NR. 3 SEPTEMBER 2018 – ÅRGANG 13 · 2020. 9. 11. · sjon og for måling/akkordkurs. Får man til effektiv drift på en byggeplass kan man få en følelse av at det «swinger»

1

UNIONEN FAGFORENING NR. 3 • SEPTEMBER 2018 – ÅRGANG 13

� T E K S T O G F O T O : E I N A R S A L B U

Siden begynnelsen av februar i år har tømrerne hos Veidekke jobbet iherdig og systematisk med de 60 leilighetene i det fem-etasjers nybygget kalt Straumeporten som skal stå klart til overlevering i høst.

Grunnarbeidet ble også utført av Veidekke, men det var

først da tømrerne begynte der at jeg som oppmåler for

tømrerfaget fikk befatning med bygget.

Jeg kan ikke si annet enn at jeg er imponert over det

engasjementet tømrerne, basene og byggeledelse har lagt

ned for å få til en systematisk og effektiv drift. Det be

gynte ganske forsiktig med åtte tømrere i februar, der en

av dem masseproduserte veggelementer i egenkonstruert

«hall» ved Veidekkets forrige prosjekt, Straume sjøfront,

som ligger ca. en kilometer unna. Elementene ble så plas

sert i åpne konteinere og fraktet opp til Straumeporten

for montasje. I takt med økt behov ble byggeplassen opp

bemannet og på det meste var trettisju tømrere i sving.

Til å begynne med var jeg skeptisk til at så mange tømrere

på bygget ville kunne få til en effektiv drift, men med god

organisering og planlegging så går det meste.

Veidekke arbeider etter sin egen variant av det som

ofte kalles for «Lean construction», men har prisverdig nok

gitt det den norske betegnelsen «Involverende planleg

ging» som skulle være godt dekkende for hva det handler

om. Her på Straumeporten har tømrere og bygge ledelse i

god dialog blitt enige om en strategi for effektiv drift.

Systematikk i produksjonen har vært avgjørende for at

prosjektet er i rute uten at man har trengt å leie inn

ekstra mannskaper for å ta igjen tapt tid eller forsere.

STRAUMEPORTEN – TILTAKSHAVER VEIDEKKE

Unionen NR. 3 • SEPTEMBER 2018 – ÅRGANG 13

Avd. 747 Fellesforbundet • www.unionen.no fagforening

Returad

resse: Un

ionen

Fagforen

ing

, Håkon

sgate 3, 5015 Berg

en

Forts. side 3�

Bakgården. Det gjenstår bare litt å kle i 1. etasje.

ORGANISER EN KOLLEGA!� A V A T L E W E D A A

Som organisasjonsombud i Unionen Fagforening skjer det

faktisk ganske ofte at noen organiserer seg med en gang

de blir spurt, uten at vi som er ute for å rekruttere trenger

å legge så mye arbeid i budskapet! På spørsmål om hvor

for de ikke har organisert seg tidligere kan svaret like ofte

da være at «det er ingen som har spurt».

Tenk over det når du til daglig omgås med dine arbeids

kolleger! Som organisert og kollega er du den beste «am

bassadør» for å prøve å få organisert dine uorganiserte

kolleger. Deg kjenner de og du kan helt sikkert få fram

viktigheten av at dere står «sterkere» sammen på arbeids

plassen når flest mulig er organiserte!

Så kan vi jo alle «leke» litt med tanken at om ALLE med

lemmene i Unionen Fagforening organiserte en kollega, ja

da hadde vi plutselig vært dobblet så store, men også den

største fag foreningen i Fellesforbundet.

Lykke til!

2


L E D E R

M A D S W I I K K L E V E N

REGULERING AV INNLEIE – FRA STORTINGSVEDTAK TIL PRAKTISK HÅNDTERINGOver tid har debatten rast om bemanningsbransjens påvirk

ning på arbeidslivet, hvor faste stillinger med reelt innhold

og lærlingeplasser har vært satt i spill. Fellesforbundet har

vært en tydelig stemme for en regulering av bransjen. Gleden

var derfor stor da Stortinget i juni fattet flere vedtak som

skal styrke det organiserte arbeidslivet og bidra til å skaffe

kontroll over innleie fra bemanningsselskaper.

Stortingsflertallet har begrunnet sine vedtak med behovet for

et sterkere organisert og mer familievennlig arbeidsliv.

De nye bestemmelsene er bl.a.:

• Det skal tydelig komme frem i den enkelte sin arbeidsavtale når og hvor mye en skal jobbe. Også når arbeidet utføres

periode vis skal det fastsettes i arbeidsavtalen, eller gi grunn-

lag for å beregne, når arbeidet skal utføres.

• Ansettelse uten lønn mellom oppdrag og null-timers kontrak-ter vil ikke være en fast ansettelse. For å oppfylle begrepet fast

ansettelse må den bl.a. være tidsubegrenset og løpende, samt

gi en klar forutsigbarhet for arbeid i et gitt og reelt stillings-

omfang.

• Kun bedrifter som er bundet av en tariffavtale inngått med en fagforening med innstillingsrett kan etter avtale med

tillits valgte leie inn fra bemanningsselskap utover vikariater,

midlertidig behov mv. etter Arbeidsmiljøloven §14-9.

Det er fremdeles forhold å jobbe videre med. Som å følge opp

Stortingets vedtak hvor man ber Regjeringen utarbeide kon

trollfunksjon for de nye bestemmelsene og andre bestemmel

ser i Arbeidsmiljøloven. Dette er svært viktig punkt. Om det ikke

blir ført tilsyn med, eller får en konsekvens ved brudd på be

stemmelsene, vil ikke reguleringen ha en hensikt eller virkning.

