RINGSAKER KOMMUNE

Forebygging og mestring Overordnet strategi for helse- og

omsorgstjenestene

Strategidokument.

Vedtatt i kommunestyret 23.5.2012, sak 48/2012.

1. INNLEDNING ............................................................................................................................................. 3

1.1 BAKGRUNN – HVORFOR EN OVERORDNET STRATEGI? ........................................................................................... 3 1.2 UTFORDRINGER ........................................................................................................................................... 3

2. MÅL OG STRATEGIER ................................................................................................................................ 4

2.1 STRATEGIOMRÅDER ...................................................................................................................................... 4

3. STRATEGIOMRÅDE 1) RESSURSER: STRATEGIER FOR LEDERE, ANSATTE, ARBEIDSBETINGELSER ................ 5

3.1 HOLDNINGER, FORVENTNINGER OG OMDØMME: ................................................................................................ 5 3.2 LEDELSE...................................................................................................................................................... 5 3.3 KOMPETANSE OG REKRUTTERING ..................................................................................................................... 5 3.4 FORVALTNING, KVALITET OG RESSURSSTYRING .................................................................................................... 6

4. STRATEGIOMRÅDE 2)VERKTØY: STRATEGIER SOM OMFATTER TILGJENGELIGE TJENESTER OG VERKTØY ... 6

4.1 FOLKEHELSE, FOREBYGGING OG MESTRINGSSTRATEGIER ........................................................................................ 6 4.2 SAMHANDLING OG GODE OVERGANGER MELLOM TJENESTER OG NIVÅ ..................................................................... 7 4.3 FREMTIDENS INSTITUSJONS- OG BOFELLESSKAPSLØSNINGER, BOLIGBYGGING............................................................. 7 4.4 NYE VERKTØY OG ARBEIDSMÅTER – IKT ............................................................................................................ 8

5. STRATEGIOMRÅDE 3)ORGANISATORISKE OG ØKONOMISKE VIRKEMIDLER ............................................... 8

5.1 ORGANISATORISKE FORHOLD .......................................................................................................................... 8 5.2 ØKONOMISKE KONSEKVENSER ......................................................................................................................... 9

6. PRIORITERING OG IVERKSETTING ............................................................................................................. 9

7. HELHETLIGE TJENESTER MED FOKUS PÅ FOREBYGGING, MESTRING OG SAMHANDLING ......................... 10

8. OM MANDAT OG UTARBEIDELSE AV STRATEGIEN ................................................................................... 10

[]

3

1. Innledning

1.1 Bakgrunn – hvorfor en overordnet strategi? Ringsaker kommune har i dag ingen samlet strategi for helse- og omsorgstjenestene. Ved

behandlingen av budsjett/økonomiplan 2010 – 2013 ble det besluttet å utarbeide en overordnet

strategi, inkludert planlegging av samhandlingsreformen.

Det foreliggende dokumentet er en overordnet, helhetlig strategi for helse- og omsorgstjenestene i

Ringsaker. Her skisseres de strategiske mål og veivalg som Ringsaker kommune vil ta de neste

tiårene for å sikre at kommunen i framtida fortsatt skal tilby effektive og målrettede tjenester til

brukerne, samtidig som en sikrer god styring med ressursbruken. Strategien skal så konkretiseres

og følges opp med delutredninger (inkludert kostnadsberegninger) innenfor ulike strategiområder.

Strategien er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av kommunalsjef Lars Erik Hermansen. Til

grunn for dette kortfattede dokumentet, har arbeidsgruppen laget et mer utførlig

grunnlagsdokument, som inneholder beskrivelser av status og bakgrunn for forslagene til

strategiområder, mål og tiltaksområder som er valgt. Arbeidsgruppen har innhentet innspill fra

ledere, ansatte, tillitsvalgte og brukerråd, og omsorgskomiteen har vært referansegruppe. Mer om

gruppens mandat, sammensetning og arbeid beskrives ellers i kapittel 10.

Strategien omhandler helsetjenestene og pleie- og omsorgstjenestene. Som en samlebetegnelse er

valgt begrepet helse – og omsorgstjenestene.

1.2 Utfordringer Helse- og omsorgstjenestene står overfor store utfordringer i årene fremover. Den medisinsk-

faglige og teknologiske utviklingen sammen med den store økningen i antallet eldre og flere yngre

brukere, vil medføre økt press på helse- og omsorgstjenestene. Flere eldre, nye og andre

brukergrupper vil gi behov for flere, andre og nye tilbud og flere ressurser både økonomisk og

personellmessig. Befolkningsutviklingen vil samtidig tilspisse konkurransen om arbeidskraft.

