Norsk Tollblad nr 05-2012

05/2012 Medlemsblad for Norsk Tollerforbund0555//200012 MMeedlemsblaadddd fffoor Norrrsssskkkk TTTTollerffoorbund

Beskjeden vi har ventet pside 4-5sssssidee 4-5

Norsk Tollblad

side 2

Norsk Tollblad nr. 5-2012

Norsk Tollerforbund

https://twitter.com/NorskTollblad

red.anm

Forbundsleder:Fredrik [email protected]: 22 86 03 18Mobil: 95 13 04 25

Redaktr:Steinar Myhre [email protected]: 90 59 16 18

1. nestlederJon [email protected]: 22 86 03 19Mobil: 99 52 13 30

Kasserer:Hans Helge [email protected]: 69 36 22 10Mobil: 92 06 37 34

Politisk Rdgiver:Stein [email protected]: 22 86 03 17

Opplag: 2250

Postadresse:Norsk TollerforbundPostboks 8122 Dep.0032 OSLO

Hjemmesider:www.norsktollerforbund.nowww.facebook.com/norsktollerforbund

Trykkeri:Mklegaards Trykkeri AS1601 Fredrikstadwww.moklegaard.no

Norsk Tollblad gis ut 6 ganger i 2012

Redaksjonen avsluttet:7. oktober 2012

Frist for innsendelse av artikler til neste nummer:21. november 2012 eller etter avtale med redaktr

Design og layout: Steinar Myhre Knutsen

Medlemsblad for Norsk Tollerforbund (NT)Tilsluttet:Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) - Sektor Stat (YS-S)

INNHOLD UTGIVELSE NR 5/2012

Steinar MK

Bllys, en seier for sikkerheten side 4-5Finansministeren har gitt grnt lys for bllysVenneforeningen for Norsk Tollmuseum side 7Et innblikk i et mte i tollmuseets vennerLa ned grunnsten p rje side 11Byggingen av ny kontrollgarasje endelig i gangUFE-kongressen i Kbenhavn side 12-13NT var tilstede og tok pulsen p tolletatene i resten av EuropaSykefravret ned for fjerde gang p rad side 14IA-avtalen begynner vise tegn p suksessMelder seg ut av YS side 14Maskinistforbundet har meldt seg ut av sentralorganisasjonenLot seg imponere og informere p Svinesund side 16-17Fremskrittspartiets gruppe i fi nanskommiteen fi kk omvisningSamfunnsansvarskonferanse side 32NT var tilstede p YS konferansen om samfunnsansvarLinkedIn - dr til nye karrieremuligheter side 34-35Har seniorer noe p CV-nettverk gjreStore forskjeller i Staten side 36IA-avtalen i seks statlige bedrifterrets TV-aksjon side 38-43NT og YS sttter rets TV-aksjon 21. oktober

Red.Anm side 2Redaktrens blikk p verdenKronikk side 3Forbundslederen har ordetFor egen regning side 18Taxfree-handel til besvr?Skikk og bruk side 26-27Leserbrev fra Brre BergUtdanning og opplring i Tollvesenet side 30-31Leserbrev fra David Mathisen

Under Lupen side 8-9Refl eksjoner fra forbundskontoretReiselyst side 20-23NTs egen reiselivsreporter rapporterer fra USAMin Forening side 24-25Fra Vests-Norge TollerforeningMin Forening side 28-29Fra st-Norge Tollerforening

Reportasjer

Meninger

Faste Spalter

1111

1818

38-4338-43

BBFFFVVEEELLBBBUUNNNSSIIAMMMMMLLFFFSSNNNLLHHHSSIIANNN

RRRRRKKFFFFFTTTaSSLLLeUULLLe

UURRRRRNNNMMFFFMMFFF

Helt satt ut, eller ?Skal utsettsordningen overta som Norsk Tollerforbunds nye bllyssak?Bllyssaken ble satt i hermetegn fordi det man egentlig snakker om heter fravikelse fra veitrafi kkloven.

Det har en merkelig virkning p ord bli satt i anfr-selstegn. Utsettsordningen er noe helt annet enn utsetts-ordningen. Ordet fr noe usagt tvetydig og dobbeltbun-net klebet over seg. Det kommer ogs frem at det egentlig ikke er et ekte ord, bare noen bokstaver som later som de har den betydningen fortelleren nsker formidle.

Ordninger i arbeidslivet, de lovlige og regulerte s-danne, er fi nne i ett eller fl ere regelverk - slik som arbeids-miljlov, Hovedtariff avtale, Hovedavtalen i Staten og fl ere. Leter man der fi nner man ikke utsettsordningen nevnt. Betyr det at utsettsordningen ikke er lovlig? Det betyr i beste fall at den ikke er regulert av et regelverk. Man m begynne tolke og argumentere. En praksis advokater har livnrt seg p siden den romerske Cicero fi kk frikjent stak-kars Sextus Roscius i r 80 f. kr. Jeg skal ikke pst at det ligger en tilsvarende konspirasjon bak utsettsordningen, men det er lov stille det samme sprsmlet som Cicero gjorde: hvem tjener p utsettsordningen?

I dagens strste tilgjengelige oppslagsverk, internett, br man i utgangspunktet kunne fi nne noe om det meste - let deg frem til historien om Cicero blant annet. Men utsettsordningen er umulig f forklart eller beskrevet p nettet. Det vil si man fr opp 116 treff nr man googler or-det. Det er bare det at 114 av dem stammer fra Norsk Tol-lerforbunds egen nettside. De siste er lenker til vre sider...

Det betyr at ingen kan fortelle hva utsettsordnin-gen betyr. Nr vi nevner ordet til vre venner i YS og YS-Stat blir vi mtt av tomme blikk som ikke forstr hvorfor vi ikke har vanlige arbeidskontrakter forholde oss til.

N har i det minste arbeidsgiver gtt inn i en dialog med NT om dette. Hva som kommer ut av den er hyst usikkert. Man kan forst at en arbeidsgiver ikke uten kamp vil gi fra seg en mulighet til bruke sine ansatte hvor han vil, til hva han vil og nr og hvor lenge han vil. Her vil det blir diskutert tolkninger, sedvanerett, tvetydige rettsav-gjrelser og s videre og s videre. NTs holdning er at ar-beidsforholdene m reguleres med et krav til forutsigbarhet og saklighet i utvelgelsen. Om det til slutt er forenlig med arbeidsgivers nsker er uvisst.

N gjenstr det se om man lykkes komme til en enighet om hva utsettsordningen skal vre og hva den ikke skal vre. Om s skjer skal jeg gjerne legge ut en for-klarende artikkel p Wikipedia slik at resten av verden skal kunne forst hva vi snakker om. Sprsmlet er om man da kan fj erne hermetegnene eller om man rett og slett m fj erne ordet som str mellom dem.

Det var forresten Ciceros husslave, Tiro - mannen som frst utviklet stenografi en, som frte sin herres ta-ler i pennen.

Uten sam-menligning forvrig...

Forsidefoto: Steinar Myhre Knutsen

www.facebook.com/norsktollerforbund

side 3

[email protected]

www.norsktollerforbund.no

Blinkende bltt!

Fredrik Sttvig

som vil ta noe tid. Vi har vist tlmodighet i en rrekke, s vi greier noen mneder til.

Da er vi beredt til ta det ansvaret vi har ftt p en god mte, slik at dette etter prve-periodens utlp vil bli en permanent ordning gjeldende for hele toller-Norge.

Landsmte nrmer seg og medlemmene skal ha mottatt sentralstyrets landsm-teberetning. Helgen 2.4. november er det tid for gjre opp status for de siste tre r og stake ut kursen for de neste tre r.

Jeg benytter anledningen til nske dele-gater og gjester velkommen til fjells til Bardla hyfjellshotell p Geilo. Samtidig vil jeg oppfor-dre medlemmene til lese, samt sette seg inn i de forslag som foreligger. Som nevnt tidligere vil Norsk Tollerforbunds begravelses og understt-telsesfonds (NTBUFs) videre skjebne avgjres.

I tillegg ser vi et sterkt behov for styrke for-bundskontoret med en kommunikasjonsrdgi-ver. Et budsjett skal vedtas og et nytt sentralstyre vel-ges. Noen gr ut og andre kommer inn. For egen del er interessen og motivasjo-nen hy for g p en ny tre rs periode.

Jeg hper derfor at lederen i neste nummer av Norsk Tollblad ogs er skrevet av meg!

Mandag 20. august 2012 er datoen man-ge av oss bllysentusiaster vil huske. P 21 nyhetene (TV2) ga Finansmi-nister Sigbjrn Johnsen grnt lys til et pr-veprosjekt med bllys i Tollregion st-Norge. Nyaktig samme dag gikk forrige nummer av Norsk Tollblad i trykken, og vi gikk derfor ak-kurat glipp av omtale den store nyheten i bladet. Regjeringens vedtak er snn sett gam-melt nytt, men saken er historisk og m derfor f sin rettmessige plass i NTs eget fagblad.

Finansdepartementet uttaler at utryk-ningsstatus i grensekontrollen i hoved-sak har tre forml: sikre at tolltjenestebilene p en sik-

ker mte kan observere og ta igjen kontrollobjekter

p en tydelig og sikker mte signa-lisere stopplegg

ke sikkerheten for tolltjeneste-menn, kontrollobjekt og andre trafi k-kanter ved stans langs landevei.

Utrykningsstatus innebrer at etatens kj-rety gis anledning til fravike vegtrafi kklo-vens bestemmelser om skilting og veimer-king, fartsbestemmelser og forbud mot trafi kk og parkering.

Det er viktig merke seg at i situasjoner der kontrollobjekter forsker unndra seg tollkontroll, skal tolltjenestemenn ikke drive forflgelse, men tilkalle politi for bistand.

Jeg er kjent med at kontrollavdelingen i Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD) har starter et forberedende arbeid i nr di-alog med tollregion st-Norge. Det er mye som skal p plass fr selve prveprosjektet kan starte og det er viktig at dette gjres skikkelig og ordentlig. Innkjp og montering av utstyr, obligatorisk opplring og instruks for tjenestemenn er eksempler p dette.

1. januar 2013 er en dato som har vrt nevnt for oppstart av prosjektet, men det tror jeg de fl este skjnner ikke vil vre mulig. Inn-kjp av utstyr og opplring av tjenestemenn m ut p anbud, og det i seg selv er en prosess


side 4

Bllys, en seier for sikkerhetenAldri har en enkelt sak i Norsk Tollerforbund ver-sert s lenge, engasjert s mange og frustrert enda fl ere. Mandag 20. august vil bli stende som tide-nes blmandag i NT.

tekst: Steinar Myhre KnutsenNyaktig klokken 21:03:17 denne man-dags kvelden ga Finansminister Signbjrn Johnsen grnt lys for bllys i Tolletaten.

Ga grnt lys for bltt lysI en nyhetssending p Tv2 hvor NTs

forbundsleder, Fredrik Sttvig egentlig skulle bli intervjuet om noe helt annet (den sendingen kom onsdagen etter, red.anm), kuppet fi nansministeren innslaget for presentere en avgjrelse mange i tol-lernorge har ventet p i snart to tir.

Dette vil gi tollerne en tryggere hver-dag, uttalte fi nansminister Sigbjrn John-sen under nyhetssendingen og bekreftet at tollvesenet endelig skal de hjemlene de trenger til fravike veitrafi kkloven.

Dette er mer enn en halv seier reg-ne for oss, sier en glad og lettet forbundsle-der i Norsk Tollerforbund, Fredrik Sttvig.

Vi har arbeidet med denne saken i mange r, med en gradvis intensivering spe-sielt de siste seks rene. Dette er en gledens dag med tanke p sikkerheten til vre tjenes-temenn, sikkerheten til trafi kantene og sik-kerheten til dem vi skal stanse for kontroll, utdyper en fornyd forbundsleder i presse-meldingen som ble sendt ut samme dag.

PrveprosjektDet er i frste rekke bestemt at det skal

iverksettes ett prveprosjekt i region st-Norge med en varighet p tre r. Det er an-tydet at ca 30 kjretyer vil bli utrustet til bruk som utrykningskjretyer. Hvordan ordningen i praksis vil utarte seg mtp utstyr, forskriftsendringer, opplring mm vil NT kommer tilbake til s fort dette blir avklart.

Regjeringen begrunnet blant annet sitt vendepunkt i saken med at situasjonen p grensen har blitt mer kompleks.

Gjennom ta i bruk utrykningskjre-ty vil Tollvesenet kunne arbeide p en mer

eff ektiv mte. Ikke minst vil utrykningssta-tus og bllys til Tollvesenets tjenestebiler bi-dra til kt sikkerhet bde for trafi kantene og tjenestemennene. Utrykningskjrety kan gi stansningssignaler som ikke kan misfor-sts, sier fi nansminister Sigbjrn Johnsen.

