Nr

. 2 ju

li 2

012 SPESiAliSTKOrPS

Har Danmark svaret på Forsvarets utfordringer?

Side 8

lønnsoppgjøret 2012Side 13

GrunnkursetSide 22

Et forsvar for vår tid?Side 26

2 Et forbund tilsluttet

Ansvarlig utgiver:Personellforbundet

Redaktør:Knut Ringen

Redaksjonen avsluttet 29. juni

Forsidefoto:Forsvarets mediesenter/Erik Drabløs

Grafisk design og trykk:Trykkpartner AS

PersonellforbundetPb 9296 Grønland

0134 OsloBesøksadresse: Grønland 6-8, 3. etg.

0188 Oslo

Tlf.: 23 00 20 70/mil: 0510 3993Faks: 23 09 39 95/mil: 0510 3995

www.pefo.noE-post: post@pefo.no

ISSN 1891-9200

I år var lønnsoppgjøret i offentlig sektor vanskeligere enn på mange år. Det var mange faktorer som skulle tas hensyn til, som den vanskelige økonomiske situasjonen i store deler av verden og Europa spesielt. Dette ble også understreket av statsråd Rigmor Aaserud i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) ved lønnsoppgjørets start 12. april i år. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat (YS-S) som er hovedsammenslutningen Personellforbundet er en del av, forsto selvfølgelig dette, men var av den oppfatning at dette først og fremst måtte gjelde for den delen av norsk industri som konkurrerer mot industrien i utlandet. Da det viste seg at lønnsoppgjøret i industrien, det såkalte ”frontfaget” ble overraskende godt var det helt naturlig for YS-S og de fleste andre hovedsammenslutningene som organiserer statsansatte å forvente en lønnsvekst på linje med industriens. Det er naturligvis viktig for oss som er ansatt i staten å ikke lønnsmessig bli hengende etter ved hvert eneste lønnsoppgjør. En slik utvikling vil på sikt gjøre staten til en lite attraktiv arbeidsplass.

Forventingene da vi gikk inn i lønnsforhandlingene var derfor naturlig nok store. Personellforbundet hadde levert innspill til YS-S hvor vi fokuserte først og fremst på stillinger som ligger under Forsvarsdepartementet. Arbeidsgiver ved FAD viste seg skuffende lite interessert i å gå inn på disse. Dette skuffet oss stort, da vi denne gangen hadde en enighet mellom arbeidsgiversiden i Forsvaret og organisasjonene om en endring av flere stillingskoder i Hovedtariffavtalen (HTA). Når utgangspunktet for videre forhandlinger ble så vanskelig og FAD opptrådte med en så steil holdning overfor flere forbund, var det nødvendig å sette foten ned. Så etter 28 år med en eller annen form for enighet, enten i forhandlinger eller etter mekling hos riksmeklingsmannen, var det ingen annen utvei enn streik.

Det å gå i streik var ingen lett avgjørelse. Det er dessverre sånn at en streik i det offentlige alltid vil gå utover en uskyldig tredjepart. Dette er kanskje grunnen til at det inntreffer så sjelden som det gjør. I årets lønnsforhandling sitter man igjen med følelsen av at arbeidsgiversiden spekulerte nettopp i at listen for streik ligget så høyt. Vi kunne ikke akseptere en sånn holdning. Vi forventer at arbeidsgivers øverste representanter ved regjeringen tar sine ansatte på alvor, ved å sørge for lønnsvekst på lik linje med resten av det norske samfunn. Streiken var nødvendig og resultatet gir en god lønnsøkning for alle våre medlemmer. Det blir også en solid pott til lokale lønnsforhandlinger til høsten, hvor vi igjen skal jobbe for en god lønnsutvikling for vår medlemmer.

Ønsker dere alle en riktig god sommer Hilsen Knut

lønnsoppgjøret i havn

Advokatene Falkanger, Wiik, Schei &

Lindbeck

Adv. Bente Schei Ystehede, MNA

Tlf. 64 90 70 50

Seiersten Sentrum Pb 331, 1441 Drøbak

Faks 64 90 70 55

E-post: bsy@advokat-falkanger.no

Hjemmeside: www.advokat-falkanger.no

Inntil time gratis vurdering av sak.

Kr 875 + mva pr. time for juridisk bistand.

3

NK-hjørnetNestleder Eirik Gullord

Det skjer spennende ting i forsvarssektoren. I løpet av høsten vil vi finne ut hva den mye omtalte kompetansereformen betyr for våre medlemmer.

Et av hovedtemaene som er brakt på banen er innføringen av et spesialistkorps i Forsvaret. For våre grenaderer og matroser er dette en viktig sak. Derfor er den også viktig for Personellfor-bundet.

I denne utgaven av Pefomagasinet kan du lese om vårt stand-punkt til spesialisten. Vi ser også nærmere på den danske modellen for grenaderer og matroser.

Questback Personellforbundet har innledet et samarbeid med Questback. Målet er å gjøre oss og våre tillitsvalgte i enda bedre stand til å fremme din sak. Vi gjennomførte uravstemningen ved hjelp av Questback i år, og deltak-elsen økte med over 200% i forhold til papiravstem-ningen i 2010.

Som medlem vil du merke samarbeidet ved at mer aktivitet i Personellforbundet vil foregå via e-post. Kurspåmeldinger, evalueringer og spørreundersøkelser er noen av tingene vi nå vil gjennomføre elektronisk. Så følg med, kanskje får du spørsmål om DIN mening om aktuelle saker for forbundet framover.

Ellers er selvfølgelig lønnsoppgjøret et hovedtema i dette bladet. Det sentrale oppgjøret var begivenhetsrikt, men er nå i havn. Det som gjenstår nå er de lokale lønnsforhandlingene. Disse vil bli behørig omtalt i neste nummer av Pefomagasinet.

Fra og med dette nummeret vil vi også gjøre Pefomagasinet tilgjengelig elektronisk. Du kan laste ned bladet som PDF fra våre nettsider, eller lese bladet direkte fra nettet.

God lesning, og god sommer!

Spennende tider

Hva inspirerte deg til å skrive boken?Jeg skrev boken for å gi befolkningen i Norge en mulighet til å få et innblikk i en krig som angår oss alle. Ikke minst syntes jeg det også var riktig å formidle en virkelighet som oppleves av våre soldater som er ute å gjør en jobb på vegne av Norge og regjeringen. Selv valgte jeg å bli soldat fordi det var en barndomsdrøm jeg lenge hadde hatt. Etter mitt første møte med forsvaret var jeg

Først og fremst krigerEmil johansen er klar til innsats – igjenAv Eivind Olsen

Emil Johansen har skrevet en av de mest om-talte bøkene om Norges innsats i Afghanistan. Nå er han på tur ut igjen. Pefomagasinet intervjuet Emil rett før han igjen står på flytrappa, klar til innsats for Norge.

Norsk deltagelse i AfghanistanDet er et enstemmig Storting som har vedtatt at Norge skal sende soldater til Afghanistan. Forvaret har lojalt fulgt dette vedtaket og stilt opp med mye personell for å dekke den etterspørsel som har vært.

Telemark bataljonTelemark bataljon (TMBN) er en mekanisert bataljonsstridsgruppe med 450 soldater inne til daglig tjeneste. Bataljonsstridsgruppen er en kompleks, sammensatt enhet. Det er to forskjellige typer kamptropper og syv forskjellige spesialtropper.

4

Vi får stadig flere og yngre veteraner. Hva burde vi satse på for å ivareta veteranene og deres familie bedre?Jeg vil at veteraner skal være forbundet med ressurspersoner. Det har vært mye fokus på senskader hos veteraner. Det er også viktig at de får den behandlingen og støtten de fortjener, men det er vel så viktig at resten av veteranene som klarer seg får en anerkjennelse for hva de har måttet ofret og den utmerkede jobben de har gjort.

Brødre i blodet«Brødre i blodet» gir et innblikk i hvordan livet er for noen av de som er ute INTOPS. Emil Johansen gir oss først en kort innledning om sin oppvekst og hvorfor han valgte å stille seg selv til tjeneste for Norge. I boka kan vi lese om hvordan samholdet og brorskapet dyrkes i Telemark bataljon. Vi får også detaljer fra historiene om livet ute, både på godt og vondt.

- I det første huset vi rydder, sitter det en gammel kvinne alene midt inne i det første rommet. Vi brøler «Dresh!! Dresh!», som betyr «stå i ro» på dari, og Ribe får henne i bakken. Det blir fort klart at hun ikke utgjør noen trussel og vi fortsetter videre. Den gamle damen er i sjokk. Hun er antagelig forlatt av familien sin da de rømte byen da kampene startet.

Dette er et kort utdrag fra boka som beskriver hvordan våre soldater stormer inn i et hus for å sjekke om det er fiendtlige styrker der eller ikke. Denne boka inneholder mange skildringer av skarpe situasjoner som Emil har opplevd på sine oppdrag. Boka gir deg et godt innblikk i hvordan noen av Norges beste soldater utfører sitt opp-drag, og hvordan båndene mellom soldatene utvikles.

overbevist at jeg hadde valgt riktig og jeg kunne ikke hatt en bedre jobb. Et bedre arbeidsmiljø og ikke minst en spennende og varierende hverdag, skal du lete lenge etter.