Kommunen er tradisjonelt oppbygd, med relativt høy sykehjemsdekning og tilsvarende lite

driftsutgifter til hjemmetjenester. Det er ganske nylig foretatt omorganiseringer. Utredninger som

er gjennomført viser behov for å finne gode løsninger for tjenestetildeling og utvikle samarbeidet

mellom omsorgsdistrikt og spesialenheter. Av hensyn til kontinuiteten i tjenesten bør alle nye

omorganiseringer vurderes grundig, men samtidig må det foretas nødvendige tilpasninger i

henhold til de framtidige utfordringene.

Det er flere tiltak og prosesser i gang som på sikt vil føre kommunen i positiv retning: bl.a.

styrking av kompetansen i forvaltning og tjenestetildeling, lederutviklingsprogram og samling av

alle enheter i helse og omsorg i en felles linje.

Utfordringene gir behov for langsiktige tiltak på flere plan. For å lykkes med å svare på

befolkningens behov, må både innhold, omfang og organisering av tjenestene tilpasses. Det er en

kontinuerlig utfordring å få til god pasientflyt og mer effektiv og rasjonell ressursbenyttelse (“få

mer helse ut av hver krone”). Den helsefaglige og medisinskteknologiske utviklingen tilfører nye

arbeidsmetoder og verktøy som kan bidra til dette. Samtidig gir dette økt press på ressursbruken.

Det å utvikle og få tilgang til nok, kompetent personell er en vedvarende og helt sentral utfordring

for å lykkes med å utvikle tjenestene videre.

Det som sannsynligvis vil ha størst effekt, er å hindre eller utsette selve etterspørselen etter helse-

4

og omsorgstjenester. Dette må både skje ved å styrke befolkningens generelle folkehelse, men

også ved tiltak som bidrar til økt mestring hos de som er i risikogrupper eller allerede får tjenester.

Forebyggings- og tidlig innsats må altså styrkes, for slik sett å unngå eller stoppe uheldig

sykdomsutvikling. Samtidig må de som allerede er brukere, ha trygghet og kvalifisert bistand til å

mestre hverdagen. Dette gjør det nødvendig med langsiktig og omfattende arbeid for å utvikle og

tilpasse organisasjonen. Ikke minst vil det kreve en endring i holdninger og forventninger, både

hos brukere og pårørende, ansatte, ledere, politikere og befolkningen som helhet.

2. Mål og strategier Helse- og omsorgstjenestene i Ringsaker skal bidra til å oppfylle Ringsaker kommunes

overordnede visjon: “vekst og utvikling”, og skal utvikles i tråd med følgende overordnede mål og

hovedstrategi:

Alle mennesker har grunnleggende behov for å føle seg trygge, og i fellesskap med andre. Dette er

fundamentalt for å mestre eget liv, og vil også stå sentralt i utviklingen av fremtidsrettede helse-

og omsorgstjenester. Strategien inkluderer både tiltak for forebygging, behandling og aktivitet.

Samtidig må innsatsen rettes mer mot hva hver enkelt kan yte og bidra med selv.

Helse- og omsorgstjenestene verken skal eller kan ”overta” folks liv. Det tjenestene kan bidra

med, er behandling, rehabilitering, opplæring og et fokus på hva som kan gjøres for å unngå eller

utsette behov for tjenester. Det må bygges en allianse mellom tjenesteyter og bruker om å finne

fram til tiltak som kan forebygge funksjonssvikt og ivareta mestring. Dette er både av hensyn til

brukeren selv, men også av hensyn til tjenestenes fremtidige rammebetingelser. Mer bærekraftige

tjenester gjør det også mulig å prioritere fellesskapets ressurser mer rettferdig, til de som trenger

det mest.

Forebygging og mestring som gjennomgående strategi medfører at både ansatte, ledere, brukere,

pårørende og befolkningen må vurdere sine holdninger til helse- og omsorgstjenesten, og hvilke

forventninger de møter tjenesten med. Dette bidrar samtidig til omdømmebygging. Derfor er det

elementer av holdningsskapende og omdømmebyggende virksomhet i alle deler av strategien.

