Pefomagasinet 1 2015

Medlemsblad for Personellforbundet

UTGAV

E 1.

APRIL 2015

Boko Haram

Ny personellordning

Innføringen kommer-P2814

2

THON HOTEL ROSENKRANTZDet nyeste hotellet i Thon Hotels åpnet i oktober 2014 og er et moderne designhotell mid i Oslo sentrum. Hotellet har 151 komfortable rom, et velutstyrt treningsrom med store vinduer mot Hambros plass. Brasserie Paleo ligger i hotelles første etasje, en fantastisk à la carte restaurantmed cocktailbar. I 8. etasje finner du en eksklusiv lounge med utsikt mot Slottsparken, her ligger dagens aviser og du har fri tilgang på kaffe, te og vann. I loungen serveres det også kveldsmat alle dager mellom kl. 18.00-21.00.

Les mer om hotellet på thonhotels.no/rosenkrantzoslo

Redaktør:Soveig S-K Jakobsen

Telefon: 45012248

Mail: [email protected]

R

Reda

ktør

Ansvarlig redaktør: Knut Ringen

Redaktør:Solveig S-K Jakobsen

Redaksjonen avsluttet 13.04.2015

PersonellforbundetPb 9296 Grønland

0134 Oslo Besøksadresse:

Grønland 6-8, 3. Etg.0188 Oslo

Tlf: 23 00 20 70Faks: 22 17 24 20

www.pefo.noE-post: [email protected]

Et forbund tilsluttet YS

Design og layout: Jentestreker AS

Forsidefoto: Sverre Haugli/Hæren/Forsvaret

Trykk: Trykkpartner

ISSN 1891-9200

3

THON HOTEL ROSENKRANTZDet nyeste hotellet i Thon Hotels åpnet i oktober 2014 og er et moderne designhotell mid i Oslo sentrum. Hotellet har 151 komfortable rom, et velutstyrt treningsrom med store vinduer mot Hambros plass. Brasserie Paleo ligger i hotelles første etasje, en fantastisk à la carte restaurantmed cocktailbar. I 8. etasje finner du en eksklusiv lounge med utsikt mot Slottsparken, her ligger dagens aviser og du har fri tilgang på kaffe, te og vann. I loungen serveres det også kveldsmat alle dager mellom kl. 18.00-21.00.

Les mer om hotellet på thonhotels.no/rosenkrantzoslo

I skrivende stund er jeg inne i min sjette måned , som informasjonsmedarbei-der i Pefo. Det har vært noen hektiske, men veldig spennende måneder. Læ-ringskurven har vært, og er, bratt. Det liker jeg.

Å være ny betyr ikke bare en endring for meg, men det vil også medføre endring hos Personellforbundet. Et eksempel på endring, holder du nå i hånden. Et helt nytt magasin, i et helt nytt format.

Fra januar har vi, sammen med vår nye samarbeidspartner Jentestreker, jobbet med en ny layout på magasinet. Vi ønsket å skille oss litt mer ut i mengden, og har dermed valgt et litt annet format og papirkvalitet.

Hovedsaken i denne utgaven er Forsvarets nye datasystem, P2814. Dette vil berøre mange av våre medlemmer, det er derfor viktig å sette søkelyset på hva dette inne-bærer. For Forsvaret, og for den enkelte medarbeider.

Ny personellordning skal gjennomføres i rekordfart. I dette bladet kan du lese mer om hva vi vet, og hva vi tror om hvordan den nye ordningen blir.

Jeg har et ønske om å utvikle et magasin som skal gi dere medlemmer en positiv opplevelse, både visuelt og innholdsmessig. På veien er tilbakemeldinger fra dere viktig. Hva ønsker dere mer, eventuelt mindre av. Dere besitter masse kunnskap og idéer – del dem med meg. Send meg en e-post, et brev, eller bare ta en telefon. Jeg vil gjerne høre fra deg.

God lesning!

4

A13_

0371

/02.

15

Norges mest kjøpte bilforsikringVi er de som forsikrer flest biler i Norge. Kanskje fordi vi blant annet kan gi 8 års reparasjonsgaranti, og veihjelp uansett årsak?

I tillegg til skikkelig gode forsikringsvilkår, får du som medlem i Personellforbundet en svært god pris. Derfor anbefaler vi sterkt at du sjekker hvilken pris du kan få hos oss.

På gjensidige.no/bil kan du beregne pris og kjøpe forsikring. Du kan også ringe oss på 03100, så hjelper vi deg.

YS Bilforsikring ann ma_v1.indd 10 17.02.15 10.52

5

APRIL MAI JUNI

17. A

pril

Fris

t for

innm

eldi

ng a

v de

lega

ter

20.-

25 A

pril

Send

e fo

rsla

g til

per

-so

nello

rdni

ngen

til

21. -

23.

Apr

il St

ortin

get:

Grun

nkur

s

21. -

23. A

pril

Forb

unds

styr

emøt

et

1. M

aiLø

nnso

ppgj

øret

ska

l væ

re i

havn

5. M

aiSa

kspa

pire

ne ti

l Ko

ngre

ssen

ska

l ut

2. -

4. J

uni

Kong

ress

Har

du h

uske

t re

ise-

fors

ikrin

g til

ferie

n?

ARTIKLERARBEID OG PENSJON S. 8

NY PERSONELLORDNING S. 10

JENTESTREKER S. 14

FAGMILITÆRT RÅD S. 16

MCKINSEY RAPPORTEN S. 19

NY ARBEIDSMILJØLOV S. 20

UTEN RETTIGHETER DA JEG BLE GRAVID S. 22

P2814 S. 26

KONGRESS S. 35

FORSIKRINGER S. 40

FRA OSLO MILITÆRE SAMFUND S. 44

JOINT VIKING S. 46

BOKO HARAM S. 50

FASTE SPALTER REDAKTØREN S. 3

LEDER S. 15

”BØTTEBALLETTEN” S. 7

KURS S. 13

NYTT UTSTYR S. 18

K NORWEGIAN STREIKEN S. 48

INSTITUTT FOR FORSVARSSTUDIER S. 53

KONTAKT OSS S. 55

INNHOLD

6

TEMASAMLING

FOR MEDLEMMER I HORDALAND,

SOGN OG FJORANDE

KJEVIK, ROGALAND OG SJØFORSVARET

VELKOMMEN TIL TEMASAMLING

5. – 7. mai på et av Fjord Lines flotte skip!For medlemmer tilknyttet lokale ledd i Kjevik, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane, og HTV Sjø-forsvaret arrangeres det en temasamling med fokus på blant annet den forestående Pefo-Kongressen, McKinsey-rapporten og hva denne kan ha og si for vår arbeidssituasjon, informasjon om den nye per-sonellordningen, ATF-en, ny kompensasjonsavtale med mer.

Ta kontakt med Elisabeth Midtun Nornes på mail, [email protected], eller send sms til 930 11 924

K

Kron

ikk

7

I fjor høst vi fikk beskjed om at vi skulle få teste ut storskjer-men. Etter litt venting kom det en flott mann opp på skjermen, som fortalte at vi skulle få sparken i løpet av det nærmeste året. Nå skulle gjøres «rent» i eget bo ved og outsource ren-holdet til en mye billigere penge. Vi synes det var bra at han ikke hadde tatt den lange veien for å besøke oss, når det var så dårlig stilt med bedriften.

Litt før jul fikk vi en ny beskjed om at vi skulle overdras til et firma. Det var julegave det. Etter mange år som renholder i Forsvarssektoren skulle jeg nå få prøve lykken i det private ar-beidslivet. Jeg kunne glede meg til en ny hverdag med høyere krav til effektivitet og lavere krav til kvalitet.... eller kanskje er kravene like, men måten å rengjøre på er sikkert mer effektiv i det private. Personen som følger med er den samme, men kanskje kommer jeg i en ny og forbedret turbo-variant. Vi har jo hørt at flere får seg nye kroppsdeler i det private. Det er best du ser opp for en renholder i ekspressfart, som svinser rundt med tipp-topp vaskeutstyr i et lokale nær deg!

Med endrede krav følger selvfølgelig også endrede be-tingelser, men det skulle bare mangle. Min statlige pensjon forringes, men hva gjør vel det når jeg kan glede meg over å få jobbe flere år før jeg blir pensjonist. Men 30 års opparbei-dede pensjonsrettigheter er ikke noe å bry seg om, det sies jo at dagens 50 åringer er «de nye 30 åringene”.

Innen jeg er pensjonist er sikkert pensjonsalderen endret. Da vil vel kroppen min også slites mindre med årene tenker jeg. Det er flott å kunne glede seg over anledningen til å fortsette i jobben i mange år til.

Jeg har et siste ønske til min nåværende arbeidsgiver. Kan dere gi meg mer info om hvor lavt jeg bør legge lønnskravet mitt? Jeg vil jo ikke kreve så mye at min nye arbeidsgiver ikke får noe utbytte, de skal jo kunne leve et anstendig liv de også.

HilsenBøtteballetten

”Bøtteballetten”Tekst: Eivind Olsen

Da jeg var tjue startet min karriere i Forsvaret som renholder. Nå 30 år etter er jeg fortsatt renholder, men med fagbrev. Jeg var innstilt på å bli pensjonist om 12 år etter 42 i bransjen, men nå har det åpnet seg nye muligheter...

8

Arbeid og pensjon – valgmuligheter til glede eller besvær

Senter for seniorpolitikk avholdt et fro-kostseminar den 12. februar hvor Pefo var til stede. Her fikk vi blant annet høre Terje Strøm fra NyAnalyse som presen-terte en ny rapport om seniorpotensialet i årene som kommer.

Kan komme til å mangle 212 000 årsverkI Norge kan vi får problemer med å fylle «gapet» på 212 000 årsverk med den arbeidsdeltakelsen vi har per dags dato. I dag er to av ti i alderen 67 – 74 år sys-selsatt.

For å få dekket opp det fremtidige behov kan noe av dette reddes med arbeidsinnvandring og ny teknologi. En annen viktig gruppe er seniorene. Det er flere seniorer som i dag sitter med mye og verdifull kompetanse. En seni-or i dag er ikke det samme som for 30 år siden. Vi lever lenger, vi har bedre arbeidsforhold og ny teknologi gjør ar-beidsoppgavene enklere. Andre tiltak

er heving av særaldersgrenser innen enkelte yrkesgrupper en mulighet vi må forvente vil skje sa Terje Strøm.

1. Det er tre vesentlig kilder for økt arbeidstilbud i fremtiden.

2. Jobbe mer, jobbe flere, jobbe lenger i norsk arbeidsliv

3. Arbeidsinnvandring fra andre land

4. Smartere organisering av ny tek-nologi (økt produktivitet)

Det er forventet at seniorene kan dek-ke 40 -50 % av «gapet» i 2030. Det vil utgjøre 85 000 ekstra årsverk i 2030 dersom den positive trenden med flere yrkesaktive seniorer i denne aldersgrup-pen fortsetter.

Tilpasning til nytt pensjonssystem de

siste årene kan ha ført til at den årlige veksten i sysselsettingen blant seniore-ne er uvanlig høy. For å videreføre høy vekst kan ny pensjonsalder på 72 (75) år være riktig.

Stor forskjell på privat- og offentlig sektor

Fra Steenberg&Plahte as fikk vi en rask og informativ forelesning av Hilde Nordstoga om pensjon og AFP.

Mange vet for lite om hvilke rettigheter og hvilke konsekvenser det har for den enkelte. Når vi leser og hører om pen-sjon og AFP er det viktig at den enkelte leser nøye hva som kommer frem. Det er nemlig store forskjeller avhengig av om du jobber i det private eller det offentli-ge. For oss som jobber i det offentlige skal vi være spesielt oppmerksom på følgende fallgruver:

Skulle du i en alder av 55 slutte i jobben du har i det offentlig og velge å starte i ny jobb i det private, kan du tape fle-

Tekst: Grethe Holm

Vi er privilegerte og heldige som lever i Norge noe vi stadig blir gjort oppmerksom på. Vi må derimot være klar over at arbeidskraften blir mindre de neste 15 årene. Ny forskningsrapport viser at vi i 2030 vil mangle 212 000 årsverk med den modellen vi har i dag. Så hvordan kan vi lage gull av «gråhoder»?

SENIORER GIR 85 000 EKSTRA ÅRSVERK

9

re rettigheter og økonomisk dersom du slutter før du fyller 67. Da vil du miste rettighetene til ordningen med offentlig AFP, du vil heller ikke fylle rettighetene til AFP i det private selv om den nye ar-beidsplassen har en AFP ordning. For å ha krav på AFP på din nye arbeidsplass må du som hovedregel ha vært ansatt syv av de siste ni årene før du fyller 62 år i privat sektor. Det er det dessverre ikke alle som er klar over. Så dersom du går med tanker på å gjøre et jobbskifte fra offentlig til det private må du være oppmerksom på det.

Pensjonen lik nullHar du, eller går du over til ny stilling i privat sektor, hvor du har rett til AFP, kan verdien av den tjenestepensjonen du har opparbeidet deg gjennom din stilling i det offentlige bli sterkt redusert. Grunnen til det er at offentlig tjeneste-pensjon samordnes med AFP i privat sektor.

Det vi si at de to prosentene du selv har vært med på å betale gjennom egenandelen faktisk får kutt i tjeneste-

pensjonen dersom du er berettiget AFP i privat sektor. Med andre ord, med mak-simal uflaks kan du oppleve at den pen-sjonen du selv har vært med på å betale blir lik null.

Tenk deg godt omMange drømmer om å gå av, men når det nærmer seg dagen de kan gå er det flere som velger å fortsette. Noen lurer også på om de skal ta ut folketrygden selv om de ønsker å jobbe. Tenk deg godt om før du gjør en endelig beslut-ning. Viktige momenter som bør vurde-res i denne sammenheng er ønske, eller behov for, fleksibel bruk av pensjons-midlene, skatt, avkastning, regulering av pensjon, forventet levealder og evt. arv til etterlatte.

I dag er rentenivået lavt og du må betale

skatt. Velger du å vente, vil pensjonsret-tigheten du har spart bli regulert etter lønnsveksten i Norge. Det kan da lønne seg å vente fordi pensjonen regnes etter forventet levealder. Hva som er rett for deg er det kun du som kan vurdere. Vi lever lengre, men ingen kan forutsi frem-tiden.

Ta kontakt med NAV eller besøk Navs nettjeneste «Din Pensjon», men vær oppmerksom på at det beløpet som kommer frem der er før skatten er truk-ket fra. Du kan også besøke Statens Pensjonskasse sine sider hvor du får en oversikt over ditt medlemskap. Hos Steenberg&Plahte kan du også få vei-ledning i forbindelse med din pensjon mot betaling som kan være en fornuftig innvestering.

