1

pianissimo adv. ί [pjanisimɔ]

pianist m. ί[ɔ pjanistas] # ί [i pjanistria] / en av vår tids

toppianister έόίίύ [nas apɔ tus

kɔrifus pjanists tu kru mas] / en talentfull pianist ήί [iðiɔfiis

pjanistas]

piano n. ά [tɔ pjanɔ] / et vanlig piano (i mots. til flygel) όά [ɔriɔ

pjanɔ] / spille noe på piano ίάά [pzɔ kati stɔ pjanɔ] : han

spilte sin egen komposisjon på piano έήύά [pks

mja ðiki tu sinsi stɔ pjanɔ] / spille piano med følelse ί άί

[pzɔ pjanɔ m sima]

pianokrakk m. έύ[tɔ tabur pjanu]

pianola n. (reg.varem.)(halvmekanisk klaver) ό [i pjanɔla]

pianomusikk m. ήά [musiki ja pjanɔ]

pianostykke n. άά[tɔ kɔmati tu pjanɔ] / transkribere et pianostykke

for fiolin άέάάί [mtaǥrafɔ na kɔmati tu

pjanɔ ja vjɔli]

pickles (syltede grønnsakerί[tɔ tursi] / allslags pickles άήί

[ka lɔjis tursi]

pickup m. (varebil med åpent lasteplan) όό [tɔ aniΧtɔ imifɔrtiǥɔ]

pickup-arm m. (på platespiller) άό [tɔ bratsɔ ilktrɔfɔnu]

pidestall m. (fotstykke, sokkel for statue) ά [tɔ varɔ] / plukke noen ned fra

pidestallen (vippe noen av pinnen) ίάόά [grmizɔ

kapjɔn apɔ tɔ varɔ tu] / sette/stille opp noen på en pidestall (opphøye noen) ή

άά [stinɔ kapjɔn s varɔ] # (dyrke, idolisere, gi heltestatus til)

ώ [irɔɔpiɔ]

pidginengelsk m. έά [ta bastarðmna aŋglika]

pierce v. (lage hull, stikke hull) ώ [tripɔ] : hun fikk piercet ørene til øreringer/

øredobber ύ'άί [tripis taftja tiz ja skularikia]

pietet m. (godhet, hengivenhet) ά [i vlavia] # (respekt, ærbødighet)

έ [i ɔsvia]

pietetsfull adj. (hengiven, from, gudfryktig) ή [vlavis] # ό [vlavikɔs]

pietetsfullt adv. (med religiøs hengivenhet, ytterst forsiktig, i åndeløs spenning)

ήά [m riskftiki vlavia]

pietistisk adj. (svært from, religiøs) ή [riskɔs] / ei pietistisk gammel dame

ήά [mja riska ǥria]

pigg m. (mothake, brodd) ί [tɔ akiðiɔn] # (tann, tind, klippe) ό [tɔ ðɔndi]

# (pigg på gjerde/gelender) ί [i akiða] # (på piggsko) ί [tɔ karfi]

piggete adj. (tornete) ά [akaninɔs] # ώ [akanɔðis] # (spiss,

stikkende) ό[akiðɔtɔs] # (utstyrt med pigger) ό[akiðɔfɔrɔs]

pigghakke f.m. (spisshakke, kilhakke) ά [ɔ kazmas] # ά [i skapani]

piggsko m. έύ [tɔ plma rpistrias] # ύέά

[paputsia ðrɔmɔn m karfja]

piggstav m. (stokk med pigg eller brodd) έ [i vukndra]

2

piggsvin n. (pinnsvin) ό[ɔ skadzɔçirɔs]

piggtråd m. όό [tɔ (aŋgaɔtɔ) sirmatɔplǥma] # ό

ύ [tɔ aŋgilɔtɔ sirma] # ό [angaɔsirma] / gjerde inn en åker

med piggtråd ίέά ό [prikli(n)ɔ na Χɔrafi m

angaɔsirma]

piggtrådsperring m. (mil.) ό [tɔ sirmatɔplǥma]

piggvar m. (zool.) ά [tɔ kalkani] pigment n. (fargestoff, sminke, maling) ή [i vafi]

pikant adj. (om smak: skarp og god, kraftig, krydret, overf. dristig, på kanten) ό

[pikandikɔs] / en pikant historie (en vovet/grov historie) ήί

[pikandiki istɔria] / en pikant matrett όό [pikandikɔ fajitɔ] / en

pikant saus ήά [pikandiki saltsa]

piké m. (hvitt, dobbeltvevd bomullsstoff) (ύ) έ [ɔ piks]

pike- (jente, hunn-) ή* [ili]

pikebarn n. (jentebarn, småjente) ά [tɔ kɔritsaki]

pikenavn n. (før ekteskap) ίόό [tɔ (kɔritsistikɔ) patrikɔ ɔnɔma]

pikeskole m. (jenteskole) ί [tɔ parnaǥɔjiɔ] # ίέ [tɔ

sΧɔliɔ ilɔn]

pikk m. (tabuord, folk./sl. for penis) ή [i psɔli] # έ [i malaprða] #

ύ [ɔ putsɔs] # ά [tɔ prama]

pikk og pakk (pikkpakk, rubb og stubb, rubbel og bit, alt en eier og har) όά

[ɔla ta iparΧɔnda] # ή [tɔ silivðin] # ά [ta bɔǥalakia]

# (dagl. hele sulamitten) ύ [tɔ ɔlɔsusuma] # (sl. pargas, utstyr,

brukerutsyr) ά [ta simbraŋgala] / samle alt pikkpakket sitt ύ

ίά [mazvɔ/prnɔ ta bɔǥalakia mu]

pikkels m. (pickles) ί[tɔ tursi]

pikkelslake m. (saltlake, krydret eddik) άά[i almi ja tursia]

pikkolo m. (tjener på hotell, etc.) [ɔ grum] # έί

[ɔ ipirtis (ksnɔðɔçiu k ta lipa)] # (pikkolofløyte) ί [tɔ pikɔlɔ]

pikkolofløyte f.m. (mus.) ί [tɔ pikɔlɔ]

pikkpakk n. (ting og tang, saker) ά [ta praǥmata] / ta med eg pikkpakket

ditt og forsvinn! άάάό [mazps ta praǥmata su k

ðrɔmɔ]

piknik m. (tur, utflukt) ή [i kðrɔmi] # ί [tɔ piknik]

piknikkorg f. (piknikkurv, nistekorg) άύέ [tɔ kalai fajitu

kðrɔmɔn]

pikrinsyre f.m. (kjem.)(giftig, sterkt eksplosiv syre, TNP) όύ [tɔ pikrikɔ ɔksi]

pil f.m. (bolt) έ [ɔ vlɔs] # (viser, nål, indikator) ή[ɔ ðiktis] # (skyttel )

ΐ [i saïta] # (tresort: piletre, selje) ά [i itja] # έ [i ita]

(henvisningspil på veiskilt etc.) όί [tɔ tɔksɔ pinakiðas] / bue og piler

όέ [tɔksɔ k vli] / følge pilene ώέ[akɔluɔ ta vli] :

bare følg pilene ώύέ[aplɔs akɔluis ta vli] : følg pila! (gå i

pilens retning!) ίέ [akɔluist tɔ vlɔs] / pila på instrumentet

3

flyttet seg ikke ήάή [ɔ ðiktis tu ɔrǥanu ðŋ giniik]

/ skyte ei pil ύέ[ktɔksvɔ vlɔs] # ύέ [ksapɔliɔ vlɔs]

/ skyte piler ίέ [riΧnɔ vli] # (skyte/treffe med piler) ϊύ [saitvɔ] /

skyting med pil (og bue), treff med pil) ΐ [tɔ saïtma] ϊά [tɔ saïtja]

/ som ei pil (lynrask, rask som en vind) ΐ [sa saïta]

pilar m. (arkit.)( søyle) ί [ɔ kiɔnas] # ό [i kɔlɔna] # (støttepilar,

pilaster) ά [ɔ parastatis] / pilarene som holder taket oppe/som støtter

opp taket όώή [i kɔlɔns pu sikɔnun dɔn ɔrɔfi]

Pilatus m. (bibel) ά [ɔ pilatɔs], se toe sine hender

pile v. (løpe fort, renne) έ [trΧɔ] / katten pilte over gata άέ

όέ [i ǥata ðisçis tɔ ðrɔmɔ trΧɔndas] / musa pilte inn/løp og gjemte

seg i hullet sitt όέώά [ɔ pɔndikɔs trks k

Χɔik sti fɔlja tu]

pilegrim m. ή [ɔ prɔskinitis] # f. ή [i prɔskinitria]

pilegrimsreise f.m. (rel. pilegrimsferd, valfart) ύ [tɔ prɔskinima]

pilekogger n. ϊή [i saïtɔiki]

pilespiss m. ήέ [i Χmi vlus]

pilkast n. (spill, eng. darts) ίέ [tɔ pΧniði m vli]

pille m. (tablett) ά [tɔ Χapi] # ό [tɔ katapɔti] / en bitter pille

όά[pikrɔ Χapi] : en bitter pille å svelge (״bitterhet og ydmykelse״)

άό [pikra k kstlizmɔs] : det var en bitter pille å svelge,

men... ήόάά [itan pikrɔ tɔ Χapi ala] / disse pillene vil lindre/gi

deg lindring άά'ί [afta ta Χapia a sanakufisun]

pille v. (pirke) ί [skalizɔ] / han lar seg ikke pille på nesen (han tåler ikke noe tull)

ώ ί [ð sikɔni astia] / pille seg i nesen ίύ

[kaarizɔ ti miti mu]

pilleeske m. άά [tɔ sɔlinariɔ ja Χapja] pilletriller m. (billearten Scarabaeus sacer, ”den hellige pilletriller”) όί

[ɔ (irɔs) skaravɔs]

pilot m. (flyver) ό [ɔ pilɔtɔs] # ό [ɔ arɔpɔrɔs] # (fører) ό

ά [ɔ ɔðiǥɔs (arɔplanu)]

pilotprosjekt n. (forsøksprosjekt, testprogram) όό [tɔ ðɔkimastikɔ

prɔǥrama]

pils m. (pilsnerøl) ύ [i bira] # ί [i bira] # (lyst øl) άύ [i ksanja bira]

pilspiss m. ήέ [i Χmi vlus] # όέ [ɔ nðiktikɔ vlɔs]

pimpe v. (drikke ofte og mye, tylle i seg, helle i seg) ί [katavrɔΧizɔ] #

(drikke alkohol, supe, tylle i seg)ί [kɔpanizɔ] # ά [kɔpanaɔ] #

ώ [ kɔpanɔ] # ώ[rufɔ] / de har pimpet øl hele kvelden

ύύόά [kɔpanusan bira ɔlɔ tɔ vraði] / han har pimpet øl i

hele dag! ίύόέ [katavrɔΧizi bira ɔli tin imra] #

όέύ [ɔli tin imra rufai bira]

4

pimper m. (dranker) ή [tɔ ilastrɔ] # (dagl.) ό [ɔ bibrɔn] #

ό [ɔ pɔtis] # (vindranker) έ [ɔ krasɔpatras]

pimpstein m. ό [i alafrɔptra] # ό [i lafrɔptra] #

ό [i kufɔptra]

pinakotek n. (malerisamling, kunstgalleri) ή [i pinakɔiki]

pine f.m. (sykdom, plage, lidelse) ά [tɔ vasanɔ] # (sjelekval, vånde) ί [i

aǥɔnia] # ύ [tɔ martiriɔ] # (smerte, lidelse, sorg) ό

[i aljiðɔna] # ύ [i ɔðini] / uutholdelig pine όί [anipɔfɔri

aǥɔnia]

pine v. (plage, martre, torturere) ί [vasanizɔ] # ύ [pðvɔ] #

(tyrannisere) ώ [tiranɔ] / bli pint/martret ί [vazanizɔm] /

pine et bundet dyr ίέέώ [vasanizɔ na alisɔðmnɔ zɔɔ]

/ slutt å pine katten! άύά [paps na pðvis ti ǥata]

pinebenk m. (hist.) όί [tɔ ɔrǥanɔ vasanistiriɔn] # ό

ί [ɔ trɔΧɔz vasanistiriɔn] # (pinsel, tortur) ή [tɔ

vasanistiriɔ] / bli holdt på pinebenken (vente i spenning/uvisshet, vente på sin

avgjørelse) έό [paramnɔ s krmɔtita] / spenne noen på

pinebenken (utsette noen for tortur) άάή[ipɔvalɔ

kapjɔn s vasanistiria] # ίάό [vasanizɔ kapjɔn stɔn drɔΧɔ]

(overf. la noen leve/sveve i uvisshet) ήάέ [afinɔ kapjɔn mtɔrɔ]

pinefull adj. ό[martirikɔs] # ό [vasanistikɔs]

pines v. ί[vasanizɔm] # ί[talanizɔm] / pines/lide/martres

av rheumatisme ίύ [vasanizɔm tɔ rvmatismus]

pingpong m. (bordtennis) [tɔ piŋg-pɔŋg]

pingvin m. (ornit.) ΐ [ɔ piŋguinɔs]

pinje f.m. ά [i kukunaria]

pinjong m. (drev, tannhjul) ά [tɔ ǥranazi]

pinlig adj. (flau, rådvill) ή [amiΧanɔs] # (kinkig, vrien, vanskelig) ύ

[ðiskɔlɔs] / befinne seg i en pinlig/kinkig situasjon ίύέ

[vriskɔm s ðiskɔli si] / ei pinlig pause ήύ [amiΧani pafsi] / en

pinlig stillhet ήή [amiΧani siɔpi] # være pinlig for (blamere seg,)

