Norsk Tollblad nr 03-2012

03/2012 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund

En historisk lønnskonfl iktsidene 2,3 og 5-15ssideennnnneeee 2222222,,33333 oog 55-15

NorskNorsk TollbladTollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 3-2012

Norsk Tollerforbund

red.anm

Forbundsleder:Fredrik Stø[email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktør:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rådgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri:Møklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2012

Redaksjonen avsluttet:17. juni 2012

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:08. august 2012 eller etter avtale med redaktør

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 3/2012

Steinar MK

ALT om streiken side 5-13Her fi år du artikler, bilder og kommentarer fra streiken i Staten

Små detaljer kan bety mye side 16-17Hva lønner seg med tjenestepensjon?

Fokus på det sosiale i Bergen side 18Medlemsmøte i VNT - med sosiale medier på dagsorden

DU BESTEMMER side 19-22RIV-UT bilag om NTBUF - skal vi avvikle fondet?

Minneord side 26En kollega har gått bort

NTs klage tatt til følge side 28NT fi kk gjennomslag om kravet til innsyn

Tollercup 2012 side 30-33Vått, kaldt og herlig stemning i Kristiansand

Red.Anm side 2Redaktørens blikk på verden

Kronikk side 3Forbundslederen har ordet

Den nye tid side 24-25Leserbrev fra Børre Berg

For egen regning side 36-37Debattinnlegg fra Merete Nicolaysen og Anne Beate Riegels

Min Forening side 14-15Temarapport fra Sør-Norge Tollerforening

Under Lupen side 34-35Refl eksjoner fra forbundskontoret

Min Forening side 38Temaartikkel fra Midt-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

5-135-13

19-2219-22

34-3534-35

KK

AAHHH

SSHHH

FFMMM

DDRRR

MMEEE

NNNNN

TTVVVV

RRRRR

KKFFF

DDLLL

FFDDD

MMTTTeTe

UURRR

MMTTTeTe

I Am a Missionary ManDe siste månedene har jeg reist rundt omkring i riket som en misjonær for sosiale medier. Å rettlede tvileren, frelse bruke-ren og omvende fornekteren.

En nær sannhet er at ”alle” er på Facebook i dag. I tillegg er mange tilstede på en rekke andre sosiale medier. Kanskje du er med på et såkalt sosialt medie uten at du vet det - det fi nnes nemlig hundrevis av dem, og er du på nett er sannsynligheten stor for at du er med på minst ett av dem!

Et av spørsmålene jeg har forsøkt å besvare er hva NT skal bruke sosiale medier til. Her har vi i første rekke valgt Facebook som vår kanal, og dette fordi det er et medie som mange allerede har et for-hold til. Vi er også tilstede på en rekke andre kanaler som går under samlefanen sosiale medier.

Hvorfor NT er tilstede er så enkelt at dette er vår tids største og mest infl ytelsesrike informasjonska-nal. Der man tidligere skrev til avisredaksjoner, hang opp pampletter på arbeidsplassene, henvende seg til en og en for å selge inn ett budskap er over - og NT må tilpasse seg markedet for synes i terrenget.

I bunn og grunn er det i så måte ikke et eget valg - markedsføring og PR foregår i dag på sosiale medier. Vi kan selvsagt velge å la være - men da vil vi ei heller kunne oppfylle mye av det vi har forpliktet oss til i strategiplanen, handlingsplanen og i kom-munikasjoneplanen. Nye tider krever nye tiltak!

Hvorfor skal du som medlem på Facbook? En av grunnene til at medlemmene også bør bruke Fa-cebook - og ikke minst ”like” FB - er muligheten til å få nyheter dit du er. De fl este bruker FB også til andre ting, dermed vil nyhetene fra NT dukke opp hos deg, uten at du behøver å oppsøke dem opp selv. Nyhetene kommer også tidligere - NT var blant annet først med å legge ut at vi var i streik. Det takket være at sosiale medier i stor grad også er mobile - ett nettbrett eller mobiltelefon med et kamera er det som skal til - så publiserer man direkte fra der det skjer.

Vi hadde en intern nyhetsdekning og medlems-debatt som savner sidestykke i YS-systemet. I tiden streiken varte hadde vi nær 20.000 besøkende på våre nettsider og 19.000 på Facebooksiden. I tillegg hadde hver eneste av artiklene på Facebooksiden vår nådd ut til drøye 67.000 lesere!

Ikke minst er vi forønyde med det engasjementet mange viser i diskusjonsgruppene våre på Facebook. Under streiken eksploderte aktiviteten og mange har fått svar og detaljer om streiken der som de ville lett lenge etter ellers. Man er ikke lenger avhengige

av at alt publiserer fra sentralt hold - nå

fi nnes det 500++ ”journalister” for NT der ute. 1/3 av medlemsmassen er med oss på Face-book - hva med

deg? Vi er der FOR deg, og vil ha deg med på laget. Like!

Forsidefoto: Karin Tanderø Schaug

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Historisk streik

Fredrik Støtvig

Det 28 år siden YS-Stat sist var i streik, og det har blitt meg fortalt at NT med-lemmer ikke ble tatt ut den gangen.

Sånn sett har vi vært delaktig i en historisk begivenhet denne gangen. Streik er et dras-tisk virkemiddel, og det hviler et stort ansvar på forhandlingsutvalget i YS-Stat som tar den endelige avgjørelsen på vegne av fl ere tusen medlemmer. Jeg er likevel overbevist om at vi gjorde det eneste rette, avstanden var rett og slett for stor i årets oppgjør.

Det er fl ere parter en skal ta hensyn til i lønnsforhandlinger, og man skal ha respekt for de ulike krav, interesser

og ståsted. Dette oppgjøret var helt spesielt helt fra forhandlingsstart den 12. april og til vi kom til enighet gjennom den frivillige mek-lingen på morgenkvisten den 2. juni. Vi kom egentlig aldri i en reell forhandlingssituasjon, da Staten som arbeidsgiver ikke hadde de nødvendige fullmakter. Mangel på forhand-lingsvilje, økonomi, prinsipper m.m. gjorde at jeg mistet mye av den respekten man skal ha overfor motparten. Slik Regjeringen håndter-te dette oppgjøret, hadde vi ikke annet valg enn å gå til streik i offentlig sektor.

Enkelte har i media uttalt at streiken har vært meningsløs, og at den har hand-let om en kaffekopp eller kun bare

sukkerbiten til kaffekoppen. Slike ytringer og utsagn klarer jeg ikke å ta alvorlig. Strei-ken handlet om mye mer enn som så, og det viktigste er prinsippet i den norske for-handlingsmodellen, det såkalte frontfaget. Motparten la ikke frontfaget til grunn i dette oppgjøret, noe som ville medført et ytterli-gere lønnsetterslep i forhold til privat sektor. Jeg tror at årets streik i så måte også er en investering for de kommende lønnsoppgjør

Statsminister Jens Stoltenberg har vars-let at han vil ha et møte med partene i arbeidslivet, for å gå i gjennom årets

lønnsoppgjør sett i forhold til frontfagets rolle.

Dette har YS ønsket velkommen, noe selv-sagt NT støtter opp om. Dialogen og trepart-samarbeidet er en suksessoppskrift for at vel-dig mye går bra i dette landet. Målet må være en bred enighet om hvordan de fremtidige lønnsoppgjør og lønnsdannelsen skal foregå.

I denne utgaven av Norsk Tollblad kan dere lese alt som omhandler lønnsfor-handlingene, meklingen, streiken, den

frivillige meklingen og til slutt resultatet, noe jeg oppfordrer dere til å lese. Jeg har derfor ikke omtalt så mye av det her. Til slutt vil jeg få overrekke en stor takk til forhandlingsutvalget i YS-Stat med leder Pål Arnesen i spissen, konfl iktutvalget med Jens Chr. Batt og Ingunn Braaten i spissen og ikke minst YS sekretariatet. YS-Stat fremsto etter mitt syn saklig, profesjonelle og synlige gjennom hele prosessen.

Jeg vil også få rekke en stor takk til NT sekretariatet og lokalforeningene. Den største takken av dem alle går til de strei-

kende som frontet lønnskampen utad. Dere gjorde en solid jobb for fellesskapet, og det lønte seg!

Etter en h e k t i s k streikevår

vil jeg benytte anledningen til å ønske alle en rik-tig god sommer!

side 5

[email protected]

Streik - Norsk Tollerforbund i arbeidskonfl ikt for første gang siden 1984 - Streik!

DDDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 26. april

Pressemelding publisert på NT Nett 24. mai

YS Stat er i strreikk ffooorrddddii• Staten har ikke vist vilje til å komme oss i møte på våre krav. Kravene våre er nøkterne, men tilbudet fra staten har ikke vært i nærheten av lønnsoppgjørene i privat sektor.• Lønnsutviklingen for statsansatte har de siste årene vært dårli-gere enn for ansatte i privat sektor.• Staten har i dette oppgjøret ikke vært villig til å ta grep for å redusere lønnsforskjellen mellom statlig og privat sektor.• Regjeringen vil ha en sterk off entlig sektor, men vil ikke lønne de ansatte på det nivå som industrien lønner sine ansatte.• Den økonomiske rammen som staten har tilbudt sine ansatte ligger betydelig under det tilsvarende grupper innen privat sektor har oppnådd i sine forhandlinger.

Vårens vakreste eventyr er det enkelte som kaller de årlige lønnsoppgjørene. I år gikk eventyret over til full strid, og streikevåpenet ble tatt i bruk for første gang siden 1984.

tekst: Steinar Myhre Knutsen

foto: Steinar Myhre Knutsen, Karin Tanderø Schaug, YS og YSS

På de neste sidene vil vi gjengi de viktigste hendelsene de 10 dagene streiken pågikk, med grunnene til at det ble streik, kommentarer underveis i konfl ikten, stemningsrapporter blant streikevakter i NT og YS, samt en oppsummering av hvordan det hele hendte. For mer informasjon omkring streiken anbefales det sterkt å se våre nettsider NT Nett og Facebookside som rapporterte fl ere ganger daglig mens konfl ikten pågikk.

• Den økonomiske situasjonen i Norge og framtidsutsiktene for norsk økonomi er gode. I industrien har partene kommet til enighet om et lønnsoppgjør som gir de ansatte en lønnsøkning på opp mot 4,3 prosent. Staten har tilbud sine ansatte et lønns-oppgjør på om lag 3,8 prosent.• Staten bryter med det inntektspolitiske samarbeidet som er eta-blert hvor frontfaget etablerer rammen for tariff orhandlinger i de andre sektorene. Statens økonomiske tilbud i årets tariff oppgjør bryter markant med dette systemet.• Tilbudet fra staten vil gi statsansatte dårligere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor. Dette er urimelig og vil svekke statens mu-lighet til å rekruttere og beholde kompetente medarbeidere.• YS stat fi kk ikke gjennomslag for å bedre rettighetene for inn-leide vikarer eller for ansatte som har vært i foreldrepermisjon. Dette er viktige krav for YS som staten ikke ville imøtekomme.

Brudd i Staten– Når staten viser så liten forhandlingsvilje, får de det som de vil: Vi møtes til mekling hos Riksmekleren.Dette sier forhandlingslederne i LO Stat, YS Stat og Unio, Tone Rønoldtangen, Pål N. Arnesen og Arne Johannessen. Torsdag formiddag brøt de forhandlinge-ne med staten rapporteres det i en pressemelding. Forhandlingene har pågått siden 12. april uten positive resultater.– Staten har ikke gitt noe reelt tilbud, de har ikke gått inn i forhandlinger. Deri-mot har staten signalisert angrep på opparbeidede rettigheter. Dette er ikke noe grunnlag å gå videre på. Det er tydelig at staten ikke vil ha noen løsning,

sier de tre forhandlingslederne.Partene melder nå bruddet til Riksmekleren. Det forventes meklingsinnspurt uken før pinse.

Ledddddddderterererterertr rrrrioriorioorr or eeeen en eneen eee i Yi YYS SS SS tatt :: PPPålPåPålål AAAArA nnnnnnesnesesesesesnnnesn en en enen n (i (i (i(i (i midmididdm dddtetteneneneteeenente ), AnnAnnAAnnAAA eee Seeee . HHHeeeeenrene ikssseneenennn (AV(AVAVAAA YOYOYO)YO)))O)Y ooogoggogoog Fredrik Støtvig (NT) fant ingen annen utvei enn å si nei til Statens forslag 26. mai.FreFreFFreFreFreFreFFreredrdrddriddrdridrdrdrdr k SSSSSSSSSStøtøtttø vigvivig (N(NNNNNT) fantttt it iit ngengengengengegegengengengenngg nn aaaan aaaaaannnennnnnnnenenn n un un un un tvetveetvet i ei ei eeeeennnnnnnnnnnnnn åå såååå så ssi ni nni niii eeeeeiieee til StStateateatens forff slalalag 2g 2g 26.6.6 maiiaimaaimamamai.


DDDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffoooorr dddag i streik:

side 6


DDDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffoooorr dddag i streik:DDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 02-23. mai

YS Stat er i streik for første gang på 28 år. Mens privat sektor har tatt ut gevinsten av en god norsk økonomi, ble de ansatte i staten tilbudt en rød-grønn sparepakke.Kronikk i Aftenposten 25. mai fra YSS-leder Pål N. Arnesen

Men hvis den konkurranseutsatte industriens rammer skal være førende for off entlig sektor, må dette gjelde ikke bare når det skal strammes inn. I tillegg mener vi at det er rimelig å forvente at sta-ten opptrer som en like profesjonell arbeidsgiver som privat sektor.

Hva krevver vi??De fl este av våre krav er i tråd med den politikken regjerings-

partiene står for som samfunnsaktører, så hvorfor er det så stor avstand til den politikken Regjeringen fører som arbeidsgiver?For er det egentlig urimelig å kreve at Regjeringen fører en aktiv og ansvarlig personalpolitikk, vikarpolitikk, seniorpolitikk og li-kestillingspolitikk? Er det urimelig å kreve forutsigbarhet for of-fentlig ansatte som må tjenestegjøre i utlandet? Er det urimelig å kreve at off entlig ansatte får tilgang til en likeverdig del av veksten i norsk økonomi? YS Stat mener at våre krav er både rimelige og rettferdige, og derfor har vi gått ut i streik for første gang på 28 år.

Merkeligg proseesssForhandlingene startet 12. april, men fram til fristen valgte

staten en merkelig linje: De unnlot å svare på eller diskutere våre krav – i stedet ville de diskutere fj erning av eksisterende rettigheter! Mangelen på prosess gjorde det klart at vi trengte hjelp fra Riksme-kleren for overhodet å ha en sjanse til å komme fram til et resultat.

I meklingen ble det enda en gang tydelig at staten ikke ønsket en dialog. Ingen dialog om utvikling av avtaleverket; ingen dialog om forutsigbare sosiale ordninger; ingen dialog om økonomi. For mens meklingen pågikk la regjeringen fram revidert nasjonalbud-sjett, hvor de overraskende nok justerte ned forventet lønnsvekst for

Mekling uten fremgangPartene hadde sitt første møte hos riksmekleren allerede 02. mai. Som vanlig under mekling var det sparsomt med nyheter da all mekling skal foregå mellom partene uten at HVA som diskuteres skal offentliggjøres. I ettertid har det fremkommet at Staten var lite villig til å legge tilbud på bordet, og det var lite reelt å diskutere hos riksmekleren.09. mai ble det varslet streik fra 24. mai om ikke meklingen førte frem.22 mai: YS- Stat og Norsk Tollerforbund har varslet uttak av i alt 47 medlemmer til en even-tuell streik fra 24. mai. Uttaket vil berøre Innfordrings- og regnskapsområdet i Fredrikstad, Kristiansand og Oslo.

IngInggggenn løløøsøsninninn ggg: Rikksmesssssmes kler KKKKariari GjGGjjGjGjjestestestesststtte tebyebyeebbybyyeeee klk artarte ie iiie iiikkkkkekek åååå leggeee

2012. Dette var komplett uforståelig for samfunnsøkonomene, og ble opplevd svært provoserende av arbeidstakerne. Forutsetningen for trepartssamarbeidet i Norge har i mange år vært at det er ram-men for frontfaget som legges til grunn for lønnsoppgjørene i Norge.

Derfor eer vi i sstreeeikkRegjeringen vil skyve oss foran seg for å få ned lønnsveksten.

De ignorerer trepartssamarbeidet og frontfaget, og de vil la staten som arbeidsgiver gjøre jobben som industrien ikke gjorde. Og hva taper de vel på det? Ennå er det lenge til valget, Regjeringen får markert avstand til fagbevegelsen og de får støtte i opposisjonen for sparepakken sin. Hvem går det ut over? På kort sikt rammes ikke mange. På lang sikt er det verre: Norge som samfunn trenger en velfungerende off entlig sektor. 130 000 statsansatte er en viktig brikke i dette arbeidet. Ansatte som føler seg respektert av arbeids-giver gjør en mye bedre jobb enn de som føler seg tråkket på.

PåtPåtvuvunungeetetetetetet ststtts rrreireik: YS YS SStat-lledeeder Pr Pålål N. ArArnAAArnA eseen n mn mn m mmn åttåttåtttte ke ke onsnsnsssnsstttttatatt eeereereree atatatatatata StaStatteen tråkkåkåkkkkkkkkkkkkkkeeeet et eee påpå bådbåde oe oppappp rberberbeerbebeidedeideideidededededddedede rettretetretrettitigtigtigtigghetetethhh er,ee frontfagfagfagfagagfagsmsmsmsmosmodedededelellenleenenenene oggog oppppplevl de Stttatatt tentenss opptpppptpptpptpptpptp rereredredredrerededen eeneenenen somsomsomsomomomsom kokokokokokomplmplettett ufuffforsorsssorsorståeåetåetåeligligliglig ogoggogoggg pppprprprrovoovovvv serserereeren-en-dee.e. Stateeeeen hhhhn hn hhhar ar ikkkkikkkkkkkkkkkkkke ge ge ge ge gjjjjorjort st sin in jobbb som omommm arbeideidsgisgig ververrverrver m, mmm, m, menenenteenteentnntnnte e hhe he hee an.an.an.ann

side 7

[email protected]


DDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 24. mai

Vi er i streik– Tilbudet fra staten var ikke i nærheten av lønnsoppgjørene i privat sektor. Staten har ikke vist vilje til å imøtekomme våre krav, sier YS Stat-leder Pål N. Arnesen. Dermed er YS Stat i streik for første gang på 28 år.– Frontfaget danner grunnlaget for øvrige sektorer. Det må det gjøre også for de ansatte i staten. Våre medlemmer har hatt en dårligere lønnsutvikling enn disse gruppene i de siste årenes lønnsoppgjør. Derfor var det dessverre ingen annen utvei enn å ta medlemmene våre ut i konfl ikt, sier Arnesen.Blant de ca 3000 som tas ut i streik i første omgang fra i dag morges, er ca 1300 fra YS Stat - hvorav 47 er fra tollvesenet.– Det er beklagelig at det ikke kunne bli en løsning ut i fra meklingen, men slik tilbudet til slutt ble hadde vi ikke annet valg enn å bruke streikevåpenet, sier forbundsleder Fredrik Støtvig som har fulgt meklingen helt inn til bruddet var et faktum rett før klokken 0400

– Nok er nok, tordner forbundsleder Fredrik Støtvig, og mener at Staten har opptrådd skuffende arrogant og egentlig ikke kom med et reelt tilbud.Pressemelding publisert på NT Nett 24. mai

– Vi satt i mekling på overtid, men det gikk ikke den veien vi ville. Vi følte rett og slett at det ikke var noen reell forhandling, sier forbundsleder Fredrik Støtvig.

En histoorisk sttreeikkk ii NTNTNTTT ooogg YYYS StatNorsk Tollerforbund har ikke vært i en lønnskamp på 28 år. En

kort politisk markering på nittitallet er eneste gang streikevåpenet er brukt på snart tre tiår. Viljen til å unngå streik i de tidligere oppgjørene viser hvor alvorlig hovedsammenslutningene vurderer kravene i dette oppgjøret til å være. Og streikeviljen er stor!

– Min oppfatning er at arbeidsgiver, som er staten, har en veldig arrogant holdning. De har ikke vist noen som helst vilje, og det er overraskende med tanke på dagens regjering, forteller Støtvig, og legger til:

– Vi krevde en lønnsøkning på fem prosent, da vi kom til mekling ble vi tilbudt 3,8 prosent, sier Støtvig.

