1 Musikk i Skolen - musikkiskolen@musikk.no - www.musikkiskolen.no Besøksadresse: Fossveien, 24, inngang Steenstrups gate, 0551 Oslo - Postadresse: PB 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo

Oslo, 30.09.2019

Til Kulturdepartementet/Kunnskapsdepartementet

"Innspill til barne- og ungdomskulturmelding"

Innledning - om oss

• Musikk i Skolen (MiS) er en frivillig interesseorganisasjon, opprettet i 1956. MiS sitt hovedformål er å gi barn og unge mulighet for å utøve og oppleve musikk og sang både på skolen og i fritiden uavhengig av geografi eller foresattes

økonomi. Vårt hovedfokus er barn og unges oppvekstmiljø – både innenfor og utenfor skolen.

• MiS har tatt initiativ til flere nasjonale tiltak som vi håper kan bidra til kompetanseheving, styrking, og økt status for musikk og kultur for og med barn og unge.

• MiS har opprettet den nasjonale kultur- og skolesatsingen Syngende skole samt sang- og metodikkportalen Sangbanken.no. I tillegg arrangerer MiS årlig Musikklærernes dag, deler ut Musikklærerprisen, og gjennomfører Skolenes sangdag sammen med Oslo-Filharmonien.

• MiS arbeider i tillegg interessepolitisk, og bidrar aktivt inn i fagutvikling og forskning. MiS er en non-profit-organisasjon, og knapt en tredjedel av inntektene kommer fra offentlig støtte.

• MiS er også en av tre organisasjonene under paraplyorganisasjonen SEF - samarbeidsforum for estetiske fag. SEF har som mål å styrke de praktiske og estetiske fagene i opplæringen og i lærerutdanningen. SEF driver Seilet - Huset for kunst og kultur i skolen på Grünerløkka. I Seilet arbeider vi både fagpolitisk og med å styrke lærernes kompetanse innen praktiske og estetiske fag. Vi arrangerer blant annet lærerkurs, lærerkvelder og debatter.

Om barne- og ungdomskulturmeldingen MiS mener det er veldig fint at det nå arbeides med en ny barne- og ungdomskulturmelding! Dette har fagområdet trengt i lang tid. Det er utallige strategier, meldinger, forskningsrapporter og NOUer som er blitt bestilt og publisert de siste tiårene. Uavhengig av hvilke partier som har regjert har problemstillingene imidlertid stort sett vært de samme, og få endringer egentlig skjedd. Noen problemstillinger har imidlertid fått utviklet seg til å bli mer alvorlige og direkte akutte med årene. Det er egentlig disse problemstillingene og forslag til løsninger vi ønsker fokusere på i dette innspillsnotatet. Målsetningen for barne- og ungdomskulturmeldingen er å «se de ulike virkemidlene innen barne- og ungdomskulturfeltet i sammenheng for å i enda større grad komme barn og unge til gode». Stikkord nevnt er blant annet deltagelse, egenproduksjon, kunstkvalitet, formidlingskvalitet, tilgang, samarbeid og ikke minst økonomi. Med en så bred målsetning er det et stort antall aktører som berøres på mange nivåer – helt fra departement og ned til den minste fritidsklubb i

lokalmiljøet. Regjeringen har i den nye strategien “Skaperglede engasjement og utforskertrang” dessuten et mål om å styrke de praktiske og estetiske fagene og arbeidsformer. Vi ser en helt klar sammenheng mellom denne strategien og arbeidet med en ny barne- og ungdomskulturmelding. Om en virkelig ønsker at alle barn i landet skal få et best mulig kunst- og kulturtilbud må arbeidet starte i skolen. Musikk i Skolen har over flere tiår arbeidet på flere av de nevnte nivåene. Vi har dermed gjort oss tanker rundt flere av problemene feltet har i dag.

