Olje og mat i nord · Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) teller mellom 150 000 og 200 000 perso-ner. Disse sitter inne med nyttig lokal-kunnskap og ressurser som i krisetilfeller

Nr 4/2003

PostkortaksjonLinderudseminaretFolkerettskolen

Olje ogmat i nord

2 l KFB 4. KVARTAL 03

Sikkerhet er lederansvar!

3 Postkortaksjon l 4 Linderudseminaret l 6 Skoleringskurs l 8 Oljevern

10 Matvareberedskap l 12 Folkerettskolen l 14 Snart 90 år

17 Gjenvalg hos lottene l 20 Nye bøker l 22 Nytt fra KFB l 23 Adresser

På stadig flere samfunnsområder blir det avslørt mang-lende sikkerhetstiltak. Spesielt ille ser det ut til å værenår det gjelder brannsikring.

Mange av våre veitunneler kan være de rene dødsfellerhvis det oppstår brann. Det har ikke manglet på advars-ler fra fagfolk og krav om sikringstiltak som videoover-våkning og sprinkleranlegg. Kravene har vært avvist pågrunn av kostnadene, selv om de samfunnsmessige kost-nader ved en katastrofebrann blir langt høyere. Hvemtar ansvaret for manglende sikkerhetstiltak hvis det foreksempel inntreffer en slik brann i Oslofjordtunnelen?I dette nummeret av KFB-bladet gjengir vi noen av deskremmende avsløringene av manglende brannsikkerhetsom er kommet for dagen den siste tiden.

Nylig ble det avslørt at flere hundre tusen norske hjemkan ha brannfarlige skorsteiner – skorsteiner som ble solgti perioden fra 1969 til 1987. Til tross for skarpe protesterfra mange branneksperter, valgte myndighetene å god-kjenne denne pipetypen. Det skal allerede ha skjedddødsbranner på grunn av denne pipetypen. KFB etterly-ser et klart svar på hvem som har ansvaret for å varsle hus-eiere med slike farlige piper før nye ulykker skjer.

Brannsikkerheten i mange omsorgsboliger er i følge enny rapport altfor dårlig. Beboere i omsorgsboliger vilsom regel ha små muligheter til å klare seg selv i tilfellebrann. Hva gjøres for å rette opp forholdene, og hvemtar ansvar hvis noe skjer på grunn av manglende sik-ringstiltak?

Det er mer enn tre år siden Sårbarhetsutvalget la fremsin innstilling med klare råd om å hvordan sikkerheten isamfunnet kan økes. Det viktigste forslaget var at all of-fentlig innsats for sivil sikkerhet og beredskap må samlesunder ett departement. Utvalget ønsket én ansvarligstatsråd for alle forhold som berører vår sikkerhet i hver-dagen.

Dessverre har det skjedd lite på denne fronten. I tilleggtil at vi trenger en egen ”sikkerhetsminister”, menerKvinners Frivillige Beredskap at det må komme et lov-pålegg til alle virksomheter om at sikkerhet er et klart le-deransvar. Først når ansvaret plasseres på toppen, kan viha trygghet for at sikkerheten i samfunnet blir ivaretatt.

Gretha Thuen

Red

aktø

rLe

der

Av innholdet:

Karle, hva nøler I efter?Dette kjente sitatet renner en i hu når utstillingen omkvinners innsats under siste verdenskrig fortsatt stårinnpakket og bortstuet i påvente av lokaler og vegg-plass. Trenering og uvilje er begreper som faller enraskt på tungen. Utstillingens bakkvinner er ikke reddefor å ta ord som skandale i sin munn. I skrivende stunder det allerede gått flere måneder siden Forsvars-ministeren ba Forsvarets Overkommando om å igang-sette arbeidet med montering av utstillingen påBergenhus og utarbeide et driftskonsept. Riktignokhar Forsvaret mye å stelle med om dagen, men dennebeslutningen skulle ikke være svært vanskelig å ta. Dengamle Magasinbygningen ved Bergenhus Festning, på

Koengen, er nå ferdigrestaurert – det ble den gjort net-topp med tanke på blant annet ustillingen om kvinnersinnsats i Forsvaret, sammen med Bergen Festningsmuseumog okkupasjonstiden i Bergensområdet. Lokalene har medandre ord vært klare i lang tid.

Nå må det ikke ”gå både vinter og vår” for å bruke et an-net kjent sitat, før utstillingen kan åpnes for publikum.

Det haster – av respekt for alle de kvinner som hargjort en innsats i Forsvaret, og, ikke minst, for å gi all-mennheten et fullstendig bilde av historien.

Målfrid Bolstad

Kvinneutstilling –nå!

KFB 4. KVARTAL 03 l 3

Motivet skulle minne ordførerne om atnaturkatastrofer som for eksempel bruddpå strømnettet, er kriser som ikke sjeldenskjer i en kommune, og at i enkelte sliketilfeller kan det være godt å ha et bredtnettverk av lokalkjente folk å støtte segpå. Denne uka ble valgt som aksjonsuke,fordi først da var navnet på alle landetsordførere på plass etter valget. Teksten tilkortet var:

Kjære ordfører!

Gratulerer med valget!

Når kriser oppstår, trengs lokale kreftermed lokal kunnskap.Vi minner om at Kvinners FrivilligeBeredskap (KFB), som representerer etbredt nettverk av humanitære organisasjoneri kommunen, er en verdifull ressurs somhar sin naturlige plass i kommunens bered-skapsråd.

I tillegg sto så navnet på en KFB-kontakt.

B R E D T N E T T V E R K- Gjennom denne kortaksjonen ønsket viå rette søkelyset på at det lokale organisa-sjonsnettverket er en viktig, ekstra ressursfor kommunen i tilfelle kriser somstrømbrudd, flom og andre kriselignendehendelser skulle oppstå. De sju organisa-sjonene som er organisert innenforKvinners Frivillige Beredskap (KFB)teller mellom 150 000 og 200 000 perso-

ner. Disse sitter inne med nyttig lokal-kunnskap og ressurser som i krisetilfellerkan være helt uvurderlig, og som vi tilbyrkommunen å benytte seg av, sier leder iKFB, Gretha Thuen. - Kvinners Frivillige Beredskap har følgeligen helt naturlig plass i det kommunaleberedskapsrådet.

M E D D S B I RY G G E N- Direktoratet for samfunnssikkerhet ogberedskap påpeker også i et brev viktig-heten av samvirket mellom det offentligeog de frivillige organisasjonene. I brevetheter det at ”økt samvirke mellom deulike offentlige etater og frivillige organi-sasjonene kan gi gevinster som bedresamordning, økt kvalitet og en bedreutnyttelse av beredskapsressursene”. Detpresiseres også i Stortingsmelding nr. 17(2001 - 2002) at det vil bli satset på åutvikle samarbeidet mellom Sivilforsvaretog de frivillige organisasjonene.

KFB er en viktig ressurs i arbeidet for åredusere samfunnets sårbarhet og bør ilangt større grad involveres i arbeidetmed beredskaps- og samfunnssikkerhet.Økt deltakelse fra KFB kan blant annetgjøres gjennom kommunenes bered-skapsråd, hvor inntil to representanterfor de frivillige organisasjonene kan deltasom aktive pådrivere i kommunenesforebyggende arbeid.

KFBs leder Gretha Thuen nestleder Anne-Lise Johnsen org.sekr. Randi Limyr redaktør Målfrid Bolstad

kontor-medarb. Rita Kiil utgiver Kvinners Frivillige Beredskap, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo Besøksadesse: Skippergata 17

tlf 22 42 49 12 - 23 09 34 58 fax 22 42 85 52 design og grafisk prodiksjon RM grafika as www.rmgrafika.no 69 700 560

opplag 8300 nb stoff fra bladet kan brukes fritt med kildeang. forsidebilde Vinterdag på Sommarøy. Foto: Berit Regland.

Ordførerne fikk postkortI tiden 3. november til 10. november fikk landets ordførere en oppfordring fraKFB om å ta de frivillige organisasjoners ressurser og lokalkunnskap på alvor.I ordførerens post lå det denne uka et postkort som viste en brukket lysstolpe.

Ved langvarige strømbrudd kan det bli behovfor ekstra ressurser i en kommune.


Seminaret ble innledet med en velkomst-hilsen fra skolesjef Geir Holmenes.Deretter ble ordet gitt til sjef for forsvars-staben, generalløytnant Stein IvarHansen, som orienterte deltakerne omstatus og utfordringer i Forsvaret. MajorBent-Ivan Myhre, Forsvarets skole i et-terretning og sikkerhet/seksjon for psy-kologiske operasjoner holdt deretter fo-redrag om temaet "Irak-krigen sett i lysetav psykologiske operasjoner".

Neste dag var viet rollespillet "Fred ogkonflikter". Dette spillet er et spill somhar som formål å vise hvordan konflikterkan oppstå i en verden der alle stater harulike utgangspunkt og interesser, oghvordan konfliktene kan løses, avhengig

av partenes evne og vilje til forhandling. Deltakerne ble delt inn grupper, som re-presenterte forskjellige, fiktive land.Hvert land fikk tildelt ulike økonomiske,militære og andre ressurser (skole/hel-se/matvareproduksjon etc). Hvert landhadde også en historie, en geografisk be-liggenhet og et styresett. I begynnelsen avspillet ble deltakerne bedt om å danne re-gjering, og utforme en innenriks- og enutenrikspolitikk. Spilleder MonicaMattsson fra Folk og Forsvar sørget forspillets fremdrift. Underveis oppsto detbåde miljøproblemer, territoriale tvisterog ressurskonflikter. Terrorgrupper duk-ket opp. Etterhvert ble temperaturenhøyere, noe som resulterte både bankingav sko i forsamlingen og mer diplomatisk

aktivitet med forhandlinger, avtaler ogallianser. De gode intensjonene som blefremlagt i begynnelsen av spillet, viste segikke like lett å overholde når situasjonentilspisset seg.

- Det er vanskelig å være et lite, fattigland som ikke har noe å forhandle medog der de "store" føler de bare kan ta segtil rette, sukket "statsministeren" somhadde fått seg tildelt et lite fattigland åregjere over. "Statsministeren" i et stort,rikt og politisk ustabilt land derimot varsvært fornøyd med sin rolle: - Det varveldig bra å ha penger, en sterk militær-makt og kunne være upålitelig!Ikke så ulikt den virkelige verden medandre ord...

Linderudseminaret 2003 ble holdt på Krigsskolen 22. -23. oktober etter et nytt opplegg.Seminaret var kortet ned i tid, og Folk og Forsvars nye rollespill ble lagt til grunn for seminaret.

Alle deltakerne i freds- og konfliktspillet var i år kvinner.