I frontfaget, som altså skal være retningsgivende for hva de øvrige sektorene forhandler om, fi kk en lønnsøkning på om lag 4,2%.

– Alle har fått oppgjøret i havn. Det er veldig skuff ende at det

–ARRRROGGAANNNTT AAAVV SSTTAATEEEN, SIERR STØTVIG

ikke skjedde for oss, sier Støtvig.– Streik er et alvorlig virkemiddel, men det er på tide med en

lønnsøkning. Vi ser at alle sektorer rundt oss får en økning, mens vi ikke blir tilbudt noe. Det sier jo litt at vi ikke har streiket siden 1984, sier Støtvig, som selv er veldig skuff et.

Offentlig ansattte ssskkkaall bbeeettaaallee fooor pprivat lønnsfest– Tilbudet fra staten ligger langt under det frontfaget ved

Felleforbundet forhandlet frem. Staten setter hele den norske forhandlingsmodellen i fare ved å opptre på denne måten. Med dette tilbudet sier staten at resultatet i privat sektor ble for godt, legger YS-Leder Tore Eugen Kvalheim til.

– De er så frekke at de samtidig viser til revidert nasjonalbudsjett, der har justert lønnsveksten ned til 3,7 prosent. Nei – dette dreier seg om forhandlinger og er ikke en skrivebordsøvelse!, raser Kvalheim.

– YS Stat har ikke brukt streikeretten på 28 år. Dette er det verdt å gå i konfl ikt på, mener YS Stat-leder Pål N. Arnesen.

Han mener Staten på en klar og tydelig måte sier at statsan-satte er en salderingspost i årets budsjett.

– Det er off entlig ansatte som skal betale regninga for at pri-vat sektor fi kk et så godt oppgjør, påstår han.

– Hvorfor skal ansatte i staten ikke få en lønnsutvikling på linje med det alle andre får? Hvorfor skal ikke deres innsats, kompetanse og erfaring verdsettes på samme måte som andre ansatte? Hvorfor skal dere bli hengende etter i lønn år etter år, spurte YS Stat-lederen.

– Vi etterlyser en arbeidsgiver som setter pris på siden ansatte, avslutter Pål N. Arnesen.

Var påpåpå mmamaangenge ara eeenaer:r: I llI lI løpeøø t av de 10 dagene streiken varte deltok Støtvig i fl ere markkerieringenger,r, besbesøktøkte se stretreikeikevakter rundt om i landet ogg konnfrofronteteeerterte popolitlitikikeeere. HeHer sr ser er vi fl ere streikevakter i YS Stat som samlet bærer YS Stat-banneret under en markering i Oslo. Statsminister JensStooltltenbbeberg rg (in(innfenfelt)lt) møttee ogogggså så StøS tvig og de streikende.

side 8




Streikeviljen er stor - landet rundt47 tollerer er tatt ut i streik i denne omgangen. Rundt omkring i regionene var NTs streikevakter godt synlige i sine gule vester. – I første omgang er det tollregion Oslo og Akershus, Øst-Norge og Sør-Norge som er rammet, sier Fredrik Støtvig.– Grensekontrollen er ikke berørt. Vi har tatt ut innfordring og regnskap, altså pengestrømmen til Finans-departementet, men det kan bli aktuelt å trappe opp streiken, advarer Støtvig.- Vi er motiverte og klare til å holde på så lenge som vi fi nner det nødvendig. YS Stat har ikke streiket siden 1984, så det gjør vi ikke i utide, sier forbundslederen.2. nestleder Erik Bredo Schelbred besøkte Kristiansand tollsted og de streikende der, mens politisk rådgiver og streikeansvarlig, Stein Borvik besøkte IR-avdelingen i Fredrikstad.

Flere hundre YS-medlemmer mar-kerte torsdag formiddag den pågå-ende konfl ikten i stat og kommune utenfor Skatt Østs lokaler i Oslo.Publisert 24. mai på NT Nett og YS (Liv Hilde Hansen, YS)

– Det er opp til Regjeringen å komme oss i møte. Det er ingen skam å snu Jens, sa YS-leder Tore Eugen Kvalheim i sin appell til de streikende.

Streik i sstat ogg kkkooommmmmumumumm nnnneeFå timer etter at streiken i både stat og kommune var et

faktum samlet fl ere hundre YS-medlemmer seg i protest. Både YS-leder Tore Eugen Kvalheim, Pål N. Arnesen, elder for YS Stat, Gunn Olander, leder for YS Kommune og fl ere ledere fra YS-forbundene deltok i markeringen.

– Statsråd Rigmor Aasrud påstår at staten har lagt frem et sjene-røst tilbud. Vi vet at det er langt fra tilfelle. Det er derfor vi står her nå og ikke er på jobb, sa YS-lederen til stor applaus fra de streikende.

– Tilbudet fra staten ligger langt under det frontfaget ved

– DEET ERR INGEN SKAAM Å SNU, JENS!

Felleforbundet forhandlet frem. Staten setter hele den norske forhandlingsmodellen i fare ved å opptre på denne måten. Med dette tilbudet sier staten at resultatet i privat sektor ble for godt, sa Kvalheim.

Ingen saalderinngssspppoossstttt!!– De er så frekke at de samtidig viser til revidert nasjo-

nalbudsjett, der har justert lønnsveksten ned til 3,7 prosent. Nei – dette dreier seg om forhandlinger og er ikke en skrive-bordsøvelse!

– Kjære medlemmer og kollegaer! Værgudene er på vår side. Det er ikke staten, sa Pål N. Arnesen.

– YS Stat har ikke brukt streikeretten på 28 år. Dette er det verdt å gå i konfl ikt på. Staten har på en klar og tydelig måte sagt at dere er en salderingspost i årets budsjett. Det er dere som skal betale regninga for at privat sektor fi kk et så godt oppgjør.

– Hvorfor skal ansatte i staten ikke få en lønnsutvikling på linje med det alle andre får? Hvorfor skal ikke deres innsats, kompetanse og erfaring verdsettes på samme måte som andre ansatte? Hvorfor skal dere bli hengende etter i lønn år etter år, spurte YS Stat-lederen.

– Vi etterlyser en arbeidsgiver som setter pris på siden an-satte, sa Arnesen.

MasasasMM sivssivsiv opopopoppslutnutnutnu inginginging::: SamSamSamSamme me me e daddaagaagd sososomm sm smmm sm sm tretretrereeeetretr ikikeikeikikkkk n vn vn vn vvvvaaaararraraaraaarar aaa eetet eeeee fakfakakktumtumtumm sststtstststtoodododododdod YSYS-YS---YS--ledledleledledleee eeer e TorTore Ee Eugugeuugen KKn Kn KKvavaaallalalaa heiheheheh mmmmm ppppååå bbbbaaarrararrrra ikaikaikaadendendendededeedendennddenddenden fe fe fe fe fe fe fe fe fe orororaoraoraoraoraooran n fn ffnnn olkolkololkolkolkemeememeemeemengddngddddngdngddngdeen eneee i Schwhhh iiei-gaaaaaardrdrdsrdsr gagagaatatatataaaa e. e. e. e. DeD r hr holddt hhhhhanan appappappappelleelelllll til dl e eee fe fe fe ffe rrereememmmmmmømømømøøøtøtmøø e oe ooog pg pg ppg ppggg pg p pg ppg ppg pg pgg pressssesessensensensensesese , ssssammammammammmmmenenen een meeeeemeed bbblanllanlant at at andrndrndre Ye YS SSSSSStattattat-lele-le-l dedddererdeerrd PPPåPåPåPåPål Nl Nl N. A. AA. AAAAAAAAArnernernenerrrrner sensenenenen ((i(i((i( nnfnnfnfnnfnnfnffnnnn elteltlteltelttee tt).)

Streikeviljen: Streikkevevvvavavaktkttetet r vr vvr vvvvvvved ed ddd dd FreFreFreFreeFreFreFreFreedridrdrririrr ksksksttksss adadadddadaa og og ogog og KrKrrrrrrisis-is-isiss-si -tiansand regiontollstedddedeed rr (r ((((((r (((tiltitiltililtiltiltiltill høhøhøhøhøhhøhøøhøøhøøøyryreyyyrreyreyyyr ) fi) fififi) fifififififikkkkkkkkkkkkk bebebebebebebeesøsøkøkøkkøk avavaaavvva NNNTNTTNTTN

side 9


DDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 26-28. mai

Pinsefred– To dager inn i streien startet pinsen, og med det en rolig periode for de streikende. Få ansatte som var tatt ut i streik arbeidet på disse fridagene, og dermed ble det heller ingen større markeringer av streiken.

RooolRoRoRooooRoRRRRoo ige ddadaaaaaaaaaagegererggegg :: ttratrappippp ngngggggg varvarvavarvararvarvvarar uuuunuuuuunu derderderer plplplplanlanlanlanlanleggeggeggeggeggingingingingingingggg, o, o, o, og Fg Fg FFg Fg g FFg Fg rededredred---lliteite å å gjøgjøre re forforfororforr stststststtststttrereireireirereireirereieirereikkkkkkk MMMMMen en nnn eeeen e oppoppppoppoopoo ttDe De tretre dadaadagengengene pppinsssen enen n vvvvaarvvv te vavaararrarararaavavavavavaar dededeedeet t tt tttt

Eva Danielsen (65) og Eva Westbye (65) leder til vanlig justisminsterens forvæ-relse. Nå er de streikevakter. Ved en rekke statlige institusjoner i Oslo pas-ser YS-medlemmer på at konfl ikten går som den skal. Vi møtte noen av dem.Publisert på YS 02. juni.

tekst: Liv Hilde Hansen. foto: Karin Tanderø Schaug

Streiket også foorr 22888 åååårr ssssiidddeeen– Vi håper jo på en løsning så fort som mulig, men stem-

ningen er god. Jeg var med på den forrige streiken også, for 28 år siden, forteller Eva Westbye.

– Det var pent vær den gang også. Det husker jeg godt, sier hun med et smil.

– Vi holder ut. Vi blir med på det som skjer, mener Eva Da-nielsen, men forteller også om kritiske reaksjoner på streiken:

– Noen lurer på hvorfor vi som jobber i staten, og som har det så godt, streiker for tre kroner timen når Europa sliter så hardt.

– Ja, akkurat det sa sønnen min også, faller Eva Westbye inn.– Det var litt nedtur at Fagforbundet godtok tilbudet. En

føler at en har streiket for ingenting hvis vi skulle gått inn for det samme. Når vi først har gått til streik, må vi få noe ut av det-te, mener Anita Neraas (49), 1. sekretær i Justisdepartementet

Folk berr oss sståå pppååå kkrkrrraavvvaa– At vi er i streik, merkes godt. Sentralbordet, resepsjonen

og arkivet er stengt, forteller Åse Berntsen, streikevakt utenfor Klima- og forurensingsdirektoratet på Helsfyr i Oslo.

– Jeg håper på en løsning, men er beredt til å streike lenge

hvis det blir nødvendig. – Vi har bare fått hyggelige tilbakemeldinger fra publikum.

De ber oss stå på krava, og sier de støtter oss. Dessuten har le-delsen vært ryddige. Det setter vi pris på.

– Vi møter på 7. juniplassen igjen, den 7. juni hvis det blir nødvendig, lover hun.

Utenfor direktoratet sitter også Eiliv Gjerald og Ola Glesne, begge streikevakter for LO-forbundet NTL.

– At Fagforbundet godtok tilbudet, med forventninger om at de skal få det samme som vi som har streiket, virker veldig rart. Det blir som å sette seg på gjerdet og hoppe ned når det passer, mener Eiliv Gjerald.

Trikkesjåførenne ppplinnnngegegegeerr r ppååå osss– Vi får så mange hyggelige tilbakemeldinger. Trikkesjåfø-

rene plinger på oss, bussjåførene tuter og vender tommelen opp, forteller de fi re damene.

– Stemningen er på topp. Vi gir oss ikke, men streiker til vi får det vi har krevd.

Stor streeikevillje uuutteeennfoffoorrr r PPPooolitihusett– Publikumsvakta er stengt her på Politihuset. Derfor er det

ikke mulig å levere inn anmeldelser, men vi opplyser publikum om at de kan henvende seg til Sentrum politistasjon. Det er også lange køer ved pass-skranken, siden vi har dårligere bemanning enn ellers på grunn av streiken, forteller Anders Bakkerud Larsen.

– Vi har fått mange sympatierklæringer. Folk ber oss stå på, sier han.

Beate Sund (37) og Nina Johansen (37) er to publikummere som har fått føle streiken på kroppen. De har sittet tre timer i kø for å få pass, men stiller villig opp til fotografering sammen med døtrene Anne Lousie og Johanne.

– Vi forstår at de ønsker bedre lønn, men tre timer i kø var litt lenge. Vi skal til Mallorca på ferie sammen. Vi har kjent hverandre siden vi var 16 år, jobber i samme frisørsalong og fi kk døtrene våre med to dagers mellomrom, forteller de.

– Hvis dere mailer oss bildet dere har tatt, legger vi det til minnebøkene til jentene våre!

Folk fl esst møtterr sssttrreeeikkkkeeenn mmmmedd stor rro– Vi diskuterer stadig med de avgiftspliktige, det vil si publi-

kum som skal ha nytt skattekort, eller henvende seg til folkere-gisteret. Noen er irritert, og sier vi ødelegger hele dagen for dem, men folk fl est tar streiken med stor ro, forteller Karina Tisell.

– Mange ønsker oss også lykke til.– Kan jeg levere disse papirene uten konvolutt, lurer publi-

kummer Anders Tisell.– Ja, bare legg dem i kassa der, får han til svar av streikevakten.

Motiveivevevertertrteteteter eeeteeete: UtUtUtUteteeeUteUU ennfonfonfonnfonnnfoofofnfoor pr prr prr ppoloololiliiiiliolol tihtihtihtihtihtihtihtihtihhuseuseususesseseuseususu t it iiii NyNyNyNyyyyNyyydadddaldadadaddadadd eneeennn samsamsammmsammletletetetetetleet stststststtststtrerereeeireereeieieiee kevkekeevevkevevevke aaktaaaktaktaaaa ererer rrer errr rrrr rrrr r frarafrafrafrafrarararaa fl fl flflflereere forrskjelligegegeigegege eeeetetete ateteeeateeeateeer sr sssrrrrr srrr segegegegegegegeggegg foforfofforforfororforfo åååååå møtmmømøtmøtmømmmømømømøm tømø e Ye Ye YYYYYSSS SS SSS SS SS Sttatattatattattaaat -le-leee-leederderddeeddd neneene AnnAnnAnnAnnnnAnnnnnnAnnAnnAnnnnnAnnnAnnnnA ee Se Se Se SSSSSe SS. H. H. H. Heeenrenrenrenrenre iksikssiksikiksi en enenenog Fredriik k k SSSSSStøtøtøttø vigivigvigigig.

side 10



DDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 29. maiPartilederdebatt i TV2YS mobiliserte og fi kk fl ere av forbundene til å stille opp utenfor TV2 før partilederdebatten denne kvelden. Til tross for kort varsel fi kk de samlet en god del mennesker og de stod sam-let og tok i mot hver enkelt partileder med det enkle budskap om at tilbudet fra arbeidsgiver er altfor dårlig og at kompetanse koster!

-Streik nå igjen? tenker kanskje folk fl est. -Eier ikke folk i offentlig sektor magemål? Skjønner de ikke at det er vi skattebetalere som forsørger dem?Kronikk i Dagsavisen 24. mai av YS-leder Tore Eugen Kvalheim

Vi streiker i år fordi regjeringen i praksis går inn for at off entlig ansatte skal ha en svakere lønnsutvikling enn resten av samfun-net. I realiteten er det regjeringen som ved sin handlemåte har kastet både stat- og kommunesektoren ut i streik.

Merkeligg prosesssss ffrrraaa ssssttaaatteeennns sideHovedavtaleforhandlingene i staten ble startet 12.april.

Den ferske forhandlingslederen for staten fi kk statsråd Aasruds formanende ord med seg til forhandlingsbordet: «Den høye lønnsveksten må ned». Fram til fristen 30. april ble det ikke gjort forsøk på å forhandle fram noe som helst. Staten unnlot å svare på eller diskutere våre krav – i stedet ville de diskutere fj er-ning av eksisterende rettigheter. Da de utsatte å legge et tilbud i bordet for tredje gang, brøt arbeidstakerne forhandlingene. Vi trengte hjelp fra Riksmekleren for å komme fram til et resultat.

I meklingen ble formanende ord om å redusere lønnsvek-sten i off entlig sektor gjentatt. Og selv om vi med meklerens hjelp kunne få begynt på å realitetsbehandle de krav som var fremmet, var det tydelig at staten ikke ønsket en dialog.

Siste dag av meklingen kom det endelig et økonomisk til-bud. Mer enn et halvt prosentpoeng under frontfaget. Det ble iherdig jobbet fra riksmekleren for å få partene til å nærme seg hverandre, men selv hun måtte innse at med dette tilbudet fra staten var avstanden mellom partene for stor.

Hvorfor streikk nåå???En sunn og god lønnsutvikling er en forutsetning for vår

velferdsøkonomi. Arbeidslivets parter har opparbeidet spille-regler for hvordan vi gjennomfører lønnsoppgjørene. I år brøt arbeidsgiversiden disse spillereglene og kom med et skambud etter å ha demonstrert at de verken ville samarbeide eller for-handle. Hvis vi hadde godtatt dette, hadde vi også tillatt en usunn lønnsutvikling i norsk arbeidsliv.

Fagforeningene arbeider for en rettmessig inntektsutvikling og en god fordeling i norsk arbeidsliv. Fordi vi er klar over at en sunn økonomi ikke kommer av seg selv, legger vi også vekt på å opptre økonomisk ansvarlig. Vi er smertelig klar over at tilstanden i norsk økonomi er avhengig av disse tre faktorene, og vi erkjenner at ar-beidslivets parter kan bidra til dette. Norge har en ansvarlig fagbeve-gelse, og det skyldes ikke bare fl aks at det går bra i norsk økonomi.

Fagbeveegelseen ttaaarr aaaannnnsssvvvvaarrr ……Vi oppfatter at også fi nansministeren deler dette synet. Da han

la frem årets statsbudsjett, oppfordret han nok en gang partene om å holde seg til frontfagsmodellen. Det hørte vi, og det gjorde vi. Lønnskravene fra off entlig sektor er beregnet på basis av resultatet fra årets frontfagsoppgjør og korrigert for det vi bommet med i fj or.

Hvorfor er frontfaget smart å følge? Frontfagsforhandlin-gene røyker ut viktig informasjon om hvilken lønnsvekst vi tåler i norsk økonomi. Dette er en god handlingsregel som partene klarer å overholde selv om det er krevende, - til tider veldig kre-vende. Det er ikke lett, men fordi vi mener alle vinner på sikt, gjør vi så godt vi kan for å holde oss til denne modellen.