Skoleverket/Grunnskolen Største utfordringer Her kan listen gjøres lang. Vi velger her først å nevne lav andel lærere med formell fagkompetanse. I musikk er det for eksempel hele 60% som ikke har noen formell kompetanse på barnetrinnet, på mellomtrinnet er det 47% og på ungdomstrinnet 22%.

2 Musikk i Skolen - musikkiskolen@musikk.no - www.musikkiskolen.no Besøksadresse: Fossveien, 24, inngang Steenstrups gate, 0551 Oslo - Postadresse: PB 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo

Konsekvenser av dette er blant annet:

• Svak fagundervisning

• Lite fokus på disse fagene i skolehverdagen

• Lav status og liten anerkjennelse av fagenes betydning

• Manglende eller begrenset fagmiljø for faglærerne på skolen Andre utfordringer på skolen er:

• Dårlige lokaler for undervisning

• Manglende økonomisk prioritering ved innkjøp av utstyr/materiell/instrumenter

• Ikke eksisterende læremidler for fagene

• Manglende prioritering hos skoleeier til å sende lærere på videreutdanning

• Manglende prioritering for skoleledere til å sende lærere på kompetansehevende kurs og seminar osv.

Vi foreslår derfor

Undervisningen i skolen:

• Kvaliteten på undervisningen i de estetiske fagene bør styrkes og fagenes status heves.

• Det må innføres kompetansekrav for å undervise i musikk og i kunst- og håndverk – minimum 60 studiepoeng på ungdomstrinnet og minimum 30 studiepoeng på 1. - 7. trinn.

• Det må sikres nødvendige lokaler, utstyr og læremidler/materiell.

• Det må legges til rette for hensiktsmessige delingsgrupper slik at undervisning realistisk kan gjennomføres i den formen som læreplanen forutsetter.

• Det må satses på en holdningsendrende kampanje der de estetiske fagenes rolle på skolen belyses, styrkes og løftes, slik at «B-fag stempelet» for disse fagene endelig kan fjernes på alle skoler.

• Man bør vurdere økt timetall i fagene i grunnopplæringen – spesielt i musikk- for å sikre at undervisningen gir den effekt som forventes.

• Musikk og kunst og håndverk bør bli fag som elevene kan komme opp til i eksamen i 10. klasse i grunnopplæringen.

• For å skape forståelse for estetiske læringsprosesser samt for å sikre generell kompetanse på skolen innenfor disse fagene må det igjen bli obligatorisk i lærerutdanningen med minst et emne i praktisk-estetiske fag.

• For å sikre et tilstrekkelig antall kompetente lærere i alle kommuner bør det legges til rette for mer omfattende bruk av kombinerte stillinger mellom kulturskole og grunnskole.

• Man bør gi skolens kulturkontakt en utvidet, tyngre og mer verdsatt rolle. Det bør omfatte både en koordinering av de estetiske fagene og tverrfaglige prosessene på skolen, men også oppfølging av eksisterende tradisjoner, fellessamlinger og av Den kulturelle skolesekken. Alternativt opprette et team som får tilsvarende oppgaver. Disse oppgavene kan med fordel defineres gjennom skolens kulturplan.

Skolens kulturplan:

Oppfordre skoler til å etablere en egen plan for kultur på skolen, gjerne gjennom økonomiske insentivordninger. Skolens kulturplan kan synliggjøre skolens kompetanse og beredskap innenfor estetiske fag. I tillegg kan den definere kulturelle aktiviteter og kulturell samhandling med skolens omgivelse og institusjoner. Kulturplanen kan også beskrive og planlegge DKS-aktiviteter i løpet av året. Barna og de unge bør selve være med på å definere og få eierskap til kulturplanen. Her kan for eksempel elevrådet ha en rolle. Samlet og lokalt sett bør alle skolenes kulturplaner utgjøre kommunens lokale kulturplan for skoleverket lokalt, og skape en felles plattform for samhandling, ressursdeling og erfarings- og kompetansedeling mellom skolene. Ikke minst bør planene bidra til synliggjøring av lokale kulturelle aktiviteter for unge, både aktiviteter i og etter skoletid. Vi foreslår at det igangsettes piloter for å utrede og utprøve denne modellen.