Linderudseminaret i ny drakt


Organisasjonssekretær Randi Limyr, KFB-leder Gretha Thuen oggeneralsekretær i Folk og Forsvar, Monica Mattsson.

Her er "statsministre", "utenriksministre" , finansministre"og pressefolk fra forskjellige fiktive land med ulike politiskestyreformer og andre ressurser i ferd med å finne løsningerpå kriser og konflikter.


Målet med kurset var at deltakerne etter kurset skulle hastørre forutsetninger for å bidra til å styrke landets bered-skap ved å

• spre opplysning om Norges totalforsvar og beredskap

• arbeide for å styrke det sivile samfunns mulighet til åmøte krisesistuasjoner i fred eller krig

• høyne og samordne medlemsorganisasjonenes innsats iberedskapssammenheng

• fremme samarbeidet melllom organisasjonene og beredskapsmyndighetene.

I løpet av kurset fikk forsamlingen anledning til å lytteseg til bred og inngående informasjon om totalforsvars-konseptet, politiets beredskap, fylkesmannens og kom-munenes rolle og arbeid med beredskap, risiko- og sår-barhetsanalyser og praktisk opplysningsarbeid. Kurset bleavsluttet med en sivil kriseøvelse, der gruppene fikk ioppgave å "agere" KFB i en kommune som var rammetav ekstremt uvær. Som seg hør og bør i slike oppgaver,rant det inn med problemstillinger - fra tuberkuloseut-brudd på flyktningemottaket, til ønske om hjelp til eva-kuering fra aldershjemmet og forpleining av trøtte ogsultne hjelpemannskaper. Oppgavene fra en stresset ord-fører ble oppskriftsmessig "logget, lagret og fordelt" ihenhold til den krisehåndteringen medlemmene på for-hånd var blitt kurset i. Øvelsen var en nyttig innføring ihvordan man bruker et nettverk som KFB og ikke minsten nyttig påminnelse om viktigheten av å ha oppdatertenavnelister og telefonnumre.mb

Skoleringskurset for fylkesleddet,som ble avholdt på Sentralskolen for sivilt beredskap i Heggedal i Asker, bød på et

tettpakket program for de ca 40 deltakerne.Kurset varte fra fredag klokka 1200 og

ble avsluttet søndag klokka 1200.

Tettpakket skoleringskurs

F O L K O G F O R S VA R S S T I P E N D F O R 2 0 0 4

Folk og Forsvar skal dele ut:Ett medlemsstipendTo ungdomsstipendEtt pressestipendtil reise og opphold i forbindelse med studier av europeiskforsvars- og sikkerhetspolitikk og Norges relasjoner til inter-nasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner.

Medlemsstipendet kan søkes av personer som er medlemmeri organisasjoner som er tilsluttet Folk og Forsvar.Ungdomsstipend kan søkes av personer som er under 30 år.Pressestipendet kan søkes av journalister som har behov forreisestøtte i forbindelse med reportasjer om nevnte temaerStipendenes formål er å øke interessen for og kunnskapen omeuropeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt spre informa-sjon om samme.

Hvert stipend er på kr. 10 000,-.Kr. 8 000,- utbetales til stipendmottakerne før reisen tar til,og etter at reiseplanene er lagt og avtaler inngått. De resterendekr. 2.000,- blir utbetalt etter at stipendberetningen/artikkelener levert.Stipendmottakerne plikter å sende Folk og Forsvar en stipend-beretning, gjerne i form av en artikkel som kan publiseres iFolk og Forsvars blad.Folk og Forsvar kan være behjelpelig, om nødvendig, med åskaffe kontakter på de steder stipendmottakerne ønsker åbesøke i forbindelse med studieturen.

Søknad sendes Folk og ForsvarArbeidersamfunnets plass 1 C0181 Oslo og må inneholde følgende opplysninger:Navn, alder, bosted, yrke, eventuell organisasjonstilknytning,samt en redegjørelse for hvorledes stipendet er tenkt nyttet,reiserute, et foreløpig budsjett etc.

Søknadene må være Folk og Forsvar i hende innen 10. januar 2004.


Direktør Sverre Lagerløv ved Sentral-skolen for sivilt beredskap anskueliggjor-de KFBs muligheter i lokalsamfunnetgjennom et par tenkte avisoppslag, dahan snakket om "trusselbildet - utfor-dringer for Forsvaret, det sivile samfunnog KFB" - under skoleringskurset iHeggedal. Utgangspunktet for gruppe-diskusjonen var et tenkt avisoppslag medtittelen "Gjentatte voldsepisoder skaperutrygghet". I teksten står det så videre:

"I går kveld ble nok en eldre kvinne utsattfor veskenapping. Det er tredje gang i løpetav kort tid at veskenappere har overfaltkvinner etter at de har gått av bussen vedOlabakken holdeplass. Denne gangen gikkdet bra, men småbarnsmoren som ble dyt-tet overende av en veskenapper en kveld iforrige måned, ligger fortsatt på sykehusmed kraniebrudd. Politiet opplyser at detikke er pågrepet noen gjerningsmenn, menantar at det er ungdommer fra lokalmiljø-et som står bak de gjentatte voldsepisodene.Det er trist at stadig flere nå føler seg utryg-ge i sitt eget lokalmiljø, uttaler AslaugHaug, som er leder av den lokale velfore-ningen".

I følge Sverre Lagerløv burde dette værenoe å gripe fatt i for KFB, og gir møte-deltakerne oppskriften gjennom følgen-de artikkel i avisen noen dager senere:

"Det er ikke lite Aslaug Haug har fått ut-rettet på kort tid etter at hun startet pro-sjektet Trygghet og nærhet i Olabakken.Avisen har tidligere omtalt flere voldsepiso-der som skapte utrygghet i nærmiljøet.Etter flere tilfeller av veskenapping og over-fall ved Olabakken bussholdeplass, antake-lig utført av ungdom fra lokalmiljøet, var

det mange som vegret seg mot å ta bussenpå kveldstid. Dette er det nå slutt på etterat Aslaug Haug engasjerte seg i saken.Hun er ikke bare leder av den lokale vel-foreningen, men også leder av fylkeskomite-en i KFB, en paraplyorganisasjon for destørste kvinneorganisasjonene i landet. Detvar derfor hun angrep problemet på bredfront.Sammen med representanter fra politiethar hun holdt foredrag i alle 8., 9. og 10.klasene i Olabakken ungdomsskole. Hunhar ikke hevet en moraliserende pekefing-er, men har møtt ungdommene ansikttil ansikt med utgangspunkt i spørs-målet: Forrige gang var det en avnaboene våre som ble overfalt, nes-te gang kan det være moren din.Hva gjør vi for å forhindre det?Aslaug Haug har også tatt initi-ativ til en underskriftskampan-je som har ført til at kommu-nen hr satt opp fem nye lysstol-per som lyser opp bussholde-plassen og veien opp til boligfel-tet. Videre har hun fått grunnei-erne til å felle trær og kratt somgjorde at veien føltes ekstra mørkog utrygg. Aslaug Haug har fått hele nærmiljø-et til å engasjere seg. Natteravnene harlagt om rutene sine slik at de passer medbusstidene, og det er blitt fast rutine atmannfolka som lufter hundene sine, leggerturen om bussholdeplassen.Alle som uttaler seg til avisen er enig om at"rett mann på rett plass er en kvinne fraKFB".

En tenkt historie, ja vel, men like fullt enillustrerende historie. Og ikke minst: Ennyttig påminnelse på at det er nok av

oppgaver å ta fatt på, samt hvilken styrkedet ligger i kombinasjonen av driftige ogkreative enkeltpersoner og gode nettverk.mb

Takket være en initiativrik og resolutt kvinne, Aslaug Haug fra KFB, er det nå slutt på vold,veskenapping og utrygghet i lokalmiljøet rundt Olabakken.

Slutt på veskenappingen i Olabakken


Transporten vil skje gjennom et av demest sårbare økosystemene i Europa:Millioner av sjøfugl hekker langs kystenav Novaja Semlja, Kolahalvøya og Nord-Norge. Barentshavet er dessuten et viktigoppvekstområde for fisk.

– Norge har Europas lengste kystlinje,med et fantastisk verdiskapningspotensi-al. Men kystområdene våre er svært sår-bare, og Norge er forpliktet til å beskyttekystlinjen, sa Jorhill Andreassen fraFiskeridepartementet på KFBs bered-skapsmøte i Vadsø den 3. september i år.

Fra 1. januar i år er det Fiskerideparte-mentet, gjennom Kystverket, som hardet overordnede ansvaret for oljevernbe-redskapen.

RU S S I S K K J E M P E T R A F I K KF O R B I N O R S K E K Y S T E NEkspertene forventer en kraftig økning irussisk oljetransport langs norskekysteni årene fremover. Det har flere årsaker:Russland øker sin oljeproduksjon i denrussiske delen av Barentsregionen.Samtidig blir olje produsert lenger øst iRussland i større grad enn før transpor-

tert vestover og skipet ut fra havner iBarentshavet. Når den nye, planlagterørledingen fra Vest-Sibir til Murmanskstår ferdig i 2007, vil den alene frakte140 millioner tonn olje. Fagfolk regnermed at Russland i 2010 vil skipe ut 150millioner tonn olje hvert år fra den rus-siske delen av Barentsregionen. Oljenskal både til USA og til Europa.

– Denne utviklingen følges nøye avFiskeridepartementet og styrer i stor gradvåre prioriteringer innen sjøsikkerhets- ogberedskapsarbeidet, sa Jorhill Andreassen

Russland øker sin oljeproduksjon, og frakter stadig mer olje forbi norskekysten.I 2010 vil Russland trolig skipe ut 150 millioner tonn olje i året fra Barentsregionen,

noe som tilsvarer 20 oljetankere i uken som skal seile rundt den sårbare kysten av Nord-Norge.For å møte disse utfordringene må oljevernberedskapen rustes kraftig opp.

Spinkel oljevernberedskap rustes opp

Foto

:Alla

n K

lo,F

innm

ark

Dag

blad


B E D R E O V E RV Å K N I N G AVS J Ø T R A F I K K E NRegjeringen planlegger en rekke tiltakfor å styrke oljevernberedskapen.– Stortinget har vedtatt å utvide territori-alfarvannet fra 4 til 12 nautiske mil fra 1.januar 2004. Denne utvidelsen vil bl.a.gi mulighet til å etablere påbudte sei-lingsleider lenger ut fra kysten. Det erførst og fremst skip med farlig og foru-rensende last som skal følge påbudte sei-lingsleider. Ved å sende dem lenger ut frakysten får vi bedre trafikkavvikling ogbedre tid til å forebygge mot forurensingdersom det skulle skje en ulykke, sierAndreassen.

