NSF-LKS kongress og GF i MoldeStyret i NSF-LKS 2011/12: Kjære LKS-medlemmer! Godt nyttår til alle sammen! Nytt år og nye muligheter! Hovedfokuset til styret er for tiden kongressen

NSF-LKS’ hjemmeside: http://www.sykepleierforbundet.no/lks

nr. 1 - 2012 - 14. årgang

Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hovedartikkel: Forskningssatsing for sykepleiere ved Hjerte- oglungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge sidene 12 - 15

LKS på

NSF-LKS kongress og GF i Molde25.– 27. april 2012

sidene 17 - 20

Lokalgruppe Oslo og Akershus:

Temakveld og 10-årsjubileum sidene 30 - 31

Sykepleier Kristin skal bli ekkotekniker

side 9

Videre-utdanning:

Hjerteposten nr 1 - 2012 Hjerteposten nr 1 - 20122

ANNONSE: MILLS – Vita Hjertego . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 2

Innhold . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 3

LEDER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 4

ANNONSE: Abonner på Hjerteposten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

Styrets adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 5

BOKANMELDELSE: Kardiologi – klinisk veileder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 6

BOKANMELDELSE: En gave for livet – historien om organtransplantasjon i Norge . . . . . s 7

INTERNASJONALT HJØRNE: 3rd Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 8

VIDEREUTDANNING: Sykepleier Kristin skal bli ekkotekniker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 9

NYTT i HJERTE-NORGE: Hjerterehabilitering – vår hverdag! . . . . . . . . . . . . . . . . . s 10-11

HOVEDARTIKKEL: Forskningssatsing for sykepleiere ved UNN . . . . . . . . . . . . . . . . s 12-15

ANNONSE: NSF-LKS verveannonse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 16

NSF-LKS’ kongress og GF 2012 i Molde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 17-20

NSF 100 år . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 21

Landsmøtevedtak i NSF 2011, sak 18 om lokalgrupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 21

Stipendmottakere 2011 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 22

AKTUELL FORSKNING: Flere kvinner får hjerteinfarkt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 22-23

Rapport fra stipendmottaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 24-25

ARBEIDSPLASSEN: Møt Wenche Stueflotten, forskningssykepleier ved Oslo Universitets-sykehus, Rikshospitalet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 26-27

ANNONSE: Hjerteposten ønsker medarbeidere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 27

LOKALGRUPPE: Fagdag i NSF-LKS Sør-Trøndelag - ”Sukk hjerte – svikt ikke” . . . . . s 28-29

LOKALGRUPPE: NSF-LKS Oslo og Akershus - Temakveld og 10-årsjubileum . . . . . . s 30-31

LOKALGRUPPENE – adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 31

Kongresskalender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 32-33

Etterlysning e-postadresser – dato for kongress i Molde 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 33

STIPEND: Diacor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . s 34

ANNONSE: Thorax kirurgisk konferanse i Vilnius, Litauen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 35

ANNONSE: Hjertelinjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .s 36

3

Innhold

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

• Artikler og leserinnlegg kan le-veres til Tidsskriftet Hjertepostensredaksjonskomité eller styremed-lemmene i NSF-LKS. • Manuskript leveres elektronisk,fortrinnsvis skrevet i MicrosoftWord. Om annen programvarebenyttes oppgi hvilken. • Manuskriptet bør ikke overskride7 A4 sider med bruk av TimesNew Roman skriftstørrelse 12 ogenkel linjeavstand. • Ved bruk av innrykk i tekst, bruktabulator, og ikke mellomrom. • Hjerteposten ser gjerne at detfølger med tabeller, bilder ellerillustrasjoner til manuskriptene. Dekan legges direkte i teksten, ellerleveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuellbildetekst. Det er viktig at illustra-sjoner er tydelige. • Oppgi også referanseliste der-som det er benyttet. Redaksjonenforbeholder seg retten til å redi-gere og bearbeide manuskriptersom skal trykkes. • Overskrifter og undertitler tarredaksjonen seg av. • Tidsskriftet Hjerteposten samar-beider nært med nettsiden til fag-gruppen av LKS for elektroniskpublisering av aktuelle artikler ogutvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å re-servere seg mot evt. publisering pånettsiden, må oppgi dette ved inn-sending av manuskript til Hjerte-posten. Nettadressen til NSF-LKS: www.sykepleierforbundet.no/lks

Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten

HjertepostenISSN 1891-0114

Fagtidsskrift for NSF-LKS

Kontakttelefon for Hjerteposten:Berit Gravrok

mobil: 901 20 565Epost:

[email protected]

Utgivelse 3 ganger årlig.Opplag 1100.

Neste nummer juni 2012

Medlemmer i NSF-LKS fårHjerteposten fritt tilsendt.

Sats og layout: Høgskoleavisa Grafiske AS

Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim

E-post: [email protected]: 73 55 92 32

Telefaks: 73 55 92 33Trykk: Teto Grafiske. [email protected]

BOKANMELDELSE:

En gave for livet –historien om organ-transplantasjon i NorgeSide 7

Rapport fra medlems-stipendmottaker Side 24-25

Har du over 5 i kolesterol er du i faresonen

5

Reduserer kolesterolet effektivt

Flertallet av voksne nordmenn har kolesterol over det anbefalte nivået på 5 mmol/l*. Høyt kolesterol er en av de viktigste risikofaktorene for hjerte- og karsykdommer. Senkes kolesterolnivået med 10 %, reduseres risikoen for hjerte- og karsykdommer med 20-50 %. Vita Proaktiv er en unik plantemargarin med dokumentert effekt som reduserer kolesterolet med 10 %. Les mer på vitahjertego.no

* Kilde: Folkehelseinstituttet.

Anbefales av

LOKALGRUPPENE:

Fagdagi Trondheim

Side 28-29


NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

5

Siv Olsen, leder i NSF-LKS

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Styret i NSF-LKS 2011/12:

Kjære LKS-medlemmer!Godt nyttår til alle sammen! Nytt år og nye muligheter!

Hovedfokuset til styret er for tidenkongressen vår som skal arrangeresi Molde 25.-27. april. Det har værtnoen spennende dager i den sisteinnspurten for å få programmetklart. Får vi alle foredragsholdernesom vi ønsker? Blir det bredde nok iprogrammet? Og sist, men ikkeminst, blir medlemmene fornøyde?Nå når alt har falt på plass tror jeg atvi har klart alt dette.

Vi har valgt å ha med GUCH, dahjertebarna nå etter hvert vokseropp og blir å finne på ordinære sen-geposter og poliklinikker. Hvordanskal vi møte dem der? Er det noespesielt vi skal ta hensyn til?

Transkateter aortaventilimplan-tasjon (TAVI) er et relativt nytt be-handlingstilbud i Norge til inope-rable pasienter med kritisk aortaste-nose. Iung og kolleger viser i sinartikkel at en tredjedel av eldre medkritisk aortastenose ikke får tilbudom operasjon. Vi som kardiologiskesykepleiere må kjenne til TAVI ogvite at det kan være et alternativ tildisse pasientene.

Omtrent 2 % av befolkningen errammet av hjertesvikt og det er der-for et viktig tema for oss. På kon-gressen skal vi høre om den ernæ-

ringsmessige risikoen hos dissepasientene. I år har vi valgt å ha medet tema som for mange er kjent,men som de fleste ønsker jevnligerepetisjoner i, nemlig hjerterytmer.Vi skal også få høre om pasientensbrystsmerter og hjertebank fra etpsykologisk perspektiv.

Tittelen «Ny tid med kardiologi»skal speile de nye behandlingstilbu-dene som er kommet, men også atdet innenfor kardiologien er en ri-vende utvikling innenfor informa-sjon og kommunikasjonsteknologi-en. Hvordan kan dette brukes til detbeste for hjertepasienten? Hvilke til-bud eksisterer? Lavkarbotrendenhar også nådd hjertepasienten ogdet er vi som sykepleiere som fårspørsmålene. Kanskje blir det littlettere å svare etter foredraget påkongressen vår.

Som tidligere har vi laget plass iprogrammet til frie foredrag. Jeg viltakke alle som har sendt inn ab-strakt og dere skal vite at det harvært et vanskelig valg å plukke uthvem som skulle få taletid. Nytt avåret er at vi har fordelt de frie fore-dragene over to dager slik at detikke skal bli så intenst med en heldag med bare korte presentasjoner.

Generalforsamlingen i år vil bliviktigere enn noen gang. På lands-møte til NSF ble det bestemt at allefaggruppene skal ha like vedtekter.Det er også lagt noen føringer tiløkonomisk og juridisk drift. Dettemå vi stemme over og jeg håper atså mange som mulig møter påGeneralforsamlingen.

Link til påmelding finner derepå nettsiden vår. Håper vi sees tilfaglig påfyll i nydelige omgivelsermed trivelige sosiale møter! Velkom-men til NSF-LKS kongress i Molde25.-27. April!

Hjertelig hilsenSiv Olsen

Offisiell adresse:NSFs landsgruppe av kardio-logiske sykepleiere NSF-LKSPostboks 456 Sentrum, 0104 Oslo

Leder:Siv OlsenNordre Skogveien 4a5057 BergenTlf: 975 90 038e-mail: [email protected] Hjerteavdelingen,Hjerteintervensjon Haukeland Universitetssykehus

Styremedlemmer:Hilde Kristin Korbøl2110 SlåstadTlf: 924 56 577e-mail: [email protected] /[email protected] Medisinsk poliklinikkSykehuset Innlandet Kongsvinger

Aase ErvikKroppanmarka 1337075 Tillere-mail: [email protected] /[email protected]: 996 17 805Klinikk for hjertemedisinSt. Olavs Hospital

Irene DrotningsvikNordre Drotningsvik 265179 GodvikTlf. 477 56 439

e-mail: [email protected]/ [email protected] Universitetssykehus

Unni Kleppe HaukelandLangåsen 36, 5114 TertnesTlf arb.: 55 97 36 31Mobil: 915 84 963E-mail priv: [email protected] arb.: [email protected], Hjerte post 4,thoraxkirurgisk seksjonHaukeland Universitetssykehus

Berit GravrokHjalmar Johansens gate 96 E,9007 TromsøMobil: 90120565E-post a: [email protected] p: [email protected] sengepost ogutredningspostUniversitetssykehuset Nord-Norge

Varamedlemmer:Marit Inderhaug HusbyDybdahls vei 15 D7051 TrondheimTlf: 928 57 038e-mail:[email protected]

Klinikk for hjertemedisinSt. Olavs Hospital

Tone AarhusStalsberg terrasse 262010 StrømmenTlf: 911 32 508E-mail: [email protected],[email protected] UniversitessykehusKardiologisk avdeling –seksjon for hjertearytmier

Valgkomite:Tone M. Norekvål (leder)Tangen, 5177 BjørøyhamnTlf: 56 32 99 00Mobil: 990 44 635E-post:[email protected]

Guri GundersenAlosavegen 137600 LevangerMobil: 416 40 601E-post: [email protected]

Marit Mørkved LarsenNils Bays vei 57 C0855 OsloMobil: 922 68 706E-post: [email protected]

Autorisert regnskapsfører: Økonomiavdelingen NSFPostboks 456 Sentrum, 0104 Oslo

Statsautorisert revisor:BDO NorauditPostboks 1704 Vika, 0121 Oslo

Internasjonalt samarbeid:Council on CardiovascularNursing and AlliedProfessions (CCNAP)of the European Society of Cardiology (ESC)Tone M. Norekvål:Member Advisory Committe,Member Editorial Board,European Journal of Cardiovas-cular Nursing, Member UNITE

Siv Olsen: Member of NationalSociety Committee

Glenys Hamilton: Member ofProgramme Committee

Arbeidsgruppe for kardio-logiske sykepleiere i Norden:Marianne Sætrang HolmKristofer Jansonsvei 145089 BergenMobil: 905 55 809E-post: [email protected]

Tone Aarhus

Medlem HjertesviktforumMerete Gulbrandsen NordstadStoråsveien 23, 1169 OsloMobil: 901 13 669E-post: [email protected]

Hjerteposten er medlemsbladet til NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS).

Abonner på Hjerteposten

Tidsskriftet utgis tre ganger i året i et opplag på 1100 blad.Alle medlemmer av NSF-LKS får tilsendt medlemsbladet gratis. Andre som er interessert i fagfeltet kan tegne et abonnement på tidsskriftet.

Utgivelsesplan:Nr 1 – FebruarNr 2 – JuniNr 3 – November

Abonnementspriser:Enkeltpersoner – 400 kr per år.Institusjoner/bibliotek – 600 kr per år.