Har du fortsatt flere år igjen å jobbe kan det være lurt og vurder om du skal skaffe deg en egen privat pensjonsspa-ring. Flere unge er i dag mer opptatt av pensjon enn de var for bare noen år si-den og det er stadig fler som har startet sin egen sparing.

MANGE FALLGRUVER HVIS DU BYTTER JOBB FRA OFFENTLIG- TIL PRIVAT

SEKTOR

10

Ny personellordning i rekordfart

Kompetansen forsvinnerEn av hovedgrunnene for å innføre den nye personellordningen, har vært den korte «levetiden» for grenaderer og matroser. Hvert år forsvinner verdifull kompetanse fordi grenaderer og matro-ser ikke føler at Forsvaret er verdt å sat-se på. Treårskontrakter gir rett og slett ikke den forutsigbarheten dagens yrkes-soldater ønsker. Derfor velger de heller å slutte, før de blir kastet på dør etter tre, seks eller kanskje ni år.

Dette har forsvarsledelsen og politi-kerne endelig skjønt. Forsvarsministeren har i sine taler begynt å argumentere for den nye ordningen med eksempler på hvor mye det koster å utdanne grena-derer og matroser. Det ministeren ikke nevner, er den uvurderlige stridskompe-tansen Forsvaret taper ved at yrkessol-datene velger bort Forsvaret. De siste årenes kamphandlinger, særlig i Afg-

hanistan, har gitt de profesjonelle avde-lingene verdifull erfaringskompetanse. Med dagens kontraktsregime har denne kompetansen gradvis blitt vannet ut.

Etter påtrykk fra Personellforbundet har Forsvaret nå laget en overgangsord-ning for å hindre at denne kompetansen forsvinner. Inntil ny personellordning er på plass, kan avdelingene tilby sine grenaderer og matroser en fjerde treårs-

kontrakt. Det betyr at personell som er inne i sitt niende år kan gis en forsikring om at de ikke blir kastet ut før den nye ordningen er på plass.

Personellforbundets målFor Personellforbundet er motivasjonen for å jobbe for en ny personellordning todelt. Aller viktigst er forutsigbarhet for den enkelte. Det normale i arbeidslivet er fast ansettelse til du er pensjonist. Vi kan ikke akseptere at Forsvarets grov-arbeidere skal ha mindre trygghet i ar-beidsforholdet enn andre arbeidstakere. En tryggere ramme rundt ansettelsesfor-holdet vil også gi personellet mulighet til å konsentrere seg fullt ut om å gjøre en best mulig jobb for konge og fedreland.

Det er derfor vi siden 2002 har jobbet for å få endret åremålsregimet. Først fikk vi til en oppmykning av regelverket, slik at man kunne tilby opptil en tredje tre-årskontrakt uten å søke Forsvarsstaben om dispensasjon. Etter at vi fikk gjen-nom dette, har vi også jobbet for at man kan få to treårskontrakter med en gang, slik at man i praksis er sikret seks års

Det pågår nå mange parallelle prosesser for å få etablert et spesialistkorps. Målet til Forsvarsdepartementet er å gjøre den nye ordningen gjeldende fra 1. januar 2016. Vi vet ennå ikke alle detaljer om hva den nye ordningen vil innebære, men noen brikker har begynt å falle på plass.

Tekst: Erik Gulljord

DEN STØRSTE UTFORDRINGEN TIL FORSVARET FRAMOVER BLIR Å

REKRUTTERE OG HOLDE PÅ PER-SONELLET.

11

sammenhengende tjeneste.Som nevnt overfor har vi også vært

pådriver for å endre niårsregelen til å bli en tolvårsregel. Det er det eneste rette for å ivareta personellet i påvente av den nye personellordningen.

Utforming av ny ordningHvordan blir så den nye ordningen? Det er selvsagt ikke mulig å si sikkert før alt er vedtatt og fastlagt, men noen signaler er gitt.

Det ser ut til at Forsvaret går videre med et to-kontraktssystem. Den nye ord-ningen vil gi mulighet til kontrakt til fylte 35 år (T35) og til fylte 60 år (T60). Dette vil gjelde alle kategorier militært perso-nell. Det store spørsmålet blir hvordan man forvalter dette. Forsvarssjefen har sagt at han ønsker flest mulig tilsatt på T60-kontrakter. Det støtter vi han i. Den største utfordringen til Forsvaret fram-

over blir å rekruttere og holde på per-sonellet. En utvidet bruk av T35 vil være feil svar på disse utfordringene.

Den nye ordningen vil dele inn per-sonellet etter NATOs OR-system, hvor grenaderer og matroser vil bekle gra-dene OR 2-4. Forsvarsgrenene må etter innføringen gjøre et arbeid for å kartleg-

ge hvilke stillinger som skal inn i de for-skjellige OR-gradene. Personellforbun-det vil være med på disse prosessene. Plassering i OR-systemet vil også være styrende for hvilken lønn man får. Det er ikke ventet store endringer fra i dag, men lønnssystemet må endres slik at man i større grad ivaretar lønnsopprykk som følge av lang tjeneste.

Egen utdanningsordningForsvarsgrenene har allerede iverksatt arbeidet med distinksjoner for det nye spesialistkorpset. Selv om mye er på plass med gradssystemet vi innførte i 2012, må det lages nye grader når også OR-3 skal tas i bruk i det nye systemet.

Spesialistkorpset skal ha sin egen utdanningsordning. Det legges opp til å ha nivådannende kurs som må gjen-nomføres før man rykker opp til neste grad i OR-systemet. Kursene vil være

SPESIALISTKORPSETArbeidet med et spesialistkorps startet med Stortingsmeldingen ”Kompetanse for en ny tid” i 2013. » Den nye regjeringen har fastslått at den

ønsker et spesialkorps etter NATO-stan-dard.

» Våren 2015 legger regjeringen fram sitt forslag til spesialistkorps for Stortinget.

» Den nye ordningen skal etter planen tre i kraft 1. januar 2016.

Foto: Torbjørn Kjosvold/ FMS

12

profesjonsrettede, og av forholdsvis kort varighet. Fire til fem uker pr. kurs er den forespeilede lengden. For noen OR-gra-der vil det være mulig å få graden før man gjennomfører kurset.

Plikter og rettigheterDet er også foreslått å gjeninnføre be-ordringssystemet for grenaderer og matroser. Det legges opp til at man tilsettes i en avdeling eller område, og så beordres til den stillingen avde-lingen bestemmer at man skal inneha. Dette innebærer ingen store praktis-ke endringer fra dagens praksis, men i noen tilfeller vil den enkeltes behov bli overstyrt av avdelingens. Gjenytel-sen for et slikt system må være at også grenaderer og matroser blir omfattet av kompensasjonsavtalens rettigheter til

pendlerreiser. Personellforbundet vil i den videre prosessen passe på at dette faktisk skjer. Når grenaderene og matro-sene får samme plikter som befalet, må de også få de samme rettighetene.

1. januar 2016Det jobbes iherdig på alle nivåer i For-svaret for å få det nye systemet på plass så fort som mulig.

Regjeringen vil i slutten av april leg-ge fram sitt forslag til ny ordning for Stortinget, med mål om å få behandlet saken før sommerferien. Samtidig vil Forsvaret starte arbeidet med å revidere

sine egne forvaltningsregler for alt mili-tært personell. Det partssammensatte lønnsprosjektet leverer sin anbefaling til lønnssystem for spesialistkorpset i disse dager. Dette vil være en av de viktigste brikkene for å få det nye systemet ope-rativt innen den planlagte fristen. Hvis alt går som planlagt, vil den nye ordnin-gen tre i kraft 1. januar 2016.

Personellforbundet vil i løpet av våren avholde informasjonsmøter om den nye ordningen rundt omkring i landet. Vi er avhengige av dine innspill for å kunne jobbe fram en best mulig ordning for spesialisten. Vårt viktigste mål er at For-svaret lager et system som passer både spesialisten og Forsvaret. Derfor er det viktig at din stemme blir hørt. Møt opp på samlingene våre, eller send ditt inn-spill til [email protected].

TREÅRSKONTRAKTER GIR IKKE DEN FORUTSIGBARHETEN DAGENS YRKES-

SOLDATER ØNSKER.

Foto: Ole-Sverre Haugli/Hæren/Forsvaret Foto: Hæren/Forsvaret Foto: Mats Grimsæth

Foto: Mats Grimsæth

13

KURS

Umulig å ikke få lyst…

KURS

De 25 deltakerne, som deltok på Pefo sitt kurs i arbeidsrett, ga tydelig uttrykk for at dette var et meget lærerikt kurs.

- Jeg angrer ikke en dag på at jeg ble med på dette kurset, sa en av del-takerne.

- Hennes engasjement smitter over på oss alle.

Stram regiGerd Engelsrud, som holdt det gående i to dager, har stram regi. Får hun spørs-mål utenfor temaet, er hun flink til å hol-de tråden og gjøre deltakerne oppmerk-somme på det hun faktisk skal formidle.

Til daglig er hun Førstelektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA)

med arbeidsområde arbeidsrett, forvalt-ningsrett, kommunalrett, offentligrett og ledelse. Hun er utdannet jurist og et le-vende eksempel på at juss ikke trenger å være tørt og kjedelig.

Hensikten med kursetHensikten var å få gjort den enkelte del-taker kjent med arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven.Hvordan de skal lese og tolke lovverket og hvordan finne frem i jungelen av paragrafer. Et tema som fort kan høres tørt og kjedelig ut. Men her var det ingen som satt og du-ppet av. Det var også laget en god del oppgaveløsninger, som deltakerne ivrig gikk løs på. - Vi vil gjerne lære mer, og

håper at Pefo kan arrangere flere kurs, sa deltakerne, som var meget fornøyd med kurset.

Dette ble gjennomgått på kurset Generelle emneområder som:Tilsetting, lønn, arbeidstid, ferie, ar-beidsmiljø, oppsigelse, avskjed, vern mot diskriminering, håndheving, tvister og tilsyn, tillitsvalgte, fagforeninger, ta-riffavtaler og arbeidskonflikter.behand-les i lys av aktuelle offentligrettslige re-gler og tariffavtaler i offentlig sektor. Det praktiske perspektivet vektlegger hun gjennom konkrete problemstillinger.

Av Grethe Holm

«DET ER JO UMULIG OG IKKE FÅ LYST TIL Å LÆRE MER MED EN SÅ DYKTIG

OG ENGASJERT FORELESER» SA FLERE AV DELTAKERNE SOM VAR MED PÅ KURSET SOM PEFO ARRANGERTE

I ARBEIDSRETT.

Deltakerne samlet. Foredragsholder Gerd Engelsrud

14

Jentestrekertil tjeneste

Vi ønsker å hjelpe Personellforbundet med å fremstå som et forbund med lang historie, men med blikket rettet fremover.

Vi skal blant annet jobbe med intern-magasinet deres, og her jobber vi for å øke leselysten ved å gjøre noen visuelle grep som større bilder, mer luft, bruk av uthevede sitater med mer. Du har kan-skje allerede lagt merke til noe av det vi har begynt å jobbe med, nemlig folde-ren om reiseforsikring og Kandidat-bro-sjyren. Håper du likte det!

Vi ønsker også at forbundets ulike kom-munikasjonskanaler skal fremstå mer helhetlig, og jobber derfor med profile-lementer som fonter, farger og designe-lementer som kan gå som en rød tråd i all kommunikasjon med medlemmene. Vi vil gjøre de ansatte i Personellforbun-det stolte av måten de fremstår på over-for medlemmene.

Vi gleder oss til å være med å forme Pefo fremover. Vi vet at det som blir gjort med det visuelle uttrykket nå ikke tidligere har blitt gjort i denne skalaen i forbundets historie. Og det er vi veldig stolte av å få være med på!

Når vi ikke jobber med Pefo, jobber vi med mange ulike oppdragsgivere, fra små gründere i oppstartsfasen til store bedrifter både i privat og offentlig sektor. Vi har ut-ført oppdrag for blant annet Utdanningse-taten i Oslo, Oslo Teatersenter, Norges Husflidslag, Holmlia- og Oppsal Senter, Skarland Press, Confex, Norsk Varme-teknisk Forening, Berggård Amundsen & Co, Næringslivets Sikkerhetsråd, Norges Forskningsråd, forskjellige skoler i Oslo, Skedsmo kommune med flere.

Jentestreker er et kreativt grafisk byrå fylt med humør, erfaring, solid håndverk, en-

gasjement og arbeidslyst! Vår kunnskap hjelper kundene til å fremstå på en profe-sjonell, innovativ og overraskende måte.

Vi hjelper kundene våre med ting som logo, profil, websider, magasiner, års-meldinger, rapporter, brosjyrer, annon-ser, pakningsdesign, dekorering, mes-sestands eller hva det måtte være.

Vi setter vår ære i å yte god service og alle våre kunder får personlig opp-følging hele veien. Jentestreker er svært fleksible, leverer på korte frister og over-holder alltid de deadlines som er avtalt.

Takk for tilliten! Vi gleder oss til et hyg-gelig samarbeid.

Jentestreker er Elisabeth Hustvedt Nilssen (41) og Susan Hansen (44). Vi har drevet grafisk design-byrå sammen i 10 år, og hadde mange års erfaring på hver vår kant før den tid.

Tekst: Jentestreker Foto: Selvutløser

L

Lede

r

15

Forsvarsdepartementet (FD) var tidlig ute med å sette ut renholdstjenestene i For-svarsbygg. I utgangspunktet virket momsfritaket på tjenester til det offentlig som et fornuftig tiltak. Forsvarsbygg får allerede i dag omtrent 1/3 av sitt renhold levert fra private firmaer, noe som nå ville bli rimeligere med momsfritaket. Forsvarsbygg har selvfølgelig gjennom mange år gjort en vurdering på hvor det er hensiktsmessig å ha egne renholdere og hvor de kan kjøpe denne tjenesten i det private. Forsvars-bygg vet det er flere hensyn å ta enn bare de økonomiske. Jeg stiller meg undrende til at FD ikke lytter til de erfaringene Forsvarsbygg har gjort seg gjennom mange år, like fullt hvorfor Forsvarsbygg har valgt å gjøre store deler av renholdet selv. Hvilke produktivitetsgevinster FD håper å oppnå er vanskelig å få klarhet i. Der Forsvars-bygg bruker private tjenesteleverandører i dag, er for det meste i sentrale strøk og i nærheten av større byer, hvor flere leverandører kan konkurrere om kontraktene. Men som vi alle vet er forsvaret spredt utover landet og gjerne på steder der det er lite eller ingen annen virksomhet. Sånn sett virker denne iveren etter privatisering lite gjennomtenkt.