I tillegg etablerer Kystvakten i disse dageret nettverk langs hele norskekysten forsåkalt Automatisk Identifisering av Skip(AIS). Regjeringen har gitt utbyggingenav dette nettverket høy prioritet. Måleter å styrke overvåkningen av all trafikklangs norskekysten. Videre har regjeringen foreslått å bygge entrafikksentral for Nord-Norge i Vardø.Byggestart er planlagt til senest 2005.

R E D N I N G S S E L S K A P E TV I K T I G PA RT N E ROljevernberedskapen vil først og fremstvære konsentrert om Nord-Norge. Detskyldes i hovedsak den økte aktiviteten iRussisk oljeproduksjon og –transport.Fiskeridepartementet er blant annet opp-tatt av å samordne private og offentligeberedskapsressurser for å utnytte dembedre.- Med sine skøyter og mannskaper langshele kysten er Redningsselskapet er en

viktig partner i sjøsikkerhetsarbeidet,ikke minst innenfor forebyggende ar-beid, der Redningsselskapet har langetradisjoner. I tillegg vil Fiskerideparte-mentet se nærmere på andre områder derRedningsselskapets operative ressurserkan være en ekstra ressurs for Kystverket,slik at vi får mest mulig sikkerhet og be-redskap for hver krone, sa JorhillAndreassen.

Regjeringen vil styrke slepebåtkapasite-ten i nord, og har allerede startet en an-budsrunde for å leie inn to beredskaps-fartøyer som skal plasseres i Finmark.Inntil videre samarbeider Fiskerideparte-mentet med Forsvarsdepartementet om åbruke Forsvarets fartøyer til å dekke sle-pekraftbehovet.

- Videre har Fiskeridepartementet inn-gått en avtale med Fiskebåtredernes for-bund, som representerer om lag 100 hav-gående fiskefartøy med slepekraft og er-farent mannskap, sa Jorhill Andreassen.

M Å S A M A R B E I D E M E DRU S S L A N DEt godt samarbeid mellom Russland ogNorge vil være vesentlig i fremtidens ol-jevernberedskap. Regjeringen har allere-de tatt initiativ til et formalisert samar-beid med Russland om den økte olje-transporten langs norskekysten, og hargod dialog med Transportministeriet iMoskva.

- Målet er bl.a. å utvikle et gjensidig vars-lings- og informasjonssystem for olje-transporten i Barentsområdet, fortellerJorhill Andreassen.

- I tillegg arbeides det med å videreutvi-kle den eksisterende oljevernavtalen mel-lom Norge og Russland, utvikle bered-skapsplaner og iverksette beredskapsøvel-ser i Arkhangelsk og Murmansk.

N Ø D H AV N E R I B E R E D S K A PAv og til er den beste løsningen når enbåt har havarert og lekker olje å ta hava-risten inn til beskyttet farvann, eller tilog med strandsette skipet, for å unngå atforurensingen blir mer omfattende ennnødvendig. Kystfartverket har utarbeideten oversikt over nødhavner og strandset-tingsplasser langs norskekysten. I februar2004 trer et nytt EU-direktiv i kraft, somkrever formalisert beredskapsplan formottak av skip som er kommet i vanske-ligheter og trenger assistanse. En slikplan vil derfor foreligge senest 5. februarneste år.

H A R L A N G E R FA R I N GSelv om oljevernberedskapen står overforstore utfordringer i de nærmeste årene, erNorge langt fra uten erfaring med olje-transporter langs kysten. Tankfarten påVestlandet, til og fra Mongstad og Sture-terminalen har et betydelig omfang aller-ede i dag. Hver dag ligger det minst tosupertankere på Sture/Mongstad og fyl-ler olje. Tankskipene er opp mot400.000 tonn – mer enn fem ganger såstore som oljetankeren Prestige som gikkpå grunn utenfor Frankrike i sommer.Tankfarten fra Vestlandet skjer understrenge krav til oljevernberedskap.Trafikksentralen på Fedje overvåker olje-tankerne på vei til og fra terminalene ogsørger for at de overholder seilingsregle-ne, og takket være godt samarbeid mel-lom skipsfører, los og taubåter bringesskipene trygt til kais.

I fremtidens oljevernberedskap blir detviktig å videreføre dette arbeidet, og gjø-re nytte av de gode erfaringene.


Det sa Eirik Holand, fylkesmann iFinmark, på Kvinners Frivillige Bered-skaps møte i Vadsø den 3. september i år.

F O R B E R E D T P Å M E R E N NK R I GDa Sovjetunionen falt, ble den sikker-hetspolitiske situasjonen i Norge radikaltforandret. Det gamle trusselbildet – entotal krig mellom øst og vest, der Norgevar en aktuell innfallsport til vesten forSovjetunionen – forsvant. Fortsatt sesmatvareberedskapen i forhold til en mu-lig krig, men fredskriser som natur- ogmiljøkatastrofer, industriulykker, flykt-ningestrømmer og radioaktivt nedfall erlangt mer sannsynlig. Et invasjonsangrepi nord (et begrenset angrep som omfatterFinnmark, Troms og Ofoten) et fremde-les et mulig fremtidsbilde som legges tilgrunn når man planlegger matvarebered-skapen.

– De sikkerhetspolitiske endringenegjorde det nødvendig å revidere planleg-gingen for matvareberedskapen – spesieltfor Nord-Norge, sa Eirik Holand. Dettevar bakgrunnen for at Nærings- og han-delsdepartementet i 1999 laget en egen”Risiko- og sårbarhetsanalyse av daglig-vareforsyningen i Nord-Norge”.

F I N N M A R K S T Å R U T E NM AT L A G R EI dag finnes det ikke matvarelagre iFinnmark, unntatt det som er i butikke-ne eller underveis fra lagre andre steder ilandet. Forsvaret, som tidligere haddestore bedreskapslagre i fylket, har byggetned, og butikkene forsøker å holde lager-kostnadene nede, ved å fylle butikkhylle-ne akkurat tidsnok (just-in-time).Forsinkelser i leveransene, eller en situa-sjon der butikkene tømmes hurtigereenn vanlig, vil raskt skape et inntrykk avknapphetssituasjon.– Dette betyr at finnmarkingene er av-hengige av robuste transportsystemer,understreket Eirik Holand.– Finnmark har fortsatt den høyeste an-delen av små butikker i Norge, men av-standen mellom bolig og dagligvarebu-tikk blir stadig lengre. Allerede nå, ifredstid, har alle finnmarkinger opplevdå ikke få matvarene levert til avtalt tids-punkt. Som regel er forsinkelsen 1-2 da-ger, av og til så mye som 10 dager, fortel-ler fylkesmannen i Finnmark.

N O R D - N O RG EP R I O R I T E R E SNærings- og handelsdepartementet, somhar ansvaret for forsyningsberedskapen i

Norge, ønsker å prioritere Nord-Norge iplanleggingen av forsyningsberedskapen.Blant annet har de tre nordligste fylkenefått bevilget ekstra penger til analyser ogtiltak for å styrke matvareberedskapen.

– I samarbeid med forskningsinstitusjo-nen Norut Samfunn ønsker fylkesman-nen i Finnmark å i identifisere forsy-ningsmessig utsatte lokalsamfunn. Måleter å avsløre hvilke forhold som gjør en-kelte lokalsamfunnet utsatt, og å settefingeren på hvilke samfunn som ikke ersårbare. I tillegg vil vi se på hvilke kravfolk flest har. Hva vil i dag være aksepta-belt nivå for forsyningsbrist? Vil for ek-sempel befolkningen – i fredstid – aksep-tere å ikke ha tilgang på ferskvarer i enuke? Og er det forskjellig i de ulike lokal-samfunnene? Dette er viktige spørsmål åfinne svar på, ikke minst fordi matvare-beredskap ikke lenger er forbeholdt enmulig krigssituasjon. Utviklingen i dag-ligvarebransjen og den generelle utvik-lingen i Finnmark gjør at knapphetssitu-asjoner kan bli mer relevante problem-stillinger i tiden fremover, sa Holand.

Landets største fylke har et strengt klima, spredt bebyggelse og små lokalsamfunn preget avfraflytting. Derfor må også matvareberedskapen i Finmark være av en spesiell karakter.

Matvareberedskapen i Finnmark

Smål NYTT


En undersøkelse som Markeds- ogMediainstituttet har gjort for Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) viser at folk rett og slett ikke vethvilke elektriske apparater og hvilket utstyrsom gir størst brannfare i en bolig.

Mange vet at feil ved elektrisk utstyr ellerapparater er årsak til de fleste boligbranner,men bare 13 prosent er så konkrete at de vi-ser til komfyren som den største enkeltårsak.Folk tror det er kaffetraktere, fjernsynsappa-rater og juletrelys/adventsstaker som er dehyppigste brannårsakene. Statistikken deri-

mot viser at komfyrer/kokeplater er den de-sidert hyppigste årsaken til boligbranner.Hele 42 prosent visste ikke at det finnes så-kalte komfyrvakter som kan hindre brannpå komfyren. Dette utstyret kan kjøpes i elek-triske forretninger eller lånes ut av kommu-nale hjelpemiddelsentraler.Komfyrbranner er ellers et sentralt tema idet nordiske elsikkerhetsarbeidet. På kort siktarbeider de nordiske landene med publi-kumsinformasjon og i et lengre perspektivmed innføring av EU-krav om at alle nyekomfyrer skal ha komfyrvakt som stan-dardutstyr.

STOR KUNNSKAPSMANGEL OM KOMFYREN SOM BRANNFARE

Hver tiende boligbrann starter på komfyren.

Tror mest på naturkatastrofer

Åtte av ti nordmenn anser store ulykker med kollek-tive transportmidler, naturkatastrofer og store foru-rensninger som de mest sannsynlige ulykkeshendel-sene her i landet. Stadig flere holder store natur-katastrofer som mest sannsynlig.Dette fremgår av augustmålingen for Nasjonalt be-redskapsbarometer. Augustmålingen markerer etklart trendbrudd i forhold til tidligere målinger sær-lig når det gjelder folks trusselvurdering av et sam-menbrudd i el-tele-data. Tidligere har 40 - 50 pro-sent av de spurte svart at de ser et slikt sammen-brudd som sannsynlig, i augustmålingen var dettesteget til 60 prosent. Trendbruddet er like markertnår det gjelder naturkatastrofer. Folk i Nord-Norgehar de høyeste trusselvurderingene både når det gjel-der kollektivtransportulykker, naturulykker, atom-ulykker, matvarekriser og delvis store forurensninger.Derimot har folk i denne landsdelen de laveste trus-selvurderingene i el-tele-data.

