NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata4. des. Nr. 1925 2002 559 Norsk LovtidendNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr

Nr. 5 - 2007 Side 559 - 736

NORSK LOVTIDEND

Avd. II

Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 5 - 2007 Utgitt 1. februar 2008

Dette er siste hefte i 2007-årgangen.

Innhold Side

Forskrifter 2002 Des. 4. Forskrift om gebyrregulativ for vann- og avløpsgebyrer, Oppdal (Nr. 1924)......................... 559 Des. 4. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Oppdal (Nr. 1925)....................................................... 559 2004 Des. 1. Forskrift for husholdningsavfall, slamavskillere, tette tanker mv. og for avfallsgebyr,

Oppdal (Nr. 1928)................................................................................................................... 562 2006 Mars 15. Forskrift for husholdningsavfall, Tønsberg (Nr. 1720)........................................................... 567 Des. 1. Forskrift om spreietidspunkt for husdyrgjødsel, Gaular (Nr. 1721) ....................................... 572 2007 Sept. 6. Forskrift om renovasjon, Bamble (Nr. 1240) .......................................................................... 573 Okt. 12. Forskrift om ridning i Oslo kommunes skoger, Oslo (Nr. 1241)............................................. 576 Okt. 31. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Gjerdrum (Nr. 1242).. 578 Okt. 31. Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig

avløpsnett, Gjerdrum (Nr. 1243)............................................................................................ 581 Okt. 31. Forskrift om tilsyn i omsorgsboliger, Lørenskog (Nr. 1244).................................................. 585 Nov. 1. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til

handel med fyrverkeri i klasse II, III, og IV og gjennomføring av tilsyn, Lørenskog (Nr. 1245)................................................................................................................................ 586

Nov. 8. Forskrift om politivedtekt, Hornindal (Nr. 1247)................................................................... 586 Nov. 13. Forskrift om politivedtekt, Ringsaker (Nr. 1248) ................................................................... 589 Sept. 4. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sørfold (Nr. 1297) ................ 591 Sept. 26. Forskrift for barmarksløyper, Porsanger (Nr. 1298)............................................................... 592 Okt. 4. Forskrift om renovasjon, Skien (Nr. 1300).............................................................................. 593 Okt. 31. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nittedal (Nr. 1302) ..................................................... 597 Okt. 31. Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om

tillatelse til handel med fyrverkeri og gjennomføring av tilsyn, Nittedal (Nr. 1303).............. 601 Nov. 5. Forskrift om tilsyn i brannobjekter, Kåfjord (Nr. 1304) ......................................................... 602 Nov. 15. Forskrift om politivedtekt, Hvaler kommune (Nr. 1308)......................................................... 603 Nov. 15. Forskrift om utvida jakttid for hjort, Flora, Gulen, Hyllestad, Vik,Balestrand,

Høyanger, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn (Nr. 1309) ...................................................................................................................... 606

Nov. 16. Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim (Nr. 1310) ............................................................................ 606

Nov. 20. Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Gol (Nr. 1311) ................................................................. 607 Nov. 27. Forskrift om avgifter på bruk av Moss lufthavn, Rygge (Nr. 1312) ........................................ 611 Okt. 3. Forskrift om forsøk med kommunal oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak, Oslo

(Nr. 1337)................................................................................................................................. 614 Nov. 16. Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Osen (Nr. 1338)......................... 614 Nov. 26. Forskrift om snøskuterløyper, Skjervøy (Nr. 1339) ................................................................ 615 Nov. 28. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nittedal (Nr. 1341) ..... 618 Nov. 28. Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett,

Nittedal (Nr. 1342).................................................................................................................. 621 Nov. 28. Forskrift om utvidet periode for elgjakt til og med 23. desember 2007, Hemsedal

(Nr. 1343)................................................................................................................................. 625 Des. 5. Forskrift om politivedtekt, Fusa (Nr. 1345) ............................................................................ 626 Aug. 28. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Spydeberg (Nr. 1375)........... 628 Aug. 28. Forskrift om nedgravde oljetanker, Spydeberg (Nr. 1376) ..................................................... 629 Nov. 29. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Hol (Nr. 1377) ............................................................. 629 Des. 11. Forskrift om politivedtekt, Kvitsøy (Nr. 1378)........................................................................ 634 Juni 21. Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Porsgrunn (Nr. 1499) ............................ 636 Nov. 19. Forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett,

Ullensaker (Nr. 1500) ............................................................................................................. 637 Nov. 19. Forskrift om båndtvang for hund, Sel (Nr. 1501) .................................................................... 641

Nov. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ullensaker (Nr. 1502)................................................. 642 Nov. 29. Forskrift om havneavgifter 2008, Oslo (Nr. 1503) .................................................................. 648 Des. 5. Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall, Tønsberg (Nr. 1505) ............................... 655 Des. 11. Forskrift om utvida bandtvang for hund, Time (Nr. 1506)...................................................... 657 Des. 12. Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Nøtterøy (Nr. 1507) .................................. 657 Des. 13. Forskrift om politivedtekt, Gjesdal (Nr. 1508)........................................................................ 659 Des. 13. Forskrift om politivedtekt, Forsand (Nr. 1509) ...................................................................... 661 Des. 13. Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av

gebyr, Rennebu (Nr. 1510) ..................................................................................................... 664 Des. 13. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Fedje (Nr. 1511)............................................................ 665 Des. 13. Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje (Nr. 1512) ........................................... 667 Des. 13. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund (Nr. 1513) ..................................................... 667 Des. 13. Forskrift om bruk av utbyggingsavtaler, Tingvoll (Nr. 1514) ................................................. 670 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 1. Fredning av

Linnesstranda naturreservat, Lier (Nr. 1515) .......................................................................... 670 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 2. Fredning av

Slemmestadåsen – Morberg naturreservat, Røyken (Nr. 1516)............................................... 672 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 3. Fredning av

Gråøya naturreservat, Røyken (Nr. 1517) ............................................................................... 673 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 4. Fredning av

Hyggen Mellom dyrefredningsområde, Røyken (Nr. 1518) ................................................... 674 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 5. Fredning av

Solbergdammen dyrefredningsområde, Hurum (Nr. 1519) .................................................... 675 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 6. Fredning av

Grønsanddammen dyrefredningsområde, Hurum (Nr. 1520) ................................................. 676 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 7. Fredning av

Langsetdammen dyrefredningsområde, Hurum (Nr. 1521).................................................... 677 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 8. Fredning av

Holtnesdalen naturreservat, Hurum (Nr. 1522) ...................................................................... 678 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 9. Fredning av

Sandbukta – Østnestangen naturreservat, Hurum (Nr. 1523) ................................................. 680 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 10. Fredning av

Ranvikholmen naturreservat, Hurum (Nr. 1524) .................................................................... 681 Des. 14. Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 11. Fredning av

Søndre Verksøya naturreservat, Hurum (Nr. 1525)................................................................ 682 Des. 14. Forskrift etter konsesjonslova § 7 om nedsett konsesjonsgrense, Vinje (Nr. 1526) ................ 683 Des. 14. Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i 2008, Nordland, Troms og Finnmark

(Nr. 1527)................................................................................................................................. 683 Juni 19. Forskrift for vass- og avlaupsgebyr, Ørsta (Nr. 1579) ............................................................ 685 Des. 20. Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Vest-Finnmark og Troms

reinbeiteområder, Finnmark og Troms (Nr. 1580) ................................................................ 690 Des. 20. Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark

reinbeiteområder, Finnmark (Nr. 1581) ................................................................................. 690 Des. 21. Forskrift om gjenåpning av avgjørelser avgjort av utmarkskommisjonen for Nordland og

Troms (Nr. 1582) .................................................................................................................... 690 Nov. 28. Forskrift om priser for kommunale tjenester, Gjerdrum (Nr. 1618) ...................................... 691 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer (Nr.

1622) ........................................................................................................................................ 693 Des. 12. Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester,

eierseksjonering og behandling av avløpssaker, Oppdal (Nr. 1623)....................................... 697 Des. 12. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bærum (Nr. 1624) ...................................................... 697 Des. 14. Forskrift om innføring av havneavgifter, Træna (Nr. 1625)................................................... 699 Des. 19. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Brønnøy (Nr. 1628) .................................................... 701 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Torjusheia naturreservat, Søgne (Nr. 1630)...... 705 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Urdalen naturreservat, Froland (Nr. 1631) ...... 706 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Vereknutane naturreservat, Froland og Åmli

(Nr. 1632)................................................................................................................................. 707 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Urdvatn naturreservat, Åmli (Nr. 1633) ........... 709 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Lysen naturreservat, Gran (Nr. 1634) .............. 710 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Svenådalen naturreservat, Jevnaker

(Nr. 1635)................................................................................................................................. 712

Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Flokoa naturreservat, Lillehammer (Nr. 1636).................................................................................................................................

713

Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Gardfesthaugen–Gravåsen naturreservat, Øyer (Nr. 1637) ....................................................................................................................... 715

Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 9. Slåseterlia naturreservat, Øyer og Lillehammer (Nr. 1638) ......................................................................................................... 716

Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 10. Tretjerna naturreservat, Søndre Land (Nr. 1639)................................................................................................................................ 718

Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 11. Murudalen naturreservat, Bjugn (Nr. 1640) ... 719 Des. 21. Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 12. Strengivatnet naturreservat, Brønnøy

(Nr. 1641)................................................................................................................................. 720 Des. 21. Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Modum (Nr. 1647) ...................................................... 723 Sept. 20. Forskrift om båndtvang for hund, Gausdal (Nr. 1712) ........................................................... 728 Okt. 30. Forskrift for bruk av piggtråd i gjerde, Samnanger (Nr. 1713) .............................................. 729 Des. 5. Forskrift om gebyrregulativ for byggesaksbehandling Skedsmo (Nr. 1715) .......................... 730 Des. 12. Forskrift om gebyrregulativ, avfallsgebyrer, husholdningsavfall, Oppdal (Nr. 1716)............ 731 Des. 13. Forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hemsedal (Nr. 1717) ...................................................... 731 Des. 13. Forskrift om nedgravde oljetanker, Sarpsborg (Nr. 1718)...................................................... 735

Endringsforskrifter 2007 Nov. 5. Endr. i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue (Nr. 1246) .............................. 586 Okt. 30. Endr. i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 12, fredning av

Murefjellet naturreservat, Nome (Nr. 1301) ............................................................................ 597 Nov. 6. Endr. i forskrift om fredning av Sundstraumlian naturreservat, Bodø (Nr. 1305) ................... 600 Nov. 8. Endr. i forskrift om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag (Nr. 1306) ....................... 603 Nov. 14. Endr. i forskrift om Årnesbukta naturreservat, Sauherad (Nr. 1307) ..................................... 603 Des. 4. Endr. i forskrift om fredning for Repparfjord naturminne, Kvalsund (Nr. 1344) ................... 626 Des. 4. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Asker (Nr. 1504) .............................................. 652 Des. 14. Endr. i forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 6, Skibotnutløpet

naturreservat, Storfjord (Nr. 1528) ......................................................................................... 684 Des. 14. Endr. i forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 37, Sagelvvatn

naturreservat, Balsfjord (Nr. 1529) ......................................................................................... 684 Des. 11. Endr. i forskrift om vern for Østerdalen landskapsvernområde med tilhørende

plantelivsfredning i Saltdal og Bodø (Nr. 1619)..................................................................... 692 Des. 11. Endr. i forskrift om fredning av Loddvatnet naturreservat, Bodø (Nr. 1620).......................... 692 Des. 11. Endr. i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 26, Ljønesøya naturreservat, Bodø

(Nr. 1621)................................................................................................................................. 692 Des. 17. Endr. i forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – Aktiv

bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Trondheim (Nr. 1626) ............................... 701 Des. 19. Endr. i forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen

i den tid som oppsynet er satt, Møre og Romsdal (Nr. 1627)................................................. 701 Des. 20. Endr. i forskrift om vedtekter til forsøk med kommunalt ansvar for statlige

barnevernsoppgaver i Trondheim (Nr. 1629) ......................................................................... 705 Des. 21. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i

Grenlandsområdet, Telemark (Nr. 1643)................................................................................ 722 Des. 21. Endr. i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til

Sture og Mongstad, Hordaland (Nr. 1644)............................................................................. 722 Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for

Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud (Nr. 1645) ....................... 723 Des. 21. Endr. i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy

(Nr. 1646)................................................................................................................................. 723 Nov. 16. Endr. i forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid

mellom Levanger og Verdal (Nr. 1714)................................................................................. 729 Des. 13. Endr. i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg (Nr. 1719)....................................... 735 Des. 19. Endr. i forskrift om betalingsregulativ for arbeider etter delingsloven, plan- og

bygningsloven, forurensningsloven, forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og betalingssatser for landbruksforvaltningen, Sørum (Nr. 1720) ............................................... 736

Diverse 2007 Juni 21. Opph. av forskrift om gebyrregulativ for bygge- og plansaker, Lenvik (Nr. 1296) ................ 591 Sept. 27. Vedtekt til plan- og bygningsloven, Trondheim (Nr. 1299) ................................................... 593 Nov. 29. Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal (Nr. 1340) ..................................... 615 Des. 21. Vedtak om endring i politi- og lensmannsetatens lokale organisering, Namsfogdene i

Stavanger, Bergen og Trondheim, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag (Nr. 1642) ..... 722 Juni 28. Opph. av forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Mosvik (Nr. 1711) ................. 728

Rettelser Nr. 3/2007 s. 401 (i forskrift 28. juni 2007 nr. 923 om hundehald, Hemsedal kommune,

Buskerud)................................................................................................................................. 736 Nr. 4/2007 s. 489 og 492 (i forskrift 29. august 2007 nr. 1025 om standardvedtekter for

kommunale barnehager, Oslo kommune, Oslo)....................................................................... 736 Oversikt over rettelser ............................................................................................ 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer m.v. ........................................................................ 4. omslagsside

4. des. Nr. 1925 2002 Norsk Lovtidend559

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 1. februar 2008 Nr. 5 - 2007

4. des. Nr. 1924 2002

Forskrift om gebyrregulativ for vann- og avløpsgebyrer, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 4. desember 2002 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

Oppdal kommunestyre har 4. desember 2002 fastsatt forskrift om gebyrregulativ for vann- og avløpsgebyrer. Forskriften finnes på kommunens hjemmeside: www.oppdal.kommune.no

Forskriften gjelder fra 1. januar 2003.

4. des. Nr. 1925 2002

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 4. desember 2002 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

I

1. Gebyrplikt 1.1 Plikten til å betale vann- og eller avløpsgebyrer gjelder:

– Fast eiendom som direkte eller gjennom privat samleledning er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

– Eiendom som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann og/eller avløpsledning.

– Ubebygd eiendom som kommunen kunne ha krevd tilknyttet kommunal vann- og avløpsledning dersom eiendommen var bebygd. Gebyrplikten gjelder også eiendom som ikke inngår i stadfestet reguleringsplan.

For ubebygd eiendom gjelder gebyrplikten likevel ikke så lenge årsaken til at eiendommen ligger ubebygd er byggeforbud i følge lov eller vedtak av offentlig myndighet eller annen særlig grunn som eieren ikke har ansvar for.

1.2 Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i stedet for grunneieren. Forutsetningen for dette er at eiendommen er bortfestet ved arvefeste eller på så lang tid at det ennå er minst 30 år igjen av festetiden, regnet fra det tidspunkt da gebyrplikten inntrådte. Det samme gjelder dersom festeren etter avtale har rett til å kreve festet forlenget for så lang tid at den samlede gjenstående festetid i tilfelle forlengelsesavtale overstiger 30 år.

2. Definisjon av avløpsledning Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og

industriproduksjon (spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpsvannstyper.

3. Gebyrform Gebyrene omfatter:

– Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for avløp – Årsgebyr for vann – Årsgebyr for avløp.

http://www.oppdal.kommune.no/


4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer.

5. Svikt i vannforsyningen og i avløpssystemet Kommunen er ikke ansvarlig for økonomiske tap som skyldes svikt i vannforsyningen (både mht. kvalitet,

kvantitet og trykk), med mindre kommunen har utvist forsett eller uaktsomhet. Det kan heller ikke kreves prisavslag i slike tilfelle, med mindre svikten kan anses som vesentlig.

Kommunen er ikke ansvarlig for økonomiske tap som skyldes kortvarige restriksjoner på mottak av avløpsvann, med mindre kommunen har utvist forsett eller uaktsomhet. Det kan heller ikke kreves prisavslag i slike tilfelle, med mindre restriksjonene kan anses som vesentlige.

6. Arealberegningsmetode I den utstrekning gebyrberegningen gjøres av bebyggelsens størrelse, skal gebyrpliktig areal beregnes som

bruksareal etter NS 3940. Bruksareal er det areal av bruksenheter og felles deler som ligger innenfor omsluttende vegger. Forøvrig jf. NS 3940.

7. Tilknytningsgebyr 7.1 Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal betales:

– Ved oppføring av ny bebyggelse. – Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

7.2 Tilleggsgebyr til tilknytningsgebyret for vann og/eller avløp kan innkreves: – Ved tilbygg/påbygg som medfører utvidelse av bruksarealet.

7.3 Tilknytningsgebyret fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. Kommunestyret kan fastsette minimumsgebyr for tilknytning, og minstearealer for tilleggsgebyr ved tilbygg/påbygg.

7.4 Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning. Arbeid som krever byggetillatelse – herunder graving og fylling – må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det kreves byggetillatelse etter plan- og bygningslovens § 93 eller melding etter § 84 eller § 85 eller § 86a. Rådmannen kan dispensere fra denne bestemmelse.

7.5 Kommunen kan fastsette lavere tilknytningsgebyr for eiendommer hvor det er betalt refusjon eller andre former for opparbeidelseskostnader for interne tekniske anlegg som er utført etter planer godkjent av kommunen.

7.6 Kommunen kan fastsette ulike gebyrsatser for tilknytning dersom et vann- eller avløpsanlegg medfører vesentlig høyere eller lavere kostnader enn de øvrige.

Kommunen kan også fastsette ulike gebyrsatser for tilknytning der det er ulike kostnader forbundet med betjening av de forskjellige boligkategorier. Satsene fastsettes av kommunestyret i forskrifter om regulativ for vann- og avløpsgebyrer.

8. Årsgebyr 8.1 Årsgebyr for vann og/eller avløp skal betales:

– For eiendom/enhet som er tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning. – For ubebygd eiendom som kommunen kunne ha krevd tilknyttet dersom eiendommen var bebygd.

8.2 Årsgebyr skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk med de reservasjoner som ellers følger av disse forskrifter. Årsgebyret består av fastledd og forbruksledd. Det kan fastsettes ulike fastleddsatser for forskjellige abonnentkategorier, og satsene kan differensieres i forhold til den belastning på vannverket den enkelte abonnent forårsaker (vannforbruk).

Husholdningsabonnenter som er tilkoblet privat vannverk og kommunal avløpsledning, betaler avløpsgebyr som bestemt for eiendom som betaler etter stipulert vannforbruk med grunnlag i nedre arealgrense for brutto golvflate som kommunestyret vedtar i kommunens forskrift for gebyrregulativ. Blir det installert vannmåler, skal avløpsgebyret betales etter målt forbruk.

8.3 Eiendom som har godkjent vannmåler, betaler årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk og gjeldende satser for fastledd og forbruksledd (m3 -pris).

Dersom mengden av avløpsvann er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, skal avløpsgebyret baseres på den avløpsmengde som bestemmes av Rådmannen.

For installasjon og bruk av vannmåler, gjelder bestemmelsene i punkt 11. 8.4 Eiendom som ikke betaler gebyr etter målt vannforbruk, skal betale årsgebyr for vann og/eller avløp i henhold

til stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens størrelse. Dersom mengden av avløpsvann er vesentlig større eller mindre enn det stipulerte vannforbruk, skal

avløpsgebyret baseres på den avløpsmengde som bestemmes av Rådmannen. 8.5 Årsgebyret for ubebygd gebyrpliktig eiendom, settes lik gjeldende fastledd for bolig.

I særlig tilfelle kan Rådmannen, etter søknad fra den gebyrpliktige, frita ubebygd eiendom for avgift eller nedsette eller frafalle utskrevet avgift for slik eiendom.


8.6 Fullt årsgebyr kreves inn fra dato for utlevert vannmåler, senest ved innflytting eller når bygget er ferdigstilt. 8.7 Kommunen kan fastsette ulike gebyrsatser for årsgebyr dersom et vann- eller avløpsanlegg medfører vesentlig

høyere eller lavere kostnader enn de øvrige. Kommunen kan også fastsette ulike gebyrsatser for årsgebyr der det er ulike kostnader forbundet med betjening av ulike abonnentkategorier. Satsene fastsettes av kommunestyret i forskrifter om regulativ for vann- og avløpsgebyr.

9. Særlige beregningsregler og avtaler 9.1 For næringsvirksomhet – herunder jordbruk – og virksomhet som har særlig stort eller særlig lite vannforbruk

og/eller avløpsmengde, eller som har avløpsvann som skiller seg vesentlig ut fra vanlig husholdningsavløp, kan tilknytningsgebyr og årsgebyr fastsettes ved avtale. Hvis avtale ikke kommer i stand fastsettes gebyrenes størrelse av Rådmannen. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel.

9.2 Såvel kommunen som den gebyrpliktige kan, i henhold til punkt 9.1, kreve årsgebyret for vann basert på målt vannforbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og avløpsvann kan på tilsvarende måter begge parter kreve årsgebyret for både vann og avløp basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at årsgebyret for avløp blir basert på målt avløpsmengde såfremt dette er teknisk gjennomførbart.

9.3 I tilfeller med urimelig høyt årsforbruk grunnet svikt i teknisk utstyr som abonnenten ikke har kunnet ha forutsetning for å oppdage, kan årsforbruket stipuleres som gjennomsnitt av de tre foregående års forbruk med et tillegg på 50 %. Abonnenten må kunne dokumentere svikt i teknisk utstyr gjennom autorisert rørleggerfirma eller uavhengig VVS-teknisk konsulentfirma.

10. Ekstragebyr 10.1 Gebyrpliktige som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller

avslammingstank, skal betale et tillegg til avløpsgebyret. Ekstragebyret begynner å løpe 6 måneder etter at pålegget er gitt, hvis arbeidet ikke til den tid er utført tilfredsstillende. Tillegget utgjør 50 % av eiendommens ordinære avløpsgebyr og gebyret beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet.

10.2 Gebyrpliktige som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre enten lekkasjer på eiendommens vannledning eller mangler ved avløpsanlegg eller sanitærutstyr, og som derved forårsaker økt belastning på ledninger og/eller renseanlegg, skal betale et tillegg til vann- og/eller avløpsgebyret. Ekstragebyret begynner å løpe 1 måned etter at pålegget er gitt. Tillegget utgjør 50 % av eiendommens ordinære vann- og/eller avløpsgebyr og beregnes for hvert påbegynt kvartal. Gebyret løper inntil pålegget er etterkommet.

11. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere 11.1 For alle nybygg og bebygde eiendommer som tilknyttes kommunal vann- og/eller avløpsledning, skal det

installeres vannmåler, og årsgebyrene for vann og avløp skal betales etter målt forbruk. I enkelttilfeller kan kommunestyret likevel tillate/kreve betaling etter stipulert forbruk.

11.2 For eiendommer med installert vannmåler gjelder videre følgende: – Standard vannmåler for bolighus med stikkledning inntil ø 25 mm, leveres og eies av Oppdal kommune.

Montering bekostes av huseier. – For anskaffelse og vedlikehold av vannmåleren, betales en årlig leie fastsatt av kommunen i forskrifter

om regulativ for vann- og avløpsgebyr. – Større vannmåler, stikkledning over ø 25 mm, anskaffes, monteres og vedlikeholdes av eier av

eiendommen. – Type, størrelse og plassering av vannmåleren skal godkjennes av Rådmannen. – Eventuelt tap/skade av vannmåleren skal omgående varsles til teknisk avdeling. Kommunen kan kreve

full erstatning for tap eller skade. – Kommunen skal til enhver tid ha uhindret adgang til installerte vannmålere for kontroll av målere og

målerstand. Eier av boligeiendom som motsetter seg slik kontroll skal faktureres for vann- og avløpsgebyr etter stipulert forbruk basert på eiendommens bruksareal. For andre eiendommer fastsettes stipulert forbruk av rådmann.

– Rådmannen avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av vannmåleren.

– Utgifter til eventuell flytting av vannmåleren betales av eier av eiendommen. – Rådmannen kan etter skriftlig søknad gå med på kontroll av vannmåleren dersom måleren eies av

kommunen. Viser måleren feil på minst 5 %, utføres justering eventuelt utskifting uten utgifter for eier av eiendommen. I motsatt fall bestemmer rådmann hvem som skal betale omkostningene.

– Dersom eventuelle feilmålte mengder (pga. feil på måler, frost e.l.) ikke kan beregnes, avregnes gebyret for den periode det er tvil om som gjennomsnittet av siste 3 års måling før feil oppsto.

12. Innbetaling av årsgebyr 12.1 Gebyrene fordeles over minimum 2 terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk og/eller

avløpsmengde, avleses måleren 1 gang pr. år.


12.2 Dersom årsgebyr ikke er betalt innen 1 måned etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan rådmannen, når den kommunale helsemyndighet ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstenging og påsetting av vannforsyning skal den gebyrpliktige betale et tilleggsgebyr som fastsettes av kommunestyret.

12.3 Dersom avlesning av måler og retur av avlesningskort ikke utføres av abonnenten innen fastsatt frist, som skal være minst 10 dager, kan kommunen utføre måleravlesning under påsyn av målerinnehaver. Kommunen bestemmer ekstragebyr som skal dekke kommunens kostnad i forbindelse med avlesningen. Dersom slik måleravlesning ikke kan gjennomføres, faktureres gebyrene for vann og avløp etter gjeldende satser for areal, men da med tilleggsgebyr som skal dekke kommunens kostnad i forbindelse med gebyrberegningen etter areal.

Betaling etter målt forbruk vil igjen inntre hvis neste målerkort returneres innen fristen. Ved dokumentert fravær i avlesningsperioden kan Rådmannen forlenge fristen for innlevering av

måleravlesning med inntil 14 dager. 12.4 Krav til vann- og avløpsgebyr med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven

§ 6–1, (jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av vann- og avløpsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarande (jf. forskrift 10. januar 1995 nr. 70 om kommunale vann- og avløpsgebyrer, fastsatt av Miljøverndepartementet).

13. Overgangsregler, ikrafttreden 13.1 Disse forskrifter trer i kraft så snart de er blitt godkjent av kommunestyret. 13.2 Eier av gebyrpliktig bebygd eiendom som hittil har betalt vanngebyr på grunnlag av bebyggelsens størrelse,

kan kreve å få gebyrpliktig areal beregnet på ny, etter metode bestemt i pkt. 6 i disse forskrifter. Krav om slik ny beregning må i tilfelle fremsettes skriftlig og være ledsaget av målsatte tegninger.

Kommunen har rett til, når som helst, å beregne gebyrpliktig areal på ny etter metode bestemt i pkt. 6. 14. Klageadgang

Avgjørelser tatt i medhold av denne forskrift kan påklages til den kommunale klagenemnda.

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2003.

1. des. Nr. 1928 2004

Forskrift for husholdningsavfall, slamavskillere, tette tanker mv. og for avfallsgebyr, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 1. desember 2004 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 33, § 34, § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

I

§ 1. Mål for avfallssektoren Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig oppsamling, innsamling,

transport, gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall i Oppdal kommune.

§ 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Oppdal kommune. Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer og setre. Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av og behandling av avløpsslam og

husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall.

Forskriften gjelder også eiendommer der det oppstår næringsavfall og som er med i den kommunale avfallsordningen.

Forskriften gjelder også avfallsgebyr. Forskriften gjelder oppsamling og transport av slam fra alle slamavskillere, mindre renseinnretninger, tette tanker

mv. innen hele kommunen. Oppdal kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.

§ 3. Definisjoner Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som

avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og spesialavfall (farlig avfall og større gjenstander).

Som husholdningsavfall regnes avfall fra private husholdninger, herunder større gjenstander som inventar og lignende.


Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter, institusjoner, lag og foreninger. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall

eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr. Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon,

servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider. Med våtorganisk avfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, hageavfall, kattesand

og vått husholdningspapir. Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for. Dette er avfall som blir igjen etter

kildesortering og sentralsortering av husholdnings- og næringsavfall, og leveres til forbrenningsanlegg eller avfallsdeponi som har konsesjon for mottak av slike fraksjoner.

Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale avfallsordningen. Med oppsamlingsenhet for avfall menes kildesorteringsskap, sekkestativ, container eller beholder, herunder sekk

og poser. Oppdal kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva Oppdal kommune finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.

Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling. Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden).

De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner.

Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom. Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere

avfallsfraksjoner (ikke grovavfall). Med miljøstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av separert avfall.

Miljøstasjoner er som regel betjent. Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så

nær kilden som mulig. Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en

mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en miljøstasjon. Med storhusholdning menes hotell, restaurant/kafé, sykehus, mindre produsent av hel- og halvfabrikata,

matvareforretning, kantine o.l. Det finnes egen forskrift med tilhørende ordning som omfatter matavfall fra storhusholdninger.

Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.

§ 4. Kommunal innsamling av avfall

Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Oppdal kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6, om vern mot

forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne avfallsordningen.

Skogskoier er unntatt forskriften. Oppdal kommune kan etter grunngitt skriftlig søknad, og etter at ev. kommunehelseansvarlig har uttalt seg, gi

dispensasjon for særskilte eiendommer. Gjeldende fritaksgrunner er omtalt i egen instruks. Oppdal kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte abonnent

eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet.

Uten skriftlig tillatelse fra kommunen kan ingen samle inn husholdningsavfall i Oppdal kommune. Det er ikke tillatt å henlegge avfall utenom godkjent avfallsanlegg. Det er heller ikke tillatt å brenne avfall

utenom godkjent anlegg, slik at det kan medføre fare for forurensning eller hygieniske ulemper for omgivelsene. Det er heller ikke tillatt å grave ned eller henlegge avfall o.l. i naturen.

Kommunal innsamling av avfall Den kommunale innsamlingsordningen omfatter husholdningsavfall samt annet avfall som er med i den samme

ordningen (for eksempel enkelte typer næringsavfall).

Matavfall fra storhusholdninger Oppdal kommune har innført krav om oppsamling av matavfall fra storhusholdninger som kantiner, restauranter,

forretninger m.m. Oppsamlingen av dette avfallet skjer ved bruk av spesielle oppsamlingsenheter for matavfall. Det henvises til egen kommunal forskrift for matavfall fra storhusholdninger.

Farlig avfall Oppdal kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra

husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall. For farlig avfall fra husholdninger tilbyr kommunen egen innsamlingsordning eller mottak ved miljøstasjonen. For farlig avfall fra virksomheter tilbyr Oppdal kommune, mot betaling, mottak ved egen mottaksstasjon for farlig avfall i Oppdal kommune.


§ 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal avfallsordning. Slikt avfall skal bringes til lovlig

avfallsmottak med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte. Brenning av næringsavfall er kun tillatt i godkjente anlegg.

Avfallsbesitter må selv sørge for å bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til

annen godkjent sluttbehandling. For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall, kan Oppdal kommune

tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet. For de fleste avfallstyper som ikke omfattes av den tvungne avfallsordningen, tilbyr Oppdal kommune mottak på

Oppdal Miljøstasjon. Oppdal kommune kan også, der dette er hensiktsmessig, tilby egen innsamling av næringsavfall som faller

utenfor den kommunale innsamlingen.

§ 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenter som omfattes av lovpålagt kommunal avfallsordning, plikter å kildesortere avfallet etter nærmere

anvisning, for de avfallsfraksjoner Oppdal kommune etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal avfallsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Oppdal kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for at avfall han vil holde konfidensielt, er makulert.

Hentesystemet – fraksjoner Alle abonnenter som inngår i lovpålagt kommunal avfallsordning skal kildesortere avfallet i følgende fraksjoner:

– Papir/papp – Matavfall – Drikkekartong – Restavfall – Farlig avfall (egen boks til gratis utlån/bruk etter abonnentens behov).

Fraksjonene skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til

egen informasjon.

Bringesystemet – returpunkter og miljøstasjon Andre kildesorterte fraksjoner (for eksempel glass- og metallemballasje) skal bringes og leveres til returpunkt

eller miljøstasjon. Oppdal kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner. Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent, eller

til returpunkt, kan på bestemte vilkår leveres til Oppdal Miljøstasjon. Farlig avfall fra husstander, som inngår i kommunal avfallsordning, kan også på bestemte vilkår leveres ved

Oppdal Miljøstasjon.

§ 7. Anskaffelse av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter tilhører Oppdal kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utsetting. Enhetene

er av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsenhetene ikke skades ved skjødesløs behandling eller blir borte.

Oppdal kommune kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det er for få oppsamlingsenheter, eller dersom oppsamlingsenhetene er ødelagt/ikke tilfredsstiller kommunens krav. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold. Det samme gjelder utlevert sekke- og posemateriell.

Oppdal kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesbeholder, avfallssug eller andre lignende innsamlingsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1.

Ved kildesortering av avfall til materialgjenvinning, kan Oppdal kommune dele ut flere beholdere til samme abonnent.

Et gjennomsnittlig årsforbruk av restavfallssekker og matavfallsposer deles ut en gang i året. Ved utlevering blir pakken med merkede restavfallssekker og matavfallsposer lagt i oppsamlingsenheten, og abonnenten må straks kontrollere leveransen, og melde fra til Oppdal servicetorg innen en uke hvis antallet restavfallssekker ikke stemmer. Abonnenten er ansvarlig for å ta vare på det utleverte materiellet, og må selv sørge for å plassere ny restavfallssekk i stativet/beholderen etter hver tømming.

Renovatør tar også med seg ekstra mengder med sortert papir, papp, drikkekartong og matavfall som er plassert i esker eller som er sammenbuntet.

Restavfall må legges i merket sekk for at avfallet skal bli samlet inn. Ekstra restavfallssekker selges i Oppdal servicetorg og Oppdal Miljøstasjon.


§ 8. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til vegstandard

Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og

estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal beholderen plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå, og sikres mot velt. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av beholdere. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Oppdal kommune kreve at enhetene omplasseres.

Naboer i borettslag, leilighetshus og lignende kan ha felles avfallsbeholdere. Dette må avtales med Oppdal kommune.

Vegstandarder Med privat adkomstveg menes her privat veg som avfallsbilen benytter frem til hentested for

oppsamlingsenheter. Slike veger skal være kjørbare for større kjøretøy og ha tilstrekkelige snumuligheter. Privat adkomstveg skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha vegbredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter.

Med transportveg menes her veg for manuell transport av oppsamlingsenheter. Slike veger skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4.

I perioder med is og snø må privat adkomstveg, transportveg og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Oppdal kommune kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året.

Konkrete anvisninger Hentestedet skal ligge maksimalt 20 meter fra kjørbar veg og være lett tilgjengelig. Oppdal kommune kan i

enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold. Oppdal kommune kan gi nærmere retningslinjer for plassering av oppsamlingsutstyr.

Privat adkomstveg, transportveg, utforming av hentested, avfallsrom etc. skal godkjennes av Oppdal kommune. Bruk av privat adkomstveg skal reguleres ved skriftlig avtale mellom Oppdal kommune og vegeier/de som har vegrett.

§ 9A. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke

inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering i beholderen.

Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i beholderen. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling.

Flytende avfall skal ikke legges i restavfallssekken. I restavfallssekken må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygningsavfall.

I restavfallssekken må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i restavfallssekken. Utlån av egen boks for farlig avfall og andre opplysninger om

slikt avfall fås ved henvendelse til Oppdal kommune v/servicetorget eller til renovatør. Det henvises også til §4 og §5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd.

Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Oppdal kommune til enhver tid bestemmer. Alt avfall som samles inn skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan

lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Det er ikke tillatt å fylle restavfallssekken slik at den blir urimelig tung. På vinterstid er brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.

Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Beholdere som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent.

Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsutstyret ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra oppstillingsplass. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at beholderen flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid.

Et gjennomsnittlig årsforbruk av restavfallssekker og matavfallsposer deles ut en gang i året. Ved utlevering blir sekkene/posene lagt i oppsamlingsenheten, og abonnenten må straks kontrollere antallet og melde i fra til kommunen innen en uke dersom antallet ikke stemmer. Abonnenten plikter å ta vare på utleverte sekker/poser, og må selv sørge for å plassere ny restavfallssekk i stativet etter hver tømming.

Oppdal kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.

Oppdal kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften.


§ 9B. Bruk av returpunkt Oppdal kommune skal sørge for nødvendig renhold og vedlikehold av containere og oppstillingsplass for

containere. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften.

§ 10. Kommunens plikter Renovatøren er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn

at lokket kan lukkes helt igjen, og hvor abonnenten for øvrig har oppfylt de krav han er pålagt gjennom forskriften. Innsamling og tømming skal foregå slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. Under

transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av beholder skal benyttes av renovatør.

Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Oppdal kommune og kunngjøres på egnet måte.

Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal avfallsordning som er av vesentlig betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte.

§ 11. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten står også ansvarlig for nødvendig renhold og vedlikehold av oppsamlingsenheter og hentested, samt

for eventuelle skader på oppsamlingsenhetene pga feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Oppdal kommune. Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av

nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til oppsamlingsenhet. Oppdal kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut ifra forskriftens målsetting.

§ 12. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter, skal betale avfallsgebyr. Årsgebyr skal betales for alle boenheter, fritidsboliger, setrer, gjeterbuer og lignende. Fritidsboliger, setrer, gjeterbuer og lignende er differensiert i to kategorier ut fra beliggenhet og tilgjengelighet jf.

kartskisse datert 23. oktober 1995, vedtatt i sak K 108/95. I henteområdet kan boenheter innenfor samme eiendom og med felles avkjørsel fra offentlig veg, ha felles

abonnement. Ved en eventuell tvist om antall oppsamlingsenheter, bestemmer likevel kommunen det endelige antallet.

Kommunen kan kreve egen gebyrsats for abonnenter som ikke følger de fastsatte reglene for kildesortering. Ved registrering av nytt abonnement, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den

første i måneden etter at endringen er meldt til Oppdal kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes.

Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Oppdal kommune dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall.

Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen.

§ 13. Oppsamling og transport av slam Kommunen skal sørge for tømming av slamavskillere, mv. som omfattes av disse forskriftene. For eiendommer med fast bosetting og med toalett tilknyttet slamavskilleren, skal slamavskilleren tømmes 1 gang

pr. år. For fritidseiendommer skal det være inngått privat tømmeavtale, eller eiendommen kan være tilknyttet den

kommunale ordningen hvis forholdene er tilrettelagt for den kommunale ordningen. Kommunal tømming forutsetter tømming 1 gang pr. år.

Nødvendig tømming utenom kommunens faste tømmefrekvens, må betales av eieren. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av lukt og støy. Anlegget skal forlates i lukket

stand, og eventuelle grinder, porter og dører skal lukkes. Kommunen har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes, er lett tilgjengelige for tømming. Overdekking av kumlokk og lignende med grus, jord osv., samt vegetasjon eller annet hinder ved adkomst/tank

skal fjernes av abonnenten før tømming. Kumlokk som kan være vanskelig å finne, skal merkes. Abonnenten er pliktig til å holde anlegget i forskriftsmessig stand, og utbedre eventuelle mangler som

slamtømmeren gir beskjed om. Dersom anlegget ikke ar klargjort for tømming, og slamtømmeren må tilbake på et senere tidspunkt, skal

abonnenten avkreves et ekstra oppmøtegebyr. Hvis en eiendom har flere avløpsanlegg med separate avskillere/tanker, skal kommunen kreve gebyr for hvert

enkelt anlegg. Ett anlegg kan ha flere enn en tank. Gebyr for tømming av slamavskillere, tette tanker mv., gjelder bare for områder eller eiendommer som ikke er

tilknyttet, eller krevd tilknyttet kommunalt avløpsnett. Varsel om når tømming vil finne sted, vil bli gitt gjennom pressen.

15. mars Nr. 1720 2006 Norsk Lovtidend567

§ 14. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1.

Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

Abonnenten skal betale gebyr for hver oppsamlingsenhet, jf. § 2.

§ 15. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 bokstav b

og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.

Klagen sendes til Oppdal kommune. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for en særskilt klagenemnd.

§ 16. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt

melding fra Oppdal kommune om at dette må rettes. Ved graverende, eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene, kan renovatør nekte å tømme oppsamlingsenhet før avfallet er korrekt sortert. For å unngå eventuelle helsemessige problemer, kan Oppdal kommune også i slike tilfeller sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.

Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd, kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.

Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd.

§ 17. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med

kommunehelsetjenesteloven, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.

All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.

II Forskriften gjelder fra og med 1. januar 2005.

15. mars Nr. 1720 2006

Forskrift for husholdningsavfall, Tønsberg kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Tønsberg bystyre 15. mars 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 30, § 33, § 34 § 37, § 79, § 83 og § 85. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I

§ 1. Formål Forskriften regulerer det avtalemessige forholdet mellom Tønsberg kommune og abonnentene i kommunen. Den

skal også sikre og ivareta kommunens forpliktelser i henhold til lovverket og de til enhver tid gjeldende planer for avfallsområdet.

§ 2. Virkeområde Forskriften omfatter alle registrerte grunneiendommer hvor det oppstår husholdningsavfall i Tønsberg kommune,

herunder også hver enkelt seksjonerte del av bygning og hver enkelt selvstendige boenhet i bygning. Som selvstendig boenhet i bygning som ikke er seksjonert, regnes alltid hver enkelt bolig med eget kjøkken og bad/WC og med egen inngang uten å måtte gå gjennom annen bolig. Likt med selvstendig boenhet regnes inntil to hybler med felles kjøkken. Utover to hybler som deler felles kjøkken, regnes én boenhet per to hybler. Tønsberg kommune avgjør i tvilstilfelle hva som skal regnes som selvstendig boenhet i bygning som ikke er seksjonert.

Forskriften gjelder også for hytter og fritidseiendommer, herunder godkjent, permanent oppsatt campingvogn. Med permanent menes her oppstilling på samme oppstillingsområde i 3 måneder eller mer. Campingvogn plassert på lagerplass blir ikke regnet som permanent oppstilt den tiden den står på lager, og det kan dokumenteres at den ikke er i bruk. Campingvogn på godkjent campingplass er ikke omfattet av denne forskriften (næringsavfall)

Denne forskriften gjelder kildesortering, innsamling, oppsamling og transport av husholdningsavfall. I tillegg omfatter forskriften oppsamling, innsamling og transport av farlig avfall fra husholdninger hvis mengder ikke overstiger den grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall.

Forskriften gjelder også avfallsgebyr, og gir bestemmelser om virkeområde og prinsipper for gebyrfastsettelse (se § 13).

Tønsberg kommune kan gi nærmere retningslinjer for gjennomføring av forskriftens bestemmelser.


§ 3. Definisjoner

Som avfall forstås (jf. forurensningslovens § 27) i denne forskrift kasserte løsøregjenstander eller stoffer. Som avfall regnes også overflødige løsøregjenstander og stoffer fra tjenesteyting, produksjon og renseanlegg m.m.. Avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall. Forurensningsloven deler videre avfallet inn i kategoriene husholdningsavfall, næringsavfall og farlig avfall.

Abonnent er eier eller fester av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordningen.

Adkomstvei er den vei som renovasjonskjøretøyet bruker for å komme fram til hentestedet.

Avfallssug er sentrale anlegg for flere husholdninger med nedgravd rørsystem for å suge avfallet fra nedkast til sentrale oppsamlingsenheter.

Med bioavfall forstås lett nedbrytbart organisk avfall, som matavfall, planterester, og vått husholdningspapir.

Med bringesystem menes et kildesorteringssystem der publikum selv bringer sitt kildesorterte avfall til en mottaksplass, f.eks. et returpunkt eller en gjenvinningsstasjon.

Med bygge- og rivingsavfall menes avfall som oppstår ved riving av ulike bygningselementer (vegger, tak, gulv, grunnmurer osv.) samt fra ulike innredningselementer (skap, hyller, faste benker osv.).

Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan behandles sammen med annet husholdningsavfall eller næringsavfall fordi det kan medføre alvorlig forurensning eller fare for skade på mennesker eller dyr.

Med gjenvinningsstasjon menes et spesielt tilrettelagt område med organisert oppsamling av sortert avfall.

Med hageavfall menes kvister, greiner, planterester og gress som fjernes fra tomta som det oppstår på.

Med hentested menes her sted hvor oppsamlingsenhet(er) stilles i påvente av innsamling.

Med hentesystem menes et kildesorteringssystem der kildesortert avfall hentes av godkjent avfallsinnsamler så nær kilden som mulig.


Kildesortere er å holde avfallets ulike fraksjoner separert fra hverandre etter hvert som de oppstår (ved kilden). De kildesorterte fraksjonene skal behandles videre hos abonnenten ved hjemmekompostering, plasseres i egne oppsamlingsenheter for henting, eller leveres til returpunkt eller gjenvinningsstasjoner.

Med kompostering menes biologisk nedbryting og stabilisering av organisk avfall med lufttilgang.

Med matavfall menes matrester fra vanlige husholdninger og storhusholdninger, dvs. avfall fra produksjon, servering og salg av mat og matvareprodukter, samt rester etter måltider.

Som næringsavfall regnes avfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner.

Med oppsamlingsenhet for avfall menes container eller oppsamlingsenhet, herunder sekk, kildesorteringsskap og avfallssuganlegg. Tønsberg kommune bestemmer valg av type og utforming ut fra hva den finner forsvarlig, rasjonelt og estetisk akseptabelt.

Oppsamlingsplass er det stedet oppsamlingsutstyret står under daglig bruk (kan være hentested, men ikke alltid).

Med restavfall menes avfall det ikke er opprettet egne sorteringsordninger for.

Med returpunkt menes lokalt ubetjent oppsamlingssted hvor publikum kan levere/sortere en eller flere avfallsfraksjoner, for eksempel glass, papir osv.

Transportvei er vei for manuell transport av oppsamlingsenheter fra hentestedet til renovasjonskjøretøyet.

Med tømmefrekvens menes antall tømminger av oppsamlingsenheten innenfor et gitt tidsrom.

§ 4. Kommunal innsamling av avfall

Lovpålagt innsamling av husholdningsavfall I Tønsberg kommune er det lovpålagt innsamling av husholdningsavfall, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot

forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Alle eiendommer mv. som faller innenfor § 2 omfattes av denne renovasjonsordningen.

Tønsberg kommune, kan etter grunngitt skriftlig søknad i forkant, gi dispensasjon når eiendommen ikke vil være bebodd i en sammenhengende periode på minimum 6 måneder.


Det å eie både boligeiendom og fritidseiendom i samme kommune er ikke fritaksgrunn. Tønsberg kommune kan ved generelle bestemmelser, eller i det enkelte tilfelle, stille krav til den enkelte

abonnent eller avfallsprodusent om kildesortering og leveringsmetode for de ulike deler av avfallet, for å sikre en økonomisk, miljø- og ressursmessig best mulig håndtering og disponering av avfallet.

Uten skriftlig tillatelse fra kommunene kan ingen samle inn husholdningsavfall i Tønsberg kommune.

Farlig avfall Tønsberg kommune skal sørge for at det eksisterer et tilstrekkelig tilbud for mottak av farlig avfall fra

husholdninger og virksomheter med mengder farlig avfall under grensen som til enhver tid gjelder i forskrift om farlig avfall (for tiden 400 kg pr. avfallsbesitter pr. år).

§ 5. Avfall som ikke omfattes av kommunal innsamling Næringsavfall omfattes ikke av lovpålagt kommunal renovasjonsordning. Avfallsbesitter må selv sørge for å

bringe farlig avfall og næringsavfall til godkjent behandlingsanlegg eller til annen godkjent sluttbehandling med mindre det gjenvinnes eller brukes på annen måte.

For næringsavfall som hensiktsmessig kan samles inn sammen med husholdningsavfall – og som i sin art og sammensetning ikke avviker fra vanlig husholdningsavfall – kan Tønsberg kommune tilby innsamling sammen med husholdningsavfallet.

§ 6. Krav til sortering m.m. av avfallet Abonnenten plikter å kildesortere avfallet, etter nærmere anvisning, for de avfallsfraksjoner Tønsberg kommune

etablerer innsamlings- og mottaksordninger for. Avfall levert til kommunal renovasjonsordning, kan bli manuelt sortert/kontrollert av Tønsberg kommune. Abonnenten er selv ansvarlig for å makulere avfall han vil holde konfidensielt.

Eierskap til avfallet Eierskap og disposisjonsrett til avfallet går fra abonnent til kommunen i det kommunens representant henter

avfallet på hentestedet.

Hentesystemet – fraksjoner Alle abonnenter skal kildesortere avfallet i henhold til gjeldende regler i kommunen. Fraksjonene skal holdes adskilt og legges i egne oppsamlingsenheter hos hver abonnent. Det er ikke tillatt å legge andre typer avfall i oppsamlingsenheten enn det som er nevnt ovenfor. Det er ulike tømmefrekvenser for disse fraksjonene. For nærmere opplysninger om tømmefrekvenser henvises til

egen informasjon.

Bringesystemet – returpunkter og gjenvinningsstasjoner Andre kildesorterte fraksjoner som ikke omfattes av hentesystemet (for eksempel glass- og metallemballasje) skal

bringes og leveres til returpunkter eller gjenvinningsstasjoner. Tønsberg kommune kan gjøre endringer i utvalg og antall fraksjoner.

Husholdningsavfall som er for stort eller tungt til å kunne legges i oppsamlingsenhetene hos hver abonnent eller til returpunkter, kan på bestemte vilkår leveres til godkjent gjenvinningsstasjon.

Farlig avfall fra husstander skal leveres ved gjenvinningsstasjon eller mottak for farlig avfall.

§ 7. Kompostering Hageavfall bør så langt det er mulig komposteres i egen hage, alternativt leveres til egen mottaksplass for

hageavfall. Abonnenter som har eget hageareal som er egnet for bruk av kompost, kan inngå kontrakt med Tønsberg

kommune om hjemmekompostering av bioavfall. De abonnenter som tegner slik kontrakt og derved reduserer sin egen avfallsmengde, får en reduksjon i avfallsgebyret – i samsvar med gjeldende gebyrregulativ med prisdifferensiering – såfremt abonnenten ikke legger bioavfall i oppsamlingsenhetene. Det kreves at komposteringen skjer i en oppsamlingsenhet som godkjennes av Tønsberg kommune. Abonnenten må selv anskaffe oppsamlingsenhet. Det er en forutsetning at komposteringen skjer på en hygienisk tilfredsstillende måte, som ikke tiltrekker seg skadedyr, gir sigevann, vond lukt eller virker sjenerende for omgivelsene.

Eventuelle anvisninger fra Tønsberg kommune skal følges, og det kan bli ført kontroll med at kontrakten etterleves.

§ 8. Eierskap og anskaffelse av oppsamlingsenheter Alle oppsamlingsenheter tilhører Tønsberg kommune, som også har ansvaret for anskaffelse og utlevering.

Enhetene skal være av en slik type og tilstand at avfallet sikres mot rotter og andre skadedyr. Kommunen avgjør når en enhet må repareres eller fornyes, og foretar reparasjon og utskifting etter behov. Hver enkelt enhet er registrert på den enkelte eiendom og skal ikke flyttes ved endringer i eier- eller festeforhold.

Unntak er avfallssuganlegg og spesialoppsamlingsenheter, som må bekostes og eies av abonnenten. Avfallssuganlegg og spesialoppsamlingsenheter må godkjennes av Tønsberg kommune.

Tønsberg kommune kan pålegge flere abonnenter å bruke fellesoppsamlingsenhet, avfallssug eller andre lignende renovasjonsordninger når dette er hensiktsmessig i forhold til mål for avfallssektoren slik dette fremgår av § 1.


§ 9. Plassering av oppsamlingsenheter og krav til veistandard

Generelle anvisninger Alle oppsamlingsenheter må plasseres slik at de ikke gir hygieniske ulemper eller er til sjenanse (dvs. praktisk og

estetisk) for andre, verken ved oppbevaring eller i forbindelse med tømming. På hentestedet skal oppsamlingsenheten plasseres lett tilgjengelig på et plant og fast underlag i bakkenivå. Det skal settes av tilstrekkelig areal til plassering og håndtering av oppsamlingsenheter. Enhetene skal plasseres slik at renovatørene er sikret mot forulempninger fra husdyr. Dersom plasseringen av en oppsamlingsenhet utgjør en skaderisiko, forringer renovatørenes arbeidsmiljø eller medfører andre ulemper, kan Tønsberg kommune kreve at enhetene omplasseres.

Det er anledning til å inngå avtale med nabo(er) om deling av en eller flere oppsamlingsenheter. Dette må avtales med Tønsberg kommune, basert på felles skriftlig søknad fra begge/alle naboene, og det kan gis reduksjon i avfallsgebyret ved slik nabodeling.

Veistandarder Adkomstvei (se definisjon) kan være privat vei eller offentlig vei. Adkomstvei skal være kjørbar for større

kjøretøy (standard renovasjonskjøretøy), og ha tilstrekkelige snumuligheter. Adkomstvei skal tåle akseltrykk på 8 tonn, ha veibredde på minimum 3,0 meter og fri høyde på minimum 4,0 meter.

Transportveien (se definisjon) skal gi problemfri transport av oppsamlingsenhetene og være fri for trapper og andre hindringer som sykler, barnevogner, klessnorer etc. Dersom renovatøren må passere dører eller porter, må disse utstyres med stoppere som låser døren eller porten i åpen stilling. Alle dørterskler må utstyres med faste kjøreramper med maksimal helning 1:4.

I perioder med is og snø må privat adkomstvei, transportvei og hentested være tilstrekkelig måket for snø, sandstrødd og uten fare for takras o.l. Tønsberg kommune kan i slike perioder påby en annen plassering av oppsamlingsenhetene enn hva som kreves i resten av året.

Konkrete anvisninger Hentestedet skal ligge ved og maksimum 15 m fra godkjent adkomstveg og være lett tilgjengelig. Tønsberg

kommune kan i enkelttilfeller samtykke i annen plassering enn det som er beskrevet ovenfor, mot et ekstragebyr som bestemmes i forbindelse med årlig gebyrfastsettelse. Ekstragebyr kan også ilegges for eiendommer med spesielle eller vanskelige tømmeforhold.

Abonnenter som bor langs adkomst vei av ikke godkjent standard, vil etter pålegg fra kommunen, måtte flytte oppsamlingsenhetene til nærmeste adkomstvei med godkjent standard.

Adkomstvei, transportvei, utforming av hentested, søppelrom etc. skal godkjennes av Tønsberg kommune.

Begrensning i antall husstander langs adkomstveien Dersom det er færre enn 2 abonnenter langs en adkomstvei, skal disse hensette sitt oppsamlingsutstyr ved

nærmeste adkomstvei.

§ 10A. Bruk av oppsamlingsenheter Oppsamlingsenheter må kun brukes til oppsamling av avfall som omfattes av denne forskriften, og skal ikke

inneholde gjenstander som kan utsette renovatøren for fare eller ulempe under håndteringen. Fuktig avfall, skarpe eller knuselige gjenstander, sprøytespisser mv. skal være forsvarlig innpakket før plassering

i oppsamlingsenheten. Varm aske må avkjøles helt før den blir emballert og lagt i oppsamlingsenheten. Aske, avfall fra støvsuger og annet avfall som kan gi støvplage, må være emballert slik at det ikke oppstår støvplage under innsamling.

Flytende avfall skal ikke legges i oppsamlingsenheten. I oppsamlingsenheten må det videre ikke legges større metallgjenstander, stein og jord, større mengder hageavfall, sand/grus eller bygge- og rivingsavfall.

I oppsamlingsenheten må det heller ikke legges etsende, eksplosivt eller selvantennelig avfall. Farlig avfall skal ikke legges i oppsamlingsenheten. Opplysninger om hvor slikt avfall kan leveres fås ved

henvendelse til Tønsberg kommune. Det henvises også til § 4 og § 5 i foreliggende forskrift. I tvilstilfeller skal kommunen kontaktes på forhånd.

Enheter for kildesortert avfall skal kun inneholde den type avfall som Tønsberg kommune til enhver tid bestemmer.

Alt avfall som settes fram for tømming skal ligge i godkjent oppsamlingsenhet som ikke er fylt mer enn at lokket lett kan lukkes slik at hygieniske ulemper ikke kan oppstå. Avfallet skal være forsvarlig innpakket og skal ikke pakkes fastere enn at enheten kan tømmes uten besvær. Sekker i sekkestativ og bunter godkjent for henting, skal ikke veie over 25 kg. På vintertid er abonnenten/brukeren ansvarlig for at avfallet ikke er frosset fast og dermed ikke lar seg tømme.

Abonnenten må sette rett oppsamlingsenhet fram til hentested innen kl. 06.00 på tømmedagen for å ha krav på innsamling.

Abonnenten skal bringe oppsamlingsenheten tilbake fra hentested til oppstillingsplass samme dag som den er tømt. (I de tilfeller der oppsamlingsenheten hentes/bringes til oppstillingsplass kan det presiseres hvilken vei oppsamlingsenheten skal stå, av hensyn til tilgjengelighet for abonnent eller renovatør, og unngåelser av klager om dette).


Tønsberg kommune er ikke pliktig til å tømme oppsamlingsenheter som brukes i strid med denne forskriften.

§ 10B. Bruk av oppsamlingsenheter for hytter og fritidsboliger Tønsberg kommune skal sørge for nødvendig opprydding av oppstillingsplasser for fellesløsninger for hytter og

fritidsboliger. Oppsamlingsenheter som er utplassert og merket for hytter og fritidsboliger, skal bare benyttes av brukere av

hytter og fritidsboliger. Forøvrig gjelder bestemmelsene i denne forskriften.

§ 11. Kommunens plikter Kommunen plikter å yte abonnenten den kvalitet på renovasjonsordningen som er beskrevet i kommunens

overordna plandokument. Vilkårene for dette er at abonnenten retter seg etter gjeldende forskrift, og at han betaler rettidig gebyrer.

Kommunen plikter dessuten å sørge for at: – Innsamling og tømming foregår slik at det medfører minst mulig ulempe mht. støv, støy, lukt o.l. – Under transport skal avfallet være sikret slik at ikke noe faller av eller tilsøler plass eller vei. – Eventuelt søl fra tømmingen skal fjernes av renovatør. Eventuelt etablert sikring av oppsamlingsenhet skal

benyttes av renovatør. Avfallet skal hentes etter gjeldende tømmerutine som fastsettes av Tønsberg kommune og kunngjøres på

egnet måte. Ved endring i tømmerutiner og andre forhold i kommunal renovasjonsordning som er av vesentlig

betydning, skal abonnenten varsles i god tid og på en hensiktsmessig måte. – Oppsamlingsenhetene skal forlates i lukket stand og grinder, porter og dører skal lukkes.

For øvrig plikter kommunen å veilede abonnenten i spørsmål vedrørende renovasjonsordningen og denne forskrift.

Kommunen plikter å opplyse abonnenter om klageadgang på enkeltvedtak som er gjort med hjemmel i denne forskriften og skal bistå etter reglene i Forvaltningsloven.

§ 12. Abonnentens plikter Abonnenten er ansvarlig for at plassering og bruk av oppsamlingsenheter skjer i samsvar med denne forskriften. Abonnenten skal sørge for å ha de oppsamlingsenheter som kommunen bestemmer. Avfallsfraksjonene skal

sorteres ut og legges i den enhet som er bestemt. Det er abonnentens ansvar å sørge for nødvendig renhold av oppsamlingsenhet og hentested. Oppsamlingsenheter

som er bortkomne eller ødelagt utover normal slitasje, skal erstattes økonomisk av abonnent. Abonnenten er ansvarlig for at oppsamlingsenheten ikke volder skade ved at den kommer på avveier fra

oppstillingsplass eller hentested. Om nødvendig skal abonnenten etablere sikringsordninger som hindrer at oppsamlingsenheten flytter seg eller velter av vind eller lignende. Sikringsordningen skal likevel ikke være til hinder for renovatøren sitt arbeid.

Eventuelle endringer i abonnementsforhold skal omgående meldes til Tønsberg kommune. Tønsberg kommune kan pålegge den enkelte abonnent å øke volumet på oppsamlingsenhet(er) hvis dette synes

nødvendig for å sikre tilstrekkelig sortering av avfallet eller for å hindre at avfallet oppbevares eller disponeres på en uheldig måte.

Både avfallsrom og nedkastsjakter skal utføres i samsvar med gjeldende byggeforskrifter. Ved bruk av nedkastsjakter skal abonnenten selv sørge for at avfallet overføres fra nedkastsjakt til oppsamlingsenhet.

Tønsberg kommune kan pålegge stengning av nedkastsjakter, hvis dette er ønskelig ut ifra forskriftens målsetting.

§ 12A. Eiers og leietagers ansvar Eier av eiendommer som omfattes av forskriftens § 2 plikter å innrette seg slik at forskriftens krav kan oppfylles. På eiendommer hvor det er en eller flere eiere og en eller flere leietagere skal eier etablere de nødvendige tilsyns-

og samarbeidsordninger for å sikre gjennomføring av forskriftens krav. Leietager av eiendom som omfattes av forskriften plikter å etterleve de ordninger som er etablert for

gjennomføring av forskriftens bestemmelser.

§ 13. Gebyrplikt Abonnenter som omfattes av bestemmelsene i disse forskrifter skal betale avfallsgebyr. Det skal knyttes et eget

abonnement til hver selvstendig boenhet, og det skal betales eget gebyr for dette abonnementet i henhold til gjeldende gebyrregulativ.

Ved registrering av ny abonnent, eller ved endring av eksisterende abonnement, blir nytt gebyr regnet fra den første i måneden etter at endringen er meldt til Tønsberg kommune. Tilsvarende blir gebyret regnet frem til den siste dagen i måneden der gebyrplikten avsluttes.

Eier eller fester av eiendom der det oppstår husholdningsavfall plikter å straks melde fra til Tønsberg kommune dersom han ikke står i gebyrregisteret for husholdningsavfall.

Gebyr betales også for ulike tilleggstjenester som f.eks. ved levering av avfall på gjenvinningsstasjon eller behandlingsanlegg.


Avfallsgebyrets størrelse fastsettes av kommunen selv.

§ 14. Gebyrdifferensiering For å fremme avfallsreduksjon, kildesortering og gjenvinning kan Tønsberg kommune innføre differensierte

gebyrsatser. Differensiering kan skje på grunnlag av avfallsmengder, avfallstyper, materialgjenvinning mv.

§ 15. Innkreving og renter Avfallsgebyr med tillegg for løpende renter og kostnader er sikret ved lovbestemt pant etter panteloven § 6–1.

Om renteplikt ved for sen betaling og inndriving av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

Abonnenten skal betale gebyr for hver abonnementsenhet, jf. § 2. Tønsberg kommune kan ved å inngå en egen avtale med interkommunalt renovasjonsselskap, overlate

registrering og innkreving av gebyr til Interkommunalt Renovasjonsselskap.

§ 16. Delegering Myndighet til å treffe enkeltvedtak med hjemmel i denne forskrift, delegeres til Vesar AS. Delegeringen er gitt

med hjemmel i forurensningslovens § 83.

§ 17. Klageadgang Vedtak som er fattet med hjemmel i denne forskriften kan påklages dersom vedtaket er et enkeltvedtak, jf.

forvaltningsloven § 2b og forurensningsloven § 85. Klagen blir behandlet etter regelverket i forvaltningsloven, jf. kap. VI i forvaltningsloven.

Klagen sendes til Vesar AS. Dersom klagen ikke blir tatt til følge, skal den legges frem for klagenemnda i Tønsberg kommune.

§ 18. Sanksjoner og straff Ved manglende eller feilaktig sortering av avfallet i henhold til bestemmelsene i denne forskrift, vil det bli gitt

melding fra Tønsberg kommune om at dette må rettes. Ved graverende eller gjentatte overskridelser av sorteringsbestemmelsene kan Tønsberg kommune sørge for separat innkjøring og sortering av det feilsorterte avfallet for abonnentens regning.

Tilsvarende tiltak som beskrevet i foregående ledd kan også tas i bruk for situasjoner med oppsamlingsenheter som er overfylte, for tunge, feilaktig plassert, eller på annen måte i strid med bestemmelsene i denne forskrift.

Overtredelse av denne forskriften kan utover dette straffes med bøter, jf. forurensningsloven § 79 annet ledd.

§ 19. Forholdet til helseforskrifter De lokale helsemyndigheter har ansvar for å se til at håndtering av avfall skjer i samsvar med

kommunehelsetjenesteloven og forskrift om miljørettet helsevern, og kan på selvstendig grunnlag fastsette vilkår som sikrer hygienisk oppbevaring og disponering av avfallet.

All håndtering av avfall etter denne forskriften skal skje i samsvar med sentrale og lokale helsemyndigheters retningslinjer og vilkår.

II Forskriften trer i kraft 1. juli 2006. Fra samme tid oppheves forskrift 12. oktober 19941 om renovasjon, Tønsberg

kommune, Vestfold. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

1. des. Nr. 1721 2006

Forskrift om spreietidspunkt for husdyrgjødsel, Gaular kommune, Sogn og Fjordane. Heimel: Fastsett av Gaular kommunestyre 1. desember 2006 med heimel i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer m.v. av organisk opphav § 23 fjerde ledd. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Føremål Føremålet med forskrifta er å fastsetje frist for spreiing av husdyrgjødsel på grasmark utan nedmolding om

hausten.

§ 2. Virkeområde Forskrifta gjeld heile Gaular kommune.

§ 3. Spreietidspunkt Siste dato for spreiing av husdyrgjødsel vert sett til 1. oktober.