Økonomiske insentiver for mer effektiv samhandling og ressursutnyttelse:

Vi har tro på at reelle økonomiske insentiver for kommuner kan bidra til at det igangsettes endringstiltak som bidrar til en forbedret samhandling mellom aktører lokalt. Gjennom å bevilge «gulrotsmidler» til kommuner som er villige til å igangsette reelle og bevisste prosesser som sikrer bedre samhandling, kan man få utprøvd og etablert fungerende modeller som er overførbare til andre kommuner og regioner. Vi foreslår derfor at det settes av midler for å igangsette

3 Musikk i Skolen - musikkiskolen@musikk.no - www.musikkiskolen.no Besøksadresse: Fossveien, 24, inngang Steenstrups gate, 0551 Oslo - Postadresse: PB 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo

piloter for bedre lokal samhandling. Eksempel på en slik modell er Kulturforum-modellen.

Kulturforum – lokal samordning av barn og unges kulturaktiviteter I mange lokalsamfunn er organiseringen av kultur for barn og unge organisert særdeles segmentert og lite effektivt. Lokale virksomheter arbeider ofte på ulike nivåer og ved siden av hverandre. De har lite dialog, samordner lite, og trekker ikke veksler på hverandres ressurser eller kompetanse. Den 7. juni 2016 signerte kommunene, frivilligheten og staten Fritidserklæringen. Denne sier at alle barn, uavhengig av foreldrenes sosiale og økonomiske situasjon, skal få mulighet til å delta jevnlig i én organisert fritidsaktivitet. Musikk i Skolen har i mange år initiert og utprøvd en modell for å bidra til at dette mål kan oppnås lokalt, samt for å gi lokalsamfunn verktøy til å oppnå bedre samhandling i skjæringspunktet mellom skole og kultur. Kulturforum-modellen har vist seg å være særdeles velfungerende modell, og MiS har mange, konkrete eksempler på velfungerende kulturfora.

• Et kulturforum samler representanter fra kommune, frivillighet og andre lokale aktører som barnehage, grunnskole, SFO, kulturskole, kirke, museum, bibliotek, gallerier, bedrifter, frivillige lag, kor, korps, orkester, dans, kunst, teater, film, lyd, lys, litteratur og andre.

• Kulturforum-modellen ivaretar verdifull lokal kompetanse og sikrer dialog og samhandling mellom offentlige og frivillige aktører. Modellen sikrer koordinering av midler til offentlig virksomhet (skole, kulturskole, DKS) og eksterne midler til fritidsaktivitet (for eksempel Frifond).

• Kulturforumets styringsgruppe blir et nav for samarbeid mellom offentlige og frivillige aktører, og for mer effektiv ressursbruk, nye initiativ og fellesprosjekter. Lokale nøkkelpersoner med ulike roller og nettverk skaper en sterk allianse.

Den kulturelle skolesekken (DKS)

Bakgrunn Målene og prinsippene for Den kulturelle skolesekken ble opprinnelig nedfelt i stortingsmelding nummer 38 (2002–2003). Skolekonsertordningen ble politisk vedtatt for samtlige av landets kommuner ca. et år senere. Etter den spede begynnelsen bygget DKS seg langsomt opp til å bli en ordning som ble en viktig nasjonal stolthet og en av de viktigste grunnpilarene for norsk kulturliv. DKS var i mange år noe som ble oppfattet som en velfungerende, godt gjennomarbeidet og nøye gjennomtenkt struktur som skulle sikre alle barns opplevelser uavhengig av geografi, skoleleder eller skoleeier. Rikskonsertene skolekonsertordning lå fra begynnelsen av som grunnplattform for ordningen. Grunnstrukturen for kvalitetssikring, turnéplanlegging og logistikk var kompleks – men fungerende. Også internasjonalt opplevde man DKS som en virkelig fantastisk ordning og modell som man ønsket å kopiere. DKS i Norge er blitt presentert som et fyrtårn av modell for bygging av en nasjonal, kulturell plattform.