(Samfunnssikkerhet 1/2003)

Krever årlig tilsyn og feiingav eldre elementskorsteinerNorsk brannvernforening ber myndighetene kartlegge tilstanden påalle elementskorsteiner i norske boliger bygget mellom 1969 og1987. Alle skorsteiner der det fyres regelmessig med ved, bør dessu-ten feies minst en gang i året - ikke annethvert år slik praksisen harblitt i mange kommuner etter at myndighetene innførte behovs-prøvd feiing for fem år siden.

- Myndighetene må ta ansvar og iverksette snarlige tiltak, sier adm.direktør Dagfinn Kalheim i Norsk brannvernforening etter avslø-ringen om at utette skorsteiner trolig er årsaken til flere dødsbrannerde siste tiårene. De aktuelle elementskorsteinene finnes i en stor an-del av alle boliger bygget mellom 1969 og 1987. Først nå sier norskemyndigheter at disse skorsteinene aldri burde vært godkjent og solgti Norge, i følge Dagbladet.

Kalheim oppfordrer boligeiere til å sjekke om man har en skorsteinsom er i faresonen, og kontakte det lokale feiervesenet for å få bådeskorstein og ildsted kontrollert av feieren. - Man er langt tryggeredersom ildstedet er korrekt montert og dimensjonert, man fyrer rik-tig og skorsteinen blir feiet minst en gang i året, sier han.

Hvert år inntreffer over 3000 strøm-ulykker her i landet. Mørketallene erimidlertid store. Bare en av 20 ulykkerrapporteres. Dette viser tall for en forsk-ningsoppgave som er gjengitt i Tidsskriftfor Den norske lægeforening. Det varbare ulykker hvor montørene enten varkommet til skade, eller helt klart huskettid, sted og arbeidsoppgave, som ble reg-

net med i forskningsoppgaven. Funnesammenfaller også med undersøkelser frUSA hvor 1000 mennesker hvert år dørsom følge av strømulykker. Meldepliktenfor strømulykker er absolutt. Etter ar-beidsmiljølovens paragraf 16 skal denansatte melde fra om både ulykker ognestenulykker, mens arbeidsgiver plikterå varsle DSB når strøm er årsak til per-

sonskade. For leger er det en frivillig sakå informere Arbeidstilsynet om arbeidsu-lykker pasienten har vært utsatt for. I etintervju med Aftenposten sier forskerLars Ole Goffeng ved STAMI at el-bran-sjen er i sterk endring, og at det nettopp islike tider er viktig å ha fokus på det fore-byggende sikkerhetsarbeidet siden myeav dette er systembasert.

Strømulykker meldes ikke


Selv i krig og den brutale virkelighetenkrigen fører med seg, må det finnes reglerog medmenneskelighet. Det var HenryDunants kongstanke, mannen somgrunnla Røde Kors og hadde ideen tilden første Genève-konvensjonen – deførste internasjonale reglene for krig.

Det hele begynte med en forretningsreisegjennom Italia i 1859. Sveitseren HenriDunant reiste gjennom krigsherjede om-råder i Italia, blant annet slagmarkeneved Solferino, like ved den italienskelandsbyen Castiglione. Over 40 000 sol-dater var døde eller såret etter slaget.

Det finnes et sett internasjona-le regler for hva som er lov ikrig og hva som ikke er lov.Sivile skal beskyttes,krigsfangerbeskyttes og behandles medrespekt, syke og sårede skal fåmedisinsk hjelp og sanitetsen-heter skal beskyttes. Lær merom hva som egentlig står iGenève-konvensjonen og til-leggsprotokollene i KFB-bla-dets artikkelserie om krigensfolkerett.

Folkerett-skolen

Del I:

Regler i krig


Dunant ble rystet over det han så.Sammen med kvinnene fra Castiglioneorganiserte han pleie og stell for de såre-de – uansett hvilken side de tilhørte. Detvar etter denne opplevelsen HenriDunant skrev boken ”Minner fraSolferino”, som ble begynnelsen på RødeKors, og la grunnlaget for den førsteGenève-konvensjonen.

B E S K Y T T E R S I V I L E ,S Å R E D E S O L D AT E R O GK R I G S FA N G E RDen første Genève-konvensjonen stam-mer fra 1864, og handlet først og fremstom syke og sårede i felten. Fra den spedebegynnelsen med ti artikler som krevdebeskyttelse av sanitetspersonell og sykeog sårede soldater, har Genève-konven-sjonen vokst til et omfattende dokumentsom skal beskytte alle ikke-stridende i enkonflikt. Dagens versjon av Genève-kon-vensjonen stammer fra 1949. Hoved-poengene i konvensjonen er at sårede ogsyke soldater skal respekteres og beskyt-tes. Sanitesenheter skal beskyttes. Krigs-fanger skal under alle forhold behandleshumant og har krav på respekt. Sivil-befolkningen skal beskyttes. Genève-konvensjonen er ratifisert av til sammen189 stater.

N I AV T I K R I G S O F R E E RS I V I L EFør i tiden foregikk krigene ved at destridende parter møttes på et avgrensetområde der soldatene kjempet mot hver-andre. I dag rammer krig og konflikterstadig flere sivile: Ni av ti ofre er sivile.Dette er et klart brudd på reglene. Et vik-tig prinsipp i Genève-konvensjonen er åskille mellom stridende og ikke-striden-de. Det vil si at de som ikke deltar i kam-pene – sanitetspersonale, barn og andresivile – i størst mulig grad skal skånes frakrigshandlingene og krigens virkninger. - Enhver maktbruk som overskrider hvasom er nødvendig for å bekjempe fien-den skal være forbudt. I praksis betyr detblant annet at hjelpesendinger skal tilla-tes, og at syke og sårede så langt det ermulig skal få den medisinske behand-lingen de trenger, heter det i Genéve-konvensjonen.

R Ø D E KO R S S O MVA K T B I K K J EDet internasjonale samfunnet manglerimidlertid sentrale organer som skal sør-ge for at reglene blir overholdt. – Folkerettsamfunnet ligner på mangemåter det norske samfunnet i vikingti-den, da det ble sagt at hver mann bar sinrett på spydodden, skriver Arne WillyDahl i sin bok ”Håndbok i militær folke-rett”. Han mener at selv om vi ikke harde nødvendige organene til å håndhevereglene i Genève-konvensjonen, vil ikkedet si at reglene er uten betydning. Påden annen side bør man ikke har over-drevne forventninger om statenes ”lovly-dighet”.

Et viktig skritt i riktig retning er krigsfor-bryterdomstolen som FNs sikkerhetsrådopprettet med tanke på krigsforbrytelseri det tidligere Jugoslavia og Rwanda. Fra2003 er denne krigsforbryterdomstolengjort permanent, og skal gjelde hele ver-den. I tillegg er det - i tråd med intensjo-nen i Genève-konvensjonen - oppretteten fast internasjonal undersøkelseskomité(International Fact-Finding Comission)som skal vurdere brudd på folkeretten.

Gjennom Genève-konvensjonene harRøde Kors, som en upartisk og humani-tær organisasjon, fått oppdraget med åbistå partene i en konflikt, blant annetved å yte medisinsk og humanitær hjelp,spore opp savnede familiemedlemmer,formidle beskjeder (såkalte Røde Kors-brev) og besøke krigsfanger. Røde Kors’viktigste oppgave er imidlertid å påse atde stridende parter overholder krigensfolkerett. Dersom reglene brystes, skalRøde Kors reagere.

Kilder:Håndbok i militær folkerett av Arne Willy Dahl,Røde Kors Avisa Buskerud, www.redcross.no

Siden konflikten i Midt-Østen blus-set opp igjen i september 2000, er635 ambulanser på en eller annenmåte blitt hindret tilgang til syke ogsårede. Palestinsk Røde Halvmåneklarer bare å hjelpe en tidel av demsom ringer nødtelefonen deres for åfå medisinsk hjelp, fordi de hindresav israelske veisperringer. Ambulanseneblir ofte stoppet i veisperringene, ogpersonell, utstyr og biler ransakes slikat pasientene må vente. Det kan tamange timer. Jevnlig nektes ambu-lansene i det hele tatt å passere. I en-kelte områder slipper de overhodetikke inn, slik at pasientene selv må gåeller bæres forbi sperringene til denandre siden. Det er over 230 fasteveisperringer i de palestinske områ-dene - et område på størrelse medVestfold fylke - i tillegg til de mobileveisperringene.

Ambulansepersonell opplever jevnligå bli dratt ut av bilene, trakassert ogutsatt for vold. Nærmere 190 ambu-lansesjåfører, leger og annet medi-sinsk personell er skadet siden 2000.

Dette er klare brudd på Genève-kon-vensjonens lover om beskyttelse avhelsepersonell.

Kilde:Tankekors 1-2003

Genève-konvensjonen av 1949 Tilleggsprotokollene av 1977 til Genève-konvensjonenKulturverdikonvensjonen av 1954 (Haag-konvensjonen)Våpenkonvensjonen av 1980Minekonvensjonen av 1997Den Martenske klausul

DISSE GIR REGLENE FOR KRIG:

Brudd på reglene i dag:

Hindrer ambulanser

Kommunikasjonsforbundet har en lang og stolt historie og se tilbake på. Sterke kvinner i Telegrafverket var opptakten til at det bledannet en landsforening som skulle ivareta denne gruppens interesser. På stiftelsesmøte den 8. februar 1914 ble Kitty Bugge valgttil foreningens første formann. På det sammen møte ble det vedtatt å melde inn foreningen i Norske Kvinners Nasjonalråd.

Telegrafkvinnenes lønnsvilkår var svært dårlige. Da den første verdenskrigen brøt ut senere på året i 1914, steg telefon-og telegraftrafikken momentant. Verken tekniske eller menneskelige ressurser var innstilt på dette. Personalet

ble derfor overlesset med arbeid dag og natt. KTL jobbet intenst for å at kvinnene skulle få et ansten-dig lønnsnivå. Også etter krigens slutt. Ja, det gikk så langt at selv stortingsrepresentantene be-

gynte å engasjere seg. Det skulle imidlertid ta flere år før det gikk den riktige veien. Men dakom den andre verdenskrigen.