Du skal nå til Afghanistan igjen. Når hadde du ditt første oppdrag?Mitt først oppdrag i utlandet var som eksplosiv-rydder i Litauen i 2005, men mitt første møte med krig var i Afghanistan i 2007, etter jeg hadde begynt å jobbe i Telemark bataljon. Jeg har vært i Afghanistan på forskjellige oppdrag hvert år siden. Oppdragene har variert i lengde, men tilsammen blir det omtrent 1,5 år. Tiden jeg har tilbrakt hjemme har stort sett bestått av trening for å kunne løse nye oppdrag ute. Det sitter mange inntrykk og minner igjen etter opplevelsene mine ute. Det både på godt og vondt. Den ekstreme følelsen av å overleve etter harde kamper og ikke minst sammen med mine krigsbrødre utføre de kampoperasjonene vi ble sendt ut på, er ubeskrivelig, samtidig som det å se en befolkning lide og bli rammet av en konflikt som gir en mer eller mindre håpløs framtid er noe jeg alltid vil bære tungt. Det å miste nære venner er noe jeg aldri vil få ro for, men samtidig vil jeg alltid se tilbake på det ofret de ga med stolthet og ærefrykt. De var klare for å ta den risikoen for noe større enn seg selv og det er fortsatt jeg og mine soldatbrødre. Soldatyrket er jobben min og jeg må være forberedt på å dra ut når som helst, hvor som helst. Det kan jeg leve med når jeg tenker på hva denne jobben gir meg. Samtidig har jeg mine nærmeste venner som jeg er der sammen med, og jeg føler vel en viss forpliktelse til å være der sammen med dem når krevende oppdrag skal løses.

Hvordan føler du at du er forberedt for å reise ut denne gang opp mot første gang du reiste ut?Det er ikke like spennende og eventyraktig å reise ut den åttende gangen som den første, men samtidig så vet du hvilket alvor som møter deg. Forskjellen er vel at jeg har fått tilført flere ferdigheter og ikke minst erfaring når jeg drar på oppdrag i dag. Jeg har innsett at jeg ikke kan gjøre dette for evig og alltid og en gang må jeg legge ned sverdet. Da må jeg være forberedt. Jeg vil begynne å ta utdanning ved siden av jobben for å kunne ha noe å falle tilbake på når den dag kommer. Da vil jeg være en veteran som har minnene og bildene igjen etter mange års innsats. Da håper jeg at jeg kan få anerkjennelse for den kompetansen jeg har opparbeidet meg igjennom min tjeneste, og at det kan ha verdi i det sivile arbeidsmarkedet.

Emil Johansen har skrevet boken «Brødre i blodet». Nå er han igjen klar til

innsats i Afghanistan.

5

Irene forteller at når mannen hennes fikk beskjed om at han skulle reise ut, så var det mange spørsmål som dukket opp. Selv om Bjørn og Irene hadde snakket en del om at han mente at også han måtte bidra i Internasjonale operasjoner (INTOPS), så tenkte hun på hva som kunne skje i verste fall.

- Bjørn skulle reise ut som stabsoffiser, og det var ikke noe støtteapparatet for disse familiene. En dag hadde han med seg hjem litt informasjon fra Forsvaret. Han hadde fått med seg to forskjellige brosjyrer «Å reise ut» og «Å komme hjem». Selv om Bjørn og jeg var flinke til å snakke sammen om hva som ventet han, så hadde jeg mange tanker om for eksempel hva må jeg tenke på og hva skjer når den andre reiser ut.

En dag fikk jeg en idé om at jeg skulle skrive dagbok, mens Bjørn var borte. Jeg nevnte idéen for Bjørn, som var positiv til

dette. Før Bjørn skulle reise ut hadde planen om en dagbok endret seg til at jeg skulle skrive en bok.

Det ble mye research og mange intervjuer med personer i Forvaret og samtaler med andre pårørende. Flere av de svarene hun fikk kan du lese om i boka.

- Mens Bjørn var ute kommuniserte vi gjennom mail og telefon. Jeg sendte også brev med typisk norske ting i. Jeg vet at Bjørn satte stor pris på disse forsendelsene. For den som er hjemme går hverdagene videre, og vi blir mer selvstendig som personer. På det som man tidligere var to til å avgjøre, tok jeg nå valgene alene. Begge parter i et forhold vil utvikle seg masse mens den andre part er ute, og det er kan-skje ikke alltid like lett for den som er ute å komme tilbake og tilpasse seg den nye hverdagen.

Oppdrag hjemmefrontAv Eivind Olsen

Irene Ulstein Soleim har skrevet en bok om hvordan hun opp-levde livet som den hjemmeværende part da mannen reiste ut i INTOPS-oppdrag. I boka forteller hun om alt fra de daglige gjøremål til hvordan hun valgte å takle vanskelige situa-sjon på hjemmebane.

Irene Ulstein Soleim arbeider i dag i NVIO, hvor hun bruker sin erfaring til å hjelpe andre som er i samme situasjon.

6

Jeg skulle gjerne hatt et nettverk med personer som var i tilsvar-ende situasjon, men for stabsoffiserer var ikke et slikt system på plass da Bjørn reiste ut. Selv om jeg hadde mange gode venner, så kunne det enkelte ganger vært greit å snakke med noen andre som var i samme situasjon.

Jeg har pratet med mange av de hjemmeværende til de som rei-ser ut, og spørsmål som mange av de stiller seg er: Hva skjer med den andre? Hva skjer med barna? Hva skjer med forholdet?Dette er viktige spørsmål for den enkelte, men det er ikke en fasit på hva som er svaret. Jeg opplevde allikevel at det var utfordringer når Bjørn var hjemme på leave. De gangene Bjørn var hjemme hadde han tankene fortsatt delvis i Afghanistan, og på det oppdraget som han skulle ut og fortsette med. For Bjørn og meg var det viktig å sette av tid til hverandre når vi hadde mulighet.

Irene jobber nå i Norges Veteranforbund for Internasjo-nale Operasjoner (NVIO) der hun blant annet jobber med seminar for veteraner og deres familier. Hun påpeker at det er viktig at Forsvaret arrangerer familiedager, da dette er med på å legge forholdene til rette for at familiene kan skape seg ett nettverk for familier i tilsvarende situasjon.

Irene har fortalt sin historie med sine ord, og håper at boka kan være til hjelp for de som blir igjen hjemme. De som skal reise ut kan også få noen råd fra boka da Irene skriver om problemstillinger som det kan være greit å avklare med den andre part før avreise, samt at det gir grunnlag for refleksjon om hvordan livet er hjemme. Irene anbefaler også andre til å skrive bok om det de opplever, da hennes bok hovedsakelig beskriver hennes tanker om livet mens mannen var ute.

Spesielt de som har barn anbefales å skrive om hvordan deres barn takler at enten mor eller far reiser ut i INTOPS. Å få enten far eller mor hjem på leave for en kort periode kan være vanskelig for barn. Barn reagerer forskjellig, men hvis vi kan få mer kunnskap om hvilke tanker barn gjør seg, kan dette bidra til at Forsvaret også legger forholdene til rette for at også barnas behov blir ivaretatt.

Irene Ulstein Soleim skrev «Oppdrag hjemmefront» mens mannen Bjørn var i Afghanistan.

7

Oppgrader ditt YS medlemskortDet koster deg ingen ting å oppgradere til YS MasterCard. Du kan bruke kortet både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. Uansett hvordan du benytter kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet:

3 % sparerente fra første krone. Gebyrfrie varekjøp i Norge og utlandet. Ingen årsavgift. Oversiktlig nettbank. Sesongrelaterte tilbud i anerkjente nettbutikker.

Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA.

Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no

Det er dejlig å være grenader – i DanmarkAv Eirik Gullord

Hos danske FPT i Hjørring forvaltes det danske systemet for spesialister.Bak fra venstre: Kaptein Lars V. Nielsen, Chefsergent Richard M. Andersen, Seniorsergent Johnny Parlev, Chefsergent Carsten Vad.Foran fra venstre: Seniorsergent Hanne M. Østergaard, Seniorsergent Kjeld Rosendahl, Major Konstantin B. Nielsen, Major Anders C. Jørgensen.

8

Selv om det danske systemet for verneplikt og verving er noe forskjellig fra det norske, er likhetene større enn forskjellene. Det virker fornuftig for Norge å lære av de erfaringene danskene har gjort med sitt system. Danskene har allerede det systemet vi i Norge har begynt å snakke om å få på plass. Spesialistkorpset er etablert i Danmark, med et sammenhengende system for ivaretakelse av kompetansen.

I begynnelsenI Danmark gjennomfører alle som blir innkalt, fire måneders førstegangstjeneste (Hærens basisutdanning – HBU). I løpet av denne tjenesten blir det avgjort om man ønsker å satse på videre verving i Forsvaret. Alternativt kan man overføres Heimevernet etter førstegangstjenesten, søke seg til gjennomgående offisersut-danning eller andre yrkesmuligheter i forsvaret. Noen spesiala-vdelinger har 6/9/12 måneders førstegangstjeneste, blant annet garden og Kongeskipet.

Den danske modellen innebærer fire måneders basisutdanning, fulgt av åtte måneder reaksjonsstyrkeutdanning. Deretter sendes du enten ut i intops, eller du verver deg til tjeneste i Danmark.

HRU og intopsHvis man ønsker å fortsette som profesjonell soldat etter første-gangstjenesten, går veien videre til reaksjonsstyrkeutdanningen (Hærens reaktionsstyrke uddannelse – HRU). Denne går over åtte måneder, og man er ansatt og mottar lønn. I løpet av peri-oden gjennomgår de som velger det forberedende utdanning for internasjonale operasjoner, ikke ulikt den norske OST-modellen. Det er flere som gjennomgår HRU-løpet enn Danmark har behov for til intops. Dette medfører at man etter gjennomført

Hærstaben inviterte i vår Personellforbundet med på studietur til Danmark. Hos det danske Forsvarets personelltjeneste fikk vi en innføring i den danske modellen for grenaderer. Det vi fikk presentert, var et komplett system for ivaretakelse av spesialistkompetanse.