Målet innenfor DKS var å på sikt løfte alle de andre kunstformene til å omfattes på lik linje med musikk/skolekonsertene – men uten å bygge ned/ødelegge den opprinnelige strukturen, kvalitetssikringen og forståelsen for kulturens betydning på skolen. Dessverre gikk det ikke slik. I en turbulent og uheldig mellomfase på Rikskonsertene med tomrom etter ledere som gikk bort, politisk dårlig håndverk m.m. ble dessverre mange av de gode strukturene og erfaringene glemt, gjemt eller rett og slett kastet. Rikskonsertene ble lagt ned, og eierskapet og verdigrunnlaget som Rikskonsertene hadde hatt for DKS ble aldri helt overlevert videre. Nye koster ønsket nytt fokus og nye tiltak, og verdifulle erfaringer som man tidligere gjort seg gjennom DKS ble ikke alltid oppdaget, videreført eller lyttet til. Dessverre må man derfor konstatere at etableringen av Kulturtanken nok ikke har gitt ønsket effekt. Musikk i Skolens inntrykk gjennom besøk på blant annet Syngende skoler indikerer at eierskapet hos skolen til DKS-ordningen til dels ser ut til å være svekket. Den nasjonale

stolthet som ble bygget opp det første tiåret ser heller ikke lenger ut til å være til stede i samme grad som tidligere. Dette er imidlertid selvsagt en påstand som grundig bør undersøkes før man endelig konkluderer.

Årsrapporten fra 2018 utarbeidet av Kulturtanken viser at antall kunstmøter per elev går ned over hele landet. Manglende økning i tilskuddet og økte honorarer til kunstnere kan være noe av forklaringen. Den største bekymringen for departementene bør imidlertid være den manglende relevansen for skolen – at alle skoler ikke opplever at det finnes samsvar mellom ordningen og skolens oppdrag og læreplan på generelt grunnlag. At DKS ved opprettelsen skulle eies og styres av både KUD og KD var helt sentralt for å sikre den opprinnelige visjonen om felleseierskap og felles sømløs implementering mellom kultur og skole. Dette ble i mange år sikret gjennom jevnlige fellesmøter mellom statssekretærene i departementene og fellesinformasjon som ble sendt til skoleeiere og skoleledere. Etter hvert har det skjedd en uheldig forskyvning som har svekket skoleverkets posisjon i hele ordningen. Dette er uheldig og kan på sikt lede til at det blir stilt spørsmål ved hele ordningen. Noen av utfordringene som kan nevnes for DKS i dag er:

• Ulik kvalitet på gjennomføringen rundt om i landet

• Varierende kvalitetsoppfattelse og definisjon

4 Musikk i Skolen - musikkiskolen@musikk.no - www.musikkiskolen.no Besøksadresse: Fossveien, 24, inngang Steenstrups gate, 0551 Oslo - Postadresse: PB 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo

• Varierende eierskap til ordningen hos skolene og elevene

• Lav eller liten kompetanse på mottakersiden til å tilgodegjøre seg og integrere produksjoner

• Ikke prioritert tid til forberedelse eller etterarbeid

• Lav generell forståelse for verdien av tilbudet

• Ikke nok kunnskap hos leverandør og kunstner om målgruppen/skolen

• Dårlig ressursutnyttelse av besøkende kunstnere på skolen

• Lav status for kunstneriske tiltak på skolen grunnet generelt lav prosent av lærere med kompetanse i estetiske fag. Noen skoler gjør det likevel fantastisk, mens andre sliter veldig! Samtidig bør nasjonale tiltak ha som målsetning å lykkes i alle skoler i landet.