Allerede i krigens første år var KTTL initiativtaker til førstehjelpskurs over helelandet. I slutten av mai samme år besluttet foreningen at kontingent til

landsforeningen skulle opphøre. I stedet ble medlemmene avkrevd et må-nedlig minimumsbeløp som i sin helhet gikk til nødlidende kolleger i

de strøk av landet som var blitt krigsherjet. I 1941 ble det stadigklarer at tyskerne ikke hadde til hensikt å la det bli en militær ok-

kupasjon av landet. De hadde til hensikt å presse Norge inn iet såkalt ”storgermansk folkefellesskap” bygd på den nazis-

tiske ideologi.. Og til dette arbeidet ville tyskerne ha medorganisasjonene til å gjennomføre dette.Det oppsto flere illegale grupper. KTTL ble overtatt avtyskerne og sto under nazistyre til krigens slutt.Formann Kirsti Sveen ble avskjediget fra sin stilling iTelegrafverket. Telekvinnenes innsats under krigenvar formidabel. Det var ikke få som satte seg selv istor fare i de fem årene krigen varte. Mange KTTLerehadde en umenneskelig arbeidssituasjon. LillianKrokan, tidligere formann i KTTL og KFB, har skre-vet en egen bok om Telekvinnens innsats under krigen.Umiddelbart etter frigjøringen i 1945 tok KTTL fatt

på gjenreisningen av organisasjonsapparatet, og snartfungerte styrene både sentral og lokalt. Det ble igjen anled-

ning til å ta fatt i saker som hadde ligget brakk i krigsårene.Lønns- og arbeidsvilkår var igjen på dagsorden. Saker som fri

etter helgevakt, 4-ukers ferie var også aktuelle saker.Opplæring har alltid hatt sterkt fokus i forbundet. Den opplæringen

Kvinnelige Telegraffunksjonærers Landsforening (KTL) ble stiftet i 1914. På Landsmøtet i 1933 ble navnetendret til Kvinnelig Telegraf- og Telefonfunksjonærers Landsforening – KTTL, i 1982 til Kvinnelige Tele

Tilsattes Landsforening – KTTL, og i 1988 til Kommunikasjons- og Teletilsattes Landsforbund – fortsattKTTL. På kongressen i 200 ble Kommunikasjonsforbundet vedtatt som det nye navnet på forbundet, medvirkning fra 01.01.2001. Forbundet organiserer i hovedsak arbeidstakere i Telenor, Bravida, NetCom og på

noen av landets taxisentraler. Forbundet er tilsluttet Yrkesorganisasjonens Sentralforbund.

Snart 90 og like oppegående


KTTL ga, har hatt stor betydning formange kvinner, ikke minst den utstrakteselvtillitstreningen som ble drevet. Dennehar hatt stor betydning både for å utføretillitsvervet, men også for den menneskeli-ge utvikling av den enkelte. Den skapte entrygg plattform.

Opplæring og selvtillit har vært viktigefølgesvenner for de tillitsvalgte gjennomalle disse årene. Automatisering av rikste-lefonen der flere tusen arbeidsplasser stopå spill lå over Telegrafverket som en sortsky i nesten to tiår fra slutten 50 årene oglangt ut i 70-årene. Det var mange tillits-valgte som reiste rundt og motiverte med-lemmene rundt om i hele landet.Skjebnene var mange og triste. Forbundetjobbet hardt for at kvinner skulle få nød-vendig skolemessig opplæring for ekspedi-sjon- og kontorarbeid. Dette ville gi kvin-nene betydelig bedre plattform å stå på.Likeledes krevde forbundet at verket la tilrette for at videreutdanning skulle gjeldealle tjenestemannsgrupper, og ikke var demed teknisk bakgrunn. På midten av 70-tallet fikk verket saksbehandlerutdanning-en, noe mange av forbundets medlemmerbenyttet seg av inntil denne utdanningenble lagt ned på begynnelsen av 1990-tallet.Kommunikasjonsforbundet har i alle århatt likestilling på dagsorden, og var ensterkt pådriver til å få en likestillingslovsom ble vedtatt i 1977.Helt fram til april 1988 var det vedtekts-festet at det kun var kvinner som fikkbære medlem i forbundet. Spørsmålet om

forbundet skulle endre sin formålspara-graf til også gi menn adgang til medlem-skap, vakte lange og tunge diskusjonergjennom flere år. Saken ble behandlet påto landsmøter, hvor avstemning viste atforbundet ikke var moden for en slik av-gjørelse. På et ekstraordinært landsmøte i1988, var det flertall for å innlemme men-nene. I dag er ca. 28 prosent av medlems-massen menn.

Mange av Kommunikasjonsforbundetsmedlemmer har også i de siste ti årenevært igjennom store omorganiseringer.Etter at Telenor ble aksjeselskap i 1994,har mange opplevd store omstillinger.Mange av selskapene er solgt ut til andrevirksomheter, andre igjen er lagt ned..Det har derfor vært flere tøffe utfordring-er for både medlemmer og tillitsvalgte desiste årene. Kommunikasjonsforbundetarbeider intenst for å få til best mulig løs-ninger for de som rammes, men er ogsåopptatt av å motiver de som skal væremed videre.Forbundet satser sterkt på rekruttering, oghar det siste året fått flere spennende med-lemsgrupper inn i folden.

Forbundet innser at kompetanse er nøk-kelen til å kunne konkurrere på arbeids-markedet, og er derfor pådriverer til atmedlemmene får tilbud om etter- og vide-reutdanning. Forbundet har også sitt egetutdanningsforbund, Kitty BuggesUtdanningsfond. Her kan medlemmersøke om støtte til utdanningsutgifter som

ikke dekkes av arbeidsgiver.Kommunikasjonsforbundet kan skryte avet forbund med korte beslutningsveier.Dette gjør at man kan ta opp saker fortlø-pende og få raske avklaringer.

Et målbevisst ungarbeidstår også på forbundetsdagsorden. Forbundethar egen ungrepresen-tant med i forbunds-styret sitt.

Kommunikasjonsforbundet ble stiftet i1914.Organiserer ansatte i kommunikasjons-og informasjonsteknologibedrifter.Forbundsleder: Synnøve Lohne-KnudsenForbundsstyret: Leder, nesteleder + 5styremedlemmerLokalområder; 43 steder i landetForbundskontor: Karl Johans gt. 12 iOsloMedlem av YrkesorganisasjonensSentralforbund – YS som er partipoli-tisk uavhengig

FA K TA :

Smål NYTT

Fylkesvis er bildet noe mer variert. ISør-Norge hadde brannvesenet i allefylker, bortsett fra Vest-Agder ogRogaland, i fjor flere utrykninger til tra-fikkulykker enn til bygningsbranner. Ide fire nordligste fylker var det flere ut-rykninger til bygningsbranner, men an-tall utrykninger til trafikkulykker økerover hele landet.

Kommunale og interkommunalebrannvesen fremstår som et moderne

redningskorps med spesialutstyr, bl.a.med hydraulisk verktøy som kan klippei stykker de fleste deler i en bil for å fri-gjøre fastklemte personer. Videre er detviktig å hindre at det oppstår brann vedantennelse av bensin som ofte lekker ut.

Mannskapene er utdannet og trenerregelmessig på innsats ved trafikkulyk-ker. Innsatsen innebærer ofte å få løsfastklemte personer. I mange tilfeller erdette helt avgjørende for å redde liv og

begrense menneskelige skader og lidel-ser. Arbeidet skjer i nært samarbeid medpoliti og helsepersonell.

I 2000 rykket brannvesenet ut til 3177trafikkulykker. I 2001 økte dette tallettil 3525 og i fjor til 4153.(www.dsb.no)

Det er nå over tre måneder siden Forsvarsministeren i etbrev ba Forsvarets overkommando om å sette i gang arbei-det med monteringen og utarbeide et driftskonsept. I lø-pet av denne tiden har prosjektgruppen, som for seks årsiden ble nedsatt for å utrede hvordan man best skullefremstille kvinners innsats for Forsvaret, ikke fått noe infor-masjon om utvikling i saken.

- Prosjektgruppens medlemmer får daglig spørsmål omnår utstillingen skal åpne. Vi synes nå at det nærmer segen skandale og har skrevet brev til forsvarssjefen, generalSigurd Frisvold, der vi ber om at han iverksetter sluttfø-ringen av prosjektet og at det nødvendige driftskonseptetkommer på plass. Fra vår side er det ikke lang tid somtrengs for å få utstillingen på plass.

Fortsatt ingen avklaringpå kvinneutstillingen- At utstillingen om kvinners innsats under siste verdenskrig ennå ikke er kommet på plass, begynnernå å nærme seg en skandale, sier Lillian Krokan i prosjektgruppen.


Brannvesenet rykker ut til flere trafikkulykker enn bygningsbranner Kommunale brannvesen rykker stadig oftere ut til trafikkulykker, og har flere utrykninger til trafikkulykkerenn bygningsbranner. I 2002 rykket brannvesenet ut til 4153 trafikkulykker - en økning på 30 prosentsiden 2000, mens antall bygningsbranner i samme periode gikk ned med 5,5 prosent til 2887 i 2002.

Den 22.-24. august var det klart for lands-møte i Norges Lotteforbund (NLF), den-ne gangen avholdt i Oslo påHolmenkollen Park Hotell. Det knyttetseg i år stor spenning til valget. Det varmotkandidater til alle de ulike vervene ilandsstyret. Det nye landsstyret til NLFble til slutt bestående av både nyvalgte oggjenvalgte medlemmer.

- Jeg ønsket å sitte en periode til fordi jegføler at det ennå gjenstår en bit. Vi måfortsette på jobben med rekruttering oggjøre lottene mer kjent, kommenterer dengjenvalgte forbundslederen Toril Talåsen.

Siri H. Strømman, leder i Oslo lottefore-ning ønsket velkommen til den offisielledelen lørdag morgen. Først ut var for-bundsleder Toril Talåsen som orienterteom saker som styret alledere jobber med.Hun minnet om at det ikke lenger er enkrigssituasjon som er den største faren idagens samfunn, men ulykke og krisesitu-asjoner. NLF har derfor satt fokus på da-gens nye trusselbilde, som naturkatastro-fer og terrortrusselen. - Forsvarets skjebne,

spesielt Heimevernets, vil også få betyd-ning for lottene i og med at vi samarbeiderså nært med HV, påminnet Talåsen. Samarbeidet med tidligere østblokk-landble også trukket fram. Et kvinnenettverkutover landegrensene er av stor betydningi disse landene hvor kvinners og barns si-tuasjon ikke er like god som her.

ORDFØREREN KOMI sin tale til landsmøtedeltakerne minnetordfører i Oslo, Per Ditlev-Simonsen, lot-tene om at de driver en viktig landsomfat-tende virksomhet og ønsket lykke til videre.- Under Finlandskrigen fikk jeg øyneneopp for lottene. Jeg er vokst opp underkrigen og forstår derfor betydningen avden jobben lottene gjør. Vår sikkerhetsbe-redskap er bedret, men i dag er trusselenepå andre områder, som for eksempel gass-angrep, sa Ditlev-Simonsen.