Det andre, og vel så viktige, er at Fellesforbundet som orga

nisasjon må utvikle informasjon og skolere tillitsvalgte for å

håndheve bestemmelsene. Avtaleadgangen er hevet som gir

mulighet for økt medlemsmasse og antall tariffavtaler. Sam

tidig må de tillitsvalgte bli gitt trygghet til å kunne kontrolle

re nødvendig informasjon før man signerer avtale om innleie.

utgiver: Unionen Fagforening

ansvarlig redaktør: Mads Wiik Kleven

i redaksjonen: Stein Bruse Hofstedt, Roger Johansen, Atle Wedaa, Kjetil Dahle, Johnny Helland, Harry Eide, Frode Skagen, KjellOlav Rømo, Einar Salbu

e-post: [email protected]

grafisk produksjon: Bodoni

ISSN: 18906206

HVOR FORSVANT «FORNUFTEN», OG NÅR FORSVANT DEN?� T E K S T: S T E I N B R U S E H O F S T E D T

Var det når det vanlige «folkevettet» forsvant? Ja, for det forsvant jo, på en

måte, når det ble viktigere å tenke på seg selv, enn å tenke på fellesskap.

Det virker som kooperasjonens tid er forbi. Felleskapsløsninger er ikke lenger

like populært. Den norske modellen snakker regjeringen fint om, men gjør

det de kan for å få den fjernet. Det aller beste er om alle klarer seg selv og er

sin egen lykkesmed.

All makt til markedet. Markedskreftene skal råde. Det er markedet vi liksom

skal leve for og av.

Men hva er så dette markedet? Det er alle. Det er du og alle andre, som kjøper

varer og tjenester. Har du ikke lenger penger til å kjøpe varer og tjenester, så

faller du ut av markedet. Da er du ikke interessant lengre. Med andre ord, pen

ger blant folk er viktig for at et marked skal fungere. I et velfungerende marked

er pengene i sirkulasjon. De brukes og gjennbrukes hele tiden.

Det er derfor jeg lurer på hvorfor det er så viktig å gi millioner i skattelette til

de rikeste blant oss? De har jo nok penger fra før. De ekstra millionene de får

i skattelette settes ikke i sirkulasjon i markedet, de blir stående i bank eller

andre verdipapirer. De pengene blir på en måte fjernet fra markedet.

Denne skatteletten reduserer de offentlige inntektene så mye at man må øke

avgiftene for folk flest, i tillegg til å fjerne diverse velferdsgoder. Da reduserer

man kjøpekraften til vanlige folk. De som sørger for at markedet fungerer, de

som setter pengene i sirkulasjon, altså de som kjøper varer og tjenester, får

mindre å kjøpe for. Resultatet er altså et svekket marked.

Regjeringen har altså hatt som hovedoppgave, i sin regjeringstid, å svekke

markedet, og de har klart det. Spørsmåler er, hvor lenge skal de få lov til å

fortsette med det?

Noen kommer helt sikkert til å si at jeg forenkler situasjonen og at det er man

ge andre ting som også har betydning i denne sammenheng. Ja, jeg forenkler.

Jeg måtte ha skrevet en bok om dette, for å få beskrevet alle de detaljene som

innvirker den ene og den andre veien, men den enkle konklusjonen ville vært

den samme. Fjerner du kjøpekraft for massene, så svekker du markedet for

kjøp av varer og tjenester. Det markedet de fleste av oss skal leve av.

I tillegg har altså det offentlige fått mindre å handle for, og kanskje større

utgifter til sosialtjenesten.

De rikeste ser nok fornuften i dette, for seg og sine, men jeg gjør det ikke.

– Hva gjør du?

KO RT F O RTA LT

Sykepenger

Grunnbeløpet (1G) i folketrygden er fra 1. mai 2018 kr 96.883,–.

Maksimal utbetaling av sykepenger er 6G eller kr 581.298,– pr. år. Omregnet gir dette kr 11.178,81 pr. uke. Beregnet etter 7,5 timers dag gir dette kr 298,11 pr. time.

NOTIS

3


NYTT FRA MÅLEKONTORET� T E K S T: K J E T I L D A H L E / J O H N N Y H E L L A N D

Statistikken fra 1. halvår viser at malerfaget

har hatt en god økning i akkordfortjenesten.

Dette viser at det lønner seg å bruke akkordta

riffen og at flere bør ta den i bruk.

Likevel ligger de fremdeles etter de andre

fagene, men avstanden minker. Det er først når

vi få se statistikken over ett helt år at økningen

er stabil.

Det er også positivt at Icopal Bergen har tatt

i bruk akkordtariffen og også her ser vi at de

tjener godt på akkordarbeid. Nå får vi bare

håpe at Protan Bergen følger opp med å bruke

målekontoret også.

Ny akkordtariff for murerfaget

Det har vært en teknisk revisjon på akkord

tariffen for murerfaget.

Bakgrunn for revisjonen har vært fallende

fortjeneste på mursteinsfasader i forhold til

blokk, puss og flisarbeider.

Nytt format som heter langformat (l–h) 40

til 53 cm – 3,5 til 4,0 cm er nå priset.

Oppklarende tekst hva mønstermur er.

Småsekktillegg for muring med tegl, blokk

og pusskapitlene

Transportbestemmelsene er endret fra pro

sent til kronesum på alle kapitlene.

Det er også kommet endringer i måleregler

for kortveggstillegger/hjørner og falser.