2.1 Strategiområder For å iverksette strategien er det behov for innsats på mange områder, både på kort og lang sikt.

Strategien er inndelt i tre strategiområder med tilhørende mål og tiltak: 1) Ressurser (ansatte), 2)

Verktøy og tjenester og 3) Virkemidler. I det foreliggende strategidokumentet trekkes noen av de

foreslåtte tiltakene innenfor hvert strategiområde frem. Alle arbeidsgruppens anbefalinger finnes i

grunnlagsdokumentet. Forslag til helhetlig prioritering presenteres i kapittel 6.

5

3. Strategiområde 1) Ressurser: Strategier for ledere, ansatte, arbeidsbetingelser

3.1 Holdninger, forventninger og omdømme: Gode holdninger, avklarte forventninger og et positivt omdømme er grunnleggende for å få til de

endringer som må til for å utvikle tjenestene i ønsket retning. Det må settes inn mye innsats for å

skape omforente holdninger om hva forebygging og mestring er og betyr for tjenestene, og den

enkeltes arbeidssituasjon. Dette skal gjenspeiles i møtet med den enkelte bruker.

Mål og tiltak:

Skape omforente holdninger blant ansatte om hva forebygging og mestring er og hva det betyr

for tjenestene og for den enkeltes arbeidssituasjon:

o Gjennomføre “Forebygging og mestring – et holdningsarbeid”. Alle ansatte og ledere

involveres i diskusjoner om hva forebygging og mestring betyr og hvordan tjenestene

kan utvikles for å bygge opp under dette.

Dyktiggjøre helse- og omsorgstjenestene på kommunikasjon, og skape gode relasjoner med

befolkningen:

o Utvikle god informasjonsflyt internt og mellom enheter og nivå.

o Bruke ulike media/informasjonskanaler systematisk til å informere om tjenestene, bl.a.

kommunens nettsider.

Styrke helse- og omsorgstjenestenes omdømme i befolkningen

o Utvikle helhetlige tjenester tilpasset brukernes behov, med ansatte som gode

ambassadører.

Sikre fokus på forebygging og mestring i møtet med brukeren:

o Alle henvendelser fører til hjemmebesøk, gjøre tverrfaglige vurderinger som

dokumenteres.

o Egenmestring skal være eget punkt i vurderinger og vedtak om tjenester.

3.2 Ledelse Helse- og omsorgstjenestene er avhengig av et godt og strukturert lederskap. Lederne skal vise vei

i å skape gode holdninger og faglig utvikling, følge opp ansatte og arbeidsmiljø og sørge for god

ressursutnyttelse og økonomistyring.

Mål og tiltak:

Sikre at helse- og omsorgstjenesten har ledere med god kunnskap og høyt engasjement:

o Gjennomgå avdelingsledernes funksjoner og oppgaver.

o Videreføre og utvikle lederutviklingsprogram tilpasset ulike målgrupper.

3.3 Kompetanse og rekruttering For å yte kvalitativt gode tjenester må de til en hver tid ha riktig kompetanse på rett plass i

henhold til brukernes behov. Det å ivareta, videreutvikle og rekruttere nødvendig kompetanse,

samt sørge for systematisk opplæring/kompetanseutvikling vil derfor stå sentralt de neste årene.

Mål og tiltak:

Konkretisere behov for kompetanse innen helse- og omsorgstjenesten:

o Utarbeide analyse og drøfting av behov for kompetanse og hvordan kompetansen i

ulike faggrupper best kan benyttes i et 10-års perspektiv, som innarbeides i overordnet

kompetanseplan.

6

Utvikle tiltak for å rekruttere og beholde personellet innen helse- og omsorgstjenestene:

o Utrede ulike personalpolitiske og lønnspolitiske virkemidler som bidrar til å rekruttere

og beholde ansatte samt motivere flere til å ta utdanning.

Koordinere kompetanse- og rekrutteringsarbeidet innen helse- og omsorgstjenestene.

Utvikle og tilrettelegge for god kompetanseutvikling i helse- og omsorgstjenestene:

o Utvikle e-læringstilbud, på sikt en “helse- og omsorgsskole”/kompetanseportal.

Sikre tilstrekkelig antall læreplasser og utdanningstilbud til assistenter:

o Øke antall læreplasser og antall ansatte som tilbys fagarbeiderutdanning.