VERVEKAMPANJEI forbindelse med 75-års jubileet er detrettet et spesielt fokus på rekruttering oginformasjon om lottene både i og utenforforsvaret. En ny gedigen vervekampanje

ble presentert. Målsettingen er å øke re-krutteringen til NLF betraktelig. Arbeidetmed å få til en rekke gunstige medlemsfor-deler på alt fra bensin, forsikringsavtaler tilmobilabonnement er også kommet godt igang. Det skal lønne seg også økonomiskå være lotte. Gjennom annonser over helelandet og ved hjelp av en gedigen verve-kampanje håper NLF på å få en rekke nyemedlemmer. Talåsen kunne meddele atdet allerede har vært en stor økning i an-tall henvendelser fra interesserte kvinner.

ENGASJERTE LOTTEREn stor del av programmet på lørdagenvar viet avstemning over forslag på ved-tektsendringer. Temperaturen i salen vari-erte fra sak til sak. Noe av det som fikk fle-re til å be om mikrofonen var forslag omendring av medlemskontingenten og ved-tekten om medlemskap. Lørdagen ble avsluttet med bankett i SagaHall. Det ble også delt ut æresmedlem-skap til Reidun Darre og crest og diplomtil Synnøve Nordby i Oslo lotteforbund.

Toril Talåsen gjenvalgt som leder i Norges LotteforbundBåde forbundsleder Toril Talåsen og nestleder Else Langberg Buraas ble gjenvalgt under landsmøtet iNorsk Lotteforbund 22. - 24. august.

Det nye landsstyret: f.v. Rita E.Lundemo Guttormsen (seksjoninformasjon), SynnøveGillingsrud (styremedlem),TuridBredesen (seksjon forsvaret),Tone Knoph (seksjon utdan-ning), Elljan Johnsen (varamed-lem),Toril Talåsen (forbundsle-der), Else Langberg Buraas(nestleder).


Tekst og foto: Beate Krissly


Et så alvorlig tema som terrorberedskap samlet 38 kvinner fra ti forskjelligekommuner i Buskerud da fylkeskomiteen i Buskerud inviterte til møte i

Drammen 5. - 6. september. Til møtet hadde man invitert kapasite-ter som ordfører i Drammen, Lise Christoffersen, politimester

Christine Fossen og sivilforsvarsinspektør Gunnar Fredin.Ordfører Lise Christoffersen ga en fyldig orientering om bered-skapen i Drammen kommune, som fikk en overordnet bered-skapsplan i juni i år. Politimester Christine Fossen tok for segterrorbildet i Søndre Buskerud politidistrikt, som omfatter 180000 mennesker. I tillegg til viktige installasjoner og bedrifter,

som for eksempel kraftsentraler og flygelederstasjon, overvåkesnynazistmiljøet nøye.

- Særlig ved leteaksjoner er vi avhengig av frivillig innsats. Vi trengerfolk som kan brukes til ulike oppgaver, omsorgsfulle, sivile personer -

gjerne kvinner og gjerne bestemødre, sa den engasjerte politimesteren.

En høygravid politimester, Christine Fossen, stilte sporty opp på Buskerud KFBs sommer-møte (Foto: Gunn-Berit Fjøslid).

Sommermøte iDRAMMEN

Smål NYTT

KFB i Hedmark har engasjert seg i kampenfor å bevare fødetilbudet i fylket. Nestlederi fylkeskomiteen, Aud Engum, gjorde etsterkt inntrykk på de 120 deltakerne somvar til stede under folkemøtet på sjuke-pleierhøgskolen i Elverum 24. september. Itillegg til å lese opp en tidligere utsendtpressemelding fra KFB, der KFB går sterktimot rasering av fødetilbudet rundt om ilandet, gjorde Aud et sterkt inntrykk påforsamlingen da hun usminket fortaltehvordan hun opplevde å miste et nyfødtbarn for 22 år siden.- Jeg trodde det skulle være unødvendig åsitte her og diskutere fødetilbudet i dag, saAud Engum, som ikke unnet noen en slikopplevelse det er å miste et barn.

KFB-nei til rasering av fødetilbud

B e r e d s k a p s o m t e m a i H o l e

KFB i Hole kommune i samarbeid med Norske KvinnersSanitetsforening inviterte 22. september til møte om "Beredskap for degog dine". Fagkonsulent Jorunn Sjølie fra N.K.S, generalsekretær MonicaMattsson fra Folk og Forsvar og fylkesleder Kari Harm, KFB, hadde inn-legg på møtet. Både Jorunn Sjølie og Kari Harm understreket hvor viktigdet er med samarbeid mellom frivillige organisasjoner, slik at den frivilli-ge beredskapsgruppen blir så stor som mulig. Det ble også understrekethvor viktig det er å ha oppdaterte lister på frivillige som vil åpne hjem-met sitt for andre hvis det skulle bli aktuelt med evakueringer i spesielleområder.Beredskapsleder i Hole kommune, Anne Nereng, understreket at denstørste lokale trusselen i Hole er veien gjennom kommunen og det men-neskelige sinn. Med dette mente hun at trafikken som går gjennom Holehar både mye, farlig og ukjent gods som ved eventuelle katastrofer kanføre til katastrofesituasjoner. - Det finnes ustabile voksne som forgriperseg på barn, og skulle dette skje, er det viktig at det finnes omsorgsbered-skap i nærmiljøet som kan ta seg av dem som trenger støtte, mente AnneNereng.Leder for Hole KFB, Randi Nørgaard, minnet om at selv om mange for-binder ordet "beredskap" med krig, er det likevel noe som angår hvertenkelt menneske ved katastrofer og kriser - også i fredstid.

Alle møtedeltakerne ble etter møtet invitertombord i redningsskøyta Odd Fellow.

- Dette må være noe for KFB å være med på, tenkte Gunn-Berit Fjøslid (Nasjonalforeningen) og LivGladheim (Nasjonalforeningen og Norsk Bygdekvinnelag), da sivilforsvarsinspektør Gunnar Fredin påsommermøtet i Drammen fortalte at det skulle være møte om flomberedskap i Numedal i høst.


- Gunn-Berit tok kontakt med arrangøren, fortalte hva KFBsto for og uttrykte ønske om å få delta på møtet. Det fikk vi.Og ikke bare fikk vi delta på et uhyre interessant og læreriktmøte, vi fikk også anledning til å presentere KFB for møte-deltakerne. Disse besto av representanter fra Norges vass-drags- og energidirektorat, politietaten, kommune- og fyl-kesadministrasjon og Sivilforsvaret, forteller Liv Gladheim. -Et konkret resultat av presentasjonen av KFB var at vi i et-terkant fikk spørsmål om vi kunne fremskaffe markører tilen øvelse som Sivilforsvaret skulle ha i høst! Det holder vi nåpå med, sier Liv.

Møtet om flomberedskap ble arrangert av Numedals-LaugensBrugseierforening (NLB). Møtedeltakerne fikk en presenta-sjon av historiske flommer i Numedalslågen, en gjennomgangav vassdragsreguleringens påvirkning på vannføringen iNumedalslågen, mulige effekter av klimaendringer, en kortpresentasjon av aktører innen flomberedskap, status for den si-vile beredskapsplanleggingen og en liten diskusjon om bered-skapssystemet vil fungere som i teorien. Direktør Jan GauteBjerke i NLB konkluderte med at siden de største skadenemest sannsynlig vil komme utenfor det regulerte vassdraget,må den sivile delen av redningssystemet styrkes.

Temadag om flom

NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMITE PÅ PLASSOnsdag 10. september hadde Nord-Trøndelag fylkeskomite møte påTingvold Park Hotell. KFB-leder Gretha Thuen orienterte om KFB-organisasjonen og ordfører i Steinkjer kommune, Per Sverre Rannem,snakket om beredskapen i kommunen. Kommunen hadde ved noenanledninger fått prøvet ut beredskapen sin og ordføreren fortalte omdette og evalueringen som var gjort i etterkant. Inger Korshavn ogTore Vårvik fra Redningsselskapet orienterte om aksjonen "Vi redderliv". Ved valget ble Inger Dalsaunet (Norges bygdekvinnelag) leder,Liv Austvik Hallås (Norges bygdekvinnelag) kasserer, Erna Markhus(Nasjonalforeningen for folkehelsen), Inger Breivik (Norges fiskar-kvinnelag) og Ingebjørg Ressem (Norges kvinne- og familieforbund)øvrige medlemmer i fylkeskomiteen.

På bildet ser vi ordfører Per Sverre Rannen omkranset av møtedeltakere.

Forsvarsutstillingen 2003 var den best besøkte no-ensinne - med 48 000 besøkende. Her fortel-ler Kari Harm, fylkesleder iBuskerud og vakt på KFBsstand både lørdag og søn-dag, en av de besø-kende om hvaKFB står for ogom viktighe-ten av å tenkeberedskap.

KFB på Forsvars-utstillingen

B L I K K P Å B O K H AU S T E NBokhausten 2003 er over oss. Også denne hausten erdet eit rikt utval av bøker som det kan vere naturleg ågjere lesarane av KFB-bladet merksame på. Det er fem- seks bøker om Irak-krigen. Det er bøker om krigen iTsjetsjenia og Afghanistan. Det er bøker som drøfterkrig og moral. Fleire av bøkene i år har utgangspunkti siste verdskrig. Det er dokumentarbøker og det erbøker i romanform. Det er bøker om landssvikarar ogdet er bøker om tyskarborn. Det er også ei bok medkrigsdikt. Siste bind i det store verket om norsk forsvarshistorieskulle kome ut i år, men er utsett til neste år. I dette nummeret omtalar vi nokre av dei bøkene somer komne i år. Vi held fram med fleire omtaler på nyåret.

K R I G E N O G L Ø G N ASigrun Slapgard er utanriksreportar i NRK. Ho er einav dei norske journalistane som har skrive bok omkrigen i Irak.Slapgard skriv godt. Det veit vi mellom anna frå bokahennar om Lise Lindbæk, vår første kvinnelege krigs-korrespondent, ein drivande god biografi. Ho har ogsålang røynsle frå opphald i konflikt- og krigsområde.Boka hennar om krigen i Irak er godt handverk. Hoskriv ikkje berre om krigshandlingane. slik ho opplevdedet frå Qatar. Den første halvdelen av boka er om detsom hende i førevegen, bakgrunnen, krigsspelet,mediakrigen, sanning og løgn. Nettopp det siste stårsentralt i boka, kva var sanning og kva var løgn. Horeiser spørsmålet om USA og Storbritannia oppfordratil krig på bakgrunn av usanningar.Slapgard gjekk på overlevingskurs saman med mangeandre krigskorrespondentar. Men ho hadde vanskar medå venje seg til dette med gassmasker og tryggleiksutstyr.Vi følgjer krigshandlingane frå dag til dag, og somSlapgard vert vi opptekne av dei presseetiske dilemmai krigsdekkinga. Vert opplysningar halde attende, vertbilete manipulerte? Klarar vi å skilje sanning frå løgn?"Drama i ti akter" er undertittelen på boka. Og detmanglar sanneleg ikkje på drama. Nokre av dei kjennervi att frå fjernsynsskjermane. Kor ofte sat vi der ikkjemed spørsmålet kva skal vi tru, kva er sanning, kva erikkje fakta. Men slik vil d et vel vere - meir og mindre- i alle krigar.