ά [drɔpjazɔm]

pinne m. (stav, kjepp) ί [tɔ ravði] # (påle, stav, stake) ύ [tɔ paluki] #

(plantepinne, blomsterpinne, stav, stang, sake, stolpe) ά [ɔ pasalɔs] #

(klinknagle, plugg, propp, tapp, tein) ί [ɔ aksɔniskɔs] # (tapp, plugg, peker,

markør) ό [i vlɔna] # (kvist, lite trestykke) όά [tɔ

ksilaraki] # (spisepinne) όά [tɔ kinzikɔ ksilaraki] / samle

sammen noen pinner til bålet ύίέά [mazvɔ lijz vrjz

ja ti fɔtja] / spikke pinner til å støtte opp bønnestenglene med όύ

άίέ [kɔvɔ palukia/pasaluz na stiriksɔ tis fasɔljs] /

vippe noen av pinnen (plukke noen ned fra pidestellen) ίάό

ά [grmizɔ kapjɔn apɔ tɔ varɔ tu] # ίάόύ

5

[grmizɔ kapjɔn apɔ ta ipsi tu]

pinneved m. (fliser, småbiter) ά [ta kɔmatakia] / knuse noe til pinneved

άάά [kanɔ kati kɔmatakia] / båten ble slått i stykker/til

pinneved av bølgene ίέάόύ [tɔ pliɔ jin kɔmata apɔ ta kimata]

pinnsvin n. (piggsvin) ό[ɔ skadzɔçirɔs] : pinnsvinet rullet seg sammen til

et nøste όά [ɔ skadzɔçirɔs kuvariastik]

pinse f.m. ή [i pndikɔsti] # ίύ [tu ajiu pnvmatɔs]

pinsedag m. (første pinsedag) έή [i imra tis pndikɔstis] #

ήή [i kiriaki tis pndikɔstis] / andre pinsedag

έή [i ðftra tis pndkɔstis]

pinsel m. (tortur, lidelse) ά [tɔ vasanizma] # ό [ɔ vasanizmɔs]

pinselilje f. m. (påskelilje, narsiss) ά [tɔ zambaki] # ί [ɔ narkisɔs]

pinsett m. (med.) ά [tɔ tsimbiðaki] # ί [i laviða] # (tang)

ή [ɔ lkistiras] / pinsett for øyenbrynene ά

ύ [tɔ tsimbiðaki ja ta friðja]

pint m. (utt. paint)(eng. hulmål, 0,57 l) ί [i pinda]

pinup m. ίί [tɔ kɔritsi ja karfitsɔma] # [tɔ

pinap-grl]

pion m. (peon) ά [ɔ makɔs] # ί [i pɔnia] # ά [i piǥunja]

pionér m. (lederskikkelse, foregangsperson) ό [ɔ prɔdrɔmɔs] # ά

[ɔ brɔstaris] # ό [ɔ taǥɔs] # ό [ɔ prɔtɔpɔrɔs] # έ

[ɔ piɔnjrɔs] # (mil. sappør, ingeniørsoldat) έ [ɔ skapanas] # (primus

motor, foregangsmann) ά [ɔ prɔtrǥatis] / en av pionérene innen

romfart έόόώώ [nas apɔ tus

prɔtɔpɔrus tɔn ðiastimikɔn taksiðjɔn] / vitenskapens pionerer ό

άόίή [i prɔðrɔmi/ prɔtrǥats/prɔtɔpɔri/ skapanis tis pistimis]

pionerarbeid n. (grovarbeid, grunnleggende arbeid) ήά

[i prɔkatarktiki ðulja]

pip n. (fuglelyd) ί [tɔ titivizma] # (tut, (elektronisk) lydsignal) ό

ήή [ɔ (ilktrɔnikɔs) iΧɔs simatɔs]

pipe f.m. ί [i pipa] # ύ [tɔ tsimbuki] # (skorstein, skorsteinspipe)

ά[i kaminaða]# (børserpipe, geværløp) ά ό [i kani (tu

ɔplu)] # (fløyte, orgelpipe) ό [ɔ avlɔs] # (mus. lita fløyte) ί [tɔ

pifrɔ] / han pattet på pipa si mens han snakket άίώ

ύ [kapniz tim pipa tu nɔ milus] / han satt ved vunduet og pattet på pipa si

όάύί [kaɔtan stɔ parairɔ k rufus tim

bipa tu] / la pipa få en annen lyd/låt άί ίά [alazɔ viɔli/

traǥuði/trɔpari] # (begynne et nytt liv, begynne med blanke ark, bli et nytt og bedre

menneske) ίύ [jirizɔ filɔ] / røyke pipe ίίύ [kapnizɔ

pipa/tsimbuki] / (skorsteins)pipa er full av sot άύό

ά [i kaminaða vulɔs apɔ tiŋ gapnja] / ta et drag av pipa si ώ

6

άύ [travɔ mja rufiksia stɔ tsimbuki mu]

pipe v. (gi pipelyd) ί [sklirizɔ] # (kvitre) ί [trtizɔ] # ί [titivizɔ]

# (klynke) ί[klapsurizɔ] / pipe ut (komme med tilrop som tegn på

misnøye) ά [apɔðɔkimazɔ] # ά [prɔŋgaɔ] # ί

[prɔŋgizɔ] # (komme med fy-rop, bue) άέ [apɔðɔkimazɔ m jaçs]

# άά [kanɔ prits s kapjɔn] # (dagl.) ά [juΧarɔ] #

ΐ[juΧaïzɔ] : han ble pepet av scenen/ut av salen έό

ήόίί [tɔn ðjɔksan apɔ ti skini/apɔ tin usa m

sfiriǥmata] : pipe ut en foredragsholder/taler άέή

[apɔðɔkimazɔ nan ɔmiliti] : taleren ble pepet ut ήΐ

[ɔ ɔmilitiz juΧaïstik] / vinden pep ute έύέ [ aras sfiriz ksɔ]

pipekonsert m. (piping, buing) έί [fɔns apɔðɔkimasias] #

άϊ [tɔ juΧaïzma] # ό [i prɔŋga]

pipenøkkel m. (rørnøkkel) όί [tɔ sɔlinɔtɔ kliði]

piperenser m. άύί [tɔ vurtsaki kaarizmu pipas]

pipetobakk m. όί[ɔ kapnɔz ja pipa] / ei pakke pipetobakk έέ

όί[na paktɔ kapnɔz ja pipa]

pipetone m. (i telefon) ή [tɔ sima] / snakk etter pipetonen ίάό

ή[milist mta apɔ tɔ sima]

pipette f.m. (dråpeteller) ό [tɔ staǥɔnɔmtrɔ]

piping f.m. (plystring, uling, visling, fresing) ύ [tɔ sfiriǥma] / han ble mottatt

med piping έί [tɔn ipɔðΧtikan m sfiriǥmata]

pippip m. (barnespråk: liten fugl) ά [tɔ pulaki] / se på pippipen! (sagt av

tidligere tiders barnefotografer, nå: se hit og smil! , say cheese!) ά

ά [kita a vji tɔ pulaki]

pir m. (kai, molo) ά [tɔ murajɔ] # ί [tɔ kripiðɔma]

piraja m. (zool.) ά [i piraŋΧa]

pirat m. (sjørøver) ή [ɔ piratis] # έ [ɔ kataðrɔmas] #

(sjørøver, sjørøverskip) ά [tɔ kursarikɔ]

piratdrosje f.m. ό [tɔ piratikɔ]

piratforlegger m. (person som driver med piratkopiering) ό [ɔ tipɔklɔpɔs]

piratkopi m. όί [tɔ piratikɔ andiǥrafɔ] # (piratutgave) ή

έ [tɔ piratiki kðɔsi] / piratkopier ί [ta klpsitipa] / lage

piratkopier av noens musikk/bøker έήίά [klvɔ ti musiki/ta vivlia kapju]

piratkopiering f.m. (krenkelse av copyright) ί [i klpsitipia] # ί

[i tipɔklɔpia] # (plagiering, piratkopiering) ή [i lɔǥɔklɔpi]

piratsender m. (radio) όό [ɔ piratikɔs stamɔs]

piratskip n. ά [tɔ kursarikɔ] # όί [tɔ piratikɔ pliɔ]

piratvirksomhet f. ί [i piratia] # (plyndringstokt, sjørøvertokt) ύ

[tɔ kursma]

Pireus geo. ά [ɔ piras]

7

pirke v. (krafse, grave) ί[skalizɔ] # (kritisere, henge seg opp i småting)

ώ [lptɔlɔǥɔ] / pirke i maten (spise lite, spise uten å være sulten) ώ

ίώ [trɔɔ Χɔriz na pinɔ] # ώ [tsimbɔ] : pasienten pirket bare i

maten άόίΐ[ɔ arɔstɔz mɔnɔ pu tsimbis tɔ faï tu]

/ pirke seg i tennene (rense tennene sine) ίό [kaarizɔ ta ðɔndja

mu] : ikke pirk deg i nesen/tennene! ίύό

[mi skalizis ti miti su/ta ðɔndja su]

pirkete adj. ή [psilikadzis] # (pedantisk, nøyaktig) ό [sΧɔlastikɔs]

# (nøye, kresen, vanskelig å gjøre til lags) ό [aptitikɔs] # ύ

[ðiskɔlɔs] # (veldig nøye, påpasselig, pertentlig) ό [iðiɔtrɔpɔs] # (kritisk)

ό[lptɔlɔǥɔs]

pirog m. (kanolignende båt, båt av uthult trestamme) ό [i pirɔǥa]

pirol m. (ornit.) ύ [tɔ kitrinɔpuli] # («fikenspiser») ά [ɔ

sikɔfaǥɔs] # («fikenselger») ά [ɔ sikas]

pirre v. (egge, tenne) ά [anavɔ] # (stimulere) ώ [parakinɔ] # ί

[kndrizɔ] # (egge, erte, plage) ί [vasanizɔ] # (kile) ώ [ǥarǥalɔ] /

bare tanken på henne pirrer han (han blir opphisset bare ved tanken på henne) ό

έά [mɔnɔ pu ti skftt anavi] / pirre noen/ganen med

appetittvekkende dufter ίάέέ[vasanizɔ kapiɔn

m ɔrΧtikz miruðjs] / pirre noens forfengelighet/lavere instinkter ώ

ίίάά [ǥarǥalɔ ti matɔðɔksia/ta çiða nstikta

kɔpju] / pirre noens lyster/begjær ίίά [ðijirɔ tis

piimis kapju] # άόά [ksaptɔ tim bɔɔ kapju] / pirre/

vekke noens nysgjerrighet άέά [ksaptɔ tim brirjia kapju] / du har sannelig pirret min nysgjerrighet έέ

[mu kndriss tim brirjia]

pirrende adj. (seksuelt eggende) ό [afrɔðisiakɔs] # (eggende, stimulerende,

opphissende) ό [ðijrtikɔs] # (skarp på smak, overf. pikant, saftig, drøy)

ά [pipratɔs] / pirrende detaljer άέ [pipratz

lptɔmris]

pirring f.m. (stimulering, opphisselse, oppstemthet) έ [i ðijrsi]

piruett m. (i dans) έ [i piruta]

pisk m. (svepe, stav, stang, kjepp, kvist) έ [i vrǥa] # (svepe) ύ [tɔ

vunvrɔ] # ί [tɔ kamutsi] # ί [tɔ kamtsiki] #

ί [tɔ mastijɔ] / han drev hesten fram med pisk (han pisket på hesten)

έ'άέή [viaz talɔǥɔ m mja vrǥa na prɔΧɔrisi]

/ merke etter pisken (piskeslag) ά [i vitsia] / pisk og gulrot (skifte mellom harde og milde virkemidler (i politikken)) ήήήή

[nalaji skliris k ipjas pɔlitikis] : tilhengere av pisk- /gulrot-politikken (hauker eller

duer) ίήήή [ɔpaði tis skliris/ipjas pɔlitikis]

piske v. (slå) έ [ðrnɔ] # ί[kɔpanizɔ] # (slå med svepe) ώ

[mastiǥɔnɔ] # (slå med pisk, bjørkeris o.l.) ί [vitsizɔ] # (la noen få smake

pisken) ίύ [tu ðinɔ m tɔ vurðula] # (slå, vispe) ώ

8

[Χtipɔ] # ώ [ktipɔ] # (vispe, blande i ved visping) ύή

[anamiǥniɔ m ktipimata] # (om regn, hagl etc.: piske ubarmhjerig mot...) ώ

έ [ktipɔ anlita (tɔn)] / piske egg ώά [Χtipɔ avǥa] /

piske en hest ίέώέά [vitsizɔ/ðrnɔ/mastiǥɔnɔ na alɔǥɔ]

