S. 6BYGGER BODØ I FELLESSKAP

S. 10DRØMMEHUS FOR ANDERS BARDAL

S. 30OPPDRETTSINNOVASJON I BETONG

I FELLESSKAP KAN VI FÅ TIL ALT

LES OM HVORDAN «BUILDING OF THE YEAR 2015» BLE SKAPT S. 26

ET MØTE MED ARNT OVE AMDAL, EIER OVERHALLA GRUPPEN

FRAMOVERLENT INDUSTRI EVENTYRDet er gjerne på små steder at store ting oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag er i så måte ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende ved det industrieventyret som utspiller seg i landbruksbygda.

–D u kan si at vi lener oss på hveran-dre, og da er det veldig trygt og komfortabelt for deg å lene deg på oss, også, sier Arnt Ove Amdal i

Overhalla Gruppen med en blanding av et smil og ettertenksomhet. Direktøren for industrieventyret i Overhalla vet at han jobber med en gruppe sel-skaper som kan levere unike ting. Og det er tydelig at han gleder seg til fortsettelsen.

Det er gjerne på små steder at store ting oppstår. Overhalla i Nord-Trøndelag er i så måte ikke unik. Likevel er det noe ekstra fascinerende med det industrieventyret som utspiller seg i landbruksbygda.

Med bygdas navn som merkevare har Overhalla Gruppen samlet bedrifter som produserer og mon-terer elementer i betong, tre og stål, samt at de har et eget transportselskap som frakter elementene ut til de ulike byggeplassene.

Tek s t : BÅ R D S V E N D S E N Fot o : J Ø R A N WÆ R DA H L / G R A HA M S T O K E S

2 OVERHALLA GRUPPEN

– Vi er nok en av få industrimiljøer i Norge som leverer elementer innen både tre, stål og betong. Den kombinasjonen er det ingen andre som har, og det er klart det gir oss store fordeler. Veldig mange prosjekter handler jo om en kombinasjon av de tre materialene.

SAMMENSVEISET GRUPPE Merkevaren Over-halla Gruppen så dagens lys i 2013. Fram til da hadde de fire selskapene operert som selvstendige selskaper, med Overhalla Gruppen AS som største aksjonær.

Det lå mange følelser i lufta den dagen ideen om et felles selskap for første gang ble uttalt. Før det kom så langt hadde Arnt Ove i lang tid gått og tenkt at det måtte da gå an å utnytte alle fellesnevnerne på en bedre måte enn de gjorde på det tidspunktet. Selv om samlokalisering og samarbeidet allerede var en viktig faktor, ville det å framstå med en felles merkevare kunne åpne for nye muligheter.

Forløsningen kom først etter en samling i regi av Innovasjon Norge. Samlingen handla om markeds-kommu nikasjon og markedsarbeid, og potensialet til de fire selskapene ble for alvor synliggjort. Kostnader, utvikling, administrasjon; det var et gedigent uforløst potensiale som lå der, og som ble stadig mer tydelig jo mer det ble snakket om.

Spoler vi tilbake til 14. Juni 2013 var det en betydelig prosess som hadde foregått. Ideen om en felles merkevare og uttrykk, hadde ikke bare slått rot. Den hadde gått fra å være noe litt skummelt og fremmed til å ha blitt en gruppe selskaper som sammen hadde staket ut en felles kurs. Med et felles navn.

I dag har samarbeidet satt seg for alvor, og mange har vanskeligheter med å se for seg hvordan disse selskapene skulle fortsatt det nære samarbeidet uten å ende opp under en felles paraply.

– Det gir bare mening, og det vil bli bedre og bedre etterhvert, sier Arnt Ove, før han begynner å liste opp noen av de mest nærliggende synergiene selskapene har opplevd etter endringen.

– Når vi leverer anbud gjør vi det ofte sammen, og vi kan jo levere på alt, siden vi har både tre, stål og betong i

egne hus. Produktutvikling er et annet område hvor det nå er mer naturlig å trekke veksler på hverandre. Vi har blant annet samarbeidet om et passivhusprosjekt som har fått mye oppmerksomhet den siste tiden. Videre er alt av profilering felles, også når det gjelder bekledning, så det er en helt annen hverdag hvis man tenker merke-varebygging og markedsføring. Jeg tror rett og slett at vi tenker rett.

INDUSTRIALISERT SKREDDERSØM Det at Overhalla Gruppen har fire bedrifter som leverer produk-ter og tjenester i ulike materialer gir en enorm styrke.

– Å få hele leveransen fra en og samme leverandør tror jeg oppfattes som en stor fordel ute blant kundene. De vet at vi har samarbeida og kvalitets sikra kompatibilite-ten mellom de ulike elementene, og at alle materialene har hatt likt fokus gjennom hele prosjekteringen. I tillegg er alle bedriftene fokusert på industrialisering og effektivitet.

For nettopp det er et av de store for-trinnene til Overhalla Gruppen. De leverer i flere materialer og de har spesialisert seg på industrialisert produksjon av elementene de leverer. Bedriftene har i tillegg egne konstruk sjonsavdelinger som tegner i 3D og benytter BIM – verktøy.

– Mange tenker at `industrialisert` betyr at vi lar maskinene gjøre all jobben og produserer det samme hele tiden, men det er

jo et stykke unna sannheten, sier Arnt Ove.– Industrialisering er ikke bare at vi flytter produk-

sjonen inn i fabrikk, men at deler av produksjonen også blir automatisert. Overhalla Hus kan faktisk produsere ett hus per dag. Og husene kan se ut slik kunden vil. At pro-sessen er automatisert gjør oss jo bare enda mer fleksible med tanke på hva vi kan produsere. Men vi er avhengige av gode fagarbeidere på alle områder dersom industria-liseringa skal fungere. En maskin kan aldri erstatte den menneskelige kompetansen og alle våre elementer går gjennom flere prosesser og kvalitetssikringer av våre ansatte.

For en utenforstående høres det nesten uvirkelig ut, et helt hus, med malte vinduer, isolasjon, og grunnet kledning produseres ferdig i løpet av en dag. I Overhalla er det hverdagen.

«OFTE TRENGS EN

KOMBINASJON AV FLERE

TYPER MATERIALER

PÅ ETT OG SAMME

PROSJEKT, OG DA KAN

OVERHALLA GRUPPEN

TILBY DETTE»

3OVERHALLA GRUPPEN

OVERHALLA BETONGBYGGOverhalla Betongbygg ble grunnlagt på Bjørnes i Overhalla i 1946. På 90-tallet startet de element produksjon og er nå en av de største elementprodusentene i landet. Som den eneste leverandøren nord for Dovre, kan Overhalla Betongbygg tilby slipte og børstede betongelementer i alle varianter. Overhalla Betongbygg jobber for det meste mot entreprenører og landbruksmarkedet og leverer elementer til alt fra skoler, leiligheter, kulturhus lager og produksjonsbygninger i ulike bransjer.

• Omsetning på 254 millioner i 2014• Stiftet i 1946• 121 ansatte

Selv om bedriftene i Overhalla Gruppen opererer i ulike markeder er noe av det som driver utviklingen framover, deres store fokus på fleksibilitet. At det ferdigproduseres elementer inne i en fabrikk, betyr slett ikke at det lages de samme elementene hele tiden. Ikke bare produserer de mange byggtyper. Hver kunde har også sine egne ønsker, og i enkelte tilfeller har de levert hus som slett ikke ligner på noen av de hus-typene de bruker som utgangs-punkt. Det er slike utfordringer de vil ha, og det er slik de ønsker å jobbe.

Alle bedriftene under Overhalla paraplyen har et syste-matisk og forpliktende forhold til HMS. De ansatte er gruppens viktigste ressurs, og velferd, sikkerhet og faglig utvikling er noe som settes i høysetet.

Selv om vår skadestatistikk jevnt over er

veldig bra, er det ikke noe vi kan slå oss på brystet med i dag. I høst mistet Overhalla

Transport en kollega i en dødsulykke, og det er en tragisk hendelse som sitter i oss alle. Vi håper og tror at vi i felleskap skal komme oss styrket igjennom dette.

Det å være i stadig utvikling hand-ler også mye om å stadig fokusere på kontinuerlig forbedring. Det var her metoden Lean kom inn i bildet i 2013, som et ledd i ut viklingen av Overhalla Gruppen.

– Lean Production, eller «slank produksjon» som det gjerne kalles på norsk, er en metodikk som helt enkelt sagt handler om å framstille varer og tjenester på best mulig måte.

Metodikken fokuserer på å eliminere sløsing og unødvendige operasjoner, og ser på kundens opplevelse av trygg leveranse og høy kvalitet på sluttproduktet.

For en bedrift som møter konkurranse både

OVERHALLA TRANSPORTOverhalla Transport hadde sin opprinnelse som Amdals Maskin i 1972, og har siden drevet hovedsakelig med anleggsvirksomhet og massetransport. Selskapet har i dag spesialisert seg på frakte betongelementer levert av Overhalla Betongbygg. Av åtte biler er fem spesialdesignet for nettopp for denne typen frakt. Bedriften ble i 2011 utropt til årets Gasellebedrift i Nord-Trøndelag.

• Omsetning på 14 millioner i 2014• 10 ansatte• Kjører 800 000 km i året

AT DET FERDIG-

PRODUSERES ELEMENTER

INNE I EN FABRIKK,

BETYR SLETT IKKE AT

DET LAGES DE SAMME

ELEMENTENE HELE TIDEN

Lite engasjerende og lite forklarende bilde uten folk.

4 OVERHALLA GRUPPEN

nasjonalt og internasjonalt, er det viktig å være i front av utviklingen, ikke bare når det gjelder verktøy og maskiner, men også hvordan man bruker dem.

– Dersom vi ikke tenker flyt og effektivisering så er vi ikke i dette markedet om 10 år.

– En egen Lean-konsulent er ansatt i Overhalla Gruppen for å følge opp arbeidet. For her er det ikke snakk om en engangsprosess, dette er en metodikk som er implementert og skal etterleves på alle plan, kontinuerlig. SINTEF har også vært sterkt involvert i startfasen av prosjektet og kommer jevnlig på fabrikkbesøk for å følge opp.

– For å bruke Overhalla Betongbygg som et eksempel; her har vi et mål om å ha 100 forbedringer hver måned innenfor selskapet som helhet. For å få til dette er vi nødt til å hele tiden søke å gjøre ting på enklere, raskere og smartere måter. Det høres kanskje omfattende

ut, men skal vi nå målene våre er vi nødt til å jobbe sånn.

Målene Arnt Ove snakker om er knytta til tall. Store ord om framtida er ikke Arnt Oves måte å gjøre ting på. Han liker best å la

arbeidet som legges ned i produksjonslokalene snakke for seg. Likevel drister han seg til å være litt tallkonkret når han blir utfordra.

– Omsetter Overhalla Gruppen for en halv milliard i år (2015), og for en milliard om 10 år, da er det i hvert fall

ting som tyder på at det vi har gjort er riktig. Og veien dit, den går via enda mer systematisk arbeid i fabrikkene, mer markedsføring, flere selgere, flere forhandlere og enda flere flinke ansatte.

– Vi mener vi er skodd for fremtiden og vi ser lyst på fortsettelsen, avslutter Amdal.

OVERHALLA HUSOverhalla Hus har i snart 45 år produsert og levert utallige hustyper og elementer til både privat – og proffmarkedet. Med innendørs, automatisert produksjonslinje kan de produsere ett hus per skift ved optimal produksjon. Dette skjer under tørre, stabile og sikre forhold. Fleksibiliteten er stor, og kunden får drømmehuset akkurat som bestilt. Levert og montert. Overhalla Hus var en av de første bedriftene som tok i bruk den industrialiserte byggemetoden.

• 43 ansatte• Oppstart av bedrift i 1971 • Omsetning på 100 millioner i 2014

OVERHALLA MEKANISKEFra å være ei lokal bygdesmie i 1887, har Overhalla Mekaniske (tidl. Øiesvold Maskinverksted) i dag utviklet seg til å være en sentral del av Overhalla Gruppen. Stål og aluminium leveres både til Overhalla Hus, -Betongbygg og -Transport, og til store eksterne prosjekter. Med ny skjæremaskin på plass er Overhalla Mekaniske rustet for en spennende framtid, med skipsverftindustrien som siktemål.