3.4 Forvaltning, kvalitet og ressursstyring Tjenestene skal være koordinerte, helhetlige og ha høy faglig kvalitet. Sikker forvaltning, god

kvalitet og tjenlig ressursstyring er viktig for å sikre at kommunen yter likeverdige tjenester i tråd

med lovverk og øvrige myndighetskrav.

Mål og tiltak:

Utvikle sikker og god forvaltning og tjenestetildeling slik at brukerne opplever en helhetlig og

koordinerte tjenestetilbud uavhengig av bosted:

o Videreutvikle god praksis for forvaltning og tjenestetildeling.

o Vurdere hvordan forvaltning og tjenestetildeling bør organiseres (se også 5.1).

Utvikle en hensiktsmessig ressurstildeling:

o Utrede modell for ressurstildeling basert på kvalitetssikrede aktivitetsdata fra brukere

og ansatte.

Utvikle og forbedre helse- og omsorgstjenestens internkontroll:

o Utarbeide og iverksette helhetlig plan for internkontroll.

o Ta i bruk og videreutvikle kvalitetssystemet EQS.

Implementere systematisk kvalitetsforbedringsarbeid i alle enheter

o Sette fag, kunnskapsbasert praksis og kvalitet på dagsorden i felles møter og fagdager.

o Alle enheter gjennomfører egne systematiske kvalitetsforbedringstiltak.

4. Strategiområde 2)Verktøy: strategier som omfatter tilgjengelige tjenester og verktøy

4.1 Folkehelse, forebygging og mestringsstrategier Folkehelse, forebygging, tidlig intervensjon og ulike mestringsstrategier blir nøkkelbegreper for å

møte framtidas behov. Det blir viktig å tenke “helse i alt vi gjør” og prioritere tiltak som bidrar til

forebygging, økt mestring og selvstendighet. For å lykkes med å vri tjenestene i ønsket retning,

må forebygging og mestring gjenspeiles både i holdninger og i praksis. Samarbeidet mellom

private, frivillig sektor og helse- og omsorgstjenestene må videreutvikles.

Mål og tiltak:

Utvikle et helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i kommunen:

o Utarbeide helhetlige og tverrsektorielle tiltak for folkehelse.

Sikre god kompetanse innen fagområdene forebygging og folkehelse. Vurderinger mht. dette

inkluderes i analyse av kompetansebehov, jf. avsnitt 3.3.

Tilrettelegge for økt fysisk aktivitet for barn, unge og voksne som er i risiko for å utvikle

og/eller har utviklet livsstilssykdommer,

o Tverrfaglige tiltak på ulike arenaer og områder.

Øke befolkningens kompetanse innen ernæring, kosthold og helse

7

o Gjennomføre kompetansehevingstiltak, sette ernæring på dagsorden.

o Arrangere kurs for grupper/befolkningen.

Bidra til befolkningens sikkerhet gjennom forebygging av skader og ulykker:

o Inkludere temaet i kompetanseplaner.

o Ergoterapeutenes kompetanse om sikkerhet og forebygging benyttes i større grad.

o Samarbeid mellom hjelpemiddelsentralen og personell i helse- og omsorg om tildeling

og bruk av hjelpemidler.

Tilrettelegge for at eldre i kommunen får en god alderdom:

o Gjennomføre prøveordning med planlagte hjemmebesøk mht. tilrettelegging av

bolig/alderdom.

Videreutvikle helsestasjonen som arena for forebygging og tidlig innsats:

o Styrke skolehelsetjenesten.

Utvikle helse- og omsorgstjenester som ivaretar forebygging og mestring i praksis:

o Gjennomgå tjenestenes arbeidsmetoder og tiltak og utarbeide utviklingsprogram for de

ulike enhetene for å tilpasse disse til forebygging og mestring.

o Vurdere etablering av tverrfaglige utadrettede team som ivaretar hjemmebesøk.

o Yte nødvendig informasjon og veiledning til brukere og pårørende.

Utvikle tiltak for økt mestring hos brukerne:

o Utvikle støttekontaktordningen for økt deltakelse i aktivitet.

o Styrke dag- og aktivitetstilbud til ulike brukergrupper.

o Vurdere å etablere et lærings- og mestringstilbud i Ringsaker.

o Vurdere flere tilbud i regi av psykolog/psykisk helsearbeider i Familiens hus.

Styrke de medisinske ressursene i kommunen for å møte framtidas utfordringer:

o Styrke medisinsk kompetanse i sykehjem og til samfunnsmedisinske oppgaver.

o Videreutvikle samarbeidet mellom fastleger/sykehjemsleger og pleie- og omsorg.