Prosessen rundt denne omstillingen har heller ikke vært god. Vi som arbeidsta-kerorganisasjon ble ikke involvert før beslutningen var fattet. Vi har brukt mye tid i etterkant på å få forsvarsministeren til å forstå at dette ikke er måten og drive oms-tilling av forsvarsektoren på.

Det er dessverre ingen grunn for å tro dette blir den siste omstillingen i forsvarsek-toren, eller at renhold er den eneste oppgaven som bli satt ut til det private fremover. Vi ser en mengde endringsforslag fra konsulentfirmaet McKinsey, som FD har enga-sjert for å foreslå tiltak til modernisering og effektivisering av flere funksjoner innen forsvarsektoren. Deler av rapporten fra McKinsey blir tatt inn i forsvarsjefens fag-militære råd (FMR), som skal stake ut kursen for det fremtidige forsvar. Skal disse omstillingen bli vellykket må dialogen mellom FD og arbeidstakerorganisasjonene bli bedre. Dette har vi formidlet klart fra om.

Hilsen Knut

LEDER:Knut Ringen

Utsetting av arbeidsoppgaverRegjerningen har på ingen måte lagt skjul på at de ønsker en mindre offentlig sektor. Kanskje ikke så overaskende når vi ser at nær halvparten av de yrkes-aktive jobber i nettopp denne sektoren, økningen har vært formidabel de siste 10 årene. Statsforvaltningen produserer en rekke tjenester, mange av disse har man begynt å utsette for konkurranse fra det private. Regjeringen har lagt til rette for mer bruk av private tjenesteleverandører ved å fjerne momskravet når private leverer til det offentlige. Typiske eksempler på hvor vi kan forvente mer bruk av private firmaer, er områder som renhold og eiendomsdrift.

16

Det har i de senere år vært fokusert mye på at vi skal gå fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar, men denne måten å tenke forsvar på er i ferd med å endres. Oppdraget til forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen, har hovedfo-kus på Forsvaret av Norge. I tillegg for-berede støtte fra NATO ved et eventuelt angrep eller terror anslag mot Norge.

Taktskifte-Dette blir et taktskifte som følger av at den sikkerhetspolitiske situasjonen som er i endring rundt oss, uttaler for-svarsjefen. Han legger ikke skjul på at Russlands vilje og evne til å bruke militærmakt i Ukraina er en tankevek-ker. NATO er også i endring, og en mengde Nato-land har redusert sine forsvarsbudsjett, siden murens fall på slutten av 80-tallet. NATO har også tatt opp mange flere land med grense til Russland enn det var under den kalde krigen. Dette til sammen gjør at Norge må regne med å måtte stå i en eventuell

konflikt langt lenger før alliert hjelp kan forventes.

Det er brigader Inge Kampenes som leder arbeidet med nytt fagmilitært råd. Han informerer om at det utarbeides en gap-analyse ut fra det forsvaret vi har i dag, og det forsvaret vi må ha for å møte fremtidige trusler. Dette betyr endringer, og noen våpensystemer vil bli prioritert fremfor andre. Kartet over Norge med røde, gule og grønne stasjoner, og leire er igjen oppe. Heldigvis har man gjort seg noen erfaringer fra tidligere proses-ser og vet at flytting også medfører store kostnader.

Budsjett som krever innsparingerMange av utfordringene til Kampenes er knyttet til økonomi. Ambisjonene om kortere responstid og økt robusthet i det fremtidige forsvar vil koste, men kravet fra politikerne er at det må holdes innen-for dagens forsvarsbudsjett + 0,5 % i årlig økning. Det blir derfor letet etter innsparingspotensialer i hele forsvars-

ektoren fremover. Alt skal vurderes, det eneste som ligger fast er nye kampfly med tilhørende baser på Ørlandet og Evenes. Ellers skal alt ses på og alle tenkelige scenarier vurderes.

For å illustrere noen av tankene har Hæren fått i oppdrag å vurdere om det er mest hensiktsmessig å ha en briga-de fremfor flere mindre enheter. Hæren og HV får også i oppdrag å vurdere mer samkjøring og samarbeid. Sjøforsvaret skal vurder sine kapasiteter og fartøy. Hva vil løse oppdraget best i fredstid og krig? Vil nye store kystvaktfartøy fremfor fregatter være fremtiden for Sjøforsva-ret? I tillegg til disse vurderingene skal alle de store driftsenhetene i Forsvaret utrede følgene av en 30 % reduksjon av alle stabs- og støttefunksjoner. I denne sammenheng vil også FMR bruke rap-porten fra konsulentfirma McKinsey, som Forsvarsdepartementet har enga-sjerte for å se på effektivisering og inns-paringspotensialet i forsvarsektoren.

Oppdraget om nytt fagmilitært råd

Forsvarsjefens fagmilitære råd Som tidligere informert, ba Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide forsvarssjefen om et nytt fagmilitært råd (FMR) 1. ok-tober 2014. Det er helt normalt at den politiske ledelse ber om slike vurderinger cirka hvert fjerde år. Sist Forsvaret ga sitt fagmilitære råd var i andre halvdel av 2011, sånn sett kom dette FMR noe tidligere en ventet. Rådet skal inneholde en faglig vurdering av situasjonen og hvordan det norske Forsvaret helst bør innrette seg for å løse utfordringene for Forsvaret fremover.

Mange ulike scenarioer for det fremtidige forsvar av Norge

Tekst: Knut Ringen

17

til forsvarssjefen vil legge føringer for den videre utviklingen av Forsvaret og forsvarssektoren i sin helhet. Kostna-dene med innføringen av nye systemer som nye kampfly og helikoptere, samt behovet for større tilstedeværelse i Nord-Norge, spesielt for kystvakten, vil bli formidable. Kampenes erkjennes

at effektivisering og organisatoriske grep kan møte deler av utfordringene, men ikke alt. Det må foretas struktu-rendringer i dagens forsvar. Hvor langt disse endringene går og graden av risi-ko nasjonen Norge skal ta er opp til de bevilgende makter.

Personellforbundet blir fortløpende

informert om arbeidet i FMR og ser alle-rede nå at dette kommer til å føre til nye omstillingsprosesser og for mange av våre medlemmer en enda tøffere hver-dag. FMR nærmer seg sluttfasen, vi vil holde dere informert etter hvert som de konkrete forslagene kommer på bordet.

DET MÅ FORETAS STRUKTURENDRING I DAGENS FORSVAR

Foto: Darin Russel/Lockheed Martin.

Nitecore MH12Oppladbar flerbrukslykt som er god til det meste.

MH12 er en helt ny lomme-lykt fra Nitecore som du kan bruke til det meste. Den har en maks lysstyrke på kraftige 1000 lumens, mens rekkevid-den er på 232 meter. Lykten veier kun 88 gram uten bat-teri, og ligger godt i hånden. Lykten drives av enten 1 stk 18650 eller 2 stk CR123 bat-teri. 18650 batteriet kan lades ved hjelp av en micro USB kabel som følger med lykten. Batterilevetid(1 stk 18650) er på 1 time og 15 minutter på høyeste modus og opptil 520 timer på laveste modus. Lyk-ten er i tillegg vanntett ned til 2 meter.

Nitecore MH12 koster 649,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no

Casio G-Shock MudmanBygd for å takle røffe forhold!

Denne klokken fra Casio er bygd for å takle røffe forhold. Den er både vanntett, støt-sikker og resistent mot skitt. Omslag og knapper er helt tett slik at ikke f.eks støv og flytende trenger gjennom, noe som gjør den særlig godt rustet mot partier med myr. Av specs er klokken utstyrt med grunnleggende funksjoner som stoppeklok-ke, timer, alarm i tillegg til ek-strafunksjoner som måneda-ta, kompass og termometer. Er batteriet lavt? Da kan du ta den med deg ut i sollyset for å lade den ettersom klokken også er solcelledrevet. Om du er på jakt etter en klokke tilpasset din aktive livsstil er G-Shock Mudman en meget godt valg.

Casio G-Shock Mudman koster 1599,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no

Larox M60 SmartklokkeSmartklokke med bluetooth, perfekt for den aktive!

Med Larox M60 kan du blant annet ta imot anrop, høre på musikk eller sjekke eposten din direkte med klokken! Smart-klokken kommuniserer med mobilen via bluetooth, det vil si at når du får en tekstmelding vi-brerer klokken umiddelbart og viser hvem det er fra på skjer-men. På denne måten trenger du bare kjapt kikke på klokken for å se om det er noe som haster å svare på, istedenfor å måtte lete frem mobilen fra lommen eller vesken. Skulle det ringe kan du også svare direkte med klokken. Av andre funksjoner har den stoppeklok-ke, anropslogg, høydemåler, aktivitetsmåler og kalorifor-brenning for å nevne noen. For å få mest mulig ut av klokken anbefales Android, men den støtter også operativsystem som iOS og Windows. Med Android kan du derimot per-sonliggjøre klokken ytterligere med et bredt utvalg av apper. Selve klokken har touch skjerm med en skjermoppløsning på 128x128 og en batterikapasitet på 230 mAh(ca. 1 times lade-tid og 100 timer standby).

Larox M60 koster 549,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no

Milrab PowerbankGå aldri tom for strøm med denne nødladeren!

Unngå å gå tom for strøm, eller risiker at alarmen ikke ringer dagen etterpå fordi mobilen er flat. Milrab Po-werbank er en praktisk og lett nødlader av god kvalitet som lader mobiler og alt av elektronikk, uansett hvor du befinner deg. Dette gjør den perfekt til bruk i f.eks skog og mark eller på reise. Den veier 195g og har en kapasitet på 6000 mAh. Powerbank kom-mer i et aluminium cover som er laget for å tåle en trøkk, slik at den også er godt egnet til bruk i felt.

Milrab Powerbank kos-ter 269,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no

NYTT UTSTYR

18

19

Onsdag 18. Mars ble, den omtalte, McKinsey rapporten offentliggjort. En rapport på 188 sider, hvor hele For-svarets stab – og støttefunksjoner har blitt analysert, på jakt etter innsparin-ger. Det er første gang et privat kon-sulentselskap er gitt et sånt oppdrag. Forsvaret kan spare mellom 3,5 og 4,6 milliarder kroner hvert eneste år, me-ner McKinsey

Det er mest å spare inn på innen IKT, ei-endom og driftsanskaffelser, ifølge rap-porten som ble overlevert forsvarsminis-ter Ine Eriksen Søreide (H) 18.mars.

Rapporten påpeker at det innenfor enkelte områder vil være mulig å reali-sere sparepotensialet i løpet av 12–18 måneder.

Etter det vi kan lese av rapporten, så langt. Vi må understreke at vi kun har fått anledning til å danne oss en rask oversikt. I neste utgave av vårt magasin vil vi gi en grundigere vurdering av rap-porte.

Selg eiendomForsvarsbygg er en av Norges største eiendomsforvaltere. McKinsey mener Forsvaret har mer eiendom enn det er behov for, og bør selge unna mer – ras-kere.

De har sammenlignet den norske for-

svarssektoren med andre nordiske land og konkluderer med at man i Norge eier betydelig mer eiendom, bygg og anlegg.

Reduser 300 i toppenMcKinsey anbefaler også å kutte i den øverste ledelsen i Forsvaret med 300 årsverk. Konsulentene begrunner dette blant annet med at den øverste ledelsen har hatt en årsverksvekst på 32 prosent mellom 2006 og 2014. Resten av for-svarssektoren har vokst med 8 prosent i samme periode.

Hvis øverste ledelse hadde vokst i takt med resten av Forsvaret, ville de vært 300 færre enn i dag, ifølge McKinsey.

Treigt og dårligKonsulentene mener også IKT-virksom-heten i Forsvaret ikke leverer varene. «Sektoren valgte en uegnet organisering av IKT. Modellen bidrar til ansvarspulve-risering og uløste oppgaver», skriver de

i den nesten 200 sider lange rapporten.Forsvarets håp/målsetning at det nye

datasystemet skal løse noen av utfor-dringene McKinsey påpeker. Dette kan du lese om lengre bak i bladet. Vi har tatt et dypdykk i det nye datasystemet, FIF 3.0 eller P2814, som skal starte inn-føring Januar 2016.

Ikke tatt stillingForsvarsminister Ine Eriksen Søreide sier hennes mål har vært å identifisere muligheter for å vri ressursene mot økt operativ evne, og mener McKinsey sva-rer på dette. Samtidig skisserer McKin-sey at en del av tiltakene vil koste en del å gjennomføre før man oppnår dette po-tensialet. Vi har ikke tatt stilling til noen av enkeltforslagene, men en del av det er velkjente problemstillinger som vi vil kunne gjennomføre raskere enn andre ting som vil kreve mer, sier Søreide.

McKinsey Rapporten

Tekst: Knut Ringen

Foto: Taral Jansen

20

Ny arbeidsmiljølovForslagene vekker kraftige reaksjoner blant hovedsammenslutningene

Regjeringen har foreslått noen endringer i forslaget til ny arbeidsmiljølov. Forslagene til endringer har vakt kraftige reak-sjoner blant hovedsammenslutningene, og den 28. januar ble det gjennomført en politisk streik i regi av YS, Unio og LO. I denne artikkelen går vi gjennom forslagene til endring og hva YS mener om endringene.

Foto: Bernt Sønvisen

21

YS sitt arbeidslivsbarometer, som måler temperaturen på arbeidslivet i Norge for 2014, viser at det ikke er ønskelig med en strengere arbeidsmiljølov. Hva er så våre viktigste innvendinger mot ny ar-beidsmiljølov?

Øke gjennomsnittlig arbeidstid fra 9 til 10 timer og ved individuell avtale fra 10 til 12, 5 timeYS er skeptisk til begge disse endringene, da det kan medføre lengre skift. Ved endring av loven kan arbeids-giver ensidig bestemme at skiftene skal være på 10 timer. Det er bevisst at faren for skader og ulykker øker med lengden på arbeidsdagen. Det er også foreslått økning i antall timer som det kan jobbes pr uke og måned fra henholdsvis 10 til 15 timer og fra 25 til 30 timer.