• 12 ansatte• Omsetning 2014: 9 millioner• Har i en årrekke vært Gaselle- og AAA-bedrift

«VI HAR ET ET MÅL OM Å HA 100

FORBEDRINGER HVER MÅNED»

5OVERHALLA GRUPPEN

255 NYE BOLIGER FOR STUDENTENE I BODØ

Oversiktsbilde: Mørkvedlia Studentboliger. Fasadeelementer i treverk og betongelementer.

Studentsamskipnaden i Bodø er snart ferdige med bygging av 255 studentboliger i Mørkvedlia i Bodø. Boligene bygges i gangavstand til Universitetet i Nordland og Politihøgskolen, og er et historisk løft for studentene i Glimt-byen.

Tek s t : K J E R S T I N O P DA H L Fot o : BÅ R D HA N S E N O G K J E R S T I N O P DA H L

Da entreprenør Gunvald Johansen fikk totalentreprisen på byg-getrinn èn i dette prosjektet, valgte de tre og betong fra Over-halla Gruppen. Det ble det hittil største samarbeids prosjektet til Overhallabedriftene.

Studentboligene i Bodø er kanskje det beste eksemplet på byggtyper som bedriftene i Overhalla Gruppen samarbeider på. Prosjektleder i Gunvald Johansen, Rune Eliseussen er en av dem som har vært med på hele prosessen rundt utvelgelsen av underleverandører og kan bekrefte dette.

– For oss som har totalentreprisen på et så stort bygg er det viktig med forutsigbarhet. En tett dialog mellom de største bedriftene i prosjektet er noe av grunnen til at vi valgte å gå for tre– og betongelementer fra Overhalla Gruppen. Bedrifter som kjenner hverandre godt har større forutsetning til å levere gode underlag, tegninger og utvikle detaljer. Mye tid kan spares på god kommunikasjon og tett samarbeid, forklarer han.

6 OVERHALLA GRUPPEN

På prosjektet i Mørkvedlia har Overhalla Betongbygg levert bæresystem og skillevegger i betong, mens Overhalla Hus har produsert ytterveggselementene i treverk. Overhalla Transport har stått for det meste av frakten opp til Bodø sammen med andre lokale transportfirma. Overhalla Hus har levert sine veggelemen-ter ferdige med vinduer og dører, og selv om man må kunne påregne litt etterarbeid, forenkler dette byggeprosessen.

INDUSTRIALISERING I PRAKSIS. Selger og prosjektleder i Overhalla Hus, Stein Sagvik jobber til daglig med entreprenører og store byggeprosjekter. Sammen med Tore Hansen i Overhalla Betongbygg er de viktige brikker i Bodø-prosjektet.

– Entreprenører ønsker i mindre grad å sitte på en stor arbeidsstokk, forklarer Hansen.

– Vårt inntrykk er at de ønsker å få tettet bygget så snart som mulig slik at de inn-vendige arbeidene kan starte. Det er dette som tar tid og med effektive bærekonstruk-sjoner og fasader kommer de seg fortere i gang med det. Sagvik og Hansen har hatt et tett samarbeid sammen med andre prosjektledere og konstruksjonsavdelinger i de to Overhallabedriftene. De er av klar oppfatning av at

måten samarbeidet er organisert på, bedrer kommunikasjons-flyten ut til kunden.

– Vi bruker moderne teknologi og produksjonsmetoder, men man kommer ikke bort fra at god dialog mellom involverte i prosjektet er et svært viktig suksesskriterium. I tillegg synes vi det er bra at vi klarte å konkurrere ut utenlandske aktører på dette prosjektet. sier Sagvik.

Siden bjelkelag, bærekonstruksjoner og skil-levegger i boligbygget er laget i betong får også kunden og sluttbrukerne et bygg som er brann-sikkert. Kombinert med fasader i treverk gir det bygningen et flott uttrykk. Byggenes plassering gjør at den arkitektoniske utformingen, fargevalg og materialvalg er spesielt vektlagt. Byggene er plassert i svak bueform og følger topografien på åsen. Utsiden og innsiden av byggene er gitt ulike materialvalg og utsiden tar utgangspunkt i den dominerende trefasaden, teglforblending, som finnes på Universitetet i Nordland (UiN), mens innsiden har en varmere karakter og materiale som i større grad forbindes med boliger. Det er ulike fasdeuttrykk med egne platefelt for hver hybel hvor fargene varierer avhengig av etasje.

Området hvor boligene reises er regulert for 600 bo enhe-ter hvor 1. byggetrinn på totalt 255 enheter er under byg-ging.  Høstens studenter har dermed mye å se frem til.

OVER : Opplasting av betongelementer ved fabrikken i Overhalla.UNDER T.V. : Selger og prosjektleder i Overhalla Hus Stein Sagvik, Tore Hansen selger i Overhalla Betongbygg

• Det bygges 255 boliger, med totalt areal på ca 8000 m2 fordelt på 2 bygg i 3 og 5 etasjer

• Prosjekteier: Student-samskipnaden i Bodø

• Entreprenør: Gunvald Johansen AS

• Total økonomisk ramme for prosjektet:  ca. 230 mill. kr. inkl. bygging av infrastruktur i området.

FAKTA

STUDENT-BOLIGENE

7OVERHALLA GRUPPEN

NYHETER FØLG MED PÅ VÅRE NETTSIDER FOR FLERE NYHETERWWW.OVERHALLAGRUPPEN.NO

OVERHALLA HUS:

LANSERING AV NYE HUSMODELLER H

vert år utvikler Overhalla Hus fire til åtte nye husmodeller. Fokus er ikke bare uttrykk

og planløsning. Energieffektive løsninger står også i sentrum. En viktig del av utviklingen i Overhalla Hus er å produsere nye typer bolighus som passer ulike familier. Gjennom årene forandres behov og uttrykk i takt med trender og samfunnsmessige strukturer. De siste årene har etterspørselen av boliger med et moderne uttrykk vært større enn tidligere og fokuset har vært å utvikle denne typen.

Ved slutten av 2015 lanserer Overhalla Hus flere nye husmodeller. Hustypene Miranda og Savanna er to i den moderne linjen som allerede finnes i huskatalogen.

– Ved siden av å utvikle nye arkitektoniske uttrykk og planløsninger er det viktig for oss å høre på tilbakemeldinger fra markedet og våre kunder, sier salgs – og markedssjef Stig Morten Paulsen.

– I tillegg til dette jobber vi med å kunne tilby energieffektive løsninger. Vi har hatt vellykkede passivhusprosjekter og vårt neste mål er å kunne bidra til utviklingen av nullenergihus, sier Paulsen.

Nullenergihus handler om alt fra plassering av huset på tomten til isolasjonsløsninger og bruk av solcelleenergi.

– Regjeringen har en uttalt visjon om at alle nybygg skal bli nullvisjonshus innen 2020. Dette ønsker vi å være med på. Alle våre husmodeller kan gjøres om til energibesparende hus og sammen med kunden ønsker vi å finne gode løsninger.

De nye modellene kommer i katalogen i slutten av 2015.

Overhalla Hus har forhandlere i store deler av landet. Ta gjerne kontakt med dem for mer informasjon. Kontaktinformasjon til hver forhandler finnes på; www.overhallahus.no

AVERØY Toro Bygg AS

TROFORS Grane Hytteservice AS

KORGEN Totalbygg AS

TROMSØ Tromsø Boligsenter AS

SJØVEGAN Sjøveganhytta AS

LEKSVIK Vågen Bygg AS

KYRKSÆTERØRA G-Bygg AS

VALDERØY Nordstrand Bygg1 AS

GAUSDAL Gausdal Byggservice AS

STEINKJER Trøndelag Mur og Bygg AS

ÅLVUNDFJORD Nordmørsbygg AS

DRØBAK Sats Bygg AS

VÅRE FORHANDLERE:

8

OVERHALLA FJØS:

MASTEROPPGAVE I OVERHALLA FJØS

OVERHALLA BETONGBYGG:

BYGGER NYTT SMOLTANLEGG PÅ SENJA

Studentene ved BI Trondheim syntes samarbeidet i Overhalla Fjøs var så annerledes og spennende at de valgte å skrive masteroppgave på det.

Da masterstudentene Sverre Petter Solum og Tore Bakken Bolme fikk høre om samarbeidet i Overhalla Fjøs mente de dette måtte bli deres avslutningsoppgave som studenter i Trondheim. De har fokusert på hva som fremmer kompetanseutvikling i et bedriftssamarbeid. Noen av funnene deres var at Overhalla Fjøs har en organisering som er høyst uvanlig i byggebransjen. Bedriftene i Overhalla Fjøs tar med seg kompetanse fra et byggeprosjekt til neste prosjekt. Kompetansen ut -vikles og akkumuleres. Alle bedriftene har vært involverte i oppgaven og studentene har presentert funnene for ledelsen i Overhalla Fjøs.

OVERHALLA BETONGBYGG: FLERE PROSJEKT PÅ GANGBedriftene i Overhalla Gruppen har for tiden flere prosjekter i Bodø – regionen. Det er mye aktivitet i området og flere av bedriftene fra miljøet i Overhalla er godt representert.

Ved Bodø nødsentral og brannstasjon leverer Overhalla Betongbygg slipte fasader i svart og hvitt. Dette er en oppsiktsvekkende og annerledes betongfasade og bygget skal stå klart våren 2016. Det er ikke bare i Bodø det bygges og betongprodusentene i Overhalla har flere spennende prosjekter på gang:

• Drømmebakeriet i Lierne Kommune• Senja Videregående Skole• Troms Stamfiskstasjon• City Nord kjøpesenter i Bodø• Rock Garden leiligheter i Namsos

Følg gjerne med på våre nettsider og på sosiale medier for oppdatering på våre prosjekter.

Overhalla Betongbygg har i den siste tiden fått flere prosjekter i oppdrettsnæringa. Den siste kontrakten ble inngått med Troms Stamfiskstasjon som skal bygge et 12.000 m2 stort landbasert smoltanlegg på Senja. Produksjonen av betongelementer skal foregå 50% hos Overhalla Betongbygg sin søsterbedrift, Element Nor i Troms, og 50% på fabrikken i Overhalla. Prosjekteringen er godt i gang og byggestart er satt til august 2015. Leveransen består av fasadeelementer, bærekonstruksjoner og elementer til smoltkar. Det beregnes cirka et års byggetid på prosjektet.

9

Skihopperen Anders Bardal er historie. Nå er det familiefar-Anders som gjelder, og noe av det som har opptatt

ham mest av alt den siste tiden, er husbygging.

HUSDRØMMEN BLE TIL DRØMME-

HUSET

I  flere år hadde Anders og kona Ingrid hatt et ønske om å bygge sitt eget hus. Når familien fant ei tomt de hadde lyst til å bygge på, var det på mange måter forløsende for planer som de hadde gått med lenge.

– Det er en følelse og en drøm vi har hatt i mange år, at det måtte vært en stor opplevelse å få bygge sitt eget hus. Det er en tanke som kanskje har vært vel så sterk som akkurat hvordan et selvbygget hus skal se ut.

Som så mange andre husbyggere, eller husdrømmere, begynte de med å orientere seg om hva slags muligheter de egentlig hadde. Tomt på Lø på Steinkjer var allerede sikra, ei tomt som ligger på en høyde og nærmest ”krever” et hus som gir mye utsikt. Flere leverandører og entreprenører ble besøkt, utallige kataloger ble trålt og etter hvert satt de igjen med fire aktuelle leverandører. De tok kontakt med dem en etter en.

Anders og Ingrid hadde allerede en god del tanker om hvordan de ønsket at et framtidig hus skulle se ut, og hva slags funksjoner det skulle dekke. Det var flere av leverandørene som i og for seg kunne levere dette. Likevel falt valget på Over-halla Hus, fra Overhalla Gruppen.

– Når jeg ser tilbake på det ble vi vel egentlig ”solgt” allerede i det første møtet med Overhalla Hus. Måten de tok i mot oss på, presenterte seg selv og sine fleksible løsninger på, ga oss umiddelbart en god følelse.

Det at Overhalla Gruppen kunne levere i et så bredt sorti-ment, og i så mange materialer, var også betryggende. Og den gode følelsen har de hatt med seg videre i prosjektet.

Overhalla Hus har en innendørs produksjonslinje, hvor de produserer ferdige elementer som fraktes til byggeplassen og settes sammen, som et byggesett.