§ 4. Ikraftsetjing Forskrifta trer i kraft frå vedtaksdato, 1. desember 2006.

6. sept. Nr. 1240 2007 Norsk Lovtidend573

6. sept. Nr. 1240 2007

Forskrift om renovasjon, Bamble kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Bamble kommunestyre 6. september 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

I

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling og innsamling av husholdningsavfall og tømming av slamavskillere og tette

tanker mv. Forskriften gjelder også sortering, gjenvinning og hjemmekompostering av avfall, samt avfallsgebyr. Oppsamling og innsamling av husholdningsavfall, tømming av slamavskillere, tette tanker mv. gjelder for hele

kommunen. Næringseiendommer kan delta i ordningen dersom avfallet fra virksomheten har en sammensetning som i art og mengde tilsvarer husholdningsavfall.

Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i ordningen dersom særlige grunner tilsier det.

§ 2. Definisjoner Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning mv. Dersom

eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent. Det samme gjelder hvis festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år.

Som elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) regnes alle produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for å fungere, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer eller felt.

Som hageavfall regnes kvist, gressklipp, planterester mv. fra hagedrift. Som våtorganisk avfall regnes matrester (både vegetabilsk og fra kjøtt/fisk), skrell og avskjær fra tilberedning av

mat, kaffe/teposer, planterester etc. Med varmkompostering menes kompostering i isolert beholder, hvor temperaturen i komposten holdes oppe året

rundt. Med hjemmekompostering menes egenbehandling av våtorganisk avfall ved varmkompostering i isolert beholder.

Komposteringen skal foregå året rundt. Abonnenter som inngår avtale om hjemmekompostering med kommunen vil få rett til redusert avfallsgebyr.


Med oppsamlingsenhet menes plastbeholder, container eller sekk og stativ. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med husholdningsavfall fordi det

kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Eksempler er spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv.

Som plastavfall menes plastprodukter som folie, flasker, kanner, brett. Plastavfall omfatter ikke plastprodukter som leker, isopor og emballasje som har inneholdt farlig avfall.

Med frityrfett menes fett og oljer til matlaging. Med restavfall menes alt avfall som ikke kan kildesorteres.

§ 3. Unntak for visse typer husholdningsavfall Flytende avfall, større gjenstander, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer og

smittefarlig avfall som sprøytespisser, skalpeller o.l., omfattes ikke av denne forskriften og må ikke plasseres i oppsamlingsenheten.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) skal ikke plasseres i oppsamlingsenheten. Disse produktene leveres til kommunalt avfallsanlegg eller forhandler med mindre det etableres en ny ordning for innsamling.

Kap. 2. Innsamling av husholdningsavfall og tømming av slamavskillere mv.

§ 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for å samle inn avfall og tømme slamavskillere mv. fra eiendommer som omfattes av disse

forskriftene. Den kommunale renovasjonen omfatter alle eiendommer som er bebygd med bolighus innenfor

renovasjonsområdet. Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til gjeldende tømmekalender. Ulike avfallsfraksjoner har ulike

hentetidspunkter, som beskrevet i tømmekalenderen. I spesielle tilfeller kan Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til bestemme annen hentehyppighet.

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt eller støy. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av. Etter tømming skal renovatøren sette oppsamlingsenheten tilbake på plass.


Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, eller i spesiell sekk hvor gebyr for innsamling og behandling er inkludert, jf. § 5 bokstav c.

Vedlikehold/renhold av oppsamlingsenheter større enn 660 liter er kommunens ansvar. Bytting/reparasjon av oppsamlingsenheter som følge av abonnementsendring, naturlig slitasje eller forhold som

abonnenten ikke kan klandres for, er kommunens ansvar. Kommunen kan gjøre avtaler med private firma om utføring av deler av kommunens ansvarsområde.

§ 5. Abonnentens plikter a) Oppsamlingsenheter – type og antall

Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamlingen av husholdningsavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for plastavfall, matavfall og restavfall, en oppsamlingsenhet for papp, papir og kartong og en oppsamlingsenhet for farlig avfall. Dersom det gis bestemmelser om økt kildesortering, kan abonnenten bli pålagt å ha flere og/eller større beholdere.

Abonnentens plikt etter første ledd gjelder ikke dersom kommunen har satt opp egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnentene i området. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan da henvise abonnenten til å benytte disse oppsamlingsenhetene.

Dersom det viser seg at det utvalgte antall og volum på oppsamlingsenhetene ikke er tilstrekkelig for eiendommen, er det abonnentens plikt å ordne med utvidelse av abonnementet. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det mangler oppsamlingsenheter eller volumet er for lite.

Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene.

b) Oppsamlingsenheter – kvalitet og vedlikehold Oppsamlingsenheten for husholdningsavfall skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter

og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan sette krav til type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være og til det antallet oppsamlingsenheter abonnenten skal ha.

Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og må behandles med forsiktighet. Abonnenten er ansvarlig for skader på oppsamlingsenheten som skyldes feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til avgjør når en oppsamlingsenhet må repareres eller fornyes.

Renhold av oppsamlingsenheter med størrelse til og med 660 liter besørges av abonnenten. c) Oppsamlingsenheter – utplassering

Oppsamlingsenhetene skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 7 meter fra offentlig/kjørbar vei (jf. § 5 bokstav d). Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted, skal den bringes frem til offentlig/kjørbar vei før kl. 06.00 på tømmedagen, ettersom tømming kan foretas fra dette tidspunkt.

Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan etter søknad dispensere fra kravet i første ledd. Dispensasjon vil hovedsakelig bli gitt i tilfeller der abonnenten er eldre/ufør, og søknaden forutsettes å inneholde dokumentasjon på helsetilstanden.

Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Henteplikten kan bortfalle dersom kravet om tilgjengelighet ikke er imøtekommet.

Oppsamlingsenheter for husholdningsavfall må ikke overfylles, og må ikke pakkes fastere med avfall enn at de lett kan tømmes. Skarpe gjenstander og støvende avfall må pakkes godt inn.

Er det ved enkelte anledninger mer avfall enn oppsamlingsenhetene rommer, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der gebyr for innsamling og behandling er inkludert. Sekken plasseres slik at renovatøren lett kan ta den med ved ordinær tømming.

d) Krav til kjørbar vei For kjøring på adkomstvei vil det normalt kreves en veistandard tilsvarende minimumskravene i

kommunens tekniske norm. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til avgjør om aktuelle adkomstveier har akseptabel veistandard for slik kjøring.

Ved privat vei er det abonnentens plikt å påse at veien og snuplassen er brøytet og om nødvendig strødd.

Kap. 3. Sortering, gjenvinning og hjemmekompostering av avfall

§ 6. Sortering og gjenvinning av avfall Generelt om husholdningsavfall: Skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres foran

gjenvinning. Alle gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling, enten gjennom utvikling av eksisterende system eller ved separate ordninger.

Papp, papir og kartong: Det som er gjenvinnbart plasseres i egen oppsamlingsenhet. Det må ikke forekomme sølvpapir, tøy, matavfall eller andre forurensninger i papiret. Dersom kvaliteten på det utsorterte papiret ikke tilfredsstiller kravene, kan Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til fastsette at oppsamlingsenheten skal tømmes som restavfall. Merkostnadene for en slik tømming vil bli fakturert abonnenten.


Drikkekartong: Skal rengjøres, brettes sammen og pakkes i poser. Posene skal knyttes igjen og legges i oppsamlingsenheten for papir og papp.

Elektrisk og elektronisk avfall: Skal leveres til forhandler eller til kommunalt avfallsanlegg, jf. § 3. Glass- og metallemballasje: Skal rengjøres og bringes til returpunkter/miljøstasjoner med oppsamlingsenheter for

disse avfallstypene. Hageavfall: Kan leveres ved avfallsmottak, eller komposteres av abonnenten selv. Klær og sko: Det som er helt, rent og brukbart leveres i egne returcontainere. Plastemballasje: skal rengjøres og pakkes i egne blå poser. Posene skal knyttes igjen og legges i

oppsamlingsenheten – sort beholder – sammen med poser med våtorganisk avfall og restavfall. Våtorganisk avfall: skal legges i egne grønne poser. Posene skal knyttes igjen og legges i oppsamlingsenheten –

sort beholder – sammen med poser for restavfall og plast. Restavfall: legges i egne plastposer. Vanlige butikkbæreposer og poser av tilsvarende kvalitet kan brukes.

Butikkbæreposer skal vrenges, knyttes igjen og legges i oppsamlingsenheten – sort beholder – sammen med poser for plastemballasje og våtorganisk avfall.

Farlig avfall: Skal leveres i rød boks. Boksens barnesikring skal være intakt. Farlig avfall som i art eller mengde er slik at det ikke får plass i boksen, må leveres særskilt til et av kommunens avfallsmottak.

Større gjenstander som møbler o.l. som ikke passer til innsamlingssystemet: Abonnenten må selv bringe dette til godkjent avfallsmottak eller eventuelt levere gjennom andre ordninger som kommunen har etablert.

§ 7. Hjemmekompostering a) Generelt

Hjemmekompostering er en frivillig ordning for abonnenter som tilfredsstiller kravene i § 7 bokstav b. Ordningen innebærer at abonnenten selv håndterer sitt våtorganiske avfall via varmkompostering hele året. Den ferdige komposten brukes på egen eiendom.

Abonnenter som inngår slik ordning med kommunen får redusert renovasjonsgebyr i henhold til satser fastsatt av kommunen.

b) Krav til abonnenten Det er en forutsetning at abonnenter som har avtale om hjemmekompostering ikke leverer våtorganisk

avfall til den kommunale renovasjonen eller kvitter seg med det på annen måte. Abonnenten må ha tilstrekkelig bruksareal (blomsterbed, kjøkkenhage eller lignende) til å nytte ferdig

kompost. Alternativt må abonnenten gjøre rede for annen mulig bruk av komposten som gjødsel/jordforbedringsmiddel utenfor egen tomt. Alternative løsninger skal være godkjent av kommunen.

Det må brukes komposteringsbeholder godkjent av kommunen. Egne krav er utarbeidet for dette. Abonnenten må delta på komposteringskurs i kommunens regi, eller på annen måte godtgjøre at han/hun

har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre hjemmekompostering i henhold til avtalen. Det må inngås forpliktende avtale om komposteringen. Denne avtalen regulerer de praktiske, hygieniske og

helsemessige sidene ved komposteringsordningen. c) Avtalebrudd/oppsigelse

Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til har rett til å foreta inspeksjon og kontroll av at abonnentene oppfyller de krav som er stilt i forskrift og avtale. Ved brudd på disse, kan kommunen si opp avtalen med umiddelbar virkning, og innlemme abonnenten i det ordinære renovasjonssystemet.

Abonnenten kan si opp avtalen med 1 måneds varsel.

Kap. 4. Tømming av slam fra slamavskiller mv.

§ 8. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekning

av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen.

§ 9. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om tømming vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som Rådmannen eller den han/hun har

delegert myndighet til finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp tilknyttet slamavskiller, skal

tømmehyppigheten være slik som forurensningsmyndigheten til enhver tid fastsetter. I spesielle tilfeller kan Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til bestemme en annen

tømmehyppighet. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand,

og grinder, porter og dører skal eventuelt låses.

Kap. 5. Avfallsgebyr

§ 10. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering til godkjent avfallsanlegg.

12. okt. Nr. 1241 2007 Norsk Lovtidend576

Gebyrene fastsettes av kommunen i samsvar med forurensningslovens § 34.

§ 11. Innkreving av renter mv. Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om

renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

Kap. 6. Avsluttende bestemmelser

§ 12. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klagenemnd.

§ 13. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 10. april 2003 nr. 1015 om renovasjon,

Bamble kommune, Telemark.

12. okt. Nr. 1241 2007

Forskrift om ridning i Oslo kommunes skoger, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 20. juni 2007 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 2 og Oslo kommunes grunneierkompetanse. Stadfestet av Fylkesmannen i Oslo og Akershus 12. oktober 2007 med hjemmel i lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet § 2. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder ridning i Oslo kommunes skoger i Oslo kommune. Oslo kommunes skoger i Oslo kommune

er vist på kartet som er vedlegg til forskriften.

§ 2. Formål Formålet med forskriften er å begrense konflikten og sjenansen som ridning kan medføre for andre

brukergrupper. Formålet er også å konsentrere slitasjen på naturgrunnlaget som ridning medfører til spesielt anviste traseer.

§ 3. Forbud mot ridning Ridning er forbudt med følgende unntak:

a. I spesielt anviste traseer i barmarksperioden. b. I spesielt anviste traseer i vinterperioden. c. På grusede skogsbilveier i barmarksperioden og på brøytede skogsbilveier i vinterperioden.

Ridning tillates uansett ikke mellom kl. 11.00 og 15.00 på søn- og helligdager.

§ 4. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt den er kunngjort i Norsk Lovtidend. Fra samme tidspunkt oppheves bestemmelser om ridning, kanefart mv. i Oslo kommunes skoger, fastsatt av Oslo

bystyre 30. august 1973.



31. okt. Nr. 1242 2007

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Gjerdrum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 31. oktober 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

§ 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra

mindre avløpsanlegg og den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i

hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Unntatt fra forskriftens virkeområde:

Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2.

§ 3. Definisjoner

Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.

Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann.

Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.

Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord.

Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres.

Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning.

Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septikktømming. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septikktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.

Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern).

§ 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensingsforskriften § 12–7 til § 12–13.

§ 4. Avløpsnett Avløpsnettet skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige

teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til, a) avløpsvannets mengde og egenskaper, b) forebygging av lekkasjer.

§ 5. Oppmalt matavfall (Matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.

§ 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj til gjødselkjeller. Bestemmelsen gjelder ved

nyetablering av driftsbygninger eller ved innlegging av vann og avløp i eksisterende driftsbygninger.

§ 7. Krav til renseeffekt Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier:


Parameter Maksimum utløpskonsentrasjon

Tilsvarende prosent Rensegrad (sentral forskrift)

Total fosfor (Tot P) <1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5 ) <20 mg/l 90 % Termotolerante koloforme bakterier (TKB)

<1000 antall/100 ml 99,9 %

§ 8. Dokumentasjon av renseeffekt For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et pøvetakingssted der

prøver av avløpsvannet fra avløpsanlegget kan tas. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten.

Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredstiller kravene i § 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller den kommunen bemyndiger, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene. Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878 og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899-1 eller NS-EN 1899-2. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking. § 9. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger nedenunder er kun angitt for de renseløsninger som er vanligst i Gjerdrum kommune. Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift.

Minirenseanlegg: Minirenseanlegg skal ha etterpoleringsløsning med hensyn på bakteriefjerning. Det er ikke tillatt å tilsette klor i etterpoleringsløsninger.

Infiltrasjon i grunn: Slamavskillere skal benyttes ved renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunn. Vasket pukk eller tilsvarende skal

benyttes i fordelingslaget.

Våtmarksfilter: Slamavskillere skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter og tett membran.

Tett tank: Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i

spesielle tilfeller. Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand.

Nye anleggstyper: Kommunen vil også vurdere søknader om nye anleggstyper. Kommunen kan stille krav om særlig oppfølging,

herunder jevnlig prøvetaking.

§ 10. Krav til prosjektering og utførelse Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold

som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk kompetanse. Den som skal stå for utførelsen, skal minst ha ADK-1 kurs eller tilsvarende.

Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann bør infiltrasjon i grunnen vurderes som renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates.

Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse.

Slamavskillere skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tankbil. Avstanden fra kjørbar vei til slamavskillere skal maksimalt være 40 m.

§ 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse

Generelt: Renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.


Områder som er vernet etter lov om naturvern Ved utslippssøknad i områder som er vernet etter lov om naturvern, skal det særlig dokumenteres at etablering av

avløpsanlegget ikke vil være i konflikt med verneformålet.

Infiltrasjon i grunn: Rapport fra grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden.

Minirenseanlegg: Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566-3 eller tilsvarende standard for

rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Dokumentasjonen skal inkludere prøvetaking for fosfor jf. NS-EN 12566-3 vedlegg B.

Ved etterpolering med tilsats av kjemikalier skal det dokumenteres at risikoen for miljøet/vannlevende organismer er neglisjerbar.

Nye anleggstyper: Nye anleggstyper skal ha utførlig dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon.

§ 12. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer:

a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand, b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring, c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring, d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser, e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium.

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.

§ 13. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes

for sjenerende lukt.

§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale.

Service- og driftsavtalen er en skriftlig avtale mellom anleggseier og leverandør av renseanlegget eller et foretak med renseteknisk kompetanse. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal sendes kommunen.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen for minirenseanlegg: – Leverandøren/foretaket forplikter seg å utføre minimum 2 servicebesøk per år på anlegget og at disse

gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det

ikke skal utføres av kommunens renovatør), kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv. – En forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer

våtslam må kommunens regler om tømming følges. – Det skal føres driftsjournal for anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens/foretakets

årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen første februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av renseanleggets funksjon.

– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. – Leveranse av deler. – Andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen for våtmarksfilter: – Leverandøren/foretaket forplikter seg å utføre minimum 1 servicebesøk per år på anlegget. Servicen skal

gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, minimum: sjekke og eventuelt rengjøre utløpskum, kontrollere

og eventuelt rengjøre dyser, kontrollere og eventuelt rake filterflaten, spyling av utløpsrør ved behov. – Serviceansvarlig skal utarbeide årsrapport. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar

etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde beskrivelse av utførte oppgaver ved service samt anleggets funksjon.

§ 15. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges.

§ 16. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008.


31. okt. Nr. 1243 2007

Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig- og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Gjerdrum kommune, Akershus. Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 31. oktober 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15 og 15A. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

§ 1. Forskriftens grunnlag og virkeområder

§ 1–1. Tekniske grunnlag Tekniske krav i denne forskriften, hvis ikke nærmere spesifisert, er basert på:

– NS-EN 858-1, 858-2, – NS-EN 1825-1, 1825-2

Dessuten bygger denne forskriften på: – NORVAR prosjektrapport nr. 65/1996 «Forslag til veileder for fettavskillere til kommunalt avløpsnett» – NORVAR prosjektrapport nr. 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett – Veiledning» – Normalreglement for sanitæranlegg.

§ 1–2. Definisjoner a) Avløpsvann: både sanitært og industrielt avløpsvann og overvann. b) Oljeholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder motorolje, smørefett, parafin, white-spirit, bensin og

lignende. c) Fettholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. d) Frityrfett: fett som brukes til fritering av mat. e) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra

husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. f) Industrielt avløpsvann: avløpsvann som har vært benyttet til industrielle formål. Det industrielle avløpsvannet

kan inneholde partikulært eller oppløst stoff (prosessvann) eller være oppvarmet (kjølevann). g) Påslipp: tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg.

§ 1–3. Virkeområde

§ 1–3–1. Oljeutskillere Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter som har påslipp av oljeholdig avløpsvann som f.eks.:

– bensinstasjoner – motorverksteder – bussterminaler – verksteder og klargjøringssentraler for kjøretøyer, anleggsmaskiner og skinnegående materiell – anlegg for understellbehandling.

Virksomheter som ikke er nevnt her, men har påslipp av oljeholdig avløpsvann, vil også omfattes av denne forskriften.

§ 1–3–2. Fettutskillere Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter med påslipp av fettholdig avløpsvann som f.eks.:

– Restauranter – Kafeer/konditorier – Catering/ferdigmatprodusenter – Gatekjøkken/kiosker – Hamburgerbarer – Kantiner – Slakterier – Margarin- og matoljeindustri – Kjøttforedlingsbedrifter – Hermetikkindustri – Bakerier – Meierier – Friteringsindustri – Røkerier – Matbutikker med steke/grillavdelinger.

Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som er ikke nevnt her, men har påslipp av fettholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett må ikke ledes til utskilleren. Frityrfett må samles opp og leveres til godkjent mottak.


§ 1–3–3. Påslipp av industriell avløpsvann Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter som har påslipp av industrielt avløpsvann (jf.

definisjon ovenfor).

§ 2. Generelle bestemmelser

§ 2–1. Ansvarlig for olje-, fettutskillere og/eller påslipp av industrielt avløpsvann Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet,

eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Påslippstillatelsen søkes av og gis til eier av virksomheten. Det er denne som står ansvarlig overfor kommunen

for at vilkårene i tillatelsen overholdes. Dersom eier av grunneiendommen er en annen enn den ansvarlige for påslippstillatelse, skal denne ha kopi av

påslippstillatelsen med en frist og muligheten for å uttale seg.

§ 2–2. Krav om tillatelse Ingen kan sette i verk nye påslipp eller øke påslipp vesentlig (>25 %) uten at tillatelse er gitt i medhold av denne

forskriften. Påslipp etablert før 1. januar 2007 for olje-, fettholdig og/eller industrielt avløp, som ikke økes vesentlig, er tillatt

i den grad dette følger av forurensningsloven § 15–10 og må dermed innrette seg etter det nye regelverk innen 1. januar 2008.

§ 2–3. Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller økning (>25 %) av eksisterende påslipp av olje-, fettholdig avløpsvann

og/eller industrielt avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysninger for kommunens behandling.

Søknaden skal innholde informasjon om produksjonen ved virksomheten, detaljert informasjon om renseløsning og tegninger, kart over virksomheten inkl. plan over vann-/avløpsinstallasjoner, tilknytningspunkt av påslippet til offentlig nett, hvor renseløsningen skal plasseres, interesser som antas å bli berørt av etableringen, herunder interesser knyttet til drikkevannsforsyning, rekreasjon eller næringsvirksomhet.

Søknadsskjema finnes på kommunes hjemmesider eller kan fås hos VAR-avdelingen.

§ 2–4. Behandling av søknad Fullstendig søknad i overensstemmelse med påslippskrav § 3–4 skal avgjøres av kommunen innen seks uker.

Klagefristen begynner å løpe fra den dagen avgjørelsen er tatt. Fullstendig søknad om tillatelse til påslipp med krav som fraviker påslippskrav skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

Ved protester, brukerkonflikter eller andre særlige grunner kan kommunen varsle om utvidet saksbehandlingstid. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker påslippskrav, fastsette krav til

påslippssted eller nekte etablering av påslipp. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.

Kommunen kan samordne behandlingen av søknad om påslippstillatelse med byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven.

Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslippet bort. Dersom påslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

§ 2–5. Kommunens rett til kontroll Kommunen eller den kommunen bemyndiget har rett til å inspisere virksomheten til enhver tid og kan kreve å få

lagt fram og få granske dokumenter og annet materiale som kan ha betydning for dens gjøremål etter loven.

§ 2–6. Nedleggelse Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det innen 1 måned på forhånd gis melding til kommunen

såfremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen.

§ 2–7. Eierskifte Dersom bedriften overdras til ny eier, skal melding sendes kommunen senest 1 måned før eierskiftet. Det gjøres

oppmerksom på at eierskiftet kan medføre endringer i tillatelse i samsvar med forurensningsloven § 18.

§ 2–8. Forurensningsgebyr/tvangsmulkt For å sikre at vilkårene i tillatelsene blir gjennomført, settes det gebyr på påslipp som overstiger nevnte

grenseverdier for påslipp til det offentlig nett. Grenseverdiene er fastsatt i § 3–4.

§ 2–9. Sanksjonering Manglende tømming, manglende dokumentasjon eller søknad gebyrlegges etter det til enhver tid gjeldende gebyr. Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører skader eller merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil

kostnadene for retting, utbedring og/eller reparasjoner faktureres virksomheten.


§ 3. Krav til olje-, fettutskillere og/eller påslipp av industrielt avløpsvann

§ 3–1. Tilknytting til avløpsnettet Olje- og fettholdig spillvann skal passere sandfang og utskillere før det ledes til kommunalt nett. Dersom dette er

lagt etter separatsystemet, skal avløp fra utskillere knyttes til spillvannsnett. Det er forbudt å drive med virksomhet som fører olje-, fettholdig og/eller industrielt avløpsvann til i kommunens overvannssystem.

§ 3–2. Sanitæravløpsvann Sanitæravløpsvann skal ikke kobles via utskillere.

§ 3–3. Forholdet til utslippskrav gitt av Fylkesmannen eller SFT For de virksomheter som har egne påslippstillatelser fra enten SFT eller Fylkesmannen, skal disse kravene

betraktes som uavhengige av kommunens krav. Det presiseres at virksomheten skal unngå unødvendig forurensning, selv om kravene til SFT eller Fylkesmannen overholdes. Dette fremgår av Forurensningsloven § 7. Denne paragrafen kommer til anvendelse også for de komponenter som ikke er regulert av SFT eller Fylkesmannen, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke påslippet ytterligere, innenfor rimelige kostnader for bedriften.

§ 3–4. Krav til avløpsvannets beskaffenhet Oljeinnholdet i utløpet fra utskilleren skal ikke overstige henholdsvis 20 mg/l og 50 mg/l 1 . Fettinnholdet i

utløpet fra utskilleren skal ikke overstige 50 mg/l. Utskillere som drives riktig og med riktig kjemikaliebruk vil normalt klare disse kravene.

Olje-, fettholdig avløpsvann og/eller industrielt avløpsvann som føres til kommunalt nett skal holde disse kravene: Parameter – oljeutskiller og/eller påslipp av industrielt avløpsvann Grenseverdi

Temperatur < 45° C pH 5,5–8,5 Bly, Pb < 50 µg/l Kadmium, Cd < 5 µg/l Krom, Cr < 50 µg/l Kvikksølv, Hg < 2 µg/l Nikkel, Ni < 50 µg/l Kobber, Cu < 200 µg/l Sink, Zn < 500 µg/l Mineralsk olje < 20 mg/l Nitrifikasjonshemming < 50 % Org. stoff, KOF < 600 mg/l 2 Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) <400 mg/l 2 Klorid, Cl- < 1000 mg/l Sulfat, SO4 2- < 500 mg/l Total fosfor, TotP < 10 mg/l 2 Total nitrogen, Tot N < 60 mg/l Parameter – fettutskiller Grenseverdi

Temperatur < 30° C pH 5,5–8,5 Fett < 50 mg/l Mineralsk olje < 20 mg/l/50 mg/l 1 2 Nitrifikasjonshemming < 50 % Org. stoff, KOF < 600 mg/l Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) < 400 mg/l 2 Klorid, Cl- < 1000 mg/l Sulfat, SO4 2- < 500 mg/l Total fosfor, TotP < 10 mg/l 2 Total nitrogen, Tot N < 60 mg/l 1 20 mg/l gjelder ved etablering av ny eller øking (>25 %) av eksisterende påslipp. 50 mg/l gjelder for bestående anlegg. Virksomheter som

ikke klarer å innfri 20 mg/l med bestående anlegg forventes å gå i dialog med kommunen. Frist for oppgradering av gamle utskillere med formålet om innfriing av kravet for nye anlegg vil bli fastsatt etter avtale.

2 Ved overstiging av disse grenseverdier vil tilleggsgebyr beregnes.

§ 3–5. Krav til bruk av vaske- og avfettingskjemikalier Kommunen forventer at utskillereierne går i dialog med kjemikalieleverandørene og ev. annen kompetanse på

området for å optimalisere kjemikaliebruken med tanke på lavere olje-, fettutslipp. For øvrig gjelder følgende spesifiserte krav:

– Alt innhold i kjemikalier skal være dokumentert miljøvennlig.


– Brukerløsningen skal ikke være etsende. – Tensidinnholdet i brukerløsningen skal ikke overstige 5 % (vektprosent). – Løsningsmiddel innholdet i brukerløsningen skal ikke overstige 5 % (vektprosent).

§ 3–6. Forbehandling Forbehandling av avløpsvann kan være nødvendig for å redusere tilførselen av sedimenterbart materiale, og for å

redusere tilførselen av stoffer som kan løse opp fett/olje i utskilleren. Det er også viktig med gode rutiner ved bedriften for å redusere mengden av sedimenterbart materiale i avløpet.

Fettholdig spillvann som inneholder sedimenterbart materiale skal passere en slamavskiller før det går inn på utskilleren. Spillvann med raskt råtnende sedimenterbare stoffer skal ikke passere slamfang. Dette for å unngå råtning. Fjerning av grovere partikler gjøres ved innløpsrist før utskilleren.

Oljeholdig avløpsvann skal før påslipp passere sandfang eller lignende renseinnretning dimensjonert for maksimal reell vannbelastning.

Alkalisk reagerende fett-/oljeholdig spillvann nøytraliseres før det ledes til utskilleren.

§ 3–7. Utførelse Material og utførsel av renseenhetene skal tilfredsstille de gjeldende Norske Standarder. I henhold til fettutskillere kan Fylkesmannens miljøvernavdeling sette krav for store anlegg i forbindelse med

behandling av bedrifters påslippstillatelse.

§ 3–8. Inspeksjons- og kontrollkum Det skal etableres en inspeksjons- og kontrollkum på hver avløpsledning som transporterer olje-, fettholdig

og/eller industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett. Ved påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann skal inspeksjons- og kontrollkummen være plassert

umiddelbart nedstrøms utskilleren. Kummen skal være tilgjengelig for kommunens ansvarlige til en hver tid. Kummen skal gi mulighet for å ta

prøver av avløpsvannet. Material og utførsel av inspeksjonskummer skal tilfredsstille gjeldene standarder.

§ 3–9. Disponering av utskilt olje, fett og slam/sand Utskilt olje, fett og slam/sand skal disponeres slik at det ikke dumpes ulovlig. For riktig handtering av disse

materialene skal Statens Forurensningstilsyn (SFT) kontaktes.

§ 3–10. Krav vedrørende prøvetaking, analyser og kontroll

§ 3–10–1. Prøvetaking og analyser Den ansvarlige for olje-, fettutskilleren og/eller påslippet av industrielt avløpsvann plikter å gjennomføre

representative målinger for å dokumentere kvaliteten av påslippet til kommunalt nett. Det skal tas ut minimum to representative prøver pr. år, dvs. hvert halvt år, fra inspeksjons-/kontrollkummen. For større virksomheter eller utskillere med høy belastning eller omfattende kjemikaliebruk, kan kommunen kreve at det tas flere prøver.

Dersom analyseverdiene over tid viser lave og stabile verdier, og vaske- og avfettingsprosess er den samme, kan det være grunnlag for å søke kommunen om redusert prøvetakingshyppighet.

Prøvetaking og konservering av prøver skal utføres i henhold til gjeldende standarder. Vannanalyser iht. parameterne som nevnt ovenfor skal utføres av et akkreditert laboratorium.

§ 3–10–2. Kontroll Anleggseier plikter å ha jevnlig ettersyn av hele utskilleranlegget. Det skal legges opp til inspeksjoner minst en

gang i året der tykkelse av utskilt lag, innløp/utløp og eventuelt varslingsutstyr kontrolleres. Utført kontroll skal dokumenteres og rapporten sendes til kommunen.

§ 3–11. Krav vedrørende drift, vedlikehold og dokumentasjon

§ 3–11–1. Drift For å sikre en profesjonell og stabil drift av renseenheten anbefales det at virksomheter med olje- og/eller

fettutskiller skal engasjere en uavhengig instans//firma til å forestå driftskontroll av anlegget. Hensikten er å dokumentere overfor kommunen at anlegget er i forskriftsmessig stand og drives i henhold til de krav kommunen har stilt.

§ 3–11–2. Vedlikehold Alle renseanleggsvolumer (utskiller, sandfang, slamavskiller, oppsamlingstank, inn-/utløpsledninger) skal

rengjøres grundig minst to ganger i året. Alle anleggsvolumer i oljeutskilleren skal tømmes fullstendig minst to ganger i året. Alle anleggsvolumer i fettutskilleren skal tømmes fullstendig minst en gang annenhver måned for å forebygge

luktproblemer og avvende helsefarer som oppstår ved råtneprosesser i utskilte masser. Hyppigere tømming kan pålegges virksomheten dersom lokale forhold krever dette.

Virksomheten er forpliktet for å jevnlig gjennomføre egenvurderinger iht. redusering av forurensinger i avløpsvannet som tilføres det offentlige nettet.


§ 3–11–3. Dokumentasjon Virksomheten er ansvarlig for at følgende dokumentasjon er tilsendt kommunen innen 31. desember for den

forutgående år: – Tømmerapporten for olje-/fettutskiller inkl. alle renseanleggets øvrige volumer. – Dokumentasjon om hvor de utskilte massene ble levert. – Analyserapporter for tatte vannprøver. – Inspeksjonsrapport for hele renseenheten. – Årsrapport med egen vurdering av påslippet, ev. med forslag til redusering av påslippet.

Det skal benyttes kommunens rapporteringsskjema som kan fås hos VAR-avdelingen. Ved etablering av ny utskiller eller ny påslipp av industrielt avløpsvann skal det innsendes dokumentasjon med

generelle opplysninger og tegninger som viser plasseringen av utskilleren og/eller påslippspunktet.

§ 3–12. Beredskap mot akutt forurensning og høye påslipp

§ 3–12–1. Forebygging av akutte påslipp og beredskapsplikt Virksomheten plikter å gjennomføre forebyggende tiltak for å unngå, eventuelt begrense, risikoen for akutte

påslipp til så vel spillvannsnett som overvannsnett. Beredskapen skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige påslipp til avløpsnettet og

omfanget av de skader og ulemper som kan forårsakes. Beredskapsrutinene skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem for helse, miljø og sikkerhet og skal dokumenteres.

§ 3–12–2. Varslingsplikt Dersom det som følge av virksomhetens aktiviteter skulle oppstå akutte påslipp til kommunens avløpsanlegg,

skal kommunen straks varsles. Det skal gis opplysninger om hva som er sluppet på, tidspunkt for påslipp og hvor dette har skjedd, samt om påslippet er stanset.

Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte påslipp. Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

31. okt. Nr. 1244 2007

Forskrift om tilsyn i omsorgsboliger, Lørenskog kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 31. oktober 2007 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

§ 1. Formål Forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til vern av liv, helse, miljø og materielle verdier ved å øke

brannsikkerheten i bygg som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter.

§ 2. Virkeområde Det kan føres tilsyn med omsorgsboliger innenfor kommunens grenser for å påse at disse er tilstrekkelig sikret

mot brann. Med omsorgsbolig i denne forskrift menes bolig, utenfor institusjon, som er tilrettelagt for at beboer skal kunne

motta pleie- og omsorgstjenester, som er eid eller leid av kommunen og som er tildelt beboer av kommunen på grunnlag av høy alder og/eller fysisk eller psykisk funksjonshemming. Det er uten betydning om boligen er en selvstendig boenhet eller inngår i en form for bokollektiv eller bofellesskap.

§ 3. Omfang Tilsynet kan omfatte alle forhold av betydning for brannsikkerheten, herunder bygningstekniske, tekniske,

utstyrsmessige og organisatoriske brannsikringstiltak og forhold av betydning for gjennomføringen av brannbekjempelse og øvrig redningsinnsats.

Tilsyn gjennomføres med den frekvens som tilsynsmyndigheten bedømmer som nødvendig ut fra en brannvernfaglig vurdering.

§ 4. Gjennomføring av tilsynet Bestemmelsene om varsling, gjennomføring av tilsyn og saksbehandling i § 6–1 og § 6–2 i forskrift 26. juni 2002

nr. 847 om brannforebyggende tiltak og tilsyn får anvendelse ved tilsyn etter denne forskrift.

§ 5. Pålegg Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av

nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.

§ 6. Tilsynsmyndighet Brannsjefen er tilsynsmyndighet etter denne forskrift iht. brann- og eksplosjonsvernloven § 32 og

delegeringsvedtak.

8. nov. Nr. 1247 2007 Norsk Lovtidend586

§ 7. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskrift kan påklages i henhold til brann- og eksplosjonsvernloven § 41, annet

ledd 2. punktum.

§ 8. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra vedtaksdato.

1. nov. Nr. 1245 2007

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri i klasse II, III, og IV og gjennomføring av tilsyn, Lørenskog kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Lørenskog kommunestyre 1. november 2007 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9– 2, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

I I medhold av forskrift 26. juni 2002 nr. 922 er det fastsatt følgende gebyr for dekning av utgifter til behandling av

søknader om handel med fyrverkeri i klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med slik handel i Lørenskog kommune:

– Gebyr for behandling av søknad om tillatelse: kr 1 300,– – Gebyr for gjennomført tilsyn/kontroll: kr 625,– – Gebyr for egenmelding: kr 300,–

II Forskriften trer i kraft fra og med 1. november 2007.

5. nov. Nr. 1246 2007

Forskrift om endring i forskrift om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Grue formannskap 5. november 2007 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

I I forskrift 5. juli 1982 nr. 1530 om motorferdsel i utmark og vassdrag, Grue kommune, Hedmark gjøres følgende

endringer:

Til lovens § 4, siste ledd: 1. Bruk av motorfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glåmma, Skasen og Røgden. På Vesle-Skasen er største tillatte

hastighet 4 knop. På Rotbergsjøen er kun bruk av elektrisk motor tillatt. 2. Bruk av motorfartøy på Frysjøen og i Rotnavassdraget er ikke tillatt.

Til lovens § 5 b: 3. Landing og start med luftfartøy er tillatt på Hukusjøen, Glomma, Skasen (unntatt Vesle-Skasen) og Røgden.

II Endringene trer i kraft straks.

8. nov. Nr. 1247 2007

Forskrift om politivedtekt, Hornindal kommune, Sogn og Fjordane Heimel: Fastsett av Hornindal kommunestyre 23. august 2007 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 8. november 2007. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

Kapittel I. Allmenne føresegner

§ 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru,

bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle.

§ 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Skylnad som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus eller

grunn.


Kapittel II. Orden på offentleg stad

§ 3. Ro og orden på offentleg stad På eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad må ingen vere med i oppløp, samanstimling, støy eller bråk som

uroar den allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal

dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halde oppe den allmenne orden eller for å regulere ferdsla.

§ 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, stelle til framsyning eller gjere bruk av

høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l.,

eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame.

§ 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad er det forbode:

1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der.

Kapittel III. Sikring av ferdsla

§ 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for

ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,50 m over bakken.

§ 7. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er

påkravd av omsyn til ferdsla eller den almenne orden.

§ 8. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, må

det på førehand innhentast løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet.

§ 9. Sprengingsarbeid Sprenging på eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje

særlege tryggingstiltak.

§ 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli

fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal avsperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum.

§ 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp

avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der.

§ 12. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar

som gjer det tydeleg at det er farleg å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda.

§ 13. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren

som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stades.

§ 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande førsegner for ferdsla på vatn eller sjø som

er frose.

Kapittel IV. Reinhald på offentleg stad

§ 15. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å halde reint fortau og rennestein i samsvar med lokal sedvane,

og gjere reine lys- og luftegraver som er knytta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk.


§ 16. Snøfall og takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter snøfall

og takras.

§ 17. Strøplikt Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet utanfor eigedomen

når det er glatt.

§ 18. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde

ope.

Kapittel V. Hindre tilgrising

§ 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:

1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på ei kvar overflate på offentleg stad, herunder på eller ved

bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og transportmidlar, 3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette.

Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre vedkjem eigedomen eller næringsverksemda til dei som bur der.

Det er forbode å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovleg sett opp. Oppslag skal fjernast når dei er forelda.

4. å urinere.

§ 20. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot

offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall.

Den som arrangerer tilstelling på offentleg stad, skal syte for at papir og anna avfall blir fjerna etter arrangementet.

Kapittel VI. Offentlege anlegg

§ 21. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk.

Kapittel VII. Dyr

§ 22. Husdyr m.m. Det er innanfor tettbygd strok forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan

forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet.

Kapittel VIII. Arrangement på offentleg stad mv.

§ 23. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg

eller kommersielt slag, som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.

§ 24. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m. Den som vil skipe til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må sende melding i god tid til politiet. Dette

skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet.

Plikt til å melde frå gjeld og samkome med dans eller anna tilstelning som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.

Kapittel IX. Born

§ 25. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er

saman med foreldre eller andre føresette.


Kapittel X. Ymse føresegner

§ 26. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i

vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene.

§ 27. Straff Brot på vedtekta eller pålegg gjeve i medhald av vedtekta, vert straffa etter politilova § 30 nr. 4, om ikkje tilhøvet

kjem inn under strengare straffepåbod.

§ 28. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelde 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet.

13. nov. Nr. 1248 2007

Forskrift om politivedtekt, Ringsaker kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Ringsaker kommunestyre 18. april 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 13. november 2007. Kunngjort 15. november 2007 kl. 15.00.

Kapittel I. Alminnelige bestemmelser

§ 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende, plass, bru, brygge, kai, strand,

anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller

grunn.

Kapittel II. Orden på offentlig sted

§ 3. Ro og orden på offentlig sted På eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted må ingen delta i oppløp, sammenstimling, støy eller bråk som

forstyrrer den alminnelige orden eller ferdsel. Samles mange mennesker ved inngangen til forsamlingslokale, sportsplass, utsalgssted, holdeplass e.l., skal de

stille seg i kø og for øvrig rette seg etter de pålegg som politiet eller arrangøren gir for å opprettholde den alminnelige orden eller regulere ferdselen.

§ 4. Sang og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentlig sted vil framføre sang eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller

gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet på forhånd. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,

reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.

§ 5. Farlig eller skremmende virksomhet På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:

1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue eller lignende. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse. 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.

Kapittel III. Sikring av ferdselen

§ 6. Hindringer På eller ut over offentlig sted er det forbudt å sette eller henge noe som kan være til hinder eller ulempe for

ferdselen. Markiser skal være anbragt så høyt at underkanten er minst 2,5 m over bakken.

§ 7. Sport, lek Politiet kan forby aking og annen form for sport, lek eller spill på bestemt offentlig sted når dette er påkrevet av

hensyn til ferdselen eller den alminnelige orden.

§ 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkrevet på grunn av byggearbeid e.l. at en gate, vei eller et annet offentlig sted blir helt eller delvis sperret

for et begrenset tidsrom, må det på forhånd innhentes tillatelse fra politiet, som i tilfelle fastsetter nærmere vilkår.

§ 9. Sprengningsarbeid Sprengningsarbeid på eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted skal på forhånd meldes til politiet, som kan påby

særskilte sikkerhetstiltak.


§ 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller annet arbeid på eller ut mot offentlig sted som

kan medføre fare for ferdselen, skal på forhånd meldes til politiet. Politiet kan bestemme hvorledes arbeidsstedet skal holdes avsperret og påby andre sikkerhetstiltak til vern for publikum.

§ 11. Vedlikehold av bygning mv. Ved vedlikehold av bygninger mv. på eller ut mot offentlig sted plikter ansvarshavende for arbeidet å sette opp

avvisere som gjør det tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe.

§ 12. Avvisere Når snø eller is truer med å falle fra hustak mot offentlig sted, skal eieren straks sette opp avvisere som gjør det

tydelig at ferdselen er forbundet med fare eller ulempe og snarest sørge for at taket blir ryddet.

§ 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare

eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.

§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikkerhetsgrunner forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø.

Kapittel IV. Renhold på offentlig sted

§ 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbebygd strøk plikter å sørge for rengjøring av lys- og luftegraver i

umiddelbar tilknytning til eiendommen. Innenfor de tidligere Ringsaker og Furnes kommuner plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd

strøk å sørge for renhold av fortau og rennesten i samsvar med lokal sedvane. Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Overvannsluk må ved renhold ikke tilføres oppsop eller lignende.

§ 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortau utenfor eiendommen for snø og is. Innenfor de tidligere Ringsaker og Furnes kommuner plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted i

tettbebygd strøk å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is etter snøfall i samsvar med lokal sedvane.

§ 17. Strøplikt Innenfor de tidligere Ringsaker og Furnes kommuner plikter eier av hus eller grunn mot offentlig sted å strø

fortauet utenfor eiendommen når det er glatt.

§ 18. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft eller lignende

holdes åpne.


§ 19. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller i umiddelbar nærhet av offentlig sted er det forbudt:

1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall, sigarettstumper eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tagging, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted,

herunder på eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse.

Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet.

4. å urinere.

§ 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk eller lignende, eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut

mot offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet etter arrangementet.


Kapittel VI. Offentlige anlegg

§ 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.

Kapittel VII. Dyr

§ 22. Husdyr m.m. Det er forbudt å la hest, storfe, sau eller geit gå løs på eller ved offentlig sted uten forsvarlig tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikke føres på offentlig sted uten politiets tillatelse.

Kapittel VIII. Arrangementer på offentlig sted mv.

§ 23. Søknadsplikt for arrangement på offentlig sted Den som på offentlig sted vil holde arrangement som overveiende er av underholdningsmessig, kunstnerisk,

selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.

§ 24. Meldeplikt for allment tilgjengelige arrangement utenfor offentlig sted m.m. Den som vil holde et arrangement som er allment tilgjengelig, må sende melding i god tid til politiet selv om

arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.

Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning.

Politilovens § 11 gjelder tilsvarende.

Kapittel IX. Barn

§ 25. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans uten i følge med foreldre eller andre foresatte.

Kapittel X. Forskjellige bestemmelser

§ 26. Pliktforsømmelse Unnlater noen å utføre det vedkommende har plikt til etter vedtekten eller pålegg gitt med hjemmel i vedtekten,

kan politiet la det utføre på vedkommendes bekostning.

§ 27. Straff Overtredelser av vedtekten eller pålegg gitt i medhold av vedtekten, straffes etter politiloven § 30 nr. 4, hvis ikke

forholdet går inn under en strengere straffebestemmelse.

§ 28. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 12. oktober 1964 nr. 4633 om politivedtekt for Ringsaker kommune, Hedmark.

21. juni Nr. 1296 2007

Forskrift om opphevelse av forskrift om gebyrregulativ for bygge- og plansaker, Lenvik kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Lenvik kommunestyre 21. juni 2007. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

Forskrift 15. april 2004 nr. 1177 om gebyrregulativ for bygge- og plansaker, Lenvik kommune, Troms oppheves med virkning fra 1. august 2007.

4. sept. Nr. 1297 2007

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Sørfold kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Sørfold kommunestyre 4. september 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen

brenning og brenning av avfall i småovner.


§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor kommunens grenser.

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med:

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.

§ 5. Unntak fra forbudet Følgende brenning skal likevel være tillatt:

a) åpen brenning på grillinnretninger, utepeiser og kaffebål, b) brenning av avfallstrevirke i vedovn, med unntak av impregnert og malt trevirke, c) brenning av avispapir og liknende i vedovn hjemme eller på hytta, d) bråtebrenning og brenning av daugress og tørt hageavfall utenfor tettbygd strøk, e) Sankthansbål bestående av reint trevirke, papp og papir. Brenning av avfall som bildekk, trykkimpregnert

trevirke, plast, isolasjonsmateriale, syntetiske materialer osv. er forbudt. f) ranke- og flatebrenning i skogbruket, g) halmbrenning lyng/grasbrenning i jordbruket, h) brannøvelser i regi av brannvesenet, i) utenfor tettbygd strøk tillates åpen brenning av avfallstrevirke, med unntak av impregnert og malt trevirke fra

husstander (gjelder ikke produksjonsavfall fra næringsvirksomhet og tjenesteyting).

§ 6. Dispensasjon Rådmannen kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.

§ 7. Tilsyn Rådmannen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 8. Klage Vedtak truffet av Rådmannen i medhold av denne forskrift kan påklages til Formannskapet.

§ 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2008.

26. sept. Nr. 1298 2007

Forskrift for barmarksløyper, Porsanger kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Porsanger kommunestyre 26. september 2007 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4a og forskrift 28. juli 1989 nr. 749 om bruk av motorkjøretøy på barmark langs tradisjonelle ferdselsårer, Finnmark. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I

§ 1. Bruk av motorkjøretøy med totalvekt inntil 500 kg er tillatt på godkjente barmarksløyper i forbindelse med transport til hytter og i forbindelse med jakt, fangst, fiske og bærsanking i porsanger kommune. Traktor tillates benyttet av registrerte næringsutøvere i forbindelse med egen næringsutøvelse.

§ 2. Løypa er åpen når den er merket og skiltet i terrenget på en slik måte at det klart går frem hvor løypetraseen går og hvor den slutter.

§ 3. Løypene er åpne for kjøring i tidsrommet f.o.m. 1. juli t.o.m. 30. september.

§ 4. Bruk av kjettinger tillates ikke i forbindelse med barmarkskjøring.

§ 5. Stengning av løypene, grunnet værforhold eller lignende kan foretas av Fylkesmannen i Finnmark etter anmodning fra Porsanger kommune.

II Forskriften trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 6. juli 2007 nr. 869 om bruk av motorkjøretøy på

barmark langs traktorveier i Porsanger kommune, Finnmark.


27. sept. Nr. 1299 2007

Vedtekt til plan- og bygningsloven, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim bystyre 27. september 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 4, jf. § 66a og § 91a. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I

Til § 66a Ved feltutbygging med samlet boligareal over 500 m2 BRA eller ved oppføring og hovedombygging av bygning

større enn 500 m2 BRA innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme, skal bebyggelsen tilknyttes fjernvarmeanlegg. Tilknytningsplikten gjelder også for areal under 500 m2 BRA innenfor konsesjonsområdet dersom arealet er en

del av framtidig større utbyggingsprosjekt.

Til § 91a Det må foreligge tillatelse fra kommunen for:

a. Å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale, herunder hotell eller annet herberge. b. Å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen

1. er ekspropriert av det offentlige. 2. ligger innenfor område regulert til fornyelse (25 nr. 8) og er ervervet av kommunen eller andre som med

bystyrets samtykke skal stå for fornyelsen. c. Å slå sammen boliger eller dele opp leiligheter til hybler. d. Annen ombygging av bolig enn den som omfattes av bokstav a eller c når ombyggingen fører til at leilighet må

fravikes.

II De nye vedtektsreglene trer ikraft fra det tidspunkt rulleringen av kommuneplanens arealdel er vedtatt med

rettsvirkninger. Tidligere vedtekter til plan- og bygningsloven for Trondheim kommune oppheves.

4. okt. Nr. 1300 2007

Forskrift om renovasjon, Skien kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Skien bystyre 4. oktober 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26 tredje ledd, § 30 annet og tredje ledd og § 34. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I

Kap. 1. Generelle bestemmelser

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder oppsamling og innsamling av husholdningsavfall og tømming av slamavskillere og tette

tanker mv., fra de områder i kommunen som omfattes av den kommunale renovasjonen. Forskriften gjelder også sortering, gjenvinning og hjemmekompostering av avfall, samt avfallsgebyr.

Oppsamling og innsamling av husholdningsavfall gjelder for hele kommunen med unntak av Luksefjell, fra og med Eikornrød.

Tømming av slamavskillere mv. omfatter hele kommunen. Næringseiendommer kan delta i ordningen dersom avfallet fra virksomheten har en sammensetning som i art og

mengde tilsvarer husholdningsavfall. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan etter søknad dispensere fra plikten til å delta i

ordningen dersom særlige grunner tilsier det.

§ 2. Definisjoner Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av den kommunale renovasjonsordning mv. Dersom

eiendommen er festet bort for 30 år eller mer, skal likevel festeren regnes som abonnent. Det samme gjelder hvis festeren har rett til å få festet forlenget, slik at samlet festetid blir mer enn 30 år.

Som elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) regnes alle produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller elektromagnetiske felt for å fungere, samt utrustning for generering, overføring, fordeling og måling av slike strømmer eller felt.

Som hageavfall regnes kvist, gressklipp, planterester mv. fra hagedrift. Som våtorganisk avfall regnes kjøkkenavfall, matrester (både vegetabilsk og fra kjøtt/fisk), kaffe-/teposer,

planterester etc. Med matavfallskvern menes innretning som er tilkoplet husets avløpsanlegg og som maler opp våtorganisk avfall.


Med varmkompostering menes kompostering i isolert beholder, hvor temperaturen i komposten holdes oppe året rundt.

Med hjemmekompostering skal forstås egenbehandling av våtorganisk avfall ved varmkompostering i isolert beholder. Komposteringen skal foregå året rundt. Abonnenter som inngår avtale om hjemmekompostering med kommunen vil få rett til redusert avfallsgebyr.


Med oppsamlingsenhet menes plastbeholder, container eller sekk og stativ. Som farlig avfall regnes avfall som ikke hensiktsmessig kan håndteres sammen med husholdningsavfall fordi det

kan medføre alvorlige forurensninger eller fare for skade på mennesker eller dyr. Eksempler er spillolje, maling, lim, lakk, løsemidler, plantevernmidler, kvikksølvtermometer mv.

Som plastavfall menes plastprodukter som folie, flasker, kanner, brett. Plastavfall omfatter ikke plastprodukter som leker, isopor og emballasje som har inneholdt farlig avfall.

Med frityrfett menes fett og oljer til matlaging. Med restavfall menes alt avfall som ikke kan kildesorteres.

§ 3. Unntak for visse typer husholdningsavfall Flytende avfall, større gjenstander, varm aske, dyrekadaver, eksplosive eller selvantennende stoffer og

smittefarlig avfall som sprøytespisser, skalpeller o.l., omfattes ikke av denne forskriften og må ikke plasseres i oppsamlingsenheten.

Elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) skal ikke plasseres i oppsamlingsenheten. Disse produktene leveres til kommunalt avfallsanlegg eller forhandler med mindre det etableres en ny ordning for innsamling.

Kap. 2. Innsamling mv. av husholdningsavfall

§ 4. Kommunens plikter Kommunen skal sørge for å samle inn avfall og tømme slamavskillere mv. fra eiendommer som omfattes av disse

forskriftene. Den kommunale renovasjonen omfatter alle eiendommer som er bebygd med bolighus innenfor

renovasjonsområdet. Avfallet skal hentes rutinemessig i henhold til gjeldende tømmekalender. Ulike avfallsfraksjoner har ulike

hentetidspunkter, som beskrevet i tømmekalenderen. I spesielle tilfeller kan Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til bestemme annen hentehyppighet.

Innsamlingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støv, lukt eller støy. Under transport må avfallet sikres slik at det ikke faller av. Etter tømming skal renovatøren sette oppsamlingsenheten tilbake på plass.

Den som samler inn avfall er bare pliktig til å ta med avfall som er lagt i oppsamlingsenheten, eller i spesiell sekk hvor gebyr for innsamling og behandling er inkludert, jf. § 5 bokstav c.

Vedlikehold/renhold av oppsamlingsenheter større enn 660 liter er kommunens ansvar. Bytting/reparasjon av oppsamlingsenheter som følge av abonnementsendring, naturlig slitasje eller forhold som

abonnenten ikke kan klandres for, er kommunens ansvar. Kommunen kan gjøre avtaler med private firma om utføring av deler av kommunens ansvarsområde.

§ 5. Abonnentens plikter a) Oppsamlingsenheter – type og antall

Abonnenter som omfattes av den kommunale innsamlingen av husholdningsavfall skal sørge for å ha en oppsamlingsenhet for plastavfall, matavfall og restavfall, en oppsamlingsenhet for papp, papir og kartong og en oppsamlingsenhet for farlig avfall. Dersom det gis bestemmelser om økt kildesortering, kan abonnenten bli pålagt å ha flere og/eller større beholdere.

Abonnentens plikt etter første ledd gjelder ikke dersom kommunen har satt opp egne oppsamlingsenheter til felles bruk for abonnentene i området. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan da henvise abonnenten til å benytte disse oppsamlingsenhetene.

Dersom det viser seg at det utvalgte antall og volum på oppsamlingsenhetene ikke er tilstrekkelig for eiendommen, er det abonnentens plikt å ordne med utvidelse av abonnementet. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan påby eller besørge anskaffelse av nye eller flere oppsamlingsenheter, dersom det mangler oppsamlingsenheter eller volumet er for lite.

Abonnenten skal påse at bruken og plasseringen av oppsamlingsenheten skjer i samsvar med disse forskriftene.

b) Oppsamlingsenheter – kvalitet og vedlikehold Oppsamlingsenheten for husholdningsavfall skal være av en slik beskaffenhet at avfallet sikres mot rotter

og andre skadedyr, og for øvrig ikke fører til hygieniske ulemper. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan sette krav til type oppsamlingsenhet som skal benyttes, hvor stor den skal være og til det antallet oppsamlingsenheter abonnenten skal ha.


Oppsamlingsenhetene er kommunens eiendom og må behandles med forsiktighet. Abonnenten er ansvarlig for skader på oppsamlingsenheten som skyldes feilaktig bruk, hærverk eller lignende. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til avgjør når en oppsamlingsenhet må repareres eller fornyes.

Renhold av oppsamlingsenheter med størrelse til og med 660 liter besørges av abonnenten. c) Oppsamlingsenheter – utplassering

Oppsamlingsenhetene skal generelt plasseres på egen eiendom, lett tilgjengelig og maksimum 3 meter fra offentlig/kjørbar veg (jf. § 5 bokstav d. Hvis oppsamlingsenheten plasseres annet sted, skal den bringes frem til offentlig/kjørbar veg før kl. 06.00 på tømmedagen, ettersom tømming kan foretas fra dette tidspunkt.

Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til kan etter søknad dispensere fra kravet i første ledd. Dispensasjon vil hovedsakelig bli gitt i tilfeller der abonnenten er eldre/ufør, og søknaden forutsettes å inneholde dokumentasjon på helsetilstanden.

Det skal avsettes tilstrekkelig areal til oppsamlingsenhetene og adkomsten skal være fri for hindringer som kan gjøre hentingen vanskelig. Vinterstid skal adkomsten være ryddet for snø og om nødvendig sandstrødd. Henteplikten kan bortfalle dersom kravet om tilgjengelighet ikke er imøtekommet.

Oppsamlingsenheter for husholdningsavfall må ikke overfylles, og må ikke pakkes fastere med avfall enn at de lett kan tømmes. Skarpe gjenstander og støvende avfall må pakkes godt inn.

Er det ved enkelte anledninger mer avfall enn oppsamlingsenhetene rommer, kan abonnenten kjøpe sekk for ekstraavfall der gebyr for innsamling og behandling er inkludert. Sekken plasseres slik at renovatøren lett kan ta den med ved ordinær tømming.

d) Krav til kjørbar veg For kjøring på adkomstveg vil det normalt kreves en vegstandard tilsvarende minimumskravene i

kommunens tekniske norm. Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til avgjør om aktuelle adkomstveger har akseptabel vegstandard for slik kjøring.

Ved privat veg er det abonnentens plikt å påse at vegen og snuplassen er brøytet og om nødvendig strødd.

Kap. 3. Sortering, gjenvinning og hjemmekompostering av avfall

§ 6. Sortering og gjenvinning av avfall Generelt om husholdningsavfall: Skal i størst mulig grad kildesorteres og ombruk skal prioriteres foran

gjenvinning. Alle gjenvinnbare fraksjoner kan tilrettelegges for innsamling, enten gjennom utvikling av eksisterende system eller ved separate ordninger.

Papp, papir og kartong: Det som er gjenvinnbart plasseres i egen oppsamlingsenhet. Det må ikke forekomme sølvpapir, tøy, matavfall eller andre forurensninger i papiret. Dersom kvaliteten på det utsorterte papiret ikke tilfredsstiller kravene, kan Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til fastsette at oppsamlingsenheten skal tømmes som restavfall. Merkostnadene for en slik tømming vil bli fakturert abonnenten.

Drikkekartong: Skal rengjøres, brettes sammen og pakkes i poser. Posene skal knyttes igjen og legges i oppsamlingsenheten for papir og papp.

Elektrisk og elektronisk avfall: Skal leveres til forhandler eller til kommunalt avfallsanlegg, jf. § 3. Glass- og metallemballasje: Skal rengjøres og bringes til returpunkter/miljøstasjoner med oppsamlingsenheter for

disse avfallstypene. Hageavfall: Kan leveres ved avfallsmottak, eller komposteres av abonnenten selv. Klær og sko: Det som er helt, rent og brukbart leveres i egne returcontainere. Plastemballasje: Skal rengjøres og pakkes i egne blå poser. Posene skal knyttes igjen og legges i

oppsamlingsenheten – sort beholder – sammen med poser med våtorganisk avfall og restavfall. Våtorganisk avfall: Skal legges i egne grønne poser. Posene skal knyttes igjen og legges i oppsamlingsenheten –

sort beholder – sammen med poser for restavfall og plast. Restavfall: Legges i egne plastposer. Vanlige butikkbæreposer og poser av tilsvarende kvalitet kan brukes.

Butikkbæreposer skal vrenges, knyttes igjen og legges i oppsamlingsenheten – sort beholder – sammen med poser for plastemballasje og våtorganisk avfall.

Farlig avfall: Skal leveres i rød boks. Boksens barnesikring skal være intakt. Farlig avfall som i art eller mengde er slik at det ikke får plass i boksen, må leveres særskilt til et av kommunens betjente avfallsmottak.

Større gjenstander som møbler o.l. som ikke passer til innsamlingssystemet: Abonnenten må selv bringe dette til godkjent avfallsmottak eller eventuelt levere gjennom andre ordninger som kommunen har etablert.

§ 7. Hjemmekompostering a) Generelt

Hjemmekompostering er en frivillig ordning for abonnenter som tilfredsstiller kravene i § 7 bokstav b. Ordningen innebærer at abonnenten selv håndterer sitt våtorganiske avfall via varmkompostering hele året. Den ferdige komposten brukes på egen eiendom.

Abonnenter som inngår slik ordning med kommunen får redusert renovasjonsgebyr i henhold til satser fastsatt av kommunen.


b) Krav til abonnenten Det er en forutsetning at abonnenter som har avtale om hjemmekompostering ikke leverer våtorganisk

avfall til den kommunale renovasjonen eller kvitter seg med det på annen måte. Abonnenten må ha tilstrekkelig bruksareal (blomsterbed, kjøkkenhage eller lignende) til å nytte ferdig

kompost. Alternativt må abonnenten gjøre rede for annen mulig bruk av komposten som gjødsel/ jordforbedringsmiddel utenfor egen tomt. Alternative løsninger skal være godkjent av kommunen.

Det må brukes komposteringsbeholder godkjent av kommunen. Egne krav er utarbeidet for dette. Abonnenten må delta på komposteringskurs i kommunens regi, eller på annen måte godtgjøre at han/hun

har tilstrekkelig kunnskap til å gjennomføre hjemmekompostering i henhold til avtalen. Det må inngås forpliktende avtale om komposteringen. Denne avtalen regulerer de praktiske, hygieniske og

helsemessige sidene ved komposteringsordningen. c) Avtalebrudd/oppsigelse

Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til har rett til å foreta inspeksjon og kontroll av at abonnentene oppfyller de krav som er stilt i forskrift og avtale. Ved brudd på disse, kan kommunen si opp avtalen med umiddelbar virkning, og innlemme abonnenten i det ordinære renovasjonssystemet.

Abonnenten kan si opp avtalen med 1 måneds varsel.

§ 8. Matavfallskverner Det er ikke tillatt å installere eller benytte matavfallskvern for å føre våtorganisk avfall til kommunalt

avløpsanlegg. Matavfallskverner installert før 1. januar 2006 skal være demontert seinest 31. desember 2010.

Kap. 4. Tømming av slam fra slamavskiller mv.

§ 9. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekning

av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å utføre tømmingen.

§ 10. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om tømming vil bli gitt gjennom pressen eller på annen måte som Rådmannen eller den han/hun har

delegert myndighet til finner hensiktsmessig. For eiendommer med fast bosetting eller fritidsboliger med innlagt vann og avløp tilknyttet slamavskiller, skal

tømmehyppigheten være slik som forurensningsmyndigheten til enhver tid fastsetter. I spesielle tilfeller kan Rådmannen eller den han/hun har delegert myndighet til bestemme en annen

tømmehyppighet. Tømming skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand,

og grinder, porter og dører skal eventuelt låses.

Kap. 5. Avfallsgebyr

§ 11. Hvem skal betale gebyr Abonnenten skal betale et årlig gebyr til kommunen. Gebyr betales også ved levering til godkjent avfallsanlegg. Gebyrene fastsettes av kommunen i samsvar med forurensningslovens § 34.

§ 12. Innkreving av renter mv. Avfallsgebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om

renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 og § 27 tilsvarende.

Kap. 6. Avsluttende bestemmelser

§ 13. Klage Vedtak som er fattet i medhold av disse forskrifter kan påklages til kommunens klagenemnd.

§ 14. Straff Overtredelse av forskriftene straffes med bøter etter forurensningslovens § 79 annet ledd.

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Samtidig oppheves forskrift 27. mars 2003 nr. 601 om renovasjon, Skien

kommune, Telemark.


30. okt. Nr. 1301 2007

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 12, fredning av Murefjellet naturreservat, Nome kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 30. oktober 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I I forskrift 13. desember 2002 nr. 1524 om verneplan for barskog i Øst-Norge, vedlegg 12, fredning av Murefjellet

naturreservat, Nome kommune, Telemark gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 18/2, 18/3, 18/5, 18/6, 19/1, 19/2, 22/1,3 og 45/2. Naturreservatet

dekker et totalareal på 1 688 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:10 000 datert Direktoratet for naturforvaltning oktober 2007.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Nome kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for

naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

II Endringen trer i kraft straks.

31. okt. Nr. 1302 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Nittedal kommune, Akershus. Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 31. oktober 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) del 4A, kap. 16. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 3. Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Nittedal kommune (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter:

– Betalingsregulativ – Serviceerklæring – Gjeldende Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser) – Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, med tilhørende veiledning – NS-EN 1717 Beskyttelse mot forurensning av drikkevann

§ 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale, for de vann- og

avløpstjenester kommunen leverer.

§ 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, se definisjon i § 3.

§ 3. Definisjoner

Abonnent – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

– Eier av egen bo- eller næringsenhet.


Abonnementsgebyr Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.

Boenhet Boenhet etter denne forskrift er en bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og

kjøkkendel.

Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:

– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.

For detaljer se NS 3940.

Bruksendring Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,

fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet.