Glad tolldirektr Dette er jeg veldig glad for. Nr Toll-

vesenets kjrety har utrykningsstatus vil dette frst og fremst ke sikkerheten til pu-blikum og tjenestemenn ved tollkontroll. Hovedhensikten med utrykningskjrety er at Tollvesenets tjenestemenn kan gi mis-tenkelige kjrety tydelige stoppsignaler. Slik kan farlige situasjoner unngs. Bruk av bllys er en trygg, men ogs eff ektiv mte gjennomfre tollkontroller p. Erfaringene fra svensk tollvesen er gode, og bekrefter at sikkerheten blir godt ivaretatt ved bruk av utrykningskjrety, sier Rse.

Det er Kontrollavdelingen i direktora-tet som n fr oppdraget med forberede prveprosjektet med bllys.

Prveprosjektet skal settes i gang s raskt som mulig, helst allerede 1. januar

2013. Vi vil umiddelbart g i gang med utarbeide en instruks for bruk av bllys og starte opplring av personell. Vi skal ogs sette i gang prosessen med g til anskaf-felse av ndvendig utstyr, sier avdelingsdi-rektr Eivind Kloster-Jensen.

st-Norge frst ut Det blir spennende og utfordrende

for regionen vre vertskap for den trer-ige prveperioden med utrykningskjre-ty, er regiondirektr i st-Norge, istein Haraldsen frste kommentar.

Omfanget av prosjektet er forelpig ikke kjent i detalj, men jeg regner med at regionen vil vre representert allerede i forberedelsesfasen, sier han videre.

Jeg er glad for alle verkty og hjelpe-middel vi fr, og spesielt de som er knyttet til sikkerhet, fortsetter regiondirektren.

N blir vre tjenestemenn mer synlige i trafi kkbildet, srlig i stopp-situasjoner, en del av kontrollarbeidet som kan vre risiko-preget med de mulighetene vi har til gjre oss til kjenne i dag sier regiondirektren.


side 5

Bllys, en seier for sikkerheten Massiv interesseI timene etter at nyheten var sluppet strmmet det p med lykkensknin-ger p telefon og epost, facebook og twitter. Her er et lite utdrag:@paalarnesen Gratulerer med at mange rs iherdig pvir-kningsarbeid endelig har gitt bltt lys!

YS Stat leder Pl N Arnesen p Twitter

Dette vil gi alle i kontrollen ett lft:)) Godt jobbet, og takk til Sigbjrn som fi kk avsluttet saken i vr favr.

Bjrn @Facebook

En merkedag for etaten og et stort skritt i riktig retning!Rune @Facebook

Gratulerer Fredrik & Co, dere gr inn i forbundshistorien som styret som tross mye motstand faktisk greide lande saken til vr fordel! Det er ikke mindre enn en prestasjon nr man tenker p alle de skeptise menneskene bde innenfor og utenfor etaten som man har sttt p underveis! S m vi forvalte prveordningen godt slik at alle ser at dette makter ogs Tollvesenet benytte seg av p en trygg og fornuftig mte! Igjen gratulerer, og siden jeg er oppstemt innkluderer jeg pokker meg hele Tollvesenet ogs jeg :-)

Stein @Facebook

En gledens dag. Jeg hadde faktisk gitt opp hpet! N er det opp til oss som etat vise at vi hndterer ansvaret! Gratulerer NT!

Helge @Facebook

Tlmodighet og godt kontinuerlig arbeid belnner seg til slutt. Godt jobba, gratulerer.

Anne Sofi e Henriksen, nestleder YS-Stat og leder i Avyo @Facebook

Gratulerer! Det gleder et tidligere tollerhjerte at en lang kamp har gitt resultater

Tore Hagen @facebook

En merkedag for bde anstendigheten og den sunne fornuft, og en seier over enkelte tidligere lederes feighet og unnfallen-het. Og Siggy deler ikke bare ut png, han er ogs s ubetin-get vr mann nr vi trenger det som mest :-))

Roar @Facebook

Gratulerer. Dette fr en tidligere toller til minnes gode Bllys-diskusjoner p Landsmter m.m. Dette var p tide. Bra jobba.

Livar @Facebook

Endelig! Gratulerer, kjre kolleger. Takk til alle som har jobbet med saken igjennom mange r!

Nina @Facebook

S fi kk snekkeren hammeren sin til slutt!!Kalle @Facebook

Gratulerer alle sammen! Spesiell takk til forbundet som har sttt p i laaaang tid. Endelig lnn for strevet.

Thor-Arne @Facebook

TilbakeblikketNorsk Tollerforbund har hatt bllyssaken, som det fravikelse av veitrafi kkloven er mer kjent som, oppe til diskusjon i landsstyremter og p landsmter si-den tidlig 90-tall. Etter dup`en begynte det bli mer og mer konkret, og en rapport ble bestilt.

2006: Rapporten ferdigstil, tolldirektr Marit Wiig vil ikke ta stilling i saken og oversender saken til Finansdepartementet uten kommentarer. Frp og Hyre skriver i sine merknader til budsjettet for 2007 at Tollvese-net trenger bllys

2007: NT i mte med fi nansminister Kristin Halvorsen (SV). Hun ville ha ytterligere utredninger og ville ta dette opp med TAD

2008: TAD utreder saken2009: Hyre sender pny sprsml til Finansdepartenmentet om toll-vesenet vil bli gitt bllys. TAD fortsetter utredning.

2010: TAD utreder.

2011: Frp fremmer et dokument-8 forslag p Stortinget, hvor fravikelse av veitrafi kkloven er et av punktene. Saken behandles i jusitiskomiteen, ledet av Grete Faremo (Ap). Hun er negativ til forslaget. Takket vre stor mediaomtale og mter med politikere velger til slutt Regjeringen sende behandlingen av saken over til Finansdepartementet, i stedet for avvise forslaget. TAD sender rapporten over til FIN.

2012: FIN sender rapporten tilbake for ytterligere detaljer. TAD leverer ny rappoprt.

20/08-2012 21:03:17: Finansminister Sigbjrn Johnsen (Ap) gir toll-vesenet klarsignal til starte en trerig prveordning.

side 6

Norsk Tollerforbund

RrosBanken

RrosBanken er en lokalsparebank som er:

Liten nok - til ivareta hverenkelt kundes behov.

Stor nok - til inneha denerfaring, kompetanse,produkter og lsninger somvre kunder krever.

Lokalbank - med forankringi Rrossamfunnet, deverdier og den kultur detterepresenterer.

Nasjonalt rettet - med heleNorge som marked.

RrosBanken ble stiftet i1842 og er en av de eldsteigjenvrende selvstendigesparebankene.RrosBanken er som en av79 sparebanker med i Terra-Gruppen

Kontakt oss

RrosBankenKjerkgata 17374 RrosTlf 72 40 90 00Faks 72 40 90 01

www.rorosbanken.no

Norsk TollerforbundSom NT medlem fr du RrosBankens beste vilkr og endalitt til.

Ln til boligRrosBanken tilbyr deg som NT medlem bedre lnebetingelser ennandre kunder i banken. Boligln gis som et nedbetalingsln eller etFleksiln (rammeln) og rentebetingelsene avhenger av sikkerheten somstilles.Ln innenfor 60% av markedsverdi p boligen og Fleksiln innenfor 70%av boligens markedsverdi tilbys p.t. med 0,1 % bedre lnerente enn bestetilbud til vrige kunder.RrosBanken kan tilby fullfinansiering av bolig (mot tilleggssikkerhet), takontakt for f en oversikt over betingelsene.

Andre lnRrosBanken tilbyr ogs ln til kjp av bil / motorsykkel / campingvogn,forbruksln eller byggeln til gunstige betingelser.

Lnnskonto, NT-kontoDu og din ektefelle/samboer tilbys gebyrfri lnnskonto der dere frbetalingskort (debetkort), kredittkort og nettbank med nettpost. Det eringen rsgebyr p nettbank eller kort og all bruk av nettbank og kort ergebyrfri.Nytt fra 2012 er at rsgebyret p kr.200,- er fjernet og det gjelder alle nyeog eksisterende kunder.Lnnskontoen kan f en kredittramme p kr.25.000. Debetrente pbenyttet kreditt beregnes med 0,604% pr. mned, men ingen provisjonerberegnes.

side 7

[email protected]



Denne kropp har i snart tre r innehatt det ansvarsfulle verv vre sekretr i ven-neforeningen.

tekst: Brre Berg, Drammen

Innkallingen kommer god tid i forveien til mtet, og jeg har god anledning til glede meg til en oppfriskende Oslo-tur.

P besk i hovedstaden beske Tigerstaden har alltid for

meg som Drammenser vrt en spennen-de opplevelse hvor man blir gitt anledning til iaktta en strre del av den norske kulturelle og menneskelige fasett.

Sagt p et litt mer jordnrt sprk s er det meget mer av det spesielle med menneskene som avslres i Oslos hovedgater enn i Drammen. Erfaringene preller sikkert av som vann p gsa blant folk fra Grnerlkka eller Homans-byen som bor her, men gir et uslettelig inntrykk p en ektefdt Drammenser.

Med andre ord er tatoveringene str-re i Oslo, folks klr og hatter er mindre kjedelig i Oslo og tettheten mellom men-nesker som drikker kaffe og spiser bolle med rosiner p gata er strre i Oslo.

Egen museumsluktJeg reiser med tog fra Drammen til

Oslo. Jeg gr med vilje av p Nasjonal-teateret stasjon og promenerer nedover Karl Johan p vei til mtet. Mine yne brukes med full kapasitet i det jeg pas-serer Kirkeristen, jeg dreier mot hyre og ser snart Steinpakkhuset i det fjerne.

Jeg henvender meg til en hyggelig mannsperson i tolleruniform p Infosen-teret til Oslo tollsted og blir lst inn til Tollmuseet, hvor mtet skal fi nne sted.

I det jeg entrer lokalet til museet s slr den spesielle luft og lukt i mot meg. Litt satt ut for yeblikket p grunn av synsinntrykkene, s stopper jeg opp og gransker innholdet i det frste utstil-lingsvinduet i Tollmuseet som tar for seg uniformer.

Mangfoldet blant de gamle uniformene

er stort og uniformenes storsltthet vit-ner om at vi tilhrer en gammel, rverdig etat. Min egen favoritt blant uniformene er en frkrigsmodell. Her er skjortekra-ven minimal, slipset av det tekkelige slag og kronen p verket er en litt fi rskren lue med liten skygge som det oser autori-tet av. Videre innover i museet avdekkes tollkasser, plomberingstenger og gamle kalkulatorer. Dukker ikledd uniformer skaper en spesiell atmosfre.

Mtet i det indreMtet venter p meg som kommer

fra Drammen. Jeg er ndsagen til bryte opp fra den behagelige beskuelsen av Tollmuseets indre utstilling, for s entre biblioteket bak Tollmuseet hvor mtet fi n-ner sted. Her sitter en lydhr, oppeg-ende forsamling og venter p meg, innbe-fattet det vrige styret i foreningen.

Jeg nskes velkommen av vennefo-reningens leder. Kun mikrosekunder gr fra jeg deiser ned i en ledig stol, til ny-trukket kaffe akkompagnert av en fylt kjeks str foran meg p bordet.

Sekretren tar opp sin referatblokk med tilhrende penn, og begynner fre referat over hva som sies p mtet kon-tra det vedtatte mteprogram.

Mtet holdes i vennlige, kollegiale for-mer. Det er promotering av Tollmuseet

Venneforeningen for Norsk Tollmuseum

og hva det str for som ofres atskillig hjernekapasitet blant mtedeltakerne. Latteren sitter lst. Jeg hever blikket og mnstrer personene som sitter i mot meg p den andre siden av bordet.

Herre min salige! Blikket mitt mter levende legender i tollmessig sammen-heng! Personer som var avholdte lrere p tollskolen for decennier siden og som har en livslang innsats i tollvesenet!

Jeg senker blikket og fortsetter fre referat over ordveksling og vedtatte sa-ker. I et ledig yeblikk s oppsummerer jeg for meg selv;

For kunne gjre en utfyllende jobb i en etat s er det viktig at hele historien bak etaten er i personens vre etage! Med andre ord; en historiels toller blir en toller med noe mer tafatt holdning til etatens gjren og laden.

Beste mte tilvende seg etatens historie p er aktivt studere Norsk Tollmuseums nettsider med tilhrende artikler og bilder, og beske museets utstilling.