/ piske krem ώέ [Χtipɔ krma] / piske opp (røre opp) ά

[anatarasɔ] # (hisse opp, irritere) ί[rizɔ] : hvalen pisket opp vannet

med halefinnen άέύόά [i falna

ðrn/kɔpanus tɔ nrɔ m tin ura tis] : piske opp opinionen stemningen blant folket

ίή ώ [rizɔ tiŋ gini ǥnɔmi] : piske opp vannet (plaske i

vannet) i et svømmebasseng άό ί [anatarazɔ tɔ nrɔ mjas

pisinas] / regnet pisket dem i ansiktet όίίόά

[i vrɔçi vitsiz/mastiǥɔn ta prɔsɔpa tus] : regnet pisket oss i ansiktet/mot

vinduene ήέίόάά [i vrɔçi

ðrn/mastiǥɔn ta prɔsɔpa mas/ta paraira] / vinden pisket regnet mot vindusrutene

έέήίάά[ɔ aras riΧn ti vrɔçi via panɔ sta dzamja]

piskende adj. (om regn og sno) ό[ðartɔs]

piskeslag n. (svepeslag, piskesnert, rapp) ί [i vitsa] # ύ [ɔ vurðulas]

# ά [i vurðulja] # ά [i kam(u)tsikia] / ti piskeslag έέ [ðka kamtsikis] : gi noen ti piskeslag ίέ

ά [ðinɔ ðka vurðuljs s kapjɔn] / piskelagene syntes fremdeles på ryggen

hans ίόέά [fnɔndan akɔma i vurðuljs stim blati tu]

piskesnert m. (smell fra pisken) όί [ɔ krɔtɔs tu mastiju]

pisking f.m. (med bjørkeris o.l.) ί [tɔ vitsizma] # ά [i vurðulja]

# (pryl, juling) ά [tɔ ðarsimɔ] # ό [ɔ ðarmɔs] # ί

[tɔ mastiǥɔma] # ί [i mastiǥɔsi] / dømme noen til pisking (idømme

piskeslag) άά ί [kataðikazɔ kapjɔn s mastiǥɔma] /

regnets pisking mot vinduene/mot ansiktene våre άή

άόά [tɔ ðarsima tiz vrɔçis sta paraira/sta prɔsɔpa mas]

piss m. (urin) ά [tɔ katurɔ]

pisse v. (tisse) άί [kanɔ pipi] # (late vannet) άό [kanɔ tɔ nrɔ mu]

pissoar n. ή [tɔ uritiriɔ]

pissprat m. : det er tullprat/pissprat! ίί [maz jmizs triçs]

pistasjis m. όίtɔ paǥɔtɔ fistiki]

pistol m. (avtrekker) ό [tɔ pistɔli] # (revolver, våpen) ύ [i

kumbura] # ύ [tɔ kumburi] / avfyre en pistol (mot noen) ί

[pistɔlizɔ] / holde en pistol mot hodet på noen (overf. sette noen kniven på strupen)

άόάά [kɔlaɔ tɔ pistɔli stɔ kfali kapju] / trekke en

pistol άύ [travaɔ kumbura] : han trakk (lynraskt) en pistol opp av

lomma έίέόό έ [vǥal astrapja na

pistɔli apɔ tin dzpi tu]

pistolskudd n. ά [i pistɔlja] # ά [i kumburia] # (geværskudd)

9

ά [i tufkja] # (smell, knall, bang) ό [i kpirɔskrɔtisi]

# ά [i riksja] # [tɔ sut]

pistrete adj. (om hår/skjegg: tynt og pistrete) ά [ataktɔs] # ά [ataΧtɔs] /

tynt og pistrete hår άά [atakta malja]

pittoresk adj. (bildeskjønn, naturskjønn, vakker, malerisk) ό [ǥrafikɔs] / pittoreske

landsbyer άά [ǥrafika Χɔria] pizza m. ί [i pitsa]

pizzeria m. ί [i pitsaria]

pizzicato n. (mus.) ά [tɔ pitsikatɔ]

pjatt n. (sludder, tåkeprat, tomt snakk) ί [arɔlɔjis] # ί [i

mɔrɔlɔjia]

pjatte v. (sludre, tullprate) ί [arɔkɔpanizɔ] # ώ [arɔlɔǥɔ]

pjerrot m. (bajas, komisk figur i pantomimeteater, maskefigur i it. commmedia dell’arte)

ό [ɔ pjrɔtɔs]

pjokk m. (guttevalp, guttunge, snørrunge) ύ [tɔ kutsuvlɔ] # ί

[ɔ pitsirikɔs]

pjusket adj. (tjafset, pistret, spredt) ό [arɔs] # (sjuskete, uflidd, ugredd)

έ[aktnistɔs] # έ [aΧtnistɔs] # (sjusket, uryddig, uordentlig)

ά [atsalɔs]

pladask adv. (brått) ό [apɔtɔma] # (voldsomt / med et brak) ίήό

[via i m ɔrivɔ] # (”langflat”) ύύ [farðis-platis] : jeg snublet og falt

langflat på golvet όέύύά [skɔndapsa k

psa farðis-platis stɔ patɔma]

plage f.m. (trakassering, ubehageligheter) ό [i parnɔΧlisi] # (bekymring,

bryderi, uleilighet) ά [ɔ blas] # (ulempe, problem, ubehag, irritasjon)

ό [i nɔΧlisi] # (sykdom, lidelse, pine, plageånd) ά[tɔ vasanɔ]

# ώ [i arɔstia] # (lidelse, kval, pinsel) ά [tɔ vasanizma]

# ό [ɔ vasanizmɔs] # ά [tɔ vasanɔ] # (lidelser, problemer)

ά [ta ðina] # ά [tɔ paima] # (sykdom) έ [i asnia]

# (onde) ό [tɔ kakɔ] # (overf. onde, ubehag) ά [tɔ gastrɔma] #

(smerte) ό [ɔ pɔnɔs] / alderdommen og de plager som følger med den

άόά [ta jratja k ta parpɔmna kaka tus] / den

gutten er en sann plage! ίήόί [in pliji afɔ tɔ pði] # ά

ίόί [simfɔra in aftɔ tɔ pði] / den kloakkummen er en plage/til

irritasjon for hele nabolaget όόίόόά

[aftɔs ɔ vɔrɔs in nɔΧlisi ja ɔli ti jitɔnja] / den mannen er en pest og en plage!

άίόά[ti mastiǥa pu in aftɔs ɔ anrɔpɔs] /

det er en stor plage/ulempe, men det er ikke noe å gjøre med det ίά

όάίώ [in mǥali nɔΧlisi ala ð jint aljɔs] / en

hersens (forbannet/elendig/jævla) plage! όά! [kakɔz blas] : han er blitt

en sann lage 'έ [mu jin trivli] / en sann plage (en pest og en plage,

en svøpe) ά [i mastiǥa] : den gutten er en sann plage! άύ

όί [mǥali skɔtura aftɔ tɔ pði] : fluene/myggen/knotten er en sann

10

plage her om sommeren ύύίίή

άίώ [i mijs/ta kunupia/i sknips in praǥmatiki mastiǥa tɔ alɔkri

ðɔ] / hun har alltid (= klager alltid over) en eller annen plage! όά

όέ [ɔlɔ k kapjɔ nɔΧlima çi] / hun har mange plager og bekymringer

έέώά [çi na sɔrɔ blaðs] / jeg vet det er ei stor plage/til stort

bryderi for dere, men… έόίάάά [ksrɔ ɔti in

mǥalɔz blaz ja sas ala] / mine plager vil ingen ende ta ήά

έέ [ta paimata mu ðn Χun dlɔs] / være en pest og en plage (irritere

veldig) ώύ [nɔΧlɔ pɔli] : tiggerne på gata var en plage (for meg)

ώάό [mu fɔrtɔikan i zitjani tu ðrɔmu] / årsaken

til alle plagene hans ή όώ [i arçi ɔlɔn tɔn ðinɔn du]

plage v. ύ [pilatvɔ] # (trakassere, avbryte) ό[ðiakɔptɔ] # ώ

[parnɔΧlɔ] # (erte, ergre, plage, gjøre en noe) ά [pirazɔ] # (forstyrre,

forulempe, irritere) ώ [nɔΧlɔ] # ώ[stavrɔnɔ] # (plage med erting,

mobbe) έύ [katatrΧɔ m kazura] # ί [trivlizɔ] #

ώ ά [nɔΧlɔ (sistimatika)] # (irritere, bekymre, gå noen på

nervene) ά [nvriazɔ] # ώ[stnɔΧɔrɔ] # (forvirre, overdynge)

ί[zalizɔ] # (hjemsøke, ramme) ή [plitɔ] # ί[talanizɔ] #

(volde bry/bekymring, forurolige, pine, torturere) ί[vasanizɔ] #

ί [katavasanizɔ] # (bekymre) ώ [apasΧɔlɔ] # ί

[skɔtizɔ] # (bekymre, forurolige, engste) ί [variɔkarðizɔ] #

(tyrannisere) ύ[tiranvɔ] # ώ [tiranɔ] # ώ[tiraǥnɔ] #

ώ[katapɔnɔ] # ώ[katatiranɔ] # (sjikanere, pine) ύ

[pðvɔ] # (overdynge) ί[vɔmvarðizɔ] # (mase på) έά

[pjzɔ fɔrtika] # ώ [kspsiΧɔ] # (dagl.) ί [(para)skɔtizɔ] #

(være til sjenanse, være til byrde) ώ [fɔrtɔnɔ] # (utsette andre for prøvelser,

være en plageånd) ώ[talpɔrɔ] # ώ [katatalpɔrɔ] / den

gutten plaget livet av meg! άόί[m parazalis aftɔ tɔ pði]

/ denne mannen plager meg όάά[aftɔs ɔ anðraz m pirazi] /

han ble plaget av kreditorene sine άέ [tɔn pilatvan i

pistɔts tu] / han er plaget av reumatisme έόύ [ipɔfri apɔ

rvmatizmus] / han liker/nyter å plage meg έί

[fΧaristjt na m parnɔΧli] / han liker å plage sin søster έύ

ή [tu arsi na pilatvi tin aðlfi tu] / han lot meg tydelig forstå at jeg

plaget han (...at jeg var en plageånd/at jeg irriterte han) έ'ώ

άόύ [mu ðɔs nandilifɔ kaara ɔti tɔn nɔΧlusa] / han var

(mye) plaget av sykdom άώ [tɔn vasanizan i arɔstis] /

hold opp med å plage den stakkars gutten/hunden! ύά

ϋέίί [min dɔ pilatvis/tiranas tɔ kaimnɔ tɔ pði/skili] / hva er det

som plager deg? ί [ti s vasanizi] # ίί[ti

s apasΧɔli/stnɔΧɔri] # (hva er der som gnager deg?) ώ [ti s trɔi] / ikke

la dette plage deg (du skal ikke gå og bekymre deg over dette) ί'

11

ό [mi variɔkarðiziz maftɔ] / jeg er mye plaget med ryggen άύ

έ [m pirazi pɔli i msi mu] / kulden/varmen plager meg ikke

άύέ [ð m pirazi tɔ kriɔ/i zsti] / kulden plager meg ikke,

men jeg tåler ikke varmen ύ'ίάέέ [tɔ

kriɔ ðn mnɔΧli ala ðn ipɔfrɔ ti zsti] / myggen plaget meg hele natta ί

ύόύ [m pðpsan ta kunupja ɔli ti niΧta] / noe så ut til å

plage han όί ά[m fnɔtan na tɔn apasΧɔli kati] /

plage livet av noen ήώάά [prizɔ tɔ sikɔti kapju/s

kapjɔn] : jeg skal plage livet av han hvis... ή [a tɔn psisɔ an] /

plage noen (kritisere noen, finne feil ved noen, la noen få unngjelde) ά

ά[ta vazɔ m kapjɔn] # (være påtrengende, stadig kritisere noen, være ute etter

noen) ίόόά [jinɔm stnɔs kɔrss s kapjɔn] : plage noen med brev/henstillinger (bombardere/terrorisere noen med...) ί

άάή [vɔmvarðizɔ kapjɔn m ǥramata/ paraklisis] / plage noen med spørsmål (overdynge noen med spørsmål) ίύ

ώάή [zalizɔ/pilatvɔ/stavrɔnɔ kapjɔn m rɔtisis] #

άάή [tarazɔ kapjɔn stis rɔtisis] : han/hun plaget meg

med spørsmål ύή [m kspsiçis m rɔtisis] : ikke plag

faren din med spørsmål! ίέή [mi skɔtizis tɔm

batra su m rɔtisis] : plage noen med dumme spørsmål ώ/ώ

ίώάόή[katapɔnɔ/katatiranɔ/skɔtizɔ/talpɔ

rɔ kapjɔn m anɔits rɔtisis] : ikke plag han med tåpelige spørsmål

ίίίάόή [min tɔn

apasΧɔliz/vasaniziz/nɔΧliz manɔits rɔtisis] / plage noen med stadig mas om

penger ώάώώή [talpɔrɔ kapjɔn zitɔndas

sinΧɔs Χrimata] / tanken på at ... plaget meg άέό [m vasaniz

i iða ɔti] / vanskelighetene som plager oss alle ίύ

ό[i ðiskɔlis pu pilatvun ɔluz mas]

plages v. ί[vasanizɔm] # ί[talanizɔm] # ύ

[pðvɔm] # (forfølges) ώ [kataðiɔkɔm] # (bli belastet, bli sjenert)

ώ [fɔrtɔnɔm] / plages i timevis (av) ίίώ

[vasanizɔm pi ɔrs (ja)] / plages av/med (dras med, utstå, li under) έ ό

[ipɔfrɔ apɔ] # ί[vasanizɔm] # ώ [martirɔ] # (streve hardt,

bli utsatt for strabaser) ύ [talpɔrum] : han har vært plaget av

podagra i år ύέόά [martirisa ftɔs apɔ tin pɔðaǥra] :

han plages av en lei hoste/av smerter ίόάήόό

[vasanizɔm apɔ asçimɔ viΧa/apɔ pɔnus] : jeg plages av og til med magen (jeg er av og

til så rar i magen) άάάά [m pirazi kapu-kapu tɔ

stɔmaçi mu] : jeg plages mye med ryggen άύέ [m pirazi

pɔli i msi mu] / han plages av tanken på at… ώέό [tɔŋ

kataðiɔki i iða ɔti] / plages av sjalusi ίόή [vasanizɔm apɔ

zilia]