For å tegne abonnement på Hjerteposten kontakt redaktør, [email protected]

7

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

Hjerteposten nr 1 - 20126



Anmeldelse ved Carina Alm,seksjonsleder Nasjonalforeningenfor folkehelsen

Forfattere:Kolbjørn Forfang ogHelge Istad (red.)Utgivelsesår: 2011344 sider, bokmål1. utgave, andre opplag i januar 2012Pris: 475 krISBN/EAN: 9788205412170

Denne omfangsrike boken ipaperback med 29 kapitler omhjerte- og karsykdommer, ser uttil å ha blitt raskt utsolgt. Mangebokhandlere annonserer påsine nettsider at de venter pånytt opplag allerede tre måne-der etter utgivelsen.

Forordet og første kapittel antyder at boken i storgrad ønskes brukt på allmennlegens kontor. Alle manu-skript er også gjennomgått av to fastleger for å sikrerelevans i denne målgruppen. Med tanke på fremtidenhvor mange flere eldre vil leve med hjertesykdom, hvorutviklingen i levevaner sannsynligvis vil bety flere meddiabetes type 2 og hjerte- og karsykdom, samtidig somsamhandlingsreformen skal settes ut i livet, er det nokfornuftig å satse på primærhelsetjenesten som målgrup-pe. I tillegg vil medisinerstudenter og sykepleiere sombehandler hjertepasienter, finne mye nyttig kunnskap.

Boken er delt inn i tre deler: 1. Undersøkelsesme-toder, 2. Sykdommer/tilstander og 3. Generelle pro-blemstillinger ved hjertesykdom.

Første del tar for seg alle undersøkelser som kanbli aktuelle for å stille en diagnose, enten det er snakkom å bekrefte koronarsykdom hos en tidligere frisk,eller avansert bildediagnostikk for å vurdere betydning-en av en klaffefeil.

Bokens del to omhandler hjerte- og karsykdom-menes epidemiologi, aterosklerosens mekanismer, ryt-meforstyrrelser (inklusive pacemaker og ICD-behand-ling), stabil angina og akutt koronarsyndrom, hyperten-sjon, lipidforstyrrelser, diabetes, hjertesvikt og kardio-

myopatier. Det er også egnekapitler om transplantasjon,perikarditt og myokarditt, en-dokardittprofylakse, medfødtehjertefeil og pulmonal hyper-tensjon. På karsiden tar manopp carotisstenose og aorta-aneurisme/disseksjon.

I den siste delen kan vilese om flyreiser, trening, fører-kort, naturmidler og antitrom-botisk behandling ved hjerte-sykdom.

Alle forfatterne er eller harvært sentrale innen kardiologi-feltet gjennom årtier og harstor kunnskap om sine områ-der som de greier å viderefor-midle. Redaktørene har for-skjellig bakgrunn fra henholds-vis allmennmedisin og høyspe-sialisert sykehusmedisin, og

sier selv at dette sannsynligvis har bidratt til en «balan-sert» bok i spenningsfeltet mellom hverdagskardiologiog høyteknologi.

Boken er praktisk rettet og lettlest. Vi blir minnetom at en grundig klinisk undersøkelse og opptak avanamnese ikke må glemmes selv om vi har fått mangeteknologiske og diagnostiske hjelpemidler.

For sykepleiere som er under videreutdannelseinnen kardiologi eller ønsker å skaffe seg mest muligkunnskap innen fagfeltet, er dette en svært nyttig bok.For egen del vil denne boken komme til stor nytte påNasjonalforeningens Hjertelinje, som får spørsmål omalt som denne boken tar for seg.

Når det er så mange forfattere og temaer er det nes-ten umulig at det ikke blir noe overlapp. For eksempelomhandler både kapittel 7 og 9 forebygging av kardio-vaskulær sykdom hos diabetikere. Begge tar opp meta-bolsk syndrom med uheldigvis to forskjellige definisjo-ner på syndromet. Koronarsykdom og coronarsykdombrukes litt om hverandre. Men dette er små skjønnhets-feil, i det store og hele anbefales boken til både syke-pleiere og sykehusavdelinger i tillegg til fastlegekonto-rene. Prisen er litt stiv for en paperbackbok.

Bokanmeldelse Bokanmeldelse

Kardiologi – klinisk veileder

Anmeldelse ved Torhild Skarsvaag, undervisningssykepleierKlinikk for thoraxkirurgi, sengepost, St. Olavs hospitalE-post: [email protected]

Supplerende opplysninger fra Anne Relbo, transplantasjons-sykepleier ved Kardiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet HF

Forfattere: Per Frithjof Pfeffer og Dagfinn Albrechtsen (red.)Utgitt av Unipub, november 2011 Sider: 295 Språk: norsk ISBN: 9788230318300Pris: Kr 300

Dette er en bok som forteller historien om organtrans-plantasjon her i Norge. Boken er i hard-cover. Den er på295 sider og har ca 100 fargeillustrasjoner. Boken er å fåtak i på unipub.no eller den kan bestilles hos din nær-meste bokhandel.

Bokens ulike kapitler Boken er bygget opp med generell historie om trans-plantasjonsmedisin i første kapittel. Deretter er det etkapittel om avstøtning av fremmed vev, noe som harvært, og fortsatt er et stort og fryktet problem ved trans-plantasjoner. Etter dette er boken delt inn i kapitler omde ulike organene som kan bli transplantert, og deresulike historie fram til i dag. Boken går rundt 60 år tilba-ke i tid, og det har på den relativt korte tiden skjedd enrivende utvikling innenfor feltet. Noen organer har enmer komplisert historie enn andre.

Ulike transplantasjonerFor meg personlig var det spennende å lese kapitlet omhjerte- og lungetransplantasjon, da det kommer nær-mest mitt daglige arbeidsfelt. Nyretransplantasjon harfått en litt større plass i boken enn de andre organene.Her er Norge langt fremme i utviklingen, også interna-sjonalt. I boken finnes et kapittel om organdonasjon fralevende – og et om organdonasjon fra avdøde givere.Det er også et kapittel om autotransplantasjon av orga-ner. Dette er når man tar ut pasientens eget organ, «repa-rerer» det, og setter det tilbake.

Sykepleiers rolleSykepleiere har skrevet et kapittel om transplantasjons-sykepleie. Der ser vi forskjeller i behandlingen gjennom

de siste 60 årene. Sykepleierne hadde mange nye opp-gaver som skulle gjøres da det stadig kom flere behand-lingsmuligheter innenfor transplantasjon. Det bød påmye omstilling for sykepleierne. Interesseorganisasjo-ner har også fått et eget kapittel i boken. Tilslutt i bokener det gjort et forsøk på å se framover i tid.

Anmelders vurderingOppbygningen av boken gjør den til en grei oppslags-bok. Jeg er selv sykepleier og føler at jeg er normaltopplyst om transplantasjoner. Jeg fant boken lærerik ogikke tunglest. Boken lærte meg mye og jeg vil si at minkunnskap om transplantasjoner er blitt mye bedre etterå ha lest boken. Jeg visste for eksempel ikke at det ermulig å transplantere tarm, noe jeg nå er mer oppdatertpå.

Alle kapitlene er skrevet av forskjellige leger ogsykepleiere ved Rikshospitalet. Det er i tillegg noen iinteresseorganisasjonene som har skrevet litt. Bakerst iboken er alle forfatterne listet opp. Her står det hvilkenutdannelse de har, og hvilke stillinger de har hatt og hari dag. En del navn går igjen i de fleste kapitlene. Detteer pionerene innen norsk organtransplantasjons histo-rie. Disse har jobbet hardt for å få til det behandlingstil-budet vi har i Norge i dag. Dette til tross for dårlige bud-sjetter/bevilgninger, noe som nevnes opptil flere gan-ger i boken.

Dette er en bok jeg vil anbefale. Kommer du ikkegjennom hele boken kan du også velge ut de kapitlenesom virker mest interessante. Tror boken i hovedsakpasser til helsepersonell, men folk uten helsebakgrunnvil heller ikke ha problemer med å forstå boken. Me-disinske faguttrykk er godt forklart, gjerne i tabeller,som det henvises til.

En gave for livetHistorien om organ-

transplantasjon i Norge

Hjerteposten nr 1 - 2012 Hjerteposten nr 1 - 20128 9


Av Unni Kleppe Haukeland, SATNU styremedlem

SATNUSykepleiere har siden 2005 hatt egne sesjoner og bleetablert som egen organisasjon, Scandinavian Associ-ation of Thoracic Nurses (SATNU), i 2008. Det har værtstor interesse for denne kongressen og antall sykepleiersom deltar øker fra år til år.

Kongressens programProgrammet på SATNUs sesjoner var fyldig og bredtmed mange interessante foredrag.

Invitert foredragsholder var blant annet Marit Lee-gaard, PhD (Oslo). Temaet var smerter etter hjertekir-urgi under tittelen «Patients’ pain management outco-mes after cardiac surgery». Smerte blir rapportert somdet hyppigste symptomet etter hjertekirurgi.

På kongressens første dag var temaet «Utvikling avpasientbehandling». Her fikk vi blant annet høre omerfaringer med livsstilsgrupper – en ny måte å forebyg-ge sykdom på (Riitta Liisa Hasu, Finland) og mer effek-tiv lungefysioterapi etter lungekirurgi (Päivi Tiilikainen,Finland).

Andre dag var temaet «Nye måter å forbedre pasient-behandling». Foredragene belyste tverrfaglig tilnærmingnår en starter et robot-assistert kirurgisk program (VesaToikkanen, Finland), pasienters mestring av smerte etterhjertekirurgi (Marit Leegaard, Norge), avbrudd i klinisksykepleie praksis (Liselotte Brahe, Danmark) og et verk-tøy til bruk i kontinuerlig forbedring i pasientsikkerhet(Petri Pommelin, Finland).

I tillegg fikk vi et innblikk i pasienters erfaringer medå leve med forholdsregler etter hjertekirurgi med ster-numsnitt (Charlotte Brun Thorup, Danmark) og om deter en sammenheng mellom mekaniske stressfaktorer ogsternale komplikasjoner (Barbara Brocki, Danmark).

Siste kongressdag ble sykepleiesesjonen avsluttetmed temaet «Det gylne mål – god helse etter hjertehen-delse» hvor vi fikk et innblikk i fysioterapiprosedyrer forhjertekirurgiske pasienter (Heidi Mahrberg, Finland),hjerterehabilitering i Finland (Maire Rantala, Finland) oghvilken helsetilstand pasienter har 9 år etter hjerteope-rasjon (Meeri Koivula, Finland).

Frie foredragDe frie foredragene belyste ulike problemstillinger i for-bindelse med pasientforløpet til thoraxkirurgiske pasi-enter pre-, per og postoperativt. Her fikk vi blant annethøre om erfaringer med innleggelse samme dag sompasienten skal til elektiv hjertekirurgi (Katriina Leino,Finland), bruk av sjekkliste for sikker kirurgi (JenniVirkajärvi, Finland) og «du er hva du kler deg i» (AnitaTracey, Danmark) – pasienters erfaringer med å ha påseg sykehustøy versus privat tøy når de var innlagt påen hjertekirurgisk avdeling. I tillegg var det foredrag omkommunikasjonsutfordringer med en pasient som blebehandlet med ECMO i 56 dager (Tarja Reynolds, Fin-land), viktigheten av familiens sosiale støtte som forbe-drer helserelatert livskvalitet (Mervi Roos, Finland) ogsykepleieres behov for kunnskaper om smerte og smer-tebehandling til den post--operative hjertekirurgiskepasienten (Marit Leegaard, Norge).

Sosialt programDet sosiale programmet er viktig ved disse kongresseneog en fin måte å bli bedre kjent på over profesjonene oglandegrensene. Torsdag fikk vi en varm mottakelse iTampere City Hall og fredag ble det invitert til banketti gamle ærverdige Palace Theatre med en fortreffeligmeny og et fyrverkeri av en toastmaster som ledet ossgjennom programmet på en uforglemmelig måte.

Kongress 2012På kongressen i Tampere var det absolutt flest innsend-te abstrakt fra Finland. Herved oppfordres sykepleierefra Norge å sende inn abstrakt til årets kongress somskal arrangeres i Vilnius 16.–18. august 2012. Abstrakt-frist er 30. April 2012.

Den årlige tverrfaglige kongressen er et sted hvor visom arbeider med den thoraxkirurgiske pasienten, påtvers av landegrenser og yrkesgrupper, kan dele kunn-skap, utveksle erfaringer og inspirere hverandre i arbei-det med å forbedre vår omsorg for våre thoraxkirurgis-ke pasienter. I tillegg er det en fin måte å knytte nyekontakter på.Program og påmelding til årets kongress:http://www.sats2012.com/InvitationPS: SATNU sin hjemmeside (www.satnu.org) er for tiden ikke tilgjengelig.