Foreslåtte tiltak Det finnes flere, konstruktive tiltak som allerede er foreslått i gamle analyser av DKS som ble gjort langt før Kulturtanken ble opprettet. Herunder blant annet at kunstproduksjonene får en mer praktisk forankring på skolen. Vi foreslår i tillegg at man i betydelig større grad bør tenke bredere bruk av kompetanse innenfor ordningen. Musikk i Skolen, Seilet og de andre organisasjonene i Samarbeidsforum for estetiske fag, har kompetanse som kan brukes inn i implementeringen av DKS på skolene. Per i dag er den kompetansen nesten ikke i bruk av Kulturtanken. Vi mener også at den nye

læreplanens forventning til tverrfaglige prosesser og dybdelæring legger godt til rette for mer langvarige prosesser og prosjekter innenfor DKS, der kunstnerne får mer utvidede og skoleintegrerte roller. Gjennom disse rollene kan de dessuten bidra til en generell styrking av kompetanse og positive holdninger til de estetiske fagenes rolle på skolen. Man bør vurdere om kunstnerne i høyere grad bør forventes å både inneha kompetanse som utøvere og kunstformidlere, og som ledere av prosesser der elevene selv deltar i utforskende og skapende prosesser. Å gi kunstnere trygghet og kompetanse i den type prosesser kunne ha vært oppgaver nettopp for organisasjonene i Seilet - huset for kunst og kultur i skolen.

Andre nasjonale tiltak i skjæringspunktet mellom skole og kulturliv Syngende skole og Sangbanken Den nasjonale satsingen Krafttak for sang ble etablert for å styrke sangens posisjon i det norske samfunnet. Utdannings- og familiekomitéen på Stortinget så i 2013 verdien av å gi samhandlingsplattformen ressurser som skulle sikre hovedområdene sang i eldreomsorgen samt barn og unge. Som en konsekvens av dette har blant annet programmene Syngende skole og Syngende barnehage blitt utviklet og utprøvd. Syngende skole driftes og er i sin helhet utviklet av Musikk i Skolen. Programmet har nådd ut til hundrevis av skoler og mange tusen barn. Programmet kan beskrives som en kombinasjon av et skoleutviklingsprogram og et program for å styrke den vokale kulturarven og tradisjonen i Norge. Syngende skole er også et program for å igangsette, gjenoppta og nyskape sangaktiviteter innenfor virksomheter der sangen har blitt marginalisert. Den digitale repertoar- og ressursportalen Sangbanken skal hjelpe brukerne i denne oppgaven. Den viktigste funksjonen og visjonen for både Syngende skole og Sangbanken er imidlertid å skape mer sangaktivitet, mer sangglede og mer bevissthet rundt sangens betydning for den enkelte og for samfunnet som helhet.

Vi mener at Syngende skole og Sangbanken burde være tiltak som alle skoler i landet gis tilgang til. Per i dag er Musikk i Skolen nødt til å selge abonnement for å sikre inntjening for drift. Dette begrenser selvsagt antallet skoler som får tilgang til det materiell og alle de opplegg som ligger tilgjengelig. I tillegg begrenser det antallet skoler som gis tilgang til hele programmet til Syngende skole. Med økt støtte kunne materiellet gjøres tilgjengelig for langt flere, om ikke alle.