Noen endringer i avsnittene for flis, blant

annet skal det forhandles om tillegg liming/

setting av fliser større enn 30 × 60 cm.

Når det gjelder Rørsammenhuknings

stillaser er det slått fast prisene er for Haki.

Dette samlet gjør at det er nå enda større

mulighet til å tjene penger på akkordtariffen.

Ta kontakt med målekontoret for mer informa

sjon og for måling/akkordkurs.

Får man til effektiv drift på en byggeplass

kan man få en følelse av at det «swinger» og

mye går av seg selv og får man noe ekstra igjen

for sin prestasjon, gir det ekstra motivasjon til

å prestere hele tide.

Veidekke i Bergen er nærmest å regne for en

tradisjonsbedrift hva akkord angår og det jobbes

også akkord ved dette prosjektet. Målet har vært

å gjøre opp en akkord hver fjerde eller femte uke.

For de fire akkordene som har vært gjort opp for

februar og fram til og med mai har timefortje

nesten vært henholdsvis kr 284, 271, 251 og 279.

For dem som har vært der fra start av har akkord

for de fire månedene gitt dem kr 37 000 utover

det en fast timelønn ville gitt. Kr 37 000 ekstra

for fire måneder vil gi en ekstra årsinntekt på

over 110 000 kroner dersom en klarer å holde en

slik effektiv produksjon gjennom et helt år og vil

i tillegg gi mer feriepenger og ekstra innbetaling

til obligatorisk tjenestepensjon. Til sammenlig

ning vil en lønnsøkning på fast timelønn, f.eks.

kr 5, pr. time, gi til sammen ca. 10 000 mer i året.

I brakkeriggens 2. etasje treffer jeg Ingve

Hernes, mangeårig tømrer og bas, nå formann

for tømmer. Han har sammen med Svein Ove

Waage, fagansvarlig for tømmer, også han

mangeårig tømrer og bas, vært den som har

vært tettest i den daglige dialogen med tøm

rerne om hvordan de skal optimalisere produk

sjonen. På dette bygget kan man dra nytte av

at leilighetene er ganske identiske, også fra

etasje til etasje og «produksjonstoget med

sine vogner» kjører fra toppen og nedover.

Tømrerbasene Jarle Urhaug, Martin Fjetland

og Trond Myhren har sammen med Ingve og

Svein blitt dyktige på å kunne lese et målebrev

og har kommet med innspill til rettelser un

derveis. En forhåndsmåling er ikke noe mer

enn det navnet tilsier – en måling gjort på for

hånd, så justeringer må alltid påregnes og

opptellinger må gjøres.

Martin er bas for alt utvendig arbeid, mens

Jarle og Trond er baser for innvendige arbei

der og som nevnt over har alle akkordene hit

til gitt pene etterbetalinger. Basene er enga

sjerte og bruker målebrevet bevisst til å

planlegge fremdriften og bemanning. I tillegg

er de «sultne» på høyere lønn. Til sammen gir

denne involveringen i produksjonen og lysten

på belønning for prestasjon også et grunnlag

for god trivsel, ikke bare høyere lønn.

Bygget skal være ferdig seinhøstes og arbei

det er i rute. På spørsmål om hvordan Veidekke

ligger an når det gjelder fortjeneste på dette

prosjektet, svarer Ingve at det ser ut til at de

ligger bra an i forhold til kalkylene. Siden man

ofte erfarer at det kniper seg til på slutten om

en ikke holder fokus oppe løpet ut, er han som

seg hør og bør, forsiktig i sine uttalelser.

I skrivende stund er det bare en arbeidsuke

igjen før de fleste tar en velfortjent sommer

ferie. Tømrerne har jobbet seg nedover i eta

sjene og det mangler ikke mye på at samtlige

leiligheter hadde blitt klar til maler før ferien.

I de øverste etasjene er parkett lagt og tøm

rerne i ferd med å montere innvendige dører

og lister. Siste toget på dette prosjektet har

begynt å rulle.

FORTS. FRA SIDE 1

STRAUMEPORTEN – TILTAKSHAVER VEIDEKKE

M Å L E KO N TO R E T

Tre gode baser, fra venstre Trond Myhren, Jarle Urhaug og Martin Fjetland.

STATISTIKK TIMEFORTJENESTE GJENNOM MÅLEKONTORET:

Faggruppe 2017 1. halvår 2018

Maler kr 240,53 kr 260,14

Tømrer kr 269,08 kr 268,77

Betong kr 282,80 kr 288,52

Murer kr 263,15 kr 0

Taktekker kr 283,84

(Det har ikke vært måling på mur 1. halvår.)

4


A K TU E LT

ENDRER LÆREPLANENE� T E K S T: R O G E R J O H A N S E N

Endringer av læreplanene skjer i forbindelse med fagfornyelsen for den videregående skolen, som skal tre i kraft i 2020–2021, og er en del av regjeringens satsing på yrkesfag.

Satsingen har allerede gitt resultater, mener

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra Høyre,

som viser til at om lag halvparten av dem som

i dag starter på videregående, velger yrkesfag.

«En større andel elever søker yrkesfag, flere

får læreplass, og flere fullfører og tar fagbrev.

Vi er godt i gang med å løfte yrkesfagene, men

vi er ikke i mål. Å yrkesrette fellesfagene er en

viktig del av dette arbeidet», sier kunnskaps

ministeren til bladet FriFagbevegelse.