Det er dejlig å være grenader – i DanmarkAv Eirik Gullord

_____________________________ FORSVARETS PERSONELTJENESTE

UDDANNELSESKONCEPT

VEDL. UDDANNELSE

(ÅRLIG) HRUHBU

MISSIONS FORBEREDENDE UDDANNELSE

UDSENDELSE I MISSION

8 MDR + 6 MDR

KONTRAKT VPL

4 MDR

FRIVILLIG

RESERVE

9

HRU står igjen med to alternativer for videre karriere. De som velges ut til deltakelse i intops tilbys en seks måneders kontrakt for oppdraget de skal ut i.

Hvis man ikke skal ut i intops, tegner man kontrakt for tjen-estegjøring i den hjemlige strukturen det samme halvåret.

K-35 eller K-62Etter perioden i intops eller hjemme, tilbys man vervingskon-trakt som konstabel fram til fylte 35 eller 62 år. Det er hele veien fram til vervingskontrakt mulig å trekke seg, og bli overført hærreserven. Etter signert vervingskontrakt gjelder vanlige opp-sigelsesregler, det er ingen bindingstid i kontrakten.

Danskene har i stedet valgt en bonusordning som premierer de som står kontrakten ut. Hvert vervingsår tjener man opp 12 uker ”civiluddannelse”. Med maksimal uttelling betyr dette at konstablene etter fullført K-35 får mulighet til å studere i tre år med lønn.

Ved overgang til K-62 faller retten til bonus bort. Dette fordi man da blir ivaretatt som ansatt i Hæren fram til pensjonsalder.

Når man tar utdanning med lønn med utgangspunkt i bonus-ordningen, er man fortsatt å anse som ansatt. Ved behov kan man bli beordret til intops i denne perioden, og man kan også bli oppsagt etter tjenestereglene.Avviklingen av bonusukene tas normalt ut i årene før fylte 35 år, men de tre årene kan unntaksvis tas ut etter endt vervingskon-trakt.

I løpet av karrieren som konstabel er det mulig å få opprykk til høyere grader. På hærsiden fyller Danmark alle nivåene på OR-stigen unntatt OR-6. Det er egne kurs som må gjennomføres og bestås for å være kvalifisert for opprykk til høyere grad.

Studieturen til Danmark har gitt resultater. Hæren har, i arbeidet med evaluering av grenaderordningen, allerede fore-slått endringer som vil gi oss et system mer likt det danske. Personellforbundet vil i det videre arbeidet med kompetanse-reformen forsøke å få innført flere momenter som bedre ivaretar spesialisten. Kanskje kan det snart bli deilig å være grenader i Norge også.

Skjematisk oppstilling av opptjening og uttak av civiluddannelsesbonusen. Det normale er å ta ut bonusen i årene før vervingskontrakten fullføres.

Fakta om vervede i Danmark

K-35: Vervingskontrakt fram til fylte 35 år.

K-62: Vervingskontrakt fram til fylte 62 år. (Grensen var før 60 år.)

Ca. 7700: Antall vervede i det danske forsvar.

Ca. 4000: Antall vervede i den danske hæren.

12: Antall uker sivilutdanning de vervede opptjener pr. vervingsår.

Danmarks grader på nivåene Or 1-4

OR-1: KonstabelOR-2: OverkonstabelOR-3: Overkonstabel af 1. gradOR-4: Korporal

10

Spesialistkorpset– Framtiden for Forsvaret

Det burde være en selvfølge at ansatte i Forsvaret brukes der deres kompetanse trengs mest, og at vi ikke har systemer som premierer kompetanseflukt.Personellforbundet støtter innføringen av et spesialistkorps, og vil jobbe for følgende:

Det må innføres et gradssystem som synliggjør spesialistkompetanse på alle nivå.Personellforbundet har, i samarbeid med Hæren, gjort et ærlig forsøk på å innføre et gradssystem som synligjør spesialistkom-petanse på nivåene OR 1-5. Dessverre ble forsøket forpurret av de andre forsvarsgrenene og Forsvarssjefen. For å få et velfungerende spesialistkorps, er et funksjonelt gradssystem avgjørende. Grad er både statushevende og beskrivende, noe som burde være unødvendig å forklare i en institusjon som Forsvaret. Likevel vil vi passe på at denne delen av en ny ordning blir tatt på alvor.

Gradssystemet må følge NATOs OR-system fra OR 1-9.NATO har laget et system som sammenlikner landenes for-skjellige grader. Norge skiller seg ut ved å ikke benytte mange av stegen på stigen.Personellforbundet mener Norge må innrette seg etter NATOs system. Med det gamle mobiliseringsforsvaret var det sikkert fornuftig å ikke følge OR-systemet. Med innføringen av et mer profesjonalisert forsvar er det på tide å ta systemet i bruk. Slik kan vi sammenlikne oss med andre land, og også heve statusen til yrkessoldaten.

Koblingen mellom grad og lønn må bort.Det er en policy i Forsvaret i dag at sersjanten ikke kan tjene mer enn fenriken, fenriken ikke mer enn løytnanten og så videre. Dette bidrar til gradsinflasjon, og dermed en uhensikts-messig gradsstruktur.Et spesialistkorps må ikke videreføre denne koblingen. Lønn må kobles til kompetanse og ansiennitet, ikke militær grad. Personellforbundet ser ingen problemer med at en erfaren og kompetent grenader tjener mer enn en nyutdannet sersjant, og det tror vi personellet heller ikke ser problemer med.

Grenaderer og matroser må utgjøre grunnstammen i spesialistkorpset (OR 1-5).Befalsorganisasjonene prøver å gjøre spesialistdiskusjonen til et spørsmål om avdelingsbefal og yrkesbefal. Derfor er det viktig at Personellforbundet er med i prosessen og taler grenaderenes og matrosenes sak.Et befal har én spesialitet, og det er å lede. Derav navnet. Et spesialistkorps kan ikke bare bestå av mellomledere, de dyktige håndverkerne må også være med for å få effekt. Derfor mener Personellforbundet at hovedtyngden i et spesialistkorps må utgjøres av grenaderer og matroser. Forsvaret har ikke råd til å miste dyktige medarbeidere bare fordi de blir tvunget til å ta befalsutdanning for å kunne fortsette i systemet. Det er ingen andre fungerende bedrifter som har 90% ledere og 10%

arbeidere. Med et mer profesjonalisert Forsvar må vi også endre på dette, hvis ikke vil vi ikke være i stand til å løse de opp-dragene som Forsvaret står overfor.

Karrieremuligheter for spesialister må synliggjøres gjennom karriereplaner.Forsvaret har i dag klare linjer for hvilken utdanning og praksis du må ta for å komme deg oppover i systemet. Planer for hvor-dan du skal utvikle deg når du står i samme stilling over lengre tid mangler.Personellforbundet forutsetter at det utvikles gode og funk-sjonelle karriereplaner for spesialisten.

Beordringsmyndighet for grenaderer og matroser må gis DiF-sjefene.Grenaderer og matroser er i dag tilsatt i stilling, og DiF-sjefen har tilsettingsmyndighet.Personellforbundet mener denne løsningen må videreføres i et spesialistkorps. Ved å gi generalinspektørene og de andre DiF-sjefene beordringsmyndighet for spesialisten, sørger vi for en bedre forvaltning av personellet. I tillegg vil en slik ordning gi personellet bedre påvirkning på egen livssituasjon, ved at den som beordrer kjenner bedre til personellets ønsker og muligheter.

Lønnssystemet må innrettes slik at man premieres for å stå lenge i stilling.Dagens ansiennitetsstiger gir få incentiver for å stå lenge i samme stilling. Dette må endres.Personellforbundet vil jobbe for å krympe ansiennitetsstigene i de aktuelle lønnsrammene, slik at spesialisten premieres for å bli i sitt fagfelt. Vi vil også bruke de lokale lønnsforhandlin-gene aktivt for å oppnå positiv lønnsutvikling for spesialisten.

Grenaderer og matroser må gis lengre kontrakter og mulighet til yrkestilsetting.Grenaderer og matroser har hatt uendrede tilsettingsvilkår siden 1960. Det som sikkert var en fornuftig løsning da, vil ikke fungere for et spesialistkorps. Personellforbundet har siden reetableringen av Telemark batal-jon i 2002, ment at grenaderer og matroser må gis lengre kon-trakter. Et skritt i riktig retning vil være den danske modellen som er beskrevet i denne utgaven av Pefomagasinet. Vi mener også yrkestilsetting av grenaderer og matroser må innføres.

Eirik GullordNestleder

11

Helautomatisk illuminator Barometer (260/1.100) Tastelyd av/påKuldebestandig (-10 °C) Termometer (-10 °C / + 60 °C) Automatisk kalenderSolcelle-batteri Månefasevisning 12/24-timers tidsangivelseRadiosignal mottak(EU, USA, JPN, CHN) Flo-/fjæreindikator Bezelring for retningsbestemmelseDupleks LCD Verdenstid funksjon MineralglassKompass Stoppeklokke Urkasse av resinHøydemåler opptil 10000 m Nedtelling ResinarmbåndHøydeøkning Yacht-timer uten auto gjen funksjon Indikator for batterinivåDataminne for høydemåler 5 alarmer Klassifisering vannbestandighet (20 bar)

Gerber Bear Grylls Ultimate Multi-toolEt skikkelig multiverktøy fra karen som behersker de tøffeste forhold!Et av høydepunktene i serien til Bear Grylls. Ultimate Multi-tool har en robust konstruksjon og fjærbelastet tang. Verktøyene låses trygt i utfelt posisjon og et ekstra grippy håndtak gjør den behagelig å jobbe med. Utrustet med 12 rustfrie og robuste verk-tøy, som man lett får tak på. Tang, glatt og serratert knivblad, sag, Phillips stjernetrekker, liten og medium skrutrekker, flaske og bokseåpner, lanyard ring, saks og kabelkutter.