… menss regjeerinnngggeeennn tttaaalleeer mmmeed to tuungerI dette lønnsoppgjøret hevdet regjeringens representant at front-

faget «var umulig å beregne» og ville ikke følge den praksis som vi hittil, -og som alle andre – har klart å følge. Vi oppfatter statens

KjøKjøøørr dr ddddddeeebebae tt: aalealeaa nenee ii Oi OOOOOOslo møttete YSSSSSvvvveeeeveiisss inn ii konkonnonnnnflifliflfl kteenn varrrr dddededeeetetetd tittid fdd foooooroor åååå så ssååååå amlamlamammamlamam eee alle papaaaaappartttitirtrtt lHalHa vv ededeeerrereee titil dl ddebaebattttttttt i TTV2V2 lolokokkkoka

NyeNyeNyeeNyNye aapppelpelpeellerlerlerlerlerlerlerererlererlllllle : YS-YYYS-leeeeddddedededederererer ererrr TorTorToToTorTorToToTorToTToTToTTT e Ee Ee Ee Ee Eee Eugeugeuguugeugeugeugeuguugugen Kn KKn Kn KKn Kn Kn Kn Kn Kn Kn Kn Kn Kn KKvalvavalvalvalvalvalvalvavavalvalvavaaalvallvalv heiheiheiheiieieheiheieheihhhehhh mmm lm lmmmmmmm mmm mmm ededededededdededeeee t at at at at t at att aaaat n uuuuunn un un un uuunnn un undendendendedeeendendeedendendeedendendenddeer srrr sr sr sr sr sr sr r srrr tortorttortortortortortortortorortororrrmøsmøsmøsmøsmøsmøsmmøsmmmøsmøsmmøsøsøm smm nt-nt-tntnnt-nt-nt-nt-nt-nt-n -t-nrinrinrinrinrinrinrinrinriri geng ngggg på 7777.77777777 jujujuuuuuuni ni plaplaaaasssessessssessessesss nn uun un un uutententenenforfororoofororrr UDUDDUDUDUDUDD. SSS.. S. Støtøttøtøttøtøttøtøttøttøtvigvigvigvigvigvigvigvigvigvigg hhhhhohhohohohhhohhollldeldededeeer fr fr fr fffr fr fr fr fr fr fr fr faneaneanananeaneaneaneananeanenaneaaanenenaa n..n..n

d



Streikemarkering i OsloPå 7. juni plassen var det duket for nok en stormønstring. Denne streiken ser ut til å bli langvarig. Hvem hadde trodd det i begynnelsen av april da vi satte oss ved forhandlings-bordet. Akademikerne sitter fortsatt i mekling. Det i seg selv er utfordrende og bidrar til at vi ikke vil komme til en snarlig løsning. Kvalheim uttaler senest i går at dersom akademikerne skulle få til en avtale som er forskjellig fra den YS, LO og Unio har og vil ha i fremtiden, vil det bli svært vanskelig å fi nne en løsning i staten. Det at akademikerne fortsatt sitter i mek-ling mener Norsk Tollerforbund er usolidarisk. Det faktum at staten er med på denne mek-lingen er svært uheldig.Konsekvensene kan bli store. Stat og kommune har gjennom fl ere forhandlinger vist ansvar og moderasjon. Denne oppgaven skal vi ikke stå alene om å ha.

representanter som arrogante når de velger å ignorere denne praksi-sen og den ansvarligheten som er opparbeidet mellom partene.

Når regjeringens representant hevder at vi ikke tåler den samme lønnsveksten i off entlig sektor som i frontfaget, så er det tull. Det er jo nettopp dette som er poenget med frontfagsmo-dellen, den bidrar til at vi ikke går oss vill i en lønnsvekst det ikke er realøkonomisk dekning for. Vi har også en historisk lav ledighet i Norge og det er nok et tegn på at arbeidslivets parter har fulgt en ansvarlig praksis i fl ere forutgående år.

Utfordringen ii oofffffeennnnttlliiggg ssseeekkktoorAnsatte i stat og kommune står stadig vekk i fare for å sakke

akterut i forhold til privat sektor. Off entlig sektor ligger bakpå, og jobber hardt for å holde tritt med lønnsutviklingen i privat sektor.

Kommunal sektor står overfor krevende utfordringer i tiden fremover på mange av de områdene som de har ansvar for. Særlig krever den stadig økende mengden eldre i befolkningen, det vil si dagens 40-, 50- og 60-åringer, en oppbygging av økt kapasitet i pleie- og omsorgssektoren. Skal det være kvalitet på disse tjenestene også, krever det rekruttering av kompetente arbeidstakere. Den viktigste komponenten for å få til det, er gode lønns- og arbeidsfor-hold. Regjeringen har sagt at den tar utfordringen på alvor. Da kan man ikke opptre arrogant overfor partene, forhandlingspraksisen eller frontfagsmodellen i lønnsdannelsen. Det går heller ikke bra å late som om man ikke forstår hva frontfagsrammen er.

Å beregne kostnaden av et lønnsoppgjør er komplisert, og der-for er beregning av sentrale størrelser lagt til Det tekniske bereg-ningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU). Hensikten med å opp-rette TBU var å gi partene en felles virkelighetsforståelse i forkant av forhandlingene. Derfor er praksis blitt at partene forholder seg til anslagene og beregningene derfra. Har lønnsforhandlerne bom-met på anslag, korrigerer man når TBUs tall kommer året etterpå.

StoStoStoStoStooStotormørmørmrmr nstnstnstststsss rinrinnnrr ggg:: AllAAllAAAAllAllAAAA e iee ieeee nnnvon lvertetrterterterterterte YYYYYSYSYYSY forbund var samlemlemlemleemlemlemlemlemlem tt tt tt tt il tttrrstrtttttrtreikeikeikeikeikiieikkke eeeee

Hva krevver vi??Våre krav i dette hovedoppgjøret er rimelige og realistiske. De

er også i tråd med praksis, ansvarlig lønnsutvikling og den politik-ken regjeringspartiene ellers står for. Arbeidstakernes organisasjoner (YS, LO og Unio) har samarbeidet godt og tatt helhetlige hensyn.

I dette oppgjøret løper regjeringen fra forutsetningen for det inntektspolitiske samarbeidet i Norge, nemlig at frontfaget legger føringer for lønnsveksten. Hvorfor er det så stor avstand mellom liv og lære?

YS- stat er igang med besøkrunde til streikevakter rundt i Stor-Oslo. Før-ste nestleder, Anne S. Henriksen og 2. nestleder, Fredrik Støtvig besøkte i dag totalt 7 steder.Publisert på NT Nett 31. mai

Man kan spørre seg om et besøk fra arbeidsutvalget i YS- stat og noen twist kan hjelpe på motivasjonen for streikevaktene i Oslo, men det var det ikke noen tvil om. Om de trengte den ekstra motivasjonen er kanskje et annet spørsmål? Alle stedene vi møtte opp var folk for-nøyde, glade og hadde generelt en positiv opplevelse av det å være i streik. De forstod hvorfor, de ønsket å bidra og de håpet selvfølgelig at det hjalp! Mer kan man ikke forvente.

Anne Henriksen og Fredrik Støtvig syntes det var veldig hyggelig å møte medlemmene på denne måten. Det å vise støtte til de som faktisk fronter streiken hver dag er viktig og noe som må prioriteres.

31. mai 2012: Arbeidsutvalget YS- stat ved Fredrik Støtvig, Anne Henriksen og Pål Arnesen, reiser rundt i Oslo og besøker de forskjel-lige streikemarkeringene. Jon Thesen og Erik- Bredo Schelbred rei-ser til Fredrikstad og deltar med de streikende.1. juni 2012: Fredrik Støtvig besøker de streikende i Kristiansand. I regi av YS- Stat avholdes medlemsmøte ved Kristiansand regiontoll-sted der alle streikende YS- stat forbund kan møte opp.

Kan twwist oogg eeett bbbbbeeeesssøøøkk mmotivvere?

SSStotoS ooS ltelteltelteltl memmemem dledledledledledledleeeeeemmemmemmmmemmemmemmeeeemmeer:r:r:::rr:: UndUndUndUndUndndUnUnUnUUUUnUUnU ererererererer dendendendendenndend nn stststsstttsts ororororoore feeeeeeellellellellellleeesssmsmsmams rkerkerkerkeringeneneneenenegene blblblblafrafrafrafrfreeet ttteet detd tdetdd tddete stststststststststststtststoltltoltoltoltoltoltoltoolto ii di ddi de fffffe fe fe fe ffffffffoooooororsorsoooororsooooo kjekjekjellilligggggeeggegg fanfanfanannnnfanfanfannfana eneeneeneneeneeneeneenene titititititiiitil fl fl ffl fl flll fll ffforororbororborbrborbrbororbororbororr undundundundundundu eneeneeneeneeneeneneneeennenennnnne e i YS.

GoGoGGodGoGoGoddododododGodoGooGodt ft ftt ft ft frremrrremremememremmmemremremr mmremmøtmømømømømømøøtøtøtøtmmøøtmøtøtøø e:e:e: e: e: EriEriErEriEEriEE k Bk Bk Bk BBk Bk Breredredredredrrrre o SSchechcchc lbred e og g JonJJo Theseseeseesen fn fn fn fn fn fn ffffrrra r NNNNNNNT,NT,NNNTNT, sasasaaaamtmt mt mt JohJohJJJoJ nnSøbSøbøbøbbSS ererergerrgergggrgerergerrgrggrg frfrfrfrfraa Øa Øa Øa Øa ØØØa ØØa ØØØØØNTNTNT NTNTNTNT NT NT NTNTNT infinfnfnfnfformormormrmormmormmo mmerterterterterte medldldldlemmmmene i i FreFreFreedridririkstkstkststaaadaaaada omom om oo uuutvutvuuuu vu vu ikiklikliklklinginginginggen.en.eneeenenenn

side 12




Rundtur blant strei-kevakteneYS- stat 1. nestleder Anne Henriksen og 2. nestleder Fredrik Støtvig sammen med 2 re-presentanter fra BFO (Lars K. Danielsen og Lars Andres Irgens)besøkte i dag fl ere streike-vakter i Oslo sentrum. Dette var andre dagen der YS- stat sentralt er ute og hilser på

– Statsråd Rigmor Aasrud sammen-ligner lite sammenlignbare grupper, snakker ned lønnsveksten i privat sektor og viser til beregningsperio-der YS mener det er urimelig å bruke, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.Publisert i NRK P2 26. juni.

I NRK P2s Politisk kvarter tirsdag morgen hevdet statsråd Rig-mor Aasrud at YS-lederen fremstilte lønnsutviklingen i off entlig sektor på en uriktig måte. Aasrud viste til tall fra Teknisk bereg-ningsutvalg (TBU).

Uenige oom bruukkeeenn aaavvvv TTTTBBBUUUsss taall– Jeg er enig med Aasrud om at vi skal holde oss til TBUs

tall. Det skal vi ikke bruke tid på å diskutere. Det er måten vi bruker tallene på, som vi er uenige om, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim i en kommentar til debatten i Politisk kvarter.

– Vi er i konfl ikt. Det er ikke uten grunn. Nå må vi bruke tiden på å diskutere det som kan føre frem til en løsning, sier Kvalheim.

– Partene er uenige om vesentlige ting. Aasrud sammenlig-ner statsansatte med grupper som er lite representative. Hun snakker ned lønnsveksten i privat sektor, altså hos dem vi skal sammenlikne oss med. Og hun legger beregningsperioder til grunn som YS mener det ikke er rimelige å bruke, forklarer han.

90 prosent av statens ansatte er funksjonærer. YS mener at lønnsutviklingen må sammenliknes med ansatte i privat sektor som har samme utdanningsprofi l, og mener derfor at funksjonær-statistikken fra TBU må vektlegges tilsvarende. Med basis i TBU-tallene har YS Stat beregnet at forskjellene i lønnsutviklingen for

sammenlignbare grupper har økt de ti siste årene. Lønnsgapet mellom staten og privat sektor er nå på over 100 000 kroner.

– Aaserud bør være klar over YS Stats beregninger. De ble overlevert statsråden ved forhandlingsstart den 12. april i år, minner YS-lederen om.

Svak lønnnsutvvikkliiinngggg ovovooveeerr tiid ii statenTBU-tallene viser også at det er viktig å være nøye med

hvem man sammenligner med. Ansatte i andre områder i of-fentlig sektor har hatt svak lønnsutvikling over lang tid. Derfor er også YS Kommune i konfl ikt.

– Aasrud tror lokale lønnstillegg i privat sektor vil bli lave i år. Det tror ikke vi. Tvert imot er det forventet at todelingen i industrien og forventet vekst meldt fra Norsk Industri vil drive lønnsveksten oppover, sier Kvalheim.

– Ledigheten er rekordlav og synkende. Dette trekker lønns-glidningen opp, – ikke ned. Det rimeligste tallet for å anslå årets glidning er derfor siste års tall, og ikke gjennomsnittet for de siste fem eller ti årene, presiserer YS-lederen.Derfor har partene som er i streik vurdert statens tilbud som altfor dårlig.

Uenige om tall: StStS atsatstsrådråd RiRiRiiggmogmoggg r AAasea rud im im er er uenu ige om hvhvhvvvilklklkklklklke ge gee ge e ge gruprupruprupuprru pepppeeeeeererererrrpepereerrrer dddededdeddddedddeed t et et et et et et er rr rr rr rr rr rrrriktiktiiktiktiktiiktktigigigig igig ig å så såå såå sååå ammmmammmmamammenlenlenlenlenliignignigne de statsannsatsattete eogogogoog YS-leder Tore Eugen Kvalhekrokronerner de siste 10000 åråråråråråråråreneeneeneeneeneeneen , m, m, m, m, mmeneeneeneeneeneeeeeeneeneneeer r rr Kr Kr Kr Kr Kr Kr r KKrrr valvalvalvvalvalvalheiheiheiheiheihehe m.mm.m.mmmed. Lønnsgapetett memem llollll m statt en en en og pririvat ses ktototototor har økt med over 100.000 k

Slitne, men fforforoo nøyøyøyde:ddede: SStrSSSStreikeikeikeikieikeikeikeikikeikei enenenennenen n enennen blebleblebleeeeee aavavavvaaaa vikvikkkvikviki letletletet utututteeeeeeen eneeeee uheeeldldildiiiiigegege e egegeggg konkonkokonkonkononkonkonkok nnnoo seksesekseseseseseekekseee venennen---ser, og Tore Eugen Kvalhalhlhhhhhhhheimmmmmmmeimmmm ogogogggggggggggg FFrFFrFrFrFFFFrFrFFrF edredredrdrdededed ikik kk kikk i StøStøStøStøSt tvttvvvviiivtvitv g kan se e tilttiltiltiltitiltitilbakbakbakbakbababaabakbaba e pe pe pppå eå eå eå eå eå eeennnnnnnnnkonfl ikt som brakte mer peneeenennne gergergegegergergergegeeeeee påpåpåpåpååpåpåpåååpåpåååpp bobbbbooboboobb rderderderderdet ft ffft fft ft ft ft fooor orooooo dededededeee e e ansatte i staten.

d


Norsk Tollerforbund vil her komme med utfyllende informasjon om bak-grunn for streiken og om sluttresul-tatet for de sentrale lønnsforhandlin-gene 2012.Publisert på NT Nett 04, juni.

Den aksepterte økonomiske rammen endte på om lag 4,1%. Alle får et generelt tillegg på kr 12 000,- t.o.m lønnstrinn 55, fra lønnstrinn 56 får alle 2,7 %. Dette er i overkant av 2.500,- mer enn det siste tilbudet som lå på bordet under meklingen. I tillegg ble det en bedring av økonomiske vilkår i fellesbestem-melsene tilknyttet til helgearbeid.

RegulerringskllauuusssuullLike viktig som en økt ramme er at vi har fått på plass en

reguleringsklausul for andre avtaleår (2013). Denne sikrer at dersom frontfaget ender opp med en bedre økonomisk ramme for lønnsoppgjøret 2012, etter sine lokale forhandlinger, skal dette inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013, og refl ekteres i de tillegg som gis pr 1. mai 2013. Slik vi ser det er dette svært viktig for å sikre at lønnsutviklingen i staten ikke blir hengende etter privat sektor. Dette retter ikke opp det så-kalte etterslepet i denne perioden, men bidrar til at vi sikrer en lik vekst i forhold til frontfaget.

Videre klarte vi å opprettholde opparbeidede rettigheter i tariff avtalen. Således mener vi at oppgjøret, slik det nå forelig-ger, er betydelig bedre både økonomisk og materielt, enn de tilbud som forelå under forhandlingene og meklingen.

Lokale fforhanndliinnnggeeerr ooogggg aaannndrre resuultaterVidere er det avsatt en pott på 1.1 prosent (inkl. resirkulerte

midler) til lokale forhandlinger pr 1. september 2012. Det betyr at mange av dere vil få ytterligere lønnsøkning etter de lokale forhandlingene.

• Helgetillegget økte fra 36,-/time til 40,-/time• Konsulenter 1064 overføres til LR 17 med virkning

fra 1.7.2012 med tilsvarende alternativ og ansiennitet, gjeldende per 1. juli.

• Alle stillinger på spenn opp ett lønnstrinn i bunn og alle spenn utvides med 3 lønnstrinn. Dette betyr at alle som ligger i bunn av lønnsspennet vil få ett lønnstrinn i tillegg til det generelle tillegget, gjeldende per 1. juli.

• De som har oppnådd høyest ansiennitet i lønnsram-men heves med ett lønnstrinn.

Protokoolltilførrseel i YYYYSS-S-S-S sssttaattt ssektorstyyreNorsk Tollerforbund hadde håpet det var mulig å få på plass

justeringsforhandlinger i 2012. Det er i justeringsforhandlinger vi kan forhandle om å løfte våre medlemmers stillingsgrupper. Dette ble altså ikke tilfelle, men vi har sikret oss en protokoll-tilførsel i YS-Stats sektorstyre som innebærer at YS-Stat i frem-tidige justeringsforhandlinger skal jobbe for å prioritere tollin-spektøren. Dette mener NT er en riktig strategi for å løfte det generelle lønnsnivået i Tollvesenet.

DDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 01. juniFrivillig meklingStreiken i YS Stat fortsetter for fullt også i morgen, fredag 1. juni. - Parallelt med at vi fortsatt er i konfl ikt, går YS Stat i frivillig mekling fra klokken 09.00 fredag, opplyser Pål N. Arnesen, leder i YS Stat.– Dette innebærer at alle som er tatt ut i streik, fortsetter å streike. Alle streikearrangementer går som planlagt, sier Arne-sen. Det vil si at alle som er tatt ut i streik fortsetter å streike. Alle streikearrangementer fortsetter som planlagt, med unntak av medlemsmøte i Kristiansand som YS-Stat 2. nestleder Fredrik Støtvig skulle holde.– Fra klokken 09.00 fredag 1. juni vil vi imidlertid ikke kommentere noe som berører innholdet i meklingen. Da gjelder reglene om at alt som diskuteres er omfattet av taushetsplikt, opplyser lederen for YS Stat. – Ingen som er tatt ut i streik skal gå tilbake i jobb, med mindre de får konkret beskjed om det fra sine lokale streikeansvarlige, presiserer Arnesen.

Ser frrem tiilll eeeennnn ggggjeeennnommgangPressemelding fra YS 12. juni.

– Jeg ser frem til en gjennomgang av frontfagets rolle og årets lønnsoppgjør. Offentlig ansatte bør ha like god lønns-utvikling som konkurranseutsatt indus-tri, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.Statsminister Jens Stoltenberg har varslet at han vil ha et møte med partene i arbeidslivet, for å gå gjennom årets lønnsoppgjør sett i forhold til frontfagets rolle.

– Et slikt initiativ hilser YS velkommen. Det bør være et mål at det er bred enighet om hvordan lønnsdannelsen skal foregå. Forrige gang vi hadde en slik gjennomgang var på slutten av 90-tallet. Nå må vi kanskje vurdere hvordan spillereglene skal være på nytt.

– Ett er sikkert; frontfagsmodellen bør opprettholdes. Kon-fl iktnivået kan øke hvis frontfagsmodellen mister sin legitimitet. Så langt har frontfagmodellen sikret konkurranseevne, verdiska-ping og en rettferdig fordeling.

– Alle sektorer skal kunne kjenne seg igjen i lønnsveksten som frontfaget setter. Off entlig ansatte bør ha like god lønnsut-vikling som konkurranseutsatt industri. Hvis frontfagsmodellen mister sin legitimitet, vil alle tape på det. Vi vil få et mer konfl ikt-fylt arbeidsliv.

– Vi har tre utfordringer:• Vi kan ikke ta knekken på konkurranseutsatt industri.• Samtidig kan oljeindustrien ikke brukes som mål for hva

samfunnet tåler av lønnsvekt.• Det må være en troverdighet i dette, slik at off entlig sektor,

som tilrettelegger og leverandør av gode velferdstjenester, blir et attraktivt sted å jobbe også i fremtiden. Ingen er tjent med en sektor som henger etter den konkurranseutsatte in-dustrien lønnsmessig.

Håpåpp om løløøsninininininiiiiiiinninnnnnnnng:ngng:nn RikRRikRikRikRikRikRRikRR smeesmesmesmessmeesmesssss gleglegleglegg r Kr KKarariria GjGjGjGjestestestestestebyebyebyebye øe øee y-y-l ttt ååå kkkkkkk flflflflfliiktiktktikt åååååååå ttt blblbl i

side 14


Ordet streik har sin opprinnelse i det en-gelske ordet strike, «to strike (work)», altså å avbryte arbeid.