Og selvflgelig bli medlem i Norsk Tollmu-seums Venneforening

sekretr Brre B

TidTTidliglig vevennenneforforeniening:ng AnsAnsattatte vved ed OslOslo so jtjtollollstested fd fraraa ca ca 189189890-10-18958959 . PP. Pakkakkak hushusu et et babakbakgrugrunnennennhusush er er dagdagensens totollmllmuseuseum.um. f fotooto: p: privrivatat / O/ Oslos MuMuseuseumm

side 8


Norsk Tollerforbund


Med ett blir Ronny fanget innunder Pet-ter sin vinge. Petter roper: Jeg cutter! Nei! er svaret. Jeg m f viklet meg ut, ellers gr jeg rett i bakken!

Hrer p andreI tollvesenet har vi mange kloke ledere!

I tillegg fi nnes det sikkert en og annen som ikke er s kloke - i alle fall ikke hele tiden. Men dette skal handle mest om de kloke, som gjerne lner ret til rd fra sine medar-beidere eller fra de tillitsvalgte. Disse leder med st hnd og nsker innspill velkom-men, selv om de for s vidt har makten til

Tl modig DEL ORDET OG SMAK P BITENE LENGEVi skriver juni 1984, og fallskjermtruppen Bugari Armando del-tar i formasjonshopp over Gteborg. Kameratene Petter Aas og Ronny Helgesen kommer seg ut av fl yet 3 km over bakken snart str luftens helter p skjermene til hverandre.

bestemme mye helt p egenhnd.En id eller nske om forandring for-

mes en stund inne i hoded fr tanken deles med andre i form av et nske eller krav. Et-ter formidling oppstr sannsynligvis en for-ventning om umiddelbart handling, i beste fall at saken blir avgjort fr fredagskaff en.

Dette virker logisk n har jeg sagt fra!

M vre tlmodige og modigeEn klok og handlingsglad tillitsvalgt (det

er forventet at de skal vre nettopp dt) n-sker naturligvis f saken raskt belyst hos arbeidsgiver og det er her ordet tl modig

kommer inn under lupen denne gangen.Vi som er valgt til tale andres sak m tle

at et sprsml kan ta lang tid f behandlet i alle fall hvis problemstillingen er ny for arbeidsgiver. I tillegg skal vi vre modige nok til stagge medlemmets og arbeidsgivers iver etter ta snarveier for f saken lst fr ndvendige steiner er snudd. Informasjon om eventuell framdrift m ofte gis for holde mo-tet oppe hos dem som er berrt.

Befriende rligEt svar fra arbeidsgiver som er presset fram

p kort tid og med makt (kommer tilbake til dette) er sjelden til gunst for de som kjenner skoen trykke. Overfor NT har arbeidsgiverne vrt befriende rlige i denne landsmtepe-rioden: Vi kan godt gi dere et svar hvis det haster, men i s fall blir svaret nei!

Bllyssaken er nok det beste eksempe-let p at Norsk Tollerforbunds tlmodige arbeidsform til slutt kan bre frukter. Nr vi i dag hyller tolldirektren og regjeringen for kloke beslutninger m vi ikke glemme ivrige kolleger og tillitsvalgte (spesielt i st-Norge) som utrettelig har mttet ar-gumentere mot eget forbund, mot etatsle-delsen og til sist mot stortingspolitikerne.

Hvis de p 90-tallet hadde hatt en anelse om at rkenvandringen skulle vare til 2012, hadde de sannsynligvis kastet fra seg stopp-spaker og lommelykter p startstreken!

Den neste bllyssakenI juni 2012 fryktet vi at bruken av ut-

sett fort kunne bli den neste bllyssaken. Saken ble etter fl ere rs diskusjon fremmet for landsmtet 2009 med kravet om at NT skulle arbeide for avvikle ordningen. Istedenfor sette saken p spissen beslut-tet landsmtet og senere landsstyret sette sammen et utvalg som skulle utrede saken.

Rapporten fra utvalget ble lagt fram for tolldirektren senhsten 2011, og p forbundskontoret ble forventningene stilt inn p at vi i godt samarbeid med arbeids-giver skulle drfte fordeler og ulemper ved praktiseringen av utsett i regionene i dag.

I de fl este sammenhenger kan etaten og vre medlemmer glede seg over en sterk

side 9

[email protected]



SAS EuroBonus American Express Card

American Express er et registrert varemerke under American Express. Kortet er utstedt av DNB Bank ASA i henhold til lisensavtale med American Express.

* Innenlands fl yreiser gir ikke EuroBonus-poeng p grunn av reguleringer i norsk lov.Eff ektiv rente 25,8 %, kr 15 000,- o/12 mnd. Totalt kr 16 688,-

HK

1012 / AM

SA

0083

BONUSPARFYME

www.americanexpress.no/ysclassic/

tolldirektr, og Bjrn Rse er slett ikke redd for ta opp kampen med de tillitsvalgte hvis han fi nner det formlstje-nelig. Men i sprsmlet om utsett forble han taus til tross for gjentatte muntlige purringer fra NT sin side.

I juni fi kk vi alts en anelse om at tolldirektren ikke nsket drfte utsett, og p direkte sprsml svarte Rse at han ikke nsket etatens deltakelse i et part-sammensatt utvalg.

Tlmodighet fremfor kampP forbundskontoret ble det rigget til kamp! Hissige

brev ble skrevet og pressemeldinger l klare til publisering p NT-nett. Norsk Tollerforbund kunne enkelt oppndd goodwill i egne rekker, og vi kunne muligens pfrt toll-direktren en verbal skrape i lakken. Men ville vi greie rikke arbeidsgivers syn p utsett? Neppe!

S derfor kom utrolig nok den gode gamle tlmodigheten til nytte igjen! I skrivende stund har vi hatt fl ere konstruktive mter med arbeidsgiver der mange aspekter er belyst. Vi kan ikke love at vi blir enige, og vi kan ikke si nr eventuelle drf-tinger blir sluttfrt. Men vi er n p god vei!

Tilbake i 1984 oppleves sekundene som timer, og tlmo-digheten settes p prve. Den ene VET at han kan redde livet med et raskt grep i hndtaket - den andre m stole p at de to ikke har noe uoppgjort...

Makten ligger i regelverketEr det bare ledelsen som har makt? Tenker du n de

tillitsvalgte ikke har midler ty til? Jo da, tillitsvalgte, ver-neombud og hver enkelt kan fi nne sttte i for eksempel Arbeidsmiljlov, Ferielov, Forvaltningslov, Hovedavtalen i Staten, Hovedtariff avtalen i Staten, Lov om off entlig tje-nestetvist, Tjenestemannslov.

Ved et tilfelle i denne landsmteperioden vurderte Norsk Tollerforbund om det var p sin plass ty til hovedavtalens 39 om arbeidsgivers brudd p pliktene etter hovedavtalen. NT kunne pvise at arbeidsgivers representant hadde benyttet uredelige metoder for oppn seier i en konkret drfting.

Vre tillitsvalgte tvilte seg fram til at bruddet p god drf-ting kun ble ptalt muntlig for unng at det ellers gode sam-arbeidsforholdet skulle f seg en knekk. Arbeidsgiver ga uttrykk for at de tok situasjonen p alvor, og saken ble lst i minnelig-het. Dette handlet ikke om ha noe p den andre eller at det mtte et balletak til. Sprsmlet gjaldt gjensidig tillit, noe som lengden fungerer bedre enn en konfrontasjonslinje!

Endelig roper Ronny: Jeg er fri, du kan cutte! Bugari Armando landet trygt p beina i Gteborg ogs denne gangen, selv om nedslaget var noe hardere enn vanlig.

Det fi nnes mange gode grunner til minne om et gammelt fynd-ord:

All makt gjr seg best nr den ikke blir brukt!

side 10


Norsk Tollerforbund


side 11

[email protected]



La ned grunnstenen p rje Den nye kontrollhallen skal st klart til bruk sommeren 2013. 2000 kvadratmeter og oppstil-lingsplass for 25 vogn-tog vil gi en ny hverdag for ansatte og brukere av tollstasjonen.

tekst: Steinar Myhre Knutsenfoto: privat

Kontrollen blir lettere gjennomfre og trafi kksituasjonen blir bedre nr den nye kon-trollhallen str ferdig. Ogs ekspedisjonen vil f det bedre, selv om den fortsatt skal vre i det eksisterende bygget, sa regiondirektr i Tollregion st-Norge, ystein Haraldsen.

Samfunnets behov endrer seg og gir nye krav til infrastruktur. Dette er viktig flge opp for Statsbygg, bde for sm og store prosjekter. Vi nsker bidra til gode lsninger og oppfylle Toll- og avgiftseta-tens krav til eiendommen, sa Statsbyggsdi-rektr ivind Christoff ersen.

Under seremonien ble det gravd ned

et grunnstensskrin, som inneholder teg-ninger av det nye bygget. Den symbolske handlingen ble utfrt av statssekretr i Fi-nansdepartementet, Roger Schjerva.

Det har vrt en lang vei frem til den-ne markeringen. Men etter at vi endelig skrinla fellesprosjektet med svenskene, har det gtt fort nr beslutningen om et eget

norsk prosjekt var p plass, erkjenner han. Toll- og avgiftsetaten gjr en viktig

jobb med beskytte samfunnet mot inn-frsel av ulovlige varer og som innkrever av skatter og avgifter. Den nye kontrollhallen her p rje, hvor det har vrt en trafi kkk-ning p over 50 prosent de siste ti rene, vil gjre dette arbeidet lettere, mente Scherva.

Mange involverte:Manngege involverte: Regiondirektr ystein HaraldsenRegiondirektr ysysysysystein Hn HHHHaaaararaaaa ldsseen(verst til venstre) takket de mange involverte. Tre av desom har vrt delaktige, Kontorsjef Gro Lene Gundelsby,verneombud Vigdis Lunde og kontorsjef Hkon Grogh.

TTiTilTilstesteedede veddved bybbybbybbbyybyyggeggeggeggeggeggeggegg ttstatstastaarrt:rt:rtrtrrtrr StaS tsssekrekrretetr Rr Rogegegegegeeeeeeeeeogeeegeer Sr Sr Srr chjhjervervva (a (til vev nststre)re) rereprepresesen-terterte Finansnsnssssdedepdepdepppppartartartaa emeeme ntteteeeet ut undnder nnedledleggeggelssssee av ggrurununnnnnstnstnststeneneneeenen nn til rjrjes s ettetter-lenenlengtegteggg dede konkonononnnono trotrotrrotrtrolgalgagalgalgag rasrarara je... HHeHeHH r sammammmmen eneneen memeddddd rerreerrereeggiondirekekekkekktttrtr ystein Haralddldsenns .

GraGraGraGraGraGrGrGraGraGrGraGrGrGraGr vdevdevdevdevvdevdevdevdevdevdevdevvde neneneneneneneneneneneneneneened gd gd gd gd gd gd gd gd gdd gd gd gdd gd runrunrunrunrunrunrunrunururuurrunnstnstnstnstnststnstnsnstnstnstnsnstn ensensensensnsee skrikrikrikrikk netnetnetnetnetnetnennetnennnetn ::: StaStaStaStaStaStaStSStatStaSSS aatssttsstsssekrekrekrrekrkrkrrrkk etetetetetettetettr Rr Rr RRRr Rr Rr RRr Rr RRogeogeogeogeogegegeogeogegegg r Sr Sr Sr SSr Sr Sr SSSr Sr Sr SSchjchjchjchjchjchjchjchjchhjhcchchjchjjerververervrvervvrveervrverververve aaa fa fa frara ra FinFinFinFinFinFinFinFinFinFinFinFinnFinansansansansansansansansansansansansansansa dedeeeepepdedeeepddeddepdde artartrtaaa emeememeententententententententtentententtet,ttttt,tt,t,ttt,t,forforforfororforforforfororoforforetoetoetoetoetoetoeetoetoetotoetoetoe kk dk dkk dk dk dk dk dk enenenenenenenn symsymsymsymsymsymsymssymsymsymmssy bolbobolbolbolbolbolobolboobolobobobo skeskeskekekeskeskeskeskeksksksks hahahahahahandlndldlndlingingingingen en en meddmed tatatatatatat detdetdetdetetdetdedeetetee ffffffffffrstrstrsrsrstrststrsrstrrsste se se se se sse se se se se se se padpadpadpadpadpadpadpadpadpadpaadetaetaetaetaetaetaetaetaetaetaetaetteetaakekkketkkeketketkettkkk ..

side 12


Norsk Tollerforbund


UFE-kongressen i KbenhavnRasjonaliseringer i of-fentlig sektor river ned tollvesenet over hele Europa, det er hovedinn-trykket fra kongressen i Union des Finanzperso-nal en Europa (UFE).