En lommeguide om å overleve i naturen følger med, sammen med et etui i nylon. Ultimate Multi-tool får meget gode tilbake-meldinger i tester. Her får du mye for pengene!Ultimate Multi-tool koster 499,- og kan kjøpes på pefo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 7

Milrab Teknisk T-skjorteLett og svært behagelig t-skjorte i teknisk materiale. Hvorfor ikke gjøre din aktive hverdag mer komfortabel?Milrab har utviklet en teknisk t-skjorte som er fantastisk til trening, friluft eller annen operativ tjeneste. Trøyen fungerer optimalt innerst på kroppen, grunnet sitt materiale og passform. Vi har også gjort denne modellen lengre, slik at man slipper den irriterende glippen i korsryggen. Leveres med ribbestrikket hals, forsterkede sømmer og norsk flagg på høyre skulder. Materialet består av 94% polyester og 6% spandex.Hvorfor ikke bruke denne t-skjorten rett under uniformen? Milrab Tekniske T-skjorte koster kr 99,- og kan anskaffes på pefo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78.

12

Samsung I9300 Galaxy S III Det er i senere tid kommet mange spennende mobiltelefoner på markedet, men denne telefonen er fremdeles best.Mobilen har fått et svært god AMOLED-skjerm med HD-oppløsning. Dette gir et skarpt og klart bilde, samtidig som den er lyssterk når du f.eks. skal bruke mobilen utendørs. Med en firekjernet prosessor og støtte for opptil 64 GB minnekort, kan mobilen nærmest utfordre din bærbar PC med hensyn til ytelse. Den utfordrer også dessverre på pris og med en prislapp på kr 5199, koster moroa. SpesifikasjonerSkjermstørrelse: 4.8 “Klokkefrekvens: 1400 MHzOppløsning: 1280 x 720Skjermtype: AMOLEDPlattform: Android 4.0 - Ice Cream SandwichSamsung I9300 Galaxy S III koster kr 5199,- og kan anskaffes på pefo.milrab.no eller per telefon 53 69 78 78.

Casio ProTrek PRW-2500-1ERProTrek er det optimale verktøyet for deg som har en aktiv hverdag. Dette er en av toppmodellene!Enten du foretrekker fotturer, camping, fjellklatring, natur, sport eller har en operativ hverdag, så er Casio ProTrek det optimale verktøyet for deg. ProTrek-klokkene samler alle nødvendige funksjoner i én og samme klokke. Blant disse funksjonene kan man nevne digitalt kompass, høydemåler, termometer, barometer, bak-grunnsbelysning, stoppeklokke, verdenstid, vanntetthet og mye mer. ProTrek leveres med 2 års garanti.

utstyrsfrontenNytt på

KONFliKT!

Årets hovedtariffoppgjør endte med streik. YS stat, LO stat og UNIO sto sammen i den ukelange kon-flikten, den første på 28 år i staten. Les mer om bakgrunnen for det som skjedde de siste dagene i mai.

13

Lønnsoppgjøret – også kalt vårens vakreste eventyr. I år ble det dessverre ikke helt slik.

Lønnsoppgjøret – også kalt vårens vakreste eventyr. I år ble det dessverre ikke helt slik.

ikke vakkertAv Bjørg Sletten og Eirik Gullord

14

Lønnsoppgjøret i staten starter etter at frontfagsforhandlingene (konkurranseutsatt sektor) i privat sektor er ferdig forhand-let. I år vil disse få en lønnsvekst på i overkant av 4 %. Med bak-grunn i dette var det rimelig å anta at ansatte i staten ville oppnå det samme.

Hva er så frontfaget? Frontfagene består i hovedsak av de private bedriftene i Norge som eksport-erer varer til utlandet Det er viktig for Norge å tjene mer på eksport enn det vi importerer for. Frontfagene skal i teorien være førende for lønnsutvikling i offentlig sektor. Frontfagsmodellen er basert på den såkalte Aukrust-modellen fra 1966, utviklet av sosialøkonom Odd Aukrust. Meningen med modellen er at lønns-veksten i Norge ikke kan være høyere enn konkurranseutsatt sektor kan tåle over

tid. Men det er viktig for offentlig sektor at vi ikke blir hengende etter frontfagene i lønnsutvikling. Faren er da at det over tid vil medføre at offentlig sektor ikke vil kunne konkurrere om viktig/kritisk personell med høyere kompetanse. Målet med front-fagsmodellen er ikke laget for å ta hensyn til frontfagene, men for å ta hensyn til norsk økonomi.

Lønnsforhandlingene i staten startet med at arbeidsgiver kun var opptatt av kostnadene ved lønnsoppgjøret, uten å se på de andre elementene i fellesbestemmelsen i HTAen. Forhandling-ene ble ikke bedre da Regjeringen la frem revidert statsbudsjett, der lønnsveksten var senket fra 4 % til 3,75.Forhandlingene ble vanskelige og hadde lite fremdrift. Det har vært skrevet og sagt at vi i staten streiket for et par kaffekopper. Som medlemmer skal dere være klar over at det som ligger bak vedtaket om å sette i gang et så stort apparat som streik, ikke bare dreier seg om disse såkalte kaffekoppene.

Streik i staten var et faktum!Odd Aukrust er opphavs-mannen til den norske frontfagsmodellen.

Tålmodigheten tok slutt!og de fristilte tillitsvalgte bisto YS Sta t under konflikten, og bemannet både streikekontor og streiketelefonen.Personellforbundet takker alle medlemmer og tillitsvalgte for innsatsen.

Streiken var nødvendig og ga resultater. Statsansatte ble sikret en lønnsøkning på linje med frontfaget. Ny hovedtariffavtale har vært presentert og finnes på www.pefo.no.I tillegg ble det tatt inn noen viktige formuleringer til protokollen (se egen boks). Dette er nyttig lesning for å få en oversikt over hva som har skjedd og arbeidet som skal gjøres fremover.

Etter 28 år var begeret igjen fullt for de statsansatte. Streikevåpenet ble tatt i bruk for første gang siden 1984.YS Stat har ikke vært i en streik siden 1984. Likevel har streikeapparatet vært vedlikeholdt og forberedt foran hvert hovedoppgjør siden den gang. I år ble det igjen alvor, og årene med forberedelser bar frukter. YS Stat gjennomførte en meget god og ansvarlig streik, og våre standpunkter kom godt fram i media og opinionen.

Selv om Personellforbundets medlemmer ikke ble tatt aktivt ut i streik, deltok også Personellforbundet i streiken. Våre tillitsvalgte avsto fra møter med arbeidsgiver siden både Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen trådte ut av kraft under streiken. Sekretariatet

15

Til protokollen1). Utsiktene for lønnsutviklingen for arbeidere og funk-

sjonærer i industrien for inneværende år er usikre. Partene er enige om å ha en gjennomgang av lønnsut-viklingen i 2012 for de statsansatte sammenlignet med lønnsutviklingen for arbeidere og funksjonærer i indus-trien (NHO bedrifter).

Denne gjennomgangen foretas av Statistikk- og bereg-ningsutvalget i staten når rapporten ”Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013” fra Det tekniske beregning-sutvalget foreligger.

Gjennomgangen skal inngå i grunnlagsmaterialet for mellomoppgjøret i 2013, og reflekteres i de tillegg som gis fra 1. mai 2013.

2). De lokale partene i Forsvaret skal avtale overføringsregler (kvalifikasjonskrav) for stillinger som skal innplasseres i ny lønnsramme 35 og 38. Overføringsreglene skal avtales før årets lokale forhandlinger gjennomføres.

3). FAD utarbeider i samråd med HS nærmere veiledning i Statens personalhåndbok for bruk av velferdspermisjon etter HTA § 22, herunder omsorg for nære pårørende.

4). Alle stillingskoder i LR 13 overføres til LR 17. De ansatte innplasseres i LR 17 med den ansiennitet og det LR alternativet de har pr 30.6.2012.

Ansatte i stillingskode 1064 overføres til kode 1065 pr 1.7.2012. Stillingskode 1064 utgår pr 30.6.2012.

Da er tiden kommet for å takke for meg. Nå er det pensjonist-tilværelsen som venter.Det føles som om det var i går jeg begynte som frikjøpt tillits-valgt, det som i utgangspinktet skulle vare i seks måneder, er blitt til to og et halvt år.Det har vært en hektisk tid, med en følelse av å ikke få tiden til å strekke til. I tillegg til å være FRITV har jeg deltatt på Hærens

forhandlings- og drøftingsmøter både som bisitter og fungerende hovedtillitsvalgt (HTV).De største utfordringene som FRITV har vært å skaffe tillitsval-gte på alle nivå i organisasjon, å få medlemmer til å påta seg verv i en hektisk hverdag slik at Personellforbundet har vært represen-tert der vi skulle. En siste gang vil jeg oppfordre alle som har det minste snev av lyst til å engasjere seg i organisasjonsarbeid om å

i vekslingsfeltetAv Vigdis Dalen

Etter en krevende og interessant tid som OTV for Personellforbundet, gir jeg nå stafettpinnen videre til Jorunn Trøen.

16

trå til. Den medbestemmelse vi har klart å opparbeide over lang tid må vi ikke gi slipp på. Alt er ikke bare rosenrødt der ute. Vi trenger bidragsytere og «vaktbikkjer».For min egen del vil jeg si det har vært svært interessant og lærerikt å få innblikk i så mange forskjellige avdelingers håndter-ing av saker som har berørt våre medlemmer i forskjellig grad. Mitt inntrykk er at de fleste sjefer er sitt ansvar bevisst og ønsker å ta vare på personellet sitt. Regionen Midt- og Nord-Norge har medlemmer fra alle DiFene med noen DiFers unntak. Det har slått meg i vervet som OTV hvor forskjellig DiFene involverer og tar tak i utfordringene, hvordan fokus er forskjellig.

Jeg forlater jobben i trygg forvisning om at min etterfølger, Jorunn Trøen vil være 100% på banen etter ferien.