Skolenes sangdag Skolenes sangdag er et nasjonalt arrangement initiert av Musikk i Skolen. Med Skolenes sangdag ønsker vi å skape en arena der barn og unge er i fokus, der alle kan føle seg inkludert, og der ekte sangglede er hovedmålsetning. Skolenes sangdag er et viktig ledd i arbeidet med å styrke sangens posisjon i skolen og samfunnet forøvrig. I arbeidet med prosjektet møter vi entusiasme, arbeidsglede og energi blant elever, lærere, musikere, komponister, programledere, solister og samarbeidspartnere. Sangdagen har siden den spede begynnelsen i 2016 vokst seg til å bli et stort arrangement. Siden 2018 har Oslo-Filharmonien vært medarrangør, noe som har ført til et arrangement med høyt musikalsk nivå og krav om et moderne og profesjonelt produksjonsapparat. I tillegg er Krafttak for sang støttespiller for arrangementet. Gjennom samarbeidet har orkesteret tilført en tilleggsdimensjon der barn ute i hele landet får oppleve og fellesmusisere med et stort, profesjonelt symfoniorkester – noe de ellers ikke hadde hatt anledning til. I tillegg får de høre klassisk musikk, og får anledning til å oppleve og få en relasjon til denne musikktradisjonen.

5 Musikk i Skolen - musikkiskolen@musikk.no - www.musikkiskolen.no Besøksadresse: Fossveien, 24, inngang Steenstrups gate, 0551 Oslo - Postadresse: PB 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo

Skolenes sangdag krever i den formen den nå har en økonomi som MiS ikke kan oppfylle innenfor sitt normale budsjett. Den største utfordringen er i den forbindelse at arrangementet har vist seg å falle utenfor de tradisjonelle tilskuddsordningene og «mellom stolene» til offentlige og private bevilgninger. Vi mener at Skolenes sangdag er et arrangement som har en særdeles viktig nasjonal verdi. Ikke bare påvirker den hvordan skoler arbeider med sang, sangtradisjoner, kulturarv og repertoar, men den påvirker også skolemiljøet positivt og ikke minst barnets opplevelse av kulturelle opplevelser i fellesskap. Det er av betydning at et nasjonalt tiltak som Skolenes sangdag bør sikres gjennom offentlig støtte.

Andre innspill

SEF – Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) og Seilet – Huset for kunst og kultur i skolen Samarbeidsforum for estetiske fag (SEF) har som mål om styrke de praktisk og estetiske fagene i opplæringen og øke oppmerksomheten om fagenes betydning og situasjon i grunnopplæring og lærerutdanning. Som organisasjon driver

også forumet Seilet – Huset for kunst i kultur i skolen, som har utviklet seg til å bli et av de ledende kompetansemiljøene i Norge for de praktisk og estetiske fagene i skolen.

Vi ønsker

Den nye barne- og ungdomskulturmeldingen bør inkludere en økt satsing på Seilet – Huset for kunst og kultur i skolen, for å kunne gjennomføre tiltak som sikrer en økt kvalitet i arbeidet med kunst og kultur i opplæringen og dermed styrke samarbeid mellom skole og kultursektoren, med utgangspunkt i skolens behov. SEF-organisasjonene har høsten 2019 utformet en omfattende liste over forslag til tiltak som bidrar til styrking av de praktiske og estetiske fagene. Listen omfavner også tiltak som styrker samhandlingen mellom skole og kulturliv, samt mellom alle de aktører som arbeider med kunst og kultur med barn og unge som målgruppe.

Kulturskolen Den norske kulturskolen er på mange måter en suksesshistorie, samtidig som forskning viser at kulturskolen ikke er for alle (f.eks. TF-rapport nr. 489 - 2019). Både familieøkonomi og kommuneøkonomi begrenser deltagelse. Spesielt på mange mindre steder kan kulturskolen fungere optimalt kun dersom man ser den lokale kompetansen fra et helhetlig perspektiv. Som tidligere nevnt mangler det vesentlig antall kompetente faglærere i estetiske fag i grunnskolen. Samtidig vet vi at kulturskolelærere ofte sliter med små stillingsprosenter, mye reising og vanskelig å få eierskap til mange forskjellige arbeidsplasser. Vi mener at det hadde vært av stor verdi å få utviklet en mer presis og målrettet lærerprofesjon som omfavner både grunnskole og kulturskole. Kombinerte lærerstillinger i dag eies oftest av den ene skoleformen, mens den andre arbeidsplassen mentalt oppfattes som mer sekundær. Vi mener at det hadde vært viktig å undersøke hvordan lærerutdanningene mer målrettet kan legge til rette for kombinerte stillinger der begge skoleformene oppleves som like relevante og trygge for pedagogen. Det er altså viktig at pedagogen opplever like mye eierskap til begge arbeidsstedene for kunne yte og faglig bli integrert like mye på begge steder. Det trenges også et kunnskapsgrunnlag for at man skal kunne utvikle denne lærerrollen videre.