Eiendom med flere boenheter Eksempel på en slik eiendom er borettslag eller leilighetskompleks.

Engangsgebyr for tilknytning Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.

Felles privat stikkledning Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private

stikkledning.

Forbruksgebyr Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert).

Betalingsregulativ Kommunens gjeldende prisoversikt for Enhet for tekniske tjenesters kommunale gebyrer. Satsene i

betalingsregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.

Kombinerte bygg Bygg som inneholder både næringsenhet(-er) og boligenhet(-er). En næringsenhet er et selvstendig lokale (egen

enhet som er utleid til næringsvirksomhet).

Næringsvirksomhet Ervervsmessig virksomhet.

Offentlig virksomhet Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.

Stipulert forbruk Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.

Leveringsvilkår Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når disse ikke

overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes.

Årsgebyr Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester. Årsgebyret

består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.

II. Vann- og avløpsgebyrer

§ 4. Gebyrtyper Følgende gebyrtyper gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:

– Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Vannmålergebyr – Gebyr for midlertidig tilknytning – Avlesningsgebyr.

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning for vann- og/eller

avløpstjenester.


Engangsgebyret for tilknytning skal for nybygg beregnes etter det regulativ som gjelder den dato kommunen mottar en fullstendig melding om tiltaket eller søknad om (igangsettings-) tillatelse til tiltaket etter plan- og bygningsloven. For eksisterende bygg som tilknyttes kommunens ledning og for eiendommer som får pålegg med frist om tilknytning til kommunal vann- og/eller avløpsledning, beregnes engangsgebyret etter det regulativ som gjelder henholdsvis ved tidspunktet for tilknytning og ved den dato som er satt som frist for tilknytningen.

For brukskategorien boliger skal engangsgebyret differensieres etter boligkategori, og gebyret skal beregnes separat for den enkelte boenhet. Ved tilbygg eller påbygg skal det bare betales tillegg i tilknytningsgebyret dersom tilbygget/påbygget fører til at det blir en ny boenhet i bygget.

For bygg som ikke brukes som bolig fastsettes tilknytningsgebyret i forhold til beregnet areal for bebyggelsen, og det skal betales ved første gangs tilknytning. Ved tilbygg eller påbygg skal det betales tilknytningsgebyr etter økt/nytt beregnet areal.

Lav sats Gjelder for eiendommer hvor det er betalt en forholdsmessig del av kostnadene til kommunalt ledningsnett enten

gjennom anleggsbidrag i henhold til avtale, refusjon etter plan- og bygningsloven eller annen økonomisk deltakelse. Ledningsnettet skal være permanente hovedledninger for vann og avløp etter planer godkjent av kommunen og hvor anleggene er eller skal overtas av kommunen.

Middels sats Gjelder for eiendommer som knytter seg til private ledningsanlegg kommunen ikke skal overta, hvor

eiendommen betaler en forholdsmessig del av opparbeidelseskostnadene.

Høy sats Gjelder for øvrige eiendommer som kobler seg til kommunalt ledningsnett. Satsenes størrelse fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av betalingsregulativet. Det kan inngås særavtaler med næringsvirksomheter om avvikende gebyr for tilknytning, der etablering av

tjenesten medfører ekstra høye eller lave kostnader.

§ 6. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:

– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.

Samlede abonnementsgebyrer fra kommunens vannabonnenter skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vanntjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.

Samlede abonnementsgebyrer fra kommunens avløpsabonnenter skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.

Årsgebyret betales fra og med den dagen vannmåler er montert. For eiendommer som beregner forbruksgebyr etter areal, belastes årsgebyret fra og med den dagen brukstillatelse er gitt. Dette gjelder også ved tilbygg/påbygg.

Størrelsen av abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av betalingsregulativet.

Abonnementsgebyr Abonnementsgebyret differensieres etter brukerkategori. Alle abonnenter i én brukerkategori betaler et like stort

fast beløp. Brukerkategorier og satsene fremkommer av betalingsregulativet.

Forbruksgebyr Iht. vedtak i Kommunestyret (19. juni 2000) skal det installeres vannmålere i alle boliger eller på alle

eiendommer i kommunen. Alle abonnenter skal betale gebyr etter faktisk (målt) forbruk. Dette gjelder uansett plassering av vannmåleren. Satsene fremkommer av betalingsregulativet.

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, se dog § 8.

Unntak fra kravet om vannmåler Eiendommer hvor det er praktisk vanskelig å installere vannmåler uten store investeringskostnader, kan søke om

midlertidig eller permanent fritak fra kravet om vannmåler. Eiendommer/abonnenter med fritak betaler gebyr etter stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal i henhold til NS 3940, og pris pr. m3 , samt omregningsfaktor for stipulert forbruk (m3 /m2 ). Satsene fremkommer av betalingsregulativet.

Gebyr ved lekkasjer Der vannmåler plasseres i kum vil alt registrert vannforbruk, inkl. lekkasje på stikkledning eller innendørs

installasjon, faktureres abonnenten. Ved registrert lekkasje på stikkledning eller innendørs installasjon kan abonnenten søke om at avløpsgebyret

beregnes på bakgrunn av stipulert avløpsmengde.

§ 7. Bestemmelser for bruk av vannmålere For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende:


– Målere for boligabonnenter er kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren.

– Vannmåleren skal plasseres innendørs. Borettslag, huseierlag, sameie eller tilsvarende juridiske enheter kan søke om frostfri plassering av vannmåler i kum. Ved plassering i kum skal det settes opp fjernavlesning for måleren. Det er abonnentens ansvar å sørge for at fjernavleseren og vannmåleren viser det samme forbruket.

– Abonnenten betaler et årlig vannmålergebyr for leie av vannmåler. Leien inkluderer anskaffelse, kontroll, vedlikehold, utskifting og administrasjon. Gebyrets størrelse er avhengig av målerens størrelse, og fremkommer av betalingsregulativet.

– Abonnenten må selv bekoste installasjon av vannmåler, utskiftning etter eventuell skade og evt. flytting av måleren. Installasjon av måler skal utføres av en godkjent rørlegger i samsvar med det til enhver tid gjeldende reglement. Rørleggerne har ansvar for plombering og må låne godkjent plomberingsutstyr fra teknisk seksjon, når utstyret er disponibelt. Når vannmåler er montert, kan denne ikke fjernes uten kommunens samtykke.

– Hver eiendom skal normalt kun ha én tilknytning. I de tilfeller en eiendom har flere tilknytninger, skal det installeres en måler for hver tilknytning. Det betales vannmålerleie for hver vannmåler. Alle vannmålerne skal avleses ved årsskiftet. Installasjon og bruk av interne målere på eiendommen er kommunen uvedkommende.

– Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesning til varslet dato og tid. Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for kontroll, avlesning, vedlikehold og plombering.

– Blir en måler borte eller skadet, skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade ved uaktsom bruk. Plomberte målere kan kun åpnes av kommunens personell eller under oppsyn av kommunens personell. Er en plombe brutt, stipuleres vannforbruket for vedkommende termin.

– Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra abonnenten, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en målefeil på 10 % eller mer utføres justering, eventuell utskiftning, av måleren uten utgifter for abonnenten. I motsatt fall betaler abonnenten alle kostnader forbundet med kontroll og utskifting.

– Dersom det ikke lar seg gjøre å beregne feilmålte mengder nøyaktig, uten at dette medfører store kostnader, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen ble påvist, og/eller etter at den er utbedret.

– Abonnenten er ansvarlig for at måleren blir avlest og at tilsendte avlesningskort returneres til fastsatt tid. Dersom avlesning av vannmåler ikke utføres til bestemt tid eller dersom data ikke innmeldes til kommunen stipuleres årsforbruket. Kommunen kan evt. selv velge å foreta avlesning av forbruket for abonnentens regning (avlesningsgebyr). Avlesningsgebyret fastsettes av kommunen og fremgår av betalingsregulativet.

For installasjon og bruk av vannmåler gjelder for øvrig Normalreglement for sanitæranlegg.

§ 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent avviker vesentlig fra det målte vannforbruket, kan abonnenten søke om

at forbruksgebyret for avløp baseres på stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). Dette gjelder likevel ikke for eiendommer med uteområder som krever vanning.

For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.

Restriksjoner på f.eks. hagevanning gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.

§ 9. Midlertidig tilknytning Midlertidig tilknytning gjelder for bygg/anlegg som ikke er i permanent bruk, men med innlagt vann og/eller

avløp, og som kun skal brukes i en begrenset periode. For en midlertidig tilknytning på maksimalt ett –1– år betales et fast tiknytningsgebyr. Gebyret fastsettes årlig i

betalingsregulativet. Alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. For en midlertidig tilknytning for mer enn ett –1– år betales et gebyr tilsvarende et tilknytningsgebyr for 1

boenhet, lav sats. Gebyret fremkommer av betalingsregulativet. Alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen. Bygget/anlegget kan ikke flyttes for å unngå tilknytningsgebyret som gjelder for mer enn ett –1– år. Blir det først søkt om en begrenset tilknytningsperiode opp til ett –1– år, men deretter foretatt en forlengelse faktureres mellomlegget opp til tilknytningsgebyr for 1 boenhet.

Eier/fester av eiendommen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av betalingsregulativet.

For øvrig henvises til Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med tilhørende veiledning.

§ 10. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne private avløpsanlegg innen angitt frist, jf.

forurensningsloven § 7. I henhold til forurensningsloven § 73 kan forurensningsmyndigheten fastsette tvangsmulkt for overtredelse av

loven. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige oversitter den frist for retting av forholde forurensingsmyndigheten har fastsatt.

Har forurensningsmyndigheten gitt pålegg i medhold av forurensningslovens § 7 fjerde ledd, og pålegget ikke


etterkommes av den ansvarlige, kan forurensningsmyndigheten sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74.

Kommunen kan pålegge abonnenten å utbedre egen private stikkledning/installasjon for vann ved større lekkasjer og sette frist for utbedring. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er gått ut, kan kommunen stenge fra stikkledningen inntil lekkasje er utbedret.

§ 11. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for engangsgebyr for tilknytning til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse

(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning skal være innbetalt senest ved tilknytning.

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer

basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à konto

beløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens

ledningsnett. Abonnementet opphører når mottatt melding om at huset er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, dersom arealet (BRA) eller antall boenheter ikke er endret. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.

III. Avsluttende bestemmelser

§ 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter «lov om pant» § 6–1. Både årsgebyrer og

engangsgebyrer for tilknytning er tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av teknisk sjef.

§ 14. Klage Når det fattes enkeltvedtak etter denne forskrift skal den/de vedtaket gjelder informeres om den klageadgang som

er bestemt i forvaltningsloven. Klagen blir behandlet av kommunens klagenemnd. Vedtak om gebyrenes størrelse, som fremkommer av betalingsregulativet, regnes som forskrift jf.

forvaltningslovens § 2 første ledd c). Dette er ikke enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.

§ 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

31. okt. Nr. 1303 2007

Forskrift om gebyr for dekning av utgifter forbundet med behandling av søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri og gjennomføring av tilsyn, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 31. oktober 2007 med hjemmel i forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff § 9–2 annet ledd, jf. lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven). Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

§ 1. Formål Forskriften skal sørge for at kommunen får dekket sine utgifter forbundet med behandling av søknader om

tillatelse til handel med fyrverkeri klasse II, III og IV og gjennomføring av tilsyn med fyrverkeriutsalg.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for all saksbehandling i forbindelse med søknader om tillatelse til handel med fyrverkeri

klasse II, III og IV og for tilsyn med utsalgsstedene. Forskriften gjelder for Nittedal kommune.

§ 3. Gebyr Til dekning av kommunens faktiske utgifter med oppfølging av handel med fyrverkeri klasse II, III og IV skal det

betales gebyrer: 1. Gebyr for behandling av søknad om tillatelse (ordinært gebyr) 2. Gebyr for gjennomført tilsyn/kontroll 3. Gebyr for egenmelding.


Ved førstegangs behandling av søknad om tillatelse til handel med fyrverkeri skal det betales ordinært gebyr. Ved bruk av egenmelding for søknad påfølgende år skal det betales gebyr for egenmelding. Ved avslag på søknad skal det betales 50 % av ordinært gebyr.

Eget gebyr skal betales ved gjennomført tilsyn/kontroll. Størrelse på gebyrene fastsettes av kommunestyret ved årlig behandling av budsjettet.

§ 4. Betaling Gebyrpliktig er ansvarlig for betaling av de aktuelle gebyrer etter § 3 innen forfall. Uteblir betaling vil tillatelse

til handel med fyrverkeri bli trukket tilbake.

§ 5. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av brannsjef.

§ 6. Klage Vedtak om gebyrlegging kan påklages til kommunens klagenemnd. Selve gebyrfastsettingen i den enkelte sak er

ikke enkeltvedtak og kan ikke påklages.


5. nov. Nr. 1304 2007

Forskrift om tilsyn i brannobjekter, Kåfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Kåfjord kommunestyre 5. november 2007 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 13 fjerde ledd. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

§ 1. Formål Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte

bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekt.

§ 2. Virkeområde Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger, driftsformer eller områder i kommunen:

– Omsorgsboliger; boliger som er tilrettelagt for pleie- og omsorgsformål, hvor beboer trenger assistanse til å evakuere boligen ved en brannsituasjon.

§ 3. Gjennomføring av tilsyn Tilsyn med bygninger, områder som følger av § 2, skal gjennomføres hvert år. Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om

brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis.

§ 4. Myndighet Den myndighet som er tillagt kommunestyret delegeres til leder av brannvesenet.

§ 5. Pålegg Leder av brannvesenet kan etter delegert myndighet, jf. § 4, gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende

lovgivning eller gjennomføring av nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.

§ 6. Klage Vedtak truffet av leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til brann- og

eksplosjonsvernloven § 41.


6. nov. Nr. 1305 2007

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Sundstraumlian naturreservat, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 6. november 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I I forskrift 21. desember 2000 nr. 1513 om fredning av Sundstraumlian naturreservat, Bodø kommune, Nordland

gjøres følgende endring:


Kapittel II skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 78/1, 78/2, 78/4, 78/22, 78/39, 78/41, 78/42, 78/43, 78/99,

78/103, 84/3 og 84/9. Reservatet dekker et totalt areal på ca. 1 275 dekar. Grensene for reservatet fremgår av kart i målestokk (1:12.500), datert Miljøverndepartementet desember 2000.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Bodø kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for



8. nov. Nr. 1306 2007

Forskrift om endring i forskrift om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 8. november 2007 med hjemmel i forskrift 13. juli 1995 nr. 642 om høsting av tang og tare § 15. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I I forskrift 4. juli 2000 nr. 4253 om regulering av høsting av tare, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring:

§ 4–2 skal lyde: Denne forskrift trer i kraft 1. oktober 2005, og gjelder til og med 30. september 2008.


14. nov. Nr. 1307 2007

Forskrift om endring i forskrift om Årnesbukta naturreservat, Sauherad kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. november 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I I forskrift 7. desember 1990 nr. 1063 om Årnesbukta naturreservat, Sauherad kommune, Telemark gjøres

følgende endring:

Kapittel II skal lyde: Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 69/2, 69/3, 70/1, 70/3, 71/2, 71/4, 74/6, 75/2, 75/4, 75/5, 75/8,

75/25, 75/26, 77/1, 77/2, 77/37, 78/1, 78/97, 78/13, 14, 78/74, 93/1, 94/1, 94/2, 94/6, 94/7, 94/51, 52, 95/1, 95/2, 95/5.

Reservatet dekker et areal på 1 375 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:8 000, datert Direktoratet for naturforvaltning

november 2007. Kartet oppbevares i Sauherad kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene bør koordinatfestes.


15. nov. Nr. 1308 2007

Forskrift om politivedtekt, Hvaler kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Hvaler kommunestyre 9. mai 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 15. november 2007. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.


§ 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg eller lignende, plass, bru, brygge, kai, strand,

sjøområde i umiddelbar nærhet av land, anlegg eller annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.


§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller

grunn.






gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,

reklame eller lignende, eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame.


1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert eller lignende, 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe ned stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.
















§ 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger eller lignende fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller

den fare eller ulempe som er nevnt i § 12 ikke lenger er til stede.

§ 14. Ferdsel på islagt vann eller sjø Politiet kan forby eller gi regulerende bestemmelser for ferdselen på islagt vann eller sjø av sikkerhetsgrunner.


§ 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten og rengjøring av lys-

og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen.


Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.

§ 16. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter snøfall og takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for

snø og is.

§ 17. Vannavløp Eier av hus eller grunn mot offentlig sted skal sørge for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. holdes åpne.



1. å kaste engangsgriller, glass, flasker, spiker, plast, papir, sigarettstumper eller annet avfall som kan skade personer, dyr eller natur,

2. å sette fra seg avfall på utsiden av avfallscontainere/stativer, 3. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter eller lignende på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på

eller ved bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 4. å henge opp kunngjøringer, plakater, e.l. uten politiets tillatelse.

Dette gjelder ikke oppslag på tavler eller lignende som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal, når de blir foreldet, fjernes av personen, bedriften eller organisasjonen som har hengt opp

plakaten eller oppslaget. 5. å urinere.

§ 19. Avfall Den som driver salg av mat og drikke som fortæres på offentlig sted i umiddelbar nærhet av salgsstedet, skal til

enhver tid sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.

Den som arrangerer tilstelning på offentlig sted, skal sørge for at papir og annet avfall blir fjernet umiddelbart etter arrangementet.


§ 20. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er

forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.

Kapittel VII. Dyr




selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politiloven § 11 får tilsvarende anvendelse.


arrangementet ikke skjer på offentlig sted, når dets art eller størrelse gjør det sannsynlig at politioppsyn blir nødvendig av hensyn til ro og orden eller avvikling av trafikken. Meldeplikten gjelder også sammenkomst med dans eller annen tilstelning av overveiende selskapelig eller underholdende art for medlemmer av en forening eller lignende sammenslutning. Politiloven § 11 gjelder tilsvarende.

Kapittel IX. Barn

§ 24. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med

foreldre eller andre foresatte. Unntatt er tilstelning rettet mot barn under 15 år.







§ 27. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 21. april 1970 nr. 4502 om politivedtekt for Hvaler kommune, Østfold fylke.

15. nov. Nr. 1309 2007

Forskrift om utvida jakttid for hjort, Flora, Gulen, Hyllestad, Vik, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn kommunar, Sogn og Fjordane Hjemmel: Fastsett av Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 15. november 2007 med heimel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet, jf. forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har fastsett forskrift om utviding av hjortejakta i deler av fylket. Formålet er å

auke uttaket av hjort for å redusere skadeomfang, påkøyrsler mv.

§ 1. Den utvida jakttida for hjort er frå og med 10. september til og med 30. november i kommunane Flora, Gulen, Hyllestad, Vik, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn.

§ 2. Fylkesmannen kan dispensere frå reglane i denne forskrifta.

§ 3. Brot på denne forskrifta er straffbart, jf. viltlova § 56.

§ 4. Forskrifta gjeld frå inneverande jaktår 2007/2008 og fram til og med 31. mars 2012.

§ 5. Fylkesmannen kan når som helst endre denne forskrifta dersom tilhøva i hjortebestanden tilseier det.

II Forskrift 8. oktober 2007 nr. 1131 om utvida jakttid for hjort i Flora, Gulen, Hyllestad, Vik, Balestrand,

Leikanger, Sogndal, Aurland, Lærdal, Årdal, Luster, Askvoll, Fjaler, Gaular, Jølster, Førde, Naustdal, Bremanger, Vågsøy, Eid, Hornindal, Gloppen og Stryn kommunar, Sogn og Fjordane blir oppheva.

16. nov. Nr. 1310 2007

Forskrift om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940, Oslo og Trondheim kommuner, Oslo og Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 16. november 2007 med hjemmel i lov 7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger § 7, forskrift 28. november 1986 nr. 2110 om alminnelig forhøyelse av høyeste lovlige leie for boliger i hus oppført før 8. april 1940 i Oslo og Trondheim del II, omorganiseringsvedtak 19. desember 1997 nr. 1316, omorganiseringsvedtak 1. oktober 2004 nr. 1304 og omorganiseringsvedtak 16. desember 2005 nr. 1479. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

I For boliger og boligrom hvor høyeste lovlige leie er fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel II i lov

7. juli 1967 nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger, kan høyeste lovlige leie etter loven § 5 forhøyes med inntil 20 %.

Er høyeste lovlige leie i medhold av husleiereguleringsloven § 9 første ledd bokstav c blitt forhøyet ved vedtak av husleienemnda etter 1. juni 1980, skal prosenttillegget etter første ledd ikke regnes av denne forhøyelsen. Loven § 9 første ledd bokstav c gjelder leieforhøyelse som følge av kostnader som utleieren har hatt til forbedringer av boligen eller andre særlige tiltak til fordel for leietakeren.

II For boliger hvor høyeste lovlige leie er fastsatt i eller i medhold av bestemmelsene i kapittel II i lov 7. juli 1967

nr. 13 om husleieregulering m.v. for boliger, endres høyeste lovlige vederlag ved utlikning, både for indre


vedlikehold etter loven § 10 og for ytre vedlikehold etter § 11, til kr 10,– per måned per netto kvadratmeter gulvflate i boligen. Endringen gjelder også løpende utlikning.

III Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008.

20. nov. Nr. 1311 2007

Forskrift om vass- og avløpsgebyr, Gol kommune, Buskerud Heimel: Fastsett av Gol kommunestyre 20. november 2007 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.

Kap. 1. Generelle reglar Kommunens abonnentar betaler for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt lokale reglement, bestemmingar og regulativ. Dei viktigaste dokumenta er lista under: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 3. Forskrift 26. april 2006 nr. 498 om krav til vannmålere. 4. Forskrift om vass- og avløpsgebyr i Gol kommune (dette dokument). 5. Gebyrregulativ. 6. Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg, tekniske vilkår. 7. Til ein kvar tid gjeldande leveringsvilkår for vass- og avløpstenesten.

§ 1–1. Formål Forskrifta gjev reglar om betaling av gebyr for dei vass- og avløpstenester kommunen leverer.

§ 1–2. Virkeområde Forskrifta gjeld for alle abonnentar i kommunen.

§ 1–3. Definisjonar

Abonnent: Tinglyst eigar/fester av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er knytt til kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Same gjeld fester av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig bygningar plassert på tomten, og utøver festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eigar/fester av eigedom, som kommunen i medhald av plan- og bygningslova § 65, § 66 og § 92 krev knytt til kommunal vass- og/eller avløpsleidning.

Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke ein andel av kommunens faste kostnader for vass- og//eller avløpstenester.

Avløpsleidning: Med avløpsleidning er det i denne forskrift meint separate leidningar for avløp frå sanitærutstyr og industriproduksjon (spillvatn) og leidningar for tak-, drens- og overvatn eller felles leidningar for denne typen avløp.

Avløpsvatn: Vatn som sleppes ut etter bruk i husholdningar eller industriprosesser, samt overvatn i fellessystem og infiltrasjonsvatn.

Bueining: Bustad med eit eller fleire rom, eige bad/WC og kjøkkendel, og med separat inngang.

Bruksendring: Med endring i eigedommens bruk meinast her endring mellom ulike kategoriar, som til dømes bustad, fritidsbustad/hytte og nærings-/offentlig verksemd. jf. plan- og bygningslova § 87 og § 91a.

Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering/endring av abonnement på vass- og/eller avlaupstenester.

Felles privat leidning: Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er knytt til det kommunale leidningsnettet via felles private leidning.

Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygningar regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte, stølsbu eller godkjent seksjonert del av bygg til fritidsføremål.

Gebyrregulativet: Kommunens gjeldande prisoversikt for vass- og avløpsgebyr. Satsane i gebyrregulativet oppdaterast årleg gjennom vedtak i kommunestyret.

Næringsverksemd: Ervervsmessig verksemd.

Offentlig verksemd: Verksemd drive av stat, fylkeskommune eller kommune.


§ 1–4. Gebyrtypar Gebyrtypane er:

a) Eingongsgebyr for tilknyting, for vatn og avløp b) Årsgebyr, for vatn og avløp c) Eige gebyr for bestemte tenester som til dømes leige av vassmålar.

Gebyrsatsar og gebyr for bestemte tenester vedtas av kommunestyret i eige gebyrregulativ.

§ 1–5. Klage og omgjering I samsvar med reglane i forvaltningslova og kommunelova kan vedtak i medhold av desse forskriftene påklagast

til kommunens klagenemd. Gebyr skal betalast innan forfallsdato, unnateke når kommunen skriftlig har gjeve utsetjing av betalinga, jf.

Skattebetalingslova § 30. Kommunen kan etter skriftlig søknad fråfalle utskrivne gebyr heilt eller delvis om særlige grunner tilseier det.

Kommunens avgjersle er å betrakte som eit enkeltvedtak. Vedtak om storleiken på gebyra, som går fram av gebyrregulativet, reknast som forskrift jf. forvaltningslova.

dette er ikkje enkeltvedtak og kan difor ikkje påklagast.

§ 1–6. Innbetaling av gebyr Årsgebyra blir fordelt over minst 2 terminar pr. år. For eigedomar som betaler etter målt forbruk og/eller

avløpsmengde, kan kommunen krevje à konto betaling pr. termin. Årlig avrekning blir utført ein av terminane etter måleravlesning.

Årsgebyra skal betalast frå den dato det blir gjeve bruksløyve/midlertidig bruksløyve etter reglane i plan- og bygningslova. Bebygd eigedom som er kravd knytt til kommunal leidning skal betale årsgebyr frå det tidspunkt slik tilknyting er kravd.

Eingongsgebyr for tilknyting forfell til betaling seinast ved tilknyting. Arbeid som krev byggeløyve, herunder graving og fylling, må ikkje starte opp før gebyret er betalt. Dette gjeld enten det er krav om byggeløyve etter plan- og bygningslova § 93 eller melding etter § 81, § 84, 85 eller § 86a.

Om renteplikt ved for sein betaling eller attendebetaling av vatn- og avløpsgebyr gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarande.

Uteståande krav på årsgebyr er sikra med lovpant i eigedomen etter lov om pant av 8. februar 1980 nr. 2 § 6–1. Innkrevjing av både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting, skjer etter reglane for innkrevjing av skatt jf. lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 4.

§ 1–7. Vedtaksmynde Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av rådmann.

Kap. 2. Tilknytingsgebyr

§ 2–1. Gebyrplikt Tilknytingsgebyr for vatn og avlaup skal betalast for:

a) Nybygg b) Tilbygg/påbygg av eksisterande bygg c) Eksisterande bygg som knytast til eller som kommunen krev knytt til d) Eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjent e) Annan permanent tilknyting til kommunalt vatn eller avløpsanlegg.

§ 2–2. Utforming av gebyret Det skal betalast tilknytingsgebyr for alle bygningar knytta til kommunalt leidningsnett. Tilknytingsgebyret kan differensierast for bustad- og fritidseigedomar som ligg i kommunalt eller privat

bustadfelt og som har betalt refusjon eller anna form for opparbeidingskostnad for vatn- og avløpsanlegg. For bygg som består av både bustad og annen type lokale, betalast gebyr for kvar av desse. Dersom nybygg erstattar bygg som tidligare har vore lovlig knytt til, kjem arealet frå desse til frådrag ved

berekning av tilknytingsgebyret. Vilkåra er at nytt igangsettingsløyve vert gjeve innan 5 år etter at bygningane er fjerna eller fråkopla.

Inndeling av grupper for tilknyting samt differensiering av gebyr blir fastsatt av kommunestyret i gebyrregulativet.

§ 2–3. Berekning av gebyret Tilknytingsgebyra blir berekna i forhold til bygningens storleik i tråd med reglane i NS 3940 for bruksareal. For mellombelse bygg og brakker bereknast tilknytingsgebyr som fylgjer:

a) For 0–1 år reknast 25 % av fullt gebyr b) For 1–2 år reknast 50 % av fullt gebyr c) For 2–3 år reknast 75 % av fullt gebyr d) For meir enn 3 år reknast 100 % av fullt gebyr

Kommunen kan fastsette avvikande eingongsgebyr for tilknyting når tilknyting krev ekstra høge/låge kostnadar.


§ 2–4. Gebyrsats for tilknyting som ikkje er godkjent For eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjend, betalast tilknytingsgebyr etter gjeldande sats på det

tidspunktet kravet blir sett fram.

§ 2–5. Ansvar for betaling av gebyr For nybygg har tiltakshavar ansvar for betaling av gebyret. For eksisterande bygg har heimelshavar/eigar

ansvaret.

Kap. 3. Årsgebyr

§ 3–1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betalast for alle eigedommar som:

a) er knytt til kommunalt vatn- eller avløpsanlegg. b) er pålagt tilknyting i medhald av lov, og fristen for tilknyting er løpt ut. (Lov om kommunale vass- og

kloakkavgifter § 1 og § 2.) c) er ubebygd og som kommunen kunne ha krevd knytt til dersom eigedomen var bebygd.

§ 3–2. Utforming av gebyra Det bereknast årsgebyr for vassforsyning og avløp med:

a) Ein fast del (abonnentsgebyr) b) Ein mengdeavhengig del (forbruksgebyr)

Abonnentsgebyret er eit fast beløp som betalast av alle eigedommar og bereknast pr. eigedom eller bueining. Forbruksgebyret er eit variabelt gebyr som vert rekna ut frå forbruk, målt eller stipulert. Eigedommar som har

godkjend vassmålar betalar forbruksgebyr basert på årlig vassforbruk og pris pr. m3 . Andre abonnentar betalar forbruksgebyr etter stipulert forbruk basert på bygningens areal.

§ 3–3. Eigedom utan godkjend tilknyting Om tilknytinga ikkje er godkjend av kommunen skal abonnenten betale gebyr frå og med det tidspunkt tilknyting

har skjedd. Har kommunen ikkje anna berekningsgrunnlag, reknar ein ut gebyr etter skjønn. Slik berekning inneber ikkje at kommunen har godkjend tilknytinga.

§ 3–4. Ansvar for gebyra Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkrava er retta mot abonnenten eller anna

rekningsmottakar. Abonnentar som samarbeider om felles vassmålar, er solidarisk ansvarlig for gebyra. Gjeld slikt samarbeid et

sameige etter lov om eigarseksjonar, er kvar abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eigarandel, om ikkje anna er fastsett i sameigets vedtekter eller bindande vedtak i sameiget.

§ 3–5. Ansvar for opplysningar om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har rette data og grunnlag kring abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringar i abonnementsforholdet til kommunen. Fram til kommunen har motteke

melding om endringar skal abonnenten betale årsgebyr som tidligare. Om mangelfulle eller feil opplysningar har ført til feilaktig gebyrberekning skal berekningane rettast og

differansen gjerast opp. Krav som er forelda etter reglane om forelding av fordringar dekkast ikkje.

§ 3–6. Berekning av gebyr Same forbruk i m3 leggast til grunn for berekning av både vassgebyr og avløpsgebyr. For ubebygd eigedom skal årsgebyret begrense seg til gebyret for fast del (abonnentsgebyret) jf. § 3–2 bokstav a. Fråflytting eller fråvær gjev ikkje grunnlag for frådrag i gebyr. For næringsverksemd der forbruket av vatn til produksjon medfører at mengda av avløpsvatn avviker vesentlig

frå målt vassforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på eigen måling av tilført avløpsvatn til kommunalt nett, eller på særskilt avtale.

For avløpsvatn som avvik frå vanlig husholdningsavløp og virker fordyrande på drift og vedlikehald av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette eit tillegg til avløpsgebyret for dekking av meirkostnadane.

For spillvatn frå produksjonsprosess eller liknande som etter løyve frå kommunen er ført i grunnen, i privat leidning direkte til vassdrag, eller i separat kommunal overvannsleidning, betalast ikkje avløpsgebyr. Slikt vatn skal målast separat.

§ 3–7. Betaling etter stipulert forbruk Betaling etter stipulert forbruk gjeld for fritidsbustader/hytte som berre er knytta til kommunal avløpsleidning og

som ikkje har installert vassmålar. Abonnenten har rett til å få montert vassmålar og betale gebyr etter målt forbruk. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk å installere vassmålar og betale gebyr etter målt forbruk. Stipulert vassforbruk blir fastsatt til m3 per m2 bruksareal. Storleiken på stipulert vassforbruk blir årlig fastsett av

kommunestyret og kjem fram av gebyrregulativet.


§ 3–8. Betaling målt forbruk Betaling etter målt forbruk gjeld for:

a) Nye og eksisterande bygg unntatt fritidsbustader/hytte som ikkje har installert vassmålar b) Eigendom som har utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 c) Anna anlegg med permanent tilknyting i medhald av § 2–1

d) Byggeprosjekt der det er behov for oppføring av brakkerigg eller brakke, sjølv om tilknytinga er mellombels. Abonnent som har installert vassmålar, kan ikkje krevje abonnementet endra til betaling etter stipulert forbruk.

§ 3–9. Tillegg i årsgebyr Tilleggsgebyr kan skrivast ut der abonnenten unnlèt å etterkomme kommunens krav om utbetring av eigen vass-

og/eller avløpsanlegg innan ein gitt frist, og der dette fører til meirkostnader for kommunen. Gebyret gjeld frå ein månad etter at pålegget er gjeve og inntil pålegget er etterkome. Tilleggsgebyr kan også skrivast ut der abonnenten unnlèt å montere pliktig vassmålar. Gebyrets storleik avgjerast av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knytt til forholdet. Storleiken på tilleggsgebyra blir fastsatt av kommunestyret i gebyrregulativet.

§ 3–10. Frådrag i årsgebyr Kommunen kan fråfalle påløpt årsgebyr heilt eller delvis dersom særlige grunnar tilseier det. Krav om redusert gebyr må fremmast innan 4 ukar etter at forholdet oppsto, dersom ikkje kommunen har fatta

vedtak av eige tiltak om gebyrreduksjon.

Kap. 4. Vassmålar

§ 4–1. Installasjon Kommunen bestemmer:

– kor mange vassmålarar den enkelte abonnent skal ha – type, storleik og plassering – når målar skal installerast.

Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterande eigedom med vassmålar, skal kvar av dei nye einingane ha eigen vassmålar. Abonnentar kan samarbeide om felles vassmålar der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere eigen målar for kvar eining. Årsgebyret fordelast på abonnentane etter reglane i § 3–4 andre ledd.

Vassmålar skal være installert seinast når det blir gjeve bruksløyve/midlertidig bruksløyve eller eigedomen blir teke i bruk, for eksisterande eigedom når den knytast til. Unnlates dette, skal abonnenten betale etter reglane i § 3–9.

§ 4–2. Eigarforhold Vassmålaren er kommunens eigedom dersom ikkje anna ordning er avtalt med abonnenten.

§ 4–3. Kostnadar Vassmålar som skal nyttast som grunnlag for kommunens berekning av årsgebyr, bekostes av kommunen.

Vassmålarar ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vassmålar blir bekosta av abonnenten.

§ 4–4. Avlesing Abonnenten skal lese av vassmålaren så nær fastsett tidspunkt for avrekning som mogleg og sende resultatet til

kommunen innan fastsett frist. Unnlet abonnenten å lese av målaren, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring.

Kommunen kan sjølv lese av målaren utan ytterligare varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. Dersom kontroll av vassmålaren viser at den er innenfor målergrensene jf. § 4–7, gjev unormal høgt vannforbruk

ikkje grunnlag for redusert gebyr.

§ 4–5. Tilsyn og vedlikehald Abonnenten skal halde målar tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal jevnlig føre tilsyn med målar. Blir ein målar skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde

frå til kommunen. Som skade reknast også at plombering av målaren er brote. Kommunen kan krevje erstatning for tap eller skade.

Kommunen kan føre tilsyn med målar. Kontrollør frå kommunen skal legitimere seg utan oppfordring.

§ 4–6. Nøyaktigheitskontroll Kommunen og abonnent kan krevje nøyaktigheitskontroll av målar. Kommunen avgjere om kommunen eller

ekstern kontrollinstans skal utføre denne kontrollen. Krev abonnenten ytterligare nøyaktigheitskontroll av målar, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll

dersom testresultatet ligg innanfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall ber kommunen kostnadene.

§ 4–7. Avrekning ved feilmåling Dersom målaren ved kontroll syner meir enn 5 % for høgt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling for

feilmålinga.


Tilbakebetalinga reknast frå det tidspunkt feilen vert antatt å ha oppstått. Krav som er forelda etter reglar om forelding av fordringar vert ikkje refundert.

Syner målaren meir enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarande regler. Er plomberinga av målaren brote, har abonnenten ikkje krav på tilbakebetaling.

§ 4–8. Utskifting og flytting Utskifting av målar blir bekosta av kommunen, men av abonnenten om behovet for utskifting skuldast forhold

abonnenten har ansvar for. Kommunen kan krevje flytting av målar som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten

bekoster slik flytting.

Kap. 5. Ikrafttreden mv.

§ 5–1. Ikrafttreden og oppheving av tidlegare forskrifter Denne forskrifta trer i kraft frå 1. januar 2008. Frå same tid opphevast forskrift 30. juni 19921 for vatn- og

avløpsavgifter. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

27. nov. Nr. 1312 2007

Forskrift om avgifter på bruk av Moss lufthavn, Rygge kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 27. november 2007 med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 7–26 og § 15– 4. Kunngjort 29. november 2007 kl. 14.50.


§ 1–1. Avgiftsplikt og avgiftstyper (1) For luftfartøy som benytter den sivile delen av Moss lufthavn, Rygge, betales avgifter for de anlegg og tjenester som stilles til rådighet i henhold til dette takstregulativet. (2) Avgiftstypene er:

(a) Startavgift (b) Passasjeravgift (c) Parkeringsavgift (d) Sikkerhetsavgift.

(3) Alle avgiftssatsene i de følgende bestemmelsene er oppgitt eksklusiv merverdiavgift. (4) Rygge sivile lufthavn AS kan inngå avtale om å yte tjenester som det ikke betales vederlag for gjennom de avgiftene som er nevnt i annet ledd. Vederlaget skal dekke de kostnadene Rygge sivile lufthavn AS påføres ved å yte disse tjenestene.

§ 1–2. Avgiftsfrie flyginger I tillegg til de unntakene som følger av § 2–4, § 3–3 og § 5–1 svares det ikke avgifter for flyginger:

1. utført med luftfartøy som er chartret av militær avdeling; 2. utført utelukkende i samband med offisielle reiser foretatt av den regjerende monark og hans/hennes familie,

statsoverhode, regjeringssjef og ministrer. Fritak etter første punktum krever at reisens karakter er angitt i reiseplanen;

3. i forbindelse med kalibrering; 4. hvor ettersøkings- og redningstjenester (SAR) foretas; 5. utført med glide- eller seilfly når flyet ikke har motor til take-off.

§ 1–3. Helt eller delvis fritak for avgiftsplikt Rygge sivile lufthavn AS kan gi reduksjon i de avgiftene som følger av forskriften dersom selskapet anser det

godtgjort at reduksjonen vil øke provenyet og stimulere til bedre utnyttelse av luftfartøyene og luftfartsanleggenes kapasitet. Når det foreligger særlige grunner kan selskapet videre gi reduksjon i, eller fritak fra, de avgiftene som følger av forskriften for humanitær transporter, flystevner, syketransport eller liknende aktiviteter av ikke-kommersiell karakter. Reduksjoner som nevnt i første punktum kan ikke gis på avgifter som nevnt i § 5–1, og må heller ikke praktiseres på en måte som uten saklig grunn forskjellsbehandler brukerne av lufthavnen. Retten til å gi eller opprettholde reduksjoner som nevnt i første punktum er betinget av 1. at trafikken i de foregående tolv månedene ikke har vært høyere enn tillatt i konsesjonen for den sivile driften

på Moss lufthavn, Rygge (774 000 passasjerer per år), og 2. at reduksjonen er tillatt etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte.

§ 1–4. Innkreving og betalingsplikt (1) Rygge sivile lufthavn AS krever inn avgiften. (2) Plikten til å svare avgifter påhviler luftfartøyets eier. Dersom fartøyet er overlatt til en lisensiert operatør eller en operatør med driftstillatelse til bruk for egen regning, er brukeren ansvarlig for å svare avgifter. Enhver


bruker er ansvarlig for å svare avgifter når fartøy som ikke benyttes i ervervsmessig luftfart overlates denne til bruk for egen regning. Ved betaling av avgifter før avgang fra Moss lufthavn, Rygge, er fartøysjefen ansvarlig for avgiftsbetaling.

Kapittel II. Startavgift

§ 2–1. Generelt avgiftsgrunnlag Startavgift betales for start(er) av flyging(er).

§ 2–2. Avgiftsberegning for enkeltflyginger (1) Startavgift for luftfartøy med høyeste tillatte startvekt som overstiger 8 000 kg ifølge nasjonalt luftfartøyregister eller annet tilsvarende offisielt dokument er

(a) kr 114 per påbegynt 1 000 kg for den delen av den registrerte fartøyvekten som ikke overstiger 100 000 kg, og

(b) kr 57 per påbegynte 1 000 kg for den delen av den registrerte fartøyvekten som overstiger 100 000 kg. (2) Satsene i første ledd gjelder også for luftfartøy i regelbundet passasjertrafikk (inkludert seriemessig charter) selv om fartøyets høyeste tillatte startvekt er 8 000 kg eller lavere. (3) Startavgift for luftfartøy med høyeste tillatte startvekt på 2 000 kg eller lavere ifølge nasjonalt luftfartøyregister eller tilsvarende offisielt dokument, er som følger:

Høyeste tillatte startvekt kr 0–1 000 kg 162 1 001–1 500 kg 198 1 501–2 000 kg 271

(4) Startavgift for luftfartøy med høyeste tillatte startvekt fra 2 001 kg til og med 8 000 kg ifølge nasjonalt luftfartøyregister eller tilsvarende offisielt dokument er som følger:

Høyeste tillatte startvekt kr 2 001–2 500 kg 184 2 501–3 000 kg 210 3 001–4 000 kg 311 4 001–5 000 kg 393 5 001–6 000 kg 472 6 001–7 000 kg 790 7 001–8 000 kg 1 109

(5) Minimumsavgiften er kr 162. Det gis ikke rabatt på minimumsavgiften.

§ 2–3. «Touch-and-go»-flyginger Ved «touch-and-go»-flyginger betales kun én startavgift per gjennomført serie. Med serie menes at flygningene

foregår tett på hverandre uten at stopp eller inn-/utlasting foregår på lufthavnen. Når dette avvikes, anses serien for avsluttet og eventuell ny serie påbegynt. Regelen i første punktum forutsetter at flygingen påbegynnes og avsluttes på Moss lufthavn, Rygge. Dersom siste start i en serie er avreise til en annen landingsplass, regnes denne som avgiftspliktig enkeltflyging.

§ 2–4. Unntak fra plikt til å svare startavgift på enkeltflyging Startavgift svares ikke for fartøy som på grunn av tekniske feil eller værhindringer etter avgang returnerer til

Moss lufthavn, Rygge uten at det er foretatt mellomlanding på annen landingsplass.

§ 2–5. Årsavgift – årskort (1) I stedet for startavgift for enkeltflygninger etter reglene i § 2–1 til § 2–4 kan det løses årskort for luftfartøy som ikke benyttes til lisensiert ervervsmessig luftfart og som i tillegg har en høyeste tillatt startvekt som er lavere enn 2 000 kg. Årskort kan også løses for skolefly som eies eller brukes av operatør til lisensiert ervervsmessig luftfart dersom høyeste tillatt startvekt er lavere enn 2 000 kg. Årskort etter første og annet punktum kan bare løses av enkeltpersoner, og ikke av foretak som skal være registrert i merverdiavgiftsregisteret. (2) Årskort betales etter følgende satser:

Høyeste tillatte startvekt kr 0–1 000 kg 2 500 1 001–1 500 kg 3 300 1 501–2 000 kg 3 900

For amatørbygde fly og «veteranfly» i vektgruppen opp til høyeste tillatte startvekt 5 700 kg, er avgiften for årskort kr 3 300. (3) Årskort er kun gyldig for ett kalenderår og for et spesifikt fly.


(4) Det gis ingen refusjon eller tilbakebetaling for som følge av avkortet brukstid eller redusert sesong. (5) Kan ikke gyldig årskort fremvises, betales startavgift etter reglene for enkeltflyginger. (6) Rygge sivile lufthavn AS kan bestemme at årskort ikke kan benyttes på de tider av døgnet hvor trafikkbelastningen er størst.

Kapittel III. Passasjeravgift

§ 3–1. Avgiftsgrunnlag og -satser (1) For passasjerer i luftfartøy med høyeste tillatte startvekt som overstiger 8 000 kg betales det passasjeravgift etter følgende satser:

(a) 47 kr per passasjer på flygninger med innenlands destinasjon, og (b) 54 kr per passasjer på flygninger med utenlands destinasjon.

Avgiften betales uavhengig av det faktiske antall passasjerseter i det aktuelle flyet. (2) Avgiftsplikten etter første ledd gjelder både for betalende og ikke-betalende passasjerer.

§ 3–2. Opplysningsplikt om grunnlag mv. (1) Før avgang skal operatøren oppgi grunnlaget for beregningen. Dersom dette ikke foreligger fastsettes avgiften på grunnlag av det normale antallet seter for den aktuelle flytypen. (2) Det vil ikke bli gitt refusjon etter at fakturering er foretatt på grunnlag av reglene i første ledd. (3) For stikkprøvekontroll av avgiften skal operatøren, ved den enkelte avgang og i ettertid, kunne forevise grunnlaget for avgiften. Dersom Rygge sivile lufthavn AS ber om det, skal også luftfartøyets lasteskjema (load sheet) forevises.

§ 3–3. Avgiftsfrihet for visse passasjerer Det betales ikke passasjeravgift for:

(a) Passasjerer under 2 år. (b) Personer om bord i fartøy som på grunn av tekniske feil eller værhindringer etter avgang returnerer til Moss

lufthavn, Rygge uten at det er foretatt mellomlanding på annen landingsplass. (c) Transferpassasjerer. Med transferpassasjer menes her passasjerer som bytter fra ett rutenummer til et annet på

Moss lufthavn, Rygge. (d) Transittpassasjerer. Med transittpassasjer menes her passasjerer som flyr videre fra Rygge sivile lufthavn AS

med samme rute som vedkommende har ankommet lufthavnen med. (e) Reiser som et flyselskaps ansatte foretar i tjenesteøyemed med selskapets egne fly.

Kapittel IV. Parkeringsavgift

§ 4–1. Parkeringsavgift (1) For luftfartøy som benytter seg av oppstillingsplass i lufthavnens åpningstid betales det parkeringsavgift med følgende satser for den tiden luftfartøyet står på oppstillingsplass:

(a) Ingen avgift for parkering i 0–45 minutter, (b) 560 kr for parkering i 45–90 minutter, eller (c) 1120 kr for parkering i mer enn 90 minutter.

(2) Det betales ikke parkeringsavgift etter denne forskriften for fly som ikke parkerer på oppstillingsplassene ved terminalbygning.

Kapittel V. Sikkerhetsavgift

§ 5–1. Sikkerhetsavgiften Avgift på kr 30 betales for hver avreisende passasjer, også ikke-betalende passasjerer. Det svares likevel ikke

avgift for passasjerer som nevnt i § 3–3, og passasjerer som i henhold til de til enhver tid gjeldende sikkerhetsregler faktisk ikke underlegges sikkerhetskontroll.

Kapittel VI. Bestemmelser om avgiftsbetaling mv.

§ 6–1. Betaling (1) Avgifter etter denne forskriften skal som hovedregel betales kontant til Rygge sivile lufthavn AS. (2) Årsavgift kan betales kontant til Rygge sivile lufthavn AS' administrasjon eller ved overføring til selskapets bankkonto. (3) Rygge sivile lufthavn AS fakturerer to ganger per måned med forfall 14 dager etter fakturadato. (4) Hvis luftfartsselskapet har regelmessige anløp og avgang på Moss lufthavn, Rygge, kan det avtales periodevis avregning (kreditt). Periodevis avregning er betinget av at operatøren gir de opplysninger om og betaler for alle luftfartøy som benytter operatørens kallesignal. Eier eller bruker av luftfartøy plikter før og etter hver flyging å gi slike opplysninger som Rygge sivile lufthavn AS trenger for å kunne utføre avgiftsberegning. (5) Som vilkår for periodevis avregning (kreditt), kan Rygge sivile lufthavn AS kreve bankgaranti eller annen sikkerhetsstillelse for rettidig avgiftsbetaling. Bankgaranti kan også kreves ved sporadiske anløp.


(6) Ved for sen innbetaling av lufthavnavgifter etter denne forskriften tillegges den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente (morarente).

Kapittel VII. Avsluttende bestemmelser

§ 7–1. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

3. okt. Nr. 1337 2007

Forskrift om forsøk med kommunal oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak, Oslo kommune, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo bystyre 28. mars 2007. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 3. oktober 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

§ 1. Virkeområde Denne vedtekten gjelder overføring av myndighet fra Aetat Oslo og Akershus til Oslo kommune og omfatter

Bydel Gamle Oslo, Bydel St. Hanshaugen og Bydel Alna.

§ 2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut at kommunen har et helhetlig og sammenhengende ansvar for personer som

har sosialhjelp som viktigste kilde til livsopphold og personer som deltar i introduksjonsprogram, jf. lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere § 2 og § 3.

Forsøket omfatter ikke personer med dagpenger eller sykdomsrelaterte ytelser, inklusive attføringspenger, som hovedinntektskilde.

§ 3. Forholdet til arbeidsmarkedsloven I forsøket skal bestemmelsene i lov 10. desember 2004 nr. 76 (arbeidsmarkedsloven) om et inkluderende

arbeidsliv med tilhørende forskrifter gjelde, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av denne forskriften.

§ 4. Unntak fra arbeidsmarkedsloven Oslo kommune har for bydelene Gamle Oslo, Sagene, St. Hanshaugen og Alna den myndighet som tilligger NAV

arbeid etter arbeidsmarkedsloven med forskrifter til å opprette og gjennomføre arbeidsmarkedstiltak og tildele tiltaksplasser for arbeidssøkere som omfattes av denne forskriften.

Oslo kommune gis herunder myndighet til å yte stønader til tiltaksdeltaker, samt gi tilskudd til tiltaksarrangør i henhold til forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak kapittel 10 og 11.

§ 5. Organisering Forsøket er organisatorisk lagt til bydelene Gamle Oslo, St. Hanshaugen og Alna som administrerer tiltakene.

§ 6. Ikrafttredelse og varighet Vedtekten trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember 2009 for bydelene St. Hanshaugen og

Gamle Oslo. For bydel Alna gjelder vedtekten til og med 31. desember 2008.

§ 7. Oppheving av gjeldende forskrift Forskrift 14. desember 2004 nr. 1639 om forsøk med kommunal oppgavedifferensiering av arbeidsmarkedstiltak,

Oslo kommune, oppheves med virkning fra 1. januar 2008.

16. nov. Nr. 1338 2007

Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Osen kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Osen kommunestyre 16. november 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

I Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Osen kommune.

II Minstearealet for godkjenning av vald og fellingstillatelse og fordelingsgrunnlag for fellingskvote på bever er

som angitt i tabellen:

Kommune/ Del av kommunen

Elg: Minsteareal i daa

Hjort: Minsteareal i daa

Rådyr: Minsteareal i daa

Beverjakt: Minsteareal i daa

Osen 3 000 4 000 500 –


III Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves det som gjelder Osen kommune i forskrift 30. mai

2001 nr. 642 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Bjugn, Frøya, Holtålen, Klæbu, Malvik, Meldal, Melhus, Midtre Gauldal, Oppdal, Osen, Rennebu, Røros, Selbu, Skaun, Snillfjord og Ørland kommuner, Sør-Trøndelag.

26. nov. Nr. 1339 2007

Forskrift om snøskuterløyper, Skjervøy kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 26. november 2007 med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 5 tredje ledd og forskrift 15. mai 1988 nr. 356 for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag § 4. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

§ 1. Følgende faste løyper for snøskuter er opprettet:

Årviksand – Øvre Laksevatn Fra Årviksand/Årvikdalen via kraftverksveg, opp Ytre Svarttinddalen. I skardet sør for Langvatnet og videre i

sørøstlig retning over Laksevatn til nordbredden av Øvre Laksevatn. Denne løypa tillates brukt fra og med 1. februar til og med 15. april. Merkingen settes opp umiddelbart før 1.

februar, og tas ned innen 16. april, dato inkludert. Skjervøy kommune bekjentgjør åpning av løypa.

Løypa på Uløya Løypa på Uløya går fra eiendommen Bergli der den følger en gammel kjørevei opp Skarbakken. Derfra følger

den kraftlinja til Krangelhaugen, hvor den svinger mot nord, med avstikker mot Oksevann. Videre går den ned mot Storvikdalen på øversiden av bebyggelsen og ender ca. 250 m SSØ for Berlevika.

Løypa Grunnfjordbotn – Grunnfjordvatn Løypa går fra Grunnfjordbotn i Arnøyhamn, ved utløpet av Grunnfjordelva. Løypa følger Grunnfjorddalen, løypa

stopper ved et punkt vest for Grunnfjordvatn med koordinater i UTM-sone 34: UTM-Ø 48701400, UMT-N 777840800.

§ 2. Løypa på Uløya og løypa Grunnfjordbotn – Grunnfjordvatn tillates brukt fra det tidspunkt merking er gjennomført til og med 4. mai. Nedtaking av merkestikker skal være avsluttet innen sluttdato. Skjervøy kommune har ansvar for å bekjentgjøre åpning når kommune har godkjent merking. Likeledes har kommunen ansvar for å bekjentgjøre eventuell stenging av løypa. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging av løyper ved skredfare, annen akutt fare eller av andre forhold (lite snø, åpne elver, ising og lignende). Kommunen er ansvarlig for stenging av løypa i perioder av hensyn til reindrifta. Kommunen er ansvarlig for midlertidig stenging ved skredfare eller annen akutt fare.

Det må utpekes en kommunal tjenestemann som har ansvar for dette.

§ 3. Motorferdselen skal foregå etter merka løype. Maksimal løypebredde i åpent lende er 15 meter på hver side av merkestikkene. Parkering skjer umiddelbart utenfor løypa. Det er ikke tillatt å kjøre vekk fra løypa for å raste, fiske, telte e.l.

§ 4. Merking av løype skjer etter retningslinjer gitt av fylkesmannen. Ved løypestart skal det være satt opp løypekart og nødvendig informasjon. All kjøring skal følge merket løype. Dersom merkinga er borte er løypa stengt.

§ 5. Denne forskrift trer i kraft straks. Fra samme tid oppheves forskrift 25. februar 1994 nr. 4284 om snøscooterløype, Skjervøy kommune, Troms, og forskrift 5. februar 2002 nr. 140 om snøscooterløype, Skjervøy kommune, Troms.

29. nov. Nr. 1340 2007

Fiskeregler (vedtekter) for statsallmenningen i Engerdal kommune, Hedmark Hjemmel: Fastsatt av Engerdal fjellstyre 29. november 2007 med hjemmel i lov 6. juni 1975 nr. 31 om utnytting av rettar og lunnende m.m. i statsallmenningane (fjellova) og forskrift 1. mai 1993 nr. 391 for fiske, Engerdal kommune, Hedmark. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

Fiskereglene består av tre hoveddeler: I. Fiskeregler for innenbygdsboende (sportsfiske og faststående redskap). II. Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske). III. Fiskeregler for utenbygdsboende (garnfiske).


I. Fiskeregler for innenbygdsboende i Engerdal

§ 1. Fiske i statsallmenning kan drives mot løsing av fiskekort (fjellovens § 29) unntatt fiske i henhold til stadfestede særrettigheter.

§ 2. Fiskeredskaper i elver og bekker Med de unntak som her nevnes, er det i elver og bekker bare tillatt å bruke sportsfiskeredskap (stang og krok).

Passivt fiske med ståsnøre etter ørret, røye og harr er ikke tillatt. Fluefiskesoner: I Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen, Femundselva ved Galthue nedenfor Galtsjøen og fra Husfloen til Trysil grense innenfor oppmerkede soner er kun tradisjonell fluestang/fluer der snøret utgjør kastevekten tillatt. Barn under 16 år kan fiske med sportsfiskeredskap også i fluesonene. I Sømåa fra Nøstra ned til Isteren er bruk av garn tillatt fra isløsning til ut juli. Håvfiske etter sik i Gløta, samt Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vålåa er tillatt i sikens gytetid.

§ 3. Fiskeredskaper i sjøer og vann I alle sjøer og vann åpent for fiske, gir fiskekortet rett til bruk av en fiskestang/snøre, samt bruk av håv som

hjelperedskap. Passivt fiske med ståsnøre etter ørret, røye og harr er ikke tillatt. Ved dorging, herunder dorgeredskap som dyprigger, planerboard (slukoter) med videre, tillates 3 stenger/sluker pr. fisker, maksimum 6 stenger/sluker pr. båt.

I nedenfornevnte vann er det også tillatt å bruke oter, bunngarn, flytegarn og not: Galtsjøen og Galthåen, Århovdtjønna, Langsjøen, Femund, Gløten, Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Kvemsjøen, Store- og Lille Sorksjøen, Tolgesjøen, Krokettjønna, Kroketsjøen, Nordresjøen, Storsjøen, Djupsjøen, Volsjøen, Litl-Elgåsjøtjønna, Skjærvagen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Store- og Lille Gunnarsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Skjeftsjøen, Ånestjønna, Gutulisjøen, Yttersjøen v/Fjellgutusjøen, Fjellgutusjøen, Valsjøen, Lille Grøvelsjøen, Revlingsjøene, Store Røvolltjønna, Korstjønna, Halvkoietjønna, Nordre Kratltjønna, Stormyrtjønna, allmenningens del av Rønsjøen, Storfisktjønnan, Engerdals del av Store Vonsjøen, Lille Vonsjøen og Engerdals del av Rogen.

Begrenset garnfiske: I Rørsjøen og Roastsjøene er det tillatt å fiske med inntil 3 bunngarn med maks høyde 1,8 meter (6 fot) pr. fisker/pr. natt: Maks maskevidde 35 mm. Alt garnfiske i Roastsjøene er forbudt f.o.m. 1. september t.o.m. 31. oktober.

I Spesielle tilfeller kan fjellstyret etter søknad gi tillatelse til bruk av diverse fiskeredskaper, så som stor-ruse o.l. til bruk under næringsfiske eller godkjent uttynningsfiske.

§ 4. Fredningssoner for garnfiske Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva,

Revlingåa, Litlåa v/Buvika, og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og øvrige sjøer og vann nevnt i § 5, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m. Unntatt er fiske etter sik i gytetida.

§ 5. Minstemål/størstemål/fangstbegrensning Minstemål ørret/harr: I Femund, Rogen, Røa, Roastsjøene, Langsjøen og Sømåa er minstemålet på ørret 25 cm. Unntak: I ovennevnte vassdrag kan barn under 16 år inntil 3 ørret under minstemål pr. dag. Størstemål/fangstbegrensninger ørret/harr:

I Gløta og på strekningen f.o.m. Isterfossen og Femundselva ned til Trysil grense er størstemål på ørret 30 cm og harr 35 cm, med slikt unntak: Hver fisker kan ta 1 ørret og 1 harr over størstemålet pr. døgn. Ingen fangstbegrensning for fisk under størstemålet. Størstemål gjedde: I sjøene Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/Lillebo, L. Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen, Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 cm skal settes mest mulig uskadd ut igjen.

§ 6. Fredningstid: I bekker og elver er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. I Femundselva fra utløpet av

Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. mai. I sjøer og tjern er fiske tillatt hele året, unntatt etter ørret i tiden 15. september–31. oktober. All ørret skal skal da settes ut igjen.

§ 7. Fangst av spesielle fiskearter Bruk av ruser, sakser, samt jaging på garn er tillatt til fangst av abbor, mort, lake, gjedde og ørekyte. Bruk av

skytevåpen er tillatt til fangst av gjedde utenom de navngitte sjøene nevnt i § 5 siste avsnitt. I disse sjøene er spesifikt fiske etter gjedde kun tillatt med sportsfiskeredskap.

§ 8. Fiske forbudt Alt fiske er forbudt i Elgåelva, Revlingåa samt Lomtjern v/Drevsjø. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt.

Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt.

§ 9. Merkeplikt for faststående redskap All faststående redskap skal være tydelig merket med flottør med eierens navn og adresse.


§ 10. Fiskereglenes ikrafttreden Fiskereglene (vedtektene) gjelder f.o.m. 1. januar 2008 og inntil videre. Fra samme dato oppheves fiskeregler (vedtekter) 29. november 2005 nr. 1362 for statsallmenningen i Engerdal

kommune, Hedmark.

II. Fiskeregler for utenbygdsboende (sportsfiske) Fiske i statsallmenning kan bare drives mot løsing av fiskekort (fjellovens § 29). Barn under 16 år fisker gratis.

§ 11. Tillatte fiskeredskaper Fiskekortet gir rett til bruk av en fiskestang/snøre, samt bruk av håv som hjelperedskap og til håvfiske etter sik i

Gløta, Sorkelva, Hyttelva, Lillebostrømmen og Vordåa v/Lillebo. Passivt fiske med ståsnøre etter ørret, røye og harr er ikke tillatt verken vinter eller sommer.

I Femund gir fiskekortet rett til bruk av en oter. Ved dorging, herunder bruk av planerboard (slukoter) og dyprigger tillates inntil 3 stenger/sluker pr. fisker og maksimum 6 stenger/sluker pr. båt.

§ 12. Rene fluefiskesoner På følgende strekninger i Femundvassdraget er kun tradisjonelt fluefiske der fluesnøret utgjør kastevekten, tillatt: Innenfor oppmerkede soner i Isterfossen ovenfor Isterfossbrua, Galtstrømmen, Galthue i Femundselva og

strekningen Husfloen til Trysil grense i Femundselva. Unntak: Barn under 16 år kan fiske med vanlig sportsfiskeredskap også i fluefiskesonen.

§ 13. Minstemål/størstemål/fangstbegrensning Minstemål ørret/harr: I Femund, Rogen, Røa, Roastsjøene, Langsjøen og Sømåa er minstemål på ørret 25 cm. Unntak: I overnevnte vassdrag kan barn under 16 år ta inntil 3 ørreter under minstemål pr. dag. Størstemål/fangstbegrensninger ørret/harr: I Gløta og på strekningen f.o.m. Isterfossen og Femundselva ned til Trysil grense er størstemål på ørret 30 cm og

harr 35 cm, med slikt unntak: Hver fisker kan ta 1 ørret og 1 harr over størstemålet pr. døgn. Ingen fangstbegrensning for fisk under størstemålet.

Størstemål gjedde: I sjøene Sørsjøen, Drevsjøen, Vurrusjøen, Vordsjøen v/Lillebo, L. Skjervagen, Skjeftsjøen, Bursjøen, Jyltingen,

Halvorsjøen, Glen i Jyltingsmarka, Kvemsjøen samt Store og Lille Sorksjøen er størstemål på gjedde 85 cm. All levende gjedde lengre enn 85 cm skal her settes mest mulig uskadd ut igjen.

§ 14. Fredningstid I bekker og elver er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober. I Femundselva fra utløpet av Galtsjøen til Trysil grense er alt fiske forbudt f.o.m. 15. september t.o.m. 31. mai. I

sjøer og tjern er fiske tillatt hele året, unntatt etter ørret i tiden 15. september–31. oktober. All ørret skal da settes ut igjen.

§ 15. Fiske forbudt Alt fiske er forbudt i Elgåelva, Revlingåa samt Lomtjern v/Drevsjø. Alt fiske fra offentlig veg/bru er forbudt.

Bruk eller medbringelse av levende agnfisk er forbudt.


kommune, Hedmark.

III. Garnfiske for utenbygdsboende

§ 17. Garnfiske i Vurrusjøen, Fjellgutusjøen, Yttersjøen v/Fjellgutusjøen og hele Langsjøen Innehaver av garnkort for utenbygdsboende gis i henhold til fjellovens § 28, tredje ledd rett til å fiske med inntil

10 bunngarn (maks lengde 25 meter, maks dybde 2 meter pr. garn) pr. natt i ovennevnte sjøer. F.o.m. 15. september t.o.m. 31. oktober er alt fiske etter ørret forbudt.

§ 18. Garnfiske i Femund I Engerdals del av Femund gis kortinnehaver rett til å fiske med inntil 10 bunngarn (beskrevet i § 1) pr. natt i

tiden fra isløsning til 15. september. Tillatt maskevidde i Femund: f.o.m. 39 mm t.o.m. 45 mm (16 og 14 omf.)

§ 19. Fredningssoner Alt fiske med bunden redskap i Femund er hele året forbudt nærmere enn 300 m fra følgende elveos: Elgåelva,

Revlingåa, Litlåa v/Buvika og Røa i Femund, samt utløpet av Nybubekken og Hyttelva i Vurrusjøen. For resten av Femund og vann nevnt i § 1, må ikke faststående redskap settes nærmere fiskeførende innløps- eller utfallsos enn 100 m.


§ 20. Merkeplikt for faststående redskap All faststående redskap skal være tydelig merket med flottører med eierens navn og adresse.


kommune, Hedmark.

28. nov. Nr. 1341 2007

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra boliger og fritidsbebyggelse, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 28. november 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

§ 1. Formål Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg skal forenkle kommunens saksbehandling i forbindelse med utslipp fra

mindre avløpsanlegg og den skal sette krav til tekniske løsninger og utslippskonsentrasjoner slik at hensynet til resipienten og brukerinteressene ivaretas.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder for utslipp av sanitært avløpsvann fra bolig-, fritids- og annen bebyggelse med innlagt vann i

hele kommunen, hvor utslippet ikke overskrider 50 personenheter (pe). Unntatt fra forskriftens virkeområde: Bebyggelse der avløpet kan føres til offentlig avløpsanlegg i medhold av plan- og bygningsloven § 66 nr. 2.