12

plaget adj. (pint) έ [vasanizmnɔs] / mye plaget (hardt rammet, hardt

prøvet) έ pɔlivasanizmnɔs]

plageånd f.m. (en pest og en plage, overf. et gnagsår) ά [tɔ vasanɔ] #

ή [ɔ stavrɔtis] # ά [ɔ psiΧɔvǥaltis] # (torturist, bøddel)

ή [ɔ vasanistis] # (egent. bøddel) ή [ɔ ðimiɔs] / du er en

plageånd! άί [ti vasanɔ pu is]

plagg n. (klesplagg) ό [tɔ ruçikɔ]

plagiat n. (plagiering, piratkopiering) ή [i lɔǥɔklɔpi]

plagiator m. (person som driver piratkopiering) ό [ɔ lɔǥɔklɔpɔs]

plagiere v. (kopiere, stjele, rappe) έ[klvɔ] / dette avsnittet i essayet ditt har du

kopiert fra ei bok όάέή'όί[aftɔ tɔ

kɔmati stin ksi su tɔ klps apɔ vivliɔ]

plagiering f.m. (plagiat) ή [i lɔǥɔklɔpi]

plaging f.m. (sjikanering, trakassering) ά [tɔ pilatma] # (mas, gnål, masing,

gnåling) ή [tɔ psisimɔ]

plagsom adj. ό [talanistikɔs] # ό [vasanistikɔs] #

ό[nɔΧlitikɔs] # (forbannet, ekkel, bestialsk) έ

[anatizmnɔs] # (tung, irriterende, brysom) ή [paΧis] # ό

[ɔΧlirɔs] # ό[stnɔΧɔrɔs] / de plagsomme myggene (dagl.: den

plagsomme myggen) ά' έύ [afta tanamatizmna ta

kunupja] / plagsomme gjester ίέ [ɔΧliri piskpts] /

plagsomme smerter ίό [vasanistiki pɔni] / plagsomme unger

άά [nɔΧlitika pðja] / stille plagsomme eller taktløse spørsmål

άέάόήάή [ipɔvalɔ nɔΧlitiks

i aðjakrits rɔtisis] / så plagsomme de fluene er! όέίύ

[pɔsɔ nɔΧlitiks in i mijs]

plakat m. ί [i afisa] # ά [tɔ plakat] # (reklameplakat)

ήί [i ðiafimistiki afisa] # (program for forestilling) ό

ά[i prɔǥrama tis parastasis] # (transparent) ό [tɔ panɔ] /

berømte navn på plakaten άόόά

[ðiasima ɔnɔmata stɔ prɔǥrama tis parastasis] / de satte opp plakater på alle veggene

όί'όί [tiΧɔkɔlisan afiss sɔlus tus tiΧus] /

klistre opp plakater ώί [kɔlɔ afiss] # ώ [tiΧɔkɔlɔ] / sett

opp denne plakaten på veggen, er du snill ώόόί

ί [s parakalɔ kɔlis aftɔ tin afisa stɔn diΧɔ]

plakatklistrer m. ή [ɔ tiΧɔkɔlitis] # ή [ɔ afisɔkɔlitis]

plakatklistring f.m. (plakatoppsetting) ό [i tiΧɔkɔlisi] / plakatklistring

forbudt! (plakater forbudt!) ύό [apaǥɔrvt i tiΧɔkɔlisi]

plakattavle f.m. (reklametavle) έόί [i tabla ja kɔlima

ðiafimisɔn]

plakett m. (tavle) έ [i plakta]

plan m. έ [tɔ sçðiɔ] # έ [tɔ skðiɔ] # ά [tɔ planɔ] #

13

(planutkast)ά [tɔ ðiaǥrama] # (pretensjon, ambisjon) έ [i vlpsi]

# (nivå ,geometr. plan) ί [tɔ pipðɔ] # (område, felt) ή [i priɔçi]

# (plansnitt, snittegning, arkit. grunnriss, grunnplan) ά [i katɔpsi] / alt gikk

etter planen όήύά [ɔla piǥan simfɔna m tɔ planɔ] #

όέόίί [ɔla jinan ɔpɔs iΧan prɔvlpti] / ambisiøse

planer ήέ [mǥalpivɔla sçðia] / bifalle/gå inn for/støtte en

plan ύί'έέ [siŋgatanvɔ/siŋgatatim sna

sçðiɔ] / det ble ikke noe av planene våre έάή [ta

sçðja maz ðn ilɔpiiikan] / det ser ut til at planene våre begynner å ta form/

utkrystallisere seg (vi er kommet godt i gang med planleggingen) ίό

έάά'ώ [fnta ɔti ta sçðja mas arçisan

napɔkristalɔnɔnd] / en løst skissert plan (et utkast, en første skisse) έώ

έ [na prɔtɔ sçðiɔ] / en urealisert plan/en plan som ikke er satt ut i livet

έέέ [na anktlstɔ sçðiɔ] / er dette en del av planen (inngår

dette i planen) ί όέί [apɔtli aftɔ mrɔs tu sçðiu] /

etter planen (ifølge planen) ύέ [simfɔna m tɔ sçðiɔ] / etter

planen skulle han komme/tale kl. 12 ήέάή

έ[itan prɔǥramatizmnɔ na ftasi/na milisi tɔ msimri] / forpurre/kullkaste

planene til noen ώέίέά

[anastatɔnɔ/anatrpɔ/prɔlavnɔ ta sçðia kapju] # (stikke kjepper i hjulene for noen, legge hindringer i veien for noen) άόέά

[parmvalɔ mbɔðja sta sçðia kapju] : hans død forpurret våre planer άό

έέά[ɔ anatɔs tu ðilis ta sçðia mas] : planene våre ble

kullkastet av/på grunn av været (været forpurret planene våre) άέά

ίύm [navajisan ta sçðia mas kstias tu kru] / følge/arbeide

etter en fastlagt plan ώέέ [nrǥɔ m prɔðiaǥramnɔ

sçðiɔ] / gjennomføre en plan (sette en plan ut i livet) ώέέ [ktlɔ na

sçðiɔ] / gå etter planen ίύέ [kslisɔm simfɔna

mtɔ sçðiɔ] : alt gikk etter planen όίύέ [ɔla

ksliΧikan simfɔna mtɔ sçðiɔ] / han og de skrullete planene hans (han med sine

skrullete/ville planer) όάέ [aftɔs k ta palava tu sçðia] / hva er planene dine for sommerern? (hvilke planer har du for sommeren?) ί

έ ί [pja in ta sçðia su ja tɔ kalɔkri] / iverksette en

plan/en operasjon ά έέά[vazɔ na sçðiɔ s praksi] / jeg har

ingen bestemte planer έέέ [ðn Χɔ kaɔrizmna sçðia] /

jeg kan ikke forandre mine planer nå ώάέάώ

[ðm bɔrɔ nalaksɔ ta sçðja mu tɔra] / ha en plan B (i bakhånd) έάέ

ή [Χɔ alɔ sçðiɔ (ja) pisini] / ha planer (ha noe fore, ha noe å gjøre) έ

ά [Χɔ na kanɔ] : for øyeblikket har jeg ikke noen bestemte planer (jeg har

ingenting i sikte/er arbeidsledig etc.) ώίά [ja tin ɔra im arǥɔs] :

har dere noen planer for i kveld? (har De/dere noe fore i kveld?) έά

ίό[çt na kant tipɔt apɔps] / ha planer om (ha til hensikt, akte å

gjøre) ύ [skɔpvɔ] # ά [lɔǥariazɔ] : jeg har ingen planer om å

14

gifte meg ennå έόώό [ðn Χɔ skɔpɔ na pandrftɔ

akɔma] : jeg har planer om å gifte meg ά ώ [lɔǥariazɔ na

pandrftɔ] / kullkaste/ forpurre planene til noen έώ

έά[anatrpɔ/anastatɔnɔ ta sçðia kapju] / la oss sette planen ut i livet

άέά [az valum tɔ sçðiɔ s praksi] / jeg prøvde å få han

til å oppgi den planen/forsettet sitt άέ'ό

έ [prɔspaisa na tɔn apɔtrpsɔ apaftɔ tɔ sçðiɔ] / planene mine slo feil (ble

kullkastet) έάάό [ta sçðja mu anatrapikan/

astɔçisan] : planene våre falt i fisk έάύ [ta sçðja maz

vuliaksan] : planene våre skar seg (planene våre gikk i vasken) έά

ά [ta sçðja mas stravɔsan] / på det politiske plan (på politikkens område)

ήή [stim briɔçi tis pɔlitikis] / på et høyere sosialt plan/nivå

'έόόί [sna ipsilɔtrɔ kinɔnikɔ pipðɔ] / på (et) høyt

plan ύέ [ipsilu pipðu] / realisere sine planer ώ

έ [praǥmatɔpiɔ tiz vlpsiz mu] / sette en stopper for noens planer (stikke

kjepper i hjulene for noen) ώέά [ksuðtrɔnɔ ta sçðia

kapju] / store planer άέ [mǥala sçðia] / ta fram igjen gamle planer

(blåse liv i gamle planer) ίάέ [nkranastnɔ palja sçðja] / tenke ut en plan for å bli rik en fart ύέέήύ

[miΧanvɔm na sçðjɔ ǥriǥɔru plutizmu] / utarbeide/sette opp/lage en plan

άώέέ[timazɔ/katastrɔnɔ (na) sçðiɔ] / ville planer

άέ [ksɔfrnika sçðia] / være i plan med (noe annet) (være på

samme nivå som, ikke stikke fram/henge utover) ίίάά[im

stin iðia pifania m kati] / ærgjerrige planer όέ [filɔðɔksa sçðia]

plan adj. (flat, jevn, glatt, slett) ί [pipðɔs] # ί[isiɔs] # (helt plan/rett/flat)

ό[ɔlɔisjɔz] / golvet er helt plant άίό [tɔ patɔma in

ɔlɔisjɔ]

planere v. (nivellere, vatre) ά[alfaðiazɔ] # (jevne ut, glatte ut) ύ

[ksɔmalinɔ] # ά [is(i)azɔ] # ώ [isiɔnɔ] # ύ [ɔmalinɔ] #

(valse, jevne med jorda) ώ [isɔpðɔnɔ] / planere et jordstykke ά

ώέά [isiazɔ/isiɔnɔ na kɔmati jis] : planere ei byggetomt

ώέό [isɔpðɔnɔ na ikɔpðɔ] / planere med bulldozer

ώό [isɔpðɔnɔ m buldɔza]

planering f. (nivellering, vatring) ά [tɔ alfaðiazma] # (jevning, utglatting,

stryking (med strykejern), fjerning) ά [i ksɔmalinsi] # (jevning, sletting)

έ [i pipðɔsi] # ί [tɔ isiazma] # ί [tɔ isazma] #

ά [i ɔmalinsi]

planet m. ή [ɔ planitis] # (sl. for panne/hode, egent. kålhode) ά [i mapa]

/ er det liv på andre planeter? άή'άή [iparçi zɔï salus

planits] / få seg en midt i planeten ώά [trɔɔ mja sti mapa]

planet- (vandrende, nomadisk) ό [planitikɔs]

planetarium n. ά [tɔ planitariɔ]

15

plangeometri m. (planimetri) ί [i pipðɔmtria]

planke m. (brett, bord) ί [i saniða] # (bjelke, sjøfart: landgang) έ [tɔ

maðri] / to planker har løsnet έίί [Χun ksptaΧti ðjɔ

saniðs]

plankryss n. (planovergang, vei- eller jernbanekryss i ett plan) όύ [i

isɔpði ðiastavrɔsi] # (vei- eller jernbanekryss i mer enn ett plan, dvs. undergang/bru)

όύ [i anisɔpði ðiastavrɔsi]

plankton n. ό [tɔ plagtɔn]

planlegge v. ά [sçðiazɔ] # ώ [katastrɔnɔ] # ί

[prɔǥramatizɔ] # (trekke opp retningslinjer for) άήέ

[vazɔ katfindiriz ǥramz ja] # ί [prɔǥramatizɔ] # (legge opp,

fastlegge, bestemme, stake ut) ώ [katastrɔnɔ] # (gå i gang med, gå til

verks) ύ [mɔðvɔ] # (tenke ut, jur. gjøre med overlegg) ώ

[prɔmltɔ] # (kalkulere, beregne på forhånd) ϋί[prɔïpɔlɔjizɔ] / det var planlagt : se under plan etter planan / ikke planlagt ί

[asçðiastɔs] # (ikke fastlagt, ikke programmert) ά [aprɔǥramatistɔs]

: det er ikke planlagt ennå (ikke utklekt ennå) ίό' ό [in akɔma stavǥɔ]