Tek s t : BÅ R D S V E N D S E N Fot o : J Ø R A N WÆ R DA H L , G R A HA M S T O K E S

O G K J E R S T I N O P DA H L

10 OVERHALLA HUS

FAKTA

ANDERS BARDAL• Anders Bardal, Steinkjer.• Født 1982, gift, 2 barn.• Tidligere landslangshopper

på ski.• Debuterte i verdenscupen i

2001, og vant verdenscupen sammenlagt i sesongen 2011/2012.

• 18 NM-medaljer, hvorav 8 gull• 10 VM-medaljer, hvorav 2 gull• 2 bronsemedaljer i OL.• La opp som skihopper etter

sesongen 2014/2015.

Produksjonsmetoden er standardisert og i stor grad maskinell, men standardiseringen gjelder i høyeste grad bare produksjons-metoden og ikke hvordan det endelige huset skal se ut. Overhalla Hus har et utvalg av standard-hus i sitt sortiment, men husbyg-gere som ønsker sine egne løsninger har full mulighet til det. Det var mye godt dette Anders og Ingrid falt for.

I løpet av den første samtalen med selgerne i Overhalla Hus ble det mange aha-opplevelser og befriende bekreftelser. Flere av alternativene de hadde sjekket ut, tilsa at de måtte inngå kom-promisser når det gjaldt å få huset så funksjonelt som de hadde ønsker om. Hos Overhalla Hus opplevde de derimot at det var rom for det de selv hadde av planer, samtidig som Overhalla Hus sin produksjonsmetode og modulbaserte tilnærming til husbyg-ginga ville sikre rask framgang.

11OVERHALLA HUS

Møter med arkitektene til Overhalla Hus viste at de kunne utforme huset slik de ville. Tomtas særegenheter og kvaliteter var det også fullt mulig å utnytte.

FLERE MØTER MED SELGER OG ARKITEKT ble gjennomført, og til slutt hadde Anders og Ingrid kommet fram til et hus som var akkurat slik de ønsket seg.

Etter hvert ble prosjektleder Sven Harald Hovd også koblet på, og husdrømmen var enda noen steg nærmere å bli en realitet.

Som prosjektleder hadde Hovd ansvaret for blant annet å sette opp en produksjonsplan og gjøre nødvendige eksterne bestillinger. I dette lå også å sørge for at alt av materiell og spesialbestil-linger følges opp. I neste omgang ble det så laget en byggeplass-bok, som ble sendt til den som skulle sette opp bygget.

Selv om huset til Anders og familien er av det ordinære slaget, var det mye skreddersøm som måtte til, sammenlignet med husene de hadde sett i katalogen. Da var Hovd god å ha, og han sørget for at alt fra vinduer og dører til kjøkken, bad og trapper ble bestilt i henhold til ønskene.

Anders forteller at han i utgangspunktet hadde mangelfull kunnskap når det gjaldt konseptet ferdighus, eller elementhus. Forestillingene om lite valgfrihet var så absolutt til stede, og derfor var følelsen desto bedre når han forstod at her kunne han få akkurat det huset han ønsket. Med drømmen om å bygge eget hus har også ønsket om å vite mest mulig om prosessen hele tiden vært til stede. Det var derfor mye av både glede og spenning når Anders og Ingrid fikk være til stede hos

Overhalla Hus når nettopp deres hus ble produsert, i lokalene på Skogmo Industripark. Fascinasjonen var stor, når vegger ble til, isolasjon kom på plass og vinduer ble satt inn.

– Det er egentlig helt utrolig at elementer til et helt hus kan produseres på èn dag, og å få være til stede denne dagen var en

spennende opplevelse for oss begge.Overhalla Hus har flere lokale partnere de sam-

arbeider med når husene skal settes opp. I Midt-Norge har de 10 lokale leverandører, og til sammen setter disse opp cirka 30 % av alle prosjektene Overhalla Hus leverer. Enten det er hus, hytter eller andre typer bygg. 40 % av prosjektene setter de opp selv, og resten leveres som byggesett på byggeplas-sen og så står kunden for selve byggejobben, med egne arbeidsfolk.

For familien Bardal sin del er det Trøndelag Mur og Bygg som har vært den lokale entreprenøren. Anders er full av lovord om kommunikasjonen med dem, og også hvor sømløst samarbeidet har vært mellom Trøndelag Mur og Bygg og Overhalla Hus.

– Mye av dialogen har vi faktisk hatt med Trøn-delag Mur og Bygg, og de har på mange måter opptrådt som en forlenget arm av Overhalla Hus. De har hatt veldig god oversikt over prosessen, og gitt gode svar og råd hele veien.

I STARTEN PÅ JUNI var tida kommet for det som mye av det siste halve året hadde handlet om, nemlig selve monterin-gen av huset. Prosjektleder Hovd hadde da, i nært samarbeid med Trøndelag Mur og Bygg, sørget for at alle involverte ledd i det praktiske arbeidet, var koordinert.

På tomta var allerede mye nødvendig forarbeid gjort, blant annet i form av at grunnmur og gulv var støpt, og at alt

PÅ FABRIKKEN: Ingrid og Anders på fabrikkbesøk i Overhalla

TIL SLUTT HADDE

ANDERS OG INGRID KOMMET FRAM TIL

ET HUS SOM VAR AKKURAT SLIK DE

ØNSKET SEG

12 OVERHALLA HUS

OVER : Montasje av første etasje på Løsberga i Steinkjer.

HUSET: 3D tegninger av huset til familien Bardal

nødvendig rørarbeid var på plass.Elementene Anders og Ingrid hadde sett bli til, kranbil,

montører fra Trøndelag Mur og Bygg og flere ansatte fra Overhalla Hus var til stede. Tomta det kanskje kunne virke som det hadde skjedd litt lite på, var med ett fylt av aktivitet. I løpet av et par timer var veggene i første etasje på plass. En etter en, sirlig løftet på plass av kranbilen.

– Det var imponerende å se prosessen med egne øyne. Jeg hadde jo en klar forestilling om hvordan selve mon-teringen skulle foregå, men likevel var det spesielt å se de store elementene, ett etter ett, bli satt på plass og bli til en etasje i et hus. Vårt hus.

Gulvet i andre etasje ble så montert, og noen dager senere ble veggene i andre etasje montert, på samme måte som den første. Til slutt ble elementene som utgjør taket lagt på plass.

Etter en grundig runde med tetningsarbeid var så tida kommet for resten av alt som må på plass i et hus. Bad, kjøkken, trapper og veldig mye mer. Overhalla Hus kunne vært leverandør og koordinator for alt dette også, men på enkelte punkter har Anders og Ingrid likevel valgt andre leverandører.

– Enkelte elementer valgte vi å ta ut av ”pakken” som lå i tilbudet. Vi kunne latt Overhalla Hus levere alt fra kjøk-ken og bad til trapper og annet innvendig materiale, men på enkelte punkter valgte vi altså annerledes. Alt handler vel egentlig om å ende opp med å få det akkurat som man vil, og det føler jeg er helt i tråd med den fleksibiliteten vi hele tida har opplevd med Overhalla Hus.

Anders Bardal og familien går nå sommeren i møte, vel vitende om at husdrømmen er oppfylt.

LES MER PÅ NETT

INGRID OG ANDERS’ BYGGEBLOGG:tranebarvegen12.no

13OVERHALLA HUS

Det var et titalls sagbruk i Namdalen før lade stedet Namsos ble anlagt. Dette var mindre sagmøller anlagt av skogeierne på gunstige steder i forhold til tømmerskog og fossefall. Da belgiske interesser gikk inn i namdalske skogeiendommer ble Namsos første dampsag grunnlagt. To brødre ved navn Van Severen stiftet selskapet i 1862 og beredte grunnen for det som i dag eies av Moelven og er det eneste gjenværende av de gamle sagbrukene i Namsos.

KO R T R E I S T T R E L A S T T I L OV E R H A L L A H U SI dag er det en helt annen drift som gjelder. Moelven Van Severen er fortsatt hjørnesteinsbedriften i industrimiljøet i Namsos, men det er noe helt annet enn trefat som produseres. Så er det også sånn at Bjøra Bruk og Namsen Trelastforæning fra Overhalla, gikk inn under Van Severen sin paraply. Da er det på mange måter riktig at trevarene kom tilbake til Overhalla og produksjonen av Overhalla Hus. For det er kortreist kvalitetstrelast fra Namsos som brukes i husfabrikken i Overhalla.

I N D U S T R I A L I S E R I NGAdministrerende Direktør i Moelven Van Severen, Knut Dreier, har i dag 65 ansatte og en omsetning over 200 millioner. Det er ikke til å unngå å legge merke til at dette er en stor og betydningsfull bedrift når du kjører over Namsosbrua.

– Selskapet vi har i dag består av flere ulike områder. Moelven Wood er vårt trelastsel-skapmed både produksjon og salg, og det er gjennom dette vi har leveranser til Overhalla.

Gjennom over 50 år har vi hatt et tett og godt samarbeid med husprodusentene i Overhalla og vi er sikre på at de som kjøper elementer herfra får et godt produkt, sier Dreier.

– Vi leverer trelast til både inn og utland men det er litt ekstra fint å kjøre forbi et Overhalla hus og vite at leveransene kommer fra samme om-råde. Det gir et ekstra historisk sus over det hele.

M O D E R N E P R O D U K S J ONMoelven Van Severen og Moelven Wood i Namsos leverer vi byggtre til konstruksjoner, fasader og uteplasser. Produktene tilpasses i stadig større grad forbrukernes økende etterspørsel etter produkter som krever minst mulig bearbeiding etter montering. Innenfor byggtre tilbyr vi fasadekledning som er ferdig grunnet eller malt og her kan kunden til Over-halla Hus velge hvilke materialer man ønsker.

- Vårt samarbeid med Overhalla Hus kommer til å fortsette i mange år og vivil fortsette å tilby kvalitetstre til alle typer elementbygg fra Overhalla også i fremtiden, avslutter Knut Dreier. Moelven Van Severen AS kan med stolthet betrakte seg som en hjørnesteinsbedrift i trelastbyen Namsos.

Moelven Van SeverenI over 100 år har Moelven levert trevarer til ulike formål. Kontrasten er på mange måter

stor mellom produksjon av trefat og den produksjonen konsernet har i dag. Men det er

ikke bare konsernet Moelven som har lange tradisjoner, også knutepunktet i Namsos har

vært et symbol på arbeid, vekst og i ndustri. Det er ikke uten grunn Namsos er trelastbyen.

14 ANNONSE

Gode logistikkløsninger har vært et område Byggmakker Gipling har arbeidet målbevisst med i flere år. Med nytt sentrallager og 15 butikker fra Mo i Rana i Nord til Tynset i sør er det utfordringer knyttet til organiseringen, men først og fremst store muligheter.

LEVERINGSEVNEFor å møte kundenes behov, både privat-kunder og PROFF- kunder er evnen til å levere helt avgjørende.

– Alle butikker kan ikke ha alle varer på lager. Det som er viktig for oss er derfor å ha evnen til å kunne levere varer så raskt som mulig. For å gjøre dette best mulig, har konsernet etablert et sentral-lager for konsernet i Steinkjer. Derfra går det vareruter til Midtre Namdal tirsdager og torsdager. Bilene gjøres klar dagen i forveien, så ordre må senest være inne klokka ni dagen før, forteller Steinar Vist ved sentrallageret til Gipling Distribusjon.

HJELPER HVERANDREGiplings 15 butikker sitter hver for seg med betydelige lokale varelager. Disse la-grene er til hjelp ikke bare for den enkelte butikken.

– I tillegg til å kjøre ut varer fra sen-trallageret, kan bilene også frakte varer

mellom våre avdelinger, for hurtigst mulig levering til kundene. På denne måten har vi alle 14 «gode hjelpere» i tillegg til sentrallageret, forteller PROFF- ansvarlig Jørgen Sollie ved Byggmakker Gipling i Overhalla.

LOKALT LAGERI Overhalla ligger Gipling så og si vegg i vegg med Overhallahus. Dette sikrer kommunikasjonen mellom Overhallahus som kunde og Gipling som leverandør. I tillegg blir det som å ha et ekstra lager i nabohuset.

– Overhallahus og Overhalla Betong-bygg er en meget god kunde og sam-arbeidspartner for oss. De er gode til å planlegge sine behov, men det blir likevel en god del besøk til butikken, sier Sollie.

Sollie holder frem Byggmakkers sentral lager og transportruter, kombinert med Netthandelen som viktige faktorer i eget og kundenes arbeid.