§ 3. Definisjoner

Sanitært avløpsvann: Avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende.

Avløpsnett: Et transportsystem som samler opp og fører avløpsvann fra bolighus eller andre bygninger med innlagt vann.

Personekvivalent, pe: Den mengde organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk målt over 5 døgn, BOF5 , på 60 g oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegget eller utslippspunkt i løpet av året, med unntak av uvanlige forhold som for eksempel skyldes kraftig nedbør.

Innlagt vann: Vann fra vannverk, brønn, cisterneanlegg eller lignende som gjennom rør eller ledninger er ført innendørs.

Hydraulisk kapasitet: Mengde vann som kan strømme gjennom jord.

Infiltrasjonskapasitet: Mengde avløpsvann som kan infiltreres.

Egenskap som rensemedium: Evne til å holde tilbake forurensning.

Kjørbar vei: Gjennomgående vei eller blindvei som har snuplass og dessuten kurvatur, stigningsforhold, bredde og styrke til å tåle en tankbil for septikktømming. Langs veien må det ikke være grener eller annet som kan hindre fremkommeligheten for tankbil for septikktømming. Om vinteren må veien og eventuell snuplass være brøytet og om nødvendig strødd. Ved tvist om hvor vidt en vei er kjørbar etter ovenstående, er kommunens syn avgjørende.

Årssikker vannføring: Vannføring som ved middeltemperatur over frysepunktet ikke tørker ut av naturlige årsaker oftere enn hvert tiende år i gjennomsnitt.

Resipient: Vannforekomst som mottar forurensninger fra avløpsvann. Resipient for infiltrasjonsanlegg er grunnvann. Resipient for andre typer av anlegg er overflatevann (bekk, elv, innsjø, tjern).

§ 4 til § 15 i denne forskriften erstatter kravene i forurensningsforskriften § 12–7 til § 12–13.

§ 4. Avløpsnett Avløpsnettet skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige

teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til: a) avløpsvannets mengde og egenskaper b) forebygging av lekkasjer.

§ 5. Oppmalt matavfall (Matavfallskvern) Det er ikke tillatt å montere avfallskvern på røropplegg som tilknyttes private avløpsanlegg.


§ 6. Avløp i driftsbygninger Det er ikke tillatt å føre sanitært avløpsvann fra WC og dusj til gjødselkjeller. Bestemmelsen gjelder ved

nyetablering av driftsbygninger eller ved innlegging av vann og avløp i eksisterende driftsbygninger.

§ 7. Krav til renseeffekt Utløpsvannet fra avløpsanlegget skal ikke overstige følgende verdier:

Parameter Maksimum

utløpskonsentrasjon Tilsvarende prosent Rensegrad (sentral forskrift)

Total fosfor (Tot P) <1,0 mg/l 90 % Organisk stoff (BOF5) <20 mg/l 90 % Termotolerante koloforme bakterier (TKB)

<1000 antall /100 ml 99,9 %

§ 8. Dokumentasjon av renseeffekt For å dokumentere at maksimum utløpskonsentrasjon ikke overstiges, må det etableres et pøvetakingssted der

prøver av avløpsvannet fra avløpsanlegget kan tas. Unntatt er infiltrasjonsanlegg og jordhauganlegg, der kravet om prøvetaking avgjøres i hvert enkelt tilfelle av forurensningsmyndigheten.

Eier skal ved anmodning fra kommunen dokumentere at utslippsvannet tilfredstiller kravene i § 7 ved prøvetaking og analyse av utslippsvannet. Prøvetakingen skal være representativ og skal tas av kommunen eller den kommunen bemyndiger, og prøvene skal analyseres av et laboratorium som er akkreditert for de aktuelle analysene.

Analysemetoden for total fosfor skal følge NS-EN ISO 6878 og analysemetoden for BOF5 skal følge NS-EN 1899–1 eller NS-EN 1899–2. Alternativt kan analysemetoder med dokumentert høy korrelasjon med disse analysemetodene benyttes. Kostnadene for prøvetaking og analyser belastes anleggseier. Kommunen skal ha adgang til avløpsanleggene for inspeksjon og prøvetaking.

§ 9. Krav til renseløsninger Krav til renseløsninger nedenunder er kun angitt for de renseløsninger som er vanligst i Nittedal kommune.

Andre anleggstyper vil bli vurdert med utgangspunkt i krav i denne forskrift.

Minirenseanlegg: Minirenseanlegg skal ha etterpoleringsløsning med hensyn på bakteriefjerning. Det er ikke tillatt å tilsette klor i etterpoleringsløsninger.

Infiltrasjon i grunn: Slamavskillere skal benyttes ved renseanlegg med naturlig infiltrasjon i grunn. Vasket pukk eller tilsvarende skal benyttes i fordelingslaget.

Våtmarksfilter: Slamavskillere skal benyttes før våtmarksfilter. Våtmarksfilter skal ha forfilter og tett membran.

Tett tank: Som hovedregel tillates ikke tett tank som varig avløpsløsning. Kommunen kan vurdere å tillate tett tank i spesielle tilfeller. Det skal benyttes lavtspylende toalett, vakuumtoalett eller tilsvarende. Tanken skal ha alarm for høy vannstand.

Nye anleggstyper: Kommunen vil også vurdere søknader om nye anleggstyper. Kommunen kan stille krav om særlig oppfølging, herunder jevnlig prøvetaking.

§ 10. Krav til prosjektering og utførelse Renseanlegget skal dimensjoneres og bygges slik at det har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold

som er normale for stedet der de ligger. Ved utformingen av anlegget skal det tas hensyn til variasjoner i mengde sanitært avløpsvann i løpet av året. Prosjektering og anleggsutførelse skal utføres av foretak med nødvendig VA-teknisk kompetanse. Den som skal stå for utførelsen, skal minst ha ADK-1 kurs eller tilsvarende. Dersom stedlige løsmasser er egnet for rensing av avløpsvann bør infiltrasjon i grunnen vurderes som renseløsning. Kommunen kan stille krav om at mulighet for infiltrasjon vurderes før andre avløpsløsninger tillates.

Som grunnlag for prosjektering av avløpsanlegg med infiltrasjon i grunn (infiltrasjonsanlegg og jordhaugsanlegg) skal det utføres grunnundersøkelser for å vurdere infiltrasjonskapasitet, hydraulisk kapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning. Avstand til drikkevannkilder, overflatevann, ledningstraséer og grunnvann/fjell/tette lag skal være vurdert. Den som foretar grunnundersøkelser skal ha hydrogeologisk/jordfaglig kompetanse.

Slamavskillere skal plasseres slik at den kan tømmes hele året med tankbil. Avstanden fra kjørbar vei til slamavskillere skal maksimalt være 40 m.


§ 11. Krav til dokumentasjon ved søknad om utslippstillatelse

Generelt: Renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjonering og utforming er benyttet. Dokumentasjonen skal utføres av nøytrale fagkyndige.

Områder som er vernet etter lov om naturvern Ved utslippssøknad i områder som er vernet etter lov om naturvern, skal det særlig dokumenteres at etablering av avløpsanlegget ikke vil være i konflikt med verneformålet.

Infiltrasjon i grunn: Rapport fra grunnundersøkelser inneholdende tegning av jordprofil skal vedlegges søknaden.

Minirenseanlegg: Minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller NS-EN 12566–3 eller tilsvarende standard for rensegrad, slamproduksjon og gjennomsnittlig lufttemperatur. Dokumentasjonen skal inkludere prøvetaking for fosfor jf. NS-EN 12566–3. Ved etterpolering med tilsats av kjemikalier skal det dokumenteres at risikoen for miljøet/vannlevende organismer er neglisjerbar.

Nye anleggstyper: Nye anleggstyper skal ha utførlig dokumentasjon på anleggets renseløsning og funksjon.

§ 12. Utslippssted Utslippssted for avløpsvann fra renseanlegg skal lokaliseres i henhold til følgende alternativer:

a) utslipp til innsjø minst 2 m under laveste vannstand b) utslipp til elv/bekk med årssikker vannføring c) utslipp til landbruksdrenering som ledes til elv/bekk med årssikker vannføring d) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser e) utslipp til grunnen i stedegne løsmasser via kum med filtermedium.

Utslippsted for avløpsvann fra renseanlegg skal for øvrig lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås, herunder slik at utslippet ikke medfører fare for forurensning av drikkevann.

§ 13. Lukt Avløpsanlegget skal dimensjoneres, bygges, driftes og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes

for sjenerende lukt.

§ 14. Drift av renseanlegg Eier av avløpsanlegget er ansvarlig for at anlegget drives og vedlikeholdes slik at kravene i forskriften følges. Minirenseanlegg og våtmarksfilter skal drives og vedlikeholdes i henhold til en skriftlig service- og driftsavtale.

Service- og driftsavtalen er en skriftlig avtale mellom anleggseier og leverandør av renseanlegget eller et foretak med renseteknisk kompetanse. Anleggseieren er ansvarlig for at det inngås slik avtale og at avtalen følges opp. Kopi av avtalen skal sendes kommunen.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen for minirenseanlegg: – Leverandøren/foretaket forplikter seg å utføre minimum 2 servicebesøk per år på anlegget og at disse

gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, herunder kontroll av slammengde, tømming av slam (hvis det

ikke skal utføres av kommunens renovatør), kontroll av vannkvalitet, kontroll av alarm mv. – En forpliktende avtale om at slam fra anlegget blir deponert på godkjent tømmeplass. Hvis anlegget produserer

våtslam må kommunens regler om tømming følges. – Det skal føres driftsjournal for anlegget. Driftsjournalen skal danne grunnlaget for leverandørens/foretakets

årsrapport til kommunen. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde en vurdering av renseanleggets funksjon.

– Beredskapsordning som sikrer anleggseier assistanse dersom det oppstår funksjonssvikt på anlegget. – Leveranse av deler. – Andre forhold som også er av forurensningsmessig betydning for det aktuelle anlegget.

Følgende punkter skal være regulert i avtalen for våtmarksfilter: – Leverandøren/foretaket forplikter seg å utføre minimum 1 servicebesøk per år på anlegget. Servicen skal

gjennomføres av kvalifisert personell. – Oppgaver som skal utføres ved servicebesøk, minimum: sjekke og eventuelt rengjøre utløpskum, kontrollere

og eventuelt rengjøre dyser, kontrollere og eventuelt rake filterflaten, spyling av utløpsrør ved behov. – Serviceansvarlig skal utarbeide årsrapport. Årsrapporten skal sendes til kommunen innen 1. februar

etterfølgende år. Årsrapporten skal inneholde beskrivelse av utførte oppgaver ved service samt anleggets funksjon.


§ 15. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at denne forskrift følges.

§ 16. Klage Klagefristen er 3 uker, jf. forvaltningsloven § 28 – § 30. Klagen behandles av kommunens klagenemnd.

§ 17. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008.

28. nov. Nr. 1342 2007

Forskrift om påslipp av olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett, Nittedal kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Nittedal kommunestyre 28. november 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15 og 15A, og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) i sin helhet. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.



– NS-EN 858-1, 858-2, – NS-EN 1825-1, 1825-2.

I tillegg bygger denne forskriften på: – NORVAR prosjektrapport nr. 65/1996 «Forslag til veileder for fettavskillere til kommunalt avløpsnett» – NORVAR prosjektrapport nr. 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett – Veiledning» – Normalreglement for sanitæranlegg.


lignende. c) Fettholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. d) Frityrfett: fett som brukes til fritering av mat. e) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra mennesker og fra husholdningsaktiviteter,

herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. f) Industrielt avløpsvann: avløpsvann som har vært benyttet til industrielle formål. Det industrielle avløpsvannet

kan inneholde partikulært eller oppløst stoff (prosessvann) eller vært oppvarmet (kjølevann). g) Påslipp: tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg.






– Restauranter – Kafeer/konditorier – Catering/ferdigmatprodusenter – Gatekjøkken/kiosker – Hamburgerbarer – Kantiner – Slakterier – Margarin- og matoljeindustri – Kjøttforedlingsbedrifter – Hermetikkindustri – Bakerier – Meierier


– Friteringsindustri – Røkerier – Matbutikker med steke-/grillavdelinger.

Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som er ikke nevnt her, men har påslipp av fettholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett må ikke ledes til utskilleren. Frityrfett må samles opp og leveres til godkjent mottak.

§ 1–3–3. Påslipp av industriell avløpsvann Bestemmelsene i denne forskriften gjelder for virksomheter som har påslipp av industrielt avløpsvann (jf.

definisjon ovenfor).


§ 2–1. Ansvarlig for olje-, fettutskillere og påslipp av industrielt avløpsvann Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet,

eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger. Påslippstillatelsen søkes av og gis til eier av virksomheten. Det er denne som står ansvarlig overfor kommunen

for at vilkårene i tillatelsen overholdes. Dersom eier av grunneiendommen er en annen enn den ansvarlige for påslippstillatelse, skal denne ha kopi av

påslippstillatelsen med en frist og muligheten for å uttale seg.


forskriften. Påslipp etablert før 1. januar 2008 for olje-, fettholdig og industrielt avløp, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den

grad dette følger av forurensningsloven § 15–10 og må dermed innrette seg etter det nye regelverk innen 1. januar 2009.

§ 2–3. Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller økning (>25 %) av eksisterende påslipp av olje- eller fettholdig avløpsvann,

eller industrielt avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysninger for kommunens behandling.


Søknadsskjema kan fås hos kommunalteknisk avdeling.


Fullstendig søknad om tillatelse til påslipp med krav som fraviker påslippskrav skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Ved protester, brukerkonflikter eller andre særlige grunner kan kommunen varsle om utvidet saksbehandlingstid. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker påslippskrav, fastsette krav til

påslippssted eller nekte etablering av påslipp. Når kommunen avgjør om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.


Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslipp bort. Dersom påslipp fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

§ 2–5. Klage Klagefristen er 3 uker, jf. forvaltningsloven § 28 – § 30. Klagen behandles av kommunens klagenemnd.

§ 2–6. Kommunens rett til kontroll Kommunen eller den kommunen bemyndiger har rett til å inspisere virksomheten til enhver tid og kan kreve å få


§ 2–7. Nedleggelse Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det senest 1 måned før nedleggelsen/stansen gis melding til

kommunen såfremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen.




§ 2–9. Forurensningsgebyr For å sikre at vilkårene i denne tillatelsen blir gjennomført, settes det gebyr på påslipp overstigende nevnte

grenseverdier for påslipp til offentlig nett, se § 3–4.

§ 2–10. Sanksjonering Manglende tømming, manglende dokumentasjon eller søknad gebyrlegges etter det til enhver tid gjeldende gebyr. Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører skader eller merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil

kostnadene for retting, utbedring og/eller reparasjoner faktureres virksomheten.

§ 3. Krav til olje-, fettutskillere og påslipp av industrielt avløpsvann


lagt etter separatsystemet, skal avløp fra utskillere knyttes til spillvannsnett. Det er forbudt å drive med virksomhet som fører olje-, fettholdig og industrielt avløpsvann til i kommunens overvannssystem.


§ 3–3. Forholdet til utslippskrav gitt av fylkesmannen eller SFT For de virksomheter som har egne påslippstillatelser fra enten SFT eller Fylkesmannen, skal disse kravene

betraktes som uavhengige av kommunens krav. Det presiseres at virksomheten skal unngå unødvendig forurensning, selv om kravene til SFT eller fylkesmannen overholdes. Dette fremgår av Forurensningsloven § 7. Denne paragrafen kommer til anvendelse også for de komponenter som ikke er regulert av SFT eller fylkesmannen, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke påslippet ytterligere, innenfor rimelige kostnader for bedriften.

§ 3–4. Krav til avløpsvannets beskaffenhet Oljeinnholdet i utløpet fra utskilleren skal ikke overstige henholdsvis 20 mg/l og 50 mg/l. 1 Fettinnholdet i utløpet

fra utskilleren skal ikke overstige 50 mg/l. Utskillere som drives riktig og med riktig kjemikaliebruk vil normalt klare disse kravene.

Olje-, fettholdig avløpsvann og industrielt avløpsvann som føres til kommunalt nett skal holde disse kravene:

Parameter – oljeutskiller og påslipp av industrielt avløpsvann Grenseverdi

Temperatur < 45° C pH 5,5–8,5 Bly, Pb < 50 µg/l Kadmium, Cd < 5 µg/l Krom, Cr < 50 µg/l Kvikksølv, Hg < 2 µg/l Nikkel, Ni < 50 µg/l Kobber, Cu < 200 µg/l Sink, Zn < 500 µg/l Mineralsk olje < 20 mg/l Nitrifikasjonshemming < 50 % Org. stoff, KOF < 600 mg/l 2 Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) < 400 mg/l 2 Klorid, Cl- < 1000 mg/l Sulfat, SO4 2- < 500 mg/l Total fosfor, Tot P < 10 mg/l 2 Total nitrogen, Tot N < 60 mg/l

Parameter – fettutskiller Grenseverdi

Temperatur < 30° C pH 5,5–8,5 Fett < 50 mg/l Mineralsk olje < 20 mg/l/50 mg/l 1,2 Nitrifikasjonshemming < 50 % Org. stoff, KOF < 600 mg/l Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) < 400 mg/l 2 Klorid, Cl- < 1000 mg/l Sulfat, SO4 2- < 500 mg/l Total fosfor, Tot P < 10 mg/l 2 Total nitrogen, Tot N < 60 mg/l


1 20 mg/l gjelder ved etablering av ny eller øking (>25 %) av eksisterende påslipp.

50 mg/l gjelder for bestående anlegg. Virksomheter som ikke klarer å innfri 20 mg/l med bestående anlegg forventes å gå i dialog med kommunen. Frist for oppgradering av gamle utskillere med formålet om innfriing av kravet for nye anlegg vil bli fastsatt etter avtale. 2 Ved overstiging av disse grenseverdier vil tilleggsgebyr beregnes.

§ 3–5. Krav til bruk av vaske- og avfettingskjemikalier Kommunen forventer at utskillereierne går i dialog med kjemikalieleverandørene og ev. annen kompetanse på

området for å optimalisere kjemikaliebruken med tanke på lavere olje-, fettutslipp. For øvrig gjelder følgende spesifiserte krav:

– Alt innhold i kjemikalier skal være dokumentert miljøvennlig. – Brukerløsningen skal ikke være etsende. – Tensid innholdet i brukerløsningen skal ikke overstige 5 % (vektprosent). – Løsningsmiddel innholdet i brukerløsningen skal ikke overstige 5 % (vektprosent).



Fettholdig spillvann som inneholder sedimenterbart materiale skal passere en slamavskiller før det går inn på utskilleren. Spillvann med raskt råtnende sedimenterbare stoffer skal ikke passere slamfang. Dette for å unngå råtning. Fjerning av grovere partikler gjøres ved innløpsrist før utskilleren.



§ 3–7. Utførelse Material og utførsel av renseenhetene skal tilfredsstille de gjeldende Norske Standard. I henhold til fettutskillere kan fylkesmannens miljøvernavdeling sette krav for store anlegg i forbindelse med

behandling av bedrifters påslippstillatelse.

§ 3–8. Inspeksjons- og kontrollkum Det skal etableres en inspeksjons- og kontrollkum på hver avløpsledning som transporterer olje-, fettholdig og

industrielt avløpsvann til offentlig avløpsnett. Ved påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann skal inspeksjons- og kontrollkummen være plassert


prøver av avløpsvannet. Material og utførsel av inspeksjonskummer skal tilfredsstille gjeldene standarder.

§ 3–9. Disponering av utskilt olje, fett og slam/sand Utskilt olje, fett og slam/sand skal disponeres slik at det ikke dumpes ulovlig. For riktig handtering av disse

materialene skal Statens Forurensningstilsyn (SFT) kontaktes.


§ 3–10–1. Prøvetaking og analyser Den ansvarlige for olje- eller fettutskilleren, eller påslipp av industrielt avløpsvann, plikter å gjennomføre

representative målinger for å dokumentere kvaliteten av påslippet til kommunalt nett. Det skal tas ut minimum to representative prøver pr. år, dvs. hvert halvt år, fra inspeksjons-/kontrollkummen. For større virksomheter eller utskillere med høy belastning eller omfattende kjemikaliebruk, kan kommunen kreve at det tas flere prøver.


Prøvetaking og konservering av prøver skal utføres i henhold til gjeldende standarder. Vannanalyser iht. parameterne som nevnt ovenfor skal utføres av et akkreditert laboratorium.




§ 3–11–1. Drift For å sikre en profesjonell og stabil drift av renseenheten anbefales det at virksomheter med olje- og fettutskiller

skal engasjere en uavhengig instans/firma til å forestå driftskontroll av anlegget. Hensikten er å dokumentere overfor kommunen at anlegget er i forskriftsmessig stand og drives i henhold til de krav kommunen har stilt.





Virksomheten er forpliktet for å jevnlig gjennomføre egenvurderinger iht. redusering av forurensinger i avløpsvannet som tilføres det offentlige nettet.

§ 3–11–3. Dokumentasjon Virksomheten er ansvarlig for at følgende dokumentasjon er tilsendt kommunen innen 31. desember for den

forutgående år: – Tømmerapporten for olje-/fettutskiller inkl. alle renseanleggets øvrige volumer. – Dokumentasjon om hvor de utskilte massene ble levert. – Analyserapporter for tatte vannprøver. – Inspeksjonsrapport for hele renseenheten. – Årsrapport med egen vurdering av påslippet, ev. med forslag til redusering av påslippet.

Det skal benyttes kommunens rapporteringsskjema som kan fås hos kommunalteknisk avdeling. Ved etablering av ny utskiller eller ny påslipp av industrielt avløpsvann skal det innsendes dokumentasjon med

generelle opplysninger og tegninger som viser plasseringen av utskilleren og/eller påslippspunktet.



påslipp til så vel spillvannsnett som overvannsnett. Beredskapet skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige påslipp til avløpsnettet og




Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte påslipp.


28. nov. Nr. 1343 2007

Forskrift om utvidet periode for elgjakt til og med 23. desember 2007, Hemsedal kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Buskerud 28. november 2007 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet § 9 og forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012 § 3 nr. 1 bokstav a. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

§ 1. Utvidet periode for elgjakt Jakttida for elgjakt i Hemsedal kommune, Buskerud fylke, omfatter perioden fram til og med 23. desember 2007.

§ 2. Vilkår Fylkesmannen kan oppheve eller endre forskriften dersom utvidet jakttid medfører særlige ulemper for andre

brukere av utmarka, eller om forutsetningene for endret jakttid blir endret.

§ 3. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft umiddelbart.


4. des. Nr. 1344 2007

Forskrift om endring i forskrift om fredning for Repparfjord naturminne, Kvalsund kommune, Finnmark Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 4. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 11, jf. § 12, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.

I I forskrift 4. november 1983 nr. 1642 om fredning for Repparfjord naturminne, Kvalsund kommune, Finnmark


Kapittel II skal lyde: Det vernede området berører gnr./bnr. 17/1, 14, 15 og 16. Naturminnet dekker et areal på ca. 345 dekar. Grensene fremgår av kart i målestokk 1:50 000 datert Direktoratet

for naturforvaltning desember 2007. Kartet og fredningsbestemmelsene oppbevares i Kvalsund kommune, hos fylkesmannen i Finnmark, i

Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene skal avmerkes i marka etter nærmere anvisning av forvaltningsmyndigheten, og

knekkpunktene bør koordinatfestes.


5. des. Nr. 1345 2007

Forskrift om politivedtekt, Fusa kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fusa kommunestyre 19. juni 2007 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 5. desember 2007. Kunngjort 6. desember 2007 kl. 15.30.


§ 1. Offentleg stad Med offentleg stad er i denne vedtekta meint gate, veg, her medrekna fortau, stig, park, torg e.l., plass, bru,

bryggje, kai, strand, anlegg eller annan stad der det er allmenn ferdsle eller som er bestemt for allmenn ferdsle.

§ 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Dei plikter som er lagd på eigar av hus eller grunn, kviler også på den som festar, brukar, leiger eller styrer hus

eller grunn.


§ 3. Ro og orden på offentleg stad På eller like attmed offentleg stad må ingen vere med i oppstyr, samanstimling, larm eller bråk som skiplar den

allmenne orden eller ferdsel. Når mange menneske samlar seg nær inngang til forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, stoppestad e.l., skal

dei stå i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gjev for å halde oppe den allmenne orden eller for å regulere ferdsla.

§ 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil føre fram song eller musikk, skipa til framsyning eller gjere bruk av

høgtalar, må på førehand gje melding til politiet. Det same gjeld den som på eller nær offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, lysingar, reklame e.l.,

eller bruke gåande, køyrande eller flygande reklame.

§ 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:

1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med boge, sprettert e.l., 2. å brenne av krutt, fyrverk eller sprengstoff utan at politiet har gjeve løyve, 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der.


§ 6. Hindringar På eller ut over offentleg stad er det forbode å setje eller hengje noko som kan vere til hinder eller ulempe for

ferdsla. Markiser skal vere festa så høgt at underkanten minst er 2,5 m over bakken.


§ 7. Sport, leik Politiet kan sette forbod mot aking og andre former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad der dette er

påkravd av omsyn til ferdsla eller den almenne orden.

§ 8. Sperring av fortau mv. Krev byggjearbeid e.l. at gate, veg eller annan offentleg stad vert heilt eller delvis sperra for ei avgrensa tid, lyt

ein på førehand søkje løyve frå politiet. Politiet kan setje nærare vilkår for løyvet.

§ 9. Sprengingsarbeid Sprenging på eller like attmed offentleg stad skal meldast til politiet på førehand. Politiet kan krevje særlege

tryggingstiltak.

§ 10. Diverse arbeid Reising, riving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad der det kan bli

fare for ferdsla, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan fastsette korleis arbeidsstaden skal sperrast og krevje andre tryggingstiltak til vern for publikum.

§ 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setje opp

avvisarar som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der.

§ 12. Avvisarar Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks sette opp avvisarar

som gjer det tydeleg at det er farleg eller til ulempe å ferdast der, og snarast syte for at taket blir rydda.

§ 13. Fjerning av sperrar Sperringar, avvisarar, stigar e.l. må takast bort når arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er gjort eller når faren

eller ulempen som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stades.

§ 14. Ferdsle på frose vatn eller sjø Politiet kan av tryggingsgrunnar sette forbod mot eller gje regulerande førsegner om ferdsla på vatn eller sjø som

er frose.


§ 15. Fortau mv. Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å halde reine lys- og luftegraver som er knytta til eigedomen. Reinhaldet skal gjerast slik at det vert til minst mogeleg ulempe. Oppsop e.l. må ikkje leggjast i kloakksluk.

§ 16. Snøfall og takras Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter takras.

§ 17. Avløp for vatn Eigar av hus eller grunn mot offentleg stad skal sørge for at avløp for vatn i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde

ope.


§ 18. Hindre tilgrising o.l. På, ut over eller like attmed offentleg stad er det forbode:

1. å kaste glas, flasker, spikar, papir, fruktskal eller anna avfall, 2. å grise til med måling, tusj, sprayprodukt e.l. på noko overflate mot offentleg stad, under dette på eller ved

bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og framkomstmiddel, 3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan at politiet har tillete dette.

Dette gjeld likevel ikkje oppslag på tavler e.l. som kommunen har godkjent til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre høyrer eigedomen til eller næringsverksemda til dei som bur der.


4. å urinere.

§ 19. Avfall Den som driv med sal frå portrom, kiosk e.l., eller som driv anna liknande næringsverksemd på eller ut mot

offentleg stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller skitna til av verksemda, og pliktar å syte for at det blir sett opp mange nok korger for papir og avfall.


28. aug. Nr. 1375 2007 Norsk Lovtidend628


§ 20. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykle, ake eller å drive sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengje seg inn på kyrkjegard når den er stengd for besøk.

Kapittel VII. Dyr

§ 21. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet.


§ 22. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil lage til arrangement som i hovudsak er av underhaldande, kunstnerisk, selskapeleg

eller kommersielt slag, og som har ein storleik som opplagt vil føre til behov for omfattande reguleringar av ferdsla eller vakthald, må søkje om dette innan ein frist som politiet set. Politilova § 11 gjeld tilsvarande.

§ 23. Meldeplikt for allment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m. Den som vil lage til eit arrangement som er allment tilgjengeleg, må senda melding i god tid til politiet. Dette

skal gjerast sjølv om arrangementet ikkje går føre seg på offentleg stad, når det er truleg at det vert naudsynt med polititilsyn for å sikre ro og orden eller avvikling av trafikken på grunn av storleiken på eller karakteren av arrangementet.

Plikt til å melde frå gjeld óg samkome med dans eller anna tilstelning som i hovudsak er av selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning.

Politilova § 11 gjeld tilsvarande.

Kapittel IX. Born

§ 24. Offentleg dans e.l. Born under 15 år har ikkje tilgjenge til offentleg dans eller liknande allment tilgjengeleg tilstelling utan at dei er

saman med foreldre eller andre føresette. Politiet kan setja ei lågare aldersgrense for særskilde arrangement i unntakshøve.

Kapittel X. Ymse føresegner

§ 25. Forsøming av plikt Forsømer nokon å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller etter pålegg gjeve med heimel i

vedtekta, kan politiet på vegne av vedkomande setje dette i verk. Den som har forsømt pliktene må dekkje utgiftene.


kjem inn under strengare straffepåbod.

§ 27. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelde 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Forskrift 23. august 1983 nr.

1394 om politivedtekt, Fusa kommune, Hordaland fell bort frå same tid.

28. aug. Nr. 1375 2007

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 28. august 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706. Kunngjort 13. desember 2007 kl. 15.00.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen som følge av åpen

brenning og brenning av avfall i småovner. Spydeberg kommune ønsker gjennom forskriften å legge til rette for en bedre avfallshåndtering gjennom økt materialgjenvinning og energiutnyttelse.

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall i småovner innenfor boligområder i kommunen.

§ 3. Definisjoner I denne forskrift menes med:

a) Åpen brenning: all brenning som skjer utendørs. b) Småovner: forbrenningsovner som ikke har tillatelse fra Statens forurensningstilsyn eller fylkesmannen eller er

tillatt etter statlige forskrifter etter forurensningsloven.


c) Boligområder: Byggeområder for boliger, jf. plan- og bygningsloven § 20–4, første ledd nr. 1.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall i småovner Åpen brenning og brenning av avfall i småovner er forbudt, med mindre annet følger av forskriften § 5.


a) Åpen brenning på grillinnretninger, kaffebål og utepeiser. b) Brenning av ved og ubehandlet trevirke i vedovn. Brenning av impregnert og malt trevirke er forbudt. c) Bruk av avispapir for opptenning i vedovn hjemme eller på hytta. Annet papir som papp, melkekartonger,

magasiner med glanset papir og lignende skal leveres til resirkulering. Nevnte unntak jf. pkt. a, b og c, fritar ikke noen for å utvise aktsomhet etter forskrift om brannforebyggende tiltak

og tilsyn. Det må ikke foretas brenning til slike tider og på slike steder at ilden lett kan spre seg, med mindre det er sørget for betryggende tiltak for å hindre spredning.

§ 6. Dispensasjon Kommunens brannsjef kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet i § 4 etter søknad.

§ 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskrift overholdes.

§ 8. Klage Vedtak truffet av brannsjefen i kommunen i medhold av denne forskrift kan påklages til kommunestyret, eller til

fylkesmannen dersom vedtaket er fattet av kommunestyret.

§ 9. Straff Overtredelse av denne forskrift kan medføre straffeansvar jf. forurensningsloven § 78.

§ 10. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks.

28. aug. Nr. 1376 2007

Forskrift om nedgravde oljetanker, Spydeberg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Spydeberg kommunestyre 28. august 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensning og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 1. Kunngjort 13. desember 2007 kl. 15.00.

§ 1. Virkeområde a) Forskriften gjelder for hele kommunen. b) Forskriften gjelder for nedgravde oljetanker av alle størrelser.

§ 2. Krav til kontrollør a) Firmaer eller personer som skal utføre kontroll og rekondisjonering av oljetanker, skal kunne dokumentere

nødvendige kvalifikasjoner og opplæring, jf. § 1–10 i forurensningsforskriften. Forskriften trer i kraft straks.

29. nov. Nr. 1377 2007

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Hol kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Hol kommunestyre 29. november 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 13. desember 2007 kl. 15.00.

Kap. 1. Generelle bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt lokale reglement, bestemmelser og regulativ. De viktigste dokumentene er listet under: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). 3. Forskrift 26. april 2006 nr. 498 om krav til vannmålere. 4. Forskrift 29. november 2007 nr. 1327 om vann- og avløpsgebyr i Hol kommune, Buskerud (dette dokument) 5. Gebyrregulativ for vann- og avløp. 6. Gjeldene normalreglement for sanitæranlegg, tekniske bestemmelser.

§ 1–1. Formål Forskriften gir bestemmelser om betaling av gebyr for de vann- og avløpstjenester kommunen leverer.


§ 1–2. Virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter.

§ 1–3. Definisjoner

Abonnent: Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboka med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer

eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som framgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke en andel av kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.

Avløpsledning: Med avløpsledning forståes i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriproduksjon

(spillvannsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann eller felles ledninger for disse avløpstyper.

Avløpsvann: Vann som slippes ut etter bruk i husholdninger eller industriprosesser, samt overvann i fellessystem og

infiltrasjonsvann.

Boenhet: Bolig med et eller flere rom, eget bad/WC og kjøkkendel, og med separat inngang.

Bruksendring: Med endring i eiendommens bruk menes her endring mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig,

fritidsbolig/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Jf. plan- og bygningsloven § 87 og § 91a.

Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen

om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom

Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester.

Felles privat ledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet via den felles private

ledningen.

Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte, stølsbu eller godkjent seksjonert del av

bygg.

Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyr. Satsene i gebyrregulativet

oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.

Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet.

Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.

§ 1–4. Gebyrtyper Gebyrtypene er:

a. Engangsgebyr for tilknytning, for henholdsvis vann og avløp b. Årsgebyr, for henholdsvis vann og avløp c. Eget gebyr for bestemte tjenester som for eksempel leie av målere.

Gebyrsatser og gebyr for bestemte tjenester vedtas av kommunestyret i eget regulativ.

§ 1–5. Klage og omgjøring Enkeltvedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til kommunen. Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen skriftlig har gitt frist for betalingen.


Kommunen kan etter skriftlig søknad frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Kommunens avgjørelse er å betrakte som et enkeltvedtak.

§ 1–6. Innbetaling av gebyr Årsgebyrene blir fordelt over minst 2 terminer pr. år. For eiendommer som betaler etter målt forbruk og/eller

avløpsmengde, kan kommunen kreve à konto betaling pr. termin. Årlig avregning blir utført en av terminene etter måleravlesning.

Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling seinest ved tilknytning. Arbeid som krever byggetillatelse, herunder graving og fylling, må ikke settes i gang før gebyret er betalt. Dette gjelder enten det er krav om byggetillatelse etter plan- og bygningslova § 93 eller melding etter § 81, § 84, § 85 eller § 86a.

Om renteplikt ved for sen betaling eller tilbakebetaling av vann- og avløpsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 tilsvarende.

For alle nybygg og eksisterende bygg som tilknyttes eller er pålagt tilknytning til offentlig vann- og/eller avløp, innkreves fullt årsgebyr fra og med den dato da vann- og/eller avløpsledningen legges inn på eiendommen. For tilbygg e.l. som medfører endret årsgebyr innkreves justert årsgebyr fra og med et halvt år etter den dato da igangsettingstillatelse er gitt eller melding og tiltak er mottatt.

Forfalt krav på årsgebyr er sikret med lovpant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6–1. Både årsgebyr og engangsgebyr for tilknytning er ellers tvangsgrunnlag for utlegg jf. tvangsfullbyrdelsesloven kap. 7. Innkreving av gebyrene skjer etter reglene for innkreving av skatt.


§ 2–1. Gebyrplikt Tilknytingsgebyr for vann og avløp skal betales for:

a. Nybygg. b. Eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet. c. Eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent. d. Tilbygg/omgjøring av boliger/hytter som fører til at det totale arealet for bygget kommer opp i ny arealgruppe. e. Utvidelse/omgjøring av andre typer bygg som medfører en økt maksbelastning fra 2 personekvivalenter og

oppover. f. Annen permanent tilknytning til kommunalt vann eller avløpsanlegg.

§ 2–2. Utforming av gebyret For bolig skal tilknytningsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp utgjøre et fast beløp pr. boenhet. For

andre bygg skal tilknytningsgebyret utgjøre et fast beløp pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, for eksempel gjennom seksjonering.

For bygg som består av både bolig og annet type lokale, betales gebyr for hver av delene etter reglene i 1. ledd. Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning

av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. At det er færre enheter, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon.

Tilknytningsgebyret kan differensieres for bolig- og fritidseiendommer som ligger i kommunalt eller privat boligfelt og som har betalt refusjon eller annen form for opparbeidelseskostnad for vann- og avløpsanlegg.

§ 2–3. Beregning av gebyret For bolig- og fritidseiendommer fastsettes tilknytningsgebyret i forhold til bebyggelsens samlede areal. For

næringsvirksomhet fastsettes tilknytingsgebyret etter beregnet maksimal belastning. For midlertidige bygg og brakker beregnes ikke tilkoblingsgebyr – kun årsgebyr. Størrelsen på gebyret fastsettes årlig av kommunestyret og framkommer av gebyrregulativet. Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytning krever ekstra høye/lave

kostnader.

§ 2–4. Gebyrsats for tilknytning som ikke er godkjent For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldene sats på det

tidspunktet kravet framsettes.

§ 2–5. Ansvar og betalingsfrist For nybygg er tiltakshaver ansvarlig for betaling av gebyret. For eksisterende bygg har hjemmelshaver/eier

ansvaret. Gebyret skal være betalt senest når tilknytning foretas.

Kap. 3. Årsgebyr

§ 3–1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som:

a. er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg.


b. er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpet (lov om kommunale vann og kloakkavgifter § 1 og § 2).

§ 3–2. Utforming av gebyra Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med:

a. en fast del (abonnementsgebyr) b. en mengdeavhengig del (forbruksgebyr).

Abonnementsgebyret er et fast beløp som belastes alle abonnenter og beregnes pr. eiendom eller boenhet tilsvarende som tilknytningsgebyr.

Forbruksgebyret er et variabelt gebyr som beregnes ut fra forbruk, målt eller stipulert. Eiendommer som har godkjent måler betaler forbruksgebyr basert på vannforbruk og pris pr. m3 . Øvrige abonnenter betaler forbruksgebyr etter stipulert vannforbruk basert på bebyggelsens samlede areal.

§ 3–3. Eiendom uten godkjent tilknytning Dersom tilknytningen ikke er godkjent av kommunen skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt

tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyr etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen.

Er frakopling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoplingen er godkjent.

§ 3–4. Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvaret for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen

regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles måler, er solidarisk ansvarlig for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid et

sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eierandel, dersom ikke annet er fastsett i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet.

§ 3–5. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har rett data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding

om endringer skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. Dersom mangelfulle eller feil opplysninger har ført til feilaktig gebyrberekning skal beregningene rettes og

differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer dekkes ikke.

§ 3–6. Beregning av gebyr Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Vannforbruk til

sprinkelanlegg er ikke gebyrpliktig. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt

slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er plugga ved hovedledningen. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker

vesentlig fra målt vannforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på egen måling av tilført avløpsvann til kommunalt nett, eller på særskilt avtale.

For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekking av merkostnadene.

For spillvann fra produksjonsprosess eller liknende som etter tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning, direkte til vassdrag eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat.

§ 3–7. Betaling etter stipulert forbruk Betaling etter stipulert forbruk gjelder for:

a. Alle boliger/fritidsboliger som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning og som ikke har installert vannmåler.

§ 3–8. Betaling etter målt forbruk Betaling etter målt forbruk gjelder for:

a. Alle typer bygg som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning og som ikke utelukkende benyttes til boligformål/hytte.

b. Eiendom som har utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 c. Alle midlertidige tilknytninger til kommunal vann- og/eller avløpsledning.

Abonnenten har rett til å få montert måler og betale gebyr etter målt forbruk. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk å installere måler og betale gebyr etter målt forbruk. Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk.

§ 3–9. Tillegg i årsgebyr Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av eget vann-

og/ eller avløpsanlegg innen en gitt frist, og der dette medfører merkostnader for kommunen. Tilleggsgebyr kan også ilegges der abonnenten unnlater å montere pliktig vannmåler.


Gebyrets størrelse bestemmes av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knyttet til forholdet.

§ 3–10. Fradrag i årsgebyr Abonnenten har rett til redusert gebyr ved:

a. ikke varslet avbrudd i vannforsyninga i mer enn 24 timer. b. ikke varslet avbrudd i vannforsyninga mer enn 2 ganger i løpet av et kalenderår, og der hvert avbrudd varer

lenger enn 8 timer. c. Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging.

Vilkår for gebyrreduksjon er at avbruddet skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensning i vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg.

Sats for gebyrreduksjon fastsettes i regulativet for gebyrsatser. Krav om redusert gebyr må fremmes innen 4 uker etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet

eget vedtak om gebyrreduksjon.

Kap. 4. Vannmåler


– Hvor mange målere den enkelte abonnent skal ha – type, størrelse og plassering – når måler skal installeres.

Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med måler, skal hver av de nye enhetene ha egen måler. Abonnenter kan samarbeide om felles måler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver enhet. Årsgebyret fordeles på abonnentene etter reglene i § 3–4 andre ledd.

Måler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk. For eksisterende eiendom når denne tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr og tilleggsgebyr inntil måler er installert. For annen eiendom betales gebyr og tilleggsgebyr etter skjønn.

§ 4–2. Eierforhold Måleren er kommunens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten.

§ 4–3. Kostnader Måler som skal nyttes overfor kommunen som grunnlag for beregning av årsgebyr, bekostes av kommunen.

Målere ut over dette bekostes av abonnenten. For anskaffelse og installasjon av måleren betales en årlig leie, som utgjør 15 % av måler- og installasjonskostnaden.

§ 4–4. Avlesing Abonnenten skal lese av måleren så nær fastsett tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til

kommunen innen fastsett frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesing, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring.

Kommunen kan selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette.

§ 4–5. Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler tilgjengelig for avlesning og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadet eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til

kommunen. Som skade regnes også at plomberingen av måler er brutt. Kommunen kan kreve erstatning for tap eller skade.

Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret.

§ 4–6. Nøyaktighetskontroll Kommunen skal veilede abonnenten om egnet metode for egentesting av måler. Både kommune og abonnent kan kreve ytterligere nøyaktighetskontroll av måler. Kommunen avgjør om kontrollen skal foretas av kommunen eller ekstern kontrollinstans. Kontrollen foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet. Krever abonnenten ytterligere nøyaktighetskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll

dersom testresultatet ligger innenfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene.

§ 4–7. Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling for

feilmålingen. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om

foreldelse av fordringer dekkes ikke. Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. Er plomberinga av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling.


§ 4–8. Utskifting og flytting Utskifting av måler bekostes av kommunen, men av abonnenten dersom behovet for utskifting skyldes forhold

abonnenten har ansvar for. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten



§ 5–1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrifter Denne forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 12. desember 20021 for vann-

og avløpsgebyr, Hol kommune, Buskerud. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

11. des. Nr. 1378 2007

Forskrift om politivedtekt, Kvitsøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Kvitsøy kommunestyre 25. juni 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 11. desember 2007, jf. delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 13. desember 2007 kl. 15.00.


§ 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller

annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller

grunn.






gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Personer, lag og organisasjoner skal ved innsamlinger på offentlig sted på forhånd gi melding til politiet.


1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert og lignende, 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.

















§ 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført, eller den fare




§ 15. Snøfall og takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å fjerne snø og is fra fortau utenfor eiendommen.




1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved

bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å urinere.

§ 18. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l., eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot

offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.



§ 19. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der.

Kapittel VII. Dyr




selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette. Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.



21. juni Nr. 1499 2007 Norsk Lovtidend636



Kapittel IX. Forskjellige bestemmelser





§ 25. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 3. mars 1971 nr. 4493 om politivedtekt for Kvitsøy kommune, Rogaland fylke.

21. juni Nr. 1499 2007

Forskrift om tilsyn med bygninger, områder m.m., Porsgrunn kommune, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Porsgrunn bystyre 21. juni 2007 med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann-, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer (brann- og eksplosjonsvernloven) og om brannvesenets redningsoppgaver § 13 fjerde ledd. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Formål Den lokale forskriften skal gjennom bestemmelser om tilsyn bidra til å forebygge brann i nærmere bestemte

bygninger eller områder som ikke omfattes av brann- og eksplosjonsvernlovens bestemmelser om særskilte brannobjekter.

§ 2. Virkeområde Den lokale forskriften gjelder følgende bygninger og områder i kommunen:

– Boenheter tilrettelagt for personer med et pleie- og omsorgsbehov – Verneverdig tett trehusbebyggelse med fare for områdebrann – Boenheter med fyringsanlegg – Bygninger oppført tilsvarende «1890-gårder» – Salgslokaler – Lokaler med større frityrkjeler – Båtopplag.

§ 3. Gjennomføring av tilsyn Tilsyn med bygninger, områder som følger av § 2 skal gjennomføres hvert 4. år eller etter egen særskilt

risikovurdering på det enkelte objekt eller objektgruppe. Gjennom tilsynet skal det vurderes om det er hensiktsmessig å la kravene til særskilte brannobjekt i forskrift om

brannforebyggende tiltak og tilsyn gjelde helt eller delvis.

§ 4. Myndighet Den myndighet som er tillagt kommunestyret kan delegeres til leder av brannvesenet.

§ 5. Pålegg Kommunestyret kan gi pålegg om retting av avvik i henhold til gjeldende lovgivning eller gjennomføring av

nødvendige sikringstiltak i medhold av brann- og eksplosjonsvernloven § 14.

§ 6. Klage Vedtak truffet av kommunestyret/leder av brannvesenet etter delegert myndighet kan påklages i henhold til

brann- og eksplosjonsvernloven § 41.

§ 7. Ikrafttredelse Den lokale forskriften trer i kraft 1. juli 2007. Fra det tidspunkt forskriften trer i kraft oppheves forskrift 22. mai 1997 nr. 669 om vedtekt til brannlovens § 24

om brannsyn i deler av Brevik, Porsgrunn kommune, Telemark.


19. nov. Nr. 1500 2007

Forskrift om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt avløpsnett, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker Herredstyre 19. november 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 15 og 15A, og lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.



– NS-EN 858-1, 858-2, – NS-EN 1825-1, 1825-2.

Dessuten bygger denne forskriften på: – NORVAR prosjektrapport nr. 65/1996 «Forslag til veileder for fettavskillere til kommunalt avløpsnett» – NORVAR prosjektrapport nr. 149/2006 «Tilførsel av industrielt avløpsvann til kommunalt nett – Veiledning» – Normalreglement for sanitæranlegg.


lignende. c) Fettholdig avløpsvann: avløpsvann som inneholder vegetabilsk og animalsk fett. d) Frityrfett: fett som brukes til fritering av mat. e) Sanitært avløpsvann: avløpsvann som i hovedsak skriver seg fra menneskers stoffskifte og fra

husholdningsaktiviteter, herunder avløpsvann fra vannklosett, kjøkken, bad, vaskerom eller lignende. f) Påslipp: tilførsel av avløpsvann til offentlig avløpsnett oppstrøms et renseanlegg.






– Restauranter – Kafeer/konditorier – Catering/ferdigmatprodusenter – Gatekjøkken/kiosker – Hamburgerbarer – Kantiner – Slakterier – Margarin- og matoljeindustri – Kjøttforedlingsbedrifter – Hermetikkindustri – Bakerier – Meierier – Friteringsindustri – Røkerier – Matbutikker med steke-/grillavdelinger.

Kommunen kan fastsette at bestemmelsene i denne lokale forskriften også skal gjelde for virksomheter som ikke er nevnt her, men har påslipp av fettholdig avløpsvann. Større konsentrerte fettmengder som for eksempel frityrfett må ikke ledes til utskilleren. Frityrfett må samles opp og leveres til godkjent mottak.


§ 2–1. Ansvarlig for olje- og/eller fettutskillere Det skal alltid søkes kommunen om tillatelse ved påslipp til kommunalt nett. Dette gjelder ny virksomhet,

eksisterende virksomhet og ved bruksendringer av eksisterende bygninger.


Påslippstillatelsen søkes av og gis til eier av virksomheten. Det er denne som står ansvarlig overfor kommunen for at vilkårene i tillatelsen overholdes.

Dersom eier av grunneiendommen er en annen enn den ansvarlige for påslippstillatelse, skal denne ha kopi av påslippstillatelsen med en frist og mulighet til å uttale seg.


forskriften. Påslipp etablert før 1. januar 2007 for olje- og/eller fettholdig avløp, som ikke økes vesentlig, er tillatt i den grad

dette følger av forurensningsforskriften.

§ 2–3. Søknad om tillatelse Ved etablering av nye påslipp eller økning (>25 %) av eksisterende påslipp av olje- og/eller fettholdig

avløpsvann, skal den ansvarlige sørge for at det er utarbeidet en skriftlig, fullstendig søknad som inneholder de nødvendige opplysninger for kommunens behandling.


Søknadsskjema finnes på kommunes hjemmesider eller fås tilsendt fra kommunen.


Klagefristen begynner å løpe fra den dagen avgjørelsen er mottatt. Fullstendig søknad om tillatelse til påslipp med krav som fraviker påslippskrav skal avgjøres uten ugrunnet opphold.

Ved protester, brukerkonflikter eller andre særlige grunner kan kommunen varsle om utvidet saksbehandlingstid. Kommunen kan under behandling av søknaden fastsette krav som fraviker påslippskrav, fastsette krav til

påslippssted eller nekte etablering av påslipp. Når kommunen n om det skal fastsettes andre krav, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre.


Er arbeidet ikke igangsatt senest tre år etter at fullstendig søknad er sendt kommunen, eller innstilles arbeidet i lengre tid enn to år, faller retten til å etablere påslippet bort. Dersom påslippet fremdeles er aktuelt, må ny søknad sendes inn.

§ 2–5. Kommunens rett til kontroll Kommunen eller den kommunen bemyndiget har rett til å inspisere virksomheten til enhver tid og kan kreve å få


§ 2–6. Nedleggelse Dersom virksomheten nedlegges eller stanses, skal det minimum 1 måned på forhånd gis melding til kommunen

såfremt virksomheten kan medføre forurensninger etter nedleggelsen eller driftsstansen.



§ 2–8. Forurensningsgebyr/tvangsmulkt For å sikre at vilkårene i denne tillatelsen blir gjennomført, kan kommunen med hjemmel i forurensningslovens §

73 fastsette tvangsmulkt/forurensningsgebyr til staten.

§ 2–9. Sanksjonering Saksbehandlingsgebyr, tilleggsgebyr m.m. er fastsatt i forskrift for vann- og avløpsgebyrer for Ullensaker

kommune. Dersom virksomhetens avløpsvann beviselig medfører skader eller merutgifter på kommunalt avløpsnett, vil

kostnadene for retting, utbedring og/eller reparasjoner faktureres virksomheten. Ved alvorlige brudd på kommunens krav til påslipp fra nærings- og industrieiendommer til kommunalt

ledningsnett, kan kommunen fatte vedtak om at tillatelse til påslipp opphører. Kommunen kan iverksette følgende tiltak – Plombering av vanninntak. For dette svarer abonnenten gebyr. Bare kommunen kan fjerne plomberingen. – Tvangsmulkt etter forurensingslovens § 73 – Umiddelbare tiltak etter forurensingslovens § 7 og § 74.

§ 3. Krav til olje- og/eller fettutskillere



lagt etter separatsystemet, skal avløp fra utskillere knyttes til spillvannsnett. Det er forbudt å føre olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunens overvannssystem.


§ 3–3. Forholdet til utslippskrav gitt av fylkesmannen eller SFT For de virksomheter som har egne utslippstillatelser fra enten SFT eller fylkesmannen, skal disse kravene

betraktes som uavhengige av kommunens krav. Det presiseres at virksomheten skal unngå unødvendig forurensning, selv om kravene til SFT eller fylkesmannen overholdes. Dette fremgår av forurensningsloven § 7. Denne paragrafen kommer til anvendelse også for de komponenter som ikke er regulert av SFT eller fylkesmannen, eller dersom ny teknologi gjør det mulig å senke påslippet ytterligere, innenfor rimelige kostnader for bedriften.

§ 3–4. Krav til avløpsvannets beskaffenhet Oljeinnholdet i utløpet fra utskilleren skal ikke overstige 20 mg/l. Fettinnholdet i utløpet fra utskilleren skal ikke

overstige 50 mg/l. Olje- og/eller fettholdig avløpsvann som føres til kommunalt nett skal holde disse kravene:

Parameter – oljeutskiller Grenseverdi

Temperatur < 45 °C pH 5,5–8,5 Bly, Pb < 50 µg/l Kadmium, Cd < 5 µg/l Krom, Cr < 50 µg/l Kvikksølv, Hg < 2 µg/l Nikkel, Ni < 50 µg/l Kobber, Cu < 200 µg/l Sink, Zn < 500 µg/l Olje < 20 mg/l Nitrifikasjonshemming < 50 % 2 Org. stoff, KOF < 600 mg/l 1 Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) < 400 mg/l 2 Klorid, Cl- < 1000 mg/l 2 Sulfat, SO4 2- < 500 mg/l 2 Total fosfor, TotP < 10 mg/l 2 Total nitrogen, Tot N < 60 mg/l 2

Parameter – oljeutskiller Grenseverdi

Temperatur < 30 °C pH 5,5–8,5 Fett < 50 mg/l Olje < 20 mg/l Nitrifikasjonshemming < 50 % 2 Org. stoff, KOF < 600mg/l 1 Suspendert stoff (sedimenterbart materiale) <400 mg/l 2 Klorid, Cl- < 1000 mg/l 2 Sulfat, SO4 2- < 500 mg/l 2 Total fosfor, TotP < 10 mg/l 2 Total nitrogen, Tot N < 60 mg/l 2 1 Konsentrasjoner som er høyere enn 600 mg/l tillates ledes til avløpsnett, men ved overstiging av grenseverdien vil tilleggsgebyr bli ilagt. 2 Dersom det er nødvendig kan kommunen kreve analyser på disse parametere.

§ 3–5. Krav til bruk av vaske- og avfettingskjemikalier Eier av olje/fettutskiller skal ev. sammen med kjemikalieleverandørene og annen kompetanse på området

tilstrebe å optimalisere kjemikaliebruken og sørge for å optimalisere driftsforhold med tanke på lavere olje-/fettpåslipp.

For øvrig gjelder følgende spesifiserte krav:

– Der det er mulig skal det velges miljøvennlige kjemikalier. – I henhold til stoffkartotekforskriften skal den ansvarlige for virksomheten ha et kartotek over alle kjemikalier,

vaskemidler som brukes i virksomheten. Stoffkartotek er en samling av HMS-datablader for alle kjemiske


stoffer og stoffblandinger som brukes i virksomheten. Stoffkartotek må til en hver tid holdes oppdatert og være tilgjengelig i rom hvor vaskekjemikalier lagres/brukes.

– Bruk av vaske- og avfettingskjemikalier skal være i henhold til HMS-datablad.



Fettholdig spillvann som inneholder sedimenterbart materiale skal passere en slamavskiller før det går inn i utskilleren. Spillvann med raskt råtnende sedimenterbare stoffer skal ikke passere slamfang. Dette for å unngå råtning. Fjerning av grovere partikler gjøres ved innløpsrist før utskilleren.



§ 3–7. Utførelse Material og utførelse av renseenhetene skal tilfredsstille de gjeldende krav i Norske Standard. For fettutskillere kan fylkesmannens miljøvernavdeling sette krav for store anlegg i forbindelse med behandling

av bedrifters påslippstillatelse.

§ 3–8. Inspeksjons- og kontrollkum Det skal etableres en inspeksjons- og kontrollkum på hver avløpsledning som transporterer olje- og/eller

fettholdig avløpsvann til offentlig avløpsnett. Ved påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann skal inspeksjons- og kontrollkummen være plassert


prøver av avløpsvannet. Material og utførelse av inspeksjonskummer skal tilfredsstille gjeldende standarder.

§ 3–9. Disponering av utskilt olje, fett og slam/sand Utskilt olje, fett og slam/sand, samtidig frityrolje og avfall skal håndteres i henhold til gjeldende

avfallsforskrifter. Håndtering av avfall skal inngå i virksomhetens internkontrollsystem.


§ 3–10–1. Prøvetaking og analyser Den ansvarlige for olje- og/eller fettutskilleren plikter å gjennomføre representative målinger for å dokumentere

kvaliteten av påslippet til kommunalt nett. Det skal tas ut minimum to representative prøver pr. år, fra inspeksjons-/kontrollkummen. For større virksomheter eller utskillere med høy belastning eller omfattende kjemikaliebruk, kan kommunen kreve at det tas flere prøver.


Prøvetaking og konservering av prøver skal utføres i henhold til gjeldende standarder og Forurensningsforskriftens krav. Vannanalyser iht. parametrene som nevnt ovenfor skal utføres av et akkreditert laboratorium.




§ 3–11–1. Drift For å sikre en profesjonell og stabil drift av renseenheten skal virksomheter med olje- og/eller fettutskiller

engasjere en kompetent instans/firma til å forestå driftskontroll av anlegget. Hensikten er å dokumentere overfor kommunen at anlegget er i forskriftsmessig stand og drives i henhold til de krav kommunen har stilt.




Dersom virksomheten kan dokumentere at det ikke er behov for hyppige tømminger kan det søkes kommunen om redusert tømmehyppighet.


Virksomheten er forpliktet å jevnlig gjennomføre egenvurderinger med henblikk på reduksjon av forurensinger i avløpsvannet som tilføres det offentlige nettet.

§ 3–11–3. Dokumentasjon Virksomheten er ansvarlig for at følgende dokumentasjon er tilsendt kommunen innen 1. februar for det

forutgående år: – Tømmerapporten for olje-/fettutskiller inkl. alle renseanleggets øvrige volumer. – Dokumentasjon om hvor de utskilte massene som er nevnt i § 3–9, ble levert. – Analyserapporter for tatte vannprøver. – Inspeksjonsrapport for hele renseenheten. – Årsrapport med egen vurdering av påslippet, ev. med forslag til redusering av påslippet.

Det skal benyttes kommunens rapporteringsskjema som kan fås hos kommunen eller på kommunens hjemmesider.

Ved etablering av ny utskiller eller ny påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann skal det innsendes dokumentasjon med generelle opplysninger og tegninger som viser plasseringen av utskilleren og//eller påslippspunktet.



påslipp til så vel spillvannsnett som overvannsnett. Beredskapen skal stå i rimelig forhold til sannsynligheten for akutte, skadelige påslipp til avløpsnettet og




Virksomheten vil være økonomisk ansvarlig for konsekvenser av akutte påslipp.


19. nov. Nr. 1501 2007

Forskrift om båndtvang for hund, Sel kommune, Oppland Heimel: Fastsatt av Sel kommunestyre 19. november 2007 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 og § 11. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I Sel kommune skal hunder holdes i bånd utover den generelle båndtvang som er i perioden 1. april–20. august slik det fremgår av § 1 pkt. a–e.

§ 1. Eier eller innehaver av hund i Sel kommune skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i tiden fra og med 1. april til og med 15. oktober i de områder der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter b) hele året ved skoler, barnehager og idrettsanlegg, avgrenset til skolens/barnehagens og idrettsanleggets eget

område c) hele året på kirkegårder d) på og ved alle merkede og preparerte skiløyper fra det tidspunkt de blir preparert og fram til prepareringen

opphører e) hele året ved byggefelt og tettsteder.

I Rondane nasjonalpark er det egen forskrift der båndtvangstida er fastsatt f.o.m. 1. mars. I Skottvatnet naturreservat er det egen forskrift som fastsetter at det er båndtvang hele året.

§ 2. Eier eller innehaver er ansvarlig for at a) hund er utstyrt med halsbånd med navn, adresse og telefonnummer til eieren eller den som har ansvaret for

hunden, eller at hunden er lovlig merket på annen måte b) ekskrementer som hunden etterlater seg på offentlig sted, fjernes c) at hund ikke forlates bundet på offentlig sted på en slik måte at den kan være til hinder eller sjenanse for

forbipasserende.

§ 3. Denne forskriften gjelder ikke for: a) dresserte gjeterhunder i arbeid b) tjenestehund i arbeid, samt under lovlig trening eller prøving c) hund nyttet i ettersøk etter såret eller sykt vilt


d) jakthunder som brukes under lovlig jakt, samt under lovlig trening eller prøving og som blir fulgt på forsvarlig måte av eier eller innehaver

e) hund brukt til lovlig uttak av rovvilt f) organisert trening av brukshunder.

§ 4. Brudd på denne forskriften er straffbart, og kan straffes etter bestemmelsene i § 28 i lov om av 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold.

§ 5. Denne forskriften trer i kraft 19. november 2007.

19. nov. Nr. 1502 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ullensaker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Ullensaker herredsstyre 19. november 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vann- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, kap. 15, kap. 15A og § 16–1. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser Kommunens abonnenter betaler for vann- og avløpstjenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er: – Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter – Lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) – Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) – Plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 (PBL) med tekniske forskrifter og veiledning – Lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane – Lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant – Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven) – Forskrift 19. november 2007 nr. 1502 om vann- og avløpsgebyrer, Ullensaker kommune (dette dokumentet) – Sanitærreglement for Ullensaker kommune, vedtatt av Herredstyret 27. september 2004 – Forskrift 19. november 2007 nr. 1500 om påslipp av olje- og/eller fettholdig avløpsvann til kommunalt

avløpsnett, Ullensaker – Avtale om påslipp av nærings- og industriavløp til kommunens avløpsnett.

§ 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og


§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter.

§ 3. Definisjoner

Abonnent Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer

eller seksjonsnummer, som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte, gjennom felles stikkledning eller gjennom privat ledningsnett.

Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.

Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

Avløpsledning Med avløpsledning forstås her separate ledninger for avløp fra husholdning og fra industri/næringsproduksjon.

Bruksareal (BRA) Bruksareal defineres i henhold til NS 3940 og med følgende beregningsfaktorer som uttrykker kostnadsforholdet

mellom forskjellige plan (kilde; HB–3022/1988): Kjellerplan 0,2 Underetasjeplan 0,5 Loftsplan 0,3 Etasjeplan 0,6 Hovedplan 1,0


Forenklet kan man si at bruksareal omfatter: Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor

boligens omsluttede vegger.

Bruksendring Med bruksendring skal forstås endringer som omfattes av pbl § 93 bokstav c.

Fritidseiendom Fritidseiendom er eiendom med fritidshus/hytte.

Gebyrregulativ Betegnelse på kommunens gjeldende prisoversikt.

Husholdningsavløp Avløp fra ordinær husholdningsaktivitet, herunder avløp fra vannklosett. Konsentrasjonsgrenser for enkelte parametere er definert som (kilde; SFTs publikasjon TA 679 );

Organisk stoff (KOF) < 600 mg/l Total fosfor (Tot-P) < 10 mg/l Total nitrogen (Tot-N) < 60 mg/l Suspendert stoff (SS) < 400 mg/l

Målt forbruk Forbruk av vann og/eller produksjon av avløp fastsatt på basis av faktisk målt forbruk av vann ved vannmåler.

Næringsvirksomhet Ervervsmessig virksomhet.

Kommunal virksomhet Virksomhet drevet av kommune.

Kommunalt drikkevannsnett Drikkevannsnett som eies av kommunal virksomhet og/eller som fører vann til abonnenter fra vannrenseanlegg

eiet av kommunal virksomhet. Kommunalt drikkevannsnett kan således omfatte privat eide stikkledninger.

Kommunalt avløpsnett Avløpsnett som eies av kommunal virksomhet og/eller som fører avløpsvann fra abonnenter til avløpsrenseanlegg

eiet av kommunal virksomhet. Kommunalt avløpsnett kan således omfatte privat eide stikkledninger.

Kommunal vann-/avløpsledning Vann-/avløpsledning eiet av kommunal virksomhet.

Privat stikkledning Ledning eid av enkelt abonnent og/eller i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet via denne til kommunalt

ledningsnett.

Stipulert forbruk Beregnet forbruk av vann og/eller produksjon av avløp hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens

bruksareal BRA.

Serviceerklæring Erklæring om servicenivå for gitt tjeneste. Serviceerklæringer vedtas av Herredstyret og bekjentgjøres på

kommunens nettside.

Tilknytningsgebyr Gebyr for etablering av abonnement på kommunens vann- og/eller avløpstjenester.

VA plan Plan for vann- og avløpsnett for en eiendom som søkes utbygget.

Årsgebyr Gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.

Kapittel 2. Generelt om gebyrene

§ 4. Gebyrtyper og gebyrfastsettelse Forskriften omhandler følgende gebyrtyper:

– Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp (kapittel 3)


– Årsgebyr etter stipulert eller målt forbruk av vann og påslipp av avløp (kapittel 4) – Gebyr for å plombere vanninntak (kapittel 4) – Gebyr for leie av vannmåler (kapittel 5) – Gebyr ved ulovlig hagevanning, vannlekkasje og ulovlig arbeid på kommunalt VA nett (kapittel 6) – Kontrollgebyr:

– manglende vannmåleravlesning (kapittel 5) – oppfølging og kontroll av VA-anlegg og industri påslipp (kapittel 7)

– Saksbehandlingsgebyr påslipp av annet enn husholdningsavløp (kapittel 7) – Tilleggsgebyr for avløp som har annen sammensetning enn ordinært husholdningsavløp (kapittel 7).