FAGUTTRYKK PÅ ENGELSKNorsk, matematikk, engelsk, naturfag, sam

funnsfag og kroppsøving er fellesfag for alle

elever i videregående skole. Læreplanene er de

samme enten eleven har valgt studieforbere

dende eller yrkesfag. Men nå skal lære planene

for yrkesfagelevene få en yrkesrettet del på

mellom 20 og 30 prosent i norsk, engelsk,

naturfag og matematikk. Det vil gjøre elev

ene bedre forberedt til de yrkene de skal inn i,

mener Kunnskapsminister Jan Tore Sanner fra

Høyre i følge FriFagbevegelse.

«Det betyr at elever som går på for eksem

pel byggfag, vil tilegne seg engelske faguttrykk

og lære å uttrykke seg på en måte som gjør at

de kunne få jobb et sted hvor engelsk er ar

beidsspråket», sier han.

HINDRER INTEGRERINGENI den forbindelse må vi stille spørsmålet om

dette er så lurt. Intensjonene er sikkert gode,

men vi tror det vil hindre integreringen av

den utenlandske arbeidskraften som det i dag

florerer av på byggeplassene. Arbeidstakere

som ikke kan et ord norsk, og i beste fall, noen

få engelske gloser. Er det ikke bedre at disse

lærer seg språket vårt, slik at de kan gjøre seg

forstått og bli forstått, og det gjør man ikke

først og fremst ved at vi norske skal lære oss

engelsk. Det gjør det etter vår mening, heller

ikke lettere for norsk ungdom å komme seg

inn i arbeidslivet. Mange som kunne blitt dyk

tige fagarbeidere, har jo droppet ut av skolen,

nettopp på grunn av at de ikke mestrer den

teoretiske delen av opplæringen. Vi er av den

bestemte oppfatning av at den praktiske delen

av utdannelsen, som foregår i bedriften heller

bør utvides.

Kilde: FriFagbevegelse

I ET DEMOKRATI KAN ARBEIDERNE BESTEMME ALT, HVIS DE ER ENIGE OM HVA DE VIL!

� T E K S T: S T E I N B R U S E H O F S T E D T

Arbeidere – foren eder!

Dette er et budskap som står på mange fag

foreningsfaner, og er et kamprop som har vært

benyttet i hele arbeiderbevegelsens historie,

også internasjonalt. Arbeiderne hadde ingen

makt, de sto med lua i hånden. For å få makt

måtte arbeiderne samle seg.

Hva er så en arbeider? Jo det er enhver som

selger sin arbeidskraft (sine kvalifikasjoner) og

mottar lønn som vederlag for dette.

Alene har de ingen makt. Sammen derimot,

kan de bestemme alt, i et demokrati.

I et demokrati er det flertallet som bestem

mer, og arbeidere er det desidert flest av.

Sammen kan de bestemme, hvis de selv er

enige om hva de vil.

Alle kan ikke sitte på Stortinget eller i kom

munestyret. Dit velger vi de som skal represen

tere oss. De som skal fremme våre saker.

De representerer partier, som står for sitt syn og

sin politikk. Vi velgere må stemme på det par

tiet som vi mener ivaretar våre interesser best.

Da må vi vite hva de forskjellige partiene

står for og faktisk arbeider for. Det er ikke alltid

de gjør som de sier. I programmet kan det stå

noe, men når det kommer til avstemming i

f.eks. Stortinget, så kan de stemme for noe helt

annet.

Det er altså ikke alltid så enkelt å velge rik

tig parti, hvis en kun ser på hva partiene sier.

Det er ikke vanskelig å finne ting man er enig i,

hos alle partier. Det er vanskelig å finne et par

ti der man er enig i alt det partiet står for.

Det er derfor viktig å finne det partiet som,

over tid, viser hvilke prinsipper de står for, og

hvem de i realiteten representerer. Det er farlig

å velge på bakgrunn av enkeltsaker, eller

enkelt personer.

I Norge har vi over tid hatt en rød venstre

side og en blå høyreside i politikken, hvor ven

stresiden har vist at de har størst omsorg for

de svake, trygdede og arbeidstakersiden, og

høyresiden har vist at de har størst omsorg for

kapitalistene og arbeidsgiversiden. I utgangs

punktet burde det altså ikke være vanskelig å

velge «riktig» mellom venstre og høyresiden.

Derfor er det litt vanskelig å forstå hvorfor

vi har en regjering fra høyresiden, siden de i

realiteten representerer er i mindretall i for

hold til de stemmeberettigede i befolkningen.

Er ikke arbeiderne opptatt av egne saker

lenger? Hva er viktig for dem?

Hva er viktig for deg? Svar gjerne til

[email protected]

Fremtidens skolehverdag? Illustrasjonsfoto: istockphoto.com

5


ET ORGANISERT ARBEIDSLIV LØNNER SEG!� T E K S T: R O G E R J O H A N S E N

Nå er det fastslått: En studie fra Institutt for samfunnsforskning slår fast at et organisert arbeidsliv lønner seg. Uten den høye organisasjonsgraden ville man hatt en nedgang i produktiviteten på seks prosent.

Alle de politiske partiene og partene i arbeids

livet er utad enig om å hegne om den nor

ske modellen og det organiserte arbeidslivet.

Da må både arbeidsgiver, arbeidstaker og sta

ten vurdere virkemidler, heter det i studien.

Men det hjelper lite når regjeringen stadig

stemmer mot forslag som kan øke organisa

sjonsgraden og forslag som kan gi et mer se

riøst arbeidsliv. At forskning nå fastslår at økt

skattefradrag er det enkleste og mest konkrete

virkemiddelet som kan øke organisasjons

graden, blir det ekstra spesielt at Høyre til og

med sår tvil om effekten av et økt skatte fradrag.