Utvidet mulighet for søndag- og helge-dagsarbeidDet er foreslått endring fra forbud mot arbeid på søndag til at det skal være til-latt når arbeidets art tilsier det. Arbeids-

takere kan også arbeide flere søndager på rad, men ikke pålegges oftere enn et gjennomsnitt på annenhver søndag i halvåret. Dette er en endring som med-fører en stor belastning for arbeidstaker-nes sosiale liv og familielivet.

Mulighet for 12 måneders midlertidig ansettelse uten vilkårDette vil svekke de midlertidiges rettig-heter, samt at vi frykter at arbeidstakere vil gå fra midlertidighet til midlertidighet. Mulighetene for å kunne etablere seg er dårligere for de som er midlertidig an-satt enn for de med fast ansettelse. Det er flere midlertidig kvinner enn menn, så mer midlertidighet vil i større grad ram-me kvinner enn menn. Vi frykter at det vil skapes et A og B-lag i arbeidslivet og samfunnet.

Arbeidstilsynet adgang til å gi dispensa-sjonDet er foreslått å gi arbeidstilsynet an-ledning til å overprøve fagforeningene når de ikke innvilger dispensasjonssøk-

nader. Vår erfaring er at de tillitsvalgte kjenner best til arbeidsplassen, og det er ikke ønskelig at arbeidstilsynet skal kunne overprøve de beslutninger som er tatt lokalt.

AldersgrenserYS er for å heve aldersgrensene, slik at arbeidstakerne i større grad kan velge hvor lenge de ønsker å arbeide. Å legge vekt på alder fremover kvalifikasjoner er diskriminerende. Vi vil i årene fremover ha en mangel på arbeidskraft. YS støtter heving av aldersgrensen til 75 år.

YS er mot mange av endringene i ny arbeidsmiljølov. Under den politiske strei-ken fikk vi høre at flere av de politiske par-tiene også er imot endringene. Vi håper at politikerne tar de rette valg for arbeids-takerne og landet, slik at vår arbeidsmil-jølov ikke utvikler seg i feil retning.

Etter at denne artikkelen ble levert har det blitt klart Regjeringen får støtte for sine endringsforslag av Venstre og KRF. Den nye loven har dermed flertall i stortinget.

Tekst: Eivind Olsen

Foto: Bernt Sønvisen

22

«Mona» har kjent på kroppen hva det vil si å være midlertidig ansatt og innleid.

Allerede tidlig på 2000-tallet ble «Mona» kontaktet av en avdeling i For-svaret og spurt om hun kunne tenke seg et vikariat, hun ble både smigret og glad og takket ja til en kortere kontrakt. Hun ble gravid og sykemeldt, og kontrakten ble ikke forlenget. «Mona» sier at det for så vidt var forståelig, men det betyd-de også at etter endt foreldrepermisjon hadde hun ingen jobb å gå tilbake til. Et-ter hvert hadde hun to små og valgte å konsentrere seg om familien en periode.

Noen år senere ble hun på nytt kon-

taktet av den samme avdelingen som gjerne ville ha henne tilbake og ba hen-ne om å kontakte et navngitt vikarbyrå slik at avdelingen kunne leie henne inn gjennom det. Noe hun takket ja til.

Kontrakt på ett år av gangenHvordan var det å ikke ha fast stilling, og dermed ikke fast inntekt?

«Mona» forteller at det første året

tenkte hun ikke så mye gjennom at hun var innleid for et år, og hva det ville si for henne fremover, men at hun trivdes godt, både med kolleger og arbeids-oppgaver. Hun følte seg som en av de ansatte og ble tatt vel imot. «Mona» fikk kontrakt for et år av gangen, og et-ter hvert kom tvilen: hvorfor får jeg ikke tilsetting? Hvor lenge har jeg jobb og inntekt?

«Mona» forteller at familien ble skade-lidende av at hun ikke hadde fast jobb, de tok ikke sjansen på å bestille ferie, for tenk om mamma ikke har inntekt om noen måneder. De årene hun var innleid

Uten rettigheter da jeg ble gravidPersonellforbundet hjalp meg og min familie til et forutsigbart og trygt liv

Tekst: Tone Soldal Jensen

Bakgrunnen for intervjuet er at Pefo over en lengre periode har jobbet for å hjelpe et medlem, ”Mona”, som har bedt om å få være anonym, da hun ikke ønsker at avdelingen hun er tilsatt ved skal få unødig oppmerksomhet på grunn av saken. Hun hadde over en lengre periode jobbet på kontrakter på ett og ett år. Hun tok kontakt med oss da hun etter hvert så dette som en uholdbar situasjon. Det er derfor veldig gledelig at vi kan bidra til at ”Mona” og familien kan få et mer forutsigbart liv.

FAMILIEN MÅTTE LEGGE MANGE PLANER PÅ IS.

23

HVORFOR FÅR JEG IKKE TILSETTING? HVOR LENGE HAR JEG JOBB OG

INNTEKT?

Illustrasjonsfoto

24

FAKTA OM ENDRINGER I NY

ARBEIDSMILJØLOV » Samarbeidspartiene Venstre og KrF er

enige med regjeringen om følgende: » Fast arbeid er hovedregelen i arbeidsli-

vet, men det blir generell adgang til mid-lertidige ansettelser, slik regjeringen har foreslått.

» 70-årsgrensen for oppsigelsesvern i arbeidsmiljøloven endres til 72 år, slik regjeringen har foreslått.

» Ingen bedrifter kan ha lavere bedriftsin-terne aldersgrenser enn 70 år, dersom det ikke er begrunnet i helse eller sikker-hetsrisiko på arbeidsplassen.

» Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid der det er lokal avtale med tillitsvalgt i virksomhet bundet av tariff-avtale, endres til 12,5 timer per dag, slik regjeringen har foreslått.

» Gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid gjennom samtykke fra Ar-beidstilsynet økes til 13 timer, slik regje-ringen har foreslått.

» Ukentlig og månedlig overtid ved lokal avtale med tillitsvalgt i tariffbundet virk-somhet og med tillatelse fra Arbeidstil-synet økes fra 15 til 20 ukentlig og fra 40 til 50 månedlig, slik regjeringen har foreslått.

» Kollektiv søksmålsrett fjernes, slik regje-ringen har foreslått.

» Økt straff for brudd på arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven, slik regjerin-gen har foreslått.

» Det innføres lovfestet aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

var familien på en ferie kun en gang, men denne var det «Monas» svigerfar som betalte. Familien hadde en bil som var i ferd med å falle fra hverandre, men de tok ikke sjansen på å kjøpe ny. Opp-pussing av huset kunne de bare glem-me, usikkerheten bidro kort sagt til at familien måtte legge mange planer på is. Men som «Mona» selv sier så kunne hun selvsagt søkt på en fast stilling en annen plass, men i løpet av de årene hun var innleid fikk hun stadig tilbake-melding på at avdelingen var fornøyd med jobben hun utførte, og ønsket hen-ne tilsatt. «Mona» trivdes så godt at hun ønsket å bli værende.

Hvordan fikk du fast jobb?Etter hvert hadde «Mona» vært innleid nær fire år, og avdelingen signaliserte på nytt at de ønsket å forlenge kontrakt på henne. Da tok hun kontakt med Per-sonellforbundet tillitsvalgte for å høre om det var en måte å få fast tilsetting på, Personellforbundet la fram et krav om innplassering i stillingen hun var innleid i. Etter en del møtevirksomhet på flere nivåer, og med hjelp av Personellforbun-

det jurist ble hun endelig fast ansatt, og «Mona» og familien kunne endelig leg-ge planer for fremtiden.

«Mona» er svært takknemlig for at Per-sonellforbundets tillitsvalgte, med bi-stand fra sekretariatet og jurist fikk fast ansettelse, og kan glede seg over en forutsigbar og trygg fremtid for seg og sin famille.

«Mona» poengterer at uten å være or-ganisert ville hun ikke hatt en fast stilling i dag.

Personellforbundets betraktning:Vi er svært urolig over de foreslåtte endringene i Arbeidsmiljøloven, vi fryk-ter at mange flere vil oppleve det sam-me som «Mona», men uten mulighet til å kreve en stilling. Vi mener at det vil for-hindre forutsigbarheten en fast inntekt gir enkeltmennesker og deres familier.

Det er viktigere enn på mange år å organisere seg, og stå sterkt sammen.

Etter at denne saken ble sendt inn har samarbeidspartiene kommet til enighet om følgende.

MED HJELP AV PERSONELLFORBUN-DET JURIST BLE HUN ENDELIG FAST

ANSATT

Hvordan forbereder du deg på fremtidens konfl ikter?

Taktiske beslutninger under usikkerhet og i ekstreme situasjoner krever øvelse og kompetanse. Lær av eksperter med praktiske erfaringer fra feltet og forskningsbasert kunnskap. Samspill og nettverk på tvers av sektorer: forsvar, politi, næringsliv og andre etater.

NYTT MASTERPROGRAM I SIKKERHET OG KULTURFORSTÅELSE

Handlekra� når krisen inntre� er

Oppstart høsten 2015 bi.no/forsvaret

Innføringen vil komme, det er ingen vei tilbake

P2814 - Det nye datasystemet i Forsvaret skal innføres, sier forsvarsministeren og forsvarssjefen.

Foto: Torgeir Haugaard

26

28

Onsdag 11. februar, slo Aftenposten opp stor artikkel om innføring av Forsva-rets nye, og altomfattende datasystem. Torsdag 12. februar, inviterte forsvars-ministeren og forsvarssjefen pressen til intervju. Konklusjonen er klar – datasys-temet skal innføres.

Onsdag 17. februar, står jeg på langkaia i Oslo, der inne sitter sjefen for dette omstridte prosjektet, og han venter på meg. Jeg prøver å nullstille, vil ikke la avisoverskrifter påvirke meg, men tan-ken lurer bak i hodet: 10 år forsinket og 1 milliard kroner dyrere enn først antatt?

Så hva er bakgrunnen for dette omfat-tende prosjektet? Hele Forsvaret blir be-rørt, noen mer enn andre. Mange men-nesker har jobbet med dette over flere år. Etter hva jeg leser i avisene har dette prosjektet på ingen måte gått knirkefritt. Jeg gleder meg til å høre mer om hva som ligger bak.

Jeg møter en smilende kommunika-sjonsansvarlig, Hanne Øyen Skogly, i resepsjonen. Vi skal inn på Brigder Arild Dregelid sitt kontor. Jeg får tildelt et ad-gangskort, merket rødt. Jeg må følges overalt.

Praten går lett, Hanne forteller at de

valgte kontoret fremfor det store møte-rommet, jeg kjenner jeg er fornøyd med den avgjørelsen. La oss ikke gjøre dette mer formelt enn det trenger å være.

Brigader Dregelid står opptatt i en samtale utenfor kontoret, vi går inn og venter.

Hanne gir meg en kjapp, og da snak-ker vi kjapp, brief på hva FIF 3.0, eller P2814 er. Senere skal Brigader Dregelid gi meg en grundigere innføring.

- FIF, er et prosjekt som startet for 10 år siden, et felles system for styring av per-sonell- , materiell-, og økonomifunksjo-ner. Den siste brikken i prosjektet er FIF 3,0, eller P2814, som er komplette løs-ninger for logistikk og forsyning, starter Hanne. Før Brigader Dregelid kommer smilende inn på kontoret.

Vi hilser pent og jeg forklarer litt hva bakgrunnen for min forespørsel var. -Bakgrunnen for at vi ønsket å ta et dyp-dykk i dette temaet er rett og slett fordi vi har en del medlemmer som vil bli berørt av dette prosjektet, starter jeg.

Etter hvert skal jeg få innblikk i at noen av medlemmene våre vil bli berørt i stør-re grad enn andre.

- For oss som fagforbund ser vi det som en viktig oppgave å informere om hva som kommer, og da på så nøytralt grunnlag som mulig. Derfor ønsker vi å ta tak i dette, før det blir implementert. Mange har vært gjennom mange omstil-linger allerede, og bare ordet omstilling får mange til å riste på hodet. Vi ønsker derfor være med å bidra til at våre med-lemmer kanskje, med mer kunnskap om prosjektet, kan få en mer positiv opple-velse av en omstilling.

Både Brigader Dregelid og Skogly nik-ker, og Brigader Dregelid svarer: - Dette er også svært viktig for oss. Det er også svært viktig å ha dialog med dere i fag-foreningene. Prosjektet er komplekst, og for mange vil det virke skremmende. Da er vår oppgave å i størst mulig grad for-berede på hva som kommer, både i form av informasjon og opplæring. La meg ta deg gjennom denne presentasjonen for å gi deg et bedre innblikk, sier Brigader Dregelid.

Jeg har penn og papir klar.

«Alle må forstå hvor viktig FIF er for Forsvaret og at det er med på å drive virksomheten vår fremover. Logistikk-løsningen skal innføres i 2016, og vi må

Tekst: Solveig Smith-Kielland Jakobsen

«ALLE MÅ FORSTÅ HVOR VIKTIG FIF ER FOR FORSVARET OG AT DET ER MED PÅ Å DRIVE VIRKSOMHETEN VÅR FRE-MOVER. LOGISTIKKLØSNINGEN SKAL INNFØRES I 2016, OG VI MÅ TILPASSE ORGANISASJONEN OG SØRGE FOR AT SYSTEMET BLIR BEST MULIG. DETTE ER EN KJEMPEJOBB OG VI HAR ALLE ET ANSVAR.»

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen

29

tilpasse organisasjonen og sørge for at systemet blir best mulig. Dette er en kjempejobb og vi har alle et ansvar.»

Forsvarssjef Admiral Haakon Bruun-Hanssen

- Dette sitatet fra Forsvarssjefen er viktig, at vi alle har et ansvar. Prosjektet trenger at brukerne ønsker å være med å ta del, føle stolthet. Vi er avhengig av at alle øn-sker å bidra til at prosjektet skal lykkes. Vi gjør vårt ytterste for at dette skal gå så bra som overhode mulig Dette er det største, mest omfattende Forsvarssek-toren har gjennomført. De som er med fra begynnelsen kommer til å sitte på en unik kompetanse som er med å forme Forsvarets fremtid, sier Dregelid.

- Det høres risikabelt ut, å være avhen-gig av at alle er positive, med tanke på at mange av de berørte har vært del av ganske mange omstillinger allerede, sier jeg.

- Dette er vi svært klar over, og prøvd å ta hensyn til når vi planlegger imple-menteringen. La meg ta litt mer om bak-grunnen for prosjektet, prøver Brigader Dregelid seg, igjen. Denne gangen skal jeg forsøke å ikke avbryte.

