Upload
others
View
1
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Innhold:• Hva er personlighet?
• Litt om psykologiske prosesser
• Hva er personlighetsforstyrrelser?
• Forekomst?
• Årsaker?
• Ulike typer
• Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
• Behandling av personlighetsforstyrrelse
• Personlighetsforstyrrelser hos eldre
• Tap i alderdommen
• Sykdommer som kan gi personlighetsforandring
• Hvordan er det å være pårørende?
• Hvordan kan personalet møte pasienter med personlighetsforstyrrelse?
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Personlighet
Et samlebegrep for typiske kjennetegn
ved et individs måte å tenke, føle og
handle på i en rekke ulike situasjoner
over en lengre tidsperiodeStore norske leksikon; Ulrik Malt, Universitetet i Oslo
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Mestring og kontroll• Hvordan håndtere utfordringer og stress: Praktiske-, sosiale-,
følelsesmessige-…
• Psykologisk motstandskraft: Optimisme, positivt selvbilde, sosial
støtte, «forankring»..
• Følelse av kontroll
• Evne til selvregulering: Å håndtere tanker, følelser og atferd
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Psykologiske forsvarsmekanismer
• Modent
• Vi tåler og tar ansvar for følelsene som oppstår
• Nevrotisk
• Følelsene undertrykkes
• Primitivt
• Vi opplever at andre har de følelsene som egentlig har
opphav i oss selv
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Personlighetstrekk (Femfaktormodellen, Costa & McRae)
1. Ekstroversjon / utadvendthet
2. Åpenhet for erfaringer
3. Medmenneskelighet
4. Planmessighet
5. Nevrotisisme• Angst, fiendtlighet, depresjon, sårbarhet til stress, selvbevissthet,
impulsivitet
(NRK Radio: «Sånn er du»)
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Personlighetsforstyrrelse
…er en type psykisk lidelse som kjennetegnes ved
rigide og vedvarende mønstre av
personlighetstrekk som på forskjellige måter fører
til ubehag eller vansker for personen det gjelder
eller omgivelsene
def. fra Wikipedia
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Personlighetsforstyrrelser hos eldre:
• Begrenset forskning
• 3 – 13 %?
• USA: 8 % - Flest tvangspreget?
• Psykiatriske avd.: 30 – 50 %?
• Økt sårbarhet for andre psykiske lidelser /
depresjon, og økt sårbarhet for somatisering
• Få eldre med psykisk lidelse som har PF diagnose
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
«De eksentriske/underlige» (alvorlige)
•Paranoid
•Schizoid
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
«De dramatiske» (alvorlige)
• Dyssosial
• Emosjonelt ustabil
(borderline)
• Dramatiserende
(histrionisk)
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
«De angstpregede» (De milde)
• Engstelig /
Unnvikende
• Avhengig
• Tvangspreget
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Andre: (De alvorlige)
•Uspesifisert / Blandet PF
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Tilstander / sykdom som kan gi personlighetsendring:
•Hjerneorganiske sykdommer
•Psykiske lidelser
• Depresjon og angst
• Fysiske faktorer
• Sykdom - smerter
• Bivirkninger av medisiner?
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Alderdommens utfordringer – psykologisk sårbarhet:
• Tap av helse
• Tap av ektefelle
• Tap av yrke
• Tap av ferdigheter
• Mindre nettverk
• Tap av identitet
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Årsaker?
• Gener (arv)
• Miljømessige faktorer
• Sosial arv/læring
• Tidlige påkjenninger
• Epigenetikk – gener/genuttrykk påvirkes etter fødsel/gjennom livet
• James Fallon: psykiateren/hjerneforskeren med «psykopat-hjerne»
https://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jun/03/how-i-discovered-i-have-
the-brain-of-a-psychopath
• Løvetannbarn vs «tander blomst»
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
• Vanskeligere å regulere egne følelser – indre ubehag og
ubehag med andre
• Problem med samhandling, relasjoner til andre, og
«mentalisering» – vanskeligere å forstå seg selv og andre
• Utrygghetsfølelse, mindreverdighetsfølelse, ensomhetsfølelse
• Økt sårbarhet for andre psykiske lidelser og rus
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Hvordan kan personer med PF oppleves av andre?
