Ove Eide

Tatt av filmen.Den kulturelle skulesekken og filmmediet

Førde 13.9.2012

”Vurdert i høve til publikumsoppslutning på kino, video og fjernsyn er filmen det viktigaste kulturuttrykket i vår tid.”

(St.meld. nr 48 (2002 - 2003): Kulturpolitikk fram mot 2014)

”Å uttrykkje seg med levande bilete og forstå visuell kommunikasjon kan i dagens samfunn likestillast med å lese og skrive.”

(St.meld. 38 (2002 – 2003): Den kulturelle skulesekken) 

«Filmen er et av vår tids viktigste kulturuttrykk. Den tilbyr en helt sentral innsikt i samfunnets ønsker, ideer og idealer. De levende bildene utgjør vår felles referanseramme, og har en unik innflytelse på måten vi drømmer, tenker og lever på. Slik har filmfortellingen overtatt mange av den klassiske mytens funksjoner, som nettopp var å gi en felles grunn for å forstå og tolke tilværelsen»

(framhald→)

«Filmen er også vår tids viktigste myteformidler. Den viderefører og nytolker de grunnleggende temaer, symboler og forestillinger om den menneskelige eksistens som har preget vår kultur i årtusener»

Anne Holt, i Mitt liv som film, 2002

Det er i dag «…vanskelig å forestilles seg et indre liv uten et betydelig innslag av referanser til film, tv, plater, reklame og bøker som en konstituerende del av bevissthetsskildringen»

Ane Farsethås: Herfra til virkeligheten, 2012

Mange innfallsvinklar til bruk av film i grunnskulen: - Møte med kvalitetsfilm – opplevinga av film som kunst(verk)- Film som ledd i tverrfaglege undervisningsopplegg- Film som utgangspunkt for aktivitet i andre kunstfag: dramatiseringar, dans, musikk, forming, skriving- Film som tilnærming til samtaler om vanskelege tema- Film som kjelde- Elevane lagar film/video sjølve 

Film gjev gode høve for differensiering, fordi film kan opplevast på mange nivå, og ha ulike oppgåver knytt til produksjon av film.

DKS og film

-Læreplanane

-Handlingsplan for filmsatsingen på barn og unge 2012 – 2013(Norsk filminstitutt og Film & Kino, 2012)

«Barn og unge må fra tidlig alder stimuleres til å se og oppleve film, forstå film og uttrykke seg med film som en del av sin utvikling» (s. 2)

«Filmkulturell dannelse»

Hovedmål

• Sikre barn og unges tilgang på gode film- og spillopplevelser, med bredde og mangfold i uttrykk.• Bidra til en kompetanseheving av filmformidlingen (i skole

og fritid).• Gi barn og unge en mulighet til økt filmforståelse og egen

produksjon av film.• Styrke koordineringen gjennom virkemiddelapparatet.• Sikre talentutviklingen til unge filmskapere.(s. 3)

Barn 6 – 12 år /Ungdom 13 – 16 år (s. 6 og s. 8)

Hovedmål: Styrke film som uttrykk i alle fylker, kvalitetssikre tilbudet.

Tiltak:• Tilby kurs til kunstnere som skal ut i skolen (Fylkeskom/Reg. filmsentre)

• Programmere ulike filmtilbud til alle elever (Fylkeskommunene)

• Gi støtte til filmprosjekter innen DKS (Film & Kino)

Tiltaka: opne formuleringar!

Likevel: nokre signal i planen

I DKS skal elevene oppleve filmens bredde og mangfold, fra kunstnerisk kortfilm og animasjon, til dokumentarfilm og reklame, i tillegg til den mer tradisjonelle spillefilmen.

(s.5)

Med den teknologiske utviklingen i de siste 10 - 15 årene har unge i økende grad blitt produsenter av egne filmuttrykk. Å kunne forstå filmens estetikk og gi uttrykk for egne meninger, også gjennom film, er en viktig del av det å delta i et demokratisk samfunn(s. 7)

Danning er eit mangfaldig omgrep, med fleire dimensjonar: individretta (utvikling av dømmekraft og refleksjon), medborgarperspektiv (vere aktiv deltakar i samfunnsliv) og kulturelt /sosialt (meistre mangfald og kompleksitet i møte med andre menneske og uttrykk) 

Allmenndanninga vert i den generelle delen av læreplanen definert som:

• Konkret kunnskap om menneske, samfunn og natur som kan gje overblikk og perspektiv

• Kunnskap og mognad til å møte livet - praktisk, sosialt og personleg

• Eigenskapar og verdiar som lettar samvirket mellom menneske og gjer det rikt og spanande.

(God – betre – best)

Meir konkret kan samfunnsdanninga med mål om å skape myndige menneske identifiserast som:

• å tileigne oss og beherske det kulturgitte• å ha evne til å overskride og vurdere kritisk det vi møter• å ha evne til å takle og respektere ulikskap og kompleksitet

(God – betre – best)

Eit DKS-opplegg frå Gloppen, tverrfagleg

-3.klasse: tema «Vikingar»- film (Sigurd Drakedreper)- Nordfjord folkemuseum- drama-opplegg, v/Firda vgs

- 5. klasse: ulike tema, ma «Skule»- kino + museum ( + drama)

-9. klasse: tema «krigen»- kino + museum

Film er forteljing = ei grunnleggande kommunikasjonsform

Slektskap med eventyr, segner, novelle, roman, kvardagsforteljinga

Identitet = forteljinga(ne) om oss sjølve

Film i DKS i Sogn og Fjordane:

Eit framlegg

1 - 4. klasse: Animasjonsfilm(«kunne drøfte estetiske virkemiddel i sammensatte tekster»)

5. – 7.: Norsk barnefilm(«kunne vurdere tekster, grunngi egne medievaner»)

Ungdomssteget: Filmatisering av klassisk norsk litterært verk = adaptasjon(samanlikne samtidstekst med framstellingar i klassisk norsk litteraturarv)

Få meg på for fan – Wergeland: «Det første håndtrykk»

Eventyr - Hollywoodfilm

Vgs: Norsk dokumentarfilm