Gebyrenes størrelse fastsettes årlig av Herredstyret og kommer fram av kommunens gebyrregulativ.

§ 5. Arealberegning Når gebyrberegningen er avhengig av bebyggelsens størrelse, skal arealberegningen baseres på beregnet areal,

BRA, jf. definisjon § 3. Kommunen har rett til når som helst å beregne gebyrpliktig areal på ny.

§ 6. Unntak fra gebyrplikt Ubebygget tomt er unntatt gebyrplikt med mindre annet er bestemt av Herredstyret. Garasjer og andre bygg som er forbundet med boligen med tak eller levegg regnes som frittliggende og unntas

gebyrplikt. Enkeltgarasjer innenfor boligens/bygningens omsluttende vegger unntas gebyrplikt tilsvarende et areal på 30 m2

(referanse HB–3022/1988 Måling av garasje). Innglassete verandaer eller lignende tilskudd til byggets areal med spaltegulv eller liknende uisolerbare

konstruksjoner, unntas gebyrplikt.

§ 7. Kommunens rett til kontroll Kommunen har rett til å foreta kontroll av eiendommens vann- og avløpsanlegg, og alle forhold som kan ha

betydning for gebyrberegningen for en eiendom. Eieren plikter å medvirke til dette.

Kapittel 3. Tilknytningsgebyr

§ 8. Tilknytningsgebyr Etter lov om kommunale vass- og kloakkavgifter skal det betales engangsgebyr for tilknytning til kommunale

vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret betales:

a. ved nybygg eller ved tilbygg eller påbygg b. når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning c. bebyggelse av midlertidig art som oversitter tidsfrist på 3 år jf. § 14.

Tilknytningsgebyr for vann og avløp skal kun betales for de bygg som er/skal bli fysisk tilkoblet det kommunale vann- og/eller avløpsnett. Gebyrplikt gjelder der det oppføres bygg eller anlegg med tilknytning til kommunale vann- og/eller avløpsledninger uavhengig om området er regulert.

§ 9. Normalt tilknytningsgebyr Gjelder for all søknads- eller meldepliktig bebyggelse på eiendommer som kun er belastet med kostnader for

vann- og avløpsanlegg som i henhold til godkjent VA-plan er nødvendig for å betjene eiendommen og/eller for vann- og avløpsanlegg som kan kreves i samsvar med bestemmelsene i pbl § 67 første ledd bokstav b og c.

§ 10. Redusert tilknytningsgebyr A) Gjelder for all søknads- eller meldepliktig bebyggelse på eiendommer som kommunen krever skal belastes

med kostnader for vann- og/eller avløpsanlegg utover det som i henhold til godkjent VA-plan er nødvendig for å betjene bebyggelse på eiendommen og/eller det som kan kreves i samsvar med bestemmelsene i PBL § 67 første ledd bokstav b og c.

Kommunen kan i hvert enkelt tilfelle fatte vedtak om at det kreves normalt tilknytningsgebyr, mot at kommunen bærer kostnader for vann- og/eller avløpsanlegg som eiendommen påføres som følge av krav utover det som kan kreves for å ilegge normalgebyrer.

B) Gjelder for eksisterende bygg eller anlegg som ønsker eller blir pålagt tilknytning til kommunale vann- og/eller avløpsanlegg i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven.

§ 11. Avvik i engangsgebyr for tilknytning Når det føres opp bebyggelse til erstatning for bebyggelse det tidligere er betalt engangsgebyr for, kan det gjøres

fradrag for det antall m2 det tidligere er betalt gebyr for på samme gårds- og bruksnummer. Fradragsadgangen gjelder i 3 år fra det tidspunkt kommunen godkjente riving av den opprinnelige bebyggelsen. Bestemmelsen omfatter også gjenoppbygging etter brann.

For eiendom med næringsvirksomhet, herunder gårdsbruk, og annen virksomhet som har særlig lite vannforbruk og/eller avløpsmengde i forhold til byggets areal, kan engangsgebyret reduseres med 0–60 % i forhold til full avgift. Bestemmelsen gjelder også nye fjøs.


Kommunen kan i særlige tilfeller kreve høyere eller lavere tilknytningsgebyr der etableringen av tjenesten vil medføre ekstra høye eller lave kostnader.

Kapittel 4. Årsgebyr

§ 12. Årsgebyr Årsgebyret betales av alle abonnenter, og skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet

kommunalt ledningsnett. For tilbygg/påbygg på boligeiendom kan årsgebyr innkreves ett år etter at igangsettingstillatelse er gitt eller melding behandlet.

Målt forbruk Næringseiendommer inkl. gårdsbruk, offentlige virksomheter og eiendommer med basseng skal betale årsgebyr

etter målt vannforbruk. For boliger som har fått installert vannmåler, skal abonnenten betale årsgebyr etter målt forbruk. Årsgebyr beregnes da som (1):

Årsgebyr (kr) = målt forbruk (m3 ) x pris ( kr/m3 ) (1)

Stipulert forbruk For boliger som ikke har installert vannmåler, skal abonnenten betale årsgebyr etter stipulert forbruk basert på

beregning av bruksareal BRA jf. § 5. Årsgebyr for stipulert forbruk beregnes som (2): Årsgebyr (kr) = byggets areal (m2 ) x Faktor (m3 /m2 ) x pris (kr/m3 ) (2) der Faktor er;

1,3 for boliger, hytter og fritidsboliger 2,0 for annen bebyggelse

Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk jf. § 16. Abonnenten kan ikke gå tilbake til å få fastsatt årsgebyr etter stipulert forbruk.

For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde settes lik vannforbruk med mindre unntak jf. § 13.

§ 13. Avvik ved beregning av årsgebyr Dersom avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan

– abonnenten søke kommunen om at avløpsmengde settes lavere enn vannforbruk. – kan kommunen pålegge at avløpsmengde settes høyere enn vannforbruk.

Fradragets størrelse gjenspeiler forholdet mellom vannforbruk og leveranse av avløp og gis etter følgende reduksjonstrinn og avrundet nedover: 20 %, 40 %, 60 %, eller etter egen avtale. Kommunen fastsetter reduksjonstrinnet.

Restriksjoner for vannforbruk eller avbrudd i leveranse av vann eller mottak av avløp, gir normalt ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens serviceerklæring for drikkevann.

§ 14. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som er tilknyttet vann og/eller avløp, men der bygget er av

midlertidig art og kun skal brukes i en begrenset periode på maksimalt 3 år. Abonnent svarer årsgebyr etter målt forbruk for den tiden tilknytningen gjelder. Tilknytningsgebyr betales ikke,

med mindre tidsperiode oversittes jf. § 8 andre ledd c). Til- og frakobling skal meldes kommunen slik kommunen har bestemt. Alle kostnader vedrørende til- og

frakobling belastes eier/fester.

§ 15. Fritak Fritak for vann- og/eller avløpsgebyr forutsetter at innvendig stoppekran plomberes. Ordningen omfatter boliger

med gebyr etter areal og eiendommer med vannmåler. Eiendom med vannmåler skal i perioden betale vanlig målerleie. Eier/fester skal betale gebyr for å plombere innvendig stoppekran. Ingen andre enn kommunen kan bryte en plombering.

Basert på søknad til kommunen kan abonnenten få fritak for årsgebyret når eiendommen fysisk frakobles kommunalt ledningsnett. Abonnementet opphører når mottatt melding om at huset er frakoblet, er bekreftet av kommunen. Frakobling skal kontrolleres av kommunen, forøvrig gjelder bestemmelser i første ledd. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, med mindre det er gjort endringer som utløser gebyr jf. § 8 og § 11. Både frakobling og ny tilknytning skal utføres for abonnentens kostnad, og etter kommunens anvisning.

Kapittel 5. Vannmåler

§ 16. Krav om vannmåler Næringseiendommer inkl. gårdsbruk, offentlige virksomheter og eiendommer med basseng skal ha installert

vannmåler. For andre eiendommer kan både abonnenten og kommunen kreve installasjon av vannmåler. Melding om installasjon av vannmåler skal rettes kommunen. For installasjon, bruk og leie av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser.


§ 17. Leie av vannmåler Kommunen står for innkjøp, rutinemessig kontroll og vedlikehold av vannmålere. For dette svarer abonnenten

årlig vannmålerleie, leien avhenger av målerens størrelse. Kostnader for installasjon, drift, avlesning m.m. dekkes av abonnenten.

§ 18. Ansvarsforhold a) Måleren er kommunens eiendom. Kommunen bestemmer type, plassering og størrelse på måleren som

installeres. b) Abonnenten leier vannmåleren og er ansvarlig for vannmåleren som leies. c) Abonnenten skal lese av og rapportere inn vannmålerstand til kommunen etter dennes anvisning. Ved

manglende avlesning og rapportering vil kommunen estimere vannforbruk basert på siste 3 års forbruk. d) Kommunen kan til enhver tid foreta kontrollavlesning av vannmåler, for dette svarer abonnent kontrollgebyr. e) Abonnenten skal holde måleren lett tilgjengelig for avlesning og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet,

skal abonnenten omgående melde dette til kommunen. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skadet vannmåler.

f) Kommunen avgjør hvem som kan utføre installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren.

g) Utgifter til installasjon eller eventuell flytting av måleren, foranlediget av leieren, betales av leieren. h) Kommunen kan, etter skriftlig søknad fra leieren, utføre kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen en feil ved

måleren på minst 5 % ved normal tapping, utføres justering, eventuell utskifting av måleren uten utgifter for leieren. I motsatt fall bestemmer kommunen hvem som skal betale.

i) Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den periode det er tvil om, etter gjennomsnittet av nærmeste avlesningsperiode før feilen er oppstått, og/eller etter at den er utbedret.

Kapittel 6. Andre gebyrpliktige forhold

§ 19. Vannlekkasje Abonnenten er ansvarlig for å sørge for at egne stikkledninger og installasjoner er i god stand og føre tilsyn med

dette for å forhindre vannlekkasje og slik at en eventuell vannlekkasje oppdages på et tidlig tidspunkt. Abonnenten skal snarest mulig melde kommunen om lekkasje som har oppstått.

Forbruk av vann som følge av vannlekkasje på privat ledning som abonnenten burde ha oppdaget blir belastet abonnenten, med mindre andre vektige hensyn framlegges kommunen for vurdering. Dersom lekkasjevann ikke måles av vannmåler, vil kommunen estimere vannmengden som er tapt ved lekkasjen.

Kommunen kan kreve at abonnenten utbedrer eget stikkledningsnett for abonnentens kostnad.

§ 20. Sprinkleranlegg Vannforbruk som følge av aktivisering av sprinkleranlegg belastes abonnent. For bygg med sprinkleranlegg kan det inngås særlige avtaler slik at kommunens kostnader blir dekket (se også §

11 siste ledd).

§ 21. Vanningsforbud eller -restriksjoner Abonnenten plikter å følge kommunens publiserte vanningsforbud eller -restriksjoner. Overtredelse av

vanningsforbud eller -restriksjoner vil medføre at tappekranen plomberes av kommunen. For dette svarer abonnenten gebyr. Plombering fjernes når forbud eller restriksjoner opphører. Bare kommunen kan fjerne plombering.

Forbruk av vann blir belastet abonnenten. Dersom vannforbruk ikke måles av vannmåler, vil kommunen estimere vannmengden.

§ 22. Utbedring av privat ledningsnett Eier av privat ledningsnett som fører vann til og/eller avløp fra kommunalt ledningsnett plikter å sørge for at

ledninger og installasjoner er i samsvar med forskrifter og retningslinjer. Kommunen kan pålegge eier å utbedre privat ledningsnett og installasjoner for eiers kostnad jf. forurensingslovens § 22.

Kommunen kan ilegge tvangsmulkt etter forurensingslovens § 73 og/eller iverksette tiltak etter forurensingslovens § 74.

§ 23. Arbeid på eksisterende vann- og/eller avløpsnett Arbeid på kommunalt drikkevanns- og/eller avløpsnett skal kun gjøres etter avtale med kommunen og slik

kommunen bestemmer. Ved mislighold ilegges den ansvarlige et gebyr lik; 10 x kontrollgebyr + kommunens faktiske omkostninger (3)

Kapittel 7. Påslipp av avløp fra næring og industri

§ 24. Saksbehandlingsgebyr Det skal betales gebyr for søknad om avtale og/eller endring av avtale om påslipp av næringsavløp til kommunalt


nett. Gebyret skal dekke kommunens kostnad vedrørende søknaden så som for innhenting av bakgrunnsmateriale, forurensningsmessig vurdering, utarbeidelse av vedtak, eventuell befaring osv.

Nødvendig dokumentasjonsgrunnlag til søknaden skal fremskaffes og bekostes av søkeren. Blir søknaden avslått, betales halvt saksbehandlingsgebyr.

Saksbehandlingsgebyr for søknad om avtale om påslipp til kommunalt nett er organisert som et grunngebyr med tilleggsgebyr for medgått tid utover normal arbeidsmengde.

§ 25. Kontrollgebyr Næring og industribedrifter med avløp med annen sammensetning enn husholdningsavløp skal årlig rapportere

sitt påslipp til kommunens avløpsnett. Kommunens kostnad for oppfølging av kontroll av bedriftens egen rapportering belastes bedriften i form av kontrollgebyr.

§ 26. Gebyr for avløp med avvikende sammensetning For næringsvirksomhet og industri, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og

virker hhv. fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag til årsgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene.

For avløpsvann med en konsentrasjon av organisk stoff som overstiger 600 mg COD/l, skal det betales tilleggsgebyr. Tilleggsgebyret beregnes bare for den delen av den organiske belastningen som overstiger konsentrasjonsgrensen. Ved mangelfull innrapportering av beregningsgrunnlag, vil beregningsgrunnlag bli stipulert av kommunen.

Tilleggsgebyr beregnes i henhold til følgende oppsett: (Gj.snitt konsentrasjon i påslipp kg/m3 – grenseverdi kg/m3 ) x vannforbruk m3 /år (4)

Kapittel 8. Fakturering

§ 27. Betaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene.

§ 28. Gebyr for tilknytning For nye bygg sender kommunen faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten når igangsettingstillatelse

(byggetillatelse) gis. Når eksisterende bygg kobles til kommunens vann og/eller avløpsnett plikter eier/fester å melde kommunen

tilkoblingen slik kommunen har bestemt. Tilknytningsgebyr utstedes når tilknytning er meldt. Tilknytningsgebyr etter § 8 andre ledd bokstav c utstedes når frist er utløpt.

§ 29. Årsgebyr og gebyr for vannmålerleie Fakturering av årsgebyr for vann og avløp fordeles over 2 terminer pr. år med forfall 20. mars og 20. september.

Vannmålerleie faktureres en gang pr. år med forfall 20. mars. Årsgebyret kan tidligst innkreves fra og med måneden etter at innflytting skjer eller brukstillatelse er gitt. For

eiendom med eksisterende bebyggelse som tilknyttes det kommunale vann og/eller avløpsnett, vil årsgebyr innkreves fra måneden etter tilknytningstidspunktet. For tilbygg/påbygg på boligeiendom kan årsgebyr kreves ett år etter at tillatelse er gitt eller melding behandlet.

Ved beregning av årsgebyr legges eierforholdet ved faktureringstidspunktet til grunn. Ved et eventuelt eierskifte må utfakturert termin fordeles av de involverte parter.

Avlesning av målt vannforbruk foretas én gang pr. år. Årsgebyret faktureres à konto fordelt over 2 terminer basert på foregående års forbruk. Avregning skjer på faktura for 1. termin etterfølgende år med mindre spesifikke forhold tilsier noe annet. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, beregnes nytt à konto-beløp.

Ved manglende betaling av årsgebyr vil kommunen beregne gebyr for forbruk tilbakevirkende over 3 år etter lov om foreldelse § 2.

§ 30. Saksbehandlingsgebyr Saksbehandlingsgebyr faktureres fortløpende når søknaden innvilges/avslås.

§ 31. Kontrollgebyr Kontrollgebyr faktureres fortløpende etter gjennomført kontroll.

§ 32. Tilleggsgebyr Tilleggsgebyr for avløp som har annen sammensetning av avløp enn ordinært husholdningsavløp faktureres i

etterkant av frist for årsrapportering.

§ 33. Øvrige gebyr Øvrige gebyrer faktureres fortløpende.

Kapittel 9. Avsluttende bestemmelser

§ 34. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter panteloven § 6–1. Både årsgebyr og


tilknytningsgebyr er ellers tvangsgrunnlag for utlegg. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 35. Klage Enkeltvedtak fattet etter denne forskrift kan påklages til kommunens klageutvalg i henhold til forvaltningslovens

bestemmelser. Gebyrstørrelsen regnes som forskrift og kan ikke påklages, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd c.

§ 36. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 4. februar 2002 nr. 328 om vann- og avløpsgebyrer, Ullensaker kommune,

Akershus.

29. nov. Nr. 1503 2007

Forskrift om havneavgifter 2008, Oslo havnedistrikt, Oslo Hjemmel: Fastsatt av Oslo havnestyre 29. november 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 22 og § 24, forskrift 2. desember 1994 nr. 1070 om hvilke kostnader m.v. de forskjellige havneavgifter skal dekke og forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I Havneavgiftene kreves opp i Oslo avgiftsområde som er Oslo havnedistrikt. Oslo havnedistrikt utgjør det

sjøterritorium som begrenses mot sørvest av en rett linje trukket fra Oslos grense mot Bærum i Lysakerelvas utløp til sørspissen av Store Skjærholmen og videre derfra en linje trukket rett til Oslos grense mot Oppegård i Gjersjøelvas utløp.

Avgiftene skal ikke forhøyes i budsjettåret med mindre det oppstår vesentlig endrede forhold som kan føre til underskudd.

I tillegg betales vederlag for andre tjenester som utføres av Oslo Havn KF, jf. eget regulativ.

1.0 Ordinære fartøysavgifter Ordinære fartøysavgifter omfatter anløpsavgift og kaiavgift. Disse avgiftene beregnes på grunnlag av fartøyets

bruttotonnasje i henhold til Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 23. juni 1969. For oljetankfartøy som er målt etter målekonvensjonen av 1969, skal volumet av segregerte ballasttanker ikke

inngå i tonnasjen ved beregning av fartøyets størrelse etter leddet her, dersom volumet av slike tanker klart går fram av målebrevet. Betingelsene etter IMO-resolusjon A.747(18) må også være tilstede. For fartøy som ikke er målt, fastsettes tonnasjen av Oslo Havn KF.

Med rute menes i dette regulativ trafikk med ett eller flere fartøy som anløper faste havner til bestemte tider året rundt og er åpen for passasjerer og/eller last for allmennheten.

Anløpsavgift er skipets betaling for bruk av farleden og betales en gang pr. anløp i avgiftsområdet. Ved gjentatte anløp innefor ett og samme døgn, betales avgiften kun en gang pr. døgn.

Kaiavgiften er skipets betaling for bruk av foretakets kai og svares pr. påbegynt døgn (liggetid). Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Del av døgn på 6 timer eller mindre regnes for

1/2 døgn. Det betales dog alltid kaiavgift for minst ett døgn. For fartøy som fortøyer utenpå et annen fartøy som ligger ved foretakets kai, betales kaiavgift med 1/3 av

ordinære sats etter 1.1.

1.1 Regulativ ordinære fartøysavgifter Følgende regulativ gjelder:

Anløpsavgift pr. tonn Kaiavgift pr. tonn For de første 300 BT 0,19 0,87 For de neste 300 BT 0,14 0,73 For de neste 1400 BT 0,11 0,48 For alt over 2000 BT 0,09 0,36 (se for øvrig hjelpetabell for beregning av fartøyavgifter under vedlegg)

For anløpsavgift er minste avgiftsbeløp kr 150 pr. anløp. Det kreves bare opp anløpsavgift av fartøyer med en lengde på minst 12 meter som brukes i kommersiell trafikk og andre fartøyer på minst 25 meter.

For kaiavgift er minste avgiftsbeløp kr 400 pr. døgn. For fartøyer som fortøyer utenpå et annet fartøy er minste kaiavgift kr 133 pr. døgn

For fartøy i rute settes fartøysavgiftene ned med 17 % hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 25 % hvis den er 50000 BT eller høyere. For fartøy i rute med minst 6 anløp pr. uke for ruten settes avgiftene ned med 35 % hvis fartøyets bruttotonnasje er under 50000 BT og med 50 % hvis den er over 50000 BT eller høyere.

Ruteplanene skal godkjennes av Oslo Havn KF. Ved vesentlig avvik fra ruteplanen settes avgiften ikke ned.


1.2 Fritak Følgende fartøyer er fritatt for fartøysavgifter:

– bergings- og isbryterfartøyer under utførelse av berging og isbryting – orlogsfartøyer – skoleskip når disse ikke driver kommersiell virksomhet – Havnepolitiets og Brannvesenets fartøyer – fartøyer som betaler spesielle fartøysavgifter iht. pkt. 2.

2.0 Spesielle fartøysavgifter Fartøyer som hovedsakelig brukes innen avgiftsområdet, betaler etter skriftlig søknad om kaiplass, spesiell

fartøysavgift for bruk av farleden og havnen. Avgiften omfatter også kaiavgift hvis kai benyttes. Eiere/driftsansvarlige ved private båthavner innen Oslo avgiftsdistrikt kan være ansvarlig for innkreving av

anløpsavgift til Oslo Havn KF. Det skal sendes oppgave på eget skjema og oppgjør for innkrevet spesiell anløpsavgift. Det gjøres fradrag for oppkrevingsgodtgjørelse ved innbetaling i rett tid.

Oslo Havn KF kan kreve opplysninger om skipstrafikken fra privat kaieier. De spesielle fartøysavgiftene beregnes for hele måneder. Kaiplass skal sies opp skriftlig med minst 1 ukes frist. Det må betales for kaiplass som ikke er sagt opp i rett tid.

2.1 Regulativ spesielle fartøysavgifter

Fartøyer opp til 10 BT kr 527 pr. md. Fartøyer fra 11 til 25 BT kr 1049 pr. md. Fartøyer fra 26 til 50 BT kr 1846 pr. md. Fartøyer fra 51 til 100 BT kr 3289 pr. md. Fartøyer fra 101 til 200 BT kr 5922 pr. md. Fartøyer fra 201 til 300 BT kr 8562 pr. md. Fartøyer fra 301 til 500 BT kr 10782 pr. md. Fartøyer fra 501 til 1000 BT kr 12112 pr. md.

Videre betales et tillegg på kr 1329 pr. måned for hvert ytterligere 500 BT. Fartøyer med en lengde på minst 12 meter som brukes i kommersiell virksomhet og andre fartøyer på minst 25

meter som ikke benytter Oslo Havn KFs kaier, betaler 1/3 av de angitte satser. Avgiften dekker i slike tilfeller kun bruk av farleden. Hvis foretakets kaier anløpes, betales i tillegg kaiavgift iht. pkt. 1.1. for den enkelte tur. Fartøyer mellom 12 og 25 meter er bare avgiftspliktige i sesongen for kommersiell trafikk.

For henliggende fartøyer betales halv avgift. Med henliggende fartøy menes fartøy som er tatt ut av bruk eller virksomhet. Hotell- og restaurantbåter regnes her ikke som henliggende.

Gjelder ikke fartøyer med konsesjon fra Oslo Havn KF iht. havneforskriften.

3.0 Vareavgift Vareavgiften er varens betaling for bruk av kaier og arealer og betales av alle varer som fraktes med skip til eller

fra havnen og som føres over Oslo Havn KFs kaier. Vareavgiften dekker lagring av varer på kommunale kaier og arealer, eller innretninger knyttet til disse, inntil 48

timer etter endt utlossing av skip eller inntil 7 dager før lastingen av skipet tar til. Havneadministrasjonen kan innrømme inntil en arbeidsuke fri tid for større lastepartier.

Vareavgift for inngående varer påhviler varemottaker. For utgående varer påhviler avgiften vareavsender. For varer i transitt mellom utenrikske steder betales vareavgift etter punkt 3.2.

3.1 Beregningsgrunnlag vareavgift Beregningsgrunnlaget er varens vekt i metriske tonn. Volumgods regnes om til vektenhet etter følgende

omregningsregler: Tørr trelast 1 m3 = 0,650 tonn Rå tømmer 1 m3 = 0,825 tonn Leka grus 1 m3 = 0,600 tonn

Flis 1 m3 = 0,600 tonn Isolasjonsmatr.: 1 m3 = 0,850 tonn

Annet volumgods regnes om til vekt hvor 1 m3 ikke er mindre enn 1/2 tonn. Som volumgods regnes kun gods der

opplysninger om varepartiets vekt eller varens egenvekt ikke finnes oppgitt i fraktbrev, konnossement (bill of lading) eller manifest. Hvis slike opplysninger finnes, skal disse legges til grunn når varens vekt oppgis.

3.2 Regulativ vareavgift Varegrupperingen refererer seg til EU-kommisjonens rådsdirektiv 95/64/EF av 8. desember 1995. Denne


varegrupperingen bygger på varenomenklaturen NST/R. Avgiftssatsene er angitt i kr pr. tonn der annet ikke er oppgitt.

Følgende regulativ gjelder: Varegruppe Varenavn Vareavgift

Varer i containere, pr. container 1 142,00 Varer på veigående ro/ro-enheter, pr. enhet 2 120,00 1 Korn 5,25 4 Tre og kork 5,80 6A Dyrefôr, melasse (Tolltariffens 17.03 og 23) 5,25 6B Malt (Tolltariffens 11.07) 5,25 10 Petroleumsprodukter 5,45 11A Avfall og skrap av jern eller stål etc. (Tolltariffens 72.04) 6,90 13 Råvarer og halvfabrikata av metall 6,90 14 Sement, kalk, bearbeidede bygningsmaterialer 4,55 15 Råmineraler og bearbeidede mineraler 4,35 15A Mudrings-/dumpingmasse 3 2,05 16 Natur- og kunstgjødsel 5,15 18A Bioetanol (Tolltariffens 22.07) og biodiesel (Tolltariffens 38.24) 5,45 19 Cellulose og papiravfall 5,80 20A Motorkjøretøyer, inkludert traktorer 51,30 23A Avispapir (Tolltariffens 48.01) og magasinpapir (Tolltariffens 48.10) 7,60 Varer som ikke spes. ovenfor 10,60 1 Gjelder varer i containere av minst 20' størrelse, som kan løftes om bord i eller i land fra skipet som frakter dem til sjøs, uansett varens art

og mengde (jf. rådsdirektiv 95/64/EF, vedlegg I og vedlegg II). Gjelder ikke swap bodies. 2 Gjelder varer som fraktes på bil, vogntog, henger, semitrailer o.l. enheter, uansett varens art og mengde. Gjelder ikke varer i containere på

chassis, slave eller lignende enheter som ikke er veigående. 3 Dette gjelder ikke godkjente fyllmasser til Oslo Havn KFs utfyllinger i sjøen.

3.3 Regulativ avgift av turistbiler For ankommende og avgående turistbiler, busser mv. i fergetrafikken gjelder følgende regulativ:

Personbiler, campingvogner mv. pr. stk. kr 19,80 Busser, pr. stk. kr 39,60

3.4 Fritak Fritatt for vareavgift er:

– passasjerers bagasje – proviant, olje og skipsfornødenheter som innlastes til fartøyets eget behov – containere, paller o.l. som ikke er handelsvare.

Varer som ankommer sjøverts for sjøverts eksport til utlandet, er fritatt for innenriks vareavgift. Varer importert sjøverts, som videreforsendes sjøverts til innenriks sted innen 3 måneder etter ankomst og det dokumenteres at det er betalt vareavgift ved inngående transport, er fritatt for innenriks vareavgift.

Petroleumsprodukter som ankommer Oslo havn med skip fra kysten, er fritatt for utgående innenriks vareavgift når varen leveres til bunkring av skip i Oslo havn eller andre havner eller fly og fraktes fra Sjursøya med bunkringsbåt eller lignende.

3.5 Oppkrevingsbestemmelser

3.5.1 Vareavgift Vareavgiften oppkreves av fartøyets ekspeditør eller fører etter faktura fra Oslo Havn KF. Fartøyets ekspeditør eller fører må ikke uten tvingende nødvendighet avskipe avgiftspliktige varer før avgiften er

betalt av vareeier. I motsatt fall kan han gjøres ansvarlig for avgiftsbeløpet. Oslo Havn KF kan kreve depositum, bankgaranti eller annen sikkerhet før foretaket meddeler tillatelse til

avseiling før avgiften er betalt. Ekspeditører som krever inn vareavgift for Oslo Havn KF gis en oppkrevingsgodtgjørelse på 10 %. Det gis en rabatt på 2 % betinget av at «Melding til Oslo Havn KF om passasjerer og lossing/lasting av gods» er

mottatt av foretakets distriktskontor innen 7 arbeidsdager fra skipets avgang. For skip med avgang i perioden f.o.m. 16. juni t.o.m. 31. august er det tilstrekkelig at melding er mottatt 2 uker etter skipets avgang.

Så fremt det kan dokumenteres at det som følge av en feilaktig angivelse er betalt for meget i vareavgift, kan regulering finne sted etter påkrav overfor Oslo Havn KF, dog ikke senere enn 3 måneder fra betalingsdagen.


Blir utlagt vareavgift ikke betalt av varemottaker, respektive vareavsender til skipet eller dets ekspeditør, kan tilbakebetaling finne sted, når det på rimelig måte dokumenteres at den utlagte vareavgift ikke kan inndrives. Krav som er eldre enn 3 måneder regnet fra betalingsdagen, tilbakebetales ikke. Beløp mindre enn kr 500,– tilbakebetales ikke.

Oslo Havn KF har adgang til å foreta kontroll ved stikkprøver og kan forlange å få oversendt manifest o.l. Også for varer i transitt innkreves avgiften av vedkommende fartøys ekspeditør etter faktura fra Oslo Havn KF.

3.5.2 Turistbiler Avgiftene av biler og busser med passasjerferger innkreves av fartøyets ekspeditør etter faktura fra Oslo Havn

KF. Reglene for oppkrevingsgodtgjørelse og rabatt for rapportering innen fastsatte frister gjelder som for vareavgift (se punkt 3.5.1 over).

4.0 Ansvar for betaling og inndrivelse For havneavgift av fartøy er rederen ansvarlig for betalingen. Fartøyet kan holdes tilbake inntil skyldig avgift er

betalt eller sikkerhet stillet. For havneavgift av varer er mottakeren ansvarlig ved inngående og avskiperen ved utgående forsendelse.

Skyldig havneavgift både av fartøy og vare er tvangsgrunnlag for utlegg. Ved forsinket betaling av havneavgift svares morarente etter lov om renter ved forsinket betaling m.m. I henhold til lov om havner og farvann kan den som forsettlig eller uaktsomt unndrar seg betaling av gyldig

vedtatte havneavgifter straffes med bøter.

5.0 Ettergivelse og nedsettelse Havnestyret kan, når særlige omstendigheter foreligger, bestemme at påløpne havneavgifter i enkelte tilfeller

nedsettes eller ettergis.

II Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

Vedlegg Varenomenklatur NST/R, lokal utgave Varegruppe Benevnelse

1 Korn 2 Poteter, andre friske og fryste grønnsaker, frisk frukt 3 Levende dyr, sukkerroer 4 Tre og kork 5 Tekstiler og tekstilavfall, andre råstoffer av animalsk eller vegetabilsk

opprinnelse 6 Næringsmidler og fôr – unntatt 6A og 6B 6A Dyrefôr, melasse (17.03, 23) 6B Malt (11.06) 7 Oljefrø og oljeholdige frukter, fett 8 Fast mineralsk brensel 9 Råolje 10 Petroleumsprodukter 11 Jernmalm, jern- og stålavfall, støv fra masovner- unntatt 11A 11A Avfall og skrap av jern eller stål etc. (72.04) 12 Ikke-jernholdige mineraler og avfall 13 Råvarer og halvfabrikata av metall 14 Sement, kalk, bearbeidede bygningsmaterialer 15 Råmineraler og bearbeidede mineraler – unntatt 15A 15A Dumpingmasse 16 Natur- og kunstgjødsel 17 Kjemiske kullprodukter, tjære 18 Kjemiske produkter, unntatt kjemiske kullprodukter og tjære – unntatt 18A 18A Bioetanol (Tolltariffens 22.07) og biodiesel (Tolltariffens 38.24) 19 Cellulose og papiravfall 20 Transportmateriell, maskiner, motorer, også demonterte, samt deler – unntatt

20A 20A Motorkjøretøyer, inkludert traktorer (87.01–05) 21 Bearbeidede varer av metall 22 Glass, glassvarer, keramiske produkter 23 Lær, tekstiler, klær, diverse bearbeidede varer- unntatt 23A


Varegruppe Benevnelse 23A Avispapir (48.01) og magasinpapir (48.10) 24 Diverse varer 25 Uspesifiserte varer

Enheter som skal ha avgift, men som ikke omfattes av nomenklaturen: 26 Passasjerbiler og -campingvogner 27 Passasjerbusser Hjelpetabell for beregning av ordinære fartøyavgifter (anløps- og kaiavgift): BT-gruppering Samlet avg. pr. BT Akkumulert avgift

0–300 kr 1,06 kr 318,00 301–600 kr 0,87 kr 579,00 601–2000 kr 0,59 kr 1405,00 Over 2000 kr 0,45

Avgiftene som beregnes ved hjelp av tabellen gjelder for anløp med liggetid 1 døgn eller mindre. For minstebeløp og rabatter, se regulativets punkt 1.1.

Eksempel: Fartøyavgifter ved et anløp av et fartøy på 5500 BT som ikke går i rute, liggetid under 1 døgn:

kr 0,45 x (5500–2000) + kr 1405 = kr 2980.

4. des. Nr. 1504 2007

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Asker kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Asker kommunestyre 4. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I I forskrift 19. september 1975 nr. 4518 om vann- og avløpsgebyrer, Asker kommune, Akershus er det gjort

endringer. Forskriften lyder etter endringen:

1. Gebyrplikt 1.1 Plikten til å betale vann- og/eller avløpsgebyrer gjelder:

– Fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning, direkte eller gjennom privat samleledning.

– Eiendom som bygningsrådet i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66 eller § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

1.2 Eieren står ansvarlig for gebyrene. For eiendom som er bortfestet, betaler festeren i stedet for grunneieren.

2. Definisjon av avløpsledning Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og

industriproduksjon (avløpsledning) og ledninger for tak-, drens- og overvann (overvannsledninger).

3. Gebyrform Gebyrene omfatter:

– Tilknytningsgebyr for vann – Tilknytningsgebyr for avløp – Årsgebyr for vann – Årsgebyr for avløp.

4. Gebyrsatser Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer.

5. Restriksjoner på vannleveranse m.m. 5.1 Restriksjoner for vannforbruket eller kortere avbrudd i vannleveranse eller mottak av spillvann, gir ikke

grunnlag for reduksjon av gebyrene. 5.2 For bruk av vann til spredningsanlegg og hagevanning gjelder følgende særskilte bestemmelser:

a. Nye abonnenter for bruk av vann til spredningsanlegg på friareal for gartnerier, hagemessig jordbruk og småbruk tillates ikke. De som tidligere har hatt tillatelse til bruk av ovennevnte spredningsanlegg kan bruke vann gjennom måler inntil den dato som hvert år blir fastsatt av rådmannen ved avertering herom. Vann og vanning av kulturer under glass for gartnerier skal leveres gjennom måler.


b. Til hagevanning må kun benyttes 1 slange (spreder) i hager inntil 2 dekar, 2 slanger inntil 4 dekar. Hagevanning på større areal enn 4 dekar tillates vanligvis ikke. Slangene må ikke være større enn 3/4", og munnstykke og spredere må ikke ha større åpning enn 3/16".

c. Hagevanning med slange må bare foregå til tider og på dager som rådmannen fastsetter for de enkelte strøk. Hvis vannverkets tarv krever det, kan rådmannen fastsette midlertidig totalforbud mot bruk av vann til hagevanning og annet utvendig vannforbruk gjennom slange.

d. Ved overtredelse av reglene for hagevanning eller bruken av spredningsanlegg på friareal, oppkreves et tilleggsgebyr stort kr 500,– samtidig som kranen blir avstengt og plombert. Vannet for hagevanning/spredningsanlegg blir ikke påsatt før 14 dager etter at tilleggsgebyret er betalt.

6. Arealberegningsmetode 6.1 I den utstrekning gebyrberegningen gjøres avhengig av bebyggelsens størrelse, skal gebyrpliktig areal i m2

beregnes etter NS3940, pkt. 6.4 bruksareal (BRA) med følgende endringer: – Uinnredede bygningsvolumer som tilfredsstiller standardens krav til høyde og bredde inngår i

beregningsgrunnlaget, jf. NS 3940, pkt. 4, selv om andre vilkår nevnt i pkt. 4 ikke er oppfylt. – Det gjøres ikke fradrag for kanaler, sjakter, skillevegger og tykke innervegger. – Garasjer medregnes ikke. – For industri- og forretningsbygg tas arealer som er prosjektert som lagerrom og som benyttes til dette

ikke med i beregningsgrunnlaget.

7. Tilknytningsgebyrer 7.1 Tilknytningsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales:

– Ved nybygg eller ved utvidelse av eksisterende bygg, dersom utvidelsen er større enn 20 m2 . – Når eldre bebygd eiendom, som har hatt privat vannforsyning eller avløpsordning, blir tilknyttet offentlig

vann- og/eller avløpsanlegg, eller blir krevd tilknyttet av bygningsrådet etter reglene i pkt. 1.1 foran. – Ved eventuell gjenoppbygging etter riving eller brann beregnes gebyr for differansen mellom gammelt

og nytt hus. Tilknytningsgebyrer oppkreves ikke på ubebygde eiendommer. 7.2 Tilknytningsgebyrene fastsettes i forhold til bebyggelsens størrelse. Kommunestyret kan fastsette

minimumsgebyr. 7.3

I. Tilknytningsgebyr for boliger/leiligheter: For nybygg eller tilbygg på 20 m2 eller mindre betales ikke avgift. For nybygg eller utvidelser over 20 m2 kr 145,–/m2 + mva fra og med første m2 . Gjelder tilknytningen bare vann eller avløp, halveres tilknytningsgebyret.

II. Tilknytningsgebyr for kontor, erverv og industri: For nybygg eller tilbygg på 20 m2 eller mindre betales ikke avgift. For nybygg eller utvidelser over 20 m2 kr 100,–/m2 + mva fra og med første m2 . Gjelder tilknytningen bare vann eller avløp, halveres tilknytningsgebyret.

7.4 Tilknytningsgebyrene skal være innbetalt innen 3 mnd. fra fakturadato og før midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest blir gitt. For eiendom som bygningsrådet krever tilknyttet, kan bygningsrådet bestemme forfallstidspunktet for tilknytningsgebyret.

8. Årsgebyr 8.1 Årsgebyr for vann- og/eller avløp skal betales for eiendom som er tilknyttet kommunal vann- og/eller

avløpsledning. 8.2 Inntil videre kreves ikke årsgebyr for ubebygde eiendommer. 8.3 Årsgebyrene skal være basert på målt eller stipulert vannforbruk med de reservasjoner som ellers følger av

disse forskrifter. Nye abonnenter skal betale årsgebyr etter målt forbruk. 8.4 Eiendom som har godkjent vannmåler betaler årsgebyr for både vann og avløp i henhold til målt vannforbruk

og gjeldende m3 -pris. Dersom avløpsmengden er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan avløpsgebyret baseres på en stipulert mengde som bestemmes av rådmannen. Vanning av utearealer gir ikke grunnlag for reduksjon av avløpsmengden. For installasjon og bruk av vannmålere gjelder bestemmelsene i punkt 10.

8.5 Eksisterende eiendom tilkoblet før 19. januar 1988 som ikke betaler gebyr etter målt vannforbruk, skal betale årsgebyr for vann- og/eller avløp i henhold til stipulert mengde basert på bebyggelsens størrelse, beregnet etter regler vedtatt av kommunestyret 18. september 1975 punkt 6. Pr. leilighet:

0–60 m2 areal – 100 m3 vannforbruk/avløpsmengde 61–200 m2 areal – 250 m3 vannforbruk/avløpsmengde 201–250 m2 areal – 300 m3 vannforbruk/avløpsmengde 251–300 m2 areal – 350 m3 vannforbruk//avløpsmengde 301–350 m2 areal – 400 m3 vannforbruk/avløpsmengde 351 og over m2 areal – 500 m3 vannforbruk/avløpsmengde


8.6 Alle årsgebyrer beregnes for nybygg fra og med den første i den måned brukstillatelse er gitt, evt. ved innflytting. Ved tilbygg, ett år etter at byggetillatelse er gitt. Ved eldre bygninger når tilknytning skjer. For eiendom som bygningsrådet har krevd tilknyttet i medhold av reglene i pkt. 1.1 foran, vil årsgebyret begynne å løpe fra den frist som er satt for tilknytningen. Tidligst 1 år etter at kravet er stilt.

Når vannforsyning til en eiendom opphører, regnes del av måned som hel måned. For sommerledninger beregnes vanngebyret for hele året og etter de samme regler som for andre abonnenter.

8.7 For at årsgebyret for en eiendom midlertidig skal opphøre, må vannledningen avstenges og plomberes av kommunalteknisk avdeling. Skriftlig melding må innsendes. Perioden for avstengingen må være minst ½ år. For avstenging og påsetting skal den gebyrpliktige betale et tilleggsgebyr på kr 500,–.

9. Tillegg i årsgebyret 9.1 Hvor avløpets sammensetning avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og

vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et tillegg til avløpsgebyret. Tilleggets størrelse fastsettes av rådmannen.

9.2 Gebyrpliktige som unnlater å etterkomme pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank eller å tilknytte avløpet til offentlig avløpsanlegg kan av rådmannen pålegges å betale et tillegg til avløpsgebyret. Tillegget utgjør 200 % av eiendommens ordinære avløpsgebyr, og beregnes for hvert påbegynt kvartal. Tilleggsgebyret løper inntil pålegget er etterkommet.

9.3 Gebyrpliktig som unnlater å etterkomme pålegg om å utbedre lekkasjer på eiendommens vannledning, montere vannmåler eller å utbedre mangler ved avløpsanlegg/sanitærutstyr som medfører økt belastning på ledninger eller renseanlegg, kan av rådmannen pålegges å betale et tillegg til vann- og/eller avløpsgebyret. Tillegget skal utgjøre 200 % av eiendommens ordinære vann- og/eller avløpsgebyr, og beregnes for hvert påbegynt kvartal. Tilleggsgebyret løper inntil pålegget er etterkommet.

10. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmålere 10.1 Eksisterende bebyggelse skal installere vannmåler i forbindelse med forandring ved sanitære installasjoner, og

tilbygg uten sanitære installasjoner. 10.2 For eiendommer med installert vannmåler gjelder følgende bestemmelser:

– Vannmåleren bekostes av kommunen og er kommunens eiendom. Rådmannen bestemmer type, plassering og størrelse av måleren.

– Utgifter til installasjon eller eventuelt flytting av måleren betales av leieren. – Leieren betaler en årlig målerleie som fastsettes av kommunestyret. Leieren skal holde måleren lett

tilgjengelig for avlesing og vedlikehold. Blir en måler borte eller skadet, skal leieren omgående melde dette til kommunalteknisk avdeling. Kommunen forbeholder seg rett til å kreve full erstatning for tap eller skade.

– Rådmannen avgjør hvem som skal stå for installasjon og vedlikehold, samt eventuell flytting, bytting eller fjerning av måleren.

– Rådmannen kan etter skriftlig søknad fra leieren gå med på kontroll av vannmåleren. Viser kontrollen feil på minst 5 %, utføres justeringen, eventuelt utskifting av måleren, uten utgifter for leieren. I motsatt fall betales omkostningene av leieren.

– Dersom eventuelle feilmålte mengder ikke kan beregnes tilstrekkelig nøyaktig, justeres gebyret for den perioden det er tvil om etter gjennomsnittet for de 3 nærmeste avlesningsperioder før feilen er oppstått.

11. Innbetaling av årsgebyr 11.1 Gebyret fordeles på to terminer pr. år. For eiendom som betaler etter målt forbruk, kan det utskrives à

kontobeløp for første termin, og avregning foretas for annen termin etter måleravlesning. Rådmannen pålegger den gebyrpliktige å lese av måleren og gi melding til kommunalteknisk avdeling om avlesningen. Ved manglende måleravlesning kan forbruket fastsettes skjønnsmessig.

11.2 Dersom årsgebyret ikke er betalt innen 30 dager etter at den gebyrpliktige har mottatt annen gangs varsel om innbetaling, kan rådmannen, når kommuneoverlegen ikke motsetter seg det, stenge den kommunale vannforsyning til eiendommen. For oppmøte i forbindelse med avstengning og påsetting av vannforsyning skal den gebyrpliktige betale et tilleggsgebyr på kr 500,–.

11.3 Krav på gebyrer er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse, likestillet med skatt av fast eiendom.

12. Særlig beregningsregler og avtaler 12.1 For industribedrifter, jordbruksvirksomhet og virksomhet som har særlig stort eller lite vannforbruk og/eller

avløpsmengde, eller som har avløp som i sammensetning avviker vesentlig fra vanlig husholdningsavløp, kan tilknytnings- og årsgebyrer fastsettes etter avtale med rådmannen. Avtalen kan sies opp av begge parter med ett års varsel.

12.2 Såvel kommunen som den gebyrpliktige i henhold til pkt. 12.1 kan kreve årsgebyret for vann basert på målt vannforbruk. Når det er samsvar mellom mengden av vannforsyning og avløp kan på tilsvarende måte begge parter kreve årsgebyret både for vann og avløp basert på målt vannforbruk. Partene kan også kreve at


årsgebyret for avløp blir basert på målt avløpsmengde så fremt dette er teknisk gjennomførbart. Måler for avløp må bekostes av den gebyrpliktige.

12.3 Tilfeldig vannlevering. For eiendommer som i alminnelighet ikke får vann fra vannverket men benytter andre vannkilder, og som for et enkelt tilfelle har tillatelse til å motta vann fra kommunens vannverk, betaler et gebyr pr. m3 vann etter samme gebyrsats som for ordinært årsgebyr for vann.

13. Klagesaker mv. Enkeltvedtak som fattes i henhold til denne forskrift, og hvor det ikke er statlig klageinstans, kan av den

gebyrpliktige påklages til kommunens særskilte klageutvalg, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967 § 28, 2. ledd.

14. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 19. september 1975.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2008.

5. des. Nr. 1505 2007

Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall, Tønsberg kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Tønsberg bystyre 5. desember 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 og § 32, jf. delegeringsvedtak 19. juli 2001 nr. 1706 og Miljøverndepartementets delegeringsbrev 1. november 1993. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Formål Formålet med denne forskriften er å forhindre forurensning og helseproblemer i kommunen, som følge av åpen

brenning og brenning av avfall.

§ 2. Virkeområde Denne forskriften gjelder åpen brenning og brenning av avfall innenfor kommunens grenser. Forskriften omfatter alt næringsavfall og husholdningsavfall/hageavfall. Brannvesenets øvelsesbrenning av kondemnerte hus, samt kontrollerte slukningsøvelser omfattes ikke av denne

forskriften.

§ 3. Definisjoner I denne forskriften menes med:

a) Åpen brenning: All brenning som skjer utendørs. b) Brenning av avfall: All avfallsbrenning ved åpne bålplasser, samt brenning i småovner ute/inne og

forbrenningsovner som ikke har tillatelse etter forurensningsloven. c) Avfall er kasserte gjenstander, materialer eller stoffer som stammer fra husholdningene (husholdningsavfall)

eller fra bedrifter (næringsavfall). Det vises for øvrig til forurensingslovens definisjoner.

§ 4. Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall Åpen brenning og brenning av avfall er forbudt, med mindre annet følger av forskriftens § 5.


a) bruk av grillinnretninger og matlaging i utepeiser i direkte tilknytning til egen bolig/fritidsbolig og uten at dette fører til plager for naboer eller andre.

b) bål til matlaging i utmark fra 16. september til 14. april. c) godkjente faste bålplasser og grillsteder. d) brenning av sankthansbål 23. juni.

§ 6. Dispensasjon Kommunen kan etter søknad dispensere fra forbudet i § 4 i særlige tilfeller.

§ 7. Tilsyn Kommunen fører tilsyn med at bestemmelsene i denne forskriften overholdes.

§ 8. Klage Vedtak truffet i medhold av denne forskriften kan påklages til kommunal klagenemnd. Tønsberg kommune virksomheten Bydrift er saksbehandler for klagebehandlingen.

§ 9. Straff Overtredelse av denne forskriften kan medføre straffeansvar etter forurensningsloven § 78.

§ 10. Ikrafttreden Denne forskriften trer i kraft en måned etter kunngjøring i Norsk Lovtidend.


Kommentarer til forskrift om åpen brenning og brenning av avfall Miljøvernmyndighetene arbeider generelt for å redusere avfallsmengden som oppstår, øke gjenvinningen og

redusere miljøproblemene som avfallet forårsaker. Derfor stilles det strenge miljøkrav til avfallsanleggene, og det stilles krav om at alle må betale det faktisk koster å få avfall behandlet på en måte som er forsvarlig ut fra hensyn til miljø og ressurser.

Behandling av avfall utenom de etablerte ordningene, f.eks. ved åpen brenning, vil bidra til å undergrave arbeidet med å redusere helse- og miljøulempene ved håndtering av avfall og bør reduseres til et minimum. Åpen brenning eller brenning av avfall er generelt ikke miljømessig akseptable behandlingsmetoder for avfall.

Til § 1 Formål Åpen brenning og brenning av avfall i gir relativt store utslipp av karbonmonoksid (kullos), sot og støv og

tjærestoffer. Dette kan medføre helseproblemer og trivselsulemper lokalt, særlig for den del av befolkningen som har kroniske luftveissykdommer eller allergiproblemer.

Forskriftens formål er å forhindre slike lokale helse- og miljøproblemer. Den vil også kunne føre til mindre regionale og nasjonale utslipp og bidra til en bedre ressursutnyttelse av avfallet.

Til § 4 Forbud mot åpen brenning og brenning av avfall Forskriften fastsetter et generelt forbud mot åpen brenning og brenning av avfall ut fra vurderinger av helse- og

miljøaspektene knyttet til slik brenning. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8–2, har bestemmelser om bruk av ild utendørs. Forskriften fastsetter at det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Det er også fastsatt et generelt forbud mot å gjøre opp ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen i perioden 15. april til 15. september.

Det er fastsatt at det ikke skal brennes trevirke som er impregnert eller overflatebehandlet, f.eks. med maling eller på annen måte. Grunnen til dette er at man da kan få utslipp til luft av tungmetaller eller andre tungt nedbrytbare komponenter. Brenning av spesialavfall er forbudt.

Til § 5 Unntak fra forbudet Det er i § 5 fastsatt noen unntak fra det generelle forbudet, blant annet knyttet til matlaging og grilling. Dette er

aktiviteter som det av praktiske årsaker ikke er hensiktsmessig å forby. De medfører generelt heller ikke store ulemper for nærmiljøet.

Det åpnes også for at det kan gjøres opp bål i utmark i den perioden av året hvor dette er tillatt etter forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Det er også tatt inn en åpning for å søke om å innrette faste grill/bålplasser etter nærmere angitte regler.

Brenning av sankthansbål den 23. juni er også tatt med som unntak, men det er meldeplikt til brannvesenet i forhold til branntekniske forhold. Det tillates ikke å brenne miljøfarlige komponenter.

Til § 6 Dispensasjon Kommunen kan etter søknad og på visse vilkår gi dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning av

avfall. Dette kan gjelde f.eks. brenning av halm ute på jordet, brenning av hogstavfall i skogmark etc. Ved avgjørelsen av søknadene vil det bli lagt vekt på branntekniske, forurensningsmessige og helsemessige

forhold. Det settes strenge vilkår om at det som skal brennes ikke inneholder miljøfarlige komponenter. Kommunen kan kreve inspeksjon av brannstedet og at det i søknaden utarbeides en plan på hvordan brenningen

kan utføres forsvarlig. Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn gir tillatelse til flatebrenning og brenning av hogstavfall i

skogmark, samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark på visse vilkår. Det skal også her sendes søknad om dispensasjon fra forbudet om åpen brenning og brenning av avfall til kommunen. Kommunen vil bare kunne gi dispensasjon dersom det dreier seg om åpen brenning av skogsavfall på stedet.

Til § 7 Tilsyn Miljøverndepartementet har delegert myndigheten til å føre tilsyn og å treffe enkeltvedtak etter

forurensningslovens § 7, fjerde ledd, til Tønsberg kommune. Utøvende myndighet i kommunen er:

– Virksomheten Bydrift – Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall. – Vestfold Interkommunale brannvesen – Branntekniske henvendelser. – Kommunens helsemyndighet kan gi uttalelse vedr. helse- og miljøulempene ved brenning.

Dette innebærer at kommunen kan fatte enkeltvedtak og pålegge den som forurenser å sørge for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av forurensningen etter Forurensningslovens § 7, fjerde ledd. Kommunen kan også ilegge forurensningsgebyr etter Forurensningslovens § 73, og kreve refusjon av eventuelle utgifter som den har i forbindelse med gjennomføring av tiltak på vegne av forurenser etter Forurensningslovens § 74, og eventuelt anmelde ulovlig forurensning til politiet etter § 78 og § 79.

Henvendelser fra publikum om ulovlig brenning skal rettes til kommunen.


11. des. Nr. 1506 2007

Forskrift om utvida bandtvang for hund, Time kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Time kommunestyre 11. desember 2007 med heimel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven) § 6 andre ledd bokstav a, b, c og e, § 9 og § 11. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Verkeområde, definisjon Denne forskrift omfattar hundehaldet i heile Time kommune. Forskrifta supplerar bestemmelsar om hundehald

gitt i hundelova 4. juli 2003 nr. 74. Med bandtvang meinast i forskrifta at hundehaldar skal halda hunden i band, eller forsvarleg inngjerda eller

innestengt.

§ 2. Allmenn bandtvang I tida mellom 1. april t.o.m. 20. august er det ifølge hundelova § 6 første ledd bandtvang i heile Time kommune.

§ 3. Bandtvang i område med mange menneske og av omsyn til friluftsliv Hundar skal haldast i band heile året i følgjande område:

1. I etablerte bustadområde slik dei er vist i kommuneplanen og i handleområde. 2. I parkar, på kyrkjegardar, grav- og urnelundar, på og ved skular, barnehagar og anlegg for leik, idrett, sport

eller rekreasjon. 3. I turområda Sandtangen, Njåskogen, Stemmen på Frøylandland, Melsvatnet, Eivindholstjødn på Bryne og

området rundt Tjoatjødnet på Lyefjell.

§ 4. Husdyr Av omsyn til husdyr som beiter, er det bandtvang i heile kommunen i tida 1. april til 31. oktober. I områder der husdyr beiter heile året, er det bandtvang heile året i desse områda.

§ 5. Unntak frå bandtvang Det er unntak frå bandtvang heile året for hund som er godkjent som førarhund for synshemma. Rådmannen har delegert mynde til å gi unntak frå bandtvangforskrifta i særlege tilfelle.

§ 6. Forsøpling Personar med ansvar for hund skal straks fjerne ekskrementer frå sin hund på fortau, gater, vegar, plassar,

leikeplassar, parkar, rabattar, friområde og andre offentlege område. Avfallet skal deponerast på dertil eigna stad. Hundeposar må ikkje kastast i naturen.

§ 7. Iverksetjing Denne føresegna tek til å gjelde frå 1. januar 2008.

12. des. Nr. 1507 2007

Forskrift for tømming av slam fra sanitæranlegg, Nøtterøy kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Nøtterøy kommunestyre 12. desember 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 26, § 30, § 34 og § 79. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Formål Forskriften har som formål å sikre miljømessig, økonomisk og helsemessig forsvarlig innsamling og transport av

slam i kommunen.

§ 2. Virkeområde Forskriften gjelder alle eiendommer i Nøtterøy kommune som har eget sanitæranlegg, og ikke leder avløpet til et

renseanlegg. Som renseanlegg regnes TAU, større private renseanlegg, og minirenseanlegg der det foreligger serviceavtaler.

Forskriften gjelder også eiendommer der kommunen har vedtatt at slamavskiller ikke kan fjernes, selv om sanitært avløpsvann går til renseanlegg.

Forskriften gjelder tømming og transport av slam fra mindre renseinnretninger av sanitært avløpsvann (slamavskillere og andre samlekummer for avslamming). Det samme gjelder for oppsamlingstanker (tette tanker) med ubehandlet sanitært avløpsvann.

§ 3. Definisjoner

Som abonnent regnes eier av eiendom som omfattes av tømmeordningen. Dersom eiendommen er leid/festet bort for 30 år eller mer, kan festeren regnes som abonnent.

Med anlegg menes oppsamlings- og avslammingstanker for sanitært avløpsvann.

Med standard anlegg menes en tank med 1–3 kamre og inntil 4,0 m3 våtvolum for bolig eller fritidsbolig. Tanken


skal ikke være plassert lenger enn 40 meter fra oppstillingsplass for tankbil og det skal være mindre enn 7 meter høydeforskjell fra bunn tank til sugestussen på bilen.

Bomtur kalles frammøte av slamrenovatøren på eiendom når det ikke kan foretas tømming av forskjellige årsaker, for eksempel at veien til tankanlegget ikke er kjørbar på grunn av dårlig vedlikehold eller hinder i veien, eller at tankanlegget ikke er tilgjengelig for tømming.

Ekstra tilkjøring kalles frammøte av slamrenovatør på eiendom utenom planlagt tømmerute. Ekstra tilkjøring oppstår ved ekstraordinært tømmebehov, eller ved nytt fremmøte etter bomtur.

§ 4. Kommunal innsamling av slam I kommunen er det lovpålagt tømming av alle anlegg som omfattes av denne forskriften. Kommunen skal sørge

for innsamlingen.

§ 5. Adkomst Vei til slamanlegget må være tilrettelagt slik at den gir grei og rimelig fremkommelighet for slamtømmingsbilen.

Det skal tas mest mulig hensyn til hvilken årstid det er best fremkommelighet til den enkelte abonnent. Kommunen har ikke ansvar for skade på og vedlikehold av privat veg og plass, med mindre det kan påvises uaktsomhet.

§ 6. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for kjørbar adkomstvei så nær sanitæranlegget som mulig slik at anlegget kan tømmes av

tankbil med sugepumpe. Abonnenten skal sørge for at anlegget som skal tømmes, er lett tilgjengelig. Overdekning på tank- og kumlokk av

jord, snø eller is skal fjernes av abonnenten før tømming skal skje. Løsøre, inventar, beplantning mv. skal flyttes eller sikres mot skade i traseen for tømmeslangen.

Trær, busker og kratt langs adkomstveien må være ryddet i tilfredsstillende bredde og høyde, slik at tømmebilen og utstyr kan komme fram uten å påføres skader. Om vinteren må adkomstveien være brøytet og om nødvendig strødd.

Abonnenten skal sørge for at anlegget er i forskriftsmessig stand. Abonnenten er pliktig til å melde fra om endring i tekniske installasjoner og anleggsutførelse, jf. plan- og

bygningslovens bestemmelser.

§ 7. Rettigheter og plikter til den som utfører tømmingen Tømmer har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen. Arbeidet skal

imidlertid utføres slik at ikke unødig skade på veg eller eiendom oppstår. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket

stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses. Slamtømmingsbilen skal være slik innrettet at tømming og transport kan skje på en hygienisk og estetisk måte.

Planlagt tømming og transport skal som hovedregel foretas i perioden april–oktober, innenfor tidsrommet kl. 7.00–21.00 mandag til fredag, høytidsdager unntatt. Unntaksvis kan tømming og transport skje på lørdager inntil kl. 18.00. I ekstraordinære situasjoner tømmes tanken ved behov.

Tømmer plikter å varsle om når tømming vil finne sted. Dette skal normalt skje skriftlig ca. 10 dager før forestående tømming.

Tømmer plikter å gi informasjon til abonnenten om at han har tømt, og om ev. feil eller mangler som er oppdaget på anlegget.

§ 8. Tømmefrekvens – Standard anlegg skal normalt tømmes for slam hvert andre år. – Tette oppsamlingstanker tømmes etter behov, likevel minimum en gang hvert år. – For andre anlegg gjelder tømmehyppighet som fastsatt av kommunen for den enkelte eiendom.

Abonnenten kan avtale hyppigere tømming enn det kommunen har fastsatt. Dette kan være en avtale om fast hyppigere tømming som legges inn i kommunens tømmelister, eller en engangstømming.

Ved tilknytning til renseanlegg, har abonnenten rett til en siste tømming ved utkobling av slamavskiller. Det forutsettes at tømming avtales minimum 1 uke i forveien.

§ 9. Gebyr for tvungen slamtømming Abonnenten skal betale et gebyr for tjenesten pr. tømming. Gebyret skal dekke utgifter til administrasjon,

innsamling, transport og behandling av slammet etter forurensningsmyndighetenes krav. Gebyrsatsene fastsettes årlig av kommunestyret.

Gebyret fastsettes på grunnlag av kostnader forbundet med tømming av standard anlegg med tillegg for ekstra stort volum, langt slangeutlegg, stor sugehøyde og eventuelt andre ekstratjenester som er nødvendig for å få tømt anlegget.

Gebyr med påløpne renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling, tilbakebetaling og inndrivelse av renovasjonsgebyr gjelder reglene i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene, § 26 og § 27 tilsvarende.


§ 10. Fritak Kommunen kan administrativt i enkeltsaker og etter skriftlig søknad gjøre unntak eller gi dispensasjoner fra

bestemmelser i regelverket dersom rimelig grunn tilsier dette.

§ 11. Klageadgang Vedtak i denne forskriften kan påklages i henhold til forvaltningsloven. Klager på vedtak rettes skriftlig til kommunen og avgjøres av kommunen.

§ 12. Straff Ved overtredelse av denne renovasjonsforskrift kan abonnenten straffes med bøter etter forurensningslovens §

79, annet ledd.

§ 13. Ikrafttredelse og opphevelse av tidligere forskrift Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Ved ikrafttredelse vil samtidig forskrift 27. september 19891 om kommunal tømming av slam fra slamavskillere

m.v. i Nøtterøy kommune, Vestfold bli opphevd. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. des. Nr. 1508 2007

Forskrift om politivedtekt, Gjesdal kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Gjesdal kommunestyre 18. juni 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfestet av Politidirektoratet 13. desember 2007 med hjemmel i delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.


§ 1. Offentlig sted Med offentlig sted forstås gate, vei, herunder fortau, sti, park, torg e.l., plass, bru, brygge, kai, strand, anlegg eller

annet sted som er alminnelig beferdet eller bestemt for alminnelig ferdsel.

§ 2. Fester, bruker, leier eller bestyrer av hus eller grunn Plikter som er lagt på eier av hus eller grunn, hviler også på den som fester, bruker, leier eller bestyrer hus eller

grunn.






gjøre bruk av høyttaler, må sende melding til politiet. Det samme gjelder den som på eller i nærheten av offentlig sted ønsker å dele ut eller spre opprop, annonser,

reklame e.l., eller gjøre bruk av gående, kjørende eller flygende reklame. Personer, lag og organisasjoner skal ved innsamling på offentlig sted på forhånd gi melding til politiet.


1. å skyte med gevær eller annet skytevåpen eller med bue, sprettert o.l. 2. å brenne av krutt, fyrverkeri eller eksplosive stoffer uten politiets tillatelse, 3. å kaste eller slippe stein, snøball eller annet som kan være til skade eller ulempe for dem som ferdes der.

















§ 13. Fjerning av sperrer Avsperringer, avvisere, stiger e.l. fjernes når det arbeid som er nevnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare




§ 15. Fortau mv. Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbygd strøk plikter å sørge for renhold av fortau og rennesten i

samsvar med lokal sedvane og rengjøring av lys- og luftegraver i umiddelbar tilknytning til eiendommen. Plikten til rengjøring av lys- og luftegraver gjelder også utenfor tettbebygd strøk.

Renholdet skal utføres slik at det blir til minst mulig ulempe. Kloakksluk må ved renhold ikke tilføres oppsop e.l.

§ 16. Takras Eier av hus eller grunn mot offentlig sted plikter etter takras å rydde fortauet utenfor eiendommen for snø og is.

§ 17. Strøplikt Eier av hus eller grunn mot offentlig sted i tettbebygd strøk plikter i samsvar med lokal sedvane å strø fortauet

utenfor eiendommen når det er glatt.




1. å kaste glass, flasker, spiker, papir, fruktskall eller annet avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på enhver overflate mot offentlig sted, herunder på eller ved

bygning, gate, vei, park, anlegg, innretninger og transportmidler, 3. å henge opp kunngjøringer, plakater e.l. uten politiets tillatelse.

Dette gjelder ikke oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eiendom om forhold som bare vedkommer eiendommen eller næringsvirksomheten til dem som bor der.

Det er forbudt å rive, skade eller skjemme oppslag som er lovlig satt opp. Oppslag skal fjernes når de er foreldet.

4. å urinere.

§ 20. Avfall Den som driver salg fra portrom, kiosk e.l. eller driver annen lignende næringsvirksomhet på eller ut mot

offentlig sted, skal sørge for at området ikke skjemmes eller tilsmusses av virksomheten, og plikter å sørge for at det blir satt opp et tilstrekkelig antall kurver for papir og avfall.




§ 21. Kirkegård På kirkegård er det forbudt å sykle og ake eller å drive sport, lek eller annet som ikke sømmer seg der. Det er forbudt å trenge seg inn på kirkegård når den er stengt for besøk.