/ planlegge/legge ut (planene for) en ny by ώέέ

ό [katastrɔnɔ (ta sçðia ja) mja na pɔli] # άέό [sçðiazɔ mja

na pɔli] / planlegge en kampanje/et nytt liv άάέή

[sçðiazɔ mja kambanja/mja na zɔï] / planlegge framgangsmåten (lage en

handlingsplan) ίόί[kaarizɔ tɔn drɔpɔ nrjias] /

planlegge livet sitt ί ή [prɔǥramatizɔ ti zɔï mu] / planlegge

utgiftene sine (lage utgiftsbudsjett) ϋίέά[prɔïpɔlɔjizɔ ta ksɔða mu] / som planlagt (etter/i tråd med planen, etter programmet) ύ

ό [simfɔna m tɔ prɔǥrama] / vi planlegger å kjøpe oss en jeep (vi har tenkt

å kjøpe oss en jeep) ά'άέ [sçðiazɔm naǥɔrasum na dzip] / vårt planlagte besøk i Canada όή

ά [i sçðiazɔmni piskpsi mas stɔŋ ganaða]

planlegging f.m. ό [ɔ sçðiazmɔs] # (utarbeidelse) ά [i

katastrɔsi] / økonomisk planlegging όό [ɔ ikɔnɔmikɔs

sçðiazmɔs]

planleggingsstadium n. άή [tɔ staðiɔ tis paraǥɔjis] / på

planleggingsstadiet (under planlegging, under utarbeidelse) άή

[stɔ staðiɔ tis paraǥɔjis]

planløs adj. (spredt, uregelmessig, tilfeldig) ά [akatastatɔs]

planovergang m. (vei- eller jernbanekryss i samme/i to plan) όόά

ύ [i isɔpði/anisɔpði ðiavasi/ðiastavrɔsi]

plansje f.m. (diagram, tegning) ά [tɔ ðiaǥrama] / en plansje av/over

nervesystemet άύή [ðiaǥrama tu nvriku sistimatɔs]

plante f.m. ό [tɔ fitɔ] / enfrøbladete planter ή [ta

mɔnɔkɔtiliðɔna] / syke planter έά [arɔstimna fita] / tilhører

disse plantene samme orden/klasse? ήάάίά [anikɔn

16

afta ta fita stin iðia taksi]

plante v. ύ[fitvɔ] # (plassere i hemmelighet (for å inkriminere noen)) άά

[vazɔ krifa] # (sette opp, plassere) ή [stinɔ] / du må plante disse røttene i

god (høvelig, egnet) jord έέίάέ [prpi na

fitpsis tis rizs s katalilɔ ðafɔs] / hardføre planter άά [anktika

fita] / plante en politispion i en bande (infiltrere en bande) άέέ

ί [vazɔ na Χafj s mja simɔria] / plante et flagg på en fjelltopp ή

ίή [stinɔ mja sima s mja vunɔkɔrfi] / plante frø

ύό [fitvɔ spɔrus] / plante skog (for framtidig hogst) ύέ

ύ [fitvɔ ðndra ja ksilfsi] / plante narkotika på noen άά

άάή[vazɔ krifa narkɔtika s kapjɔn (ja

na tɔn nɔΧɔpiisɔ)] / plantet (bevis) ό [valtɔs] # ά [ɔ ŋgatɔs]

: hasjen de fant på han, var plantet ίήήό [tɔ

Χasisi pu tu vrikan itan valtɔ] / plante tett sammen ύ[piknɔfitvɔ] /

plante til med skog (dekke med skog, beplante) ώ [ðasɔnɔ] # ώ

[anaðasɔnɔ] # ύ[ðnðrɔfitvɔ] # ύ [ðndrɔfitvɔ] /

plante ut (unge planter fra drivbenk) άά όώ ύ

[mtafitvɔ]

planteekstrakt n. όύ [tɔ fitikɔ kçilizma ]

plantefamilie f.m.έώ [i ikɔjnia fitɔn]

plantefett n. (vegetabisk fett)άί [ta fitika lipi] plantefiber m. (vegetabilsk fiber, trevl i plantevev) ί [i dziva]

plantegning f.m. (byggetegning) ί [tɔ prɔsçðiazma] / plantegninga til

en bygning/et bygg ίόί [tɔ prɔsçðiazma nɔs ktiriu]

planteliv n. (vegetasjon) ά [i vlastisi] # (flora) ήώ [i zɔï tɔn

fitɔn] / et rikt planteliv άά [afani vlastisi]

plantelus f.m. ό [i fitɔpsira]

plantenæring f.m. ήά [i trɔfi ja ta fita] planteolje m. (vegetabilsk olje, bokst. «frøolje», olje utvunnet av frø fra f.eks. solsikke, raps og

lin) έ [tɔ spɔrlɔ]

planteriket n. (planteverdenen) όί [tɔ fitikɔ vasiliɔ] # ό

ώ [ɔ kɔzmɔs tɔn fitɔn]¨

plantesaft f.m. (melkesaft fra gunmmitre, lateks) άύ [tɔ ǥala fitu]

planteseng f.m. (frøseng, drivbenk) ώ [tɔ fitɔriɔ]

planteskole m. (hagesenter) ώ [tɔ fitɔriɔ] # ώ [tɔ ðndrɔfitɔriɔ]

/ planteskole/hagesenter for oliventrær ώέ [tɔ fitɔriɔ ljs]

planteskole- (tredyrkings-) ό [ðnðrɔkɔmikɔs]

planteskolearbeider m. (tredyrker) ό [ɔ ðnðrɔkɔmɔs]

planteskoledrift f.m. (dyrking av trær) έ [i ðnðrɔkaljrjia] #

ί [i ðnðrɔkɔmia]

plantesykdom m. έώ [i asnia fitɔn]

plantet adj. (spikret, naglet, festet, satt ned i) ό [biΧtɔs]

planting f.m. (skogplanting, dyrking, oppdyrking) έ [i kalirjia]

17

planutkast n. (planskisse, grunnriss) ά [tɔ sçðiaǥrama]

planøkonomi m. έί [i sçðiazmni ikɔnɔmia]

plapre v. (sladre, røpe, komme med avsløringer, ”si noe ubetenksomt”) ώ

[akritɔmiɔ] # ώ [ksrnɔ] # (røpe en hemmelighet) ύ

ό[apɔkaliptɔ mistikɔ] # ίό [ksfurnizɔ mistikɔ] #

(skravle, slarve, være løsmunnet) άύ [kanɔ akritɔmiis] # (plapre i

vei, skravle løs, la skravla gå) ώ [aprandɔlɔǥɔ] # (sl.) ά

[tsambunaɔ] # (plapre i vei, snakke i hytt og vær, snakke over seg, snakke i villelse)

έί [lɔ asinartisis] / det kommer til å bli alvorlige problemer hvis

noen plaprer (vi kommer i alvorlig trøbbel dersom noen plaprer) άά

ήάίύ[a iparksun sɔvara prɔvlimata an

kapjɔs prɔvi s apɔkalipsis] / han plapret i vei i timevis έίί

ώ [lj asinartisis pi ɔrs] / han plapret ut med det med en gang έ

όώ [ta ksras ɔla m tɔ prɔtɔ] / noen må ha plapret til politiet/for at

politiet skulle vite det (ellers ville politiet ikke ha visst det) άέ

έί [kapjɔs a ksras ja na tɔ ksri i astinɔmia]

plapring f.m. ί [i fliaria] # (indiskresjon, åpenmunnethet) ί [i

airɔstɔmia] # ύ [tɔ ksfurnizma] # (pludring, surring, surr, brus)

ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ] / hold nå opp med denne

evinnelige plapringen! άή άί [stamata pia afti tin akatapafsti fliaria]

plask n. (plopp, plump, svupp, dump, knall) ύ [tɔ ǥðupɔ] # ύ [ɔ ǥðupɔs]

# ό [ɔ krɔtɔs] / hørte du plasket? άύ [akuss tɔ ǥðupɔ] /

plasket av en gjenstand som faller i vannet ύόάέ

ό [ɔ ǥðupɔs nɔs praǥmatɔs pu pfti stɔ nrɔ]

plaske v. (vasse) ί[platsarizɔ] # ί [platsurizɔ] # (svalpe,

skvette, velte seg (i søla), vasse) ά[tsalavutaɔ] # ώ [tsalavutɔ]

/ plaske med hendene ίέ [platsarizɔ m ta çria] /

plaske/vasse i sjøen ίώ ά [platsarizɔ/tsalabutɔ sti alasa]

plasma m. (legevit.: blodplasma) ά [tɔ plazma]

plass m. (rom) ώ [ɔ Χɔrɔs] # ά [tɔ ðjastiΧɔ] # (sete, stilling, arbeid,

jobb) έ [i si] # (sete, mandat) έ [i ðra] # (sted) έ [ɔ mrɔs]

# ό [ɔ tɔpɔs] #(sted plett, flekk) ά [i mria] # (torg, rund plass hvor

veier møtes, rotunde) ί [i platia] # (sitteplass, sete, stol) ά [tɔ

kaizma] / alt var på plass ήόό [itan ɔla stɔn dɔpɔ tus] /

beholde/miste plassen sin (= mandatet sitt) ώάέ [ðiatirɔ/

Χanɔ tin ðra mu] / bestille plasser (reservere plasser, bestille billetter) ίέ

[klinɔ sis] / bytte plass med άέ [alazɔ ti si mu m] : jeg ville ikke bytte plass med han for alt i verden ίό'

άέό [ja tipɔta stɔŋ gɔzmɔ ðn alaza ti si mu m aftɔn] /

det er en ledig plass i klassen min/på oppfølgingkurset άέό

άάProficiency [iparçi mja si akɔma stin daksi mu/stin

18

daksi ja prɔfisnsi] / det er ikke nok plass (her/der) til 30 pulter ά

όώί[ ðn iparçi arktɔs Χɔrɔz ja trianda rania] / det er

ikke plass til oss alle i bilen άέόί[ðn

iparçi si ja ɔluz mas stɔ aftɔkinitɔ] / det er ikke plass til så mange bøker

άέόί[ðn iparçi si ja tɔsa vivlia] / det er ingen plass å røre seg på her (det finnes ikke armslag her, det er trangt her) έί

[ðn çi pu na stais] / det er plass til 50 ansatte (det er 50 arbeidsplasser (der))

άέά [iparçi siz ja pninda rǥats] / en plass for alt, og alt på (sin) plass (dvs. god orden) έίίέ

[mja si ja kati k kati sti si tu] / en plass i solen έή [mja

si sti iliɔ] / en sal med plass til 1000 mennesker ίέ [usa

çiliɔn sɔn] / en stille, avsidesliggende plass έήόέ [na

isiΧɔ apɔkndrɔ mrɔs] / er denne plassen opptatt? ίέή

έ[in katilimni afti i si] # ίέή έ[in piazmni afti i

si] / er det ledige plasser til/på ettermiddagsfore- stillingen? άέ

ήά [iparΧun siz ja tin apɔjvmatini parastasi] / gi

plass (gå til side, flytte seg) άά [kanɔ stim banda] : gi plass!

ώ [lrɔni] / gjøre plass til noen/noe άέώά

[kanɔ si/Χɔrɔ ja kapjɔn/kati] # ά [mriazɔ] # ήώά [afinɔ

Χɔrɔ ja kati] : de gjorde plass til meg på sofaen έέέ

[mu kanan si stɔŋ ganap] # έίώέ

[mriasan ja na kaisɔ ki ǥɔ stɔŋ ganap] / god plass (romslighet, rommelighet,

albuerom) ί [i vriΧɔria] : vi har ikke så god plass/mye albuerom på

dette kontoret έί'όί [ðn Χum vriΧɔria saftɔ tɔ

ǥrafiɔ] / gå på plassen sin ίέ [pijnɔ sti si mu] : gå

på/innta plassene deres! (setter dere på plass!) ίέ [(kaist)

stissis sas] # άέ [part tis sis sas] / gå tilbake til plassen

sin άέ [ksanapaɔ sti si mu] : gå tilbake til plassen din!

ήά [ksanapijn stɔ kaizma su] # ίάέ [pijn (pali) sti si su] / ingenting er på plassen sin (alt er bare rot)

ίίέ [tipɔta ðn in sti si tu] / (idrett) innta plassene!