Logistikkprosjektet- Bakgrunnen for prosjektet er behovet for å modernisere og effektivisere Forva-rets virksomhet, på lik linje med samfun-net for øvrig. Vi har mange eksempler på at samfunnet moderniseres. Eksempel-vis ser vi at samfunnet i større og større grad går over til en elektronisk hverdag, både med tanke på skjemaer, og infor-masjon. Dette er en naturlig og fornuftig utvikling, ikke minst arbeidsbesparende. Dette prosjektet, P2814, er et viktig steg i retningen av et mer moderne forsvar.

Moderniseringen dreier seg både om å videreutvikle operativ evne gjennom ny teknologi, nye prosesser og kompe-tanse, og om effektivisering for å mulig-gjøre fremtidige investeringer og opera-tiv drift, sier Brigader Dregelid.

- Bakgrunnen for prosjektet er ikke nød-vendigvis vanskelig å forstå, det som er mer interessant er hvordan involverer man brukerne av systemet?

- Løsningen innføres i 2016 og Logistikk-prosjektet arbeider nå tett med lokale innføringsledere, avdelingsledelse, fag-eksperter, fagmyndigheter og arbeids-tagerorganisasjoner for å sikre en vel-lykket innføring.

DET OPPRINNELIGE MÅLBILDET

FIF (Felles integrert forvaltningssystem). FIF er hele systemet, personell, økonomi og lo-gistikk og forsyning FIF 3.0 som er den siste brikken som vi skal dypere inn på. Men først litt bakgrunn, for å forstå helheten.

FIF er et integrert system for styring og for-valtning av Forsvarets ressurser innen orga-nisasjon, personell, økonomi og materiell:

» FIF gir presis oversikt over omfang og status på Forsvarets ressurser, og der-med grunnlag for styring og prioritering i fred, krise og operasjoner.

» FIF gir oversikt både over hva vi har, og hva vi mangler. Kunnskapen om gapet gir grunnlag for økt presisjon på tiltak. Slik bidrar FIF til økt operativ evne.

» FIF har bidratt til vesentlig bedre styring, og har vært en sterkt medvirkende faktor i forbedringen av lønn, regnskap og øko-nomistyring det siste tiåret.

I FIF ses prosesser, organisasjon og tekno-logi i sammenheng. FIF-prosjektene er oms-tillingsprosjekt. FIF-utviklingen har vært, og er, et sentralt virkemiddel i omstillingen og effektiviseringen av Forsvaret.FIF innføres trinnvis. I dag inkluderer FIF funksjonalitet for lønn, økonomi, innkjøp, forsyning, materielladministrasjon, struktur-forvaltning, styring og ledelse, og personell- og kompetansestyring.

Mål og hensikt Logistikkprosjektet utvider i 2016 FIF til også å omfatte logistikk med utgangspunkt i et felles styringssystem. Prosjektet leverer funksjonalitet innen de fem funksjonsområdene Økonomi og sty-ring, Eierskapsforvaltning, Forsyning, Ved-likehold, Anskaffelse, Strukturforvaltning og Masterdataforvaltning. I tillegg vil det leveres ny Deployert løsning. Ny logistikk-løsning bidrar til å sikre fremtidig kampkraft i Forsvaret.

FIF ikonet

30

Vi er klar over at dette kan virke skrem-mende for mange. Nye prosesser og kompetanse kan høres dramatisk ut. I realiteten er det snakk om i større grad profesjonalisere oppgavene hver enkelt sitter på. Med andre ord er det noen som vi få endrede arbeidsoppgaver. Her er vår oppgave å informere og klargjøre alle involverte. Dette er vi på god gang med. Vi vil gjerne at du prater med en av innføringslederne, det vil kunne gi deg et godt bilde på hvordan dette gjøres i praksis, forklarer Brigader Dregelid.

Jeg sier selvsagt ”ja, takk” til det, og lytter videre til hva Brigader Dregelid og kom-munikasjonsansvarlig, Skogly, har å si.

- Den nye løsningen er som tidligere nevnt, omfattende og kompleks, den vil føre til en rekke endringer. Store deler av Forsvaret vil bli truffet. Likevel ingen tvil om at FLO vil treffes hardest. – Et om-trentlig antall ansatte som blir berørt av endringene i 2016, er 8000 sluttbrukere.

Disse sluttbrukerne vil etter opplæring få en eller flere roller, som vil gi de til-gang på løsningen, uttaler Skogly. Se illustrasjon over som viser hvilke DIFer som treffes.

Før vi kan ta det nye i bruk, må vi for-berede organisasjonen. Det dreier seg blant annet om å kartlegge hvem som gjør hva, slik at alle får riktig opplæring og tilgang i løsningen. I spissen for dette arbeidet står de lokale innføringsleder-ne. Dette vil innføringsleder, Inge Ho-pen, kunne gi deg et godt innblikk i. Ref intervju med Inge Hopen som du kan lese på side 28-30.

Prosjektet er nå inne i sin siste, og kan-skje mest krevende fase. Det foregår nå forberedelser på alle nivå. Brigader Dre-gelid viser meg en oversikt over alt som skal skje frem mot utrulling i januar 2016. Jeg leser ”Etablere infoplan”, ”Oppdate-re rollefordeling”, ”informere alle ansat-te”, i tillegg får jeg forklart at det finnes

egne fremdriftsplaner i hos de forskjelli-ge innføringslederne. - Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene, sier jeg.

– Dette er en nøye planlagt innføring, vi har jobbet svært tett opp mot ledelse-ne i de forskjellige DIFene, sier Skogly. Før Dregelid viser meg en foil som un-derstreker poenget. (se illustrasjon METFOR-linjalen)

Strategi for utrullingBildet ovenfor viser meg 4 bølger på hvordan FIF skal innføres for våpen-systemene og personell som skal kur-ses. Alt dette skal registreres i det nye systemet

- Selv om utrullingen starter i januar 2016 (se illustrasjon strategi for utrul-ling) , betyr det ikke at vi er ferdig med alt da. Utrullingen vil foregå trinnvis. Her vil vi ha tett dialog med ledelsene rundt om. Det er svært viktig. Når for eksempel de forskjellige fartøyene skal registres, må de ligge i havn den perio-

Illustrerer hvordan de forskjellige driftsenhetene vil bli berørt.

METFOR-linjalen gir en detaljert oversikt over hva som skal skje, måned for måned innenfor de forskjellige te-maene.

Illustrerer hvordan man har planlagt at utrullingen av P2814 skal skje. Som illustrasjonen viser, vil det gå i bøl-ger. Hele utrullingen er planlagt å skje i løpet av ett år.

den det skjer. Mannskapet må kurses, og alt dette må klaffe. Derfor denne de-taljerte planen.

Informasjonsutveksling Forsvaret ønsker sporing av materiellet, -”hvor i pipeline” er hvilke forsyninger, reservedeler, og så videre –helt ut i et operasjonsområde. Løsningen skal inklu-dere rutiner for elektronisk rapportering til NATO iht NATOs standard rapporterings-direktiver (ACE Reporting Directive).

Spenning knyttet til innføringenEtter at prosjektet, FIF, startet for 10 år

siden, har flere prosjekter allerede blitt innført, både på HR og økonomi. Disse løsningene har man allerede integrert, med blandet suksess. Det er dermed knyttet stor spenning til innføring

Jeg nevner dette for Brigader Dregelid, og han responderer på en sånn måte at jeg skjønner at dette ikke er helt ukjent for han.

- Vi vet det har vært utfordrende, da spesielt i noen DIFer. Dette har vi tatt læring av, og det håper vi også bruker-ne merker. Vi har også lagt opp til en tett

oppfølging i etterkant av utrullingen. Vi slipper ikke taket med en gang.

Vi vet alle at omstillinger kan være utfordrende. Det trenger ikke være pro-sjekter som utvikles over flere år for at det skal være utfordrende. Omstillinger kan være utfordrende på alle nivå. Det kan være bytte av kontor til en annen lokalitet. Vi mennesker er vanedyr, og omstillinger byr oss litt imot. Det er ikke dermed sagt at man ikke klarer å omstil-le seg, noen ganger tar det bare litt tid.

Foto: Benjamin Lindseth – Luftforsvaret

31

32

I

Intervju

- Da ØP, økonomiprosjektet i FIF (se sak om, ble innført i 2008, startet vi raskt kommunisere hva vi ønsket skulle være de Funksjonelle kravene til P2814. FLO satt sammen en gruppe som skulle være selve ”muskelen”, i Krav- og innfø-ringsprosjektet. Der satt jeg, startet inn-føringsleder i FLO, Inge Hopen.

Han er vant til å snakke med mennesker om kompliserte tema, og sier raskt.

- Dette kan virke litt komplisert, men jeg skal prøve å forklare det så enkelt som mulig.

P2814 er en videreutvikling av det vi allerede har. Noen av funksjonene be-

holdes, mens andre blir nye. Det har vært mange års jobb som har ført frem til det vi i dag tester ut. For nå er vi i den fasen hvor det nye systemet blir grundig testet, og tilpasset.

Visuelt kan vi tenke oss at prosessen har vært sånn:

Hvis systemet i dag ser ut som en fir-kant, må vi videreutvikle det til å passe inn det nye systemet. Vi ender kanskje opp med en sekskant. Dette er litt en-kelt forklart, men vi må videreutvikle det systemet vi har i dag, slik at det er klart til å videreføres til det nye systemet. Fin-ner vi mangler, må vi gå tilbake, slik at det eksisterende passer inn i det nye. Her er ingeniørene våre ekstremt flinke. De tester, tilpasser og tester igjen, helt til de er i mål.

Når man er fornøyd med resultatet, ut-arbeides det kurs/opplæringsmateriell.

Videre vil rollefordelingen være en svært viktig jobb. Den pågår i stor grad nå. Det er snakk om å gå gjennom stillingsin-strukser og videre sørge for å sende rik-tig folk, på riktig kurs, forklarer Hopen.

FLO treffes hardest- Etter samtale med Brigader Dregelig og kommunikasjonsansvarlig, Skogly i LOS-prosjektet, har jeg forstått at FLO er den DIFen som vil blir mest berørt av dette.

- Det er ingen tvil om at FLO blir truffet hardest av P2814. Det er her det blir flest nye og endrede prosesser. 104 endrede roller er identifisert, 78 av disse treffer FLO. Rollene er koblet til ulike funksjo-ner. Veldig stor andel av de nye rollene ligger hos masterdataforvaltningen.

Dette er et viktig og riktig steg mot mer profesjonalisering. Under arbeids-instruksen ligger det ikke oppgaver som skal gjøres sjelden. Det jobbes hardt rundt om nå, for å få identifisert roller, arbeidsinstrukser.

Vi er i tett dialog med ledelser rundt om

En reise med-, og veien videre for P2814

Tekst: solveig smith-kielland jakobsen

En fredag, tidlig i mars, fikk jeg være med på en reisen med- , og veien videre for P2814. Reiseleder var innføringsleder i FLO Inge Hopen.

Innføringsleder i FLO, Inge Hopen..

33

I

Inte

rvju

for å få klarhet i rollefordelingene, slik at vi kan sende riktig person på kurs, til riktig tid, sier Hopen. Det vil være svært stor variasjon når opplæring skal komme. Vi ønsker at opplæringen skal komme så tett opp til ny løsning skal tas i bruk, som overhode mulig. Også stor variasjon på hvor mye opplæring den enkelte trenger. Her jobbes det også in-tens, sier Hopen.

Hvordan blir dere møtt av ledelse og an-satte? Det er et viktig spørsmål for oss. En ting er hvordan man ønsker at det skal være, men hvordan er stemningen ute blant de ansatte?

- Det er svært stor vilje til samarbeid, heldigvis. Jeg kan fortelle deg litt om innføringsteamet, og den rolle.

Innføringsteam- Det er et stort apparat som sørger for å forberede brukerne på deres nye hverdag med P2814. Alle DIFene har sin egen innføringsleder, FLO har ikke mindre enn 24 innføringsledere, 25 med Foto: Benjamin Lindseth

34

I

Intervju

meg, starter Hopen.Vår oppgave er å sørge for at alle be-

rørte er forberedt og klar til utrullingen skal starte, i januar 2016.

Teamet jobber veldig godt og er dedi-kert. Vi møtes hver første tirsdag i må-neden. Da går vi gjennom hva vi gjorde forrige måned, hva vi skal gjøre denne måneden og måneden etter. Vi ser altså på tre måneder av gangen. På denne måten har vi full oversikt over hvor vi er i forhold til planene. Vi jobber ut fra en om-stillingslinjal, (bygd opp på samme måte som METFOR-linjalen vist i Dokumentar)

Hopen viser meg et eksempel, det er rimelig detaljert om hva som skal foregå.

- Det er mye vi skal igjennom. Vi må bruke tiden, sier Hopen. Men vi er i rute, sier han, før han går videre.

Godt planlagtDet er ingenting å si på planleggingen, men hvordan blir dere møtt når dere er

ute og informerer? - I januar startet vi med en informa-sjonskampanje, denne fikk vi gode til-bakemeldinger på. Vi har fulgt opp med informasjonsmøter og rikelig med infor-masjonsdeling, både på intranett og per mail. Vi oppfordrer alle til å gjøre infor-masjonen vi kommer ut med så tilgjen-gelig som overhode mulig.

Informasjonsmøtene med de ansatte er ekstremt viktig. Her ønsker vi å gi de an-satte et riktig og godt bilde av hva som skal skje. Veldig mange kommer inn med hevede skuldre, og armene i kors. Heldigvis klarer vi somregel å snu dette, og faktisk gjøre dem nysgjerrig på hva dette er. Vi ønsker at alle skal føle en

stolthet over dette, det er tross alt første gang Forsvaret gjennomfører et prosjekt av denne størrelsen.

Per i dag opplever vi faktisk at an-satte etterspør mer informasjon. Det er selvsagt veldig positivt. Like fullt er det veldig viktig å komme ut med riktig infor-masjon til riktig tid, vi må sørge for at det ikke blir for mye på en gang, sier Hopen.

- Hvis du avslutningsvis skal si noe i for-hold til prosjektet, hva er det?

- Vi har jobbet veldig lenge, og vi har selvsagt stor tro på at vi vil lykkes med prosjektet, men vi er helt avhengig av at alle bidrar. Personlig er det veldig gøy å se engasjementet, både hos innfø-ringslederne og de ansatte. Her er det mennesker som alle ønsker å bidra til at prosjektet skal lykkes.