Vi foreslår derfor At det utføres en kartlegging av erfaringer med kombinerte stillinger i landets kommuner. Her kartlegges eventuelle strukturelle hindringer for disse stillingene, samt kartlegges hvordan stillingene gjennomføres i praksis i dag. SEF (ved Musikk i Skolen), Kommunenes sentralforbund og Norsk kulturskoleråd er allerede i dialog om gjennomføring av en slik undersøkelse. Det bør også utredes i hvilken grad innholdet i lærerutdanningene kan justeres til å bedre sikre

kompetanse for denne type kombinerte stillinger. Eventuelt utprøving/pilot av nye type utdanninger med denne målsetning.

UH-sektoren Det er behov for bedre dialog mellom UH-sektoren og skolehverdagen. Musikk i Skolen og de andre organisasjonene under SEF ser i mange tilfeller ut til å falle mellom ulike stoler. Som frivillige medlemsorganisasjoner blir vi ofte satt på sidelinjen i forbindelse med både kartlegginger, konkrete oppdrag og formelle utredninger. Samtidig har våre organisasjoner gjennom vår virksomhet og våre prosjekter ofte en tett kontakt med praksisfeltet, med skolene, lærerne og med barna selv. Spesielt i forbindelse med UH-sektoren ser vi at vår kompetanse og våre erfaringer ikke brukes. Det mener vi at er synd, og vi ser at vi i betydelig høyere grad i mange tilfeller kunne være bindeleddet mellom skolevirkeligheten og utdannings- og forskningsmiljøene. Det er behov for større dialog mellom alle oss aktører som arbeider for det beste for barn og unge relatert til kunst og kultur. Vi foreslår derfor

6 Musikk i Skolen - musikkiskolen@musikk.no - www.musikkiskolen.no Besøksadresse: Fossveien, 24, inngang Steenstrups gate, 0551 Oslo - Postadresse: PB 2073 Grünerløkka, 0505 Oslo

At det opprettes en møtearena i Seilet for tettere dialog og jevnlige møter mellom UH-sektoren og organisasjoner som arbeider tettere mot praksisfeltet. Her kan diskuteres forslag til aktuelle behov for kartlegginger og forskning, praktisk oppfølging av forskningsresultater og anbefalinger, innspill til eventuelle justeringer i utdanningsinnhold, nasjonale behov for informasjonsdeling etc. Økonomiske støtteordninger Å igangsette kulturprosjekter som skal initiere, styrke og videreutvikle kulturen for og med barn og unge i Norge er ikke enkelt! Grunnen er at ikke-offentlige etater har liten mulighet til å klare dette uten ekstern støtte. Samtidig faller virksomhet som ligger i skjæringspunktet mellom kultur og skole nesten alltid mellom to stoler. Det betyr for eksempel, at tiltak som defineres som kunst, men som er koblet opp mot skolen som arena eller iverksatt i skolehverdagen, nesten alltid defineres som pedagogiske tiltak. Å andre siden kan ofte tiltak som har en klar kunstnerisk profil og målsetning oppfattes av skolen som tiltak som står utenfor skolens primæroppdrag og -oppgave. Dette er noe som også belyses tydelig i den nye rapporten fra Telemarksforskning (TF-rapport nr 489). Konsekvensen av dette blir for eksempel at mange prosjekter ikke blir støttet av Kulturrådet fordi de går under skole, mens andre tiltak ikke er pedagogiske nok og derfor ikke får støtte gjennom offentlige bevilgninger (f.eks. Udir sin prosjektstøtte for

frivillige organisasjoner). Dette er en stor utfordring for oss som arbeider nettopp i dette skjæringspunktet. Vi ser ikke at kunstopplevelser eller kunstneriske prosesser skal være enten eller. De kan i høy grad kan være både og, uten at den ene forringer den andre.