Videre utvikling av samarbeid mellom frivillige og helse- og omsorgstjenestene, på bakgrunn

av erfaringer fra prosjekt i Nes omsorgsdistrikt.

4.2 Samhandling og gode overganger mellom tjenester og nivå Ringsaker kommune skal være en aktiv pådriver for å sikre gode overganger mellom tjenester og

nivå, både for å fremme folkehelse og legge til rette for økt samhandling. Implementering av

samhandlingsreformen vil stå helt sentralt de nærmeste årene. I dette ligger tjenester som bidrar til

å forebygge og komme tidlig inn med tiltak, tilbud til flere og nye brukergrupper.

Mål og tiltak:

Iverksetting av samhandlingsreformen i Ringsaker

o Etablere kommunalt medisinsk senter ved Tømmerli bo- og aktivitetssenter i henhold

til vedtak i budsjett for 2012.

o Utrede øvrige tiltak som er aktuelle for å møte utfordringene (oppgaver,

brukergrupper, kompetanse, bemanning, organisering, samarbeidsløsninger). Dette

inkluderer også utredningsarbeid som skjer interkommunalt.

Utvikle gode tjenester for mennesker med psykisk lidelser og samtidig ruslidelser

o Styrke kompetanse om psykiske lidelser/ruslidelser

o Videreutvikle tjenester til mennesker med psykiske/ruslidelser i tråd med

hovedstrategi og anbefalte faglige retningslinjer, inkludert vurdering av modeller for

oppsøkende virksomhet.

4.3 Fremtidens institusjons- og bofellesskapsløsninger, boligbygging Fremtidens helse- og omsorgstjenester skal prioritere at brukerne kan bo og leve mest mulig slik

8

han eller hun er vant til. “Der du bor akkurat nå – en hovedarena for mestring” danner

utgangspunktet for videreutviklingen av tilbudet, som også inkluderer hjemmetjenester og

aktivitetstilbud.

Mål og tiltak:

Utvikle et samlet bolig- og institusjonstilbud i Ringsaker basert på forutsetningen: “Der du bor

akkurat nå – en hovedarena for mestring”

o Utrede behov og kostnader ved utvikling av det samlede bolig- og institusjonstilbudet,

inkludert hjemmetjenester, aktivitets- og dagtilbud og organisatorisk modell for

bygging av omsorgsboliger. Dette koordineres med arbeid i BOSO,

samhandlingsreformen og interkommunalt samarbeid.

4.4 Nye verktøy og arbeidsmåter – IKT For å møte framtidens utfordringer, må helse- og omsorgstjenestene være i stand til å samarbeide,

være engasjerte og nysgjerrige på nye faglige modeller og arbeidsmåter. Det utvikles stadig nye

teknologiske løsninger som hjelper alt fra enkeltpersoner i deres daglige liv, til å drive store

organisasjoner. Kommunen bør gå foran i å ta i bruk teknologiske løsninger som kan gi økt

mestring, og som bidrar til effektiv drift og samhandling.

Mål og tiltak:

God samhandling om bruk og utvikling av IKT-verktøy i Ringsaker

o Utarbeide og iverksette tiltak for utvikling og bruk av IKT-systemer, behov for nye

rutiner/arbeidsprosesser, opplæring og implementering, investeringer, evalueringer og

kost/nyttevurderinger.

Sikre tilstrekkelige ressurser til drift og oppfølging av ulike IKT-løsninger

o Kartlegge og vurdere behov for å styrke ressursene knyttet til drift

Øke utnyttelsesgrad av IKT-verktøy gjennom økt kompetanse om IKT hos ansatte, ledere

o Iverksette kompetansetiltak/kurs

o Øke kompetanse rundt strategisk bruk av IKT blant ledere

Effektivisere tjenestene gjennom bedre samhandling

o Gjennomføre arbeid med innføring av elektronisk meldingsutveksling/helsenett

mellom fastleger, enheter i helse- og omsorg og helsestasjon, og på sikt med

spesialisthelsetjenesten.

Utvikle og ta i bruk nye løsninger innen omsorgs/velferdsteknologi:

o Omsorgsteknologi må utnyttes der det er mulig, herunder utprøving av

omsorgsteknologi/hjelpemidler direkte mot brukere (sporing, måling).

o Samarbeid med NAV/hjelpemiddelsentral om bedre tilrettelegging/bruk av moderne/

elektroniske hjelpemidler for brukere.

o Smarthusteknologi planlegges inn i byggeprosjekter.

o Etablere samarbeid med kompetansemiljøer innen feltet.