KRITISKE BLIKK FRA TILLITSVALGTE”FIF 3.0 vil bety helt nye måter å jobbe på innen flere fagområder. For at dette skal gå bra er det avgjørende at hver enkelt aktivt setter seg inn i den nye løsningen og hva den betyr for egen arbeidssituasjon. De som velger å lene seg passivt tilbake risikerer å bli akterutseilt mens de som tar initiativ og aktivt bidrar vil kunne oppnå en bedre og mer interessant arbeidssituasjon.

- Siste etappe av prosjektet er i ferd med å starte. Selv om det i deler av For-svaret fortsatt er misnøye med innføringen av den nye løsningen gjelder det å forstå at det nå gjelder å trekke i samme retning. Tiden for omkamper bør nå være forbi og det er viktig at alle forstår at det er et felles ansvar for hele Forsva-ret, ikke bare Logistikkprosjektet, å innføre det nye systemet på en god måte.

”VELDIG MANGE KOMMER INN MED HEVEDE SKULDRE OG ARMENE I KORS”

- For oss i HV er P2813 ennå ikke et fungerende system. Hvis man møter på samme

problemer med P2814, må man vente med innføringen til systemet fungerer for alle avdelinger. Linda Volden, HTV HV

- Det er viktig å huske at de som jobber med å ut-vikle og innføre den nye løsnin-

gen gjør dette etter beste evne og lo-jalt i forhold til de beslutninger som er fattet. De fortjener respekt for jobben de gjør, ikke å bli motarbeidet og utsatt for mer eller mindre ufine personan-grep. Som tillitsvalgt mener jeg dette er særdeles viktig da tidligere erfarin-ger har vist at dette kan skje. Olav Børresen, HTV LOS

- Det man bør ta med seg fra P2813-prosessen er at man må gjennomføre reell

testing. I forkant av innføringen av P2813 ble det ikke testet grundig nok, noe vi sliter med i dag.

I hvert fall håper jeg at de har lært endel etter innføringen av P2813 slik at de ikke vil gå i samme feller som de har gjort der (alt rotet med stillingsbe-skrivelser, kodeverk osv). Marianne Ask, HTV Cyber

35

PEFOS

19

.

OR

DINÆRE

KONGRESS

36

Valgkomitéen bak den foreløpige innstillingen

Allerede tidlig i januar 2014, startet valg-komitéen sitt arbeid frem mot denne foreløpige innstillingen. Mye av tiden det første halve året gikk med på å bli kjent med hverandre, og bli kjent med Perso-nellforbundet. –For oss var det viktig å sette seg inn i alle styrende dokumen-ter. Vi brukte en del tid på dette, da do-kumentene var manglende. Det ble en utfordrende jobb, sier valgkomitéen. En samtale inne i sekretariatet, hvor samar-beidet og bakgrunnen for den foreløpige innstillingen ble oppsummert, får du her.

Oppstarten - Valgkomitéen ble valgt i 2011, i for-bindelse med ekstraordinær Kongress 2013 kom det nye til. Gruppen har fått god modningstid, og lært hverandre å kjenne. Etter hvert har det blitt svært ty-delig for gruppen, som besto av 3 med-lemmer og 2 vara, i dag 4 medlemmer, hvor vi ville, sier valgkomitéens leder, Elisabeth Midtun Nornes.

- Ingen dokumenter for hvordan tidligere valgkomitéer har jobbet var å finne. Vi la grunnlaget selv. En dreiebok vil bli etter-latt, smiler Nornes lurt.

Metode Jeg spør om de kan fortelle litt om hvil-ken metode de har brukt for å komme frem til denne foreløpige innstillingen, og hvorfor.

- Vi gikk tidlig ut og ba om forslag til kan-didater. Vi ønsket at hele skulle være representert. Sammensetningene er ikke tilfeldig, vi ønsker at Personellfor-bundet`s Forbundsstyre skal represen-tere hele forsvarsektoren, og dermed alle Pefo`s medlemmer. Det er viktig at alle føler de har en stemme inne i For-bundsstyret. Dessverre lyktes vi ikke å få kandidater fra alle i sektoren, fra noen fikk vi rett og slett ikke noen forslag, sier Nornes.

Alle lik mulighet- Alle kandidater fikk mulighet til å snak-ke med oss. Spørsmål ble sendt ut til kandidatene, slik at de fikk forberedt seg til samtalen. For oss var det viktig at alle fikk lik mulighet til å presentere seg. Derfor også brosjyren som ble sendt ut til alle medlemmene, der fikk alle kan-didatene mulighet til å presentere seg selv, skyter en annen inn.

Gode tilbakemeldinger- Tilbakemeldingene fra kandidatene har vært gode, av de vi har fått har de følt seg ivaretatt. Det har hele tiden vært hensikten, sier Nornes.

OppsummertPraten rundt bordet går lett. De snakker i munnen på hverandre, og ler. - Vi er veldig fornøyde vi, sier en. Denne gjen-gen er helt super å jobbe sammen med, skyter en annen inn. Kan ikke vi bare fortsette denne jobben da, ler de. Og alle er skjønt enige.

Har dere noe dere ønsker å si avslut-ningsvis? Spør jeg.

- Denne listen er satt sammen i henhold til kriteriene vi har jobbet ut fra. Primært har vi lagt vekt på at hele forsvarssek-toren er godt representert. Videre har vi sett på personlighet, sammensetning og vi har gått grundig til verks i forhold til samarbeid. Vi ber alle ta et aktivt valg. Vi har brukt over et år på å komme frem til denne foreløpige innstillingen, den er ikke tilfeldig, avslutter valgkomitéen.

Tekst: Valgkomitéen

Leder: Elisabeth Midtun Nornes

Oddhild BorgeAnn Karin Meyer Wenche Molstad

37

38

Valgkomiteens overordnet mål har vært å komme med forslag til ett team med leder, nestleder og Forbundsstyre med vara som:

• Jobber godt sammen• Er synlig ovenfor medlemmer og

arbeidsgiver• Representerer mangfoldet og

strukturen i Forsvarssektoren

Valgkomiteen fikk inn mange gode for-slag på kandidater. Det har vært en lang prosess å få på plass den ledelsen og det styret vi mener kan gjøre den beste jobben for Pefo i de neste 4 årene. Vi har lagt vekt på følgende:

» Visjonær, klar, tydelig og synlig leder » Leder og nestleder som spiller på

lag, utfyller hverandre og jobber i fel-leskap sammen med Forbundsstyret, samt sekretariatet for å oppnå Pefos målsetting

» Politiker, idemaker, kreativ, analyti-ker, strukturert, gjennomføreren, med god kompetanse

» Teamet må være synlig ovenfor med-lemmer og arbeidsgiver utover å gjø-re en god jobb i Forbundsstyret.

Vi ber alle medlemmer om å bruke mu-ligheten dere har til å påvirke delegate-ne til å velge det beste teamet som kan gi Pefo den nødvendige fart inn i en ut-fordrende tid for Forsvarssektoren.

Valgkomiteens foreløpige innstillingValgkomiteen har nå sluttført sitt arbeid og den foreløpige innstillingen blir presentert nedenfor. Alle kandidater ble pre-sentert i en egen publikasjon i begynnelsen av februar og alle har hatt mulighet til å snakke med komiteen.

Tekst: Valgkomitéen

Leder: Johan Hovde, FLO

FS medlem: Ellen Belsom, FB

1. vara: Tom Beev Hansen, HV

Nestleder: Bodil Karlsen, FPVS

FS medlem: Nils Erik Stura, CYBER

2. vara: Jorunn Trøen, HV

FS medlem: Edgar Sørlie, Hæren

FS medlem: Finn Arnold Jacobsen, SJØ

3. vara: Stein Inge Abelvik, LOS

FS medlem: Jørn Ståle Hafne

FS medlem: Sverre Johan Enghaug, LUFT

4. vara: Egil Seljeseth

39

40

Personellforbundet innførte en ny reise-forsikring for alle aktive medlemmer fra nyttår. Vi tør påstå at dette er en av de absolutt billigste og beste reiseforsik-ringen som finnes. Forsikringen gjelder både for deg som medlem og resten av familien. Faktisk er det også sånn at hvis barna dine vil ha med seg en kamerat på ferien, er inntil to venner av barna, som er under 18 år, også dekket av for-sikringen.

De fleste reiseforsikringer har unntak for forskjellig typer aktiviteter. Vår forsikring har ikke det!

Hvis tingene dine blir ødelagt på reise krever de fleste reiseforsikringer at noen andre har ødelagt dem med vilje (retts-stridig). Vår forsikring gjelder også hvis noen ødelegger tingene dine ved et uhell.

Med vår forsikring får du dekket forsin-ket bagasje allerede etter to timer, mot normalt fire timer. Med vår forsikring kan du trygt dra på rundreise i Peru uten å bekymre deg for at forsikringen ikke gjelder hvis du skulle komme mer enn 4000 meter over havet.

Med vår forsikring får du utbetalt en kontantsum hvis du skulle være så uhel-

dig å brekke et ben. Med vår forsikring har du dekning for

reisegods og reisesyke, forsinkelse, av-bestilling, ulykke, rettshjelp, ansvar og ID-tyveri.

Vi har også tilpasset forsikringen for våre medlemmer som f.eks. er på Forsvarets fartøy. Vanlige reiseforsikringer krever utreise fra Norden, vår reiseforsikring gjelder også med utreise fra fartøy eller oppholdssted i utlandet.

Forsikringen gjelder for reiser inntil 90 dager. Husk at forsikringen gjelder hele tiden over hele verden med unntak av på hjemmeadressen og på arbeids- el-ler studiested. Områder hvor UD har frarådet reiser til er ikke dekket. Det be-tyr at du ikke må være på en reise med overnatting for at forsikringen skal være gyldig. En tur på teateret, til bestemor eller på shopping er også dekket.

Alt dette får du for kun 979 kr. pr. år.

Har du reservert deg mot forsikringen, men ser nå at denne forsikringen er for god til å si nei til? Ta kontakt med Perso-nellforbundets sekretariat så ordner vi det.

Andre forsikringerDet er jo ikke bare på reise man trenger å være forsikret. Har du forsikringspak-ken som inneholder livsforsikring, uføre-forsikring, ulykkesforsikring og ID-tyve-riforsikring? Dette er en pakke som gir deg mye for pengene i forhold til å tegne tilsvarende forsikringer privat. Livsfor-sikringen gir en utbetaling til etterlatte ved dødsfall. Uføreforsikringen gir en engangsutbetaling til deg som forsikret hvis du blir minst 50 prosent varig ufør.

Ulykkesforsikringen gjelder også fa-milien din. Den gir utbetaling hvis du får varig skade (mén) som følge av en ulyk-ke. Ulykkesforsikringen kan også dekke behandlingsutgifter som ikke dekkes av det offentlige (etter en ulykke), og den har tilleggsdekninger som utbetaling ved benbrudd, sykehuspenger og psy-kologisk førstehjelp.

ID-tyveriforsikringen gir deg hjelp til å rydde opp hvis noen skulle misbruke identiteten din. Den dekker også utgif-ter til juridisk hjelp dersom det skulle bli nødvendig.

Også tingene våre trenger forsikring. Innboforsikring er noe alle må ha. Som medlem i Personellforbundet kan du

Er du sikker?Tekst: Anne-Line Bjella-Fosshaug

Er du klar for en ferietur i løpet av våren? Enten du skal en tur på hytta på fjellet eller til en strand langt unna er det viktig å ha en reiseforsikring som dekker deg hvis uhellet skulle være ute. Personellforbundets reiseforsikring gir deg den sikkerheten du trenger.

tegne vår superinnboforsikring. Denne forsikringen dekker ting som standard innboforsikringer ikke dekker. Superfor-sikringen kalles også «tabbeforsikring» fordi den dekker «velter, mister, faller ned». Den har også utvidet dekning på for eksempel sykkel (16.000 kr) og mat-varer i fryser. Inkludert i forsikringen er også dekning for nyere elektronikk. Det vil si at forsikringen dekker skader på nyere forbrukerelektronikk som fjernsyn (inntil fem år) og pc (inntil to år). Egen-andelen på innboforsikringen er 3000 kroner. På elektronikkforsikringen er den 1000 kroner.

Lurer du på om du har disse forsikrin-gene? Logg deg inn på «Min side» fra pefo.no. Der ser du hvilke forsikringer du ev. har og hvilke andre opplysninger som er registrert om deg.

Dette er kun en kort oversikt. Det er all-tid forsikringsbeviset og vilkårene som gjelder.

Nå innfører vi en av landets

BESTE OG

BILLIGSTE

REISEFORSIKRINGER

41

X X

42

Avis: 20 % på stasjonspris

Gjensidige: YS har forhandlet frem egne forsik-ringer for deg som er medlem. Du kan også få 32 % YS-rabatt på an-dre skadeforsikringer, og bankens aller beste renter. Renten er pr i dag 2,7 %.

Gudbrandsdal energi: YS har inngått avtale med Gud-brandsdal Energi om levering av kraft til sine medlemmer med opp-rinnelsesgaranti. For mer utfyllende vilkår se https://www.ge.no/no/pro-dukter/markedskraft-lavpris-ys/

Thon Hotels: Fast weekendpris for dobbeltrom per natt 875,-. For denne prisen må bestillingen skje via nettet.

Vestlia Resort og Highland Lodge:

Vestlia Resort: Pris per person per døgn, 970,- Dette inkluderer standard dobbeltrom i hotellfløyen, frokost og middag.

Barn 0- 4 år, gratis. Barn 5-15 år, 325,- halvpensjon.

Bruk kampanjekode: Ysvestlia

Highland Lodge: Pris per person, per døgn, 875,- Dette inkluderer standard dobbel-trom, frokost og middag.

Barn 0-4 år, gratis. Barn 5-15 år, 325,- halvpensjon.

Bruk kampanjekode: Yshighland

Mekonomen: 30% på alt i butikk med unntak av bilstereo, barnesikring, takbokser og reservedeler. Eksklusive kampanjer kun til YS. “Kan ikke kombineres med andre tilbud eller kampanjer”

Scandic: YS-medlemmer har fast rabatt hos Scandic, alle dager hele året, pri-sen er helt fleksibel. Gå inn på YS Medlemsfordele og Scandic hvis du ønsker å bestille. Da vil rabattkoden komme opp automatisk.