έ [stis sis sas] / kjenne sin plass (vite hva en kan tillate seg)

έέ [ksrɔ ti si mu] / (klare å) få plass til (på et avgrenset område)

(plassere, ordne) ύ[vɔlvɔ] : vi klarte å få plass til alle klærne i én koffert

έόύί [vɔlpsam ɔla ta ruΧa s mja valitsa] / her

er plassen Deres (dette er plassen Deres) ήίέ[afti in si sas] /

legge/sette noe (tilbake) på plass άάέ [vazɔ kati stɔ si tu] :

han la verktøyet på plass ίέ [valta rǥalia sti si tus]

/ miste plassen sin i køen άέά [Χanɔ ti si mu stin ura] /

overlate plassen sin til noen/en annen ίέά[ðinɔ ti si mu

s kapjɔn] / plassen var tettpakket med biler ίήάί

[i platia itan jmati aftɔkinita] / på riktig plass (på rett sted) όό [stɔn

sɔstɔ tɔpɔ] / på sin plass (velanbrakt, velplassert) έ [kalɔvalmnɔs]

19

(betimelig, i rett tid, beleilig, hensiktsmessig) ό [prɔsfɔrɔs] / sette noen på

plass (vise noen vinterveien, avfeie noen) όήά[kɔvɔ tɔ viΧa kapju] #

(jekke noen ned et hakk, fornærme noen) άάέ [vazɔ kapjɔn sti

si tu] # (irettesette noen, rette en advarende pekefinger mot) ίά

ί [kaizɔ kapjɔn stɔ skamni] : sette noen ordentlig på plass (gi noen ei skrape/

overhaling) άάάό[vazɔ kapjɔn brɔsta/pɔsta] / sette tingene

på plass (bringe orden i sakene) άάά [vazɔ ta praǥmata sti si tus] / stille sin plass til rådighet (overlate plasssen sin til en annen, i

jobbsammenheng , på bussen, i en kø o.l.) ώ έ [paraΧɔrɔ ti si mu]

: hun stilte sin plass til rådighet ώέ [paraΧɔris ti si tis] /

stå på sikker plass (på stemmesedlene) (være sikker på å bli valgt : han står på sikker

plass) ίίόί[in siǥura ɔti a klji] / ta for stor plass

άύ ώ [pjanɔ pɔli Χɔrɔ] : denne lenestolen tar for stor plass ή

όάύώ[afti i pɔlirɔna pjni pɔli Χɔrɔ] / ta plassen til noen

(ta over for/etter noen) ίέά [prnɔ ti si kapju] / vi er fra

samme plassen stedet/byen όόίέ [kataǥɔmast apɔ tɔ iðjɔ

mrɔs] / være plass til (inneholde)ώ [Χɔrɔ] # ά [Χɔraɔ] : det er plass

til alle i bilen άό'ί [Χɔram ɔli staftɔkinitɔ] / være på

førsteplass (være i teten) ίώέ[im stim brɔti si] se

Omoniaplassen, Syntagmaplassen

plassangst m. (psykol.)(agorafobi) ί [i aǥɔrafɔvia]

plassanviser m. (i teater) έ [ɔ taksitis] # f. έ [i taksitria]

plassbillett m. άέ[i karta sis] / en plassbillett på toget kl. … til ...,

ώάέέώ[parakalɔ mja karta

siz ja tɔ trnɔ stis … i ɔra ja …]

plassere v. (sette, legge) έ [tɔ] # ά [vazɔ] # έ [apɔtɔ] # (plassere

på et sted) ώ [tɔpɔtɔ] # (ordne, få/skaffe plass til, huse, gi husrom/husly)

ύ [vɔlvɔ] # (plassere, omplassere, installere) ώ [ŋgaistɔ] #

ί [ŋgatastnɔ] # (ordne, arrangere, rydde/sette (på plass)) ώ

[taktɔpiɔ] / bli plassert (plassere seg, posisjonere seg) ύ [tɔpɔtum] :

han ble plassert i regnskapsavdelingen έή [tɔn

tɔpɔtisan stɔ lɔǥariazmɔ] / de plasserte flyktningene i ... ά

ό[ŋgatastisan tus prɔsfijs s] / det bildet er plassert før høyt på

veggen ήόίέύάί [afti i ikɔna in valmni

pɔli psila stɔn diΧɔ] / han plasserte bøkene på skrivebordet όί

ί apɔs ta vivlia stɔ ǥrafiɔ] / han plasserte tallerknene på bordet έ

άέ [val ta pjata stɔ trapzi] / hvor bør/skal skylda/ansvaret plasseres? (hvem skal ha skylda/hvem skal bære ansvaret?) ίί

ύ[pjɔn varni tɔ ftksimɔ/i fini] / plassere ei bombe på et fly ά

όά [vazɔ mja vɔmva s arɔplanɔ] / plassere/sette på plass

møblene i et rom ώέ'έά [taktɔpiɔ ta pipla sna

ðɔmatiɔ] / plassere penger i et foretak έά'ί

20

[tɔpɔtɔ kfala spiçirisi] / plasserer på et trygt sted (sikre, passe på, bevare)

ί [ksasfalizɔ] # ά [fila(ǥ)ɔ] : plassere smykkene sine på et

trygt stedίήά [ksasfalizɔ ta kɔzmimata mu] /

plassere noen i en stilling (innsette noen i en tjeneste) άάέ [vazɔ

kapjɔn s mja si] / plassere seg (posisjonere seg, stille seg, bli plassert)

ύ [tɔpɔtum]

plassering f.m. (ordning, oppstilling, utstilling) έ [i ðiftisi] # έ

[i tɔpɔtisi] # ά [i ðjataksi] # (nedlegging, nedsetting) ό [i

apɔsi] # (legging, setting, hensettelse) ά [tɔ valsimɔ] # (beliggenhet) έ [i si] / liker du plasseringen av møblene? έέ

ί [su arsi i ðiftisi tɔn piplɔn] / plasseringen av utstillingsgjenstandene/

maleriene άάά [i ðiataksi tɔn kmatɔn/tɔm

binakɔn]

plast m. (plastikk, kunststoff) ό[tɔ plastikɔ] / av/i plast όό[apɔ

plastikɔ]

plastammunisjon m. (plastkuler) έί [plastikz vɔliðs]

plaster n. (heftplaster) ά [ɔ lfkɔplastis] # ό [tɔ tsirɔtɔ] #

ώ[tɔ tsirɔtɔ]#ά [tɔ blastri] / plaster på såret (trøst)

ά [i pariǥɔria] : som plaster på såret for at jeg ikke har med noe til deg

denne gangen, skal jeg… ί'ίώ

[ja na s kalɔkarðisɔ pu ðn su fra tipɔta tɔra a] / plastre/sette plaster på et sår

άά'έό [vazɔ lfkɔplasti sna kɔpsimɔ]

plastfolie m. (sellofan, cellofan) ά [tɔ slɔfan]

plastikk m. (modellering, formende kunst) έέ [ikastiks tΧns] #

έέ [plastiks tΧns] # (kjemisk stoff: plast, plaststoff) ό[tɔ

plastikɔ] # ήύ [i plastiki ili]

plastikkduk m. (plastduk) όά [tɔ plastikɔ trapzɔmandilɔ]

plastikkleiker f.m.pl. άί [ta plastika pΧniðja]

plastikkpose m. (plastpose) ήύ [i plastiki sakula] # (nylonpose)

άύ [i nailɔn sakula]

plastikkregnfrakk m. όά [tɔ plastikɔ aðiavrɔΧɔ]

plastikkstoler m.pl. άί [ta plastika kaizmata]

platikkvarer f.m.pl. άί [a plastika iði] plastilin n. (modellerleire/-masse) ί [i plastlini]

plastindustri m. ίώ [i viɔmiΧ ania plastikɔn]

plastisitet m. (smidighet) ό [i plastikɔtita]

plastisk adj. ό [plastikɔs] / en plastisk operasjon (plastisk kirurgi, ansiktsløfting

etc.) ήήί [plastiki/sitiki ŋçirisi] / plastisk kirurgi

(medisin) ή/ήή, [i sitiki/plastiki çirurjiki] / plastisk sprengstoff (C-4) ή ήύ [i plastiki kriktiki ili]

plastre v. (sette plaster på) άά [vazɔ lfkɔplasti s] / plastre et sår

άά'έό [vazɔ lfkɔplasti sna kɔpsimɔ]

Plataea geo. (gr. slagsted 479 f.Kr) έ [i plats]

21

platantre n. (platanlønn) ά [ɔ platanɔs] # ά [tɔ platani]

plate f.m. (skive) ά [tɔ plaka] # ί [tɔ plakiðjɔ] # (brett, skive,

grammofonplate, diskos) ί [ɔ ðiskɔs] # (kokeplate) ί [i stia] / ei

plate sjokolade έάίά [na plaka/plakiðiɔ sɔkɔlatas] / en komfyr med fem plater ίέί [kuzina m pnd stis] / har

De/dere (noen) plater av... έί[çt ðiskus tu] / skifte plate

(sette på ei ny plate) άά [alazɔ plaka] : skift plate! (sett på ei ny plate!

det er hakk i plata! slutt å mase med det!) άά [alaks plaka]

platealbum n. όά [tɔ ðiskɔǥrafikɔ album]

platebutikk m. (musikk) ί[tɔ ðiskɔpɔliɔ]

plateomslag n. (cover) ή [i ðiskɔiki] # ήίώ [i iki

ðisku ǥramɔfɔnu] # ίί [tɔ privlima (ðisku )]

platesamler m. (en som samler på grammofonplater) έί [ɔ silktiz ðiskɔn]

platesamling f.m. ή [i ðiskɔiki] / han har ei stor/rikholdig platesamling

έύή [çi plusia ðiskɔiki] : jeg har ei stor platesamling έ

ά ήί [Χɔ mǥali silɔji ðiskɔn] plateskifter m. (innretning på platespiller som skifter plater automatisk) ύ

όήίώ [tɔ sistima aftɔmatis alajiz ðiskɔn

ǥramɔfɔnu]

platespiller m. ό [tɔ ilktrɔfɔnɔ] # ά [tɔ pikap]

platetallerken m. (på platespiller) ώά [tɔ platɔ (tu pikap)]

platina m. (mineral.) ό [ɔ lfkɔΧrisɔs] # (mineral, elektrode(r)/

kontaktpunkt(er) i tennplugg) ί [i platina]

platina- (platinafarget, platinablond) έ [platinnjɔs]

platinablond adj. (platinafarget) έ [platinnjɔs] / platinablond kvinne

έά [i ɔksiznarizmni ksanja] / platinablondt hår

έ ά [platinnja malja]

Platon (gr. filsof) ά* [ɔ platɔn] # (mannsnavn) ά [ɔ platɔnas]

platonisk adj. ό [platɔnikɔs] / platonisk kjærlighet ήά [i

platɔniki aǥapi] # όέ [ɔ platɔnikɔs rɔtas] / platoniske løfter

(tomme løfter) έέ [platɔniks ipɔsçsis]

platonisme m. (Platons lære/filosofi) ίά[i ðiðaskalia tu platɔna] #

ήί [i platɔniki filɔsɔfia] # ό [ɔ platɔnizmɔs]

platt adj. (banal) ό [kinɔtipɔs] # ί [çiðɔs] # (prosaisk, tørr, kjedelig,

banal, hverdagslig) ό [pzɔlɔjikɔs] # (flat, jevn) ό[isɔpðɔs]

plattenslager m. (lurendreier, slabbedask, bedrager, juksemaker) ώ [ɔ apatɔnas]

plattform f.m. ό [tɔ platfɔrma] # (podium, tribune) έ [i ksðra]

# (mil.)(terrasse, mur) ύ[tɔ pzuli] # (sokkel) ά [tɔ varɔ] #

(liten benk, trinn) ί[i vamiða] # (på jernbanestasjon: perrong) ά

[i apɔvara] # ί [tɔ kripiðɔma]

plattformvekt f. (bruvekt (for tyngre kjøretøy)) ά [i jfiraplastiŋga] #

έ [i ziǥɔjfira]

plattfot adj. (uttilbeins, med utadvendte fotblad) ό [platipɔðis] / være plattfot

22

άόό [pasΧɔ apɔ platipɔðia]

plattfothet f.m. (det å være plattfot ) ό [i platipɔðia]

platthet m. (selvfølgelighet, banalitet) ί [i kinɔtɔpia] # ί [i

pzɔlɔjia]

platå n. ό [tɔ platɔ]

plausibel adj. (sannsynlig, troverdig) ή [aliɔfanis] # ύ [fsçimɔs]

# (rimelig, rettferdig, fornuftig) ύ[vlɔǥɔs] / en plausibel forklaring

ήή [mja aliɔfanis ksijisi] # ύή[vlɔji ksijisi]

plausibilitet m. (sannsynlighet) ά [i aliɔfania]

playboy m. (livsnyter, ranglefant, svirebror) έ [ɔ ǥlndzs] # ό [ɔ

plibɔis] # ό [ɔ plibɔis] / han er en playboy (han er en stor

livsnyter)ίάέ [in mǥalɔz ǥlndzs] jf. jetsett

play-off m. έ [tɔ pliɔf] # (play-off-kamp, omkamp etter uavgjort resultat)

όώάόί [ɔ panaliptikɔs aǥɔnaz mta apɔ

isɔpalia] # ί έ [tɔ pΧniði pliɔf]

plebeier m. ί [ɔ pliviɔs]

plebeiisk adj. ί [pliviɔs]

pledd n. έ [i kuvrta] # ά [tɔ kalima] se reisepledd

pleiade m. (sammenslutning av flere/av sju) ά [i pliaða] / (astron. Pleiadene (=

Sjustjerna) ά [i pliaða] # ά [i pliaðs]

pleie f.m. ά [i prialpsi] # ί [i rapia] # (vedlikehold)

ή [i sindirisi] # (stell) ί [i pripiisi] / utmerket pleie og

omsorg ήέίί [ksΧɔristi/ksΧɔri mtaçirisi k

frɔndiða] / omsorgsfull pleie (varmende omsorg) ή [i alpɔri] #

ά*, [tɔ alpɔs] : få omsorgsfull pleie på et aldershjem ίή

'έί [vriskɔ alpɔri sna jirɔkɔmiɔ] / pleie av eldre (hjemmesykepleie)

ό [tɔ jrɔkɔmi]

pleie v. (bruke på, ha for vane) ί [siniizɔ] # (kurere, behandle) ύ

[jatrvɔ] # ώ [jatrɔkɔmɔ] # ώ [jatrɔlɔǥɔ] # ύ

[nɔsilvɔ] # (passe, stelle) ί[frɔndizɔ] # ά[prialpɔ] #

(skjøtte, stelle, betjene) ύ [pripium] # (ta seg av, overf. holde varm)

έ [prɔsΧɔ] / hun pleide han omsorgsfullt da han var syk ή

έώ[tɔn pripiiik afɔsiɔmna stin arɔstia tu] / hvis

du ikke pleier huden din... (hvis du forsømmer huden din..) ή

έί [an afisis tɔ ðrma su apripiitɔ] / kona hans pleier han

άάί [tɔn jiatrɔkɔmai/jatrɔlɔǥai i jinka tu] /

pleie/stelle barn ώ [vrfɔkɔmɔ] / pleie å (bruke på å, ha for vane å)

ί[siniizɔ na)] : han pleide aldri å motsi meg ή

ά [ð siniiz na mu andimilai] : han pleide å gå på fisketur, ikke sant?

