bindal kommune får søke til følgende skoler i Nord-Trøndelag fylke: Olav Duun

videregående skole, Ytre Namdal videregående skole og Grong videregående skole.

§ 7. Søknadsfrist

Søknader om skoleplass og læreplass som kommer inn etter 1. mars, vil bli sendt i retur til søker. Søknader som

kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende innen egen frist. Det vil bli informert om frist på

www.vilbli.no.

For søkere til læreplass og for lærekandidater gjelder også 1. mars, men har søker selv ordnet læreplass kan

Nordland fylkeskommune akseptere søknader etter fristen.

Søkere uten ungdomsrett vil ikke kunne søke til ordinær videregående opplæring etter 1. mars, men kan ta direkte

kontakt med aktuell skole for å stå på lokal venteliste.

Fra og med 1. august kan søkere ta direkte kontakt med aktuell skole for å bli registrert på lokal venteliste. Skolenes

lokale ventelister behandles etter de offisielle ventelistene fra det ordinære inntaket.

Søknader fra mindreårige som planlegger å flytte til Nordland sammen med familie, mindreårige som skal flytte til

mor eller far, og søkere med ungdomsrett som er fosterhjemsplassert eller er i barnevern, skal behandles også etter

søknadsfristen.

§ 8. Endring av søknad etter søknadsfrist

Etter skriftlig anbefaling fra skolen, kan søknad endres én gang innen 1. april. Søkere til fortrinnsrett og individuell

behandling har frist 1. mars for endring av søknad.

§ 9. Skoleplass i annet fylke

Søkere fra Nordland som søker skoleplass i andre fylker, og som ønsker kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti, må

sende søknad (brev) til Nordland fylkeskommune med forespørsel om kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti.


Dette kan det søkes om hvis ønsket tilbud ikke finnes i Nordland, hvis en har dokumenterte tungtveiende grunner,

hvis en skal flytte i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og hvis en er på nasjonalt nivå innenfor idrett, musikk, dans

og drama.

Unntak fra dette er landslinjer og landsdekkende linjer som alle kan søke.

Det forutsettes at søker har søkt ønsket tilbud i ønsket fylke innen søknadsfrist 1. mars. Unntak er søkere som skal

flytte i fosterhjem/barnevernsinstitusjon i annet fylke.

Søkere til andre fylker hvor søknad kommer etter frist 1. mars, og som ikke kommer inn under nevnte kategorier,

må forholde seg til reglene til det fylket en ønsker å søke til. Nordland fylkeskommune stiller ikke gjesteelevsgarantier

for disse.

§ 10. Flytting til Nordland

Siste frist for innsending av dokumentasjon på flytting til Nordland, er 15. juni.

§ 11. Særlige regler om inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama

– Inntil 50 prosent av plassene kan tildeles på grunnlag av dokumenterte ferdigheter og ekstrapoeng i tillegg til

karakterer.

– Søkere kan oppnå 8 ekstrapoeng på grunnlag av ferdigheter i tillegg til karakterer.

– Enkelte skoler avholder opptaksprøve i forbindelse med tildeling av tilleggspoeng.

– Søkere til toppidrett ved Fauske videregående skole kan tildeles 20 ekstrapoeng på grunnlag av ferdigheter i

tillegg til karakterer.

Se ellers www.vilbli.no for nærmere informasjon om fremgangsmåten ved søking til disse tilbudene.

§ 12. Søknad og inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud

Ved inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud stiller søkere fra alle fylker likt i konkurransen om plassene.

Søkerne skal søke til sitt hjemfylke.

§ 13. Søknad og inntak til statlige skoler

Inntak til statlige skoler ivaretas i samarbeid med skolefylket, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–44.

Kapittel 4. Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3

Bestemmelser for inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 fremgår av opplæringsloven § 3–1 og forskrift til opplæringsloven

§ 6–13–§ 6–44.

§ 14. Inntak til Vg1, Vg2, Vg3 med fortrinnsrett

Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger grunner for at en søker skal bli tatt inn til videregående opplæring

med fortrinnsrett, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–15, § 6–17–§ 6–19, § 6–31–§ 6–32.

§ 15. Inntak til individuell behandling til Vg1, Vg2 og Vg3

Fylkesutdanningssjefen avgjør om det foreligger grunner for at en søker skal bli tatt inn til videregående opplæring

med individuell behandling jf. forskrift til opplæringsloven § 6–22–§ 6–28 og § 6–35–§ 6–39.

§ 16. Inntak av deltidselever til Vg1, Vg2 og Vg3

Søkere til deltidsplasser blir tatt inn etter søkere til fulltidsplass, jf. § 6–27 og § 6–39. Det delegeres til rektor å

foreta inntak etter at skolene overtar inntaket.

§ 17. Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkere som ikke har bestått i alle fag

Søkere som har to eller flere fag som ikke er bestått, kan tas inn på neste nivå dersom skolen etter en helhetlig

vurdering mener søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 6–28

og § 6–37. Dette gjøres i samråd med rådgiver, og det skal fylles ut et rådgivningsskjema som viser videre plan for

eleven.

§ 18. Videresøking av elever i inntaket

Nordland fylkeskommune praktiserer videresøk for søker som ikke konkurrerer seg til ønskede skolesteder på

søknaden. Det betyr at søker får tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det aktuelle utdanningsprogrammet

eller programområdet. Dette gjelder søkere til alle nivå i videregående opplæring. Dette er i tråd med søkerens

rettigheter jf. opplæringsloven § 3–1.

Kapittel 5. Formidling av lærlinger og lærekandidater

§ 19. Virkeområde og vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat

Lærlinger som skal formidles til læreplass må ha bestått alle programfag på Vg1 og Vg2 innenfor det aktuelle

fagområdet. For elever som søker om formidling til læreplass, og som har vurderingen ikke bestått i mer enn to fag,

kreves dokumentert begrunnelse fra skolen om at de har den faglige kompetansen som er nødvendig for å følge

opplæring på neste nivå.

§ 20. Formidling av lærlinger og lærekandidater

Nordland fylkeskommune formidler læreplassøkerne til godkjente lærebedrifter. Søkere med ungdomsrett

prioriteres i det videre formidlingsarbeidet.


§ 21. Avtale om annen organisering av opplæringen

Lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring som har inngått lærekontrakt etter

opplæringsloven § 3–3, fjerde ledd, er sikret inntak til aktuelt skoletilbud i henhold til inngått opplæringsplan, jf.

forskrift til opplæringsloven § 6A–7.

Søkere til læreplass i særløpsfag, må også søke et Vg2–tilbud i skole, for å være sikret opplæringstilbud etter

fullført Vg1.

Søkere til full opplæring i bedrift, eller full opplæring i bedrift etter Vg1, må ha en forhåndsavtale om læreplass

klar på søkertidspunktet. Dersom forhåndsavtale ikke foreligger, må de også søke skoleplass for å være sikret

opplæringstilbud.

§ 22. Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater

Lærlinger og lærekandidater med ungdomsrett som slutter før det har gått seks måneder av læretiden, beholder

retten til videregående opplæring.

Elever i alternativt Vg3 i skole har elevstatus og omfattes av denne, jf. forskriftens § 4.

§ 23. Rett til alternativ Vg3 i skole

Søkere med ungdomsrett som ikke har fått læreplass innen 1. august, vil få tilbud om alternativ Vg3 i skole med

oppstart 1. september. Søkere må være kvalifisert etter forskrift til opplæringslovens § 6A–1 3. og 4. ledd, samt denne

forskriftens § 19. Søkere som har takket nei til læreplass, har ikke rett til tilbud om alternativ Vg3 i skole.

Tilbud i alternativ Vg3 i skole skal gis i et fag som bygger på programområdet eleven har gjennomført på Vg2.

§ 24. Opplæringsløp med kun verdiskapning

Søkere til læreplass i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget som ikke har

fått et tilbud om læreplass innen 1. september, tilbys fagprøve arrangert av avgiverskole høsten etter avsluttet Vg3.

§ 25. Rett til påbygging til generell studiekompetanse etter yrkeskompetanse, fagbrev og svennebrev

Søkere som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring og fått yrkeskompetanse (med eller uten fag-

/svennebrev), har rett til inntak til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse, jf. opplæringsloven § 3–1.

Forutsetningen for å kunne søke dette tilbudet (og bli inntatt), er at søker har avlagt og bestått fag- og yrkesopplæring

senest dagen før ordinær skolestart. Dokumentasjon på dette må fremlegges ved ordinær skolestart på inntatte

videregående skole.

Kapittel 6. Felles bestemmelser

§ 26. Mindre endringer i forskriften

Fylkesutdanningssjefen har anledning til å foreta mindre endringer i forskriften.

Dersom endringene er av en slik art at de endrer elevenes muligheter for inntak til bestemte tilbud, må dette

behandles og godkjennes av fylkesrådet. Detaljendringer som ikke har betydning for søkers inntak kan gjøres

administrativt.

§ 27. Klage på vedtak om inntak

Avgjørelse om inntak til videregående opplæring er enkeltvedtak. Klageretten reguleres i henhold til

forvaltningsloven. Søkere kan ikke klage på skoleplassering, jf. inntaksforskriften § 6–10.

§ 28. Informasjonsplikt

Nettstedet www.vilbli.no. er informasjonskanalen til Nordland fylkeskommune. Her vil de gjeldende regler for

inntak til videregående opplæring være oppdatert.

§ 29. Oppheving av tidligere vedtak

Denne forskriften opphever tidligere fylkestingsvedtak og fylkesrådsvedtak som omhandler inntak og formidling

til videregående opplæring i Nordland.


Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 13. oktober 2014 nr. 1327 om inntak til

videregående opplæring og formidling til læreplass, Nordland fylkeskommune.

8. des. Nr. 1487 2015

Forskrift om adgang til jakt etter elg og fastsetting av minsteareal for tildeling av elg, Harstad

kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Harstad kommune, viltnemnda, 8. desember 2015 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt (viltloven)

§ 16 og forskrift 10. februar 2012 nr. 134 om forvaltning av hjortevilt § 7 og § 8. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Det er adgang til jakt etter elg i hele Harstad kommune.

§ 2. Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse er:


Harstad kommune Minsteareal i dekar

Sandsøy 400 dekar

Resten av kommunen 4000 dekar

§ 3. Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016 og samtidig oppheves forskrift 15. april 2013 nr. 378 om adgang

til jakt på elg og fastsetting av minsteareal, Harstad kommune, Troms.

8. des. Nr. 1488 2015

Forskrift om endring i forskrift om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i

Sogn og Fjordane fylkeskommune Heimel: Fastsett av Sogn og Fjordane fylkesting 8. desember 2015 med heimel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–

2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

I

I forskrift 14. oktober 2014 nr. 1328 om inntak til vidaregåande opplæring og formidling til læreplass i Sogn og

Fjordane fylkeskommune blir det gjort følgjande endringar:

§ 5 skal lyde:

§ 5. Inntak til vg1 musikk, dans og drama

Inntil 50 % av plassane til desse utdanningsprogramma kan tildelast på grunnlag av ferdigheitsprøve

(inntaksprøve), i tillegg til poengsum (konkurransepoeng) på grunnlag av karakter.

Søkjarar som tek ferdigheitsprøve (inntaksprøve) får ut frå presentasjon/talent 3 til 10 tilleggspoeng.

Tilleggspoenga kjem i tillegg til poengsum (konkurransepoeng).

Dette gjeld berre for søkjarar som har vg1 musikk, dans og drama som sitt første ønske. Prøven vert halden i

fordjupinga og på skulen som er første ønske.

Fylkesrådmannen avgjer kva fordjupingar det skal gjennomførast ferdigheitsprøve (inntaksprøve) i.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Inntak til vg1 på grunnlag av prestasjonar i idrett

Sogn og Fjordane fylkeskommune har to ordningar for inntak på grunnlag av dokumenterte ferdigheiter i idrett.

Spissa idrettstilbod i vidaregåande skule for potensielle toppidrettsutøvarar og potensielle toppidrettsutøvarar.

Inntil 50 % av plassane på idrettsfag vg1 kan tildelast på grunnlag av ferdigheitsprøve (inntaksprøve), i tillegg til

poengsum (konkurransepoeng) på grunnlag av karakterar.

Søkjarar til desse ordningane må sende søknadsskjema med vedleggsskjema og dokumentasjon frå særkrins/klubb

som stadfestar dei idrettslege prestasjonane.

Sogn og Fjordane idrettskrins prioriterer mellom søkjarane.

Søkjarar som vert prioriterte får 3 tilleggspoeng. Desse kjem i tillegg til konkurransepoenga.

§ 7 skal lyde:

§ 7. Inntak til særskilde yrkesfaglege utdanningsløp som leiar fram til yrkes- og studiekompetanse

Inntaket vert gjort på bakgrunn av karakterar (konkurransepoeng) og intervju i bedrift. Søkjarar må ha avtale med

skulen om læreplass i bedrift.

§ 14 skal lyde:

§ 14. Søknadsfristar

Søknadsfristen er 1. februar for søkjarar som; har enkeltvedtak om spesialundervisning, har enkeltvedtak om

særskilt språkopplæring, nyleg komne til Noreg, rett til teiknespråksopplæring og søkjar om individuell behandling.

Søknader frå søkjarar utan rett vil ikkje verte handsama etter søknadsfristen.

Søknader frå søkjarar med ungdomsrett vil verte handsama individuelt, og søkjarane kan få tilbod der det vert

ledige plassar etter siste inntak.

Inntak i samarbeid med oppfølgingstenesta kan skje uavhengig av fristane som er nemnde ovanfor.

Søknader etter søknadsfristen (søkjarar med rett) må grunngjevast skriftlig. Alle søkjarar får svar.

II

Endringane trer i kraft 9. desember 2015.


10. des. Nr. 1489 2015

Forskrift om regionale begrensninger i bruk av fyrverkeri, Ringerike kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Ringerike kommunestyre 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig

stoff § 2–10A, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Formål

Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone bidra til å forebygge brann og ulykker med

fyrverkeri samt. redusere konsekvensene av brann i de mest urbane områdene av Ringerike kommune. Forskriften har

også som formål å redusere antall skader relatert til fyrverkeri i distriktet.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gir politiet hjemmel til å opprettholde en forbudssone for alle som ikke har særskilt tillatelse for

oppskyting av fyrverkeri, definert i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff. Brudd på

forskriften ansees som et brudd på brann og eksplosjonsvernloven og kan medføre et straffeansvar, jf. lovens § 42,2

ledd.

Virkeområdet (forbudssonen) er deler av Hønefoss sentrum (med henvisning til vedlagte kartutsnitt):


Området som er vedtatt som forbudssone er erfaringsmessig fra tidligere nyttårsfeiringer et område hvor vil oppstå

fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier. Området består blant annet av eldre trehus.

§ 3. Unntak

Profesjonelle aktører med erfaring fra tidligere kan gis dispensasjon for å sende opp fyrverkeri i forbudssonen.

Dette skal søkes på ordinær måte i god tid til leder av brannvesenet som delegert vedtak fra kommunestyret.


§ 4. Klage

Vedtak truffet av kommunestyret kan påklages til sentral tilsynsmyndighet, jf. forskrift om håndtering av

eksplosjonsfarlig stoff § 17–4.


Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend.

10. des. Nr. 1490 2015

Forskrift om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring, Telemark fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Telemark fylkesting 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringsloven § 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

I. Generelle vilkår

§ 1. Virkeområde

Forskriften gjelder for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.

§ 2. Formål

Formålet med forskriften er å:

a) Fastsette rettigheter og plikter for søkere til videregående opplæring i Telemark fylkeskommune.

b) Informere om hvordan Telemark fylkeskommune gjennomfører inntak av elever og formidling av lærlinger og

lærekandidater.

§ 3. Søknad om videregående opplæring i Telemark

Søknad om videregående opplæring skal registreres elektronisk på nettsidene til www.vigo.no. Søknadsfristen er

1. februar for elever med særskilte rettigheter etter forskrift til opplæringsloven § 6–8 og for lærekandidater. For andre

elever og for lærlinger er søknadsfristen 1. mars.

§ 4. Endring av utdanningsvalg

Søkere kan endre søknaden sin én gang innen 15. april. Etter 15. april kan søknaden endres bare ved særlig

tungtveiende grunner som må dokumenteres.

§ 5. Behandling av for sent innkomne søknader

Telemark fylkeskommune tar imot søknader om videregående opplæring frem til 1. juli, men etter 1. mars må

søkere kontakte inntakskontoret for gjenåpning av www.vigo.no. Elever som har søkt for seint blir prioritert etter de

som søkte innen fristen.

Søknader som kommer etter 1. juli vil generelt bli avslått, men søkere kan i særlige tilfeller, og etter individuell

behandling, tas inn til ledige plasser etter det siste inntaket i august.

Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende, uavhengig av frister.

§ 6. Flytting til Telemark

Søkere fra andre fylker kan søke om videregående opplæring i Telemark. Vilkår for inntak er dokumentasjon om

flytting til folkeregistrert adresse i Telemark innen 1. juli.

§ 7. Endring av status fra fulltidselev til deltidselev

Rektor ved den enkelte skole kan avgjøre om en elev, etter søknad, kan endre status fra å være heltidselev til å være

deltidselev.

§ 8. Retten til opplæring for elever som slutter

Elever bruker ikke av retten sin til tre års videregående opplæring dersom skolen mottar sluttmelding innen 1.

november. Retten er lengre enn tre år når læreplanen tilsier det.

Perioden på fem år for å gjennomføre opplæringen begynner å løpe ved skolestart i Vg1 også for elever som slutter

før 1. november.

§ 9. Omvalg

Retten til tre års opplæring blir utvida med ett år ved omvalg. Retten er lengre enn tre år når læreplanen tilsier det.

Perioden på fem år for å gjennomføre opplæringen blir ikke utvida ved omvalg.

§ 10. Utvidelse av retten til tre års opplæring og fristen på fem år til å fullføre

Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad gi mer enn tre års opplæring og lengre tid enn fem år til å fullføre dersom

elever har avbrutt på grunn av sykdom, militærtjeneste, svangerskap eller andre tvingende grunner. Elevene søker om

utvidet tid først når de vil gjenoppta opplæringen etter avbrudd. Søknad om utvidet tid sendes sammen med søknad

om skoleplass. Søknadsfristen er 1. februar og søknaden blir behandlet individuelt. Årsaken til avbrudd må

dokumenteres.

§ 11. Reservasjon av skoleplass

Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad reservere skoleplass til utvekslingselever som kommer tilbake etter å ha

tatt deler av opplæringa i utlandet. Reservert plass innvilges bare dersom eleven har forhåndsavtale med skolen hvor


de var elev før utenlandsoppholdet. Det er en forutsetning at opplæringen de har fått i utlandet er bestått og

dokumenteres som grunnlag for inntak på det programområdet eleven søker.

§ 12. Fremmøte første skoledag

Dersom elever ikke møter ved skolestart uten å ha gitt skolen beskjed, mister de plassen andre skoledag kl. 1500.

Plassen går til søkere på venteliste.

II. Inntak til videregående skoler

§ 13. Gjennomføring av inntaket

Fylkesopplæringssjefen gjennomfører prøveinntak i mai, hovedinntak i juli og et sisteinntak i august. I

prøveinntaket er kun søkere som har ungdomsrett med, og grunnlaget er karakterer fra første termin.

Til Vg2 og Vg3 får bare søkere som i alle fag har karakter 2 eller bedre tildelt plass i prøveinntaket. De som tildeles

plass får melding om dette, men med forbehold om mulige endringer i hovedinntaket. Hovedinntaket med endelig

tildeling av plass gjennomføres på grunnlag av standpunkt- og eksamenskarakterer. Sisteinntaket fordeler søkere til

ledige plasser.

Etter at fylkesopplæringssjefen har avslutta inntaksarbeidet kan rektor ved den enkelte skole ta inn elever til ledige

plasser i samsvar med ventelistene som er utarbeidet av fylkesopplæringssjefen. Rektor kan ta inn elever som ikke har

søkt på vanlig måte til ledige plasser, men først etter godkjenning av fylkesopplæringssjefen.

§ 14. Valg av skole og utdanningsprogram/programområde

I Telemark gjelder nærskoleprinsippet. Det innebærer at elevene søker den skolen som ligger nærmest bostedet, og

som har tilbudet søkeren ønsker.

§ 15. Særlige inntaksregler for søkere fra noen områder i Telemark

– Søkere fra Nordagutu kan velge mellom Bø vgs. og Notodden vgs.

– Søkere fra Ulefoss kan velge skole hvis de søker andre utdanningsprogrammer enn de som blir tilbudt ved Nome

vgs.

– Søkere fra Herre kan velge mellom Bamble vgs. og Porsgrunn vgs.

– Søkere fra Drangedal kan velge skole.

§ 16. Skoleplass i et annet fylke

Fylkesopplæringssjefen kan etter søknad innvilge skoleplass i et annet fylke dersom et utdanningsprogram eller

programområdet ikke finnes i Telemark eller hvis det foreligger andre særlige grunner.

Søkere med ungdomsrett fra Nissedal og utkanten av Fyresdal kan søke skoleplass i Aust-Agder uavhengig av om

utdanningsprogrammet finnes i Telemark.

§ 17. Inntak til Vg1

Søkere skal prioritere tre utdanningsprogram for inntak til Vg1. Dersom søkere ikke har prioritert tre forskjellige

utdanningsprogram og ikke konkurrerer seg inn der de har søkt, kan de bli plassert på et utdanningsprogram med ledig

kapasitet. De får stå på venteliste til tilbudene de har søkt.

§ 18. Inntak til Vg2

Søkere til Vg2 som ikke konkurrerer seg inn på prioriterte programområder, kan bli plassert på andre

programområder de er kvalifisert til. De får stå på venteliste til tilbudene de har søkt.

§ 19. Inntakskrav til Vg1 Musikk, dans og drama, Idrettsfag og TAF

Ved inntak til Vg1 musikk kan skolen tildele inntil 50 prosent av plassene på grunnlag av inntaksprøve, i tillegg til

poeng som er regnet ut på grunnlag av karakterer.

Ved inntak til Vg1 Dans og Vg1 Drama kan skolen tildele inntil 50 prosent av plassene på grunnlag av inntaksprøve,

utenom poeng som er regnet ut på grunnlag av karakterer.

Ved inntak til Vg1 idrettsfag kan skolen tildele inntil 5 av plassene på grunnlag av inntaksprøve, utenom poeng

som er regnet ut på grunnlag av karakterer.

Ved inntak til TAF-ordningen tildeler skolen alle skoleplasser på 4-årig Vg1 teknikk og industriell produksjon med

yrkes- og studiekompetanse på grunnlag av poeng og intervju. Inntaket skjer i nært samarbeid med næringslivet.

§ 20. Inntak av søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne

Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne omfattes også av nærskoleprinsippet, de skal søke den skolen som ligger

nærmest bostedet og som har utdanningsprogrammet de ønsker. Søkere med rett til spesialundervisning har rett til

inntak på et bestemt utdanningsprogram på Vg1 når vilkårene i § 6–15 i forskrift til opplæringsloven er oppfylt.

Fylkesopplæringssjefen avgjør om det på individuelt grunnlag er tungtveiende grunner for at søkeren skal tas inn

til en bestemt skole.

§ 21. Søkere til Vg2 og Vg3 i skole, som ikke har bestått i alle fag

Søkere som ikke har bestått i alle fag, kan tas inn på neste nivå dersom skolen etter en helhetsvurdering mener

søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen. Skolen skal utarbeide en plan som viser hvordan eleven

kan fullføre fag som ikke er bestått. Fylkesopplæringssjefen tar endelig avgjørelse om inntak.


§ 22. Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud

Søkere fra hele landet konkurrerer på lik linje ved inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud. Inntak skjer på

grunnlag av karakterer.

§ 23. Inntak til de statlige videregående skolene

Søknad om skoleplass ved statlige videregående skoler, skal skje direkte gjennom www.vigo.no til den

fylkeskommunen hvor skolen ligger.

III. Formidling av lærlinger og lærekandidater

§ 24. Ansvar for formidling av lærlinger og lærekandidater

Fylkesopplæringssjefen formidler søkere til læreplass til godkjente lærebedrifter.

§ 25. Søknad om læreplass

Søknad om læreplass skal registreres elektronisk på nettsidene til www.vigo.no. Søknadsfristen er 1. februar for

lærekandidater og 1. mars for lærlinger.

§ 26. Prioritering

Søkere med ungdomsrett, jf. opplæringsloven § 3–1, skal prioriteres i arbeidet med formidling.

§ 27. Vilkår for formidling til læreplass som lærling og lærekandidat

a) Søkere som formidles til læreplass som lærling må ha bestått alle programfagene på Vg1 og Vg2 innenfor

fagområdet, jf. forskrift til opplæringsloven § 3–51.

b) Søkere kan formidles til læreplass som lærling med stryk i inntil to fellesfag, men de må bestå alle fellesfagene

innen to år etter bestått fagprøve.

c) Søkere med stryk i mer enn to fellesfag, må kvalifisere seg før de blir formidlet til læreplass som lærling.

d) Søkere som ikke er kvalifisert for formidling til læreplass som lærling, kan søke opplæring i bedrift som

lærekandidat.

e) Søkere som formidles til læreplass som lærekandidat må ha bestått sitt individuelle opplæringsløp mot planlagt

grunnkompetanse.

§ 28. Alternative opplæringsmodeller i Telemark

Fylkesopplæringssjefen kan legge til rette for andre opplæringsløp enn hovedmodellen med to år i skole og to år i

bedrift. Alternative modeller kan være:

– 0+4, det vil si fire år opplæring i bedrift kombinert med fellesfag i skole

– 1+3, det vil si Vg1 i skole og tre år i bedrift kombinert med fellesfag i skole

– TAF (tekniske allmennfag), det vil si fire år med kombinasjon skole og bedrift som fører fram til både spesiell

studiekompetanse og fagbrev.

Alternative modeller forutsetter, som hovedmodellen, at godkjente lærebedrifter gjennomfører opplæringen.

§ 29. Fag med opplæringsløp der læretiden kun inneholder verdiskaping

Søkere til læreplass som har fullført Vg3 i lærefagene dataelektroniker, automatiseringsfaget og

anleggsmaskinreparatørfaget, og som ikke har fått tilbud om læreplass innen 1. september, har rett til å gå opp til

fagprøve. Avgiverskole skal melde søkeren opp til fagprøve.

§ 30. Rett til et alternativt Vg3 i skole

Søkere som er kvalifiserte, men ikke får tilbud om læreplass, har rett til inntak på et programområde på Vg3 som

bygger på det programområdet som er gjennomført på Vg2, jf. forskrift til opplæringsloven § 6A–9.

For søkere til alternativ Vg3 i skole gjelder de samme vilkårene som ved formidling til læreplass. I tillegg forutsetter

rett til Vg3 i skole at søker

a) har ungdomsrett

b) har søkt om læreplass innen 1. mars

c) ikke har takket nei til tilbud om læreplass.

§ 31. Bruk av retten som lærling eller lærekandidat

Lærlinger og lærekandidater med ungdomsrett bruker ikke av retten til opplæring dersom de slutter innen tre

måneder etter at de har inngått lærekontrakt eller opplæringskontrakt.

Ungdom har, jf § 3–1 i opplæringsloven, rett til tre års videregående opplæring. Retten er fire år eller mer når

læreplanene tilsier det. Denne retten må tas ut løpet av en sammenhengende periode på seks år når deler av opplæringa

skjer i bedrift. Denne perioden for å gjennomføre opplæringa begynner å løpe ved skolestart i Vg1.

Fylkesopplæringssjefen kan, etter individuell vurdering, utvide perioden hvis det er tungtveiende grunn til det.

IV. Ikrafttredelse


Forskriften gjelder fra 1. januar 2016.

Fra samme tid oppheves forskrift 18. juni 2014 nr. 905 om lokalt inntak og formidling for videregående opplæring,

Telemark fylkeskommune.


11. des. Nr. 1491 2015

Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et løvskogsområde som med sin variasjon av ulike naturtyper,

økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold. Verdiene er særlig

knyttet til flommarksskogen langs Lavangselva og til gradienten av løvskog fra elva opp mot fjellet. Det er en

målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Formålet omfatter også bevaring av det samiske naturgrunnlaget.

§ 2. (geografisk avgrensning)

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Balsfjord kommune: 8/3.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2202 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-

og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.

Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Balsfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Miljødirektoratet og i

Klima- og miljødepartementet.

§ 3. (vernebestemmelser)

I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

I naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:

a) Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter

og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er

forbudt.

b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting

av dyr er forbudt.

c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,

andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av

luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,

oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse

av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av

tiltak er ikke uttømmende.

d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.

§ 4. (generelle unntak fra vernebestemmelsene)

Vernebestemmelsene i § 3 annet ledd er ikke til hinder for:

a) Sanking av bær og matsopp.

b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.

c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.

d) Beiting.

e) Fjerning av mindre mengder kvist i skuddsektorer i forbindelse med storviltjakt.

f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.

g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet.

h) Utsetting av saltsteiner.

i) Skjæring av skohøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk husflid og

tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter som står

på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rikuler).

§ 5. (regulering av ferdsel)

All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser om ferdsel:

a) Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.

§ 6. (generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene)

Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i

forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels-

og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.

Ferdselsbestemmelsene i § 5 annet ledd er ikke til hinder for:

a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være

skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøring.

b) Nødvendig uttransport av felt elg eller bjørn med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i

terrenget.


c) Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller

reindriftsansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.

d) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

§ 7. (spesifiserte dispensasjonsbestemmelser)

Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi dispensasjon til:

a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.

b) Nødvendig uttransport av felt elg og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd

b.

c) Istandsetting av rekonstruert (1975) gamme nord for Luppoelva.

d) Hogst av ved til gamme i naturreservatet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

e) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til eksisterende gamme i området og til eventuell

istandsetting av gammen.

f) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

g) Etablering av nye stier og merking av stier i området.

h) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

i) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

j) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.

k) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.

l) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

m) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet

reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.

n) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

o) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.

p) Gjenoppføring av bygninger, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

q) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 h og 7 f, i, o, p og r.

r) Oppføring av nye gangbruer over Lavangselva.

For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til

reindriftsloven.

§ 8. (generelle dispensasjonsbestemmelser)

Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og

ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige

samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldloven § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan iverksette tiltak for å opprettholde

eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.

§ 10. (forvaltningsplan)

Det skal utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.

Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 11. (forvaltningsmyndighet)

Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Samiske interesser

skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.

§ 12. (ikrafttredelse)

Denne forskriften trer i kraft straks.

11. des. Nr. 1492 2015

Forskrift om vern av Guselva naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog. Med sin variasjon i form av naturtyper,

økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, har området særlig betydning for biologisk mangfold knyttet til

truet og sjelden natur som urskoglignende granskog, bekkekløft og høgstaudeskog, samt arter knyttet til disse

naturtyper. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Lierne kommune: 25/2.





Verneforskriften med kart oppbevares i Lierne kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet

og i Klima- og miljødepartementet.





og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.

Planting eller såing av trær og annen vegetasjon er forbudt.


av dyr er forbudt.








e) Bålbrenning er forbudt.






d) Beiting.

e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.

f) Utsetting av saltsteiner.

g) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk

husflid og tradisjonelle samiske bruksgjenstander. Bestemmelsene gjelder ikke skjæring eller uttak av plantearter

som står på den til enhver tid gjeldende norske rødliste, eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel

rikuler).












skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet i forkant av kjøringen.

b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest og drag eller lett beltekjøretøy som ikke setter

varige spor i terrenget.




e) Skånsom riding.




b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn det som er nevnt i § 6 annet ledd

b.

c) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

d) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.


g) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.

h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

k) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, e og h.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1493 2015

Forskrift om endring i forskrift om vern av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark,

Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 35 og § 77. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

I

I forskrift 17. desember 2004 nr. 1691 om verneplan for Verdal–Snåsa–Lierne. Vern av Blåfjella–

Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark, Verdal, Steinkjer, Grong, Snåsa og Lierne kommuner, Nord-Trøndelag,

gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Avgrensning

Samlet areal for nasjonalparken er på ca. 1928 km2 og berører følgende gnr./bnr. og eiendommer:

Verdal kommune: 200/1.

Steinkjer kommune: 156/3, 157/2, 159/4.

Grong kommune: 26/1,15,17, 26/24,25.

Snåsa kommune: 71/1,3, 71/1, 73/2,3, 73/1, 73/2,3, 74/2, 80/1, 67/30, 79/1, 78/1, 77/1, 82/1, 72/1, 73/2.

Lierne kommune: 47/1, 44/1, 36/1, 23/1, 24/1,3, 23/3, 24/2.

Grensene for nasjonalparken fremgår av kart i målestokk 1:80 000, datert Miljøverndepartementet desember 2004,

med endringer vist på kart «Del av Blåfjella–Skjækerfjella/Låarte–Skæhkere nasjonalpark» datert Klima- og

miljødepartementet desember 2015.

De nøyaktige grensene for nasjonalparken skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i berørte kommuner, hos fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet


II



11. des. Nr. 1494 2015

Forskrift om vern av Migaren naturreservat, Grong kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig

knyttet til truet og sjelden natur som kalkskoger og arter typiske for denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde

verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Grong kommune: 28/1, 29/3, 29/5, 36/1, 36/3.




Verneforskriften med kart oppbevares i Grong kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet







forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.

e) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.


g) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

h) Rydding av eksisterende stier vist i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.

i) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.

j) Utsetting av saltsteiner.

k) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk



rikuler).

l) Reindriftas nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel på stedet og for vedlikehold av lovlige oppsatte

reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Uttak skal ikke foretas i kjerneområder

vist i forvaltningsplan.

m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flytteleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan.





b) Utenom eksisterende veger og stier angitt i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.









b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med lett beltekjøretøy eller hest med drag, som ikke setter




d) Skånsom riding.

e) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.




b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.

c) Nødvendig motorferdsel for vedlikehold som nevnt i § 4 g.


e) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

f) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

g) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.

h) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.

i) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

j) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

k) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.

l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, f og k.

n) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

o) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er

gått tapt ved brann eller naturskade.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)










Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 12. desember 2014 nr. 1617 om vern av Migaren

naturreservat, Grong kommune, Nord-Trøndelag.

11. des. Nr. 1495 2015

Forskrift om vern av Lødding naturreservat, Namsos kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser, særlig knyttet til naturskog under naturlig dynamikk, bekkedaler


og bekkekløft og sitt store areal, har området særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namsos kommune: 5/1, 5/3, 6/1, 6/7.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 31 160 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-



Verneforskriften med kart oppbevares i Namsos kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i

Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.






forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.




h) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.






rikuler).

l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for vedlikehold av lovlig

oppsatt reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Virke skal ikke tas fra

kjerneområder vist i forvaltningsplan.

m) Vedlikehold (rydding) av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan.








forbindelse med ambulanse-, politi brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og

forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.




b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor

i terrenget.




d) Skånsom riding.


f) Nødvendig motorferdsel på frossen, snødekt mark etter trasé avmerket på vernekart, i forbindelse med skogsdrift

på eiendommene gnr./bnr. 5/4 og 5/5.







e) Hogst av etablerte plantefelt.

f) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

h) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.

i) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.

j) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

k) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

l) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.

m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, e, g og o.

o) Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

p) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er


q) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytte i området.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1496 2015

Forskrift om vern av Buvika naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk mangfold,

og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog med arter knyttet til denne naturtypen. Det

er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 180/2.