Fagforeningsfradraget har stått stille siden

Erna Solberg overtok som statsminister i 2013,

og er fortsatt på 3.850 kroner. Uten en såkalt

indeksregulering, har derfor verdien av skat

tefradraget i realiteten blitt mindre. Samtidig

kan arbeidsgiveren fortsatt trekke fra 60 pro

sent av det de betaler inn i kontingent.

Arbeiderpartiet har foreslått å doble fra draget

til 7.700 kroner. Nå kan partiet også slå fors

kningsrapporter i bordet, som sier at det ikke

bare har en effekt på organisasjonsgraden,

men også produktiviteten.

En økning av fagforeningsfradraget er et så

konkret og enkelt virkemiddel at det er vanske

lig å forstå at regjeringen ikke vil være med på

det. Spesielt fordi regjeringen er så opptatt av

skattefradrag ellers. Når det i tillegg viser seg

å øke produktiviteten er det ekstra vanskelig

å forstå det.

Spesielt er det uforståelig at Høyre ikke en

gang aksepterer og respekterer forskning som

viser at det har en dokumentert effekt både

for organisasjonsgraden og produktiviteten og

derfor er et godt virkemiddel.

Det er og uforståelig at enkelte bedrifter mot

setter seg og gjør det de kan for å legge vanske

ligheter i veien for å øke organisasjonsgraden,

på tross av at deres egen organisasjon har opp

fordret til det siste.

Det siste tilfellet vi har erfart, er at vi aller nå

digst fikk lov til å henvende oss til de ansatte i

lunsjpausen. Og som om ikke det var nok, ble

vi nektet å henge opp kalendere i spisebrak

ken. Nå har vi ikke erfart at dette er firmaet

sin generelle policy, men heller et solo utspill

fra en overivrig anleggsleder som nekter for at

vi har en Hovedavtale som gir oss fri adgang

til byggeplassene. Av hensyn til firmaet som vi

ellers opplever som ryddig, har vi valgt å ikke

navngi dette, samt at vi ikke ønsker å eskalere

hendelsen.

Kilde: FriFagbevegelse

2018JANU

AR

uke MT O

T FL S

1 12 3

4 56 7

2 89 10

11 1213 14

3 15 16 17

18 1920 21

4 22 23 24

25 2627 28

5 29 30 31

MARS

uke MT O

T FL S

9

1 23 4

10 56 7

8 910 11

11 12 13 14

15 1617 18

12 19 20 21

22 2324 25

13 26 27 28

29 3031

FEBRUAR

Uke MT O

T FL S

5

1 23 4

6 56 7

8 910 11

7 12 13 14

15 1617 18

8 19 20 21

22 2324 25

9 26 27 28

APRIL

uke MT O

T FL S

13

1

14 23 4

5 67 8

15 9 10 11

12 1314 15

16 16 17 18

19 2021 22

17 23 24 25

26 2728 29

18 30

JUNI

uke MT O

T FL S

22

12 3

23 45 6

7 89 10

24 11 12 13

14 1516 17

25 18 19 20

21 2223 24

26 25 26 27

28 2930

MAI

uke MT O

T FL S

18 1 2

3 45 6

19 78 9

10 1112 13

20 14 15 16

17 1819 20

21 21 22 23

24 2526 27

22 28 29 30

31

JULI

uke MT O

T FL S

26

1

27 23 4

5 67 8

28 9 10 11

12 1314 15

29 16 17 18

19 2021 22

30 23 24 25

26 2728 29

31 30 31

SEPTEMBE

R

uke MT O

T FL S

35

1 2

36 34 5

6 78 9

37 10 11 12

13 1415 16

38 17 18 19

20 2122 23

39 24 25 26

27 2829 30

AUGUST

uke MT O

T FL S

31 1

2 34 5

32 67 8

9 1011 12

33 13 14 15

16 1718 19

34 20 21 22

23 2425 26

35 27 28 29

30 31

OKTOBER

uke MT O

T FL S

40 12 3

4 56 7

41 89 10

11 1213 14

42 15 16 17

18 1920 21

43 22 23 24

25 2627 28

44 29 30 31

DESEMBER

uke MT O

T FL S

48

1 2

49 34 5

6 78 9

50 10 11 12

13 1415 16

51 17 18 19

20 2122 23

52 24 25 26

27 2829 30

1 31

NOVEMBER

uke MT O

T FL S

44

1 23 4

45 56 7

8 910 11

46 12 13 14

15 1617 18

47 19 20 21

22 2324 25

48 26 27 28

29 30

1. januar: Nyt

tårsdag • 11. f

ebruar: Fastel

avnssøndag •

25. mars: Palm

esøndag • 29.

mars: Skjærto

rsdag • 30. ma

rs: Langfredag

• 1. april: 1. p

åskedag • 2. a

pril: 2. påsked

ag

1. mai: Offent

lig høytidsdag

• 8. mai: Frig

jøringsdag 19

45 • 10. mai: K

risti Himmelfart

sdag • 17. ma

i: Grunnlovsda

g • 20. mai: 1

. pinsedag • 2

1. mai: 2. pins

edag

23. juni: Sank

thansaften • 2

9. juli: Olsok • 2

5. desember: 1

. juledag • 26.

desember: 2.

juledag

Eg é me – é du?

UNIONEN

FAGFORENING

BODONI

Anbefalt bygn

ingsferie er m

arkert med gr

ønt i datofelte

ne. Kun 19 dag

er er plassert

.