Og forfattaren sjølv stiller ei rekkje spørsmål. Varverkeleg Saddam Hussein eit trugsmål for verds-freden? Øydeleggingsvåpena er i alle høve ikkje funne.Slapgard stilte stadig spørsmål om dette på pressemøta,så ofte at ho fekk spørsmålet attende: Spør du om dettekvar dag?Er Irak-krigen slutt? Svaret er vel både ja og nei.Dagleg kjem det meldingar om amerikanske soldatarog sivile irakarar som har mist livet. Ingen kan medvisse seie om Saddam lever eller ikkje.Kva skal ein meine, kva skal ein tru? Spørsmåla ermange og vanskelege. Men lesaren trur SigrunSlapgard gjer kva ho kan for å finne fram til sanninga.Men om det i det heile let seg gjere i ein krig, er eitanna spørsmål.

Sigrun Slapgard:Krig og løgnGyldendal forlag

D E N G RU F U L L E K R I G E N IT S J E T S J E N I ASiri Lill Mannes, den erfarne utanriksreportaren iTV2, har hovudfag om Tsjetsjenia. Ho snakkar flytanderussisk og er godt inne i sovjetrussiske tilhøve. Dennebakgrunnen borgar for at boka hennar om krigen iTsjetsjenia og dei personane ho fortel om der, i førsterekkje Aleksandr Voda og Rosa K. Magodova, er tillits-vekkjande. Vi trur på sogene deira. Båe bur dei trygther i landet i dag. Det er godt å vite.Siri Lill Mannes har også eit kapittel i boka der ho fotelom dette fjellandet i Kaukasus, folk, kultur og soge.Det gjev lesaren ein god bakgrunn, samstundes somein føler ei enorm hjelpeløyse og fortviling. PresidentPutin held fram med sin nådelause politikk og ingen,korkje i Russland eller verda elles vil høyra sanningaom Tsjetsjenia. Ingen gjer noko.Aleksandr Voda var ein ung idealist som utdanna segtil elitesoldat. Då kommunismen fall, valde han åstøtte Putin. Nokre år seinare vart han send tilTsjetsjenia for å slå ned opprøra der. Han vart ogsålivvakt for generalar og kom tett inn på dei. Men detvar langt frå slik han hadde tenkt det var. Han vart vitnetil tortur og massedrap. Den tsjetsjenske nasjonen tel idag knapt ein million menneske. Mellom 100 000 og


NYEl bøker

200 000 er drepne sidan. Putin la hovudstaden deira igrus for å feire året 2000 og gjorde dette vesle landettil eit permanent helvete.5. oktober i år var det eit liksom val på ny president iTsjetsjenia. Men makta ligg hos dei som har våpna ogkan drepe kven dei vil. Det er eit narrespel frå ende tilannan.Det er redselsfullt det Aleksandr fortel. Det er ogsåRosa si soge - om valdtekt, mishandling og drap.Det er uhyggjeleg lesnad. Og det mest uhyggjelege erat verdsopinionen ikkje er uvitande. Ein godtek still-teiande dei russiske soldatane sine herjingar. Putin serpå einkvar tsjetsenar som ein potensiell bin Laden, ogopptrer som ein fredens mann med medynk for ameri-kanarane som opplevde 11. september.Aleksandr si soge er eit unikt dokument. Mannesskriv til slutt i boka at Aleksandr har risikert livet sittfor å få ut til verda kva som skjer i Tsjetsjenia. Kva vivil gjere med denne kunnskapen, er opp til oss. Det erher den store hjelpeløysa tek ein. Ingen ting vert gjort.

Siri Lill Mannes:Livvakt i helveteAleksandr og krigenKagge forlag

RO M A N O M H I T L E RDet er gjennom åra kome ei rekkje bøker om Hitler,for det meste dokumentarbøker.Den boka som er kome i år, av den nederlandskeforfattaren Harry Yulish, ein av dei mest respekterteforfattarane i Europa, er ein roman. Boka kom ut iNederland i 2001, og er i år komen i norsk utgåve.Bodil Engen, omsetjaren, har gjort ein god jobb. Deter ei svært velskriven bok.Romanen fortel om forfattaren Rudolf Herter. Hanreiser til Wien for å presentere den siste boka si, giintervju og lese opp. Dette er noko han kan og hargjort mange gonger. Eigentleg finn han det keisamt,dei fine middagane også, og mange av samtalane. Mendenne gongen vert det annsleis.Herter er svært opptatt av Hitler. Kva slags person varhan eigentleg, kva tenkte han inst inne. Var det nokonsom verkeleg kjende han?

På eit arrangement der han på trykke mange henderog svar på mange spørsmål, har det stått ein mann ogei kvinne heilt bak alle dei som vil helse på han. Deiønskjer tydeleg å vere dei siste.Mannen kjem fram og spør varsamt og underdanigom han kan få veksle nokre ord. Falk heiter han, ogfortel at han og kona hadde sett forfattaren på fjernsynetkvelden før og merka seg hans interesse for Hitler. Noseier han at dei kan hjelpe han med faktiske opplys-ningar, eigne opplevingar. Herter vert interessert ogreiser heim til dei neste dag. Dei bur på ein alders-heim, fattigsleg og trongt.No byrjar ei utruleg samtale der han får vite at ekteparet,som den gongen var unge, var i Hitler si teneste, buddepå Berghof. Fru Falk måtte stoppe seg ut, slik at detskulle sjå ut som om det var ho som fødde Hitler sinson med Eva Braun. Guten fekk namnet Sigfried.Ekteparet vart glad i guten, og det vart forferdeleg forFalk då han fekk ordre om å ta livet av Sigfried. Hitlerhadde funne ut at mora langt attende hadde jødiskblod i seg. Dette var likevel ikkje tilfelle.Ein trur kanskje ikkje på den fantastiske soga.Kanskje, kanskje ikkje, er det noko i det forfattarenmeiner å finne ut om Hitlers tankeliv og også EvaBraun. Sjølv om ein ikkje heilt trur på Herters teoriarog samanhengar, er boka fascinerande, spanande oguhyggjeleg. Ei blanding av mogleg sanning og tanke-spinn.Korleis det går med Herter? Noko må stå att til lesarenogså..

Harry Yulisch:SigfriedEin svart idyllCappelen forlag


Av Anne Johanne KvaleBeredskap, forsvar, tryggleik, fred, konfliktar og krig - det er alltid nye bøker

som vi vil tru lesarane vil vere interesserte i å bli orientert om

KFB-materiellKFB selger en rekke profileringsartikler til kostpris. KFB har ogsåforskjellig materiell for informasjon og skolering. Til utlån påstands, markeder og liknende har vi KFB-parasoller og to storerullgardinplakater. Plakat med KFB-logo er gratis.

PROFILERINGSVARER❑ Ur/røykvarsler, gavepakning med KFB logo kr 245,-❑ Liten lommelykt m/kniv med KFB logo kr 212,-❑ Lommelykt maglite AA med KFB logo kr 163,-❑ Skipssekk natur med KFB logo kr 98,-❑ Joggedress L/XL med KFB logo kr 205,-❑ Joggedress XL/XXL med KFB logo kr 210,-❑ KFB krus kr 25,-❑ Handlevognsmynt m/nøkkelring og KFB logo kr 10,-

TINNVARER (BEGGE MED KFB LOGO TRYKKET UNDER)

❑ Kammerstake m/hank kr 210,-❑ Skål kr 217,-

BØKER❑ Kvinnenes forsvarshistorie kr 175,-❑ Kvinnes Frivillige Beredskap 50 år kr 50,-❑ Kvinner i beredskap i 40 år kr 20,-

STØTTEMEDLEMSKAP❑ Jeg vil tegne støttemedlemskap i KFB for kr 100,- pr år og får

da KFB-bladet fire ganger i året.

KURSKFB tilbyr kursene "Opplæring i omsorgsarbeid" og "Opplæringi sivilt beredskap". De kan gjennomføres som studieringer.Kursledermappe koster kr 50,- pr kurs.

BESTILLINGTelefon: 22 42 49 12. Telefaks: 22 42 85 52. E-post: [email protected]

Vi fortsetter ryddingen av lageret og selger ut rest-beholdningen av våre krus med KFB-logo for

kun kr 25,- pr stk.Ved kjøp av 10 stk: Kun kr 195,-!

❑ Ja, jeg bestiller ❑ antall krus med KFB-logo.

Navn: ................................................................................

Adresse: ...........................................................................

Postnummer: ..................................................................

Sted: .................................................................................

Bestillingen sendes KFB, Oslo mil/Akershus, 0015 Oslo

Du kan også bestille på telefon 22 42 49 12/23 09 34 58eller på epost: [email protected]

Supertilbud!Krus til halv

pris!

✂


KFB-NYTTN Y T T B A LT I C S E A N G O F O RU MDet fjerde Baltic Sea NGO Forum vil bli arrangert i Pärnu iEstland 16. og 17. april 2004. Tidligere er det holdt tilsvarende forai København og Lübeck i 2001, St. Petersburg 2002 og Turku i2003. Til møtet i Pärnu vil det også bli invitert representanter fraIsland, Belarus og Moldova. KFBs organisasjonssekretær RandiLimyr deltok på det første forberedende møtet 26. oktober. Et nyttforberedende møte vil bli holdt 30. - 31. januar 2004.

H O V E D KO M I T E M Ø T EDet blir møte i Hovedkomiteen 3. desember.

K U R S O G S E M I N A R E RDet blir arrangert dagsseminar om krigens folkerett i februar 2004 forNordland. Seminaret vil bli holdt på Sortland.

H.M. Dronning Sonja er KFBs ærespresidentPrinsesse Astrid fru Ferner er KFBs høye beskytter

er et samarbeidsorgan for følgende frivillige og faglige organisasjoner:

KommunikasjonsforbundetNasjonalforeningen for folkehelsen (NFF)

Norges Bygdekvinnelag (NBK)Norges Fiskarkvinnelag (NFK)

Norges Kvinne- og Familieforbund (K&F)Norges Lotteforbund (NLF)Redningsselskapet (NSSR)

K F B H A R S O M F O R M Å L Å A R B E I D E F O R Å S T Y R K E L A N D E T S B E R E D S K A P

KFBs Hovedkomité består av en representant for hver orga-nisasjon på landsplan samt en leder og en nestleder.