Protest mot lave lønningerDet skal visstnok først ha blitt brukt den

gang engelske sjømenn la ned arbeidet og fj er-net bramseilene til handelsskip som lå i havn i London i 1768. Dette var en protest mot lave lønninger, i en tid med stigende priser. Mu-lig det ble så ampert at uttrykket splitte mine bramseil kunne være på sin plass.

Men uttrykket skal også ha blitt brukt på den andre siden av Atlanteren i Okla-homa i 1936, der streikende arbeidere ikke forlot arbeidsplassen, men nektet å utføre noe arbeid. I vår tid så er det utenkelig at vi blir værende på arbeidsplassen, men vi står gjerne på utsiden og det blir annonsert for omverdenen hvor og hvorfor man streiker.

I andres tjenesteUansett, om det kalles streik eller ar-

beidsnedleggelse, dette er ikke et fenomen av nyere dato. Historien forteller oss at opp i gjennom tidene har streik forekom-met der hvor grupper av mennesker har arbeidet i andres tjeneste.

Nedtegnelser på papyrus viser at egyp-tiske håndverkere allerede i året 1152 f. Kr. organiserte den første kjente arbeider-streik. Den gang satte håndverkerne seg ned inni det kongelige tempel i Kongenes Dal i protest mot dårlige arbeidsforhold og redusert kornrasjon. Uten hvile, mat og drikke, så duger helten ikke.

Dette er utrolig langt tilbake i tid og jeg vet ikke hvordan streikeforberedelsene var den gang. I 2012 er det satt i system med varsling av uttak, evt. dispensasjons-søknader, utdeling av gule streikevester i nylon med refl eks på, egen streikevaktplan og ikke minst streikebidrag. Dessuten har vi som lokale tillitsvalgte et forbund og strei-kehåndboka som er gode å ha i våre for-beredelser og gjennomføring av en streik. De egyptiske håndverkerne hadde nok sin egen strategi og det ble nok sikkert opp-merksomhet rundt den tids aksjon også, i alle fall ble det gjort nedtegninger om det. Datidens førstesideoppslag på papyrus.

Universal streikTil og med i verdensrommet er det

blitt streiket. Det skjedde den 27. desem-ber 1973 da astronauter på den siste Sky-lab-ferden nektet å utføre dagens arbeids-program. På denne turen ble man pålagt å få mest mulig gjort i den tiden reisen varte og astronautene ble i overkant, og vel det, detaljstyrt fra jorden som menneskelige roboter.

De ble pålagt å gjøre fl ere arbeidsopp-gaver i den tiden de hadde til disposisjon og mindre tid til forberedelser, matpause-ne ble forkortet og det ble faktisk forbudt å se ut på solen og jorden. Da reisen startet var de sikkert enig i at tiden skulle utnyt-tes, men til slutt fi kk de nok. Tilbake til jorden kom de i alle fall og så får man håpe at noen tok lærdom av denne ferden.

k Streikkk - Norsk Tollerforbund i arbeidskonfl ikt for første gang siden 1984 - Streik!

Arbeidsnedleggelse,OGSÅ KJENT SOM STREIK

Det er hele 28 år siden vårt forbund hadde med-lemmer ute i streik, med andre ord, dette er ikke daglig kost hos oss. Men det fi nnes ellers en lang historie rundt begrepet arbeidsnedleggelse eller streik som er et mer dagligdags uttrykk.

Sør-Norge TollerforeningSør-Norge TollerforeningLill Anita Stensland, Lill Anita Stensland, lokalforeningslederlokalforeningsleder

DDDDDDDDDDDDaaaaaaaaggggg fffffooooorrr dagg: 02. juniLøsningenPartene har kommet til enighet med en økonomisk ramme på omlag 4,1 prosent og med det kan alle streikende nå komme tilbake på jobb. Forbundsleder Fredrik Støtvig sier at streiken har lønt seg og takker alle som har bidratt og støttet under konfl ikten.Fredrik Støtvig er fornøyd med resultatet og mener sektorstyret i YS- stat gjorde rett i å godta denne skissen. På tross av at vi ikke har fått gjennomslag for alle våre krav var totaliteten i siste tilbudet av en slik karakter at det ikke ville vært forsvarlig å streike videre. Det var viktig for Norsk Tollerforbund å sikre en reallønnsvekst for sine medlemmer og denne skissen gjorde det.

RRikRikkRRi ttititigitig ååå aavslututtttte:te:te:e: FreFreFreFF drdrdriridr kkk SSk ttttøtvigggg memm nerner YYSYSY Statata gjgjggjogjogjogjogjgjgjoggjogjorde rettttttt

side 15

[email protected]

Streik - Norsk Tollerforbund i arbeidskonfl ikt for første gang siden 1984 - Stttreik!

Oppgrader ditt YS medlemskortDet koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone.

Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet.

Ingen årsavgift.

YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA. Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351.

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no

Oversiktlig nettbank.

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker.

Viktig virkemiddelDet var da den industrielle revolu-

sjonen gjorde sitt inntog på slutten av 1700-tallet, ofte med dårlige og helsefar-lige arbeidsplasser, at streik ble et viktig virkemiddel for arbeiderne. Men i Norge ble det streiket også før denne tid. Vi had-de våre første streiker her til lands på 1600 tallet og i bergverksdriften.

Den gang var størstedelen av befolk-ningen i Norge bønder og bergverksdrif-ten var en stor og viktig bijobb for mange bønder som kjørte trekull, proviant og bergverksprodukter til disse bedriftene. Det var en viktig bijobb, men ikke så be-tydelig at de ikke kunne true med aksjoner når de mente det var nødvendig.

I 1690 var det stor misnøye ved sølv-verket i Kongsberg og ledelsen ved verket var ikke lydhøre. Og når Sølvverket att på til hadde holdt tilbake oppgjøret til kjørebøndene fra året før må man vel si at de ba om bråk. Uroen eller konfl ikten spredte seg til sølvverkets fast ansatte også.

En nokså tøff konfl ikt, hvor både prest og soldater ble innkalt for å få ro i rekkene.

Et lovlig kampmiddelHver tid har sin standard og i vår tid er

bruken av streik regulert gjennom arbeids- og tjenestetvistlovgivningen og anerkjent som lovlig kampmiddel i tariff rettslige interessetvister, dvs tvister om opprettelse eller revisjon av tariff avtaler.

Så ved årets lønnsforhandlinger og for vårt forbund og YS-stat som vi tilhører, ble vel grensen nådd og det endte med streik. I tre regioner ble streikeforberedelsene denne gang ikke arkivert, men satt ut i praksis. Streikeviljen var absolutt til stede og heia til de som var ute i streik for alle oss andre. Nå henger den gule streikeves-ten på en knagg på veggen, som et symbol på hva som skjedde i lønnsoppgjøret 2012, at nok var nok og at vi sto sammen med andre i våre krav og at det nyttet å si ifra.

Og så kan man også gjøre seg noen tanker om når det kan bli nødvendig å ta den i bruk

inspirere av den i andre sammenhenger også.

Ønsker alle en riktig god sommer!!

Lill A. StenslandLeder SNT

igjen. Vil det gå nye 28 år? El-ler skjer det ting i tiden som viser at man må gå så hardt til verks for å bli hørt som lønns-mottaker i staten.

Tenker jeg virkelig gjenbruk så kan jeg la meg

side 16


Norsk Tollerforbund

Hva slags betydning får AFP og andre forhold ved tjeneste- pensjons-ordningene å si for den enkelte?

tekst og foto: Tora Herud, SSP

Fredrik Haugen, samfunnsøkonom i Acte-can, har vurdert dette for tre 56-57-åringer i Forsvaret og helsevesenet for oss.

I offentlig sektorLise Eriksen har arbeidet 36 år i hel-

sevesenet i off entlig sektor. Medlem av Oslo Pensjonsforsikring siste 29 år. Har full opptjening, som er 30 år. Kan ta hel eller delvis AFP fra 62 år eller folketrygd fra samme tidspunkt. Full folketrygd og tjenestepensjon fra 67 år. Kan kun tjene 15.000 kroner ved siden av full AFP, som fra 62 til 65 år tilsvarer alderspensjonen hun ville fått fra folketrygden om hun tok denne ut fra 67 år med et AFP-tillegg på 1 700 kroner per måned. Fra 65 år kan AFP utgjøre 70 prosent av siste lønn dersom dette gir en høyere pensjon.

Lise Eriksen har alltid jobbet i off entlig sektor og hun har ingen planer om å endre på det. Hun har vært i full jobb, eller job-bet ved siden av studier siden hun var 18 år. Ullevål sykehus har ingen seniorpoli-tiske tiltak med ekstra goder for å motivere ansatte til å fortsette lenger i jobb.

– Noen sier at jeg har en så gullkantet pensjonsavtale at jeg bør bruke noe av den. Kanskje jeg vil vurdere delvis AFP før jeg fyller 67 år, for jeg kan nok tenke meg å jobbe litt, sier Lise Eriksen.

Vurdering– Eriksen er sikret en veldig god pen-

sjon siden hun vil få full pensjon fra en off entlig tjenestepensjonsordning. Dette forutsetter imidlertid at hun blir i off ent-lig sektor. Bytter hun til privat sektor nå, vil hun kunne tape mye i pensjon. For det første vil hun miste retten til AFP siden hun ikke vil rekke å tjene opp rett til pri-vat AFP. Samtidig vil den opptjente tjenes-tepensjonen fra Ullevål bli mindre verdt, siden kravet til opptjeningstid for å få full pensjon vil øke.

Små detaljer kan bety mye

– Eriksen kan velge å ta ut full AFP eller gradert AFP (normalt 20 eller 40 prosent) fra 62 år. På grunn av lavere skatt på pensjonsinntekt vil nedgangen i dis-ponibel inntekt trolig bli lav om hun tar ut gradert AFP. Uttak av gradert AFP må godkjennes av arbeidsgiver.

Inn og ut av offentlig sektorJane Glende har vært ansatt i Forsva-

ret fra 1977 til 1980, medlem av Statens pensjonskasse. Ansatt i Blodbanken, Nor-ges Røde Kors fra 1981 til 1992. Deretter arbeidet hun 13 år i Abbott Norge. Har fripoliser fra disse to arbeidsforholdene. Siden 2006 arbeider hun på Oslo universi-tetssykehus, Ullevål og er medlem av KLP.

–Jeg har ikke byttet jobb ofte, og jeg har byttet fordi jeg har hatt lyst. Nå kom-mer jeg til å fortsette her på Ullevål. Skulle det bli aktuelt å bytte jobb igjen, ville jeg undersøke dette med pensjon nøye. Jeg tror neppe at jeg jobber her til jeg er 70 år, men det er helsen som avgjør. Nå bruker

Lise Eriksen (56)Stilling: seksjonsleder, Avdeling for nevrohabili-tering, Oslo universitetssykehus, Ullevål.Aldersgrense: 70 årUtdanning: Vernepleier, administrasjon og le-delse

jeg mellom én og to timer hver vei på å kjøre til jobben. Litt kortere arbeidstid etter hvert, ville passe fi nt for meg. Min generasjon kvinner har jobbet fulltid hele livet, og da blir kanskje slike ordninger viktige for om vi fortsetter, sier Jane Glen-de. Hun har et barn. I 1980-81 var fødsels-permisjonen på 4 ½ måned, men hun var hjemme et år.

– Det var ikke mulig å få plass i bar-nehage, men moren min kunne passe dat-teren min i kombinasjon med korttidsbar-nehage og ved at jeg jobbet noe redusert en periode. Alternativet hadde vært dag-mamma, sier hun.

AFP fra 62 år– Glende vil få rett til full off entlig

AFP fra 62 år. Kravet for å få rett til AFP fra KLP er at en har vært medlem i en of-fentlig tjenestepensjonsordning i minst 20 prosent stilling i minst 3 år før uttak av pensjon. Dersom Glende tar ut off entlig AFP, kan hun ikke samtidig ta ut alders-pensjon fra folketrygden.- Ved å gå tilbake til off entlig sektor mot slutten av karrieren har Glende dessuten fått økt verdien av pensjonsopptjeningen fra tiden i Forsvaret. Hadde hun fortsatt i Abbott Norge ville hun fått 4/40 av full off entlig tjenestepensjon for disse årene, mens de nå vil gi henne 4/30 av full pen-sjon. Dette skyldes at kravet til opptje-ningstid for å få full off entlig tjenestepen-sjon normalt blir lavere når hun avslutter karrieren i off entlig sektor.Glende vil imidlertid ikke rekke å tjene opp full off entlig tjenestepensjon fra KLP på 66 prosent av sluttlønnen. Står hun for eksempel i jobb til 67 år vil hun få 21/30 av full pensjon. Det er likevel ikke sikkert at hun kommer dårligere ut. Dette skyldes at Glende også vil få privat tjenestepensjon fra tiden hun var i ansatt i Blodbanken og Abbott Norge. Den private tjenestepen-sjonen kan hun for øvrig ta ut fra 62 år om hun vil, og den kan kombineres med off entlig AFP eller alderspensjon fra folke-trygden. I Forsvaret

Geir Anda hae arbeidet 37 år i Forsva-ret. Full pensjon fra Statens pensjonskasse, det vil si 66 prosent av inntekten han har, når han går av. Dersom han begynner i ny jobb i off entlig sektor, vil pensjonen og lønnen samordnes. Det skjer ikke dersom

Jane Glende (56)Stilling: seksjonsleder, avdeling for mikrobiologi, Oslo universitetssykehus, Ullevål.Aldersgrense: 70 årUtdanning: Bioingeniør

side 17

[email protected]


Geir Anda (57)Stilling: Assisterende personaldirektør i Forsva-retUtdanning: Befalskolen, krigsskolen m.m.Særaldersgrense: 60 år. Kan gå av tre år tid-ligere, ved fylte 57 år, fordi summen av alder og tjenestetid er 85 år eller mer. Dette er den så-kalte 85-årsregelen som gjelder personer med særaldersgrenser i offentlig sektor.

han begynner i ny jobb i privat sektor. Da kan han tjene så mye eller lite han vil uten at pensjonen avkortes.

– Jeg har søkt Forsvarets karriereskift-program frivillig, og det tror jeg er lurt for dem som ønsker seg en karriere etter For-svaret, sier Geir Anda. I Forsvaret har han fått ny jobb hvert annet eller hvert tredje år hele livet, og han har vært stasjonert mange ulike steder i Norge eller i andre land. Anda tror han kommer til å slutte før han fyller 60 år og når han fi nner den rette jobben.

– Nå er jeg assisterende personaldirek-tør i Forsvaret, som har 16.600 ansatte, 10.000 soldater og Heimevernet med 45.000 personer. Om det blir en fulltids-stilling langt unna der jeg bor, eller om det blir en deltidsstilling i nærheten, vet jeg

Det er bare tre ting du trenger for å skape verdier:

En plan i hodet, en lidenskap i brystet og en bank i ryggen.

Lett å snakke med

ikke enda. Å fi nne en spennende jobb, blir viktigere enn om den er privat eller off ent-lig, sier Geir Anda.

Særaldersgrense– Siden Anda har særaldersgrense på

60 år vil han komme bedre ut enn Jane Glende og Lise Eriksen. Det er fl ere grun-ner til dette. For det første kan han ta ut full pensjon allerede fra 57 år. Videre, si-den pensjon fra en stilling med særalders-grense beregnes som en tjenestepensjon og ikke som AFP, vil pensjonen sannsynlig-vis også være høyere enn AFP-pensjonen Glende og Eriksen kan få fra 62 år.

– I tillegg kan Anda kombinere tje-nestepensjonen med arbeid i privat sektor uten å få pensjonen redusert. Dette er ikke mulig for de som får off entlig AFP.

side 18


Norsk Tollerforbund

Med oppsparte midler, avsatt til sosiale arrange-menter, arrangerte Vest-Norge tollerforening medlemsmøte i Bergen.tekst: Irene S. Bratteberg, VNTfoto: Steinar M. Knutsen

11. mai møtte ca 40 medlemmer opp til medlemsmøte på regiontollstedet. Etter en apetittvekkende start med baugetter og kaff e åpnet foreningsleder Bård Ynnesdal møtet, og introduserte kveldens gjest, Steinar Myh-re Knutsen, fra Norsk Tollblad/NT Nett.

enn mer personlig vri. Hva er egentlig so-siale medier, hva kan man bruke Facebook til, må man utlevere seg selv, hva er farene ved å være på Facebook - og ikke minst, hva kan man gjøre for å holde seg ”trygg” på sosiale medier.

Styret i VNT vurderer også om vi skal opprette en slik gruppe. Hvilken nytte-verdi vil det ha? Hvor mye krever det av kunnskap og tid fra styremedlemmene? Etter foredraget ble nok styret mer moti-vert til å starte en slik side.

Fokus på det ”sosiale” i Bergen

Sosiale medier og foreningenTidligere på dagen hadde Knutsen

holdt ett foredag for styret i lokalforenin-gen, med vekt på viktigheten av å være til-stede der medlemmene er - som i dag blant annet er på det sosiale mediet ”Facebook”. Knutsen var bestemt på at hver lokalfore-ning bør være på Facebook med sin egen gruppe for medlemmene. Flere andre lo-kalforeninger har allerede opprettet en slik og har høstet positive erfaringer.

Under medlemsmøtet fi kk fordraget

De som ønsker det kan se foredraget på: http://www.slideshare.net/tollblad

Fordeling av velferdsmidlerVi hadde litt tid til eventuelle saker etter

foredraget, og det ble blant annet en disku-sjon rundt fordeling av velferdsmidlene fra arbeidsgiver. De to siste årene er det blitt fordelt penger til hvert enkelt kontor. På tollsteder som Måløy, Haugesund og Åle-sund er midlene fordelt til hele tollstedet.

Hvis det i Bergen er en arrangements-komité som kunne tenke seg å påta seg å lage blåturer, juletrefest m.m., bør dette i så fall meldes administrasjonen før utgan-gen av 2012, slik at man hvis ønskelig kan endre denne ordningen fra 2013. Forde-ling av velferdsmidler er en forhandlings-sak mellom arbeidsgiver og foreningene hvert år.

Ut mot havetEtter medlemsmøtet ble vi fraktet med

hurtigbåt ut til restauranten Cornelius på Holmen. Der ventet et 3-retters fi skemål-tid med tilhørende drikke, og stemningen må sies å ha vært strålende selv om været lang i fra var det.

Det var totalt 46 personer med på middagen, og styret fi kk en unik mulighet til å snakke med medlemmer i en uhøytid-lig setting. Erfaring viser at det da ofte er lettere å ta opp ting man er opptatt av, og medlemmene kan formidle til styret hvilke ”kriger” vi bør prioritere.

Styret takker for engasjementet og tar inn-spillene med seg i det videre arbeidet.