3rd Joint Scandinavian Conference in Cardiothoracic Surgery 18. - 20. august 2011

Den årlige kongressen for scandinaviske thoraxkirurger (SATS), perfusjonister (SCANSECT),sykepleiere (SATNU), anestesiologer og fysioterapeuter ble arrangert i Tampere, Finland.

Av Aase Ervik og Marit I. Husby, St. Olavs Hospital

InnledningUltralyd er en rask og ufarlig metode der det innhentesdynamisk informasjon om hjerte og kar. Bilde av vev og blodstrøm genereres ved hjelp av en transducer somsender og mottar lydbølger. Både anatomi og fysiologikan fremstilles. Opptakene vises som stillbilder ellerfilm. Metoden stiller høye krav til operatøren når detgjelder erfaring og praktiske ferdigheter. Behovet forultralyd vil øke mer og mer, og ekkoteknikeren vil avlas-te kardiologene. Kompetansen anses som svært viktig iframtida.

– Når kom studiet i gang?– Dette er første kullet på høgskolenivå i Skandi-

navia. Vi startet opp i januar 2011. – Hva er en ekkotekniker?– Ekkoteknikeren utfører ultralyd av hjerte og kar.

Han/hun tar opptak etter standard prosedyre, vurdererfunnene og skriver rapport. Kardiologene ser over, gjørevt. videre analyser og bestemmer videre behandling.

– Hvor mange studenter er dere?– Vi er 9 studenter: En fra Færøyene, en fra Danmark,

to fra Tromsø, en fra Rikshospitalet, en fra AHUS, en fraBuskerud, to fra Trondheim. Flesteparten er sykepleiere,én er radiograf.

– Hvordan er studiet organisert?– Studiet er et nettbasert deltidsstudium over to år.

Det er radiografutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøn-delag (HiST) som tilbyr studiet, som gir en formell kom-petanse på 60 studiepoeng. 30 studiepoeng er teori-undervisning, 30 praksis. Studentene er knyttet til egenarbeidsplass i praksisstudiene. Veiledere er ekkotekni-kere eller kardiologer. Det er både praktiske og teore-tiske eksamener, og vi besvarer jevnlig teoretiske opp-gaver. Vi kommuniserer via It’s learning, Skype, Dropboxog Wikispaces. I tillegg har vi to samlinger på høgskolenpr. semester, en uke hver gang.

– Hvordan trives du?– Jeg trives veldig godt. Det er utfordrende, spen-

nende og nytt. Jeg har arbeidet ved hjertemedisin i over10 år og hadde behov for nye utfordringer. Jeg har alltidvært interessert i «knottologi». Studiet var vanskelig istarten. Vi begynte med fysikk, og jeg strevde. Heldig-

vis hadde vi en meget dyktig lærer som ikke ga seg før vi alle forstod hvorfor dette er så viktig innen ul-tralyd. Da jeg begynte å forstå hva ultralyd egentlig drei-de seg om, ble jeg virkelig «bitt av basillen». Det er ogsåviktig med en engasjert og dyktig veileder, slik som jeghar. Vi er to studenter fra Trondheim. Det er flott å ha enmedstudent, Hans Olav Nilsen, å støtte seg til.

ArbeidsplassenTil daglig arbeider jeg ved sengetun. Det er en utfor-dring å få til nok veiledet praksis. Jeg benytter fridagertil praksisstudier. Jeg skal ha praksis i ultralyd av bådehjerte og kar. Kompetansen min kan benyttes på senge-tunet allerede nå, etter ett år på studiet, ved at jeg kanavlaste legene ved å ta ultralyd der hensikten er å ute-lukke patologi.

– Hvordan finansierer du utdanningen?– Jeg har permisjon uten lønn i teoribolkene, men

har fått stipend som kompenserer noe.– Hva vil du gjøre etter endt utdanning?– Jeg håper jeg får en fast stilling som ekkotekniker

her ved sykehuset. Studiet avsluttes til jul 2012.– Anbefaler du studiet til andre?– Absolutt. Det er veldig interessant.

Videreutdanning i ultralyd av hjerte og kar:

Sykepleier Kristin skal bli ekkotekniker

Kristin Flønes sammen med sin veileder Gunn Bøen.

Kristin Flønes er klar for å gjøre en ekkoundersøkelse.


Hjerteposten nr 1 - 2012 Hjerteposten nr 1 - 201210 11

Av Grethe Bjerke Frank, helse- og treningsterapeut ved Feiringklinikken.

Ressurssenter for hjerterehabilitering i Helse Sør-Østarrangerte for henholdsvis tredje og fjerde gang«Basiskurs i hjerterehabilitering» og «Praktisk hjertere-habiliteringsseminar».

Seminarene retter seg mot tverrfaglig helsepersonellsom jobber med hjerterehabilitering, eller som er i kon-takt med hjertepasienter i en rehabiliteringsfase. Det erlagt opp som to uavhengige dager, der man kan velge åmelde seg på en eller begge dager.

Basiskurs i hjerterehabiliteringBasiskurset gir deltakerne en generell innføring i hel-hetlig hjerterehabilitering. Programmet består av fore-lesninger rundt de grunnleggende temaene innen hjer-terehabilitering; sykdomslære, kosthold, røykeavven-ning, treningslære og «å leve med hjertesykdom». Detblir satt av god tid til spørsmål og diskusjon, og det kre-ves ingen bakgrunnskunnskaper. I tillegg er det lagt opptil en praktisk treningsøkt, der kursdeltakerne får prøveseg på trening for hjertepasienter.

Basiskurset er blitt et fast tilbud ved Ressurssenteret,og arrangeres en gang i året. Kurset er godkjent somvidere-/etterutdanning hos relevante faggrupper.

Praktisk hjerterehabiliteringsseminarDet praktiske seminaret gir deltakerne en oppdateringpå aktuelle temaer innen hjerterehabiliteringsfeltet.Temaene skal ha et praktisk fokus, slik at deltakerne sit-ter igjen med noe de kan benytte i arbeidshverdagen.Seminaret er lagt opp som en kombinasjon av fellesse-sjoner med forelesninger og parallellsesjoner med fore-lesninger i mindre grupper og aktiviteter.

Hovedtemaet på årets seminar var styrketrening.Dagen ble åpnet med et foredrag om styrketrening vedTruls Raastad fra Norges Idrettshøgskole. Han ga en godinnføring i de grunnleggende prinsippene ved styrke-trening, samt hva som er avgjørende for effekten av styr-ketrening. Videre fortsatte overlege og PhD JosteinGrimsmo fra Feiringklinikken med et innlegg om opp-daterte retningslinjer for styrketrening av hjertepasien-

ter. Her fikk vi høre at det er lite forskning på styrketre-ning og hjertepasienter, og at de gjeldende anbefaling-ene er sprikende og lite konkrete.

Etter de to innledende fellessesjonene var det klartfor første parallellsesjon. Her var det mulig å velgemellom styrketrening i praksis, hjertetrim – Ullevåls-modellen, kosthold – «Hvordan gjøre sunne matvare-valg», og endringsfokusert rådgivning. Etter lunsj var deten ny parallellsesjon der man kunne velge mellom inter-valltrening i praksis, «Kjeppegymnastikk», vektreduk-sjon og treningsprinsipper ved hjertesvikt. Parallell-sesjonene er lagt opp på en slik måte at det blir god tidtil spørsmål og erfaringsutveksling underveis og/elleretter sesjonen.

Dagen ble avsluttet med to fellessesjoner. Cato ZahlPedersen holdt et inspirerende foredrag om motivasjonog mestring, og Tor Ole Klemsdal ga en status i forholdtil forebygging av hjerte- og kar sykdom.

Alt i alt var det to spennende dager med mye fagligpåfyll for de drøyt 100 deltakerne.

Anita Grongstad,spesialfysioterapeut/M.Sc. fraGlittreklinikken,hadde en parallell-sesjon om styrke-trening i praksismed fokus på testing av styrke.

Hjerterehabilitering – vår hverdag!

Foredrag om styrketrening og hjertepasienter ved avde-lingsoverlege/Ph.D. Jostein Grimsmo fra Feiringklinik-ken.

Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth fra Feiring-klinikken hadde to parallellsesjoner om kosthold og vek-treduksjon.

Cato Zahl Pedersen hadde et inspirerende foredrag ommotivasjon og mestring med fokus på muligheter.

Onsdag 28. og torsdag 29. september vardet duket for to dager med hjerterehabilite-ringsseminar ved Feiringklinikken.

1312

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiereNSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


Av Tove Aminda Hanssen – fag- og forskningssykepleier,Carla Fagerli - oversykepleier, Ann-Jorunn Johansen - oversy-kepleier, Vigdis Moe - oversykepleier. Hjerte- og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge

BakgrunnSykepleiere og andre høgskoleutdannete helseprofesjo-ner har mindre tradisjon for å drive forskning enn leger.Helsefaglig forskning er også identifisert som et forsk-ningssvakt område nasjonalt, i Helse Nord og ved Uni-versitetssykehuset Nord-Norge (UNN)(1-4).

I forbindelse med organisasjonsendringer ved UNNog etableringen av Hjerte- og lungeklinikken ble detbesluttet å satse på helsefaglig forskning. Denne sat-singen oppstod som en synergieffekt av å slå sammenHjertemedisinsk avdeling, Lungeavdelingen og Hjerte-,lunge- og karkirurgisk avdeling. Sentralt i oppstart avsatsingen var det å få ansatt en sykepleier på klinikk-

nivå med forskningskompetanse. Neste mål var å utvik-le en handlingsplan for å stimulere sykepleiere ved kli-nikken til forskning.

I denne artikkelen vil vi beskrive utviklingen avhandlingsplan for helsefaglig forskning ved vår klinikk,mål og tiltak i planen og erfaringer med å sette den ut ilive.

Arbeidsprosess og begrepsavklaringFag- og forskningssykepleier fikk sammen med over-sykepleierne i klinikken i mandat fra klinikkledelsen åutarbeide en handlingsplan for å fremme helsefagligforskning med mål på kort og lang sikt. For å kunnedrive med helsefaglig forskning er det etter nasjonaleog internasjonale definisjoner nødvendig å inneha kom-petanse på minst mastergradsnivå ledet av forskere medPh.D-kompetanse (5). En kartlegging av kompetansen i sykepleiegruppen i klinikken viste at det kun var énheltidsansatt sykepleier med Ph.D-kompetanse og éndeltidsansatt sykepleier med mastergradskompetanse.På denne bakgrunn ble det nødvendig å utvide manda-tet til også å inkludere utviklingsprosjekt samt kompe-tanseutvikling for å fremme forskning. Tidsfristen for åutvikle handlingsplanen var om lag 4 måneder og denble framlagt for og godkjent i klinikkledelsen juni 2010.

Helsefaglig forskning er i denne planen definertsom: «forskning hvor i hovedsak sykepleiere og/ellerandre høgskoleutdannede helseprofesjoner deltar i allefaser av forskningsprosessen fra idé til ferdig publika-sjon». I klinikken er det bare ansatt sykepleiere som inn-går i gruppen høgskoleutdannede helseprofesjoner ogplanen som er utviklet dekker derfor mål og tiltak forsykepleiegruppen. Forskningssykepleier og oversyke-pleierne ved klinikken har utarbeidet planen med inn-spill fra blant annet avdelings- og assisterende avde-lingssykepleiere. Planen ivaretar overordnede føringerfor forskning satt av ledelsen ved UNN og følger strate-gi for forskning i Helse Nord (2-3). I arbeidet ble detviktig å trekke frem mål for helsefaglig forskning gene-relt for å indikere profesjonens samfunnsmessige man-dat for å utvikle og anvende kunnskap innen eget fag-felt. Mål for helsefaglig FoU ved Hjerte- og lungeklinik-ken og konkrete satsingsområder er videre spesifisert.Til slutt i planen er det spesifisert mål, delmål og tiltakpå både kort og lengre sikt.

Hvorfor helsefaglig forskning? Forskning er en av de fire hovedoppgaver for spesia-listhelsetjenesten i følge Lov om spesialisthelsetjenester(6). Medisinsk, helse- og sosialfaglig forskning er et vik-tig virkemiddel for å sikre befolkningen god helse og

likeverdige helse- og sosialtjenester, samt et helsevesenav høy kvalitet i følge Helse- og omsorgsdepartementet(HOD) (7). Forskningsbasert kunnskap inngår som endel av grunnlaget for både politiske og faglige beslut-ninger og i evalueringen av iverksatte tiltak. Forskninger en forutsetning for høy kvalitet på utdanningen avhelse- og sosialpersonell og for kontinuerlig oppdate-ring og kompetansehevning etter endt utdanning (7).