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

Tolletater i Europa klarer ikke lenger lse de oppgaver de er satt til lse, og eff ekti-viteten har blitt kraftig redusert. Dette er pstandene fra fl ere av medlemslandene under UFE-kongressen.

Hva er UFE?UFE er en europeisk organisasjon for

arbeidtagerorganisasjoner med medlem-mer fra skatte- og tolletater. Norsk Tol-lerforbund er medlem, og mter i UFE`s Customs Comittee (tollkomiten). UFE har rlige mter i toll- og skattekomiten, og annethvert r er det samtidig en felles kongress. I r var denne kongressen av-holdt i Kbenhavn.

Les mer om UFE i faktaboksen et annet sted p siden.

Urovekkende trenderDe siste rene har medlemsorganisa-

sjonene hver gang uttrykt sin bekymring for hviken retning de nasjonale tolletatene utvikler seg. I r fi kk vi en rekke rapporter som desverre beviste at de fle antagelsene man tidligere har hatt n fl ere steder har blitt til virkelighet.

Strst er krisen i de landene som ogs sliter mest etter fi nanskrisen, slik som Hel-las, Italia, Spania, Portugal og Irland. Her er budsjettkuttene s kraftige at etatene

fremstr mer eller mindre som lammet og ute av stand til levere eff ektive tjenester.

Samtidig har ansatte i fl ere medlems-land mtte akseptere en nedgang i lnn p opptil 40% over f r.

I ly av fi nanskrisens krav til handling har ogs en rekke regjeringer foresltt, og i enkelte tilfeller gjennomfrt, drastiske kutt i tradisjonelle opparbeidede rettigheter. Fe-rie og arbeidstid, konomiske kompensa-sjoner, pensjonsrettigheter og stillingsvern er bare noen omrdene som er utfordret.

Selve retten til organisere seg er ogs under press. Fagforeningsarbeidere i fere blir nektet fri for bedrive tillitsvalgtar-beide og m avfi nne seg med gjre mes-teparten av arbeidet p fritiden.

I England nsker man frata statsan-satte streikeretten, en av grunnpilarene for en fagforening, og nrmest et synonym p hvilken makt en arbeidstakerorganisasjon har somr ris bak speilet.

Rasjonaliseringrsaken ligger i at alle regjeringer fler

seg ndt til rasjonalisre off entlig sektor. Dette br ikke ndvendigvis vre ett onde,

I mange medlemsland har vi passert en grense hvor rasjonalisering har gtt s langt at det gr ut over ef-fektiviteten.

Serge Colin, president UFE

NTsNTsNTs deddeeddd legegeegleggateateateateateateer fr ffr fr fr flgllggglglgllggeerrererer ee medmedmedmemedmed::: 11.1111.1. ogoogog 222.2. nese tlelederderdererererderdererr, J, J, J, J, J, J,, on ooooo Thesen (til venstre) ogg EriEEErik Bk Bkk BBredo Schel-brebrebred fd fd fffffulgulgulgggttetetete debebdd attattttttttattatteeeeeenn ene undnddunun er er mtmtetet i ti tollollkomk iteen.

LedLedLe er er toltollklkookommmitmitmmititeennneeneeeneene :::::: PetPetPetPettettPeter er er er eerre LooLoocococLoLocLo kkkkhakharrtrtrt t r (((ti(til vl vensensenstttretretret ) f) f) f)) rara EngEngnnEn llland og JJrnrnr RiRiRiRR se se frafraa DaDaDanmannmark krk rk er er rvicviceprepresiesiententttttterererer er reee i Ui Ui Ui Ui Ui UUFFFE-FE-FE-F prprepreprprepreprp ssidsidsidsidssidsidietieiiietietii . . D D De le lle e ll ledeedededededeedededeedeedet mt mt mtt mt mt mtteteteetetetetet it it it totoototollkllkllkllkllkllkomiomomimiomiomiomiomiteeteteeeteeeeteen med godgodtt ht hhhhuumumuum r pr p t trosross as as av dv dv de e ealvalvlalvalvalvororlorlorligeigeigeeigegegeige tettettetemamamamamaaeamamaamamamama ne.

side 13

[email protected]



Rasjonalisering er noe vi m leve med.

Erling Andersen, direktr Skat DK

Fakta om UFE Etablert i 1963 ca 400.000 medlemmer fordelt p 20 medlemsland og 40 fagorgani-sasjoner Er inndelt i to komiteer, en for skatteorganisasjoner, en for tollorga-nisasjoner Komiteene mtes rlig. Kon-gressen (begge komiteene) mtes an-nethvert r Mellom mtene ledes UFE av et presidium (styre) hvor ogs lederne av de to komiteene er med Nvrende UFE-president er Serge Colin, Frankrike Tollkomiteen ledes av Klaus Le-prich, Tyskland Sekreteriatet er for tiden stasjo-nert i Tyskland Hvert land betaler kontigent til UFE ut i fra antallet medlemmer, men organisasjonen har ingen lnnede til-litsvalgte eller ansatte UFE er representert i EU-par-lamentet, EU-kommisjonen og EUs konomiks e og sosialkomite.

eff ektiviseringsgevinster er nok fi nne i de fl este etater. Men rapportene tyder n p

at men har ndd, og i fl ere tilfeller passert, et krysningspunkt mellom rasjonalisering og eff ektivitet. Jakten p slanke off entlig sektor begynner n g ut over de tjenes-tene off entlig sektor skal levere. Som et ek-sempen skal man i Italia fj erne over 20.000 statsansatte innen utgangen av ret!

Av samme rsk sliter ogs de fl este med nedskjringer p personellsiden.

Tolletatene er bedrifter som alle gr med overskudd, i den forstand at budsjet-tene er langt lavere enn de inntektene de genererer. Kutter man for mye i budsjet-tene kan skadene bli s dype at de ikke vil heles. Da m andre overta de oppgavene som samfunnet krever at blir gjort.

Flere land erfarer at regjeringenes n-ske om kutt i off entlig sektor frer til at mange tjenester blir privatisert, uten at de ndvendigvis klarer levere de tjenestene de er bedt om levere.

Et fersk eksempel for dette er OL i Lon-don i sommer. Selskapet G4S var leid inn fot ivarta hele sikkerheten under arrangementet. Kort tid fr lekene pnet ble det avslrt at de ikke var i stand til lse den store oppgaven. Den britiske staten mtte g til det skritt innkalle hren for ivarta vaktholdet.

Norden i srstillingVi har vre utfordringer ogs i Norden,

men sammenlignet med land lenger sr i Europa kan vi forelpig virke priviligert. Men all erfaring tilsier at utviklingstrender fr eller siden ogs kommer til landene i nord. Derfor er det viktig kjenne til situ-asjonen, slik at ndvendige kursendringer kan foretas fr man gr i de samme fellene andre land har gtt i.

Danskene merker kuttene i sin etat, og er spent p hva den kommende omorgani-seringen vil fre til. Som kjent er vre dan-skene kolleger sltt sammen med skatte-etaten, og tolldelen av det samarbeidet har blitt marginalisert over de siste 20 rene. I dag er det kun 500 tolltjenestemenn igjen i Danmark. Det er like f som i miniputt-staten Luxembourg.

1. nestleder Jon Th esen leverte Norges landrapport, og brukte mye av tiden til uttrykke sttte til europeiske kolleger som

sliter langt mer enn oss i Norge. Likevel la han frem de bekymringer vi har med varsle-de budsjettkutt, mangelfull rekruttering og for lite midler til ndvendige investeringer.

RoololR igeigegiggeeigei svsvsvsvsvsvsvsvss ensensenenskerkerkerrkerrrr: ::::::: SveSSSveveSSSSSS rigrige e e vvvvvvve ar ar ar ar ar arar et et eet eeeteeee av av av vvvavavvv av vv ffffffffff lanlanlanlanndddsomommmmmms kukukukukukukukunnnnenneeeeeeee rararararrarararrraraaappoppoppooppppppp rterteerererere eeeeeere e omomomommomomomomomom m eenenenenenenenenn relrelrelllatitiatiiatiatataaaaaaaatat vtvttttvtvt vt popospospososppossitiititititiitivv v vv utvtvtvtvtvtvvtvtutvikiklikliklikliiklikikliklliningininginginnningginging frfrfrfrrfrrra hhha hhhhaa jemjjemememjememjememe lanlanlananlanlananalaa detdetdedetdetdetdee ...

Nasjonsrapporten: Hvert land rapporterer om status innenfor sine etater. Denne rap-porteringen er en viktig del av UFE-mtenehvor man fr anledning til utveksle erfaringer med hverandre.

KKbKK enhhavnavnavnavnnnnnn:: InIngInggngen e tvitvit l ol oom hm mm hm hm hm hm hm m vorvorvorvorvov mamamaman en en en en er ir ir ir ir veerdrdeded n nn nn nr r rr manmanmanan trtrtreffeffeffeffer er rer ppp dendendenen lililile le le le havhavhavhavfrufrufrue.e.e.e rererer tskonkonongregregreressssssss bleleleee avavavavavavavholh lholhoo dt dt i Ki Ki KKKKKKbbebbbbb nhanhahanhavn,nvn,vn,vn, omomoo toto r mtestes mamamam nnnnn i Bi BBBrsrsrs selselsels ..

side 14


Norsk Tollerforbund


Sykefravret har aldri vrt s lavt under IA-avtalen.

tekst: YS

Sykefravret er n nede p seks prosent, viser nye tall fra SSB.

Sykefravret har sunket for fj erde gang p rad. Tiltakene i IA-avtalen virker, slr YS-leder Tore Eugen Kvalheim fast.

Laveste niv under IA-avtalenSykefravret har gtt ned fra 6,5 til 6,0

prosent fra 2. kvartal 2011 til 2. kvartal 2012. Dette er det laveste nivet p syke-fravret i hele IA-avtalens levetid.

IA-avtalen er en avtale mellom regje-ringen og partene i arbeidslivet, for f ned sykefravret, srge for at fl ere perso-ner med nedsatt funksjonsevne kommer i jobb og ke pensjonseringsalderen.

Det systematiske arbeidet med sykefra-vret har mye av ren for nedgangen. En rek-ke nye tiltak knyttet til IA-avtalen ble iverksatt

Sykefravret ned for fjerde gang p radSykefravret ned for fjerde gang p rad

for ett r siden, ppeker Kvalheim og viser til: Tidligere og tettere oppflging av sykemeldte, sanksjoner ved manglende oppflging av den sykmeldte, nettbasert opplringsverkty og faglige veiledere for sykemeldere.

Skal n 20% innen 2013 Det er ingen tvil om at vi n er p

riktig vei for n mlet om en nedgang i sykefravret med 20 prosent innen utgan-gen av 2013, sier Kvalheim.

Som tallene viser, har vi hatt en ned-gang p hele 14,2 prosent siden 2. kvartal 2001. Vi skal fortsette med det vi ser vir-ker, og holde trykket oppe for f sykefra-vret ytterligere ned, sier Kvalheim.

Det norske Maskinistfor-bundet (DNMF) melder seg ut av YStekst: YS

YS mottok i sep-tember melding om at forbundsstyret i DNMF har vedtatt melde forbun-det ut av YS, og ske medlemskap i Unio.

Jeg beklager sterkt at forbunds-styet i DNMF er kommet til denne beslutningen. Siden 1977 har YS oppar-beidet en sterk kol-lektiv tilstedev-relse i privat sektor.

Melder seg ut av YSforbund i YS deler, og jeg tror disse best kan mtes i et felleskap med andre YS-for-bund. Etter min oppfatning blir ikke den faglige styrken i Norge sterkere ved slik organisasjonshopping, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

YS avventer n en skriftlig utmelding. Etter YS sine vedtekter 19 kan en tilslut-tet organisasjon melde seg ut av YS pr. 31. desember med et varsel p minst 12 m-neder. Utmeldt organisasjon taper ethvert krav p YS, dets kasse og fonds, jfr garanti-avtalens pkt 10. Videre heter det: "Etter varsel om utmelding er sendt YS, kan ikke organisasjonens medlemmer ha tillitsverv i eller for YS." Dette gjelder ogs tillitsverv i sektorene.

YS er videre forpliktet til ivareta DNMFs tariff messige forpliktelser for de avtaleperioder som allerede er inngtt.

Halvparten av vre medlemmer og for-bund fi nnes i privat sektor, og dette er en felles plattform for utvikling som DNMF n mister. Ikke minst er utfordringene innenfor samferdselsomrdet noe mange

side 15

[email protected]



YS Medlemskort med MasterCard fl ere fordeler og gode vilkrSom medlem i Norsk Tollerforbund har du mulighet til skaffe deg YS Medlemskort med MasterCard. Du kan bruke kortet bde som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkrene blant de beste i markedet

3 % sparerente fra frste krone Gebyrfrie varekjp i Norge og utlandet

Les mer og sk p ysmedlemskort.no

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort et produkt fra DNB Bank ASA.