SSSosSosS ialialstyret: UtUtUtUUUtUtUtUtUUtUUU e pe pe ppe ppe e å hå hooollmlmll eenennn nn varrrvar heheeleleeee le sttytytyttt retretett ii VNTVNTVNTVNVVNTVNTV sasaaaamlemmlemlemleeemleeeet ft ft oor or or ooroo ååå tå tåååå tåå rerereeffffreffeffr fffefe e fefeffefefe medmededmedmedmedmedmedmedmmemm lemlemlemememlemmmememememmmenmenmememmennmenmemmenmmem e:e:e IreIIrereeeerrrenenenene BraBraBBraBraattt-t-t-tttebebergeerg (fra vennnstrstrtrstrstststrstrstrtrtreee),eeeee LLiiiinnndandadann SSSStStSS annndnndnndal,al, MMoMoMoMoMMoM rterrteen n KKKKn ambambmbmbamba be,ee, FFFFFroFrororoooddedede ddd KvaKvaKvaKvavavaKvvalllstlststlstlstlstttlsts ad,ad,ad,ad,adad,adada JaJaJaJaJaJaJaJJ n nn n MMagnagngne He He HHHHHHHHHHHaugaugaugauauuuauaauuau lanlananaannananaa d,d,ddd,d,dd,NinNinNinnNinN a La La La La LLa La La La La Lindindindndddinddindindeeeeee, eee,e JJosJosJJ teite nnn Vnnn ååggggegegg ogoggggg leledderer BBåBåBååBååB rdrdrdrd rd rdrd YYnnYnnYnnnnnesdesdesddesdse al.alal.al.al.al...al

MedededMedM lemlemlemle smøsmøsmøøsmøsmøøøte:ttt DDDDDetDetDetDDDD vvavavvavavv r sr sr sr stortortot rrt ftttt ft fremememmemmmremememmremmremmremmmmremmmmmmremeemmømømømøttøtøtøtøttøtøttøtøtøtttmm e ie ie ie ie ie ie ie e ie ie ie ie ieeee BeBBBeBeBeBeBeBeBeBBBeeeBeB rgergergergegrgergegegegrgergergen fnn fnnn fn fn forororor oror å hå hå hå hå hhhhhhhhhhhhhhhhå øøøørøreøreøøøø redaktørørøøøørøøøøøø ennn foforororororfoforforforfoororfoforo eleeeeeeeee sessesesese ssesesssessesesee oooomom m forfofofoorfororfo deeeelelelelleeeeleleleleleler erer ereerrer eogogoggo farfarfarer er er eeerererererrrr vedvedvevvvvvvedv dv bbbbbrb ukkkkkk k k kk av avavaav sossossossossialialialialiaialee me me me mme me me me me me medididddidiedididediediediediedediediededee erereeerer.er.er.er.eerer.reereer.erer.erer.err.r..r AlAAAlAlAlAlAAAAAAAA lerlerlerererererleredeedeedeedeededededeedddd sasammemme heheheeeelglglglglglgglg varvarvavavvva flfl ereereeerere avavavavavavavavavav memememeeeedledledledled mmemmmmmememmmmmmmmmmm nenene ne nnenennnnnnee frefrefrefrererreererefreeeeemmpåmpåmpåpåpåpåmmpåmpåpåmpåm ååååmmmm ogogog hadhadhadhadddddadadddddddddaddedededdedeedeedededededdedede dde edee oppoppoppoppoppopppppoppoppoooooppppo pprrretretretretrettretrereretretereteetete tettettettet enenennenenennnn egegeeegeegeee eeeenenen eene proroproproproprorproproproproproroprprrp fifilfilfilfi lfilfi lfifi lfi lfilfi .

Klare for ”b”bbøljøljøljøljøljøløløøljøløøljø an an nnnan n nananannnna bbblåblblåblåblåblåbbbbb ”:”:”:””: DeDeDeDeDeDeDeDeDeDeDDDDettttt lt llt ltttt lt låååå aå aå n tn tn ttn tn ttilillil åå bå bbbåå båå bå bbblililillliliii eneneneneneeenenneeneee rufrufffrufrufufrufufufrufrurufssesesesetsetses e te tur ur ur ur ur utut ut ut tut utututtuuutt tiltiltiltiltilttillt rrererrerrererestastastastastastastastaastaurauururauraurarantntntentententenn Cn CCn ornorornrnrnrnelielielielieelielius us us sssomsomomomsom lilligger r r rrrrpåpåpåpå hvahvahvahva mamamamaman nnnnnnnnnærmærmærmærmmmmmmmmmmmesesesteesteeest mååmåmååååå kunne kakakaaakaakakakallellellellellellelel enenenennnn hohohohohhhholmelmememeeme utututtututute ie ie iee iii fffjfjfjfjordordordordororddordrddrdordddden.en.en.en.e TuTTTurenrenrere gigigigigikkkk kkkk kkk liklikl eeeveveeveveeveeveeveve l fll fl fl ffll fl orborborborborborborborbborborbbbausauauauaausausauausaauausau endendendendnde ee e eebbrabrabrabra, ss, s, s, sjjøjøjøgjøgjøgjøgjøgjøgøøgjøgj ggangangnggangangangga ggggeeen eneneneeeeeeee tilt ll trtrroossossosso .

På landsstyremøte i mars 2012, ble det bl.a. fattet vedtak om at fon-dets videre eksistens skulle opp som egen sak på det kommende

landsmøte i den første helgen i november.

DUBESTEMMER

llllllllmmmmmmmmmmmmmmm´́́́22222000000011111222222

Bilag til Norsk Tollblad 03/12 - Informasjonshefte om NTBUF (sak på Landsmøtet 2012)

Det ble vedtatt at samtlige lokalforeninger skulle iverksette en bred og nøytral informasjonsprosess opp mot sine medlemmer i forkant av NTs landsmøte.

Fondsstyret har laget en egen infopakke til bruk for dette formålet ute i lokalforeningene. Dette er saklig og nøytral informasjon om fondet, slik at hvert enkelt medlem skal kunne danne seg en me-ning om hvorvidt fondet skal videreføres eller avvikles.

I sin tid ble fondet opprettet ved hjelp av en uravstemning blant medlemmene i forkant av landsmøtet i 1988. Landsstyret i 2012 var ikke av den oppfatning at dette er nødvendig i forkant av behandlingen på landsmøtet til høsten. Det ble vedtatt at lokale prosesser var nok, og at delegatene skulle ha mottatt de enkelte medlemmenes ulike meninger ved representasjon på årets kommende landsmøte, ved å ha grundige prosesser lo-kalt.

Vedtak på landsstyremøte 1/2012: Landsstyret vedtok mot 7 stemmer at lokalfore-ningene skal kjøre prosesser lokalt med tanke på å foreslå at landsmøtet 2012 fatter vedtak om å avvikle NTBUF.

Min oppfordring er at dere setter dere inn i dette innstikket, samt deltar på medlems-møter eller i andre fora hvor din lokalforening velger å spre kunnskapen og infor-masjonen fra fondsstyret.

Husk det er dine delegaters stemme som avgjør hva som skjer med fondet!

Norsk Tollerforbunds Begravelses- og understøttelsesfondSkal fondet bestå eller avvikles?

ødveendig sessser

ningeg r er lo-

alfof re-2 faf tter

leme s-or-r

Riv

utFredrik Støtvig



Når medlemmet fyller 56 år overføres under-støttelsesbidrag til en valgfri livrentekonto. Livrentekontoer har en varighet på minst 12 år. Utbetaling fra livrentekontoen skjer over minst 6 år. Bidraget kan dermed være et tilskudd til hvis du ønsker å gå av med AFP eller hvis du ønsker å bruke pengene i en senere pensjons-tilværelse. Bidraget for 2012 er 55.200,- kroner hvis du har full opptjening fra 1989. Etterlatte etter medlemmer som er født før 1940, får et begravelsesbidrag på 4.000,- kroner.

Medlemskap i fondet er obligatorisk fram til 56 år. Kontingent til fondet innbetales sammen med vanlig kontingenten til drift av NT. I 1989 var NTBUF-kontingenten 50 kroner pr måned, og den er etter hvert økt til 200 kroner i dag.

Midlene i NTBUF regnes som NTs formue, og det blir derfor ikke skatt på rentene. En stor del av fondets midler er plassert i Rørosbanken, rentevilkårene er forhandlet fram i sammenheng med NTs samarbeidsavtale med banken. Midler er også plassert i aksje- og obligasjonsfond hos Pareto og i Storebrand GarantiKonto. Vilkårene er bedre enn det enkeltpersoner oppnår.

Hvorfor begravelses- og understøttelsesfond?På 1980-tallet var det stor oppmerksomhet rundt eldrebølgen, og at stadig færre yrkesaktive må fi -nansiere stadig fl ere pensjonister. NTs medlem-mer innså at statspensjonene kunne bli strammet

kraftig inn, og ønsket å sikre et til-legg til den off entlige pensjonen.For understøttelse vil fondet selvfølgelig aldri kunne erstatte Statens pensjonskasse, men bare være et tillegg til statspensjonen. En undersøkelse viser at mange har dårlig kunnskap om hvor stor pensjon de vil få. Interes-sen for å spare til egen pensjon er ofte ikke stor, men samtidig er svært få forberedt på å gå kraf-tig ned i inntekt. Det bør også nevnes at:

Hva er NTBUF?Hva er NTBUF?

Vi ber om Vi ber om din meningdin mening

Fondsstyret har sendt ut informasjon til lo-kalforeningene om fondet, slik at debatten kan skje på et solid grunnlag. I informasjo-nen er det nærmere redegjort for hvordan fondet fungerer og hva slags spørsmål som er reist mht. fondets eksistensberettigelse. Hvis du ikke har mottatt informasjonen, bør du etterspørre den hos dine tillitsvalgte, og/eller se bakgrunnsnotatet for NTBUF som følger på de to neste sidene.

Gjør deg opp din mening, og fortell den til de som skal representere deg på Landsmøtet i november!

Hvilke ytelser gir NTBUF?Hvilke ytelser gir NTBUF?Størrelsen på bidraget avhenger av størrelsen på kontingenten som innbetales, opptjeningstiden og avkastningen på plasseringene. Det er derfor ikke mulig å si noe sikkert om bidragets størrelse. Størrelsen på utbetalingene fra livrente avhenger i tillegg av hva slags livrentekontrakt du velger.

Du kan også øke livrenteutbetalingene ved å skyte inn ekstra midler når livrentekontrakten teg-nes. Et nytt medlem i dag kan med 30 års opptjeningstid oppnå en netto utbetaling pr måned på:- ca. 3.100,- kroner pr måned hvis kontingenten holdes uendret på 200,- kroner pr måned- ca. 4.600,- kroner pr. år dersom kontingenten øker med 25,- kroner hvert tredje år.Dette tilsvarer et brutto tilskudd til pensjon på ca. 4.500,- og 6.700,- kroner. I regnestykket er det forutsatt avkastning av midlene på 5% pr. år, og en livrentekontrakt med utbetalinger over 6 år.

Bidraget for 2012 gir i underkant av 900,- kroner pr mnd. månedlig netto, dvs. etter at skatt av avkastningen på livrenten er betalt.

Norsk Tollerforbunds begravelses- og under-støttelsesfond (NTBUF) ble, etter vedtak på Landsmøtet 1988, innført i 1989 for alle NT-medlemmer født etter 1939. Fondet yter bidrag til etterlatte ved et medlems død, eller til un-derstøttelse når et medlem fyller 56 år.

tekst: Helge Lindrup, Fondsformann

• mulighetene for å spare til pensjon privat med skattefordel, er sterkt redusert

• skatten for pensjonister er økt, og• pensjonsreformen medfører lavere pensjon.

Statens utfordringer (som oljefondet kan lin-dre men ikke kompensere fullt ut):• andelen av eldre i befolkningen øker kraf-

tig, fordi vi lever lengre og det fødes færre barn. Bare siden fondet startet i 1989 er forventet gjenstående levealder for 30-åringer økt fra 45 til 49 år.

• andelen personer som går av før «ordinær» pensjonsalder (uføre og AFP) øker kraftig.

• behovene i helsesektoren øker kraftig.Disse forholdene vil øke presset ytterligere på pensjons- og helsebudsjettene.

Det har heldigvis vært få tilfeller der medlem-mer har avgått ved døden før de har rukket å bli 56 år. Men i disse tilfellene har vi inntrykk av at begravelsesbidraget til etterlatte har kom-met vel med. Før NTBUF ble opprettet ga forbundets begravelseskasse et bidrag på 4000 kroner til etterlatte ved død. Medlemmer født før 1940 har beholdt disse rettighetene.

llllllllmmmmmmmmmmmmmmm´́́́́́222222000000011112222222


BakgrunnMedlemskap i fondet er obligatorisk for medlemmene av Norsk Tollerforbund. Det året medlemmet fyller 56 år, blir det overført et bidrag som benyttes til å kjø-pe en livrente.

Forbundet overfører i begynnelsen av mars hvert år midler til Røros-banken. Banken kontakter hver enkelt bidragsberettiget, og overfører bidraget til livrentekonto hos Vital eller til valgfri livrentekonto. Mini-mums kontraktstid for livrenter er 12 år, og minimums utbetalingstid er 6 år. Mange medlemmer har foretrukket en minimumskontrakt på 12 år, og utbetaling av livrente over de siste seks årene.

Arbeidet med å etablere fondet startet i første halvdel av 1980-tal-let. Bakgrunnen var økende bekymring for om staten både var villig og i stand til å opprettholde en god pensjonsordning for statsansatte. Antallet eldre ville øke sterkt, spesielt etter hvert som etterkrigskullene ville nå pensjonsalder. Forventet levealder steg, og antall barnefødsler sank. Bekymringene gjaldt både folketrygden og statspensjonen.

HistorikkEtter en bred informasjonsrunde til medlemmene ble det holdt

rådgivende uravstemning, og Landsmøtet 1988 vedtok å innføre fon-det fra 1. januar 1989. Landsmøtet valgte et fondsstyre styre på tre personer. Disponeringsfullmakt ble lagt til forbundsleder. Kasserer-funksjonen ble lagt til NTs kasserer, som også ble styremedlem.

I 1989 startet fondet med en månedskontingent på kr 50. Satsen ble

vedtatt etter benkeforslag som doblet den foreslåtte kontingenten. Kon-tingenten ble plassert på høyrentekonto i Rørosbanken. Rentesats ble etter hvert avtalt som et element i samarbeidsavtalen med Rørosbanken.

Utbetalinger de første årene var bare aktuelt ved dødsfall, idet over-føring av bidrag først skulle skje ved fylte 67 år. Bidraget ble beregnet ut fra årets avkastning delt på gjennomsnittlig forventet antall avgan-ger. Sistnevnte tall var stipulert til 38. Fondets kapital ble bygd opp gjennom kontinentinnbetalinger, og skulle ikke røres.

Fra 67 til 56 årNT ble etter hvert gjort oppmerksom på at 67 års ”pensjonsalder”

ikke var en gunstig ordning. Ved død før kontraktstidens utløp ville de etterlatte ikke få avkastning på livrenten, men kun få utbetalt det innbetalte beløpet. Livrente var derfor et produkt som ikke ble anbefalt 67-åringer. Ved tegning når man fylte 56 år, kunne utbetalingen starte f.eks. ved 62 år, og dermed ses i sammenheng med muligheten for AFP. Fra 2000 ble derfor ”pensjonsalder” endret til 56 år.

Første året ble bidrag overført for fem årskull, som riktignok var små. Samtidig ble begravelseskassen trukket inn i fondskapitalen, og bidragene fra fondet og begravelseskassen slått sammen.

I 2003 ble metoden for beregning av bidragets størrelse endret. Det viste seg at tidligere beregningsmåte ville tappe fondet kraftig, med fare for at senere kull ikke ville få dekket engang innbetalt beløp. Dette skyldtes en kraftig nedgang i avkastningen, kombinert med en sikringsbestemmelse om at bidrag minst skulle tilsvare bidraget året før. Fram til 2000 var ikke dette noe problem, da det kun var utbeta-linger ved død. Fra 2003 til 2007 ble bidragene trappet ned til ”riktig” størrelse, dvs. at utbetaling sto i forhold til innbetalt kontingent og fondets avkastning.

Investering utenfor bankI 2006 ga Landsmøtet NT fullmakt til å plassere deler av kapitalen

på annen måte enn i bank. Investeringsprofi l ble vedtatt av Landssty-ret. Lav risiko ble vektlagt. Landsstyret opprettet et forhandlingsutvalg som fi kk fullmakt til å vurdere de ulike alternativene. Det ble bestemt at utvalget skulle bestå av NTs leder og nestleder, leder av fondsstyret og NTs kasserer, som også er medlem av fondsstyret.

ForutsetningerEn forutsetning var at administrasjonen skulle være enkel. Etter hvert er imid-lertid administrasjonen blitt noe mer ar-beidskrevende.Flere medlemmer har avkortingsperioder, og må ha individuell fast-settelse av bidrag. Etter vedtak på Landsmøtet kan medlemmer som slutter i etaten, og som dermed ikke kan være medlem av Norsk Tol-lerforbund, fortsette som medlem av fondet. Videre krever alternativ plassering en tettere oppfølging en ren bankkonto.

Er fondet økonomisk gunstig?Kollektiv sparing gir plasseringsmuligheter som normalt ikke tilbys pri-

vatpersoner, med de beløpene som er i bildet. Det er for mange variabler til å sette opp en eksakt sammenligning, men noen momenter kan nevnes.

Historisk har sparing i fondet vært svært gunstig. I perioder har kontingenten vært fradragsberettiget på selvangivelsen, slik at nettobe-lastning har vært 28 % lavere enn ved individuell sparing.



Midlene regnes som en del av forbundets formue, og avkastning er skattefri. For å få samme nettoavkastning som fondet, må brutto-avkastningen på privat sparing ligge ca. 40% over fondets avkastning.

Da fondet startet var det svært gunstige skatteregler for livrente. Etter hvert er disse strammet inn, med henvisning til prinsippet om nøytral (lik) beskatning av alle formuesgoder og kapitalinntekter. Gjel-dende regler gir skattefordel i form av en utsettelse med skattlegging av avkastningen på livrente, fra opptjenings- til uttakstidspunktet.

Selv om bl.a. skattereglene er endret, vurderes sparing gjennom NTBUF fortsatt som attraktivt. Tall fra Rørosbanken viser at indivi-duell oppnåelig rentesats ligger lavere enn den rentesatsen fondet har oppnådd. Vilkårene for alternative plasseringer er også gunstigere for fondet enn det som oppnås individuelt. Gjennomsnittlig årlig avkast-ning i fondet siden 1989 har vært ca 6,2%. En beregning, hvor det er tatt hensyn til 28 % skatt på kapitalavkastning, viser at privat sparing ville gitt ca 3,7 % gjennomsnittlig årlig avkastning. Selv om det er mye usikkerhet knyttet til en slik beregning, kan det slås fast at fondet har vært en gunstig ordning.

RørosbankenFondet har vært ansett som forhandlingskort med Rørosbanken,

slik at det har vært mulig å opprettholde en god samlet avtale. I prin-sippet kan det hevdes at dette gir en fare for kryssubsidiering. Dersom avkastningen blir lavere enn det man ellers kunne oppnå, mens låne-renten er lav, vil det skje en overføring fra netto innskytere i fondet til låntakerne. Det er ikke noe som tyder på at dette er tilfellet, bl.a. fordi lånene er mye høyere enn fondets kapital.

VurderingskriterierFondets virksomhet ligger klart nok innenfor NTs formål. Men

fondsstyret arbeider ikke med alle typer aktiviteter som ligger innenfor formålet. Hvilke aktiviteter NT skal prioritere er et politisk spørsmål. Generelt er det Landsmøtet og Landsstyret som må ta stilling til slike spørsmål. I tillegg er det naturlig å nevne disse generelle utgangspunk-tene for en debatt om fondet:

• Aktivitetene bør ha stor oppslutning, og ikke virke splittende på medlemsmassen.

• Det er temmelig klart at ren bankvirksomhet ikke er en natur-lig del av NTs virksomhet.

• Det er også klart at NT ikke bør arbeide med medlemsfordeler som hvert enkelt medlem kan ivareta like bra på individuell basis.

• Det er også et klart utgangspunkt at aktiviteter må utgjøre en merkbar forskjell for medlemmene.

Slik sett vil et lite fond, med lav fondskontingent, ikke kunne forsvares. Aktive medlemmer med full opptjening, vil trolig få ca 1.000,- kr/mnd i livrente med en kontrakt hvor utbetaling går over seks år. Beløpet vil øke etter hvert som antall opptjeningsår øker.

Avvikling av fondetVed en avvikling av fondet er det fl ere mulige modeller:• gradvis avvikling, slik at nye medlemmer ikke tas opp• øyeblikkelig avvikling, f.eks. pr. 1. januar 20**, med overføring til

bidrag eller utbetaling.• overgang til frivillig ordning, for alle eller deler av medlemsmas-

sen.

Fondsstyrets oppfatning er at ulike varianter av frivillig ordning ikke er øn-skelig. Det beste vil være en samtidig avvikling av alle forpliktelsene i fondet.

NT har foretatt en beregning av forholdet mellom forpliktelser og bidrag. Det er noe usikkerhet knyttet til dette. Som nevnt måtte bidra-gene justeres ned på 2000-tallet, da utbetalingene de første årene etter 2000 viste seg å være for høye.

Medlemmer født før 1940, og som ikke var på overgangsordning da fondet startet, har krav på begravelsesbidrag på 4000 kroner. Denne forpliktelsen må ivaretas. Disse medlemmene har betalt inn 30,- kro-ner pr. år til kassen. Forpliktelsen utgjør ca 1,1 millioner kroner.

Når disse elementene trekkes inn, viser beregningene en mindre un-derdekning i fondet. Selv om et sluttoppgjør justeres for disse momen-tene, vil avkastningen ha vært god for medlemmene.