5. Strategiområde 3)Organisatoriske og økonomiske virkemidler

5.1 Organisatoriske forhold Helse- og omsorgstjenestenes organisering og struktur må være i stand til å møte utfordringene

som tegner seg rundt sykdomsbilde, befolkningsutviklingen, samhandlingsreformen og den

faglige og teknologiske utviklingen, og bidra til å forsterke de gjennomgående grepene som

omtales i denne strategien. For å starte etableringen av kommunalt medisinsk senter, er det vedtatt

å gjennomføres flere omorganiseringer i pleie- og omsorgstjenestene.

9

Mål og tiltak:

Utvikle helse- og omsorgstjenestenes organisering og struktur i tråd med hovedstrategien:

o Utvikle samarbeid og samhandling mellom omsorgsdistrikt og spesialenheter, bl.a.

anbefalt i utredning om samhandling.

o Avklare spesialenhetenes rolle, organisering, kompetanse og funksjon med tanke på

hvordan de kan ivareta og følge opp forebygging og mestring, og erfaringer med

spesialisering som gjøres etter samling av bofellesskap for funksjonshemmede til

omsorgsdistrikt Nes fra 1.1.2012.

o Forbedre samhandling og samarbeid på ulike områder mellom enheter/nivå i helse- og

omsorgstjenestene: samarbeid om felles brukere, nettverk på tvers, fellesmøter.

o Gjennomgå helse- og omsorgstjenestene med tanke på hvordan de er tilrettelagt ut fra

de fremtidige utfordringene ut fra sykdomsbilde, befolkningsutvikling, samhandlings-

reformen/folkehelse/nye brukere og IKT.

Utrede beslutningsgrunnlag for en organisatorisk modell for forvaltning og tjenestetildeling

som støtter opp om enhetlig praksis.

Sikre god samordning og videreutvikling av IKT-teknologi innen helse og omsorgstjenestene.

5.2 Økonomiske konsekvenser Helse- og omsorgstjenestene må drives økonomisk effektivt, med god balanse mellom utgifter og

budsjett. Kommunen må derfor planlegge, organisere og drive tjenester som både legger større

vekt på forebygging og mestring, tilfredsstiller behovet for trygghet, og sikrer at ressursene

benyttes hensiktsmessig. Det vil møte behovet for sunn drift og sikre at kommunens ressurser

benyttes der behovet er størst.

Strategien inneholder tiltak som på lang sikt ivaretar ønsket om balanse mellom utgifter og

budsjett og samtidig møter framtidige utfordringer. Kommunene får fra 2012 overført midler i

forbindelse med samhandlingsreformen, som må disponeres i tråd med intensjonene.

6. Prioritering og iverksetting Den overordnede strategien har et langsiktig tidsperspektiv, og omfatter en rekke anbefalinger og

forslag til tiltak som alle vil bli viktige for å sikre en kvalitativ god, bærekraftig helse- og

omsorgstjeneste de neste tiårene.

Iverksettingen av strategien krever helhetlig og langsiktig innsats og klar prioritering av de

samlede ressursene som helse- og omsorgstjenestene i Ringsaker rår over. Det er verken realistisk

eller ønskelig å gjennomføre alt dette samtidig, men samtidig er også noen tiltak gjensidig

avhengig av hverandre slik at de må gjennomføres parallelt. Følgende tiltak foreslås prioritert i

kommende budsjett og økonomiplanperiode:

Gjennomføre “Forebygging og mestring – et holdningsarbeid”.

Utrede og igangsette tiltak for å møte samhandlingsreformen.

Utarbeide handlingsprogrammer for å vri tjenester i henhold til forebygging og mestring.

Gjennomgå organiseringen av tjenestene for å tilpasse til forebygging og mestring

Utrede beslutningsgrunnlag for en organisatorisk modell for forvaltning og tjenestetildeling.

Utrede kompetansebehov.

Kompetansetiltak.

Tilrettelegge lederutviklingsprogram for målgrupper.

Elektronisk meldingsutveksling/Helsenett.

Utrede institusjons- og boligbehov, inkludert hjemmetjenester, aktivitets- og dagtilbud.