De siste 6 feri

edagene må p

artene, i tilleg

g, forhandle o

m lokalt, uten

anbefaling fra

oss.

Tlf.: 480 55 2

00

E-post: unionen

@fellesforbunde

t.org

Web: www.un

ionen.no

Kalendere kan være farlig det.

Hvem snakker din sak? Hvem jobber for at de tingene du er opptatt av, skal bli bedre?


I politikken er det ikke alltid så enkelt å se.

Der snakker man ofte med så runde formu

leringer at man kan være enig med de fleste

politiske partier, i mange saker. Det viktigste

er altså ikke å høre hva de forskjellige parti

ene sier de vil gjøre. Det viktigste er å se hva

de faktisk gjør!

Det har alltid vært interesseforskjeller mel

lom arbeidsgivere og ansatte, og slik vil det

alltid være, selv om det også er mange ting

man også er enige om. Begge ønsker å tjene

mest mulig, men kaken som skal deles er like

stor uavhengig om du er arbeidsgiver eller

arbeidstaker. Så hvis den ene skal tjene mer,

må den andre tjene mindre, sånn er det bare.

Fagbevegelsen arbeider for bedre lønns

og arbeidsvilkår for de ansatte. Da snakker

vi ikke bare om lønn. Vi snakker pensjon,

arbeidsmiljø, jobbsikkerhet, ansettelseskon

trakter og mye annet, som influerer på den

ansattes lønns og arbeidsvilkår. Noe av

dette kan man løse ved å snakke med ar

beidsgiverne, men vel så mye krever endrin

ger i lover og forskrifter, og da er det politi

kerne vi må snakke med.

Noen partier har tradisjon for å være mest

på arbeidstakernes side, mens andre partier

har tradisjon for å være mest på arbeids

givernes side, slik som dagens regjerings

partier. Disse skillelinjene gjelder både på

nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt

plan. De reelle skillene er ideologiske og ikke

alltid like enkle å se på grunn av praktiske

kompromisser for å få gjennomført en politikk

som de fleste, under tvil, kan stille seg bak.

Så, hvor er dine interesser? Hvem snakker

din sak? Det bør det være viktig for deg å

finne det riktige svaret på. Media fokuserer

ofte på personer i politikken, ofte mer enn

selve sakene. Er du opptatt av dine interesser

og dine saker, er det bedre å se forbi perso

nene og se hva partiene vil og gjør, spesielt

gjør. En person som er flink til å debattere, og

«vinne» diskusjoner, blir ofte populær, men

det betyr ikke at det vedkommende står for

er det beste for deg. Mange er flinke til å for

lede folk til å tro at de er enige med deg.

Realitetene ser man på avstemminger i

Storting, Fylkesting og kommunestyrer. Hvis

folk hadde fulgt med på det, så ville antage

ligvis galuppene vist andre tall.

Det er jo det som blir vedtatt disse ste

dene, vi må leve med, uavhengig av hva de

enkelte har sagt.

6


FLERE OG FLERE RIKINGER� T E K S T: R O G E R J O H A N S E N

Mens vanlige folk strever med å få endene til å møtes, og stadig flere blir fattige, blir de rikeste av oss, stadig rikere.

Ved årsskiftet var det 169.000 dollarmillionæ

rer i Norge. I gjennomsnitt disponerer disse 22

millioner kroner hver, viser rapporten som år

lig kartlegger den globale formuen.

I virkeligheten er dollarmillionærene enda ri

kere, for tallene tar utgangspunkt i personer

som har en formue på over en million dollar i

investerbar formue. Da er verdien av boligen

for eksempel ikke tatt med.

EN TREDOBLING PÅ TI ÅRDet er 22. året på rad World Wealth Report leg

ges fram. Den viser blant annet at de ti siste

årene har antallet norske dollarmillionærer

tredoblet seg, og siden 2016 har antallet økt

med 10 prosent.

Norge har med det flere dollarmillionærer per

innbygger enn land som Sverige, Østerrike, Ar

gentina og Mexico.

PÅ ERNA OG SIV SIN VAKTDette skjer på Erna og Siv sin vakt som gir skatte

lettelser etter prinsippet om at jo mer du har fra

før, jo mer skal du få. Dette samtidig som de for

å nevne et av mange eksempler, har innført skat

teskjerpelser for de som uforskyldt har mistet

jobben, ved å innføre skatt på Sluttvederlags

ordningen og samordnet den med andre ytelser.

GLOBAL RIKDOMMen det er ikke bare i Norge at de rike blir

rikere. Antallet dollarmillionærer øker over

hele verden, og aldri har de hatt mer penger.

Ufattelige 70 tusen milliarder dollar er den

svimlende summen rikdommen utgjorde

i 2017, en økning på mer enn 10 prosent fra

året før.

Kilde: Norsk Telegrambyrå (NTB)

Selvstendig nærings

drivende – Enkeltmanns

foretak – Kontraktør –

Ansatt – Innleid???


Har man glemt kontraktørvirksomhe

ten som florerte på 80tallet? Bergen

var første kommune i landet som vedtok

(30.08.1986) å innføre antikontraktør

klausul i sine kontrakter ved anbudsinn

bydelser.

I de senere år er kontraktørvirksomhe

ten sakte men sikker tatt seg opp igjen i

bygningsbransjen, både i bemanningsfo

retak og i produksjonsbedrifter. Hensik

ten er hele tiden den samme, bedriftene

vil ha mindre ansvar for dem som utfører

arbeidet (produksjonen).

Kundene og fellesskapet, ved stat og

kommune, må ta kostnadene ved det.