Kapittel VII. Dyr




selskapelig eller kommersiell art, og som har et omfang som åpenbart vil medføre behov for betydelige ferdselsreguleringer eller vakthold, må innen en frist som politiet setter søke om dette.

Politilovens § 11 får tilsvarende anvendelse.





Kapittel IX. Barn

§ 25. Offentlig dans e.l. Barn under 15 år har ikke adgang til offentlig dans eller lignende allment tilgjengelig tilstelning uten i følge med

foreldre eller andre foresatte. Ved arrangement rettet inn mot yngre grupper, kan politiet gi dispensasjon fra denne aldersgrensen.






§ 28. Ikrafttreden Denne vedtekt trer i kraft 1 måned etter at den er stadfestet av Politidirektoratet. Fra samme tid oppheves forskrift 11. november 1998 nr. 1018 om politivedtekt, Gjesdal kommune, Rogaland.

13. des. Nr. 1509 2007

Forskrift om politivedtekt, Forsand kommune, Rogaland Heimel: Fastsett av Forsand kommunestyre 21. juni 2007 med heimel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 14. Stadfesta av Politidirektoratet 13. desember 2007 med heimel i delegeringsvedtak 16. november 2000 nr. 1151. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.


§ 1. Offentleg stad Med offentleg stad meinar ein gate, veg, herunder fortau, sti, park, torg eller liknande, plass, bru, brygge, kai,

strand, anlegg eller anna stad som er alminneleg ferdsel eller bestemt for alminneleg ferdsel.

§ 2. Festar, brukar, leigar eller styrar av hus eller grunn Plikter som er lagd på eigar av bustad eller grunn, kviler også på den som fester, bruker, leiger eller bestyrer

bustad eller grunn.



§ 3. Ro og orden på offentleg stad På eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad må ingen delta i oppløp, samanstimling, støy eller bråk som uroar

den alminnelege orden eller ferdsel. Vert mange menneske samla ved inngangen av forsamlingslokale, sportsplass, utsalsstad, haldeplass eller

liknande, skal dei stille seg i kø og elles rette seg etter dei pålegg som politiet eller arrangøren gir for å oppretthalde den alminnelege orden eller regulere ferdsel.

§ 4. Song og musikk, reklame m.m. Den som på eller ut mot offentleg stad vil framføre song eller musikk, stelle til oppvisning eller framvisning eller

gjera bruk av høgtalar, må sende melding til politiet. Det same gjeld den som på eller i nærleiken av offentleg stad ynskjer å dele ut eller spreie opprop, annonsar,

reklame eller liknande, eller gjere bruk av bruke gåande, køyrande eller flygande reklame. Personar, lag og organisasjonar som skal ha innsamling på offentleg stad skal gi melding om dette til politiet.

§ 5. Farleg eller skremmande verksemd På, ut over eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad er det forbode:

1. å skyte med gevær eller anna skytevåpen eller med bue, sprettert og liknande, 2. å brenne av krut, fyrverkeri eller eksplosive stoffer utan løyve frå politiet, 3. å kaste eller sleppe stein, snøball eller anna som kan vere til skade eller ulempe for dei som ferdast der.


§ 6. Hindringar På eller utover offentleg stad er det forbode å setja eller henge noko som kan vere til hinder eller ulempe for

ferdsel. Markiser skal henge så høgt at underkanten minst er 2,5 m over bakken.

§ 7. Sport, leik Politiet kan forby aking og annan former for sport, leik eller spel på bestemt offentleg stad når dette er kravd av

omsyn til ferdsla eller den alminnelege orden.

§ 8. Avsperring av fortau mv. Er det påkravd på grunn av byggearbeid eller liknande at ei gate, veg eller anna offentleg stad vert heilt eller

delvis sperra for et avgrensa tidsrom, må det på førehand hentast inn løyve frå politiet, som i tilfelle fastset nærare vilkår.

§ 9. Sprengingsarbeid Sprengingsarbeid på eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad skal på førehand meldast til politiet, som kan

påby serskilte sikringstiltak.

§ 10. Diverse arbeid Oppføring, nedriving eller reparasjon av bygning, graving eller anna arbeid på eller ut mot offentleg stad, som

kan medføra fare for ferdsel, skal på førehand meldast til politiet. Politiet kan bestemma korleis arbeidsstaden skal haldast avsperra og påby andre sikringstiltak til vern for publikum.

§ 11. Vedlikehald av bygning mv. Ved vedlikehald av bygningar mv. på eller ut mot offentleg stad pliktar den ansvarlege for arbeidet å setja opp

stengsel som gjer det tydeleg at ferdsel er forbunde med fare eller ulempe.

§ 12. Stengsel Når det er fare for at snø eller is kan falle ned frå hustak mot offentleg stad, skal eigaren straks setje opp stengsel

som gjer det tydeleg at ferdsel er forbundet med fare eller ulempe og snarast syte for at taket blir rydda.

§ 13. Fjerning av sperrer Avsperringar, stengsel, stiger e.l. skal fjernast når det arbeid som nemnt i § 9, § 10 og § 11 er utført eller den fare

eller ulempen som er nemnt i § 12 ikkje lenger er til stade.

§ 14. Ferdsle på islagt vann eller sjø Politiet kan av sikringsgrunnar forby eller gi regulerande førsegner for ferdsel på islagt vann eller sjø.


§ 15. Takras Eigar av bustad eller grunn mot offentleg stad pliktar å rydde fortauet utanfor eigedomen for snø og is etter

takras.


§ 16. Vannavløp Eigar av bustad eller grunn mot offentleg stad skal syte for at vannavløp i fortau, rennestein, grøft e.l. vert halde

ope.


§ 17. Hindre tilgrising o.l. På, utover eller i umiddelbar nærleik av offentleg stad er det forbode:

1. å kaste glas, flasker, spiker, papir, fruktskal, tyggegummi, sneipar eller anna avfall, 2. å grise til med maling, tusj, sprayprodukter e.l. på einkvar overflate mot offentleg stad, herunder på eller ved

bygning, gate, veg, park, anlegg, innretningar og transportmiddel, 3. å hengje opp kunngjeringar, plakatar, e.l. utan politiet sin godkjenning.

Dette gjeld ikkje oppslag på tavler e.l. som er godkjent av kommunen til slikt bruk, eller oppslag på eigedom om tilhøve som berre vedkjem eigedomen eller næringsverksemd til dei som bur der.


4. å urinere.

§ 18. Avfall Den som driver sal frå portrom, kiosk e.l., eller driver annan liknande næringsverksemd på eller ut mot offentleg

stad, skal syte for at området ikkje vert skjemt eller tilsmussa av verksemda, og plikter å syte for at det blir sett opp mange nok kurver for papir og avfall.



§ 19. Kyrkjegard På kyrkjegard er det forbode å sykla, ake eller å driva sport, leik eller anna som ikkje sømer seg der. Det er forbode å trengja seg inn på kyrkjegard når den er stengt for besøk.

Kapittel VII. Dyr

§ 20. Husdyr m.m. Det er forbode å la hest, storfe, sau eller geit gå laus på eller ved offentleg stad utan forsvarleg tilsyn. Sirkusdyr eller ville dyr må ikkje førast på offentleg stad utan løyve frå politiet.


§ 21. Søknadsplikt for arrangement på offentleg stad Den som på offentleg stad vil halde arrangement som i hovudsak er av underhaldande, kunstnarleg, selskapeleg

eller kommersiell art, og som har et omfang som openbart vil føre til behov for betydelege ferdselsreguleringar eller vakthald, må innan ei frist som politiet set, søkje om dette.


§ 22. Meldeplikt for ålment tilgjengelege arrangement utanfor offentleg stad m.m. Den som vil halde eit arrangement som er ålment tilgjengeleg, må sende melding i god tid til politiet sjølv om

arrangementet ikkje skjer på offentleg stad, når arrangementet etter sin art eller storleik gjer det sannsynleg at politioppsyn blir nødvendig av omsyn til ro og orden eller avvikling av trafikken.

Meldeplikta gjeld også samankome med dans eller annan tilstelling av i hovudsak selskapeleg eller underhaldande art for medlemmer av ei foreining eller liknande samanslutning.


Kapittel IX. Born

§ 23. Offentleg dans e.l. Barn under 15 år har ikkje adgang til offentleg dans eller liknande ålment tilgjengeleg tilstelling utan i fylgje med

foreldre eller andre føresette.

Kapittel X. Forskjellige føresegner

§ 24. Pliktforsømming Let nokon ikkje å utføre det vedkomande har plikt til etter vedtekta eller pålegg gitt med heimel i vedtekta, kan

politiet la det utføre på vedkomande sin rekning.



kjem inn under eit strengare straffepåbod.

§ 26. Iverksetjing Denne vedtekta tek til å gjelde 1 månad etter at ho er stadfest av Politidirektoratet. Frå same tid blir forskrift 13.

oktober 1939 nr. 3122 om politivedtekt, Forsand kommune, Rogaland oppheva.

13. des. Nr. 1510 2007

Forskrift om tømming av slamavskillere, tette tanker mv. og bestemmelser om betaling av gebyr, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Rennebu kommunestyre 13. desember 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 12–6, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Virkeområde Forskriften gjelder tømming og transport av slam fra slamavskillere, tette tanker mv. fra de eiendommer som

omfattes av den kommunale slamtømming. Forskriften gjelder også tilhørende gebyrer.

§ 2. Definisjoner Som abonnent regnes eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboka med eget gårds- og bruksnr., eget

festenr. eller seksjonsnr. og som er tilknyttet slamavskiller. Det samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboka, men der fester eier de på tomten plasserte bygninger og utøver festerett slik som det framgår av lov om tomtefeste.

Som slam regnes alle typer avløp fra husholdninger, fritidsboliger, bedrifter og lignende som omfattes av kommunale regler for mindre avløpsanlegg, og som er lagt under kommunal godkjenning.

§ 3. Renovasjonsområde Forskriften gjelder for Rennebu kommune. Alle eiendommer som har slamavskiller, tett tank mv. er pliktig til å

være med i ordningen.

§ 4. Abonnentens plikter Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med stor bil, og at

tømming av slam fra hvert kammer er mulig uten å flytte bilen. Slamavskilleren skal ikke plasseres mer en 50 meter fra kjørbar vei og med en høydeforskjell på mindre enn 7 meter. Overdekning av kumlokk og lignende med snø, is, jord osv. fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen.

Anlegg som ikke oppfyller krav til tilgjengelighet kan søke om unntak jf. § 7 i forskriften. Kommunen kan da øke tømmegebyret jf. § 6 i forskriften.

Det er eiers plikt å sørge for at tømming blir utført dvs. at eier må ta kontakt med kommunen dersom tanken skal tømmes utenom de ordinære rutene, eller dersom kommunen ikke har registrert at abonnenter skal ha tømming i henhold til forskriften.

Slamavskillere skal være dimensjonert og bygd i samsvar med VA-Miljøblad 48/2001 utgitt av NKF og NORVAR.

§ 5. Tømming av slamavskillere mv. Varsel om når tømming vil finne sted skal sendes til abonnent 1–2 uker før tømming skal skje. Slikt varsel skal

og annonseres i pressen. Tømmehyppighet:

a) Eiendommer med fast bosetting og næringseiendommer tilknyttet slamavskiller, tømmes minimum hvert annet år.

b) Eiendommer uten fast bosetting tilknyttet slamavskiller tømmes etter behov, men minimum hvert fjerde år. c) Tette tanker tømmes etter behov, men minimum hvert år. d) For kommunale slamavskillere og renseanlegg skal det fastsettes egne tømmerutiner. I spesielle tilfelle kan kommunen bestemme en annen tømmehyppighet.

Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes og eventuelt låses.

§ 6. Gebyrer I medhold av forurensningslovens § 34 kan kommunen kreve gebyr fra abonnentene som omfattes av ordningen.

Selv om abonnenten nekter tømming eller at det av en annen grunn ikke kan foretas skal det likevel svares gebyr. Dette for å dekke opp kommunens kostnader i forbindelse med slamtømmingstjenesten, både kapitalkostnader og driftskostnader.

Abonnenten skal betale et årlig gebyr. Gebyrets størrelse fastsettes av kommunen. Gebyret graderes etter størrelse på anlegget og ev. behov for ekstrautstyr/merarbeid ved tømming.


Avfallsgebyrer med påløpte renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant etter panteloven § 6–1. Om renteplikt ved for sen betaling og inndrivelse av avfallsgebyrer gjelder reglene i lov . juni 1975 nr. 29 om eiendomsskatt til kommunene § 26 og § 27 tilsvarende.

§ 7. Unntak Kommunen kan etter søknad gjøre unntak fra hele eller deler av denne forskriften.

§ 8. Straff Overtredelse av denne forskriften straffes med bøter jf. forurensningslovens kapitel 10 § 79 annet ledd.

§ 9. Iverksetting Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt opphører tidligere forskrifter om slamtømming og

bestemmelser vedrørende gebyr.

13. des. Nr. 1511 2007

Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Fedje kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fedje kommunestyre 13. desember 2007 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

Abonnentane i kommunen betaler for vass- og avlaupstenester levert av kommunen. Tilhøvet mellom abonnenten og kommunen er regulert av lov og forskrift og av lokale reglement, føresegner, regulativ og leveringsvilkår. Dei viktigaste dokumenta er lista nedanfor: – Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. – Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensing av forurensing (forurensningsforskriften) kap. 16. – Forskrift 13. desember 2007 nr. 1511 om vass- og avlaupsgebyr, Fedje kommune (dette dokumentet) – Andre dokument:

Gebyrregulativ for vatn og avlaup i Fedje kommune Reglar for bruk av vassmålarar i Fedje kommune.

§ 1. Føremålet med forskrifta Forskrifta bestemmer utrekning og innbetaling av dei gebyra abonnentane skal betale for dei vass- og

avlaupstenestene som kommunen leverer.

§ 2. Verkeområdet for forskrifta Forskrifta gjeld alle abonnentane i kommunen, sjå definisjon i § 3.

§ 3. Definisjonar

Abonnent: Eigar/festar av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige festenummer

eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytt kommunal vass- og eller avlaupsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. For eigedom med fleire parsellar, vert likevel kvar parsell rekna som ein abonnent dersom parsellane ikkje har felles grense.

Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av § 65, § 66 og § 92 i plan- og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vass- og avlaupsleidning.

Abonnementsgebyr: Den faste delen av årsgebyret, som skal dekke dei faste utgiftene til kommunen for vass- og/eller avlaupstenester.

Bruksareal (BRA) etter NS 3940: Sjå Norsk Standard 3940.

Eingongsgebyr for tilknyting: Gebyr for etablering av abonnement på vass- og/eller avlaupstenester.

Felles privat stikkleidning: Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er tilknytt det kommunale leidningsnettet via den felles

private stikkleidning.

Forbruksgebyr: Den variable delen av årsgebyret som blir betalt etter forbruk (målt eller stipulert).

Gebyrregulativet: Namnet på den gjeldande prisoversikta for vass- og avlaupsgebyr i kommunen. Satsane i gebyrregulativet blir

oppdatert årleg gjennom vedtak i kommunestyret.


Stipulert forbruk: Forventa forbruk hos ein abonnent fastsett på basis av bruksarealet.

Årsgebyr: Det samla gebyr som blir betalt årleg av abonnentar for å ha tilgang til vass- og/eller avlaupstenestene i

kommunen.

§ 4. Gebyrtypar Følgjande gebyrtypar gjeld for både vass- og avlaupstenester:

– Eingongsgebyr for tilknyting – Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr) – Gebyr for leige av vassmålar.

§ 5. Eingongsgebyr for tilknyting Lov om kommunale vass- og avlaupstenester krev at det blir betalt eingongsgebyr for tilknyting til vass- og/eller

avlaupstenester. Eingongsgebyret blir betalt for eigedom der det står bygg, eller ved førstegongsoppføring av bygg på eigedom,

som blir tilknytt offentleg vass- og/eller avlaupsnett. Eingongsgebyret skal vere likt for alle abonnentar og skal betalast ved tilknyting første gong. Storleiken på gebyret blir fastsett årleg av kommunestyret og går fram av gebyrregulativet.

§ 6. Årsgebyr Årsgebyr for vass- og avlaupstenester skal betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar:

abonnementsgebyr og forbruksgebyr. Samla abonnementsgebyr for kommunale vasstenester skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene knytt til

vasstenester i kommunen. Resten blir dekt gjennom forbruksgebyret. Samla abonnementsgebyr for kommunale avlaupstenester skal dekkje dei forventa faste årsutgiftene knytt til

avlaupstenester i kommunen. Resten blir dekt gjennom forbruksgebyret. Årsgebyret skal reknast frå og med månaden etter at eigedommen er tilknytt kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir fastsett av kommunestyret og går fram av

gebyrregulativet. Abonnementsgebyr er det same for alle abonnentar. Forbruksgebyret skal vera basert på målt eller stipulert vassforbruk. Kvar einskild abonnent kan velja kva for

avrekningsmåte han ynskjer. Gebyr for målt forbruk vert fastsett etter faktisk vassforbruk og pris pr. m3 . Gebyr for stipulert forbruk vert fastsett basert på bruksareal i samsvar med NS 3940 og pris pr. m3 .

Omregningsfaktor for stipulert forbruk er definert i gebyrregulativet. For alle abonnentar gjeld at avlaupsmengd blir rekna lik vassmengda, sjå likevel § 8. Både kommunen og abonnenten kan krevje at forbruksgebyret blir fastsett ut frå målt forbruk.

§ 7. Leige av vassmålar For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld «reglar for bruk av vassmålarar» i kommunen. Kommunen held vassmålar. Abonnenten må nytta kommunen si målar. Abonnenten betalar kostnader med installasjon, drift, avlesing m.m. Pris for leige av vassmålar går fram av

gebyrregulativet.

§ 8. Avvik i årsgebyret Dersom avlaupsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan

forbruksgebyret for avlaup bli basert på målt eller stipulert/utrekna avlaupsmengd (utslipp). Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avlaup gir ikkje grunnlag for

reduksjon i gebyra.

§ 9. Pålegg om utbetring Kommunen kan gje abonnenten eit pålegg om utbetring av eigne avlaupsanlegg innan ein gjeven frist, jf.

forureinsningslova § 7. Etter forureinsningslova § 73 kan ein gje forureinsningsgebyr om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut. Om den ansvarlege ikkje etterkjem pålegget kan kommunen sørgje for iverksetjing av tiltaka, jf. forureinsningslova § 74.

Kommunen kan oppmode abonnenten å utbetre eigne drikkevassanlegg innan ein tidfest frist som grunnlag for å fastsetje vassforbruket. Om forholdet ikkje er utbetra når fristen har gått ut, vert årsforbruket fastsett av kommunen.

§ 11. Innbetaling av gebyr Abonnenten er ansvarleg for betaling av gebyra. Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten når eigedomen er tilknytta. Abonnementsgebyr og forbruksgebyr blir kravd inn på felles faktura og blir fordelt over 4 terminar pr. år. Avlesing av målt vassforbruk blir gjort ein gong i året. Forbruksgebyret blir betalt à konto fordelt over 4 terminar

basert på eit standard forbruk. Avrekning skjer i hovudsak på 1. termin (faktura) året etter.


§ 12. Innkrevjing av gebyr Forfalle krav på årsgebyr er sikra med pant i eigedommen etter lov om pant § 6–1. Gebyra kan krevjast inn av

kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt.

§ 13. Vedtaksmakt Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av rådmannen.

§ 14. Klage Avgjersle etter forskrifta som er einskildvedtak følgjer kap. IV–VI i forvaltningslova, og kan påklagast. Klagen

blir send til den instansen som har fatta vedtaket og med Fedje formannskap som klageinstans. Vedtak om storleik på gebyra er forskrift og vert vedteke av kommunestyret, jf. kap. VII i forvaltningslova.

§ 15. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. januar 2008.

13. des. Nr. 1512 2007

Forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor, Fedje kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Fedje kommunestyre 13. desember 2007 med heimel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for behandling av konsesjonssaker m.v. § 27a. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I Fedje kommune har 13. desember 2007 fastsett forskrift om gebyrregulativ for teknisk sektor. Forskrifta finnes

på Fedje kommune sine heimesider www.fedje.kommune.no .

II Forskrifta trer i kraft 1. januar 2008. Frå same tid vert forskrift 14. desember 2006 nr. 1541 om gebyrregulativ for

teknisk sektor, Fedje kommune, Hordaland oppheva.

13. des. Nr. 1513 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Ålesund bystyre 13. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.


og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter, 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning, kap. 16 om kommunale vann- og

avløpsgebyrer, 3. Forskrift 13. desember 2007 nr. 1512 om vann- og avløpsgebyrer, Ålesund kommune, Møre og Romsdal (dette

dokumentet), 4. Øvrige dokumenter:

– Gebyrregulativ – Sanitærreglement for Ålesund kommune – VA-norm, norm for vannmålere og norm for fettutskillere.

§ 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og

avløpstjenester som kommunen leverer.


§ 3. Definisjoner

– Abonnent:

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. For det som gjelder

http://www.fedje.kommune.no/


seksjonsnummer vil de bare bli regnet som egen abonnent i de tilfeller der de har egne tilknytningsledninger for vann og avløp.

– Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.


– Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet): Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:

– Arealet innenfor boligens omsluttede vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger.

For detaljer se NS 3940. – Engangsgebyr for tilknytning:

Engangsgebyr for tilknytning til kommunale på vann- og/eller avløpsledninger. – Felles privat stikkledning:

Ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet via denne til kommunalt ledningsnett. – Gebyrregulativet:

Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i bystyret.

– Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet.

– Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune.

– Privat stikkledning: Ledning eid av abonnenten, og som er tilknyttet kommunalt VA-nett. For vann regnes ledningen fra

bygningsliv til kommunal ledning inklusive anboringsklaven. For avløpsledning regnes ledningen fra bygningsliv til kommunal ledning ved overgang til grenrøret.

– Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal.

– Tjenestedeklarasjon: Et dokument som beskriver abonnentenes og kommunens rettigheter og plikter, samt hva som skjer når

disse ikke overholdes og hvilke klagemuligheter som finnes. – Årsgebyr:

Gebyr som betales årlig for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.



– Engangsgebyr for tilknytning – Årsgebyr – Gebyr for midlertidig tilknytning – Tilleggsgebyr.

§ 5. Engangsgebyr for tilknytning Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krever at det betales engangsgebyr for tilknytning til kommunale

vann- og/eller avløpsledninger. Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved førstegangsoppføring av bygg på eiendom, som blir

tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett. Engangsgebyret fastsettes ved å multiplisere bygningens bruksareal (BRA) med en enhetspris i kr/m2 og skal

betales ved første gangs tilknytning. Enhetsprisen fremkommer av gebyrregulativet. For bebyggelse/utvidelse på tomter der kommunen eller privat utbygger krever innbetalt opparbeidelseskostnader

for interne permanente tekniske anlegg som er utført etter planer godkjent av hovedutvalget og i samsvar med godkjent reguleringsplan/tomtedelingsplan, skal det betales engangsgebyr etter reduserte satser. Størrelsen på dette reduserte engangsgebyret fastsettes årlig av bystyret og fremkommer av Gebyrregulativet.

Kommunen kan fastsette avvikende engangsgebyr for tilknytning når tilknytningen krever ekstra høye/lave kostnader, eller når eiendom på et senere tidspunkt bebygges med tilbygg over 100 m2 bruksareal.

§ 6. Årsgebyr Årsgebyret for vann og/eller avløp skal betales for fast eiendom som er tilknyttet kommunal vann og/eller

avløpsledning, og skal beregnes fra og med måneden etter at eiendommen er tilknyttet kommunalt ledningsnett. Årsgebyret beregnes etter stipulert eller målt vannforbruk, og vann ut (avløpsmengde) settes lik vann inn

(vannforbruk). Se dog § 8.


Stipulert vannforbruk/avløpsmengde Alle boligeiendommer som ikke krever å betale årsgebyr etter målt vannmengde, skal betale etter stipulert

vannforbruk/avløpsmengde. Dette vannforbruket/avløpsmengden baseres på eiendommens bygningsareal slik det er registrert i GAB-registeret, med bruksareal etter NS 3940, og framkommer gjennom en omregningsfaktor for m3 pr. m2 . Det skal bare regnes bygningsareal for de bygninger som er tilknyttet kommunale vann- og eller avløpsledninger.

Målt forbruk For alle eiendommer hvor det drives næringsvirksomhet og offentlig virksomhet skal det betales årsgebyr etter

målt forbruk og enhetspris i kr/m3 . Også eiendommer som benyttes til boligformål kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. Både kommunen og abonnenten kan kreve at årsgebyret fastsettes ut fra målt forbruk. Størrelsen på årsgebyret i kr/m3 , og omregningsfaktoren for stipulert vannforbruk/avløpsmengde i m3 pr. m2

bruksareal fastsettes årlig av bystyret i gebyrregulativet.

§ 7. Installasjon og bruk av vannmåler For installasjon, flytting og bruk av vannmåler gjelder kommunens bestemmelser i Norm for vannmålere. Bruk av vannmåler forutsetter at kommunen skal ha adgang til å kontrollere/lese av måleren. Vannmåler skal kontrolleres jevnlig, og avleses ved hvert årsskifte den 31. desember. Avlest mengde skal

rapporteres i løpet av 14 dager på tilsendt måleravlesingskort. Ved manglende avlesning/rapportering som resulterer i purring ilegges det et purregebyr. Etter tre resultatløse purringer vil kommunen kreve å få lese av måler, og i slike tilfeller påløper et tilleggsgebyr.

Purregebyr og tilleggsgebyr fastsettes i gebyrregulativet.

§ 8. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan

forbruksgebyret for avløp baseres på målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig

husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene. Forhold som gir grunnlag for reduksjon av gebyrene fremkommer av kommunens sanitærreglement.

§ 9. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygg/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i

permanent bruk, og/eller kun skal brukes i en begrenset periode. Et eksempel på slikt anlegg er anleggsbrakker og bygg under oppføring.

Eier/fester av eiendommen skal betale årsgebyr etter gjeldende regler for næringsvirksomhet, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Størrelsen av gebyr for næringsvirksomhet fremkommer av gebyrregulativet.

Det betales ikke engangsgebyr for tilknytning, men alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier/fester av eiendommen.

Midlertidig tilknytning gjelder for opp til ett år, med mulighet for å søke om forlengelse.

§ 10. Pålegg om utbedring Tilleggsgebyr kan ilegges der abonnenten unnlater å etterkomme kommunens krav om utbedring av egne vann-

og/eller avløpsanlegg, der dette medfører merkostnader for kommunen. For at forholdene raskt skal kunne rettes opp, faktureres gebyret så snart som mulig etter at fristen er gått ut og

ev. flere ganger inntil kommunens krav er etterkommet. Tilleggsgebyret framgår av gebyrregulativet.


(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.

Årsgebyret innkreves på felles faktura og fordeles over minimum 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning og tilleggsgebyr faktureres særskilt. Årsgebyret betales à konto fordelt over minimum 2 terminer basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer

fortrinnsvis på 1. termin (faktura) året etter. Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen fastsette et

nytt à konto beløp. Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens

ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er


plombert er mottatt. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning, med mindre det er foretatt vesentlig bygningsmessig utvidelse. kfr. § 5 om engangsgebyr for tilknytning. Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning.


§ 12. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6–1. Gebyrene

kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 13. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av virksomhetsleder.

§ 14. Klage Avgjørelser etter forskriften er enkeltvedtak, og for saksbehandlingen gjelder forvaltningslovens kap. IV–VI.

Eventuell klage sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.

§ 15. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2008.

13. des. Nr. 1514 2007

Forskrift om bruk av utbyggingsavtaler, Tingvoll kommune, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Tingvoll kommunestyre 13. desember 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 64. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I 1. Med hjemmel i plan- og bygningslovens § 64 vedtar Tingvoll kommunestyre at hele kommunen omfattes av

adgangen til å kreve utbyggingsavtaler når øvrige forutsetninger for avtaleinngåelse er tilstede. 2. Utbyggingsavtale forutsettes inngått før igangsettingstillatelse gis. I hovedsak vil utbyggingsavtale etter behov

kunne omfatte følgende tiltak: – Teknisk og grønn infrastruktur. – Boligpolitiske tiltak og bygningers utforming. – Andre tiltak som er nødvendig for gjennomføring av planvedtak.

3. Utbyggingsavtaler vedtas av planutvalget.

II Forskriften trer i kraft straks.

14. des. Nr. 1515 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 1. Fredning av Linnesstranda naturreservat, Lier kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Lier kommune: 19/6, 19/9, 19/14, 112/1, 112/2, 112/6, 112/12,

112/16, 112/28, 112/66, 112/67, 113/1 og 113/42. Naturreservatet dekker et areal på ca. 594 daa, hvorav ca. 174 daa er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:6000, datert Miljøverndepartementet november 2007.

De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Lier kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for


§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et særegent våtmarksområde med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Linnesstranda er botanisk egenartet med et frodig preg og innslag av verneverdig sumpskog. Området utgjør en viktig fuglebiotop og har særlig betydning for trekkende våtmarksfugl.

§ 3. Vernebestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:


1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Jakt, fangst og bruk av skytevåpen samt slipp av hund er forbudt. Utsetting av dyr er ikke tillatt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, etablering av oppdrettsanlegg, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.

4. Motorferdsel til vanns og til lands er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lavtflyging under 300 m over reservatet er forbudt. Bruk av modellbåter og modellfly er forbudt.

5. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. Oppsetting av kamuflasjeinnretninger for fotografering er forbudt.

6. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.

7. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt.

§ 4. Generelle unntak Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 4. Utsetting og gjenfangst av stedegne marine arter i forbindelse med havbeitenæring etter akvakulturloven. 5. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Vedlikehold av Kyststien med eksisterende merking.

Bestemmelsen i § 3, nr. 1–4, er ikke til hinder for: 7. Bruk av eksisterende båtplasser og notfeste. 8. Bruk av motorbåt i forbindelse med yrkesfiske. 9. Forsvarets nødvendige lavtflyging.

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til:

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a. Nr. 3. b. Nr. 6.

2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. 4. Vedlikehold av eksisterende båtfester. 5. Ny merking av Kyststien. 6. Vedlikehold av tidligere opptatte grøfteløp som drenerer tilgrensende jord- og skogbruksarealer når tiltaket

ikke strider mot formålet med fredningen. 7. Hogst av trær for å redusere ulemper for tilstøtende landbruksarealer. 8. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, samt for

vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.

§ 7. Forvaltningsplan Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å

fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 28. juni 1985 nr. 1352 om fredning for

Linnesstranda naturreservat, Lier kommune, Buskerud.


14. des. Nr. 1516 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 2. Fredning av Slemmestadåsen – Morberg naturreservat, Røyken kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Røyken kommune: 38/402, 38/521, 38/541, 41/1, 41/5, 41/6, 41/23,

41/42, 41/72 og 41/73. Naturreservatet dekker et areal på ca. 180 daa, der alt er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10 000, datert Miljøverndepartementet november

2007. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Røyken kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for


§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et egenartet område med sitt biologiske mangfold i form av spesielle

naturtyper og plantearter. Området har særskilt høy verneverdi på grunn av store forekomster av planteartene ertevikke og flueblom. Alm-lindeskogen har et stort potensial for verneverdige sopparter. Generelt er området artsrikt, spesielt innen tørke- og varmetålende arter og kalkkrevende arter.



2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade, ødeleggelse og unødig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.

4. Motorferdsel, herunder start og landing med luftfartøy, er forbudt. 5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere

ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 7. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt utenfor avsatte plasser.



Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Bruk av eksisterende båtplasser og notfeste. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt og fangst etter viltloven og fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 5. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Vedlikehold av Kyststien og andre viktige turstier med eksisterende merking.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–4, er ikke til hinder for: 7. Bruk av beltegående «elgtrekk» til uttransport av felt elg og hjort.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 3. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. 4. Ny merking av Kyststien og andre viktige turstier. 5. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av trær og kratt som er til sjenanse på fritids- og boligeiendommer når

dette ikke strider mot formålet med fredningen. 6. Tilrettelegging av faste bål- og grillplasser.







§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks.

14. des. Nr. 1517 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 3. Fredning av Gråøya naturreservat, Røyken kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Røyken kommune: 50/7. Naturreservatet dekker et areal på ca. 730 daa, der alt er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:10 000, datert Miljøverndepartementet november

2007. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Røyken kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for


§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et tilnærmet urørt naturområde med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har stor botanisk verneverdi med mange vegetasjonstyper og stort artsmangfold. Området er egenartet gjennom forekomster av regionalt uvanlige arter, særlig i sumpskogområdene.





4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere

ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 7. Bålbrenning og bruk av grill utenfor avsatte plasser er forbudt.



Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Bruk av eksisterende båtplasser og notfeste. 3. Sanking av bær og matsopp. 4. Jakt og fangst etter viltloven og fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 5. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.

6. Vedlikehold av viktige turstier med eksisterende merking.




1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 3. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. 4. Ny merking av viktige turstier. 5. Hogst av ved til eget bruk. 6. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper.







14. des. Nr. 1518 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 4. Fredning av Hyggen Mellom dyrefredningsområde, Røyken kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 9 og § 14, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Dyrefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Røyken kommune: 77/3. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 2 daa. Grensene for dyrefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:2000, datert Miljøverndepartementet november

2007. De nøyaktige grensene for dyrefredningsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Røyken kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for


§ 2. Formål Formålet med dyrefredningsområdet er å bevare en forekomst av storsalamander og småsalamander og de to

dyreartenes livsmiljø.

§ 3. Vernebestemmelser For dyrefredningsområdet gjelder følgende bestemmelser:

1. All vegetasjon som er viktig for livsmiljøet for storsalamander og småsalamander er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra fredningsområdet. Nye plantearter må ikke innføres.

2. Storsalamander og småsalamander er fredet mot innsamling, skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet til storsalamander og småsalamander, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller andre varige eller midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.


ferdselen i hele eller deler av fredningsområdet. 6. Bruk av området til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 7. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt.




Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Bruk av dammen til vanning, når dette ikke medfører at dammen tørrlegges. 3. Nedtapping av dammen, når dette foretas i perioden 15. oktober–31. desember. 4. Sanking av bær og matsopp.


1. Nødvendig motorferdsel ved brøyting av skøytebane på islagt dam. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Vedlikehold og merking av stier og løyper.







14. des. Nr. 1519 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 5. Fredning av Solbergdammen dyrefredningsområde, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 9 og § 14, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Dyrefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 47/1. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 4 daa. Grensene for dyrefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:2000, datert Miljøverndepartementet november

2007. De nøyaktige grensene for dyrefredningsområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Hurum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for



dyreartenes livsmiljø knyttet til en middels næringsrik dam.





4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy.


5. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av fredningsområdet.

6. Bruk av området til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 7. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt.



Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Bruk av dammen til vanning, når dette ikke medfører at dammen tørrlegges. 3. Nedtapping av dammen, når dette foretas i perioden 15. oktober–31. desember. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.


1. Nødvendig motorferdsel ved brøyting av skøytebane på islagt dam. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak for å fjerne utsatt fisk. 4. Vedlikehold og merking av stier og løyper.







14. des. Nr. 1520 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 6. Fredning av Grønsanddammen dyrefredningsområde, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 9 og § 14, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Dyrefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 53/12. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 2 daa. Grensene for dyrefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:1000, datert Miljøverndepartementet november




dyreartenes livsmiljø knyttet til en næringsrik dam.




3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre de naturgitte produksjonsforhold eller forringe livsmiljøet til storsalamander og småsalamander, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller andre varige eller


midlertidige innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, nyplanting, oppdyrking, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller planering av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.







1. Nødvendig motorferdsel ved brøyting av skøytebane på islagt dam. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Tiltak for å fjerne utsatt fisk. 4. Vedlikehold og merking av stier og løyper.







14. des. Nr. 1521 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 7. Fredning av Langsetdammen dyrefredningsområde, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 9 og § 14, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Dyrefredningsområdet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 1/2, 1/377, 1/40, 1/430 og 1/434. Dyrefredningsområdet dekker et areal på ca. 9 daa. Grensene for dyrefredningsområdet framgår av kart i målestokk 1:1000, datert Miljøverndepartementet november




dyreartenes livsmiljø.












1. Nødvendig motorferdsel ved brøyting av skøytebane på islagt dam. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Vedlikehold og merking av stier og løyper.







14. des. Nr. 1522 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 8. Fredning av Holtnesdalen naturreservat, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 27/7, 27/10 og 28/1. Naturreservatet dekker et areal på ca. 262 daa, der alt er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5000, datert Miljøverndepartementet november 2007.

De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Forskriften med kart oppbevares i Hurum kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for



§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et edellauvskogområde med sitt biologiske mangfold i form av spesielle

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har høyt innslag av døde og døende trær og har meget høy entomologisk verneverdi. Området er egenartet blant annet gjennom innslaget av en bekkekløft med velutviklede mosesamfunn og en svært frodig feltvegetasjon.






ferdselen i hele eller deler av naturreservatet. 6. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt.

7. Bålbrenning og bruk av grill er forbudt. 8.



Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fangst etter viltloven, og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 4. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 5. Vedlikehold av eksisterende stier og løyper med eksisterende merking.



1. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 2. Ny merking av eksisterende stier og løyper.






§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 24. september 1993 nr. 978 om vern av

Holtnesdalen naturreservat, Hurum kommune, Buskerud.


14. des. Nr. 1523 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 9. Fredning av Sandbukta – Østnestangen naturreservat, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 35/3, 35/4 og 35/127. Naturreservatet dekker et areal på ca. 473 daa, der alt er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:8000, datert Miljøverndepartementet november 2007.



§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et område med stor variasjon i vegetasjonstyper og spesielle naturtyper.

Deler av området har særskilt vitenskapelig betydning ved å ha fra høy til meget høy entomologisk verneverdi. Området er egenartet med en naturlig sonering fra åpent hav og velutviklede sandstrender til skog med innslag av naturskog, sumpskog og edellauvskog.









2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg, og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for:

3. Bruk av eksisterende båtplasser og notfeste. 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt og fangst etter viltloven og fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 6. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 7. Vedlikehold av Kyststien og andre viktige stier med eksisterende merking.



1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter: a. § 4 nr. 6 når vedlikeholdet gjelder hytter. b. Nr. 3.

2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. 4. Ny merking av Kyststien og andre viktige turstier. 5. Hogst av ved til bruk for hyttene i reservatet. 6. Kontrollert uttynning/høydereduksjon av trær og kratt som er til sjenanse på fritids- og boligeiendommer når

dette ikke strider mot formålet med fredningen.


7. Større arrangementer i tilknytning til undervisning ved skolen. 8. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper.







14. des. Nr. 1524 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 10. Fredning av Ranvikholmen naturreservat, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21,§ 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 35/35. Naturreservatet dekker et areal på ca. 80 daa, der alt er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3000, datert Miljøverndepartementet november 2007.



§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å ivareta et område som har et stort botanisk artsmangfold og som er voksested

for den spesielle naturtypen lindeurskog. Området har særskilt vitenskapelig betydning gjennom verneverdige insekthabitater og lavarter. Fredningen innebærer også ivaretakelse av hekkebiotoper for sjøfugl.









2. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg, og nødvendig ferdsel i forbindelse med dette. Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for:

3. Bruk av eksisterende båtplasser og notfeste. 4. Sanking av bær og matsopp.


5. Jakt og fangst etter viltloven, og fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven. 6. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 7. Vedlikehold av eksisterende stier med eksisterende merking.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 3. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. 4. Ny merking av eksisterende stier. 5. Større arrangementer i tilknytning til undervisning ved skolen. 6. Tynning av vegetasjon rundt kystledhytta. 7. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper.






§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves artsfredning for øygruppen Ranvikholmene

(Ranvikholmen, Vealøs, Hamneholmen, Kalven, Møkkalassa og Kufoten) fastsatt ved kongelig resolusjon 10. juli 1936.

14. des. Nr. 1525 2007

Forskrift om Verneplan for Oslofjorden – delplan Buskerud. Vedlegg 11. Fredning av Søndre Verksøya naturreservat, Hurum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Hurum kommune: 9/63. Naturreservatet dekker et areal på ca. 11 daa, der alt er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:3000, datert Miljøverndepartementet november 2007.



§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å ta vare på et område med en spesiell naturtype i form av regionalt sjeldne

strandenger. Området har særskilt vitenskapelig betydning gjennom den særegne og nasjonalt viktige insektfaunaen.






ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.


6. Bruk av reservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 7. Bålbrenning og bruk av grill utenfor avsatte plasser er forbudt.



Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fangst etter viltloven og fiske og fangst etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskloven.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter etter nr. 3. 2. Istandsetting, vedlikehold og skjøtsel av kulturminner. 3. Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg og tilbygg til anlegg for Kystverket. 4. Etablering av fortøyningsfester for fiskeredskaper.







14. des. Nr. 1526 2007

Forskrift etter konsesjonslova § 7 om nedsett konsesjonsgrense, Vinje kommune, Telemark Heimel: Fastsett av Landbruks- og matdepartementet 14. desember 2007 med heimel i lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. § 7 første ledd, jf. delegeringsvedtak 28. november 2003 nr. 1401. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I I samsvar med konsesjonslova § 7 blir konsesjonsfridomen for bygd eigedom, ikkje over 100 dekar, der ikkje

meir enn 20 dekar av arealet er fulldyrka, sett ut av kraft for Vinje kommune for: 1. bygd eigedom som er eller har vori i bruk som heilårsbustad.

II Denne forskrifta trer i kraft straks.

14. des. Nr. 1527 2007

Forskrift om regulering av fisket etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark i 2008 Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 14. desember 2007 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4, § 5 og § 9. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Generelt forbud Det er forbudt for norske fartøy å fiske og lande rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark.

§ 2. Maksimalkvote Det enkelte fartøy som fyller vilkårene i kapittel 2 romertall X i forskrift 28. november 2007 nr. 1330 om adgang

til å delta i kystfartøygruppens fiske for 2008 (deltakerforskriften) kan fiske og lande et kvantum rognkjeks tilsvarende 2 500 kg utilvirket rognkjeksrogn.

Ved landing av selvtilvirket rogn er omregningsfaktoren 1,2 slik at 1 kg tilvirket rogn avregnes som 1,2 kg av kvoten.


§ 3. Fangstperiode Det er forbudt å drive fiske etter rognkjeks i Nordland, Troms og Finnmark vest for 26° Ø etter 20. juni. Det er forbudt å drive fiske etter rognkjeks i Finnmark øst for 26° Ø etter 5. juli. Grensen ved 26° Ø trekkes slik at den samsvarer med statistikkområde 03.

§ 4. Levering av fangst mv. Hvert fartøy kan bare fiske og lande én kvote. Det kvantum som kan fiskes av det enkelte fartøy må fiskes og leveres av dette fartøyet og kan ikke overføres til

annet fartøy. Det er også forbudt å motta og lande fangst fisket av annet fartøy.

§ 5. Bemyndigelse Fiskeridirektoratet kan endre denne forskrift og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå

en rasjonell og hensiktsmessig utøvelse eller gjennomføring av fisket.

§ 6. Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller gitt i medhold av denne forskrift straffes i

henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 eller lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

§ 7. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2008 og gjelder til og med 31. desember 2008.

14. des. Nr. 1528 2007

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 6, Skibotnutløpet naturreservat, Storfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I I forskrift 4. juni 2004 nr. 847 om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 6, Skibotnutløpet

naturreservat, Storfjord kommune, Troms gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Storfjord kommune: 45/2, 46/3, 46/4, 46/6, 46/17, 46/18, 46/45 og

46/125. Naturreservatet dekker et totalareal på 1.750 dekar, hvorav 1.253 dekar er sjøareal. Grensene for reservatet

framgår av kart1 i målestokk 1:7.000, datert Direktoratet for naturforvaltning desember 2007. De nøyaktige grensene for verneområdet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Forskriften med kart oppbevares i Storfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 1 Kart utelatt.


14. des. Nr. 1529 2007

Forskrift om endring i forskrift om verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 37, Sagelvvatn naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 14. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 20. desember 2007 kl. 16.00.

I I forskrift 4. juni 2004 nr. 878 om Verneplan for kystregionen i Troms fylke, vedlegg 37, Sagelvvatn

naturreservat, Balsfjord kommune, Troms gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde: Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Balsfjord kommune: 43/12, 43/13, 43/46, 43/97, 43/126 og 43/225. Reservatet dekker et areal på 289 daa, hvorav ca. 52 daa er ferskvann. Grensene for reservatet framgår av kart1 i

målestokk 1:7.000 datert Direktoratet for naturforvaltning desember 2007. De nøyaktige grensene for verneområdet skal avmerkes i marka der de går over land. Knekkpunktene skal koordinatfestes.


Forskriftene med kart oppbevares i Balsfjord kommune, hos Fylkesmannen i Troms, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. 1 Kart utelatt.


19. juni Nr. 1579 2007

Forskrift for vass- og avlaupsgebyr, Ørsta kommune, Møre og Romsdal Heimel: Fastsett av Ørsta kommunestyre 19. juni 2007 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 27. desember 2007 kl. 16.00.

I. Generelle reglar Kommunen sine abonnentar betalar for vass- og avlaupstenester som vert levert av kommunen. Tilhøvet mellom

abonnenten og kommunen er regulert av lover og forskrifter, samt av lokale reglement og regulativ. Dei viktigaste dokumenta er lista opp her: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3. Forskrift om vass- og avlaupsgebyr, Ørsta kommune, Møre og Romsdal (dette dokumentet) 4. Andre dokument:

– Gebyrregulativ – Gjeldande normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelsar) – Rundskriv T-25/1974 frå miljøverndepartementet – Kommunale vatn og kloakkavgifter 2. utgåve 1983.

§ 1. Føremålet med forskrifta Forskrifta gjev bestemmelsar om berekning og innkrevjing av dei gebyr abonnentane skal betale for dei vatn- og

avløpstenester som kommunen leverar.

§ 2. Forskrifta sitt verkeområde Forskrifta gjeld geografisk for Ørsta kommune, og for alle kommunen sine abonnentar, sjå definisjonen i § 3.

§ 3. Definisjonar

– Abonnent – Eigar/festar av eigedom som er registert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige feste-

eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er tilknytta kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning.

Det same gjeld festar av eigedom der festeavtalen ikkje er registert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig dei bygningar som er plassert på tomta, og utøver festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad), kan det vere avtalt at annan enn festar skal vere abonnent.

– Eigar/festar av eigedom, som kommunen i medhald av plan- og bygningslova § 65, § 66 og § 92 har kravd tilknytta kommunal vass- og/eller avløpsleidning.

– Abonnementsgebyr Årsgebyret sin faste del, som skal dekkje ein del av kommunen sine kostnader for vatn- og/eller

avlaupstenester. – Bruttoareal

Dette er å forstå som eigedomen sitt samla bygde golvareal. Areal i kjellar med ei høgde på meir enn 1,90 m skal reknast med. På loft skal areal som er 1,90 m høgt, eller høgare i takflate med minimum 1,0 m breidde og høgde ut til

1,50 m høgde reknast med. (sjå skisse/figur 1.) – Bruksendring

Med endring i eigedomen sin bruk meiner ein her endring mellom ulike kategoriar, som til dømes bustad, fritidsbustad/hytte (fritidsbygg) og nærings-/offentlig verksemd.

– Eingongsgebyr for tilknytning Eingongsgebyr for etablering av abonnement på vatn- og/eller avløpstenester.

– Felles privat stikkleidning Leidning eigd i fellesskap av abonnentar tilknytta via denne til kommunalt leidningsnett.

– Forbruksgebyr Årsgebyret sin variable del som vert betalt etter forbruk (målt eller stipulert).

– Fritidseigedom/hytte Fast eigedom med bygningar regulert/godkjend til fritidsbygg/hytte.


– Gebyrregulativet Kommunen si gjeldande prisfastsetjing for vatn- og avløpsgebyr. Satsane i gebyrregulativet vert oppdatert

årleg gjennom vedtak i kommunestyret. – Kloakkleidning

Separate leidningar for avløp frå sanitærutstyr og industriproduksjon (leidning for spillvatn), for tak-, drens- og overflatevatn, eller fellesleidningar for desse avløpstypene.

– Næringsverksemd Verksemd drive ervervsmessig.

– Offentleg verksemd Verksemd drive av stat, fylke eller kommunen.

– Privat stikkleidning Leiwdning eigd av abonnenten tilknytta via denne til kommunalt nett. For vatn vert leidninga frå bygninga

til hovudvassleidninga inklusive anboringsklaven. For avløp og overvatn vert leidningane rekna frå bygninga til hovudleidninga inklusive greinrør på hovudleidninga.

– Stipulert forbruk Forventa forbruk med ein abonnent fastsett med grunnlag i bruttoareal.

– Årsgebyr Gebyr som skal betalast årleg av abonnentar for kommunen sine vatn- og/eller avlaupstenester. Årsgebyret

er samansett av abonnementsgebyr og forbruksgebyr. – Brutto areal

Areal som er grunnlag for å betale tilknytnings- og årsavgifter. Arealet er summen av bruttoarealet av alle plan/etasjer med etasjehøgd 1,9 meter eller høgare. Det vert berekna på grunnlag av utvendig areal. Arealet under overbygde areal og utkraga konstruksjonar inntil 5 meter over terreng vert rekna med i arealet. Utstikk/utkraga bygningsdelar inntil 1 meter ut frå fasaden og bygningsdelar lavare enn 50 cm. frå planert terreng skal ikkje reknast med ved arealberekninga. Ved terrasser, biloppstillingsplassar og andre bebygde areal skal det vere ope rom i høgde på 1,9 meter eller høgare for at arealet skal telje med som grunnlag.

II. Vatn- og avløpsgebyr

§ 4. Gebyrform Gebyrformene er:

– Eingongsgebyr for tilknyting vatn – Eingongsgebyr for tilknyting avløp – Årsgebyr for vatn – Årsgebyr for avlaup – Tømegebyr for bustadhus og hytter med tett tank som tømer til kommunal kloakk – Gebyr for leige av vassmålar – Gebyr for mellombels tilknytning – Gebyr for manglande avlesing av vassmålar – Tilleggsgebyr.

§ 5. Gebyrsatsar Gebyrsatsane vert fastsette av Ørsta kommunestyre, og vert sett i verk frå det tidspunktet kommunestyret

bestemmer. Satsane gjeld fram til nye satsar vert sett i verk.

§ 6. Gebyrplikt 6.1 Plikta til å betale vass- og kloakkgebyr gjeld for:

Fast eigedom som er tilknytt kommunal vass- og/eller kloakkleidning, direkte eller gjennom privat samleleidning.

Eigedom som kommunen i medhald av § 65, § 66 eller § 92 i plan- og bygningslova har kravd tilknytt kommunal vass- og/eller kloakkleidning.

6.2 Eigaren står ansvarleg for gebyra. For eigedom som er bortfesta, betaler festaren i staden for grunneigaren. Føresetnaden for dette er at eigedomen er bortfesta ved arvefeste eller på så lang tid at det enno er minst 30 år att av festetida, rekna frå det tidspunkt då gebyrplikta kom inn første gongen. Det same gjeld dersom festaren etter avtale har rett til å krevje festet forlenga for så lang tid at den samla festetid som står att i det tilfelle avtalen vert forlenga, vert 30 år.

6.3 Blokker, rekkehus o.l. som er organisert som burettslag eller liknande former for felles rettssubjekt (t.d. huseigarforeining) kan få utrekna og betale gebyra samla. Avtale om slik organisering skal leggast fram ved byggemelding eller for eksisterande bustad, før tilknyting vert gjort.

§ 7. Arealutrekning 7.1 Så langt gebyrutrekninga vert gjort avhengig av storleiken på huset/bygningen, skal gebyra reknast ut etter

bruttoareal. Areal i kjellar med ei høgde på meir enn 1,90 m skal reknast med.


På loft skal areal som er 1,90 m høgt, eller høgare i takflate med minimum 1,0 m breidde og høgde ut til 1,50 m høgde reknast med. (sjå skisse/figur 1.)

7.2 Alt brutto areal på eigedomen skal reknast med, med unnatak av bygg som er mindre enn 15 m2 . 7.3 Kommunen har når som helst rett til gjere målingar på staden og kontrollere, rekne ut areal og eventuelt justere

gebyrpliktig areal.

§ 8. Eingangsgebyr for tilknyting 8.1 Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter krev at det skal betalast eingongsgebyr for tilknyting til vatn-

og/eller avlaupstenester. 8.2 Eingongsgebyret blir betalt for eigedom der det står bygg, eller ved første gongs oppføring av bygg på

eigedom, som vert tilknytt offentleg vass- og/eller avlaupsnett. For bustad skal eingongsgebyret for vassforsyning og for avlaup utgjere eit fastbeløp pr. bueining. For andre bygg (t.d. næringsbygg) skal tilknytingsgebyret utgjere eit fast beløp pr. bygg, men pr. eigedom om eit bygg er oppdelt i fleire eigedomar, t.d. gjennom seksjonering.

Det vert ikkje gitt frådrag for tilknytningsgebyr sjølv om eigedomen har vore med på finansiering av infrastruktur gjennom utbyggingsavtale eller liknande.

8.3 Eingongsgebyret skal reknast ut på grunnlag av bruttoareal. 8.4 Særavtale med næringsverksemder men avvikande eingongsgebyr kan bli inngått der etablering av tenester

medførar ekstra høge eller lave kostnader. 8.5 Kommunen kan innføre eigne tilknytingsgebyr/årsgebyr for ulike områder av kommunen.

§ 9. Årsgebyr 9.1 Årsgebyret skal betalast av alle abonnentar og er samansett av to delar:

– abonnementsgebyr – forbruksgebyr.

Samla abonnementsgebyr for kommunale vass- og avlaupstenester skal dekkje ein del av kommunen sine venta årskostnader knytta til vass- og avlaupstenestene. Resten av kostnadene skal dekkjast inn gjennom tilknytingsgebyr og forbruksgebyret. Prosentandelen går fram av gebyrregulativet.

Årsgebyret skal bereknast frå og med månaden etter eigedomen er tilknytta kommunalt leidningsnett. Storleiken på abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert fastsett årleg av kommunestyret og går fram av

gebyrregulativet. 9.2 Abonnementsgebyr

Alle abonnentar i ein brukarkategori betalar som utgangspunkt likt abonnementsgebyr. Brukarkategoriane er: næring, bustad, fritidsbustad og eining. For næring kan ein ha fleire brukarkategoriar.

9.3 Forbruksgebyr Næringseigedomar, offentlege verksemder og liknande skal betale forbruksgebyr etter faktisk (målt)

vassforbruk og pris pr. m3 . Forbruket skal målast med installert vassmålar. Rekkehus/bustadblokker og liknande skal betale gebyr etter målt forbruk. Fritids-/hytteabonnentar skal betale enten etter faktisk (målt) forbruk eller som ein andel av stipulert

forbruk. Stipulert forbruk vert berekna ut frå bruttoareal og pris pr. m3 . Andelen, som vil variere etter arealet, og omrekningsfaktor for stipulert forbruk (m3 /m2 ) er definert i gebyrregulativet.

Øvrige abonnentar betaler etter faktisk (målt) forbruk, eventuelt etter stipulert forbruk basert på berekning av bruttoareal og pris pr. m3 . Omrekningsfaktor for stipulert forbruk (m3 /m2 ) er definert i gebyrregulativet.

For alle abonnentar gjeld at avlaupsmengde vert rekna lik vassmengde. Både kommunen og abonnenten kan krevje at forbruksgebyret vert fastsett ut frå målt forbruk. Gebyrsats går fram av gebyrregulativet.

§ 10. Leige av vassmålar 10.1 For installasjon, bruk og leige av vassmålar gjeld kommunen sine bestemmelsar. 10.2 Kostnader for installasjon, drift, avlesing, eventuell borttaking av vassmålar m.m. skal dekkjast av abonnenten.

Pris for leige av vassmålar går fram av gebyrregulativet.

§ 11. Installasjon og bruk av vassmålar 11.1 Eigedomar som ikkje i hovudsak vert nytta til bustadføremål skal betale årsgebyr etter målt forbruk eller

avlaup. Kommunen kan likevel gje løyve til betaling etter stipulert vassforbruk og avlaup i einskilde høve. 11.2 Eigedomar som vert nytta til bustadføremål kan, etter skriftleg melding, få installert vassmålar. 11.3 Driftsbygningar skal betale årsgebyr etter målt forbruk og skal ha separat målar. 11.4 Forsamlingshus skal betale årsgebyr etter målt forbruk. 11.5 For eigedomar med installert vassmålar gjeld:

a) Arbeidet vert å koste av abonnent og skal utførast av rørleggjar med naudsynt godkjenning, som har ansvar for at kommunen får melding om tidspunkt for installasjon og målarstand.

For mellom anna kjøp, vedlikehald, kontroll av målaren skal det betalast ei målarleige. Kostnader til ev. flytting av målaren skal betalast av abonnenten.


b) Abonnenten skal halde målaren lett tilgjengeleg for avlesing og vedlikehald. Dersom ein målar vert borte eller skada, skal abonnenten straks melde dette til teknisk sektor.

Tap av, eller skade på målar skal betalast av abonnenten. c) Det er abonnenten sitt ansvar å lese av og melde inn målarstanden på vassmålaren når kommunen ber om

det. Er det behov for det, har kommunen rett til å lese av og kontrollere målaren til ei kvar tid. d) Kontroll av vassmålaren kan krevjast av abonnenten eller av kommunen. Viser kontrollen at det er feil

på minst 10 % i høve til korrekt målt forbruk, vert justeringa, ev. utskifting av målaren utført utan utgifter for abonnenten. Dersom abonnenten har kravd kontroll og denne ikkje viser feil på målaren, skal utgiftene betalast av abonnenten.

e) Dersom ev. feil på målt vassforbruk ikkje kan reknast ut nøyaktig nok, skal gebyra for den perioden det er tvil om justerast etter gjennomsnittet av næraste avlesingsperiode før feilen er oppstått og etter at den er retta.

f) For installasjon og bruk av vassmålar gjeld elles kommunen sine reglar.

§ 12. Avvik i årsgebyret 12.1 Om avlaupsmengda frå ein abonnent er vesentleg større eller mindre enn det målte vassforbruket, kan

forbruksgebyret for avlaup basere seg på målt eller stipulert/berekna avløpsmengde (utslepp). 12.2 Der samansetninga av avlaupsvatnet avvik frå vanleg hushaldningsavlaup og verkar høvesvis

fordyrande/innsparande på drift og vedlikehald av kommunen sine avlaupsanlegg, kan det bereknast eit påslag/frådrag til forbruksgebyret for avlaup ut frå dei venta ekstrautgiftene/innsparingane.

12.3 Eigedom med andre faste innretningar (som t.d. fontener eller symjebasseng) som er tilknytt off./kommunal vassleidning og jamt brukar vatn, skal betale tilleggsgebyr tilsvarande eit vassforbruk per år som vert stipulert av kommunen. Både eigaren og kommunen kan i slike høve krevje at gebyra skal reknast på grunnlag av målt forbruk.

12.4 Restriksjonar for vassforbruk eller kortare avbrot i leveranse eller mottak av avlaup gjev ikkje grunnlag for reduksjon i gebyra.

12.5 For fritidseigedommar som ikkje vert nytta til fast bustad skal det betalast halvt abonnementsgebyr og fullt forbruksgebyr.

For fritidsbustadar og bustadhus med tett (septik)tank som vert tømt til kommunal kloakk skal det betalast tømegebyr etter nærare gjevne satsar. Desse vert regulert saman med dei øvrige gebyra for vatn og kloakk.

§ 13. Mellombels tilknyting 13.1. Mellombels tilknyting gjeld for arbeidsbrakker og andre bygg av mellombels art med innlagt vatn som kun

skal nyttast ei avgrensa periode. 13.2 Eigar/festar av eigedomen skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldande reglar for

næringsverksemd, med avrekning for den tida det er tilknyting. Storleiken av gebyret for næringsverksemd går fram av gebyrregulativet.

13.3 Det skal ikkje betalast eingongsgebyr for tilknyting, men alle kostnader i samband med tilknyting og fråkobling skal betalast av eigar/festar av eigedomen.

13.4 Mellombels tilknytning gjeld for opp til eit år, med høve til å søkje om forlenging. Det er ei absolutt øvre grense på tre år. Ut over tre år må ein betale tilknytingsgebyr på normale vilkår.

§ 14. Tilleggsgebyr 14.1 Tilleggsgebyr kan påleggjast der abonnenten ikkje etterkjem kommunen sine krav om utbetring av eigne vass-

og avlaupsanlegg innan gitt frist, og der dette fører til meirkostnader for kommunen. 14.2 Gebyrpliktig som ikkje rettar seg etter pålegg om å fjerne eller kortslutte privat septiktank (slamavskiljar) etter

tilknyting, skal i tillegg til kloakkgebyra betale for kostnader med å tøme slamavskiljar/septiktank. 14.3 For at tilhøva kan ordnast raskt, vert tilleggsgebyr fakturert så snart som mogeleg etter at fristen er gått ut, og

eventuelt fleire gongar inntil kommunen sine krav er oppfylde. 14.4 Storleiken på gebyr vert bestemt av kommunen. Storleiken på gebyret skal vere i samsvar med kommunen sine

kostnader knytta til tilhøvet. 14.5 Om kommunen må lese av vassmålar vert det å betale eit avlesingsgebyr pr. avlesing. Gebyret vert vedteke av

kommunestyret årleg.

§ 15. Innbetaling av gebyr 15.1 Abonnenten står ansvarleg for betaling av gebyr. 15.2 Kommunen sender faktura for eingongsgebyr for tilknyting til abonnenten samtidig som byggeløyve vert gitt,

eller når eksisterande bygg vert kopla til kommunen si leidning. Eingongsgebyr for tilknyting forfell til betaling seinast ved tilknyting.

15.3 Abonnementsgebyr og forbruksgebyr vert innkravd på felles faktura, vert fordelt over terminar pr. år. 15.4 Gebyr for mellombels tilknyting og tilleggsgebyr vert fakturert særskilt. 15.5 For eigedomar med vassmålar vil terminbeløpa basere seg på stipulert forbruk og med årleg oppgjer etter

avlesing av målar i november/desember.


15.6 Avlesing av målt vassforbruk vert gjort ein gong pr. år. Om kommunen må lese av vassmålar vert det å betale eit avlesingsgebyr pr. avlesing. Gebyret vert vedteke av kommunestyret årleg.

15.7 Om abonnenten sitt vassforbruk har endra seg vesentleg frå siste målaravlesing, kan kommunen fastsetje eit nytt à konto beløp.

15.8 Etter søknad til kommunen kan abonnent få fritak for årsgebyret når eigedomen fysisk vert fråkopla kommunalt leidningsnett. Abonnementet stoppar når melding om at anboringspunktet er plombert er motteke. Ny tilknyting av eigedomen krev ikkje ny betaling av eingongsgebyr for tilknyting om tilknytinga skjer innan 5 år etter fråkopling vart gjort. Både fråkopling og ny tilknyting skal utførast for abonnenten si rekning og etter kommunen si anvising og av rørleggjar med naudsynt godkjenning.

15.9 Vert det oppført nytt bygg til erstatning for eit bygg som tidlegare har vore lovleg tilknytta, vert desse einingane trekt frå ved berekning av tilknytingsgebyret. Det er eit vilkår at nytt igongsetjingsløyve vert gjeve innan 5 år etter at bygg er fjerna/abonnement er opphøyrt. At talet på einingar vert lågare/arealet vert mindre enn tidlegare, gjev ikkje abonnenten grunnlag for krav om refusjon.

15.10 Dersom det vert søkt om seksjonering av bustadeigedom, eller deling av tomt etter at byggesaka er godkjent, har kommunen rett til å krevje grunnavgift for nye rettssubjekt/eigedomar fram til endeleg bruksløyve er gjeve.

§ 16. Særlege utrekningsreglar og avtaler 16.1 For industriverksemder, jordbruksnæringa og anna verksemd som har særleg stort eller særleg lite vassforbruk

og/eller kloakkmengd, eller har kloakkvatn som i samansetting skil seg vesentleg ut frå vanleg hushaldskloakk, kan tilknytings- og årsgebyr verte fastsette ved avtale. For tun med mange gamle bygningar kan tilknyting og årsgebyr verte fastsett ved avtale.

Avtalen kan seiast opp av begge partar med 1 års varsel. Dersom avtale ikkje kjem i stand, vert storleiken på gebyra fastsett av kommunen.

16.2 I særskilde høve kan kommunen fastsette storleiken på gebyra. 16.3 Eigarar av eigedomar som ynskjer å knyte seg til kommunen vass- og/eller avlaupsnett, skal sende søknad om

dette til kommunen. 16.4 Ingen anlegg tilknytta det kommunale vass- og/eller avlaupsnettet må setjast i gong før søknad er sendt og

godkjenning er gjeve. 16.5 Alle innvendige og utvendige arbeid med vass- og/eller avlaupsleidningar skal utførast av godkjend rørleggjar.

For utvendig arbeid er det krav om ADV(–1)-sertifikat. 16.6 Tilkoplingspunkt skal godkjennast av kommunen. 16.7 Kommunen har rett til å kontrollere alle private vass- og/eller avlaupsanlegg som er tilknytta kommunen sitt

leidningsanlegg. 16.8 Leidningar eller utstyr som ikkje er i bruk skal fjernast om kommunen krev det. 16.9 Både kommunen og den gebyrpliktige kan etter 13.1 krevje at årsgebyra for vatn skal baserast på målt

vassforbruk. Når det er samsvar mellom mengda av vassforsyning og kloakk, kan på tilsvarande måte, begge partar krevje årsgebyret for kloakk basert på målt vassforbruk. Partane kan også krevje at årsgebyra for kloakk vert basert på målt avlaupsmengde om dette er teknisk gjennomførleg.