– Men heldigvis har vi fortsatt behov for personlig kontakt. Den menneskelige faktoren i det daglige samarbeidet er med og sikrer best mulig planlegging og utnytting av de gode logistikkløsningene i konsernet, avslutter Sollie ved et av sine mange besøk hos sin gode nabo på Skogmo.

FYLLER OPP: Fredrik Nilsen (t.v.) og Steinar Vist sørger for å fylle opp bilene som tar varene fra Steinkjer og ut til Giplings 15 butikker.

Giplings logistikkløsninger øker effektiviteten og lønnsomheten for gode PROFF- kunder såvel som selskapet selv. Sentrallageret på Nordsileiret i Steinkjer er hjertet for all logistikk i konsernet.

LØNNSOM LOGISTIKK

GODE NABOER: Daglig leder Jomar Sagmo i Over-hallahus setter pris på den personlige kontakten med PROFF- ansvarlig Jørgen Sollie

ON THE ROAD: Sjåfør Jørgen Lervik trives godt på sine turer til Namdalen fra sentrallageret på Steinkjer.

15ANNONSE

Etter å ha drevet med industriell produksjon og elementbygg i over 40 år, tok Overhalla Hus sats og investerte i en helautomatisk produksjonslinje for litt over tre år siden. Nå kommer byggetrinn to – med nye moderne fabrikklokaler og enda en ny produksjonslinje.

Tek s t : K J E R S T I N O P DA H L Fot o : G R A HA M S T O K E S

D et datastyrte og automatiserte produksjonsutstyret går nå for fullt og kan ved optimal produksjon produsere veggelementer til ett hus per skift. Det som før tok tre dager, kan nå gjøres på en tredel

av tida. Produksjon av elementbygg er i utgangspunktet ingen ny skaping. Overhalla Hus har snart 45-års erfaring med denne typen produksjon. Konseptet er fortsatt det samme som ved opp starten i 1971 hvor det aller meste av huset bygges i

fabrikken, og deretter fraktes og monteres på tomta. Element-produksjon i 2015 er likevel noe ganske annet. Nå kommer neste investering – enda en ny produksjonslinje og et helt nytt fabrikkbygg. Daglig leder i Overhalla Hus, Jomar Sagmo, ser stolt og spent ut når han viser frem tegningene og planene for det nye fabrikklokalet.

– Overhalla Hus har i mange år drevet med elementpro-duksjon og har i løpet av de siste årene gjort betydelige investe-ringer for å holde seg i front på industriell produksjon. Vi har gjort investeringer for om lag 20 millioner i løpet av de siste årene, noe som har kommet kundene til gode, forteller Sagmo.

– Vår bygningsmasse på Skogmo har imidlertid ikke blitt oppgradert på mange år og det er nå på tide å sørge for at også fabrikkbygningene blir moderne, mer effektive og bidrar til et godt arbeidsmiljø for våre produksjonsmedarbeidere.

For det er ikke bare maskiner som gjør jobben i indus-triell produksjon. Overhalla Hus er svært avhengige av gode fagarbeidere som er med i alle ledd av produksjonen for å legge en faglig hånd på elementveggene. Fabrikksjef Svenn Harald Hovd kan si seg enig i dette.

– Vi har mange gode ansatte som har vært her i mange år og som trives med å jobbe her. Det er på tide at de får moderne fasiliteter og en lettere arbeidshverdag. Med nytt pauserom,

OPPGRADERT HUSFABRIKK

I HUSFABRIKKEN : Daglig leder Jomar Sagmo og fabrikksjef Svenn Harald Hovd ved produksjonslinjen i fabrikken.

16 OVERHALLA HUS

lyse og trivelige lokaler bør vi kunne legge ting godt til rette for å få til det, sier Hovd

Slikt blir det også flere arbeids-plasser av, og fabrikksjefen ser for seg en bemanningsøkning i året som kommer.

– På sikt ser vi for oss at vi trenger 15 flere fagarbeidere i produksjonen. Vi kommer til å bruke tid på dette slik at hver enkelt ansatt får god og riktig opplæring i de nye maskinene som skal brukes. Det er en litt annerledes hver-dag enn ute på byggeplass og det må vi ta hensyn til. I tillegg må vi kunne si det er fint å kunne jobbe innendørs i tørre og fine lokaler når Namdalsværet herjer som verst utenfor, smiler han.

Det er ikke bare bygningsmassen det investeres i. Overhalla Hus skal også kjøpe enda en produksjonslinje som skal produsere tak– og bjelkelags-elementer. Sagmo kan fortelle om en bevisst satsing på elementproduksjon i alle faser av produksjonen.

– Ved å produsere mest mulig maskinelt får vi utnyttet logistikken og effektiviteten. Vi bygger ut for å kunne møte konkurransen i markedet både fra utlandet og i Norge. Vi ønsker å satse sterkere på proffmarkedet og være med i konkurransen om å bygge leilighetsbygg og andre større bygningsmasser til entreprenører som ønsker elementer i tre. Dette er noe vi gjør sammen med bedriftene i Overhalla Gruppen slik at vi kan tilby en kombinasjon med elementer i tre, betong og stål. Med produksjonslinjer for både veggelementer, tak og bjelke-lag kan vi doble volumet og levere

enda raskere. Sammen med resten av bedriftene i Overhalla Gruppen kan vi være med på flere og større prosjekter i tillegg til å levere drømmehus og hytter til privatmarkedet.

FORDELER FOR KUNDEN Jomar Sagmo kan fortelle at mange kunder i privatmarkedet lurer på hva elementproduksjon er og hvil-ken betydning dette har for valg av leverandør.

– Enkelt sagt kan vi si at når store deler av bygningsmassen kommer ferdig til tomta, gjør det prosessen mye sikrere for kunden. Huset blir raskt tett og man slipper å bekymre seg over fukt skader som kan oppstå underveis. Den reduserte byggetiden gjør også at vi konkurrerer godt på pris. Litt avhengig av hustypen, tar ikke selve montasjen av råbygget mer enn to -tre dager. I tillegg til dette jobber vi mye med å skape energieffektive hus. Vi har vært med på å utvikle ulike løsninger for hvordan et hus kan bruke minst mulig energi og vår kompetanse på dette området kan benyttes i alle våre hustyper, avslutter Sagmo.

PRODUKSJONSSTART TIL VÅREN Etter planen starter ut byg-gingen i Overhalla høsten 2015 og den første produksjonen i nye lokaler skal tre i kraft sommeren 2016. Både ledelse og produksjonsansatte gleder seg stort til å få nye lokaler og ta i bruk nye produksjons metoder. Innen den tid foregår produksjonen av drømmehus hver eneste dag i Overhalla.

LEAN I OVERHALLAAll produksjon, alle produkter, alle leveranser og alle ytelser er resultatet av en prosess. For Overhalla Gruppen er denne prosessen nøkkelen til suksess. Leankoordinator i Overhalla Gruppen, Ragnhild Solvi forklarer at metoden de baserer seg på kalles Lean.

- Vi ønsker å jobbe etter en arbeidsform hvor forenkling og flyt er viktig og hvor man utnytter potensialet som finnes i hver eneste medarbeider. Det handler om å skape de gode prosessene, en hverdag uten jag og mas, og med fornøyde kunder og medarbeidere. De beste ideene kommer når ansatte får sjansen til å være kreative og inno vative på arbeidsplassen. Det er disse ideene som skaper en målrettet og tilrettelagt bedrift, sier Solvi.

Overhalla Betongbygg og Overhalla Hus er foreløpig de bedriftene i Overhalla Gruppen som benytter denne metoden i daglig drift og produksjon. Etter planen skal Overhalla Mekaniske følge på til høsten.

- For oss er handler Lean mye om at vi alltid kan bli bedre, og dette trigger oss til å lære mer og å gi litt mer for å bli best.

Det er vår måte å lede organisasjonen på for å skape maksimal verdi for kunden. Dette er måten vi jobber på i Overhalla-gruppen, dette er Overhalla-måten.

RAGNHILD SOLVI : Lean-koordinator i Overhalla Gruppen

SLIK BLIR DET: Tegninger av det nye produksjonslokalet på Skogmo.

Prosj. nr.

Byggherre

Prosjekt

Tittel

Tegn. status

Oppdragsansv.

Fag

MålestokkDato

A

AFag. Teg. nr. Rev.id

Tegn. nr Rev.index

Tegnet av Sidem.kontr. Tverrf.kontr.

Jon A. OlsenArkitektkontor ASVerftsgata 12 - 7800 NamsosTlf 916 21 920 - 905 90 420post@jonark.no

Tegningen tilhører Jon A Olsen Arkitektkontor og kan ikke brukes uten tillatelse.

A04

JAO

Overhalla Hus AS

14016

OVERHALLA HUS FABRIKK

2014.04.08

BILDE

OVERHALLA HUSFABRIKK

A04

SKISSE POSJEKT

AW

Rev id Beskrivelse Dato Sign

17OVERHALLA HUS

STÅL I MER ENN BEN OG ARMER

Blikket er hevet, og siktepunk-tet høyt, for Overhalla Meka-niske. Fra å i dag levere stål til konstruksjoner som siloer, stø-peformer og maskinredskaper, har de konkrete mål om å bli leverandør av stål til konstruk-

sjoner av helt andre dimensjoner. Skipsverftindustrien er et slikt mål, og samtidig et eksempel på en bransje hvor mye av det stålet som Overhalla Mekaniske kan levere, i dag importeres fra andre land.

For å være rustet til denne typen produksjoner har selskapet blant annet gått til innkjøp av maskinelt utstyr som ut i fra dagens pro-duksjon er betydelig overdimensjonert. Men, som er helt nødvendig for å ta de nye, store stegene de har planer om. De har også kjøpt tomteområder som gjør at de enkelt kan utvide produksjonslokalene

En veteran i faget, det er hva man med rette kan kalle seg hvis man har vært virksom i tre forskjellige hundreår. For Overhalla Mekaniske startet eventyret nettopp på slutten av 1800-tallet, men fremdeles er det ungdommelig pågangsmot og løsningsorientering som preger bedriften. Hvis de får det som de vil er skipsindustrien neste stopp.

Tek s t : BÅ R D S V E N D S E N Fot o : G R A HA M S T O K E S

18 OVERHALLA MEKANISKE

• Overhalla Mekaniske er Overhallas eldste bedrift

• Våre produkter er levert over hele verden med sydpolen som sørligste, og Svalbard som nordligste punkt.

• Alle våre ansatte er fagarbeidere og/eller sertifiserte sveisere.

FAKTA

OVERHALLA MEKANISKE

den dagen de ser at behovet melder seg. Og dèt kan godt bli en realitet i ganske så nær framtid.

I en helt annen tid under helt andre forhold, på Øyesvold i Overhalla kommune, startet i 1887 en virksomhet som i aller høyeste grad skulle vise seg å ha livets rett. Fra ei lita bygdesmie ble det produsert stål til blant annet sleder, vogner og sparkstøt-tinger. Lite visste de som startet denne geskjeften, at arven etter det de satte i gang skulle være så i aller høyeste grad til stede, og utgjøre en sentral del av en hjørnesteinsbedrift, nesten 130 år seinere.

På slutten av 1940-tallet ble den første masseproduksjons-linja tatt i bruk, og produksjonen ble utvidet til å omfatte landbruksutstyr til bruk bak hester og etter hvert også utstyr til traktorer. Det var heller ingen ulempe å ha jernbanen like ved, som kunne frakte godset dit det skulle, og dermed utvide

nedslagsfeltet.Fra 1950 – 1970 var virksomheten på topp. Innen da hadde

omfanget på produktene vokst til å innbefatte landbruksmas-kiner, og på veien hadde Øiesvold Maskinverksted vært innom produksjon av bilplattinger med førerhus til Ford sine lastebil-chassiser. På det meste var det ansatt 35 mann på verkstedet.

I dag er det fortsatt stål og aluminium det dreier seg om, men i helt andre dimensjoner. I 2007 ble firmaet kjøpt opp av det som i dag er Overhalla Gruppen, og siden det har det vært en annen hverdag for den rutinerte bedriften.

For nystartet Daglig leder Ivar Lysberg, er ringen på mange måter sluttet. Han hadde sin første jobb på det som den gang het Øyesvold Maskinfabrikk i 1981. Etter flere år i andre virk-somheter, og også andre bransjer, er han nå tilbake ved roret i ett av de fire benene Overhalla Gruppen har å stå på.