Forskning er helt nødvendig for at tjenesten skalvære oppdatert og utvikles. I følge HOD forskningsstra-tegi (2006-2011) skal medisinsk, helse- og sosialfagligforskning bl.a. gi kunnskap om:• grunnlaget for god psykisk og fysisk helse• årsaker til sykdom og nedsatt funksjonsevne• effektive metoder for forebygging, diagnostikk,

behandling og rehabilitering• helse – og funksjonseffekter ved bruk av ny teknologi• forholdet mellom kostnader og nytte i forebygging,

diagnostikk, behandling og rehabilitering• effekter av ulike organisasjonsmodeller i helse og

sosialtjenesten• effektiv og kvalitativ god tjenesteutøvelse innen pleie-

og omsorgssektoren og helsesektoren (7).

Norges forskningsråd viser i sitt policydokument athelsefaglig forskning ofte er del av den tverrfagligeforskningen i klinisk medisin og samfunnsmedisin.Sentrale temaer innen forskningen her er livsstilspro-blemer og sykdommer, pleieog omsorgstjenester ogrehabilitering. Videre viser de til at det er mangelfullkunnskap om mange elementer i tjenestene, fra pasient-perspektiv til resultater av tiltak i praksis (1).

Klinikkens hensikt med helsefaglig FoU-virksomhet og satsingsområderI følge Helse Nords forskningsstrategi skal forskningkomme pasientene til gode gjennom produksjon av nykunnskap som kan forbedre behandling og gjennom åsikre kompetanse i helsetjenesten (2). På denne måtenvil en legge grunnlaget for å sikre kunnskapsbasertpraksis. Pasientnær klinisk forskning gir grunnlag fordirekte forbedringer i diagnostikk, behandling og pleieog en kostnadseffektiv utnyttelse av helsetjenestens res-surser (2).

Den økte forskningskompetansen innen helsefagved vår klinikk skal benyttes i klinisk pasientrettetarbeid og bidra til god ressursutnytting og forbedringeri tjenestene som tilbys. Mer spesifikt er følgende prin-sipp besluttet for vår helsefaglige satsing innen FoU:• Hjerte- og lungeklinikken legger til rette for

vitenskapelig karriereutvikling for sykepleiere

for å styrke den kliniske virksomheten • FoU er en integrert del av sykepleietjenesten og

bidrar til å utvikle og anvende kunnskap innen alle deler i pleie og behandlingskjeden for kunn-skapsbaserte, kosteffektive helsetjenester av høy faglig kvalitet

• Kunnskapen som utvikles er i hovedsak fra et pasientperspektiv og publiseres i viten-skapelige tidsskrift med fagfellebedømming

• Forskningen som gjennomføres er i hovedsak del av klinikkens flerfaglige forskningsprosjekt og i samsvar med klinikkens satsingsområder.

Satsingsområder for sykepleiefaglig FoU bygger påoverordnede føringer lagt på regionalt og lokalt fore-taksnivå. Områder som er trukket frem i vår satsing eren fokusering på pasienttilfredshet som et av flereresultatmål for pleie og behandling. Videre å kunneidentifisere kvalitetsforbedringsprosjekt på bakgrunnav gjennomføring av pasienttilfredshetsundersøkelser.Andre tematiske satsingsområder er pasientinformasjonog opplæringen, kunnskapsbaserte prosedyrer, pleie-tyngde/arbeidsbelastning og evaluere effekt av syke-pleietiltak for å redusere postoperative komplikasjonerog forebygge innleggelser og re-innleggelser av kronisksyke.

Hovedmål og tiltak på kort og lang siktI handlingsplanen er fem mål med tilhørende delmål ogtiltak satt opp. I det følgende vil målene en vil arbeidemot å nå, sammen med eksempler på tiltak, presenteres.

Mål 1: Stimulere til forskning og utviklingsarbeid

For å stimulere til forskning og utviklingsarbeid er detbesluttet å arrangere kurs innen emner som «fra idé tilFoU-prosjekt» og «kunnskapsbasert praksis». Videre,arbeide med å ta i bruk oppdatert kunnskap, fortrinns-vis basert på forskning, i utarbeiding og revidering avfagprosedyrer. Å sikre at det finnes helsefaglig forsk-ningskompetanse på klinikken for å bidra med under-visning, rådgivning og støtte innen alle element innenFoU fra problemstilling til publikasjon/presentasjon, erogså et prioritert tiltak.

Mål 2: Skape kultur for helsefaglig forskningFor å skape en kultur for helsefaglig forskning er et pri-oritert tiltak at helsefaglig forskning settes på dagsorde-nen på møter, internundervisning og «fagdager». Vedoppstart av nye medisinske forskningsprosjekt skal detogså vurderes mulige helsefaglige delprosjekter. Helse-

Forskningssatsing for sykepleiereved Hjerte- og lungeklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge

Fag- og forskningssykepleier Tove Aminda Hanssen.Bildet tatt under en presentasjon av handlingsplanen.Fotograf: Jan Fredrik Frantzen

14 Hjerteposten nr 1 - 2012

NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere

15Hjerteposten nr 1 - 2012

faglig forskning skal også etterspørres ved endring avrutiner og prosedyrer i praksis.

Mål 3: Legge til rette for helsefaglig forskning i klinikken

For å legge til rette for helsefaglig forskning er et tiltakat ved utlysning av fagstillinger vurderes det å stille kravom kompetanse på mastergradsnivå. Ansatte somønsker forskningskompetanse gjennom master- ogPh.D-utdanning prioriteres for deltagelse i FoU-pro-sjekt i klinikken. For ansatte som ønsker å kvalifisere tilmastergradsutdanning gis det mulighet for permisjonmed lønn for deltagelse på undervisning dersom dennefaller i arbeidstiden. I tillegg vil ansatte på samme måtemot bindingstid kunne søke frikjøpt tid til å skrive mas-tergradsoppgaven.

Mål 4: Legge til rette for økt FoU samarbeidmed Universitetet i TromsøI klinikker er det studenter i praksis på både bachelor-og videreutdanningsnivå. Et tiltak for å bedre samarbei-det innen FoU er at det utvikles minst ett prosjekt detkan søkes om praksisveiledningsmidler til per år fra kli-nikken. Videre at lektorer/1. amanuenser/professorersom har ansvar for studenter i klinikken på bachelor- ogvidereutdanningsnivå, inviteres til FoU-samarbeid medavdelingene.

Mål 5: Flere sykepleiere ved klinikken harforskningskompetanse og bidrar til å oppnå kli-nikkens forskningsmålsettingDet siste målet ønsker en å oppnå på lengre sikt. Når kli-nikken har flere sykepleiere ansatt med mastergrads-kompetanse vil en ved oppstart av nye forskningspro-sjekt i klinikken, tilstrebe en mulig tilknytning av bådemedisinske og helsefaglige stipendiater.

Implementering av planen og foreløpige resultater Handlingsplanen ble vedtatt i klinikkledelsen og imple-menteringen av planen startet umiddelbart etterpå. Deter utviklet kursrekker på flere nivå både innen FoU oginnen kunnskapsbasert praksis. Kursrekkene somgjennomføres er vist i tabell 1. Kurs/studier arrangerteksternt er tatt inn for å vise alle mulighetene en har forkompetansebygging i klinikken. Det er planlagt at allesykepleiere og hjelpepleiere i klinikken skal gjennomgåkursene på nivå 1. Det vil si oppnå læringsmålene innenkunnskapsbasert praksis som er å kjenne til hva sommenes med kunnskapsbasert praksis og kunne finneforskningsbasert kunnskap relevant for pleie av hjerte-og lungepasienter. Innen FoU er hensikten at alt pleie-personalet kjenner til hva som menes med FoU-arbeid,muligheter for å delta i slikt arbeid i klinikken og dekrav som stilles og trinn en må gjennomføre i sliktarbeid. Kurs/undervisning i henhold til planen er

gjennomført jevnlig siden desember 2010 internt i kli-nikken.

Fra 2010 har fire sykepleiere startet på masterstu-dium. Satsingen har også begynt å bidra positivt i rekrut-teringen av sykepleiere. Eksterne prosjektmidler er til-delt flere prosjekt i klinikken. Fag- og forskningssyke-pleier er tildelt postdoktorstipend fra Helse Nord, somskal tas ut på deltid over 6 år, samtidig som satsingen iklinikken gjennomføres.

Vi har foretatt en gjennomgang og er svært fornøydmed resultat av satsingen så langt. Den positive utvik-lingen satsingen så langt har fått, mener vi at i hovedsakkan tilskrives den gode og langsiktige forankringen sat-singen har fått i både i avdelings- og klinikkledelsen.Handlingsplanen gir også konkrete mål og tiltak å arbei-de ut fra på både kort og lang sikt. Det er et godt sam-arbeid med legene og inklusjon av sykepleiefaglige pro-blemstillinger vurderes nå ved planlegging av nye medi-sinske forskningsprosjekt i klinikken. På to nye medi-sinske forskningsprosjekt er for eksempel spørreskjemafor å kartlegge effekt på pasientrapporterte utfallsmålsom helserelatert livskvalitet tatt inn som følge av sat-singen. Dette gir grunnlag for å få svar på spørsmål syke-pleiere i praksis stiller når det gjelder effekt på sikt avbehandling og pleie. Kliniske spørsmål fra praksis harogså vært utgangspunkt for spennende utviklingspro-sjekt som er startet opp i klinikken.

Satsingen og handlingsplanen er også lagt merke tilog vurdert positivt utenfor egen klinikk. Satsingeninnen helsefaglig forskning i klinikken var et av momen-tene som ble trukket frem da klinikkledelsen vedHjerte- og lungeklinikken ble tildelt Universitetssyke-huset i Nord-Norges forskningspris for 2011. Planen harvist seg å være et eksempel til etterfølgelse, og flere kli-nikker ved vårt universitetssykehus bruker nå dennesom utgangspunkt for å utvikle egne handlingsplanerfor helsefaglig forskning. Kanskje denne forskningssat-singen for sykepleiere kan være et eksempel til etterføl-gelse også for andre kardiologiske enheter i Norge?

Referanser:1. Forskningsrådet 2007. Medisinsk og helsefaglig forskning. Forskningsrådetspolicy for 2007 – 2012. Norges Forskningsråd. 2. Helse Nord 2010. Forskningsstrategi i Helse Nord 2010-2013. Helse NordRHF.3. Husebekk A. mfl. 2007. Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge2008 – 2012. Universitetssykehuset Nord-Norge. 4. Lind M. mfl 2006. Helsefaglig forskning ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Forslag til plan (2006). Universitetssykehuset Nord-Norge. 5. Norges offentlige utredninger (NOU). 2005. God forskning – bedre helse.NOU 2005:1. Statens forvaltningstjeneste. Informasjonsforvaltning. Oslo.6. Helse- og omsorgsdepartementet 1999. Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialis-thelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). Lovdata. Oslo.7. Helse- og omsorgsdepartementet 2006. Helse- og omsorgsdepartementetsforskningsstrategi 2006-2011. Helse- og omsorgsdepartementet. Oslo.

(Tabell 1) Kurs-/undervisningsplan for pleiepersonale ved Hjerte- og lungeklinikken 2010 – 2014

Tema: Kunnskapsbasert praksis og forsknings- og utviklingsarbeid


16 Hjerteposten nr 1 - 2012

Molde:

KONGRESS 201225. - 27. april

Generalforsamling26. april

Rica Seilet Hotel, Molde

– Ny tid med kardiologi –

Medlemsfordeler:• Som medlem får du tre nummer i året av vårt eget fagtidsskrift, Hjerteposten

• Du får muligheter til å søke stipend og prosjektmidler

• Du får muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS

• Du får rimeligere deltakeravgift på vår årlige kongress

• Du møter et nasjonalt og internasjonalt nettverk avsykepleiere som jobber med hjertepasienter

• Du kan abonnere på Hjerteforum, tidsskriftet til NCS,for 200,- per år

Med mange medlemmer får vi større tyngde i mange fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, i media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve nye medlemmer!

Meld deg inn på vår nettside:www.sykepleierforbundet.no/lks. Du finner «Bli medlem av faggruppen» til venstre på hovedsiden. Her melder du deg inn direkte og mottar bekreftelse pr. post fra NSF. For å melde deg inn trenger vi følgende informasjon:• Medlemsnummer i NSF

Ved problemer kontakt oss på e-post: [email protected] trenger vi følgende informasjon:• Navn • Fødselsdato• Postadresse • Gjerne medlemsnummer i NSF

NB! All korrespondanse skjer via e-post

Medlemskontingenten er kr 300,- pr. år. Medlemskap i NSF-LKS forutsetter at du også er medlem i NSF. NSF-LKS er også på

Verv ti medlemmer og få fri kongressavgift til NSF-LKS kongressen i Molde!

Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det?

Verving av 10 medlemmer gir deg:

Fri deltageravgift på årets kongress

i MoldeNår du har vervet 10 nye

medlemmer – send e-post til [email protected]

med navnet på dem du har vervet.