Leder Gretha Thuen, Langliveien 4, 1593 SvinndalNestleder Anne-Lise Johnsen, 6494 Vevang

Medlemmer Synnøve Lohne Knudsen, Komm.forb.Ingebjørg Widding, NFFToril Bjørken Skjørholm, NBKAnne Hatlevik, NFKLillian Irene Haugen (K&F)Else Langberg Buraas, NLFGerd Jakobsen (NSSR)

L E D E R E / KO N TA K T P E R S O N E R I K F B S 1 8 F Y L K E S KO M I T É E R :

FA D D E RO R D N I N G E NHovedstyret har vedtatt at hvert medlem i hovedstyretskal ha ansvar for to fylker hver. Det legges i tillegg vekt påkontakt med de respektive organisasjoners fylkes/krets-ledd. Fordelingen av ansvarsområder er som følger: Østfold Toril Bjørken SkjørholmAkershus Lillian Irene HaugenHedmark Anne HatlevikOppland Ingebjørg WiddingBuskerud Lillian Irene HaugenVestfold Gerd JakobsenTelemark Synnøve Lohne - KnudsenAust-Agder Synnøve Lohne - KnudsenVest-Agder Else Langberg BuraasRogaland Else Langberg BuraasHordaland Gretha ThuenSogn og Fjordane Ingebjørg WiddingMøre og Romsdal Gerd JakobsenSør-Trøndelag Toril Bjørken SkjørholmNord-Trøndelag Gretha ThuenNordland Anne HatlevikTroms Anne-Lise JohnsenFinnmark Anne-Lise Johnsen

ØSTFOLD Inger Rognehaug (NLF) 69 39 40 56 arbeidHelleveien - Ullerøy 90 85 66 26 mobil1747 SKJEBERG

AKERSHUS Åse Marie Pettersen – c/o Arne Antonsen (NBK) 22 23 81 05 privatBiskop Heuchs ve 39 – 0871 Oslo 93 46 29 19 mobil

HEDMARK Tove Slemdal (K&F) 62 48 76 27 privatTaubaneveien – 2560 ALVDAL

OPPLAND Wenche Rolstad (K&F) 61 31 08 82 privatSkarimoen 32 – 2760 BRANDBU 40 24 48 96 mobil

61 31 08 82 faksBUSKERUD Kari Harm (NLF) 32 83 37 38 privat

Skogliveien 130 – 3047 Drammenepost: [email protected]

VESTFOLD Kari Bache-Wiig (NBK) 33 33 26 23 privatLåhne – 3170 SEM

TELEMARK Gulbrandsen, Lisbeth (NLF) 35 55 56 73 privatBlåbærsvingen 3, 3930 PORSGRUNN 951 86 684 mobil

AUST-AGDER Marit Lilleholt (NBK) 37 16 01 49 privatLilleholt – 4900 TVEDESTRAND 37 16 01 80 arbeid

VEST-AGDER Vera Welle (K&F) 38 33 42 75 arbeidBringsjord – 4580 LYNGDAL 97 72 97 03 mobil

97 72 97 03 mobilROGALAND Liv Vennestrøm (NLF) 51 53 64 50 privat

T. Hornklovesgt. 19 – 4010 STAVANGER 51 99 62 05 arbeid95 93 55 37 mobil

HORDALAND Bjarnhild Hodneland (K&F) 55 18 64 93 privatTorvli 7 – 5095 ULSET 55 53 30 30 arbeid

SOGN OG Reidun Skår (NFF) 57 78 81 80 privatFJORDANE 6953 LEIRVIKMØRE OG Anne-Lise Johnsen (K&F) 71 29 81 56 privatROMSDAL 6494 VEVANG ( 71 29 60 70 fax)

71 29 61 84 arbeid41 24 86 64 mobil

SØR- Liv Aasen Mjelde (NLF) 72 58 09 86 privatTRØNDELAG Kolstadflaten 39 A – 7098 SAUPSTAD 73 59 80 60 arbeidNORD- Inger Dalsaunet (NBK) 74 14 45 13 privatTRØNDELAG Dalsgrenda 7717 STEINKJERNORDLAND Lillian Grøsnes (NBK) 76 12 86 97 privat

Frøskeland – 8400 SORTLAND 76 12 43 93 arbeidTROMS Emmy Iversen (NLF) kontaktperson 77 65 67 98 privat

Anna Eides vei 2 – 9012 TROMSØ 77 60 14 80 arbeid

Kraftforsyningen må sikres bedre Med bakgrunn i siste tids strømbrudd i andre land harDirektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap(DSB) oversendt Justisdepartementet en rapport medflere konkrete forslag for å hindre, og for å takle, slikenødsituasjoner her i landet. Direktoratet mener at også Norge i rednings- og bered-skapssammenheng må regne med strømbrudd over stør-re geografiske områder. Selv strømbrudd i mindre geo-grafiske områder kan få store konsekvenser for de berør-te. Særlig utfordrende vil det være om vi får omfattendestrømbrudd samtidig med annen krisesituasjon. Strukturen i den norske kraftforsyningen er imidlertidvesentlig forskjellig fra de land som har opplevd storestrømbrudd. Sannsynligheten er derfor mindre for atnoe tilsvarende skal skje i Norge. Produksjonssystemeti Norge er spredt over hele landet, slik at avhengighe-ten av det enkelte anlegg reduseres. DSB mener at sikring og beredskap mot omfattendestrømbrudd i ytterste forstand handler om vår nasjo-nale sikkerhet, og anbefaler derfor at dette området gishøy prioritet framover. DSB trekker opp seks hoved-grep med en rekke tiltak for å redusere sannsynlighetenfor, og konsekvensene av, omfattende strømbrudd. Deseks grepene er: Gjennomgang av strømberedskapen innenfor ulike sekto-rer, gjennomgang av kravene til elsikkerhet og nødstrøm,intensivert og samordnet tilsyn, økning av kommunenesog husholdningens beredskap, digitalt radiosamband fornødetatene (politi, brann og helse), sikring av god regionalog nasjonal krisehåndtering. (www.dsb.no)

Returadresse:Kvinners Frivillige BeredskapOslo mil/Akershus

0015 OSLO

C-BLAD

Tryggere og billigere med færre 110-sentraler

Publikum vil få bedre betjening i nødsituasjoner og kommu-nene vil spare kostnader, når antall 110-sentraler reduseres fra41 til 24. I alt 13 av alarmsentralene som følger grensene forde nye politidistriktene er nå operative, og de øvrige 11 vilvære på plass innen 1. mars 2004. Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) står bak omleggingen.

Flere steder i landet er det store endringer i 110-sentralenesdekningsområde. Det gjelder blant annet de nye sentralene iElverum og Namsos, som allerede er i gang og erstatter ned-lagte sentraler i Hamar og Steinkjær. Fra årsskiftet vil sentraleni Ålesund ta hånd om nødmeldinger både fra Sunnmøre poli-tidistrikt og Nord-Møre og Romsdal politidistrikt, der det itillegg til Ålesund i dag også er 110-sentraler i Molde,Kristiansund og Volda. I Moss pågår det bygging av en helt nysentral felles for Østfold politidistrikt og Follo politidistrikt.Denne vil fra 1. mars 2004 erstatte ikke bare dagens sentral iMoss, men også sentralene i Halden, Sarpsborg, Fredrikstadog Drøbak. - Det er svært viktig for den operative redningstjenesten at detnå blir sammenfallende grenser mellom politidistriktene og110-sentralenes dekningsområde. Sentralene kan blant annetlettere overføre til hverandre oppringninger fra folk som i enakutt situasjon ringer feil nødnummer. De nye alarmsentrale-ne innebærer en teleteknisk og betjeningsmessig stor omleg-ging, som først og fremst gir økt service og trygghet og publi-kum, men også sparte kostnader for kommunene, sier avde-lingsdirektør Finn Mørch Andersen i Direktoratet for sam-funnssikkerhet og beredskap.

Han forklarer dette blant annet med at mobilanrop sjeldnerevil komme til feil sentral, når dekningsområdene for sentraleneblir større. Sentralene får også topp moderne utstyr for å kun-ne håndtere meldinger på en sikker måte, slik som digitaltkartverk med opprinnelsesmarkering for innkomne telefonerog digital lydlogg for automatisk opptak av alle samtaler bådepå telefon og radiosamband når alarmen går. En av de størstegevinstene er ellers at betjeningen ved større sentraler får mer

erfaring i å håndtere ulykker og blir involvert i flere vanskeligesituasjoner, slik at personeller får bedre kompetanse enn hvasom er tilfelle ved små sentraler. Store sentraler kan tilby mervarierte og interessante arbeidsoppgaver, og vil dermed trekketil seg personell med gode kvalifikasjoner. Store sentraler erogså mer kostnadseffektive enn små ved at det er flere kom-muner som betaler for driften av den enkelte sentral.

D E 1 3 A L A R M S E N T R A L E N E S O M P E R2 0 . 1 0 . 2 0 0 3 F Ø LG E R G R E N S E N E F O R D EN Y E P O L I T I D I S T R I K T E N E E R : Romerike politidistrikt: Lørenskog Hedmark politidistrikt: Elverum Gudbrandsdal politidistrikt: Lillehammer Vest-Oppland politidistrikt: Gjøvik Oslo politidistrikt: Oslo Asker og Bærum politidistrikt: Asker Øvre Buskerud politidistrikt: Hønefoss Nedre Buskerud politidistrikt: Drammen Sør-Trøndelag politidistrikt: Trondheim Nord-Trøndelag politidistrikt: Namsos Salten politidistrikt: Bodø Troms politidistrikt: Tromsø Finmark politidistrikt: Hammerfest

D E Ø V R I G E E R : Midtre Hålogaland politidistrikt: Narvik Helgeland politidistrikt: Mo i Rana Sunnmøre/Nordmøre og Romsdal politidistrikter: Ålesund Sogn og Fjordane politidistrikt: Florø Hordaland politidistrikt: Bergen Haugaland og Sunnhordland politidistrikt: Haugesund Rogaland politidistrikt: Stavanger Agder politidistrikt: Arendal Telemark politidistrikt: Skien Vestfold politidistrikt: Sandefjord Østfold og Follo politidistrikter: Moss

Kilde: www.dsb.no

Publikum vil få bedre betjening i nødsituasjoner og kommunene vil spare kostnader, når antall 110-sentraler reduseres fra 41 til 24. I alt 13 av alarmsentralene som følger grensene for de nye

politidistriktene er nå operative, og de øvrige 11 vil være på plass innen 1. mars 2004.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) står bak omleggingen.

Documents

Olje og mat i nord · Kvinners Frivillige Beredskap (KFB) teller mellom 150 000 og 200 000 perso-ner. Disse sitter inne med nyttig lokal-kunnskap og ressurser som i krisetilfeller