19OVERHALLA MEKANISKE

1 : Driftssjef Odd Langen kvalitetssjekker produksjonsutstyret 2: Daglig leder Ivar Lysberg i samtale med en av de ansatte.

Overhalla Mekaniske driver fortsatt med reparasjoner av landbruksmaskiner. Fokuset ligger likevel i mye større grad på å levere stål og aluminium til større konstruksjoner. Og om konstruksjonene de jobber med er store er ambisjonene enda større.

Fram til nå har Overhalla Mekaniske i stor grad vært en underleverandør til Overhalla Betongbygg. Størsteparten av det de leverer foreløpig er pro-duksjon av støpeformer for betongelementene Overhalla Betongbygg leverer.

”Kongstanken” er å så raskt som mulig bli en likeverdig aktør i det store fellesskapet, på linje med Overhalla Hus og Overhalla Betong-bygg. Når de kommer dit har de både ambi-sjoner om og muligheter til å drive i helt andre divisjoner, og gjøre mer selvstendige jobber. Store jobber.

Forutsetningene for å oppfylle ambisjonene og målene som er lagt for Overhalla Mekaniske, er på mange måter altså på plass, i form av en ny maskin som skjærer stålplater. Maskinen var på plass på starten av 2015, og kostet totalt 2,5 millioner.

Maskinen er kjøpt med tanke på å vokse. Den kan skjære opp til 120 millimeter tykke plater og håndterer plater på 8 x 3 meter. Den er en av de største i Trøndelag i sitt slag. Blant funksjonene Lysberg trekker fram med den datastyrte (CMC) skjæremaskinen, er at den skjærer etter tegninger fra kunder, at den kan lage tekst i stålet og ikke minst montasjemerker som er så gode at elementene kan settes sammen nesten uten tegning.

Overhalla Mekaniske gjør allerede mange jobber internt

i Overhalla Gruppen. De leverer bukkene som Overhalla Transport bruker når de transporterer de gedigne betong-elementene fra Overhalla Betongbygg. Og de lager støpefor-mene til betongelementene. For Overhalla Hus lager de også en del utstyr, og utfører reparasjoner og vedlikehold i element-fabrikken. Evnen selskapene i Overhalla Gruppen har til å dra

veksler på hverandre er med andre ord veldig god. Noe som kommer dem alle til gode.

Stadig oftere ser de at det er jobber som krever leveranser fra alle de tre selskapene, og den nye maskinen vil bare bidra til at disse leveranse i framtida kan bli både enda større og enda bedre. Med det håper også Over-halla Mekaniske å ta steget opp fra å være en underleverandør til å være ”en av de store”.

Skal man vokse er man ofte avhengig av å se muligheter utenfor den daglige sfæren.

For egen del ser Overhalla Mekaniske store muligheter innen skipsverftindustrien. Dette er en industri som importerer mye av det stålet som Overhalla Mekaniske kan levere, og flere av verftene ligger slik til at det vil være naturlig å samarbeide med dem, når leveransen er klar.

– Med den nye maskinen er det ingen ting som holder oss tilbake når det gjelder hva vi kan levere. Maskinen er 10 ganger større enn det vi trenger akkurat nå, men den er kjøpt med tanke på framtida, og framtida er også i mårra, sier Lysberg, og illustrerer med dette sin iver etter å komme i gang med større ting.

En annen bransje Overhalla Mekaniske har begynt å snuse

OM KONSTRUK SJONENE

ER STORE ER AMBISJONENE

ENDA STØRRE

1 2

20 OVERHALLA MEKANISKE

på er oppdrettsindustrien. Dette er en bransje med mange og store aktører, også i Midt-Norge, og behovet for leveranser av utstyr og konstruksjoner er stort.

FORUTSETNING FOR VEKST For å komme dit de vil er Overhalla Mekaniske ivrige etter å komme i gang med organisa toriske og formelle grep. Det ene er at de har de mål om å sertifiseres innenfor alle krav som stilles til byggebran-sjen. Dette er planlagt gjort i løpet av det neste halvåret. Et annet grep er å komme i gang med Lean- jobbing, på samme måte som Overhalla Hus og Overhalla Betongbygg har gjort. Lean- tankegangen går ut på å slanke arbeids prosesser og gjøre ting så enkelt og effektivt som mulig uten at det går på bekost-ning av kvalitet.

Overhalla Gruppen som helhet har alle-rede ansatt en Lean-koordinator som jobber med disse prosessene, og når den mekaniske avdelingen også kommer i gang, allerede til høsten, tror Lysberg de kommer til å ta nye steg. For i en konkurranseutsatt bransje, hvor konkur-ransen like godt kommer fra utlandet, er det viktig å fokusere på alt som er med på å effektivisere og forbedre leveransen. Alt for å møte konkurransen på best mulig måte.

Flere maskiner kan også om være på vei inn portene, men før de trykker på kjøpknappen er Lysberg opptatt av å ha grunnlag for å sikre at de gjør riktige kjøp. De leverer allerede på mye, og løser de fleste problemer. Per i dag har de blant

annet et verksted for kjøretøy, komplett maskinverksted med fire dreiebenker, to freser og en egen sveisehall.

Med nye bransjer på kundelista og nye produksjonsmetoder som tvinger seg fram, er det imidlertid klart at fornying også må skje i egne rekker og i produksjonslokalene.

Alt handler egentlig om industrialisering og effektivisering. Det å ha maskiner som tar de tunge arbeids prosessene og flinke folk som igjen tar seg av maskinene er alfa og omega for en ambisiøs aktør.

MENNESKER OG MASKINER Også HMS-messig er det viktig å ha maskiner som tar seg av de tyngste og farligste jobbene. Et syke-fravær på kun 2 %, cirka 1/5 av det som er vanlig i offentlig sektor, er fasiten, og mye av dette skyldes fokuset på gode arbeidsprosesser.

Akkurat når veksten kommer tør ikke Lysberg spå, han er opptatt av at de skal vokse i riktig

tempo. Likevel er det tydelig at han er ivrig på å komme i gang, og kanskje aller helst skulle han sett at de allerede var større enn de er, og at de var inne på nye arenaer i mårra.

Uansett, når veksten kommer er Overhalla Mekaniske klare. Framtidsmaskinen er allerede kjøpt inn, og de har også kjøpt tomteområder som gjør at de kan utvide bygningsmassen betraktelig den dagen de ser at behovet er der. For Overhalla Mekaniske er det nemlig ikke et spørsmål om hvis, men når.

DET Å HA MASKINER SOM TAR DE TUNGE

ARBEIDS- PROSESSENE

OG FLINKE FOLK SOM IGJEN TAR SEG AV

MASKINENE ER ALFA OG OMEGA

3 : Stålplate automatisk beskjært i skjæremaskin. 4: Ny skjæremaskin i full drift

3

4

21OVERHALLA MEKANISKE

DA ROMFARTEN KOM TIL

OVERHALLAHøsten 2013 sto et leilighetsbygg på Skage i Overhalla ferdig og innflytningsklart. Lite visste de unge guttene, som leier gjennom

flyktningetjenesten i Overhalla, at de skulle bo i et hus som inneholder et isolasjonsmateriale benyttet av NASA.

22 OVERHALLA HUS

U Det lyser stolthet i øynene til Jomar Sagmo når han får spørsmål om prosjektet. Som daglig leder i Overhalla Hus har han vært svært involvert i pro-sessen og har høstet mange lovord fra bransjen i

etterkant. – Det er klart vi er stolte av å ha fått til dette, sier han. Men dette er ikke først og fremst et Overhalla Hus-prosjekt. Det tette samarbeidet som ble utviklet mellom de involverte bedriftene er en svært viktig årsak til at målsettingen vår ble nådd, forklarer han.

Overhalla Hus inngikk i oktober 2012 en offentlig forsknings – og utviklingskontrakt (OFU) med Overhalla kommune. Pilotleveransen var et leilighets bygg på seks leilig-heter og prosjektet ble gjennomført i samarbeid med Grannes VVS og Overhalla Betongbygg. I felleskap skulle de finne fram til det optimale samspillet mellom materialene betong og tre som kunne gi de de beste egenskapene for isolasjonsevne og element-produksjon. Konseptet skulle sette sammen byg-ningskomponenter og tekniske løsninger utviklet separat og i sammenheng. En ny integrasjon i byggeindustrien.

SKOGMO INDUSTRIPARK Omfanget av prosjektet ble fort såpass stort at det ble løftet opp til Skogmo Industripark, som er et bedriftseiet utviklingsselskap for en rekke industribedrifter i Overhalla. Her ble forsknings – og finansier-ingsinstutisjonene koblet på og miljøet fattet raskt interesse for prosjektet.

– Vi ønsket å utvikle måten dagens passivhus blir bygd på, sier daglig leder i Skogmo Industripark, Svein Egil Ristad.

– For å få til dette var vi avhengig av et godt samarbeid med SINTEF byggforsk og det har vi hatt gjennom hele prosessen. Gjennom arbeidet kom vi frem til en spesiell type vakuum-isolasjon som kunne benyttes i veggene slik at man fikk like god isolasjonseffekt med mye tynnere vegger. Fordelen med dette er at det blir enklere å prefabrikkere elementer i fabrikk. I mål-inger som er gjort i etterkant ser vi faktisk en bedre effekt når det gjelder redusering av energiforbruket, sier Ristad.

– Grunnen til at vi i det hele tatt startet å tenke på dette, var at det har vært knyttet utfordringer til noen av passivhusene som har vært bygd tidligere. Vi mener det ikke har vært forsket godt nok på gode løsninger før myndighetene kom med sine forskrifter, sier Jomar Sagmo engasjert.

– Spesielt i enkelte barnehager, bygd etter passivhus stand arden, har de slitt med at forventet energibruk har vært høyere enn forespeilet. Med vårt prosjekt kan vi ta i bruk den industrielle byggemåten ved å levere ferdig isolerte, tynnere elementer til byggeplass, noe som reduserer byggeti-den og kostnadene. Når vi da i tillegg ser at energiforbruket

er lavere enn det vi forventet, må vi kunne si at vi har fått gode resultater. Det betyr imidlertid ikke at vi er ferdige med å utvikle gode løsninger. Det finnes fortsatt utfordringer som må løses og vi skal være med på utviklingen av en nullvisjon for energifor-bruk. Dette jobber vi med hver eneste dag, avslutter Sagmo.

IKKE BARE ET ØKONOMISK MOTIV - Jeg har inn-trykk av at våre beboere på Skage synes dette er godt hus å bo i, sier rådmann i Overhalla Trond Stenvik.

– Overhalla kommune mener det er viktig å være med på å bidra til at slike prosjekter blir en realitet. Det er helt i tråd med kommunens klima - og miljøplan i forhold til satsing på energi-effektive bygg. Når våre bygninger blir mer energieffektive så

er ikke det en bare et kostnads besparende tiltak, det er også et samfunnsmessig ansvar vi velger å ta. Til høsten åpner den nye barneskolen ved Over-halla Barne – og ungdomsskole. Også her har vi benyttet passivhusmetoden med blant annet over 300 kvadrat meter solcellepaneler på taket. Det blir nesten som en kraftstasjon, sier Stenvik.

Byggeprosjektet på Skage ble avsluttet våren 2014 og har fått mye oppmerksomhet i etter-kant. I 2014 vant prosjektet nyskapingsprisen ved Næringskonferansen i Namsos. I år har de vært nominert til beste nyskaping ved NHO Trøndelag sin årskonferanse og til ”årets boligprosjekt” hos Boligprodusentenes landsforening. Nyskapingen

har gitt mersmak og Overhalla Hus er nå i gang med et EU- prosjekt i samarbeid med en bedrift fra Tyskland. Her skal det utvikles gode løsninger for industriell produksjon av trefasader til bruk i høyhus. Utviklingen står i fokus, også i fremtiden for boligprodusentene i Overhalla.

«I FELLESKAP SKULLE DE

FINNE FRAM TIL DET

OPTIMALE SAMSPILLET

MELLOM MATERIALENE

BETONG OG TRE»

23OVERHALLA HUS

– Sammen jobber vi mot felles mål, sier ordfører Per Olav Tyldum, rådmann Trond Stenvik og daglig leder i Skogmo Industripark, Svein Egil Ristad. Økonomisk bærekraft er viktig når det gjelder utvikling av kommunen og næringslivet, mener de tre. Både bedriftene og Overhalla kommune tør å være nyskapende, samtidig som alle har en langsiktig systematikk i måten vi driver utvikling på.