Hva er så en «kontraktør»? Jo, en som

har registrert seg i Enhetsregisteret og

MVAregisteret, men som utfører arbeid

som en vanlig ansatt. Eneste praktiske

forskjell er at mens den ansatte skriver

timeliste, skriver «kontraktøren» faktura

og tar seg noe høyere betalt. Den ansatte

får sykepenger ved sykdom o.s.v. «Kon

traktøren» kan ikke skrive timer når man

er syk, men kan «forsikre» seg mot inn

tektstap ved sykdom.

For en vanlig ansatt betaler bedriften

en Arbeidsgiveravgift på 14,1 % av brutto

lønn, og den ansatte betaler en Trygde

avgift til staten på 8,2 %, til sammen

22,3 %. «Kontraktøren» kan under dekke

av å være registrert som selvstendig næ

ringsdrivende, betale en Trygdeavgift på

11,4 %. Det betales ingen arbeidsgiverav

gift. Det offentliges inntekter fra det ut

førte arbeidet reduseres altså med 10,9 %

ved at man benytter «kontraktører» i

stede for Ansatte.

Vi har ingenting imot selvstendige næ

ringsdrivende, som driver en reell selv

stendig næringsvirksomhet, ved å påta

seg og stå ansvarlig for egne oppdrag,

med eget produksjonsutstyr og verktøy.

Det vi har imot er selvstendige næ

ringsdrivende som IKKE driver en reell

sevlstendig næringsvirksomhet, men som

utfører arbeid for andre produksjons

bedrifter på linje med produksjonsbedrif

tenes egne ansatte, ved bruk av produk

sjonsbedriftenes utstyr/verktøy og under

produksjonsbedriftenes ledelse. Da er

man «Kontraktør», og snyter fellesskapet

for 10,9 %. Det er vi imot! Like mye som vi

er imot «Fast ansatt uten garantilønn» i

bemanningsbedriftene.

Rapporten «World Wealth Report 2018»

7


DEN NORDISKE MODELLEN ER UNDER ANGREP� U T D R A G A V T E K S T: K N U T A R N E S A N D E N

Angrepene på den nordiske arbeids-livsmodellen øker, også i Norge, utdyper Knut Arne Sanden i denne kronikken gjennom et historisk overblikk.

Hva er så den nordiske modellen som gjør at de

nordiske landene skårer så høyt på så mange

parametere?

Sterke fagforeninger som kan inngå forplik

tende og fornuftige avtaler med sterke ar

beidsgiversammenslutninger. Et skattesystem

som virker inntektsutjevnende og som opple

ves rettferdig, og ikke minst det lille ordet

TILLIT. Det fordrer at det er tillit på begge sider

av (b) ordet. Tillit bygges ikke på en dag, men

kan rives ned på kort tid.

Først tok de borgerlige velferdsstaten, det

vil si opphavs og eiendomsretten til den. Nå

er det ute etter å svekke den nordiske arbeids

livsmodellen.

Hvem snakker jeg om som gradvis bygger

ned og svekker den norske modellen? Det er

høyresiden, som i de siste årene i alle nordiske

land har begynt å påberope seg æren for vel

ferdsstaten. Tenketanken Civita driver et hard

kjør på dette. Nå er det den nordiske modellen

som skal svekkes, men det snakkes det ikke

høyt om.

Både den norske og danske statsminister

deltok på årets toppmøte i Davos og der skrøt

begge høyt av hvor fin den var, den norske og

den danske modellen. Men tror de selv på hva

de sier?

I praksis gjør de helt motsatt. Dette er noen

eksempler:

• Kutt i lønnsgarantiordningen ved konkurs• Kutt i ledighetstrygdens ferietillegg• Lengre ventetid for dagpenger• Skatt på sluttvederlag• Økt skatt for pendlerne• Frysing av fagforeningsfradraget• Økte avgifter, nå også på dødsattest• Lettere å ansette midlertidig• Økte grenser for nattarbeid• Fjernet kollektiv søksmålsrett for fag-

foreninger.

• Grønt lys for et uorganisert arbeidsliv

Alt dette rammer folk flest, delvis for å få plass

til skatteletter for de som har nok fra før.

Årets tariffoppgjør bekrefter på den ene siden

at den norske modellen mellom partene er in

takt. Men fortsetter den politiske innblandingen

kan den norske/nordiske modellen for alle prak

tiske formål en dag være borte, dersom det ikke

tas et alvorlig krafttak for å stoppe erosjonen.

Det burde bekymre arbeidsgiverne også,

i hvert fall de seriøse som taper i den illojale

konkurransen. Nylig måtte LO forbundet NNN

organisere en streik for å få tariffavtale. Nå er

bedriften slått konkurs av eierne og gjenopp

startet, men uten de som organiserte seg.

Det er sjelden kost i norsk arbeidsliv og er et

dårlig tegn. Men et tegn i tiden, et faresignal,

ett omen er det dessverre.

Hvis utviklingen ikke stoppes og snus, kan

våre etterfølgere kanskje måtte legge ned

blomster på graven.

Her hviler den norske modellen. R.I.P. Rest in

Pieces. Høyt var du elsket, dypt er du savnet.