• Misfornøyd, klaging
• Kravstore
• Kan finne på ting – skape konflikter
• Vekslende – idylliserer / devaluerer
• Lett krenkbare
• Klamrende
• Ringer på veldig ofte
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Behandling av personlighetsforstyrrelser:
• I vår praksis:
• Å lære om sin sårbarhet og lidelse, finne egne
styrker og egne strategier
• Ofte også behandling av annen psykisk lidelse
• Praktisk tilnærming – samtaler med pårørende og
annet helsepersonell
• Realisme
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Hvordan er det å være pårørende til eldre med personlighetsforstyrrelse?
• Klarer den pårørende å sette ord på
situasjonen?
• Lite tilstede?
• Identifiserer seg med pasienten?
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Hvordan er det å være pleier?
• Prosesser i samspill:
• Projisering• At man ubevisst ser/opplever egne neg. følelser hos den andre
• Overføring• Overfører følelser til en person, som egentlig handlet om noen andre
• Motoverføring
• Følelsene som vekkes i en selv i møte med pasienten (drøft)
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Non-verbal kommunikasjon
• Stemmeføring / toneleie
• Ansiktsutrykk / mimikk
• Øyekontakt - blikk
• Kroppsholdning / gester
• Plassering / avstand
• Følelser «smitter»
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Hvordan møte «den vanskelige pasienten»• Finne noe du liker med pasienten
• Prøve å forstå – og formidle dette
• Finn styrkene – de gode mestringsstrategiene – forsterke disse
• Hvordan møte den uhensiktsmessige atferden?
• Aktiv lytting
• Speiling - kommentere – uttrykke forståelse
• Man må ikke alltid komme med «løsningen»
• Spørre (ikke «tolke»)
• Ikke gå i forsvar eller argumentere
• Reformulere – Si det pasienten selv ikke greier å si til seg selv for å takle situasjonen sin bedre
• Være smidig når pasienten er rigid
• Være rolig når pasienten er urolig
• Være ærlig Fokus på det man kan gjøre
• Skille «mitt og ditt» - kontrollert empati
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Grensesetting• Innebærer tydelighet og at man sier ifra konkret
• Respektfullt, nøytralt, rolig
• Når?
• Når pasienten blamerer seg
• Når det går ut over andre
• Hvordan?
• Der og da: Helst få pasienten ut av situasjonen (Stopp! Kom! Kan du snakke roligere og ikke så
høyt.)
• Forklare kort og konkret situasjon (du snakket høyt, virket sint, og de andre ble redde – det er
ikke greit) og konsekvens (trekke seg tilbake)
• Snakke sammen etterpå – når ting har roet seg
• «Bli enige» eller få aksept for konsekvens – og finne løsninger sammen
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Rammer
•Pleieplan – gjøre ting likt
• Faste møter med pasienten /
pårørende?
Mange strenger å spille på• Fysisk kontakt – velvære
• Lære pasienten pusteøvelser - avslappingsøvelser
• Sang
• Et lesestykke
• Sosial kontakt med medbeboerne
• «De gylne øyeblikk»
• En klem!
• Kreativitet i kommunikasjonen og pleien
• Ikke være redd for å tabbe deg ut
Hovedmål for miljøterapien• Sakset fra boka:
• Å hjelpe pasienten til å leve med og mestre sin
personlighetsmessige sårbarhet
• Å skape rammer for pasienten som fører til forutsigbarhet
og trygghet på avdelingen
• Å hjelpe personalet i å ivareta sin egen rolle i samspillet
med pasienten
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
Grunnleggende behov
• Ser du meg?
• Elsker du meg? (Liker du meg?)
• Forstår du meg – et stykke på
vei?
Hilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, 2018
En liten oppsummering:
• Kartlegging - oversikt: Beskrivelser og eksakte eksempler av
utfordring/problematferd
• Forståelse:
• Kartlegge (og evt. utelukke) andre årsaker til svingningene /
atferden?
• Hvordan har pasienten det?
• Hva trenger han / hun?
• Hvilken pleieratferd gjør pasienten har det best mulig?
• OBS: Regulering av nærhet og avstand
• Forutsigbarhet: TYDELIGHET = TRYGGHET
• Pleieplan og «lik» pleieratferd
• Hvordan sette grenser på en respektfull måte
• Ivaretakelse av pleiere / personalgruppen