- Bedriftene i Skogmo Industripark har høye ambisjoner og hele miljøet kjennetegnes av høy utviklingstakt og åpent samarbeid, sier daglig leder Svein Egil Ristad i Skogmo Industripark. I 2014 hadde bedriftene en samlet omsetning på 1,66 milliarder kroner, og vi har ambisjon om en omsetning på 3 milliarder kr i 2020. I dag er vi 455 ansatte totalt, og det tallet kommer til å bli betydelig høyere.

Ordføreren kan med stolthet fortelle at Overhalla er en av tre kommuner i Nord-Trøndelag som er beregnet å få en vekst i antall innbyggere på over 25 % fram til 2040. Et kreativt utviklingsmiljø med ambisjoner og godt samspill slik som i Skogmo Industripark utgjør en viktig del av fundamentet for at vi stadig blir flere innbyggere i kommunen.

- Skogmo Industripark og Overhalla kommune har felles ambisjon om enda flere bedrifter på Skogmo, sier ordfører Per Olav Tyldum. Vi ønsker nye bedrifter velkommen til å etablere seg på byggeklare tomter i et aktivt miljø.

- Vi vil sammen bidra til at nye bedrifter på kort tid blir en del miljøet. Her er det tomteareal som står klar til

bygging. I et aktivt næringsmiljø er det gode muligheter for vekst. Nye bedrifter som etablerer seg på Skogmo blir en del av et stort nettverk, bekrefter Ristad.

Å DELE KUNNSKAP OG ERFARING ER VERDIFULLT FOR ENHVER BEDRIFT – Ny industri oppstår ikke fra bunnen av, men i et miljø hvor det gror ut av etablerte kunnskapsmiljøer, har økonomiprofessor R. Boschma uttalt. Ett av hans hovedpoenger er at vekst og innovasjon oppstår i etablerte bedriftsklynger og miljøer.

Hovedmålet for Skogmo Industripark er å være et ledende industrimiljø i Trøndelag. I vår strategiplan har vi prioritert de arbeidsområder som er viktig for oss, kommenterer Svein Egil Ristad. - Vi har fokus på kompetanse, nettverksbygging, utvikling og kommunikasjon.

- Noe av det som kjennetegner miljøet i Skogmo Industripark, er handling og gjennomføringsevne. Eksempler på det er samarbeidskonseptet Overhallafjøs, der fire bedrifter har gått sammen om å levere komplette landbruksbygg. Det unike med dette samarbeidet er at de utvikler hverandre og hele tiden tar med seg kompetanse fra et byggeprosjekt til neste, fortsetter Ristad, som har vært sentral i prosjektet.

Skogmo Industripark har også planer om å etablere et kompetansesenter i samarbeid med andre aktører. Vi ønsker å utvikle en arena for kunnskapsbedrifter som kan ha en tilknytning til miljøet, forteller Ristad.

Overhalla kommune og Skogmo Industripark– BEST PÅ UTVIKLING

24 OVERHALLA HUS

Det er i dag mange av bedriftene på Skogmo som har behov for flere kontorplasser, og i tillegg er det aktuelt å knytte til seg andre tjenesteytende bedrifter som vil etablere seg her. En samlokalisering av ulik kompetanse vil bli en styrke for hele miljøet.

- Et nytt kompetansesenter er svært interessant for kommunen, og vi ønsker å bidra på vår måte for at det kan realiseres, tilføyer ordfører Per Olav Tyldum.

- Vi har også andre planer som er i startfasen, som å etablere et felles servicebygg for transportbedriftene, hvor vi kan samle verkstedtjenester, utstyr og utvikle nye samarbeidsløsninger, fortsetter Ristad.

Overhalla kommune og bedrifter i Skogmo Industripark har sammen utviklet og gjennomført bygging av et nyskapende leilighetsbygg i energieffektiv passivhus standard. Dette var et offentlig forsknings- og utviklingsprosjekt (OFU) støttet av Innovasjon Norge. Bygget ble tatt i bruk i høsten 2013.

KULTUR FOR SAMARBEID OG UTVIKLINGSkogmo Industripark ble etablert i 2006, og utgangs-punktet var å få til mer sammen. Miljøet har utviklet en kultur for samarbeid og samhandling og stiller samtidig krav til hverandre. Bedriftene jobber hardt og står på for kundene sine. Bedriftene i Skogmo Industripark leverer varene. De har et stort konkurranseinstinkt. De vil rett og slett være et «hestehode foran». Det er moro å være i et miljø som hele tida er i utvikling, sier Ristad. Det smitter blant bedriftslederne, og det påvirker kulturen blant de ansatte på en positiv måte.

Kommunen og bedriftene er framtidsrettet. I felleskap jobber vi ut fra at miljøfokus også kan være god butikk og bærekraftig på alle måter. Det er artig å se at kommunens klima- og miljøarbeid møtes og utvikles i godt samspill med virksomheter i Skogmo Industripark som viser en helhetlig og langsiktig satsing, sier rådmann Trond Stenvik. Både kommunen og flere av bedriftene er miljøsertifisert, og har kontinuerlig forbedring som felles motto.

Industrialisering og LEAN production, som er satsings-områder ved flere av bedriftene på Skogmo, viser at bedriftene jobber hele tiden med å oppnå forbedringer. Det betyr at arbeidsplassene gir muligheter til utvikling for den enkelte medarbeider. Det gir også karrieremuligheter for personer som har bakgrunn i nye fag og fagkombinasjoner. Bedriftene er hele tida på utkikk etter dyktige medarbeidere.

- I Overhalla og på Skogmo så heier vi på hverandre, og vi liker at alle andre lykkes. Det går an å lykkes ute «på bygda», sier Per Olav Tyldum overbevisende.

Overhalla kommune og Skogmo Industripark er to aktører som sammen bidrar til at bedriftene lykkes i lag. Ordfører, rådmann og daglig leder i Skogmo Industripark ønsker flere bedrifter og med arbeidere velkommen på laget! S KO G M O

I N D U S T R I PA R KUtviklingsselskapet som jobber for nyskaping og vekst i bedriftene.

Omsetning totalt alle bedrifter: kr 1,66 milliarder (2014)Antall bedrifter: 32Antall ansatte i bedriftene: 455 Antall ansatte i Skogmo Industrpark AS: 2Visjon: Best på utviklingStyreleder: Svein H. KarlsenDaglig leder: Svein Egil RistadTelefon: 906 96 083E-post: svein@skogmindustripark.noNettside: www.skogmoindustripark.noEier: Bedrifter på Skogmo i Overhalla

OV E R H A L L A KOM M U N EDen lokale, offentlige aktøren som legger til rette for næringsutvikling.

Antall innbyggere: 3751 Areal: 729,79 km2

Ordfører: Per Olav TyldumRådmann: Trond StenvikE-post: postmottak@overhalla.kommune.noNettside: www.overhalla.kommune.noTelefon: 74 28 00 00

VAKSINEFYLLING : ved PHARMAQ

TRANSPORT: Arve Flasnes (til venstre) og daglig leder Erik Flasnes i E. Flasnes Transport.

25OVERHALLA HUS

ARKITEKTENE : Richard Marks og David Howarth i DRDH Architechts

• DRDH Architechts er et Londonbasert arkitektfirma.

• Firmaet har 10 ansatte og har vært med på flere store prosjekter i Storbritannia.

• For jobben de gjorde med Stormen i Bodø har de allerede høstet flere priser. ”Building of the year 2015” - AJ Annual Review og ”5 best buildings of 2014” – The Telegraph.

• Stormen Konserthus er deres første prosjekt i Norge.

FAKTADRDH ARCHITECHTS

26 OVERHALLA BETONGBYGG

BYGGER BODØ I BETONGStormen Kulturhus i Bodø sto ferdig høsten 2014. Det første du møter er en skinnende hvit betong -og marmorfasade. Betongspesialistene i Overhalla Betongbygg har produsert og levert selve ansiktet utad, og arkitektene fra DRDH Architechts i London er godt fornøyd med sitt valg av norskprodusert betong.

K ulturkvartalet i Bodø har en prislapp på 1,2 milliarder og vil være et viktig signalbygg i Nord-Norge i årene fremover. Overhalla Betongbygg vant den harde konkurransen om å levere fasader,

en kontrakt til en verdi i overkant av 70 millioner. Det britiske arkitektfirmaet DRDH vant i sin tid konkurransen med mange andre om å lage Bodø sin nye stolthet. Det er deres desidert største prosjekt i Norge og de gjorde mange undersøkelser før valget falt på den norskproduserte betong-fasaden fra Overhalla. Et fabrikkbesøk gjorde at de tok den endelige avgjørelsen.

– Bedriften var veldig imøtekommende, fleksible og inn-stilte på å utvikle den beste fasadetypen sammen med oss, sier Richard Marks i DRDH Architechts. Det var viktig for oss å finne en leverandør som kunne gi oss ulike prøver og tester før vi tok avgjørelsen. Det gjorde de i Overhalla.

Marks mener de har gjort et godt materialvalg når det kommer til betongfasaden som er benyttet i bygget. Fasaden

Tek s t : K J E R S T I N O P DA H L Fot o : B YG G E N Y T T

27OVERHALLA BETONGBYGG

kan til forveksling ligne på marmorsteinen som er brukt ved Operahuset i Oslo, men Marks forklarer hvorfor de valgte en annen løsning i Bodø.

- Vi ønsket å lage fasaden ut av store elementer, nesten som et forhistorisk monument. Med prefabrikkerte elementer i betong kunne vi lage store vegger med lite luft mellom. Vi ønsket også at fasaden skulle tåle det røffe klimaet ved Bodø havn slik at det vil se like fint ut også om mange år. I tillegg er betongfasadene 11 cm tykke i forhold til steinfliser som kun vil bli omtrent 2 cm. Betongen er i tillegg enklere å reparere dersom det oppstår skader og dette er viktig på et bygg som skal stå midt i bykjernen.

STOR AKTIVITET I BODØ Administre-rende direktør i Overhalla Betongbygg, Arnt Ove Amdal bekrefter det Marks sier.

– I de siste årene har vi vært med på å bygge mange store bygg i Bodø. Nybygget på Bodø videregående skole og sykehuset Nord-land er av de største prosjektene og betongens egenskaper passer perfekt inn i det nord- norske klimaet, sier Amdal.

– Betong tåler ekstremt mye vær og vind og trenger svært lite vedlikehold. Når vi nå i tillegg kan levere skreddersydde fasader tør vi påstå at betong er et materiale som passer alle typer bygg.

Richards Marks mener også arkitekter bør bli mye mer opp-merksomme på de mulighetene man har med å bruke betong.

– Betong er et skulpturelt materiale som kan formes til enhver fasong og farge, sier Marks. Vi fant ikke noe annet materiale som kunne ta oss til den visjonen vi hadde for bygget i Bodø og det er fantastisk at vi fant det hos en norsk lokal leverandør.

– Betongelementer har et meget bredt utvalg av farger,

teksturer og overflater. For Stormenprosjektet valgte vi en hvit betong, som føles litt som en hvit granitt eller marmor. Den har et veldig ensartet utseende på avstand, og en vakker tekstur og korn når du er nær den.

UTVIKLING AV NYE PRODUKTER Samarbeidet har ført til at de har utviklet et dreneringssystem som gjør at bygget er rustet for det arktiske været. Amdal mener at slikt samarbeid gir gode muligheter for produktutvikling og gjør at norske betongaktører kan markere seg i konkurransen med de

utenlandske aktørene. – Det er viktig å være innovativ og framoverlent.

Konkurransen er hard og vi må bruke de mulighe-tene vi får godt, sier Amdal. Vi synes det er viktig å vise at bedrifter som er lokalisert i distriktene har like store muligheter til å hevde seg og levere kvalitet i alle typer prosjekter. Arkitektene i DRDH er enige i dette.

– Det har også gitt oss muligheten til å gjøre mye forskning på arbeid med ulike materialer - som prefabrikkert betong - for å finne måter å lage et bygg som er både vakkert og som kan

overleve i ekstreme værforhold for polarsirkelen. Vi jobbet med Overhalla Betongbygg om å utvikle et unik to-trinns fasadesegl, noe som betyr at selv om den ytre tetningen svik-ter, vil en indre forsegling fange vann som kommer inn, og la det renne trygt bort. Vi ønsket en bygning som fortsatt vil se bra ut, og gjøre det bra i 50 eller 100 år fra nå - noe byen kan være stolte av i lang tid framover, sier Richard Marks i DRDH Architechts.