MedlemsregisteretEn viktig forutsetning for at medlems-registeret skal fungere optimalt er atdet enkelte medlem har oppdatertekontaktopplysninger (mobilnummer oge-postadresse). Det gjør det mulig å sende SMS og e-post til alle med få tastetrykk.

Bruk følgende framgangsmåte:• Gå inn på www.sykepleierforbundet.no og • Klikk på lenken til høyre der det står«Oppdater mine medlemsopplysnin-ger». • Logg inn, og registrer mobilnummerog e-post.

ONSDAG 25. april 2012

08.30 – 10.00 Registrering / Kaffe / utstilling

10.00 – 10.30 Velkommen

10.30 – 11.30 Med livet som gave Liv Walderhaug

10.30 – 12.15 GUCH Anne Skeide og Katrine Eriksen

12.15 – 13.30 LUNSJ / UTSTILLING

13.30 – 13.50 Nasjonale anbefalinger for bruk av Anny Norlemann Holmedagbok til pasienter ved norske intensivavdelinger

13.50 – 14.10 Hjerteløftet - Samhandling for Bengt Lidforsforebygging av hjerte- og karsykdommer

14.10 – 14.30 Sykepleiefaglig veiledning til kvinner Kristine Stålsmomed førstegangs hjerteinfarkt

14.30 – 15.00 Kaffe / Utstilling

15.00 – 15.45 Symposium

17.00 – 19.00 Byvandring ved Lokalgruppen i Møre og Romsdal

TORSDAG 26. april 2012

08.00 – 08.45 Frokostsymposium

09.00 – 09.20 «Antikoagulasjonsbehandling Kjersti Oterhalser mest problematisk»En fenomenografisk studie om hvordan pasienter tilpasser seg å leve med aortaklaff

09.20 – 09.40 Regionalt samarbeid Anne Grethe Vågen

09.40 – 10.00 Retningslinjer og praktisk bruk Tone M. Norekvålav telemetri; en spørreundersøkelse ved NSF-LKS kongressen 2011

10.00 – 10.30 Kaffe / Utstilling

10.30 – 10.50 Peripartum kardiomyopati Therese M. LøeHva kan vi som sykepleiere bidra med?

10.50 – 11.10 Hjertesyke gravide Siri Kløve

11.10 – 11.30 Kardiologisk kakesi Emma Simonsen LundSykepleierens vurdering av kardiologisk kakesi og iverksetting av tiltak hos hjertesviktpasienter


13.00 – 13.45 Pasienter med hjertesvikt – Kjerstin Tevikscreening av ernæringsmessig risiko

13.45 – 14.30 Hjerterytmer Gustav Øverli

15.00 – 17.00 GENERALFORSAMLING NSF-LKS 2012

19.30 KONGRESSMIDDAG

FREDAG 27. april 2012

09.00 – 09.45 Brystsmerter og hjertebank ved Egil Jonsbukardiologisk poliklinikk; psykologiske faktorer, forløp og behandling

09.45 – 10.30 Ny tid med kardiologi – IKT Bente Christensen

10.30 – 10.45 Kaffe / utstilling

10.45 – 11.30 Transkateter aortaklaff-implantasjon Øyvind Bleie(TAVI)

11.30 – 11.45 Velkommen til NSF-LKS kongress Lokalgruppen i Nordlandi Bodø


12.30 – 13.15 Lavkarbo til hjertepasienten? Espen Rostrup

13.15 – 14.00 Avslutningsforedrag

14.00 Vel hjem ved faggruppeleder

Kongress Molde 25. – 27. april 2012

Ny tid med kardiologiVelkommen til kongress i Molde 25. – 27. april 2012

21



Kongress og GF i Molde 25. – 27. april 2012Rica Seilet Hotel, Molde

Påmelding til NSF-LKS kongress 2012

Vi tilbyr online-registrering til kongressen fra 1.desember. Se www.sykepleierforbundet.no/lks for mer info.

Registreringen omfatter påmelding til kongressen, bestilling av hotell og sosiale aktiviteter. Reise ordner den enkelte selv.

Husk lavere avgift hvis du melder deg på innen 31.mars!

Velkommen til kongress i Molde!

Innkalling til generalforsamling i NSF-LKS

Sted: Rica Seilet HotelTid: Torsdag 26. april 2012 kl. 15.00

Generalforsamlingen er NSF-LKS sitt øverste besluttende organ. Her kan både enkeltmedlemmer og lokalgrupper melde inn saker.

Frist for innsending av saker er 26. mars 2012.Sakene skal sendes til styret ved leder Siv Olsen: [email protected]

Forslag på kandidater til valg skal sendes valgkomitéen v/ Tone M. Norekvål:[email protected] innen 5. mars 2012.

Vær med og bidra til at NSF-LKS forblir en aktiv og levende landsgruppe!

Gratulerer med dagen, sykepleiere!

https://www.sykepleierforbundet.no/100-aarsjubileet

Saker og vedtak fra NSF Landsmøte 2011Under Landsmøte 2011 ble faggruppens integrering i NSF tatt opp som sak 18.

Teksten i vedtaket til sak 18 finnes på denne linken:https://www.sykepleierforbundet.no/ikbViewer/Content/770615/Landsm%F8tet%20VEDTAK%20Sak%2018.pdf

Se NSF sin nettside angående øvrige landsmøtesaker og vedtak: https://www.sykepleierforbundet.no/sykepleierforbundet/modulepage/art-toppsaker-dim-recursive?p_dimension_id=547617&p_submenu_id=17104

Ny tid med kardiologi

23





Av Berit Gravrok, kardiologisk sykepleier, UNN Tromsø

BakgrunnI løpet av de siste tiårene har dødeligheten av hjerte- ogkarsykdom blitt redusert i den vestlige delen av verden.Tidligere utførte studier har antydet at behandling ogforebygning av hjerte- og karsykdom har vært ulik ogikke så effektiv hos kvinner som hos menn. Mannsverkm.fl har på grunnlag av dette undersøkt kjønns- ogaldersspesifikke trender i forhold til insidens, dødelig-het og alvorlighetsgrad av første hjerteinfarkt ved åbenytte data fra Tromsøundersøkelsen.

MetodeStudien har benyttet et prospektiv populasjonsbasertcohort studie design. Studien baserer seg på data fra31,323 inkluderte personer i Tromsøundersøkelsen fra1974 til 2001 (Tromsø 1 – Tromsø 5). Fordelt på 15,566menn og 15,757 kvinner. De inkluderte ble fulgt opp i30 år – ut 2004, med tanke på debut av første hjerte-infarkt. Det ble registrert 1669 hendelser som møttestudiens fastsatte kriterier for hjerteinfarkt.

ResultaterAv de 1669 registrerte hendelsene sto mennene for 71 % av disse. I følge studiens materiale var mennene igjennomsnitt 62 år når de ble rammet av hjerteinfarktog kvinnene 73 år. Ser en på aldersgruppen 35-79 årgikk insidensen for hjerteinfarkt ned hos menn, mensden økte hos kvinner. Hos de over 80 år var insidensenuforandret både hos menn og kvinner. Studien så også

Tildelte medlemsstipend 2012

à kr. 8 000

Terje Hansen, St. Olavs Hospital Thorax Intensiv/ Intensivsykepleier.ESC Congress 2012 Munich – Germany 25-29 aug.Marit Solberg, NordlandssykehusetHjerteovervåkningen Ass. enhetsleder, intensiv-sykepleier. Styremedl. LKS Nordland.NSF-LKS kongress Molde 25.- 27. april. Katrine Søbstad Einan, Bærum sykehusHjerte/lungemed., kardiologisk sykepleier.NSF-LKS kongress Molde 25.- 27. april.Bente Moksnes Rønning, Sykehuset LevangerHjerteovervåkninga, kardiologisk sykepleier.NSF-LKS kongress Molde 25.- 27.april.Inger Lise Kjelvik, DMS – InntrøndelagKardiologisk sykepleier.NSF-LKS kongress Molde 25.- 27. april.Siv Reidun Osdal, Volda sjukehusIntensiv/kardiologisk sykepleier. NSF-LKS kongress Molde 25.- 27. april.Berit Hynne Duvsete, Sykehuset LevangerKardiologisk sykepleier.NSF-LKS kongress Molde 25.- 27. april.Nina Fålun, Haukeland universitetssykehusFag- og forskningsykepleier.World Congress of Cardiologi, DubayHild Sissel K. Vannebo, Sykehuset NamsosOffentlig godkjent sykepleier.Kardiologisk videreutdanningHøgskolen i Sør- Trøndelag.

Tildelt videre-utdanningsstipendet 2012

kr. 15 000

Bente Hjelde Pedersen, Sykehuset Levanger Hjerteovervåkninga, offentlig godkjent sykepleier. Videreutdanning – kardiologisk sykepleie, HiST

på alvorlighetsgraden av hjerteinfarkt, 28- dagers – og 1års overlevelse blant de inkluderte som ble rammet avhjerteinfarkt. Både alvorlighetsgrad og overlevelse varredusert og bedret for begge kjønn.

KonklusjonStudien konkluderte med at det var kjønnsforskjell iinsidensen av hjerteinfarkt. Det kan se ut til at sykdom-mens fokus er på tur til å skifte fra middelaldrendemenn til middelaldrende kvinner og eldre. Det under-strekes at disse resultatene gjenspeiler befolkningen iTromsøområdet. Andre store populasjonsstudier utført i blant annet USA og Sverige har også kunnet se en ten-dens til dette. Det diskuteres også i artikkelen om årsa-ken til at insidensen hos kvinner øker blant annet kanligge i at det er blitt nye kriterier for å stille infarktdiag-nosen, at både kvinner selv og helsepersonell er blitt

mer bevisst på hjertesykdom og at det kan være spesi-elle risikofaktorer som disponerer mer for hjertesyk-dom hos kvinner enn hos menn.

For mer og utfyllende informasjon om studienhenvises det til artikkelen i sin helhet;Mannsverk, J. et.al (2011). Age and gender differences inincidence and case fatality trends for myocardial infarc-tion: a 30-year follow-up. The Tromsø study. EuropeanJournal of Cardiovascular Prevention & Rehabilitation,1741826711421081, first published on August 22, 2011

Overlege JanMannsverk.

Foto: JanFredrikFrantzen

AKTUELL FORSKNING:

Flere kvinner får hjerteinfarkt

Overlege Jan Mannsverk ved Hjerte-medisinsk avdeling, UNN Tromsø,

er førsteforfatter på en nylig publisert artikkel som benytter data fra

Tromsøundersøkelsen. I artikkelen er det sett på insidensen av hjerte-

infarkt hos menn og kvinner.

25


24


Hjerteposten nr 1 - 2012Hjerteposten nr 1 - 2012

Intensivsykepleier Margareta IsraelssonMedisinsk poliklinikk og hjerteovervåkingen, Sykehuset Levanger

Som mottaker av NSF-LKS medlemsstipend,har jeg fått muligheten til å hospitere vedAtrieflimmerpoliklinikken ved Sykehuset iVestfold, Tønsberg. Det har vært to lærerikeog interessante dager.

Atrieflimmer er den vanligste, men kan-skje mest forsømte arytmi. Ut fra europeiskedata har ca 1,3 % av Norges befolkning atrie-flimmer, det vil si ca 65 000 personer.Halvparten av disse er under 75 år. Antall pasienter medatrieflimmer antas doblet i løpet av de neste 30 årene,og det er en kraftig økende forekomst på verdensbasisog i Norge. Dette skyldes dels endring i befolknings-sammensetning («eldrebølgen»), dels kraftig økning avrisikofaktorer som blant annet overvekt, diabetes,hypertensjon og hjertesvikt.

Antall sykehusinnleggelser på grunn av atrieflimmerer også sterkt økende. Både Danmark og USA kan desiste 20 årene vise til tredobling av antall innleggelserpå grunn av atrieflimmer.

AtrieflimmerpoliklinikkenAtrieflimmerpoliklinikken (AFpol.kl.) ved Sykehuset iVestfold, Tønsberg, er en sykepleiedrevet poliklinikksom startet sin virksomhet i 2006. Før AFpol.kl. ble opp-rettet, ble henviste pasienter med atrieflimmer tatt imot til konsultasjon mellom andre oppgaver. Etter hvertbegynte man med oppfølging av pasienter til elektro-konvertering. Det viste seg å være behov for oppfølgingav denne pasientgruppe, både før og etter elektrokon-vertering.

Pasientene blir henvist til AFpol.kl. for Marevandose-ring, informasjon om elektrokonvertering, vurdering aveffekten av frekvensreduserende og rytmestabilise-rende medikamentell behandling. Sykepleierne bestillertime til konvertering og står for oppfølging etterpå, alt idialog med kardiologene. Man har siden oppstarten i2006 oppnådd et trygt og effektivt behandlingsoppleggfor pasientene.