Ingen rsavgift

Oversiktlig nettbank

Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker

H*K

Reklam

ebyr 0812

Sykefravret ned for fjerde gang p rad

side 16


Norsk Tollerforbund


Politisk pvirkning har sttt p dagsordnen hos NT i lang tid, det inne-brer blant annet in-formere vre folkevalgte om hva tollvesenet har, hva vi trenger og hvor-for vi m ha det.

tekst og foto: Steinar Myhre Knutsen

NT har mter med de fl este partier i posisjon og opposisjon. Sist ut var Fremskrittspartiets fraksjon i jusitskomiteen, som var invitert til Svinesund for se p forholdene der generelt, og hvilke utfordringer vi har i etaten spesielt.

Fra kutt til satsingFremskrittspartiet har lenge vrt en ihuga

motstander av undvendig off entlig byrkrati, og har s lenge de har vrt i opposisjon argu-mentert for kutt i off entlige budsjetter. Etter tidligere mter, og ikke minst etter besket p Norges strste grenseovergang, har smtt om sen politikerne endret noe av sitt syn.

Til tross for en voldsom vekst i trafi kken over grensen har budsjettene for tolletaten stort sett vrt de samme. Flere oppgaver, de samme pengesummene. Noe kan sikkert all-tid rasjonaliseres... ...men vi snakker her om vre betjenter som vokter vr riksgrense. Her stoppes menneskesmuglere, narkotika, store partier med l og sprit. Og ved terror har vre

vakter ved grensen en viktig oppgave. Dette vet vi n alt for godt etter terroren som Norge opplevde i fj or. Tollerne ved riksgrensen har ikke ndvendig utstyr og sikkerhet ved behov for sperre grenseovergangene, den jobben storsamfunnet nsker, skriver stortingsrepre-sentant Ulf Leirstein etter besket.

Imponert av tjenestemenneneSiden Frp ville beske Svinesund,

stilte regiondirektr istein Haraldsen,

kontorsjef Asle Farberg og spesialrdgiver Per O. Johansen som vertskap.

De foreleste om tolletaten generelt og forholdene i region st-Norge spesielt.

Deretter fulgte en omvisning p Svi-nesund tollstasjon, med ilagte momenter som objektutvelgelse p grnn sone, hun-desk med narkotikahund, skanning av lastebil, samt at de fi kk lre om, og se i praksis, de forskjellige systemene vi har med skanning, skiltgjenkjenning, kame-raovervkning, ekspeisjonstjeneste mm.

At programmet traff blink kan Leir-stein bekrefte:

I dag fi kk jeg allikevel et innblikk i hverdagen for norske tollbetjenter som imponerte meg. Vi mtte ledelsen ved sta-sjonen og tillitsvalgte for st-Norge Tollre-gion. Vi har sett narkotikahund i aksjon, og scanning av tungtransport. Jeg er imponert.

Vi har sett tollbetjentene i aksjon og hvordan de plukker ut mistenkelige perso-ner som passerer vre riksgrensen. Og vi har sett hvor hektisk man har det ved skrankene for behandle alle deklarasjoner for varer ut av EU og inn i Norge. Jeg er imponert.

Takk til de som idag gjorde vrt be-sk mulig. Stor takk til norske tollbetjen-ter, sier en tydeligvis fornyd beskende stortingsrepresentant.

Lot seg imponere og informere

TraTraTraTraraTraTravelvelvelvelve t pt pt pt pp ggg rnnnrnrnnn sn sn snnn oneoneone:: De De De DeDeeeDe bebebesbesbesbesbesbebesese kekekekekekekkekkk nndndendendenndnnde fi fi kkkk se se se se hvohvohvoohvordardardardard n tn tn tn tn firafirafifirafikkkkkkenen er er er enenen helhelhele t vt vt vvt vanlanlanlanlanligigigigig gg ettettettttettetetttermermermermermermermiddddidddiddddiddag ag ggag ag ag p p p ppppp SvSvviviiiSvvSvv nnesnesnperperpererperppp sonsonnnsonsonsonbilbbilbiler eree somsomsomsom iinini npanpanpapap ssssessesseerterteteeee ggjgjgjgjgg ennennennennennnnennennomomom om omomm ggrgrrrnnnnnnnn sonsonsonone pe pe pee p E E E E E666.6.

SkaSkaaanninnn ngg:g:::: SviSviSviSv nesnesnesnessssuundundunduuund ere dededeet eet et et et enesnesneste te te toltoltolt lstlstlsttedeedeedeedet it it it NoNoNoN rgergerge mememed ed ed eeeeen fn fn fn fn fn fn fn fn n fastaastastaaaaa monoononononontterterterterteerte t t t ssskkkankkkk nernenennnne fofff r lastte-bilerrr.r.r.r Fr ddddddemoemoemoonstnstnststrasrarasra jonjonjonjonen enen fi kfikfikfikk dk dk dk dk e bee e e eseskenkenkene de dede en en en gjegjegjeg nomnomnomgangangang ag ag ag ag ag aag aaggg vvv v hv hv hvvovorvovorvorvvovov dannndannndanda dedededdddd t t htt t t eleelelllele fungengn rte.

side 17

[email protected]



Eget mte med NTEtter omvisningen i regionens regi var

det duket for NT komme med sine ori-enteringer, og de beskende fi kk anledning til stille utfyllende sprsml - som ble be-svart etter beste evne. NT, som mtte med forbundsleder Fredrik Sttvig, nestleder Jon Th esen, politsk rdgiver Stein Borvik, samt lokalforeningsleder i NT, John S-berg, var enige om at mtet hadde endt med en strre forstelse for tollvesenets si-tuasjon, og behov. Noe Leirstein bekrefter:

Mitt inntrykk er helt klart, norske tollbetjenter m f p plass ndvendige in-vesteringet, et eget investeringsbudsjett m bevilges av Stortinget, idag m ndvendige investeringer tas fra driften! Tolletaten m kobles til ndnettet p lik linje med politi, helse og brann. Kameraer m bli permanent

ved de kjrbare grenseovergangene som er ubemannet, uttaler Leirstein i sin egen blogg.

Jeg skal sammen med mine kollegaer i FrP jobbe for at vre fl inke tollbetjenter fr ndvendige ressurser til kunne gjre den jobben storsamfunnet nsker. Takk til de som idag gjorde vrt besk mulig. Stor takk til norske tollbetjenter! hilser stor-tingsrepresentanten.

Frps beskende var: Per Sandberg (nestle-der), Hans Frode Kielland Aspmyhr (Akers-hus), se Michaelsen (Vest-Agder), Ulf Leirstein (stfold), Vidar Karlsen (rdgiver justisfraksjonen) og Brge Sandnes (Frp Me-dia). Fra NT stilte Fredrik Sttvig (forbundsl-der), Jon Th esen (1. nestleder), Stein Borvik (politisk rdgiver) samt John Sberg (lokalfo-reningsleder) fra NT og redaktren av NT Nett/Norsk Tollblad, Steinar M Knutsen.

ssssssundundundund, o, o, o, oog hg hg hg hg hvorvorvorvorvordandandandandan tototototollellellellellernernernernern arararararbeibeibebeibe detdetdetdetdet memememem d d d d plplplp ukkukkukkkke ue ue t at at att aktuktuuellelle ke kontontrolroloo lobloboblobjekekjekjekekterertertete ffrfrfrfrfra da da da da eennneen strstrtrstrstrss rrs ieieieieeiee strstrtsstrmmmmmmmm en en medmed

Allsidig progam:: StoStoStoooS rtingsgruuuruppen fifififikkkkkk seee hvhvhvorororrdrdan an stostore re deldeldeldeleelelde ererererer eerererer avavavavav avavav konko ttrorororott ollvlvlvirkrksomsommhehethettttteneneneeenn artartartartarta er er er ee sesegsegsegegggggggg tititil ddl dl daglaglaglaglglaglig.iig.ig.igg Blantnttanttant anaanaannet blblbb e he he hhe he hundunununununu esessse kk (kk (kk (kk (kkk frafrafrarafraaa vevvevvevevenstnstnstnstnsttnstre)e)rere)rere)re), p, ppp, , er-sons bilbilkonkontrotrollll ppp grnnnnnnn sone ooog skankankanninninggg av lv lv lv lasasassststtebiebiebe lerler frfremvemvististsttst unununununderdererrderded bbbeebebessssskksksketttttet.

Ferske beslag: PerPerPP Saaaaaanbenbeennbennnn rgrgrgrg (fr(fr(frrffr(f a ha ha hhhyryyyryryy e)ee) e og og oo HanHanHHanHanH s Fs Fs Fs FFFro-ro-rorooode Kielland Aspmyhmyhyhmyhyhyhhhr fir firr r fikkkkkkkkkkk sesesesess nanananan rkorkotiktikkka pa pa pa ppp n n rt hoohohold.ldd Kontrollsll jef Asle FarFarararberberberbeberberee g (g (g (g (g g (g tiltiltiltt veveenstnssns re)re)e)r ogogogogg rereereregiogioggiogiondidd rekrekrekrekektrttt isii tein Haraldssssenenen (ba(bababababa(bababak)k)k)k)kk) k) k) forfforforforforfororklaklalklaklaklaklaklakk rrererrerrerreerrere hvhhhvhvhvhvhvordordordorddorddordan anana pparpartieti t pppt pppp140 kg Khat bleblebllleelee avavavavavvavvdekdekdekdekdekdekde ketketketkeketekk .

KonKonKonKontrotrotrotrollrllrlll omommommommetett: MicMichaehaeaeaeeaeaeeeeeeelseseelselselseseslselseeenn n n (nn (nnn (frafrafraraaaraaaaaa venststtttrerere)re))rerereere HaHaaHaaugeugeugeugeugeugeugen,n,AspAspAspAspmyhmyhmyhmyhr, LeiLeiLeLeirstrstr eieinine ogogoog SaSaSaSaaaaaaaaaandbbbndbndbndbbdbbbdbbbbergergergergergergergergergergergergergergeergergrergerg fi fi kkkkkkkkkk kk kkkkkkkkkkkkkkk se sese sese hvihvihvihvh lkelkelkekekekeekeekekee sysyysysyysyystestestestestestete-meree vavav ktsssjefjefjefef GrGrGrandandndahlhl rr oveeererer i konkontrotrotrotrorroroorroor llrrrrrrrrrooommommommmmmmmmmoo mmeteteteteeeeteet BlBlBBlBlBB antantantantanmermmm vaktstsjef Grandandandnandahlaaa rrr or oververververv i kontroooollrllllrooooommoo et. BlBlBlB antntant annnnannannnnnnet eteteee hvor viktig ig gg g ddetdetdetdet ererer memememed kd kd kd kameaamam raoverververerrvkvvvvvkvkingini .

ANPANPANNPPANAN R:R:R:R:RR:R:RRRR SklSklSklSklSkSklSklSklSklSklSk tgjtgjtgjtgjtgjtgjgjtgjtgjtgjtgjenkenenkenkenkenkenkenkenkenknkjenjenjenenenjenjenjj nnininnn gssgssssystyystys emeememet ft faltaltltt i i smasmasmak hk hk hosos os stostostostor-r-r-r-tintintintintingsrgsrgsrreprepreprepreprepp eseeseeseeseeseeeseesesees ntantantantantantantantantntntntntetetentnnnnteen nne.ne.nennnnn DDeeDe mememementententen dededettettettette vavavavar br br br bdededede ininininne-ne-ne-e-forforforfofffo pepepepersorsorsorsorsorsorsonvnvenvenvenvenveen eernrneneneeeet ooooog g eg eg et t t nnt nndvdvdvdvendendendendig ig igig hjehjehjeelpelpelpelpemidmidmidmiddeldeldeldel, s, s, s, samtamtamtamt enenenenen effeffeffeffee ektektektektektektkkekttkttivsivsivsivssivserieerierierierie ngnnnnnnn aav avav resresesre surssurserseree ..

p Svinesund

side 18


Norsk Tollerforbund


Jeg har nettopp hatt gle-den av delta p styre-samling i Midt-Norge tol-lerforening (MNT), denne gang ogs sammen med Nord-Norge (NNT) og Vest-Norge (VNT) toller-foreninger.

Foreningene hadde selvstendige mteagen-der, dog med en felles mtedag hvor erfa-ringsutveksling og aktuelle saker var tema.

Betjent rdsoneEn av sakene som ble gjenstand for

diskusjon, var Tollvesenets tilstedevrelse for betjene rd sone ved landets lufthav-ner. Runden rundt bordet viste at det, i alle fall for tollregionene TNN, TMN og TVN, i kende grad foretas prioriteringer der rd sone (for de lufthavner hvor rd/grnn sone er etablert) str ubetjent, og uten at det fi nnes noe alternativt tilbud

om tollekspedisjon (les: fortol-lingsautomat).