Avtalen gjelder kun privat husholdning (ikke næring, herunder sameier borettslag, idrettslag, etc.). Se ustekveikja.no for vilkår og mer informasjon.

du betaler samme innkjøpspris som Ustekveikja Energi time for time i det område den leveres+ kr. 39,50 /mnd ingen påslag ingen bindingstid ingen årsgebyr gir deg strømregning med etterskuddsvis betaling Ingen krav til eFaktura eller AvtaleGiro gir deg den til enhver tid riktige prisen som er i markedet, hvor prisen spesifiseres mellom hver måleravlesning

- om du ikke har automatisk avlest måler, så send inn ekstra- ordinære avlesninger!

er den strømavtalen som i gjennomsnitt har vært mest gunstig ifølge Statistisk Sentralbyrå

Mange er opptatt av at strømavtalen til enhver tid skal følge markedsprisen, såkalt spotpris, på kraftbørsen Nord Pool Spot. Her fastsettes strømprisen time for time og gjenspeiler derfor både produksjon og forbruk i de ulike område i Norge. Det er disse områdeprisene som er vår innkjøpspris. NVE har som målsetning at alle sluttkunder i Norge i løpet av noen år skal ha AMS, avanserte måle– og styringssystem. Dette vil blant annet innebære at nettselskap kan innhente forbruket hos den enkelte time for time. Med Direkte innkjøpspris vil man allerede nå følge timesprisene på Nord Pool Spot, basert på netteiers forbruksmønster, hvor veid gjennomsnittpris spesifiseres på faktura. Dette vil innebære at man får den til enhver tid riktige prisen i markedet.

Bestill Direkte innkjøpspris her

Ustekveikja Energi AS, Geilovegen 68, 3580 Geilo. Tel 32087000 Fax 32087010 [email protected] www.ustekveikja.no

Fakta om Direkte innkjøpspris:

Medlemsfordel - Norsk Tollerforbund - et naturlig valg

Ustekveikja Energi holder til på Geilo og er heleid av Hol Kommune. Vi er kjent for å være et rimelig alternativ til de store og ofte dyre regionale strømleverandørene. Vi har flere ganger vært landets rimeligste. Det er fordi vi er en liten organisasjon, har få ansatte, lave kostnader og ikke minst fokus på å være en serviceinnstilt strømleverandør som alltid jobber for lave strømpriser!

Direkte innkjøpspris på strøm - kun Kr. 39,50 /mnd for medlemmer

side 24


Norsk Tollerforbund

Folkens! Jeg sier det rett ut uten skrupler; Jeg be-gynner å bli vel voksen eller lettere gammel og skjønner dette ut i fra min kropps reaksjoner på andre artfrenders be-teende i hverdagen.

innsendt av: Børre Berg

Mine reaksjoner på andre menneskers opp-førsel kan ligge i spekteret mellom lettere vedvarende humring til utsagn som ”Hva i helsike er det dette mennesket gjør?”

La nu kroppen som en gang i tiden fi kk døpenavnet Børre utdype sine indre tanker for et oppegående publikum.

På vei til jobben/i byenSommer som vinter så bruker jeg ve-

locipeden som transportmiddel til og fra jobben. Sykkelen jamført med trillebora er det ypperste menneskedrevne transport-middel som homo sapiens har funnet opp!

I min fødeby Drammen er vi meget vel utstyrt med sykkelveier, faktisk så bra at det danner eksempel for andre byer. Oftest er sykkelfelt/gangsti delt opp med langsgå-ende strek slik at fotgjengerne har sin til-målte del, mens vi syklister har den andre

litt større delen. På sykkelfeltet er det malt en sykkel mens fotgjengerfeltet har en far som leier et barn som logo.

Og hva skjer da tror dere? Det at fot-gjengerne går i vårt sykkelfelt hadde vært greit om ikke de hadde hatt ørene fulle av supereff ektive ørepropper.

Det å benytte en normal sykkelbjelle mot disse folkene som gjerne lytter til ACDC eller hard- rock er av samme van-skelighetsgrad som å prøve å få sendt mul-la Krekar ut fra kongeriket Norge.

Først da du kommer så nært inn på dem at du kan kjenne hvitløksånden og faktisk tar i dem, så viker de plass for syk-kelen. Mange mennesker er så avhengig av å stappe ørepropper inn i ørene da de går ut fra bopelen eller skolen at en tilværelse fri for duppedittene synes urealistisk.

Da nevnte type mennesker passeres på fortau, gate, buss eller tog, så høres ”dunk-dunk-lyder” som kontinuerlig sprøytes inn i deres ører.

Ødelagt hørselI det jeg tok fatt på nordre Holmenbru

en ettermiddag i februar i år begynte jeg å fl ire for meg selv ved tanken; Framtidige generasjoner vil sannsynligvis gå glipp av fuglelydene som naturen overstrør oss med i vårukene! Den forløsende trudelutten til kjøttmeisen eller optimistiske sangen til gulspurven erstattes av piggtrådmusikk som er kreert av shabby typer totalt blottet for inntak av OMEGA-3 fettsyrer.

En annen skummel side av saken er hva vitenskaplige undersøkelser av ung-dommers hørsel ved bruk av høy musikk i ørene avslører. Hørselen kan bli ødelagt for fremtiden og man vil alt i prostataal-deren få hørsel som ”syvende far i huset”.

Misbruk av hjelpemidlerJeg måtte humre for meg selv da jeg en

ettermiddag i mars nøt Aftenposten mens jeg fordøyet et herlig fi skemåltid.

En teatersjef i Tigerstaden kom med et gedigent hjertesukk; Særlig på barnefore-stillinger i teatret var man nå blitt plaget av fedre/mødre som istedenfor å følge med på teaterstykket, satt med mobiltelefon eller iphone og chattet på internet! Telefonene lyste opp i teatersalen og ødela atmosfæren for så vel skuespillerne som det unge pu-blikum som satt og så på.

Teatersjefen var meget fortvilet og prøvde ved medias hjelp å vekke forståelse

for problemet. La mobiltelefonen enten være hjemme eller skru den av før forestil-lingen begynner!

Endret bruksmønsterDagens bruk av mobiltelefoner gene-

relt har nådd høyder som vi ikke i våre vil-leste fantasier kunne forutse for få år siden. I biler, til sykkel, gående, joggende og til og med i robåt mens en person forsøkte å ro har jeg sett personer bruke mobilte-lefon. Når jeg møter en gammel kjenning på gata som jeg ikke har sett på fl ere år, skjer det samme nesten hver gang; Etter 2-3-4 setninger som oftest innledes med: ”Hei Børre, så koselig å se deg!”, så ringer den fordømte mobiltelefonen i baklomma på min gamle venn. Min kompis fra gamle dager blir fraværende i blikket og etter hvert som den ringende mobiltelefonen bare fortsetter, så blir han lettere fortvilet. Til slutt sier han; ”Du må tilgi meg Børre, men jeg bare må ta den telefonen!”

Unødvendige trivialiteterJeg hører alt det han sier på 2 – 3 me-

ters avstand i løpet av telefonsamtalen. Det hele er gedigent, unyttig ”pisspreik” om unødvendige trivialiteter som han godt kunne tatt en annen gang enn da han traff meg etter mange år.

Så kommer han tilbake til meg etter samtalen og sier unnskyldende; ”Tilgi meg Børre, men hvor var vi i samtalen?”

Da har den ellers så rolige Børre irritert seg over det stupide opptrinn og sier med korte ord; ”Takk for nå, men jeg må videre”. Og så ble det som kunne vært en koselig samtale etter langt bortfall av samkvem øde-lagt av en unødvendig mobiltelefonsamtale.

Jeg har opplevd at mobiltelefoner har ringt under en bryllupsmiddag, midt i av-skjedstalen for min datters lærer gjennom 6 år på barneskolen, under preken i kirken, på tog, på fl y, på kino og på restaurant. Jeg har opplevd å få høre HELE livshistorien til sidemannen på toget til Oslo og fått høre at mannen på setet bak meg på bussen til Ås-siden var sykmeldt p.g.a. hemoroider.

Jeg har for øvrig to helt legitime grun-ner til å ha mobiltelefonen på hele tiden i tankene; Den første er at kona di skal ha barn og ligger klar på sykehuset, den andre er at du har vunnet i lotto og venter en telefon fra Norsk Tipping på Hamar!

Noe som er litt interessant m.h.t. mo-biltelefonbruk, er at jeg kjenner to virkelige

Den nye tid

side 25

[email protected]


Pensjonist?Pensjonist?Er du i permisjon eller er du en av våre trofaste pensjonister?Om du ikke lenger er tilknyttet tollvesenets epostsystem vil vi gjerne nå deg på din private epost-adresse. På den måten kan du fortsatt få nyhetsbrev fra våre nettsider og annen informa-sjon som blir sendt ut elektronisk.Send inn dine nye adresseopplysninger via epost til: [email protected],eller postdresse:

Norsk TollerforbundPostboks 8122 dep.

0132 Oslosamme adresser brukes ved oppsigelse av abonnementet.

”grundere” av mobiltelefonmarkedet i Nor-ge som er bosatt i Drammen. Ingen i ver-den blir så forbannet som de da de opplever uvettig mobiltelefonbruk, og stundom hen-der det seg at de henvender seg på tog eller fl y og ber vedkommende å slå av telefonen!

Databruk i vår tidIngen vettuge kropper vil motstride

det faktum at datamaskinen er kommet for å bli i så vel heimen som på jobb, og at den har revolusjonert våre liv.

Det er ikke dataverktøyet isolert sett som jeg ønsker å sette spørsmålstegn ved, men hvordan vi bruker/utnytter verktøyet. På alle arbeidsplasser hvor også Tollvesenet er representert benyttes datamaskiner i de aller fl este arbeidsoperasjoner og gjør en fe-nomenal jobb. Ofte er jeg meget imponert over så vel utnyttelsesmuligheter som prak-tisk verdi, og få spørsmålstegn settes ved da-taverktøyet på jobben. Bruken av data, ofte representert ved en lap-top i heimen, synes jeg derimot kan settes under lupen!

Sist vinter og forrige vinter så jeg at noe alvorlig galt var på ferde i gata hjemme! Hvorfor? Gata vår er velsignet med mange barn i 5–10 års alderen, men ikke en kjeft var ute og lekte etter at de var kommet hjem fra skolen! Ingen barn bygget snø-borg, ingen akte ned akebakkene våre og ingen gikk på ski i den rolige gata vår.

Jeg fi kk med ett et nostalgisk preg over øynene i det jeg tenkte på da kroppen selv var i nevnte alder. Vi var så mye ute og lekte vinterstid på ettermiddager eller på lør/søndager at ansiktsfargen gikk fra ly-sere rød til en lettere blåfrossen farge. Om det var 5 eller 10 kuldegrader så var vi ute og lekte! Det eneste middel til å få oss inn var da klokka nærmet seg 1800 og ”Toget Tøff e” eller ”Falkeklubben” ble vist på TV.

I dag behøver man ikke være noen de-tektiv for å skjønne hvor ungene er når de ikke er ute og leker. Det blålige datalyset som lyser opp deler av barnerommet taler sitt klare språk og avslører ungenes nesten evige adferd foran skjermen.

Greit nok kjære foreldre at ungene læ-rer dataverktøyet å kjenne, men for Guds skyld, dere må sette tidsbegrensninger, og få ungene ut i frisk luft!

Elektronisk samkvemI vår tid foregår det meste av samkvem

mellom privathusholdningene og off ent-lige eller private institusjoner via data.

Selvangivelsen, avlesning av strømforbruk eller vannforbruk, rapportering om fl ytting til Folkeregisteret m.m. foregår via data.

Det eksisterer muligheter for å levere inn ovennevnte data via telefon elle på papir, men etatene insisterer gjerne på at elektronisk innrapportering benyttes.

Dette kan nok sette enkefru Hansen på 92 år som aldri har befattet seg med databruk litt utenfor i det moderne samfunn vi har byg-get opp. Det må ikke bli slik at de eldste som faktisk har bygget opp det samfunn vi drar nytte av skvises ut av off entlige serviceorganer og at man føler seg helt uteglemt.

Ordbruk i tidenEnhver generasjon har sine moteord

som den benytter. Etter hvert som genera-sjonene blir borte så dør ofte moteordene og bruken av de bort. Et annet interessant fenomen er at noen ord fra min barndom til i dag, tilsynelatende har forandret be-tydning fra sterk til mildere betydning.

Jeg må i dette mitt åndsverk få belyse si-tuasjonen med noen eksempler. Jeg vet mine lesere er dannede, ordentlige mennesker. Jeg håper inderlig at ordene som skal belyses ikke er av en slik karakter at monokler faller eller at kaff e spilles på leserens linduk!

Første ord/uttrykk ut er ”kødd” og av det uttrykket ”å kødde med”. Bruk av or-det ”kødd” i min barndom medførte at fa-deren i løpet av tiendeler forandret seg fra Dr. Jeckyll til Mr. Hyde. Hans kjempeneve grep tak i min lanke som en jernsaks og han ytret bestemt; ”Det ordet der er stygt”! I dag bruker de unge ordet/uttrykket ofte og ingen hever øyenbrynene.

Neste uttrykk er ”å hate”. Da Børre B var en liten gutt så var ”å hate” et sterkt

Det siste ordet jeg vil nevne er ordet ”hore”. I min barndom var det et substan-tiv som tok for seg et kvinnemenneske som innehadde verdens eldste yrke. I dag brukes det nærmest som et negativt ladet adjektiv for å beskrive en forhenværende venninne eller ei jente man ellers ikke har meget til overs for. Ordet er meget benyt-tet i så vel dagligtale som på SMS.

Etter å ha ført i penn det ovennevnte, litt surmagede skrift om tingenes tilstand et-ter mine observasjoner, så går det hele helt plutselig opp for meg;Børre B, skjerp deg!Verden har gått fremover og du er i ferd med å bli håpløst foreldet!

Ha det bra folkens!

Børre B

uttrykk som man ikke strød-de om seg med. I dag benyt-ter de unge verbet i mange settinger. Når det gjelder mat så hører jeg de sier ”Jeg hater fi sk!” På bekreftende tale der-som man er enig i noe så sier de unge: ”Ja, er du gal!” Er i seg selv et ganske uskyldig uttrykk, men vi ville i min barndom ikke ha brukt det overfor en eldre person!

side 26


Norsk Tollerforbund

Vi har med sorg mottatt budskapet om Ronald Inge Ellingsen’s alt for tidlige bortgang. Selv om vi var kjent med at Ronald var syk og slet med helseplager, kom beskjeden brått og uven-tet på oss.

innsendt av: Jostein Pedersen, Narvik

Ronald ble bare 56 år gammel, og var ufø-repensjonert siden november 2010. I til-legg til de helseplagene som medførte at han måtte slutte i arbeidet tidlig, fi kk han kreftdiagnose for ca. 2 måneder siden, og som altså viste seg å være veldig aggressiv. Ronald sovnet stille inn på Universitetssy-kehuset i Tromsø fredag 4. mai.

FornebuRonald begynte i Tollvesenet ved For-

nebu distriktstollsted som tollaspirant 15.09.1980. Han ble tilsatt som tollbe-tjent og samtidig etter søknad omstasjo-nert til Tromsø distriktstollsted sommeren 1981. Ronald ble tilsatt som tollinspektør våren 1985. Han søkte omstasjonering og kom til Bjørnfj ell tollsted i februar 1986.

Ronald ble ansatt som førstetollin-spektør i 1991, og fungerte også i stil-lingen som tollstedssjef i nesten ett år fra

høsten 1992 til høsten 1993, samt fra høsten 1996 og frem til sammenslåingen av Bjørnfj ell og Narvik tollsteder (NOD) pr. 01.01.1998. Han arbeidet ved Narvik/Bjørnfj ell tollsted, ekspedisjonsenheten på Bjørnfj ell, stort sett frem til han ble ar-beidsufør i 2010.

Politikk og engasjementRonald var en stille og omgjengelig

person, som sjelden hevet stemmen der han var. Han var blid og hadde god hu-mor, og han hadde aldri noe ufordelaktig å si om noen. Han kom fra en liten fami-lie, og var den yngste av to brødre. Ronald stiftet ikke familie selv, og hadde ikke noe stort sosialt nettverk av venner. Han hadde likevel en sterk interesse for politikk og engasjement for tillitsmannsarbeide, og deltok alltid i sosialt og kollegialt felleskap.

Ronald var nysgjerrig av natur og fulgte alltid med på nyheter og hendelser i inn- og utland. Han hadde en periode tillitsverv i lokallaget til Narvik Venstre,

Minneord

og sto på Venstre’s valgliste i Narvik kom-mune til sin bortgang. Han var også leder i Narvik tollerforening i 1999 – 2002, og deretter nestleder 2003 – 2005. Ronald stilte mange ganger som delegat for Narvik tollerforening både på forbundets lands-styremøter og landsmøter, og han hadde en unik evne til å huske kollegers navn, stilling og tillitsverv. Etter sammenslåing til Midt-Norge tollerforening var han va-rarepresentant til styret i 2005 – 2007.

Vi som har vært hans kolleger vil savne hans lune og behagelige vesen. Vi lyser fred over Ronald Ellingsen’s minne.

På vegne av tillitsvalgte i MNT og kolleger ved Nar-vik/Bjørnfjell tollsted.

Jostein Pedersen

•

Er du enig i at lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skal ha like rettigheter og muligheter i arbeidslivet

som det heterofile har?

Vis solidaritet med mangfoldet –

bli med i

paraden under Skeive Dager i Oslo lørdag 30. juni kl. 1300

(fremmøte i Platous gate på Grønland kl. 1245)

og gå under YS-parolen

LIKEVERD I ARBEIDSLIVET

T-skjorter til paraden fås fredag kl. 1000–1500 i 10. etasje og lørdag kl. 1130–1230 i resepsjonen.

Kontakt Hege Herø på [email protected] eller 90 72 43 74

for påmelding og informasjon.

Bli med YS i paraden – det er både morsomt og viktig!

side 28


Norsk Tollerforbund

Vi påklaget høsten 2010 et avslag fra Toll- og av-giftsdirektoratet (Tad) på en begjæring om innsyn i visse dokumenter som etaten hadde unntatt of-fentlighet.

tekst: Stein Borvik

Begjæringen omhandlet likelydende brev til samtlige tollregioner hvor toppledelsen i direktoratet la direkte føringer om blant annet hvem som skulle prioriteres i det lo-kale lønnsoppgjøret samme høst.

Prinsipielt viktigVår klage er nå tatt til følge av Finans-

departementet (FIN). Vi har fått over-sendt nevnte brev som i sin tid ble levert samtlige tollregioner.

– Dette er en viktig prinsipiell

NTs klage tatt til følge!avgjørelse for oss, sier Fredrik Støtvig.

Departementets avgjørelse innebærer at vi i denne saken ikke kunne kreve innsyn i dokumentene mens forhandlingene pågikk, men at forbundet had-de rett til innsyn i do-kumentene i etterhånd.

PraksisSlutningen viser

at det nytter å stå på for våre medlemmers rettigheter. Når de-partementet selv som overordnet arbeids-giver, sier at direkto-ratets praksis ikke er i overensstemmelse

med gjeldende regler, tolker vi dette som en tilbakemelding fra departementet til Tad om at denne praksisen ikke bør fort-sette. Toll- og avgiftsdirektoratets skriftlige

føringer bør derfor ikke gjentas.– NT vil nøye vurdere departementets

avgjørelse og vurdere om saksområdet skal forfølges videre, avslutter Støtvig.

YS har følgende samarbeidspartnere:g

Forsikring for YS-medlemmer• YS innbo• YS reise• YS gruppelivsforsikring• YS familieulykke• Skadeforsikringer med inntil 32% YS-rabatt

Bank for YS-medlemmer• De beste vilkårene Gjensidige Bank kan tilby• Sparing og pensjon – på konto og i fond

For unge YS-medlemmerBilforsikring med 15% tilleggs rabatt for deg under 30 årStartpakken, en gunstig forsikringspakke for unge voksneBSU-konto i Gjensidige Bank med 4,45% rente

Mer informasjon om YS medlemsfordeler finner dere

www.ys.no

Spørsmål vedr. YS medlemsfordeler stilles til:

Heidi Briskodden, [email protected], tlf. 92688339 eller

Tore Holme, [email protected], tlf. 91123413

YS tilbyr medlemmene "grønn" strøm gjennom sin spotavtale med Gudbrandsdal Energi.Strøm til innkjøpsprisAvtalen innebærer at YS-medlemmene får kjøpt strømmen til innkjøpspris pluss merverdiavgift. I tillegg kommer det et årlig fastbeløp på 199 kroner som faktureres hver måned.Fornybar energiStrømmen du kjøper fra Gudbrandsdal Energi vil ha status fornybar og forbruket til den enkelte vil bli dokumentert. Dermed er du sikret at en tilsvarende mengde og type strøm, vil bli produsert som vannkraft.