Jorunn er tre barns mor, samboer med offiser Geir og bor på Setermoen i Bardu kommune. Hun startet i Forsvaret i 1990 og har vært innom; Voksenopplæringen (FOKUS), Nord-Hålo-galand regiment, Heimevernet og FLO. Siden 2008 har hun arbeidet ved HV-16 i Bjerkvik, som kurskoordinator og saksbe-handler på beskikkelser og disiplinærsaker. I tillegg til jobben har Jorunn vært HTV for Personellforbundet i HV de siste to årene. Jorunn har i alle sin jobber vært tillitsvalgt, noe som sier mye om hennes engasjement. Hun har flere av Pefos kurs og synes nå at tiden var inne for å arbeide med organisasjonssaker på heltid.Hobbyene til Jorunn henger sammen med barnas interesser in-nen musikkorps, turn, fotball og håndball.

Jorunn sier at de største utfordringene slik hun ser det i dag, er de nye og ukjente arbeidsfelt blant den store gruppen vervede, som utgjør en større og større gruppe blant våre medlemmer.

Det første hun vil gripe tak i er å få en oversikt kontaktnettet og profilere seg overfor medlemmene, og på sikt besøke de lokale leddene i regionene. En utfordring er også det store geografiske området hun må dekke, som strekker seg fra Kirkenes i nord til Romsdalen i sør.Hun oppfordrer medlemmene å ta kontakt dersom det er spesi-elle ønsker opp mot hennes funksjon som FRITV.Gamlekontoret mitt vil fortsatt være Jorunns base, men hun vil også benytte muligheten for å ha kontor på Setermoen. Uansett kontor, Jorunn sier at hun alltid er tilgjengelig på mobilen.Jeg ønsker Jorunn lykke til i jobben og vil til slutt takke for alle jeg har fått møte i min FRITV tid.

Klem fra Vigdis

Vigdis Dalen takker av etter to og et halvt år som FRITV. Her foredrar hun om Personellforbundets struktur på et nettverksmøte i Bodø.

17

Forsvaret har valgt å legge tyngde i feiringen av 8. mai som veterandag der Forsvaret er lokalisert. I år ble dagen feiret 13 steder rundt om i landet, med de største arrangementene i Oslo og Bergen.

I Oslo ble dagen startet på tradisjonelt vis, med kransenedleg-ging ved retterstedet på Akershus festning. Stortingspresident Dag Terje Andersen holdt tale. Deretter la Hans Majestet Kon-gen ned krans ved nasjonalmonumentet, og statsminister Jens Stoltenberg holdt tale for de frammøtte.

Forbundsstyret i Personellforbundet deltok i feiringen, og inviterte medlemmer i Oslo-området til omvisning på Akershus festning med påfølgende bevertning på ettermiddagen.

På Stortinget ble det skrevet historie denne dagen. Ved siden av plaketten over de falne i andre verdenskrig, ble det avduket en minnetavle over de som har mistet livet for Norge i internasjo-

nale operasjoner. Flere partiledere og stortingspolitikere deltok ved avdukingsseremonien.

Personellforbundets medlemmer var invitert med på omvisning på Akershus festning.

Den tradisjonelle frigjøringsdagen 8. mai er nå revitalisert som veterandagen. Dagen er fortsatt en festdag, men også en anledning til å hedre de som har gitt alt for Norge.

Festdagen 8. maiAv Eirik Gullord

Hans Majestet Kongen og statsminister Jens Stoltenberg la ned krans ved nasjonalmonumentet.

18

Alle generasjoner var tilstede for å markere 8. mai ved retterstedet på Akershus festning.

De kjempet, de falt, de gav oss alt» er inskripsjonen på monumentet ved retterstedet.

Stortingspresident Dag Terje Andersen avduket minneplaten over falne i internasjonale operasjoner.

Minneplaten over falne i internasjonale operasjoner har fått sin plass i Stortingets trappehall, ved siden av minneplaten over de som mistet livet under andre verdenskrig.

Gamle og nye skip badet i sollyset i Oslo havn under feiringen av 8. mai.

19

Personellforbundet vil med denne artikkelen gi deg informasjon om de ulike mulighetene for lønns-krav innenfor HTA 2.3.4. I tillegg gir vi deg noen tips til utarbeidelse av krav.

HTA 2.3.4.1a Vesentlige endringerHva skal til for å kunne komme med lønnskrav på disse forhandlingene?

Dersom det har skjedd vesentlig endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingens/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over tid.

Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartementets fortolkning av vesentlig endringerDet er ikke tilstrekkelig grunnlag for å bruke bestemmelsen at en arbeidstaker har fått nye oppgaver. Det skjer i våre dager for de fleste arbeidstakere. Det avgjørende er at arbeidstakeren får oppgaver som krever noe kvalitativt annet enn tidligere. De nye oppgavene må ligge på et høyere nivå enn tidligere. I tillegg må de nye oppgavene som er kvalitativt forskjellige fra tidligere ha et omfang som gjør endringen vesentlig. De bør derfor utgjøre en stor del av arbeidstakerens nye arbeidsdag. Kravet om vesentlige endringer går således både på arbeidsop-pgavenes nivå og omfang.

Forsvarsstaben (FST) har delegert forberedende forhandlinger til Driftsenheten (DIF). Det er noe ulik praksis på om det gjennomføres tariffmessige samtaler på nivå tre og fire i de forskjellige DIFene. Vi gjør oppmerksom på at krav ikke alltid går igjennom ved forhan-dlinger på DIF nivå, selv om det er enighet på nivå under.

Krav som er fremsendt forhandles lokalt i DIFen, mellom ar-beidsgiver og de hovedtillitsvalgte (HTV) i de enkelte tjeneste-mannsorganisasjonene.

Det lokale resultat sendes til Forsvarets Personelltjeneste (FPT) og iverksettes først når FPT og de sentrale tjenestemannsorgan-isasjonene har godkjent resultatet. Pefo understreker at HTVer ikke skal gå ut med noe resultat før resultatet er ferdig behan-dlet i FPT.

Krav kan sendes frem hele året, men den enkelte Frist for å sende inn krav på DIF nivå er gjerne 3-4 uker før DIFen har frist til å sende til FPT. Din hovedtillitsvalgte har oversikt over fristene DIFen har.Frist for innlevering fra DIF til FPT er fire ganger i året: 1. mars, 1. juni, 1. september og 1. desember.

HTA 2.3.4.1 b Det er planlagt eller gjennomført tiltak som fører til økt effektivitet, forenkling eller bedre brukerorientering. Arbeids-giver definerer mål for tiltaket og størrelsen på avsetningen.

Partene forhandler om fordelingen av avsetningen mellom de arbeidstakerne som har bidratt til tiltaket.Merknad:Partene er enige om at ”de som har bidratt til tiltaket” kan omfatte samtlige arbeidstakere eller gruppe av arbeidstakere i virksomheten.

Har lagt inn den nye teksten som kom inn i HTA, gjeldende fra 1. mai 2012- 1. mai 2014. Denne har ikke vært brukt i Forsvaret, heller ikke i forhold til gammel tekst. Hvis man velger å ta denne i bruk i Forsvaret vil det komme retningslinjer for behandling av denne type saker. Pefo vil da gi beskjed til hovedtillitsvalgte.

HTA 2.3.4.1 cDer gjennomført omorganiseringer/organisatoriske endringer hvor to eller flere virksomheter/driftsenheter har fusjonert og hvor det som følge av dette har oppstått ubegrunnede lønns-forskjeller. Forhandlinger betinger dekning på virksomhetens budsjett.

Dette punktet ble tatt inn i HTA 1. mai 2010.FPT har drøftet retningslinjer for behandling av saker etter dette punktet.Virksomhet/driftsenhet i Forsvaret er fastsatt til å være en DIF. Retningslinjene er lagt ut på www.pefo.no og sendt til hovedtillitsvalgte.Forutsetningen for å sende krav innenfor dette punktet er at en eller flere DIFer har blitt nedlagt og helt eller delvis blitt etablert som en ny DIF.Dokumentasjonskrav:•Detskalangishvileansattesomerberørt•Stillingsbeskrivelsersomviserlikhetioppgaver•Detskalklartangishvile(n)stilling(er)detsammenlignesmed•Detskalforetasindividuellvurderingavalledetkreves

lønnsendringer for, basert på krav til utdannelse, praksis ansiennitet, markedsmessige forhold (på tilsettingstidspunkt) i stillingen

•Personligelønnstilleggogtillegghjemletisæravtalerskalogsåunntas fra sammenligningsgrunnlaget hvi disse viser et større lønnsmessig gap.

Krav kan fremmes tjenestevei eller gjennom lokale tillitsvalgte i Pefo. DIFen foretar en tariffmessig samtale med tjeneste-mannsorganisasjonene og fremsender krav til FPT. Forhan-dlinger foregår mellom FPT og tjenestemannsorganisasjonene sentralt.

HTA 2.3.4.2 Rekruttere/BeholdeEtter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort ekstraordinær arbeidsinnsats. Kom-mer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeids-

Bruk av hovedtariffavtalen (HTA)2.3.4. Særlige grunnlag Av Bjørg Sletten

20

givers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet.Dette vil gjelde virksomhetskritiske og kompliserte stillinger, hvor det er vanskelig å rekruttere kvalifisert personell.

Disse kravene behandles fortløpende, ingen tidsfrister. Forhan-dlinger for HTA 2.3.4.2 er ikke delegert til DIFene. Det gjen-nomføres det tariffmessige samtaler med HTVene på DIFen før kravene fremsendes til Forsvarets personelltjeneste (FPT). Forhandlingen gjennomføres sentralt mellom FPT og tjeneste-mannsorganisasjonene.