Choice: 20% rabatt på hotell i Norge – alle dager! Nordic Choice Hotels* tilbyr 20% rabatt på overnatting i Norge til deg som YS medlem. Tilbudet gjelder hele uken – også i weekend! YS medlemmer får rabatten basert på flex-prisen der rommet kan avbestil-les frem til kl 16.00 ankomstdagen uten kostnad. » 20% rabatt på alle kjedens hoteller

i Norge » 10% rabatt på alle kjedens hoteller

i Sverige, Danmark og Baltikum » Tilbudet gjelder ved ledig kapasitet

*Clarion-, Clarion Collection-, Qua-lity-, Quality Resort-, Comfort Hotel

-fordeleneDu som medlem kan benytte deg av dette

43

15% rabatt på Super husforsikring bare fordi

DU HAR GJORT NOE LURTDu har jo meldt deg inn i PEFO. Og siden du har gjort det får du 15 % rabatt på

Super husforsikring fra If. Det kan det være smart å benytte seg av. For de fleste av oss er huset den største investeringen vi gjør i løpet av livet.

Med Super husforsikring får du de beste dekningene som finnes i markedet. Alle plutselige og uforutsette hendelser er dekket, og i tillegg hjelper vi deg å ta

vare på huset ditt. Med Super husforsikring får du nemlig If Boligsjekk på kjøpet.

Vil du vite mer om Super husforsikring?

KONTAKT FORSVARETS PERSONELLSERVICE PÅ TELEFON 21 07 57 10 ELLER [email protected].

9034

_2 I

nhou

se N

O

I samarbeid med:

Forsvarets Personellservice

44

Ikke undervurder stridsvognen- Forsvarsministerens årlige statusoppdateringForsvarsminister Ine Eriksen Søreide holder sin årlige tale i Oslo Militære Samfund. Foto: Torbjørn Kjosvold

45

Forsvaret vi har i dag lar seg ikke vide-reføre på mellomlang og lang sikt, var forsvarsminister Ine Marie Eriksen Sørei-des budskap til en rekordstor forsamling i Oslo militære samfund (OMS). 9. fe-bruar holdt hun sin tradisjonelle status-oppdatering om forsvaret av landet. Hun tegnet ikke et lystig bilde av situasjonen.

- Det nye trusselbildet tester oss på ev-nen til nasjonalt samspill, var et av mi-nisterens budskap. Hun etterlyste også et bredt offentlig ordskifte om forsvaret av landet. Som bidrag til denne debat-ten vil både McKinsey-rapporten om effektivisering av forsvarssektoren, og deler av Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) bli gjort offentlig tilgjengelig.

2% ikke det viktigsteSøreide kommenterte også det symbol-tunge 2%-målet som NATO-landene ble enige om i Wales.

- Dette målet er ikke det eneste må-let på et effektivt forsvar, var Søreides kommentar til om Norge noen gang vil nå målet om å bruke 2% av BNP på for-svarsbudsjettet. Videre fortalte hun at det må finnes rom innenfor eksisterende budsjettrammer for anskaffelse av nytt

materiell. Nye u-båter skal anskaffes, innenfor dagens budsjettrammer.

Hele talen til forsvarsministeren bar preg av å ha liten tro på økte for-svarsbudsjetter i årene som kommer.

Løsningen er effektiviseringI mangel av økte budsjetter, er mi-nisterens plan å intensivere effektivise-ringen av forsvarssektoren.

Hun tok til orde for å bruke enda mer av ressursene på høyt prioriterte områ-der. Søreide eksemplifiserte behovet for effektivisering ved å påpeke at Forsva-ret i dag kjøper kontorstoler og terminal-briller uten rammeavtaler.

Av prosjekter med litt mer betydelig effektiviseringspotensial, nevnte hun to viktige produkter av kompetansere-formarbeidet. En grenader eller matros skifter i dag stilling gjennomsnittlig hver 14. måned. Samtidig koster det nær-mere to millioner kroner å utdanne en grenader som skytter på CV-90, bare i ammunisjonskostnader.

Det nye spesialistkorpset er derfor et av de viktigste effektiviseringsprosjekte-ne vi gjennomfører.

- Det blir viktig å skape respekt og forståelse for spesialistkorpset, var for-

svarsministerens klare budskap til for-samlingen.

Det andre hovedfunnet i kompetanse-reformen, var at Forsvaret i for liten grad bruker sivil kompetanse der militær fag-kompetanse ikke er påkrevd.

- Vi må tenke bredere når det gjelder å bruke sivil utdanning. Sivil kompetanse skal brukes i stillinger som i all hovedsak krever sivil kompetanse, sa Søreide. Det er ikke formålstjenlig at Forsvaret påkos-ter offiserer mange år på krigsskole for at de skal bekle stillinger som krever si-vil kompetanse, da er det bedre å bruke disse offiserene i operative stillinger.

Må ikke undervurderesI spørsmålsrunden etter foredraget ble ministeren utfordret på om landet fort-satt har en hær. Til det svarte hun at Hæren ikke er så stor som den var, men at den fortsatt har potente kapasiteter. Direkte rettet til lederen av Kavaleriklub-ben kunne hun berolige med følgende uttalelse:

Man skal ikke undervurdere stridsvog-nen.

– SIVIL KOMPETANSE SKAL BRUKES I STILLINGER SOM I ALL HOVEDSAK

KREVER SIVIL KOMPETANSE

Tekst: Eirik Gullord

Innsparing, effektivisering og langsiktighet er viktig, men man skal heller ikke undervurdere stridsvognen. Det var hoved-linjene i Forsvarsministerens årlige tale i Oslo militære samfund.

46

Joint Viking Joint Viking er en del av et større øvings-konsept som kalles fellesoperative are-naer. Øvelsen har som mål å forbedre Forsvarets evne til styrkeoppbygging, forflytning over

lengre avstander og informasjonsflyt mellom de forskjellige avdelingene, ni-våene og forsvarsgrenene.

Finnmark dekker et bredt område med krevende topografiske og klimatiske forhold, og vil dermed gi Forsvarets avdelinger en god mulighet til å øve på å samarbeide innenfor sine fagfelt. I til-legg vil Forsvaret bli kjent med områder hvor folk bor og jobber.

Selve øvelsesfasen varte fra 9. til 18.

mars med en klargjøringsfase i forkant, hvor militære avdelinger gjør seg klare til øvelsen. I etterkant forekommer en av-slutningsfase hvor deltakerne avslutter øvelsen administrativt før de returnerer til sine militære baser.

Forsvaret gjennomfører en stor vinterøvelse i Finnmark i mars. Øvelsen er blitt tildelt navnet Joint Viking. Over 5000 soldater fra alle forsvarsgrener deltok på øvelsen, som fant sted både på land, på sjøen og i luften. Aktiviteten på land ble gjennomført i Alta, Porsanger, Karasjok og Kautokeino. Tilsvarende aktivitet foregikk i fjordarmene og utenfor kysten.

Synne Nilsson – En skarpskytter fra HV-17 under vinterøvelsen Joint Viking.

47

HV-17s innsatsstyrke Ida& Lyra har sin øvelse Jerv under Joint Viking og bedriver egentrening mens de venter på oppdrag. Foto: Christina Gjertsen

K

Kronikk

48

Sympatien med høytlønnede piloter blir lav når hundretusener ikke kommer hjem og skoleturer, feriereiser og drømmer blir knust.

Billigere arbeidskraft utenfor NorgeNorwegian og Bjørn Kjos gir oss billige flybilletter og vi tåler godt alle innsparinger som ikke rammer oss selv. I skipsfarten er norske sjøfolk byttet ut med filippinere – det gikk fint, og vi har fortsatt nær full sysselsetting selv om vi i dag ser lignende konflikter i privatiserte sykehjem og på byggeplasser. Det er ikke mange norske arbeidsplasser som i realiteten ikke kan erstattes med billig og midlertidig arbeidskraft fra Øst-Europa.

Den lojaliteten mange har følt til arbeidsplassen, viskes ut, og grunnlaget for den norske modellen, der bedriftsledelsen og de tillitsvalgte samarbeider til bedriftens beste fordi det sikrer arbeidsplassene, smuldrer vekk.

Mange steder i Europa er situasjonen den at du må ta det arbei-det du får, uten å protestere. Samtidig har vi en regjering som

ikke gjør mye for å forhindre at det samme skal skje i Norge. Sammen med arbeidsgiverne og NHO vil de svekke ar-

beidsmiljøloven, spesielt på områder som regulerer midlerti-dige ansettelser og deltid.

Krav, streik og resultatTilbake til pilotene og problemet med at billige flyreiser har skjulte kostnader knyttet til arbeidstakernes rettigheter. Hva er det konkret pilotene frykter? » Asiatiske og spanske lønns- og arbeidsvilkår vil kunne bli

gjeldende for arbeid som utføres i Norge og Skandinavia. » Svenske og danske ansatte ville blitt flyttet over til beman-

ningsselskaper på utsiden av konsernet. » Antall stillinger i Norge ville blitt kraftig redusert til fordel for

ansatte fra andre land, med andre lønns- og arbeidsvilkår. » Ansatte ville mistet forutsigbarhet knyttet til egen arbeidstid

og ansettelsesvilkår.

Pilotenes hovedkrav var avtale med reell arbeidsgiver, mor-selskapet Norwegian Air Shuttle (NAS). Resultatet ble en sig-

Streik med sympati til arbeidsgiverPilotene i Norwegian har gjennomført en streik over elleve dager for grunnleggende arbeidsrettigheter. Prinsipper er van-skelig, og arbeidsgiveren har i denne saken fått bred støtte blant et stort flertall i folket som ønsker seg billige flybilletter fremfor jobbsikkerhet.

Av: Hans-Erik Skjæggerud, leder i Parat

K

Kron

ikk

49

nert avtale som binder morselskapet til tariffavtalen (som er inngått med datterselskapet). Avtalen garanterer – juridisk, faktisk og økonomisk – at morselskapet er ansvarlig.

Pilotenes andre krav var likeverdige avtaler i Skandinavia og konkurranse på like vilkår. Resultatet ble en signert felles avta-le for Norge, Sverige og Danmark med norsk forhandlingsord-ning. Det er også signert en garanti som sikrer 687 pilotstillin-ger i pilotavtalen som omfatter Norge, Sverige og Danmark. Garantien har en varighet på tre år, noe som er ett år mer enn en ordinær toårig tariffavtale. Garantien skal reforhandles på ordinære vilkår (som en tariffavtale) etter tre år.

Det siste prinsipielle kravet var felles karrieremuligheter og fleksibilitet for piloter i hele konsernet. Resultatet ble en sig-nert garanti fra morselskapet som gir alle pilotene i hele Nor-wegian-konsernet (morselskap med alle datterselskaper) like karrieremuligheter på tvers av ulike selskapsstrukturer og som omfatter alle piloter som flyr Norwegians fly, uavhengig av fly-type og hvilket land man er stasjonert i.

Økonomi i bytte mot stabilitet og forutsigbarhetFor å få innfridd disse kravene har pilotene gitt fra seg økono-miske fordeler ved at de har akseptert å gå fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, men der dagens pensjonsordning be-holdes for ansatte som er nærmest pensjonsalder (15 år). Vi-dere har pilotene akseptert at deres forsikringsordning (Loss of License) reduseres fra 60 G til 30 G (pluss en kompen-sasjon som utgjør 1,65 ganger aktuell årslønn). Arbeids- og fritidsordningene består uendret knyttet til arbeidsdager, men pilotene har inngått en avtale som gir arbeidsgiver noe mer fleksibilitet.

Vi har kjempet mot midlertidighet i statlig sektor gjennom mange år. Nå slåss vi både mot midlertidighet og import av utenlandske lønns- og arbeidsvilkår i Norge. Skal vi vinne denne kampen trenger vi støtte fra en samlet fagbevegelse og arbeidstakere som er villige til å ta kampen for den norske og nordiske arbeidslivsmodellen.

Uttalelsen kommer fra en av de fem jentene, som sitter med hodet bøyd på fremste rad. Stemmen er så svak, at jeg har problemer med å høre hva som blir sagt. Kroppsspråket sier likevel mer enn ordene. Denne jenta har vært utsatt for grusomheter vi andre i salen ikke kan forestille oss.

Historier fra jenteneSiden 2009 har 13 000 mennesker blitt drept, og over en million mennesker blitt drevet bort fra sine hjem. Gruppen har fått mye oppmerksomhet for sine bort-føring av skolejenter. Det er en av disse jentene som delte sin historie med oss i salen.

Anledningen var en debatt, der Boko Haram var tema. Tilstede var altså fle-re av ofrene som var blitt kidnappet og holdt fanget av denne gruppen, og som hadde klart å rømme.

Det var sterke vitnesbyrd disse jente-ne kom med, og det har ført til at man følger med på en litt annen måte når Boko Haram er i nyhetsbildet. Gruppen kidnapper kvinner helt ned i ti- tolvårs alder og bruker dem som sexslaver som et ledd i sin kamp for et samfunn slik det var før kolonitiden og vestlig innflytelse gjorde seg gjeldende.

Jeg tror alle i den norske gruppen fra KFB forlot FN-bygningen etter dette mø-tet med en «klump i halsen» den dagen i oktober.

Konstant fryktGruppen medvirker til at alle som bor i områdene lever under konstant frykt for kidnapping og vold. De vet ikke hvem motstanderen er, da Boko Haram fram-står maskert under sine raid. Den fattige befolkningen får det ikke lettere ved at de ikke tør å forlate boliger og landsby-er alene i redsel for hvem de møter. Det er kun de modigste som tør å sende sin barn generelt, og jenter spesielt på sko-len, da det blir sett negativt på av den religiøse ekstremistgruppen.

Deres syn på kvinner generelt, og kvinner med utdanning spesielt er skremmende.

Det er også godt å se at norske myndigheter følger opp FN-resolusjoner og bidrar aktivt i arbeidet i NATO for å fremme kvinners vilkår i andre deler av verden.

Boko Haram, FN-resolusjoner og NATO”I am still afraid to go anywhere because he could be any of the people around me. Every time I see a huge, dark man, I jump in fright that it might be him coming back to get me back. I saty awake some nights because I dream og those terrible weeks I spent in their camp.”

DET ER AVGJØRENDE AT KVINNER FÅR INNFLYTELSE I BESLUTNINGER SOM ANGÅR DERES FRAMTID, SIER STATSMINISTER ERNA SOLBERG PÅ

PRESSEKONFERANSEN.

50

Tekst: Inger Løwen. Foto: Peder Torp Mathisen/FMS

51

52

Hva er Boko Haram?Boko Haram ble grunnlagt i 2002 av en gruppe islamske ledere i en fattig delstat i Nigeria. Det var ingen terrorist-gruppe fra starten, men var en sekt som ville opprette et kalifat med sharialover i Nigeria. De mener vestlig utdanning er synd og forkynte sitt syn fra sitt hoved-kvarter som inneholdt moskeer, skoler og innkvarteringsrom for tilhengere.