Kronikken til Knut Arne Sanden kan leses i sin

helhet på vår hjemmeside: www.unionen.no

Fremtiden for den norske modellen? Illustrasjonsfoto: istockphoto.com

8


INFORMACJE PO POLSKU!P O L S K S PA LT E

Czy czas przejazdu to czas pracy?� T E K S T: K J E L L- O L A V R Ø M O / A N N A S O K O L O W S K A

Dwa wyroki Sadu Najwyższego wywołały zamieszanie w sprawie

o czas przejazdu. Jeden wyrok dotyczy policjanta, który jeździ

samochodem służbowym, w mundurze i z bronią na zlecenia. W

dodatku jest on do dyspozycji dla pracodawcy poprzez policyjne

radio. Kluczem w tej sprawie jest to , że on jako pracownik jest

do dyspozycji pracodawcy i dlatego czas przejazdu jest czasem

pracy. Ten wyrok jest mało istotny dla nas jako pracowników

branży budowlanej.

Ten drugi wyrok, który jest bardziej aktualny dotyczy pracowni-

ka wynajętego na zastępstwo do Statens vegvesen i Tønsberg.

Pracownicy zatrudnieni na stale otrzymali rekompensatę za czas

przejazdu za dni kiedy to musieli pracować w Larvik, a pracow-

nik wynajęty nie otrzymał zapłaty od swojego pracodawcy. Sad

Najwyższy stwierdził, że miał on prawo do tej samej zapłaty za

czas przejazdu, jaką otrzymali pracownicy zatrudnieni na stale,

zgodnie z postanowieniami o równym traktowaniu ze względu

na wynagrodzenie.

W Fellesoverenkomsten for Byggfag mamy własne przepisy do-

tyczące przejazdu do i z pracy, które nazywają się dojazdem. W

§ 7 – 2 znajduje się tabela z dziennymi stawkami uzależnionymi

od odległości pomiędzy domem a miejscem pracy. Stawki te dają

w części rekompensatę za czas przejazdu, i w części pokrywa-

ją koszty przejazdu. Jeżeli firma w której pracujesz jest objęta

umową zbiorowa, musisz mieć zapłacone za przejazd do i z pra-

cy. Jeżeli jesteś wynajęty do firmy w której obowiązuje umowa

zbiorowa, obowiązuje cię ustawa o równym traktowaniu. Ale je-

żeli jesteś zatrudniony w firmie w której nie obowiązuje umowa

zbiorowa lub jesteś wynajęty do firmy, w której nie ma umowy

zbiorowej nie masz prawa do dodatku z tytułu dojazdu do i z

pracy. W takiej sytuacji płatne za przejazd jest wtedy gdy będąc

już na terenie budowy jedziesz po narzędzia lub zmieniasz miej-

sce pracy w ciągu dnia, jest to twój czas pracy.

Dni świąteczne, przepisy� TEKST: K JELL- OL AV RØMO / ANNA SOKOLOWSK A

Aby zrekompensować świadczenia pracownicze,

rekompensata za ruchome dni świąteczne wypła-

cana jest według przepisu w bilag 9 w Fellesove-

renskomsten dla Byggfag. Dla tego przepisu nie ma

już reguł mówiących o utraceniu praw do zapłaty

za dni świąteczne, ale założeniem jest i kluczową

zasadą, że dzień świąteczny jest to dzień w którym

powinno się być w pracy gdyby nie święto. Jeżeli

w tym czasie są umówione ferie lub awspasering,

zaplata za dni świąteczne również się należy.

Wolne za przepracowane godziny tzw. avspasering

zakłada, że pracownik ma nadpracowane godziny

które może wybrać jako wolne. Jeżeli pracownik

ma wypracowane nadgodziny i otrzymał dodatek

za nadgodziny, oznacza to, że otrzymał zapła-

tę za nadgodziny i tym samym nie ma prawa do

r efundacji.

Podobnie, jeżeli ktoś wziął urlop bezpłatny nie

może zadąć zapłaty za ruchome dni świąteczne

wypadające podczas wolnego bez wynagrodzenia.

Dlatego ważnym jest aby rozróżniać te rożnego ro-

dzaju wolne, ponieważ ma to kluczowe znaczenie

do tego czy ktoś ma prawo do refundacji za dni

świąteczne czy nie.

Surowsze przepisy dla agencji pracy� T E K S T: K J E L L- O L A V R Ø M O / A N N A S O K O L O W S K A

W czerwcu Parlament zatwierdził zmiany w prawie pracy. Zmiany

te wejdą w życie od 1.01.2019, ale ważnym jest rozpocząć prace nad

wdrażaniem nowych przepisów na przełomie jesieni. Krótkie podsu-

mowanie o zatwierdzonych zmianach:

• Podkreśla co to znaczy być zatrudnionym na stale • Agencje pracy nie będą mogły zatrudniać na umowach tymczasowych• Osoby zatrudnione w agencjach pracy powinny mieć stały i przewidywalny czas

pracy

• Tylko firmy związane z umowa zbiorowa mogą za porozumieniem z mężem zaufania zawrzeć umowę o najmie pracowników.

Więcej informacji z zakres tego tematu w innym miejscu w gazecie.

Zasiłek chorobowyKwota bazowa (1G ) w systemie ubezpieczeń społecznych od

01.05.2018 r wynosi 96.883 kr. Maksymalna kwota wypłaty zasiłku

chorobowego wynosi 6G lub 581.298 kr w roku. Po przeliczeniu da

to kwotę 11.178,81 kr tygodniowo. Dzieląc kwotę przez 7,5 godzin

pracy w ciągu dnia da to sumę 298,11 kr za godzinę.

UWAGA

Documents

NR. 3 SEPTEMBER 2018 – ÅRGANG 13 · 2020. 9. 11. · sjon og for måling/akkordkurs. Får man til effektiv drift på en byggeplass kan man få en følelse av at det «swinger»