I desember 2012 ble de siste betongelementene løftet på plass, over 30 meter over bakken. Stormen Konserthus er nå i full bruk, Bodø blir bygd i betong og arkitekturen har en sentral plass i bybildet.

BETONG ER ET SKULPTURELT

MATERIALE SOM KAN FORMES

TIL ENHVER FASONG OG

FARGE

28 OVERHALLA BETONGBYGG

Kalkstein er det det viktigste råmaterialet for å lage sement. Når kalksteinen brennes på høye temperatur i sement-ovnen frigjøres CO2 fra mineralet. I tillegg kommer det CO2 fra brenselet. Til sammen gjør dette at produksjon av sement har store utslipp av CO2. Norcem er Norges eneste produsent av sement, med fabrikker i Brevik og Kjøpsvik. Norcem har en visjon om null utslipp av CO2 for betongprodukter, sett over deres levetid. Hvordan kan det være mulig?

Fem områder er viktige om null-visjonen skal nås: Energi-effektiviser-ing, bruk av alternativt brensel, nye sementsorter, karbonatisering og karbonfangst/-lagring.

Energieffektivitet er et område hvor det hele tiden gjøres små forbedringer. Det handler om tilpas-ninger av maskiner og utstyr, bedret logistikk etc. Alternativt brensel er et område hvor Norcem har tatt store skritt de senere år. Stadig større deler av brenselet er nå basert på avfall, ofte biomasse som er karbon-nøytralt. Alternativt brensel reduserer

bruken av kull, og bidrar også til en miljø messig god løsning på avfalls-problemet i samfunnet.

Utvikling og forbedring av sement-produktene har også som mål om å redusere CO2-utslippene ytterligere. Norcem bruker blant annet flygeaske og kalksteinmel som innblanding i sementen. Dette bidrar til å minske karbonavtrykket til produktene.

Karbonatisering er en kjemisk prosess som foregår i herdet betong. Den innebærer at betongen trekker til

seg CO2 fra omgivelsene. Prosessen er langsom og kan være negativ for armerte betongkonstruksjoner om den ikke er tatt høyde for i pros-jekteringen. Etter endt levetid for konstruksjonen vil betongen fortsette med opptak av CO2. Denne prosessen kan forsterkes om betongen knuses ned. I Norge opptar betongkon-struksjoner om lag 200 000 tonn CO2 i året.

Karbonfangst er det siste steget på veien mot null karbon-utslipp. Norcem var første sementprodusent med et testanlegg for CO2-fangst, og flere teknologier har blitt testet. Planer om et fullskala fangstanlegg er under utarbeidelse. En realisering av dette vil være et stort løft for Norcem, men også for industrien for øvrig.

Betongprodukter med null karbonutslippBetong er et helt nødvendig og uunnværlig materiale

for en rekke konstruksjoner. Styrken og holdbarheten

gjør at konstruksjonene står i år etter år. Den største

miljømessige ulempen med betong er utslipp av CO2 under

produksjon av sement, bindemiddelet i betong.

NULLUTSLIPP : Norcem er Norges eneste sementprodusent, og vil ha nullutslipp av CO2

29ANNONSE

OPPDRETTSNNOVASJON I BETONG

I nærheten av Reppa kraftstasjon på Helgeland skal det bygges et hypermoderne landbasert smoltanlegg. Overhalla Betongbygg skal være med på utbyggingen med en rekordstor kontrakt på 103 millioner kroner.

MONTASJE : Montasjen av betongelementer er godt i gang. Deler av bygningsmassen har blitt slepet med lekter fra Namsos til Helgeland.

TEGNINGER : Ferdig produksjonsbygg

D et Lovund-baserte selskapet Nova Sea, satser sammen med tre andre lokale oppdretts-selskap på mer vekst og

har fått innvilget produksjon av åtte millioner smolt.

– Dette er et anlegg for stor lakse-smolt, fisk på 250-300 gram opplyser daglig leder, Tor Arne Gransjøen i det nyopprettede selskapet Helgeland Smolt. Anlegget vil ha en kapasitet til å produsere omlag 2000 tonn biomasse årlig og vil med det trolig bli Norges største landbaserte anlegg.

Nova Sea driver i dag smolt-produksjon gjennom selskapet Sunds-fjord Smolt AS som produserer om lag 13 millioner fisk årlig.

– Ettersom kapasiteten der er sprengt har vi en tid jobbet for å få på plass et

nytt anlegg, sier Gransjøen.– Vi innså tidlig i prosjektet at vi

måtte finne samarbeidspartnere som var villig til å tenke nye tanker rundt kar og bygg og hos Overhalla fant vi løsnings-orienterte folk som både var villige til å tenke nytt og å bruke tid sammen med oss på dette, konstaterer Gransjøen.

– Jeg er i dag svært glad for at vi kom i mål med gode tekniske løsninger og innenfor en økonomisk ramme som er til å leve med. Jeg er helt sikker på at vi skal greie å bygge ett topp moderne land basert oppdrettsanlegg sammen.

GODT SAMSPILL MED KUNDEN Salgssjef i Overhalla Betongbygg, Kjell Bjarne Kjøglum forteller at det har vært en lang og spennende prosess.

– Helgeland Smolt tok kontakt med

Tek s t : K J E R S T I N O P DA H L Fot o : K J E R S T I N O P DA H L O G Y N G V E B R OX G U L D B J Ø R N S E N

30 OVERHALLA BETONGBYGG

PÅ TOMTA : Daglig leder ved Helgeland Smolt, Tor Arne Gransjøen, på tomta før bygging.

STØRSTE KONTRAKT GJENNOM TIDENE

Administrerende direktør i Overhalla Betongbygg, Arnt Ove Amdal foreller at denne kontrakten er den desidert største i bedriftens historie. – Dette er en stor milepæl, og der er et langt og intenst arbeid som ligger bak når vi nå gledelig kan gå ut med denne nyheten, sier en svært entusiastisk Amdal. – For oss er det utrolig viktig å få slike prosjekter, både fordi det er et spennende og nyskapende prosjekt, men også fordi det skaper en langsik-tighet i vår drift. Vi har muligheten til å legge til rette for økt sysselsetting i Overhalla samtidig som vi kan utvikle oss på nye områder.

Fokuset på nyskaping og innova-sjon har ført til at flere aktører innen oppdrettsnæringen har fattet interesse for betongprodusentene i Overhalla. Oppdrettsnæringen har i de siste årene fått oppmerksomhet som følger av lakserømming og sikring av merder. I Havforskningsinstituttet sin rapport ”Risikovurdering – miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett”, blir smoltrøm-ming identifisert som den høyeste risikoen for genetisk interaksjon. Oppdrettslaks som går opp i elvene og deltar i forplantningen, kan på sikt svekke de ville bestandene sitt gene-tiske materiale. Landbaserte anlegg vil derfor være noe som flere aktører kommer til å forholde seg til.

Sammen med forskningsinsti-tusjonene og oppdrettsnæringa er Overhalla Betongbygg klar til å møte utfordringene slik at Norge fortsatt kan levere laks av god kvalitet til hele verden.

oss i januar i fjor og vi startet da med å utvikle et tradisjonelt bygg med løse kar innvendig. I løpet av prosessen kom vi frem til en annen, kompakt og mer integrert løsning. Siden da har vi jobbet mye sammen med dem for å finne gode løsninger, forteller Kjøglum. Videre kan han fortelle at Helgeland Smolt ønsket å benytte prefabrikkerte betongelementer i sine åttekantede smoltkar, og dette var noe som ikke hadde blitt gjort tidligere. Etter flere runder med ideer og forslag til design, utførelse og samkjøring av kundens behov for optimale produksjons lokaler, kom man i fellesskap frem til gode løsninger.

- Tradisjonelt har bruk av betong i vanntette basseng stort sett vært plas-støpt. På grunn av redusert byggetid og kostnader ønsket Helgeland Smolt å se på muligheten for at karene kunne pre-fabrikeres og monteres på byggplass, sier Kjøglum. - Dagens måte å bygge slike typer bygg på krever at man har et godt samspill med kunden og at man treffes tidlig i prosessen. Dette mener jeg er svært viktig for å få lagd så gode løsninger som mulig, forklarer Kjøglum.

SAMARBEID MED SINTEF Både Kjøglum og prosjektkoordinator Karl Magne Grannes har vært sterkt involvert i prosessen og utviklingen, sammen med Tor Arne Gransjøen og konsulent Trond Mellerud. – Siden dette var noe helt nytt for oss, har det vært viktig å få kvalitetssikret produk-tet i i den forstand at det skulle fungere slik kunden ønsket, sier Grannes.

– Materialforskere fra SINTEF har derfor vært tett på prosessen i forhold til å sikre at smoltkarene er like vann-tette som om de var plasstøpte. Det er nemlig en stor fordel med å kunne prefabrikkere også slike elementer. Ved bruk av betongelementer kan vi bygge ett kar per dag mens man ved tradisjo-nell plasstøping ville brukt 3 ganger så lang tid. Når det da skal lages totalt 43 kar, så er dette en metode som er svært effektiv, forteller Grannes.

UTVIKLING AV NYE BYGG-LØSNINGER Det er ikke bare smoltkarene som er basert på nye byg-gemetoder når det gjelder anlegget til Helgeland Smolt. Selvet bygget er satt på toppen av karene og dette er brukt som fundament for andre etasje som huser arbeidsplattformene. Karveggene blir også benyttet som yttervegg, og gjør at ett produkt kan utnyttes til flere funksjoner. I tillegg vil det sprøytes

på en plastmembran på alt som er i kontakt med vann. Dette gjøres for å bidra til at overflatene blir helt glatte, slik at man unngår skader og slitasje på fisken.

SAMFUNNS-ØKONOMISK VIKTIG PROSJEKT Alt i alt er det rundt 1500 element-er som skal fraktes fra Overhalla til Helgeland og byggets areal er på 13.000 m2 eller tilsvarende rundt

5 fotballbaner. Det er med andre ord en stor satsing for samfunnet i Reppen og prosjektet vil bidra til mange nye arbeidsplasser både i Overhalla og på Helgeland. Produksjonen og montas-jen av betongelementene har allerede startet og man regner med at byggeper-ioden går over et års tid.

BYGGETS AREAL ER PÅ

13.000 M2 ELLER

RUNDT 5 FOTBALL-

BANER

31OVERHALLA BETONGBYGG

MUSKLER TIL DET MESTEFor 10 år siden nikket en hver overhalling gjenkjennende hvis du nevnte Amdals Maskin. I dag klinger Overhalla Transport nesten vel så godt. Transportselskapet som har spesialisert seg på transport av betongelementer og blitt en sentral del av Overhalla Gruppen, ikke minst på grunn av sin solide vekst.

Med oppdrag fra Gardermoen i sør til Tromsø i nord, er det en travel hverdag for de 10 ansatte i Overhalla Transport. Sammen med Overhalla Hus, Overhalla Mekaniske og Overhalla Betongbygg utgjør de Overhalla Gruppen. Sistnevnte firma er den desidert største oppdrags-giveren. I tillegg kommer det en del oppdrag fra Element Nor i Storsteinnes i Troms.

Selskapet som i 1972 ble startet som Tek s t : BÅ R D S V E N D S E N Fot o : G R A HA M S T O K E S O G K J E R S T I N O P DA H L

32 OVERHALLA TRANSPORT

Amdal, han er fortsatt daglig leder.Med spesialproduserte hengere, er de

i stand til å transportere betongelementer på opptil 30 meter. En slik ferd er nærmest som en attraksjon å regne, med blinkende følgebiler både foran og bak, og politi som behørig styrer trafikken og leder konvoien fram etter vegene.

I den faste stallen har Overhalla Trans-port åtte biler, men de leier inn flere ved behov. I vinter måtte de leie inn enda åtte biler, og hadde totalt 16 biler på veien. Det var travle tider, men er det noe Overhalla Transport har blitt vant til, så er det nettopp det. Og de liker det.

Ordet `gaselle` skaper forestillinger om noe som manøvrer seg elegant og raskt ved hjelp av spenstige muskler. Og det er nettopp det som kjennetegner de bedriftene som kan kalle seg gasellebedrifter. De har vokst, raskt og mye.