I dag består AFpol.kl. av til sammen en 100 % stil-lingsstørrelse, fordelt på en 60 % stilling og to 20 % stil-linger, hvorav den ene stillingen er i kombinasjon medhjertesviktpoliklinikken.

Hvilke pasienter henvises?Pasienter henvises til AFpol.kl. i forbindelse med inn-leggelse ved sykehuset. De henvises også direkte frafastlegene. Alle eksterne henvisninger vurderes først av kardiolog.

Det kan være nokså varierende grunnerfor henvisning til elektrokonvertering. Årsa-ker til henvisning kan også være vedvarendeatrieflimmer etter klaffeoperasjon, kroniskatrieflimmer med tanke på livskvalitet, opp-følging i forbindelse med nyoppstått atrie-flimmer, kombinasjon av hjertesvikt og atri-eflimmer.

AFpol.kl. mottar 5-6 nye henvisninger peruke. Til nyhenviste pasienter setter man opp45 minutter ved første konsultasjon. Detkonfereres med kardiolog der det er nød-vendig. Det skrives poliklinisk notat etter

hver konsultasjon som inneholder:- Bakgrunn- Aktuelt- Samtale/informasjon- Videre plan/oppfølging- Medisiner/medisinjustering

I løpet av de årene som AFpol.kl. har vært drevet, serman at antall henvisninger har økt, antall innleggelserpå grunn av atrieflimmer har gått ned, og en ser kortereliggetid på sykehuset. Man kan gi en tettere oppfølgingenn det fastlegene gjør med tanke på blant annet vur-dering av medisinendringer og bivirkninger.

En ser også at faginteressen for denne pasientgrup-pen har økt på sengeposten. Det er etablert en egenarytmigruppe, og økt faginteresse og kompetanse girbedre oppfølging ved innleggelse.

AtrieflimmerskolenAtrieflimmerskolen ved Sykehuset i Vestfold ble ogsåstartet opp i 2006. Før den tid, tok man samtaler imellom andre oppgaver. Imidlertid så man et behov forå få organisert disse samtalene og samtidlig bruke for-delene med gruppeundervisning.

I dag tilbys atrieflimmerskole en dag i måneden.Deltagerne er pasienter fra AFpol.kl. og hjertesviktpoli-klinikken, samt inneliggende pasienter som henvises frasykehuslegene. Gruppene blir tilfeldig sammensatt utfra når henvisningene foreligger. Det gir et positivtmangfold i gruppen, der ulike erfaringer kan deles.Dagen inneholder et variert program der man tar opptema som:- Hjertets anatomi og fysiologi- Behandling- Hjerterytmer - Kosthold- Årsaker og utløsende sykdommer - Fysisk aktivitet - Symptomer - Samliv/seksualitet

- Risiko - Livskvalitet- Undersøkelser - Hva gjør jeg ved anfall?- Medisiner

Pasientene lærer om hjertets anatomi og fysiologiHjertets normale anatomi og fysiologi gir grunnlag for åforstå mekanismen bak atrieflimmer. Ulike typer aryt-mier som atrieflimmer, atrieflutter og ventrikkelflim-mer avklares.

Etiologien bak atrieflimmer er forskjellig ved foreksempel strukturell hjertesykdom, postoperativ atrie-flimmer og lone atrieflimmer, det vil si der man ikkefinner noen utløsende årsak, dette oppstår gjerne hosyngre mennesker.

Årsaker til atrieflimmer / utløsende sykdommerDilatasjon og strekk i myokard er av stor betydning hoshjertesviktpasienter. Atrieflimmer gir dårligere hemo-dynamikk i både hvile og ved aktivitet, og medfører der-med ulik grad av hjertesvikt. Hypertyreose, lungeembo-lisme, metabolsk syndrom, forandringer i vagus- og sym-patikustonus er andre mulige årsaker til atrieflimmer.Atrieflimmer skyldes ofte ektopisk aktivitet ved inn-munningen til lungevenene. Hos 65-80 % av atrieflim-merpasientene er det assosiert med organisk hjertesyk-dom.

Mellom 30-40 % av alle hjerteopererte pasienter fåratrieflimmer i det postoperative forløpet. Irritasjon avepikard eller myokard kan være en mulig årsak. In-flammatorisk respons kan være annen etiologi. Ogsåfaktorer som stress, utholdenhetstrening, røyking, alko-hol og arv kan være utløsende årsaker.

Opptil 10 % av atrieflimmerpasienter får hjerneem-bolisme per år. Risikofaktorer er blant annen hjertesyk-dom, tidligere embolisme, høy alder. Andre komplika-sjoner til atrieflimmer kan være annen arteriell blokke-ring, utvikling av hjertesvikt, bivirkning av behandling,betydelig redusert livskvalitet.

BehandlingDet er vanlig å skille mellom to behandlingsstrategier.Ved rytmekontroll forsøker man å reetablere normalsinusrytme ved hjelp av elektrokonvertering, antiaryt-mika eller ablasjon.

Ved frekvenskontroll aksepterer man permanentatrieflimmer, men forsøker å holde ventrikkelfrekven-sen på et akseptabelt nivå ved hjelp av medikamenter,som betablokker, kalsiumantagonister og digitoksin.Forebygging av tromboembolier med antikoagulasjons-behandling eller ASA skal også alltid vurderes.

LivskvalitetÅ leve med atrieflimmer kan gi svært forskjellige symp-tomer og opplevelser. I stor grad er det avhengig avhvor rask hjerteaksjonen er. Mange pasienter føler hjer-tebank, trykk over brystet, svettetokter, kvalme, dys-pnoe, svimmelhet. Noen har ingen subjektive besvær,mens andre beskriver ubehag som generell uro ellerangst. Noen kan kjenne forvarsel av anfall og de beskri-ver da å bli gående i en slags «ventemodus». Det å ikkevite når et anfall opptrer, gir også en uforutsigbarhetsom kan være vanskelig å håndtere.

Artikkelforfatterens inntrykk av atrieflimmerskolenDen dagen jeg deltok på atrieflimmerskolen, ble denledet av spesialsykepleier Karin Ausen. Det var 7 delta-gere, noen hadde med seg pårørende, og i alt utgjordegruppen ca 10 personer. Deltagerne ble ledet gjennomdagen på en flott måte.

De forskjellige temaene ble gjennomgått på enmeget forklarende og forståelig måte. Det var gode dis-kusjoner rundt bordet, og både pasienter og pårørendevar aktive. Å skape dialog er helt avgjørende for å fåmest mulig utbytte av en slik pasientopplæring. Fysio-terapeut var også med og hadde egen bolk om fysiskaktivitet og samliv, noe som også er meget viktige tema-er.

En veldrevet poliklinikkAtrieflimmerpoliklinikken ved Sykehuset i Vestfoldfremstår som en meget vellykket sykepleierdrevet poli-klinikk. Den er godt etablert, og med den økning avantall atrieflimmerpasienter vi vil oppleve fremover, erdet et viktig satsningsområde.

Jeg vil til slutt takke Karin Ausen og hennes kollegerfor en fantastisk imøtekommelse og tilrettelegging i for-bindelse med min hospitering. Det ga meg mye inspira-sjon og to flotte dager ved poliklinikken. Ønsker også åtakke NSF-LKS for stipendpenger, som ga meg mulighe-ten til å hospitere ved Atrieflimmerpoliklinikken.

Litteraturliste:1. Tveit, Arnljot (2011). Atrieflimmer i Norge 2011. Hjerteforum 2011(3), vol24.2. Ulimoen, Sara Reinvik (2010). Atrieflimmer - en benign rytmeforstyrrelse?Hjerteforum 2010(2),vol 23.3. Thelle, Dag S. og Løchen, Maja-Lisa (2010). Kaotiske hjerter. GyldendahlNorske Forlag AS4. Gjesdal, Knut (2007). Atrieflimmer - vår vanligste, men mest forsømte aryt-mi. Arytmisenteret UUS, jan.20075. Gerhardsen, G. og Klemsdal, T O. Atrieflimmer. 3. utgave. Brosjyre utgitt avNycomed.6. Risøe, C. og Gjesdal, K.(2004). Antikoagulasjonsbehandling ved forbigåendeatrieflimmer. Tidskriftet Norske Legeforening 2004(124) s.950-952

Rapport fra medlemsstipendmottaker

StipendmottakerMargaretaIsraelsson.

27


26



Arbeidsplassen

Av Tone Aarhus, OUS, Rikshospitalet

Wenche Stueflotten (39 år) var ferdig utdannet syke-pleier i 1997. Siden endt utdanning, har hun stort settjobbet innen fagfeltet kardiologi og thoraxkirurgi. Fratidligere arbeidsplass har hun erfaring med etableringog gjennomføring av diverse prosjekter. Nå er hunansatt ved Kardiologisk forskning ved Oslo universitets-sykehus, Rikshospitalet, hvor hun har jobbet i 1 år.

– Kan du fortelle oss litt om arbeidsplassen din?– Kardiologisk forskning er en liten forskningsavde-

ling under kardiologisk avdeling ved Oslo universitets-sykehus. Vi er 3 ansatte på fulltid, og våre arbeidsopp-gaver er blant annet å bidra til at alle forskningspro-sjekter på vår avdeling blir gjennomført. Vi er også medi planlegging av oppstart og gjennomføring av nye stu-dier.

– Hvilke type pasienter jobber du med?– Vi har prosjekter med de fleste typer hjertepasien-

ter. Noen eksempler er hjertetransplanterte, pasientermed kardiomyopati, hjerteinfarkt, klaffefeil og rytmefor-styrrelser.

– Hva du er opptatt av i din rolle som forsknings-sykepleier?

– Jeg har to hovedfokus i rollen som forskningssyke-pleier. Det ene er å bidra til høy kvalitet på forsknings-prosjektene våre. Jeg fokuserer på viktigheten av å inn-hente korrekte data, for så å ivareta disse på forskrifts-messig måte. Det andre hovedfokus er å ha pasienten isentrum. Alle pasienter som vi er i kontakt med skal føleseg godt ivaretatt. Vi møter mange pasienter i løpet aven arbeidsuke, og de fleste har mange ubesvarte spørs-mål om sin helsetilstand. Noen kan være engstelige for

prosedyrer og undersøkelser de skal gjennom. Vi forsø-ker da å sette av litt ekstra tid for å lytte til pasienten ogvære til hjelp.

Forskningen og fremtiden i medisin er helt avhengigav pasienter som stiller opp i forskningsprosjekter. Viviser vår takknemlighet til pasientene ved at vi forsøkerå ivareta dem på best mulig måte. Det er viktig for megå bruke min rolle og min kompetanse på en slik måte atpasientene føler seg trygge og ivaretatt

– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?– 70-80 % av dagen kan planlegges på forhånd ved at

vi har en stor andel planlagte pasienter som kommer tilpoliklinikken. Disse pasientene er allerede med i pro-sjekter, og går så til oss for oppfølging. I tillegg har vioversikt over inneliggende pasienter som vi skal snakkemed.

Det som ikke kan planlegges på forhånd, er pasientersom skal inkluderes i studier på grunn av akutt forver-ring av sin sykdom eller en akutt oppstått sykdom. Blantannet forsøker vi å innhente materiell på flest mulig avde som kommer til sykehuset med akutt koronar syk-dom (NSTEMI/STEMI).

I tillegg bruker vi en del av arbeidsdagen på kontor-arbeid, som innebærer å lagre innhentede data, kontak-te pasienter og følge opp blodprøver.

– Hvordan vil du si forskningssykepleiere bidrarfor at avdelingen oppnår dens faglige mål?

– De faglige målene hos oss er knyttet opp mot pro-sjektene; antall prosjekter vi ønsker å gjennomføre oghvor raskt vi gjennomfører prosjekter. Vår rolle somforskningssykepleiere er å bidra til at vi klarer å inklu-dere det ønskede antall pasienter til hver studie, ogigjen, ivareta de dataene vi innhenter på en forskrifts-messig måte.

Jeg håper alle pasienter ved vår lille avdeling følerseg godt ivaretatt. De har alltid mulighet til å ta direkteta kontakt med oss dersom de har spørsmål rundt sinhjertesykdom. Vi har erfart at de fleste pasienter somgår til oppfølging hos oss, føler en ekstra trygghet i for-hold til sin helsetilstand.

– Hvordan prioriterer du arbeidet med å øke inter-essen for kompetanse- og kunnskapsutvikling overforde ansatte i din avdeling?