Vi mener derfor Man bør gjennomgå mandat og bevilgningsgrunnlag for støtteordninger innenfor Kulturrådet, slik at også kunstfaglige prosjekter som foregår i tilslutning til skoledagen eller skolearenaen kan få tilskudd. Vi mener også at prosjekttilskudd som er øremerket pedagogiske utviklingsprosjekter gjennom KD/Udir må kunne omfavne prosjekter av kunstnerisk karakter, der læringen foregår nettopp gjennom kunstnerisk aktivitet og opplevelse. Sekundære målsetninger kan her selvsagt likevel oppnås, f.eks. mobbingsforebygging, sosialisering, integrering etc.

Til slutt Barne- og ungdomskulturen i Norge er helt avhengig av at man ser utfordringene og mulighetene i sammenheng. I noen land har man kombinerte departement for skole og kultur, mens man i Norge har valgt organisert seg gjennom to forskjellige departement. For barne- og ungdomskulturen mener vi at dette dessverre ikke alltid er heldig. Konsekvensen av en slik todeling kan lett bli en lite samordnet og effektiv politikk for våre fagområder – barn, unge, skole og kunst og kultur. En bedre samhandling kan skape både bedre ressursutnyttelse, bedre samordning mellom aktører innenfor feltet, bedre fellesforståelse, og rett og slett status for våre fagområder. Når det er sagt er vi derfor særdeles glade for at begge departementene samhandler om denne stortingsmelding, og at man nå på alvor prøver å se problemstillinger og løsninger i sammenheng! Dette fortjener feltet. Dette fortjener alle vi aktører som allerede arbeider på tvers. Ikke minst fortjener barna det. De lever ikke i to separate verdener – men i én verden, en verden som har mange fasetter, utfordringer og muligheter.

Vi håper inderlig at den kommende meldingen ikke bærer preg av forslag til lettvinte, raske tiltak som styrker politiske vinninger på kort sikt, men at man nå virkelig tør å ta modige, kloke grep som bidrar til reell forandring og til løsninger på problemer som allerede eksistert i årtier. La oss slippe flere strategiplaner og rapporter som konkluderer de samme utfordringene – la oss endelig få en reell plan som kan skape forandringer og forbedringer som blir varige for vårt fagområde. La oss få et reelt løft!

Med vennlig hilsen

Ulrika Bergroth-Plur daglig leder, Musikk i Skolen

ulrika.bergroth-plur@musikk.no

tlf. 416 64 071

Skribentens bakgrunn og erfaring: I Finland: Master fra Sibelius-Akademiet, arbeidet som musikklærer i grunnskole flere år, vært rektor i kulturskole i mange år, medlem i diverse læreplansgrupper i både det offentlige og i UH-sektoren, finsk representant i nordiske grupper innenfor lærerutdanning og skole. Diplomdirigent med omfattende kunstnerisk virksomhet i kulturlivet i Finland. I Norge: Konsertsjef i Rikskonsertene med ansvar for utbygging av skolekonsertordningen i DKS. Tok initiativ til opprettelsen og utviklingen av Rikskonsertenes Ressurs- og utviklingssenter. Daglig leder i Musikk i Skolen siden 2012.

Relevante lenker: Syngende skole Musikklærerprisen Skolenes sangdag SEF (Samarbeidsforum for estetiske fag.) Seilet – huset for kunst og kultur i skolen Krafttak for sang Sangbanken.no Musikk i Skolen