Tips ved utarbeidelse av eget kravDet er to måter å fremme krav på:•Arbeidsgiversenderinnkravpåvegneavsineansatte•DusomansattkansendeinnegnekravSkriver du kravet selv, er det viktig å få nærmeste leder til og bekrefter at det som er beskrevet stemmer.

Gjør deg kjent med arbeidsgivers lokale lønnspolitikk og bruk denne som grunnlag for utarbeidelse av eget krav. Det legges størst vekt på nye oppgaver på høyere og mer kom-plekst nivå. Krevende oppgaver, ledelse etc.Nye oppgaver på samme nivå som gir stillingen bredde og kompleksitet vektlegges også noe. Endringer over tid kan kvali-fisere på lik linje med plutselige endringer.Husk å bruke tidligere stillingsbeskrivelse som dokumentasjon på at arbeidsoppgavene har endret seg. Det er viktig at du til enhver tid har oppdatert stillingsbeskrivelse. Denne må være drøftet og godkjent lokalt.

Hva bør kravet inneholde:•Ikkeskrivlangeavhandlingersombegrunnelse.Holddegtil

korte og konsise fakta beskrivelser.•Nårbegynteduidenstillingendubesitternåoghvilken

lønn ble du enig med arbeidsgiver om da?•Hardufåttlønnsopprykkpåindividueltgrunnlagtidligere?

Når? Aldri?•Hardetværtendringeristillingendinsidendutiltrådteeller

fikk individuelt lønnsopprykk sist?•Leggvedgammelognydrøftetstillingsbeskrivelse.Elleran-

nen dokumentasjon som synliggjør at det er skjedd vesentlig endringer i stilling.

•Kravetkanogsåinneholdeinformasjonomlønnsnivåetpåstillinger som det er naturlig å sammenligne seg med.

Kravskjema finner du på www.pefo.no under fanen Spørsmål og svar, lønnskrav. Her finner du også: Kravskjema med forklaring.

I HTA 2010 ble det innført et punkt om årlig lønnssamtale i Fellesbestemmelsene. ”Arbeidstaker har rett til en årlig samtale om kompetanse, ansvar, lønn og karriereutvikling. Samtalene skal bidra til likelønn mellom kjønnene.”

Denne samtalen er ikke en medarbeidersamtale. Vær også oppmerksom på at denne lønnssamtalen ikke er en lønns-forhandling, men en mulighet for deg som arbeidstaker å kunne ha forutsigbarhet på hva som forventes i forhold til egen lønns- og karriereutvikling.Hvordan dette punktet skal håndteres må inn i den enkelte avdelings lønnspolitikk. Den ansattes rolleLønnssamtalen er noe den enkelte kan kreve, og som Personell-forbundet oppfordrer alle medlemmer til å benytte. Gjennom lønnssamtalen vil du kunne gi arbeidsgiver tilbakemeldinger på hvilke forventninger du har til egen lønns- og karriereutvikling. Arbeidsgiver på sin side vil kunne benytte samtalen til å gi tilbakemelding på jobbutførelse og utviklingspotensialet.Lønnssamtalen kan avklare forventningsgrunnlag og skape nærhet til lønnsfastsettingen på en helt annen måte enn ved de sentrale forhandlingene.

Lederens rolleHvilken leder som gjennomfører samtalen, må være gjenstand for vurdering på den enkelte arbeidsplass, men som et utgang-spunkt bør dette være den ansattes linjeleder. Lederen skal være tydelig på mål, måloppfyllelse og på kriteriene etaten vurderer etter. Samtidig må lederen være klar på hvilke forventninger som er realistiske og hvilke fullmakter han har.

Tillitsvalgtes rolleDe tillitsvalgte bør bidra til at alle medlemmer gjennomfører en lønnssamtale. Lønnssamtalen bør i utgangspunktet foregå mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dersom tillitsvalgt er medi lønnssamtalen, bør dette kun være som bisitter og tilhører. Tillitsvalgte bør i samråd med arbeidsgiver bli enige om hvilke forhold og kriterier som skal vektlegges ved en lønnsvurder-ing. Dette må tilpasses lokale behov og være mest mulig klart formulert, gjerne i en lønnspolitikk.

lønnssamtale HTA Fellesbestemmelser §3 pkt 5Av Bjørg Sletten

21

En perfekt uke på KjerringøyPersonellforbundets grunnkurs fikk oppleve Nord-Norge på sitt vakresteAv Grethe Holm

Etter å ha gjennomført del en av Pefo sitt grunnkurs Medvirkning og medbestemmelse på Mastemyr hotell Kolbotn i mai, forflyttet deltakerne seg til Tårnvik rorbusenter på Kjerringøy i tiden 11. – 15. juni. Det var i alt 15 kursdeltakere, følgende temaer var satt på timeplanen: kommunika-sjon, konflikthåndtering, informasjon, lobbyvirksomhet, forhandlingsteknikk med rollespill, arbeidstid/turnus, HMS/psykososialt arbeidsmiljø, og tilsettingsreglementet.

22

Den sosiale delen av kurset var også med på at deltakeren fikk dannet seg et godt nettverk. Her var det muligheter for å hoppe i badestampen, fiske og et flott område å gå tur i.

En perfekt uke på KjerringøyPersonellforbundets grunnkurs fikk oppleve Nord-Norge på sitt vakresteAv Grethe Holm

«Veldig fint sted. Gode forelesere som var flinke til å holde interessen

oppe, og trivelige kurdeltakere.»

23

Elins sjokoladekake400 gr smør4 ½ dl vann6 ss kakao

Kokes opp og avkjøles litt.

9 dl mel9 dl sukker4 egg2 ts natron1 ts salt1 beger lettrømme

Alt blandes sammen og piskes godt.

NB: røren er veldig løs og skal stekes i dyp langpanne.

Stekes ved 180-200 grader midt i ovnen en halvtime eller mer. (Sjekk om den er ferdigstekt etter en halvtime).

Fyll50 gram smør½ desiliter melk150 gram melis100 gram melkesjokolade eller annen sjokolade

Dette smeltes sammen og avkjøles litt.

Kaken pyntes med det man ønsker.

Tårnvik ligger meget idyllisk til omkranset av flotte fjell. Været var kaldt, men med godt varmt tøy holdt flere av deltak-erne ut til langt på kveld. De som var opp ennå litt lengre ble også premiert med å få nyte midnattssolen. Det er trettende gang Pefo arrangerer kurs på Kjerringøy og det er blitt et meget populært kurs. Kurset er beregnet for medlemmer og tillitsvalgte.

En kveld ble det arrangert matkonkurranse. Tapas stod på menyen, og det var fire lag som konkurrerte. Tårnviks inne-havere stilt sporty opp som jury. Det ble en hyggelig kveld med mye god mat og flott stemning. Måltidet ble avsluttet med en fantastisk god sjokoladekake. Det var også lagt inn et besøk på Kjerringøy Handelsted. Her fikk vi en omvisning i de gamle bygningene, og vi rakk også å få med oss et bildespill som for-talte litt om historien til stedet.

For de av dere som ennå ikke har fått oppleve stedet har dere mulighet til å delta igjen til neste år. Følg med på kurs-utlysningene!

«Bra kurs med en deling mellom sør og nord. Her ble vi

isolert og sammensveiset.»

24

Kurset vil gå over tre samlinger:26. – 29. august9. – 11. september 20. – 22. november Eksamen vil bli avholdt i desember.

Alle samlingene er på hotell Mastemyr, Kolbotn.

les mer om kurset på www.pefo.no/kursHer finner du også søknadsskjema.

Søknadsfrist: 10. august

Arbeidsrett 15 studiepoeng Vil du lære mer om rettigheter og plikter som gjelder i arbeidslivet, spesielt rettsreglene som gjelder for ansatte i staten?

Meld deg på Personellforbundets kurs i arbeidsrett som gir 15 studiepoeng.

25

Luftforsvaret i endringSom ventet er det Luftforsvaret som står foran de største endringene som følge av den nye langtidsplanen. Stortinget vedtok å kun ha én hovedkampflybase, lokalisert til Ørlandet. Regjeringen lykkes ikke å få like stor støtte til forslaget om å ha en framskutt kampflybase på Evenes. Opposisjonen var ikke villig til å gi opp Bodø-alternativet. Se for øvrig kommentar fra Ine Marie Eriksen Søreide i dette blad.

Profesjonalisering av HærenFor Hærens del innebærer langtidsplanen en fortsatt styrking av kjerneområdene Østerdalen og indre Troms. Profesjonali-seringen av bataljonene videreføres ved at antallet grenaderer skal økes i årene framover.

Alle berøresDet er ikke alle driftsenheter eller saksområder som nevnes i den nye langtidsplanen. Dette betyr ikke at disse ikke blir berørt. En endring i en del av Forsvaret vil naturlig nok også berøre de fleste andre deler. Det er prisen å betale for et såpass lite Forsvar som vi er.

Stortingsproposisjon 73 ble 14. juni Forsvarets nye langtidsplan. Forsøket på å få til et bredt forsvarsforlik feilet, og mange av punktene i planen ble vedtatt uten konsensus.

Et Forsvar for vår tid– langtidsplanen for Forsvaret vedtatt i Stortinget

26

Endring i virksomhetsplaneneEn av følgene ny langtidsplanlegging får, er at prosessen med årlige virksomhetsplaner blir endret.For å komme i takt med langtidsplanen, vil Forsvaret erstatte årlige virksomhetsplaner med fireårsplaner. Det betyr at en virksomhetsplan i hovedsak skal ligge fast for hele langtidsplan-perioden. Endringer i planen vil bli gjort som i dag, gjennom rettelser og tillegg drøftet med organisasjonene.Det foreligger ingen planer om å endre Forsvarsbudsjettet tilsvarende, så pengene som skal oppfylle virksomhetsplanene skal fortsatt bevilges for ett år av gangen.