Som medlem i YS får du fra første kilometer:•

• 50 øre rabatt pr liter drivstoff - på pumpepris! • 20 prosent på bilvask! • 15 øre rabatt pr liter på fyringsolje!

• • Du kan velge din egen PIN-kode!*

Bensinkort

Strøm

RørosBanken er en lokal

sparebank som er:

Liten nok

- til å ivareta hver enkelt

kundes behov.

Stor nok

- til å inneha den erfaring,

kompetanse, produkter og

løsninger som våre kunder

krever.

Lokalbank

- med forankring i

Rørossamfunnet, de verdier og

den kultur dette

representerer.

Nasjonalt rettet

- med hele Norge som

marked.

RørosBanken, Postboks 304, 7361 RØROS

tlf.: 72 40 90 00, fax:72 40 90 01

e-post:[email protected] - www.rorosbanken.no

NORSK TOLLERFORBUNDSom NTmedlem får du RørosBankens beste vilkår og enda litt til.

LÅN TIL BOLIGRørosBanken tilbyr deg som NTmedlem bedre lånebetingelser enn andre kunder i

banken. Boliglån gis som et nedbetalingslån eller et Fleksilån (rammelån) og

rentebetingelsene avhenger av sikkerheten som stilles.

Lån innenfor 60% av markedsverdi på boligen tilbys p.t med 0,1% bedre lånerente enn

beste tilbud for øvrige kunder. Fleksilån innenfor 70% av boligens markedsverdi er p.t

0,3% bedre enn for andre kunder.

RørosBanken kan tilby fullfinansiering av bolig (mot tilleggssikkerhet), ta kontakt for å

få en oversikt over betingelsene.

ANDRE LÅNRørosBanken tilbyr også lån til kjøp av bil / motorsykkel / campingvogn, forbrukslån

eller byggelån til gode betingelser.

LØNNSKONTO, NT-KONTODu og din ektefelle/samboer tilbys gebyrfri lønnskonto der dere får betalingskort

(debetkort), kredittkort og nettbank med nettpost. Det er ingen årsgebyr på nettbank

eller kort og all bruk av nettbank og kort er gebyrfri.

Nytt fra 2012 er at årsgebyret på kr. 200,- er fjernet og det gjelder alle nye og

eksisterende kunder.

Lønnskontoen kan få en kredittramme på kr. 25.000. Debetrente på benyttet kreditt

beregnes med 0,604 % pr. måned, men ingen provisjoner beregnes.

RENTER PÅ INNSKUDDRenter på innestående beløp på din brukskonto, nt konto, beregnes i intervaller og til

meget gunstige vilkår. Rørosbanken har til enhver tid et tilbud om innskudd med en fast

rente over en gitt tidsperiode. Betingelsene varierer, så spør oss om gjeldende tilbud.

side 30


Norsk Tollerforbund

Denne cupen som tidligere cuper var fullt av hygge-lige kollegaer, fotball, kubb, fotballskader, glede, frus-trasjon, mye latter, god mat, dans og kanskje litt lite søvn. Akkurat sånn det skal være.

RegnAt det skulle regne så mye i Kristiansand denne hel-

gen var kanskje litt ironisk, spesielt siden bergenserne forlot Bergen i sol, men alle tok det med godt hu-mør og stemningen blant deltakerne var det ikke noe

Regn og kulde la ingen demper Regn og kulde la ingen demper

Årets tollercup er avholdt og tollere fra hele landet har forlatt Kristiansand og Tollregion Sør- Norge for denne gang.

tekst og foto: Karin Tanderø Schaug

FinFinFinFinFinFinFinininFinFini nesnesnesnesnesnesnesnesneesnees ikikikikikikikikikkke ke keke kekekekkeke dårdårdårdårdårdårdårdårdårdårdårligligligligligligligligligiggggl gg vævævævævævævævævævævv r: r: r:r: rr:r::r: ErfErfErfErfErErfErfErfErfErfarnarnarnarnarnnnarnarnnnnarnnnnarnne te te te te te te te te te e ttollollollollollollollollol ercercercercercercercercercerer upeuupeupeupeupeupeupeupeupeup rerererererererereeer vetvetvetvetvetvetvetvetvetvetvv å å å åååååå klekleklekleklelelekleklekleklekl sesesessesesessesess g ng ng ng ng ng ng nng ng g ng når år år år år årårårårr detdetdetdetdetdetdettdededetde erererererreeeeerr uteuteuteututeuteuuteuteuteet ndøndøndøndøndøndøndndøøndøndøøød rsarsarsarsarsarsarrsarsaarsaarrarrarrarrarrarrarrarrrarrrrrarrrrangengengengengengengengengegngegg menmenmenmenmenmenmenmenmenmmenment.t.t.t.t.t.tt.t.

å si på.! Under kampene og timene på banen handlet mye om å holde varmen og her var forsøkene mange. Noen måtte ty til søplesekker som regnbukser mens andre valgte morgenkåpen som en grei bekledning. Nordlendingene derimot gikk i shorts, var strålende fornøyd med temperaturen!

FinalerunderFinalene i år stod mellom Svinesund og Tjuaguttene

i fotball herrer, TOA damer og Bergens stolthet i fotball

ForForForForF bunbunbubundsldsldsldslds edeedededee renrenrenenr påpåpåpåpå sisisisis deldeldeldde injinjinjinjnjnjen:en:en:enen:en FreFreFreFreFreedridridridrirdrd k Sk Sk Sk Støttøttøttøtøtø vigvigigvigvigvigvigg ereerereerer nnononnoononnonnnnonnooooonok ik ik ik ikk ik ikk ik iikk ik ik ikk ik ik ikkkk kkkkkkkkkekkekkekkkkekkkkkkkk vavavavavav ntntntnt nntntntnt nt nnmedmedmedmedmedmedm ååååå værvæværværvævære te e tte ttilsilslsskuekkuekueuekuer tr tr tr tr ttr r il ililil ilil dagdagdagdagdagdagddagligligligligligligligg, m, m, m, m, menenenenenen på på påpåpåpååp toltoltoltoltoltoto lerlerlelererlerercupcupcupcupccupcup erereree dededededd t et et et eeeeen rn rn rn rnnn rollollollolollolle he he he he hhhe hanananananannmermermermermermemer eneneneneenenn gn gn gn gn ggjerjerjererjerjj nene ne nee tatartartarttarara ..

side 31

[email protected]


pa stemningen i Kristiansandpa stemningen i Kristiansand

damer, Nord Norge og Sandefj ord i fotball mix og To vaskebrett mot Svinesund Kubb Compagnie i kubb. Både herre og damefi nalene endte med straff ekonkur-ranse. Gleden var derfor stor da vinnerne endelig var klare og vi alle kunne vende nesen tilbake til hotellet, gjennomvåte og kalde. Både tilskuere og deltakere!

Vinnerne ble:Svinesund i herreklassen, Nord Norge i Mix, TOA

damer i dameklassen og To vaskebrett i kubb.

Flott bankettCupens bankett ble en fi n avslutning på helgen og

festkomiteen kan være fornøyd med vel gjennomført arrangement. Mat og drikke, taler, bilder, video på storskjerm, premieutdeling og til slutt et fl ott liveband som avsluttet kvelden med fullt dansegulv og en stem-ning som stod i taket! Mer kan vi vel ikke forvente

AuAuAuAuAuAuAuAuAuAuAAuAAuAAAuA da:da:da:da:da:da:da:dadada:daddadaddaad : SmåSmåSmåSmåSmåSmåSmåSmSSmåSmåSmåSmåSSmåSmåSmåSmåSS skaskaskaskaskaskaskakaskaskaskakskakkkkakskakaderderderderderderderderderererderded ererererererererereeee ikikikikikikikkkikkikikii ke ke keke ke kekekkkeee å kå kå kå kå kå kå kåå å kkå kå å ommommommommommommmommommomommommmommoomommmmmo e ue ue ue ue ue ue ue uue ue uutententententententenentennttenenom.om.om.om.om.om.omomom.om.om.momom.omomomm DeDeDeDeDeDeDeeDeDeDeDeDeeDeeet st st st st st st st st st st st st sst st st st sstoptoptoptoptoptoptoptoptopopptotoptoptotoptoptopperperperperpereperperperperperpererepepeeperepep ikikikikikkikikikkkkikkkkkke ke keke ke ke kkekekkeekekekekeekekekebloblobloblobloblobloblololoblolblobloblobloodfadfadfadfadfadfdfadfadfadfadfadfadfadfadfaddfadfaddfansensensensensensensensnsesensensensensensesn n fn fn fn fn fn fn fn fn fn fn fn fn fn ffn rarararararaararaaarrarararra åå få få få få få få ffååååå få fortortortortorttortortrorttrttoortttsetsetsetsetsetsetsetsetsesetsetetsesetese tete tete tete tetete etetettee på på på på på på påpååpåpåppåpåpå på pååp tiltiltiltiltiltiltitititiltt lttiti skuskuskuskuskuskuskuskuskkukuskusks uskukukk erberberberberberberberberberbbeeerbbeee enkenkenkenkenkenenkenknenkenknkene en.en.en.en.en.enen.en.eeen.enennn

FølFølFølFølFølølFølFølFølgergergergergergergergger kakakakakakak lenlenlenlenlenlenenenderderderderderderderderren,en,en,en,en,n,enenen ikikikkikikkkiki kekkkkekekekekkkekkekek gragragragragragraggrag desdesdesdesdesdessdestoktoktoktokoktoktokokkenkenkenkenkkekkekekenkenkenkenkenkeekeneke :::::: VæVærVææærærærærVærærærVærrææ harharharhaharhaahahhahaaaaaarrrdededededededee nornornornorornorono dledledledledleddledlenninninninninninnnnn ngengengengegengenngen rr rr rstistististististististis ltelteltelteeltelteltetel uauauauauauauansensensensensensensensett tt tt tt tttttt t i ki ki ki ki ki k ki ortortortortortortorortbukbukbukbukbukbukbukubub serserserserserserrser ------- selselselselselselsese v ov ov ov oov ov ov ov m tm tm tm tm tm tm tm tm tempempempempempempempem eraeraeraraeraeraeraeraturturturtururururturuturturru eenen enen en en en tiltiltitiltiiitiliittilti ssssasa sasasa ssa sa mermermermermermermerme bebebebebebbebekleklekleklekkleklekleklednidnidnidnddnidnin ng.ng.ng.ng.ngng.ngng

side 32


Norsk Tollerforbund

SeiSSSeS er er erer forforforfor vavavaskebrettene: ”To vaskebrett” slo Svinesund KubbCom-papagpapagpagppp nienienienie iiii kubkubkubk b-fi nalen og kunne stolt heve pokalen under banketten.

side 33

[email protected]


VinVinVi nernerlaglaget et i Mi MIX:IX:X NorNord-Nd-Nd orgorgrgge se slo lo SanSanndefdefefdefjorjorj d id i fi fi nalnallen.en..

SølSøllø vlalv avl getggegegee HeHeeHH rrerrreer:rr ””TjuTjTT aguuuutantant e” e” fraf BeBeeeBergergerg n nn nn åddådde ie kkekke heheh lt lt lt oppopp i i år år å helhellerlerr. T. TTTØNØN toktok poppop kalkalenenen hjehjeem fm for or or andandandrerereganganng pg pg ppå rå råå ad.dad.add III år åråråårå varaavar dedeet SSviniv esususue ues ndnnd somsosoms m vavavvv nt tntn herhererheheh rekreree lasassense .

VinVinVinnererrnerlaglaga et ettet damdamdamer:er:er:e ””TOATOATT DaDaaDaaamermermereem ” f” f” fferierie er er eerree i ”i ””mølmølmø je”je”e”eee eteteteteee terertererrr ååå hahahahh slåslåslåslått tt tt tttt ”Be”Be”Bergergergens ns nss stostostost lthlthltlttlthet”etet” iii damdamdamd efi efi e nalnnalnalen.en.en.

side 34


Norsk Tollerforbund

Norge er ett av de meste mediedrevne samfun-nene i verden. 7 av 10 norske politikere mener media styrer dagsorden, og de sier selv at de er opptatt av hvilke saker mediene tar opp.

Beslutningstakere på ulike nivåer kan komme til å ta en beslutning på kort var-sel, og da må vi være beredt til å argumen-tere saklig, engasjert og troverdig!

Oppslag som selgerMedia må ha noen å spille på, og med-

spillerne kan være privatpersoner, organisa-sjoner eller interessegrupper. I kaff ekroken fremmes med jevne mellomrom påstander om at Norsk Tollerforbund ikke gjør nok for å få fram våre budskap til off entligheten. Ikke uventet blir Arne Johannessen (leder av Unio Stat) ofte trukket fram som eksem-pel på en god kommunikator.

PF-lederen vekker interesse, og i en-kelte tilfeller blir han kontaktet av journa-lister for å øke interessen rundt et innslag. I en tid hvor fl ere mediehus frykter øko-nomiske nedgangstider er det ikke så mer-kelig at det produseres oppslag som selger framfor å satse på belysning av saker som avisleserne muligens er mindre opptatt av.

MedietreningNorsk Tollerforbund også brukt mye

ressurser på kommunikasjon siden lands-møtet 2009. Satsningen har vært målrettet for å gjøre forbundet mer synlige overfor medlemmer, media og beslutningstakere.

I YS Stat har de lenge tatt håndtering av media på alvor, og de arrangerer jevnlig kurs for sentrale tillitsvalgte i forbundene. Kursene

består av teoretisk innføring og praktisk gjen-nomføring. I en hel dag blir deltakerne drillet i korte nyhetskommentarer, i intervju ”på di-rekten”, i debatt med nyhetsankere og i kap-pestrid mot andre debattanter.

Poenget er ikke at våre tillitsvalgte skal bli TV-stjerner, men det er viktig å framstå på en måte som gjør at vi oppleves trover-dige! Oppslagene er i dag ofte tabloide og konfl iktorienterte, og journalistene leter tidvis etter noe som kan bevege seeren. I tillegg til at en sak skal være dagsaktuell må utsagn muligens spisses for at vår sak skal fange interessen hos den jevne leser.

MedieovervåkingVi kan ikke regne med å få ”solgt inn”

saker som så kan fi nnes igjen i avisspaltene. Men vi må være raskt ute med kommen-tar, korrigeringer og debattinnlegg hvis en sak som berører oss vokser i media.

Etter intitativ fra redaktøren vedtok sentralstyret i 2008 å bestille medieovervå-king. Med dette verktøyet har vi fått gode

Ønsker å påvirke

MeddMediatiatiatiatiatti rennrenrenerrenreningingingingingining:::::: YYYYYSYSSYSYSYS stastastastaat tt ttt ttilbililbilbyr yr medmededietietetrenrenenenenenenreniiiiiningin til senttrrrralr e tttillitstststssvalv gtegt . HerHer fåfåfåfår Jr Jr Jr Johnohnohnohn SøSøøS berberberbergggg (le(lederder avav synsysynsynsynsynsynsynssy ssspuspupupunktnktnktnkter er i ei en Tn TTV-dV-dV-dV-debaebaebaebatt.tt. EnEn egegegege eenenenen kkomkomk munnm ikaikaikakaikaikaasssjoss nssrss ådgdgdggd iver i NNTTNT kakan on ogsågsågsåg bibibibiståståståstå titititillillillillitsvtsvtsvt algalga tete somsom

Evavavavaluell rinring:g:g:g Å ssÅ ssse se ssssssegegeggegg selselselselselsselsesesse vv pv pv pv pv pv pv pv på tå tå tå tå tå tåå tå tttvv-sv-svv-sv-svv kkjek rmen kkkkanann værærrrrrrree eeeeee ee en un un ubehebehbe ageagegeeeeligligligll ovovovveerraskasaskaskaskksaa elslelselselse.e.e UteUteU n ån å vævære re fofofoforfofoforberberedtedted kakakan jn jn joururuou nalnalalisististen nennn nnn letletletletletetetl ttt fft t å då deg til åå frefrefreef mstå sssssssomomommomomom om noenoeononn anannetnetne enenennnennn dn dn dn dn dn dn det t manma selv ønsketket. HelHeldigdiggvisvisvisvisi er ddedet t rt rrrooommmmm m forforforforfor åååååå prøprøvvve ve oog feile nnårnår mmman trenener er er i i ””ii lukukllukkkeketket” n” nettttetttete ..

side 35

[email protected]


Øst-No-No-Norgerge ToToTollel rforenning) aanlednidning ng tiltil å å fraraafr mfømfømfømfmfmf re re e sinsinsinns neeeeskaskal sl stiltitille le le opopp for og i mediadia.

muligheter til å reagere på aktuelle saker. De siste årene har NT greid å få nødvendig opp-merksomhet rundt fl ere saker, blant annet:• Fravikelse av veitrafi kkloven, den så-

kalte ”blålyssaken”• Import av falske merkevarer• Promillekontroll• Forenklet Transfer

Enda fl ere oppslag har vært på beddin-gen. og noen ganger har Norsk Tollerfor-bund hatt langvarig kontakt med journa-lister som ønsker å bistå oss med en (etter vårt syn) riktig innfallsvinkel. Dessverre har noen av disse sakene tilslutt blitt lagt vekk fordi de ikke (lenger) er interessante.

Skulle vi være så heldige at en sak ut-løser en artikkel eller opptak til radio/TV, så må vi trå til og sette av dagen til dette! Et enkelt opptak kan kreve en hel dag, og i de fl este tilfeller er det forbundslederen som bør være frontfi gur. Anledningen til en avtale med en journalist må prioriteres, men det betyr i så fall at andre oppgaver må skyves på. Og akkurat dette er ikke alltid

så ”velkomment” hvis timeplanen er stram fra før!

KommunikasjonsrådgiverForbundskontoret må styrkes med en

informasjonsmedarbeider på heltid etter landsmøtet 2012! Dette er foreslått fi nan-siert med en kontingentøkning for deg og meg på kr 45,- per måned. (Etter skatt vil kontingentøkningen utgjøre ca 32,-/mnd.) Dyrt, tenker du?

Vel, driften av nettsider og sosiale me-dier er til nå utført av NT’s redaktør uten kompensasjon. Nybrott og dugnad kan være morsomt, men etter mitt syn må NT nå satse på å betale for den gode jobben for å holde nett-aktiviteten oppe!

Landsstyret i NT ønsker å jobbe videre med dette forslaget opp imot landsmøtet. Mange har gitt honnør for at NT nå kom-muniserer bedre utad og innad!

Ta stilling du også!Det er ikke vanskelig å fi nne punkter

i NT’s handlingsprogram for 2012 hvor god kommunikasjon er avgjørende for å oppnå et godt resultat:Delta aktivt i årets hovedtariff oppgjør ved å arbeide for:• Fortsette forbundets generelle poli-

tiske påvirkningsarbeid• Aktivt bruke forbundets kommuni-

kasjonsplan, herunder• Arbeide for best mulig medlemsfor-

deler og synliggjøre disse bedreJeg håper forslaget om styrking av kon-

toret får nødvendig fl ertall. Norsk Toller-forbund kan drive kommunikasjon innad og utad uten egen informasjonsansvarlig på heltid, men i så fall må aktiviteten rundt nettsider, sosiale medier og/eller Norsk Tollblad måtte reduseres i neste landsmøte-periode. Og redusert medie-aktivitet er vel ikke en ønsket utvikling for et forbund som vil utrette noe på vegne av deg og meg?