ήίά[siniiz na pijni ja psarma ] : som det

pleier å være (slik skikken er, som skikken tilsier) όί [ɔpɔs siniizt] /

han pleide å si at... ήέό [siniiz na li ɔti] : jeg pleide å gå fem

miles (åtte kilometer) om dagen ήώίέ [siniisa

23

na prpatɔ pnd çiljɔmtra tin imra] : pleide du å besøke han? ή

έ [siniizz na tɔn piskpts] / pleie/stelle (for) eldre ώ

[jrɔkɔmɔ] # ώ [jirɔkɔmɔ] : pleie en forkjølelse med ouzo ύ

έύύ [jatrvɔ na kriɔ m uzɔ] : pleie en pasient ύέ

ά [nɔsilvɔ nan arɔstɔ] : de sårede soldatene ble pleiet (behandlet) i en låve έώύέέώ [i

travmatizmni stratjɔtz nɔsilftikan msa s na açirɔna] : hun pleide han til han ble

frisk ίέά [tɔm brialps k tɔn kam kala] : hun

pleier ham med kjærlig omsorg ίά [tɔn frɔndisi stɔrjika] /

pleie omgang med (omgås med, menge seg med) έ [sinanastrfɔm]

# ύ[simfirɔm] # ί [ta kutsɔpinɔ m] #

ί[siŋΧrɔtizɔm] # άέ [kanɔ para m] : han pleier omgang med tyver έέ [sinanastrft klfts] / pleie seg

selv (pleie kroppen sin) ύό [pripium tɔn aftɔ mu] / pleie

sine velgere (holde velgerne sine varme) έί [prɔsΧɔ tis klɔjiz

mu]

pleiehjem n. ίί [ɔ ikɔs vjirias] / privat pleiehjem (privatklinikk)

ήή [i iðiɔtiki kliniki]

pleier m. (sykepleier) ό [ɔ/i nɔsɔkɔmɔs]

plekter n. έύά [i pna] # έ [i pna] / et strøk el.

klimpring med plekter (også: pennestrøk) ά [mja pnja]

plen m. (gressplen) ί [tɔ grasiði] # ί [tɔ ǥrasiði] # ό [tɔ

gazɔn] / gå/trå på plenen ώί [patɔ tɔ ǥrasiði] : ikke trå på

plenen! ά[mi patat tɔ gazɔn] / klippe plenen ύ

ό [kurvɔ tɔ gazɔn]

plenklipp m. (plenklipping) ύό [tɔ kurma gazɔn]

plenklipper m. ήέό [i miΧani kurmatɔs tu gazɔn] #

ήύό [i miΧani ja tɔ kurma tu gazɔn] #

(gressklipper) ήή [i Χɔrtɔkɔptiki miΧani]

plenvals(e) m. (hagevals(e)) ίή [ɔ kilinðrɔs kipu]

plent adv. (rett ut, uten omsvøp, utvetydig) ί [aprifrasta] # ή*

[ðiariðin] # ά[kaara] # (plent, blankt, direkte) έέ [nta-skta] έέ [nta skta] / nekte plent ύίή [arnum

aprifrasta/ ðiariðin] : han nektet plent å hjelpe oss ήί

ήά/έέ ή [arniik aprifrasta/ðiariðin/

kaara/nta-skta na maz vɔiisi]

plenum n. (fulltallig forsamling, plenumsmøte) έ [i ɔlɔmlia]

pleonasme m. (gramm.) (overflødig bruk av ord, smør på flesk) ό [ɔ plɔnazmɔs]

plett m. (flekk, skamplett, brist) ί [i kiliða] # (flekk, jordstykke, bed) ά

[i vraja] #(sted plass, flekk) ά [i mria] # (overf.) ί [tɔ stiǥma] /

en plett på ens gode navn og rykte ύ'όά

όή [mja mundzura/na stiǥma stɔnɔma mu/stin ipɔlipsi mu] : (uform.) få en

plett på seg (skjemme seg ut, ødelegge sitt gode rykte) ώώώ

24

[kiliðɔnɔ/lrɔnɔ tɔ mitrɔɔ mu] : dette er en plett på ditt/hans/hennes gode navn

og rykte όίί'όά [aftɔ in kiliða stɔnɔma su/tu/tis] #

(dette sverter navnet ditt/hans/hennes)όώ'όά [aftɔ

amavrɔnɔ tɔnɔma su/tu/tis] / uten plett og lyte (uangripelig, ulastelig, feilfri) ά

[ammptɔs] # ά [apsɔǥɔs] # ίέί [Χɔris kanna stiǥma]

plette v. (sverte, tilsmusse) ώ[kiliðɔnɔ]#ώ [amavrɔnɔ] # ώ

[lrɔnɔ] # ί [vrɔmizɔ] # ά [atimazɔ] # ώ [spilɔnɔ] /

mitt gode rykte er blitt plettet όόώ [tɔ kalɔ mu ɔnɔma

kiliðɔik] / plette sin anseelse/sitt gode navn og rykte ώό

ό ά [spilɔnɔ tin ipɔlipsi mu/tɔnɔma mu]

plettfri adj. (uklanderlig, uangripelig, uten plett og lyte) ί [anpiliptɔs] #

ά [ammbtɔs] # (rein, uplettet, ulastelig) ά [amɔmɔs] # (om navn

og rykte: uplettet) ί [akiliðɔtɔs] # (utilsølet, uflekket, flekkfri) έ

[alkiastɔs] # ά [aspilɔs] # ί [aspilɔtɔs] / plettfri vandel (et

uklanderlig levnet) ίή[i anpilipti zɔï]

plettfrihet f.m. (uklanderlighet) ά [tɔ apsɔǥɔ] # ί [tɔ anpiliptɔ]

pletting f.m. (sverting, krenkelse) ύ [i amavrɔsi]

plevritt m. (brysthinnebetennesle) ί [i plvritiða] / akutt/kronisk/purulent/

serøs plevritt ίόώήί [ɔksia/Χrɔnja/piɔðis/iǥri

plvritiða] / få plevritt (folk. fryse i hjel) ί [plvritinɔm] / gi/påføre

noen plevritt ώ[plvritɔnɔ] : det åpne vinduet bak deg kommer til å gi

deg plevritt ώό' άάί [a s

plvritɔsi aftɔ tɔ aniΧtɔ parairɔ pisɔ su]

plikt f.m. ή [tɔ kaikɔn] # (det som er nødvendig, moralsk plikt) έ [tɔ

Χrɔs] # (forpliktelse) έ [i ipɔΧrɔsi] / av plikt (pliktskyldigst,

pliktoppfyllende)όή [apɔ kaikɔn] / borgerens plikter ή

ί [ta kaikɔnda tu pɔliti] / de plikter som følger med i hans embetet

ήήίά [ta kaikɔnda pu anikun stɔ aksiɔma tu] /

det er min plikt å… ίή [in kaikɔn mu na] : det er min

simple plikt å… ίόή [in pitaktikɔ kaikɔn mu na] :

jeg anser det som min plikt ώή [tɔ ɔrɔ kaikɔn mu] / det

hører ikke med til mine plikter å… άήά

[ðn prilamvant sta kaikɔnda mu na] / dette hører ikke med til mine plikter

όέήά [aftɔ ðn anafrt sta kaikɔnda mu] / en dommers plikter (oppgavene til en dommer) ήόή [ta

kaikɔnda nɔz ðikastis] / en smertelig/tung plikt όόό

ή [livrɔ/lipirɔ/sklirɔ kaikɔn] / ens borgerlige plikter (ens plikter som (god)

borger) ώί [i ipɔΧrɔsiz mu ɔs pɔlitis] se gjøre sin

borgerplikt / fordele plikter/oppdrag til elevene i en klasse έή

έά[anatɔ kaikɔnda stuz maitz mjas taksis] / gjøre sin

plikt άή [kanɔ tɔ kaikɔn mu] # (gjøre sin del, gjøre sitt) ά

έ [kanɔ tɔ Χrɔz mu] # (påta seg plikter) άί

25

ήά [analamvanɔ ipirsia/analamvanɔ ta kaikɔnda mu] : gjør deres

plikt! (”gjør det som plikten pålegger dere!”) άόάή [kant

ɔ ti pitasi tɔ kaikɔn] : sann lykke består i å gjøre sin plikt ήί

ίάή [i aliini ftiçia sinistate stɔ na kanis

kaikɔn su] / hindre noen i å utføre sine plikter (hefte (bort) noen i arbeidet) ί

άέό [mbɔðizɔ kapjɔn stiŋ gaikɔndɔn du] /

plikter som tjenestemann (embetsplikter) ά ή [ta ipirsiaka

kaikɔnda] / plikten kaller ήίά [tɔ kaikɔn kali/milai] : når

plikten kaller όίή [ɔtaŋ kali tɔ kaikɔn] / orientere noen om

hans plikter ίάήά [prɔsanatɔlizɔ kapjɔn sta

kaikɔnda tu] / pliktene som følger med en stilling/post ήέ

[ta kaikɔnda mjas sis] / skjøtte sine plikter (skjøtte/passe arbeidet sitt) έ

ά [prɔsΧɔ ti ðulja mu] / tildeling/fordeling av plikter/oppgaver

ήό [i katanɔmi kaikɔndɔn] / utføre sine plikter ώ

ώώ ήά [askɔ/kplirɔnɔ/ktlɔ ta kaikɔnda mu] : utføre sine plikter tilfredsstillende/til alles tilfredshet έ*

ήά ά[andpksrΧɔmsta kaikɔnda mu ikanɔpiitika] : utføre sine plikter samvittighetsfullt ώ/ώώ

ήά ί [askɔ/ðikprɔnɔ/kplirɔnɔ ta kaikɔnda mu fsiniðita] : han utfører sine plikter/oppgaver på en samvittighetsfull måte ίί

ήό[in fsiniðitɔs stin kplirɔsi tɔŋ gaikɔndɔn du]

/ utførelse av plikter άέό[i askisi/ktlsi kaikɔndɔn]

: under utførelsen av mine plikter άάέό

[kata tin askisi/ktlsi tɔŋ gaikɔndɔn mu] / vertens plikter ή

ό [ta kaikɔnda tu ikɔðspɔti]

plikte v. (være forpliktet) ώ [ipɔΧrɔnɔm] / foreldre plikter å sende barna

sine på skolen ίώέάί

[i ǥɔnis ipɔΧrɔnɔnd na stlnun da pðja tus stɔ sΧɔliɔ]

pliktforsømmelse m. έάάέή [i

amlia/paravasi/paralipsi/paramlisi kaikɔndɔs] # (jur.)( tjenestefeil, embetsforbrytelse)

ί [i apistia]

pliktfølelse m. ίή [tɔ sima kaikɔndɔs] / han gjorde det av

pliktfølelse έόήόίή [kan apɔ kaikɔn /apɔ

sima kaikɔndɔs]

pliktig til adj. (rettslig forpliktet til) ί [ipɔkimnɔs s] se tollpliktig,

vernepliktig

pliktoppfyllende adj. (i stand til å utføre sine plikter) άό [aksiɔs tɔŋ

gaikɔndɔn mu] # (oppsatt på å gjøre sin plikt) έή

[afɔsiɔmnɔs stɔ kaikɔn] # έή[prɔskɔlimnɔs stɔ

kaikɔn] # (nidkjær, veldig ivrig) ύώ [pɔli nusiɔðis] / en

pliktoppfyllende/samvittighetsfull mann άή [anrɔpɔs tu

kaikɔndɔs] / han er veldig pliktoppfyllende (han er nøye/påpasselig med å utføre

sine plikter) ίόέό [in prɔsΧtikɔs

26

stin ktlsi tɔn kaikɔndɔn du] # (han er oppsatt på å gjøre sin plikt) ί

έή [in prɔsilɔmnɔs stɔ kaikɔn du] : han er så

pliktoppfyllende at... ίόέή[in tɔsɔ

prɔskɔlimnɔs stɔ kaikɔn pu] / han viste seg å være veldig pliktoppfyllende

ίάό [apɔðiΧtik aksiɔs tɔŋ gaikɔndɔn du]

pliktoppfyllende adv. (pliktskyldigst, av plikt) όή [apɔ kaikɔn]

plikttroskap m. όή [i prɔskɔlisi stɔ kaikɔn] / hennes

plikttroskap όήή [i prɔskɔlisi tis stɔ kaikɔn]

plimsollmerke n. (lastemerke, lastelinje, fribordsmerke) έί [mfɔrtɔs isalɔs]

(jf. vannlinje)

plint m. (underlag for statue eller søyle) ί [tɔ pliniɔ]

plissé m. (fold, legg) έ [i pjta] # pl plisséfolder (plisseringer) έ [pjts] #

(tøy lagt i skarpe folder, plissert krage, volang) έ [ɔ pliss]

plissere v. (rynke, folde) ά [plisarɔ] # (plissere, legge i folder) ώ

[ptiΧɔnɔ]

plissering f.m. (det å plissere) ά [tɔ plisarizma] # (legg, folder, plissé)