KompetansereformEt resultat av langtidsplanarbeidet er allerede i iverksatt. Forsvarsdepartementet skal innen nyttår lage en melding til Stortinget om hvordan forsvarssektoren skal møte framtidens kompetanseutfordringer. Større åpenhet for å kunne hente kompetanse fra andre deler av samfunnet, og innføringen av et spesialistkorps, vil være to av hovedpunktene i meldingen.

Rena leir videreføres som Hærens tyngdepunkt i sør. Foto: FMS

Setermoen, hvor blant annet Panserbataljonen holder til, styrkes ytterligere som Hærens tyngdepunkt i nord. Foto: FMS

Norge skal kjøpe 52 F-35A Lightning II i følge langtidsplanen vedtatt av Stortinget. Foto: FMS

NavneskiftetEn av de mindre omtalte vedtakene i behand-lingen av langtidsplanen, var omdøpingen av INI. Stortinget har bestemt at INI skal hete Cyberforsvaret. I følge vedtaket gjøres dette for å synliggjøre at militære oppdrag i det digitale rom må få en stadig større prioritet.

27

Torsdag 14. juni behandler Stortinget utenriks- og forsvar-skomiteens innstilling til Prop. S. 73 (2011–2012), som er den nye langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2013–2016. Proposisjonen, med det forutgående fagmilitære råd, har utvilsomt vært den dominerende saken på den forsvarspolitiske dagsorden det siste halve året.

Selv om det på et helt overordnet plan er betydelig enighet om grunnleggende forhold som sikkerhets- og alliansepolitik-ken og innretningen på forsvarsstrukturen, var det ikke mulig for komiteen å enes om noe forlik rundt planen. Det er andre gang under den rødgrønne regjeringen at et slikt forlik har vist seg umulig. Årsakene er i stor grad de samme som i 2008: Stor avstand i virkelighetsoppfatningen av hva som er reell status for balansen i Forsvaret i dag og bærekraften i de økonomiske planforutsetningene for kommende planperiode. Manglende vilje på regjeringshold til å gå tilstrekkelig dypt inn i viktige forhold knyttet til luftromskontroll og -overvåkning og økono-mien i regjeringens forslag om nedleggelse av Bodø – i motset-ning til en videreføring av aktivitet i form av en fremskutt base

Et forsvar for vår tid?

og en ny rullebane var andre uenighetspunkter. Opposisjonen ønsker også en ny innretning av Heimevernet som faktisk styrker den spisse enden, innsatsstyrkene, i motsetning til den reduksjonen regjeringen legger opp til.

Langtidsplanen har likevel positive elementer. Ikke minst gjelder dette planene for en omfattende og helhetlig person-ell- og kompetansereform for hele forsvarssektoren. Evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse utgjør en av forsvarssektorens viktigste utfordringer.

Endrede demografiske og samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker og vil påvirke Forsvarets mulighet til å rekruttere og beholde personell. Nye tider stiller nye krav til Forsvaret og sektoren som arbeidsgiver. Dette er en utvikling ledelsen i sektoren må være bevisst. Arbeidsmarkedet er i stadig større grad mobilt, og til dels internasjonalisert. Kvinners arbeidsdel-tagelse i samfunnet er høyere, og karrierevalg må fattes med hensyn til et samlet behov i familien. I dagens arbeidsmarked er det stor konkurranse om arbeidskraft, og en rekke kategorier av kompetanse i forsvarssektoren er svært ettertraktet i det sivile arbeidsmarkedet. Dette ser man i dag i flere fagmiljø. I innstillingen har komiteen også særlig påpekt nødvendigheten av å vurdere dagens ordning for grenaderer. Erfaring tilsier at Forsvarets grenaderkorps i dag har for kort ståtid og høy turn-over. Formelle, strukturelle og praktiske årsaker til dette, som skyldes dagens ordninger, må avhjelpes.

Mangelen på en systematisk gjennomgang og modernisering av på dette området har vært en stor svakhet ved det omfattende omstillingsarbeidet som har foregått gjennom to tiår. Jeg vil gi regjeringen ros for nå å ha satt i gang et grundig arbeid som vil måtte videreføres i mange år fremover. En helhetlig reform på dette området vil kreve omfattende tiltak, med vidtrekkende konsekvenser, både på kort og lang sikt.

Selv om dette arbeidet vil måtte operasjonaliseres og konkre-tiseres, tyder signalene i langtidsplanen på at dette arbeidet er på riktig spor. Et stikkord er ”normalisering”. Sektoren må i et helt annet omfang enn i dag sikres en mangfoldig rekrut-tering, en åpning mot sivile fag- og kompetansemiljøer hvor det er mulig og større muligheter for kompetansebygging og karriereveksling frem og tilbake mellom sivil og militær sektor. Samtidig må høy fagmilitær kompetanse og militær profes-jonskultur sikres der det er nødvendig. Dette vil samtidig ha positive konsekvenser for Forsvarets sivile ansatte.

Ine Marie Eriksen Søreide

Ine Marie Eriksen Søreide (H), leder i Utenriks- og forsvarskomiteen, deler sitt syn på den nylig vedtatte langtidsplanen med Pefomagasinets lesere. Foto:tomas@icu.no

28

Personellet må ivaretas!Av Eivind Olsen

Personellforbundet vil følge den videre prosessen tett, men vi må innrømme at vi er bekymret for at mye kompetanse vil forsvinne ut av Forsvaret. En prosess som medfører mye usik-kerhet og som drar ut i tid, kan medføre at en del personell velger å finne seg en annen jobb.

Personellforbundet vil være opptatt av tett dialog med med-lemmene, for at vi skal få på plass best mulig løsninger for de som vil bli berørt.

Langtidsplan (LTP) for Forsvaret ble behandlet i Stortinget 14. juni 2012. Det ble vedtatt noen strukturelle endringer av Forsvaret, og det er spesielt luftforsvaret som denne gangen må foreta noen grep for å tilpasse seg de vedtakene som ble fattet i Stortinget. For flere steder vil vedtakene få store konsekvenser, men Personellforbundet vil gjøre sitt ytterste for at vi skal finne løsninger for det personell som blir berørt av omstilling.

Personellforbundet er innforstått med at dette for enkelte kan bli en vanskelig periode, men det er ikke noe som tilsier at vi ikke skal finne løsninger. Vi vil minne om at Forsvaret har tradisjon for å ivareta sitt personell på en god måte, samt at den nye hovedtariffavtalen i staten har videreført vedlegg 3 «Intensjonserklæring om omstilling under trygghet».

Vår oppgave er å sørge for at vi sammen med våre medlem-mer og Forsvaret finner gode løsninger for alle parter ut fra de vedtak som har blitt fattet i Stortinget.

At de lokale kreftene har jobbet med nebb og klør for å beholde sine arbeidsplasser, der de mener at de fortsatt skal være, er meget forståelig. Det er mange som har lagt ned mye arbeid for å jobbe for seg selv og sine kolleger – og det er viktig at denne jobben blir satt pris på. En klapp på skulderen eller noen positive ord blir nok tatt godt imot. Det er viktig å støtte hverandre i slike prosesser.

29

Marinemesterskapet 2012

Arendal var årets vertskommune for marinemesterskapet. Torget utenfor kirken var arena for kunnskapskonkurranser og tautrekking.

En matros må kunne sine knuter.

Hivelinekasting er en populær sport i Marinen. Målet er å kaste et tau med en ball i enden,

fange det inn igjen, og kaste det på nytt. Lengde og tid avgjør resultatet.

30

Årets marinemesterskap gikk av stabelen i Arendal 8.-13. juni. I fem dager kjempet de forskjellige avdelingene i Marinen mot hverandre, med mål om å kunne krone seg som mestere i forskjellige disipliner.

Personellforbundet var til stede med OTV Sørøst Arvid Mølmesdal og nestleder Eirik Gullord. De fikk med seg noen solfylte dager på det blide sørland.

Full innsats under tautrekkingskonkurransen. Det ble konkurrertinternt, i tillegg til at ledelsen i Sjøforsvaret konkurrerte med vertskommunen Arendal.

3000 meter og stafett var noen av øvelsene det ble konkurrert i.

31

Noe av det som er mest etterspurt av medlemmene er kurs/informasjonsmøter. Dette hadde vi i Bergen 22. mai. Temaet som var valgt denne gangen var pensjon, og vi hadde fått Tone Westgaard fra Statens Pensjonskasse som foredragsholder.Samlingen foregikk på Briggen og det var over 20 deltakere.

Vi begynte med en bedre lunsj og gikk deretter til møterommet.Det var en godt forberedt foreleser, deltakerne var engasjerte og spørsmålene mange. Jeg tror det var mange som hadde en lærerik ettermiddag.

Pensjon fengetAv Arvid Mølmesdal

Personellforbundet Sørvest arrangerte temadag om pensjon i Bergen. Statens pensjonskasse stilte med siste nytt på pensjonsfronten til en stor og lydhør forsamling.

Tone Westgaard fra Statens pensjonskasse takkes for foredraget av Elisabeth Nornes, leder i lokalt ledd Sørvest.

Tone Westgaard fra Statens pensjonskasse holdt et godt foredrag for over 20 frammøtte i Bergen.

Vi skal forsøke å kjøre et tilsvarende kurs i Stavanger etter som-merferien, slik at alle medlemmene i Sørvest kan få anledning til og delta.

Jeg ser at slike samlinger bidrar til bedre tilhørighet og samhold i forbundet vårt og det frister absolutt til gjentagelse.

32

Et nyttig verktøy

Personellforbundet vil ønske alle sine tillitsvalgte lykke til med det viktige arbeidet for å ivareta våre medlemmer på best mulig måte.