Denne utviklingen er meget betenkelig, men fyer seg inn i rekken av kende oppgavemeng-de p de fl este av Tollvesenets an-svarsomrder, uten at etaten tilf-res ndvendige kte bevilgninger og kte ressurser.

Flyplasstrafi kken ker og ker

Nr det gjelder nettopp fl ytra-fi kken til/fra utlandet, kan man enkelt sl fast at denne trafi kken ker i aksellererende tempo. Det blir stadig billigere fl y, og de fl este fl yselskap utvider hele tiden sine rutetilbud. I tillegg ser man en sta-dig kning i tilbud p charterreiser bde til kjente og til nye destinasjo-ner fra turoperatrene.

Verden blir stadig mer interna-sjonal, og Norge opplever en svrt positiv konomisk utvikling. For-retnings- og kommersielle reise-forml ker, og private reisende

langt fra utbygd over alt hvor det i dag er et reelt behov for slike.

Tjener ikke brukerneDet er derfor etter mitt syn ikke hold-

bart at Tollvesenet svmmer mot strm-men og tyr til lsninger som ikke tjener brukerne. Tollvesenet bidrar gjennom manglende tilbud om tollekspedisjon ved lufthavner med internasjonal status til tvinge i utgangspunktet rlige reisende til mtte smugle. Jeg vger ogs den pstand at unnlate oppmte p slike lufthavner uten at innpasseringsstedet har et fortollingstil-bud, er sterkt i strid med etatens gjeldende strategiplan, herunder flgende strategier: Strategi nr. 1 (om bl.a. enkel grense-

passering), kulepunkt nr. 2, Strategi nr. 2 (om bl.a. eff ektiv gren-

sepassering), kulepunkt nr. 1, Strategi nr. 3 (om bl.a. enkel beta-

ling), kulepunkt nr. 1, Strategi nr. 9 (om bl.a. god srvis),

kulepunkt nr. 5, Strategi nr. 10 (om bl.a. moderne

teknologi), kulepunkt nr. 1.

Jostein

Taxfree-handel til besvr??

bruker trolig mer penger p fritid, reise og opplevelser enn noen gang tidligere. Dette m ogs Tollvesenet ta inn over seg.

ForpliktelseTollforskriften 3-2-2 gir bestemte

fringer for hvor luftfartyer til/fra utland kan anlpe. Som hovedregel skal luftfar-tyene g til lufthavn med skalt interna-sjonal status. Unntak fra hovedregel om anlp ved internasjonal lufthavn (andre til-late lufthavner er listet opp med navn i eget vedlegg til tollforskriften) gjelder smfl y (startvekt max 5.700 kg/max. 10 passasjer-plasser) og er gitt p bestemte vilkr, bl.a. at de reisende ikke kan bringe med varer utover den skalte reisende-kvoten.

Det m kunne utledes ved tolkning av dis-se reglene at Tollvesenet har en forpliktelse til gi den reisende som ankommer fra utlandet med varer til fortolling anledning til deklare-re og betale plpne avgifter ved ankomsten. I frste rekke innebrer dette at Tollvesenet m legge til rette med ndvendige personellres-surser som kan betjene trafi kantene. Dersom slike ressurser likevel ikke er mulig stille til rdighet, har Tollvesenet en plikt til etablere et alternativt tilbud. Dette tilbudet, i form av etatens fortollingsautomater, er utviklet og i bruk ved mange innpasseringssteder, men

Betjente tee fl yfl yfl yfl yflyplaplaplaplaassssssssssesssss r: TolToTolTolTo lvelvelvevev sensennnnsensee et etetetet er e forforpliplikteektet tt ttt tt tilililil h h h ha ea ea a t ft ft ft fortortortrtortortrtol-ol-ool-ol-ool-ol-lingstilbbbuduu p p fl yfl yflyplaplaalaplaplaplaassesss ne,nnnnennnn memeenerr arrrrtikt kelforforfatfattterterterteeren.en.en.en.nn

fotfottto:o:o:o: TolTolololTo lvelvelvevelveesensensensennnss etetetetetetetetett

Artikkelforfatteren, Jostein Pedersen, arbeider som spesialrevisor ved Narvik Tollsted, og sitter som styremedlem i Sen-tralstyret s vel som kasserer i styret i Midt-Norge Tollerforening.

BLI BSSEBRER!Ring 02025, send sms TVA til 2080eller g inn p blimed.no

TV-aksjonen NRK gr til Amnestys arbeid for avdekkeog stanse brudd p menneskerettighetene.

NNNoorrrsssskk TTTToooolllllerrfforrbunndd oogg YYSS sstttttteeeerr rreettss TTVV--aaakkssssjjoonn

side 20


Norsk Tollerforbund


Vi startet vr rundreise i Washington DC i sr og avsluttet i Boston i nord. Med ho-tellbaser i de fi re byene Washington, Phi-ladelphia, New York og Boston gjorde vi utfl ukter til kjente og mindre kjente sever-digheter i og rundt disse byene.

SikkerhetstiltakJeg m innrmme at jeg hadde forventet

strenge sikkerhetstiltak ved inn- og utreise fra USA. Bortsett fra at jeg p forhnd hadde skt innreisetillatelse via nettportalen ESTA, opplevde jeg en rask og smidig innpassering p fl yplassen i Washington der tollere sto for pass- og innreisekontroll. Ingen i vr gruppe ble stoppet i den etterflgende tollkontrollen s lenge vi hadde fylt ut tolldeklarasjonen vi fi kk utlevert p fl yet. Utreiseformaliteter p fl yplassen i Boston gikk minst like glatt. Der-imot opplevde vi stadige sikkerhetskontroller nr vi beskte kjente severdigheter rundt om i de ulike statene.

Mat og drikkeN forstr jeg godt hvorfor mange

amerikanere er s overvektige. Matporsjo-nene er enorme og svrt mange retter er fritert og med pommes frittes som eneste tilbehr. Men jeg oppdaget ogs fort at det var ganske vanlig be betjeningen om f med seg resten av retten hjem til hunden. Derav begrepet doggy bag. Det overras-ket meg dessuten at mange restauranter

12.mai tok jeg sammen med 47 kjente og ukjente nordmenn turen over dam-men til USA. I lpet av 15 dager rakk vi beske Virginia, District of Colum-bia, Maryland, Pennsylvania, New Jersey, New York, Connecticut, Massachu-setts og Rhode Island.

tekst og foto:Leif S. JrgensenTollernes seniorforening Oslo og Akershus

Reiselyst

LeiLeif of og g g AbeAbe::: EEn En EEn E hvihvihvihvihviililiillill sasamsamsamamsamasamasammmmenenenmemmm memememeememed dd dd ddd dddd denenenenen davdavdavdavavvrerererererere ndendendendn ennn prpprprpresesesesisisisissse dendendendenddd tenttenten, A, AAA, AAAbrbraraahamham LiLinconcoooooon ln,ln,ln,ln, unununu derderderd et et eet besbbesbeskk k k i Gi Gi Gi Gettetetettysbbbbbbburgurguuu ..

VerVerVerVVVerVVVerVerVeVeVeVe dendende s ssssss trtrtrtrtrtrtrtrttrttrststststestestssste sasasasasasasasasasamlimlimlimlimlimlimlimlimlimlm ng:ng:ng:ng:ng:ng:ngng:ng:ngg NaNatNaNatioiononoonalalaal AAAirAirr AAAnAnAAnnnd dddd SSSSSSSSppapapapapacppacpaapp e MMMe Musseusseseeseeusuu umuumum uumum mmuuuu haharharhararhhhhhhhh rh eneenenennn eneneeneenormormormrmrmormmmm sasasasasasasasasasss mmmlimlimlimlimlimlimliml ng ngngngngng ngng ngngn aaav avav avavvav flyfl yfl yflyflyfl yfl yflyflyfl fl yyy,,,rakrakkrakrakrakettetter er og g ggg romromroomo farfarfarfarararfarfaraararra tytytytytyttyyttyyyyt ererer.erer.er.er.er.er.

side 21

[email protected]



ikke hadde anledning til servere alkohol. Cola var mange steder den mest vanlige drikken til maten, derfor drakk jeg mer Cola i lpet av disse dagene enn jeg nor-malt gjr i lpet et par r.

Frokosten p hotellene var heller mi-nimalistisk. P de to frste av vre fi re hoteller besto den utelukkende av donuts, muffi ns og wienerbrd servert p papptal-lerkener. P de to vrige hotellene, hvorav det ene et Hilton-hotell, var det hvite du-ker p bordene og menyen var utvidet med eggerre og bacon.

WashingtonI hovedstaden var vi typiske turis-

ter og beskte de obligatoriske stedene: Washington-monumentet, Lincoln Me-morial, Arlington-kirkegrden med graven

til Kennedy, Capitol Hill, Det Hvite Hus, Th e Mall med museene til Smithsonian In-stitution (av mange kalt museumsmilen), Roosevelt Memorial og det nyoppfrte minnesmerket over Martin Luther King for nevne noe.

Vi tilbrakte ogs et par spennende ti-mer p National Air & Space Museum like ved hovedfl yplassen utenfor Washington. Her fi nner du verdens strste samling av fl y, raketter og romfartyer. I samlingen fi nnes bl.a. et Concordfl y, Enola Gay som slapp atombomben over Hiroshima, spionfl yet Blackbird, Gemini 7, Apollo 11 og romfergen Discovery. Museet var enormt og vel verd et besk.

Utenfor Washington beskte vi ogs Mount Vernon, plantasjen der USAs frste president George Washington bodde frem til sin dd i 1799.

Slagmarken i GettysburgGettysburg er en liten by i Pennsylvania

som under den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) skulle f sitt navn skrevet inn i historien for all ettertid. 3.juni 1863 braket mer enn 70.000 soldater sammen i det som over tre dager skulle bli det blodigste slaget i hele konfl ikten. Tilbake p slagmarken l ca 50.000 dde og srede da slaget var over. Vi beskte bde slagmarken og Cyclorama-bygningen der vi bde fi kk se en fi lmatise-ring av slaget og et enormt panoramamaleri som ved hjelp av lyskastere og lyd levende-gjorde de viktigste hendelsene under slaget.

Amish CountryDet mest spennende under oppholdet

i Philadelphia var nok besket i Amish Country ca en times busstur utenfor byen. Det fi nnes bortimot 200.000 amiske i USA og vi beskte den strste kolonien av disse i omrdet ved byene Lancaster og Intercourse (bynavnet br ikke oversettes til norsk). De amiske var en religis be-vegelse som var mot Luthers lre og som ble forfulgt i Europa. Mange valgte derfor utvandre til USA og dannet der bonde-samfunn som fortsatt den dag i dag prver vre s selvforsynt som mulig. Moderne hjelpemidler som bil og traktor benyttes ikke, mens hest og vogn er et vanlig syn langs veiene. Husene deres har heller ikke innlagt strm og klesstilen er meget spesi-ell bde for menn og kvinner. Vi fi kk ogs oppleve et amisk hus fra innsiden.

17.mai i USASiste dag i Philadelphia falt sammen

med vr nasjonaldag. Vi samlet oss derfor i parken utenfor Independence Hall hvor

KjeKjeKjeKjeKjeKjententente sysysymbombombolerlerler::: se se se eses monmonmonmonnonumeumeumeumeumeum ntententententenenenenenene i Wi Wi Wi Wi Wi Whashashashashashasingingingingingngtontontontontontont , L, L, L, L, LLLincincincincincn olnolnolnolnoln MeMeMeMeMeMemo-mo-mo-mo-o-De De De fl efl efl estestestest kjkjkjkjjennennennnner er er erere igjigjigjjig enenene disdisdisrdrdrdrdrd ogogogogog DeDeDeDeDeD t Ht Ht Ht Ht Ht Hvitvitvitvitvitvvvv e He He He He He HHHus.us.usus.us ..riariariarial (l (l (l (vevevev rstrstrstrs frfrfrfra va va va ensensensenstretretretre),),),)) ArlArlArlArlArlingingingingngtontontontonto krkrkrkrrigsigsigsgsigskirkirkirk kegkegkegkegk

Variert program: Maleri fra kampene om Gettysburg (fra venstre), Amish-folket bruker ikke moderne hjelpemidler, Manhattan Skyline, et besk p cheers-baren i Boston og travle gater i New York.

fortsetter p neste side...

side 22

Norsk Tollblad nr. 5-2012 https://twitter.com/NorskTollblad

uavhengighetserklringen ble undertegnet 4.juli 1776 og nabobygget hvor du fi nner den kjente frihetsklokken Liberty Bell og sang Ja vi elsker og Norge i rdt, hvitt og bltt. Flere i reiseselskapet hadde tatt med seg norske fl agg og 17.maislyfer.