10

Utarbeide tiltak for bedret folkehelse

På bakgrunn av de målsettinger og overordnede tiltak som er beskrevet i strategien, skal det

utarbeides delutredninger, handlings- og tiltaksplaner innen de ulike innsatsområdene. De første

årene vil nok derfor preges av utrednings- og planarbeid. Samtidig bør også tiltak som kan gi

konkrete resultater prioriteres på kort sikt. Tiltak som krever økonomiske ressurser, konkretiseres

og følges opp løpende gjennom budsjett- og økonomiplan.

7. Helhetlige tjenester med fokus på forebygging, mestring og samhandling

Det å mestre forutsetter at en har tilstrekkelig ferdigheter til å klare seg gjennom livets

utfordringer. Brukerne må i fellesskap med tjenestene finne fram til hvilke utfordringer den

enkelte kan forvente å bli stilt overfor i sin livssituasjon, og tjenestene må bistå brukeren til å

bygge opp de ferdigheter som skal til for å kunne mestre disse.

For å støtte opp under den anbefalte strategien, må det iverksettes målrettede tiltak som styrker

folkehelse, forebygging og mestring, og ytes helhetlige tjenester som bygger samhandling internt

og mellom kommunale og øvrige tjenester. Tjenester skal tildeles på individuelt grunnlag ut fra

den enkeltes behov, og ivaretas på lavest/beste effektive omsorgsnivå. Fokus er på den enkeltes

evne til mestring. Samtidig skal de som har behov for det, være trygge på at de får nødvendig

hjelp, tilsyn og pleie. Det å gi for mye hjelp kan derfor være like ille som å yte for lite hjelp.

Dagens tjenester er tilpasset den tradisjonelle ”sykehjemspasienten”. Innsatsen må settes inn

tidligere, både for å forebygge behovet for tjenester, og begrense hvor omfattende tjenester den

enkelte må ha. Samhandlingsreformen betyr at kommunene får nye eller andre oppgaver (før, etter

og i stedet for sykehus). Det gir behov for en egnet organisasjon der forebygging, tidlig

intervensjon, læring og mestring, men også mer spesialiserte behandlingsoppgaver settes i fokus.

De ulike tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten illustreres gjerne i trappetrinn. I den ene

enden av trappa står de som er friske og lever sine liv som selvstendige individer i samspill med

omgivelsene. I den andre enden står de som ikke er i stand til å ta vare på seg selv og som trenger

kontinuerlig omsorg. Forebygging og mestring skal gjelde på alle trinn. Folkehelse og samarbeid

med spesialisthelsetjenesten er viktig. Tjenestene omfatter mennesker i alle aldre og

livssituasjoner.

Et menneske kan i realiteten befinne seg på flere trinn samtidig. Selv med store helseproblemer og

bistandsbehov, kan mange fortsatt være i stand til å delta aktivt i samfunnet, og ha kontroll over

eget liv. De fleste ønsker å klare seg selv lengst mulig, helst i eget hjem. Tjenestene skal bygge

opp under hjelp til selvhjelp. Innsatsen skal vris til å yte mer intensiv hjelp forebyggende, eller i

en tidlig fase. Det kan hindre og utsette utvikling av å bli hjelpetrengende. Det understrekes at de

som må ha intensiv, kompleks og langvarig hjelp, alltid skal sikres dette.

8. Om mandat og utarbeidelse av strategien Beslutningen om å utarbeide en overordnet strategi ble tatt ved behandlingen av k.sak 93/2009

Rådmannens forslag til budsjett 2010 og økonomiplan 2010-2013 (Blå bok). Rådmannen

anbefalte å iverksette flere tiltak for å styrke pleie- og omsorg (omtales som tiltakspakken for

VO40). Ett viktig langsiktig tiltak var å utarbeide en overordnet strategi for å sikre at kommunen i

framtida tilbyr effektive og målrettede tjenester til brukerne, samtidig som en sikrer god styring

med ressursbruken. Strategien skulle også inkludere planlegging av samhandlingsreformen.

11

I samme møte ba kommunestyret rådmannen om å:

“..utarbeide en helhetlig plan for å få oversikt over fremtidig behov innen pleie og omsorg. Herunder avvikling

av dobbeltrom, framtidig behov for sykehjemsplasser, omsorgsboliger osv. Tomtebehov må avklares i forbindelse

med planen. Saken behandles politisk i løpet av 2010.”