– Siden vi er en veldig liten gruppe som jobber sam-men, forsøker vi å ha en kontinuerlig kompetanseutvik-ling. Jeg ønsker til enhver tid å legge fokus på hvor myemer interessant en arbeidsdag blir hvis vi har høy kom-petanse. Min erfaring er at legene da oftere tar syke-pleierne med i faglige diskusjoner, og vi sykepleiere fåren større mulighet til aktivt å kunne delta i å utforme enbedre pasient behandling.

– Har landsgruppen av Kardiologiske sykepleiertilstrekkelig faglig fokus?

– Landsgruppen er en viktig bidragsyter til å settedet kardiologiske fagfeltet på dagsorden, og at det erblitt opprettet en videreutdanning i kardiologisk syke-pleie. Hjerteposten og kongressen gir oss mye interes-sant påfyll fra det kardiologiske fag- og sykepleiemiljøetbåde nasjonalt og internasjonalt.

– Har du en ”hjertesak” eller noe helt spesielt dubrenner for, som du gjerne vil dele med Hjertepostenslesere?

– I en travel hverdag på sykehuset må vi forsøke å hapasienten i fokus til enhver tid. Forsøk å fokusere på altdet positive vi gjør og opplever i løpet av en arbeids-dag. Det er lov å spre glede og kunnskap både til pasi-enter og kollegaer i en stresset hverdag.

Møt Wenche Stueflotten – forskningssykepleier ved

Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet

Hjerteposten søker flere medarbeidere. Vi søker deg som er;• Faglig engasjert• Glad i å skrive• God til å lese korrektur• Kreativ

Er dette noe for deg?

Ta kontakt med redaktør, [email protected]

Hjerteposten trenger deg!– Lyst til å være med i redaksjonskomitéen til Hjerteposten?

29





del dødsfall i avdelingen, og Marit snakket om såkaltendestadiet og palliativ behandling. Når er nok nok?

Behandling av kronisk hjertesvikt– Overlege Rune Mo ved Klinikk for Hjertemedisinsnakket om moderne behandling av kronisk hjertesvikt.Fra diuretika til mekaniske pumper og hjertetransplan-tasjon. Han startet med de vanligste årsakene til hjerte-svikt og den tradisjonelle behandlingen med medika-menter, og han så videre på de forskjellige medikamen-tene vi bruker i dag. Han tok for seg oppbygging ogdrift av hjertesviktpoliklinikken ved St. Olavs Hospital.Fortalte om viktigheten av fysisk aktivitet blant pasien-ter med kronisk hjertesvikt. Disse pasientene viser enstor forbedring i VO2 max og dette igjen gir en bedrelivskvalitet, i følge en studie av Wisløff 2007.

Neste tema var bruk av synkroniseringsbehandling,CRT, til pasienter med kronisk hjertesvikt og breddefor-øket QRS. Da var ikke spranget langt til den neste utvik-lingen innenfor moderne hjertesviktbehandling, nemligLVAD. Mo fortalte litt om pasienter i vår helseregionsom har fått vellykket behandling med dette. Det ble tilslutt tid til å ta med en liten del om transplantasjon.Deretter ble ordet gitt til Gro Sørensen ved Rikshospi-talet som skulle snakke mer om LVAD og hjertetrans-plantasjon.

Hjertesviktbehandling med mekanisk støtte– LVAD koordinator/intensivsykepleier Gro Sørensenfra Rikshospitalet holdt et spennende foredrag ombehandling av akutt og kronisk hjertesvikt med meka-nisk støtte. Vi fikk en god orientering om de ulike typersirkulasjonsstøtte med henholdsvis IABP, ECMO, LVADog TAH. Hun pekte på at en del unge pasienter kunne gåi lang tid før de fikk stilt riktig diagnose, og dermed fikkden riktige behandlingen. Noen ble feildiagnostisertmed for eksempel astma, bronkitt etc. Dette skyldtes istor grad deres unge alder – det var lite tenkelig at detkunne dreie seg om hjertesykdom. Gro fortalte omINTERMACS register og EUROMACS. Det er stadigmangel på donororganer; Gro snakket om pasientenesom får LVAD-behandling. Noen pasienter var så for-nøyd med denne behandlingen at de ikke kunne tenkeseg å gjennomgå transplantasjon. Dette var gjerne pasi-enter med noe høyere alder. Det er lagt inn ca 35 LVADpumper på de siste 5 årene. En LVAD koster 650 000kroner. Det er viktig at pumpene blir innlagt i stabiltdårlig fase hos pasienten – unngå å vente for lenge. Detforventes et behov på 5-8 pumper per år. Antallet hen-visninger til Rikshospitalet øker – det gjør derimot ikkeantallet donorer. Pasienter som benytter LVAD rappor-terer om betydelig forhøyet livskvalitet. Det opplevesbra å kunne vente hjemme i påvente av transplantasjo-nen. Det var et lengre foredrag Gro holdt for oss – detteblir bare små bruddstykker.

Trening og motivasjon– Fysioterapeut Astrid Tarlebø Berg holdt fordrag omtrening og motivasjon hos hjertepasienten. Hun bruktesin erfaring med gode eksempler på hvordan treningenmed hjertepasientene kan være. Hun fortalte om deulike typer motivasjon pasientene hadde, om deres tan-ker og frykt for kardiale hendelser under trening. I for-hold til dette siste kunne hun berette om ytterst få hen-delser under trening.

Videreutdanning i kardiologisk sykepleie– Fag- og forskningssykepleier Kari Hanne Gjeilo orien-terte om den nystartede videreutdanningen i kardiolo-gisk sykepleie i Trondheim. Hun snakket også kort omveien frem til å oppnå oppstart av videreutdanningen.

Motivasjon og arbeidsglede– Avslutningsforedraget var med Per Andresen som ermaster i Taekwondo. Tema var motivasjon og arbeids-glede. Han brukte eksempler fra sin hverdag som trener– han pekte på grunnleggende faktorer som høflighetog ærlighet – hvordan virker dette inn i hverdagen vårog på arbeidsplassen? Mye handler om måten vi opptrerpå overfor hverandre. Han snakket om hvordan vi kangjøre hverandre gode, hvor lite det «koster» å si noe po-sitivt til hverandre. Kort og godt et foredrag som kunnegi ettertanke til enhver – vinklet på en annerledes måteenn vi kanskje hadde hørt fra tidligere foredrag.

Lokalgruppen av kardiologiske sykepleiere i Sør-Trøndelag består av seks sykepleiere som alle arbeiderved St. Olavs Hospital. Vi har i løpet av de siste 2-3 årenefått en god og oppegående lokalgruppe. Hver høstarrangerer vi vår årlige fagdag – og vi gleder oss til åkunne invitere våre kolleger på nytt igjen til høsten!

Thomas Skjærset, Unni Stolsmo, Daghild Dybdahl, ThorMorten Strand, Monica Singstad Johansen fra styret iLKS Sør- Trøndelag.

Lokalgruppene

Av Monica Singstad Johansen, lokalgruppeleder NSF-LKS Sør-Trøndelag

Lokalgruppen av kardiologiske sykepleiere i Sør-Trøndelag arrangerte fagdag for personale som møterhjertepasienten i sitt daglige arbeid den 15. november2011. Dette var andre gang lokalgruppen arrangerte enslik type fagdag. Dagen ble holdt på Øya helsehus – St. Olavs Hospital. Vi hadde invitert mange til å delta, og fikk påmeldinger fra flere samarbeidende lokalsyke-hus, ansatte ved St. Olavs Hospital, rehabiliteringssentersamt fra kommunehelsetjenesten. Vi ble ca 120 delta-gere, og hadde utstillere fra industrien som deltagernefikk bli bedre kjent med mellom foredragene.

Hjertesvikt og arytmiTema for dagen var hjertesviktpasienten og arytmipasi-enten med fokus på atrieflimmer. Til å åpne dagen medkulturelt innslag hadde vi en skoleklasse fra 7. trinn somsang for oss – de hadde gledet seg veldig til å opptreforan så mange!

Jeg vil kort oppsummere fra de ulike foredragene frafagdagen:

Atrieflimmer og behandling– Overlege Ole Rossvoll ved St. Olavs Hospital haddeførste foredrag om atrieflimmerpasienten og modernebehandling av denne. Stadig mer komplekse arytmierkan behandles – det er nærmest ingen grenser for hvil-ke arytmier en kan behandle. Rossvoll hadde fokus påablasjonsbehandling som er hans hovedfelt. Han snak-

ket om vanlig ablasjon samt pulmonal-vene ablasjon. Vifikk beskrevet hvordan man brukte MR-bilder i selvebehandlingen – både i forkant av ablasjonen og under-veis, der man lagde 3D-kart av venstre forkammer.Rossvoll pekte på at det er en del smerteproblematikkfor pasientene underveis i inngrepet. Ablasjon av barngjøres alltid i narkose. Vi fikk en kort innføring i noen avteknikkene som benyttes; intrakardial ekko, kuldebe-handling med Cryo og laserbehandling. Det er en stadigutvikling innen ablasjonsbehandling. Vi er kommetlangt her i Norge, og har noe av det mest avanserteutstyret som finnes i verden.

Sykepleie til atrieflimmerpasienten– Sykepleierne Thor Morten Strand og Heidi Gul-brandsen fra Hjertemedisinsk sengepost ved St. OlavsHospital snakket om sykepleien til atrieflimmerpasien-ten. De tok for seg ulike observasjoner, pekte på behovog utfordringer pasientgruppen byr på. Vi fikk en kortinnføring i CHADS2 score. Det ble snakket om betyd-ningen av god informasjon til pasientene; kortfattetinformasjon var best. Mange pasienter kan vegre seg foroppstart av Marevanbehandling; det ble vist til eksem-pler og pekt på alvorlighetsgraden av ikke å ta imot denbehandling man bør ha ift. atrieflimmerdiagnosen.Pasienter som er henvist til ablasjonsbehandling måvente i ca ett år.

Hjertesviktpasienten– Intensiv- og fagsykepleier Marit Inderhaug Husbyholdt foredrag om sykepleie til hjertesviktpasienten.Foredraget var vinklet fra deres sengepost i nytt syke-hus hvor mange inneliggende har langtkommen hjerte-svikt. Hun snakket om standardiserte pasientforløp.Deres hjertesviktpasienter kunne være pasienter somhadde alvorlig hjertesvikt som krevde eksempelvis Sim-daxinfusjoner og intermitterende CPAP-behandling.CPAP-behandlingen kunne de tilby såfremt pasientenvar hemodynamisk stabil. De hadde pasienter medLVAD – Left Ventricular assist device, biventrikulærpacemaker og pasienter med pulmonal hypertensjon.Marit pekte på hjertesviktens onde sirkel, NYHA klassi-fiseringer og om RAAS. Vi fikk inngående og god kunn-skap om hjertesviktpasientens problemområder somøkt tretthet, nedsatt allmenntilstand, dårlig matlyst –kardial kakeksi, ødemer og sårproblematikk. Mange avpasientene sliter med ødemer, ascites, pleuravæske,lungestuvninger – lungeødem. Noen av deres pasientervar terminale med kort forventet levetid. De hadde en

”Sukk hjerte – svikt ikke” Fagdag i Trondheim 15. november 2011

Thomas Skjærset og Unni Stolsmo ved lokalgruppensegen stand på temadagen.

31


30



NSF-LKS TromsLeder: Marianne [email protected] [email protected] i Nord-Norge Hjerte-, lunge-, karkirurgi. avd. SengepostTlf: 997 49 468

NSF-LKS NordlandLeder: Stina [email protected]@hotmail.comJentoftsletta 8, 8010 BodøTlf: 952 61 763

NSF-LKS Nord-TrøndelagLeder: Bente [email protected] 9, 7600 LevangerTlf: 909 81 851

NSF-LKS Sør-TrøndelagLeder: Monika Singstad [email protected]: 477 56 140

NSF-LKS Møre og RomsdalLeder: Berit Hustad [email protected]. Dørumsgt.46413 MoldeTlf: 975 19 863

NSF-LKS HordalandLeder: Margaret Bjå[email protected] SeimTlf. 992 45 734

NSF-LKS RogalandLeder: Trude [email protected] 75534 HaugesundTlf. 970 80 618

NSF-LKS Aust- og Vest-AgderLeder: Kai Rune Glomså[email protected] 634628 KristiansandTlf: 909 77 127

NSF-LKS Oslo/AkershusLeder: Laila [email protected] SykehusMedisinsk poliklinikkTlf: 22 45 48 00

NSF-LKS Hedmark og OpplandLeder: Berit Tryland Sø[email protected] KirkenærTlf. 481 35 945

NSF-LKS BuskerudLeder: Katrine Buun Lyngå[email protected] Buskerud HFMedisin 1 v/Katrine Buun LyngåsDronninggata 28, 3004 DRAMMENTlf. jobb: 32 80 41 06 / 926 53 982

Kontaktpersoner i fylker som ikke har lokalgruppe:

ØstfoldSissel [email protected] Østfold HFPeer Gyntsv 78, 1535 MossTelefon 698 66 934/27

VestfoldGrethe [email protected] Lindholmveien 63133 Duken Tlf. 992 34 385 Sentralsykehuset i Vestfold

Medlemmer som ønsker å etablere lokalgrupper – ta kontakt med Irene Drotningsvik på e-post: [email protected]

Det er utarbeidet egen «Håndbok for hjelp til etablering av nye lokalgrupper».