Rundt 2007 ble forholdet til myndighe-tene mer spent og Boko Haram begynte å bruke våpen mot politistasjoner i før-ste omgang. Hæren gikk til motangrep og slo hardt ned på dem. Mannen som startet Boko Haram, Mohammed Yus-uf ble drept. De fleste trodde dette var slutten på bevegelsen, men i løpet av de neste to år utviklet Boko Haram seg fra en fundamentalistisk islamsk gruppe til en voldelig ekstremistgruppe og har siden stått bak utallige blodige angrep mot den nigerianske sivilbefolkningen.

Gruppen har finansiert sin virksomhet gjennom løsepenger for kidnappinger, raning av banker og annen kriminalitet. De har sannsynligvis også utenlandske donorer og får støtte fra andre terror-grupper, men dette er uklart.

Hvordan kan en slik terroristgruppe bli så mektig?De holder til nord i Nigeria i et område hvor statsmakten er svak. Boko Haram har sprengt eller revet ned alt av mo-bilmaster, så det er vanskelig å få infor-masjon inn og ut. Det virker også som politikerne er mer opptatt av å beholde sine posisjoner og beskytte sine egne interesser i et politisk spill enn å gjøre noe med situasjonen i dette området av Nigeria. Politikernes egen maktkamp overskygger problemet med Boko Ha-ram. Det er sivilbefolkningen i området

som lider og lever under ekstremt farlige forhold, og de er klar over at politi og myndigheter ikke gjør noe for dem.

De siste år har Boko Haram også ope-rert i Kamerun og de har ambisjoner om å opprette et kalifat over et større områ-de av Nigeria og dets naboland.

Denne gruppen er betydelig mindre enn IS, men deres fremgang går paral-lelt, og de har mye av de samme målene med sin terrorvirksomhet, som rammer befolkningen generelt, og kvinner og barn spesielt.

Det er 15 år siden FNs sikkerhetsråd vedtok den første resolusjonen om kvin-ner, fred og sikkerhet og siden har det kommet ytterligere seks resolusjoner. Norge har støttet dette arbeidet aktivt i FN hele tiden.

Hva gjør Norge?16. februar i år la regjeringen fram en ny handlingsplan for perioden 2015-2018 med dette som tema hvor både statsmi-nister, utenriksminister, forsvarsminister, beredskapsminister og likestillings- og inkluderingsminister var tilstede. De støtter FNs resolusjoner også som et ledd i å forebygge og bekjempe radika-lisering.

-Til tross for økende oppmerksomhet rundt situasjonen for kvinner i krig, er realiteten fortsatt at kvinner utsetter for drap, fordrivelse, seksuelle overgrep, sult og nød. Kvinner utelukkes fra sam-funnsdeltakelse og fredsforhandlinger. Det er avgjørende at kvinner får innfly-telse i beslutninger som angår deres framtid, sier statsminister Erna Solberg på pressekonferansen.

Alle medlemsland i NATO har tilslut-tet seg FN-resolusjonene, og ingen NATO-operasjon planlegges nå uten at kjønnsperspektivet er med. Det norske

Forsvaret har støttet med spesialrepre-sentant på området og Norge har egne genderrådgivere ansatt med kompetan-se innen fagfeltet.

-Erfaringene fra Afghanistan viser at en bedre kjønnsbalanse, et kjønnsper-spektiv og et kjønnsperspektiv styrker kvaliteten i oppdragsutførelsen vår. Den bedrer også situasjonsforståel-sen og styrkebeskyttelsen til militære avdelinger. Vi ser at tilliten mellom inter-nasjonale styrker og lokalbefolkningen øker, sier Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide på pressekonferansen.

Utenriksdepartementet leder arbeidet med å lage årlige rapporter om gjen-nomføringen av handlingsplanen hvor bekjempelse av seksualisert vold skal gå som en rød tråd gjennom alle disse områdene. Regjeringen vil spesielt pri-oritere innsatsen i Afghanistan, Colom-bia, Myanmar, Palestina og Sør-Sudan.

Utenriksminister Børge Brende har fle-re ganger i år også omtalt Boko Haram og hvor viktig det er at denne gruppen stoppes.

I skrivende stund ser vi i nyhetsbilde at Nige-riansk militær slår med full styrke mot Boko Harams blodige opprør.Nå opplyser det nigerianske militæret at ter-rorgruppen er drevet ut av den viktige byen Bama, som er den nest største byen i delsta-ten Borno nordvest i landet, ifølge Reuters.

– Opprydningsaksjonen pågår, het det i en Twitter-melding fra det nigerianske forsva-rets hovedkvarter.Bama har vært under islamistgruppens kon-troll siden september i fjor, og flere tusen mennesker ble drevet på flukt. I følge The Guardien, blir Boko Haram mer og mer svek-ket for hver dag som går.

VI SER AT TILLITEN MELLOM INTER-NASJONALE STYRKER OG LOKAL-BEFOLKNINGEN ØKER, SIER FORS-VARSMINISTER INE MARIE ERIKSEN

SØREIDE PÅ PRESSEKONFERANSEN.

K

Kron

ikk

53

Forsvarsomstilling 2.0Den forrige store forvarsomstillingen var knapt avsluttet, før forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i høst kunne varsle at en ny runde er på trappene. Forsvaret mangler robusthet og dyb-de i strukturen, hevdet hun. Andre mener at omstillingen av Forsvaret etter den kalde krigen har gått for langt – så langt at vi i dag ikke har noe forsvar å snakke om, i følge pensjonert flaggkommandør Jacob Børresen (Dagsavisen, 16.03.15).

Slik skapes nok en gang et bilde av et forsvar i dyp krise. Behovet for omstilling begrunnes i en endret sikkerhetspolitisk situasjon i Europa, en utvikling som er reell nok, men som i realiteten ikke var det som utløste den varslede omstillingen. Det handler vel så mye om et behov for å ta tak i vedvarende utfordringer i sektoren og om rutinemessig planlegging.

Da forsvarsministeren i høst ba forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen om å utarbeide et nytt fagmilitært råd, var det ikke primært fordi situasjonen i Ukraina krevde det. De sikker-hetspolitiske endringene gir riktignok en viktig kontekst for det arbeidet som forsvarssjefen i skrivende stund leder. Men det var ikke uventet at fagmilitært råd ble iverksatt nå, omtrent fire år etter forrige runde.

Den endelige rapporten vil bli overlevert forsvarsministeren 1. oktober, akkurat i rute for å danne grunnlaget for regjerin-

gens forslag til ny langtidsplan våren 2016. Denne vil bli be-handlet i Stortinget sommeren 2016 og tre i kraft først i 2017, akkurat som planlagt.

Enkelte endringer kan imidlertid komme før. Samtidig med ar-beidet med fagmilitært råd ba forsvarsministeren også konsu-lentselskapet McKinsey & Company om å se på potensialet for ytterligere modernisering og effektivisering av forsvars-sektoren. Rapporten fra McKinsey ble overlevert forsvarsmi-nisteren 17. mars og inneholder tiltak som kan få omfattende konsekvenser for de fleste ansatte i sektoren dersom de im-plementeres. De fleste utfordringene som pekes på, er imid-lertid velkjente. Det nye er at man utfordres utenfra.

Dette er første gang man i norsk sammenheng har bedt om en «bredt anlagt eksternt støttet gjennomgang» av store deler av forsvarssektoren. At rapporten i sin helhet gjøres offentlig tilgjengelig, er oppsiktsvekkende, men talende for ønsket om en ny åpenhetskultur rundt Forsvaret, som ministeren har stått for siden hun tiltrådte. Ikke minst er konsulentenes inntog i den tidligere så lukkede forsvarssektoren et uttrykk for en utvik-ling hvor Forsvaret gjøres til gjenstand for de samme krav til effektivitet og produktivitet som gjelder for resten av offentlig sektor.

Per M. Norheim-Martinsen, seniorforsker, Institutt for

forsvarsstudier

K

Kronikk

54

Med et slikt perspektiv mener McKinsey at det fortsatt er store summer å spare, til tross for at forsvarssektoren er «norges-mestre» i interneffektivisering med en samlet ressursfrigjøring i perioden 2002–2016 på 66.7 milliarder kroner. Utover dette mener konsulentene at det er mulig å spare i størrelsesorden 3.5–4.6 milliarder kroner i årlige kostnader dersom alle anbe-falte tiltak i rapporten iverksettes. Enkelte sparetiltak vil kunne realiseres raskt, særlig innenfor områder som driftsanskaffel-ser og IKT. Men på de fleste områder kreves det mer grunn-leggende endringer.

Blant annet peker rapporten på at Forsvaret har en utdatert personellforvaltningsmodell for militært personell, som med-fører for hyppig rotasjon av personell i stabsposisjoner og stil-linger som krever spesifikk sivil kompetanse, særlig på økono-mi- og HR-siden. Som et resultat av nåværende modell, ender Forsvaret opp med lav kvalitet på funksjoner som innkjøp og drift, i tillegg til en svært høy andel høyere offiserer sammen-lignet med andre lands forsvar.

Det påpekes også at Norge har den største forsvarsledelsen blant de nordiske landene og at denne har økt med 32 pro-sent siden 2006, mens forsvarssektoren for øvrig har vokst med bare åtte prosent. Det anbefales følgelig et kutt på 300 stillinger.

Videre pekes det på at for små fagmiljøer innenfor Forsvarets utdanningsinstitusjoner vil kunne medføre kvalitetstap over tid og at Forsvaret «én gang for alle» må ta avgjørelser innen omstridte områder, som for eksempel konsolidering av krigs-skolene.

Ingenting av dette har vært ukjent for folk i sektoren, som har vært vitne til stadige og opprivende omkamper på mange av de områdene som rapporten omtaler. Men ved å trekke inn relevante sammenligningsdata fra både andre lands forsvars-sektorer og sammenlignbare offentlige og private organisa-sjoner, kommer McKinsey med et vektig innspill til den vars-lede forsvarsomstillingen, som sektoren vanskelig kan se bort ifra når viktige beslutninger skal fattes.

At det gjøres i full offentlighet må sees på som et modnings-tegn for en sektor som i lang tid har vært forskånet for ekstern innblanding. Dette skyldes blant annet nedarvede forestillin-ger om at «det militære» har en eksepsjonell stilling i offentlig sektor og samfunnet for øvrig. Denne forestillingen har vært under press i lang tid, noe som blant annet skyldes endringer i Forsvarets rolle og tilstedeværelse i samfunnet.

Enkelte har i kjølvannet av McKinseys rapport uttrykt frykt for en «sivilisering» av forsvarssektoren, blant annet ved at opp-gaver som til nå har vært utført av militært personell, typisk knyttet til økonomi og HR, omdefineres til sivile oppgaver.

Kjernen i dette spørsmålet er grenseoppgangen mellom ope-rativ- og støttevirksomhet i Forsvaret. Det er den operative- eller kjernevirksomheten, det som omhandler beredskap, til-stedeværelse, styrkeproduksjon, som fortsatt gjør Forsvaret til en helt unik organisasjon i samfunnet. Det er kun gjennom en spissing av kjernevirksomheten at man kan opprettholde respekten for og legitimiteten til at Forsvaret på enkelte av sine områder må kunne ha andre spilleregler enn resten av offent-lig sektor.

Det må for eksempel være mulig å si at forsvarsevne, den sentral «leveransen» til Forsvaret, ikke alltid lar seg telle i kro-ner og øre. En må også kunne si at det finnes oppgaver i For-svaret, som i dag utføres av militært personell, men som kan utføres like bra eller bedre av sivilt utdannet personell, uten at det går på profesjonsstoltheten løs.

Den nye runden med forsvarsomstilling dreier seg da heller ikke hovedsakelig om å kutte i antall hoder eller om å reduse-re antall korps og museer, som enkelte medier har vært mest opptatt av i kjølvannet av McKinseys rapport. Den dreier seg om å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene til vedva-rende ubalanser i sektoren for dermed å kunne vri mer ressur-ser over mot den spisse ende. Dette lar seg ikke løse gjennom en ny runde med sluttpakker alene.

Når Forsvaret nå går inn i en ny runde med omstilling må det være mulig å ha to tanker i hodet på samme tid. Det må utvil-somt frigjøres til dels store midler fra støttevirksomhet for å finansiere økte driftskostnader knyttet til øving og beredskap på kort sikt. Samtidig må det tas viktige strukturelle grep både på kort og lang sikt for å øke robusthet og dybde, samt sikre at budsjettene forblir bærekraftige i en periode med tunge inves-teringskostnader knyttet til nye kampfly og etter hvert ubåter.

Det krever gjennomføringsvilje og -kraft fra regjering og stor-ting, som ikke må la seg friste til å trykke på «pauseknappen» inntil alle McKinseys anbefalte tiltak er gjennomført. Forsvars-ministeren har gjort et modig og viktig valg med sin åpenhets-linje rundt forsvarspolitikken. Folk i og rundt forsvarssektoren skylder både henne og forsvarssjefen å lytte når viktige – og for noen utvilsomt ubehagelige – omstillingsgrep skal tas i de nærmeste årene.

Knut RingenForbundsleder474 62 633 [email protected]

Eirik GullordNestleder934 59 318 [email protected]

Inger LøwenKontorsjef958 91 [email protected]

Solveig Smith-Kielland JakobsenInformasjonsmedarbeider450 12 [email protected]

Grethe HolmKurs og opplæring901 41 [email protected]

Eivind OlsenRådgiver922 07 [email protected]

Har du spørsmål, innspill eller en utfordring du trenger hjelp til, er vi her for deg.

Sekretariatet når du på telefon 23 00 20 70, eller send en e-post til: [email protected]

dyktige ansatte og tillitsvalgte som jobber for deg som medlem. KONTAKT OSS

Pefo har

55

Returadresse:PersonellforbundetHegdehaugsveien 36A,0352 Oslo

På jakt etter kreativ kompetanse?HOOS COLLECTIVE – alt på ett sted!

www.hooscollective.no

HOOS Collective er et kreativt studio på Grünerløkka i Oslo, kollektivet består av en unik miks kreative virksomheter. Vi har kompetanse innen produktdesign, grafisk design, interiørdesign, konseptutvikling, filmproduksjon, arkitektur, fotografi, journalis-tikk, programmering og kommunikasjon.

Vår bredde gjør det mulig å skreddersy team for å løse nettopp din utfordring.

Les mer på www.hooscollective.no eller ta kontakt på [email protected]

HOOS Collective HOOS-Collective

Foto

: Ann

ette

Lar

sen

Documents

Pefomagasinet 1 2015