ύ [tɔ surɔma] # (plissert arbeide, draperi, tøy som henger i folder)

ύ [i ptiΧɔsi]

plissert adj. (foldet, hengende i folder) ό [ptiΧɔtɔs]

plisséskjørt n. (foldeskjørt) έύ [i plisarizmni fusta]

plog m. έ [tɔ altri] # ά* [tɔ arɔtrɔ]

plogfår f.m. (plogfure) άώ [tɔ avlaki ɔrǥɔmatɔs]

plogskjær n. ό [i altrɔpɔða] # ί [tɔ ini]

plogstyre n. (plogstjert) έ [i altrɔçra]

plogås m. (jordbr.) άύ[tɔ stavari altriu]

plombe f.m ά [i sfrajisi] # ά[tɔ sfrajizma] / hvis plomben

detter ut (hvis du mister plomben) ύά [an fiji i sfrajisi] : jeg har

mistet en plombe έέά[(mu) fij na sfrajizma]

plombere v. (forsegle) ί [sfrajizɔ] # (fylle, tette, korke) ώ[vulɔnɔ] /

plombere ei tann (få plombert ei tann) ώίέό[vulɔnɔ/sfrajizɔ na ðɔndi] : jeg må plombere to tenner έίό [prpi na

sfrajizɔ ðjɔ ðɔndja]

plomme m. ά[tɔ ðamaskinɔ] # (mirabelle, sløke) ό

[tɔ kɔrɔmilɔ] # (villplomme, kreke, slåpeplomme) ά ά[tɔ aǥriɔ

ðamaskinɔ] / ha det som plommen i egget (leve midt i velstanden, leve i overflod)

έά [zɔ msa stin vmaria] / kandisert plomme (brent mandel,

drasjé) έ [tɔ kuftɔ]

plommerød adj. ή [ðamaskinis]

plommetre n. ά [i ðamaskinja]

plopp n. (plask) ύ [tɔ ǥðupɔ] # ό [ɔ krɔtɔs] / falle i vannet med et

plopp άό [paplazɔ stɔ nrɔ] : steinen falt i vannet med et plopp

έέάό [i ptra ps paflazɔndas stɔ nrɔ] / hørte du

ploppet/plasket? άύ [akuss tɔ ǥðupɔ]

27

plot n. (plott, handling, intrige (i bok, film)) ή [i plɔki] # ύ [ɔ miɔs] #

ό [i ipɔsi] / et godt konstruert/oppbygd plot ήή [krusti

plɔki] / plottet i en roman όόή [i ipɔsi nɔz

miistɔrimatɔs]

plotting f.m. (innplotting, avmerking, stempling) ύ [i apɔtipɔsi]

pludre v. (prate, skravle) ώ [fliarɔ] # (kvitre, prate, pludre) ώ [kla(i)ðɔ]

pludring f.m. (barneprat) ί [mɔrɔlɔjis] # (dagl.)(tullprat) ύ

[arlumbs] # (mumling, babling) ά [tɔ klarizma] # (plapring,

surring, surr, brus) ή [i vɔï] # ή [i vuï] # ό [tɔ vuitɔ]

plugg m. (livlig, stor og kraftig baby) ό ήέέ [tɔ zɔirɔ i ftrafz vrfɔs]

(stoppekloss, stopper, propp, kork) έ [ɔ anastɔlas] # ύ [tɔ

stupɔma] # (stopper, kork, fylling) ύ [tɔ vulɔma] # (lukker, propp,

infarkt) έ [tɔ mfraǥma] # (klinknagle, pinne, tapp, tein) ί [ɔ

askɔniskɔs] # (tapp, plugg, peker, markør, nål) ό [i vlɔna] # (pinne, stav,

stolpe) ά [ɔ pasalɔs] # ((mek.) splint, splittbinders, stift, nagle, tapp)

ί [i kavilia] # (klaff, propp, ventil) ό [tɔ pistɔmiɔ] #

(tennplugg) ί [tɔ buzi] / feste reipet med en plugg ώέί

'έά [strɔnɔ na skini mnam basalɔ] / tenne på alle pluggene (bli

rasende) άά [mu anavun ta ǥlɔmbakia]

plugge v. (stappe, stoppe til, fylle et hull, korke, tette igjen) ώ [vulɔnɔ] #

ώ [stupɔnɔ] # ώ[tapɔnɔ]

plugging f.m. (blokkering, stopping, korking, tetting, forsegling) ύ [tɔ vulɔma] #

ά [tɔ tapɔma]

plukke v. (samle, høste) ύ [mazvɔ] # ώ [siŋgndrɔnɔ] # (om

blomster og frukt, høste) ό [kɔvɔ] # έ* [silǥɔ] # (hakke, plukke med

nebbet, pikke, pille) ί [ramfizɔ] # ώ[tsimbɔ] / jeg ga han tillatelse til

å plukke/høste epler i hagen min 'ίόήή

[tu ðɔsa tɔ ðikɔsi na kɔvi mila stɔn gipɔ mu] / plukke av noen unotene (gjøre

folk av, få skikk på) ώ [simɔrfɔnɔ] : jeg skal plukke av den unotene

innen en uke, sa eksersersersjanten ώάί

ίή [a tus simɔrfɔsɔ s mja vðɔmaða ip ɔ lɔçias-kpðftis] /

plukk opp/ta opp bøkene dine! άίόά [mazps ta vivlia su

apɔ katɔ] / plukke blomster όύέύ [kɔvɔ/mazvɔ

/silǥɔ luluðia] / plukke bort (plukke ut, fjerne) ά [vǥazɔ] # έ

[apɔðialǥɔ] # ί[apalifɔ] / plukke epler (høste epler) ώ

έ ή [siŋgndrɔnɔ/silǥɔ mila] / plukke fra hverandre (analysere

inngående, dissekere) έ [anatmnɔ] # (pulverisere, gjøre pulver (av))

άό [kanɔ skɔni] # (torpedere, knuse) ί [katariptɔ] #

ώ [katatrɔpɔnɔ] : plukke en teori fra hverandre έά

άί[anatmnɔ/kanɔ kɔmatia mja ɔria] / plukke et argument fra

hverandre άόέί [kanɔ skɔni na piçirima] : plukke fra

hverandre noens argumenter ίώ ήά

[katariptɔ/katatrɔpɔnɔ ta piçirimata kapju] / plukke fram (plukke ut, trekke til seg,

28

trekke fram) ά [spaɔ] / plukke jordbær ύά [mazvɔ frauls] /

plukke nervøst på ίά [pzɔ nfrika m] / plukke noen ned (rive

med) ί[grmizɔ]: plukke noen ned fra pidestallen (vippe noen av pinnen)

ίάόά [grmizɔ kapjɔn apɔ tɔ varɔ tu] / plukke

oliven (høste oliven) ύέ [mazvɔ ljs] / plukke opp (samle) ύ

[mazvɔ] # (ta med seg (hjem), ta opp, samle opp) ύ [primazvɔ] #

έ[prisilǥɔ] # (lære) ί [manɔ] # (ta opp, samle sammenm,

rydde) ύ [simazvɔ] # ώ [simazɔnɔ] : helikoptre plukket

opp overlevende όέώ [likɔptra prisinlksan

dus pizɔnds] : hvor har du plukket opp henne? άή [pu ti

mazpss afti] : hvor plukket du opp henne? άή [pu primazpss aftin] : hvor plukket du opp disse glosene? έέ

έ [pu tis mas afts tiz lksis] : plukk opp bøkene dine fra golvet!

άίόά [simazps ta vivlia su apɔ tɔ patɔma] :

plukke noen opp fra rennesteinen ύάόό [mazvɔ kapjɔn

apɔ tuz ðrɔmus] : han plukket henne opp fra rennesteinen άό

ύ [tim brimazps apɔ tu vurkɔ] : plukke opp (noen) opplysninger (her og

der) ύίόό [mazvɔ plirɔfɔris apɔ ðɔ k apɔ ki] :

plukk opp søpla etter dere! έέ [mazpst tiz vrɔmjs sas] :

plukke opp ting som ligger på golvet ύ άί

ά[primazvɔ praǥmata pu vriskɔnd stɔ patɔma] / plukke ut (velge (ut), ta ut,

fjerne, sortere) έ [ðialǥɔ] # (velge ut, peke ut, foretrekke) ί[ksΧɔrizɔ]

# (få øye på) ά [markarɔ] # ί [markarizɔ] : plukke ut de

beste (velge ut de beste) έύ[ðialǥɔ ta kalitra] : plukk ut de

bøkene du ikke trenger άίά [ðialksta vivlia pu

ðŋ Χriazs] : plukke ut noen i (menneske)mengden άά

ή [markarɔ kapjɔn stɔ pliɔs] / plukke ut vinneren (også overf. spille på riktig

hest) έή [ðialǥɔ tɔ nikiti] / spurvene plukket korn i tunet

ίύόή [ta spurjitia tsimbusan spɔrus stin avli]

plukker m. (av frukt) έώύ [ɔ silktis karpɔn/frutɔn]

plukkfisk m. ά [tɔ psari] / plukkfisk i majonesάέ[psari majɔnza]

plukking f.m. (samling, innsamling, akkumulering) ά [tɔ mazma]

plumkake n. (rosinbrød) ό [tɔ stafiðɔpsɔmɔ]

plump n. (plopp, plask, svupp, dump, knall) ύ [ɔ ǥðupɔs]

plump adj. (smakløs, ufin, usmakelig) ό [kakɔǥustɔs] # (udannet, upolert,

ubehøvlet) ά [aǥarbɔs] / plumpe manerer άό [i aǥarbi

trɔpi]

plumpe v. (dykke, dukke, dyppe, duppe) ώ [vutɔ] / plumpe ut med (være løsmunnet,

bekjentgjøre en sensasjonell nyhet) άό[(ta) vǥazɔ sti fɔra] # (kaste,

slenge ut) ώ [ptɔ] / plumpe ut med en tåpelig bemerkning ώά

[ptɔ mja kɔtsana] : plumpe ut med noe (si noe på en ubetenksom måte) ώ

άί [martirɔ kati apriskpta]

29

plumphet f.m. (råhet, grovhet, ufinhet) ό [i vanafsɔtita]

pluralisme m. (pol. filos.) ό [ɔ pluralizmɔs] # (rel.) (det å inneha/bekle

flere embeter samtidig) ί [i pɔlisia]

pluralist m. (rel.) en som innehar flere embeter samtidig) ί [ɔ pɔlisitis]

pluralistisk adj. (mangfoldig) ό [pluralistikɔs]

pluralitet m. (mangfold(ighet), mangeartethet) ό [i pɔlaplɔtita]

pluskvamperfektum m. (gramm.) έ [ɔ iprsindlikɔs]

pluss m. (addisjon) ό[prɔssi] / hvor mye er seks pluss fem? όά

έέ [pɔsɔ kani ksi k pnd] # όάέέ [pɔsɔ kani ksi

sim bnd] / regne med pluss og minus άύό

ί [kanɔ lɔǥariazmuz m prɔssi k afrsi]

pluss adv. (mat.) [sin] / ti pluss ti έέ [ðka sin ðka]

plussgrad m. όάόέ[ɔ vamɔs panɔ apɔ tɔ miðn] / tjue

plussgrader ίίέ [ikɔsi vami zsti]

plusstegn n. ίό [tɔ simiɔ tis prɔssis]

Plutark gr. biograf og historiker ca. 46-120 e.Kr. ύ [ɔ plutarΧɔs]

Pluto gr. myt. underverdenens gud ύ [ɔ plutɔnas] # ύ* [ɔ plutɔn]

plutokrat m. (rikmann) ά [ɔ plutɔkratis]

plutokrati n. (pengevelde, rikmannsvelde) ί [i plutɔkratia]

plutokratisk adj. ό [plutɔkratikɔs]

plutonium n. (kjem.) ώ [tɔ plutɔniɔ]

plutselig adj. (brå, uventet) ί [fniðiɔs] # ό [ksafnikɔs] # ά

[mɔnɔmjas] # ό [apɔtɔmɔs] # έ [aprɔzmnɔs] #

ό[aprɔzðɔkitɔs] # ό [ks aprɔɔptu] # (uforutsett,

uventet) ά[anapandΧɔs] # ό[aprɔvlptɔs] #

ό [aprɔzmnɔs] # (overrumplende) ό [fniðiastikɔs] / en

plutselig avbrytelse ίή [fniðia ðiakɔpi] / en plustelig avstemning/

votering (srl. forlangt av opposisjonen når det er få tilstede) ή

ί [mja fniðiastiki psifɔfɔria] / en plutselig stillhet ό

ή [mja aprɔzðɔkiti siɔpi] / et plutselig prisfall (en plutselig nedgang i prisene)

όώώ [apɔtɔmi ptɔsi tɔn dimɔn] / hans plutselige død

άόάό[ɔ anapandΧɔs/aðɔktɔs anatɔs tu] #

όά [ɔ ksafnikɔs tu anatɔs]

plutselig adv. ά [aksafna] # έ [ksafna] # ά[ksafnika] #

ύ [ksafnu] # ό [apɔtɔma] # (uventet) ό [aðɔkitɔs] #

ό [aprɔvlpta] # (med ett, brått) ά [ðiamjas] # ί [fnis] #

ί [fniðia] # ή [s mja stiǥmi] / han våknet plutselig (han

våknet brått) ύό [ksipnis apɔtɔma] / helt plutselig ώ