The Big AppleI lpet av fi re dager trlet vi New York

p kryss og tvers. Du verden s mye se og oppleve! Vi skulle gjerne hatt et par uker bare her, men det fr bli en annen gang. Vi besket Uptown Manhattan, Downtown Manhattan. Midtown, Greenwich Village, Harlem, Central Park, Ellis Island, Frihets-guddinnen, Broadway, Times Square og masse andre steder. Noen steder var likevel s spesielle at de fortjener litt mer omtale.

Ground ZeroP stedet der World Trade Center sto

inntil terroraksjonen i 2001 er det n et minnesmerke som det norske arkitektfi r-maet Snhetta har vrt med p utforme. Der de to tvillingtrnene sto er det n an-lagt to store vannbasseng hver med samme omkrets som trnene hadde. Det var en spesiell stemning blant alle de beskende p plassen. Ved siden av reises n en enorm bygning i stl og glass. Bygningen, som heter Freedom Tower, dominerer allerede byens skyline og har med 2/3 av sin plan-lagte hyde p 541 meter nettopp passert hyden p Th e Empire State Building.

Byen sett i rneperspektivEn kunne jo knekke nakken ved skue

opp langs fasadene p byens utallige sky-skrapere (kravet var minst 45 etasjer for kunne kalles skyskraper). Da var det en ganske annerledes opplevelse se byen fra oven. Vi beskte nemlig utsiktsplattfor-men i 86.etasje i Th e Empire State Build-ing. Her tar heiser deg i ekspressfart opp til 80.etasje fr du m ta en ny heis opp til utsiktsplattformen. Denne dagen var imidlertid heiskapasiteten mellom 80. og 86.etasje sterkt redusert, For slippe vente i nrmere 45 minutter p 80.etasje, fi kk vi tilbud om ta trappene opp det siste stykket. Noen av oss takket ja og ble med mtt av applaus fra vaktene da vi kom opp. Utsikten herfra var formidabel i alle himmelretninger! P toppen av bygningen rager et hyt smalt trn slik at bygningen totalt er p 102 etasjer.

BroadwayNew York og srlig Broadway er be-

rmt for ekstravagante musikaler og hen-synslse kritikere. P Broadway og de nr-meste gatene fi nnes et hundretall scener. Vi fi kk en kveld oppleve sceneforestillin-gen av ABBA-musikalen Mamma Mia p Broadway og dagen etter kom vi back-stage p Radio City Music Hall som ogs er kjent for dansetruppen Rockettes.

Nordmenn gr bananasUnder den lange transportetappen fra

New York til Boston tok vi en fi re timers lunsjstopp i Wrentham Village. Dette er en landsby, eller mer korrekt et Outlet, be-stende av 170 utsalg for merkevarer innen

klr og mote samt noen spisesteder. Satse-ne for skatt og moms varierer sterkt fra stat til stat, og her i Massachusetts var tekstil-varer helt fri for avgifter. Prisene p kjente merkevarer var derfor det halve eller min-dre av prisen for tilsvarende varer hjemme. Butikkene var dessuten s utspekulerte at handlet du i en butikk, s fi kk du rabatt-kuponger i tre av de andre butikkene, og disse mtte selvflgelig brukes. Da ferden gikk videre mot Boston, var volumet av de reisendes bagasje kt ikke s rent lite. Jeg m innrmme at ogs jeg lot meg friste.

Boston og omlandBoston har spilt en sentral rol-

le i USAs historie, spesielt under

PliPliPliPliPlimotmotmom h Ph PPPh PPPPPPPPlananlananlanlanantattaatta ionion::: SrSSr fofofofor Br Br BBostoststos onon onn ligliglliglil ggergergergergergergereeg etetetetetee leleleleleeeeeeeeeeeevenvenvenvenvenvevendedede dede de de dee musmusmusmusssmmm smu eeeumeumeumeumeumeeuumee sosososoososom vmm vm vm vm vm viseiseiseisei r dr dr dr dddddaglagglaglagagaggg iglgllllgg iveiveivevet iit it iii 1616161616616616627 27 27 2727 27 2727 227 7 27 tiltiltiltiltilltiltiltiltit l de de de dee frfrfrstestesteee pippipip lgrgrgrgrrrrimeimeimeemmeeeimeimemeeeneneneennnnennn somsomomom kkkom om om om verververere frfffrfrfra Ea EEa Eaaa Ea EEEa EEE EEurourourourourororouropa,ppapa,pa,pa,paapa,apa ogoggogoog inininininininndiadiadiadiadiadiadiaadiadiadiaanernernernernernernerenerrnenenennenenne somsomsomsom vavavavar hr hr hrr er erererereer rerere frafrafrafrafrfffff ffffffff rr.rr.rr.

uavhengighetskrigen mot Storbritannia. De fl este har vel hrt om Th e Boston Tea Party. Byen er i dag mer kjent som uni-versitetsby. 250.000 unge studerer i dag ved byens 60 hyere lreanstalter der uni-versitetet Harvard kanskje er mest kjent. Her har bl.a. John F.Kennedy og Barack Obama tatt hyere utdanning. Da vi be-skte Harvard, var de i ferd med rigge opp scene og utplassere 15.000 stoler til den avslutningseremoni som skulle skje dagen etter. Noen av oss fant ogs frem til baren Cheers, eller rettere sagt en kopi av den egentlige baren som ble brukt i TV-serien med samme navn. Et glass kald hvit-vin ved bardisken behaget oss vel etter slentret gatelangs i byen. Noen av de andre opplevelser vi hadde mens vi bodde i Bos-ton fortjener egen omtale.

Plimoth PlantationByen Plymouth ligger ved kysten sr for

Boston og det var her de aller frste pile-grimene fra England kom i land og stiftet den frste kolonien i 1620. De fl este har vel ogs hrt om Mayfl ower som brakte med seg 102 immigranter. Plimoth Plantation er levende museum som viser dagliglivet p syttenhundretallet for bde indianere i Wampanoag-stammen og immigrantene som kom med Mayfl ower. Skuespillere hadde ikledd seg de ulike roller og vi ble ut-fordret til sette dem fast ved sprre om steder, hendelser og gjenstander som ikke var kjent eller oppfunnet i 1627. Spurte vi om Oslo, bare ristet de p hodet for den byen hadde de ikke hrt om, derimot var Kristiania kjent for dem. Ingen av oss klarte sette dem fast. Vi inntok ogs en herlig varm lunsj her, men bde meny og dekke-ty var fra syttenhundretallet. Gaff elen var den gang ikke oppfunnet, s mltidet ble inntatt med kniv, skje og fi ngrene.

Cape Cod og Rhode IslandCape Codhalvya er med sine endelse

strender, koselige kystbyer og mange fyr-trn et populrt sommerml for amerika-nerne. Under en times bttur utenfor byen Hyannis fi kk vi bl.a. se sommerstedene til fl ere medlemmer av Kennedy-familien og andre kjente amerikanere.

Rhode Island er den minste av USAs stater. P begynnelsen av nittenhundretal-let hadde byen Newport sin gullalder og mange av landets rikeste familier bygde sine overddige herskapshytter her. Vi be-skte Breakers Mansion som var Carne-giefamiliens lille sommerhytte med bare 70 rom og som de kun brukte et par uker hver sommer. Jeg for min del vil heller be-nevne Breakers som et rikt utsmykket slott verdig en kongelig familie.

HjemreisedagTo innholdsrike uker hadde gtt s alt

for fort og om kvelden 26.mai skulle vi sette oss p nattfl yet hjem til Norge. Denne da-gen tok vi oss likevel tid til beske Old Sturbridge Village. Denne landsbyen en times reise utenfor Boston er et levende museum som gjenskaper livet p New Eng-lands landsbygd i perioden 1790-1830. P samme mte som Folkemuseet p Bygdy i Oslo inneholder landsbyen et stort antall antikke bygninger, butikker, skole, verkste-der, fl ere vanndrevne mller og en grd i full drift. Det er lagt opp til at de beskende skal f en levende og interaktiv opplevelse, lre om tidsepoken. snakke med innbyg-gerne og ta del i aktiviteter selv.

Reiselyst?Dette er faktisk mitt ttende reisebrev

i Norsk Tollblad. Artikkelen beskriver bare en liten del av alt det spennende vi opp-levde i USA. Mitt ml med artiklene er gi dere lesere av bladet lyst og inspirasjon til selv reise ut i verden og oppleve nye steder og kulturer. Jeg har valgt delta p turer arrangert av profesjonelle selskaper, for det frste er det lite inspirerende reise alene og for det andre at jeg alene ikke ville klart f med meg mer enn en brkdel av det en pakketur inneholder. Selv om jeg et par dager etter hjemkomsten fra USA gikk over i pensjonistenes rekker, har jeg ftt mange oppfordringer om fortsette med mine reisebrev. Jeg nsker dere god reiselyst!

LeifOld Sturbridge Village: Et interaktivt muse-um utenfor Boston, hvor de beskende kansnakke med innbyggerne fra 1790-1830.

NydNydNyNydeeelieliee g mg mg mg mat:at:atttt MMatMMatMaMaMatMatMaMatMatMaMaMMMatMMMatMat mmmmmmm tttitititit l pl pl pl pl ppl pp e e e e eennnn ln ln lnn ln laananangang tur.

side 24


Norsk Tollerforbund


For et foreningsstyre er ofte enkeltsaker og kort horisont det som preger hverdagen. Tillit, trover-dighet og god kommuni-kasjon er det et langsik-tig perspektiv p.Dette er avgjrende faktorer som pvirker vr mulighet over tid til samarbeide og fi nne gode lsninger. Dette er noe som m

bygges opp over tid, men tar kun et y-eblikk rive ned. Til slutt i artikkelen vil vi komme med et lite varskorop. Tollvesenet er en uniformert etat og et synlig bevis p hvem vi er. Etaten er i endring, takler for eksempel uniformsreglementet dette?

Prosesser/kommunikasjon:Dette er et tema som aldri gr ut p

dato. Alle former for samkvem krever kom-munikasjon. I arbeidslivet er regler for dette nedskrevet. Hovedavtalen (HA) i staten er inngtt med det forml skape et best mu-lig samarbeidsgrunnlag mellom partene p alle niver. I tillegg skal HA bl.a. ha som forml : - vre et redskap for utvikle ledelse, medbestemmelse og arbeidsmilj

Ihht HA er det inngtt en tilpasnings-avtale i etaten. Den inneholder etatens utfyllende bestemmelser til HA sine regler om medbestemmelse p arbeidsplassenn. Dette er de overordnede og de skrevne re-gler som gjelder for samarbeid og kommu-nikasjon mellom ledelse og organisasjo-nene. Som i mange andre tilfeller kan disse avtalene bli kun fi ne ord p glanset papir. Noen ganger sitter vi i styret igjen med en opplevelse av at alt var bestemt p forhnd og selve prosessen kun ble et spill for gal-leriet. Arbeidsgiver fr gjennom sin sak, men er resultatet til beste for regionen?

Vi m aldri glemme at det som ker muligheten for enighet og felles forstelse er god kommunikasjon mellom partene. Dette krever at partene m fysisk sette seg ned og snakke sammen. Derfor er det viktig at arbeidsgiver ser etter ledere som er menneskeorientert, dvs. at de er mer opptatt av se sine medarbeidere enn grave seg ned i skjema og tall.

Tillit til de ansatte lnner segLedere trenger motforestillinger, enten

man er foreningsleder eller annen leder. Det er mange drlige prosjekter som er igangsatt av en leder som er omgitt av kun ja-mennesker. Uten korrektiver over tid, fr en gjerne urealistiske hye tanker om seg selv og sine ideer.

Hva kan ledere gjre for legge til rette for konstruktiv motstand fra egne medar-beidere? Det starter med at en tar aktive grep, og ikke bare venter p at ting skal skje.En leder kan aktivt: - invitere medarbeidere til gi tilba-

kemeldinger, - ta seg tid og opprette arenaer hvor

dette kan skje - og gi positiv oppmerksomhet til

dem som tr utfordre

En kombinasjon av disse elementene er ndvendig for at det skal fungere. Det kan skape dyp frustrasjon om en leder etterly-ser tilbakemeldinger og utfordrende inn-spill, og deretter gr i dekning eller opple-ves som utilgjengelig. En leder i vest sa ofte at vedkommende hadde en pen dr for alle som hadde noe p hjertet. Dette er vel og bra, men den samme lederen sa p et se-nere tidspunkt at n var vedkommende lei av maset fra enkelte medarbeidere. Dette ble sagt etter en periode der engasjementet var stort p en enkelt sak.