Fra selskapet gikk inn i Overhalla Gruppen i 2007, har pila kun pekt èn vei. I årene fra 2007 til 2011 ble omsetningen ni-doblet, og når årets gasellebedrift 2011 skulle utropes, var Overhalla Transport fylkesvinner i Nord-Trøndelag.

Utnevnelsen viste både at Overhalla Transport hadde planlagt og agert riktig, og at de hadde hatt evnen til å følge opp og håndtere veksten når planene slo til. Selv om dette nå er fire år siden, sier det mye om det fundamentet som finnes i selskapet, og den reisen som både ledelsen og sjåførene har vært med på.

Inntredenen i Overhalla Gruppen var med andre ord en stor suksess for transportfirmaet. Amdal er da også full av lovord om det å være en del av industrie-ventyret på Skogmo Industripark.

-Vi har hatt en helt eventyrlig vekst etter at vi tok steget inn sammen med de andre selskapene, og la om driften til å bli et rent transportfirma. For oss har det mye å si at tilgangen på oppdrag fra Overhalla Betongbygg har hatt så fin utvikling, og jo mer vi har spesialisert oss, jo bedre har det egentlig gått.

Foruten å ha som målsetning å være en

ledende aktør innen transport av beton-gelementer, ligger mange av ambisjonene for Overhalla Transport og hviler på Over-halla Betongbygg. Som desidert største oppdragsgiver spiller betongfirmaet en sentral rolle i Overhalla Transport sin framtid.

Som leverandør av elementene på byggeplasser, er bilene fra Overhalla Transport godt synlige. I mange tilfeller er det de som er Overhalla Gruppens ansikt utad. Bilene vekker oppsikt, og ikke sjel-

den får sjåførene spørsmål som legger opp til at de får fortalt om samarbeidet som foregår i industriparken i Overhalla.

Sånn sett er de både markedsførere og ambassa-dører for sin egen bedrift, og også for de andre bedriftene i Overhalla Gruppen.

Med mange timer bak et ratt er det ikke fritt for

at sjåførene til Overhalla Transport blir godt kjent med veinettet i Norge, på godt og vondt. Det siste fikk de i fjor nært inn på seg, da selskapet og ansatte mistet en kollega i en dødsulykke.

Amdal forteller at hendelsen gikk hardt inn på alle i selskapet, men tror det har styrket samholdet og at fokus på sikkerhet er skjerpet hos alle.

HISTORIER FRA VEIEN En annen som vet hva han snakker om når det gjelder transport og vei er Ståle Evensen. Ståle har jobbet som sjåfør i Overhalla Betongbygg og Overhalla Transport siden 2007. Både før det og etter det har han utallige mil bak seg, med tung last, på norske veier.

Det å ha veien som arbeidsplass er ikke en ufarlig øvelse. Å være tungtrans-port-sjåfør på norske veier er slett ikke for hvem som helst, slår han fast.

-Du skal ha god psyke og kontroll på nervene, når du ferdes på norske veier med så mange tonn bak deg, som det vi gjør. Enkelte steder er veien så smal og dårlig at det er direkte farlig, sier Ståle, og forteller om episoder hvor han har møtt andre biler på veier som er så smale at

MUSKLER TIL DET MESTEAmdal Maskin, av Rolf Amdal, drev med mange typer maskin-virksomhet og massetransport. Da oppdrag på maskinsiden avtok valgt selskapet å satse på mere trans-portoppdrag. Amdal tok firmaet inn i Overhalla Gruppen og endret senere navn til Overhalla Transport. Etter hvert har de fått en spisskom-petanse innen betongtransport som få andre kan matche dem på. Og

«JO MER VI HAR

SPESIALISERT OSS, JO

BEDRE HAR DET EGENTLIG

GÅTT»

33OVERHALLA TRANSPORT

speilene nærmest har vært borti hverandre.Ståle har de siste årene hatt en god del

turer nordover, i forbindelse med pro-sjekter som kulturhuset Stormen i Bodø. Vær og føre har noen ganger vært helt på grensa før det har blitt stopp, og da særlig vinterstid.

-Vi kan nesten ikke kjøre med kjettin-ger fra Overhalla til Bodø, heller, sier Ståle litt oppgitt.

Den rutinerte sjåføren, som vet bedre enn veldig mange andre hvordan det er å kjøre med tonnevis med betong bak på bilen, har også spennende utfordringer å fortelle om, med litt mer positivt fortegn.

-Jeg har visst til og med vært ”på Månen” og levert betong, i hvert fall hvis du skal tro en kar jeg møtte på traktor i Råkvåg, flirer Ståle, før han fortsetter på en historie om da han skulle levere en last på cirka 25 tonn med betongelementer til et fjøs i Rissa. Når han spurte seg fram om veien til gården, fikk han høre at den lå slik til at den bare ble kalt Månen, og at han aldri kom til å komme seg opp, med den lasten han hadde bakpå bilen.

Det var riktig nok på hengende håret at betongen kom fram, men ved hjelp av ruti-nen som sjåfør, og hjelp også av bondens traktor som måtte bidra med trekkraft opp bakken, ble fjøset til slutt en realitet.

En annen gang gikk det ikke bra. På vei nordover kom han til en strekning han mente det var uforsvarlig å kjøre, og ringte 175 for å be om at veien ble strødd. Før noe rakk å bli gjort, skjedde det en dødsulykke på strekningen han egentlig skulle lagt ut på, noe han ble klar over via radioen. Når han etter hvert tok fatt på strekningen selv, var veien strødd så mye at han knapt trodde det var sant. Ståle mener hendelsen

illustrerer en hverdag de som sjåfører har tett innpå seg, og som politikerne ikke tar på alvor.

FRA A TIL B Men, Ståle er også opptatt av å fortelle at det er veldig mange fine stunder i bilen, ikke minst på grunn av den gode komforten i bilene til Overhalla Transport. Med mange døgn borte fra familie og hjem er det et gode han setter stor pris på.

-Bilene har gode seter, og vi har både kjøleskap, tv og seng. Det har mye å si for trivselen og det å holde seg opplagt på lange turer, at man kan slappe av godt og sove godt uten for mye strabaser.

Har man veien som arbeidsplass er man kanskje også i overkant interessert i temaet.

-Vi har jo en del turer nordover, for eksempel til Bodø. På grunn av undergan-ger som er for lave til at bilene våre kan passere, må bilene kjøre veien om Misvær. Dèt er ikke akkurat å ta den korteste strekningen fra A til B, men det er det som må til skal vi få gjort leveransene våre, avslutter daglig leder Rolf Amdal.

Andre steder, som for eksempel på Mel-hus i Overhalla, er det gjort endringer på veien som et resultat av tilbakemeldinger fra blant annet transportbransjen. Der har utbedringer blitt gjort slik at bilene slipper å kjøre omveier.

Flere døgn på norske veier, borte fra familien, det må Ståle og de andre sjåfø-rene bare belage seg på. Det er gode tider for Overhalla Betongbygg. Dermed er det også mange lass med betongelementer som skal fraktes både sørover og nordover den kommende tiden. Bilene fra Overhalla vil nok bli mye å se langs norske veier nå og i fremtiden.

• Overhalla Transport har 8 biler og 13 hengere.

• I 2014 kjørte de rundt 37 000 tonn betongelementer til norske byggplasser.

• Sjåførene kjører omtrent 800.000km per år.

• 10 ansatte.

• Utmerkelsen ”Årets gasellebedrift” deles ut av Dagens Næringsliv i samarbeid med økonomigiganten Dun & Bradstreet, og vinnere kåres i hvert fylke. Kriteriene for å bli en gasellsbedrift er blant annet:

• At det er 4 år eller mer siden bedriften ble etablert

• At bedriften skal ha hatt omsetningsvekst de siste 4 årene

• At omsetningen skal være mer enn doblet de siste 4 årene

• At bedriften har hatt positivt driftsresultat i alle de siste 4 årene

FAKTAOVERHALLA TRANSPORT

FAKTAÅRETS GASELLEBEDRIFT

TRANSPORT: 30 meter lang last på vei opp til Sandnessjøen bad- og kulturhus. Deler av strekningen krever politieskorte.

34 OVERHALLA TRANSPORT

KOMPLETTE LANDBRUKSBYGG

• Overhalla Fjøs består av fire bedrifter

• Overhalla Betongbygg leverer prefabrikkerte veggelementer i betong. Overhalla Hus leverer takstoler, Skogmo Tre monterer tak og GB Entreprenør leverer betongarbeider.

• Overhalla Fjøs er produktet av samarbeidet mellom disse bedriftene og leverer komplette byggløsninger til landbruket. Bedriftene er spesialiser på hvert sitt fagområde og kan levere driftsbygninger, lager og andre landbruksbygg

• www.overhallafjos.no

FAKTA

OVERHALLA FJØS

MONTASJE : Montasje av vegger til et Overhallafjøs.

Tekst og foto: KJERSTIN OPDAHL De kommende ti årene må det investeres omlag fem milliarder kroner i nordt-rønderske fjøs for å oppnå målet om vekst i matproduksjonen. Dette betyr nye satsingsområder for bøndene og for bedriftene i Overhalla Fjøs.

– Vi hadde egentlig ikke så mye valg, sier melkebonde Jon Sæternes fra Over-halla. Han kikker seg rundt på gården som rommer både melkefjøs, kyllingfjøs og kornåkre.

– Landbruksnæringa er i endring og dersom vi skal klare å henge med på dette må vi satse. Ikke bare for vår egen del, men for de som kommer etter oss og skal føre drifta av gården videre, sier Sæternes.

Han tenker på sønnen og familien som har flyttet til gården og skal ha et livsgrunnlag å bygge videre på.

VALGTE OVERHALLA FJØS– Da vi først bestemte oss for å utvide og sette i stand vårt gamle fjøs, gikk vi noen runder for å se på ulike aktører i bygge-bransjen. Sæternes forklarer at det ikke bare var pris som var viktig, men gjen-nomføring, assistanse i byggeprosessen og rask leveranse var viktige kriterier.

– Som bonde er man på mange måter

alene om mye. Et stort byggeprosjekt er utfordrende å håndtere selv og man er avhengig av å komme raskt i gang med drifta.

– Løsningene bedriftene i Overhalla Fjøs kom med, gjorde at valget ble enklere å ta.

SAMARBEID PÅ TVERS AV BEDRIFTENE Overhalla Fjøs er et samarbeid mellom fire bedrifter som i felleskap kan levere komplette bygg-løsninger til landbruket. Salgssjef i Overhalla Betongbygg, Kenneth Amdal Hals, forklarer dette;

– Det faktum at folk i dag ønsker mer totalkonsept, er bakgrunnen for at vi har inngått samarbeidet. Gjennom årene så vi at vi møttes i flere og flere prosjekter og fant gode løsninger sammen. Det bare ble sånn. Og i dag kjennes det veldig riktig ut, sier Amdal Hals.

– Å kunne levere et totalkonsept gir kunden en større trygghet i byggefasen, sier daglig leder i GB Entreprenør, Ketil Heglum – Byggetiden blir betraktelig redusert, noe som fører til billigere løsninger og enklere logistikk.

GODT FORNØYD Tilbake på gården Solum i Overhalla har Jon for lengst tatt i bruk sitt Overhalla Fjøs og er godt

fornøyd med prosessen og veien frem til ferdig bygg. – Det har vært en veldig god opplevelse å bygge sammen med bedrif-tene i Overhalla Fjøs, sier Sæternes.

– I stedet for at jeg som bedriftseier måtte forholde meg til alle leverandø-rene underveis har Overhalla Fjøs koor-dinert store deler av byggeprosessen. Dette har uten tvil lettet min hverdag og jeg har kunnet konsentrere meg om drifta i større del. I tillegg ble bygget raskt ferdig og vi kunne ta det i bruk når vi trengte det forklarer han.

Fra samarbeidet startet i 2013 og til dags dato har gjengen i Overhalla Fjøs levert over 20 fjøs til bønder i trøndelags området.

– Utviklingen i landbruket i dag gjør at vi har stor tro på fremtiden. 90 prosent av fjøsene vi setter opp er i trøndelagsområdet, men vi har ingen begrensninger når det gjelder hvor vi kan levere, sier Amdal Hals i Overhalla Betongbygg.

35OVERHALLA FJØS

www.overhallagruppen.no

TRYGGHET I PROSESSEN