Jon

Til debbbbbabatbatatatbatb t:t:tt:t Å fÅ fÅ fÅ ffÅ å få få få fffå remremremremm sisisisisisisine ne ne eene ne nenenenen egnegegeegeg e pe pe pe poenoenoenoenee gergergg i i i i medmemememedmedmememem ia er vanvanvannannv skeskeskeskeskeskeskeeskeliligigligligligliglig. J. J. JJJouourrruourourrrro rro rrrrnalnalnalnalnalnalnalnalnan istististii er harhar ofoftestess sisis n en eggeeeneneg agendaaaaaaaaaaa ogogogogogo ønønønønønskeskeskeskesker er er er er en bn bn estesestestestestestsststemememeememememe vininvinvinvivinvinvinvinvinvv kliklikliklikkliklikkkliklikl ngngngngngngnggng.gng IIIIII tiltiltiltiltiltitiltilllleglegleglegleglegg hg hg hg hg hg hg hhavnavnaavnaa er e oftooooofoftooofoftoftfoftofooofffftf e bee be bbudsududsudskakakakapaapapapappkaapkaakapkaakaa et eeeeee hhhoshhoshh ”d”ddeskeskeskspøspøspøkelkelkelk sesetset”” oooooggblir klipppppppppppetpetpetpetpe omomomom føføføfør dr dr dr detet kommmermerrrrrm tttuttttut iiiiiiii i eteeteeteteteeeteeteeteeteeteeteerenrennrerenrenrenerenrenener AAAA. A. A. A. AAAA. AAAAAA irtirtirrtirtitirtitikkkkkkekkekkekkekkkkekkkkkkkekekkkkkek lflflfolfolfofolfofooo frfafrfarfarfarrrrf tttttttettetterenren fåår hherererrrr rr kjeeeeennnnnennenn påpåpåpå krkrkroppoppoppppen en en en hvohvohvooooovohvohhhhh r-r-dan detttt et et eett tt r år åååå dedededeltaltaltlt i en tv-debebd aatttttttt ..

PPåPåPåPPPPåPåPåPåPåPPPå dirdirdirektektekten:en:en:en SelSeleSelv iv iv iv iiiii kokokokkokokokontrntrntrntrntrntrntrntrollollollollerterterterte e e e fe e e ormrmmmrmmmmmmmeeer erer erereer eerer rr erererer er eerer ererer r detdetdetdetdetdetdetetdetdetdededededetd ststststststss resresresesesesresresresssensensensensensensensenses dededdddd å bå bbbbbbbbllili satsatsatsatsatsa t pt pt pt pt på på på ppppå på prøvrøvrøvrøvøvøvvø e fe fe fe fe fe fe fe fe oraooraoraoraoraoooraoran ån ån ån ån ån ån ån ååpepepepepenpenepenen mmmimim krokro--fonononononfonononononononfonnn, k, kkkameameameameraeraeraeraer or orr og kg kkkkkkkkkg kkkkrafrafrafrrarararra tige le lle lampperer.er.r.err.r. MeMeMeMeMeMeMeMeMeeediediedieddiediedied edied trettrtretretretretr ninnninninninninninning gg gg ggg gg ggjørjørjøjørjørjørø enenenenenen mememememeeeer fr fr fr fr fr fr forborborborborborborbbbrbereereereereereeee eeeddtdt dt dtdd slilislislik ak ak aaaaaaat mt mt mananann unnununnnggågåårårgå dede klaklaklaklaaaaaassississ skeskeke tatatabbebbebbebbenenene...ne..n HHeHeHeHeHHeeHHeHHH r fr fr fr fr fr fr ffåår ååååå artartartartaa iikkikkkkkkelfelfffffelfffelffelforforforforforforooooooo attattattattattttaaat ereereeereereerenn tn tn tn estestestesesteststeste se se se se see se tretretretretretressnsnssnnsnnsnnivåivåivivivivvvåetetet eet undundundununduu eeer r r uutsutu pørrrinrinrinrinrinrrrrrrrr g.g..

side 36


Norsk Tollerforbund

I Tollvesenet er det inter-essante arbeidsoppga-ver, det er samfunnsnyt-tig og faglig utfordrende.Hovedgrunnen min, er at jeg trives med mine arbeidskollegaer. Jeg kan le sammen med dem. Til daglig omgir jeg meg med ca 40 kollegaer. Det er alltid et smil eller en hyggelig kommentar på lur.

Treffer mange kollegaerI virket som sentralstyremedlem og

tollrevisor får jeg muligheten fra tid til an-nen å møte og samarbeide med kollegaer ellers i regionen og i resten av landet. Det er utrolig gøy. Utveksling av kunnskap og erfaringer mellom kollegaer skaper sam-hold og det gir en god mestringsfølelse. Men for å få dette til må man kommunise-re. Åpnes latterdøren, er det lettere å kom-munisere og da kommer også resultatene.

HumorForskning viser at vi lo rundt 20

minutter på jobben per dag for femti år siden. I dag påstås det at vi ler bare 6 mi-nutter om dagen. Stemmer dette? Jeg har av og til tenkt at dersom det hadde vært noen utenforstående tilstede i lunsjen, så hadde de fått hørt litt av hvert av vitser og historier i et vidt spekter, fra uskyldige, til de som til og med får nordlendinger til å rødme.

Det er ikke ukjent at latterbrøl som ljomer ut av rommet. Det hender også at det blir tid og rom for slikt tilfeldigvis i gangen slik at en kollega som sitter i tele-fonen må lukke døra. Det er disse pausene som gir påfyll og energi i hverdagen. Un-dersøkelser viser at glede, humor og latter er et sentralt middel til bedre kommuni-kasjon og bedre resultater. Det kan til og med få ned sykefraværet.

Moro jamfør arbeidsmiljølovenVi har hatt fl ere medarbeiderundersø-

kelser både lokalt og generelt i Tollvesenet. Vi har også lokalt hatt fokus på arbeids-miljøet gjennom bedriftshelsetjenesten. I etterkant av slike undersøkelser har vi snakket om resultatet om hva vi mener er viktig for et godt arbeidsmiljø. Humor og takhøyde er viktige faktorer for et godt ar-beidsmiljø. Og arbeidsmiljøloven pålegger oss faktisk å ha det ålreit på jobben.

Flere beskriver en god leder som in-kluderende, men en god leder tillater også humor og oppfordrer til den. Mer moro bør derfor prioriteres på linje med andre oppgaver innen helse, miljø og sikkerhet.

Arenaer for moroI Tollvesenet er vi ganske fl inke på are-

naer for å ha det moro både i og utenfor arbeidstiden. Vi har for eksempel bedriftsi-drett, arrangementer i regi av bedriftsi-drettslaget, tollercupen, skidager, markerin-ger av bursdager og jubileum for å nevne noen. Morsomme historier oppstår på slike arrangementer og deles med fornøyelse len-ge etterpå. Men vi kan ikke vente til slike arrangementer med å ha det moro, kunsten er å gripe humoren i hverdagen.

Sunn og usunn humorDet er viktig å skille mellom sunn og

usunn humor. Sunn humor er inklude-rende hvor vi kan le med andre, men også av oss selv. Galgenhumoristiske replikker som oppstår plutselig er humor som opp-fattes sosialt positiv. Usunn humor kan ofte komme i form av ironi og sarkasme.

Sarkasme betyr forresten opprinnelig å kutte av et stykke kjøtt (fra personen man retter seg mot). Det å le av andre kan virke slemt og oppfattes som mobbing.

I etterkant av miljøundersøkelsene har vi også diskutert hvor grensene skal gå for hva som er humor og hva som kan opp-fattes som støtende. Dette kan nok variere både fra person til person og fra sted til sted og også dagsform. Men det blir aldri feil med en unnskyldning om man føler at man gikk over streken.

Humør smitterEn humoristisk historie fra noe dumt

du har gjort, eller en komisk situasjon du var vitne til, enten på jobb eller hjemme, får fram latteren og inspirerer andre til å dele sine historier. Du behøver ikke ta på deg Snurre Sprett-drakt for å få frem smi-let, et lite smil kan også smitte.

Merete

Ålreit på jobben

Artikkelforfatte-ren arbeider som tollrevisor ved Tromsø regiontoll-sted og er inne i sin andre periode som styremedlem i Sentralstyret.

Merete Nicolaysen,

LovL åååååå ttøtøytøtøytøyøytøyøytøtøtttø sese:seeee:e:e:se::e:e:ese ArbArbArbArbArbArbArbArbArbr eideideideideidieideee smismimmismimimsss iljøljøljøljøjøljøljøøøjøljøet etet ttet e nytnytnytytnytnnynyn er erer er ee gggggodggogg t at at v ansansansnsattatttttttattte se se se se ssom om mmmmm tørrøøtøtørtøtørrrtørtørtø å ååååååå ”ta”ta”tata” aa`n`nn litlititlitti t ut ut ut t ut uut uuuut” tt” t”t og googog gogog tøtttøøytøt se i hvehv rdadaaaadaagengengengeneng ogogogogogogogogogogoggsåsåså.så.ssåssåsåsååsåsåssåss

side 37

[email protected]


Nordic Choice Hotels er stolt leverandør av hotelltjenester til alle YS Forbund! YS Forbundene oppnår følgende fordeler gjennom bruk av hotellavtalen med Nordic Choice Hotels: Tjenestereise YS Forbundene får følgende rabatt på Nordic Choice Hotellenes ordinære prisnivåer:

20% rabatt på overnatting på alle kjedens hoteller i Norge* 20% rabatt på helpensjon på alle kjedens hoteller i Norge 10% rabatt på dagpakker på alle kjedens hoteller i Norge

*Rabatten er gjeldende på alle romkategorier basert på tilgjengelighet. For booking:

Nordic Choice Hotels eget selvbookingsystem: Gå inn på www.choicehotels.no og benytt kunde ID: 64995

E-post: [email protected]

Bestilling på telefon: Choice Kundeservice tlf: 22 33 42 00 i åpningstiden eller direkte til hotellene 24 timer i døgnet

Privatreise I tillegg til tjenestereiser kan alle medlemmer av et YS Forbund benytte seg YS Medlemsfordeler avtalen når de reiser privat. YS Medlemmene får følgende rabatt på Nordic Choice Hotellenes ordinære prisnivåer ved privatreiser:

20% rabatt på overnatting på alle kjedens hoteller i Norge* 10% rabatt på overnatting alle kjedens hoteller i Skandinaiva

For booking:

Nordic Choice Hotels eget selvbookingsystem: Gå inn på www.choicehotels.noog benytt kunde ID: 65233

E-post: [email protected].

Bestilling på telefon: Choice Kundeservice tlf: 22 33 42 00 i åpningstiden eller direkte til hotellene 24 timer i døgnet.

Da var lønnsoppgjøret i staten for 2012 klart. Vi fi kk et bra generelt tillegg til alle og en god pott pen-ger som skal fordeles i lo-kalt oppgjør til høsten.Det var litt merkelig at akademikerne ikke gikk ut i streik. Her synes jeg kanskje det hadde vært mest riktig at alle hadde gått ut i streik, slik at alle i statsansatte kunne vært solidariske og delt på streikeutgiftene. Slik det ble så har noen streiket for en bedre løsning som vil gjelde for alle. I tillegg er det merkelig at Unio fortsatte å streike en uke lenger enn de andre hovedsam-menslutningene (YS-stat og LO-stat). Jeg håper at staten som arbeidsgiver opptrer ryddig og ikke gir dem en bedre løsning.

Ligger fortsatt langt etterSelv om oppgjøret endte med en bedre

løsning enn det arbeidsgiver først kom med i sitt tilbud, så må jeg si at som ansatt i toll-vesenet så vil min og mine kollegaers lønn fortsatt ligge etter de gruppene vi ønsker å sammenlikne oss med. Vi er en etat som har som oppgave å være pengeinnkrever, utføre kontroll ved vår landegrense og utføre kon-troll av aktører som importerer og eksporte-rer varer til og fra Norge. Tollvesenet er en av to etater som fortsatt har etatsutdanning, kriminalomsorgen er den andre.

Ut i fra oppgavene våre og vår utdanning ønsker vi å sammenlikne oss med skatteeta-ten, politiet og kriminalomsorgen. I vår etat har vi ansatte som har høy og enestående kompetanse innen felter som tollbehand-ling av varer, grensekontroll, saksbehandling og revisoroppgaver. Vår utdanning har ikke høgskolestatus, men gjennom vår grunnut-danning og opparbeiding av realkompetan-se, så vil jeg tørre å påstå at vår kompetanse

ikke er noe dårligere enn andre statsansattes. I år får ikke justeringselementet en like stor del av lønnsoppgjøret og våre grupper har dermed fått tilnærmet det samme som alle andre i staten. Det blir vanskelig for tollvese-net og komme seg opp på samme nivå som skatteetaten, politiet og kriminalomsorgen.

Bli belønnet for å bliDet som jeg fi nner merkelig er at tollve-

senet som etat henger etter andre sammen-liknbare etater lønnsmessig. Vi gjør jobben vår på en god måte og kan rapportere inn resultater til fi nansdepartementet som er i henhold til de mål som er satt og mer til. Vi er en etat som selv med en lavere lønnsut-vikling har liten turn-over og jeg tør å påstå at dette skyldes vårt gode arbeidsmiljø og de ansattes lojalitet overfor tollvesenet.

Dette er også faktorer som jeg fi nner merkelig at vi ikke skal få uttelling for. Skal det være slik at dersom du jobber et sted hvor folk stadig slutter, så skal du ha bedre betalt? Hvorfor kan man ikke bli belønnet for å bli på en arbeidsplass og for å utføre oppgavene sine? Jeg synes at vår etat fortjener å få en bedre lønnsutvikling med bakgrunn i at vi leverer, vi blir og vi lager lite støy.

Artikkelforfatteren, Anne Beate Riegels arbeider ved Kongs-vinger tollkontor og har tidligere vært lo-kalforeningsleder i Øst-Norge Tollerfore-ning. Nå er hun inne i sin første periode som styremedlem i sentralstyret.

Vi fortjener merJeg skulle ønske at arbeids-

giver kunne se oss og belønne oss for den jobben vi gjør. Selv om fi nansdepartementet ikke fastsetter vår lønn så er de med på å bestemme våre budsjetter, og innenfor budsjett kan man også foreta lønnsforhandlinger. En stor del av lønnsdannelsen i staten skjer blant annet gjen-nom lokale forhandlinger og da er enkelte arbeidsgivere fl in-kere enn andre til å legge ekstra midler i potten.

Dette er med på å gjøre at tollvesenets ansatte får en dårligere lønnsut-vikling enn andre i staten. I tillegg til lokale forhandlinger etter punkt 2.3.3 i hovedtariff -avtalen, så har arbeidsgiver fl ere muligheter gjennom hovedtariff avtalen til å heve løn-nen til ansatte i tollvesenet. Jeg håper at vår arbeidsgiver kan bli fl inkere til å utnytte det lønnsystemet vi har slik at ansatte i tollvese-net kan få den lønnsutviklingen de fortjener.

Anne Beate

side 38


Norsk Tollerforbund

Junkerdal tollsted - Byg-geprosessen sett fra et styremedlem i Midt-Nor-ge Tollerforening.

Vi som jobber ved Junkerdal tollsted i Toll-region Midt-Norge har lenge ønsket oss ny stasjon, og da tidligere administrasjonssjef i regionen uttalte at Junkerdal har den stygges-te og minst hensiktsmessige fasiliteten i hele regionen, øynet vi håp om at en ny stasjon kunne bli en realitet i overskuelig fremtid.

DrømmetollstedetI 2007 fi kk vi støtte fra regionen angå-

ende nytt tollsted. Da statsbudsjettet ble lagt frem i 2009, og det var bevilget penger til nytt tollsted, sto jubelen i taket! Da det også i 2010 ble bevilget penger, leita vi opp tegneblokk og blyant, og fi kk ”drømme-tollstedet” vårt ned på papiret.

Vi fant den ultimate tomta, tegna store kontor, skjerma ekspedisjon, stor

kontrollgarasje (som rommet mer enn en Caravelle), lydisolert kundetoalett og mange andre fasiliteter som vi mangler i dag. Vinte-ren 2010 var det befaring ved grensen, der vi ønsket at en fremtidig stasjon skulle plasse-res. Vi ønsket en plassering der vi best mulig kunne drive kontroll på reisende og kjøretøy som passerer grensen, og unngå reisende fra de mange hyttefeltene som ligger mellom grensen og der stasjonen er i dag.

Tilstede på befaringen var representan-ter fra regiontollstedet, Statsbygg, TAD og kontorsjefen ved Junkerdal tollsted.

So far, so good…

ReindriftsnæringenSommeren 2010 var det klart for

oppstartsmøte. I tillegg til de som var på ovennevnte befaring, var også tilstedet representanter fra Saltdal Kommune OG Reindriftsnæringen.

Vi hadde sett for oss tre alternativer til hvor stasjonen kunne plasseres for å få mak-simalt utbytte av at vi endelig skulle drive kontroll på grensen, og ikke 10 km inn i Norge. Reindriftsnæringen kom raskt på banen, og var helt uenig i de alternativene som ble foreslått og svaret fra de var neida, neida, neida. Ingen av våre ønsker var altså akseptable i forhold til utøving av reindrift.

De argumenterte blant annet med at det kom til å bli så mye trafi kk der med en ny stasjon, og at det gikk en trekkvei ak-kurat der stasjonen skulle plasseres.

Kontorsjefen ved tollstedet påpekte da at trafi kken er jo der i dag også, og fartsgrensen er 90 km/t, men med en tollstasjon plassert der vil fartsgrensen bli redusert til 30 km/t, det måtte jo vær en fordel? Han orienterte også om at midt i den angivelige trekkveien befant det seg et stort inngjerdet jorde, det hadde vært der i 20 år. Det virka som om dette var nytt

for reindriftsnæringen, og kunne vel neppe kalles et hinder for reindrifta?

Tross gode argumenter; svaret var fremdeles neida, neida, neida…

Tegneblokka frem igjenReindriftsnæringen kom da med forslag

til løsninger som de kunne leve med; en av disse var i avkjøringen til ei lita grend, bak en sving, veldig uoversiktlig, og ikke hen-siktsmessig for oss, så det ble raskt forkastet.

Vi gikk da for et annet alternativ som kunne imøtekomme alles interesser, og det ble satt i gang med plantegninger over stasjonen, utforming av tomta, situasjonsbeskrivelse og alt som hører med. Vi tollere så lyst på livet igjen, og kom raskt over i ”drømme om ny og fl ott stasjon modus”! Tegneblokka kom igjen fram på kaff ebordet i ledige stunder, og vi spant videre på drømmen om de nye fl otte fa-silitetene vi snart skulle få. I tillegg til å spinne på drømmen lokalt, ble det brukt mye tid på reiser og møter i planleggingsfasen.

MiljøverndepartementetDrømmene levde videre i beste velgåen-

de, helt til prosjektet ble presentert for Rein-driftsnæringen. Da slo drømmen vår sprek-ker igjen, store sprekker, for å si det mildt…

Det ble gjennomført meklingsmøte hos fylkesmannen, og vi innretta oss så godt vi kunne, blant annet med at gjerdet rundt jor-det ble fj ernet, og stasjonen ble speilvendt, og det ble satt opp støyskjerming. Alt dette for å ta hensyn til ønsker fra Reindriftsnæringen, likevel ble det altså ikke godkjent hos dem.

Pr i dag er saken til behandling hos Mil-jøverndepartementet, og vi gjør så godt vi kan med å holde drømmen om ny stasjon ved like, men personlig tror jeg at denne drømmen er litt type X-fi les; jeg tror det ikke før jeg ser det.

Bente Frølandstyremedlem i Midt-Norge tollerforening

Drøm eller virkelighet?

GamGamGamGamGamGamG melmelmelmelmelmeltt ot ot ot oog ng ng n ngg ng yttyttytttyttytt?:?:??:: TilTilTilTilT veveveveeenstnstnstnstn re re re e sersersererss viviviviv tototottollsllsllsllsllsl tastastataasjonjononjonjonono enenenenen slislislslis k dk dk dk dk denenenenene ffffremstår i dag - om tegningen til høhøhøhøhhh yre blir en realitet vitttes esesesesesess ikkikikikikikkik e ennå.

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

B-PostAbonnementReturadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hvordan har du forsikret familien din?

Det fi nnes mange måter å forsikre familien på, men ikke alle er like gode. Som YS-medlem kan du få en familieulykkesforsikring for bare 91 kroner i måneden. Slik kan du sørge for at familien er forsikret hvis noen i din husstand rammes av en ulykke som fører til medisinsk invaliditet. Ring Gjensidige på 03100 eller les mer på gjensidige.no/ys.

Documents

Norsk Tollblad nr 03-2012