Terskelen for gi rlige tilbakemeldin-ger er i min erfaring ofte vesentlig hyere enn det lederen er oppmerksom p. Le-deren har makt til pvirke menneskers arbeidsvilkr og karrierer. Hvis du tror at din sjef vil fryse deg ut, snakke nedsetten-de om deg eller bruke andre hersketeknik-ker for straff e deg, hvorfor risikere gjre seg upopulr gjennom vre uenig med lederen? Hvorfor skal akkurat jeg ta den ubehagelige oppgaven med utfordre og kritisere den som bestemmer?

Hvordan beslutningene tas har i de fl este tilfellene stor betydning for det vi-dere arbeidet. Etaten/regionen m legge til rette for penhet og takhyde, og ikke skape en kultur der ubehagligheter blir til-dekket og skjult. Dette m gjres gjennom tillate kritisk kommunikasjon. Ingen n-sker vre en del av en organisasjon der de halelogrende smiskerne blir vinnere!

Lokalt lnnsoppgjrHsten 2012 gjennomfres det lo-

kale lnnsforhandlinger i de ulike tollre-gionene. I TVN skal partene fordele kr 903.936,-. Belpets strrelse er ikke det viktigste nr partene setter seg til forhand-lingsbordet. I 2010 forhandlet vi om kr 668 591,-, det gikk ikke bra og endte med brudd. I 2011 forhandlet vi om skarve kr 198 711,-, det gikk mye bedre.

Samarbeidsklimaet mellom partene er det viktigste for at forhandlingene skal kunne gjennomfres p best mulig mte. Lokale lnnsforhandlinger er krevende og fordrer at partene har vilje og evne til lytte til hverandre. Selv om lnnskningen som ble gitt i de sentrale forhandlingene garanterer en reallnnsvekst for alle, er det

Vest-Norge TollerforeningVest-Norge TollerforeningBrd Ynnesdal, Brd Ynnesdal, lokalforeningslederlokalforeningsleder

Nkkelen ligger i konti-

side 25

[email protected]



nuerlige forberedelser

fortsatt penger i den enkelte sin lomme-bok vi snakker om. Inngangen til lokale forhandlinger i 2010 var deleggende for VNT sin del nr vi tenker p forhand-lingsklima. Det er sikkert fl ere grunner til at det oppgjret endte hos Statens lnns-utvalg! Mer om det p side 26 i Norsk Tollblad nr 01/11.

Nkkelen til gode forhandlinger ligger i kontinuerlige forberedelser gjennom hele ret. Ikke minst god og jevnlig kontakt mel-lom partene. Tillit, et godt samarbeidsklima og gode forhandlingslsninger skapes ikke frst og fremst i forhandlingsmte, men gjennom samarbeid over tid. For sam-menligne med nr en ansatt blir sykmeldt, er det for eksempel regler for at det skal vre dialog mellom nrmeste leder og den sykmeldte. Det er for seint skape en god dialog nr vedkommende ikke er p arbeid. Forholdet mellom leder og den sykmeldte m pleies nr konfl iktnivet er lavest og bde leder og ansatt er p jobb.

Lnnsforhandlinger bestr i stor grad fordele penger. All forskning viser at store lnnsforskjeller ikke er til det beste for mloppnelse, arbeidsmilj og andre parameter som er viktig p en arbeidsplass. Dette er viktig ha i bakhodet nr enkelt-grupper mener de fortjener mer enn andre grupper (og fr det.)

UniformeringToller er et yrke hvor identitet og pro-

fesjon er synlig gjennom uniformen. Vi

jobber i en etat som utver legitim makt p vegne av samfunnet, og uniformen er et viktig symbol som gir tillit, autoritet og forventninger blant folk fl est. Mter du en tolltjenestemann i uniform, skal du vite at han er utdannet og kan faget sitt.

Uniformen er ogs et symbol for yrkes-stolthet og faglig integritet. Tolleryrket har en viktig samfunnsfunksjon, og det flger ansvar med bre uniform. I uniformsre-glementet til Toll- og avgiftsetaten str det at uniformen er etatens ansikt utad, og at dette forplikter bde nr det gjelder uni-formens utseende og brerens holdning og oppfrsel. Nr det gjelder etiske krav fi kk vi allerede p tollskolen beskjed om at dette ogs gjelder utenom arbeidstiden. Vi er tol-lere 24 timer i dgnet, noe som forplikter oss til flge de normer og regler som fi n-nes innenfor fagomrdet vrt. Dette skaper felleskap, identitet og lojalitet til jobben.

I tillegg til at det ansettes tollaspiranter, fr vi fl ere kollegaer som ikke gjennomf-rer grunnutdanning p TKS. Vi snakker om konomer, jurister osv. Sprsmlet som naturlig kommer er: Kan ansatte som ikke er tollfaglig utdannet, har tjenestebe-vis og deltar i kontroll, bre uniform ved behov? I Tollregion Vest-Norge har dette temaet skapt diskusjoner i den siste tiden.

I Toll- og avgiftsetatens uniformsre-glement benyttes begrepet uniformsplikt. Plikten omfatter tjenestemenn med toll-faglig utdanning som enten utfrer kon-troll, ekspedisjonsvirksomhet og/ eller har kontakt med publikum/speditrer. Plikten

omfatter ogs ledere for enheter som utf-rer denne type arbeid. Uniformsplikt for vrige ledere og tjenestemenn er strengt regulert til tre situasjoner (representasjon, kontakt med media og ekstern undervis-ning). Der en naturlig forstelse av disse tre alternativ ikke kan tolkes dit hen at det er snakk om kontrollsituasjoner.

Uniformsreglementet sier ingenting om hvem som kan eller har rett til bre uniform. Betyr dette at det ikke er noen begrensninger med hensyn til hvem regi-ondirektren kan tillate bre uniform? VNT er sterkt i tvil og mener at uniforms-reglement er en prinsipiell sak som eventu-elt br tolkes likt i hele tollvesenet. I skri-vende stund har derfor VNT bedt Norsk Tollerforbund ta tolkningen av uniforms-reglementet opp med TAD.

Uniformen betyr mye for mange tol-lere, vi benytter derfor anledningen til fremheve viktigheten av et gjennomtenkt og godt uniformsreglement som tolkes og praktiseres likt i hele tollvesenet.

Mvh

Styret i VNT

FFrrFF stee memmemed brudd: VesVesVessV t-Nt-N-Nt-N-Norgorgorgorgoo e te te te tollolloo erferffoooreoreorer ninninning sg ssskkkapkapapapk papteteteteeete hishishishistortoororieie e eie ved vrvrvrvrvrre de e e de dde dde eenenen n frfrf steste lolokalkalfo-foforererenennnnningingingingingeneneneen som gikk tilillil bbbrb uddudduddudduddddddddd unununu derderderderde dededd loloookakalkaka e le lle lnnnnnnnsfosfosfosfosfosfosfosforharharhrharharhaarhrhaaharhhandlndlndlndliingingingeeeeene for tto o o r r sr srr sr ssr sideideideideideideen. n DeDeD hhhpph er er ddeddssslis ppppeppeppeppepper r r r ggjggjenta den reareaere kksjksjksjksjonsonssonsforfoforormmmenmen. F. FFFFFra rarara venvenenenstrst e:e ForForFoForFororForForForbubunbunbu dsldsleeededeeded r Fredredredredrikrikkkkrir kk StSStS tvtvig,ig,igig lelell dedeerere ii VNVNTNTVN BrrBBB d Yd Ynnenneneennn sdal, Irene eee BraBraBraaB ttettettetteberbererbeb g o oog og g Jg Jg ooostostostteineinee VVVV ge.ge.

side 26


Norsk Tollerforbund


Uttrykket skikk og bruk str for mange mennes-ker som et kaldt gufs fra en vond middelalder. I ytterste konsekvens pkaller uttrykket vage minner om avstraffelse p.g.a. drlig oppfrsel i barndommens rike.innsendt av: Brre Berg, Drammen

De fl este rd og oppsummeringer av regler for samkvem mellom mennesker er sam-let i en bok med navn Skikk og Bruk. I de tidsriktige bokutgaver har det sttt bl.a. tidspunktet for nr en mannsperson kunne benytte brune sko i selskap, nr lyse dresser var passende, og for vrig alt om hvordan et slvbryllupsbord skulle dekkes.

RelasjonerEn skarp formaning om assortemen-

tet av redskaper p et godt utstyrt kjk-ken glemmer jeg aldri fra en eldre utgave av boka; Et kjkken uten sterskniver er ikke noe kjkken!!

P tross av dette er Skikk og Bruk i mellommenneskelige relasjoner intet spke med. Det danner ofte basis for hva som er tillatt og ikke tillatt i de forskjel-lige settinger da mennesker mtes. Boka

er blitt revidert etter som tiden er skredet frem, og har Toppen Beck som redaktr i siste utgave. La n Brre B spinne videre p fenomenet Skikk og Brukut i fra er-faringer fra jobb og fritid, og hva jeg har opplevd av mangel p praktisering av gitte uttrykk i hverdag og fest.

I bryllupFrste gang jeg for alvor mtte boken

i all dens vesen var da min eneste svoger i dette liv bad meg vre toastmaster i hans bryllup. Anmodningen medfrte et slikt ansvar at min kropps frste reaksjoner var kaldsvette, hy puls og fl akkende blikk i retning min kjre svoger.

Jeg svarte ham et dempet selvflge-lig vil jeg det, men angret meget med en gang jeg hadde sagt det.

I mentalhygienens rend ble svogerens anmodning rpet overfor fenomenale kol-leger p skranken ved Drammen tollsted p-flgende dag. Jeg har aldri hatt pokerfj es, og min penbare bekymring for prosjektet stod spikret i mitt ansikt mens jeg spurte kjre kolleger om rd. Som alltid nr jeg har delt bekymringer med mine kolleger, s kom rdet med en gang; Brre, frykt ikke! Undersk i boka Skikk og Bruk og se hvordan bryllups-middagen med dens taler og vrige verbale innslag skal avvikles i ordentlige former!

Som sagt s gjort. Boka hadde et eget kapittel for bryllupsmiddag hvor blant annet rekkeflgen for talerne var skissert. Det stod bl.a. nr forlover skulle tale, og nr brud-gommen skulle takke for sin tilkomne kone.

Jeg ble meget imponert over den skis-serte orden og rekkeflge, tydelig innarbei-det etter lange tradisjoner oppover i histo-rien. Bryllupsmiddagen ble en stor suksess!

I fi nere selskapI dagens samfunn er det aldri snakk om

at rking ved bordet tillates under midda-gen. Det var det heller ikke for 15 r siden i et bryllup jeg var i, av den enkle grunn at vertskapet IKKE hadde satt frem askebe-ger til gjestene. Dette forhindret imidlertid ikke at noen amber blant gjestene tok vekk kaff ekoppen fra sklen og benyttet dette som askebeger. Jeg kjente at hjertet pumpe helt opp i hodet, s sint ble jeg.

Det skjedde mange rare ting i oven-nevnte bryllup. Blant annet var det bru-dens onkel som ikke likte fl tegratinerte poteter, og hadde ftt kjkkenet til koke egne poteter bare til ham.

I det kjkkenpersonalet lettere irritert serverte denne ubehvlede mann kokte poteter overdrysset med hakket persille, s uttrykte han hyt og tydelig ovenfor det festkledde publikum; N kan dere sitte der med de fle potetene deres!

Brre B har aldri vrt noen stor danser la Gene Kelly eller Fred Astaire. Men han har faktisk gjennomgtt et dansekurs sammen med sin kjre kone Kristin for noen r siden. Det kunne utfre en enkel dans p danse-gulvet i hyggelig selskap er etter min mening noe ethvert menneske M kunne lre seg, og det er en lre for livet! I ovennevnte bryl-lup ble bryllupsvalsen en selsom opplevelse for det bivnende publikum.

Flsete sagt var det umulig se om det var vals, Rrospols eller breakdance som de nygifte utvet forsk p der ute p dan-segulvet. Bryllupsvalsen ble etterfulgt av en slapp applaus, akkompagnert av stive, falske smil blant bryllupsgjestene.

Den lille samtalenDet neste punkt jeg vil analysere fra

nevnte bryllup er manglende/fullstendig bortfall av evnen til utve skalt small-talk eller hyggeprat/koseprat p norsk. Jeg vil faktisk si at dette punkt er s viktig for et selskaps suksess, at jeg kaller det Skikk og Bruk kunne fre en enkel samtale i et trivelig selskap. Jeg var meget heldig med borddame i

Documents

Norsk Tollblad nr 05-2012