Verneforskriften med kart oppbevares i Namdalseid kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i






og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet.


av dyr er forbudt.














d) Beiting.





i) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk



rikuler).

j) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

k) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette

ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.





b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.









i terrenget.



d) Skånsom riding.


f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av

motorisert transport skal det i etterkant sendes melding til forvaltningsmyndigheten.











h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.



k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

l) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d og f.

m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

n) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og

oppgradering og fornyelse av kraftledninger.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1497 2015

Forskrift om vern av Gravhaugen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et område med naturskog, som har særlig betydning for biologisk mangfold,

og som inneholder truet, sjelden og sårbar natur i form av boreal regnskog med arter knyttet til denne naturtypen. Det




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 154/7, 180/1, 188/1.











forbudt.


av dyr er forbudt.















d) Beiting.





i) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk



rikuler).





b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.









i terrenget.



d) Skånsom riding.














k) Motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

l) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d og f.


reindriftsloven.






§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1498 2015

Forskrift om vern av Aunskardet–Lakshølhaugen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-

Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig

knyttet til truet og sjelden natur som boreal regnskog og arter typiske for denne naturtypen. Det er en målsetting å

beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 154/40, 179/1, 180/10, 180/12.











forbudt.


av dyr er forbudt.




oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse









d) Beiting.




h) Rydding av eksisterende stier, vist på kart, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.







rikuler).




m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flyttelei/kjørelei i reindrift, vist i forvaltningsplan.

n) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

o) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette















i terrenget.



d) Skånsom riding.













h) Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.






n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått

tapt ved brann eller naturskade.

o) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

p) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og


For reindriften kan det gis flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplanen i henhold til

reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)












11. des. Nr. 1499 2015

Forskrift om vern av Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-

Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog med truet og nær truet natur. Med sin

variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for

naturmangfold.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som et område med gammel skog under naturlig dynamikk, herunder

med stor variasjon av skogtyper, forekomst av rike skogtyper, sumpskog, svært fuktige skogtyper, og et rikt

artsmangfold med truede og nær truede arter. Området er viktig som storområde, det vil si mer enn 10 000 dekar

produktiv skog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Namdalseid kommune: 143/2, 143/5, 143/10, 187/1.











forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.




h) Rydding av eksisterende stier vist på vernekart og eller i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall

over stien.







rikuler).




m) Vedlikehold/rydding av eksisterende flyttelei kartfestet på vernekart (trasé D), samt rydding av eksisterende

kjøreleier/flytteleier vist i forvaltningsplan.





b) Utenom eksisterende veger og stier vist i forvaltningsplan, er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.








b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med lett beltekjøretøy eller hest og drag, som ikke setter




d) Skånsom riding.


f) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til de private eiendommer på Finnvollen med

beltekjøretøy på snødekket mark etter trasé (A) fastlagt på vernekartet.

g) Nødvendig bruk av lett terrenggående motorkjøretøy i forbindelse med beitebruk for eier av gnr./bnr. 143/5,12

etter trasé (B) til Finnvollen fastlagt på vernekartet.

h) Nødvendig bruk av lett terrenggående motorkjøretøy i forbindelse med utøvelse av reindrift etter trasé (B) og

videre langs trasé (C) til sommerboplass ved Stornesvatna, fastlagt på vernekartet. Leiekjørere for reineiere eller


i) Motorisert ferdsel på Finnvollvatnet og Selja.




b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort bjørn og ulv med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.











m) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 d, f, k og o.

n) Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått


o) Hogst av etablerte plantefelt.

p) Hogst av ved til hytter i området etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

q) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr til hytter ved Finnvollvatnet etter fastlagt trasé, jf.

forvaltningsplan.


reindriftsloven.






§ 9. (skjøtsel)







Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordning som etableres.


Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 2011 nr. 1294 om vern av

Finnvolldalen–Esplingdalen naturreservat, Namdalseid kommune, Nord-Trøndelag.

11. des. Nr. 1500 2015

Forskrift om vern av Kvamsfjellet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog og slåttemarker.

Med sin variasjon i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig

betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til truet, sjelden og sårbar natur i form av rike skogtyper, kalkskog

og kalkkilder, eldre granskog, kulturbasert slåttemark, slåttemyrer og engskog i området. Det er en målsetting å beholde




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Steinkjer kommune: 372/1, 360/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Steinkjer kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i







forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.











rikuler).

l) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet og for vedlikehold av lovlig

oppsatte reingjerder og annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan. Virke skal ikke tas fra

kjerneområder og bjørk skal ikke tas fra slåttemyrkant, vist i forvaltningsplan.

m) Vedlikehold (rydding) av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, vist i forvaltningsplan.

n) Slått av slåttemarker i samsvar med forvaltningsplan.

o) Utsetting av enkle trimposter.

p) Enkel merking av gamle høybuer, setre og slåttemarker.

q) Rydding av vegetasjon i eksisterende gjerdetraseer.

r) Merking av seterveger vist i forvaltningsplan, i henhold til standard angitt i forvaltningsplan.

s) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

t) Rydding av eksisterende skiløyper, dvs. fjerning av oppvekst og kvister og nedfall over løypa.

u) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av line-tverrsnitt når dette















i terrenget.



d) Skånsom riding.


f) Oppkjøring av eksisterende skiløyper med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

g) Bruk av lett terrenggående slåtteutstyr som ikke setter varige spor i terrenget ved gjennomføring av slått, i

samsvar med forvaltningsplan.

h) Bruk av lett terrenggående kjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, for transport av utstyr og avling i

forbindelse med gjennomføring av slått, i samsvar med forvaltningsplan.

i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av







d) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor området.

e) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

f) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

g) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

h) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.

i) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.

j) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

k) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

l) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.


m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

n) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 e, g, l, q og s.




q) Gjenoppbygging av høyløer i opprinnelig utforming og størrelse på opprinnelig sted, eventuelt av trevirke fra

stedet, i samsvar med forvaltningsplan.

r) Etablering av nye skiløyper.

s) Enkle tilretteleggingstiltak for friluftsliv langs seterveger, jf. forvaltningsplan.

t) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor området.

u) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

v) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og


w) Etablering av seter, i samsvar med øvrig lovverk, forutsatt at tiltaket ikke er i konflikt med verneverdiene.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1501 2015

Forskrift om vern av Storgaulstadhøgda–Trollfossklompen naturreservat, Steinkjer kommune,

Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk mangfold, særlig

knyttet til truet og sjelden natur som kalkskog og arter typiske for denne naturtypen. Det er en målsetting å beholde




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Steinkjer kommune: 156/3.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 7880 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og

miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene

skal koordinatfestes.








forbudt.



av dyr er forbudt.













d) Beiting.




h) Rydding av eksisterende stier, vist i forvaltningsplan, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.






rikuler).




m) Vedlikehold og rydding av eksisterende flyttelei og kjørelei i reindrift, vist i forvaltningsplan.

n) Rydding av eksisterende setervoller, vist på kart i forvaltningsplan.













b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med hest eller lett beltekjøretøy eller hest m/drag, som ikke

setter varige spor i terrenget.



d) Skånsom riding.


f) Oppkjøring av skiløype mellom Daltjønna og Skjækerleia, vist på vernekart.

















n) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor verneområdet.





reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1502 2015

Forskrift om vern av Ramsås naturreservat, Verdal kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et skogområde på rik kalkholdig berggrunn med kalkskoger, som har særlig

betydning for biologisk mangfold, med kravfulle og sjeldne arter, samt forekomst av kalksjø, med kalksjøarter. Det er

en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Verdal kommune: 296/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Verdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet







forbudt.


av dyr er forbudt.















d) Beiting.

e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.

f) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

g) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.

h) Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk



rikuler).














i terrenget.




e) Skånsom riding.





c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

d) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.

f) Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.

g) Landing og start med helikopter i forbindelse med reindrift.

h) Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

i) Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet



k) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 4 f og § 7 c og e.

l) Hogst av etablerte plantefelt.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)












11. des. Nr. 1503 2015

Forskrift om vern av Homla naturreservat, Malvik kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å verne en elvedal med truet natur i form av naturtypen kystgranskog, og med

truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best

mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

§ 2. (geografisk avgrensing)

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Malvik kommune: 57/24, 60/1, 62/10, 63/1,64/1, 64/2, 64/3, 64/4, 65/1,

67/1 og 69/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Malvik kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Miljødirektoratet






og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra naturreservatet. Planting eller såing av trær og annen vegetasjon

er forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.

e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.

f) Oppgradering av gangstier og etablering av klopper langs Homla, samt merking, rydding og vedlikehold av disse

etter en plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

g) Nødvendig fjerning av trær og annen vegetasjon som har falt i elva, av hensyn til fiske.

h) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.


j) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.

k) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveier i henhold til standard på vernetidspunktet.

l) Utsetting av saltsteiner.

m) Drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg.

n) Nødvendig istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.


o) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette





a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.








b) Nødvendig motorferdsel med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveier knyttet til beitebruk.

c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt

med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveier.


e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av




a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

b) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e, f, g, k og l, og § 7 b, h og i.

e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og


f) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter, med beltekjøretøy på

vinterføre eller på eksisterende traktorveger med traktor eller lett terrenggående kjøretøy.

g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort utenom eksisterende traktorveier, med annet kjøretøy enn lett

beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd c.

h) Merking av stier, løyper og gamle ferdselsveier.

i) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

j) Ridning utenfor eksisterende veger og stier.

k) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.





§ 9. (skjøtsel)




Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.






11. des. Nr. 1504 2015

Forskrift om vern av Tangvolla naturreservat, Klæbu og Selbu kommuner, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold



§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å verne en bekkedal med truet natur i form av naturtypen kystgranskog, og med

truet, sjelden og sårbar natur i form av en rik og verdifull lavflora, samt å verne om områder med naturskog med truet,

sjelden og sårbar natur. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle

dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Klæbu kommune: 34/1. Selbu kommune: 163/5, 163/9, 163/12.




Verneforskriften med kart oppbevares i Klæbu og Selbu kommuner, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i







er forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.


vernetidspunktet.

f) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.

g) Skånsomt uttak av småvirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.

h) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.

i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.














b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget, samt

med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveier.

c) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

d) Nødvendig motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller








d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og j og § 7 b, g og h.

e) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytter, med beltekjøretøy på

vinterføre eller på eksisterende traktorveger med traktor eller lett terrenggående kjøretøy.

f) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort utenom eksisterende traktorveier, med annet kjøretøy enn lett

beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.

g) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.

h) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

i) Ridning utenfor eksisterende veger og stier.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1505 2015

Forskrift om vern av Misterlia naturreservat, Rendalen kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog med innslag av gamle

lauvtrær, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og

sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Rendalen kommune: 9/5, 10/56, 10/57, 10/58, 12/1, 12/38.




Verneforskriften med kart oppbevares i Rendalen kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og

i Klima- og miljødepartementet.






forbudt.


av dyr er forbudt.





av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er

ikke uttømmende.

d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.







d) Beiting.

e) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.





b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt.



ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og




skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til ansvarlig oppsyn for verneområdet før kjøring.

b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c) Sykling på trasé avmerket på vernekartet.




a) Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.


c) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte langs eksisterende trasé

som er avmerket på vernekartet.

d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1506 2015

Forskrift om vern av Eldåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog som har

særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og sopparter. Det er en



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stor-Elvdal kommune: 11/1, 11/2, 11/3.





Verneforskriften med kart oppbevares i Stor-Elvdal kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet







forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.







d) Beiting.

e) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.

f) Rydding av Gamle Messeltsetervegen som er avmerket på vernekartet.

g) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

h) Oppgradering og fornyelse av eksisterende kraftledning for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt

når dette ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.














c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av



e) Bruk av sykkel på Gamle Messeltsetervegen som er avmerket på vernekartet.





c) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og


e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.






§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1507 2015

Forskrift om vern av Rokkåa naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og ulike typer gammel barskog som har

særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og sopparter. Det er en



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stor-Elvdal kommune: 13/177, 14/46, 14/63, 14/181, 14/198, 14/343.











forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.







d) Beiting.

e) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.

f) Vedlikehold av Trylivegen og rydding av sideterreng inntil 6 meter fra vegens midtlinje og 10 meter fra vegens

midtlinje over en strekning på 100 meter på hver side av brua over Rokkåa.

g) Rydding av Gamle Trylivegen og av sti, begge avmerket på vernekartet.












a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være


b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c. Motorisert ferdsel på Trylivegen.

d. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

e. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning på Trylivegen.

f. Bruk av sykkel på Gamle Tryliveg og på sti avmerket på vernekartet.





c) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte (gnr./bnr. 14/249) langs

eksisterende trasé som er avmerket på vernekartet. Transporten skal fortrinnsvis skje på frossen eller snødekt

mark.

d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

e) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i 7 b.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1508 2015

Forskrift om vern av Veslhammarlia naturreservat, Stor-Elvdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødirektoratet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ei bekkekløft og med ulike typer gammel gran- og

furuskog som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og sjeldne plante- og

sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Stor-Elvdal kommune: 12/5.












forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.







d) Beiting.

e) Vedlikehold av traktorvegen gjennom området, angitt på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

f) Bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.














c) Nødvendig motorisert ferdsel på traktorvegen gjennom området, angitt på vernekartet, i forbindelse med drift av

bakenforliggende skog samt i forbindelse med vedlikehold av traktorvegen.

d) Bruk av sykkel på traktorvegen gjennom området, angitt på vernekartet.






c) Utsetting av saltstein.

d) Oppsetting og vedlikehold av gjerder for beitedyr samt nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse.

e) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

f) Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter nevnt i § 7 b og c.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1509 2015

Forskrift om vern av Jukulen naturreservat, Åmot kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde med ulike typer naturskog med innslag av lågurtgranskog,

høgstaudeskog og edellauvskog, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og

sjeldne plante- og sopparter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åmot kommune: 35/30.




Verneforskriften med kart oppbevares i Åmot kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.




oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler henleggelse


ikke uttømmende.








d) Beiting.

e) Vedlikehold av Knøsdalsvegen og Jukulvegen og rydding inntil 6 meter fra vegenes midtlinje.














c) Motorisert ferdsel på Knøsdalsvegen.


d) Ridning på Knøsdalsvegen, Jukulvegen og på trasé inntegnet på vernekartet.

e) Bruk av sykkel på Knøsdalsvegen og Jukulvegen.

f) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.










§ 9. (skjøtsel)









Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 13. desember 2002 nr. 1550 om verneplan for

barskog i Øst-Norge, vedlegg 38, fredning av Jukulen naturreservat, Åmot kommune, Hedmark.

11. des. Nr. 1510 2015

Forskrift om vern av Slåttbråtåmyra naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog med innslag av gamle

lauvtrær, som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og regionalt sjeldne

karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åsnes kommune: 14/6, 14/17.


og miljødepartementet desember 2015.De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka.


Verneforskriften med kart oppbevares i Åsnes kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.









d) Beiting.



















c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1511 2015

Forskrift om vern av Juvberget naturreservat, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik, gammel lågurtgranskog med lauvskoginnslag og med

gammel barblandingsskog som begge har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at de inneholder kravfulle og

sjeldne karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åsnes kommune: 8/1, 8/8.





Verneforskriften med kart oppbevares i Åsnes kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.








d) Beiting.

e) Vedlikehold av Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien.













b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c) Nødvendig motorisert ferdsel på Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien i forbindelse med skogkulturarbeider i

tilgrensende områder.

d) Ridning og bruk av sykkel på Finnskogleden/Gamle Gravbergsveien.






c) Vedlikehold av to traktorveier på gnr./bnr. 8/1, og nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse.

d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

e) Nødvendig motorferdel i forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1512 2015

Forskrift om vern av Bjellneset naturreservat, Eidskog kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med ulike typer gammel barskog som har innslag av myr og

sumpskog og som har særskilt betydning for biologisk mangfold ved at det inneholder kravfulle og regionalt sjeldne

karplante-, sopp- og lavarter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Eidskog kommune: 16/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Eidskog kommune, hos Fylkesmannen i Hedmark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.





av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen av









d) Beiting.

e) Vedlikehold av sti avmerket på vernekartet, herunder klopp over Bjurabekken.

f) Rydding av vegetasjon i grensegata langs riksgrensa.
















d) Bruk av sykkel på sti merket på vernekartet.





c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt, og nødvendig motorferdsel for å utføre slike tiltak.

d) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med rydding av vegetasjon i grensegata langs riksgrensa, samt i

forbindelse med istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.




samfunnsinteresser gjør det nødvendig, jf. naturmangfoldlovens § 48.

§ 9. (skjøtsel)


eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldlovens § 47.








11. des. Nr. 1513 2015

Forskrift om vern av Solbrålia naturreservat, Sør-Fron kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare en god representant for de varmeste solside-liskogene i Gudbrandsdalen

med velutviklet kalkgranskog og kalkrike sørberg-, bergvegg- og rasmarknaturtyper med tilhørende artsmangfold.

Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.

Naturreservatet har mange ulike skogsamfunn og variert vegetasjon i mosaikk der rike skogtyper dominerer med

kalkgranskog, lågurtskog med både gran, bjørk og furu, høgstaudeskog, gråor-heggeskog og hengebjørkskog. Området

har et rikt artsmangfold av karplanter, kalkberglav, mykorrhizasopp, insekter og fugl, bl.a. spetter. Området har en god

lisidegradient. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sør-Fron kommune: 55/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Sør-Fron kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i



I naturreservatet må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i formålet med vernet.




er forbudt.


av dyr er forbudt.


andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,

framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for


tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte

forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler.

Forsøpling er forbudt. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.





a) Beiting.

b) Sanking av bær og matsopp.

c) Jakt og fangst i samsvar med gjeldende lovverk.

d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt.

e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.

f) Vedlikehold av traktorveger og andre eksisterende anlegg og innretninger i henhold til tilstand på

vernetidspunktet. Traktorvegene som kan vedlikeholdes, er avmerket på vernekartet.

g) Brenning av bål med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

h) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette






b) Ridning og bruk av hest og kjerre er forbudt utenom eksisterende traktorveger avmerket på vernekartet.

c) Bruk av sykkel er forbudt utenom eksisterende traktorveger og stier avmerket på vernekartet.



forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og





b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med landbruksnæring og utfrakt av felt elg, hjort og bjørn, på

traktorvegene avmerket på vernekartet.

c) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

d) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport av og tilsyn med beitedyr.






a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.

b) Oppsetting av gjerder og sanketrøer i forbindelse med beiting.

c) Etablering av saltplasser for bufe.

d) Gjenoppføring av anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier avmerket på vernekartet og gamle ferdselsveger.

f) Etablering av nye stier og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir skadelidende.

g) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

h) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

i) Nødvendig opprusting av eksisterende traktorveger avmerket på vernekartet.

j) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og

oppgradering og fornyelse av kraftlinjer.

l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e, g og i.






§ 9. (skjøtsel)


eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.








11. des. Nr. 1514 2015

Forskrift om vern av Langvassbrenna naturreservat, Jevnaker kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt stort, variert og sammenhengende gammelskogområde med

forekomst av sjeldne og sårbare sopp- og lavarter. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med

særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske

prosesser.

Området har stedvis gammel naturskog med gran i store dimensjoner og mye død ved av både gran og furu,

inklusive furugadd. Gammelskog dominerer, og i partier er det urskogsnær furuskog som er sjeldent i regionen. Flere

truede og sårbare arter knyttet til død ved og fuktige bergvegger forekommer i området. Området har flere spillplasser

for hønsefugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.

Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Jevnaker kommune: 181/1 og 148/2.




Verneforskriften med kart oppbevares i Jevnaker kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.



luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,









d) Beiting.

e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.

f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

g) Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter

avsluttet jakt.


i) Utsetting av saltsteiner.

j) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.

k) Orienteringsløp og turorientering, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på fylkesnivå i henhold til pkt.

2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og rettighetshavere» av 3. desember 1989,

samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.

l) Terrengløp på eksisterende traktorveg, stier, eller utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i

verneformålet.

m) Skirenn.

n) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.





b) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.

Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av

naturreservatet.








b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget,

samt med traktor eller lett terrengkjøretøy på eksisterende traktorveg vist på vernekartet.

c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper frem til og med 15. april, eller til og med 2. påskedag

dersom den faller senere enn 15. april, i eksisterende løypetraseer eller løypetraseer som er tillatt etter andre

bestemmelser i forskriften.




a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.

c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.

d) Merking, rydding og vedlikehold av nye stier og løyper.


f) Bruk av området til sykkelritt, dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og i og § 7 a, b, c, d og e.





§ 9. (skjøtsel)







Miljødirektoratet fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.



11. des. Nr. 1515 2015

Forskrift om vern av Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold



§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et større område med sjelden og sårbar gammelskog med dets biologiske

mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Videre er formålet

med naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig verdi som et eksempel på denne type borealt

taigaelement på Østlandet.

Området har med sin størrelse og preg av urørthet i en region som ellers er betydelig påvirket gjennom lengre tid

med aktivt skogbruk, særlig betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best

mulig tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet for å øke sin verneverdi gjennom fri utvikling.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Aurskog-Høland kommune: 192/1, 205/4.




Verneforskriften med kart oppbevares i Aurskog-Høland kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, i







er forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.

e) Utsetting av saltsteiner.

f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter

avsluttet jakt.

g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.

h) Vedlikehold av eksisterende traktorveier vist på vernekartet.













b) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i

terrenget, samt med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveier vist på vernekartet.

c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende traktorveier vist på vernekartet, i henhold til

standard på vernetidspunktet.

d) Motorisert ferdsel på eksisterende traktorvei fra Tunnsjøbotn i forbindelse med skogbruk som næring vest for

reservatet. Traktorveien er avmerket på vernekartet.







c) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.

d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, herunder kalking av fiskevann og inn- og utløpsbekker mot

forsuring.

e) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier og løyper.

f) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.

g) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og villsvin utenfor traktorveier med annet kjøretøy enn lett

beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b).

h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 h og e og § 7 b, c, d og f.





§ 9. (skjøtsel)









Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 17. desember 2010 nr. 1629 om vern av

Prestehesten naturreservat, Aurskog-Høland kommune, Akershus.

11. des. Nr. 1516 2015

Forskrift om vern av Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et sårbart myr- og barskogsområde. Videre er formålet med

naturreservatet å bevare et område med særskilt naturvitenskapelig verdi som eksempel på denne type eldre og relativt

urørte naturområder i lavlandet på Østlandet.

Området utgjør et viktig leve- og yngleområde for fugl. Med sin størrelse og preg av urørthet i en region som ellers

er betydelig påvirket gjennom lengre tid med aktivt skogbruk, har området særlig betydning for biologisk mangfold.

Det representerer en av regionens største og intakte høymyrer og skogen består overveiende av eldre gran- og furuskog.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand. Naturreservatet ansees som velegnet til å øke sin

verneverdi gjennom fri utvikling.

Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til idretts- og friluftslivsformål.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Gjerdrum kommune: 73/1. Nannestad kommune: 157/1.


og miljødepartementet desember 2015. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene


Verneforskriften med kart oppbevares i Gjerdrum kommune, i Nannestad kommune, hos Fylkesmannen i Oslo og

Akershus, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.



For naturreservatet gjelder følgende vernebestemmelser:



er forbudt.



av dyr er forbudt.












d) Beiting.

e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveier i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.

f) Begrenset utvidelse av eksisterende stier og skiløyper som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt i en periode fra tre uker før jaktstart til tre uker etter

avsluttet jakt.


i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.

j) Orienteringsløp og turorientering i perioden 16. juli–31. mars, forutsatt at det er gjennomført årlig kontakt på

fylkesnivå i henhold til pkt. 2.2. i «Avtale om retningslinjer for o-idrettens forhold til naturmiljø og

rettighetshavere» 3. desember 1989, samt at øvrige relevante punkter i avtalen følges.

k) Terrengløp i perioden 16. juli–31. mars på eksisterende stier.

l) Skirenn.

m) Gjennomføring av andre arrangementer som ikke forringer verneverdiene angitt i verneformålet.




a) Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy, samt flyvning med

drone.

b) Utenom eksisterende veier/stier er bruk av sykkel samt ridning forbudt.

Miljødirektoratet kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere ferdselen i hele eller deler av

naturreservatet.









c) Nødvendig motorferdsel ved oppkjøring av skiløyper i eksisterende løypetrasé eller løypetraseer som er tillatt

etter andre bestemmelser i forskriften.




a) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

b) Oppsetting av nye gjerder i forbindelse med beiting.

c) Utbedring, omlegging og endring av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.

d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

e) Bruk av området til sykkelritt.

f) Terrengløp i perioden 16. juli–31. mars utenfor sti dersom det ikke forringer verneverdiene angitt i

verneformålet.

g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e og h og § 7 a, b, c og d.






§ 9. (skjøtsel)









Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 4. september 1981 nr. 4778 om fredning for

Gjerimåsan naturreservat, Gjerdrum og Nannestad kommuner, Akershus.

11. des. Nr. 1517 2015

Forskrift om vern av Raknerud og Gimmingsrud naturreservat, Trøgstad kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et forholdsvis stort, lite påvirket, variert og helhetlig ravinekompleks med

stor topografisk variasjon. Det inneholder flere raviner og mellomliggende rygger med utløp i Øyeren. Raviner i

leirområder under marin grense er en sårbar og truet naturtype. Det er gammel, rik edelløvskog og blandingsskoger

med gran i området. Området har rik vegetasjon med varierende fuktighet og stedvis mye død ved av varierende

nedbrytingsgrad. Området har særlig betydning for biologisk mangfold med forekomst av sjeldne og truede arter

knyttet til død ved, marksjikt og åpen leire. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og

eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Trøgstad kommune: 174/1, 174/20, 51/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Trøgstad kommune, hos Fylkesmannen i Østfold, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.




oppfylling eller lagring av masse, lagring av tømmer, utføring av kloakk eller andre konsentrerte




e) Beiting er forbudt.

f) Etablering av båtplasser er forbudt.






d) Vedlikehold av veg til Gimmingsrud inntegnet på vernekartet i henhold til vegstandard på vernetidspunktet.

e) Felling av enkelttrær som kan gjøre skade på veg til Gimmingsrud.

f) Vedlikehold av landbruksveg inntegnet på vernekartet i henhold til vegstandard på vernetidspunktet.

g) Rydding av vindfall som hindrer ferdsel på veger inntegnet på vernekartet.

h) Fjerning av vegetasjon langs jordekanter av hensyn til maskinbruk på dyrket mark.


i) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

j) Vedlikehold av stier angitt på vernekartet i henhold til standard på vernetidspunktet.

k) Bålbrenning med tørrkvist og medbrakt ved som ikke påfører fjelloverflater skade og som er i samsvar med

gjeldende lovverk.

l) Fjerning av overhengende trær ved grensen til hyttebebyggelse ved Øyeren etter at forvaltningsmyndigheten er

varslet.

m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette





a) Motorisert ferdsel er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.

b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding er forbudt.






a) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

b) Motorferdsel på veg til Gimmingsrud inntegnet på vernekartet

c) Motorferdsel på landbruksveg inntegnet på vernekartet i forbindelse med jordbruksvirksomhet.

d) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding på veger inntegnet på vernekartet.








c) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

d) Hogst av trær som utgjør et alvorlig skyggeproblem for dyrket mark.

e) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

f) Nødvendig fjerning av vegetasjon langs veger inntegnet på vernekartet.

g) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd

a.

h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 d, e, f, g, h, j og l samt § 7 b, c, d, e og f.

i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og






§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1518 2015

Forskrift om vern av Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold



§ 1. (formål)

Formålet med reservatet er å bevare et større område med gammel skog på mager mark i indre Østfold med de

naturlig forekommende naturtyper, arter og økologiske prosesser. Reservatet er referanseområde for denne naturtypen

og er av særskilt naturvitenskaplig verdi. På grunn av lite påvirket skogmiljø har området et særpreget dyreliv med

forekomster av sjeldne og sårbare arter. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold. Det er en målsetting

å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Aremark kommune: 46/7, 49/1, 54/5, 55/1, 59/1, 61/1, 62/1, 62/2, 63/1.

Halden kommune: 84/1, 85/1, 85/3 og 90/9.




Verneforskriften med kart oppbevares i Aremark og Halden kommuner, hos Fylkesmannen i Østfold, i







er forbudt.


av dyr er forbudt.


andre varige eller midlertidige innretninger, opplag av båt, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring

av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak,

oppfylling eller lagring av masse, lagring av tømmer, utføring av kloakk eller andre konsentrerte








c) Utsetting av saltsteiner.

d) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.


vernetidspunktet.

f) Bålbrenning med tørrkvist og medbrakt ved som ikke påfører fjelloverflater skade og som er i samsvar med

gjeldende lovverk.

g) Vedlikehold av stier angitt på vernekartet i henhold til standard på vernetidspunktet.

h) Uttak av ved til bruk i koie/hytte på gnr/bnr 62/2, 54/5 og 46/7 i en avstand på inntil 50 meter fra bygningen.

i) Beiting.

j) Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.





b) Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på eksisterende veier.







b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være


c) Motorferdsel på eksisterende veier vist på vernekartet.

d) Motorferdsel over 85/1 ved Krossnes i forbindelse med skogsdrift og utkjøring av felt elg og hjort på 85/3 etter

at forvaltningsmyndigheten er varslet.








d) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.

e) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 andre ledd

a.

f) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 c og e og § 7 b, c, d og f.

h) Uttak av vann fra Rødvann til gårdsdriften på eiendommen Virås.





§ 9. (skjøtsel)




Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av natur-reservatet.





Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 1978 nr. 10 om fredning av

Langmyra naturreservat, Halden kommune og forskrift 28. juni 1985 nr. 4228 og 4229 om fredningsbestemmelser for

Vestfjella naturreservat, Aremark og Halden kommuner, Østfold.

11. des. Nr. 1519 2015

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel skog med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser. Knipetjennåsen har gammel

barblandingsskog og forekomster av interessant lavflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig

tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Krødsherad kommune: 186/1, 186/2.




Verneforskriften med kart oppbevares i Krødsherad kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet







er forbudt.


av dyr er forbudt.














d) Beiting.


f) Vedlikehold av eksisterende bygninger på Åsen.

g) Vedlikehold av gapahuk inntegnet på vernekartet.

h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

i) Rydding og vedlikehold av eksisterende ferdselsårer inntegnet på vernekartet.





b) Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenom på eksisterende veger og stier inntegnet på

vernekartet.









c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på veger inntegnet på vernekartet.






c) Gjenoppføring av bygninger som er blitt ødelagt ved brann eller naturskade.

d) Rydding av vegetasjon rundt hytte på Åsen og hogst av ved til bruk på hytta.


f) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

g) Rydding og merking av nye stier.

h) Bruk av hest utenom eksisterende veier og traséer som nevnt i § 5 annet ledd b.

i) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting.

j) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt

i § 6 annet ledd b.

k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og f, og § 7 b, c, e og i.

l) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til hytte i reservatet.





§ 9. (skjøtsel)




Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltning av natur-reservatet.






Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 14. februar 2014 nr. 159 om vern av

Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud.

11. des. Nr. 1520 2015

Forskrift om vern av Juvsåsen naturreservat, Sigdal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet er å bevare et skogområde med svært stor økologisk variasjon og med mange ulike skogsamfunn

representert. Området består av overveiende gammel naturskog rik på død ved og med tydelig preg av tidligere tiders

skogbranner. Området har særskilt betydning for biologisk mangfold på grunn av stor forekomst av høyproduktiv,

lavereliggende skog, mye gamle trær og død ved i ulike nedbrytingsstadier og mye løvtrær, særlig osp. Artsmangfoldet

er svært høyt, særlig av karplanter og vedboende sopp, og det er registrert en rekke krevende og sjeldne arter. Det er

en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sigdal kommune: 36/1, 81/1, 81/2, 81/12.




Verneforskriften med kart oppbevares i Sigdal kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.




oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av

båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.

Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende.







d) Beiting.

e) Utsetting av saltstein.

f) Vedlikehold av eksisterende bygninger.

g) Vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

i) Rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsårer inntegnet på vernekartet, dvs. fjerning av

greiner og nedfall over stien, samt vedlikehold av skilt og merking.

j) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og mindre kratt i

skuddfeltet.















c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorveier inntegnet på vernekartet.

d) Nødvendig motorferdsel på traktorveier avmerket på vernekartet i forbindelse med skogsdrift.







d) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

e) Nymerking og oppsetting av skilt for stier og kulturminner.

f) Rydding og vedlikehold av andre stier enn de som er tegnet inn på vernekartet.

g) Gjenoppføring av bygninger som er blitt ødelagt ved brann eller naturskade.

h) Rydding av vegetasjon rundt eksisterende hytte og hogst av ved til bruk på hytta.

i) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjøretøy som ikke omfattes av § 6

annet ledd b).

j) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter som nevnt i § 4 e, f og g, og § 7 b, c, g, h og j.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1521 2015

Forskrift om vern av Fosseteråsen naturreservat, Øvre Eiker kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et variert skogområde med sitt biologiske mangfold i form av naturtyper,

økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området er spesielt ved at det har nesten utelukkende eldre og

gammel skog, noe som er svært uvanlig i åslandskapet mellom Lågen og Eikeren. Særlig viktig er forekomstene av

gammel natur-granskog rik på død ved. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Øvre Eiker kommune: 115/1, 115/2, 115/3.




Verneforskriften med kart oppbevares i Øvre Eiker kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Miljødirektoratet








er forbudt.


av dyr er forbudt.




oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, opplag av

båter, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.








d) Beiting.


f) Vedlikehold av anlegg og innretninger i henhold til standard på vernetidspunktet.

g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

h) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt og forsiktig rydding av kvist og småbusker i

skuddfeltet.

i) Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.














c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort på traktorvei inntegnet på vernekartet.

d) Motorferdsel med båt i samsvar med gjeldende lovverk.







d) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

e) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting.

f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med formål nevnt i § 4 e, f og i § 7 b, c og e.

g) Nødvendig motorferdsel for uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt

i § 6 annet ledd b.

h) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.






§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1522 2015

Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammelskog, dominert av rik edelløvskog og rik

blandingsskog i lavlandet med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt

områdets naturlige økologiske prosesser. Området har også innslag av rik sumpskog og den truede naturtypen

varmekjær kildeløvskog. Det er flere sjeldne arter i området.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Hof kommune: 76/4, 79/1, 79/2.

Naturreservatet dekker et areal på ca. 223 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og



Verneforskriften med kart oppbevares i Hof kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.











b) Beiting.




f) Vedlikehold av eksisterende traktorveier og sti inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.






b) Utenom eksisterende traktorveier og sti inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning

forbudt.






a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorveier etter § 4 f.


c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende traktorveier inntegnet på

vernekartet.

d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være


e) Uttransport av tømmer på traktorvei i nord, inntegnet på vernekartet.

f) Oppkjøring av skiløype på traktorveier inntegnet på vernekartet.

g) Landing og start med Forsvarets luftfartøy.




b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.

c) Oppsetting av gjerder for beiting.

d) Utsetting av saltsteiner.



g) Nødvendig oppgradering av traktorvei i nord, inntegnet på vernekartet, for uttransport av tømmer.

h) Vegetasjonsrydding ved traktorvei for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet.

i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 b, c, d, e, g og h.





§ 9. (skjøtsel)




Det kan utarbeides forvaltningsplan med nærmere retningslinjer for forvaltnings av natur-reservatet.






11. des. Nr. 1523 2015

Forskrift om vern av Askilsåsen naturreservat, Sande kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med gammel barskog, med innslag av sumpskog og rik

blandingsskog, med tilhørende biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige

økologiske prosesser.

Det er funn av mange sjeldne og trua arter i området, hvorav de fleste er knyttet til liggende død ved. Det er en

målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Sande kommune: 48/7, 35/3.





Verneforskriften med kart oppbevares i Sande kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.

c) Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,

gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av









b) Beiting.




f) Nødvendig rydding av eksisterende stier inntegnet på vernekartet.






b) Utenom stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og ridning forbudt.







b) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være










f) Merking av stier.

g) Vegetasjonsrydding for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet.

h) Midlertidig utsetting av mobil brakke til jaktbruk langs Åsdammen.

i) Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

j) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 b, c, d, e og h.





§ 9. (skjøtsel)


eller oppnå den natur- og kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.









11. des. Nr. 1524 2015

Forskrift om vern av Ryggsåsen naturreservat, Re og Holmestrand kommuner, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og sammenhengende område med variert og intakt edelløvskog

med de naturlig forekommende arter, naturtyper og økologiske prosesser. Området representerer en bestemt type natur

i form av rik bøkeskog, innslag av rik sumpskog og mange av de øvrige edelløvskogtypene som opptrer i Vestfold.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Holmestrand kommune: 27/1, 28/1. Re kommune: 103/1, 103/2, 103/6,

105/1, 117/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Holmestrand og Re kommuner, hos Fylkesmannen i Vestfold, i







er forbudt.


av dyr er forbudt.












c) Utsetting av saltsteiner til vilt.



f) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.

g) Vedlikehold av eksisterende veier og stier inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

h) Merking av eksisterende stier og veier, i samme omfang som på vernetidspunktet.

i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.





b) Utenom eksisterende veier og stier inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning

forbudt.







a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende veier vist på vernekartet.


c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende veier inntegnet på

vernekartet.

d) Nødvendig motorferdsel på eksisterende skogsbilvei inntegnet på vernekartet, for drift av bakenforliggende

skogareal.

e) Oppkjøring av skiløyper på veier markert på vernekartet.




a) Nødvendig rydding av vegetasjon til hinder for bruk av, eller til skade for, bygninger, anlegg og innretninger

inntegnet på vernekartet.

b) Nødvendig vegetasjonsrydding av stier inntegnet på vernekartet, som er under markert gjengroing.

c) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

d) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.

e) Oppføring av gapahuk på område inntegnet på vernekartet.

f) Nyrydding av en kort strekning for etablering av skiløype, i forlengelse av traktorveien fra nord markert i

vernekartet.

g) Gjenoppføring av tidligere etablerte utsiktstårn og branntårn.

h) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

i) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til hytte på gnr./bnr. 27/1, inntegnet på

vernekartet.

j) Nødvendig oppgradering av skogsbilvei inntegnet på vernekartet.

k) Nødvendig vegetasjonsrydding for å opprettholde utsiktspunkt markert i vernekartet.

l) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 c, f og g samt § 7 d, e, f, g, h og j.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1525 2015

Forskrift om vern av Lunde naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et særlig variert gammelskogsområde i lavlandet med tilhørende biologisk

mangfold i form av naturtyper, økosystemer og arter, samt områdets naturlige økologiske prosesser.

Området består bl.a. av et sjeldent stort og velutviklet sumpskogsområde, rik edelløvskog og rik blandingsskog.

Området har også sjelden stor tetthet av død ved, spesielt av gran. Det er flere sjeldne og trua naturtyper og arter i

området. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle disse. Dette

gjelder også sumpskogens hydrologiske forhold.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Larvik kommune: 2025/1, 2025/3, 2025/7.




Verneforskriften med kart oppbevares i Larvik kommune, hos Fylkesmannen i Vestfold, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.











b) Beiting utenfor sumpskog avgrenset på vernekartet.


d) Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt i området utenfor sumpskog avgrenset på vernekartet.


f) Vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, i henhold til tilstand på vernetidspunktet.


h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av tverrsnittet når dette ikke

forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneformålet.





b) Utenom eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.






a) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med vedlikehold av eksisterende traktorvei inntegnet på vernekartet.


c) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med traktor eller firehjuling på eksisterende traktorvei inntegnet på

vernekartet.

d) Nødvendig motorferdsel på eksisterende traktorvei, inntegnet på vernekartet, for drift av bakenforliggende

landbruksareal.



f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være












g) Nødvendig oppgradering av eksisterende traktorvei for forsvarlig drift av bakenforliggende landbruksareal.

h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4 h.

i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold, samt oppgradering og fornyelse av eksisterende

kraftlinje.

j) Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 b, c, e og g.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1526 2015

Forskrift om vern av Bratterudskogen naturreservat, Tinn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn

av forekomst av eldre lavlandsbarskog med mye boreal løvskog og dels edelløvtrær.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av rik lågurtbarskog som lågurt-furuskog og

lågurt-grankalkskog, samt forekomst av barlind på sin innergrense i Telemark. Det er en målsetting å beholde



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tinn kommune: 140/1 og 140/2.




Verneforskriften med kart oppbevares i Tinn kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i



I naturreservatet må ingen foreta seg noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet.

I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:



forbudt.


av dyr er ikke tillatt.


eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter,

framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for

tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utslipp av kloakk eller andre konsentrerte

forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler.

Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.






b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk.

c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk.

d) Beiting.

e) Vedlikehold av to bygninger på Søndre Bratterudseter og en bygning på Nordre Bratterudseter.

f) Vedlikehold av skogsbilveg, traktorveger og traktorsleper avmerka på vernekartet i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.

g) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.


i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende regelverk.

j) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.

k) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.

l) Drift og vedlikehold, samt istandsetting ved akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg.

m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av line-tverrsnittet når dette

ikke forutsetter vesentlige fysiske endringer i forhold til verneområdet.





b) Utenom eksisterende veger er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.

c) Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.








b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av





a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.

b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.

c) Hogst av etablerte plantefelt.

d) Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 d.

e) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

f) Gjenreising av bygninger, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved naturskade eller brann.

g) Skjøtsel og vegetasjonsrydding av gamle setervoller.

h) Nødvendig motorferdsel for transport av ved, materialer og utstyr til eksisterende hytte i Sandvika.

i) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og

oppgradering og fornyelse av kraftlinjer.

j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.

k) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 e, f, h og k og § 7 a, c, f, g, l og m.

l) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

m) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1527 2015

Forskrift om vern av Minnesjø naturreservat, Nome kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


av forekomst av rike blandingsskoger, sumpskog med mye død ved og gammel fattig edelløvskog.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av sjeldne naturtyper som lågurt-eikeskog,

lågurt-furuskog og lågurt-grankalkskog og mange sjeldne og trua arter av sopp og lav knyttet til død ved av gran, osp

og eik. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Nome kommune: 104/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Nome kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.

c) Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder

eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,

framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veger, drenering eller annen form for










d) Beiting.

e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.



h) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.





b) Utenom eksisterende veg er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.












d) Bruk av påhengsmotor på båt.

e) Preparering av skiløype med snøskuter fra dammen i Lille Minnesjø og nordover på isen til Store Minnesjø.



a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveger.

b) Nødvendig uttransport av felt storvilt med andre kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet ledd b.




f) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.

g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 f og § 7 a, c, e, f og h.






§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1528 2015

Forskrift om vern av Eikelifjellet naturreservat, Skien og Nome kommuner, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)


av mye død ved og stor variasjon i treslags- og vegetasjonssammensetning, fra gammel barskog til boreal løvskog,

lågurteikeskog og edelløvskog.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mange trua arter av vedboende sopp og

for øvrig en rekke sjeldne og trua arter av karplanter, moser og lav. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 266/7, 268/10, 268/37, 272/2 og 272/3. Nome

kommune: 58/6.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1567 daa. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og



Verneforskriften med kart oppbevares i Skien og Nome kommuner, hos Fylkesmannen i Telemark, i







forbudt.


av dyr er forbudt.




framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for










d) Beiting.

e) Vedlikehold av traktorvei inntegna på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

f) Merking, rydding og vedlikehold av stier inntegna på vernekartet.



i) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.

j) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.




1. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder landing og start med luftfartøy.

2. Utenom eksisterende vei er bruk av hest og kjerre samt ridning forbudt.

3. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel forbudt.











Forvaltningsmyndighetenkan etter søknad gi dispensasjon til:

a) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.




e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.

f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 e og h og § 7 a, c, e, g og h.


h) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1529 2015

Forskrift om vern av Burmannsfjellet naturreservat, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


av forekomst av gammel lågurtskog med innslag av osp og edelløvtrær og med mye død ved.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av mange sjeldne og trua arter av sopp og lav

knyttet til død ved av osp og gran og til grov eik. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand,

og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 272/2 og 272/4.




Verneforskriften med kart oppbevares i Skien kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.

e) Merking, rydding og vedlikehold av sti inntegna på vernekartet.

f) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.

g) Utsetting av saltsteiner.

h) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.

i) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.





b) Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.



















f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med tiltak nevnt i § 4 g og § 7 a, c, e, g og h.


h) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1530 2015

Forskrift om vern av Trolldalsfjellet naturreservat, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)


av forekomst av boreal løvblandingsskog (ospeskog) og edelløvskog. Området har særskilt naturvitenskapelig verdi

på grunn av forekomst av en rekke sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet til død ved av osp og gran, og

forekomst av barlind. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle

dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Skien kommune: 272/1 og 272/4.




Verneforskriften med kart oppbevares i Skien kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i







forbudt.


av dyr er forbudt.














d) Beiting.

e) Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt.


g) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.
























f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, c, e, g og h.


h) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1531 2015

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella

naturreservat, Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, Buskerud og Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold



I

I forskrift 19. desember 2008 nr. 1448 om verneplan for skog. Vedlegg 3. Skrim og Sauheradfjella naturreservat,

Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, Buskerud og Telemark gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Avgrensning

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.:

Kongsberg kommune: 40/6, 42/4, 42/5, 42/6, 42/7, 42/8, 42/10, 43/1, 46/1, 46/3, 46/ 4, 46/5, 47/2, 47/3, 47/4, 48/1,

48/5, 48/6, 52/1, 52/2, 53/19, 54/1, 54/2, 57/3, 57/6, 58/12, 58/13, 58/14, 60/2, 64/1, 64/6, 65/1, 65/3, 66/3, 67/2,3,

88/1, 89/12, 90/1,2, 90/3, 90/4, 90/20, 93/1, 93/3, 94/4, 95/1, 97/1, 98/5, 98/6, 98/7, 98/11, 102/7, 103/2, 103/56, 116/1

og sameiet bestående av gnr./bnr. 48/3, 51/1, 52/1 og 52/2.

Notodden kommune: 45/3 og 45/6.

Sauherad kommune: 12/4, 13/1, 15/1, 15/2, 15/124, 18/1, 18/2, 24/1, 24/22, 24/27, 24/33, 27/1, 27/5, 27/11, 27/12,

27/24, 27/28, 32/1, 32/3, 33/1 og 33/2.

Skien kommune: 23/1.

Naturreservatet består av tre delområder, Skrim-Sauheradfjella, Sveinsbufjell og Våtkleiv vest, og dekker et

totalareal på ca. 123 769 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima- og miljødepartementet

desember 2015. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal

koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Kongsberg, Notodden, Sauherad og Skien kommuner, hos Fylkesmannen

i Buskerud og Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. Det samme gjelder

jordskiftekartet som lages etter grensemerking.

II


11. des. Nr. 1532 2015

Forskrift om vern av Omnflug naturreservat, Notodden kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som har særlig betydning for biologisk mangfold i form

av et relativt urørt storområde som fanger opp en gradient fra sørboreale sørberg og opp til øvre fjellskogsbelte, med

mye gammel skog og død ved.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av grovvokst og stedvis gammel furu-, gran-

og ospeskog med innslag av rik edelløvskog (alm-hasselskog), mange sjeldne og trua arter av vedboende sopp knyttet

til læger av furu, gran og osp og en stedvis rik karplanteflora. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Notodden kommune: 124/1, 128/2, 129/1, 129/2 og 8, 129/4, 129/7,

132/1, 132/2, 132/4, 132/6, 132/12 og 132/13.




Verneforskriften med kart oppbevares i Notodden kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og







forbudt.

b) Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting

av dyr er forbudt.














d) Beiting.

e) Vedlikehold av eksisterende bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet,

herunder følgende:

– Hytte på Lauvodden, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12

– Båthus på østsida av Nordstulvatnet, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12

– Tre bygninger på Bergstul, nord for Store Harvedalsvatnet, gnr./bnr. 132/13.

– Hytte og uthus på Pusup, gnr./bnr. 129/4.

f) Vedlikehold av traktorveger inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet, på følgende

eiendommer:

– Gnr./bnr. 129/2 og 8

– Gnr./bnr. 132/1 og 132/12

– Gnr./bnr. 129/1



i) Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall, og kapping av vindfall som stenger.

j) Vedlikehold og merking av eksisterende DNT-løype fra parkeringsplassen på Storeble-vegen til Grotbua, og

gamal stulsveg fra Bergelia til Nordstul, begge avmerka på vernekartet.

k) Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.

l) Videreføring av båtplasser og båtopplag som er i bruk på vernetidspunktet på følgende gnr./bnr.: 129/4, 132/1,

132/2, 132/4, 132/6, 132/12.

m) Vegetasjonsrydding og skjøtsel for å holde opprinnelige setervoller åpne og hindre gjengroing på følgende

gnr./bnr: 129/4.

n) Rydding av en sone rundt følgende eksisterende bygninger etter nærmere vilkår fastsatt av

forvaltningsmyndigheten:

– Hytte på Lauvodden, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12.

– Båthus på østsida av Nordstulvatnet, gnr./bnr. 132/1, 2, 4, 6 og 12.

– Tre bygninger på Bergstul, nord for Store Harvedalsvatnet, gnr./bnr. 132/13.

– Hytte og uthus på Pusup, gnr./bnr. 129/4.

o) Forsiktig rydding av småbusker og kvist i forbindelse med storviltjakt.





b) Utenom oppmerkede veier og stier vist på vernekartet er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.












a) Merking og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, klopper, bruer og gamle ferdselsveger.


c) Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr med snøskuter etter fastlagt trase inntegna på vernekartet, til

eksisterende hytter i verneområdet og til hyttefelt utenfor verneområdet på eiendom gnr./bnr. 132/1.

d) Hogst av etablerte plantefelt.



f) Gjenoppbygging av bygninger som er ødelagt ved brann eller naturskade, innenfor opprinnelig størrelse.

g) Bygging av bruer og klopper og uttak av virke til dette formålet.


i) Oppsetting og vedlikehold av gjerder.

j) Uttak av ved der dette ikke kan kombineres med ryddesoner på hytter og setervoller jf. § 4 m og n, i samsvar

med godkjent forvaltningsplan.

k) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk, herunder gjennomføring av kalking i samsvar med godkjent

plan.

l) Tiltak for å avverge skader på eksisterende bygninger og installasjoner.

m) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e, f, h og m og § 7 d, f, h, i, j, k og l.





§ 9. (skjøtsel)





Forvaltningsplanen kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel .





11. des. Nr. 1533 2015

Forskrift om vern av Trillingtjennane naturreservat, Drangedal kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)


av forekomst av lite påvirka blandingsskog med gammel eik og mye død ved.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av lindeskog og mange sjeldne og trua arter

av sopp knyttet til død ved. Det er en målsetting å beholde vemeverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr: Drangedal kommune: 15/6, 15/19, 15/31.




Verneforskriften med kart oppbevares i Drangedal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet




I naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:



forbudt.


av dyr er forbudt.


eller andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter,




Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.






b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende regelverk.

c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende regelverk.

d) Beiting.

e) Vedlikehold av eksisterende traktorveg vist på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.


g) Utsetting av saltsteiner.






b) Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.









c) Nødvendig kjøring med traktor på eksisterende traktorveg vist på vernekartet, i forbindelse med skogbruk og

jakt.




a. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier.

b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 annet ledd b.

c. Hogst av etablerte plantefelt.

d. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

e. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

f. Oppsetting og vedlikehold av gjerder.

g. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 e og g, og § 7 a, c, e, f og h.

h. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.


Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften dersom det ikke strider mot vernevedtaket formål og



§ 9. (skjøtsel)









Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 2. september 2005 nr. 996 om Verneplan for skog,

vedlegg 25, Trillingtjennane naturreservat, Drangedal kommune, Telemark.

11. des. Nr. 1534 2015

Forskrift om vern av Brårfjell naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfaldlova) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.


§ 1. (føremål)

Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit skogområde som har særleg verdi for biologisk mangfald grunna

førekomst av rik edellauvskog og ein rik flora.

Området har særskilt naturvitskapleg verdi grunna førekomst av sjeldsynte skogtypar som alm-lindeskog og

lågurtskog og mange sjeldsynte og truga arter av karplanter, mose, sopp og lav. Det er ei målsetjing å halde på

verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt vidareutvikle dei.


Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: Fyresdal kommune: 62/4.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 584 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart dagsett Klima-

og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka.

Knekkpunkta skal koordinatfestast.

Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Fyresdal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet


§ 3. (vernereglar)

I naturreservatet må ingen gjere noko som forringar verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.

I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar:

a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter

og sopp (medrekna lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon

er forbode.

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av

dyr er forbode.

c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde,

andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av

luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak,

oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, tøming av avfall, gjødsling,

kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er

ikkje uttømande.

d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.

§ 4. (generelle unntak frå vernereglane)

Vernereglane i § 3 andre ledd er ikkje til hinder for:


b) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk.

c) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk.

d) Beiting.

e) Vedlikehald av eksisterande traktorveg teikna inn på vernekartet, i samsvar med tilstand på vernetidspunktet.

f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein har med seg, i samsvar med gjeldande lovverk.

g) Oppsetjing av mellombelse, mobile jakttårn til jakt etter storvilt.

h) Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt etter storvilt.

i) Utsetting av saltsteinar.


All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.

I naturreservatet gjeld fylgjande reglar om ferdsel:

a) Motorisert ferdsel til lands og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.

§ 6. (generelle unntak frå reglane om ferdsel)

Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband

med ambulanse-, politi-, brannvern –, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og

forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd.

Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:

a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vera

skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før kjøringa vert

gjort.

b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget.

c) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy.

d) Naudsynt transport med snøskuter for gnr./bnr. 60/1 og 60/3 i etablert snøskutertrasé etter traktorveg og gamal

ferdselsveg.

§ 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar)

Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje dispensasjon til:

a) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i § 3 d.


b) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne.

c) Tiltak i samband med forvalting av vilt.

d) Merking, rydding og vedlikehald av etablerte stigar, løyper og gamle ferdselsvegar.

e) Hogst av etablerte plantefelt.

f) Uttransport av felt elg og hjort med anna skånsamt køyretøy enn lett beltekøyretøy som nemnt i § 6 andre ledd

b.

g) Gjerding og vedlikehald av gjerde.

h) Naudsynt motorferdsel i samband med øvingsverksemd for formål nemnde i § 6 første ledd.

i) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i § 4 e og i, og § 7 b, c, d, e, g og j.

j) Naudsynt transport for gnr./bnr. 60/1 og 60/3 på barmark i etablert trase etter traktorveg og gamal ferdselsveg.

§ 8. (generelle dispensasjonsreglar)

Forvaltingsstyresmakta kan gjera unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot føremålet med vernet og ikkje

kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer

det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde

eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.

§ 10. (forvaltingsplan)

Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærmare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen

kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel.

§ 11. (forvaltningsstyresmakt)

Miljødirektoratet fastset kven som skal vera forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta.

§ 12. (iverksetjing)

Denne forskrifta tek til å gjelda straks.

11. des. Nr. 1535 2015

Forskrift om vern av Ljosådalen naturreservat, Valle kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett ved kgl.res 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (føremål)

Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit stort og vel avgrensa skog- og heiområde som lokalt inneheld høy

tetthet av gammal furu og å sikre eit særs viktig kalvingsområde for villrein i Setesdal Vesthei. Naturreservatet inneheld

nesten alle skogtypar som representerer indre delar av Aust-Agder og gammal ospeskog og gamle, grove furutrer som

er særs viktige for å ta vare på artsmangfaldet knytt til naturreservatet. Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i

best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.


Naturreservatet omfattar følgjande gnr./bnr.: Valle kommune: 21/7, 21/8, 26/1, 26/2, 26/3, 26/4, 27/1, 27/2, 27/5,

27/11.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 37 903 dekar. Grensene for reservatet går fram av kart dagsett Klima-

og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta

skal koordinatfestast.

Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Valle kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og


§ 3. (vernereglar)




og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon i utmark

er forbode.

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, unødig uroing og øydelegging. Utsetjing av

dyr er forbode.

c) Det må ikkje settast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet eller endre dei naturgjevne produksjonstilhøva for

villreinen, gjera villreinen sitt livsmiljø ringare eller hindre villreinen sin bruk av området. Dette gjeld til dømes:

Oppføring av bygningar, anlegg, gjerde eller andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av

campingvogner, brakker eller liknande, opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar eller kloakkrør,

bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av


kloakk eller anna konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plante-

eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande.







d) Beiting.


f) Bålbrenning med tørrkvist, tørre greiner eller ved som er tatt med, i samsvar med gjeldande lovverk.

g) Hogging av ved av lauvtre til eige bruk på støyl merka av på vernekartet.

h) Rydding og vedlikehald av slåttemark rundt husmannsplassen Oddeskar.

i) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande vegar, stigar, løyper, bruer, skilt og liknande som er merka av

på vernekartet, i samsvar med tilstanden på vernetidspunktet.

j) Vedlikehald av bygningar og andre innretningar i samsvar med tilstanden på vernetidspunktet.

k) Naudsynt tynning av vegetasjon fem meter ut frå vegskulder langs vegen inn Ljosådalen.

l) Drift og vedlikehald, samt istandsetting ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg.

m) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette

ikkje føreset vesentlige fysiske endringar i forhold til verneføremålet.


All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne.

I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel:

a) Motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy.

b) Utanfor eksisterande vegar og stiar er bruk av sykkel, hest og kjerre samt riding forbode.

c) All ferdsle skal ta særlig omsyn til villreinen. I kalvingstida er ferdsle forbode i tidsrommet f.o.m. 25. april t.o.m.

31. mai.

d) Lågtflyging under 300 meter er forbode f.o.m. 25 april t.o.m. 31. mai av omsyn til villreinen og kalving.

§ 6. (generelle unntak frå ferdselsreglane)

Reglane om ferdsel i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband

med politi-, brannvern-, rednings-, ambulanse- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- eller

forvaltingsoppgåver som er fastsett av forvaltingsstyresmakta. Unntaket omfattar ikkje øvingsverksemd.

Reglane om ferdsel i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:

a) Motorferdsel som er naudsynt for å transportere ut sjukt og skadd bufe. Køyretøyet som nyttast må vere skånsamt

mot markoverflata. Det skal bli gjeve melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av køyringa.

b) Naudsynt transport ut av felt elg og hjort med kløvhest eller lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i

terrenget, samt slik transport med annan type lett køyretøy etter veg som er merka av på vernekartet.

c) Naudsynt motorferdsel i samband med akutt utfall på eksisterande energi- og kraftanlegg. Ved bruk av motorisert

transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltningsstyresmakta.


Ferdselsreglane i § 5 andre ledd c) er ikkje til hinder for:

a) Ferdsle som følgjer veg og merka løype.

b) Naudsynt ferdsle for grunneigar for tilsyn med eigedomen sin.


Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:

a) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk, medrekna kalking av fiskevatn.

b) Oppbygging på ny av bygningar som er gått tapt ved brann eller naturskade, med utsjånad som opphaveleg og

til opphaveleg bruk.

c) Avgrensa bruk av reservatet i samband med aktivitetar nemnde i § 3 d.

d) Oppsetting av gjerde i samband med beiting.

e) Restaurering av eksisterande støylar (merka av på vernekartet).

f) Utvidelse av eksisterande støylar (merka av på vernekartet) til eit totalareal på 50 m2 BRA og med tradisjonell

utforming.

g) Gjenoppbygging av gammal støyl (merka av på vernekartet) slik at denne vert mest mogeleg identisk med den

tidlegare når det gjeld utsjånad, med maksimal storleik 30 m2 BRA.

h) Naudsynt motorferdsle i samband med transport av ved, materialar og utstyr til eksisterande støylar, i løyper

merka av på vernekartet.

i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

j) Naudsynt motorferdsle i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og

oppgradering og fornying av kraftlinjer.


k) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

l) Naudsynt motorferdsle i samband med aktivitetar nemnde i § 4 e, h, i og j og § 7 a, b, d, e, f, g og k.


Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot føremålet med vernet og ikkje

kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer

det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde

eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.


Det kan utarbeidast forvaltningsplan med nærmare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.

Forvaltningsplanen kan innehalde nærmare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.


Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.


Denne forskrifta trer i kraft straks.

11. des. Nr. 1536 2015

Forskrift om endring i forskrift om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde,

Bykle, Valle og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal

kommunar, Vest-Agder og Forsand kommune, Rogaland Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

§ 34, jf. § 36 og § 77. Fremja av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

I

I forskrift 28. april 2000 nr. 409 om vern av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde, Bykle, Valle

og Bygland kommunar, Aust-Agder, Åseral, Hægebostad, Kvinesdal og Sirdal kommunar, Vest-Agder og Forsand

kommune, Rogaland, skal følgjande endringar gjerast:

Punkt II skal lyde:

II. Avgrensing

Det verna området omfattar heile eller delar av følgjande gnr./bnr.:

Bykle: 1/1,2,3,4,6,7,8,10, 2/1,2,4,8, 4/2,3,5,8, 5/1, 6/1,4,5,7,8,10,14, 7/1,2, 8/1,2, 9/1,4,5, 10/1,2,3,4, 11/1,2,4, 12/1,2,

22/1.

Valle: 21/1,5,7,8,11, 26/1,2,3,7, 27/1,2,5,11, 47/3, 48/3,4,5,6,13,16, 50/1,3,5,6,7,8,9,10,17,18, 51/1,3,4,6, 55/2,

60/1,2,3,4,5,6,30,35,61/1,62/1,2,3,4,5,6,7,8,12,13,14,28,63/1,3,5,6,7,8,10,19,20,64/1,2,5,7,

68/1,2,5,6,7,8,12,18,33,35,36,37,38,39,40,43,54,61,65,66,67,90, 70/1,2,3,4,5,6,9,20,54, 71/1,2,3,9.

Bygland:2/1,2,3,4,5,7,12,14,16,17,20,21,24,26,27,28,29,30,31,32,33,36,3/1,2,3,4,5,9,10,11,12,13,

4/1,2,3,4,5,6,12,13,18,22,23,24,25,26,27, 5/1,2,9,12,18, 6/1, 9/15.

Åseral:1,2,3,4,6,7,10,11,12,13,26,2/1,3,4,5,6,7,8,9,10,14,15,16,18,19,22,23,24,52,59,5/1,2,5,

6/1,3,4,6,11,13,14,15,16,17, 7/1,3,4,5,6,7,8,11,13,15,16,65, 8/1,2,7.

Hægebostad: 101/4,7,9, 102/1,2,3,4,5,6,8, 106/1,3,4.

Kvinesdal: 191/1,2,4,5,6,7, 221/1,2.

Sirdal:1/1,2,3,4,6,7,8,10,17,18,19,20,21,23,25,2/2,3,4,5,6,7,8,

14,15,16,17,18,19,20,21,22,23,24,25,26,27,28,29,30,31,32,33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,

48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60,61,62, 63,64,65,66,67,68,69,70,71,72,73,74,75,76,85, 3/2,4,5,6,11, 4/1,2,4,5,

5/1,3,5, 9/1,2,3,4,5,6,7,9,10,11,12,14,22,91, 10/1,2,3,4,6,9,11,12,13,28,29.

Forsand: 23/1,2,3,4,5,6,7,8,9,11,12,13,14,15,44, 24/1,2,3,4,5,6,8,9.

Landskapsvernområdet dekker eit areal på ca. 2323,3 km2.

Grensene for landskapsvernområdet framgår av kart i målestokk 1:30 000, datert Miljøverndepartementet

desember 2008, med endringar vist på kart «Del av Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde», datert


Klima- og miljødepartementet desember 2015. Kart og verneforskrift blir oppbevarte i dei berørte kommunane, hjå

fylkesmennene i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet.

Dei nøyaktige grensene for landskapsvernområdet skal merkast opp i marka etter nærare tilvising frå

forvaltingsstyresmakta. Knekkpunkta skal koordinatfestast.

Innafor landskapsvernområdet er det særskilde kalvingssoner og trekksoner for villrein med ferdslereguleringar.

Grensene for desse sonene er tekna inn på kartet. Miljødirektoratet kan ved forskrift oppheve ferdslereguleringane eller

endre grensene for desse sonene.

II

Denne forskrifta tek til å gjelde straks.

11. des. Nr. 1537 2015

Forskrift om vern av Rislåknuten naturreservat, Birkenes kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent stor og velutformet konsentrasjon av rik edelløvskog med

kjerneverdier knyttet til vestvendte rasmarker med alm-lindeskog. Området har som et regionalt kjerneområde for

velutviklet lindeskog særskilt betydning for sjeldne og trua arter knyttet til skogtypen. Det er en målsetting å beholde



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Birkenes kommune: 64/1, 64/4, 64/8, 64/21, 64/11.




Verneforskriften med kart oppbevares i Birkenes kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet







er forbudt.


av dyr er forbudt.














d) Beiting.


f) Bålbrenning med tørkvist fra bakken eller medbrakt ved i samsvar med gjeldende lovverk.

g) Begrenset rydding av vegetasjon for opprettholdelse av sti til Knutetjønn markert på vernekartet.










c) Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel forbudt.










d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av





b) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

c) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.

d) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.




g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 b, c og f.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1538 2015

Forskrift om vern av Langebergsheia og Mannfallknuten naturreservat, Birkenes og Froland

kommuner, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et naturmessig variert område med flere regionalt viktige skogtyper.

Området inneholder gammel eikeblandingsskog med høyt innslag av gamle eiketrær, gammel furuskog og større

forekomster av barlind og osp. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.


Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Birkenes kommune: 132/1, 132/2. Froland kommune: 82/22.




Verneforskriften med kart oppbevares i Birkenes og Froland kommuner, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i








er forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.


f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved en bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.


h) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger for heving av spenningsnivå og økning av linetverrsnitt når dette






b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning forbudt.










d) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med akutt utfall på eksisterende energi- og kraftanlegg. Ved bruk av






c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

d) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.




g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 b, c og f.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1539 2015

Forskrift om vern av Eikåsen naturreservat, Tvedestrand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med rik og variert løv- og blandingsskog. Naturreservatet

inneholder både lågurteikeskog, gammel eikeblandingsskog og boreonemoral blandingsskog. Området har særskilt

betydning for biologisk mangfold, særskilt i form av flere krevende gammelskogsarter tilknyttet eik og osp. Det er en



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Tvedestrand kommune: 91/19, 91/6 og 91/3.




Verneforskriften med kart oppbevares i Tvedestrand kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i







er forbudt.


av dyr er forbudt.














d) Beiting.




















c) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

d) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.

e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 7 b, c og d.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1540 2015

Forskrift om vern av Urdvatn og Kallingshei naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

§ 34, jf. § 37 og § 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (føremål)

Føremålet med naturreservatet er å take vare på eit godt avgrensa, stort, samanhengande og topografisk variert

barskogområde med naturskogspreg som er representativt for regionen. Området har eldre bestand av gran og furu

med innslag av særleg rik lauv- og blandingsskog og flekkar med edellauvskog som har særleg verdi for biologisk

mangfald. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet gjeld følgjande gnr./bnr.: Åmli kommune: 24/1, 24/2, 24/3, 24/5, 24/7, 24/8, 26/1, 36/1, 36/2, 36/3,

36/4, 42/15, 62/5 og 62/6.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 25 867 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert

Klima- og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka.


Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og


§ 3. (vernereglar)

I naturreservatet må ingen gjere noko som skader verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.

I naturreservatet gjeld følgjande verneføresegner:


og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er

forbode.

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig forstyrring. Utsetting

av dyr er forbode.

c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerder,

andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., framføring av

luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak,

oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall,

gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga

av tiltak er ikkje uttømmande.








d) Beiting.


f) Vedlikehald av eksisterande vegar og andre anlegg, medrekna enkle traktorslep, i høve til tilstand på

vernetidspunktet.

g) Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein ber med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk.

h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper, bruer, skilt og liknande.

i) Vedlikehald og istandsetting av bygningar på Mjåvasstøyl innafor ramma av opphavlig størrelse og form.

j) Rydding og vedlikehald av setervollar kring bygningar på Mjåvasstøyl, etter nærare vilkår fastsett av

forvaltningsstyremakta.

k) Naudsynt vedhogst i samband med seterdrift på avgrensa område kring Mjåvasstøyl, etter nærare vilkår fastsett

av forvaltningsstyremakta.


All ferdsel skal skje varsamt og ta omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.

I naturreservatet gjeld følgjande føresegner om ferdsel:

a) Motorisert ferdsel til lands og i vatn er forbode, medrekna landing og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterande vegar og stiar er bruk av sykkel, hest og kjerre, samt riding forbode.


Ferdselsreglane i § 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med

ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og

forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsmyndigheiten. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd.

Ferdselsreglane i § 5 andre ledd er ikkje til hinder for:

a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av syke og skadde bufe. Køyretøy som nyttast skal vere

skånsomt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i forkant av

køyring.

b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget.


§ 7. (spesifiserte dispensasjonsføresegner)

Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje dispensasjon til:

a) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar nemnde i § 3 d.

b) Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne.

c) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk.

d) Oppsetting av gjerde i samband med beiting.

e) Naudsynt motorferdsel til eksisterande fritidsbustad ved Kallingsheim med snøskuter på vinterføre langs trasé

vist på vernekart, eller på barmark langs samme trasé dersom det ikke medfører risiko for skade på verneverdier,

for transport av ved, materialer og utstyr.

f) Naudsynt motorferdsel til eksisterande bu ved Hovatn med snøskuter på vinterføre langs trasé vist på vernekartet

for transport av ved, materialar og utstyr.

g) Rydding av snøskutertrasé vist på vernekart.

h) Naudsynt motorferdsel i samband med oppsetting og vedlikehald av gjerde.

i) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i § 4 e, f, i og j og § 7 b og c.

§ 8. (generelle dispensasjonsføresegner)

Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir imot føremålet med vernevedtaket

og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller omsynet til vesentlege

samfunnsinteresser gjer det nødvendig, jf. naturmangfaldlova § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta bestemmer, kan iverksette tiltak for å oppretthalde eller

oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.


Det skal utarbeidast forvaltingsplan med nærmare retningslinjer for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen

kan innehalde nærmare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.


Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltningsstyresmakt etter denne forskrifta.


§ 12. (ikraftsetting)

Denne forskrifta trer i kraft straks. Samtidig vert forskrift 21. desember 2007 nr. 1633 om verneplan for skog.

Vedlegg 4. Urdvatn naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder, oppheva.

11. des. Nr. 1541 2015

Forskrift om vern av Berlifjell naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort og velarrondert, lavereliggende gammelskogsområde i

boreonemoral sone med stor variasjon i skogtyper.

Naturreservatet inneholder truet og sjelden edelløvskog med eik, rik boreal løvskog og rik barskog. Området har

særskilt betydning for biologisk mangfold i form av mange store, gamle eiketrær, mye død ved av ulik kvalitet og

forekomster av en rekke trua arter knyttet til både bar- og løvskog. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 29/10, 29/12, 29/24 og 29/42 i Åmli kommune.




Verneforskriften med kart oppbevares i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.












b) Beiting.

c) Utsetting av saltstein.

d) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.



g) Vedlikehold av eksisterende traktorveier inntegnet på vernekartet i henhold til tilstand på vernetidspunktet.





















d) Forsiktig rydding av vegetasjon i avmerka traseer for skuddfelt ved Tverdalen.

e) Oppsetting og vedlikehold av gjerder i forbindelse med beiting.

f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting og vedlikehold av gjerder.

g) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 c og g og § 7 b og c.





§ 9. (skjøtsel)


eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet i henhold til naturmangfoldloven § 47.








11. des. Nr. 1542 2015

Forskrift om vern av Eikelidalen naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare en sjeldent velutformet konsentrasjon av gammel fattig eikeskog med

kjerneverdier knyttet til hule trær, død ved og godt med grove læger. Området har som et regionalt kjerneområde

særskilt betydning for sjeldne og trua arter knyttet til skogtypen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åmli kommune: 61/6 og 70/8.











er forbudt.


av dyr er forbudt.














d) Beiting.


f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved man bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.





b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.









c) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med oppsetting og vedlikehold av gjerder knyttet opp mot utmarksbeite.






c) Oppføring av gjerder i forbindelse med beiting.


e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og § 7 b og d.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1543 2015

Forskrift om vern av Stuvåna naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med lavereliggende, eldre, produktiv barskog med grove

dimensjoner av furu og gran på middels- og høy bonitet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Åmli kommune: 61/6.











er forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.


f) Brenning av bål med tørrkvist eller ved man bærer med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldende lovverk.

g) Vedlikehold av bygninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.





b) Utenom eksisterende veier og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.












a) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d).


c) Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.


e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og g og § 7 b, c og d.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1544 2015

Forskrift om vern av Hægbostad naturreservat, Lindesnes kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med sammenhengende eldre, rik edelløvskog, med store trær

og godt utviklede naturskogselementer. Treslagsvariasjonen er høy, og området har rik bakkevegetasjon og stort

artsmangfold. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


Naturreservatet berører gnr./bnr. 213/5 i Lindesnes kommune.




Verneforskriften med kart oppbevares i Lindesnes kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Miljødirektoratet







er forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, bruer og skilt i henhold til tilstand på

vernetidspunktet.

f) Utsetting av saltstein.






b) Utenom eksisterende veier eller traseer godkjent gjennom forvaltningsplan, er bruk av sykkel, hest og kjerre

samt ridning forbudt.




forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og





b) Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i

terrenget.




a) Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.



d) Tilrettelegging og bruk av reservatet for friluftsliv og pedagogiske aktiviteter dersom det ikke er i strid med

vernevedtakets formål.

e) Beiting.

f) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 d, e og f og § 7 a og b.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1545 2015

Forskrift om vern av Kile naturreservat, Vennesla kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et område med til dels svært rik blandingsskog i lavlandet med stor

treslagsvariasjon. Området har forekomst av død ved i mange dimensjoner, forekomst av rødlistearter og stort

potensiale som leveområde for flere rødlistearter på grunn av rike markforhold. Kile har i tillegg betydningsfulle

forekomster av barlind og osp, noe som gjør det viktig i nasjonal sammenheng. Det er en målsetting å beholde



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vennesla kommune: 93/18.




Verneforskriften med kart oppbevares i Vennesla kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Miljødirektoratet







er forbudt.



av dyr er forbudt.




oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse









d) Vedlikehold av bygninger, veier og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.

e) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, bruer og skilt.

f) Utsetting av saltstein.






b) Utenom eksisterende veier eller traseer godkjent i forvaltningsplan, er bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning

forbudt.















d) Tilrettelegging og bruk av reservatet for friluftsliv og pedagogiske aktiviteter dersom det ikke er i strid med

vernevedtakets formål.

e) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 d og e samt § 7 a og b.

f) Beiting.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1546 2015

Forskrift om endring i forskrift om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal kommune, Vest-

Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold

(naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

I

I forskrift 14. februar 2014 nr. 168 om vern av Geislafoss naturreservat, Audnedal kommune, Vest-Agder gjøres

følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

§ 2. Avgrensing

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 25/1, 25/3, 25/4, 25/6, 25/7, 25/9, 26/14 og 46/5 i Audnedal kommune.




Verneforskriften med kart oppbevares i Audnedal kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Miljødirektoratet


II


11. des. Nr. 1547 2015

Forskrift om vern av Drægnismorki–Yttrismorki naturreservat, Luster kommune, Sogn og

Fjordane Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)


§ 1. (føremål)

Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit område som har særskilt verdi for det biologiske og geologiske

mangfaldet i form av spesielle naturtypar, artsførekomstar og landformer i mest mogleg naturleg tilstand.

Dette er eit stort og variert furuskogområde på fyllittgrunn med ein særmerkt hydrologi knytt til

etteristidsforkastningar og store steinurer, tett og storvaksen furuskog og edellauvskog, og høg biologisk produktivitet.

Området er rikt på grove, gamle tre, både av furu, alm og osp, og har eit spekter av kalkfuruskog frå tørre til rike typar.

Det er ei målsetting å behalde verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.


Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr.: Luster kommune: 8/1, 8/2, 8/3, 8/4, 8/5, 14/1, 14/2, 14/5.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 6246 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-

og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast av i marka.


Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Luster kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i


§ 3. (vernereglar)

I naturreservatet må ingen gjera noko som forringar verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet.



og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er

forbode.

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig forstyrring. Utsetjing

av dyr er forbode.

c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg,

gjerde, andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar,

framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for

tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining,

etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er

forbode. Opplistinga er ikkje uttømande.








d) Oppsetjing av mellombelse mobile jakttårn for storviltjakt.

e) Fjerning av mindre mengder kvist i samband med utøving av storviltjakt.

f) Beiting.

g) Bålbrenning med tørrkvist eller ved ein bringer med seg, på stader nærare angitt i forvaltingsplan.

h) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, turpostar, klopper, bruer og gamle ferdselsvegar, i

samsvar med forvaltingsplan.

i) Drift og vedlikehald, samt istandsetting ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg.

j) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette

ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet.

k) Vedlikehald av anlegg og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet.

l) Vedlikehald av kulturminne, medrekna setrer, steinmurar og vatningsveiter, i samsvar med forvaltingsplan.

m) Rydding av vegetasjon på setervollar, og slått av desse, i samsvar med forvaltingsplan.

n) Ringbarking og felling av gran i samsvar med forvaltingsplan.




a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, mellom anna landing og start med luftfartøy.

b) Bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding er forbode. Forbodet gjeld ikkje bruk av sykkel og hest på eksisterande

vegar og stiar i samsvar med forvaltingsplan.




forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsstyresmakta. Unntaket omfattar ikkje øvingsverksemd.


a) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget.

b) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som vert nytta skal være

skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før køyringa finn

stad.


transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltingsstyresmakta.


§ 7. (unntak det kan gjevast løyve til)

Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:

a) Avgrensa bruk av reservatet for aktivitetar omtalte i § 3 d.

b) Oppgradering og fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under § 4.

c) Bruk av reservatet i miljøbasert reiseliv etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

d) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk.

e) Istandsetjing av bygningar, steinmurar, vatningsveiter og andre kulturminne etter samråd med

kulturminnestyresmaktene.

f) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med anna transportmiddel enn lett beltekøyretøy som nemnt i § 6 andre

ledd a.

g) Uttak av ved til stølar innanfor området.

h) Styving av tre for å ta vare på og fremje biologiske eller kulturhistoriske verdiar.

i) Oppattbygging av 3 sel på kvar av stølane Liasete og Ruskesete slik at kvart gnr/bnr har eitt sel på kvar støl.

Plassering på eksisterande murar eller annan stad på stølen vert avgjort i samråd med kulturminnestyresmaktene.

Sela skal ha tradisjonell stil og utsjånad.

j) Oppattbygging av sel på stølen Lønningane slik at kvart gnr/bnr har eitt sel på stølen. Plassering på eksisterande

murar eller annan stad på stølen vert avgjort i samråd med kulturminnestyresmaktene. Sela skal ha tradisjonell

stil og utsjånad.

k) Naudsynt motorferdsel i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og

oppgradering og fornying av kraftleidningar.

l) Naudsynt motorferdsel i samband med vedlikehald av anlegg og innretningar som nemnt i § 4 k.

m) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til stølar innanfor verneområdet med beltekøyretøy på snødekt

mark og med luftfartøy, eller med motorisert transport på barmark dersom det ikkje medfører risiko for skade

på verneverdiar.

n) Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite i samsvar med forvaltningsplan.

o) Naudsynt motorferdsel for transport av saltslikkestein.

p) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.


q) Naudsynt motorferdsel knytte til aktivitetar som er nemnde i § 7 n.

r) Naudsynt bruk av beltekjøretøy på vinterføre eller luftfartøy, eller motorisert transport på barmark dersom det

ikkje medfører risiko for skade på verneverdiar, for transport av materialar til gjenoppføring av bygningar,

anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.

s) Naudsynt motorferdsel for å fjerne gran felt i samsvar med § 4 n.

t) Bruk av traktor i samband med jord- og skogbruksnæring på traktorveg som går ca. 80 meter inn i naturreservatet

frå Marki på Yttri.

u) Merking av nye stiar og oppsetting av nye turpostar i samsvar med forvaltningsplan.

v) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnt i § 4 h, l og m og § 7 d, e, i og j.


Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og

ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege

samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsstyremakta eller den forvaltningsstyremakta bestemmer, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller

oppnå den natur- eller kulturtilstand som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.


Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.

Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 11. (forvaltingsstyresmakt)

Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta.

§ 12. (ikraftsetjing)

Denne forskrifta tek til å gjelde straks. Samstundes vert forskrift 5. mars 2010 nr. 350 om vern av Drægnismorki

naturreservat, Luster kommune, Sogn og Fjordane, oppheva.

11. des. Nr. 1548 2015

Forskrift om vern av Fimreiteåsen naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett ved kgl.res. 11. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)


§ 1. (føremål)

Føremålet med naturreservatet er å ta vare på eit stort, samanhengande naturområde frå fjord til fjellskog som er

av særleg verdi for biologisk mangfald, og som inneheld sjeldsynte og truga artar. Målet er å ta vare på dette i mest

mogleg urørt tilstand, med heile spekteret av naturtypar som finst der, og som er av stor verdi for mange grupper av

plantar, sopp og dyr, og som referanseområde for naturskog i naturleg foryngingsdynamikk. Av særskilde kvalitetar er

både gammal furuskog og det store omfanget av boreal lauvskog, ikkje minst med grove ospetre, og stort artsmangfald

både av hakkespettar og regionalt uvanlege fugleartar knytte til gammalskog, i tillegg til førekomst av edellauvskog,

og mange sjeldsynte artar av sopp og lav knytte til ulike treslag og livsmiljø. Det er ei målsetting å behalde

verneverdiane i best mogleg tilstand, og eventuelt utvikle dei vidare.


Naturreservatet vedkjem følgjande gnr./bnr.: Sogndal kommune: 85/2, 85/3, 85/5, 85/6, 85/7, 85/8, 85/9, 85/11.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 8083 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-

og miljødepartementet desember 2015. Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkjast av i marka.


Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Sogndal kommune, hos Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, i


§ 3. (vernereglar)




og sopp (inkludert lav) eller delar av desse frå reservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er

forbode.

b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetjing av

dyr er forbode.

c) Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg, gjerde,

andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båtar,

framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for

tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining,


etterlating av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er

forbode. Opplistinga er ikkje uttømande.







d) Beiting.

e) Fjerning av mindre mengder kvist i samband med storviltjakt.

f) Bålbrenning, med småkvist frå bakken eller med medbrakt ved, i samsvar med gjeldande lovverk.

g) Oppsetjing av mellombelse mobile jakttårn for storviltjakt, når dette ikkje krev felling av tre eller graving i

grunn.

h) Vedlikehald av anlegg og innretningar i samsvar med tilstand på vernetidspunktet.

i) Rydding, merking og vedlikehald av eksisterande stiar, klopper, bruer og gamle ferdselsvegar, i samsvar med

forvaltingsplan.

j) Drift og vedlikehald, samt istandsetjing ved akutt utfall av eksisterande energi- og kraftanlegg.

k) Oppgradering og fornying av kraftleidningar for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette

ikkje føreset vesentlege fysiske endringar i høve til verneføremålet.

l) Vedlikehald av kulturminne i samsvar med forvaltingsplan.

m) Rydding av vegetasjon på stølsvollar og gammal slåttemark, og slått av desse, i samsvar med forvaltingsplan.

n) Ferdigstilling av traktorveg klasse 7, Reset-Snaueggi-Spennet, og vedlikehald av denne.

o) Felling og ringbarking av gran i samsvar med forvaltingsplan.




a) Motorferdsel på land og i vatn er forbode, mellom anna landing og start med luftfartøy.

b) Bruk av sykkel, hest og kjerre, og riding, er forbode. Forbodet gjeld ikkje bruk av hest og sykkel på eksisterande

stiar i samsvar med forvaltingsplan, eller sykling på traktorvegar.




forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsstyresmakta. Unntaket omfattar ikkje øvingskøyring.


a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som vert nytta skal være

skånsamt mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet i førekant av

køyringa.

b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekøyretøy som ikkje set varige spor i terrenget.


transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltingsstyresmakta.

d) Naudsynt motorferdsel til jord- og skogbruksføremål på eksisterande traktorvegar, og på traktorvegen Reset-

Snaueggi-Spennet.


§ 7. (spesifiserte dispensasjonsreglar)

Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje dispensasjon til:

a) Avgrensa bruk av reservatet for aktivitetar omtalte i § 3 d.

b) Oppgradering og fornying av kraftleidningar som ikkje fell inn under § 4.

c) Bruk av reservatet i miljøbasert reiseliv etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

d) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk.

e) Istandsetjing av bygningar og andre kulturminne etter samråd med kulturminnestyresmaktene.

f) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med anna transportmiddel enn lett beltekøyretøy som nemnt i § 6 andre

ledd a.

g) Styving av tre for å ta vare på og fremje biologiske eller kulturhistoriske verdiar.

h) Naudsynt motorferdsel i samband med drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg, og

oppgradering og fornying av kraftleidningar.

i) Naudsynt motorferdsel i samband med vedlikehald av anlegg og innretningar som nemnt i § 4 h.

j) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til hytter innanfor verneområdet med beltekøyretøy på snødekt

mark eller med luftfartøy, eller med motorisert transport på barmark dersom det ikkje medføre risiko for skade

på verneverdiar.

k) Naudsynt transport av ved, material og utstyr til hytter på traktorvegar.


l) Oppføring av gjerde og samleanlegg for beite.

m) Utsetting av saltslikkestein.

n) Naudsynt motorferdsel knytte til aktivitetar nemnde i § 7 l og § 7 m.

o) Gjenoppføring av bygningar, anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.

p) Naudsynt bruk av beltekøyretøy på vinterføre eller luftfartøy, eller motorisert transport på barmark dersom det

ikkje medfører risiko for skade på verneverdiar, for transport av materialer til gjenoppføring av bygningar,

anlegg eller innretningar som er gått tapt ved brann eller naturskade.

q) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemd i § 4 h, i, l, m og o og § 7 d og e).


Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strir mot føremålet med vernevedtaket og

ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsynet til tryggleik eller omsynet til vesentlege

samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfaldlova § 48.

§ 9. (skjøtsel)

Forvaltningsstyresmakta eller den forvaltningsstyresmakta gjev mynde, kan iverksetje tiltak for å oppretthalde eller

oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er føremålet med vernet, jf. naturmangfaldlova § 47.


Det skal utarbeidast forvaltningsplan med nærare retningslinjer for forvaltning av naturreservatet.

Forvaltningsplanen kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel

§ 11. (forvaltingsstyresmakt)

Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta.

§ 12. (ikraftsetjing)

Denne forskrifta tek til å gjelde straks.

11. des. Nr. 1549 2015

Forskrift om vern av Badstudalen naturreservat, Lillesand kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. Formål

Formålet med naturreservatet er å bevare en stor, intakt forekomst av truet, lavereliggende og til dels svært rik

edelløvskog i nemoral sone med tilhørende stedegent og sjeldent artsmangfold.

Naturreservatet inneholder flere lommer med rik til ekstremrik edelløvskog, og til dels sjeldne utforminger.

Mosaikken mellom fattig og rik vegetasjon er representativ for kommunen.

Arronderingen er meget god med en markert dal med tilhørende heiområder, og det forholdsvis store arealet bidrar

til høy verneverdi. Beliggenheten og høydespennet, helt fra havnivå og opp til skrinne kystheier, er sjeldne kvaliteter

ved verneområder i regionen. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt

videreutvikle dem.

§ 2. Geografisk avgrensing

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 55/89 i Lillesand kommune.




Verneforskriften med kart oppbevares i Lillesand kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder fylke, i


§ 3. Vernebestemmelser



a. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter


er forbudt.

b. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting

av dyr er forbudt.

c. Området er vernet mot ethvert tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg,




av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt.



d. Bruk av naturreservatet til idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.

e. Bålbrenning er forbudt.

§ 4. Generelle unntak fra vernebestemmelsene


a. Sanking av bær og matsopp.

b. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.

c. Skadefelling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.

d. Beiting.

e. Vedlikehold av eksisterende bygninger, veier som angitt på vernekartet og andre anlegg og innretningar, i

henhold til tilstand på vernetidspunktet.

f. Nødvendig rydding av nedre del av bekkeløpet i dalen for å hindre oversvømmelse på innmarka ved sørøstre

reservatgrense.

§ 5. Regulering av ferdsel



a. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.

b. Bruk av hest og kjerre samt ridning er forbudt.

c. Utenom eksisterende stier og veger er bruk av sykkel forbudt.

§ 6. Generelle unntak fra ferdselsbestemmelsene

Ferdselsbestemmelsene i § 5 er ikke til hinder for:

Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-,

rednings- og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av

forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjelder ikke øvingsvirksomhet.


a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være


b. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

c. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.

§ 7. Spesifiserte dispensasjonsbestemmelser


a. Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

b. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

c. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

d. Utsetting av saltsteiner.

e. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i § 4 e og f og § 7 b, c og d.

§ 8. Generelle dispensasjonsbestemmelser



samfunnsinteresser gjør det nødvendig, i samsvar med naturmangfoldloven § 48.

§ 9. Skjøtsel


eller oppnå den natur- eller kulturtilstand som er formålet med vernet, i samsvar med naturmangfoldloven § 47.

§ 10. Forvaltningsplan



§ 11. Forvaltningsmyndighet

Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.



11. des. Nr. 1550 2015

Forskrift om vern av Møytla naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold



§ 1. Formål

Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt skogområde med naturskog. Med sin variasjon i form

av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har området særlig betydning for biologisk

mangfold.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi ved at det omfatter gammel skog, variasjon av ulike skogtyper,

herunder med bekkekløft, rike skogtyper, svært fuktige skogtyper og rikt biomangfold med sjeldne og sårbare arter.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


§ 2. Avgrensning

Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 478/1 i Steinkjer kommune.









1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er vernet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter


forbudt.

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er vernet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting

av dyr er forbudt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg, gjerder,




av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er

ikke uttømmende.

4. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.



1. Beiting.

2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.

3. Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldende lovverk.

4. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjakt.

5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn i forbindelse med storviltjakt.

6. Sanking av bær og matsopp.

7. Vedlikehold av anlegg og innretninger som er i bruk på vernetidspunktet.

8. Rydding av eksisterende stier, dvs. fjerning av greiner og nedfall over stien.

9. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.

10. Skjæring av sennagress til fottøy, uttak av ris til gammer og uttak av materialer til duodji, dvs. tradisjonell samisk



rikuler).




1. Motorferdsel til lands og til vanns er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.

2. Utenom eksisterende veger og stier er bruk av sykkel og hest og kjerre forbudt.






1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøretøy som benyttes skal være


2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget.

3. Nødvendig bruk av snøscooter på snødekt mark i forbindelse med reindrift. Leiekjørere for reineiere eller



4. Landing og start med Forsvarets luftfartøy.



1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.

2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 nr. 2.

3. Nødvendig motorferdsel for vedlikehold av anlegg og innretninger som nevnt i § 4 nr. 7.

4. Istandsetting, skjøtsel og vedlikehold av kulturminner.

5. Hogst av etablerte plantefelt.

6. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 4.

7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

8. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift, i samsvar med forvaltningsplan.

9. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.

10. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

11. Reindriftens nødvendige uttak av trevirke til brensel og bjørk for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og

annet reindriftsutstyr, i samsvar med forvaltningsplan.

12. Rydding av eksisterende drivingslei og kjørelei i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan.

13. Nødvendig motorferdsel for uttransport av tømmer fra bakenforliggende områder på frossen og snødekt mark.

14. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktivitet nevnt i § 7 nr. 4, nr. 5 og nr. 7.

For reindriften kan det gis flerårlige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til

reindriftsloven.





§ 9. Skjøtsel








skal ivaretas i den forvaltningsorden som etableres.



11. des. Nr. 1551 2015

Forskrift om vern av Møytlaskardet naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Formål



mangfold.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi ved at det omfatter gammel skog, variasjon av ulike skogtyper,

herunder med bekkekløft, rike skogtyper, svært fuktige skogtyper og rikt biomangfold med sjeldne og sårbare arter.

Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.


§ 2. Avgrensning













forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.




1. Beiting.

2. Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.







9. Bålbrenning med tørrkvist eller medbrakt ved.




rikuler).




















2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn som nevnt i § 6 annet ledd nr. 2.












13. Nødvendig motorferdsel for uttransport av tømmer fra bakenforliggende områder på frossen og snødekt mark.


14. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktivitet nevnt i § 7 nr. 4, nr. 5 og nr. 7.


reindriftsloven.





§ 9. Skjøtsel











11. des. Nr. 1552 2015

Forskrift om vern av Kjesbu–Høgmannen naturreservat, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. Formål



mangfold.

Området har særskilt naturvitenskapelig verdi som en del av et spesielt stort område i regionen, med dominans av

eldre naturskog, og enkeltlokaliteter av stor verdi, herunder bekkekløft og særlig gammel furuskog. Det er en



§ 2. Avgrensning












forbudt.


av dyr er forbudt.






ikke uttømmende.




1. Beiting.

2. Jakt fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.








9. Skånsomt uttak av trevirke for enkelt friluftsliv og bål på stedet. Tørr gran og tørr furu (gadd) skal ikke felles.




rikuler).
















4. Nødvendig transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til bakenforliggende setrer og hytter med

beltekjøretøy på snødekt mark etter trasé (A) fastlagt på vernekartet.





2. Nødvendig uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 6 nr. 2.












13. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.

14. Utkjøring av saltslikkestein.

15. Rydding av eksisterende setervoller.

16. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 7 nr. 4, nr. 5, nr. 7, nr. 14 og nr. 15.

17. Nødvendig motorferdsel med snøskuter på vinterføre, eller på barmark dersom det ikke medfører risiko for skade

på verneverdier, for transport av ved, materialer og utstyr gjennom området til bakenforliggende setrer og hytter.


reindriftsloven.





§ 9. Skjøtsel












11. des. Nr. 1553 2015

Forskrift om vern av Holden naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å sikre et variert område med naturskog som med sin variasjon i form av naturtyper,

økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser har særlig betydning for biologisk mangfold, særlig knyttet til

rike skogtyper, gammel skog og rikt artsmangfold med sjeldne, sårbare og kravfulle arter. Det er en målsetting å

beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Lierne kommune: 23/3, 24/1.

Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 23 292 da. Grensene for naturreservatet går fram av kart datert Klima-



Verneforskriften med kart oppbevares i Lierne kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Miljødirektoratet







forbudt.


av dyr er forbudt.













d) Beiting.










rikuler).















i terrenget.



d) Skånsom riding.

e) Motorisert ferdsel på eksisterende vei og parkeringsplass i området.




a. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingsvirksomhet knyttet til formål nevnt i § 6 første ledd.

b. Nødvendig uttransport av felt elg, hjort, bjørn og ulv med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6

annet ledd b).

c. Nødvendig motorferdsel for transport av ved, utstyr og materiell til hytter i og bakenfor området.

d. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

e. Hogst av etablerte plantefelt.

f. Avgrenset bruk av reservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

g. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk.

h. Nødvendig bruk av lett terrengkjøretøy på barmark ved utøvelse av reindrift.

i. Start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift.

j. Oppføring av gjerder og samleanlegg av midlertidig karakter i forbindelse med reindrift.

k. Reindriftens nødvendige uttak av bjørk til brensel og for vedlikehold av lovlig oppsatte reingjerder og annet


l. Rydding av eksisterende flyttleier og kjøretraseer i reindriften, i samsvar med forvaltningsplan.

m. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet etter plan godkjent av forvaltningsmyndigheten.

n. Oppføring av gjerder og samleanlegg for beite.

o. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med utsetting av saltsteiner.

p. Nødvendig motorferdsel knyttet til aktiviteter etter § 4 g og § 7 d, e, g og n.

q. Gjenoppføring av hytter, anlegg eller innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

r. Nødvendig motorferdsel for transport av materialer til gjenoppføring av anlegg eller innretninger som er gått


s. Nødvendig motorferdsel for uttransport av tømmer fra naboeiendommen gnr/bnr 24/7 gjennom østre del av

reservatet på frossen og snødekt mark.

t. Opplag av og transport av båter på snødekt mark.


reindriftsloven.





§ 9. (skjøtsel)











Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 5. mars 2010 nr. 346 om vern av Holdeslia

naturreservat, Lierne kommune, Nord-Trøndelag.

11. des. Nr. 1554 2015

Forskrift om vern av Stuttgonglie naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et stort, økologisk variert og godt arrondert skogområde med gammel,

sammenhengende og stedvis urskogpreget furu-naturskog som har en stor forekomst av gamle, meget store kraggfuruer

med rike, sjeldne og sårbare skorpelavsamfunn knyttet til grove tørrgreiner. Videre er formålet med naturreservatet å

bevare et område med særlig betydning for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter

og naturlige økologiske prosesser.

Naturreservatet har en rik og særpreget lav- og karplanteflora på bergvegger som delvis er påvirket av fosserøyk

fra Sjoa. I tillegg har området en del sjeldne og sårbare arter vedboende sopp, en rik mykorrhizasoppflora, en artsrik

karplanteflora samt forekomst av ulvelav. Det er god variasjon i furuskogtyper med rikmyr og innslag av rikere

vegetasjonstyper. Naturreservatet inneholder et helt, lokalt nedbørfelt, har en verdifull økologisk gradient fra innsjø og

elv til høgfjell og har stor verdi for landskapet. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og



Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vågå kommune: 187/1.




Verneforskriften med kart oppbevares i Vågå kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Miljødirektoratet og i







er forbudt.


av dyr er forbudt.


gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,

framføring av luftledninger, jordkabler, kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for








a) Beiting.


c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldende lovverk.



f) Vedlikehold av eksisterende bilveger, traktorveger, bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til

tilstand på vernetidspunktet. Bilveger og traktorveger som kan vedlikeholdes, er avmerket på vernekartet.









a) Utenom eksisterende bilveger avmerket på vernekartet er motorferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder

landing og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterende bilveger og traktorveger avmerket på vernekartet er bruk av sykkel og hest og kjerre samt

ridning forbudt.



forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og






c) Bruk av hest for uttransport av felt elg, hjort og bjørn og for uttransport og tilsyn av beitedyr.

d) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveger avmerket

på vernekartet.

e) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier

eller reindriftansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med oppdragsgiver.








c) Etablering av saltplasser for bufe og hjortevilt.

d) Gjenoppføring av bygninger, anlegg og innretninger som er gått tapt ved brann eller naturskade.

e) Mindre tilbygg til og ombygging av eksisterende bygninger.

f) Rydding av vegetasjon og hogst rundt eksisterende bygninger.

g) Opplag av båt.

h) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger.

i) Etablering av nye stier og skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir

skadelidende.

j) Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner.

k) Ridning og sykling langs bestemte traseer.

l) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d.

m) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

n) Legging av jordkabel for framføring av strøm i eksisterende bilveger.

o) Boring etter vann i umiddelbar nærhet til eksisterende hytter med bilvegadkomst.

p) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og


q) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet

ledd b.

r) Nødvendig motorferdsel med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy, for transport av ved, materialer,

varer og utstyr til eksisterende hytter.

s) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e, h, i og j.





§ 9. (skjøtsel)


eller oppnå den natur- og kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven § 47.








Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 16. desember 1983 nr. 2010 om fredning for

Birisjølia landskapsvernområde, Vågå kommune, Oppland, forskrift 16. desember 1983 nr. 2009 om fredning for

Stuttgonglia naturreservat, Vågå kommune, Oppland og forskrift 18. januar 1985 nr. 55 om fredning for Styggemyra

naturreservat, Vågå kommune, Oppland.

11. des. Nr. 1555 2015

Forskrift om vern av Baklie naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare en godt arrondert, variert og relativt gammel naturskog av furu med

forekomst av en særpreget og sjelden skorpelavflora knyttet til gamle furutrær med grove, tørre greiner. Videre er

formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper,

økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser.

Naturreservatet har flere sjeldne arter av vedboende sopp knyttet til død ved, i tillegg til sjeldne lavarter på rike

bergvegger. Stedvis er det rike bakkemyrer, og området har innslag av annen rik vegetasjon. Partier av naturreservatet

har gammel, grov furukragg med noe læger av furu. Området har en god gradient fra dalbotn og opp til tregrensa. Det














er forbudt.


av dyr er forbudt.


gjerder, andre varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker e.l., opplag av båter,









a) Beiting.





f) Vedlikehold av eksisterende bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på vernetidspunktet.




















d) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift.

Leiekjører for reineier eller reindriftansvarlig må medbringe skriftlig dokumentasjon, som avtale med

oppdragsgiver.









d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger.

e) Etablering av nye stier og skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir

skadelidende.


g) Ridning og sykling langs bestemte traseer.


i) Oppgradering og fornyelse av kraftledninger som ikke faller inn under § 4.

j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, og


k) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet

ledd b.

l) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e og f.





§ 9. (skjøtsel)











11. des. Nr. 1556 2015

Forskrift om vern av Veogjelet naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et relativt godt arrondert skogområde med stor variasjon i naturforhold

og skogtyper, og som har en meget sjelden kombinasjon av gammel, stedvis urskognær, furu-naturskog og

kalkfuruskog-sandfuruskog med et meget rikt og variert artsmangfold. Videre er formålet med naturreservatet å bevare

et område med særlig verdi for biologisk mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige

økologiske prosesser.

I naturreservatet finnes velutviklet, gammel naturskog med mye død ved i alle nedbrytningsstadier og høg

kontinuitet, kraggfuruskog, lauvskog med mye osp og selje, ulike tørre og fuktige, rike skogtyper, bl.a. kalkfuruskog

og olivinfuruskog, sandfuruskog, lågurtfuruskog, «kildeskog», høgstaudeskog, gråorheggeskog, og til en viss grad

også bekkekløft. Området har mange sjeldne og sårbare arter som er knyttet både til kraggfuruelementet, lav på rike

bergvegger, lav på gamle lauvtrær, vedboende sopp og kalk- og sandfuruskogmykorrhizasopp, i tillegg til forekomst

av mange basekrevende rikmyrs- og fjellplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og














er forbudt.


av dyr er forbudt.











a) Beiting.





f) Vedlikehold av traktorveg og andre eksisterende bygninger, anlegg og innretninger i henhold til tilstand på

vernetidspunktet. Traktorvegen som kan vedlikeholdes, er avmerket på vernekartet.






b) Utenom eksisterende traktorveg (gamle Sjodalsveg) avmerket på vernekartet, er bruk av sykkel og hest og kjerre

samt ridning forbudt.











d) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med traktor eller lignende kjøretøy på traktorveg avmerket på

vernekartet.

e) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier








d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, skiløyper og gamle ferdselsveger.

e) Etablering av nye stier og skiløyper og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv så lenge naturmiljøet ikke blir

skadelidende.


g) Ridning langs bestemte traseer.


i) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet

ledd b.

j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e og f.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1557 2015

Forskrift om vern av Ridderspranget naturreservat, Vågå kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold


§ 1. (formål)

Formålet med naturreservatet er å bevare et velavgrenset og topografisk og økologisk variert skogområde med et

godt utviklet elvekløftmiljø. Videre er formålet med naturreservatet å bevare et område med særlig verdi for biologisk

mangfold i form av naturtyper, økosystemer, plante- og dyrearter og naturlige økologiske prosesser. Forholdsvis

gammel furuskog dominerer i området bl.a. med forekomst av noe kraggfuru. Naturreservatet har en velutviklet og

kompakt sandfuruskog med en god del død ved i ulike nedbrytningsstadier.

Artsmangfoldet er relativt rikt med en god del sjeldne og sårbare arter, særlig gjelder dette lavfloraen på bergvegger

i elvekløfta og den rike mykorrhizasoppfloraen knyttet til baserik furuskog. I tillegg er det en rik karplanteflora med

rikmyrsarter og basekrevende fjellplanter. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og




Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: Vågå kommune: 187/1











er forbudt.


av dyr er forbudt.











a) Beiting.





f) Vedlikehold av eksisterende veg, bygninger og andre anlegg og innretninger i henhold til tilstand på

vernetidspunktet. Vegen som kan vedlikeholdes er avmerket på vernekartet.





a) Utenom eksisterende veg avmerket på vernekartet er motorferdsel til lands og til vanns forbudt, herunder landing

og start med luftfartøy.

b) Utenom eksisterende veg avmerket på vernekartet er bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning forbudt.










d) Nødvendig bruk av snøskuter på snødekt mark i forbindelse med utøvelse av reindrift. Leiekjører for reineier








d) Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier og gamle ferdselsveger.

e) Etablering av nye stier og annen enkel tilrettelegging for friluftsliv og reiseliv så lenge naturmiljøet ikke blir

skadelidende.



g) Ridning og sykling langs bestemte traseer.

h) Avgrenset bruk av naturreservatet for aktiviteter nevnt i § 3 d).

i) Nødvendig uttransport av felt elg, hjort og bjørn med annet kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nevnt i § 6 annet

ledd b.

j) Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter § 4 f og § 7 a, b, c, d, e og f.





§ 9. (skjøtsel)










11. des. Nr. 1558 2015

Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Ålesundregionens Havn, Giske, Haram, Sula og

Ålesund kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesundregionens havneråd 11. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og

farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd, jf. forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner § 3 første ledd. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

§ 1. Formål

Forskriften gir regler om orden i og bruk av havner og farvann for å ivareta hensynet til effektiv og sikker

havnevirksomhet, god fremkommelighet, trygg ferdsel og forsvarlig bruk og forvaltning av farvannet.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Ålesund, Sula, Giske og Haram kommuner. I

hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november 2009

nr. 1477 om farleder § 2 tredje ledd vedlegg 1.

§ 3. Krav ved opphold i havnen og ved kai

Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før/umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder

andre typer fremdrifts- og manøvreringsmidler. Under manøvrering til og fra kai skal skipet manøvreres forsiktig slik

at propellvannet ikke forårsaker skade.

Når fartøyet ligger ved kai skal fartøyets utløpsåpninger som vender mot kai og andre fartøyer, være forsvarlig

stengt så spillvann, damp e.l. ikke volder fare eller er til unødig sjenanse. Fartøyet skal heller ikke slippe ut sot eller

røyk som kan medføre skade eller være til unødig sjenanse for havnevirksomheten.

Havneadministrasjonen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for

effektiv eller sikker havnevirksomhet.

§ 4. Pålegg om taubåtassistanse, forsvarlig fortøyning, oppankring og flytting

Havneadministrasjonen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av

hensyn til trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.

Havneadministrasjonen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til

trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.

Havneadministrasjonen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til

trygg ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet.

§ 5. Plikt til å varsle om skade

Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til

havneadministrasjonen om skaden.

§ 6. Krav om tillatelse for å dykke

Dykking må ikke finne sted i følgende områder uten etter tillatelse fra havneadministrasjonen:

a) Alt farvann innenfor et område avgrenset av rette linjer mellom følgende punkter:

1. nordenden av moloen vest for Gangstøvika (posisjon 62°28,84′ N, 6°13,12′ Ø),


2. sørvestpynten av Brattholmen (posisjon 62°28,96′ N 6°12,88′ Ø),

3. nordøstpynten av Flatholmen (posisjon 62°28,95′ N 6°11,18′ Ø),

4. Olsskjeret (posisjon 62°28,87′ N 6°8,40′ Ø) og

5. nordvestpynten av Tueneset (posisjon 62°28,20′N 6°5,44′ Ø),

og innenfor en rett linje mellom nordøstpynten av Slinningsodden (posisjon 62°27,82′N 6°10,22′ Ø) til

vestpynten av Vollsdalsneset (posisjon 62°28,15′ N 6°10,82′ Ø).

b) Innenfor en avstand på 100 meter fra følgende ferjekaier:

1. Magerholm

2. Solavågen

3. Sulesund

4. Brattvåg

5. Fjørtoft

6. Skjelten

7. Lepsøy

8. Haramsøy

c) Innenfor en avstand på 100 meter fra hurtigbåtkaier, kaier i fiskerihavner og andre kommunale og private kaier

som benyttes regelmessig av nyttetrafikk.

Havneadministrasjonen kan midlertidig forby dykking i andre områder, samt til enhver tid trekke gitt tillatelse

tilbake.

Bestemmelsen her gjelder ikke der dykking av sikkerhetsmessige årsaker eller for å berge verdier må skje før

tillatelse er gitt. I slike tilfeller skal det snarest mulig gis melding til havneadministrasjonen om dykkingen

Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller

skal det snarest mulig meldes fra til havneadministrasjonen om dykkingen.

§ 7. Luftfartøy

§ 8. Krav ved passering

§ 9. Forbud mot snøtømming

§ 10. Andre reguleringer

§ 11. Unntak i særlig tilfeller

Havneadministrasjonen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, og § 10.

§ 12. Reaksjonsmidler og straff

Ved overtredelse av denne forskriftens bestemmelser eller vedtak fattet i medhold av den gjelder bestemmelsene i

havne- og farvannsloven kapittel 10 så langt de passer.

Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og

farvann § 62.


Forskriften trer i kraft straks.

Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. desember 2005 nr. 1533 om bruk av og orden i havner,

Ålesundregionens havnedistrikt, Ålesund, Sula, Giske og Haram kommuner, Møre og Romsdal.

14. des. Nr. 1559 2015

Forskrift om endring i forskrift om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt av Arendal kommunestyre 27. august 2015. Stadfestet av Politidirektoratet 14. desember 2015 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

I

I forskrift 7. november 1997 nr. 1203 om politivedtekt, Arendal kommune, Aust-Agder gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

§ 4. Sang og musikk, reklame m.m.

Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller

gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet.

Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,

reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.

Den som på offentlig sted vil samle inn penger, må på forhånd ha gitt melding til politiet.

II

Endringen trer i kraft 1. januar 2016.


15. des. Nr. 1560 2015

Forskrift om inntak til videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Buskerud fylkeskommune 15. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og §

6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 17. desember 2015 kl. 15.10.

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1. Formål

Formålet med forskriften er å regulere spesielle forhold rundt inntak til videregående opplæring og formidling til

læreplass i Buskerud. Bestemmelsene skal sikre likebehandling av søkere til videregående opplæring i Buskerud.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og formidling av søkere til læreplass i

Buskerud.


§ 3. Bruk av retten til videregående opplæring

For elever i skole hjemmehørende i Buskerud regnes normalt bruk av rett til videregående opplæring fra 1.

november. For lærlinger og lærekandidater regnes normalt bruk av rett til videregående opplæring når de har vært i

lære i 2 måneder.

§ 4. Fulltidselev og deltidselev

Den enkelte skole ved rektor gis myndighet til å behandle søknad om å endre status til deltidselev. Rektor fatter

vedtak om søknad fra en fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilges. Søknad fra en elev som er tatt inn som

fulltidselev kan bare bli innvilget om det foreligger tungtveiende grunner.

§ 5. Utvekslingselever

Utvekslingselever er elever som reiser ut i regi av godkjent utvekslingsorganisasjon. Utvekslingselever

hjemmehørende i Buskerud blir så langt råd er, tatt inn på den skolen de gikk Vg1. Skolen informerer søker og vurderer

om utvekslingsåret kan godkjennes som Vg2.

Dersom skoleåret i utlandet ikke kan godkjennes, reserveres plass i Vg2.

§ 6. Søknadsfrist – skole

Søknadsfrist for Forberedende kurs for minoritetsspråklige er 1. februar. Det skal benyttes eget tilleggsskjema.

Søknadsfrist for ordinære søkere med behov for spesialundervisning etter opplæringslova § 5–1 er 1. mars. Behov

for tilrettelegging av opplæringen beskrives i eget skjema med tilhørende dokumentasjon.

Søkere med rett til videregående opplæring kan endre søknaden sin en gang før 1. mai i søknadsåret. Endring

begrunnes i eget skjema.

For seint innkomne søknader om skoleplass i Buskerud fra søkere med opplæringsrett i Buskerud, behandles så

langt råd er jf. Forskrift til opplæringsloven § 6–8, siste ledd. Søknad fra søkere uten opplæringsrett i Buskerud avvises

etter ordinær søknadsfrist.

§ 7. Søknadsfrist – opplæring i bedrift

Søknadsfrist for søknad om opplæringskontrakt er 1. februar. Det skal benyttes eget søknadsskjema. Søknad om

full opplæring i bedrift har søknadsfrist 1. februar. Det skal benyttes eget søknadsskjema. Når det søkes om full

opplæring i bedrift, skal det i tillegg sendes inn søknad om videregående opplæring i skole.

Lærebedrifter får tilgang til å vurdere aktuelle søkere fra medio mars. For seint innkomne søknader formidles

fortløpende til bedrifter som fortsatt har ledige plasser.

Fagopplæringsseksjonen vil samarbeide med oppfølgingstjenesten for å finne løsninger individuelt for aktuelle

ungdommer også utenom fristen.

§ 8. Krav til søknaden

Det er felles søknadsskjema for skoleplass og opplæring i bedrift. Det skal primært søkes elektronisk på

www.vigo.no.

For programområder der normalløpet er opplæring i bedrift, kan det ikke føres opp skoleønske.

Søkere uten gyldig fødselsnummer må bruke eget søknadsskjema. Dette søknadsskjemaet brukes også for søknader

etter søknadsfrist.

§ 9. Rett til videregående opplæring for ungdom hjemmehørende i Buskerud

Som hjemmehørende i Buskerud regnes søkere som er registrert i folkeregisteret i Buskerud innen søknadsfristen

1. mars. Tilhørigheten kontrolleres mot folkeregisteret.

Unntak fra dette er søkere som flyttet til en foresatt i Buskerud der begge foresatte dokumenterer dette. Søker som

bosetter seg i Buskerud i løpet av våren/sommeren som følge av at foresatte flytter til Buskerud, må dokumentere

flytting innen 20. juni.

Søkere som flytter alene til Buskerud etter 1. mars, vil normalt ikke ha rett til opplæring i Buskerud.


Kapittel 3. Søknad og inntak til videregående skole

§ 10. Søknad om inntak til videregående skole i Buskerud fylkeskommune

Søkere skal primært føre opp nærmeste skole med ønsket programområde.

Søkere fra Nedre Eiker kommune skal søke Eiker videregående skole, dersom tilbudet finnes der.

Søkere fra Flå kommune kan søke skolene i Hallingdal eller skolene i Ringerike, dersom tilbudet finnes der. Søkere

fra Krødsherad kommune kan søke skolene i Ringerike eller Rosthaug videregående skole dersom tilbudet finnes der.

Ved søknad til videregående trinn 2 eller 3 kan søker føre opp den skolen han/hun fullfører henholdsvis

videregående trinn 1 og 2 først, selv om det ikke er nærmeste skole.

Søkere i Drammensregionen kan søke Sande videregående skole i Vestfold.

Søkere fra Ringerike og Hole kan søke Hadeland videregående skole i Oppland.

Elever fra Kongsberg International School (KIS) gis i henhold til samarbeidsavtale mellom KIS og Buskerud

fylkeskommune fortrinn ved inntak til Vg2 International Baccalaureate ved Kongsberg videregående skole.

Dersom en søker ønsker å fravike prinsippet om å søke nærmeste skole, må dette grunngis og dokumenteres i eget

brev som følger søknaden.

Dersom det til et utdanningsprogram/programområde er flere søkere enn elevplasser, avgjøres inntaket etter

poengsum jf. § 6–20 og § 6–33 i forskrift til opplæringsloven.

§ 11. Fortrinn til skole

Ved inntak til Vg2 og Vg3 på studieforberedende utdanningsprogram; Utdanningsprogram for studiespesialisering,

idrettsfag. kunst, design og arkitektur, medier og kommunikasjon og musikk, dans og drama, gis elever og

utvekslingselever fra egen skole fortrinn. Fortrinnet omfatter elever som søker neste nivå det påfølgende skoleåret.

Dersom det er flere søkere med fortrinn til opprykk på egen skole enn det er elevplasser ved det aktuelle

programområdet, avgjøres inntaket etter poengsum jf. § 6–33 i forskrift til opplæringsloven.

§ 12. Videresøking

Søkere som ikke konkurrerer seg inn til prioriterte skoler på søknaden, vil få tilbud om plass ved en annen skole

på et av de tre prioriterte utdanningsprogrammene som er søkt på Vg1 eller på et programområde på Vg2 eller Vg3

innenfor det utdanningsprogrammet søkeren har startet i, jf. § 3–1, 5. ledd i opplæringsloven.

§ 13. Særlige regler for inntak til enkelte utdanningsprogram

For inntak til Videregående trinn 1 Musikk, dans, drama tildeles inntil 50 prosent av plassene i hovedinntaket på

grunnlag av ferdigheter og opptaksprøve i tillegg til poeng beregnet på grunnlag av karakterer. Dette gjelder søkere

som har Vg1 Musikk, dans, drama som sitt primære ønske. Det kan gis inntil 20 tilleggspoeng. Tilleggspoeng fastsettes

av skolen som gjennomfører opptaksprøven etter fastsatte kriterier felles for skolene.

For inntak til videregående trinn 1 Idrettsfag gjennomføres inntaket på bakgrunn av poeng beregnet på grunnlag av

karakterer. For inntak til videregående trinn 1 ved Drammen og Ringerike videregående skoler tildeles inntil 50 prosent

av plassene i hovedinntaket på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheter og/eller opptaksprøve i tillegg til poeng

beregnet på grunnlag av karakterer. Dette gjelder søkere som har Vg1 Idrettsfag som sitt primære ønske. Det kan gis

inntil 20 tilleggspoeng. Tilleggspoeng fastsettes av skolen i samarbeid med Buskerud idrettskrets etter kriterier gjort

kjent før søknadstidspunkt.

Inntak til Yrkesfaglig 4-årig yrkes- og studiekompetanse skjer etter poeng beregnet på grunnlag av karakterer blant

søkere som er vurdert som egnet for denne opplæringsmodellen på bakgrunn av intervju og vurdering av faglige

forutsetninger. Søkerne må ha faglig grunnlag og forutsetninger for å kunne tilegne seg studiekompetanse parallelt

med yrkeskompetanse. Det forutsettes at Yrkesfaglig 4-årig yrkes- og studiekompetanse er søkers primære ønske.

Søkere som har fullført «Forberedende år for minoritetsspråklige» får 5 tilleggspoeng ved innsøking til ordinært

videregående trinn 1.

§ 14. Inntak til landslinjer og statlige skoler

Søkere fra hele landet konkurrerer likt ved inntak til landslinje, landsdekkende tilbud og tilbud ved statlige skoler.

Ønske om inntak til landslinjer, landsdekkende tilbud og statlige skoler føres på Buskeruds søknadsskjema.

Inntaket foretas av aktuelt skolefylke. Ved tilbud om inntak til landslinjer eller landsdekkende tilbud, vil lavere ønsker

på søknaden vurderes som uaktuelle.

§ 15. Søknad om skoleplass i andre fylker

Buskerud fylkeskommune kan gi gjesteelevsgaranti for søkere fra Buskerud som ønsker videregående opplæring i

et annet fylke i følgende tilfeller:

a) Dersom Buskerud fylkeskommune ikke tilbyr ønsket programområde

b) Dersom søkeren må oppholde seg i et annet fylke som følge av barnevernsvedtak

c) Dersom det er sterke sosiale grunner til at søkeren må oppholde seg i et annet fylke

d) Dersom det søkes et toppidrettstilbud i et annet fylke og søker er på nasjonalt nivå i sin årsklasse i denne idretten.

Ønske om tilbud føres på Buskeruds søknadsskjema. Søknad om gjesteelevsgaranti og dokumentasjon sendes

Buskerud fylkeskommune innen søknadsfrist 1. mars.


§ 16. Særskilt behov for å bo hjemme

Søkere med særskilt behov for å bo hjemme fordi de er inne i et medisinsk behandlingsopplegg eller under

oppfølging av barnevernet, kan søke om skoleplass i nærområdet etter § 6–25 eller § 6–38 i forskrift til

opplæringsloven. Søknaden skal dokumenteres av behandlende institusjon eller barnevern.

§ 17. Avbrudd fra videregående opplæring og reservasjon av skoleplass

Elever som av tungtveiende grunner ikke kan fullføre et utdanningsprogram/programområde, kan med

dokumentasjon søke om reservert skoleplass påfølgende skoleår. Eleven vil kunne få utvidet opplæringsretten med et

år og vil primært bli tilbudt plass ved samme skole.

§ 18. Søknad om fortrinnsrett

Det er eget tilleggsskjema for søknad om fortrinnsrett etter § 6–15, § 6–17, § 6–18, § 6–19, § 6–30, § 6–31 og § 6–

32 i forskrift til opplæringsloven.

§ 19. Fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram

Søkere som har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5–1, har rett til inntak til et særskilt

utdanningsprogram når vilkårene i forskrift til opplæringsloven § 6–15 er oppfylt. Kommunen skal benytte eget skjema

for tilmelding av søkere. Frist for tilmelding er 1. oktober året før inntak til Vg1.

§ 20. Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne

Søkere med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne kan søke om

fortrinn til Vg1 etter § 6–17 i forskrift til opplæringsloven. Kommunen skal benytte eget skjema for tilmelding av

søkere. Frist for tilmelding er 1. oktober året før inntak til Vg1.

Fylkeskommunen avgjør om det foreligger tungtveiende grunner for at en søker som oppfyller vilkårene i § 6–17,

bør tas inn til et bestemt tilbud. Søkeren har ikke rett til inntak på en bestemt skole.

§ 21. Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid

Vedtak om utvidet tid må normalt foreligge før 1. februar i søknadsåret.

§ 22. Inntak av deltidselever

Den enkelte skole gis myndighet til å gi deltidselever adgang til undervisningen.

§ 23. Oppmøte første skoledag

En elev som ikke møter første skoledag uten å ha dokumentert gyldig fravær til skolen, kan miste skoleplassen.

§ 24. Inntak av søkere uten rett til videregående opplæring

Søkere uten rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3–1 eller § 4A–3 kan bare gis hospitantstatus

til videregående trinn 1. Når søkere med rett til videregående opplæring er tatt inn, kan søkere uten rett tas inn til ledige

plasser i Vg2 og Vg3.

§ 25. Inntak på individuelt grunnlag som fulltidselev for søkere som ikke har bestått i alle fag

Den enkelte skole ved rektor gis myndighet til å foreta en helhetlig vurdering av om det er forsvarlig å ta inn en

elev som fulltidselev til neste nivå. Vurderingen baseres på felles retningslinjer.

§ 26. Inntaksrekkefølge til tilbud tilrettelagt for voksne

§ 6–49 i forskrift til opplæringsloven rangerer rekkefølgen voksne søkere tas inn til tilbud tilrettelagt for voksne.

Søkere med rett til opplæring etter opplæringsloven § 3–1 10. ledd, kan tas inn til videregående opplæring etter §

4A–3 i samme lov. Fylkeskommunen fatter vedtak etter søknad. Disse søkere sidestilles med voksne med rett etter §

4A–3.

Søkere med fullført videregående opplæring fra utlandet som mangler enkeltfag for å tilfredsstille NOKUTs krav

for å komme inn på høyere utdanning i Norge, prioriteres etter voksne med rett etter § 4A–3.

Kapittel 4. Formidling til læreplass

§ 27. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller lærekandidat

Søknad om formidling til læreplass krever i tillegg til søknad at søker følger opp søknaden underveis i formidlingen.

Dette innebærer blant annet å svare på henvendelser fra bedrifter og fagopplæringsseksjonen, og at søker selv er aktiv

mot aktuelle bedrifter for å skaffe seg læreplass.

Søknad om formidling til læreplass når ikke alle fag er bestått, krever dokumentert begrunnelse. Det skal benyttes

eget tilleggsskjema.

§ 28. Formidling til læreplass

Søkere formidles til godkjente lærebedrifter i Buskerud.

Søkere formidles primært til lærefag de har søkt. Avhengig av tilgang på læreplasser vil søkere også gjøres

tilgjengelige for lærebedrifter i andre lærefag som bygger på programområdet på Vg2, som søkeren har gjennomført.

Kvalifiserte søkere uten opplæringsrett formidles også til bedriftene.

Søkere fra andre fylker formidles bare dersom det er ledige plasser etter at søkere fra Buskerud har fått læreplass.

Søkere til full opplæring i bedrift og opplæringskontrakt behandles individuelt i samarbeid med avgiverskole og

aktuelle bedrifter.

27. aug. Nr. 1644 2015 660 Norsk Lovtidend

§ 29. Avtale om annen organisering av opplæringen

Søkere til full opplæring i bedrift vil få skoletilbud dersom de ikke får tilbud i bedrift.

Søknader der søkere og lærebedrifter i fellesskap ønsker å inngå lærekontrakter med avvikende organisering, vil

ikke være en del av formidlingen, men behandles fortløpende.

§ 30. Rett til Vg3 Fagopplæring i skole

For å få tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole må det være søkt formidling til læreplass innen søknadsfristene. Det

er søkere med opplæringsrett som ikke har fått tilbud i bedrift innen 1. september, som får tilbud om Vg3 Fagopplæring

i skole. Inntak skjer etter poeng på Vg2 dersom ikke alle får plass på samme skole.

Skoletilbudet skal være i lærefaget som er søkt eller et annet lærefag eller programområde på Vg3 som bygger på

det programområdet på Vg2, som søkeren har gjennomført. Tilbudet kan være i eget eller annet fylke, jf. § 6A–6 i

forskrift til opplæringsloven.

For lærekandidatsøkere tilstrebes det at tilbud om Vg3 Fagopplæring i skole blir ved den enkelte avgiverskole.

§ 31. Avviksfag – fag med opplæringsløp der læretiden kun inneholder verdiskaping

Søkere til læreplass, med opplæringsrett, i lærefagene dataelektroniker, automatiseringsfaget og

anleggsmaskinreparatørfaget som ikke har fått tilbud om læreplass innen 1. september, har rett til å bli meldt opp til

fagprøve. Avgiverskole skal melde søkeren opp til fagprøve.

§ 32. Avslutning av formidling

Formidling til opplæring i bedrift avsluttes 1. november.

§ 33. Ikrafttreden

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 7. november 2014 nr. 1441 om inntak til

videregående opplæring, Buskerud fylkeskommune.

27. aug. Nr. 1644 2015

Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 27. august 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav e, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering

av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

§ 1. Formål

Forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone for avfyring av fyrverkeri bidra til vern av liv, helse, miljø

og materielle verdier ved å redusere risikoen for brann i den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen og omegn.

§ 2. Virkeområde

Forskriften angir en nærmere bestemt forbudssone for avfyring av fyrverkeri klasse II og III i Trondheim kommune.

§ 3. Definisjoner

Forbudssonen omfatter Midtbyen og omegn, som vist på kart som er vedlagt forskriften.

Med forbrukere menes myndige personer over 18 år som kan avfyre fyrverkeri klasse II og III.

§ 4. Ivaretakelse av forbudssonen

I følge forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10, kan forbrukere avfyre fyrverkeri klasse II og III

på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. I forbudssonen for avfyring av

fyrverkeri gjøres det unntak fra denne bestemmelsen, og det innføres forbud mot avfyring av fyrverkeri klasse II og III

hele året.

Avfyring av fyrverkeri i klasse IV kan i forbudssonen ikke skje uten tillatelse fra brann- og redningstjenesten.

§ 5. Reaksjonsmidler

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsen i brann- og

eksplosjonsvernloven § 42 på tilsvarende måte.



3. sept. Nr. 1645 2015 661 Norsk Lovtidend

3. sept. Nr. 1645 2015

Forskrift om lokal forbudssone for avfyring av fyrverkeri, Rissa kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Rissa kommunestyre 3. september 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker

med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 43 bokstav e, jf. forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om

håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

§ 1. Formål

Forskriften skal gjennom bestemmelser om forbudssone for avfyring av fyrverkeri bidra til vern av liv, helse, miljø

og materielle verdier ved å redusere risikoen for brann i den bevaringsverdige tette trehusbebyggelsen og omegn.

§ 2. Virkeområde

Forskriften angir en nærmere bestemt forbudssone for avfyring av fyrverkeri klasse II og III i Råkvåg, Rissa

kommune.

§ 3. Definisjoner

Forbudssonen omfatter sildebryggene i Råkvåg og omegn, som vist på kart som er vedlagt forskriften.

Med forbrukere menes myndige personer over 18 år som kan avfyre fyrverkeri klasse II og III.

§ 4. Ivaretakelse av forbudssonen

I følge forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 2–10, kan forbrukere avfyre fyrverkeri klasse II og III

på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og 02.00, uten tillatelse fra brann- og redningssjefen. I forbudssonen for avfyring av

fyrverkeri gjøres det unntak fra denne bestemmelsen, og det innføres forbud mot avfyring av fyrverkeri klasse II og III

hele året.

Avfyring av fyrverkeri i klasse IV kan i forbudssonen ikke skje uten tillatelse fra brann- og redningstjenesten.

§ 5. Reaksjonsmidler

Ved overtredelse av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsen i brann- og

eksplosjonsvernloven § 42 på tilsvarende måte.


Forskriften trer i kraft 1. desember 2015.


11. nov. Nr. 1646 2015

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Evenes kommune, Nordland Hjemmel: vedtatt av Evenes kommunestyre 11. november 2015 med hjemmel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg §

3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

Generelle bestemmelser

Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og

deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor:

1. Lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg.

2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) Del 4A, kommunale

vann- og avløpsgebyrer.

3. Forskrift 11. november 2015 nr. 1646 om vann- og avløpsgebyrer, Evenes kommune, Nordland (dette

dokumentet).

4. Øvrige dokumenter:

– Gebyrregulativ

– Leveringsvilkår – Drikkevann//Avløpstjenester

– Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser)

– Norm for installasjon av vannmålere.

§ 1. Forskriftens formål

Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og

avløpstjenester I Evenes kommune.

§ 2. Forskriftens virkeområde

Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.

§ 3. Definisjoner

Vann

Drikkevann som tilfredsstiller krav i henhold til Drikkevannforskriften.


Avløpsvann

Spillvann og overvann.

Spillvann

Kloakkforurenset vann (klosettvann og forurenset vann fra bad, oppvask og tøyvask) samt overskuddvann fra

industrielle prosesser.

Overvann

Vann fra drenering, gatesluk og taknedløp.

Abonnent

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer

eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller

avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning.

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren

eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler

med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være

abonnent.

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd

tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

Tilknytningsgebyr

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.

Årsgebyr

Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret

består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.

Abonnementsgebyr

Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.

Forbruksgebyr

Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).

Stipulert forbruk

Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.

Målt forbruk

Faktisk forbruk som avleses på måler.

Særlig stort vannforbruk

Vannforbruk hvor totalt årsforbruk er større enn 2.0 m3 pr. m2 bruksareal for alle eiendomstyper

Bruksareal

Alt areal innenfor omsluttende vegger som er definert iht. NS 3940

Bruksendring

Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,

fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.

Bruksendring er søknadspliktig tiltak etter plan- og bygningsloven § 20–1 b).

Privat stikkledning

Privat stikkledning, for vann. Avløp eller overvann, eid av abonnent som er tilknyttet det kommunale

ledningsnettet. Privat ledning starter ved påkoblingspunktet til kommunal vannledning.

Kommunens ledning avsluttes 30 meter fra nærmeste hushjørne.

Felles stikkledning

Felles stikkledning eies av kommunen.

Bolig

Boenhet som består av ett eller flere som, er bygd eller ombygd som helårsbolig for en eller flere personer, og har

egen adkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og

hybler.

Driftsbygning i landbruk

Fast eiendom med bebyggelse godkjent som driftsbygning i landbruk.


Fritidsbolig/hytte

Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. Likt med fritidsbolig/hytte regnes helårsbolig

som kun har innlagt vann via sommervanns ledning.

Uthus

Bygning som er frittstående eller med en vegg fastbygd med bolig, uisolert og inngang kun fra utsiden

Tjenestedeklarasjon

Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke

overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.

Vann- og avløpsgebyrer

§ 4. Tilknytningsgebyr

Lov om kommunale vass- og avløpsanlegg krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- og/eller

avløpstjenester.

Tilknytningsgebyr skal betales når nybygg eller bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/ eller

avløpsanlegg.

§ 5. Årsgebyr

– Årsgebyr for vann- og avløp består av to deler, abonnementsgebyr (fastdel) og forbruksgebyr (variabel del)

Samlet abonnementsgebyr for levering av vann- og avløpstjenester skal dekke de forventete faste kostnader.

Øvrige kostnader dekkes inn gjennom forbruksgebyr.

Abonnementsgebyr skal være basert på bebyggelsens størrelse iht § 8. I tilfelle hvor arealberegningen ikke er

hensiktsmessig fastsettes den faste delen av gebyret ved avtale. Dersom avtale ikke kommer i stand kommer reglene i

§ 11, 2. ledd til anvendelse.

Forbruksgebyr skal være basert på stipulert eller målt vannforbruk. Som hovedregel for alle eiendommer gjelder

avløpsmengde regnes lik inngående vannmengde.

Eiendom som ikke betaler forbruksgebyr etter måler forbruks, skal betale forbruksgebyr for vann og/eller avløp i

henhold til stipulert vannforbruk. Det foretas en omregning av bebyggelsens størrelse til stipulert forbruk basert på

følgende faktorer ved ulike eiendomstyper:

Eiendomstype: Antall m3 /m2 BRA

Helårsbolig 1,3

Driftsbygning i landbruket, 1 etasje plan 1,0

Fritidsbolig, lager, kirke, foreningshus 0,8

Andre bygninger 2,0

Når vannmåler er installert og godkjent skal eiendommen i ettertid belastes etter målt forbruk og gjeldende m3 pris.

Ved eierskifte og opphører dette kravet og ny eier kan da velge om eiendommen skal belastes etter stipulert eller målt

forbruk. Endringen må gis skriftlig og senest innen 1 år fra registrert eierskifte.

§ 6. Midlertidig tilknytning

Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som er tilknyttet vann-/eller avløpsanlegg hvor bygget/anlegget

kun skal brukes i en begrenset periode.

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes

eier/fester av eiendommen.

Eiendommen skal betale årsgebyr i forhold til den tid den er tilknyttet. Ved slike tilknytninger skal vannmåler

installeres og den variable delen belastes etter målt forbruk.

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til 1 år, med mulighet for å søke om forlengelse.

§ 7. Bruk av vann- og/eller avløpsmåler

For installasjon, bruk og leie av vann-/eller avløpsmåler gjelder Norm for installasjon av vannmålere og Standard

abonnentvilkår for vann og avløp.

§ 8. Arealberegningsmetode

I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal bruksarealet (BRA) etter norsk

Standard 3940 legges til grunn for gebyrberegningen. Garasje og uthus til privat boligformål fritas fra gebyrpliktig

areal.

Bruksarealet benyttes både for nye og eksisterende bygg. Abonnenten kan be om kontroll av gebyrgrunnlaget.

Kommunen kan på eget initiativ foreta kontroll og korreksjon.

§ 9. Kommunens og abonnentens plikter

Fremkommer av Leveringsvilkår for drikkevann i Evenes kommune.


§ 10. Pålegg om utbedring

Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist, jf. forurensingsloven §

7 iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått.

Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf.

forurensningsloven § 74.

Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne drikkevannsanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne

fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.

§ 11. Avvik i årsgebyret

Ved særlig stort vannforbruk kan kommunen kreve at forbruksgebyr skal fastsettes ut fra målt forbruk.

Eiendommer som har særlig stort vannforbruk og/eller avløpsmengde, eller som har avløpsvann som i

sammensetning avviker vesentlig fra husholdnings avløp, kan årsgebyr fastsettes etter avtale.

Kommunen kan kreve at avtale skal opprettes. Hvis avtale ikke kommer i stand, fastsettes gebyrene av kommunen.

Avtalen kan sies opp av begge parter med et års varsel.

For eiendommer hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker vesentlig

fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg i gebyret for avløp.

Likeledes kan det for eiendommer hvor avløpsvannet har en sammensetning som virker vesentlig kostnadsbesparende

på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg kan det beregnes en reduksjon i gebyret for avløp.

Eiendom med overvann tilknyttet avløpsanlegg kan beregnes et tillegg i gebyret for avløp.

Restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for

reduksjon i gebyr.

Eiendom med overvann tilknyttet avløpsanlegg kan beregnes et tillegg i gebyret for avløp.

restriksjoner for vannforbruk, kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for

reduksjon i gebyr.

Dersom bygning på eiendom rives eller brenner, gjennomgår hovedombygging eller på annen måte ikke er

beboelig, betales det kun abonnementsgebyr for vann og avløp inntil stikkledningene er plugget ved kommunens

ledning. Fritak for forbruksgebyr kan gis etter søknad og for en periode på inntil 2 år. Ved særskilte forhold kan denne

tidsfristen forlenges. For slike bygninger betales det abonnementsgebyr etter bygningens størrelse eller maksimalt 100

m2 pr. bygning.

Driftsbygning i landbruk som ikke har aktiv drift kan fritas for vann- og avløpsgebyr etter søknad.

Ved endringer i driftsforhold eller eierskifte oppheves fritaket.

§ 12. Innbetaling av gebyrer

Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.

Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse

(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller

til betaling senest ved tilknytning.

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år.

Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt.

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer

basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter.

Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto

beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens

ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert

er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved

frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.

Avsluttende bestemmelser

§ 13. Innkreving av gebyrer

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av

kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 13–1. Manglende innbetaling og avstenging

Dersom årsgebyr ikke er betalt innen en måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om

innbetaling, kan kommunekassereren, når kommunens medisinsk-faglig ansvarlig ikke motsetter seg det, stenge

vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med stenging og åpning av vannforsyning skal den

gebyrpliktige betale en tilleggsgebyr.

§ 14. Vedtaksmyndighet

Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunestyret.

§ 15. Klageadgang

Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV-VI. og kan påklages. Klagen

sendes til den instans som har fattet vedtaket.


Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.



11. nov. Nr. 1647 2015

Gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og oppmåling, Skedsmo

kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 11. november 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

(plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering

(matrikkelloven) § 32 og forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om eigedomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

Skedsmo kommunestyre har fastsatt gebyrforskrift for plansaker, byggesaksbehandling, eierseksjonering og

oppmåling. Forskriften finnes på kommunens hjemmesider www.skedsmo.kommune.no.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 16. juni 1999 nr. 623 om gebyr for

behandling av delesaker og innsendte plansaker, i henhold til plan- og bygningslovens § 109, Skedsmo kommune,

Akershus og forskrift 9. juni 2010 nr. 1154 om gebyrregulativ for byggesaksbehandling, Skedsmo kommune,

Akershus.

25. nov. Nr. 1648 2015

Forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, seksjoneringssaker og

matrikkelsaker, Drammen kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Drammen bystyre 27. november 2012 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan-

og bygningsloven) § 33–1, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52a, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32 og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 23. desember 2015

kl. 12.50.

Drammen kommune har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker

og seksjoneringssaker, Drammen kommune, Buskerud. Regulativet i sin helhet finnes på Drammen kommunes

hjemmesider www.drammen.kommune.no.

Regulativet trer i kraft 1. januar 2016. Fra samme tid oppheves forskrift 27. november 2012 nr. 1303 om

gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, Drammen kommune,

Buskerud.

3. des. Nr. 1649 2015

Forskrift om hundehald, Balestrand kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Balestrand kommunestyre 3. desember 2015 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven), § 6, § 9, § 11 og

§ 12. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

§ 1. Føremål

Føremålet med forskrifta er i bidra til å fremje eit ansvarleg hundehald som ivaretek omsynet til tryggleik,

alminneleg ro og orden. Forskrifta skal bidra til å førebyggje konfliktar mellom hundeeigar og ålmenta, hindre

skremmande åtferd frå hund og hindre at hund jagar vilt og bufe. I tillegg skal forskrifta gje kommunen betre

rettsgrunnlag for å motverke problematisk hundehald.

§ 2. Verkeområde

Forskrifta gjeld for heile Balestrand kommune, for alle som bur eller oppheld seg i kommunen. Forskrifta kjem i

tillegg til lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold, og må sjåast i samanheng med denne.

§ 3. Sikring av hund ved bandtvang

Bandtvang definerast som hundehaldar si plikt til å halde hund i band, eller forsvarleg inngjerda eller innestengd.

Det er bandtvang

a) I og i tilknyting til bustadområde og handleområde.

b) I parkar, på kyrkjegardar, på og ved skular, barnehagar og anlegg for leik, idrett, sport og rekreasjon, som

offentlege badeplassar og turvegar.

c) I alle merka skiløyper i kommunen i det tidsrom lysløypa brukast. Vert hund medteke, skal den ikkje vere til

hinder for andre.

d) I heile kommunen er det i tillegg til den ordinære bandtvangstida (f.o.m. 1. april t.o.m 20. august) utvida

bandtvang når bufe normalt går ut, nærare bestemt f.o.m 21. august t.o.m 31. oktober.

e) Under ekstraordinære tilhøve som gjer bandtvang naudsynt for å verne om viltet.


§ 4. Områder der hund har avgrensa adgang

a) Offentlege bygg.

b) Skuleplassar eller barnehagar i deira åpningstid utan etter avtale med den ansvarlege for eigedomen.

§ 5. Unntak

Reglane i § 3 og § 4 i denne forskrift gjeld ikkje hund omfatta av hundelova § 9. Lova gjer unntak for hund i teneste

og hund i samband med jakt i bestemt periode.

§ 6. Ro og orden mv.

Hundehaldar må syte for at alminneleg ro og orden vert ivareteke, som at hund skal passast slik at den ikkje uroar

nokon med vedvarande gøying eller liknande.

Hundehaldar pliktar straks å fjerne ekskrement som hund let etter seg på offentleg stad. Ekskrement skal deponerast

på dertil eigna stad.

Med offentleg stad forstår ein i denne forskrift gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg eller liknande stad, bru,

bryggje, kai, strand, anlegg eller anna stad der det er allmenn ferdsel eller som er bestemt for allmenn ferdsel.

§ 7. Dispensasjon

Kommunen kan dispensere frå føresegner gitt i denne forskrifta og i lov om hundehold.

§ 8. Sanksjonar og straff

Brot på føresegner i denne forskrift er på visse vilkår straffbart med bøter eller fengsel inntil seks månader, jf.

hundelova § 28.

§ 9. Ikraftsetjing

Forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato.

8. des. Nr. 1650 2015

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til

handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker kommune,

Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker kommunestyre 8. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig

stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann-


§ 1. Formål


til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for Ullensaker kommune.

Det skal betales gebyr for behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri, både

publikumstilgjengelige i klasse II og III samt profesjonelt i klasse IV. Videre skal det betales gebyr for gjennomført

tilsyn.

§ 3. Gebyrenes størrelse

Gebyrsatsene vedtas ved ikrafttredelse av forskrift av kommunestyret. Gebyrsatsene fremgår av prisliste for Øvre

Romerike Brann og Redning IKS og indeksreguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandling.

§ 4. Delegering av myndighet

Kommunens myndighet etter lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff

og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) med tilhørende forskrifter er delegert Øvre

Romerike Brann og Redning IKS.

§ 5. Klage



Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato.

Samtidig oppheves forskrift 26. mars 2007 nr. 485 om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av

søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn, Ullensaker kommune,

Akershus.


10. des. Nr. 1651 2015

Forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass, Vestfold fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Vestfold Fylkeskommune ved Fylkestinget 10. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova

§ 6–2 og § 6A–2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

Kapittel 1. Formål og virkeområde

§ 1. Formål

Den lokale forskriften er utarbeidet i henhold til § 6–2 og § 6A–2 i forskrift til opplæringslova.

Formålet med den lokale forskriften er å regulere forhold rundt inntak til videregående opplæring og formidling til

læreplass i Vestfold fylkeskommune. Reglene skal sikre likebehandling av søkere til videregående opplæring i

Vestfold. Den lokale forskriften utfyller kapitel 6 og kapitel 6A i forskrift til opplæringslova.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder inntak til videregående opplæring i offentlig videregående skoler og formidling av lærlinger og

lærekandidater i Vestfold. Inntak til private videregående skoler reguleres i egne avtaler mellom skolene og Vestfold

fylkeskommune.

Kapittel 2. Vilkår for inntak og bruk av rett til videregående opplæring i skole og bedrift

§ 3. Inntaksområde

Vestfold fylkeskommune praktiserer fritt skolevalg. Dette innebærer at søker står fritt til å søke inntak til

utdanningsprogram/programområde på alle skoler i Vestfold uavhengig av bosted. Søker gis mulighet til å prioritere

ønsket skole på alle sine valg av utdanningsprogram/programområde.

§ 4. Søknadsfrist

Vestfold fylkeskommune har løpende inntak.

Søknadsfristen er 1. februar for søkere som faller inn under forskrift til opplæringslova § 6–8 første ledd og 1. mars

for elever som søker seg inn i det ordinære inntaket, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8 andre ledd.

Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristene 1. februar og 1. mars, behandles fortløpende og fram

til 1. juli.

Søknader som kommer etter 1. juli vil bli henvist til skoler med ledig plass eller til opplæringskontor/bedrift.

§ 5. Endring av søknad etter søknadsfristen

Søker til videregående opplæring kan endre sin søknad frem til og med 15. mai. Endringer etter denne fristen vil

kun bli tatt hensyn til når tungtveiende grunner foreligger. Søkere med fortrinnsrett eller rett til individuell behandling

ved inntak, jf. forskrift til opplæringslova kapittel 6, vil kunne endre sin søknad etter søknadsfrist dersom det foreligger

tungtveiende grunner til endringen.

§ 6. Skoleplass i andre fylker

Vestfold fylkeskommune kan gi gjesteelevsgaranti dersom søker har rett til videregående opplæring og Vestfold

fylkeskommune ikke tilbyr ønsket programområde. Gjesteelevsgaranti kan også gis dersom det er særlige grunner til

at en søker må gå på skole i et annet fylke. Dette kan være sosiale eller medisinske årsaker.

Vestfold fylkeskommune kan gi gjesteelevsgaranti dersom det søkes et toppidrettstilbud i et annet fylke og søker

er på nasjonalt nivå i sin årsklasse i denne idretten. Søknad om gjesteelevsgaranti og dokumentasjon sendes Vestfold

fylkeskommune innen søknadsfrist 1. mars.

Søkere til videregående opplæring fra Sande og Svelvik

Søkere til videregående opplæring fra Sande og Svelvik kan søke skoler i Drammensområdet i Buskerud dersom

utdanningsprogrammet ikke tilbys ved Sande videregående skole.

Ved inntak til Vg1 i Buskerud konkurrerer søker på poeng med andre søkere fra Sande og Svelvik. Ved inntak til

plass på Vg2 og Vg3 med gjesteelevsgaranti konkurrerer søker på poeng med alle som har søkt gjeldende

programområde ved aktuell skole i Buskerud.

Søkere med minoritetsspråklig bakgrunn

Vestfold fylkeskommune har, i den grad det er plass ved de enkelte tilbudene, løpende inntak til sine

innføringstilbud for elever fra språklige minoriteter.

§ 7. Flytting

Søker som ikke er folkeregistrert i Vestfold innen søknadsfristen 1. mars, blir vurdert på linje med søker fra

Vestfold når

– de skal flytte sammen med foresatte

– de skal flytte til foresatte allerede bosatt i Vestfold fylke.

Dokumentasjon og oppdatert bostedsadresse i folkeregisteret må dokumenteres innen 1. juli for at søknaden skal

bli tatt hensyn til.


Elever som flytter til Vestfold til eller med den eller de som har omsorgsansvar i løpet av skoleåret, vil få tilbud

om skoleplass i fylket.

Søkere under 18 år, som flytter til Vestfold alene, må være folkeregistrert i Vestfold innen 1. mars for å bli vurdert

til inntak til videregående opplæring i fylket.

Unntak fra vilkår i disse bestemmelsene kan gjøres av fylkeskommunen dersom det foreligger tungtveiende

grunner.

§ 8. Søknad og inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud

Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud er regulert i forskrift til opplæringslova § 6–12, og søkere fra hele

landet konkurrerer likt. Inntak til landsdekkende tilbud må være søkers førsteønske for å bli behandlet.

Søkere kan ikke foreta endring i søknad etter 1. mars.

§ 9. Inntak og søknadsfrist for utvekslingselever

Vestfold fylkeskommune reserverer elevplasser for utvekslingselever fra andre land som har søkt om skoleplass

innen 15. juni.

Fylkeskommunen reserverer skoleplass til søker som blir formidlet via godkjente organisasjoner (jf. forskrift 8. juli

2013 nr. 897 om godkjenning for utdanningsstøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsprogrammer mellom

norsk videregående skole og utenlandsk skole) som har utveksling av unge elever som sitt virkefelt. Utvekslingselevens

ønske om skole, utdanningsprogram eller programområde vektlegges, men tilbud gis ut fra kapasitet.

Skolegang i annet land

Norske elever som har tatt Vg1 som utvekslingselev, vil etter søknad bli vurdert etter bestemmelsene i forskrift til

opplæringslova § 6–36. Søknadsfrist er 1. mars. Norske elever som har forhåndsgodkjenning fra avgiverskole og har

tatt Vg2 som utvekslingselev, vil etter søknad, bli vurdert etter bestemmelsene i forskrift til opplæringslova § 6–36.

Det reserveres skoleplass på avgiverskole. Søknadsfrist er 1. mars. For norske elever hvor utvekslingsåret følger

kalenderår, delegeres det til skolen å reservere plass. Det forutsetter at det er tilstrekkelig grunnlag for vurdering etter

forskrift til opplæringslova § 3–3.

§ 10. Praktisering av videresøk i inntaket

Vestfold fylkeskommune praktiserer videresøk for søker som ikke konkurrerer seg inn til angitte ønskede

skolesteder på søknaden. Dette innebærer at søker får tilbud om skoleplass ved en annen skole som har det søkte

utdanningsprogram/programområdet. Søker til Vg2 og Vg3 kan også bli videresøkt til andre programområder innenfor

det utdanningsprogrammet de har startet på.

§ 11. Særlige regler for inntak til enkelte utdanningsprogram

Inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama

Ved inntak til Vg1 idrettsfag og Vg1 musikk, dans og drama kan inntil 50 % av plassene bli tildelt på grunnlag av

dokumenterte ferdigheter eller inntaksprøve. Det er skolen som innkaller og gjennomfører prøven. Det er kun søker

som har dette som sitt førsteønske som vil bli vurdert og som kan bli kalt inn til ferdighetsprøve eller bli bedt om å

dokumentere sine ferdigheter. Søker som skolen på grunnlag av ferdighet ønsker å prioritere, gis konkurransefortrinn

ved inntak.

Inntak til Vg2 Ambulansefag

Inntak til Vg2 Ambulansefag skjer ved intensjonsavtale mellom Sykehuset i Vestfold og Vestfold fylkeskommune

etter gjeldende praksis.

Inntak til yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse

Ved søknad til yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse, vil søker som har dette

som sitt førsteønske, bli kalt inn til intervju. Det er skolen i samarbeid med lærebedrift som innkaller og gjennomfører

intervju. Søker til yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse, som skolen og

lærebedrift, på grunnlag av ferdighet, ønsker å prioritere, gis konkurransefortrinn ved inntak.

§ 12. Bruk av rett til videregående opplæring for ungdom

Elever som slutter etter 1. november har som hovedregel brukt ett år av retten til videregående opplæring dersom

opplæringen utgjør mer enn 1/3 av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde.

For lærlinger og lærekandidater som hever lærekontrakten, vil retten regnes som brukt etter tre måneder fra

læretidens start.

Ved tvil om hvorvidt rett til opplæring foreligger eller ikke, foretas en individuell vurdering.

Kapittel 3. Inntak til Vg1, Vg2 og Vg3

Bestemmelser for inntak til Vg1, Vg2 og Vg3 fremgår av opplæringslova § 3–1 og forskrift til opplæringslova §

6–13 til § 6–44. Inntak for voksne blir omtalt i eget kapittel.

§ 13. Søker som ikke har bestått Vg1 eller Vg2

Søker til Vg2 og Vg3 må som hovedregel ha bestått i alle fag på Vg1 eller Vg2 for å kunne tas inn som fulltidselev

til neste nivå.


Søker som ikke oppfyller disse vilkårene, kan i Vestfold likevel tas inn som fulltidselev til Vg2 og Vg3.

Vestfold fylkeskommune har interne rutiner som ivaretar dette.

Det må sikres at søker ikke får et etterslep med fag som ikke er bestått. Skriftlig, signert og forpliktende plan om

ny prøve/eksamen, der det fremgår hva eleven skal gjøre og hva skolen skal bistå med, skal foreligge innen 25. juni.

Bestemmelsen gjelder ikke søker med fortrinnsrett eller individuell behandling.

Kapittel 4. Inntak av voksne

Bestemmelse for inntak av voksne er regulert i opplæringslova § 4A–3 og forskrift til opplæringslova § 6–45 til §

6–49.

§ 14. Inntak av voksne

Fylkeskommunen vurderer retten til videregående opplæring før det fattes vedtak om realkompetansevurdering og

tilbud om opplæring gis.

Søkere som har fullført et planlagt grunnkompetanseløp har fullført videregående opplæring, og har ikke rett til

videregående opplæring for voksne etter opplæringslova § 4A–3.

Søkere til voksenopplæring søker på ønsket sluttkompetanse. Ved mangel på tilbud av ønsket sluttkompetanse i

Vestfold fylkeskommune kan det vurderes om tilbud i andre fylker kan benyttes.

Søkere til voksenopplæring må ha bostedsadresse i Vestfold fylke før søknaden blir behandlet.

Minoritetsspråklige søkere uten norsk statsborgerskap og utenlandske arbeidstakere må selv dokumentere lovlig

opphold (oppholds-/arbeidstillatelse) i landet.

§ 15. Inntak av ungdom etter opplæringslova § 3–1 tiende ledd

Dersom ungdom skal ha tilbud etter opplæringslova § 4A–3, skal fylkeskommunen gjøre slike vedtak.

§ 16. Søknadsfrist

Den veiledende søknadsfristen er 1. mars, men voksne kan søke hele året.

§ 17. Inntaksrekkefølge for tilbud etter opplæringslova § 4A–3

Dersom det er knapt om plasser på et tilbud, vil rangering av plasser gå etter registrering av søknaden hos

fylkeskommunen.

Kapittel 5 Formidling til læreplass

Bestemmelsen for formidling av læreplass er regulert i forskrift til opplæringslova kapittel 6A.

§ 18. Vilkår for formidling til læreplass som lærling eller opplæringsplass som lærekandidat.

Søker til læreplass som lærling skal som hovedregel ha bestått alle fag for å kunne tegne lærekontrakt. Det kan

allikevel tegnes lærekontrakt i de tilfeller der det foreligger en plan for søker om at manglende fag skal bestås i løpet

av læretiden.

For lærekandidater er søknadsfrist om opplæringskontrakt 1. februar.

§ 19. Formidling av lærlinger og lærekandidater

Vestfold fylkeskommune videreformidler alle søkere som oppfyller vilkårene i § 19 til læreplass som lærling eller

opplæringsplass som lærekandidat til godkjente opplæringskontor og aktuelle lærebedrifter. Søkere uten rett formidles

dersom det er ledige plasser, og etter at søkere med rett er formidlet. Søkere fra andre fylker kan formidles, men etter

at søkere fra Vestfold er formidlet.

Ved søknad om full opplæring i bedrift behandles søknaden individuelt og i samarbeid med avgiverskole og den

aktuelle bedriften.

Det inngås normalt ikke lærekontrakt med søkere som har mindre enn seks måneder igjen av læretiden. Disse må

gå opp til fagprøve som praksiskandidater.

§ 20. Bruk av rett til videregående opplæring for lærlinger og lærekandidater

Lærlinger og lærekandidater med rett til videregående opplæring som slutter før det har gått tre måneder av

læretiden, beholder retten til videregående opplæring.

Søkere som får tilbud om læreplass, men takker nei, har ikke rett til Vg3 fagopplæring i skole.

§ 21. Rett til Vg3 fagopplæring i skole

Vilkår for Vg3 fagopplæring er:

1. Søker har rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3–1 eller § 4A–3, og har søkt om

læreplass/opplæringsplass innen fristene 1. februar og 1. mars.

2. Søkere er kvalifisert til inntak, jf. forskrift til opplæringslova § 6–28.

3. Søker har ikke takket nei til tilbud om læreplass.

4. Lærlingen/lærekandidaten har hevet kontrakten innen tre måneder etter oppstart av læretiden.

Søkere som får tilbud om og takker ja til Vg3 fagopplæring i skole, kan som hovedregel gå over til læreplass i løpet

av de seks månedene etter oppstart av Vg3 fagopplæring i skole.



§ 22. Mindre endringer i forskriften

Fylkesrådmannen har anledning til å foreta mindre endringer i forskriften. Dersom endringen er av en slik art at

den påvirker den enkelte søkers rett til inntak, skal endringen behandles politisk.

§ 23. Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016.

14. des. Nr. 1652 2015

Forskrift om snøscooterløyper, Åsnes kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Åsnes kommunestyre 14. desember 2015 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) § 4a og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4a. Kunngjort 23. desember

2015 kl. 12.50.

§ 1. Formål

Formålet med denne forskrift er ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere og legge til rette for kjøring med

snøscooter i fastsatte løyper.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gir bestemmelser om bruken av kommunale snøscooterløyper i Åsnes kommune, herunder kjørefart og

kjøretider. Bestemmelsen hjemler kun kjøring med typegodkjent og registrert snøscooter (beltemotorsykkel). Den

hjemler ikke fornøyelseskjøring med andre motorkjøretøy, som ATV med påsatte belter eller snørekjøring etter

tråkkemaskin (catskiing).

§ 3. Beskrivelse av trasé

Bruk av snøscooter i utmark og på islagte vassdrag kan på vinterføre skje langs følgende merkede løyper.

1: Losmyra–Velta.

1a: Start-/rasteplass med parkering: Losmyra

1b: Rasteplass: Losåsen

1c: Start-/rasteplass med parkering: Sønsterud gård

1d: Start-/rasteplass med parkering: Dæsbekken Villmarkssenter

2: Velta–Riksgrense via Tysken/Gransjøberget, sørlig trasé

2a: Start-/rasteplass med parkering: Sandberg grendehus, Velta

2b: Start-/rasteplass med parkering: Tyskedammen

3: Velta–Riksgrense, via Vermundsjøen, nordlig trasé

3a: Start-/rasteplass med parkering: KNA Finnskogbanen

3b: Start-/rasteplass med parkering: Kafé Finnskog/Vermundsjøen grendehus

Løypene vises på kart tilhørende denne forskrift. Maksimal bredde på trasé er 4 meter.

§ 4. Mindre endring av løypetrasé

Kommunen kan i de tilfeller der det ikke er forhold av vesentlig betydning som skal hensyntas, endre løypetrasé i

terrenget med maksimalt 50 meter til hver side av fastsatt trasé, dersom terreng eller kjøreforhold tilsier at dette er

nødvendig for å få en funksjonell og sikker løypetrasé.

§ 5. Åpning og stenging av løypenettet

Det er ikke tillatt med kjøring i snøscooterløypene mellom kl. 22.00–07.00.

Snøscooterkjøring er bare tillatt på snødekt mark. Kjøring tillates ikke etter 15. april.

Kommunen kan stenge løypenettet med umiddelbar virkning dersom det oppstår forhold som gjør dette nødvendig.

Siden det er flere muligheter for start/parkering, kan man velge å holde kun deler av traséen åpen. Løypa kan også

stenges ved ulovlig kjøring eller mislighold av grunneieravtaler.

§ 6. Merking

Før løypene kan tas i bruk det enkelte år, skal parkeringsplasser og løypetraséer være merket. Fartsgrenser iht. § 8

skal også merkes.

Merkingen skal godkjennes av kommunen og skal utføres i henhold til merkingen av løypene på svensk side.

Snøscooterferdsel i disse løypene, etter denne forskrift, er bare tillatt når løypene er entydig merket i terrenget og over

vassdrag, og når Åsnes kommune har bekjentgjort at løypene er merket og åpnet for sesongen på kommunens

hjemmeside. Kjøring utenfor de merkede løypene er ikke tillatt.

Det er ikke tillatt å utføre tiltak eller inngrep i terrenget langs løypetraséen. Rydding av vegetasjon er tillatt, men

skal kun skje i samråd med grunneier.

Midlertidige skilt og skilting i forbindelse med kryssing av veier skal fjernes ved stenging av løyper.


§ 7. Universell utforming

Parkerings- og rasteplasser skal være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. For å bidra til at

snøscooterbrukerne på en sikker måte skal kunne ta seg ut i snøscooterløypene skal det tilrettelegges for av- og

pålasting av tilhenger samt parkeringsareal for biler og tilhengere på alle start- og rasteplasser.

§ 8. Fartsgrense

Maksimal fartsgrense er 70 km/t. For snøscooter med slede skal det ikke kjøres fortere enn 60 km/t uten passasjer

og 40 km/t med passasjer. Farten skal tilpasses de lokale forhold.

I tettbygde strøk (med hus og/eller hytter), og der scooterløype går parallelt med skiløype, skal det skiltes tydelig

med redusert fartsgrense 40 km/t. Ved kryssing av skiløyper og veg skal det skiltes tydelig med vikeplikt, full stopp

(skilt nr. 204) og redusert fartsgrense 20 km/t.

Atkomstløypene i tilknytning til alle start- og rasteplasser skal ha fartsgrense 20 km/t. Der løypa går på privat veg

og denne er brøytet i forbindelse med skogsdrift eller liknende skal fartsgrense være 30 km/t.

§ 9. Rasting

Rasting kan skje inntil 30 m fra scooterløypa. Avkjøring fra løypa skal skje i rett linje. Kjøring langsetter løypa i

30-metersavstand er ulovlig.

Parkert snøscooter skal plasseres slik at den ikke er til hinder eller fare for all annen ferdsel.

§ 10. Sikkerhet

All kjøring skjer på eget ansvar og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljøet

og mennesker.

Fører av snøskuter har alltid vikeplikt for skiløpere/myke trafikanter/annen ferdsel.

Det er påbudt med hjelm for både fører og passasjer.

§ 11. Løypekort

Scooterløypene er åpne for alle.

Alle som skal benytte løypene til fornøyelseskjøring med snøscooter skal løse løypekort. Prissatser skal godkjennes

av Åsnes kommune.

§ 12. Organisering og kontroll

Åsnes kommune er kontrollmyndighet.

Åsnes Finnskog IL (org.nr. 987 383 356), avdeling snøscooter er ansvarlig for all organisering: herunder merking

og tilrettelegging av løyper og parkeringsplasser, salg og kontroll av løypekort, kontroll av snø- og førestatus i løypene

og oppfølging av grunneieravtaler.

Tollkontroll skal foregå ved start- og rasteplassene ved Tyskedammen og Kafé Finnskog og det skal på disse

lokalitetene skiltes med informasjon fra tollmyndigheten.

Politiet og/eller statens naturoppsyn fører kontroll med at bestemmelser gitt i eller i medhold av motorferdselloven,

samt denne forskrift blir overholdt.

§ 13. Straffeansvar og reaksjoner

Brudd på forskrift straffes i henhold til § 12 i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Åsnes kommune kan stenge løypa dersom det avdekkes brudd på bestemmelsene i denne forskrift.

§ 14. Ikrafttreden


Kartvedlegg

16. des. Nr. 1653 2015

Forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og

bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32 første ledd, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 34 og § 52a og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7. Kunngjort 23.

desember 2015 kl. 12.50.

Oslo bystyre har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for plan- og bygningsetaten.

Forskriften kan du laste ned på Oslo kommunes nettside www.oslo.kommune.no eller hente det i plan- og

bygningsetatens kundesenter i Vahlsgate 1.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 16. juni 2010 nr. 998 om gebyrregulativ for plan-

og bygningsetaten, Oslo kommune, Oslo.



16. des. Nr. 1654 2015

Forskrift for eiendomsskatt, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 2. Kunngjort 23.

desember 2015 kl. 12.50.

For eiendomsskatteåret 2016 gjelder følgende:

§ 1. Eiendomsskatt skrives ut på alle faste eiendommer i Oslo kommune, unntatt verker og bruk og annen

næringseiendom, jf. esktl. § 3 bokstav g.

§ 2. Alminnelig skattesats settes til 2 promille, jf. esktl. § 10 og § 11 første ledd.

§ 3. Eiendomsskattegrunnlaget for boliger fastsettes på grunnlag av skattemessige formuesverdier der slike er

tilgjengelige, jf. esktl. § 8 C–1. For eiendomsskatteåret 2016 benyttes formuesverdier fra ligningen for inntektsåret

2014.

Eiendomsskattegrunnlag for øvrige eiendommer fastsettes i medhold av esktl. §§ 8A–2 flg.

§ 4. Bystyret fastsetter et bunnfradrag på kr 4 000 000 for alle selvstendige boenheter i faste eiendommer som ikke

benyttes i næringsvirksomhet, jf. esktl. § 11 annet ledd.

Som selvstendig boligenhet som har krav på bunnfradrag anses:

1. Bolig som er godkjent av plan- og bygningsmyndighetene som selvstendig boenhet etter gjeldende regelverk på

godkjenningstidspunktet.

2. Alle fritidsboliger.

3. Hver enkelt leilighet i eiendommer som er organisert som boligsameier eller boligselskap.

4. Eiendommer som er registrert med flere boenheter i matrikkelen, for eksempel tomannsboliger, rekkehus og

seksjonerte eiendommer.

5. Boliger som:

a) er fysisk adskilt fra øvrig boareal i eksisterende bolig,

b) er godkjent til varig opphold,

c) har egen separat inngang fra ytre rom, og

d) har alle hovedfunksjoner (stue, kjøkken, soverom (soveplass), bad og wc) for en bolig.

Der noe er registrert som boenhet i matrikkelen gis det automatisk ett bunnfradrag for enheten.

I andre tilfeller må eieren av eiendommen gi nødvendige opplysninger for å ha krav på bunnfradrag. Dette vil for

eksempel være tilfellet dersom eieren mener at en registrert bolig inneholder flere boenheter etter de fastsatte kriteriene.

Eiendomsskattekontoret vil utarbeide et skjema der slike opplysninger kan gis jf. eiendomsskatteloven § 31 og

forskrift om innhenting av opplysninger ved fastsettelse av bunnfradrag.

§ 5. For eiendomsskatteåret 2016 vedtar bystyret følgende fritak for eiendomsskatt, jf. esktl. § 7:

i. Nærmere angitte eiendommer eid av stiftelser og institusjoner med allmennyttig formål fritas for eiendomsskatt,

jf. esktl. § 7 bokstav a. Bystyret vil angi de eiendommer fritaket gjelder for i et eget vedtak.

ii. Bygning av historisk verdi fritas for eiendomsskatt, jf. esktl. § 7 bokstav b. Med bygning av historisk verdi

menes bygninger som er automatisk fredet eller vedtaksfredet etter kulturminneloven.

iii. Bygning som helt eller delvis benyttes som bolig fritas for eiendomsskatt det første året etter ferdigstillelsen, jf.

esktl. § 7 bokstav c. Dette innebærer at for eiendomsskatteåret 2016 vil boliger som ble ferdigstilt i løpet av 2015

fritas.

iv. Bystyret ber byrådet legge fram forslag om en ordning som kan sikre at en husstand ikke skal betale

eiendomsskatt dersom husstandens økonomi gjør at dette blir svært urimelig.

§ 6. Bystyret oppretter følgende nemnder for eiendomsskatt:

i. Sakkyndig nemnd for taksering av alle faste eiendommer unntatt verk og bruk og annen næringseiendom, jf.

esktl. § 3, bokstav g) og esktl. § 8 A–3 (4). Nemnda består av Gunnar Leganger (leder), Hanne Finstad

(nestleder), Per Vidar Nilsen (medlem), Kari Opheim (varamedlem), Morten Johnsrud (varamedlem) og Lars

Mauseth (varamedlem).

ii. Sakkyndig nemnd for taksering av verk og bruk og annen næringseiendom, jf. esktl. § 8A–3 (4) som følge av at

kommunen vil innføre etter eiendomsskattelovens § 3 bokstav a fra 2017. Nemnda skal bestå av tre medlemmer

og tre varamedlemmer.

iii. Sakkyndig klagenemnd for eiendomsskatt, jf. esktl. § 20.

§ 7. Bystyret vedtar egne regler for saksbehandlingen i nemndene (takstvedtekter), jf. vedlegg 9 til Tilleggsinnstilling

for budsjett 2016 byrådssak 262/2015.

§ 8. Fastsettelse av godtgjørelse til medlemmene av nemndene omtalt i punkt 7 delegeres til byrådet.

§ 9. Bystyrets kompetanse i alle saker hvor eiendomsskatteloven har lagt kompetansen til formannskapet, delegeres

til byrådet.


§ 10. Eiendomsskatten skal i 2016 betales i to terminer, jf. esktl. § 25.

Bystyret ber byrådet legge fram en evaluering av hvordan eiendomsskatten har slått ut innen utgangen av første

halvår 2017.

17. des. Nr. 1655 2015

Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Hå kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Hå kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og

farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd, jf. forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter

om orden i og bruk av farvann og havner. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

§ 1. Formål



§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Hå kommune.

I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november

2009 nr. 1477 om farleder § 2 andre ledd vedlegg 1.


Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder






Kommunen kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for effektiv

eller sikker havnevirksomhet.


Kommunen kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg

ferdsel eller sikker havnevirksomhet.

Kommunen kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel

eller sikker havnevirksomhet.

Kommunen kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg ferdsel,

sikker eller effektiv havnevirksomhet.


Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til kommunen

om skaden.


Dykking i følgende områder krever tillatelse fra kommunen:

a) hele Sirevåg havn, regnet fra en rett linje ved ytre Vågen mellom posisjonene N 58° 30′ 25.9″, E 5° 47′ 7.1″ og

N 58° 30′ 26.2″, E 5° 47′ 17″ og derfra inn til kaiområdet.

b) ...

Dykking for å berge liv eller verdier som ikke kan vente til tillatelse er gitt, kan likevel gjennomføres. I slike tilfeller

skal det snarest mulig meldes fra til kommunen om dykkingen.

§ 7. Luftfartøy

.....


.....


.....


.....

§ 11. Unntak i særlige tilfeller

Kommunen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10.





Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om

havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 62.



Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 14. desember 2010 nr. 1679 om bruk av og orden i havner og farvann, Hå

kommune, Rogaland.

17. des. Nr. 1656 2015

Forskrift om tøming av slamavskiljar og tette tanker mv., Skjåk kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Skjåk kommunestyre 17. desember 2015 med heimel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

(forurensningsloven) § 26, § 30 og § 34. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

Kapittel I. Generelle reglar

§ 1. Virkeområde

Forskrifta gjeld tøming og transport av slam frå slamavskiljar, privet, tette tankar og feittavskiljar i området som

inngår i pliktig tømeordning i Skjåk kommune. Forskrifta gjeld også gebyrplikt.

§ 2. Definisjonar

Som abonnent reknast eigar (den som har heimel) av eigedom som er omfatta av den kommunale tømeordninga.

Dersom eigedomen er festa bort for 10 år eller lengre, skal festaren reknast som abonnent om ikkje anna er avtalt.

Det same gjeld når festaren har rett til å få festet forlenga, slik at den samla festetida er lengre enn 10 år.

Som slam reknast alle typar avlaup frå hushaldning, fritidsbustader, bedrifter og liknande som er omfatta av

kommunale reglar for separate avlaupsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenningsordning.

§ 3. Pliktig tømeordning

Kommunen skal tøme slamavskiljare, tette oppsamlingstankar og andre samleinnretningar for slam som er omfatta

av forskriftene. Alle eigedommar i kommunen er omfatta av kommunal tømeordning, med unnatak av større

avlaupsanlegg der løyve er gjeve av anna myndigheit.

§ 4. Fritak

Kommunen kan etter søknad frita eigedomar frå ordninga om eigedomen er ubebudd.

Kapittel II. Tøming av slam frå slamavskiljar mv.

§ 5. Abonnentens plikter

Abonnenten skal sørgje for at anlegg som skal tømast, er lett tilgjengelege for tøming med bil. Snø, is, jord, osv.

som ligg over kumlokk skal fjernast, og andre hindringar for fri tilkomst for renovatøren skal ordnast av abonnenten

før tøming vert utført.

Den som tømer anlegget har rett til å plassere naudsynt utstyr på eigedomen for å utføre oppdraget.

Tilkomst frå tømebil til kum skal ikkje overstige 50 m frå der bilen kan plasserast. Sugehøgde frå botn i kum til

tank på bil skal tilpasses sugeslangens lengde og ikkje overstige 6 m ved 25 m slangeutlegg til kum.

Det må ikkje settast opp gjerde, murar, og liknande som gjer det vanskeleg å komme til med utstyr for tøming.

Abonnenten plikter å koste utbetringar av feil og manglar ved anlegget som kommunen gjev pålegg om, slik at

anlegget fungerer etter reglane i forureiningslova.

Dersom abonnenten ikkje har klargjort slamavskiljaren eller slamtanken for tøming etter førehandsvarsling, der

vegforhold eller andre hindringar medfører at tøming ikkje kan utførast, reknar ein anlegget som tømt når renovatøren

har møtt fram for tøming. Gebyr blir utrekna som om anlegget er tømt på ordinær rute.

§ 6. Tøming av slamavskiljar og tette tanker

Varsel om når tømming av avløpsanlegg vert utført skal skje i god tid før tømming skal utførast. Varsel vert gjeve

gjennom annonse i lokalavis og på heimesida, eller på annen måte som kommunen finn tenleg.

Tømming skjer etter følgjande mønster (gjelder pr. eining):

For eigedomar med fast busetnad skal slamavskiljaren tømast kvart 2. år.

For fritidsbustader skjer tøming av slamavskiljar kvart 4. år.

Alle tette tankar skal tømast kvart år (Både bustad og fritidsbustad).

Ekstra tøming utover den bestemte ordninga må tingast og betalast av abonnent. Det er berre entreprenør som er

godkjent av kommunen som har løyve til å tøme anlegg.

Kommunen kan i særskilde høve bestemme annen tømmerutine for anlegg med spesiell utføring eller belastning.

Tøming av anlegg skal utførast slik at brukaren ikkje unødig vert sjenert av støy og lukt. Anlegget skal vera forlatt

i lukka stand, og grinder, porter og dører skal lukkast, eventuelt låsast.

Renovatøren har rett til å kontrollere tanken, og påvise feil og manglar. Renovatøren skal sørgje for hygienisk

tilfredsstillande reinhald av utstyr som vert nytta til slamtøming.


§ 7. Tøming av feittavskiljare

Feittavskiljare skal tømast kvart år, eller oftare dersom tilstanden tilseier det. Kommunen kan gå inn å kontrollere

at funksjon og drift av anlegget er tilfredsstillande, samt bestemme anna tømefrekvens.

Eigar av feittavskiljar er sjølv ansvarleg for bestilling av tøming av sine anlegg. Berre entreprenør godkjent av

kommunen har løyve til å tøme anlegget. Kopi av tømerapport skal leverast til kommunen.

§ 8. Tøming av oljeutskiljar

Avfallet kjem inn under forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften).

Tøming av oljeutskiljar skal utførast med godkjent utstyr, og renovatør med nødvendig løyve frå myndigheitene.

Eigar av oljeutskiljar er sjølv ansvarleg for å oppfylle dei tekniske og driftsmessige forskrifter som er gjeve av

leverandør og Miljødirektoratet.

Eigar må dokumentere tilstanden til oljeutskiljaren, eller betale for registrering av tilstand som blir utført ved kvar

tøming. Kopi av rapporten skal den som tømer anlegget sende til kommunen.

§ 9. Krav til køyrbar veg

Som køyrbar veg reknast veg som har fri høgde på 4,0 meter, tilfredsstillande breidde, bæreevne, kurvatur,

stigningsforhold og snuplass til å tåle køyring med tyngre lastebil. Vinterstid må veg og snuplass vera brøyta og om

naudsynt strøydd for aktuelt tømeutstyr.

Abonnentar med privat veg er ansvarleg for at vegen er køyrbar med utstyr for slamtøming. I tider med teleløysing

skal renovatør ved ordinær tøming ta omsyn til vegstandard.

Kapittel III. Gebyr for tøming av avlaupsanlegg

§ 10. Kven skal betale gebyr

Abonnenten skal betale eit årleg gebyr til kommunen i medhald av gjeldande regulativ. Kommunen fastsett reglar

for avrekning av storleiken på gebyr.

Tøming av feittavskiljar og oljeutskiljar kjem ikkje under faste årlege gebyr til kommunen. I slike tilfeller skal

økonomisk oppgjer skje direkte mellom eigar av oljeutskiljaren og den som utførar tøming.

§ 11. Innkrevjing, renter mv.

Septikgebyr/slamgebyr med renter er sikra med lovbestemt pant etter pantelova § 6–1. Om renteplikt ved sein

betaling og inndriving av avfallsgebyr gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunen § 26 og

§ 27 tilsvarande.

Kapittel IV. Sluttpunkt

§ 12. Skade på abonnenten sin veg eller eigedom

Eventuelle krav om vederlag for ulemper eller skader i samband med tøminga må abonnenten rette direkte til

transportøren.

§ 13. Klager

Vedtak som er fatta av hovudutvalet, eller andre delegerte myndigheiter i medhald av gjeldande forskrift, kan

abonnenten påklage til kommunen si klagenemnd.

§ 14. Brot på forskriftene

Brot på forskriftene kan straffast med bøter etter forureiningslova § 79 andre ledd.

Forskrifta trer i kraft når kommunestyret har vedteke denne.

Frå same tid blir forskrift 31. januar 20151 for innsamling mv. av forbruksavfall, tøming av slamavskiljar, privet,

tette tankar mv. Skjåk kommune, Oppland oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.

17. des. Nr. 1657 2015

Forskrift om delvis forbud mot bruk av fyrverkeri, Randaberg kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Randaberg kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av

eksplosjonsfarlig stoff § 2–10A, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets

redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1–1. Formål

Formålet med forskriften er å forebygge risikoen for fare for liv, helse, miljø eller materielle verdier ved forbud

mot bruk av fyrverkeri på erfaringsmessig utsatte områder i Randaberg kommune.

§ 1–2. Virkeområde

Forskriften retter seg mot brukere av fyrverkeri i Randaberg kommune.

Forskriften regulerer enhver bruk av fyrverkeri innenfor nærmere angitte områder på privat og offentlig sted i

Randaberg kommune.


Vedlegg med spesifikt angitte soner med forbud mot bruk av fyrverkeri er å anse som en integrert del av denne

forskriften.

§ 1–3. Definisjoner

I forskriften skal følgende uttrykk forstås slik:

a) fyrverkeri: pyroteknisk artikkel beregnet til underholdning.

b) pyroteknisk artikkel: artikkel som inneholder eksplosjonsfarlig stoff eller en eksplosiv blanding av stoffer

beregnet til å utvikle varme, lys, lyd, gass eller røyk eller en kombinasjon av disse ved hjelp av eksoterme

kjemiske reaksjoner, som holder seg selv i gang.

Kapittel 2. Alminnelige bestemmelser

§ 2–1. Plikter

Bruk av fyrverkeri innenfor forskriftens angitte områder i § 1–2 er til enhver tid forbudt.

Randaberg kommune kan ved særlige grunner gi dispensasjon fra forbudet i § 2–1 første ledd etter skriftlig søknad.

§ 2–2. Rettigheter

Bruk av fyrverkeri utenfor denne forskriftens angitte forbudssoner er tillatt på nyttårsaften mellom kl. 18.00 og kl.

02.00.

§ 2–3. Forvaltningsorgan

Myndighet til å håndheve forbudsbestemmelsen i § 2–1 er politiet.

§ 2–4. Sanksjoner og straff

Ved overtredelser av forskriften eller vedtak truffet i medhold av denne, gjelder bestemmelsene i brann- og

eksplosjonsvernlovens § 42 på tilsvarende måte.

§ 2–5. Ikraftsetting

Forskriften gjelder fra 31. desember 2015.


Vedlegg

17. des. Nr. 1658 2015

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med

fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med fyrverkeriutsalg, Rygge kommune,

Østfold Hjemmel: Fastsatt av Rygge kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig

stoff § 9–2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann-


§ 1. Formål


til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med fyrverkeriutsalg.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder for Rygge kommune.

Forskriften gjelder for all saksbehandling i forbindelse med søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse

II, III og IV og for tilsyn med fyrverkeriutsalg.

§ 3. Gebyrsatser

Gebyrsatser vedtas av kommunestyret i forbindelse med årlig budsjettbehandling etter forskriftens ikrafttredelse.

Det fastsettes gebyr for:

– Behandling av søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV

– Gjennomført tilsyn/ kontroll med fyrverkeriutsalg.




§ 5. Klage


17. des. Nr. 1659 2015

Forskrift om gebyr for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fedje kommunestyre 17. desember 2014 med heimel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan-

og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om

eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 52a, delegeringsvedtak 5. desember 2003 nr. 1909, lov 10. februar 1967 om

behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 27a, forskrift 14. desember 2011 nr. 1336 om gebyr for behandling av konsesjons- og

delingssaker, lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 6 og § 25 og forskrift 20. desember 2010 nr. 1762 om kommunenes beregning og innkreving av anløpsavgift. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

I

Fedje kommune har fastsett gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, med fleire. Regulativet kan fås ved å

venda seg til Fedje kommune, teknisk etat, 5947 Fedje eller på kommunens heimeside www.fedje.kommune.no.

II

Gebyrregulativet tek til å gjelde 1. januar 2016. Frå same tid blir forskrift 12. desember 2013 nr. 1544 om gebyr

for teknisk forvaltningstjeneste (gebyrregulativ) Fedje kommune, Hordaland oppheva.

21. des. Nr. 1660 2015

Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy,

Horten, Fedje og Brevik, Rogaland, Vestfold, Hordaland og Telemark Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann (havne- og

farvannsloven) § 24. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

I

I forskrift 27. desember 2012 nr. 1404 om sikkerhetsavgift for bruk av sjøtrafikksentralene ved Kvitsøy, Horten,

Fedje og Brevik, Rogaland, Vestfold, Hordaland og Telemark gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Ved Kvitsøy og Horten sjøtrafikksentral skal fartøy med største lengde 70 meter eller mer, som seiler inn i

avgiftspliktig område, betale sikkerhetsavgift dersom det anløper kai, fortøyningsplass eller anker inne i avgiftspliktig

område. Sikkerhetsavgiften gjelder for ett anløp. Fartøy som har ytterligere anløp, eller fartøy som opererer innenfor

avgiftsområdet, betaler redusert sikkerhetsavgift hver gang fartøyet anløper kai, fortøyningsplass eller anker innenfor

avgiftsområdet.

Ved Brevik sjøtrafikksentral skal gasstankfartøy med største lengde 70 meter eller mer som laster eller losser i

avgiftspliktig område betale sikkerhetsavgift.

Ved Fedje sjøtrafikksentral skal fartøy med største lengde 70 meter eller mer som fører farlig eller forurensende

last betale sikkerhetsavgift. Ved tvil avgjør Kystverket om et fartøy er avgiftspliktig etter denne bestemmelsen.

§ 7 skal lyde:

For Kvitsøy sjøtrafikksentral betales:

For tankfartøy som anløper Havneterminalen Kårstø:

– Enkeltseilinger kr 1,12,– pr. BT.

– Redusert sikkerhetsavgift ved enkeltseilinger kr 0,28 pr. BT.

– Årsavgiftssatsen er kr 56,00 pr. BT.

For øvrige avgiftspliktige fartøy:




For Horten sjøtrafikksentral betales:




For Fedje sjøtrafikksentral betales:

– kr 1,06,– pr. BT.

For Brevik sjøtrafikksentral betales for fartøyets lastekapasitet:

– kr 5,50,– pr. kubikkmeter.


II

Endringene trer i kraft 1. januar 2016 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler i avgiftspliktig farvann

etter dette tidspunkt.

21. des. Nr. 1661 2015

Forskrift om oppheving av fredningsvedtak for ni trær i Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Miljødirektoratet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 9. oktober 2015 1178 og delegeringsvedtak 20. oktober 2015. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

I

I kgl.res. 7. februar 1930 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 3, fredning av en stor einer på gården

Nesthus gnr./bnr. 26/2 (nå på gnr./bnr. 26/5) i Kvam herad.

II

I kgl.res. 27. februar 1931 om fredning av trær i Hordaland og Sogn og Fjordane oppheves nr. 2, fredning av to

store barlinder på gården Nedre Rød gnr./bnr. 80/1 i Os kommune.

III

I kgl.res. 27. mars 1931 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 2, fredning av ei lind («Kjellarlindi» eller

«Utnelindi») på Utne gnr./bnr. 108/9 i Kinsarvik herad (nå gnr./bnr. 108/7 i Ullensvang herad, og nr. 4, fredning av en

villapal i utmarka «Kallhaugen» på Mølster gnr./bnr. 1/2 (nå gnr./bnr. 46/1) i Voss kommune.

IV

I kgl.res. 22. mai 1931 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 1, fredning av en svartor

(«Tekslebekkolderen») på gnr./bnr. 46/2, Berge, i Jondal herad (nå gnr./bnr. 91/2 i Kvam herad).

V

I kgl.res. 7. juni 1935 om fredning av trær i Hordaland og Sogn og Fjordane oppheves nr. 3, fredning av en

kjempestor einer i Sumarstreet på Gjernes gnr./bnr. 96/18 (nå 196/18) i Voss kommune.

VI

I kgl.res. 12. juni 1936 om fredning av trær i Hordaland oppheves nr. 1, fredning av ei «epifytteik» i Bergehagen

på gnr./bnr. 46/1 i Jondal herad (nå gnr./bnr. 91/2 i Kvam herad).

VII

Kirke- og undervisningsdepartementets vedtak 15. mai 1964 om fredning av ei eik på eiendommen Heggland,

gnr./bnr. 106/4 i Tysnes kommune oppheves.

VIII


21. des. Nr. 1662 2015

Forskrift om endring i forskrift om Oltervågen og Osen naturreservat, Molde kommune, Møre og

Romsdal Heimel: Fastsett av Miljødirektoratet 21. desember 2015 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 77, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324, jf. delegeringsvedtak 15. mars

2013 nr. 283. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

I

I forskrift 8. november 2002 nr. 1231 om verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal, vedlegg 1, freding

av Osen naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal gjer vi følgjande endringar:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Avgrensing

Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 87/1, 87/5, 87/7, 88/1, 88/3, 88/5, 88/6, 88/7, 90/1, 90/3, 92/3 og

92/10.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 256 dekar, av dette er 211 dekar sjø.

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet oktober 2002. Dei

nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.


Forskrifta med kart blir lagra i Molde kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Miljødirektoratet og i


I § 4 nr. 6, § 6 og § 9 skal «Direktoratet for naturforvaltning» endrast til «Miljødirektoratet».

II

I forskrift 8. november 2002 nr. 1232 om verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal, vedlegg 2, freding

av Oltervågen naturreservat, Molde kommune, Møre og Romsdal gjer vi følgjande endringar:

§ 1 skal lyde:

§ 1. Avgrensing

Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr.: 70/1, 70/2, 70/4, 70/5, 70/6, 70/7, 70/8, 70/16, 70/62, 89/1, 89/3,

89/6, 89/9, 89/10 og 89/14.

Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 223 dekar, av dette er 163 dekar sjø.

Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000 datert Miljøverndepartementet oktober 2002. Dei

nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.

Forskrifta med kart blir lagra i Molde kommune, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Miljødirektoratet og i


I § 4 nr. 6, § 6 og § 9 skal «Direktoratet for naturforvaltning» endrast til «Miljødirektoratet».

III

Denne forskrifta trer i kraft straks.

21. des. Nr. 1663 2015

Forskrift om endring i forskrift om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand,

Oslo, Vest-Agder og Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 21. desember 2015 med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester

(arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

I

I forskrift 7. juni 2013 nr. 664 om forsøk med resultatbasert finansiering av formidlingsbistand, Oslo, Vest-Agder

og Sogn og Fjordane gjøres følgende endringer:

§ 1 andre ledd skal lyde:

Forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 1 gjelder for forsøket.

§ 4 skal lyde:

§ 4. Kombinasjon med andre arbeidsmarkedstiltak

Formidlingsbistand etter denne forskriften kan gis i kombinasjon med arbeidstrening og midlertidig lønnstilskudd,

jf. kapittel 3 og 9 i forskrift 11. desember 2015 nr. 1598 om arbeidsmarkedstiltak.

§ 8 skal lyde:

Deltakere i tiltaket kan få stønader i medhold av forskrift 4. november 2013 nr. 1286 om tiltakspenger mv., dersom

de ikke har rett til tilsvarende ytelser til dekning av samme forhold.

II


22. des. Nr. 1664 2015

Vedtak om endring av kommunegrensen mellom Sandnes og Sola kommuner, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Rogaland 22. desember 2015 med hjemmel i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune-

og fylkesgrenser (inndelingslova) § 6, jf. delegeringsvedtak 19. april 2007 nr. 422. Kunngjort 23. desember 2015 kl. 12.50.

Med hjemmel i inndelingslova § 6, jf. delegasjonsfullmakt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i

forskrift 19. april 2007 nr. 422, vedtar Fylkesmannen i Rogaland at kommunegrensen mellom Sandnes og Sola

kommuner blir endret slik at et areal på ca. 350 dekar blir overført til Sola kommune. Vedtaket omfatter et areal på

Bærheim på vestsiden av Fv 443 Forusbeen fra krysset Forusbeen/Skadbergveien i nord og frem til kommunegrensen

i sørvest på Forusbeen. Den nye grensen er vist på vedlagt kart.

Grenseendringen blir satt i verk fra 1. januar 2017.


Kartvedlegg

18. des. Nr. 1796 2015

Forskrift om bruk av og orden i havner og farvann, Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner,

Telemark Hjemmel: Fastsatt av Skien, Porsgrunn og Bamble kommuner 18. desember 2015 med hjemmel i lov 17. april 2009 nr. 19 om havner og farvann

(havne- og farvannsloven) § 14 første ledd og § 42 første ledd, jf. forskrift 2. november 2012 nr. 1040 om bruk av mal og godkjennelse av kommunale forskrifter om orden i og bruk av farvann og havner § 3 første ledd. Kunngjort 30. desember 2015 kl. 13.50.

§ 1. Formål



§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder offentlige og private havner og sjøområdene i Skien, Porsgrunn og Bamble kommune.

I hoved- og biled gjelder forskriften kun innenfor havneavgrensningene i havner fastsatt i forskrift 30. november

2009 nr. 1477 om farleder § 2 andre ledd vedlegg 1.


Når fartøyet ligger ved kai, skal ingen av propellene brukes før umiddelbart før fartøyet skal gå. Det samme gjelder






Havnemyndigheten kan forby vedlikeholdsarbeid eller annen virksomhet i havnen dersom det er nødvendig for

effektiv eller sikker havnevirksomhet.


Havnemyndigheten kan pålegge bruk av taubåt eller fortøyningsassistanse dersom dette er nødvendig av hensyn til

trygg ferdsel eller sikker havnevirksomhet.

Havnemyndigheten kan gi pålegg om fortøyning eller oppankring dersom dette er nødvendig av hensyn til trygg

ferdsel eller sikker havnevirksomhet.

Havnemyndigheten kan pålegge et fartøy å flytte seg fra anvist plass dersom det er nødvendig av hensyn til trygg

ferdsel, sikker eller effektiv havnevirksomhet.


Den som har forårsaket skade på havner, havneanlegg eller innretninger skal snarest mulig melde fra til

havnemyndigheten om skaden.


§ 7. Luftfartøy


Ved passering av Porsgrunns bruer skal det tas følgende forholdsregler:

– Bruene kan åpnes dag og natt for gjennomseiling av skip. Anmodning om åpning skal foregå i god tid til

kontrolltårnet Porsgrunn bruer på telefon +47 35 93 16 08. Oppfølgende kommunikasjon på VHF kanal 12.

– for skip som kommer nedenfra: i god tid før entring Torsbergrenna

– for skip som kommer ovenfra: før passering Borgestad Fabrikker.



§ 11. Unntak i særlige tilfeller

Kommunene kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra § 3, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10.




Vesentlig overtredelse av § 4, § 6, § 7, § 8, § 9 og § 10 kan straffes med bøter etter lov 17. april 2009 nr. 19 om

havner og farvann (havne- og farvannsloven) § 62.





Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 25. juni 1993 nr. 639 om bruk av og orden i havner, Grenland havnedistrikt,

Telemark.

15. des. Nr. 1853 2015

Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Hurum kommunestyre 15. desember 2015 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker

med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

§ 1. Formål

Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte

bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte

brannobjekter.

§ 2. Virkeområde

Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger og områder i kommunen:

– Bygninger innenfor områder med særlig fare for brannsmitte. Den økte risikoen skyldes en fortetting av

trehusbebyggelse i enkelte områder, hvor sikringstiltakene for å unngå spredning av brann til nærliggende

bebyggelse samtidig fremstår som mangelfull. Dette gir økt risiko for en områdebrann

– Boenheter tilrettelagt for personer med pleie-/omsorgsbehov

– Boliger primært brukt til utleie for fire eller flere personer.

§ 3. Gjennomføring av tilsyn

Tilsyn med bygninger og områder som følger av § 2, skal gjennomføres hvert 4. år eller etter en egen særskilt

risikovurdering for det enkelte objekt eller objektgruppe.

Krav til dokumentasjon for virksomhet er hjemlet i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og

ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven), § 8 første ledd.

§ 4. Myndighet

Den myndighet som er tillagt kommunestyret kan delegeres til leder av brannvesenet.

§ 5. Pålegg

Leder av brannvesenet kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av

nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.

§ 6. Klage

Vedtak truffet av lokal tilsynsmyndighet kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41.

Klageinstans er kommunestyret, men sendes brannvesenet.


Forskriften trer i kraft fra kunngjøring i Norsk Lovtidend og lokal dagspresse i Hurum kommune.

15. des. Nr. 1854 2015

Forskrift om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker, regulering, oppmåling, kommunaltekniske

tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova, fellingsavgift for vilt og

behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2016, Re kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Re kommunestyre 15. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, forskrift 26. juni 2009 nr. 864 om

eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 16, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 16. mars 2012 nr. 12 om

kommunale vass- og avløpsanlegg, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 12 og § 16, forskrift 26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–5 og forskrift 14. desember 2011 nr. 1336 om gebyr for behandling av konsesjons-

og delingssaker § 1 og § 2. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

Re kommune har fastsatt gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven, med flere. Regulativet kan fås i sin helhet

ved henvendelse til Re kommune, Regata 2, 3174 Revetal, telefon 33 06 10 00 eller på kommunens hjemmeside

www.re.kommune.no.

Gebyrregulativet trer i kraft 1. januar 2016.

Fra samme tid oppheves forskrift 18. desember 2014 nr. 1744 om gebyrregulativ for byggesak, delingssaker,

regulering, oppmåling, kommunaltekniske tjenester, feiing og tilsyn, konsesjonssaker, delingssaker etter jordlova,

fellingsavgift for vilt og behandling av tillatelse om salg av fyrverkeri for 2015, Re kommune, Vestfold.


16. des. Nr. 1855 2015

Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Sør-Trøndelag fylkesting 16. desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova § 6–2 og § 6A–

2, jf. lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

I. Inntak

§ 1–1. Generelt

Inntak til videregående opplæring reguleres av lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande

opplæringa (opplæringslova) § 3–1, forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova kap. 6 og bestemmelser gitt i

denne forskrift.

§ 1–2. Sør-Trøndelag fylkeskommune har et inntak basert på nærskoleprinsippet/geografisk styrt inntak

I Sør-Trøndelag er det et geografisk styrt inntak basert på nærskoleprinsippet. Søkere bør søke til den videregående

skolen de i følge folkeregisteret bor nærmest. Finnes ikke programområdet ved skolen i kommunen de bor, kan de

søke til en skole som har programområdet de ønsker. Søkere som ikke har en skole i den kommunen de bor i, tildeles

en skole/skoler i en eller flere av nabokommunene.

Søkere i Trondheim vil bli prioritert ved inntak på nærskolen, dvs. en skole som ligger innenfor 6 km av søkerens

folkeregistrerte adresse.

Utfyllende informasjon knyttet til det geografisk styrte inntaket, herunder unntaksbestemmelser og definisjoner av

geografisk tilhørighet, finnes i eget rundskriv som utarbeides av fylkesrådmannen i forkant av hvert inntak innen

utgangen av desember året før inntaket.

§ 1–3. Inntak til Vg1

Søkere må prioritere tre utdanningsprogram ved søking til Vg1, jf. § 6–9 i forskrift til opplæringslova. Innenfor

hvert utdanningsprogram kan det prioriteres inntil fire skoler.

Inntaket foretas på bakgrunn av standpunkt- og eksamenskarakterer fra grunnskolen (heretter kalt karakterpoeng)

og geografisk tilhørighet. Se rundskriv utarbeidet av fylkesrådmannen.

Dersom søkere ikke har tilstrekkelig antall karakterpoeng og geografisk tilhørighet til å komme inn på noen av sine

prioriterte skoler, vil de bli tatt inn til andre skoler som tilbyr de prioriterte utdanningsprogrammene.

Søkere som ikke fører opp tre forskjellige utdanningsprogram, kan bli tatt inn på et utdanningsprogram de ikke har

søkt.

Inntaket gjennomføres slik at søkeren får den utdanningen de har krav på ut fra karakterpoeng beregnet etter § 6–

21 i forskrift til opplæringslova. Geografisk tilhørighet benyttes for å tildele søkeren skole.

§ 1–4. Inntak til Vg2 yrkesfaglige programområder, unntatt medier og kommunikasjon og Vg2 innenfor musikk, dans

og drama, Vg3 yrkesfag og Vg3 påbygg

Ved søking til Vg2, Vg3 yrkesfag eller Vg3 påbygg, kan søkeren prioritere inntil tre programområder som han/hun

er kvalifisert til. Innenfor hvert programområde prioriteres inntil fire skoler.

Inntaket foretas på bakgrunn av karakterpoeng og geografisk tilhørighet. Karakterer fra Vg1 og geografisk

tilhørighet legges til grunn ved inntak til Vg2. Ved inntak til Vg3 legges kun karakterer fra Vg2 til grunn, jf. § 6–34 i

forskrift til opplæringslova.

Dersom søker ikke har tilstrekkelige karakterpoeng og/eller geografisk tilhørighet til å komme inn på prioriterte

programområder og skoler, vil søker bli tatt inn til andre programområder som han/hun er kvalifisert til, men som ikke

er prioritert i søknaden. Inntaket gjennomføres slik at søkeren får den utdanningen de har krav på ut fra karakterpoeng

beregnet etter § 6–34 i forskrift til opplæringslova. Geografisk tilhørighet benyttes for å tildele søkeren skole.

§ 1–5. Vurdering av om søker er kvalifisert for inntak til neste nivå

Etter tilråding fra rektor ved avgiverskolen er det Fylkesrådmannen som fatter vedtak om søker er kvalifisert for

neste nivå, jf. § 6–37 i forskrift til opplæringsloven.

Etter tilråding fra rektor ved avgiverskolen er det Fylkesrådmannen som fatter vedtak om søker som følger

alternativ fag- og timefordeling er kvalifisert for neste nivå, jf. § 6–37 i forskrift til opplæringsloven.

Fylkeskommunen kan fastsette alternativ fag – og timefordeling årlig i egen forskrift, jf. § 1–3 i forskrift til

opplæringsloven.

Det er fylkesrådmannen som fatter vedtak om søkere er kvalifisert for å delta i formidlingen.

De som ikke kan tas inn som heltidselev på neste nivå kan få tilbud om inntak som deltidselev på Vg2/Vg3 eller

tilbud om plass på samme på samme Vg1/Vg2 som de ikke har bestått. Det er avgiverskolen som står ansvarlig for at

søkeren får et tilbud.

§ 1–6. Inntak til Vg2 innenfor idrettsfag, medier og kommunikasjon og studiespesialisering

Dersom søker er kvalifisert som fulltidselev etter inntaksforskriften, har han/hun rett til å fortsette på samme skole

hvor Vg1 er fullført. Forutsetningen er at det søkes om inntak påfølgende år, og at den skolen Vg1 ble fullført på, er

søkers første prioritet.


§ 1–7. Inntak til Vg3 studieforberedende programområder og Vg3 studieforberedende medier og kommunikasjon

Dersom søker er kvalifisert som fulltidselev etter inntaksforskriften, har han/hun rett til å fortsette på samme skole

hvor Vg2 er fullført. Forutsetningen er at det søkes om inntak påfølgende år, og at den skolen Vg2 ble fullført på, er

søkers første prioritet.

§ 1–8. Inntak til Vg1 musikk, dans eller drama

Inntil 50 % av søkerne kan tas inn på grunnlag av opptaksprøve, i tillegg til karakterpoeng, jf. § 6–11 i forskrift til

opplæringslova.

Søkere som har Vg1 musikk, dans eller drama som sitt første ønske, kan ønske seg en opptaksprøve. Opptaksprøven

avholdes i den fordypning, og ved den skolen, som er satt opp som første ønske.

Det legges stor vekt på vurdering av søkerens ferdigheter ved opptaksprøven.

Hvilke ferdigheter som vektlegges ved opptaksprøvene reguleres i rundskriv fra fylkesrådmannen.

§ 1–9. Inntak til Vg1 idrettsfag

Inntil 50 % av søkerne kan tas inn på grunnlag av dokumenterte ferdigheter (idrettslige kriterier), i tillegg til

karakterpoeng, jf. § 6–11 i forskrift til opplæringslova. Det legges avgjørende vekt på vurdering av søkerens ferdigheter

ved inntak.

Søkere som ønsker vurdering av inntak basert på ferdigheter, må sende inn dokumentasjon fra idrettskrets, regionalt

nivå eller landslag. Søkeren må ha idrettsfag som sitt første utdanningsønske.

Hvilke ferdigheter som vektlegges reguleres i rundskriv fra fylkesrådmannen.

§ 1–10. Inntak til landslinjer og landsdekkende tilbud og søking til statlige skoler

Søkere fra hele landet konkurrerer likt ved inntaket til landslinjer og landsdekkende tilbud, jf. § 6–12 i forskrift til

opplæringslova. Det samme gjelder for søkere til statlige skoler, jf. § 6–44 i forskrift til opplæringslova. Søkere til Vg1

idrettsfag som ønsker vurdering av inntak basert på ferdigheter, må sende inn dokumentasjon fra idrettskrets, regionalt

nivå eller landslag. Søkeren må ha idrettsfag som sitt første utdanningsønske.

Inntaket skjer på grunnlag av karakterpoeng.

Det skal søkes på www.vigo.no til fylket der søker er folkeregistrert.

§ 1–11. Søkere med ungdomsrett som bor i Osen kommune

Søkere med ungdomsrett og med bostedsadresse i Osen kommune, kan søke skoletilbud i Nord-Trøndelag ved

Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole.

Det skal søkes på www.vigo.no til Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller gjesteelevsgaranti for plass til søkere med ungdomsrett fra Osen kommune

ved Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole.

§ 1–12. Søkere med ungdomsrett som bor i Roan kommune

Søkere med ungdomsrett og med bostedsadresse i Roan kommune, kan søke skoletilbud i Nord-Trøndelag ved

Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole på tilbud som ikke finnes ved

Åfjord videregående skole.

Det skal søkes på www.vigo.no til Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Sør-Trøndelag fylkeskommune stiller gjesteelevsgaranti for plass til søkere med ungdomsrett fra Roan kommune

ved Olav Duun videregående skole, Steinkjer videregående skole og Mære landbruksskole på tilbud som ikke finnes

ved Åfjord videregående skole.

§ 1–13. Søkere med ungdomsrett som bor i Holtålen, Tydal og Røros kommune

Søkere med ungdomsrett og med bostedsadresse i Tydal, Holtålen og Røros kommune, kan søke skoletilbud i

Hedmark ved Nord- Østerdalen videregående skole og Storsteigen videregående skole.

Det skal søkes på www.vigo.no til Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Sør- Trøndelag fylkeskommune stiller gjesteelevsgaranti for plass til søkere med ungdomsrett ved Nord-Østerdalen

videregående skole og Storsteigen videregående skole.

§ 1–14. Inntak av elever med rett til spesialundervisning og som har sterkt nedsatt fysisk eller psykisk funksjonsevne

Fylkesrådmannen avgjør om det foreligger tungtveiende grunner for at en søker som oppfyller vilkårene i forskrift

til opplæringslovas § 6–17 bør tas inn til en bestemt skole, selv om søkeren ikke har tilstrekkelige karakterpoeng til å

komme inn på skolen.

Søkeren har ikke rett til inntak på en bestemt skole.

§ 1–15. Utvekslingselever som søker seg inn til Vg3

Søker med rett til videregående opplæring, og som er elev ved en skole i utlandet, prioriteres ved inntak før søkere

som har fullført og bestått Vg2 som fulltidselev ved avgiverskolen fra videregående trinn 1.

Søkes det til annen skolen enn avgiverskolen på videregående trinn 1 konkurrerer søkeren om ledig plass på den

nye skolen.

§ 1–16. Endre status fra å være fulltidselev til deltidselev

Skolen avgjør om (en) søknad fra (en) fulltidselev (om å bli) til deltidselev skal innvilges. Søknad kan bare

innvilges når det foreligger dokumenterte tungtveiende grunner, jf. § 6–5 i forskrift til opplæringslova.


§ 1–17. Inntak av deltidselever til Vg2/Vg3

Elever som ikke oppfyller vilkårene i § 6–28 eller § 6–37 i forskrift til opplæringslova, kan i særlige tilfeller likevel

tas inn som deltidselev.

Det er skolen som tar inn deltidselever i forbindelse med inntak av elever, jf. § 6–39 i forskrift til opplæringslova.

Inntak av deltidselever skjer etter at fulltidselever er tatt inn, jf. § 6–39 i forskrift til opplæringslova.

Deltidselever med ungdomsrett vil bli tatt inn før deltidselever uten ungdomsrett. Ved ledige plasser vil også elever

uten rett kunne bli tatt inn.

§ 1–18. 2. fremmedspråk nivå 1

Ikke alle videregående skoler tilbyr opplæring i 2. fremmedspråk på nivå 1.

Søkere til Vg1 studieforberedende utdanningsprogram som ikke har hatt 2. fremmedspråk nivå 1 i grunnskolen,

må orientere seg om hvilke videregående skoler det er som tilbyr hvilke 2. fremmedspråk nivå 1. Inntaket foretas på

bakgrunn av karakterer fra grunnskolen og geografisk tilhørighet. Se rundskriv utarbeidet av fylkesrådmannen.

§ 1–19. Søknadsfrist

Søknadsfrist 1. februar for søkere etter forskrift til opplæringslova § 6–8, 1. ledd og 1. mars for søkere etter forskrift

til opplæringslova § 6–8, 2. ledd.

Søknader fra søkere med rett til videregående opplæring, som mottas etter søknadsfrist, vil bare bli behandlet i den

utstrekning det er mulig, jf. forskrift til opplæringslova § 6–8, 4. ledd.

I den utstrekning det ikke er mulig å behandle søknaden/endringssøknaden, vil søknaden bli avvist og brev sendt

søker.

§ 1–20. Flytting

For å ha rett til videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune må søker være folkeregistrert i Sør-

Trøndelag pr. 1. mars i søknadsåret. Det året opplæringstilbudet igangsettes.

Søkere som flytter til Sør-Trøndelag etter 1. mars, kan få rett til videregående opplæring i Sør-Trøndelag

fylkeskommune dersom det foreligger særlige grunner.

Det kan benyttes eget skjema for flytting mellom foresatte når en av de foresatte er bosatt i Sør-Trøndelag.

§ 1–21. Bruk av retten til videregående opplæring

Søker med lovfestet rett til videregående opplæring bruker ikke av retten dersom opplæringen utgjør 1/3 eller

mindre av timetallet til et utdanningsprogram eller et programområde, jf. forskrift til opplæringslova § 6–4, 1. ledd.

Retten anses ikke brukt dersom sluttmelding mottas av skolen innen 1. november.

Det vurderes i hvert enkelt tilfelle om retten er brukt opp om sluttmelding mottas 1. november eller senere i

skoleåret.

§ 1–22. Fremmøte første skoledag

Elever må møte på skolen første skoledag av skoleåret.

Elever som uteblir fra skolen uten gyldig grunn første skoledag, mister skoleplassen på den skolen han/hun ble tatt

inn til.

Ved sykdom plikter eleven å gi beskjed til skolen snarest mulig om at vedkommende ikke kan møte, og senest

innen oppmøtetidspunkt første skoledag. Forholdet må dokumenteres.

§ 1–23. Vedtak om omgjøring fra heltidselev til deltidselev for elever som har gjort omvalg

Det er rektor som fatter vedtak om omgjøring fra heltidselev til deltidselev, jf. § 6–5 i forskrift til opplæringslova.

§ 1–24. Vedtak om inntak for elever som søker om overgang mellom studieforberedende utdanningsprogrammer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet inneholder ikke muligheten for overganger mellom de studieforberedende

utdanningsprogrammene fra et nivå til det neste. Det kan åpnes for å ta søkere fra ett studieforberedende

utdanningsprogram til neste nivå i et annet studieforberedende utdanningsprogram. Disse søkerne tas inn dersom det

er ledige plasser på det søkte utdanningsprogrammet.

Bytte mellom studieforberedende utdanningsprogrammer må skje innenfor rammen av opplæringslovens § 3–4 om

innhold og vurdering i den videregående opplæringen.

§ 1–25. Inntak til særskilte yrkesfaglige utdanningsløp som leder fram til yrkes- og studiekompetanse

Særskilte yrkesfaglige utdanningsløp blir fordelt etter poeng og intervju, med avgjørende vekt på intervjuet.

II. Formidling

§ 2–1. Søknad om formidling av læreplass

Fristen for å søke formidling til læreplass er 1. februar for lærekandidater og 1. mars for lærlinger, jf. forskrift til

opplæringslova § 6A–4.

Søknader til formidling av læreplass som kommer etter søknadsfristen, behandles manuelt så langt råd er.

§ 2–2. Formidling

Alle søkere med opplæringsrett, formidles etter søknadsfristens utløp. Søkere som ikke har fått et tilbud om

opplæring, og som ikke har bestått i programfag og/eller mer enn to fellesfag, tas ut av formidlingen 1. juli. De skal få

tilbud om et pedagogisk opplegg av avgiverskolen.


Fylkesrådmannen fatter vedtak om søkere er kvalifisert til å delta i formidlingen, jf. § 1–5 i lokal forskrift.

Søkere som er hjemmehørende i andre fylker tas ut av formidlingen ved søknadsfristens utløp.

Søkere med opplæringsrett som ikke har fått læreplass, skal innen 1. september få avklart om de ønsker Vg3 i skole.

§ 2–3. Fagprøve i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget

Søkere til læreplass i automatiseringsfaget, dataelektronikerfaget og anleggsmaskinmekanikerfaget som ikke har

fått et tilbud om læreplass tilbys fagprøve arrangert av avgiverskole etter 15. oktober det året de avslutter Vg3.

§ 2–4. Bruk av retten til videregående opplæring

§ 4–6 i opplæringsloven fastsetter reglene for heving av lærekontrakt og opplæringskontrakt. Når lærlingen eller

lærekandidaten frivillig hever kontrakten, mistes retten til videregående opplæring etter § 3–1. Når en lærekontrakt

heves etter krav fra lærebedriften, beholdes retten, med mindre vedtaket om heving fastsetter at retten mistes.

Lærlinger/lærekandidater som må avbryte læreforholdet på grunn av fysiske/psykiske årsaker, beholder

opplæringsretten. Når læreforhold blir hevet før seks måneder er gått av læretiden, beholdes retten.

III. Felles bestemmelser

§ 3–1. Avvik fra bestemmelsene i lokal forskrift om inntak og formidling

Fylkesrådmannen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra bestemmelsene i lokal forskrift.

§ 3–2. Ikrafttredelse


16. des. Nr. 1856 2015

Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester,

eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 16. desember 2015 med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling

(plan- og bygningsloven) § 33–1, lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering (matrikkellova) § 32, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, lov 14. juni 2002 nr. 20

om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28, forskrift

26. juni 2002 nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 7–5. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

Oppdal kommunestyre har fastsatt forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling,

oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og tilsyn. Forskriften finnes på kommunes

hjemmeside: www.oppdal.kommune.no.

Forskriften trer i kraft 1. januar 2016. Samtidig oppheves forskrift 10. desember 2014 nr. 1685 om gebyrregulativ

for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering, behandling av avløpssaker og feiing og

tilsyn, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag.

17. des. Nr. 1857 2015

Forskrift om støyforebygging for Oslo lufthavn, Gardermoen, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 17. desember 2015 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 9–1, § 9–2 og § 13a–5, jf. § 15–4 og § 17–7. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1. Formål

Formålet med denne forskriften er å unngå unødige støybelastninger i områdene rundt Oslo lufthavn, Gardermoen,

og samtidig ivareta hensynet til sikkerhet, operative forhold, øvrige miljøhensyn og kapasitet.

§ 2. Virkeområde

Forskriften gjelder på Oslo lufthavn, Gardermoen og i luftrommet innenfor Gardermoen kontrollsone samt innenfor

Oslo TMA regnet fra bakkenivå og opp til 10000 ft AMSL i tilknytning til inn- og utflyging til og fra Oslo lufthavn,

Gardermoen, med de unntak som følger av andre ledd.

Forskriften gjelder ikke for

a) propellfly med MTOW 5700 kg eller mindre

b) helikopter som flys i henhold til visuelle flygeregler (VFR)

c) kontrollflyging

d) ambulansetrafikk

e) Politiets helikoptertjeneste

f) nødtrafikk

g) trafikk i forbindelse med brannslukking, søk og redning

h) avbrutte innflyginger

i) militære flyginger.


§ 3. Definisjoner og forkortelser

I forskriften forstås med

a) IFR-flyging: en flyging utført i samsvar med instrumentflygeregler

b) ILS CAT II/III: et instrumentlandingssystem for presisjonsinnflyging

c) ILS glidebane: en linje definert av lufthavnens instrumentlandingssystem for presisjonsinnflyging og som danner

en vinkel med horisontalplanet

d) kontrollflyging: en flyging som utføres av en organisasjon godkjent av Luftfartstilsynet med dertil innrettet

luftfartøy for å kontrollere at navigasjons- og innflygingshjelpemidler fungerer innenfor fastsatte spesifikasjoner

e) kontrollsone: et kontrollert luftrom som strekker seg fra jordoverflaten opp til en nærmere angitt øvre grense

f) lufttrafikktjeneste (Air Traffic Service – ATS): en fellesbetegnelse for flygeinformasjonstjenester,

varslingstjenester, rådgivningstjenester for lufttrafikk og flygekontrolltjenester (områdekontrolltjenester,

innflygingskontrolltjenester og tårnkontrolltjenester)

g) nødtrafikk: trafikk hvor det etter fartøysjefens vurdering er nødvendig av hensyn til liv eller helse å fravike regler

som ellers gjelder i henhold til denne forskrift

h) terminalområde (TMA): et kontrollområde, vanligvis etablert der flere ATS-ruter løper sammen i nærheten av

en eller flere større flyplasser

i) visuell innflyging: en IFR-flyging hvor hele eller deler av innflygingen foretas med visuell referanse til bakken

eller vannet.

I denne forskrift forstås følgende forkortelser med

a) AMSL (Above Mean Sea Level): høyde over midlere havnivå

b) EPNdB (Effective Perceived Noise in Decibels): enhet for måling og beskrivelse av flystøy

c) ft: fot

d) MTOW (Maximum Take-off Weight): maksimal tillatt startvekt

Kapittel 2. Banebruk mv.

§ 4. Åpningstid

Oslo lufthavn, Gardermoen kan trafikkeres hele døgnet.

§ 5. Rullebanebruk

Bruk av rullebaner for landing og avgang avgjøres ut fra trafikale hensyn med de unntak og begrensninger som

følger av § 6 og kapitlene 3 og 4.

Avinor AS kan stenge rullebaner eller begrense bruken av disse der dette er påkrevd på grunn av brøyting,

vedlikehold, inntrufne ulykker eller hendelser og lignende. Stenging eller begrensninger utover 48 timer innenfor en

syv døgns periode kan bare finne sted etter forhåndsgodkjennelse fra Luftfartstilsynet.

§ 6. Nattrestriksjoner i perioden kl. 2230–0630 lokal tid

I perioden kl. 2230–2400 lokal tid gjelder følgende:

a) For jetfly og propellfly med MTOW over 5700 kg med fire propeller eller mer, skal rullebane 01 R og 19 R

benyttes til landing og rullebane 01 L og 19 L til avgang (segregert banebruk).

b) For annen trafikk skal rullebane 01 L og 19 R benyttes (enbanebruk). Dette gjelder likevel ikke ved stenging

eller begrenset bruk med grunnlag i § 5 andre ledd.

I perioden kl. 2400–0630 lokal tid skal rullebane 01 L og 19 R benyttes (enbanebruk). I særlige tilfeller kan

segregert banebruk benyttes dersom dette er nødvendig av hensyn til trafikkavviklingen.

Hvor det er fastsatt at rullebane 01 L og 19 R skal benyttes, kan dette fravikes når værforhold tilsier bruk av ILS

CAT II/III.

I nattperioden er reversering av jetmotorer ut over «idle reverse» etter landing ikke tillatt.

Ved opphold på oppstillingsplass med bakkestrøm og luftkondisjonering skal hjelpemotorer (APU) ikke brukes ut

over fem minutter etter ankomst, eller fem minutter før avgang til eller fra oppstillingsplass. Dette gjelder likevel ikke

når utvendig lufttemperatur på oppstillingsplassen er kaldere enn -15 grader celsius eller varmere enn +20 grader

celsius.

I nattperioden skal motortesting ut over tomgang gjøres i rusegropa.

Kapittel 3. Bestemmelser om utflyging

§ 7. Jetfly

Det er ikke tillatt med avgang fra fremskutt posisjon på rullebane 01 R. På rullebane 19 L er det ikke tillatt med

avgang fra de fremskutte posisjoner fra og med B 6 og sørover.

Utflyging skal følge korridorer som fastsatt i vedlegg 1.

Avgang og utflyging skal skje som angitt i ICAO DOC. 8168-OPS/611, Vol 1, 5. utgave 2006, Del I, Seksjon 7,

Vedlegg til kapittel 3 nr. 3 (NADP 2), med unntak av avgang på rullebane 01 R med utflyging i korridor mot øst, hvor

avgang skal skje som angitt i ICAO DOC. 8168-OPS/611, Vol 1, 5. utgave 2006, Del I, Seksjon 7, Vedlegg til kapittel

3 nr. 2 (NADP 1).


§ 8. Propellfly

For propellfly med MTOW over 5700 kg og fire propeller eller mer gjelder bestemmelsene i § 7.

For propellfly med MTOW over 5700 kg med færre enn fire propeller gjelder bestemmelsen i § 7 andre ledd, men

likevel slik at det kan dirigeres og flys utenfor korridorene når luftfartøyet har nådd en høyde på 1700 ft AMSL eller

mer.

§ 9. Helikopter

For helikopter som flys som IFR-flyging, gjelder bestemmelsen i § 7 andre ledd, men likevel slik at det kan dirigeres

og flys utenfor korridorene når luftfartøyet har nådd en høyde på 1700 ft AMSL eller mer.

§ 10. Støyrestriksjoner for luftfartøy

Avgang med luftfartøy som ikke tilfredsstiller støykrav etter ICAO Anneks 16, Vol 1, 6. utgave juli 2011 kapittel

3 er ikke tillatt i perioden kl. 1600–0800 lokal tid.

Avgang med luftfartøy som ved støysertifisering overskrider 88 EPNdB ved avgang er ikke tillatt i perioden kl.

2400–0630 lokal tid.

Avgang med luftfartøy som ikke tilfredsstiller kravene som angitt i første og andre ledd, er likevel tillatt i særlige

tilfeller hvor Luftfartstilsynet har gitt tillatelse til flygingen.

Kapittel 4. Bestemmelser om innflyging og landing

§ 11. Jetfly

Innflyging og landing skal skje på en måte som reduserer støyen mest mulig ved å bruke prosedyrer for jevn

nedstigning (continuous descent), liten motorytelse (low power) og liten luftmotstand (low drag).

Visuell innflyging er ikke tillatt. Visuell innflyging tillates likevel ved visuell overføring til parallell rullebane etter

etablering på sluttinnlegg, dersom lufttrafikktjenesten finner det nødvendig. Luftfartstilsynet kan etter søknad tillate

visuell kurvet innflyging med RNAV-veiledning.

Bruk av ventemønster er ikke tillatt i Oslo TMA. Ventemønster kan likevel benyttes i høyder over 5000 ft AMSL

dersom det oppstår en situasjon som krever stans i innflygingstrafikken.

Følgende minstehøyder skal overholdes:

a) Nord for N 60 30 00 skal det ikke flys lavere enn 5000 ft AMSL.

b) Sør for N 59 55 00 skal det ikke flys lavere enn 5000 ft AMSL.

§ 12. Propellfly

For propellfly med MTOW over 5700 kg og med fire propeller eller mer gjelder bestemmelsene i § 11.

For propellfly med MTOW over 5700 kg og med færre enn fire propeller gjelder følgende:

a) Innflyging og landing skal skje på en måte som reduserer støyen mest mulig.

b) IFR-flyginger skal være etablert på forlenget senterlinje i minimum 2500 ft AMSL før videre nedstigning til

landing påbegynnes med mindre flygingen gjennomføres som kurvet innflyging.

c) Ved visuell innflyging skal det fra minimum 2500 ft AMSL følges en innflygingsvinkel som sikrer at luftfartøyet

ikke på noe stadium i den videre innflyging ligger lavere enn ILS glidebane.

§ 13. Helikopter

For helikopter som flys som IFR-flyging gjelder bestemmelsene i § 12 andre ledd bokstav a og b.

§ 14. Forbud mot landingstrening

Skoleflyging i form av landingstrening og landingsrunder er ikke tillatt.

Kapittel 5. Registrering av flytrafikken mv.

§ 15. Registrering av flytrafikken

Avinor AS skal utarbeide og vedlikeholde et system for registrering av flytrafikken ved Oslo lufthavn, Gardermoen.

Relevant dokumentasjonen skal oppbevares i ti år.

Avinor AS skal hver måned publisere oversikt over antall flyginger, støydata og lufttrafikktraséer for Oslo lufthavn,

Gardermoen.

Avinor AS skal hvert kvartal rapportere skriftlig til Luftfartstilsynet om

a) flybevegelser

b) trafikkstatistikk

c) rullebanebruk, herunder rullebanefordeling

d) avvik fra § 6 om rullebanebruk

e) informasjon om stenging eller begrensninger i rullebanebruk som ikke krever godkjenning, jf. § 5 andre ledd

f) avvik fra fastsatte korridorer i § 7 og § 8 første ledd

g) avvik fra støyrestriksjonene i § 10

h) avvik fra minstehøydene i § 11 fjerde ledd og § 12 første ledd

i) bruk av rusegropa

j) flystøyrelaterte henvendelser.

Luftfartstilsynet kan sette nærmere krav til registrering og rapportering.


§ 16. Planlegging

Ved planlegging av driften, herunder flysikringstjenester, plikter Avinor AS å sørge for at unødige støybelastninger

i områdene rundt Oslo lufthavn, Gardermoen unngås så langt det er mulig. Avinor AS skal vurdere hvilke tiltak som

kan gjennomføres slik at avganger flyttes fra rullebane 01 R, særlig i begynnelsen og slutten av dagperioden.

Avinor AS skal utarbeide en rapport som redegjør for hvordan hensynet til å unngå unødige støybelastninger i

områdene rundt Oslo lufthavn, Gardermoen er ivaretatt i virksomhetens planlegging. Planen skal fremlegges for

Luftfartstilsynet innen 1. juli 2016. På bakgrunn av den første rapporten skal Luftfartstilsynet ta stilling til hvor ofte

planen skal oppdateres.

Kapittel 6. Avvik og brudd på forskriften

§ 17. Avvik fra bestemmelser i forskriften

Den enkelte utøver kan avvike fra bestemmelser i denne forskrift der dette er påkrevd av sikkerhetsmessige årsaker.

§ 18. Endring og tilbakekall

Brudd på forskriften kan medføre at utøvers rettigheter suspenderes, begrenses eller trekkes tilbake.

§ 19. Overtredelsesgebyr

Den som overtrer bestemmelsene i § 6 fjerde eller sjette ledd kan ilegges overtredelsesgebyr etter luftfartsloven §

13a–5. Den som flyr i strid med bestemmelsene i § 7, § 8, § 9, § 10, § 11, § 12, § 13 og § 14 kan ilegges

overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a–5.

§ 20. Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan når det er av særlig samfunnsmessig betydning, dispensere fra bestemmelsene i denne

forskrift.

Kapittel 7. Ikrafttredelse


Forskriften trer i kraft 26. mai 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 15. februar 2011 nr. 144 om

støyforebygging for Oslo lufthavn Gardermoen, Akershus.

Kartvedlegg

17. des. Nr. 1858 2015

Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Kvinnherad kommunestyre 17. desember 2015 med heimel i lov 16. mars 2012 nr. 12 om kommunale vass- og avløpsanlegg,

forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

§ 1. Forskrifta sitt føremål

Denne forskrifta gjeld alle abonnentar i kommunen, sjå definisjon av abonnent i § 2, og den fastset utrekningsmåte

og innbetaling av gebyr for dei kommunale vass- og avløpstenestene.

§ 2. Definisjonar

Abonnent:

– Eigar/festar av eigedom som er tinglyst med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller

seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og eller avløpsleidning

direkte eller gjennom felles stikkleidning.

– Festar av eigedom der festeavtalen ikkje er tinglyst, men der festaren eig dei bygningane som er plassert på

tomta, og bruker festerett slik det går fram av lov om tomtefeste, og er tilknytt kommunal vass- og eller

avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning.

– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av Kap. 27 i plan- og bygningslova har krevd tilknytt

kommunal vass- og avløpsleidning.

Eining:

Med eining i denne forskrifta er meint bueining, næringseining eller andre einingar.

– Bueining er husvære med separat inngang, eit eller fleire opphaldsrom og i tillegg eige bad/WC og kjøkkendel,

som vert nytta til bustad eller fritidsbustad. Offentlege omsorgsbustader vert rekna som bueiningar. Frittståande

garasjar, mindre uthus o.l. inngår som del av bueining, når dei naturleg tilhøyrer denne.

– Næringseining er sjølvstendig lokale nytta til næringsverksemd eller offentleg verksemd. Landbruk, herunder

utleige av hytter, kjem inn under næringsverksemd.



– Andre einingar er einingar som ikkje er bueining eller næringseining, t.d. båthamner, naust (eit naust kan ha

fleire einingar), campingvogn m/spikertelt m.m.

Bustad:

– Bygning som er matrikkelført som bustad eller som er i bruk meir enn 3 md. pr år.

Fritidshus:

– Bygning som er matrikkelført som fritidshus eller som er i bruk mindre enn 3 md. pr år.

Næringsbygg:

– Bygning med ein eller fleire næringseiningar.

Kombinasjonsbygg:

– Bygg med både bueining(ar) og næringseining(ar) eller andre einingar. Døme på kombinasjonsbygg kan vera

ein institusjon (næringseining) med omsorgsbustader/separate bueiningar.

Kommunal vass- og avløpsleidning:

– Leidningar som er kommunal eigedom ved at dei er kosta eller overtekne av kommunen.

Stikkleidning:

– Vass- eller avløpsleidning for ein eller fleire eigedomar som er abonnenten sin eigedom, og som blir halde ved

like av denne. Dersom ikkje anna er avtalt, er stikkleidningen rekna til og med tilkopling til kommunal vass og

avløpsleidning.

§ 3. Gebyrtypar

Følgjande gebyrtypar gjeld for både vatn og avløp:

– Tilknytingsgebyr

– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr).

§ 4. Tilknytingsgebyr

Tilknytingsgebyret skal betalast når:

– eksisterande bygning(ar) på eigedomen får løyve om tilknyting til offentleg vass- og/eller avløpsnett.

– det er gitt løyve til fyrstegongs oppføring av bygning(ar) på eigedom som skal tilknytast offentleg vass- og/eller

avløpsnett. Dette gjeld sjølv om bygginga ikkje vert igongsett straks.

– det vert gitt løyve til bygging av nye einingar på ein eigedom, her under ny eining i einebustad.

Det skal betalast tilknytingsgebyr for:

– kvar einskild bueining, uavhengig av areal

– «Andre einingar» (ref. § 2 definisjon av eining)

– næringseining, eit tilknytingsgebyr pr. næringsbygg

– seksjonerte næringsbygg: tilknytingsgebyr pr. seksjon

– kombinasjonsbygg, eit tilknytingsgebyr pr. bueining og «andre einingar» i tillegg til næringsdelen

– ubebygde eigedomar som ynskjer å bli tilknytt offentleg vass- og/eller avløpsnett før ev. eigedomen vert bebygd.

Tilknytingsgebyret skal betalast før tilknyting.

For næringseiningar og «andre einingar» skal det betalast dobbel sats av tilknytingsgebyret, dersom bygget er større

enn 300 m2 (bruksareal etter NS 3940). Ved påbygg vert det tilsvarande fakturert ekstra dersom nytt samla bruksareal

overstig 300 m2 .

Storleiken på tilknytingsgebyret går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av kommunestyret.

Tilknytingsgebyret vert for nybygg fakturert tiltakshavar, i andre tilfelle vert tinglyst eigar fakturert, jf. § 9.

I tillegg til å betala tilknytingsgebyr, må utbyggar (abonnenten) pårekna å ta kostnadane med stikkleidning(-ar)

fram til og med påkopling på kommunal leidning. Dersom stikkleidning(-ar) er tilstrekkeleg dimensjonert og har ei

slik plassering at det i framtida kan koplast på nye abonnentar, vil kommunen vurdera å overta drifta av leidningen.

Kommunen vurderer også om det er aktuelt med økonomisk deltaking dersom ein avtalar ei oppdimensjonering av

leidning(-ar). Dersom kommunen står for utbyggingstiltak som er nødvendig for at utbyggar (abonnenten) skal kunna

knyta seg til kommunal leidning(-ar), vil som regel kommunen setja krav om betaling av eit avtalt anleggsbidrag i

tillegg til tilknytingsgebyret.

§ 5. Årsgebyr

Årsgebyr for vatn og avløp skal betalast av alle abonnentar. Gebyret er sett saman av to delar:

– abonnementsgebyr

– forbruksgebyr.

Årsgebyret skal reknast frå ferdigattest er gitt eller eininga er tatt i bruk. Storleiken på abonnementsgebyret og

forbruksgebyret går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av kommunestyret.

For å unngå vass- og avløps gebyr må eininga fråkoplast/plomberast. Det skal betalast gebyr fram til vassleidningen

er fysisk fråkopla, eller kommunen har motteke melding frå godkjent røyrleggjar om at dette er utført. Dersom

kommunen står for fråkoplinga/plomberinga, må abonnenten betala eit plomberingsgebyr etter regulativet.

Avløpsgebyr skal betalast fram til avløpsleidningen er fysisk fråkopla, eller vasslevering til eigedomen er avstengt.


Abonnementsgebyr

Det skal betalast eit abonnementsgebyr pr.:

– bueining

– «andre einingar»

– næringseigedom (uavhengig av talet på næringseiningar eller næringsbygg)

– seksjon i næringsbygg som er seksjonert.

Forbruksgebyr

Bueiningar betaler anten etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 , eller stipulert forbruk.

Følgjande vassforbruk skal leggjast til grunn for stipulert forbruk (arealet er bruksareal etter NS 3940)

Bustadhus 0–80 m2 150 m3 per år

Bustadhus 81–300 m2 200 m3 per år

Bustadhus 301 m2 eller større: 300 m3 per år

Fritidshus alle: 50 m3 per år

Næringseiningar og «andre einingar» betaler forbruksgebyr etter faktisk (målt) vassforbruk og pris pr. m3 (krav om

vassmålar). Det same gjeld ved etablering av nye bueiningar (krav om vassmålar).

For alle abonnentar vert avløpsmengda rekna lik vassmengda, sjå likevel § 6.

Både abonnenten og kommunen kan krevje at forbruksgebyret blir rekna ut frå målt forbruk (også for eksisterande

bueiningar). For abonnentar som etter pålegg unnlèt å installera vassmålar, vil kommunen stipulera forbruket.

Kommunestyret fastset årleg m3 -satsar både for vatn og avløp, dvs. pris per m3 levert drikkevatn, og pris per m3

motteke avløpsmengd.

§ 6. Frådrag eller tillegg i årsgebyret

Det vert gitt frådrag eller tillegg i årsgebyret dersom:

– avløpsmengda til ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan forbruksgebyret

for avløp bli rekna ut på grunnlag av berekna avløpsmengde som vert tilført den kommunale avløpsleidningen.

Med vesentleg er her meint eit avvik på meir enn halvparten.

– kvaliteten på avløpsvatnet skil seg vesentleg frå vanleg hushaldsavløp, kan det reknast tillegg eller frådrag i

årsgebyret (forbruksgebyret).

– ein eigedom i lenger tid blir fråkopla det kommunale vass- og/eller avløpsnettet, kan abonnenten etter søknad

fritakast frå årsgebyr i denne perioden. Kommunen krev betaling til å dekkje kostnaden med

fråkopling/tilkopling. Storleiken på betalinga går fram av gebyrregulativet som kvart år blir fastsett av

kommunestyret.

Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse av vatn, eller mottak av avløpsvatn, gjev ikkje

grunnlag for reduksjon i gebyra.

Varierande vasskvalitet gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra.

Kommunen kan stilla krav til påslepp av avløp, til dømes krav om feitt utskiljar eller olje utskiljar utan at dette gjev

grunnlag for reduksjon i avløpsgebyra.

§ 7. Bruk av vassmålar

Kommunen fastset type og storleik på målarar, kostar innkjøp av desse, og vert eigar av målarane. Abonnenten

betaler årleg leige for målaren. Denne leiga dekker nedskriving og vedlikehald av målaren. Kommunen står for

installasjonsarbeidet hos eksisterande abonnentar, medan utbyggar står for installasjonsarbeidet ved nye tilknytingar

(ved bruk av godkjent røyrleggjar). Kostnaden med installasjon av målar vert fakturert abonnenten direkte. Abonnenten

er ansvarleg for at vassmålaren er/vert montert frostfritt.

For abonnentar som frå før har målar, og som sjølv har kosta slik, skal det ikkje betalast målarleige før målaren må

vedlikehaldas eller skiftast ut. Kommunen kan når som helst påleggja utskifting av eldre privat installerte vassmålarar.

Etter montasje vert vassmålaren plombert av kommunen. Plomberte målarar kan berre opnast av kommunen sitt

personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er ein plombe broten, blir vassforbruket for vedkommande

termin fastsett av kommunen etter skjønn.

Avlesing av vassmålaren skal gjerast ein gong kvart år. Abonnenten skal lese av målaren og melde inn data til

kommunen innan fastsett tid.

Dersom avlesing eller innsending av data ikkje blir gjort til fastsett tid, blir årsforbruket stipulert. Kommunen kan

ev. velje å lese av målaren for abonnenten si rekning. I så fall vert det fakturert eit avlesingsgebyr, som vert fastsett av

Kommunestyret. Dersom det er etablert betaling av forbruksgebyr etter målt forbruk, vil kommunen ikkje godta at

abonnent demonterer vassmålaren for såleis å betala etter stipulert forbruk.

Kommunen skal ha tilgang til vassmålaren for inspeksjon og kontrollavlesing til varsla tid. Dersom kontrollen viser

feilavlesing på meir enn 5 % skal årsgebyret justerast for det føregåande året.

I dei tilfelle ein eigedom har fleire tilknytingar, skal det installerast ein måler for kvar. Eventuelle interne målarar

er kommunen uvedkommande.


§ 8. Mellombels tilknyting/unntak tilknytingsgebyr

Mellombels installasjonar, brakkeriggar, anlegg o.l. som varer mindre enn 2 år, er unnateke plikt om å betala

tilknytingsgebyr, men skal betala årsgebyr og ha vassmålar.

§ 9. Innbetaling av gebyr

Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Løpande gebyr vert alltid fakturert tinglyst eigar.

Tilknytingsgebyr vert fakturert tiltakshavar, eller tinglyst eigar. Ref § 4.

Årsgebyr blir krevd inn saman med andre kommunale gebyr, og blir for tida fordelt over 2 terminar pr. år. Ved

bruk av vassmålar skal forbruksgebyret betalast à konto basert på forbruket året før. Målaravlesing skjer 1 gong kvart

år, og avrekning vil skje i 1. termin året etter.

Tilknytings- og tilleggsgebyr blir fakturert særskilt.

Dersom vassforbruket til abonnenten har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen endre à konto

beløpet. Abonnenten skal varslast før slik endring finn stad.

Viser det seg at ein abonnement ikkje har meldt i frå om gebyrpliktige einingar eller endring i gebyrplikt som

medfører tillegg i gebyret, kan Kvinnherad kommune ileggje ekstragebyr frå den datoen som eininga(ne) vart

gebyrpliktig(e).

Kan dette tidspunktet ikkje dokumenterast, vert abonnenten automatisk ilagt gebyr for tre år før tilhøvet vart

oppdaga/registrert.

Ved tilknytingar som ikkje har vore melde til kommunen tidlegare, skal det betalast gebyr etter den satsen som

gjeld det året kommunen får melding om tilknytinga.

Dersom byggjeplanane vert annullerte skal tilknytingsgebyret betalast attende. Det vert ikkje utbetalt renter.

§ 10. Innkrevjing av gebyr og renter

Krav på årsgebyr med ev. tillegg av renter og kostnader er sikra med lovbestemt pant i eigedommen etter pantelova

sin § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt.

Dersom årsgebyra ikkje er betalt innan 1 månad etter at den avgiftspliktige har motteke 2. gongs varsel om

innbetaling, vil Kommunen i samråd med helsemyndigheitene vurdera avstenging av drikkevassforsyninga.

Kvinnherad kommune fakturerer den einskilde abonnent for vass- og avløpsgebyret. Eigaren/heimelshavar til

eigedomen er ansvarleg ved for sein betaling eller anna misleghald, men då først etter at han har fått naudsynt varsling.

§ 11. Sakshandsaming/klage

Fastsetjing av vass- og eller avløpsgebyra vil i regelen vera i samsvar med bestemmelsane i denne forskrifta, og

kan derfor ikkje påklagast, jf. kap. VII i forvaltningslova.

Avgjerd etter denne forskrifta som er einskildvedtak følgjer bestemmelsane i kap. IV–VI i forvaltningslova. Slike

vedtak kan påklagast. Klagen skal sendast til den instansen som har fatta vedtaket, og fristen til å klage er 3 veker.

Ved usemje skal vass- og avløpsgebyr betalast fullt ut inntil leidningen er avstengd og plombert. Usemje mellom

den gebyrpliktige og kommuneadministrasjonen om tolking av forskrifta mm. gjev ikkje grunnlag for ikkje å betala

gebyra innan fristen.

§ 12. Gebyrregulativ

Det vert årleg utarbeidd nytt gebyrregulativ med prisregulering av gebyra, som vil gjelda frå 1. januar:

– Tilknytingsgebyr vatn, bueiningar, næringseiningar under 300 m2 bruksareal, og andre einingar

– Tilknytingsgebyr avløp, bueiningar, næringseiningar under 300 m2 bruksareal, og andre einingar

– Tilknytingsgebyr vatn, næringseiningar over 300 m2

– Tilknytingsgebyr avløp, næringseiningar over 300 m2

– Abonnementsgebyr

– M3 -sats drikkevatn

– M3 -sats avløp

– Plomberingsgebyr

– Avlesingsgebyr vassmålar

– Gebyr for årleg leige vassmålar (varierande etter leidningstverrsnitt).

§ 13. Iverksetjing

Forskrifta trer i kraft 1. januar 2016.

Frå same tid blir forskrift 26. oktober 2006 nr. 1237 om vass- og avløpsgebyr, Kvinnherad kommune, Hordaland

oppheva.


17. des. Nr. 1859 2015

Forskrift om innkreving av gebyr for tilsyn med besitter av næringsavfall, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 17. desember 2015 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

(forurensningsloven) § 52a. Kunngjort 7. januar 2016 kl. 13.30.

§ 1. Virkeområdet

Forskriften gjelder innkreving av gebyr til dekning av kommunens kostnader knyttet til tilsyn med besitter av

næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, i Lenvik kommune.

§ 2. Plikt til å betale gebyr

Besitter av næringsavfall, som ikke i art eller mengde skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, skal betale gebyr

for kommunens tilsyn med håndtering av dette avfallet.

§ 3. Gebyr for tilsyn utført av kommunen

For tilsyn utført av kommunen skal det betales gebyr etter satser som fastsettes av kommunestyret årlig. Tilsynet

kan og gjennomføres som et dokumenttilsyn. Dersom ikke spesielle forhold tilsier noe annet, skal bedriftene ikke

betale gebyr oftere enn hvert annet år.

§ 4. Generelle prinsipper for beregning og fastsettelse av gebyr

Gebyrene skal samlet ikke overstige kommunens kostnader ved tilsynsordningen. Kommunen fastsetter og justerer

de til enhver tid gjeldende gebyrsatser.

§ 5. Innkreving av gebyr, renter mv.

I etterkant av tilsynet/dokumenttilsynet, som skal dokumenteres gjennom en tilsynsrapport, vil virksomheten motta

informasjon fra kommunen om gjeldende gebyrsats for tilsynet. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter at

virksomheten har mottatt skriftlig varsel om betaling.

§ 6. Unntak

Kommunen kan i det enkelte tilfelle, når særlige grunner foreligger, nedsette eller frafalle gebyrer etter skriftlig

søknad.

§ 7. Klage

Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageorgan i henhold til forvaltningslovens

bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c.



____________________________________

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2015-årgangen

År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.

2007 4 545 Forskrift nr. 1211 1

2008

2009

2012

2012

2014

2014

2

2

1

3

3

5

175

147

36

253

446

788

Forskrift nr. 453

Forskrift nr. 1667

Forskrift nr. 167

Forskrift nr. 871

Forskrift nr. 910

Forskrift nr. 1737

2

4

4

2

1

3

2015 1 76 Forskrift nr. 196 2

2015 2 126 Forskrift nr. 1853 4

Returadresse:

Lovdata

Postboks 2016 Vika

N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter

Avd. II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet

Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring

Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata via nettstedet

www.lovdata.no/lovtidend/kunngjoring.

Bestilling av abonnement

Med post: Samme adresse som over.

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted.

Norge Europa Verden

Abonnement for 2015 koster Avd. I kr 1622 kr 2423 kr 3350

Avd. I og II kr 2020 kr 3500 kr 4952

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no

– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.

Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.

Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:

Lovdata

Postboks 2016, Vika

0125 Oslo

Tlf. 23 11 83 00

Faks 23 11 83 01

E-post: [email protected]

07 Xpress AS, Oslo. 02.2016. ISSN 0333-0761 (Trykt)

ISSN 1503-8742 (Elektronisk)

2015205

Documents

NORSK LOVTIDEND - Lovdata · Forskrift endring i forskrift om ordensreglar for grunnskulen, Vågå kommune, Oppland Heimel: Fastsett av Vågå kommune, hovudutval for oppvekst, kultur