Dette er omhandlet i strategien. Strategiarbeidet har vært integrert med kommunens arbeid for å

følge opp samhandlingsreformen. Dette arbeidet videreføres etter de retningslinjer som er lagt i

strategien.

Det ble nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide strategien, slik sammensatt:

Kommunalsjef Lars Erik Hermansen (leder)

Kommunalsjef Ole Martin Hermansen (stedfortreder leder)

Kjell Erik Bjurling, RE-leder Nes omsorgsdistrikt

Inger Stende Kjelsrud, RE-leder Psykisk helse

Sven Erik Bekkelund, kvalitetsleder Nes omsorgsdistrikt

Kommuneoverlege Helle Jørstad

Britt Hovland, hovedverneombud

Eli B. Stai, Sykepleieforbundet

Morten Støen (til juni 2010)/Janne Pettersen (fra juni 2010), Fagforbundet

Elisabeth Mathiesen, (juni - oktober 2010)/Ola Øverli (fra januar 2011) prosjektleder

samhandlingsreformen

Sekretær for arbeidet har vært Ingvild Røe, rådgiver helse- og omsorg.

Arbeidsgruppen fikk følgende mandat: ”Utarbeide overordnet strategi for helse- pleie- og omsorgstjenestene i Ringsaker 2012 – 2022. Planen skal

inneholde følgende elementer:

1) Utvikle et godt faktagrunnlag for planarbeidet:

a. Innarbeide prinsipper for gjennomføring av samhandlingsreformen.

b. Gjeldende mål og rammer (nasjonale, lokale): lover, forskrifter, veiledninger for å belyse

muligheter og begrensninger

c. Beskrivelse av demografiske endringer fram mot 2022

d. Hva vet vi om brukerne, tjenester, ansatte, bemanning, pleiefaktor, antall plasser osv.

e. Hvordan er organiseringen av tjenestene i dag (oversikt)

f. Behovsutvikling: ut fra demografi, sykdomsbilder, plassbehov: sykehjemsplasser, omsorgsboliger

osv, inkl. behov for avvikling av dobbeltrom, tomtebehov jf vedtak i k.styresak 93/2009.

g. Definere behovet for styringsdata. Hvordan foreta faktainnhenting og sikre at data er korrekt.

Gjennomgang av egne systemer, hvordan samordne og tolke?

2) Innhente erfaringer og ideer fra andre (kommuner/personer)

3) Med utgangspunkt i skisserte grunnlagsdokumenter og innhentede erfaringer/ideer fra andre, utarbeide

diskusjonsnotat som peker på mulige hovedretninger og veivalg (scenarier) frem mot 2022. Diskuteres i

VO40, referansegruppe, brukerråd og hovedtillitsvalgte for innspill.

4) På bakgrunn av faktainnhenting/diskusjoner under 1-3, utforme overordnet strategidokument

5) Utarbeide/vedta sak i kommunestyret.

6) Utarbeide handlingsprogrammer etter behov. IKT-plan er besluttet utarbeidet.

Arbeidet med strategien ble forutsatt avsluttet våren 2011.”

Arbeidsgruppen har hatt 23 møter samt studietur til Trondheim kommune 21-22.9.2010.

Gruppen har hatt anledning til å etablere undergrupper for å utrede tema/problemstillinger

underveis. Det ble etablert følgende undergrupper:

Fakta/statistikkgrunnlag: Notat oktober 2010, nye tall innhentet våren 2011.

Kompetanse/rekrutteringsbehov: Rapport januar 2011.

IKT/omsorgsteknologi – Rapport februar 2011.

IPLOS/ressursstyring – startet opp, videreføres høsten 2011.

Workshop om forebygging med inviterte deltakere mars 2011.

12

Det var forutsatt at resultater/forslag skulle drøftes i brukerråd, VO-40 og med tillitsvalgte.

Omsorgskomiteen har vært referansegruppe, og har drøftet temaet ved flere anledninger, bl.a. ved

oppstart av planarbeidet våren 2010 samt i møte 8.12.2010. Øvrige politikere er også informert

underveis i arbeidet. Innspill er videre innhentet gjennom dialog/ informasjonsmøter med nesten

700 ledere og ansatte (november 2010 - mars 2011), og enhetene har også gitt skriftlige innspill.

Strategien har vært tema i brukerrådene, hos verneombudene og tillitsvalgte. Det ble også

gjennomført et folkemøte 7.4.2011 hvor kommunalsjef Lars Erik Hermansen informerte om

strategien.