Oversikt over etablerte lokallag NSF-LKS: Lokalgruppene

Lokalgruppene

Av Marianne Holter på vegne av styret i Oslo og Akershuslokalgruppen av NSF-LKS

11. oktober 2011 fikk vi endelig til en temakveld på nyeA-hus. Vi ville også markere at lokalgruppen vår feirer10 år dette året, så planleggingen av kvelden startetallerede før sommeren. Vi i styret gledet oss veldig tildenne kvelden og hadde samtidig lyst til å gjøre litt eks-tra stas på medlemmene.

Åpning av Laila FlohrEtter et glass med bobler (alkoholfritt altså) og litt fruktble kvelden åpnet av leder Laila Flohr. Hun la ekstra vektpå 10-årsmarkeringen og fortalte, og viste noen bilderfra oppstarten av lokalgruppen. Målet den gangen var atgruppen skulle inspirere til faglig engasjement blantsykepleiere i det kardiologiske miljøet, og det tror oghåper vi at den fortsatt gjør. Vi var i overkant av 80 del-takere på denne temakvelden, noe vi var veldig fornøydmed.

Atrieflimmer ved Tri Minh LeFørste foredragsholder som skulle i ilden var Tri MinhLe, lege ved A-hus. Han snakket generelt om atrieflim-mer: årsaker, symptomer, mekanismer, klassifisering,nyeste guidelines og ulike behandlingsmetoder. Hanpresiserte at atrieflimmer er den vanligste arytmien ihverdagen, at alle har hørt om «hjerteflimmer», at detteer en diagnose som rammer mange i dag og at den ogsåi framtiden vil bli en ressurskrevende diagnose for hel-

sevesenet. Han fokuserte også på hvor viktig det er åforebygge slag ved atrieflimmer og hvordan kardiologerdiskuterer om de skal fokusere mest på å behandle fre-kvens eller rytme.

Ablasjonsbehandling ved Irene Bjørndal og Kari KristiansenNeste post på programmet var Irene Bjørndal og KariKristiansen, som begge er sykepleiere ved Feiringklinik-ken. De fortalte om sine erfaringer med nylig oppstartav ablasjonsbehandling for AF-pasienter. Der har de hit-til i år behandlet 140 pasienter. De har elektrofysiologersom kommer fra Danmark for å utføre prosedyrenannenhver uke. I tillegg har de egne kontaktsykepleieresom følger opp pasientene før og etter behandlingen,både i sykehuset og per telefon. De snakket også litt omhva som skjer under selve prosedyren, om overvåkningog observasjon etter RFA og om eventuelle komplika-sjoner som kan oppstå og hva de har erfart i forhold tildette.

Så var det tid for pause og det ble servert tapastal-lerken til alle deltakerne. Dette så ut til å falle i smak hosde fleste.

Pasient med atrieflimmer – Liv HopenEtter pausen fikk vi et spennende pasientperspektiv fraLiv Hopen. Hun fortalte om sine erfaringer som atrie-flimmerpasient. Hun har virkelig opplevd det meste avbehandling for sin diagnose. Hun har prøvd diversemedikamenter, hatt flere sykehusinnleggelser, vært gjen-nom flere elektrokonverteringer, fått implantert pace-maker pga medikamentindusert AV-blokk og til sluttvært igjennom AV-knute ablasjon. Hun har hatt atrie-flimmer i over 10 år, og kan ikke forstå at noen kan gåmed dette uten å merke det. Det har i hvert fall pregethennes liv, noe som også har resultert i boken«Hjertebank og hjerteklapp» som hun har skrevet sam-men med Karin Køltzow. Liv leste et lite utdrag fraboken.

Nasjonalforeningen for folkehelsen ved Carina AlmSist, men ikke minst, ble kvelden avsluttet av Carina Almfra Nasjonalforeningen. Hun fortalte om Hjertelinjensom er en telefontjeneste for både pasienter, pårørendeog fagpersonell. Hit kan de på dagtid ringe om det demåtte ha av spørsmål i forhold til hjertet. Hjertelinjenfeirer 10 års jubileum i år, så da var det en fin avrundingpå denne temakvelden.

3 veteraner i LKS Oslo-Akershus: Ingelin Grov, Marit Hellesvik og Anne Relbo.

Temakveld og 10-årsjubileumi lokalgruppen i Oslo og Akershus

Leder Laila Flohr

og Liv Hopen.

32

NSF´s Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere


KONGRESSKALENDER 2012 Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

20. – 23. februar 2012, Davos 16th International Congress on Advances www.w12conferences.co.ukin Cardiac Ultrasound

23. – 25. februar 2012, Advanced Invasive cardiac electrophysiology course www.escardio.org/education/live-events/courses/Heart House heart-rhythm/Pages/advanced-electrophysiology.aspx

26. – 29. februar 2012, Jerusalem 11th International Dead Sea Symposium (IDSS) www.idss-ep.com/ Abstraktfrist: 29.09.11

1. – 3. mars 2012, Paris International Conference on Heart & Brain www2.kenes.com/Heart-Brain/Pages/Home.aspxAbstraktfrist: 30.11.11

8. – 10. mar 2012, Wien Cardiac Pacing, ICD and Cardiac http://www.escardio.org/communities/EHRA/Resynchronisation course education/courses/

12. -13. mars 2012, Hafjell Den 6. Nasjonale Helserett§konferansen http://konferanser.hil.no/helserett12

16. – 17. mars 2012, København 12th Annual Spring Meeting www.escardio.org/congresses/cardio-nursing-2012/on Cardiovascular Nursing Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: 24.10.11

24. – 27. mars 2012, Chicago ACC-12 and ACC-i2 with TCT www.accscientificsession.org/Pages/home.aspx

28. – 31. mars 2012, Roma Rome Cardiology Forum 2012, www.escardio.org/education/live-events/courses/an ESC Update Programme event rome-cardiology-forum/Pages/programme.aspx

30. mars – 1. april 2012 , London Frontiers in CardioVascular Biology 2012 www.escardio.org/congresses/cardiovascular-biology-2012/Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: 24.10.11

11.- 12. april 2012, Hamar KlinIKT 2012 http://konferanser.hil.no/klinikt2012

18. – 21. april 2012, Dubai World Congress of Cardiology www.world-heart-federation.org/congress-and-events/ Scientific Sessions 2012 world-congress-of-cardiology-scientific-sessions-2012/

12. – 14. april, 2012, New York Fourth Annual HVSA/SHVD Scientific Session. http://www.heartvalveconference.com/Valves in the Heart of the Big Apple: Evaluation & Management of Valvular Heart Diseases

20. – 22. april 2012, Cannes 7th Clinical Update on Cardiac MRI & CT [email protected]

25. – 27. april 2012, Molde NSF – LKS kongress – Ny tid med kardiologi www.sykepleierforbundet.no/faggrupper/kardiologiske-sykepleiere Abstraktfrist: 15.01.12

27. april 2012, Oslo Den 1. Nasjonale Konferanse om Hjertet og Hjernen www.hjertetoghjernen.no

3.- 5. mai, 2012 Dublin EuroPRevent 2012 www.escardio.org/congresses/europrevent-2012/ Pages/welcome.aspx

9.- 12. mai, 2012, Reykjavik The XXVI th congress of www.congress.is/STS2012 Abstraktfrist: 15.02.12The Scandinavian Transplantation Society

9.- 12. mai, 2012, Boston Heart Rhythm 2012 33rd Annual Scientific Sessions www.hrsonline.org/Sessions/futscisessions/

17.- 19. mai, 2012, Wien EuroCMR2012, Annual meeting of http://eurocmr2012.medconvent.at/the ESC Working Group Abstraktfrist: 03.03.12

17.- 20. mai, 2012, Berlin CPP 2012. The 2nd International Congress www.cppcongress.com Abstraktfrist: 12.01.12on Cardiac Problems in Pregnancy

19. – 22. mai 2012, Belgrade Heart Failure Congress 2012 www.escardio.org/congresses/EuroPCR/Pages/2012-welcome.aspx Abstraktfrist: 17.01.12

Tid og sted Kongress, seminar, symposium og møter Internettadresse med abstraktfrist

30. mai – 1. juni 2012, Trondheim NCS VÅRMØTE http://www.hjerte.no

13.- 16. juni, 2012, Nice Cardiostim 2012 http://www.cardiostim.fr/ Abstraktfrist: 11.01.12

27.- 30. juli 2012, Toronto, Canada 17th World Congress on Heart Disease, www.cardiologyonline.com/ Abstraktfrist: 29.02.12Annual Scientific Sessions 2012

16. – 18. august 2012, Vilnius 4th Joint Scandinavian Conference www.sats2012.com/invitation Abstraktfrist: 30.04.12in Cardiothoracic Surgery

25. – 29. august 2012, München ESC Congress 2012 www.escardio.org/congresses/esc-2012/Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: 14.02.12

26. – 28. september 2012, Lund, 2nd International Conference on Bleeding http://www.malmokongressbyra.se/ Sverige Complications in Acute Coronary Syndromes, bleedingcomplications

Atrial Fibrillation and Cardiac Surgery

4.- 6. oktober 2012, Riva del Garda, Magnetic Resonance in Cardiology [email protected]

18. – 20. oktober 2012 Kardiologisk høstmøte www.hjerte.no (snart)

20. – 23. oktober 2012, Istanbul Acute Cardiac Care Congress 2012 www.escardio.org/congresses/acute-cardiac-care-2012/ Pages/welcome.aspx Abstraktfrist: 04.04.12

3.–7. november, 2012, Los Angeles AHA, Scientific Sessions http://my.americanheart.org/professional/Sessions/ ScientificSessions/

5. – 8. desember 2012, Athen EUROECHO & other Imaging Modalities 2012 http://www.escardio.org/congresses/euroecho2012/Abstraktfrist: 31.05.12

Styret i NSF-LKS ved medlemsansvarlig ønsker å ha en oversikt over alle medlemmenes e-postadresser,slik at styret kan sende ut informasjon raskt og billig.Send e-postadressen din til medlemsansvarlig Aase Ervik: [email protected]

NB! Varsle oss ved endring av e-postadressen.

Velkommen til NSF-LKS kongress og GF i Molde 25. - 27. april 2012

Vi vil ha

e-postadressen din!

33Hjerteposten nr 1 - 2012

35


34



I samarbeid med DIACOR utlyses 1 stipend på kr. 10 000,-til sykepleiere som ønsker opplæring/videreutdanning innen hjertesvikt.

For nærmere opplysninger/vedtekter, se NSF-LKS sine nettsider www.sykepleierforbundet.no/lkseller kontakt NSF-LKS ved [email protected]

Søknaden må inneholde begrunnelse for søknad, samt budsjett med anslåtte ugifter.

Det søkes elektronisk på søknadsskjema som finnes på vår internettside:www.sykepleierforbundet.no/lks

Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret i NSF-LKS.

Etter endt stipendperiode forventes et innlegg i Hjerteposten eller annetNSF-LKS forum. Stipendet vil bli utbetalt mot dokumenterte utgifter når rapporten ergodkjent.

Søknadsfrist: 15. mars 2011

Stipend 2012

Les mer om kongressen på:www.sats2012.com/Invitation

4th Joint ScandinavianConference in

Cardiothoracic Surgery16. - 18. august 2012, Vilnius, Litauen

Early Registration - 1st May, 2012Abstract Submission - 30th April, 2012

BPORTO BETALT

VEDINNLEVERINGA

P.P

NORGE / NOREG

RETURADRESSE:Aase ErvikKroppanmarka 1337075 Tiller

Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefon-tilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom.Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege.Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom.

Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst.

Hjertelinjen er åpen man-fre 10.00 - 14.00.

Spis for hjertet

Hjerteliv

Trim for hjertetHjerteliv.no

Hjerteliv

Kolesterol er ikke ett fett !

Bytt til sunt fett – de hjertevennlige alternativene

Hjerteliv

HjerneslagHjerteinfarktHjerteoperasjon

Angina

Nasjonalforeningen for folkehelsens mål er å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens.

facebook.com/hjerteliv

På Hjertelinjen kan du også bestille våre hjertebrosjyrer

Documents

NSF-LKS kongress og GF i MoldeStyret i NSF-LKS 2011/12: Kjære LKS-medlemmer! Godt nyttår til alle sammen! Nytt år og nye muligheter! Hovedfokuset til styret er for tiden kongressen