Med vennlig hilsen,Knut Ringen Leder

Kjære medlem og tillitsvalgteJeg vil gjerne rette litt oppmerksomhet på internettsiden vår. Her er det mye nyttig stoff å finne. Vi bestreber oss på å ha minst en nyhetssak hver dag, samt at dere finner en meny med nyttige råds og tips som forhåpentligvis kan bidra til å lette hverdagen for både medlemmer og tillitsvalgte.

Som dere ser på hovedsiden, under Meny, er det en egen link for medlemmer. Her finnes god informasjon for medlemmer, og ikke minst for våre tillitsvalgte, blant annet Håndbok for til-litsvalgte. Denne gir en god og kortfattet oversikt over Person-ellforbundets historie, formål, organisasjon, medlemsfordeler, lover og avtaler, og ikke minst forteller den om jobben som tillitsvalgt.

Vi mener denne håndboken er et meget nyttig arbeidsverktøy for deg som tillitsvalgt. Vi har full forståelse for hverdagen de fleste står oppe i, og spesielt våre tillitsvalgte, som i tillegg til travle dager på jobb også har påtatt seg den viktige jobben det er å være tillitsvalgt. Vi håper denne håndboken kan sette deg som tillitsvalgt enda bedre i stand til å utføre ditt verv. Den skal være et hjelpemiddel for at du skal finne svar på spørsmål og problemstillinger du blir stilt overfor. Når du har lest gjen-nom og gjort deg kjent med innholdet i håndboka har du fått et innblikk i de grunnleggende kunnskaper en tillitsvalgt i Personellforbundet må inneha.

33

Folk og Forsvar er navnet på en paraplyorganisasjon, som for øyeblikket teller 71 store og små medlemsorganisasjoner. Dette gjør oss til en av de største paraplyorganisasjonene i Norge. Alle våre medlemsorganisasjoner er landsomfattende og har en positiv grunnholdning til å ha et militært forsvar i Norge. Ellers er de ganske ulike, og de dekker et bredt spekter av det norske organisasjonslivet. De største organisasjonene er LO, NHO og

Norges Idrettsforbund. Vi er også veldig glade for å ha Personell-forbundet i medlemsmassen vår!

Organisasjonen ble opprinnelig foreslått opprettet av Forsvar-skommisjonen av 1946, under ledelse av Trygve Bratteli. Det var mye nytt som skulle på plass innen norsk forsvars- og sikkerhets-politikk, og det var viktig å finne gode informasjonskanaler ut

Kanskje har du sett logoen vår på en invitasjon til en konferanse eller en studietur. Kanskje har du barn på skolen, som har fått noen kroner i reise støtte til en skoletur. Eller kanskje har du bladd litt i bladet vårt, som også heter Folk og Forsvar. Men hva er egentlig Folk og Forsvar?

Folk og Forsvar, hva er det?Av Monica K. Mattsson

34

til folket. En tverrpolitisk sammenslutning av landets organisas-joner, som kunne informere bredt om norsk forsvars- og sikker-hetspolitikk, så ut til å være en god løsning. Dette forslaget fikk Stortingets støtte i 1950, og den 26. februar i 1951 ble organ-isasjonen stiftet. Da møttes representanter fra hele det politiske Norge, Forsvaret og et hundretalls ulike organisasjoner, i Oslo Handelstands lokaler. Begivenheten ble behørig dekket, og var blant annet på forsiden av Aftenposten to dager på rad. Siden den gang har organisasjonen utviklet seg mye, men behovet for faktainformasjon om sikkerhetspolitikk er nok ikke mindre den dag i dag.

For det er faktaformidling som er hovedoppgaven til Folk og Forsvar. Organisasjonen tar ikke egne standpunkt i enkeltsaker, enten det dreier seg om lokalisering av kampflybaser eller delta-gelse i ulike internasjonale operasjoner. Det hadde vel heller ikke vært så enkelt å få til, all den tid våre medlemsorganisasjoner heller neppe er enige om alt. Vi har det nedfelt i vedtektene våre at Folk og Forsvar skal informere om den forsvars- og sikker-hetspolitikk som det til enhver tid sittende Storting fastsetter. Vi er partipolitisk nøytrale, og har heller ikke politiske partier

som medlemmer. Vi er imidlertid åpne for partienes kvinne- og ungdomsgrupper. Det ble nok gjort i sin tid for å øke interessen for disse temaene hos nettopp disse gruppene.

Og ungdom fortsetter å være kanskje den viktigste målgruppen for Folk og Forsvars arbeide. I løpet av et år har vi 8-10 000 deltakere på et av våre arrangementer rundt om i landet, og de aller fleste av disse er ungdom mellom 15 og 20 år. I tillegg invit-eres jevnlig medlemmer av våre mange medlemsorganisasjoner til ulike arrangement, i tillegg til representanter fra f.eks. politi, forsvar og embetsverk. Å delta på en studietur i regi av Folk og Forsvar, kan også være god nettverksbygging!

Mellom studieturer, konferanser, foredrag og rollespill, er det mulig å tegne et gratis abonnement på bladet vårt. Det kommer ut 5 ganger i året, og omhandler ulike temaer innenfor forsvar, samfunnssikkerhet og utenrikspolitikk. Vi stiller også gjerne med foredrag på møter i lokale ledd av medlemsorganisasjonene våre – så bruk oss gjerne!

Monica K. Mattsson er generalsekretær i Folk og Forsvar.

35

Flytter du? Slutter du?Husk å si fra til oss hvor du drar!

post@pefo.noeller bruk kontaktskjemaet på hjemmesiden.

36

Sommeren nærmer seg og folk begynner snart på ferie. Det har vært streik i staten. Forsvaret har heldigvis gått klar av de store ulempene som streik innebærer. Det har ikke vært drøft-ingsmøter etter HA/TA. Jeg vil si vi fikk et godt oppgjør som vi kan være vel fornøyd med. Det er jo avsatt en bra slump til lokal lønn også, så det blir spennende å se utover høsten hvor-dan dette skal håndteres.

For matrosene her i Sjøforsvaret er kurs nå ferdig og de skal plasseres ut på fartøyene. Vi har hatt litt støy ved KNMT denne gangen, dette fordi matrosene ikke er fulgt godt nok opp i et av fagene. Det ser ut til at dette løser seg. SSK og KNMT må se til at elevene får skikkelige fagfolk som følger de opp fra dag én. Det er ikke bra å plassere relativt uerfarent befal, gjerne midlertidig tilsatte, til å følge opp at elevene hele tiden er oppe og går i de forskjellige fagene.

Flere av fartøyene var i Arendal for å delta ved marine-mesterskapet. Veldig bra!

Noe av det viktigste for Personellforbundet fremover er synlighet og tilgjengelighet for medlemmene våre. Vi må på en måte få frem tilhørigheten til Personellforbundet. Dette vil da kunne virke inn på rekruttering fremover. Det at medlemmene prater positivt om oss har en utrolig effekt. Så vi har en oppgave foran oss utover i året.

Arvid mener et av hovedfokusene framover må være synlighet. Her viser han hvordan det skal gjøres.

Flytter du? Slutter du?Husk å si fra til oss hvor du drar!

37

Arvid MølmesdalFRITV Sør-Vest

38

Kontakt Forsvarets Personellservice på telefon 210 75 710eller if@fpservice.no hvis du vil vite mer

8694

_0 In

hous

e N

Når hele familien er klare for tur er det bare ett ord som passer når bilen ikke starter: nedtur. Hvis ikke du har vår Superforsikring på bil da. Den er nemlig akkurat det den høres ut som: En super forsikring. Det betyr blant annet at du får leiebil som er akkurat like stor som din egen bil. Og at du kan beholde den så lenge du trenger det.

Ikke koster en Superforsikring så mye heller. Som medlem i Personellforbundet får du dessuten 10 % rabatt på bilforsikring hos oss. Send registrerings-nummeret ditt på SMS til 02400 så gir vi deg en pris på hva Superforsikring vil koste nettopp deg. Kanskje blir det en real opptur?

Med If Superforsikring får du leiebil som er akkurat like stor

som din egen.

www.if.noTelefon 02400

I samarbeid med:

Kontakt gjerne Forsvarets Personellservice på telefon 21 07 57 10 eller if@fpservice.no hvis du vil vite mer.

8694_0 ann If_A4.indd 1 07.03.12 14.36

Kontaktinfo:For deg som medlem, er din lokale tillitsvalgte eller fristilte tillitsvalgte (FRITV) i ditt område

din kontaktperson hvis du har saker du trenger hjelp til.

Kontaktinformasjon for ditt lokale ledd finner du på www.pefo.noPersonellforbundets sekretariat treffes på post@pefo.no eller telefon 23 00 20 70/mil.: 0510-3993.

Faksnummer: 0510 3995, sivilt 23 09 39 95.

Nord- og Midt-Norge: Vigdis Dalen

tlf. 77 89 50 72mil.: 0580-5072

mobil 400 29 795

Østlandet: Stein inge Abelvikmobil 990 93 732

Sør-Vest: Arvid Mølmesdal

tlf. 55 50 37 71mil.: 0550-3771

mobil 458 30 338

SHTV Forsvarsbygg Ann Karin Meyer

Tlf. 975 38235E-post: ann.karin.meyer@

forsvarsbygg.no

Omstillingstillitsvalgt (OMTV):rigmor Christensen

tlf. 23 00 20 70mobil: 489 97 215

39

Har du flyttet?Husk å registrere ny adresse på medlem.pefo.noHer kan du også melde fra hvis du har byttet jobb eller gått ut i permisjon.

Tips oss!Vet du om en interessant person eller sak vi bør skrive om i Pefomagasinet? Har du lyst til å få noe på trykk i bladet? Send oss et tips, enten til post@pefo.no, eller til tlf: 23 00 20 70.Frist for stoff til neste blad er 1. juni.

Personellforbundet ønsker deg en

riktig god sommer!

BReturadresse: Personellforbundet, Pb. 9296 Grønland, 0134 Oslo