III. Avsluttande bestemmelsar

§ 17. Innkrevjing av gebyr Forfalt krav på årsgebyr er sikra med plan i eigedomen etter pantelova § 6–1. Gebyr kan krevjast inn av

kommunen etter reglar for innkrevjing av skatt.

§ 18. Vedtaksmynde Enkeltvedtak etter denne forskrifta vert gjort av rådmannen, eller den har vidaredelegerar mynde til.

§ 19. Klage 18.1 Rådmannen avgjer alle tvilsspørsmål i samband med tolking og praktisering av desse forskriftene. 18.2 Enkeltvedtak i medhald av denne forskrifta kan påklagast etter reglane i forvaltningslova 10. februar 1967.

Klageinstans er kommunen sitt klageutval oppretta etter kommunelova sine reglar. Det er ikkje høve til å klage på:

– Arealberekningar gjort i medhald av denne forskrifta – Utskriving av gebyr etter dei årleg vedtekne gebyrsatsane for vatn og avløp som kommunestyret vedtek

årleg.

§ 20. Ikraftsetjing Forskrifta tek til å gjelde frå 1. januar 2008. Frå same tid blir forskrift 26. februar 19981 om vass- og kloakkgebyr, Ørsta kommune, Møre og Romsdal

oppheva. 1 Ikkje kunngjort i Norsk Lovtidend.


20. des. Nr. 1580 2007

Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember 2007 med hjemmel i lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 5. Kunngjort 27. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Områdegrense Områdegrensen mellom Troms og Vest-Finnmark reinbeiteområder går fra riksrøys nr. 302A ved Urtasoaivi i rett

linje nordvestover til høyde 1136 på Skihparášša. Derfra til nordenden av vann med høyde 1066, som ligger på østsiden av Bajimus Roavvejávri. Deretter til høyde 1201 på Geasasnjaŋggut og derfra til vestligste høyde på Vuobmegeašnibba. Videre til møtet mellom elvene fra to vann med høydene 977 og 935, og derfra etter Manndalselva/Olmmáijohka ned Manndalen/Olmmáivággi til elvas utløp ved Samuelsberg. Så ut Kåfjorden/Gáivuotna til Lyngenfjorden/ Ivgovuotna, og etter denne fjorden nordover på vestsiden av Uløya/Ulisuolo, Vorterøya og Arnøya/Árdni og ut Fugløysundet. § 2. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves Landbruksdepartementets vedtak av 1. juli 1963 hva angår grenser for distriktene Skárfvággi og Helligskogen, samt Reindriftsstyrets vedtak av 24.–25. september 1996.

20. des. Nr. 1581 2007

Forskrift om fastsettelse av områdegrense mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområder Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 20. desember 2007 med hjemmel i lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 5. Kunngjort 27. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Avgrensning Denne forskriften omfatter områdegrensen mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområder fra havet i

nord til riksgrensen mot Finland i sør.

§ 2. Grensebeskrivelse I henhold til lov om reindrift § 5 beskrives områdegrensen mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark som følger: Fra havet og inn fjorden mellom Rolvsøya og Skipsholmen og videre inn Jáhkkovuotna/ Revsbotn til

Ruoššajohka/Russelva sitt utløp i fjorden. Deretter i rette linjer sørover til høydene 255, 217 og 230. Videre via høyde 270 nordvest for davit Miessoaivi til utoset fra nuorttat Miessejávri til Miessijohka. Derfra sørover til høyde 273 nordvest for lulit Miessoaivi, over eidet mellom nuorttat og oarjjit Smávvaguollejávri og videre til høyde 324. Derfra i rett linje sørover til Háhttir/Hatter bro.

Fra Háhttir/Hatter bro i rett linje til høyde 438 på máttimus Ráksevárri, og videre i rette linjer sørvestover til østlige bukt av Ráktooaijávri, til nordligste bukt av Gussajávri og fram til høyeste punkt på Bohkošoaivi (høyde 550). Derfra i rett linje sørvestover til sørligste bukt av bajit Rávttošjávri og så i rett linje til nordligste bukt i Iešjávri. Derfra over Iešjávri etter kommunegrensen til utoset i Iešjohka, og så etter vassdraget til sørligste bukt i Šuoššjávri.

Fra sørligste bukt i Šuoššjávri over Gaskabeaivárri til Čiehkavárri (høyde 469), og videre i rette linjer over Deahkkevárri (høyde 427) og Vierčadat til Salčočohkká (høyde 447) og Gaiba (høyde 394). Derfra i rett linje sørøstover til Goršjohka, ved utløpet av en liten bekk fra sørøst (ved høyde 313). Videre langs denne bekken i sørøstlig retning og så sørover i dalen mellom Geatkevárri og Gollevárri til et lite vann (høydetall 345) i dalen mellom Šuojáčohkká og Gollevárri. Fra dette vann langs det nordlige løpet av Šuojájohka til samløpet med Anárjohka, og nedstrøms etter denne elv til samløpet med Skiehčanjohka på riksgrensen mot Finland.

§ 3. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 23. januar 2004 nr. 309 om fastsettelse av

områdegrense mellom Øst- og Vest-Finnmark reinbeiteområder, Finnmark så langt det gjelder områdegrensen mellom Øst-Finnmark og Vest-Finnmark reinbeiteområder fra havet i nord til riksgrensen mot Finland i sør.

21. des. Nr. 1582 2007

Forskrift om gjenåpning av avgjørelser avgjort av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) § 37–2. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 27. desember 2007 kl. 16.00.

§ 1. Gjenåpningsdomstol Avgjørelser av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms kan gjenåpnes ved begjæring til Hålogaland

lagmannsrett.

§ 2. Forholdet til prosesslovgivningen Tvisteloven og domstolloven gjelder så langt de passer og annet ikke er bestemt i forskriften her.


§ 3. Innkalling av partene Til alle saker som behandles etter forskriften her, skal retten stevne og innkalle enhver rettighetshaver med

eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, på den måten som er bestemt i lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger § 1–7 og § 1–8.

Kjente rettighetshavere med eiendoms- eller bruksrett som kan tenkes å bli berørt, stevnes og innkalles av retten også på den måten som er bestemt om forkynnelser for de alminnelige domstoler i domstolloven kapittel 9.

§ 4. Ansvaret for sakens opplysning m.m. Retten har ansvaret for at saken så langt det er mulig, blir fullstendig opplyst. Retten kan på den måte som finnes hensiktsmessig, innhente dokumenter og annet materiale, samt foreta

undersøkelser og utredninger m.m. om faktiske og rettslige forhold som kan være av betydning for rettens avgjørelse.

§ 5. Partenes ansvar for sakens opplysning m.m. Partene kan begjære iverksatt tiltak etter § 4 annet ledd. Retten kan ved kjennelse avslå begjæringen dersom den

finnes ugrunnet eller det vil medføre uforholdsmessige forsinkelser eller kostnader å etterkomme den. Kjennelsen kan ikke angripes ved anke.

§ 6. Forkynning av rettens avgjørelser Rettens dommer forkynnes på den måten som er bestemt i § 3 første og annet ledd. Ved forkynning etter § 3

første ledd er det tilstrekkelig at kunngjøringen inneholder en kort angivelse av hva dommen gjelder, og domsslutningen. Kunngjøringen skal i så fall opplyse om hvor interesserte kan gjøre seg kjent med dommen i sin helhet.

Forkynning av rettens kjennelser finner sted i den utstrekning disse i henhold til tvistelovens bestemmelser skal forkynnes. Forkynningen skjer etter rettens valg på en eller flere av de måter som er nevnt i § 3 første og annet ledd.

§ 7. Utgiftene ved saken Utgifter i forbindelse med saken utredes av statskassen. Til slike regnes nødvendige utgifter for andre enn staten i forbindelse med saken, herunder utgifter til juridisk og

annen sakkyndig bistand, godtgjørelse til tillitsmenn for grunneiere og andre rettighetshavere samt utgifter til innhenting av dokumenter m.m.

Ved avgjørelsen av spørsmålet om utgiftene har vært nødvendige, skal retten blant annet ha for øye at de private parter for å vareta likeartede interesser som ikke står i strid, bør nytte samme juridiske og tekniske bistand. Vil staten påberope denne bestemmelsen, må spørsmålet tas opp snarest mulig under behandlingen av saken.

Når særlige grunner tilsier det, kan retten pålegge en privat part helt eller delvis selv å bære sine kostnader med saken. For øvrig får tvisteloven § 20–4 bokstav c tilsvarende anvendelse.

Behandling av saker for retten er gebyrfrie. Ved anke over rettens avgjørelser gjelder likevel lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 8.

§ 8. Grensemerking Når dommen er rettskraftig, oversender retten saken til jordskifteretten for grensemerking mv. Jordskifteretten

behandler saken etter reglene i jordskifteloven § 89a.


28. nov. Nr. 1618 2007

Forskrift om priser for kommunale tjenester, Gjerdrum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Gjerdrum kommunestyre 28. november 2997 med hjemmel i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 1, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34, lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven) § 28. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

Gjerdrum kommunestyre har 28. november 2007 i forbindelse med budsjettbehandlingen vedtatt nye priser på kommunale tjenester og avgifter. Prisene er gjeldende fra 1. januar 2008. Samlet prisliste finnes på kommunens hjemmeside www.gjerdrum.kommune.no

Prisene kan også fås oppgitt på Servicesenteret i Gjerdrum kommune, tlf. 66106000.

http://www.gjerdrum.kommune.no/


11. des. Nr. 1619 2007

Forskrift om endring i forskrift om vern for Østerdalen landskapsvernområde med tilhørende plantelivsfredning i Saltdal og Bodø kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturforvaltning 11. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 5 og § 9, jf. § 6, § 10 og § 13, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 16. desember 1983 nr. 2001 om vern for Østerdalen landskapsvernområde med tilhørende

plantelivsfredning i Saltdal og Bodø kommuner, Nordland gjøres følgende endring:

Kapittel II skal lyde: Det vernede området berører følgende eiendommer: Bodø kommune: gnr./bnr. 241/1, 241/2, 241/4, 242/1, 242/2, 242/3, 247/1. Saltdal kommune: gnr./bnr. 46/1, 46/2, 47/1, 47/2, 47/3, 47/5, 48/1, 48/2, 48/3, 80/1. Det vernede areal utgjør ca. 27.000 dekar, herav ca. 750 dekar vannareal. Grensene for landskapsvernområdet er inntegnet på flyfoto i målestokk 1:15.000, datert Miljøverndepartementet

oktober 1983. Flyfotoet og vernereglene oppbevares i Saltdal og Bodø kommuner, hos fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.


11. des. Nr. 1620 2007

Forskrift om endring i forskrift om fredning av Loddvatnet naturreservat, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturvern 11. desember 2007 med hjemmel i hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 19. desember 1997 nr. 1372 om fredning av Loddvatnet naturreservat, Bodø kommune, Nordland


Kap. II skal lyde: Det fredete området berører følgende eiendommer:

Bodø kommune: gnr./bnr. 215/1, 215/2 og 215/7. Reservatet dekker et areal på ca. 45 daa, hvorav ca. 15 daa er landareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet desember 1997.

Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Bodø kommune, hos fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka der de går over land og knekkpunktene bør koordinatfestes.


11. des. Nr. 1621 2007

Forskrift om endring i forskrift om Kystverneplan Nordland, vedlegg 26, Ljønesøya naturreservat, Bodø kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Direktoratet for naturvern 11. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10, delegeringsvedtak 3. juli 1987 nr. 572 og delegeringsvedtak 3. november 1988 nr. 4324. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 6. desember 2002 nr. 1423 om Kystverneplan Nordland, vedlegg 26, Ljønesøya naturreservat, Bodø

kommune, Nordland gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde: Reservatet berører følgende eiendommer:

Bodø kommune: gnr./bnr. 203/1, 205/1, 205/2, 205/5, 205/7, 205/8, 205/9, 205/10, 205/12, 205/13, 205/14, 205/16, 205/17, 205/20.


Reservatet dekker et areal på ca. 3.524 daa, hvorav ca. 3.037 daa er sjøareal. Grensene for reservatet er vist på kart i målestokk 1:12.500 datert Miljøverndepartementet desember 2002. Reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Bodø kommune, hos fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 4 skal lyde: Bestemmelsene i § 3 er ikke til hinder for:

1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i forbindelse med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, og oppsynsvirksomhet, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Bestemmelsen gjelder ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3 med unntak av nr. 6 er ikke til hinder for: 2. Utøvelse av fiske, herunder oppankring, og ferdsel på land i forbindelse med bruk av landfester, i medhold av

fiskerilovgivningen og lakse- og innlandsfiskloven. 3. Nødvendig ferdsel for rettighetshavere i forbindelse med næringsvirksomhet, høsting av moltebær og tilsyn

med eiendom. 4. Opplag av båt på fast plass til egen bruk for grunneier. 5. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift

regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 6. Sanking av bær og matsopp i tiden utenom ferdselsforbudsperioden. 7. Rettighethavers rett til å ta bort egg og dun i samsvar med viltloven, samt skjøtselstiltak i forbindelse med bruk

av området som egg- og dunvær. 8. Jakt og fangst på artene vånd, mink, rødrev, kråke og ravn som gjør skade i henhold til viltlovens

bestemmelser. 9. Jakt på hjortevilt i henhold til viltlovens bestemmelser. 10. Jakt på sel i samsvar med gjeldende lovverk, med unntak for tiden fra og med 15. april til og med 31. juli. 11. Drift og vedlikehold av Kystverkets anlegg og ferdsel i forbindelse med dette arbeidet. 12. Sanking av kråkeboller.

II Endringene trer i kraft straks.

12. des. Nr. 1622 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer kommuner, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Levanger kommunestyre 21. november 2007, Verdal kommunestyre 19. november 2007, Inderøy kommunestyre 12. desember 2007 og Steinkjer kommunestyre 12. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.


og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser, regulativer og deklarasjoner. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16. 3. Forskrift 12. desember 2007 nr. 1622 om vann- og avløpsgebyrer, Levanger, Verdal, Inderøy og Steinkjer

kommuner, Nord-Trøndelag (dette dokumentet). 4. Øvrige dokumenter:

– Gebyrregulativ – Normalreglement for sanitæranlegg (Tekniske og administrative bestemmelser).

§ 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser om beregning og innbetaling av gebyrer abonnentene skal betale for de vann- og



§ 3. Definisjoner

– Abonnent: – Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal


vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.

– Eier/fester av eiendom, som kommunen i medhold av plan- og bygningslovens § 65, § 66, § 67 og § 92 har krevd tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

– Avløpsvann Spillvann og overvann.

– Spillvann Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom (bolig, industri, annen næring mv.).

– Overvann Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv.

– Bruksareal (BRA) etter NS 3940 (forenklet) Forenklet kan man si at bruksareal omfatter:

– Arealet innenfor boligens omsluttende vegger og – Andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttende vegger.

For detaljer se NS 3940. – Felles privat stikkledning:

Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det kommunale ledningsnettet. – Fritidsbolig/hytte:

Fast eiendom med bebyggelse regulert/godkjent til fritidsbolig/hytte. – Gebyrregulativet:

Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret.

– Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet.

– Privat stikkledning: Vann- eller avløpsledning som går fra kommunens ledning til abonnentens bebyggelse. Omfatter

anboringsklammer og stoppekran uansett plassering. – Stipulert forbruk

Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. – Tilknytningsgebyr:

Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. – Boenhet:

Med boenhet forstås bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/WC og kjøkkendel.



– Tilknytningsgebyr – Årsgebyr.

§ 5. Tilknytningsgebyr Tilknytningsgebyr for vann og/eller avløp skal betales:

– Ved nybygg, eller ved utvidelse av eksisterende bygg – Når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning.

Tilknytningsgebyret fastsettes etter de regler som vedtas av kommunestyret, og framgår av kommunens gebyrregulativ.

Ved gjenoppføring av bygning etter brann eller riving innen 5 år skal tilknytningsgebyrer ikke betales ved tilknytning til samme ledninger for tilsvarende bygg av samme størrelse. For større bygg enn det opprinnelige beregnes gebyrene som for utvidelse av eksisterende bygg.

§ 6. Årsgebyr 6.1. Gebyrplikt

Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som: a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt.

Ubebygd eiendom fritas fra å betale vann- og avløpsgebyr. 6.2. Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling

Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen.


6.3. Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen

regningsmottaker. 6.4. Utforming av gebyrene

Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med: – En fast del (fastledd) – En mengdeavhengig del.

Fastleddet beregnes som en fast sats pr. eiendom. Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m3 . Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m3 for storforbrukere av vann.

6.5. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen får korrekte data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding, skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og

differansen gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke. 6.6. Beregning av gebyr

Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker


For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene.

For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat.

6.7. Betaling etter stipulert forbruk Regler for fastsetting av stipulert forbruk vedtas av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet, og

framgår av kommunens gebyrregulativ. 6.8. Betaling etter målt forbruk

Alle eiendommer skal ha installert vannmåler. Hytte-eiendommer og boligeiendommer som er tilkoplet pr. 1. januar 2008 er unntatt fra dette. Alle nye abonnenter – utenom hytte-eiendommer – skal montere vannmåler.

Kommunen kan i særskilte tilfelle dispensere fra kravet om vannmåler. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk etter 6.7 å installere vannmåler og betale gebyr

etter målt forbruk. Den enkelte abonnent kan kreve at årsforbruk fastsettes ut fra målt forbruk. Abonnent som har installert

måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk. 6.9. Gårdsbruk

Normalt tillates ikke uttak av vann til vatningsanlegg. I særlige tilfelle kan kommunen godkjenne slikt uttak. Det skal da monteres vannmåler på uttak.

Melkeromsavløp Melkeromsavløp fra landbrukseiendommer kan etter søknad tilkobles kommunalt avløpsnett når følgende

forutsetninger er tilstede: – at avløpsanlegget det dreier seg om har avløpsmengde fra melkerom som utgjør mindre enn 20% av total

tilrenning til anlegget. – før vask av tanker og rørgater starter skal alt utstyr skylles for melkerester. Første gangs skylling skal

ikke føres til kommunalt avløp. Dersom driftsforholdene gjør det nødvendig kan kommunen pålegge abonnentene å behandle avløp fra

melkerom før det slippes ut på kommunalt nett. 6.10. Restriksjoner på vannleveranse

Restriksjoner for vannforbruket, eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon av gebyrene.

§ 7. Bestemmelser for installasjon og bruk av vannmåler 7.1. Installasjon

Kommunen bestemmer: – hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha – type, størrelse og plassering.

Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med vannmåler, skal hver av de nye enhetene ha egen vannmåler.


Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, beregnes gebyr etter skjønn inntil måler er installert.

7.2. Eierforhold Vannmåler er abonnentens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt.

7.3. Kostnader Vannmåler og installasjon bekostes av abonnenten.

7.4. Avlesing av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nært fastsatt tidspunkt for avregning (årsskifte) som mulig og sende

resultatet til kommunen innen fastsatt frist. Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring.

Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette.

7.5. Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten omgående sørge

for reparasjon eller installasjon av ny måler. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret

7.6. Nøyaktighetskontroll Kommunen kan gi pålegg om kontroll og reparasjon av måleren Abonnenten dekker kostnadene ved

kontrollen, men dersom den ved slik kontroll viser mindre avvik en 5 %, betales utgiften av kommunen. Kontrollen skal foretas med måleutstyr og prosedyrer for måling som er akseptert av Justervesenet.

7.7. Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling

regnet fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Det er abonnentens ansvar at måleren til enhver tid måler riktig. Abonnenten har derfor ikke krav på

tilbakebetaling dersom kontroll viser at måleren viser for høyt forbruk.

§ 8. Innbetaling av gebyrer Abonnenten står ansvarlig for betaling av gebyrene. Kommunen sender faktura for tilknytningsgebyr til abonnenten samtidig som igangsettingstillatelse

(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Tilknytningsgebyret forfaller til betaling senest ved tilknytning.

Årsgebyr kan innkreves sammen med øvrige kommunale gebyr og avgifter og fordeles over det antall terminer som kommunen bestemmer. Ved for sein betaling beregnes morarenter etter gjeldende satser. Ved purring påløper gebyr etter gjeldende satser.


§ 9. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på vann- og kloakkgebyrer er sikret med pant i eiendommen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant §

6–1. Gebyrene kan kreves inn av kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 10. Delegering Kommunen kan delegere myndighet i denne forskriften ved eget delegeringsvedtak.

§ 11. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen

sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse regnes som forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.

§ 12. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves:

– Forskrift 1. juni 19891 om vann- og kloakkavgifter, Levanger kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift 14. desember 19941 om vann og kloakkavgifter, Verdal kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift 13. desember 1995 nr. 4135 om vann- og avløpsgebyr, Inderøy kommune, Nord-Trøndelag. – Forskrift 13. desember 20061 om gebyrregulativ for vann- og avløp, Steinkjer kommune, Nord-Trøndelag. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.


12. des. Nr. 1623 2007

Forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering og behandling av avløpssaker, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 12. desember 2007 med hjemmel i plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–1, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11–4, jf. lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 52a. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

Oppdal kommunestyre har 12. desember 2007 fastsatt forskrift om gebyrregulativ for plan- og byggesaksbehandling, oppmålingstjenester, eierseksjonering og behandling av avløpssaker. Forskriften finnes på kommunens hjemmeside: www.oppdal.kommune.no

Forskriften gjelder fra 1. januar 2008.

12. des. Nr. 1624 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Bærum kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Bærum kommunestyre 12. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 16. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Formål Denne forskrift gir utfyllende bestemmelser med lokal tilpassing til den nasjonale forskriften og tilrettelegger for

størst mulig forutsigbarhet ved beregning av vann- og avløpsgebyrer.

§ 2. Definisjoner og begreper 2.1. Vann- og avløpsgebyrene

Disse består av engangsgebyrer for vann og avløp, kalt tilknytningsgebyr og løpende årlige gebyrer for vann og avløp, kalt årsgebyr.

2.2. Matrikkelen Matrikkelen er det offisielle register over fast eiendom, bygninger, bosteder og adresser. Matrikkelen er

definert i lov om eiendomsregistrering av juni 2005. 2.3. Beregningsgrunnlaget når areal legges til grunn

Beregningsgrunnlaget er bebyggelsens størrelse og oppgis i kvadratmeter. Bebyggelsens størrelse beregnes etter de samme regler som brukes ved innrapportering til GAB registeret.

(NS 3940, veileder T-1459 med endringer og registreringsinstruksen for matrikkelen. 2.4. Avløpsledninger

Med avløpsledning forstås i disse forskrifter separate ledninger for avløp fra sanitærutstyr og industriprodukter (spillvannsledninger) og ledninger fra tak-, drens- og overvann (overvannsledninger) eller fellesledninger for disse avløpstyper, og som er tilknyttet offentlig ledningsnett.

§ 3. Gebyrplikt Vann- og avløpsgebyrer skal betales for eiendommer som er tilknyttet kommunal vann- og eller avløpsledning,

direkte eller gjennom private felles ledningsanlegg.

§ 4. Ansvar for at gebyrene blir betalt Plikten til å betale vann- og avløpsgebyrene påhviler den som til enhver tid er eier av eiendommen. Når eiendommen er bortfestet, er fester ansvarlig etter de regler som står beskrevet i lov 31. mai 1974 nr. 17 om

vass- og kloakkavgifter § 1 tredje ledd. Når flere eiendommer er organisert som et eget regnskapspliktig rettssubjekt, kan dette rettssubjektet være

regningsmottaker, jf. lov om årsregnskap.

§ 5. Gebyrsatsene Gebyrsatsene fastsettes av kommunestyret og trer i kraft fra det tidspunkt kommunestyret bestemmer og oppgis

eks. mva. Gebyrsatsene kunngjøres etter at vedtak er fattet.

§ 6. Regler for beregning av bebyggelsens størrelse 6.1. Hovedregel

Bebyggelsens størrelse (beregningsgrunnlaget) fastsettes i henhold til NS 3940 (areal og volumberegning av bygninger), veileder T-1459 med endringer og registreringsinstruks for matrikkelen. Arealer som skal brukes er «bruksareal (BRA) for en bruksenhet for rapportering til GAB» slik det legges inn i GAB og matrikkelen (det offisielle register for fast eiendom, bygninger og adresser).

6.2. Bebyggelsens størrelse fastsatt før denne forskrift trådte i kraft Arealgrunnlaget for en eiendoms bebyggelse fastsatt før denne forskrift, skal fortsatt gjelde, med mindre

eier av eiendom krever arealgrunnlag beregnet etter denne forskrift.



6.3. Endring av bebyggelsens størrelse Endres bebyggelsens størrelse etter at denne forskrift trådte i kraft, skal kun endringen beregnes etter

metoden i punkt 6.1 og beregningsgrunnlaget endres tilsvarende. 6.4. Korrigering av bebyggelsen størrelse

Hvis beregningsgrunnlaget, fastsatt før denne forskrift, er feil, skal korrigering som hovedregel gjøres etter arealberegningsmetode i tidligere forskrift. Eier av eiendom kan imidlertid kreve eiendommen beregnet etter denne forskrift.

§ 7. Tilknytningsgebyr 7.1. Fastsettelse av tilknytningsgebyr

Gebyret fastsettes etter bebyggelsens størrelse målt i kvadratmeter fastsatt i henhold til § 6. 7.2. Nybygg og tilknytning til kommunal vann- eller avløpsledning

Tilknytningsgebyrer for vann og avløp skal betales ved nybygg og/eller når bebygd eiendom blir tilknyttet kommunal vann- eller avløpsledning, direkte eller gjennom private felle ledningsanlegg.

7.3. Gjenoppbygging etter riving, brann eller annet Ved eventuell gjenoppbygging etter riving, brann eller annet, beregnes gebyr for differansen mellom

gammelt og nytt bygg. Nybygget beregnes etter denne forskriften og tidligere areal fratrekkes. 7.4. Tilbygg, påbygg eller annen endring av bebyggelsens størrelse

For tilbygg, påbygg eller annen endring av bebyggelsens størrelse, større enn 100 m2 , skal det betales tilknytningsgebyr. Størrelsen fastsettes etter reglene i punkt 6.1.

Tilknytningsgebyret beregnes av det arealet som overskrider 100 m2 . 7.5. Avløpsvann som forurensingsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann

Det kan fastsettes tillegg eller fradrag i gebyrsatsen for avløpsvann som forurensingsmessig avviker fra vanlig kommunalt avløpsvann.

§ 8. Årsgebyrer Årsgebyrer for vann og avløp skal betales for bebygd eiendom som er tilknyttet kommunens vann og eller

avløpsledninger, direkte eller gjennom private felles ledningsanlegg. Årsgebyrene fastsettes etter vannforbruket. Vannforbruket baseres på målt forbruk ved hjelp av vannmåler eller

stipulert forbruk utifra areal og prinsippet om «mengde vann inn tilsvarer mengde vann ut». 8.1. Eiendommer som er registrert til bolig

Årsgebyrer for eiendommer som er registrert i matrikkelen som bolig kan fastsettes etter målt forbruk eller etter stipulert forbruk på grunnlag av bebyggelsens størrelse i henhold til § 6. Den enkelte eier kan selv velge beregningsmåte for vannforbruket. Velges målt forbruk ved hjelp av vannmåler eies måleren av abonnenten og det må inngås egen avtale om installering, drift, vedlikehold og avlesning.

8.2. Eiendommer som er registrert til næring Årsgebyrer for eiendommer som er registrert i matrikkelen til næring skal fastsettes etter målt forbruk.

Vannmåleren skal eies av Bærum kommune og det skal inngås egen avtale om installering, drift, vedlikehold og avlesning.

8.3. Årsgebyr ved nybygg, gjenoppbygg med mer Årsgebyrer innkreves fra og med 1. terminforfall etter at brukstillatelse er gitt.

8.4. Opphør av årsgebyr Årsgebyrene for en eiendom kan opphøre, midlertidig eller permanent, når vannledningene avstenges og

plomberes. Skriftlig melding skal sendes Bærum kommune. 8.5. Betaling av årsgebyrer

Årsgebyret fordeles på minst to årlige terminer. For eiendommer som betaler etter målt forbruk, faktureres et forskuddsbeløp hver termin beregnet ut i fra

et antatt årsforbruk. Dette blir avregnet mot reelt forbruk ved 1. termin etter måleravlesning. 8.6. Lovbestemt pant i eiendommen

Kommunens krav på forfalt årsgebyr er sikret med lovbestemt pant i eiendommen iht. lov om vass- og kloakkavgifter § 4 og panteloven § 6–1. Dersom gebyrene ikke er innbetalt innen forfallsdatoen på 1. gangs purring, blir eier av eiendommen tilsendt varsel om tvangsfullbyrdelse iht. tvangsfullbyrdelsesloven § 4–18. Krav på årsgebyrer er med hensyn til pantesikkerhet og inndrivelse likestilt med skatt.

§ 9. Klage Den gebyrpliktige kan klage over vedtak truffet i henhold til denne forskrift til kommunens klageorgan i samsvar

med reglene i forvaltningslovens § 28. Klagen sendes skriftlig til Bærum kommune.

§ 10. Andre bestemmelser Forskrift om begrensning av forurensing kapittel 16 om kommunale vann- og avløpsgebyrer gjelder så langt ikke

annet er bestemt her.


§ 11. Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra og med 1. januar 2008. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 16. desember

19981 om vann- og avløpsgebyrer, Bærum kommune, Akershus. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

14. des. Nr. 1625 2007

Forskrift om innføring av havneavgifter, Træna kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Træna kommunestyre 14. desember 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 21. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Alminnelige bestemmelser: Formål (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. § 1):

Havneavgiftene skal sammen med havnens øvrige inntekter bringe til veie de midler havnen trenger til administrasjon, drift, lovpålagte oppgaver, vedlikehold og nødvendig utbygging av anlegg etc.

Basis for avgiftene skal være havnens kostnader og utgifter. Avgiftene gjelder: anløpsavgift, kaiavgift, renovasjonsavgift, levering av vann samt elektrisk strøm der dette er

aktuelt.

Avgiftsområde: Avgiftsområde er innenfor havnedistriktet for Træna, fastlagt i forskrift om havnedistrikt i sjøen for Træna

kommune. Havneavgiftene kreves opp innenfor Træna havnedistrikt og for følgende kommunale kaier: – Kai på Galtneset industriområde – Torsholmen kai – NOFO-kaien.

Rabattordninger: Hvis det i perioden oppstår uforutsette skjevheter i kostnaden til de forskjellige kundeforbindelsene, kan

formannskap/driftsstyre foreta tilpasninger som er nødvendige for å rette opp utilsiktede forhold eller tilpasninger ut fra konkurransehensyn.

Straffeansvar (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. § 1):

Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt unndrar seg betaling av skyldige havneavgifter. Avgifter er tvangsgrunnlaget for utlegg og vederlag innkreves etter privatrettslige regler.

Beregningsgrunnlag for havneavgifter: Avgifter som skal betales, beregnes på grunnlag av fartøyets bruttotonnasje fastsatt i samsvar med

Målekonvensjonen av 1969. Om fartøyet ikke er målt, fastsettes bruttotonnasjen av Træna kommune v/havneansvarlige.

Havnesikring (Port Security – ISPS-koden og Solas kap. XI–2): I forbindelse med implementering av ISPS-koden (International Ship and Port Facility Security Code) som

sikkerhet i havner, plikter alle havnebrukere å etterkomme de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for Træna kommune sine havner/kaier, (jf. forskrift 3. juli 2007 nr. 825 om sikring av havner og havneterminaler mot terrorhandlinger mv.)

§ 2. Anløpsavgift, jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. § 5 og § 8):

Alle fartøyer med unntak nevnt i pkt. A, B og C, skal ilegges anløpsavgift etter følgende satser:

For de første 300 BT – NOK 0,45 pr. BT For de neste 300 BT – NOK 0,33 pr. BT For de neste 600 BT – NOK 0,28 pr. BT For de neste 800 BT – NOK 0,24 pr. BT For de neste 1000 BT – NOK 0,21 pr. BT For de neste 2000 BT – NOK 0,19 pr. BT For de neste 10 000 BT – NOK 0,24 pr. BT

Avgiften ilegges pr. anløp i de nevnte havnene, dog bare 1 pr. døgn ved gjentatte anløp. Det fastsettes en minsteavgift på NOK 100,– pr. anløp.


A. Rutegående fartøy gis rabatt etter søknad til Træna kommune, hvor seilingsplan må være vedlagt.

Seilingsplanen må minst dekke en tidsperiode på 3 måneder. B.

Fiskefartøy over 15 meter og fritidsfartøy over 15 meter betaler for maksimum 3 anløp pr. kalendermåned. C.

Fritatt for anløpsavgiften er: – alle fartøy under 15 meter. – fartøy som anløper havnene på grunn av skade eller nødstilstand og oppholdet ikke varer over 2 døgn,

samt at det ikke laster /losser eller tar om bord bunkers, proviant eller passasjerer. – bergingsfartøy under utførelse av berging – fartøyer som kommer inn under generelle bestemmelser om unntak, jf. § 5 i forskriftene til havnelovens

§ 22. – orlogsfartøyer, så vel norske som utenlandske, jf. § 5 i forskriftene til lovens § 22. – Redningsselskapets redningsskøyter fast stasjonert i Træna.

§ 3. Kaiavgift (jf. forskrift 2. desember 1994 nr. 1077 om havneavgifter, beregning og beregningsgrunnlag, oppbygging, oppkreving, kostnadsregistrering m.v. § 5 og § 9):

Alle fartøyer med unntak nevnt i punkt D, E og F, skal ilegges kaiavgift etter følgende satser: For de første 300 BT – NOK 0,45 pr. BT For de neste 300 BT – NOK 0,32 pr. BT For de neste 600 BT – NOK 0,26 pr. BT For de neste 800 BT – NOK 0,22 pr. BT For de neste 1000 BT – NOK 0,19 pr. BT For de neste 2000 BT – NOK 0,18 pr. BT For de neste 10000 BT – NOK 0,24 pr. BT

Kaiavgiften betales pr. påbegynt døgn liggetid. Det fastsettes en minsteavgift på NOK 100,–.

A. Liggetiden regnes fra fartøyet legger til og inntil det går fra kai. Det betales alltid kaiavgift for minst ett

døgn. Overskytende del av døgn på minst 3 timer eller mer regnes som nytt døgn. B.

For fartøyer som etter ordre fra administrasjonen må forhale fra kaien for å gi plass for annet fartøy og deretter legger til kaien igjen, regnes liggetiden som om fartøyet hele tiden var fortøyd til kaien.

C. Et fartøy som fortøyer utenfor et annet fartøy som ligger ved kai, betaler kaiavgift som om det var fortøyd

til kaien. D.

Fritatt for kaiavgift er Orlogsfartøyer, norske så vel som utenlandske, men fartøyene kan bli krevd et vederlag for bruk av kaiareal.

E. Gjestefartøy under 15 meter betaler for maksimum 5 døgn pr. kalendermåned, eller en årsavgift på NOK

2000,–. Gjestefartøy i opplag betaler etter sats som for andre fartøy under 15 meter. Opplag må avtales med havneansvarlige i Træna kommune. Andre fartøy under 15 meter betaler for maksimum 5 døgn pr. kalendermåned, eller en årsavgift på NOK 5000,–

F. Fiskefartøyer over 15 meter betaler kaiavgift etter ordinære satser, men betaler allikevel ikke kaiavgift for

mer enn 5 liggedager i kalendermåneden. Opplag må avtales med havneansvarlige i Træna kommune. Ethvert fartøy, enten det er fritatt for kaiavgift eller ikke, er forpliktet til å ta den plass som blir tilvist av

havneadministrasjonen. Hvis nødvendig kan havneadministrasjonen beordre forhaling eller flytting av fartøyet.

§ 4. Renovasjonsavgift: Alle fartøy over 15 meter som anløper kommunale havner som har utplassert søppelkontainer betaler kr 100,– pr.

anløp i renovasjonsavgift. Når det ikke leveres søppel eller at mengden overskrider 2 sekker må det gjøres egen avtale.

§ 5. Vannleveranse: Levering av vann fra Træna kommune sine vannanlegg til båter under 15 meter, er inkludert i kaiavgiften. I andre

tilfeller hvor personale fra teknisk etat blir tilkalt betales det for medgått arbeidstid etter gjeldende tariff. I slike tilfeller betales det i tillegg for levert vann i henhold til eget regulativ.


§ 6. Levering av strøm Der hvor Træna kommune har strømuttak, er strøm til vedlikeholdslading og lignende inkludert i kaileien. Bruk

av strøm til oppvarming og annet skal avtales med teknisk etat.

§ 7. Innkreving av kaileie for fritidsbåter Fritidsbåter gies anledning til å betale leie av kai ved bruk av betalingskasse på kaien.

17. des. Nr. 1626 2007

Forskrift om endring i forskrift om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – Aktiv bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim kommune 22. november 2007. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 17. desember 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 4. august 2005 nr. 875 om vedtekt for forsøk med kommunal oppgavedifferensiering – Aktiv

bekjempelse av forsøpling av offentlige uterom, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring:

§ 7 nytt annet punktum skal lyde: Forsøksperioden er godkjent forlenget til 31. desember 2008.


19. des. Nr. 1627 2007

Forskrift om endring i forskrift om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid som oppsynet er satt, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektøren 19. desember 2007 med hjemmel i forskrift 2. mars 1990 nr. 141 om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor 4-mils grensen i den tid oppsyn er satt, Møre og Romsdal § 11, jf. lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I Fiskeridepartementets forskrift 2. mars 1990 nr. 141 om torskefiske med line, snøre, garn og snurrevad innenfor

4-mils grensen i den tid som oppsynet er satt, Møre og Romsdal gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde: I Møre og Romsdal fylke settes oppsynet fra den tid Regiondirektøren bestemmer. Oppsynet i Aspevågen og i

Borgundfjorden settes senest 1. mars. Oppsynet heves 30. april.


19. des. Nr. 1628 2007

Forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Brønnøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Brønnøy kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kap. 16. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.


og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt av lokale reglementer, bestemmelser og regulativer. De viktigste dokumentene er listet nedenfor: – Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter. – Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensing (forurensingsforskriften) kap. 16, kommunale

vann- og avløpsgebyrer. – Forskrift 19. desember 2007 nr. 1628 om vann- og avløpsgebyrer i Brønnøy kommune (dette dokumentet).

Øvrige dokumenter: – Gebyrregulativ. – Gjeldende sanitærreglement for Brønnøy kommune.


§ 1. Forskriftens formål Forskriften gir bestemmelser for beregning og innbetaling av de gebyrer abonnentene skal betale for vann- og


§ 2. Forskriftens virkeområde Forskriften gjelder alle kommunens abonnenter, jf. definisjon i § 3.

§ 3. Definisjoner Abonnent:

– Eier/fester av eiendom som er registrert i grunnboken med eget gårds- og bruksnummer, eller eget festenummer eller seksjonsnummer (under felles gårds- og bruksnummer), som er tilknyttet kommunal vann- og/eller avløpsledning direkte eller gjennom felles stikkledning. Samme gjelder fester av eiendom der festeavtalen ikke er registrert i grunnboken (tinglyst), men der festeren eier de på tomten plasserte bygninger, og utøver festerett slik som fremgår av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til annet enn bolig og fritidsbolig), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent.


Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke kommunens faste kostnader for vann- og/eller avløpstjenester.

Boenhet: En boenhet består av ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkkendel. Bruksareal (BRA) etter NS 3940: Forenklet kan man si at bruksareal omfatter; Arealet innenfor boligens

omsluttede vegger og andel av fellesareal som tilhører boligen, men som ligger utenfor boligens omsluttede vegger. For detaljer se NS 3940.

Bruksendring: Endring av eiendommens bruk mellom ulike kategorier, som for eksempel bolig, fritidshus/hytte og nærings-/offentlig virksomhet. Gjelder også hvis bare en del av eiendommen endrer kategori.

Engangsgebyr for tilknytning: Engangsgebyr for etablering av abonnement på vann- og/eller avløpstjenester. Felles privat stikkledning/samleledning: Privat ledning eid i fellesskap av abonnenter som er tilknyttet det

kommunale ledningsnettet via den felles private stikkledning/samleledning. Fritidsbolig/hytte: Fast eiendom med bebyggelse registrert som fritidsbolig/hytte i GAB-registeret. Forbruksgebyr: Årsgebyrets variable del som betales etter forbruk (målt eller stipulert). Gebyrregulativet: Betegnelsen på kommunens gjeldende prisoversikt for vann- og avløpsgebyrer. Satsene i

gebyrregulativet oppdateres årlig gjennom vedtak i kommunestyret. Næringsvirksomhet: Ervervsmessig virksomhet, herunder også ideelle organisasjoner idrettslag og lignende. Offentlig virksomhet: Virksomhet drevet av stat, fylkeskommune eller kommune. Stipulert forbruk: Forventet forbruk hos en abonnent fastsatt på basis av bebyggelsens areal. Årsgebyr: Det samlede gebyr som betales årlig av abonnenter for kommunens vann- og/eller avløpstjenester.

Årsgebyret består av abonnementsgebyr og forbruksgebyr.

§ 4. Rettigheter og plikter Abonnenten har krav på:

– vannforsyning hele døgnet med tilstrekkelig mengde av god kvalitet iht. gjeldende lovverk, samt vanntrykk som beskrevet i «Normalreglement for sanitæranlegg, administrative og tekniske bestemmelser» utgitt av Kommuneforlaget.

– sikker bortledning og rensing av avløpsvann hele døgnet iht. gjeldende lovverk og som ikke skaper lukt eller hygieniske problemer på abonnentens eiendom reduksjon i vann- og avløpsgebyret dersom tjenestene over tid ikke tilfredsstiller lovpålagt kvalitet, mengde eller trykk.

Abonnenten plikter å: – betale vann- og avløpsgebyrer i den størrelse og til den tid som kommunen bestemmer. – innrette seg etter kommunens tekniske og administrative bestemmelser.

Kommunen har krav på å: – få dekket alle kostnader knyttet til vann- og avløpstjenestene og som fremkommer av gebyrgrunnlaget. – kunne vedta og endre bestemmelser, reglementer, tillatelser og lignende for å ivareta sin funksjon som

leverandør på en god måte. Kommunen plikter å:

– levere vann- og avløpstjenester iht. gjeldende lovverk og i den utstrekning som er nødvendig for både abonnenten og fellesskapet.

– informere om innhold i og endringer i vann- og avløpstjenestene, som er av betydning for abonnentene. Kunder som abonnerer på råvann har selv ansvar for å påse at vannet er av tilfredsstillende kvalitet.

II. Vann og avløpsgebyrer

§ 5. Gebyrtyper Følgende gebyrer gjelder for henholdsvis vann- og avløpstjenester:

– Engangsgebyr for tilknytning.


– Årsgebyr (abonnementsgebyr og forbruksgebyr). – Gebyr for midlertidig tilknytning.

§ 6. Engangsgebyr for tilknytning I følge lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2, jf. forskrift om kommunale vann- og kloakkavgifter (kap.

16 i forurensningsforskriften 1. juni 2004 nr. 931) skal det betales engangsgebyr for tilknytning til vann- eller avløpstjenester.

Engangsgebyret betales for bebygd eiendom eller ved oppføring av bygg på eiendom, også av midlertidig art, som blir tilknyttet offentlig vann- og/eller avløpsnett.

Engangsgebyret skal betales ved nybygg og ved utvidelse av eksisterende bygg, og når bebygd eiendom blir krevd tilkoblet kommunalt vann- og avløpsanlegg etter plan- og bygningslovens § 92, jf. § 65 og § 66. For satsene vises det til gebyrregulativet.

Det kan fastsettes avvikende engangsgebyr for tilknytning dersom kommunen påføres ekstra høye eller lave kostnader ved etablering av tjenesten.

§ 7. Årsgebyr Årsgebyret for henholdsvis vann- og avløpstjenester betales av alle abonnenter og består av to deler:

– Abonnementsgebyr – Forbruksgebyr.

Samlede abonnentsgebyrer for vann- og avløpstjenester skal dekke kommunens forventede faste kostnader knyttet til vann- og avløpstjenester. Resten dekkes inn gjennom forbruksgebyret.

Årsgebyret skal beregnes fra og med den måned eiendommen tilknyttes kommunalt ledningsnett. Størrelsen på abonnementsgebyr og forbruksgebyr fastsettes årlig av kommunestyret og fremkommer av

gebyrregulativet.

Abonnementsgebyr: Abonnementsgebyr betales etter antall boenheter for boliger og etter stipulert/målt forbruk næringsbygg/andre

bygg. Enebolig med inntil to boenheter betaler ett abonnement, flerboliger f.o.m. to boenheter betaler ett abonnement pr. boenhet.

Abonnementsgebyr for næring betales av næringseiendommer og offentlig virksomhet. Abonnementsgebyr for bolig betales av øvrige abonnenter. Abonnementsgebyr skal betales for alle bygninger koblet til kommunalt vann- og avløpsnett. Gebyret differensieres etter kategori, jf. gebyrregulativet.

Forbruksgebyr: Næringseiendommer og offentlige virksomheter betaler forbruksgebyr etter målt forbruk eller stipulert forbruk

basert på bruttoareal beregnet etter NS 3940 og pris pr. m3 . Helårsboliger betaler etter faktisk (målt) forbruk eller stipulert forbruk basert på beregning av bruksareal etter NS

3940, pr. boenhet og pris pr. m3 . Omregningsfaktor for stipulert forbruk er definert i gebyrregulativet. For alle abonnenter gjelder at avløpsmengde regnes lik vannmengde, dog jf. § 9. Både kommunen og abonnenten kan kreve at forbruksgebyret fastsettes ut fra målt forbruk.

§ 8. Bruk av vannmåler Vannmåler er abonnentens eiendom. Abonnenten bekoster selv innkjøp og installasjon av måleren. Installasjon

skal gjøres av en godkjent rørlegger. Vannmåleren må plasseres slik at den er lett tilgjengelig både for avlesing og ev. utskifting.

Vannmåler skal tilpasses det forventede forbruk. Dersom det er montert en måler som ikke registrerer det totale forbruket på en tilfredsstillende måte kan kommunen kreve at ny målertype installeres.

Vannmåleren skal ved installasjon plomberes av godkjent rørlegger. Brutt plombering medfører forhøyet gebyr for inneværende termin 4 x siste terminbeløp for både vann og avløp.

Etter installasjon skal måleren registreres på skjema som sendes til kommunen. Dette gjøres av installatør. Når måler er montert kan den ikke fjernes uten kommunens samtykke. Abonnenten er ansvarlig for vedlikehold og reparasjon av måleren. Blir måleren skadd eller borte skal

abonnenten uten unødig opphold melde dette til kommunen og sørge for installasjon av ny måler. Avlesning av måleren gjøres en gang hvert år. Abonnenten leser av, og melder målerstand inn til kommunen

innen fastsatt frist. Dersom avlesing ikke utføres til bestemt tid eller data ikke meldes inn til kommunen stipuleres årsforbruket.

Kommunen skal ha adgang til vannmåleren for inspeksjon og kontrollavlesing. For installasjon og bruk gjelder for øvrig kommunens tekniske bestemmelser (sanitærforskriften).

§ 9. Avvik i årsgebyret Dersom avløpsmengden fra en abonnent er vesentlig større eller mindre enn det målte vannforbruk, kan

forbruksgebyret for avløp fastsettes ut fra målt eller stipulert/beregnet avløpsmengde (utslipp). For næringsvirksomhet og offentlig virksomhet, hvor avløpsvannets sammensetning avviker fra vanlig


husholdningsavløp og virker hhv. fordyrende/besparende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan det beregnes et påslag/fradrag til forbruksgebyret for avløp basert på de forventede ekstrautgiftene/besparelsene.

Restriksjoner for vannforbruk eller kortere avbrudd i leveranse eller mottak av avløp, gir ikke grunnlag for reduksjon i gebyrene.

§ 10. Midlertidig tilknytning Med midlertidig tilknytning menes bygninger/anlegg som har innlagt vann, men hvor bygget/anlegget ikke er i

permanent bruk, og/eller skal kun brukes i en begrenset periode. Et eksempel er anleggsbrakker. Eier av bygget/anlegget skal betale abonnementsgebyr og forbruksgebyr etter gjeldende regler for den virksomhet

bygget/anlegget nyttes til, med avregning i forhold til den tid tilknytningen er operativ. Det betales engangsgebyr for tilkobling, og alle kostnader vedrørende tilknytning og frakobling belastes eier av

anlegget/bygget. Midlertidig tilknytning kan gis for inntil samme periode som midlertidig tillatelse blir gitt for det aktuelle

anlegg/bygg etter plan- og bygningsloven.

§ 11. Ulovlig tilknytning Dersom det oppdages tilkobling til kommunalt vann- og avløpssystem som er utført uten kommunal godkjennelse

vil bli ilagt tilknytningsavgift. Årsavgifter kan etter foreldelsesloven etterkreves, normalt for 3 år jf. foreldelseslovens § 2. Når fordringshaver

(kommunen) har manglet nødvendig kunnskap om fordringen kan foreldelsesfristen forlenges med inntil 10 år, jf. foreldelseslovens § 10.

Forhold av graverende art vil bli vurdert politianmeldt.

§ 12. Pålegg om utbedring Kommunen kan gi abonnenten et pålegg om å utbedre egne avløpsanlegg innen angitt frist jf. forurensningsloven

§ 7. Iht. forurensningsloven § 73 kan det gis et forurensningsgebyr dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått. Dersom den ansvarlige ikke etterkommer pålegget kan kommunen sørge for iverksetting av tiltakene, jf. forurensningsloven § 74.

Etter plan- og bygningslovens § 89 plikter abonnenter å utbedre egne ledningsanlegg (private vann- og avløpsledninger) innen fastsatt frist. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utløpt, kan kommunen fastsette tvangsmulkt i henhold til plan- og bygningslovens § 116a.

Det kan fastsettes at tvangsmulkt løper så lenge det ulovlige forholdet varer, eller den kan ilegges som et engangsbeløp.

Kommunen kan henstille abonnenten å utbedre egne vannanlegg innen angitt frist som grunnlag for å kunne fastsette vannforbruket. Dersom forholdet ikke er utbedret når fristen er utgått, stipuleres årsforbruket.


(byggetillatelse) gis eller når eksisterende bygg kobles til kommunens ledning. Engangsgebyr for tilknytning forfaller til betaling senest ved tilknytning.

Abonnementsgebyr og forbruksgebyr innkreves på felles faktura og fordeles over 2 terminer pr. år. Gebyr for midlertidig tilknytning faktureres særskilt. Avlesning av målt vannforbruk foretas en gang pr. år. Forbruksgebyret betales à konto fordelt over 2 terminer.

Abonnementsgebyret betales også à konto fordelt over 2 terminer. À konto-beløpene blir basert på fjorårets forbruk. Avregning skjer i egen termin (faktura) i januar påfølgende år.

Dersom abonnentens vannforbruk har endret seg vesentlig fra siste måleravlesning, kan kommunen endre à kontobeløpet. Abonnenten skal varsles før slik endring finner sted.

Etter søknad kan kommunen gi fritak for årsgebyret når gebyrpliktig eiendom fysisk frakobles kommunens ledningsnett. Ved innvilget søknad om fritak opphører abonnementet når melding om at anboringspunktet er plombert er mottatt fra utførende rørlegger. Ny tilknytning av eiendommen krever ikke ny betaling av engangsgebyr for tilknytning dersom dette skjer innen 5 år.

Kostnader ved frakobling og ny tilknytning dekkes fullt ut av abonnenten. Arbeidet skal utføres etter kommunens anvisning, og av godkjent rørlegger.


§ 14. Innkreving av gebyrer Forfalt krav på årsgebyr er sikret med pant i eiendommen etter lov om pant § 6–1. Gebyrene kan kreves inn av

kommunen etter regler for innkreving av skatt.

§ 15. Vedtaksmyndighet Vedtak etter denne forskrift fattes av kommunen. Forskriften utøves på vegne av kommunen av rådmannen.


§ 16. Klage Avgjørelser etter forskriften som er enkeltvedtak følger forvaltningslovens kap. IV–VI og kan påklages. Klagen

sendes til den instans som har fattet vedtaket. Vedtak om gebyrenes størrelse er forskrift og vedtas av kommunestyret, jf. forvaltningslovens kap. VII.


20. des. Nr. 1629 2007

Forskrift om endring i forskrift om vedtekter til forsøk med kommunalt ansvar for statlige barnevernsoppgaver i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Trondheim kommune 26. april 2007 Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 20. desember 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 18. desember 2003 nr. 1828 om vedtekter til forsøk med kommunalt ansvar for statlige

barnevernsoppgaver i Trondheim kommune, Sør-Trøndelag gjøres følgende endring:

§ 9 nytt annet punktum skal lyde: Forsøksperioden er godkjent forlenget til 30. juni 2008 eller det tidspunkt Barne- og likestillingsdepartementet

finner nødvendig for å avslutte forsøket.


21. des. Nr. 1630 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 1. Torjusheia naturreservat, Søgne kommune, Vest-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 67/1,2,4,5,6,7,9,12, 71/22,26,28,73,98, 72/11,24 i Søgne kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1877 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:10 000, datert Miljøverndepartementet desember 2007. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Forskriften med kart oppbevares i Søgne kommune, hos Fylkesmannen i Vest-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et skogområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv. Av

spesielle kvaliteter kan nevnes at området er godt utviklet, rikt og variert. Området er representativt for kystnær skog på middels til høy bonitet i Sørlandets eikeskogsregion.

§ 3. Fredningsbestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:

1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres.

Planting eller såing er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke

innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller

faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker og lignende, framføring av luftledninger, gjerder, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer og andre større arrangementer er forbudt.

Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.

6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning er forbudt.



1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Øvingskjøring krever særskilt tillatelse.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fangst etter viltloven. 4. Fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 5. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i

hele eller deler av reservatet. 6. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1 og aktiviteter nevnt i § 4 nr. 3 og nr. 6 samt § 5 nr. 3 og nr. 6.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Vedlikehold av eksisterende grøfteløp. 5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 6. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for

vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning, og i spesielle tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen.




§ 9. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 13. desember 2002 nr. 1557 om verneplan for

barskog i Øst-Norge, vedlegg 45, fredning av Torjusheia naturreservat, Søgne kommune, Vest-Agder.

21. des. Nr. 1631 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 2. Urdalen naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Naturreservatet berører gnr./bnr.: 66/2 i Froland kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 262 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:5000 datert Miljøverndepartementet desember 2007. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Forskriften med kart oppbevares i Froland kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare en rik edellauvskog, som blant annet utgjøres av amfibolitt eikeskog

med innslag av lind og spisslønn. Reservatet ivaretar også forekomster av særlig næringskrevende og til dels sjeldne plantearter.


1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot all skade og ødelegging. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.

2. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplasser er fredet mot skade og unødvendig forstyrrelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt.


3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering eller lagring av masse, drenering eller annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenfor eksisterende veger og traseer som er godkjent

i medhold av forvaltningsplan, jf. § 7. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere

ferdselen i hele eller deler av området.


1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Dette unntaket omfatter ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–4, er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrengkjørende beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at

det syke/skadde dyret er lokalisert. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet eller forvaltningsmyndigheten, jf. § 8, før uttransport finner sted.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3, er ikke til hinder for: 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge

naturmiljøet. 6. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 7. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn. 8. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper, bruer, skilt og lignende.


1. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 2. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. 4. Regulering av trehøyden i en inntil 10 meter bred sone inn i reservatet rundt eksisterende innmark på gnr./bnr.

66/1, for å unngå skadelig skyggevirkning på innmarka.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften når formålet med fredningen

krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.


fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.

§ 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskrift.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 9. desember 1977 nr. 4189 om

fredningsbestemmelser for Urdalen naturreservat, Froland kommune, Aust-Agder.

21. des. Nr. 1632 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 3. Vereknutane naturreservat, Froland og Åmli kommunar, Aust-Agder Heimel: Fastsett ved kgl.res. 21. desember 2007 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet omfattar følgjande gnr./bnr: 1/1,2,6 i Åmli kommune og 82/25,84 i Froland kommune.


Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 17 437 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:30 000 dagsett Miljøverndepartementet desember 2007. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.

Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Froland og Åmli kommunar, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Føremålet Føremålet med naturreservatet er å take vare på eit stort heiområde som er representativt for indre deler av Aust-

Agder. Fleire stader finst særleg verdifull naturfuruskog med fleire hundre år gamle furutre med et rikt innslag av raudlisteartar knytt nettopp til furu.

§ 3. Vernereglar For naturreservatet gjeld følgjande føresegner:

1. Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Nye planteartar må ikkje innførast. Planting eller såing er ikkje lovleg.

2. Dyrelivet, medrekna hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplassar er freda mot skade og øydelegging. Utsetjing av dyr er ikkje lovleg.

3. Det må ikkje settast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, tildømes oppføring av bygningar, anlegg eller varige eller midlertidige innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar eller kloakkrør, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plante- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande.

4. Motorferdsle er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt riding er forbode utanfor etablerte stigar og vegar og på trasear som er

godkjende i medhald av forvaltningsplan, jf. § 7. 6. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til føremålet med vernet ved forskrift forby eller regulere

ferdselen i heile eller delar av området.

§ 4. Generelle unntak Reglane i § 3 er ikkje til hinder for:

1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak for politi-, brannvern-, rednings-, ambulanse- og oppsynsføremål samt gjennomføring av skjøtsels- eller forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsstyresmakta. Dette unntaket omfattar ikkje øvingskøyring.

Reglane i § 3, nr. 1–4, er ikkje til hinder for: 2. Motorferdsle som er naudsynt for å transportere ut sjuk og skadd bufe. Køyring skal ikkje finne stad før det

sjuke eller skadde dyret er lokalisert. Kjøretøyet som nyttast må vere skånsamt mot markoverflata. Oppsynet eller forvaltningsstyresmakta skal ha melding om køyringa, jf. § 8, før køyringa finn stad.

3. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggåande beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. 4. Uttransport av felt elg og hjort med traktor langs traktorsleper nærare kartfesta i forvaltningsplan, jf. § 7.

Reglane i § 3, nr. 1–3, er ikkje til hinder for: 5. Vedlikehald av bygningar, traktorsleper og anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet. 6. Sanking av bær og matsopp. 7. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller øydeleggje

naturmiljøet. 8. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 9. Oppsetting av mellombels mobile jakttårn. 10. Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein ber med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk. 11. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper, bruer, skilt og liknande. 12.

a. Drift og vedlikehald av eksisterande energi- og kraftanlegg. Bruk av motorisert transport krev eige løyve jf. § 5 nr. 4.

b. Naudsynt istandsetting av kraftlinjer ved akutt utfall. Ved bruk av motorisert transport skal det i etterkant sendast melding til forvaltningsstyresmakta.

c. Oppgradering/fornying av kraftlinjer for heving av spenningsnivå og auke av linetverrsnitt når dette ikkje fører til vesentlege fysiske endringar i forhold til verneføremålet. Bruk av motorisert transport krev eige løyve jf. § 5 nr. 4.

§ 5. Moglege unntak etter søknad Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:

1. Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk. 2. Avgrensa bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 6.


3. Oppgradering/fornying av kraftlinjer som ikkje faller inn under § 4 nr. 12 c. 4. Naudsynt motorferdsle i samband med:

– Øvingskøyring for formål nemnt i § 4 nr. 1. – Utfrakt av felt elg og hjort med andre typar køyretøy enn nemnt i § 4 nr. 3. – Aktivitetar nemnt i § 4 nr. 12 a og c. – Aktivitetar/tiltak nemnt i § 5 nr. 3.

§ 6. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga krev det, for vitskaplege

undersøkingar, for arbeid av vesentleg verdi for samfunnet, eller i andre særskilde høve dersom det ikkje strir mot føremålet med fredinga.

§ 7. Forvaltningsplan Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje

føremålet med fredinga. Det kan utarbeidast forvaltingsplan som kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel.

§ 8. Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltingsstyresmynde etter denne forskrifta.

§ 9. Ikraftsetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks.

21. des. Nr. 1633 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 4. Urdvatn naturreservat, Åmli kommune, Aust-Agder Heimel: Fastsett ved kgl.res. 21. desember 2007 med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremma av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensing Det freda området omfattar følgjande gnr./bnr: 26/1, 36/1,2,3,4, 62/5,6 i Åmli kommune. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 9183 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:20 000 dagsett Miljøverndepartementet desember 2007. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast.

Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Åmli kommune, hos Fylkesmannen i Aust-Agder, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Føremålet Føremålet med naturreservatet er å take vare på eit topografisk variert barskogområde. Området har ein eldre

bestand av gran og furu med innslag av særleg rik lauv- og blandingsskog. Edellauvskog finst på dei gunstigaste lokalitetane.

§ 3. Vernereglar For naturreservatet gjeld følgjande føresegner:

1. Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av desse frå reservatet. Nye planteartar må ikkje innførast. Planting eller såing er ikkje lovleg.

2. Dyrelivet, medrekna hi, reir, hekke-, yngle- og gyteplassar er freda mot skade og øydelegging. Utsetjing av dyr er ikkje lovleg.

3. Det må ikkje settast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, tildømes oppføring av bygningar, anlegg eller varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker og liknande, opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar eller kloakkrør, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plante- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje uttømmande.

4. Motorferdsle er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt riding er forbode utanfor etablerte stigar og vegar og på trasear som er

godkjent i medhald av forvaltningsplan, jf. § 7. 6. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode.

7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til føremålet med vernet ved forskrift forby eller regulere ferdselen i heile eller delar av området.

§ 4. Generelle unntak Reglane i § 3 er ikkje til hinder for:

1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak for politi-, brannvern-, rednings-, ambulanse- og


oppsynsføremål samt gjennomføring av skjøtsels- eller forvaltingsoppgåver som er bestemt av forvaltingsstyresmakta. Dette unntaket omfattar ikkje øvingskøyring.

Reglane i § 3, nr. 1–4, er ikkje til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggåande beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. 3. Motorferdsle som er naudsynt for å transportere ut sjuk og skadd bufe. Køyring skal ikkje finne stad før det

sjuke eller skadde dyret er lokalisert. Kjøretøyet som nyttast må vere skånsamt mot markoverflata. Oppsynet eller forvaltningsstyresmakta skal ha melding om køyringa, jf. § 8, før køyringa tar til.

Reglane i § 3, nr. 1–3, er ikkje til hinder for: 4. Vedlikehald av bygningar, gamle drifts- og ferdslevegar og anlegg som er i bruk på fredingstidspunktet. 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller øydeleggje

naturmiljøet. 7. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 8. Oppsetting av mellombels mobile jakttårn. 9. Brenning av bål med tørrkvist eller ved ein ber med seg inn i reservatet, i samsvar med gjeldande lovverk. 10. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stiar, løyper, bruer, skilt og liknande. 11. Vedlikehald og istandsetting av bygningar på Mjåvasstøyl innafor ramma av opphavlig størrelse og form. 12. Rydding og vedlikehald av setervoller kring bygningar på Mjåvasstøyl, etter nærare avtale med

forvaltningsstyremakta, jf. § 8. 13. Naudsynt vedhogst i samband med seterdrift på avgrensa område kring Mjåvasstøyl, etter nærare avtale med

forvaltningsstyremakta, jf. § 8.

§ 5. Moglege unntak etter søknad Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:

1. Tiltak i samband med forvaltning av vilt og fisk. 2. Avgrensa bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 6. 3. Naudsynt motorferdsle i samband med:

– Øvingskøyring for formål nemnt i § 4 nr. 1. – Utfrakt av felt elg og hjort med andre typar køyretøy enn nemnt i § 4 nr. 2. – Aktivitetar/tiltak nemnt i § 4 nr. 4.

§ 6. Generelle dispensasjonsreglar Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga krev det, for vitskaplege

undersøkingar, for arbeid av vesentleg verdi for samfunnet, eller i andre særskilde høve dersom det ikkje strir mot føremålet med fredinga.

§ 7. Forvaltningsplan Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje

føremålet med fredinga. Det kan utarbeidast forvaltingsplan som kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel.

§ 8. Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltingsmynde etter denne forskrifta.

§ 9. Ikraftsetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks.

21. des. Nr. 1634 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 5. Lysen naturreservat, Gran kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 114/1, 114/2 i Gran kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 197 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5 000 datert Miljøverndepartementet desember 2007.

De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes. Verneforskriften med kart oppbevares i Gran kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for


§ 2. Formål Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med lite preg av tekniske inngrep med sitt biologiske

mangfold i form av naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt vitenskapelig betydning som leveområde for en meget interessant og sjelden soppflora knyttet til kalkbarskog og fordi det representerer usedvanlig velutviklede utforminger av sjeldent kalkrike barskogtyper.



1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.

2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Utsetting av dyr er ikke tillatt.

3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenfor eksisterende traktorveger. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere



1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, rednings-, ambulanse- og oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket omfatter ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at


4. Vedlikehold, tilsvarende standarden ved fredningstidspunktet, og bruk, inklusivt motorisert ferdsel, av eksisterende traktorveg som er avmerket på vernekartet i forbindelse med grunneiers jord- og skogbruk.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt og fangst etter viltloven. 7. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 8. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og i forbindelse med tilsyn av husdyr. 9. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge

naturmiljøet.

§ 5. Unntak etter søknad Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn som nevnt i § 4 nr. 2. – Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 3. – Oppsetting av gjerder som nevnt i nr. 6.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5, herunder til orienteringsløp. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. 6. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting.


vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning eller i andre særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med fredningen.





§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks.

21. des. Nr. 1635 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 6. Svenådalen naturreservat, Jevnaker kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 146/1 i Jevnaker kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 202 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000

datert Miljøverndepartementet desember 2007. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Jevnaker kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med fredningen er å bevare et forholdsvis urørt skogområde med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt vitenskapelig betydning som leveområde for mange sårbare plantearter samtidig som det representerer rike skogtyper i låglandet med god kontinuitet i død ved.





4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning utenom eksisterende veger er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere




Bestemmelsene i § 3, nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Utfrakt av tømmer med motorisert framkomstmiddel fra områder som ligger på berørt eiendom sør for

reservatet, gjennom reservatet til eksisterende veg på traseer bestemt av forvaltningsmyndigheten. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at


5. Vedlikehold, tilsvarende standarden ved fredningstidspunktet, og bruk, inklusivt motorisert ferdsel, av eksisterende veg gjennom området.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 6. Sanking av bær og matsopp. 7. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 8. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 9. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og i forbindelse med tilsyn av husdyr. 10. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge

naturmiljøet.


§ 5. Unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn som nevnt i § 4 nr. 2. – Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 3. – Oppsetting av gjerder som nevnt i nr. 6.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 7. Mindre utbedringer av eksisterende veg gjennom området.







21. des. Nr. 1636 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 7. Flokoa naturreservat, Lillehammer kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 16/1, 20/2,3, 28/1, 29/1, 31/11, 99/1, 101/2 og 114/9,13 i

Lillehammer kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 254 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:5000


Verneforskriften med kart oppbevares i Lillehammer kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.


naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt betydning fordi det er en bekkekløft med en velutviklet fosserøyksone med et stort artsmangfold særpreget av rike forekomster av flere truete og sårbare arter.










Bestemmelsene i § 3, nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Bruk av motorisert framkomstmiddel i forbindelse med skogsdrift for eiendommen gnr./bnr. 16/1, gjennom

reservatet på trasé som er bestemt av forvaltningsmyndigheten og som er avmerket på vernekartet. 4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at


Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 7. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 8. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og for uttransport og tilsyn av husdyr. 9. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge

naturmiljøet. 10. Brenning av bål på etablert bålplass med medbrakt ved eller tørrkvist fra bakken, i samsvar med gjeldende

lovverk.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn som nevnt i § 4 nr. 2. – Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 3. – Oppsetting av gjerder som nevnt i nr. 6. – Etablering av saltplasser for husdyr som nevnt i nr. 7.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 7. Etablering av saltplasser for husdyr.








21. des. Nr. 1637 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 8. Gardfesthaugen–Gravåsen naturreservat, Øyer kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 155/1 i Øyer kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 5980 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:20 000 datert Miljøverndepartementet desember 2007. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Verneforskriften med kart oppbevares i Øyer kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.


naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt betydning som en velutviklet gammel fjellgranskog med et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete sopp- og lavarter samt forekomster av urskognær granskog. Området er representativt for humid fjellgranskog i regionen.











Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 6. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 7. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og for uttransport og tilsyn av husdyr. 8. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge

naturmiljøet. 9. Brenning av bål med tørrkvist eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn som nevnt i § 4 nr. 2. – Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 3.


– Oppsetting av gjerder som nevnt i nr. 6. – Etablering av saltplasser for husdyr som nevnt i nr. 7.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 7. Etablering av saltplasser for husdyr. 8. Etablering av gangbru over Åsta.







21. des. Nr. 1638 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 9. Slåseterlia naturreservat, Øyer og Lillehammer kommuner, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Det fredete området berører gnr./bnr. 155/1 i Øyer kommune og gnr./bnr. 184/1 i Lillehammer kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 1660 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Verneforskriften med kart oppbevares i Øyer kommune, i Lillehammer kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.


naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt betydning som en velutviklet gammel fjellgranskog med et artsmangfold særpreget av flere kravfulle og truete sopp- og lavarter samt forekomster av urskognær granskog. Området er representativt for humid fjellgranskog i regionen. § 3. Vernebestemmelser

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne

planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.








Bestemmelsene i § 3, nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Utfrakt av tømmer med motorisert framkomstmiddel fra områder som ligger utenfor reservatet på de berørte

eiendommene gnr./bnr. 155/1 og 184/1, gjennom reservatet på frosset og snødekt mark og på traseer bestemt av forvaltningsmyndigheten.

4. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at det syke/skadde dyret er lokalisert. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet eller forvaltningsmyndigheten, jf. § 8, før uttransport finner sted.

Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt og fangst etter viltloven. 7. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 8. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og for uttransport og tilsyn av husdyr. 9. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge



1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn som nevnt i § 4 nr. 2. – Etablering av nye stier og løyper, jf. nr. 3. – Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 5. – Oppsetting av gjerder som nevnt i nr. 8. – Etablering av saltplasser for husdyr som nevnt i nr. 9.

2. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. 3. Etablering av nye stier og løyper. 4. Bruk av prepareringsmaskin for oppkjøring av skiløyper. 5. Hogst av etablerte plantefelt. 6. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 7. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt. 8. Oppsetting av gjerder i forbindelse med beiting. 9. Etablering av saltplasser for husdyr. 10. Utfrakt av tømmer med motorisert framkomstmiddel fra områder som ligger utenfor reservatet på de berørte

eiendommene gnr./bnr. 155/1 og 184/1, gjennom reservatet på barmark og på traseer bestemt av forvaltningsmyndigheten.








21. des. Nr. 1639 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 10. Tretjerna naturreservat, Søndre Land kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensning Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 85/15 i Søndre Land kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 735 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk 1:8000


Verneforskriften med kart oppbevares i Jevnaker kommune, hos Fylkesmannen i Oppland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.


naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området har en særskilt betydning som naturskogsområde og som leveområde for mange sårbare sopparter samtidig som det har en viktig landskapsøkologisk funksjon. § 3. Vernebestemmelser

For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne

planter og sopp (inkludert lav) eller deler av disse fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing er ikke tillatt.



4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel og hest og kjerre samt ridning er forbudt utenfor eksisterende veger. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere






Bestemmelsene i § 3, nr. 1–3 er ikke til hinder for: 4. Sanking av bær og matsopp. 5. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 6. Oppsetting av midlertidige, mobile jakttårn for storviltjakt. 7. Bruk av hest for uttransport av felt storvilt og i forbindelse med tilsyn av husdyr. 8. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge


§ 5. Unntak etter søknad Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med: – Øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. – Uttransport av felt elg og hjort med annet kjøretøy enn som nevnt i § 4 nr. 2.


– Hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 3. – Oppkjøring av skiløype som nevnt i nr. 5

2. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 3. Hogst av etablerte plantefelt. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 5. Bruk av prepareringsmaskin for oppkjøring av skiløype.







21. des. Nr. 1640 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 11. Murudalen naturreservat, Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 24/3 og 37/6 i Bjugn kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 1460 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk


Forskriften med kart oppbevares i Bjugn kommune, hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med barskog med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området karakteriseres som kystgranskog. Fredningen tar sikte på å bevare en skogdal med kystgranskog med rik lavflora, forekomster av lågurtgranskog på kalkrik mark, rik skogsmark med bl.a. hassel og hvor vindfelling er en viktig dynamisk faktor.




3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg eller varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker og lignende, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler eller kloakkledninger, bygging av nye veier, drenering eller annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere



1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings- og


oppsynsøyemed, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket omfatter ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt elg og hjort med lett motorisert terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i

terrenget. 3. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at

det syke/skadde dyret er lokalisert. Kjøretøy som benyttes skal være skånsomt mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet, jf. § 8, før uttransport finner sted.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 4. Jakt og fangst etter viltloven og fiske etter lakse- og innlandsfiskloven. 5. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 6. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med utøvelse av storviltjakt. 7. Sanking av bær og matsopp. 8. Beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan ved forskrift regulere beiting som kan skade eller ødelegge

naturmiljøet.


1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. 1. 2. Uttransport av felt elg og hjort med andre kjøretøy enn nevnt i § 4 nr. 2. 3. Vegetasjonsrydding, merking og oppkjøring av eksisterende skiløype nord og øst i området med beltekjøretøy,

samt andre tilretteleggingstiltak for kanalisering av allmenn ferdsel. 4. Bruk av reservatet i miljøtilpasset reiselivsvirksomhet, i henhold til godkjent plan jf. § 7. 5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i § 3 nr. 5. 6. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 7. Bruk av snøscooter i forbindelse med henting av rein som er kommet utenfor reinbeitedistriktets grenser, med

sikte på å gjenopprette en lovlig tilstand ved at reinen bringes tilbake til reinbeitedistriktet.

§ 6. Generelle dispensasjonsregler Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for

vitenskapelige undersøkelser, for arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i særlige tilfeller, når dette ikke strider mot formålet med fredningen.

§ 7. Forvaltningsplan og skjøtsel Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å

fremme formålet med fredningen. Det kan utarbeides forvaltningsplan, som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel eller annet tiltak. Grunneierne skal gis mulighet til aktivt å delta i utformingen av disse.

§ 8. Forvaltningsmyndighet Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndigheten etter denne forskrift.


21. des. Nr. 1641 2007

Forskrift om verneplan for skog. Vedlegg 12. Strengivatnet naturreservat, Brønnøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, § 8, jf. § 10 og § 21, § 22 og § 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

§ 1. Avgrensing Naturreservatet berører følgende gnr./bnr.: 146/1, 146/14 og 161/1,2,4 i Brønnøy kommune. Naturreservatet dekker et totalareal på ca. 2249 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk

1:12 500, datert Miljøverndepartementet desember 2007. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene skal koordinatfestes.

Forskriften med kart oppbevares i Brønnøy kommune, hos Fylkesmannen i Nordland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet.

§ 2. Formål Formålet med naturreservatet er å bevare et spesielt område med barskog med sitt biologiske mangfold i form av

naturtyper, økosystemer, arter og naturlige økologiske prosesser. Området karakteriseres som boreal kystgranskog og fredningen tar sikte på å bevare et større område med gammel og ung granskog, og bl.a. forekomster av granfiltlav, og en rekke andre rødlistede lavarter.


Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor naturreservatet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.

§ 3. Fredningsbestemmelser For naturreservatet gjelder følgende bestemmelser:



3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og varige eller midlertidige innretninger, parkering av campingvogner, brakker og lignende, opplag av båter, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempingsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig.

4. Motorferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirer, idrettsarrangementer eller andre større arrangementer er forbudt. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og ridning er forbudt utenom eksisterende skogsveier. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift forby eller regulere

ferdselen i hele eller deler av naturreservatet.


1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i politi-, brannvern-, ambulanse-, rednings-, og oppsynsøyemed samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgaver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket omfatter ikke øvingskjøring.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–4 er ikke til hinder for: 2. Uttransport av felt storvilt med lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter varige spor i terrenget. 3. Motorferdsel på snødekt mark i forbindelse med reindrift 4. Nødvendig uttransport av syke og skadde bufe. Kjøring kan først skje etter at det skadde/sjuke dyret er

lokalisert. Kjøretøy som brukes skal være skånsomme mot markoverflaten. Det skal gis melding til oppsynet eller forvaltningsmyndighet, jf. § 8 før uttransport finner sted.

Bestemmelsene i § 3 nr. 1–3 er ikke til hinder for: 5. Sanking av bær og matsopp. 6. Jakt og fangst etter viltloven og reindriftsloven og fiske etter lov om lakse- og innlandsfiskloven. 7. Oppsetting av midlertidige mobile jakttårn for storviltjakt. 8. Fjerning av mindre mengder kvist i forbindelse med utøvelse av storviltjakt. 9. Beiting. 10. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet.

§ 5. Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsmyndighetene kan etter søknad gi tillatelse til:

1. Nødvendig motorisert ferdsel i forbindelsen med: a. øvingskjøring for formål nevnt i § 4 nr. l b. hogst av etablerte plantefelt, jf. nr. 4. c. vedlikehold av anlegg som nevnt i § 4 nr. 10

2. Nødvendig start og landing med helikopter i forbindelse med reindrift. 3. Merking, rydding og vedlikehold av eksisterende skogsveier, stier og løyper. 4. Regulering, tynning og hogst av etablerte plantefelt. 5. Tiltak i forbindelse med forvaltning av vilt og fisk. 6. Avgrenset bruk av reservatet i forbindelse med arrangement som angitt i § 3, nr. 5.

For reindriften legges det opp til en praksis med flerårige tillatelser som koordineres med og tas inn i distriktsplan i henhold til reindriftsloven, slik at næringen kan utøves på tilfredsstillende måte.


vitenskaplige undersøkelser, arbeid av vesentlig samfunnsmessig betydning og i særlige tilfeller når dette ikke strider mot formålet med fredningen.

§ 7. Forvaltningsplan og skjøtsel Forvaltningsmyndigheten eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å

fremme formålet med fredningen. Det kan utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel.



Samiske interesser skal ivaretas i den forvaltningsordningen som etableres.

§ 9. Ikrafttredelse Denne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift 22. desember 2006 nr. 1622 om verneplan for

skog, vedlegg 1, Strengivatnet naturreservat, Brønnøy kommune, Nordland.

21. des. Nr. 1642 2007

Vedtak om endring i politi- og lensmannsetatens lokale organisering, Namsfogdene i Stavanger, Bergen og Trondheim, Rogaland, Hordaland og Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 21. desember 2007 med hjemmel i lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) § 16. Fremmet av Justis- og politidepartementet. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

Namsfogdene i Bergen, Trondheim og Stavanger overføres til de respektive politidistriktene som egne driftsenheter, jf. politiloven § 16.

Endringen trer i kraft 1. kvartal 2008.

21. des. Nr. 1643 2007

Forskrift om endring i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i Grenlandsområdet, Telemark Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 4. desember 1985 nr. 2165 om vederlag for å dekke utgifter til tiltak for å sikre skipsfarten i

Grenlandsområdet, Telemark gjøres følgende endring:

I § 1 og § 7 erstattes «Kystdirektoratet» med «Kystverkets hovedkontor».

§ 2 første punktum skal lyde: Vederlaget beregnes av fartøyets lastekapasitet målt i kubikkmeter og utgjør kr 4,01 pr. kubikkmeter.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2008 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som krysser en rett linje gjennom

det nordligste punkt på Mølen og det nordligste punkt på Såsteinen for inngående etter dette tidspunkt.

21. des. Nr. 1644 2007

Forskrift om endring i forskrift om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture og Mongstad, Hordaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 27. august 1992 nr. 647 om vederlag for å dekke utgifter til trafikkovervåking ved innseilingen til Sture

og Mongstad, Hordaland gjøres følgende endringer:

I § 1 erstattes «Fiskeridepartementet» med «Fiskeri- og kystdepartementet».

I § 5 og § 6 erstattes «Kystdirektoratet» med «Kystverkets hovedkontor».

I § 4 og § 5 erstattes «distriktskontoret» med «regionkontoret».

I § 6 erstattes «distriktskontorets» med «regionkontorets».

§ 2 første ledd første punktum skal lyde: Vederlaget beregnes av fartøyets størrelse målt i bruttotonnasjeenheter (BT) og utgjør kr 0,49 pr. BT.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2008 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som ankrer opp eller fortøyer etter

dette tidspunkt.


21. des. Nr. 1645 2007

Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 18. desember 1998 nr. 1383 om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen for

Oslofjorden i Horten, Vestfold, Østfold, Akershus og Buskerud gjøres følgende endringer:


I § 2, § 6 og § 9 erstattes «Kystdirektoratet» med «Kystverkets hovedkontoret».

§ 5 skal lyde: Gebyret for enkeltseilinger er kr 0,35 pr. BT, dog ikke mindre enn kr 150,–. Årsgebyret er kr 17,50 pr. BT.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2008 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler inn i området fra sør

etter dette tidspunktet.

21. des. Nr. 1646 2007

Forskrift om endring i forskrift om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy kommune, Rogaland Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 21. desember 2007 med hjemmel i lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v. § 24 nr. 6. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

I I forskrift 20. desember 2002 nr. 1775 om sikkerhetsgebyr for bruk av den maritime trafikksentralen, Kvitsøy

kommune, Rogaland gjøres følgende endringer:


I § 2, § 6 og § 9 erstattes «Kystdirektoratet» med «Kystverkets hovedkontoret».

§ 5 skal lyde: For tankfartøy som anløper Havneterminalen Kårstø betales som følger:

– Enkeltseilinger kr 0,91 pr. BT, dog ikke mindre enn kr 150,– – Årsgebyrsatsen er kr 45,50 pr. BT.

For øvrige avgiftspliktige fartøyer betales som følger: – Enkeltseilinger kr 0,24 pr. BT, dog ikke mindre enn kr 150,– – Årsgebyrsatsen er kr 12,00 pr. BT.

Gebyrsats for distanselosing fra Kvitsøy trafikksentral utgjør 50 % av satsen for losingsgebyr.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2008 kl. 00.00 og får anvendelse for fartøyer som seiler inn i området etter dette

tidspunktet.

21. des. Nr. 1647 2007

Forskrift for vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune, Buskerud Hjemmel: Fastsatt av Modum kommunestyre 21. desember 2007 med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 11– 1 annet ledd, jf. lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 2. Kunngjort 3. januar 2008 kl. 15.50.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1–1. Definisjoner I denne forskriften menes med:

a) Sanitæranlegg: Abonnenteid teknisk innretning for tapping, transport, oppbevaring eller rensing av vann eller avløp.


b) Abonnement: Avtale mellom abonnent og kommunen om vannforsynings- eller avløpstjenester gjennom tilknytning av sanitæranlegg til kommunens vann- eller avløpsanlegg. Avtale om tilknytning via privat fellesledning regnes som abonnement.

c) Abonnent: Eier av privat sanitæranlegg som er tilknyttet kommunens vannforsynings- eller avløpsanlegg, eller som er godkjent eller krevd tilknyttet.

Fester av eiendom kan stå som abonnent når gjenstående festetid da gebyrplikten inntrådte var 30 år eller mer, eller fester har rett til å få festeavtalen forlenget slik at samlet festetid fra gebyrplikten inntrådte vil kunne bli 30 år eller mer.

d) Eiendom: Fast eiendom registrert som selvstendig enhet i tinglysingsregisteret. Seksjon etablert i henhold til lovgivningen om eierseksjoner regnes som selvstendig eiendom.

e) Avløpsvann: Spillvann og overvann. f) Spillvann: Avløpsvann fra sanitæranlegg uansett type av eiendom (bolig, industri, annen næring mv.). g) Overvann: Avløpsvann fra tak, annet utvendig areal, drenering mv. h) Boenhet: Bolig med ett eller flere rom, separat inngang, og egen kjøkkendel. f) Septikslam: Avløpsvann fra sanitæranlegg som føres til septiktank, slamavskiller eller tett tank.

§ 1–2. Gebyrtyper Gebyrtypene er:

a) Tilknytningsgebyr, for henholdsvis vann og avløp. b) Årsgebyr, for henholdsvis vann, avløp og septikrenovasjon. c) Eget gebyr for bestemte tjenester, f.eks. stenging og gjenåpning av vannforsyning, avlesingskontroll, eller

testing av vannmåler. d) kommunal reservevannforsyning.

Gebyrsatser og gebyr for bestemte tjenester vedtas av kommunestyret i eget regulativ.

§ 1–3. Klage og omgjøring Enkeltvedtak truffet i medhold av forskriften kan påklages til kommunens klagenemnd. Gebyr må betales innen forfallsdato, unntatt når kommunen har gitt henstand med betalingen. Kommunen kan frafalle påløpt gebyr helt eller delvis dersom særlige grunner tilsier det. Har abonnenten hatt en økning i vannforbruket som overstiger 50% av foregående års vannforbruk, kan

abonnenten etter søknad til teknisk sjef, få satt ned vannforbruket til gjennomsnittet av de tre siste årenes registrerte forbruk. Forholdet må utbedres umiddelbart og krav må fremsettes senest innen 4 uker etter vannmåleravlesning.

§ 1–4. Fritidsbebyggelse For fritidsbebyggelse gjelder tilsvarende regler som for bolig.

Kapittel 2. Tilknytningsgebyr

§ 2–1. Gebyrplikt Tilknytningsgebyr skal betales for:

a) nybygg b) eksisterende bygg som tilknyttes eller som kommunen krever tilknyttet c) eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent d) annen permanent tilknytning til kommunalt vann- eller avløpsanlegg, f.eks. vanningsanlegg for landbruk,

idrettsanlegg mv. Tilknytningsgebyr betales ikke:

a) for bygg med midlertidig tilknytning, f.eks. brakkerigg. Kommunen kan fastsette varighet for tilknytningen b) for særskilt tilknytning av sprinkleranlegg.

§ 2–2. Utforming av gebyret For bolig skal tilknytningsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp utgjøre et fast beløp pr. boenhet. For

andre bygg (f.eks. næringsbygg) skal tilknytningsgebyret utgjøre et fast beløp pr. bygg, men pr. eiendom dersom et bygg er oppdelt i flere eiendommer, f.eks. gjennom seksjonering.

For bygg som består av både bolig og annen type lokale, betales gebyr for hver av delene etter reglene i 1. ledd. Dersom bygget erstatter et bygg som tidligere har vært lovlig tilknyttet, trekkes disse enhetene fra ved beregning

av tilknytningsgebyret. Vilkåret er at ny igangsettingstillatelse gis innen 5 år etter at bebyggelsen er fjernet eller frakoplet. At antall enheter er lavere enn tidligere, gir ikke abonnenten grunnlag for krav om refusjon.

Det gis ikke fradrag i tilknytningsgebyr selv om eiendommen har bidratt til finansiering av infrastruktur gjennom utbyggingsavtale e.l.

§ 2–3. Gebyrsats for ikke godkjent tilknytning For eksisterende bygg med tilknytning som ikke er godkjent, betales tilknytningsgebyr etter gjeldende sats på det

tidspunktet kravet framsettes.


§ 2–4. Ansvar og betalingsfrist For nybygg har tiltakshaver ansvar for betaling av gebyret. For eksisterende bygg har eier ansvaret. Gebyret skal være betalt senest når tilknytning foretas.

Kapittel 3. Årsgebyr

§ 3–1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betales for alle eiendommer som:

a) er tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg b) er pålagt tilknytning i medhold av lov, og fristen for tilknytning er utløpt c) septikrenovasjon.

§ 3–2. Eiendom uten godkjent tilknytning eller frakobling Er tilknytning ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr fra og med det tidspunkt tilknytningen

er foretatt. Har kommunen ikke annet beregningsgrunnlag, utmåles gebyret etter skjønn. Slik beregning innebærer ikke at kommunen har godkjent tilknytningen.

Er frakopling ikke godkjent av kommunen, skal abonnenten betale gebyr inntil frakoplingen er godkjent.

§ 3–3. Ansvar for gebyrene Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkravet er rettet mot abonnenten eller annen

regningsmottaker. Abonnenter som samarbeider om felles vannmåler, er solidarisk ansvarlige for gebyrene. Gjelder slikt samarbeid

et sameie etter lov om eierseksjoner, er hver abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eierandel, dersom ikke annen fordeling er fastsatt i sameiets vedtekter eller bindende vedtak i sameiet.

§ 3–4. Utforming av gebyrene Det beregnes årsgebyr for henholdsvis vannforsyning og avløp med:

– En fast del (fastledd) – En mengdeavhengig del.

For bolig beregnes fastleddet som en fast sats pr. boenhet. For annen eiendom beregnes fastleddet som en fast sats pr. vannmåler, eventuelt avløpsmåler, men slik at hver eiendom betaler fastledd selv om flere eiendommer samarbeider om felles vannmåler. Kommunen kan vedta ulik sats for henholdsvis boligeiendom og annen eiendom.

Mengdeavhengig del beregnes etter målt eller stipulert forbruk, som vannforbruk i m3 . Det gis ikke nedsatt gebyr pr. m3 for storforbrukere av vann.

§ 3–5. Ansvar for opplysninger om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har korrekte data om abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringer i abonnementsforholdet til kommunen. Inntil kommunen har mottatt melding,

skal abonnenten betale årsgebyr som tidligere. Har mangelfulle eller feil opplysninger ført til feilaktig gebyrberegning, skal beregningen rettes og differansen

gjøres opp. Krav som er foreldet etter reglene om foreldelse av fordringer, dekkes ikke.

§ 3–6. Beregning av gebyr Samme forbruk i m3 legges til grunn for beregning av både vanngebyr og avløpsgebyr. Vannforbruk til sprinkleranlegg er ikke gebyrpliktig. Fraflytting eller fravær gir ikke grunnlag for fradrag i gebyr. Er bebyggelsen på eiendommen fjernet, eller ødelagt

slik at den ikke kan brukes, betales fastledd inntil stikkledning er plugget ved hovedledningen. For næringsvirksomhet der forbruket av vann til produksjon medfører at mengden av avløpsvann avviker


For avløpsvann som avviker fra vanlig husholdningsavløp og virker fordyrende på drift og vedlikehold av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette et tillegg til avløpsgebyret til dekning av merkostnadene.

For spillvann fra produksjonsprosess e.l. som etter egen tillatelse fra kommunen er tillatt ført i grunnen, i privat ledning direkte til vassdrag eller sjøen, eller i separat kommunal overvannsledning, betales ikke avløpsgebyr. Slikt vann skal måles separat.

§ 3–7. Betaling etter stipulert forbruk Bolig oppført før 1. januar 1977 kan frivillig velge å betale gebyr etter stipulert vannforbruk. Hver boenhet

avregnes for seg. Stipulert forbruk beregnes slik:

Arealgruppe Bruksareal Volum 1 0–60 m2 250 m3 2 61–160 m2 330 m3 3 161–240 m2 600 m3

Har eiendommen utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 , skal den betale gebyr etter målt forbruk.


§ 3–8. Betaling etter målt forbruk Gebyr etter målt forbruk skal betales ved:

a) Nybygg b) Eksisterende bygg som ikke tidligere har vært tilknyttet kommunalt vann- eller avløpsanlegg c) Annet anlegg med permanent tilknytning i henhold til § 2–1 pkt. d) d) Byggeprosjekt der det er behov for oppføring av brakkerigg eller brakke, selv om tilknytningen er midlertidig e) Bygg til all næringsvirksomhet.

Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk etter § 3–7 å installere vannmåler og betale gebyr etter målt forbruk.

Abonnent som har installert måler, kan ikke kreve abonnementet endret til betaling etter stipulert forbruk.

§ 3–9. Tilleggsgebyr ved unnlatt oppfølging Kommunen kan kreve tilleggsgebyr når abonnenten unnlater å:

a) gjennomføre pålegg om å utbedre lekkasje på vannledning eller annen feil ved sanitæranlegg som medfører økt belastning på ledning eller renseanlegg.

b) Unnlater å montere pliktig vannmåler. For a) skal tilleggsgebyret utgjøre 100 % av gebyret for henholdsvis vann og/eller avløp. Gebyret beregnes ut fra gjennomsnittlig forbruk for de tre nærmest foregående år. For b) skal abonnenten for boligeiendom betale vann- og avløpsgebyr etter stipulert forbruk inntil måler er

installert. I tillegg skal abonnenten betale tilleggsgebyr med 100 % av dette. For annen eiendom stipuleres gebyr og tilleggsgebyr etter skjønn, men slik at tilleggsgebyret ikke kan overstige ordinært gebyr.

Tilleggsgebyr løper fra fristen for gjennomføring er ute og inntil tiltaket er gjennomført.

§ 3–10. Gebyrreduksjon i medhold av kommunens avtalevilkår Abonnent har rett til redusert gebyr i følgende tilfeller:

a) Ved ikke planlagt avbrudd i vannforsyningen i mer enn 24 timer, mindre enn 5 abonnenter, inntil 48 timer. b) Ved ikke varslet avbrudd i vannforsyningen mer enn 2 ganger i løpet av ett kalender år, og hvert avbrudd varer

lenger enn 8 timer. c) Når hygienisk kvalitet på vannet er så dårlig at det må kokes før bruk til drikke eller matlaging.

Vilkår for gebyrreduksjon er at mangelen skyldes forhold på kommunens side, for eksempel forurensing i vannkilde eller feil ved kommunalt anlegg. Det er ikke grunnlag for gebyrreduksjon dersom kommunen kan fremskaffe alternativ vannforsyning.

Sats for gebyrreduksjon fastsettes i regulativet for gebyrsatser. Krav om redusert gebyr må fremmes innen 4 uker etter at forholdet oppsto, dersom ikke kommunen har fattet

vedtak av eget tiltak om gebyrreduksjon.

§ 3–11. Private vannverk og institusjoner Private vannverk og institusjoner som benytter kommunens vannverk som reservevannkilde betaler en årlig

avgift samt for målt forbruk etter satser som fastsettes av kommunestyret i det årlige gebyrregulativet.

Kapittel 4. Vannmåler


– hvor mange vannmålere den enkelte abonnent skal ha – type, størrelse og plassering – når måler skal installeres, jf. 3. ledd.

Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterende eiendom med vannmåler, skal hver av de nye enhetene ha egen vannmåler. Abonnenter kan samarbeide om felles vannmåler der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere egen måler for hver enhet. Årsgebyr fordeles på abonnentene etter reglene i § 3–3, 2. ledd.

Vannmåler skal være installert senest når det gis brukstillatelse eller eiendommen tas i bruk, for eksisterende eiendom når den tilknyttes. Unnlates dette, skal abonnenten for boligeiendom betale stipulert årsgebyr etter § 3–7 og tilleggsgebyr inntil måler er installert, se § 3–9, siste ledd. For annen eiendom beregnes gebyr og tilleggsgebyr etter skjønn. § 4–2. Eierforhold

Vannmåler er kommunens eiendom dersom ikke annen ordning er avtalt med abonnenten.

§ 4–3. Kostnader Vannmåler som overfor kommunen skal nyttes som grunnlag for beregning av årsgebyr, bekostes av kommunen.

Vannmålere ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vannmåler bekostes av abonnenten.

§ 4–4. Avlesing av vannmåler Abonnenten skal lese av vannmåler så nær fastsatt tidspunkt for avregning som mulig og sende resultatet til

kommunen innen fastsatt frist.


Unnlater abonnenten å foreta avlesning, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring. Kommunen kan også selv foreta avlesing uten ytterligere varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. Fra og med 2. gangs purring vil det påløpe purregebyr for hver purring.

§ 4–5. Tilsyn og vedlikehold Abonnenten skal holde måler lett tilgjengelig for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal føre tilsyn med måler. Blir en måler skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde fra til

kommunen. Som skade regnes også at plombering av måler er brutt. Kommunen kan kreve erstatning for tap eller skade.

Kommunen kan føre tilsyn med måler. Kontrollør fra kommunen skal legitimere seg uoppfordret.

§ 4–6. Nøyaktighetskontroll Kommunen skal veilede abonnentene om egnet metode for egentesting av måler. Både kommunen og abonnent kan kreve ytterligere nøyaktighetskontroll av måler. Kommunen avgjør om

kontrollen skal foretas av kommunen eller ved ekstern kontrollinstans. Kontrollen skal foretas med kalibrert testmåler hos abonnement. Kommunen dekker kostnadene ved denne kontrollen. Krever abonnenten ytterligere nøyaktighetskontroll av måler, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll

dersom testresultatet ligger innenfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall dekker kommunen kostnadene.

§ 4–7. Avregning ved feilmåling Dersom måleren ved kontroll viser mer enn 5 % for høyt forbruk, har abonnent krav på tilbakebetaling for

feilmålingen. Tilbakebetalingen regnes fra det tidspunkt feilen må antas å ha oppstått. Krav som er foreldet etter reglene om

foreldelse av fordringer, dekkes ikke. Viser måleren mer enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarende regler. Er plomberingen av måleren brutt, har abonnenten ikke krav på tilbakebetaling.

§ 4–8. Utskifting og flytting Utskifting av måler bekostes av kommunen. Skyldes behovet for utskifting forhold abonnenten har ansvar for,

betales flyttingen av abonnenten. Kommunen kan kreve flytting av måler som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten


Kapittel 5. Tømming av private septikktanker, slamavskillere og tette tanker

§ 5–1. Tilgjengelighet Abonnenten skal sørge for at anleggene som skal tømmes er lett tilgjengelig for tømming med bil. Overdekking

av kumlokk o.l. med snø, is, jord osv fjernes av abonnenten før tømming skal utføres. Den som tømmer anlegget har rett til å plassere nødvendig utstyr på eiendommen for å få utført tømmingen.

§ 5–2. Varsel om tømming Varsel om når tømming skal finne sted vil bli gitt skriftlig til abonnentene. Slamavskillere inntil 4 m3 tømmes minimum annet hvert år. Tett avløpstank inntil 6 m3 tømmes minimum en

gang hvert år. Gråvannstank inntil 3 m3 tømmes minimum hvert tredje år. Gebyr for tømming betales som årsavgift. Denne fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet.

Tømminger utover ordinær syklus betales av abonnentene etter gebyr som fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet. I spesielle tilfeller kan kommunen bestemme annen tømmehyppighet. Tømmingen skal utføres slik at beboerne ikke unødig sjeneres av støy og lukt. Anlegget skal forlates i lukket stand, og grinder, porter og dører skal lukkes, eventuelt låses.

§ 5–3. Slam fra næringsvirksomhet For slam fra næringsvirksomhet som leveres til Bårud renseanlegg skal septikkrenovatøren betale en avgift pr. m3

som fastsettes av kommunestyret ved behandling av gebyrregulativet.

§ 5–4. Når en boenhet blir stående tom i 12 md. eller mer, kan det etter skriftlig søknad gis fritak for årsgebyr vedr. septikrenovasjon.

Kapittel 6. Ikrafttreden mv.

§ 6–1. Ikrafttreden og oppheving av tidligere forskrift Forskriften trer i kraft 1. januar 2008. Fra samme tid oppheves forskrift 20. desember 2002 nr. 1834 om vann- og avløpsgebyrer, Modum kommune,

Buskerud.


28. juni Nr. 1711 2007

Forskrift om opphevelse av forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Mosvik kommune, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Mosvik formannskap 28. juni 2007 med hjemmel i forskrift 1. februar 2007 nr. 112 om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra 1. april 2007 til og med 31. mars 2012, jf. lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

Forskrift 4. juni 2003 nr. 701 om om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr, Mosvik kommune, Nord-Trøndelag oppheves med virkning fra 1. april 2007.

20. sept. Nr. 1712 2007

Forskrift om båndtvang for hund, Gausdal kommune, Oppland Hjemmel: Fastsatt av Gausdal kommunestyre 20. september 2007 med hjemmel i lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven). Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

§ 1. Formål Gausdal kommune vil med denne forskriften medvirke til at hunder ikke jager bufe på beite. Videre er hensikten

å motvirke konflikter mellom hundeeiere og andre brukere av de mest brukte skiløypene i kommunen.

§ 2. Virkeområde Forskriften omfatter regler for båndtvang for Gausdal kommune.

§ 3. Båndtvang Eier eller innehaver av hund skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet:

a) i de områdene der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter i tiden fra 1. april til og med 1. oktober b) i følgende preparerte og merkede skiløyper:

1. alle lysløyper 2. konkurranseløypa på Astridbekken 3. løype Værskei–Nysetra 4. sentrumsområdet på Skei 5. løype rundt Skeikampen 6. 3,8 km skiløype Austlid–Skei (rød løype) 7. løype «Lille blå» mellom Skei og Austlid (Gausdal Høifjellshotell–Skei Appartement–Frøysesætra–

Trisnippsætra– Austlid) 8. preparerte alpinbakker 9. løype Tyrom–Finntjønnet.

§ 4. Unntak fra båndtvangsbestemmelsene Denne forskriften gjelder ikke for:

a. dresserte gjeterhunder i arbeid b. tjenestehund i arbeid c. hund brukt i ettersøk etter såret eller sykt vilt d. jakthunder som brukes under lovlig jakt, og som blir fulgt på forsvarlig måte av eier eller innehaver e. organisert trening av brukshunder f. lovlig trening og prøving av jakthunder g. taksering av rype i regi rettighetshaver og Høgskolen i Hedmark. h.

§ 5. Straff Brudd på forskriften kan straffes i henhold til lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold § 28.

§ 6. Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i henhold til forvaltningslovens § 38.


30. okt. Nr. 1713 2007

Forskrift for bruk av piggtråd i gjerde, Samnanger kommune, Hordaland Heimel: Fastsett av Samnanger kommunestyre 21. juni 1999 med heimel i lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 29 tredje ledd og lov 5. mai 1961 om grannegjerde § 18 bokstav a. Stadfesta av Mattilsynet, Distriktskontoret for Hardanger 30. oktober 2007. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

§ 1. I Samnanger kommune er det total forbod mot bruk av piggtråd i gjerde.

§ 2. Forbodet gjeld for all bruk av piggtråd i gjerde, det vil seia både på innmark og utmark.

§ 3. Der er ikkje høve til å søkje om dispensasjon for bruk av piggtråd i gjerde.

§ 4. Grunneigar må sjølv fjerna ulovleg oppsett piggtråd. Ulovleg bruk av piggtråd som ikkje vert fjerna i samsvar til forskrift kan fjernast av kommunen for grunneigar sin rekning.

§ 5. Eksisterande piggtråd i gjerde skal vera fjerna innan 1. mai 2008. Forskriften trer i kraft 1. januar 2008.

16. nov. Nr. 1714 2007

Forskrift om endring i forskrift om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Verdal kommunestyre 3. september 2007 og Levanger kommunestyre 5. september 2007 med hjemmel i lov 26. juni 1992 nr. 87 om forsøk i offentlig forvaltning § 5, jf. delegeringsvedtak 11. desember 1992 nr. 1050. Stadfestet av Kommunal- og regionaldepartementet 16. november 2007. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

I I forskrift 30. januar 2004 nr. 248 om godkjenning av vedtekter om forsøk med interkommunalt samarbeid

mellom Levanger og Verdal kommuner, Nord-Trøndelag er det gjort endringer. Forskriften lyder etter endringen:

Kapittel 1. Virkeområde, formål og forholdet til kommuneloven

§ 1. Virkeområde Vedtektene gjelder forsøk med ny organisering av interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal

kommuner på områder som er definert i denne forskrift. Det interkommunale organet heter Innherred samkommune (heretter benevnt som samkommunen).

§ 2. Formål Formålet med forsøket er å prøve ut og videreutvikle en ny organisering av interkommunalt samarbeid som skal

gi innbyggerne i deltakerkommunene bedre tjenester, effektiv offentlig ressursbruk, grunnlag for helhetlig politisk styring over regionale oppgaver og styrkede fagmiljøer.

§ 3. Forholdet til kommuneloven Ved forsøket om samkommunen gjelder lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner

(kommuneloven) så langt den passer for samkommunen, med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger av disse vedtekter.

§ 4. Kommuneloven § 27 Kommuneloven § 27 gjelder, med følgende tilføyelse:

«Interkommunalt samarbeid etter denne bestemmelsen kan gjelde utøvelse av forvaltningsmyndighet etter de bestemmelser som følger av denne forskrift. Samkommunestyre kan delegere myndighet til administrasjon».

§ 5. Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) Bestemmelsen i § 12 økonomiske oversikter i forskrift om årsbudsjett, gjelder ikke for samkommunen.

§ 6. Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) Bestemmelsene i § 4 økonomiske oversikter og § 5 noter til årsregnskapet gjelder ikke for samkommunen.

Kapittel 2. Samkommunens ansvar og oppgaver

§ 7. Forholdet til særlovgivningen Bestemmelsene i særlovgivningen gjelder med de unntak, presiseringer, tilføyelser og/eller endringer som følger

av vedtektene i dette kapittelet.

§ 8. Miljøvern Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen:

a) lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet b) lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern


c) lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag d) lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet e) lov 15. mai 1992 nr. 47 om laksefisk og innlandsfisk m.v. f) lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensingsloven) g) lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner.

§ 9. Landbruk Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter følgende lover overføres til samkommunen:

a) lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) b) lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) c) lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. d) lov 25. juni 1965 nr. 1 om forpakting e) lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten.

§ 10. Plan, byggesak og arealforvaltning Den myndighet og de oppgaver som kommunen har etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 overføres

til samkommunen. Plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 9–2 gjelder med følgende tilføyelse:

«Det administrative ansvar for samkommunens planleggingsoppgaver legges til samkommunens administrasjonssjef.»

Kommunenes planutvalg er fast planutvalg for enkeltsaker og saker som berører bare den enkelte kommune. Samkommunestyret er fast planutvalg i øvrige plan-, areal- og byggesaker. Ordføreren i samkommunen avgjør om en sak skal behandles i den enkelte kommunes planutvalg eller om saken skal oversendes samkommunestyret som planutvalg.

§ 11. Kart og oppmåling Den myndighet og de oppgaver som kommunene har etter lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og

registrering av grunneiendom (Delingsloven) overføres til samkommunen.

Kapittel 3. Andre bestemmelser

§ 12. Regulering og organisering av forsøket i avtale mellom kommunene Øvrige bestemmelser for regulering og organisering av samkommunen gjøres i avtale mellom kommunene.

Grunnavtalen for samkommunen utformes i samsvar med kommunelovens grunnleggende bestemmelser.

§ 13. Opplysningsplikt Kommunene som deltar i forsøket om samkommunen plikter å gi nødvendige opplysninger og medvirke til

evaluering av forsøket.

§ 14. Ikrafttredelse og varighet Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2004 og varer frem til og med 31. desember 2009.

II Endringene trer i kraft 1. januar 2008.

5. des. Nr. 1715 2007

Forskrift om gebyrregulativ byggesaksbehandling, Skedsmo kommune, Akershus Hjemmel: Fastsatt av Skedsmo kommunestyre 5. desember 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

Kommunestyret i Skedsmo har vedtatt forskrift om betalingsregulativ etter plan- og bygningsloven, hjemlet i samme lovs § 109. Det innebærer at betalingsregulativet i større grad tilpasses arbeidsmengden for den enkelte sakstype enn tidligere. Forskriften trer i kraft 1. januar 2008, og gjelder i hele kommunen. Komplette forskrifter fåes ved henvendelse til Skedsmo kommune, Teknisk sektor, Rådhuset, 2001 Lillestrøm.

Fra samme tid oppheves forskrift 16. desember 1997 nr. 1370 om gebyrregulativ etter plan- og bygningsloven § 109, Skedsmo kommune, Akershus.


12. des. Nr. 1716 2007

Forskrift om gebyrregulativ, avfallsgebyrer, husholdningsavfall, Oppdal kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt av Oppdal kommunestyre 12. desember 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 34. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

Oppdal kommunestyre har 12. desember 2007 fastsatt forskrift om gebyrregulativ, avfallsgebyrer, husholdningsavfall.

Forskriften finnes på kommunens hjemmeside: www.oppdal.kommune.no Forskriften gjelder fra 1. januar 2008.

13. des. Nr. 1717 2007

Forskrift om vatn- og avløpsgebyr, Hemsedal kommune, Buskerud Heimel: Fastsett av Hemsedal kommunestyre 13. desember 2007 med heimel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 16–1. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

Kap. 1. Generelle bestemmingar Kommunens abonnentar betaler for vass- og avløpstenester levert av kommunen. Forholdet mellom abonnenten

og kommunen er regulert av lover og forskrifter samt lokale reglement, bestemmingar og regulativ. Dei viktigaste dokumenta er lista under: 1. Lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter 2. Forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 3. Forskrift 26. april 2006 nr. 498 om krav til vassmålarar 4. Forskrift 13. desember 2007 nr. 1717 om vass- og avløpsgebyr i Hemsedal kommune (dette dokument) 5. Gebyrregulativ 6. Gjeldande Normalreglement for sanitæranlegg, tekniske vilkår 7. Til ein kvar tid gjeldande leveringsvilkår for vatn- og avløpstenesten.

§ 1–1. Formål Forskrifta gjev bestemmingar om betaling av gebyr for dei vass- og avløpstenester kommunen leverer.

§ 1–2. Virkeområde Forskrifta gjeld for alle abonnentar i kommunen.

§ 1–3. Definisjonar

Abonnent: Tinglyst eigar/fester av eigedom som er registrert i grunnboka med eige gards- og bruksnummer, eller eige

festenummer eller seksjonsnummer (under felles gards- og bruksnummer), som er knytt til kommunal vass- og/eller avløpsleidning direkte eller gjennom felles stikkleidning. Same gjeld fester av eigedom der festeavtalen ikkje er registrert i grunnboka (tinglyst), men der festaren eig bygningar plassert på tomten, og utøver festerett slik det går fram av lov om tomtefeste. For festeavtaler med kort festetid (feste til anna enn bustad og fritidsbustad), kan det være avtalt at annen enn fester skal være abonnent. Eigar/fester av eigedom, som kommunen i medhald av plan- og bygningslova § 65, § 66 og § 92 krev knytt til kommunal vass- og/eller avløpsleidning.

Abonnementsgebyr: Årsgebyrets faste del, som skal dekke ein andel av kommunens faste kostnader for vass- og/eller avløpstenester.

Avløpsledning: Med avløpsleidning er det i denne forskrift meint separate leidningar for avløp frå sanitærutstyr og

industriproduksjon (spillvatn) og leidningar for tak-, drens- og overvatn eller felles leidningar for denne typen avløp.

Avløpsvatn: Vatn som sleppes ut etter bruk i husholdningar eller industriprosesser, samt overvatn i fellessystem og

infiltrasjonsvatn.

Bueining: Bustad med eit eller fleire rom, eige bad/WC og kjøkkendel, og med separat inngang.

Bruksendring: Med endring i eigedommens bruk meinast her endring mellom ulike kategoriar, som til dømes bustad,

fritidsbustad/hytte og nærings-/offentlig verksemd. Jf. plan- og bygningslova § 87 og § 91a.

Eingongsgebyr for tilknyting: Eingongsgebyr for etablering/endring av abonnement på vass- og/eller avlaupstenester.



Felles privat ledning: Privat leidning eigd i fellesskap av abonnentar som er knytt til det kommunale leidningsnettet via felles private

ledning.

Fritidsbustad/hytte: Fast eigedom med bygningar regulert/godkjend til fritidsbustad/hytte, stølsbu eller godkjent seksjonert del av

bygg til fritidsføremål.

Gebyrregulativet: Kommunens gjeldande prisoversikt for vass- og avløpsgebyr. Satsane i gebyrregulativet oppdaterast årleg

gjennom vedtak i kommunestyret.

Næringsverksemd: Ervervsmessig verksemd.

Offentlig verksemd: Verksemd drive av stat, fylkeskommune eller kommune.

§ 1–4. Gebyrtypar Gebyrtypane er:

a) Eingongsgebyr for tilknyting, for vatn og avløp b) Årsgebyr, for vatn og avløp c) Eige gebyr for bestemte tenester som til dømes leige av vassmålar.

Gebyrsatsar og gebyr for bestemte tenester vedtas av kommunestyret i eige gebyrregulativ.

§ 1–5. Klage og omgjøring I samsvar med reglane i forvaltningslova og kommunelova kan vedtak i medhold av desse forskriftene påklagast

til kommunens klagenemd. Gebyr skal betalast innan forfallsdato, unnateke når kommunen skriftlig har gjeve utsetjing av betalinga, jf.

skattebetalingslova § 30. Kommunen kan etter skriftlig søknad fråfalle utskrivne gebyr heilt eller delvis om særlige grunner tilseier det.

Kommunens avgjersle er å betrakte som eit enkeltvedtak. Vedtak om storleiken på gebyra, som går fram av gebyrregulativet, reknast som forskrift jf. forvaltningslova.

Dette er ikkje enkeltvedtak og kan difor ikkje påklagast.

§ 1–6. Innbetaling av gebyr Årsgebyra blir fordelt over minst 2 terminar pr. år. For eigedomar som betaler etter målt forbruk og/eller

avløpsmengde, kan kommunen krevje à konto betaling pr. termin. Årlig avrekning blir utført ein av terminane etter måleravlesning.

Årsgebyra skal betalast frå den dato det blir gjeve bruksløyve/midlertidig bruksløyve etter reglane i plan- og bygningslova. Bebygd eigedom som er kravd knytt til kommunal leidning skal betale årsgebyr frå det tidspunkt slik tilknyting er kravd.

Eingongsgebyr for tilknyting forfell til betaling seinast ved tilknyting. Arbeid som krev byggeløyve, herunder graving og fylling, må ikkje starte opp før gebyret er betalt. Dette gjeld enten det er krav om byggeløyve etter plan- og bygningslova § 93 eller melding etter § 81, § 84, § 85 eller § 86a.

Om renteplikt ved for sein betaling eller attendebetaling av vatn- og avløpsgebyr gjeld reglane i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 26 tilsvarande.

Uteståande krav på årsgebyr er sikra med lovpant i eigedomen etter lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant § 6–1. Innkrevjing av både årsgebyr og eingongsgebyr for tilknyting, skjer etter reglane for innkrevjing av skatt jf. lov om kommunale vass- og kloakkavgifter § 4.

§ 1–7. Vedtaksmynde Vedtak etter denne forskrifta blir fatta av rådmann.


§ 2–1. Gebyrplikt Tilknytingsgebyr for vatn og avlaup skal betalast for:

a) Nybygg. b) Tilbygg/påbygg av eksisterande bygg. c) Eksisterande bygg som knytast til eller som kommunen krev knytt til. d) Eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjent. e) Annan permanent tilknyting til kommunalt vatn eller avløpsanlegg.

§ 2–2. Utforming av gebyret Det skal betalast tilknytingsgebyr for alle bygningar knytta til kommunalt leidningsnett.


Tilknytingsgebyret kan differensierast for bustad- og fritidseigedomar som ligg i kommunalt eller privat bustadfelt og som har betalt refusjon eller anna form for opparbeidingskostnad for vatn- og avløpsanlegg.

For bygg som består av både bustad og annen type lokale, betalast gebyr for kvar av desse. Dersom nybygg erstattar bygg som tidligare har vore lovlig knytt til, kjem arealet frå desse til frådrag ved

berekning av tilknytingsgebyret. Vilkåra er at nytt igangsettingsløyve vert gjeve innan 5 år etter at bygningane er fjerna eller fråkopla.

Inndeling av grupper for tilknyting samt differensiering av gebyr blir fastsatt av kommunestyret i gebyrregulativet.

§ 2–3. Berekning av gebyret Tilknytingsgebyra blir berekna i forhold til bygningens storleik i tråd med reglane i NS 3940 for bruksareal. For mellombelse bygg og brakker bereknast tilknytingsgebyr som fylgjer:

a) For 0–1 år reknast 25 % av fullt gebyr b) For 1–2 år reknast 50 % av fullt gebyr c) For 2–3 år reknast 75 % av fullt gebyr d) For meir enn 3 år reknast 100 % av fullt gebyr.

Kommunen kan fastsette avvikande eingongsgebyr for tilknyting når tilknyting krev ekstra høge/låge kostnadar.

§ 2–4. Gebyrsats for tilknyting som ikkje er godkjent For eksisterande bygg med tilknyting som ikkje er godkjend, betalast tilknytingsgebyr etter gjeldande sats på det

tidspunktet kravet blir sett fram.

§ 2–5. Ansvar for betaling av gebyr For nybygg har tiltakshavar ansvar for betaling av gebyret. For eksisterande bygg har heimelshavar/eigar

ansvaret.

Kap. 3. Årsgebyr

§ 3–1. Gebyrplikt Årsgebyr skal betalast for alle eigedommar som:

a) er knytt til kommunalt vatn- eller avløpsanlegg. b) er pålagt tilknyting i medhald av lov, og fristen for tilknyting er løpt ut. (Lov om kommunale vass og

kloakkavgifter § 1 og § 2). c) er ubebygd og som kommunen kunne ha krevd knytt til dersom eigedomen var bebygd.

§ 3–2. Utforming av gebyra Det bereknast årsgebyr for vassforsyning og avløp med:

a) Ein fast del (abonnentsgebyr) b) Ein mengdeavhengig del (forbruksgebyr).

Abonnentsgebyret er eit fast beløp som betalast av alle eigedommar og bereknast pr. eigedom eller bueining. Forbruksgebyret er eit variabelt gebyr som vert rekna ut frå forbruk, målt eller stipulert. Eigedommar som har

godkjend vassmålar betalar forbruksgebyr basert på årlig vassforbruk og pris pr. m3 . Andre abonnentar betalar forbruksgebyr etter stipulert forbruk basert på bygningens areal.

§ 3–3. Eigedom utan godkjend tilknyting Om tilknytinga ikkje er godkjend av kommunen skal abonnenten betale gebyr frå og med det tidspunkt tilknyting

har skjedd. Har kommunen ikkje anna berekningsgrunnlag, reknar ein ut gebyr etter skjønn. Slik berekning inneber ikkje at kommunen har godkjend tilknytinga.

§ 3–4. Ansvar for gebyra Abonnenten har ansvar for betaling av gebyr, uansett om gebyrkrava er retta mot abonnenten eller anna

rekningsmottakar. Abonnentar som samarbeider om felles vassmålar, er solidarisk ansvarlig for gebyra. Gjeld slikt samarbeid et

sameige etter lov om eigarseksjonar, er kvar abonnent ansvarlig for mengdeavhengig del av gebyret i forhold til sin eigarandel, om ikkje anna er fastsett i sameigets vedtekter eller bindande vedtak i sameiget.

§ 3–5. Ansvar for opplysningar om abonnement Abonnenten har ansvar for at kommunen har rette data og grunnlag kring abonnementsforholdet. Abonnenten skal melde endringar i abonnementsforholdet til kommunen. Fram til kommunen har motteke

melding om endringar skal abonnenten betale årsgebyr som tidligare. Om mangelfulle eller feil opplysningar har ført til feilaktig gebyrberekning skal berekningane rettast og

differansen gjerast opp. Krav som er forelda etter reglane om forelding av fordringar dekkast ikkje.

§ 3–6. Berekning av gebyr Same forbruk i m3 leggast til grunn for berekning av både vassgebyr og avløpsgebyr. For ubebygd eigendom skal årsgebyret begrense seg til gebyret for fast del (abonnentsgebyret) jf. § 3–2 a. Fråflytting eller fråvær gjev ikkje grunnlag for frådrag i gebyr.


For næringsverksemd der forbruket av vatn til produksjon medfører at mengda av avløpsvatn avviker vesentlig frå målt vassforbruk, kan kommunen basere avløpsgebyret på eigen måling av tilført avløpsvatn til kommunalt nett, eller på særskilt avtale.

For avløpsvatn som avvik frå vanlig husholdningsavløp og virker fordyrande på drift og vedlikehald av kommunens avløpsanlegg, kan kommunen fastsette eit tillegg til avløpsgebyret for dekking av meirkostnadane.

For spillvatn frå produksjonsprosess eller liknande som etter løyve frå kommunen er ført i grunnen, i privat leidning direkte til vassdrag, eller i separat kommunal overvannsleidning, betalast ikkje avløpsgebyr. Slikt vatn skal målast separat.

§ 3–7. Betaling etter stipulert forbruk Betaling etter stipulert forbruk gjeld for fritidsbustader/hytte som berre er knytta til kommunal avløpsleidning og

som ikkje har installert vassmålar. Abonnenten har rett til å få montert vassmålar og betale gebyr etter målt forbruk. Kommunen kan pålegge abonnent med stipulert forbruk å installere vassmålar og betale gebyr etter målt forbruk. Stipulert vassforbruk blir fastsatt til m3 per m2 bruksareal. Storleiken på stipulert vassforbruk blir årlig fastsett av

kommunestyret og kjem fram av gebyrregulativet.

§ 3–8. Betaling målt forbruk Betaling etter målt forbruk gjeld for:

a. Nye og eksisterande bygg unntatt fritidsbustader/hytte som ikkje har installert vassmålar b. Eigendom som har utvendig eller innvendig basseng på over 3 m3 c. Anna anlegg med permanent tilknyting i medhald av § 2–1 d. Byggeprosjekt der det er behov for oppføring av brakkerigg eller brakke, sjølv om tilknytinga er mellombels.

Abonnent som har installert vassmålar, kan ikkje krevje abonnementet endra til betaling etter stipulert forbruk.

§ 3–9. Tillegg i årsgebyr Tilleggsgebyr kan skrivast ut der abonnenten unnlèt å etterkomme kommunens krav om utbetring av eigen vass-

og/ eller avløpsanlegg innan ein gitt frist, og der dette fører til meirkostnader for kommunen. Gebyret gjeld frå ein månad etter at pålegget er gjeve og inntil pålegget er etterkome. Tilleggsgebyr kan også skrivast ut der abonnenten unnlèt å montere pliktig vassmålar. Gebyrets storleik avgjerast av kommunen og skal være i samsvar med kommunens kostnader knytt til forholdet. Storleiken på tilleggsgebyra blir fastsatt av kommunestyret i gebyrregulativet.

§ 3–10. Frådrag i årsgebyr: Kommunen kan fråfalle påløpt årsgebyr heilt eller delvis dersom særlige grunnar tilseier det. Krav om redusert gebyr må fremmast innan 4 ukar etter at forholdet oppsto, dersom ikkje kommunen har fatta

vedtak av eige tiltak om gebyrreduksjon.

Kap. 4. Vassmålar


– kor mange vassmålarar den enkelte abonnent skal ha – type, storleik og plassering – når målar skal installerast.

Ved oppdeling eller seksjonering av eksisterande eigedom med vassmålar, skal kvar av dei nye einingane ha eigen vassmålar. Abonnentar kan samarbeide om felles vassmålar der det vil være uforholdsmessig kostbart å installere eigen målar for kvar eining. Årsgebyret fordelast på abonnentane etter reglane i § 3–4 andre ledd.

Vassmålar skal være installert seinast når det blir gjeve bruksløyve/midlertidig bruksløyve eller eigedomen blir teke i bruk, for eksisterande eigedom når den knytast til. Unnlates dette, skal abonnenten betale etter reglane om stipulert årsgebyr og tilleggsgebyr inntil målar er installert.

§ 4–2. Eigarforhold Vassmålaren er kommunens eigedom dersom ikkje anna ordning er avtalt med abonnenten.

§ 4–3. Kostnadar Vassmålar som skal nyttast som grunnlag for kommunens berekning av årsgebyr, bekostes av kommunen.

Vassmålarar ut over dette bekostes av abonnenten. Installasjon av vassmålar bekostes av abonnenten.

§ 4–4. Avlesing Abonnenten skal lese av vassmålaren så nær fastsett tidspunkt for avrekning som mogleg og sende resultatet til

kommunen innan fastsett frist. Unnlet abonnenten å lese av målaren, kan kommunen fastsette årsgebyret skjønnsmessig etter purring.

Kommunen kan sjølv lese av målaren utan ytterligare varsel til abonnenten og kan fastsette særskilt gebyr for dette. Dersom kontroll av vassmålaren viser at den er innenfor målergrensene jf. § 4–7, gjev unormal høgt vannforbruk

ikkje grunnlag for redusert gebyr.


§ 4–5. Tilsyn og vedlikehald Abonnenten skal halde målar tilgjengelig til alle årstider for avlesing og tilsyn. Abonnenten skal jevnlig føre tilsyn med målar. Blir ein målar skadd eller går tapt, skal abonnenten straks melde

frå til kommunen. Som skade reknast også at plombering av målaren er brote. Kommunen kan krevje erstatning for tap eller skade.

Kommunen kan føre tilsyn med målar. Kontrollør frå kommunen skal legitimere seg utan oppfordring.

§ 4–6. Nøyaktigheitskontroll Kommunen og abonnent kan krevje nøyaktigheitskontroll av målar. Kommunen avgjere om kommunen eller

ekstern kontrollinstans skal utføre denne kontrollen. Krev abonnenten ytterligare nøyaktigheitskontroll av målar, skal abonnenten bære kostnadene ved slik kontroll

dersom testresultatet ligg innanfor feilmarginen etter § 4–7. I motsatt fall ber kommunen kostnadene.

§ 4–7. Avrekning ved feilmåling Dersom målaren ved kontroll syner meir enn 5 % for høgt forbruk, har abonnenten krav på tilbakebetaling for

feilmålinga. Tilbakebetalinga reknast frå det tidspunkt feilen vert antatt å ha oppstått. Krav som er forelda etter reglar om

forelding av fordringar vert ikkje refundert. Syner målaren meir enn 5 % for lavt forbruk, har kommunen krav på tilleggsbetaling etter tilsvarande regler. Er plomberinga av målaren brote, har abonnenten ikkje krav på tilbakebetaling.

§ 4–8. Utskifting og flytting Utskifting av målar bekostes av kommunen, men av abonnenten om behovet for utskifting skuldast forhold

abonnenten har ansvar for. Kommunen kan krevje flytting av målar som er plassert i strid med kommunens krav til plassering. Abonnenten



§ 5–1. Ikrafttreden og oppheving av tidlegare forskrifter Denne forskrifta trer i kraft frå 1. januar 2008. Frå same tid opphevast forskrift 10. januar 19951 for vatn- og

avløpsavgifter, Hemsedal kommune, Buskerud. 1 Ikke kunngjort i Norsk Lovtidend.

13. des. Nr. 1718 2007

Forskrift om nedgravde oljetanker, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 13. desember 2007 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3, jf. forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 1–2. Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

§ 1. Geografisk virkeområde Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning

(forurensningsforskriften) gjelder i hele Sarpsborg kommune.

§ 2. Tankstørrelse Bestemmelsene i kapittel 1 i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning

(forurensningsforskriften) gjelder også for nedgravde oljetanker i Sarpsborg med kapasitet til å oppbevare inntil 3200 liter olje.

§ 3. Denne forskriften trer i kraft 1. juni 2009.

13. des. Nr. 1719 2007

Forskrift om endring i forskrift om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg kommune, Østfold Hjemmel: Fastsatt av Sarpsborg bystyre 13. desember 2007 med hjemmel i lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter § 3 og forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

I I forskrift 16. juni 2005 nr. 1527 om vann- og avløpsgebyrer, Sarpsborg kommune, Østfold gjøres følgende

endring:


§ 6 fjerde ledd tabellen kategori 4 og 5 skal lyde:

Årsforbruk Antall faste deler Kategori 4: 10001–50000 m3 15 Kategori 5: > 50000 m3 25

II Endringen trer i kraft 1. januar 2008.

19. des. Nr. 1720 2007

Forskrift om endring i forskrift om betalingsregulativ for arbeider etter delingsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og betalingssatser for landbruksforvaltningen, Sørum kommune, Akershus. Hjemmel: Fastsatt av Sørum kommunestyre 19. desember 2007 med hjemmel i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 § 109, lov 23. juni 1978 nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (Delingsloven) § 5–2, lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven) § 7, forskrift 29. desember 1993 nr. 1354 om gebyr for konsesjonsbehandling, forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften), lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) og forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Kunngjort 10. januar 2008 kl. 14.30.

Sørum kommunestyre har 19. desember 2007 fastsatt forskrift om endring i forskrift 6. februar 2002 nr. 185 om betalingsregulativ for arbeider etter delingsloven, plan- og bygningsloven, forurensningsloven, forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg, og betalingssatser for landbruksforvaltningen, Sørum kommune, Akershus.

Forskriften finnes på kommunens hjemmeside: www.sorum.kommune.no Endringen gjelder fra 1. januar 2008.

Rettelser Det som er rettet er satt i kursiv.

Nr. 3/2007 s. 401 (i forskrift 28. juni 2007 nr. 923 om hundehald, Hemsedal kommune, Buskerud)

§ 3 første ledd skal lyde:

Det er bandtvang i alle tråkkemaskinpreparerte skiløyper med unnatak av høyfjellsløyper i tidsrommet f.o.m. 24. desember t.o.m. 1. januar, vinterferien og f.o.m. palmesundag t.o.m. 2. påskedag (juleferie, vinterferie og påskeferie). Dersom hund er med skal hunden ikkje vera til hinder for andre brukarar. For 2, 3, 5 og 8 km løype i Gravset er det bandtvang i heile vintersesongen.

Nr. 4/2007 s. 489 og 492 (i forskrift 29. august 2007 nr. 1025 om standardvedtekter for kommunale barnehager, Oslo kommune, Oslo)

§ 1 annet ledd bokstav a skal lyde: a) Antall ledige plasser i de ulike årskullene, og rekkefølgen for hvordan plassene skal fordeles,

§ 19 første punktum skal lyde: Foresatte som har søkt om barnehageplass før 1. januar 2007 får ansiennitet pr. 1. januar 2007.

_______________________________ Utgiver: Justis- og politidepartementet

http://www.sorum.kommune.no/

Oversikt over rettelser som er inntatt i 2007-årgangen År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr. 2006 3 194 Forskrift nr. 559 4 2007 3 399 Forskrift nr. 864 4 2007 3 401 Forskrift nr. 923 5 2007 4 492 Forskrift nr. 1025 5

Returadresse: Lovdata Postboks 2016 Vika N-0125 Oslo

NORSK LOVTIDEND Avd I Lover og sentrale forskrifter Avd II Regionale og lokale forskrifter

Utgiver: Justis- og politidepartementet Redaksjon: Stiftelsen Lovdata

Manuskripter for kunngjøring Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til Lovdata: Med E-post: [email protected] for avdeling I

[email protected] for avdeling II

Elektronisk: Se Lovdatas nettsted (www.lovdata.no). Med post: Norsk Lovtidend Postboks 2016, Vika 0125 Oslo

Bestilling av abonnement Med post: Samme adresse som over. Elektronisk: Se Lovdatas nettsted. Norge Norden Verden Abonnement for 2007 koster Avd I kr 1140 kr 1700 kr 2360 Avd. I og II kr 1430 kr 2470 kr 3480

Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på Lovdatas nettsted – www.lovdata.no - også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.

På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter. Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer. Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til: Lovdata Postboks 2016, Vika 0125 Oslo Tlf. 23 11 83 00 Fax 23 11 83 01 E-post: [email protected] Lobo Media AS, Oslo. 01.2008. ISSN 0333-0761 (Trykt) ISSN 1503-8742 (Elektronisk)

2007205

Documents

NORSK LOVTIDEND - Forsiden - Lovdata4. des. Nr. 1925 2002 559 Norsk LovtidendNORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr