1

gribb m. (ornit., bokst. og overf. plyndrer, sjakal) ύ [ɔ jipas] # ά [ɔ

arpaǥɔs] # ό ό [tɔ arpaktikɔ ɔrniɔ]

griff m. (fabeldyr, halvt løve og halvt ørn) ύ [ɔ ǥripas]

griffel m. (skriveredskap) ύ [tɔ kɔndili] # ύ [tɔ kɔnðili] # (bot.)

ύ [ɔ stilɔs]

griljere v. (panere) ά έ [kanɔ pan] griljert adj. (panert) έ [pan]

grill m. ά[i sΧara] # ά[i skara] # (risteapparat, stekerist, brødrister

etc., grillhus, grilltaverna)ά [i psistarja] # (grillredskap) έ [i

psistjeraa] # (rist, gitterverk, nett) ό [tɔ ðiktiɔtɔ] # (peisgrill, grillrist)

άύ,[i sΧara dzakju] grille f.m. (underlig innfall, fiks idé, nykke) ί [i viða] / sette griller i hodet på noen

ώάά [sikɔnɔ ta mjala kapju]

grille v. (steke på grill, riste) ήά [psinɔ sti sΧara] # (overf. kryssforhøre)

ίάά [anakrinɔ/kstazɔ ksandlitika] # (brune, overf.

trakassere, plage) ί[tsiǥarizɔ] / grille en kylling ή έ ό

[psinɔ na kɔtɔpulɔ] : grille kylling og fisk ή όάά

[psinɔ kɔtɔpulɔ k psari sti sΧara] / grille noen (pumpe noen for opplysninger)

άάά [kstazɔ kapjɔn ksandlitika] # (la noen få gjennomgå,

gjøre helvete hett for, egentl. steike i panne, brune) ί[ksrɔtiǥanizɔ] /

steke over grill (ha grillfest) ήήά ά[psinɔ s

ɔrtastiki psistarja kratɔn]

grillet adj. (grillstekt) ά[sti sΧara] # ά[sta karvuna] # ό

[psitɔs] # (brunet, brunstekt) ό [tsiǥaristɔs] / grillede lammekoteletter

ίϊάάά[arnisia paiðakja psita sti sΧara] / grillet eller

stekt fisk? (skal fisken grilles eller stekes?) όήόά [psitɔ i tiǥanitɔ tɔ

psari] / grillet kylling/lam όόά[psitɔ kɔtɔpulɔ/arnaki] #

όάά[kɔtɔpulɔ/arnaki sta karvuna]

grillfest m. (på grilltavernaen) ήήάά [ɔrtastiki

paraskvi kratɔn s psistarja] # (dagl.) ά [tɔ barbkju] / ha grillfest

ήήάά[psinɔ s ɔrtastiki psistarja kratɔn]

grilling f.m. (steiking, risting, koking) ή [tɔ psisimɔ] # (steking av kjøtt på

(ute)grill) ίά [i psistaria kratɔn] # (kryssforhør) ά [i

anakrisi] # (bruning, overf. plaging, trakassering) ά [tɔ tsiǥarizma]

grillkull n. άά [ta karvuna psistarjas]

grillmat m. ά [tis sΧaras] / lukt av grillmat/stekt eller brent kjøtt ί [i tsikna] (jf. torsdag: «grill-lukt-torsdag»)

grillretter m.pl. ά [ta psita]

grillrist f.m. ((løs/flyttbar) steikerist) ά [i skara]

grilltaverna m. (rotisseri) άά [i psistarja (faǥaðikɔ)] # ί

[tɔ psitɔpɔliɔ]

grimase f.m. ά [i grimatsa] # ά [i ǥrimatsa] # ό

2

[mɔrfazmɔs] # ύ [tɔ stravɔmutsunjazma] / en spottende

grimase έόό [nas mbktikɔz mɔrfazmɔs] / gjøre/skjære

grimaser (sette opp en (sur) mine, fortrekke en mine) ά [mɔrfazɔ] (vise sin forakt

for noe, rynke foraktelig på nesen av noe) ώύά [sufrɔnɔ ti

miti prifrɔnitika] # άά) [stravɔmutsunjazɔ

(prifrɔndika)] / gjøre/skjære grimaser til noen άάύ

ά[kanɔ grimatss/mɔrfazmus s kapjɔn]

grindhval m. (Globicephala melaena) έ [ɔ ǥlɔvikfalɔs]

grine v. (gråte) ί[klɔ] # (snufse, sippe, gråte krokodilletårer) ί

[psftɔklɔ] / begynne å grine (folk. åpne/skru på krana) άά [vazɔ

ta klamata] : hun begynner å grine for ingenting! ήέάέ

ύ [afti ðn çi matia çi vriss]

grinebiter m. (sutrekopp) ά [ɔ parapɔnjaris] # f. ά [i

parapɔnjara] # (sutrete unge) ά [tɔ parapɔnjarikɔ] # ά

[ɔ grinjaris] # ύ [ɔ murmuris] # (dømmesyk/sytende person,

surpomp) ί [ɔ mmpsimirɔs] # ό [tɔ stravɔksilɔ] #

(grinebiter, surpomp, vriompeis) έ [ɔ strimnɔs] # (vrang, hissig person)

έ [ɔ dzanabtis] / en gammel grinebiter (en gammel knark)

ά [jrɔparaksnɔs] # έ έέ [naz jrɔ-strimnɔs] /

maken til grinebiter! (for en forferdelig grinebiter han er!) ό ά

ί [ti fɔvrɔz grinjaris pu in]

grinete adj. ά [parapɔnjarikɔs] # (gretten) ό [iðiɔtrɔpɔs] #

ό[kakɔǥnɔmɔs] # (sur, tverr, vrien) έ [ɔ strimnɔs] #

(klagende, sutrete) ά[grinjarikɔs] # ό [lipitrɔs] # (gretten,

sur, brysk, avvisende, simpel, grov, udannet, uforskammet) ό [apɔtɔmɔs] #

(gretten, voldsom, kraftig, voldelig) ί [viɔs] # (hissig, sur, gretten, i dårlig humør)

ύ [ðistrɔpɔs] / du er litt grinete i dag ύάή [pɔli arpazs simra] / en grinete, gammel mann έόόέ

[nas apɔtɔmɔz/iðiɔtrɔpɔz jrɔs] / med grinete stemme ήή [m lipitri

fɔni]

gripe v. (ta, få tak i) ά [pjanɔ] # ά [arpazɔ] # ά [arpaΧnɔ] #

ά [aðrazɔ] # ά [aðraΧnɔ] # ώ [vutɔ] # (gripe med gripetang)

ώ [ðiΧalɔnɔ] # (klemme, ta, bite) ώ [maŋgɔnɔ] # (røre, bevege)

ώ [siŋginɔ] # (fange, arrestere, pågripe) ά [silamvanɔ] #

ώ[tsakɔnɔ] / en underlig frykt grep meg/ kom over meg 'έέ

άό [mpjas nas paraksnɔs fɔvɔs] / gripe an (gå løs på, angripe)

ά [pjanɔ] : jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe an denne saken έώ

άήά[ðn ksrɔ pɔz na tin pjasɔ afti ti ðulja] / grepet av (i

en tilstand av) όά [ipɔ tɔ kratɔs] : han/hun var grepet av panikk/av

redsel ήόάύό [itan ipɔ tɔ kratɔs paniku/trɔmu] / gripe an (ta opp til behandling, ha å gjøre med, ta fatt på, beskjeftige seg med) ί

[andimtɔpizɔ] / gripe en ide (tenne på, fatte interesse for) άέ [arpazɔ

3

mja iða] / gripe en anledning (benytte seg av en sjanse) άί

[arpazɔ mja fkria] / gripe etter ά [arpazɔ] # (klynge seg til, klamre seg fast

til/i) άό [arpazɔm apɔ] # (prøve å rive til seg) άά [kanɔ

vutja ja] : han grep etter reipet άί [arpaks tɔ skini] : han grep

etter vesken hennes έά 'άά [kan vutja ja

(narpaksi) tin tsanda tis] : han klynget seg til reipet άόί

[arpaΧtik apɔ tɔ skini] / gripe etter et halmstrå (klamre/klynge seg til et halmstrå/et

siste håp) άά' ό [arpazɔm/pjanɔm ap ɔpu vrɔ] / gripe

inn (intervenere, blande seg inn/opp i) ύ [anakatvɔ] # ί

[parmvnɔ] # ί [pmvnɔ] # (gjøre noe, ta affære) [ðrɔ] : gripe

inn i en krangel (blande seg inn i en krangel/disputt) ίί

[parmvnɔ s mja filɔnikia] : vi må gripe inn øyeblikkelig έά

έ [prpi na ðrasum amsɔs] / gripe makten ved kupp ά

ήά [katalamvanɔ tin arçi praksikɔpimatika] / gripe noen i

armen άάίάά [aðrazɔ/arpazɔ/sfiŋgɔ tɔ bratsɔ

kapju] # ώάόά [maŋgɔnɔ kapjɔn apɔ tɔ bratsɔ] : han

grep meg i armen άάά [mu aðraks/arpaks tɔ bratsɔ] : jeg grep han i armen for at han ikke skulle å hoppe έέ

ή [tu pjasa tɔ çri ja na min piðiksi] / gripe noen i en feil (avsløre noen)

άάό [silamvanɔ kapjɔn psvðɔmnɔ] / gripe/ta noen i

kragen/nakken άάάό άέ [arpazɔ/vutaɔ kapjɔn

apɔ tɔ jaka/zvrkɔ] / gripe noen i å stjele ώάέ [tsakɔnɔ

kapjɔn na klvi] : jeg grep han i å stjele άέ [tɔn dzakɔsa na

klvi] / gripe om seg (spre seg, vokse i omfang) ίέ [prnɔ ktasi] :

epidemien/ilden grep om seg ίάήέ [i piðimia/i fɔtja pir ktasi] / gripe sjansen (kjenne sin besøkelsestid, benytte anledningen, benytte et

gunstig øyeblikk) άί [ðratɔm tis fkrias] # ύ

ί [pɔflum tis fkrias] # άίό ά [arpazɔ

tin fkria apɔ ta malja] : han grep sjansen άί [aðraks tin fkria]

/ gripe tak i (huke, huke tak i, pågripe, ta en i nakken) ώ[ǥrapɔnɔ] # (slå kloa

i/gripe tak i (overf. for å snakke med noen)) ά [priaðraΧnɔ] : jeg grep

tak i han og banket han gul og blå άύύ [tɔm

brjaðraks k tɔn mavris stɔ ksilɔ] / gripe til (ty til) ύ [prɔsfvǥɔ s] /

gripe til vold(ty til vold) ώί [askɔ via] / gripe til våpen mot noen ά

ί'άίά[pjanɔ/prnɔ tarmata nndiɔn kapju] #

ύό[prɔsfvǥɔ sta ɔpla] : de grep til våpen έ

ό[prɔsfiǥan sta ɔpla] : det å gripe til våpen ή ό [i prɔsfiji

sta ɔpla]

gripekrok m. (entrehake) ά [i arpaji]

gripende adj. (rørende, patetisk, ynkverdig) ή [aksiɔrinitɔs] # (rørende)

ό[siŋginitikɔs] # (betagende, fengslende, fengende) ό

[sinarpastikɔs] # (spennende, levende)ό [spartaristɔs] / en gripende

forelling ή ή [spartaristi afijisi] / en gripende scene

4

ήή[siŋginitiki skini]

griping f.m. (bortnapping, fjerning, huking) ί [i afrsi] # ή [i arpaji]

# (grabbing, snapping, nasking) ύ [tɔ vuti(ǥ)ma]

gris m. ύ[tɔ ǥuruni] # (folk.) ί [tɔ buzi] # ί[ɔ çirɔs] #

(pl.) ί [i çirus] # (smøremiddel, olje, fett) ά [tɔ ǥrasɔ] / en

gammel gris (en lidderlig, slibrig gammel mann) ό [ɔ vrɔmɔjrɔs] #

έέ [naz jrɔkɔlazmnɔs] / en kastrert gris (en galte)

έύ [munuçizmnɔ ǥuruni] # (hanngris, galte) ό

ύ [tɔ arsnikɔ ǥuruni] / ikke oppfør deg som en gris!/ikke vær gris! (ikke

spis som en gris! etc.) έύίύ [mi frns sa

ǥuruni/mi jins ǥuruni]

grise v. (søle) ώ [lrɔnɔ] # (ete som en gris) ώύ [trɔɔ sa ǥuruni] /

grise til (svine til, skitne til) ώάώ [lrɔnɔ m kati kɔlɔðs] #

ώ [mundzurɔnɔ] # (skitne til, forurense, søple til) ώ

[vrɔmɔkɔpɔ] # (dagl.) ά [ǥlitsiazɔ] # (strø utover, dekke) ί [jmizɔ]

/ grise til (skitne til, søple til, forsøple) ώ [vrɔmɔkɔpɔ] # ί

[ripnɔ] / ikke gris til golvet med smuler! ίάί [mi

jmizis tɔ patɔma psiΧula]

grisebinge m. ά [tɔ çirɔstasiɔ] # (grisehus) όύ [i lɔdza

ja ǥurunja]

grisebust f.m. ό [i ǥurunɔtriΧa]

griseflaks m. ήύ [i kali tiçi] # ύ[tɔ ǥuri] # (sl. kjempeflaks, dritflaks)

ί [i kɔlɔfarðia] / ha griseflaks/kjempeflaks έά

ί [Χɔ tɔ kɔkalaki tiz niΧtriða]

grisehus n. ύάώ [ɔ stavlɔz ǥurunjɔn] # (grisebinge) ό

ύ [i lɔdza ja ǥurunja]

griseprat m. (slibrigheter, grove historier) ί [i sΧrɔlɔjia] # ό

[tɔ sΧrɔlɔjima] # (uanstendigheter, råprat) ό [ta askimɔlɔǥa] #

έέ [vrɔmrs kuvnds] # (uanstendig/usedelig/utuktig språk)

όώ [vrɔmiki ǥlɔsa] # ό [i vrɔmɔǥlɔsa] # ί

[i çiðɔlɔjia] / komme med griseprat (fortelle grove historier) έί

[lɔ sΧrɔlɔjis] # ώ [sΧrɔlɔǥɔ] # ώ [çiðɔlɔǥɔ]

griseri n. (skitt, urenhet) ά [i aplisia]

griserøkter m. (grisepasser, grisegjeter) ά [ǥurunas] # ό [ɔ

ǥurunɔvɔskɔs]

grisete adj. (svinsk, umoralsk, usedelig) ή [aniikɔs] # ί [apsiɔs] #

ά [asmnɔs] # ό [vrɔmrɔs] # ά [vrɔmjarikɔs] #

ό [vrɔmikɔs] # (sølete, gjørmete, fæl) έ [laspɔmnɔs] #

ί [apsiɔs] # (uvasket) ά [aplitɔs]

grisetryne n. ύόύ [i muri nɔz ǥurunju]

grisgrendt adj. (tynt befolket) έ [arɔkatikimnɔs] / grisgrendt

strøk έή[i arɔkatikimni priɔçi]

grisk adj. (begjærlig)έ[plɔnktis] # έ [plɔnΧtis] #

5

ί [filɔkrðis] # ό [ktitikɔs] # ό[paraðɔpistɔs] #

ό [arpaktikɔs] # ό[arpaΧtikɔs] # ή [krðɔmanis]

# (egoistisk, beregnende) ό[simfrɔndɔlɔjikɔs] / en grisk

person (en grafser, en gnier) ά[i arpaΧtra] / han er grisk av natur

ίύέ[in k fisɔs plɔnktis]

grisk het m. (grådighet, begjær)ί [i aplistia] # ί[i plɔnksia] #

ό [i arpaktikɔtita] # ό [i arpaΧtikɔtita] #

ί [i vulimia] # ί [i krðɔmania] # (egoisme, egennytte)

ί [i simfrɔndɔlɔjia] / griskheten var hans dominerende

lidenskap ίό άήί [tɔ kiriarΧɔ tu paɔs itan i

plɔnksia]

grisunge m. ά[tɔ ǥurunaki] # ό [tɔ ǥur(u)nɔpulɔ] #

(pattegris) άά[ǥurunaki tu ǥalaktɔs] / ti grisunger i et kull

έάέ [ðka ǥurunakia s mja jna]

grizzlybjørn m. (zool.) ήύ [i (amrikaniki) aǥriarkuða] #

(”gråbjørn”) άά [i fa arktɔs] # (lat. Ursus horribilis) ά

ί [i arktɔs apsia]

gro v. (vokse, spire) ώ [fitrɔnɔ] # (springe ut, skyte knopper) ά [vlastanɔ]

# ί [vlastnɔ] # (heles, bli friskt) ύ [jatrvɔm] #

ύ [rapvɔm] / (om sår) gro sammen (heles) άέ [pjanɔ

ptsa] ώ [sarkɔnɔ] # (gro (igjen), leges, heles) ώ [pulɔnɔm]

# έ[rfɔ] # έ [trfɔ] # ί [klinɔ] # (leges, heles, slutte å væske)

ί [ksafɔrmizɔ] / gro igjen (med busker) ίό [jinɔm lɔŋgɔs] #

ά [lɔŋgjazɔ] : åkeren var gjengrodd med busker άέό[tɔ

Χɔrafi jin lɔŋgɔs] / gro opp som paddehatter ώέ

ά[ksfitrɔnɔ/ksptjm sa manitaria] : skjønnhetssalonger gror opp som

paddehatter i hele Aten ύήώά

ά'όή[i instituta kalɔnis ksfitrɔnun/ksptaǥɔnd sa manitaria

sɔli tin aina] / såret grodde fort ή ύή [i pliji jatrftik

ǥriǥɔra] : såret grodde på ei uke ύύά [tɔ

travma rapftik s mja vðɔmaða] / sårene hans har grodd ύά

ώ[ta travmata tu pulɔikan] : såret har grodd (det har dannet seg

skorpe på såret) ήύ [i pliji krustjas] # ύή

έ [tɔ travma/i pliji klis] # ήέέ [i pliji pjas ptsa] /

såret vil snart gro ύέή[tɔ travma a rpsi ǥriǥɔra]

grobian m. (grov, ubehøvler fyr) ύά [ɔ traçis anrɔpɔs] # ό

ά [ɔ kakɔtrɔpɔs anrɔpɔs] # (råtass) ά [ɔ aǥrianrɔpɔs]

grogg m. (drikk av rom, varmt vann og sukker) [tɔ grɔg]

groggy adj. (i boksing: halvt i svime/fortumlet etter slag) έόέό

έ [zalizmnɔs apɔ ǥrɔjs/apɔ tiz bunjs] # έόύ

[zavlakɔmnɔs apɔ tɔ ksilɔ]

grohud m. (med.)(på sår) ί [tɔ sarkiðjɔ]

6

gromgutt m. ό [ɔ jɔkas]

grop f.m. (hule, beholder, reservoar) ό [ɔ vɔrɔs] # (senkning, hule, hull, grav)

ύ [tɔ vuliaǥma] # (hull, fordypning i terrenget, søkk, dump, hulrom)

ύ [tɔ vaulɔma] # ύ [tɔ ǥupatɔ] # ί [i kilɔma]

# (hule, hull, hulrom) ύ [i ǥuva] # (hakk, hull, bulk) ύ [i kavula] /

fylle ei grop med jord ίύώ [jmizɔ mja ǥuva m Χɔma]

gross n. (12 dusin) ό [i ǥrɔsa] / et gross lommetørkler όί

[mja ǥrɔsa mandilia]

grossist m. (grosserer) έήή [ɔ mbɔrɔs Χɔndrikis pɔlisɔs] #

έ [ɔ mǥalmbɔrɔs]

grotesk m. (ornament av planter som slynger seg og menneske- og dyreskikkelser, typ: skriftstil)

έ [tɔ grɔtskɔ]

grotesk adj. (besynderlig, meningsløs) ί [jliɔs] / groteske manérer ίό

[jlii trɔpi] # ύό [afisiki trɔpi]

grotte f.m. ή[tɔ spilɔ] # ά[i spilja] / de mørke krokene i ei grotte

έέά [i skɔtinz ǥɔnjz mjas spiljas]

grotteåpning m. (huleåpning) άόά [tɔ aniǥm/stɔmja mjas

spiljas] # ύέά [i buka/ba tis spiljas] # (grotteinngang)

ίά [i isɔðɔz mjas spiljas]

grov adj. (ubearbeidet, ubehandlet, uslepen) ύ [aðulftɔs] # (uferdig, klumpet,

dårlig laget) ά [atΧnɔs] # (vulgær, om arbeid: grovt, unøayaktig) ά

[vanafsɔs] # ό [prɔçirɔs] # (utilhogd, ubehandlet) έ [aplkitɔs]

# έ [akatrǥastɔs] # (markert, firskåren) ώ [anɔmalɔs] #

(ru, upolert, rå, barsk, morsk) (også overf.) ύ [traçis] # n. ύ [traçi] #

f.ί [traçia] # f. ά [traça] # (ubehøvlet, uforskammet, udannet)

ό[kakɔtrɔpɔs] #ό [aǥrikɔs] # ά [aksstɔs] #

ή [arkuðisiɔs] # ό [skɔs] # (ubehøvlet, bondsk , enkel)

ό [Χɔriatikɔs] # (uforskammet, avvisende, brysk) ό [apɔtɔmɔs] #

(usømmelig, skammelig) ό [sΧrɔs] # ά[asmnɔs] # (simpel, vulgær)

ό [prɔstiΧɔs] # (slibrig) ώ [vrɔmikɔs] # (åpenbar, opplagt,

utilgivelig, simpel, skamløs) ά [katafɔrɔs] # (tjukk; rusten) ό

[Χɔndrɔs] # (vulgær, simpel) ί [aǥɔrɔs] # ό [prɔstiΧɔs] #

(simpel, tarvelig) ί[aΧriɔs] # [çiðɔs] # (ufin, taktløs, vulgær)

ό[apirɔkalɔs] # (alvorlig) ό [varjɔs] # (keitet, udannet) ό

[vlaçikɔs] # (våget, på kanten, sjokkerende, skitten) ό [sɔkin] / det kjennes

grovt ut (det er grovt å ta på) ίύή [in traçi stin afi] / det er en grov

urettferdighet ίέί [in kravǥala aðikia] / ei grov historie

(råprat, griseprat, slibrig prat) ί [sΧrɔlɔjia] # ό

[sΧrɔlɔjima] : fortelle grove historier (snakke griseprat) έί [lɔ

sΧrɔlɔjis] / en grov insinuasjon ίό [aΧriɔs ipniǥmɔs] / en

grov/skrikende urettferdighet άί [katafɔri aðikia] / et grovt

overtramp (en grov/opplagt overtredelse) άί [katafɔri paraviasi] /

7

grov i munnen (grov i kjeften, slibrig) ό[sΧrɔlɔǥɔs] # ό

[vrɔmɔstɔmɔs] # (uanstendig) ό [airɔstɔmɔs] # (komme med

griseprat, fortelle grove historier, være slibrig) ώ[sΧrɔlɔǥɔ] / grov i

oppførsel eller smak ύόή ύ[traçis s trɔpus i ǥusta] / (jur.)

grov legemsbeskadigelse ί[i viɔprajia] # ί [i kakɔpiisi]

/ grov uaktsomhet ά έ [varia amlia] / grov å ta på ύ

ή [traçis stin afi] / grove, markerte ansiktstrekk ώά

[anɔmala Χaraktiristika] / grove/ru hender άά [traça çria] / grove

manérer ίό[Χɔriatiki trɔpi] / grove uttrykk/utsagn/uttalelser

ίά[aǥɔrs kfrasis] / grove vitser/sanger όί

ύ [sɔkin astia/traǥuðja] / grovt språk (grov språkbruk, harde ord) ό

ήώ [prɔstiçi ǥlɔsa] # (usømmelig tale) ί [sΧrɔlɔjis] #

ό [vrɔmɔlɔǥa] / grovt stoff/tøy ύύ [traçi ifazma] : grovt

ullstoff ό ά[tɔ Χɔndrɔ malinɔ] / være grov i munnen (være slibrig)

έόώ[Χɔ paliɔ ǥlɔsa] : han er grov i munnen έόώ ό [çi vrɔmrɔ stɔma] # ίό [in vrɔmɔstɔmɔs]

grovarbeid n. (forarbeid, grunnleggende arbeid, pionerarbeid) ήά

[i prɔkatarktiki ðulja]

grovbrød n. (hjemmebakt brød) άί [tɔ Χɔrjatikɔ psɔmi]

grovhet f.m. (ruhet, barskhet, råhet, bryskhet) ύ [i traçitita] # (slibrighet,

uanstendig tale) ί [i airɔstɔmia] # (ufinhet, simpelhet, mangel på

eleganse, ufikshet) ί [i apirɔkalia] # (råhet, plumphet, ufinhet)

ό [i vanafsɔtita] / grovheter (ukvemsord, skjellsord) έ

ά [prɔzvlitiks kfrasis] # (grovt, uanstendig språk) ήώ

[ivristiki ǥlɔsa] # ό [i çiðɔtita] # (grove vitser, skitne historier,

uanstendigheter) ό [ta sɔkin] : jeg liker ikke grovheter έ

ό [ð mu arsun da sɔkin]

grovlemmet adj. ό [Χɔndrɔkɔkalɔs]

grovsand m. (grovkornet sand som tilslag i betong/mørtel) ά [tɔ amɔΧalikɔ]

grovpusse v. (rappe, skvettpusse) ί [sɔvatizɔ]

grovskisse f.m. όέ [tɔ prɔçirɔ sçðiɔ] # (kladd) ό [tɔ prɔçirɔ]

gruble v. ί [analɔjizɔm] # ί [silɔjizɔm] / gruble på/

over (grunne på, reflektere over) ί[analɔjizɔm] # ώ [anamtrɔ]

# ί [ðialɔjizɔm] : gruble over noe (legge hodet/hjernen i bløt, vri

hjernen sin) άά [spazɔ tɔ kfali mu] # ίά

ό [klɔɔjirizɔ kati stɔ mjalɔ mu] : gruble over sine ulykker/sin uflaks/sin

vanskjebne ίί [analɔjizɔm/silɔjizɔm tis

atiçiz mu] # ίέ[ðialɔjizɔm tis simfɔrz mu] : han

lå og grublet på det hele natta όόύ [tɔ skftɔtan ɔli ti niΧta]

grubling f.m. (meditasjon, refleksjon, ettertanke) ό [ɔ ðialɔjizmɔs] #

(vingling, vakling, ubesluttssomhet) ύ [tɔ klɔɔjirizma]

grue v. ά [fɔvam] # ά[skiazɔm] # (frykte) έ [trmɔ] / jeg

8

gruer for besøket hans (jeg gruer meg til besøket hans) έίή [trmɔ

tin piskpsi tu] / jeg gruer meg til å forlate dem έήί

[trmɔ pu a tus afisɔ pisɔ mu]

grufull adj. (hårreisende) ό [anatriçiastikɔs] # (forferdelig, fæl, fryktelig,

gyselig) ί [apsiɔs] # (ekkel, motbydelig, vemmelig) ό

[apɔkrustikɔs] # (avskyelig, grusom, motbydelig) ό [apɔtrɔpɔs] #

avskyelig, fryktelig, skrekkelig) ή* [iðΧis] / en grufull forbrytelse

όήέ [apɔtrɔpɔ/iðΧis ŋglima] / et grufullt syn

όέ [apɔtrɔpɔ ama]

grums n. (grut, bunnfall) ά [ta katakaia] # ό [tɔ ipɔlima]

grumse til v. (bli/gjøre grumsete, bli/gjøre uklar) ώ [ɔlɔnɔ] / grumse til vannet

ώό [ɔlɔnɔ tɔ nrɔ]

grumset adj. (uklar) ό [ɔlɔs] # ά [akatastalaΧtɔs] / grumsete vin

(uklar vin) όί [ɔlɔ krasi]

grundig adj. (inngående, uttømmende, omfattende) ό [ðiksɔðikɔs] # έ

[kttamnɔs] # ό[ksandlitikɔs] # έ [tliɔs] # (inngående,

minutiøs, omhyggelig) ό [ksɔniçistikɔs] # ά [pistamnɔs]

# f. ά [pistamni] # (omhyggelig, gjennomtenkt) έ

[pimlimnɔs] # (dyptgående, inngående)ό[prispuðastɔs] #

ό [rizikɔs] / en grundig analyse ήήά [mja

ðiksɔðiki /prispuðasti analisi] / en grundig gjennomgang/kontroll/revisjon (et

grundig ettersyn) ήώ [mja ɔlɔklirɔtiki anaɔrisi] / en

grundig undersøkelse/utforskning ήέ [ksandlitiki rvna] :

grundige undersøkelser (omfattende undersøkelser) έέ [kttamns

rvns] : jeg ble underkastet en grundig undersøkelse ή

ήέ [ipɔvliika s ksɔniçistiki rvna] / etter en grundig

undersøkelse/etter grundig overveielse άόέέέ[mta

apɔ pistamni kstasi/mlti] / grundig rengjøring/rensing έά

[tɔ tliɔ kaarizma] / han er grundig i arbeidet sitt ίέά

[in tliɔs sti ðulja tu]

grundig adv. (nøye) ά [prɔsΧtika] # ά [kala] # (detaljert)

ά [lptɔmriaka] # (svært grundig/i minste detalj) έ

[lptɔmrstata] # άή [m mǥali prɔsɔçi] # (i dybden) ά

[s vaɔs] / gjøre noe grundig (være grundig) ί [ksakrizɔ] : når du har

husvask, må/bør du gjøre det grundig όίίί [ɔtan

kaarizis tɔ spiti na ksakrizis] / hun vasket rommet grundig άά

ά [kaaris tɔ ðɔmatiɔ kala] / sette seg grundig inn i ei sak (gå ei sak etter i

sømmene) άέέά [kstazɔ na ma prɔsΧtika]

grundling m. (lat. Gobio gobio, liten fisk ofte brukt som agn) ό [ɔ ǥɔvjɔs]

grunn m. (jord) έ [tɔ ðafɔs] # (land, jord) [i ji] # ά [i stria] #

(årsakί [i tia] # ί [tɔ tiɔ] # (begrunnelse) ό[i

tiɔlɔjisi] # (påskudd) ί [i ðikɔlɔjia] # (årsak, påskudd, foranledning,

motiv) ή[i afɔrmi] # ί [i tia] # ό [ɔ lɔǥɔs] # (basis,

9

beveggrunn, begrunnelse) έ [tɔ rizma] / av den grunn (derfor) 'ό

ό [jaftɔ tɔ lɔǥɔ] / av en eller annen grunn (av ulike årsaker) ά'

ά'ά [kati m tɔ na kati m talɔ] # ύ'ά [m tuta k m

tala] # έήάό[ja tɔn nan i tɔn alɔ lɔǥɔ] #ά

ήήό[ja tɔn alfa i vita lɔǥɔ] : av en eller annen grunn gikk tida (fort) ά

'ά'άέώ [kati m tɔ na kati m talɔ pras i ɔra] / av grunner jeg ikke rår over (av årsaker som ligger utenfor min kontroll) ό

άόέή [ja lɔǥus anksartitus apɔ ti lisi mu] / av hvilken

grunn? (hvorfor?) ό [ja pjɔ lɔǥɔ] / av mange forskjellige grunner (av

ymse årsaker) ίό [ja pikiluz lɔǥus] / av åpenbare grunner

όό [ja vnɔituz lɔǥus] / desto større grunn ά ίό

[kata mizuna lɔǥɔ(n)] # (desto mer (ettersom...)) ύά[tɔsutɔ malɔn] :

desto større grunn til å nekte/til ikke å gå έόάί

[naz lɔǥɔs parapanɔ na arniis/na min pas] / det er grunnen til at jeg er sein

όίόά[aftɔs in ɔ lɔǥɔs pu arjisa] # (med ettertrykk: det er

hvorfor jeg er sein!) ίά [na jati arjisa] / det er grunnen til at jeg hater

han ί ώ [na jati tɔn misɔ] / det er ingen grunn til bekymring

άόί [ðn iparçi lɔǥɔs anisiçias] # άό

ή[ðn iparçi lɔǥɔz na anisiçit] / det er ingen grunn til å ligge til sengs/

unnskyldning for at du skulle holde senga όίό'ά

[aftɔz ðn in lɔǥɔz na s stɔ krvati] : det er ingen grunn (for oss) til å vente

άόέ [ðn iparçi lɔǥɔz na primnum] / du har ingen

grunn til... έί [ðn çiz ðikɔlɔjia na] / en av flere grunner

er at… έόύώίό [naz lɔǥɔz mtaksi pɔlɔn in ɔti] / fast

grunn όέ [strɔ ðafɔs] / (overf.) fra grunnen av έ

[simla] / gi grunn til (forårsake, avstedkomme, utløse) ίά [ðinɔ lavi s]

: gi grunn til misforståelser ίάή[ðinɔ lavi sparksijisis /

gi grunner/forklaringer ίή [ðinɔ ksijisis] / grunnen er opplagt/klar

όίή[ɔ lɔǥɔs in mfanis] / grunnene (motivene, de nærmere

beveggrunner) ίό [ta jati k ta ðiɔti] / grunnene hans er åpenbare

όίί [i lɔji tu in katafanis] / gå på grunn (bli skylt på land,

strande) έ [ksɔklɔ] / gå til grunne (bli ødelagt) έ

[katastrfɔm] / ha all grunn til έάό[Χɔ kalɔǥɔ na] / ha fast

grunn under føttene άά [pataɔ ji/stria] # (være på trygg grunn)

ώόέ [patɔ s strɔ ðafɔs] : jeg er glad for å ha fast grunn

under føttene igjen (jeg er glad for å være på land igjen) ίά

ά [çrɔm pu ksanapataɔ ji/strja] / ha god grunn til (det er all grunn til, det

er berettiget) ίέ [in ðikɔlɔjimnɔs] : du har god grunn til å

være forbanna ί'έ [m tɔ ðikiɔ su na s imɔmnɔs] :

ha god grunn til å tro at έύίύό [Χɔ vlɔji tia na pistvɔ

ɔti] : ha gode grunner til å tro at έάόύό [Χɔ vasimuz

lɔǥuz na pistvɔ ɔti] : han har god grunn til å tenke/mene at… ί

10

έέό[in ðikɔlɔjimna pu skftt ɔti] : jeg hadde

gode grunner til å mistenke han ίύόά [iΧa

sɔvaruz lɔǥuz na tɔn ipɔpsiazɔm] / ha grunn til έό [Χɔ lɔǥɔ na] : jeg

hadde grunn til å irettesette han ίόή [iΧa lɔǥɔ na tɔn

pitimisɔ] / ha etiske grunner (være etisk betinget) έόέ [Χɔ iikɔ

rizma] / ha liten grunn til takknemlighet έόύ [ðn Χɔ

lɔǥɔ vǥnɔmɔsinis] / ha gode grunner til å si nei έύό'ώ

[Χɔ sɔvaruz lɔguz narniɔ] / ha sine grunner έό [Χɔ tɔ lɔǥɔ mu] :

jeg hadde mine grunner for å si nei /nekte ίόώή [iΧa

tɔ lɔǥɔ mu ǥɔ pu arniika] : han sine egne/personlige grunner έ

ύό [Χɔ tus prɔsɔpikuz mu lɔǥus] / helt uten grunn (uten noen

som helst slags grunn) ίά ύή [Χɔris kamja apɔlitɔs afɔrmi] #

ίέό [Χɔris kanna lɔǥɔ] / hva var grunnen til at han sa opp?

ήήίή [pja itan i afɔrmi tis partisis tu] :

όέ[ja pjɔ lɔǥɔ tɔn apliss] / hvilken grunn har du til å si noe sånt?

άέέά[ti vasi çiz ja na ls ttia praǥmata] / i

grunnen (egentlig, i bunn og grunn) ά ά [kata vaɔs] # ά [stɔ

vaɔs] / ikke ha noen grunn til å έό [ðn Χɔ lɔǥɔ na] : du hadde

ingen grunn til å si noe sånt ίόέά [ðn içz lɔǥɔ na pis

ttjɔ praǥma] / ikke uten grunn όά [ɔçi aðika] # όίό [ɔçi Χɔriz

lɔǥɔ] : han var sint på meg, og ikke uten grunn ύί όά

[imɔs mazi mu ki ɔçi aðika] / jeg greier bare ikke å se grunnene dine ί

ύ'ώ ό [mu in aðinatɔ nandilifɔ tuz lɔǥus sas] / jeg hadde ingen grunn til å være misfornøyd med han ίή ί

έί [ðn iΧa afɔrmi na im ðisarstimnɔz mazi tu] / jeg har

ingen grunn til å beklage meg έόέ [ðn Χɔ lɔǥuz na

parapɔnjm] / på grunn av (takket være, på bakgrunn av) έ [nka] #

έ* [nkn] # ί [kstias] # ί[ks tias] # ό

[k tu lɔǥu] # ό [lɔǥɔ tu] # ' ή [ap afɔrmi] # ό [kaɔti] :

både på grunn av barna og håndverkerne er huset (i) et forferdelig rot (med

håndverkere og barn i huset er det veldig mye rot) άάάά

ίίό [kati i rǥats kati ta pðja tɔ spiti in jiftariɔ] : han ble

unnskyldt/frikjent på grunn av alderen άίί

[apalaΧtik kstias tis ilikias tu] : han er unnskyldt på grunn av at han er så ung

έόόίέ [siŋΧɔrit ja tɔ lɔǥɔ ɔti in nɔs] : på grunn

av at (av den grunn at) όό [ja tɔ lɔǥɔ ɔti] : på grunn av hans forsinkelse

'ή έή [ap afɔrmi tiŋ kaistrisi tu] / på trygg grunn (på

et solid grunnlag, på et stabilt underlag) άά [s stari vasi] / på

vigslet grunn (på hellig jord) ό έ [stɔ irɔ ðafɔs] / regne opp grunner

(= påskudd)/årsaker άίί[araðjazɔ ðikɔlɔjis/tis] / uten

god/en alvorlig grunn ίή ί[Χɔriz ðikɔlɔjia] : hvis du er

borte/fraværende uten en alvorlig grunn άίήί

11

[an apusiasis Χɔris sɔvari ðikɔlɔjia] / uten noen grunn ίέό[Χɔris

kanna lɔǥɔ] / uten noen spesiell/særlig grunn ίέίό [Χɔris

kanna iðitrɔ lɔǥɔ] # ίέό [Χɔris siŋgkrimnɔ lɔǥɔ] / uten

synlig grunn (tilsynelatende uten grunn) ίήό [Χɔris mfaniz lɔǥɔ] /

(overf.) være på gyngende grunn (være på tynn is) έάόέ [Χɔ

na kamɔ m lptɔ ma] # (komme inn på/bevege seg inn på andres enemerker, snakke

om noe enn ikke har greie på) ίέό [bnɔ s ksna ikɔpða]

grunn- (basis-, grunnleggende, fundamental) ό [vasikɔz] # ώ

[mljɔðis]

grunn adj. (ikke dyp) ά [avaɔs] # έ [ksvaɔs] # (lav, flat) ό [riΧɔs]

# (bokst. og overf.) ά [anavaɔs] # (grunn, innholdsløs, tom) ή

[avais] # (overfladisk) ό [pifaniakɔs] # (overfladisk, lettsindig,

ubetenksom) ό[pipɔlɔs] / grunt vann (grunt farvann) άά [ta

riΧa nra] # (langgrunne, grunt sted, vadested) ά [ta riΧa]

grunnarbeid n. (jordarbeid, jordvoll) ί [i Χɔmaturjia] # (forarbeid,

forberedende grunnarbeid, hjemmelekser) ί [i prɔrǥasia] / hvem skal

gjøre (det forberedende) grunnarbeidet? άί [pjɔs a

kani tin prɔrǥasia]

grunnbass m. (ostinatbass) ώά [tɔ smljɔðz vasimɔn] # έ

ά [tɔ mnɔ basɔ] # όά [tɔ ipɔΧrɔtikɔ basɔ] grunnbetydning m. ήέ [i vasiki nia] / grunnbetydningen av et ord

ήέέ [i vasiki nia mjaz lksis]

grunnbok f.m. (register over dokumenter som gjelder grunneiendommer, matrikkel)

ό [tɔ ktimatɔlɔjɔ]

grunne m. (sandbanke) ύ [i amɔsirti] # ύ [ɔ amɔsirtis] #

, [ɔ baŋgɔs] # (rev, skjær, sandbanke) έ [i ksra] # (langgrunne ,״ά״

grunt sted, vadested) ά [ta riΧa] / gå på en grunne (gå på grunn) έ

άέ [pftɔ panɔ s ksra]

grunne v. (legge på det første malingsstrøket) ώ [astarɔnɔ]

grunne på/over v. (tenke på, tygge på) ώ [anamasɔ] # (spekulere på, gruble på)

ώ [anamtrɔ] # (gruble på/over, reflektere over) ί[analɔjizɔm]

/ jeg grunnet over ordene hans ίό [silɔjistika ta lɔja tu]

grunneiendom m. (landeiendom, fast eiendom) ί [tɔ akinitɔ]

grunneier m. ί [ɔ ktimatias]

grunneierinteresser f.m.pl. έέ [ta kktimna simfrɔnda]

grunneierrettigheter f.m.pl. έώ [ta kktimna ðikɔmata]

grunnelement n. όί [tɔ vasikɔ stiçiɔ] / grunnelementene (det

grunnleggende, det nødvendigste) ά [ta vasika]

grunnfjell n. ώόtɔ vraΧɔðs ipɔstrɔma]

grunnidé m. (grunntanke) ήήέ [i vasiki/katfindirii iða] /

grunnidéene i denne planen/dete prosjektet ήέύ

ί [i katfindiris iðs aftu tu sçðiu]

grunning f.m. (første malingsstrøk) ά [tɔ astari] # ώά [i prɔti

12

palipsi]

grunnlag n. (basis) ά [i vasi] # (underlag) ό [tɔ ipɔstrɔma] #

(basis, grunn, fundament, grunnmur) ό [i ipɔstasi] / danne grunnlag

for (underbygge, dokumentere) ί[apɔðiΧnɔ] / det etiske grunnlaget

άή [tɔ varɔ tis iikis] / disse ryktene savner ethvert grunnlag (disse

ryktene er helt grunnløse) έήέάό [afts i fimz ðn

Χun kamja ipɔstasi] / fakta som danner grunnlaget for tiltalen ό

ά ί [jǥɔnɔta apɔðiktika tis katiǥɔrias] / gi noen/få et godt

grunnlag i matematikk ίάίέάά

[ðinɔ s kapjɔn/prnɔ kalz vasis sta maimatika] : han har et godt grunnlag i

grammatikk έέάή [çi kalz vasis sti ǥramatiki] /

grunnlaget for sosial velferd άήί[i vasi tis kinɔnikis

vimrias] / på dette grunnlag 'ήά [safti ti vasi] : vi kan ikke

diskutere på dette grunnlag ύήά ' ήά

[ðm bɔrum na sizitisum panɔ safti ti vasi] / på feil grunnlag (urettferdig) ά

[aðika] / på grunnlag av (me basis i) ά [m vasi] # ίά (+ gen.)[pi ti vasi] : han krevde pensjon på grunnlag av sin lange tjeneste i det militære ί

ύί άάήί [aksiɔs sindaksi

(pi ti) vasi tiz makras stratiɔtikis tu ipirsias] : jeg ansatte han på (grunnlag av) dine

anbefalinger έάά [tɔm brɔslava m vasi tis

sistasis su] : på grunnlag av fjorårets resultater άά

έ [m vasi ta prisina apɔtlzmata]

grunnlegge v. (stifte, anlegge, bygge) ύ [iðriɔ] # (stifte, lage, gjøre) ώ

[ðimiurǥɔ] # (skape, gi liv/eksistens til) ίό[ ðinɔ ipɔstasi] # (legge

grunnlaget for, legge ned grunnsteinen til) ώ[mljiɔnɔ] # (stadfeste,

etablere) ώ [kairɔnɔ] / grunnlegge en industri (etablere en industri)

ύί [iðriɔ mja viɔmiΧania] / grunnlegge en koloni ώ

ί [ðimiurǥɔ mja apikia] / grunnlegge en ny by/en ny skole/et verdensrike

ώύέόέέίί[iðriɔ/mljɔnɔ

mja na pɔli/na nɔ sΧɔliɔ/mja aftɔkratɔria] / grunnlegge på nytt (legge/lage et nytt

fundament) ώ [anamljɔnɔ] / han grunnla selskapet for tre år siden

ίίίό[iðris tin tria tria Χrɔnja prin]

grunnleggelse m. ί [i mliɔsi] # ί [i iðrisi] # (oppbygging,

oppføring) ί [i ktisi] # (dannelse, opprettelse) ύ [i simbiksi] /

grunnleggelsen av Roma ίώ [i ktisi tiz rɔmis]

grunnleggende adj. (fundamental, primær) ό[vasikɔs] # ώ [mljɔðis]

# έ [sΧatɔs] # ί [kiriarΧɔs] # ύ [kiriɔs] # ό

[rizikɔs] # (elementær, grunn -, basis-) ώ[stiçiɔðis] # (formativ,

formende, dannende) ό [ðiafɔrmatikɔs] # (medfødt, iboende, naturgitt)

έ [mfitɔs] / de grunnleggende egenskapene til en leder ώ

άόέ[ta usiɔði Χaraktiristika nɔs ijti] / de grunnleggende

prinsipper έώά [i sΧats/stiçiɔðis arçs] / den

grunnleggende årsaken έί [i sΧati tia] / det grunnleggende (det

13

nødvendigste, grunnelementene) ά [ta vasika] # ά [ta usiastika]

: det grunnleggende i engelsk grammatikk ά ή

ή[ta usiastika tis aŋglikiz ǥramatikis] : lær først det grunnleggende

innen kokekunsten, og så/deretter... άώάή

έ [ma prɔta ta vasika tiz majirikis ki pita] / en grunnleggende forutsetning

ή ό [vasiki ipɔsi] # ή ϋό [vasiki prɔïpɔsi] #

ώό[mljɔðis ɔrɔs] / et grunnleggende spørsmål ώ

ώ[mljɔðis rɔtima] # ώήέ[mljɔðz zitima/

mljɔðs ma] / grunnleggende forandringer έέ [rizikz alajs] /

grunnlegggende karaktertrekk έί [mfita Χaraktiristika] /

grunnleggende kunnskap ώώ [stiçiɔðiz ǥnɔsi] : grunnleggende

kunnskaper ώώ [stiçiɔðiz ǥnɔsis] : ha grunnleggende/

elementære kunnskaper i engelsk έίώ [Χɔ stiçia anglikɔn] /

grunnleggende prinsipper (for/i/innen...) ώέ [mljɔðis arçs

(tu)] # έέ [vasiks arçs] / grunnleggende reformer έ

ί [rizikz mtarimisis] / grunnlegende år (de årene da en formes som

menneske) ά ό[ðiamɔrfɔtika Χrɔnja] : de grunnleggende år i et

barns liv όάάόύ [ta Χrɔnja pu

ðiaplat ɔ Χaraktiras nɔs pðju] / menneskets grunnleggende behov ύ

άώ [i kiris anaŋgs tu anrɔpu]

grunnlegger m. ή [ɔ mliɔtis] # ή [ɔ ikistis] # ή [ɔ

iðritis] # f. ύ [i iðritria] # (kirkelig) ή [ɔ ktitɔras]

grunnlinje f.m. ά [i vasi] / grunnlinja i en trekant άώ [i vasi

triǥɔnu]

grunnlov f.m. (konstitusjon) ύ [tɔ sindaǥma] # ύ [tɔ

pɔlitvma]

gunnlovsartikkel m. άά [arrɔ tu sindaǥmatɔs]

grunnlovsbrudd n. ίύ [i paraviasi tu pɔlitvmatɔs]

grunnlovsendring f.m. (endring/tillegg av artikkel i grunnloven) ( ήά

ύ [i prɔsiki arru stɔ sindaǥma]

grunnlovsstridig adj. ό [andisindaǥmatikɔs] # (udemokratisk, unormal,

uvanlig, avvikende) ώ[anɔmalɔs]

grunnlovsstridighet f.m. ό [i andisindaǥmatikɔtita]

grunnlønn f.m. όό [ɔ vasikɔz misɔs]

grunnløs adj. (uberettiget, ubegrunnet) ή [astiriΧtɔs] # ή [astiriktɔs]

# ά [avasimɔs] # ί [amliɔtɔs] # ό

[anipɔstatɔs] / grunnløs kritikk ίή [amliɔti kritiki] /

grunnløse anklager/beskyldninger ήί [astirikts katiǥɔris] /

grunnløse påstander ήί [astiriΧti isçirizmi] / grunnløse rykter

όό [anipɔstz ðiaðɔsis]

grunnmur m. (fundament, overf. grunnvoll) έ [tɔ mliɔ] # ό [i

ipɔstasi] / en ustødig/vaklende grunnmur (et ustabilt fundament) άέ

[astati mlia] / grunnmuren seg έύ [ta mlia vuliaksan] /

14

grunnmuren til en bygning όόί [i ipɔstasi nɔs ktiriu] / såle

under grunnmur έί [tɔ pðilɔ mliɔn]

grunnpilar m. (støttebjelke, bærende kraft, hovedstøtte) ή [tɔ andistiriǥma]

# ύ [tɔ andistili] / far er grunnpilaren i familien έί

όύ[ɔ patras in i kɔlɔna tu spitju] / han er en av regimets

grunnpilarer ίέόάώ [in nas apɔ tus

stilɔbats kastɔtɔs] / han/hun er familiens grunnpilar (han/hun er familiens faste

holdepunkt) ίήέ [in tɔ andistiriǥma tis ikɔjnias]

# ίύέά [in tɔ andistili tis ikɔjniaz mas] # ί

άύ [in ɔ vraΧɔs tu spitju]

grunnplan n. (arkit. plansnitt, snittegning) ά [i katɔpsi]

grunnprinsipp n. ώή [i mljɔðis arçi] / grunnprinsipper i (innen)

ώά [mljɔðis arçs tu] # έώά

[i sΧats/stiçiɔðis arçs tu] / grunnprinsipper innen geometrien ί

ί [stiçia jɔmtrias] / matematikkens grunnprinsipper έέ

ώ [i vasiks arçs tɔn maimatikɔn]

grunnrik adj. (veldig rik, steinrik) ά [pamblutɔs]

grunnriss n. (arkit.)(grunnplan) ά [tɔ planɔ] # (planskisse, planutkast)

ά [tɔ sçðiaǥrama]

grunnsetning m. (leveregel, devise, motto) ό [tɔ ǥnɔmikɔ]

grunnskoleundervisning f.m. (grunnutdanning) άί [i prɔtɔvamia kpðfsi]

grunnsetning m. (leveregel) ό [tɔ ǥnɔmikɔ] # (læresetning, prinsipp, dogme)

ί [tɔ aksiɔma]

grunnskole m. (grunnskolens undervisning, grunnutdanning) ώί [i

stiçɔðis kpðfsi] # (folkeskole, barneskole) ό ί [tɔ ðimɔtikɔ

(sΧɔliɔ)]

grunnstoff n. ώύ [i prɔti ili] # (kjem. element) ί [tɔ stiçiɔ] /

oksygen er et grunnstoff όίί [tɔ ɔksiǥɔnɔ in stiçiɔ]

grunnstøte v. (gå på grunn, drive på land, bli dervet på land) ά [prɔsarazɔ] #

ώ [navaǥɔ] # (gå på grunn, bunne, ta bunnen) ί [kaizɔ] # ά

[kaɔm] # ώ [kɔlɔ] # ά [kɔlaɔ] / skipet grunnstøtte (båten gikk på

en langgrunne) ίάάά [tɔ pliɔ kais/prɔsaraks sta

riΧa] # ίό [tɔ pliɔ kɔlis]

grunnstøting f.m. ά [tɔ kaizma] # ά [i prɔsaraksi]

grunnstøtt adj. έ [prɔsaraǥmnɔs] / grunnstøtt (på grunn) på en

sandbanke έύ [prɔsaraǥmnɔs s amɔsirti]

grunntall n. pl. (kardinaltall) όά [ta apɔlita arimitika] #

όί [i apɔliti arimi]

grunntanke m. (grunnleggende idé) ώή [tɔ mljɔðz lima] #

(grunnidé, grunntanke, grunntone) ήήήέ [i

vasiki/katfindirii/kndriki iða] / grunntanken i talen hans ή

ήό [i katfindiria ǥrami tu lɔǥu tu] # ήέ

15

ό[i kndriki iða tu lɔǥu tu]

grunntone m. (mus.) (tonika) ή [i tɔniki]

grunntrekk n. (grunnstruktur, basis) ά [i vasi] # (hovedlinje, hovedtrekk) ή

ή [i vasiki ǥrami] / grunntrekkene i engelsk grammatikk ά

ήή [i vasis tis aŋglikiz ǥramatikis]

grunnutdanning f.m. ήί [i vasiki kpðfsi]

grunnvannsspeil n. (geol.) άί [ɔ iðatinɔs ɔrizɔn]

grunnverdi m. ά [i vasi] / de etiske grunnverdier (moralgrunnlaget) ά ή [i vasi tis iikis]

grunnverdistigning m. (økon.) όί [tɔ aftɔmatɔ iprtimima]

grunnvoll m. (basis, fundament) ά [tɔ varɔ] # (grunnmur) έ [tɔ

mliɔ] # ό [i ipɔstasis] / dette er grunnvollen i hans tro

ήίάί [afti in i vasi tis pistis tu] / huset skaket i sine

grunnvaller ίίόέ [tɔ spiti sistik apɔ ta mlia] /

samfunnets grunnvoll(er)/fundament άάέί

[tɔ varɔ/i vasis/ta mlia tis kinɔnias]

gruppe f.m. (lag, team, flokk) ά [i ɔmaða] # (selskap, krets) ή [i ɔmijiri]

# (gjeng, klynge, omgangskrets) έ [i para] # (klubb, forening) ό [ɔ

ɔmilɔs] # (reisegruppe o.l.) [tɔ grup] # (gruppe mennesker, ensemble)

όtɔ siŋgrɔtima] # (mil.: enhet av kampstyrke, avdeling, tropp)

ά [tɔ klimakiɔ] # (klynge, knippe, sammenfiltret masse) ύ [tɔ

simblǥma] # (klasse) ί [i sinɔmɔtaksia] se konsonantgruppe,

øygruppe / danne/lage ei gruppe άή [ftjaΧnɔ mja ɔmijiri] /

ei parlamentarisk gruppe (stortingsgruppe) ήά [kinɔvulftiki

ɔmaða] / gruppe på fire/åtte/ti άάά [i ttraða/ɔktaða/ðkaða]

: danne grupper på fire og fire/firergrupper ίά [sçimatizɔ

ttraðs] / ei gruppe turgåere/turister όέώ [ɔmilɔs

kðrɔmɔn/turistɔn] / han er ikke i vår gruppe (han er ikke med i selskapet, han er ikke

en av oss) ίέ [ðn in tis paraz mas] / han var ikke i vår

gruppe (han tilhørte ikke vår krets) ήήή [ðn itan sti ðiki

mas ɔmijiri] / i grupper (gruppevis) άά [ɔmaðs-ɔmaðs] # (under ett,

i ei gruppe, gruppevis) ά [ɔmaðika] / jeg tilhører (reise)gruppen ή

[anikɔ stɔ grup] / vi var ei stor gruppe ίάέ [imastan

mǥali para]

gruppearbeid n. (lagarbeid, teamarbeid) ήί [i ɔmaðiki rǥasia]

gruppedannelse m. (gruppering) ί [i ɔmaðɔpiisi]

gruppere v. ώά [siŋgndrɔnɔ s ɔmaðs]

gruppering f.m. (oppstilling, formasjon) ά [i parataksi] / en ny gruppering av

alliansefrie land έάέώ [mja na parataksi

aðzmftɔn Χɔrɔn]

gruppesex m. ύ [i partiza]

gruppevis adv. (i grupper) άά [ɔmaðs-ɔmaðs] # έέ [pars-

pars] / de gikk gruppevis ύ άάέέ

16

[prpatusan ɔmaðs-ɔmaðs/ pars-pars]

grus m. ί[tɔ Χaliki]

grusdekke n. όόί [tɔ ɔðɔstrɔma apɔ Χaliki]

gruse v. (strø sand på) ώάά [strɔnɔ amɔ s/m amɔ] / gruse

gårdsplassen ώάή [strɔnɔ amɔ stin avli] # ώή

ά [strɔnɔ stin avli m amɔ]

grusom adj. ό [()mɔvɔrɔs] # ά [ananrɔpɔs] # ώ

[iriɔðis] # ώ [ktinɔðis] # ό[tiranikɔs] # (nådeløs,

ubarmhjertig) ύ [alipitɔs] # ά [apɔnɔs] # ά [asplaΧnɔs]

# (hardhjertet, hjerteløs) ό[sklirɔkarðɔs] # (vill) ά [aǥriɔs] #

(barbarisk, redselsfull, avskyelig) ό [stijrɔs] # (skrekkelig) ό

[trɔmaktikɔs] # (fryktinngytende, fæl, fryktelig) ό [fɔvrɔs] # ί

[apsiɔs] # ό [anatriçastikɔs] # (grufull, fryktelig, motbydelig,

vemmelig) ό[apɔkrustikɔs] # ό [apɔtrɔpɔs] / denne

maten er grusom όόίί [tɔ fajitɔ aftɔ in apsiɔ] / en

grusom død όά [trɔmrɔs anatɔs] / en grusom forbrytelse

ό/όέ [apɔkrustikɔ/apɔtrɔpɔ ŋglima] / grusom

behandling ήί[tiraniki mtaçirisi] / grusomme soldater

(barbariske soldater) ώώ [iriɔðis stratjɔts] / maten var

grusom/elendig/bare elendigheten ΐ ήί [tɔ faï itan aplpisia] / på

en grusom måte όό [m kafstikɔ trɔpɔ] / varmen/heten var grusom

(det var grusomt/kvelende varmt) έέέ [kan ðiavɔlmni zsti]

/ det grusomme (i denne situasjonen) ό ήά [i ðinɔtita

(s afti katastasi)] / ei grusom hodepine έόέ [na fɔvrɔ

pɔnɔkfalɔ] / ei grusom ulykke έόύ [na fɔvrɔ ðistiçima] #

ήή [ðini katastrɔfi]

grusomhet f.m. ό [i frikalɔtita] # ό [tɔ ðinɔ] # (grufullhet)

ό[i stijrɔtita] # (ugjerning) ώ [i ktinɔðia] # ί

[i iriɔðia] # (om egenskap el. handling: barbari, umenneskelighet) ό [i

varvarɔtita] # (råskap, råhet, ubarmhjertighet) ί [i apanrɔpia] #

ά [i apanrɔpja] # (blodtørstighet) ί [i mɔvɔria] #

(hjertløshet, nådeløshet) ί [i analjisia] # ά [i apɔnja] #

ί [i asplaΧnia] # (hardhet, ubarmhjertighet, strenghet) ά [i

skliraða] # ό[i sklirɔtita] / begå grusomheter ά

ί [ðiapratɔ iriɔðis] : de grusomhetene som ble begått under krigen

ίάό [i ktinɔðis pu ðiapraΧtikan stɔm

pɔlmɔ] / beryktet for sin grusomhet όό

[ðiavɔitɔz ja ti varvarɔtita tu] / grusomheten/lidelsen stod prentet i ansiktet hennes

όό ήέάό [stɔ prɔsɔpɔ tu itan

apɔtipɔmni i skliraða/ɔ pɔnɔs] / gusomheter (ugjerninger) ό [i ɔmɔtitɔs]

: de grusomhetene nazistene begikk όέί[i ɔmɔtits

pu ðipraksan i nazi] / han overlevde alle disse grusomhetene έόώ

17

ώ [pzis ɔlɔn aftɔn tɔn ðinɔn] / hun har en porsjon grusomhet i seg (hun

er stri av natur) έόόή[çi mja ðɔsi

sklirɔtitas stɔ Χaraktira tis] / tyrkernes grusomheter έ ί [i

turkiks iriɔðis]

grusvei m. ό [ɔ kɔmatɔðrɔmɔs] # (grus-/singelvei) όί

[ðrɔmɔz m Χaliki] # (vei uten fast dekke) άό [astrɔtɔs ðrɔmɔs]

grut m. (bunnfall, kaffegrut)ά[tɔ katakai] # ά [i laspi] #

ά [ta katakaia] # ό [ta ipɔlima]

gruve f.m. (bergverk, malmforekomst) ί [tɔ ɔriçiɔ] # ί [tɔ mtaliɔ]

# ί [tɔ mtalɔriçiɔ]

gruvearbeid n. (gruvedrift, malmutvinning) ό [i ksɔriksi]

gruvearbeider m. ύ [ɔ mtalɔriΧɔs] # άί [ɔ rǥatis

ɔriçio]

gruvedrift m. ί [i mtalɔriçia]

gruvegang f. (ort, stoll) ά [i stɔa] # ί [i ǥalaria]

gruveindustri m. (bergeverksindustri) ήί [i mtalftiki viɔmiΧania]

gruveingeniør m. (bergingeniør) όί [ɔ miΧanikɔs ɔriçiɔn]

gruvelampe f.m. (sikkerhetslampe) άί [i lamba asfalias]

gruvesjakt f.m. (gruvegang) άί [i stɔa ɔriçiu]

gruveåpning m. ί ί [i isɔðɔs anrakɔriçiu]

Gruyère m. (sveits. ostetype) έ[i ǥravjra]

gry v. (gry av dag, lysne) έ[fŋgɔ] # έ [anatlɔ] # έ

[ǥlikɔfŋgɔ] # ά [ǥlikɔΧarazɔ] # (upers. vb.)det gryr av dag

ώ [ksimrɔnɔ] : det grydde av dag (det lysnet, det demret) έ [fks] #

έά' έ [i mra arçis nanatli] # όέ [mɔlis

ksimrɔn] # όίίέ [mɔlis iç arçiz na fŋgi]

gryn n. όύ [ɔ spɔrɔz ðimitriaku] # όύ [ɔ kɔkɔz

ðimitriaku] # (grovt/sammalt mel, grøpp) ύ [tɔ bliǥuri]

grynt n. ύ [ǥri ǥurunju] # (knyst, ord, døyt, fnugg) [ǥri] (ubøyelig)

grynte v. (snerre, knurre, brumme) ί [ǥrilizɔ] / den gamle mannen gryntet fram

et svar έέίά[ɔ jrɔs ptaks ǥrilizɔndas mja apandasi]

grynting f.m. (snerring, knurring) ύ [tɔ ǥrilizma] # ό [ɔ ǥrilizmɔs]

gryte f.m. (kjele, kasserolle, kokekar) ή [ɔ vrastiras] # ύ [i çitra] #

(vase, kar, beholder) ί [tɔ ðɔçiɔ] # (leirgryte, kokekar av leire) έ

[tɔ juvtsi] # (folk. stor kjele) ά [tɔ kakavi] # (lita gryte med bein og hank) ί [i marmita]

grytefot m. (gryteunderlag, rist av smijern e.l. til å sette varme ting på) ά [i

siðrɔstja]

grytelapp m. ά [tɔ pjastraki]

grytestek m. (grytesteik) όό [tɔ psitɔ tis katsarɔlas]

grytidlig adv. (veldig tidlig om morgenen) ήή [avji-avji] # ίί [prɔi-prɔi]

/ grytidlig neste dag ίί άέ [prɔi-prɔi tin ali mra]

18

grøft f.m. ά [i ǥrana] # ά [ɔ lakɔs] # ί [tɔ rirɔ] # (renne

fure, rille, avløpsrenne/-rør) ύ [tɔ luki] # (rennestein) ά [tɔ

Χandaki] # (dike, kanal, hjulspor, veigrøft) ά [tɔ avlaki] # (grop, sjakt)

ό [tɔ ɔriǥma] / en lukket grøft/kanal/renne όί [klistɔ rirɔ]

/ skritte over ei grøft (skreve over ei grøft) ίέά [ðrasklizɔ na

Χandaki]

grøfte v. (drenere, gjøre tørr, tørrlegge) ί [apɔksrnɔ] # ί

[apɔksirnɔ]

grøfting f.m. (drenering, tørrlegging, tørking) ή [i apɔksiransi] # (veiting, det

å lede (en bekk) i grøft eller kanal) έ [i parɔçtfsi]

Grønland geo. ί [i ǥrilanðia]

grønn adj. (farge) ά [prasinɔs] # (om plante) ό [Χlɔrɔs] # (uerfaren, ikke

tørr bak ørene) ή [aflis] # ά [avǥaltɔs] # ό [nɔvǥaltɔs]

# ό[nɔvǥaltɔs] # ά [amaitɔs] # ά[amaɔs] #

ά [apraǥɔs] # ά [apsitɔs] # ά[prɔtɔmaitɔs] #

(umoden) ύ [aǥurɔs] # (naiv, uerfaren) ά [apirɔs] # (enkel, naiv,

troskyldig) ϊό [aplɔïkɔs] # (troskyldig, naturlig, naiv, oppriktig) ή

[apɔnirftɔs] / bli grønn ί[prasinizɔ] : jorda begynner/har begynt å bli

grønn άί [i ji arçis na prasinizi] / den grønne dagen (off.

skogplantingdag bl.a. i USA og Australia) έά[i imra prasinu] /

grønn belgfrukt ά[bamjs] / grønn frukt άύ [ta prasina

fruta] # (= umoden frukt) ύ ύ [ta aǥura fruta] / grønn paprika

έά [pipris prasins] / grønn salat ύ[tɔ maruli] #

grøntsalat (kokt med olivenolje og sitronsaus, til fisk) όά[i Χɔrta salata] /

grønn utgang (i tollen) άά [tɔ prasinɔ kanali] / grønne blad(er)

άύ [ta prasina fila] / grønne bønner άέ[fasɔlakia

frska] / grønne druer άύ[ta aspra stafilia] / grønne planter

ά[i prasinaða] : jeg liker å ha grønne planter i huset 'έ

άέί [marsi i prasinaða msa stɔ spiti] / grønt forsikringskort

άή ά [i prasini asfalistiki karta] / grønt lys : gi noen

grønt lys (gi klarsignal til noen) ίάά [ðinɔ s kapjɔn prasinɔ

fɔs] # (gi noen tillatelse til/grønt lys for å fortsette) ίάά

ή [ðinɔ tin aðia s kapjɔn na prɔΧɔrisi] / helt grønn/uerfaren er hun nå

ikke ίόά [ðn in tɔsɔ avǥalti] / male grønt ί

[prasinizɔ] : hvis du maler veggene grønne ίί [an

prasinizis tus tiΧus] / skarpt grønn ά [kataprasinɔs] / være grønn

av misunnelse άόή [skazɔ apɔ zilia] : hun var grønn av av

misunnelse ίόό [prasinis apɔ tɔ kakɔ tis]

grønnaktig adj. (grøn(n)lig) ό [prasinɔpɔs]

grønnfarging f.m. (det å gjøre/bli grønn) ί [tɔ prasinizma]

grønnkledd adj. (kledd i grønt, med grønne klær) έά [dimni sta prasina]

# (om fjellside, skråning) ά [kataprasinɔs] # (litt. skogkledd, bevokst)

19

ά[katafitɔs]

grønnsak m. (grønnsaksort) ό[laΧanikɔ] # ό [tɔ Χɔrtarikɔ] /

grønnsaker ά [ta zarzavatika] # (suppegrønt, suppegrønsaker,

grøntfôr) ά[laΧanikɔ] / grønnsaker surret i olje ύ [i turlu] /

hvilke grønnsaker anbefaler De? ίάή[ti laΧanika sistint]

grønnsakbed f.m. (grønnsakseng) ά ά [mja vraja m laΧanika]

grønnsakdyrker m. ό [ɔ laΧanɔkɔmɔs]

grønnsakdyrking f.m. ί [i laΧanɔkɔmia]

grønnsakgartneri n. (handelsgartneri) ί [tɔ laΧanɔprivɔlɔ]

grønnsakgrossist m. ά [ɔ mbɔrɔmanavis]

grønnsakhage m. (kjøkkenhage) ό [ɔ laΧanɔkipɔs]

grønnsakhandel m. ά[tɔ manavikɔ]

grønnsakhandler m. (en som handler med frukt og grønt) ά [ɔ manavis] # f.

ά [i manavisa] / hos grønnsakhandleren ά[stɔ manavi]

grønnsakmarked n. (grønnsaktorg) ά [laΧanaǥɔra]

grønnsakpai m. ό [i laΧanɔpita]

grønnsaksuppe f. ύ[i Χɔrtɔsupa]

grønnssakutsalg n. ά [tɔ manavikɔ]

grønnskolling m. (nybegynner, novise) ά [ɔ/i arΧariɔs] # ό [ɔ

nɔvǥaltɔs] # ό[ɔ nɔvǥaltɔs] # ά [tɔ stravaði] #

(rekrutt) ά [tɔ janaki] # (ung, uerfaren, umoden person) ά [ɔ

apraǥɔs] # (kløne,klossmajor) ή [ɔ adzamis]

grønske m. (plen, grønn vegetasjon) ά [i prasinaða]

grønt n. (grønn farge, grønne planter) ά [tɔ prasinɔ]

grøpp n. (grovmalt korn, sammalt mel) ύ [tɔ pliǥuri]

grøsse v. (gyse, skjelve) ά[anatriçazɔ] # έ [trmɔ] / det fikk meg til å

grøsse (jeg fikk gåsehud) ώέ [mu sikɔik i ptsa] / det grøsser

i meg ώέύά [njɔɔ na siŋgriɔ stim blati mu] / jeg

grøsser når jeg tenker på det άέ[anatriçazɔ pu tɔ

skftɔm] # (jeg grøsser bare ved tanken (på det)) όέ

ά [k mɔnɔ stin iða tu anatriçazɔ]#άύό

έ [m pjani siŋgriɔ mɔnɔ pu tɔ skftɔm] # έόέ

[trmɔ mɔnɔ pu tɔ skptɔm] / jeg grøsser ved tanken på at... έέό

[trmɔ sti skpsi ɔti]

grøt m. (mos) ό[ɔçilɔs] # (mos, velling, røre) ύ [tɔ kurkuti] #

(masse, mos) ώ [tɔ liɔma] # (uklarhet, virvar) ύ [i ɔlura] /

grøten ble svidd όά [ɔ çilɔs kaik] / teksten var så finstilt at hele sida

ble en grøt (= bokstavene var så små at de fløt sammen) ίήόά

ώόίήύ [ta stiçia itan tɔsɔ mikra ɔst ɔli i sliða itan mja

ɔlura]

grøtete adj. (grøtaktig) ώ[çilɔðis]

grøtethet f.m. (heshet, ruhet, uklarhet) ά [i vraΧna] # ά [i vraΧnaða]

20

grøtomslag n. (sennepsplaster, med. kataplasma) ά [tɔ kataplazma]

grå adj. (farge) ί [grizɔs] # [gri] # ί [fɔs] # (trist, kjedelig, tam,

trøstesløs) ό[aniarɔs] # ύ [anusiɔs] # ό [mundɔs] #

ό[muΧrɔs] # (disig, tåket) ό[ambɔs] # ά [amvɔs] #

ό [ɔlɔs] # (dyster, trist) ή [katifis] / en grå dag (en gråværsdag)

ήήέ [ɔli/mundi imra] / en grå dress ύ [gri kɔstumi]

/ en grå himmel όόό[ambɔs uranɔs] / en grå morgen

έόϊό [na muΧrɔ prɔïnɔ] / en grå substans (overf. de små grå, hjernecellene, intelligens) ίί [i fa usia] / grått vær (gråvær) ό

ό [mundɔs krɔs] / kledd i grått (gråkledd) έ [dimnɔs sta

gri] / livet mitt virket grått og kjedelig etter det ήόύ

ύ'ό [i zɔï mu fnɔtan anusia istra apaftɔ]

gråaktig adj. (grålig) ό [grizɔpɔs] # (gråsprengt) ό [psarɔs]

gråblek adj. (blek, svak, vag) ό [ɔΧrɔs]

grådig adj. (grisk, glupsk, umettelig, begjærlig) έ [plɔnktis] # ά

[aðifaǥɔs] # ά[aplistɔs] # ό [arpaktikɔs] # ό

[arpaΧtikɔs] # ή [krðɔmanis] # έ [limazmnɔs] #

ύ [liΧuðis] # ά [liΧuðjaris] # ό[paraðɔpistɔs] #

(grafsende) ό [anaΧɔrtaǥɔs] # ό [aΧɔrtaǥɔs] # ό

[aΧɔrtastɔs] # ό [anΧɔrtaǥɔs] # ό [anΧɔrtastɔs] #

ό [akɔrstɔs] # (smålig, gjerrig) ί [ǥlisΧrɔs] # έ

[akrivɔçris] # (”skabbete”, fattigslig, gjerrig) ״έ״ [psɔralɔs] / en grådig

mann όά [aΧɔrtaǥɔs anrɔpɔs] # ό[ɔ paraðɔpistɔs] / grådige villdyr έί [limazmna iria] / han er grådig av natur

ίύέ[in k fisɔs plɔnktis] / se på noe med grådige øyne

(se på noe med et grådig blikk) άά άίά [kitazɔ kati

m aplista/lmarǥa matia] / være grådig ύ [liΧuðvɔm]

grådighet f.m. (griskhet, gjerrighet) ί [i plɔnksia] # ί [i aplistia]

# ό [i arpaktikɔtita] # ό [i arpaΧtikɔtita] #

ά [i aΧɔrtasia] # ί [i krðɔmania] # (glupskhet)

ί [i aðifajia] # ί [i vulimia] # ί [i lima] #

ά[i liΧuðja] # (fråtsing) ί [i lmarjia] / godseiernes

grådighet έό [i plɔnksia tɔn jɔktimɔnɔn] /

grådigheten hans går over alle grenser! (det er ikke grenser for hvor grådig han er!)

άέό [i liΧuðja tu ðn çi ɔria] / grådigheten og de onder

som følger med den ίόά [i plɔnksia k ta

sinakɔlua kaka tis] / han ble et offer for sin grådighet έύί

[ps ima tis aplistias tu] / krig er en naturlig konsekvens av menneskets

grådighet όίόίώ [ɔ pɔlmɔs

in apɔria tis aplistias tu anrɔpu]

gråhai m. (Galeorhinus galeus) έ [ɔ ǥalɔs]

gråhåret adj. (gråsprengt) ά [grizɔmalis] # ά [psarɔmalis] #

(gråsprengt, om hest: gråskimlet, hvitflekket) ή[psaris] # (egent. med hvitt hår)

21

ά[ asprɔmalis] / en distingvert, gråhåret herre έά

άύ [naz rafinatɔs asprɔmalis kiriɔs]

grålig adj. (gråaktig) ό [grizɔpɔs]

grålysning f.m. (morgengry, daggry) ή [i avji] # (“ulvetime”, “vargtime”)

έ*[tɔ likavjs] # ό [tɔ likɔfɔs] # (morgengry, skumring,

tussmørke) ά [tɔ ambɔΧarama] # ϊό ί [tɔ prɔinɔ

imifɔs] / de dro av gårde i grålysningen ώή [anaΧɔrisan tin avji] : vi dro av gårde i grålysningen ήή [kskinisam tin avji]

gråmagnolia (bot.)(Magnolia virginiana)(gr. ”søtmagnolia”) ήό [i ǥlavki

maǥnɔlia]

gråne v. (bli grå) ίί [jinɔm grizɔs] / håret mitt grånet ά

έί [ta malja mu jinaŋ griza]

gråpapir n. (pakkpapir, også brunfarget manilapapir) ά [tɔ stratsɔ] #

ό[tɔ stratsɔΧartɔ]

gråsprengt adj. (gråaktig) ό [psarɔs]

gråsvart adj. (skifergrå)ό [grizɔmavrɔs]

gråt m. ά [tɔ klama] # ά [tɔ klapsimɔ] # (jammer og gråt, sørging,

det å gråte over en som er død) ό* [ɔ ǥɔɔs] / briste i gråt ώά

ά[ksspɔ sta klamata/s ðakrima] # ήήά [biǥɔ/bizɔ

ta klamata] / være oppløst i gråt (strigråte) ώόά [valandɔnɔ

apɔ tɔ klama] : ansiktet hans var oppløst i gråt/badet i tårer ήέ

ά [itan vutiǥmnɔs stɔ klama] / svelge gråten ίάά

[katapinɔ ta ðakria mu] / være på gråten (være nær ved å briste i gråt) ίέ

άά [im timɔz na ksspaɔ s klamata] / hun var på gråten

ήέά [itan timi na klapsi]

gråte v. (grine) ί [klǥ)ɔ] # (klynke, klage, syte) ί [klapsurizɔ] #

(rope, skrike, hyle) ί [ksfɔnizɔ] / begynne å gråte (åpne kranene, begynne

å grine) άύ [amɔlaɔ tiz vriss] # (ta til tårene) άά

[vazɔ ta klamata] : han begynte å gråte άί [arçis na kli] : hun

begynner å gråte for ingenting! ήέάέύ [afti ðn çi matja

çi vriss] / få noen til å gråte (få noen på gråten) άάά [kanɔ

kapjɔn na klapsi] / gråte av glede ίόά [kl(ǥ)ɔ apɔ Χara] # (felle

gledestårer) ύάά [çinɔ ðakria Χaras] : hun gråt av glede έ

όά [klj apɔ Χara] / gråte av sinne ί όό [klǥ)ɔ apɔ

tɔ kakɔ mu] / gråte bitre tårer (gråte sine modige tårer s.d.) ύύά

[çinɔ mavrɔ ðakria] / gråte bittert ί ά [klǥ)ɔ pikra] / gråte ordentlig

ut ί ή [klǥ)ɔ m tim psiçi mu] : la han få gråte ut/til det

går over 'άά[as tɔn klapsi na tu prasi] / gråte over

(sørge over) ί [klǥ)ɔ] : gråte over spilt melk/over sjanser en lot gå fra seg

ώέί [mtanjɔnɔ ja tis Χamns fkris] : det nytter

ikke å gråte over spilt melk ύά [ðn ɔflun ta klamata] /

gråte over sin vanskjebne/ulykke ίάά [klɔ ja ta vasana mu] /

22

gråte på skulderen til noen ίώά [klɔ stɔn ɔmɔ kapju] / gråte

seg i søvn έόά [apɔkimjm apɔ tɔ klama] : hun gråt/

hulket seg i søvn έ'ά ώή [klaps manafilita

ɔspu apɔkimiik] / gråte sine modige tårer (gråte (sine) bitre tårer) ύύ

ά [çinɔ mavra ðakria] # ίάά [klɔ m pikra ðakria] #

(gråte bittert) ί ά [klɔ pikra] / han/hun gråter nå for den minste ting!

(hun er så sipete!) έώέά[çi ðiarkɔs tima ta klamata] #

ίό [kli m tɔ paramikrɔ] / hvorfor gråter/sutrer babyen?

(hva er det med babyen som gjør at den gråter?) έόί [ti çi

tɔ mɔrɔ pu klapsurizi] / hvorfor gråter du? ί[jati kls] / hvorfor har du

grått? ίίέ [jati is klamni] / som ingen gråter over ή

[arinitɔs] / til å gråte over (helt bånn, helt umulig) ά [ja ta klamata]

gråteanfall n. (gråteri) ίύ [i krisi ðakriɔn]

gråtekone f.m. ί [i mirɔlɔjistra]

gråtende adj. έ [klamnɔs] / hun kom gråtende tilbake ύέ [jiris

klamni]

gråtkvalt adj. ίύ [pniǥmnɔs stuz liǥmus] / med gråtkvalt

stemme ή ίύ [m fɔni pniǥmni stuz liǥmus]

gråtrost m. ί [i kiΧli]

gråvær n. όό [mundɔs krɔs] # (rå, kjølig værtype, kaldt og grått vær)

ύόό [kriɔs k skɔtinɔs krɔs]

G.T. (Det gamle testamente) (άή) [i pala ðiaiki]

gubbe m. (gammel mann) έ [ɔ jrɔs]

gud/Gud m. έ [ɔ ɔs] / Den allmektige ύ [ɔ mǥalɔðinamɔs] /

for Guds skyld! ά [aman pja] # ύ [prɔs u] # (i himmelens

navn!) 'όύ [ja tɔnɔma tu u] / Gud bevare deg! ό

ά [ɔ ɔz na s filai] : Gud bevare deg for den gutten! (den gutten er det ikke

lett å holde styr på!) όά'όί [ɔ ɔ na s filai apaftɔ tɔ

pði] / Gud er stor! (Gud er god!) έό [çi ɔ ɔs] / Gud forby! (måtte

Gud forby det! fri og bevare oss!) όά [ɔs filaksi] / Gud gi at... ό

ώ [ɔ ɔz na ðɔsi] / Gud hjelpe meg/deg! (stakkars meg/deg...) ίό

[alimɔnɔ mu/su] / gud og hvermann (alle og enhver) ά

[anaksapands] # όό'ά [ɔlɔs ɔ kɔzmɔs ki dunjas] / Gud rår!

(det får bli som Gud vil!) ύέ [u lima] / Gud velsigne deg! ό

'ί [ɔ ɔz na svlɔji] / Gud være med deg/dem! όί [ɔ

ɔz mazi su/tus] / Gud være lovet! (dagl. takk og pris) όῴῴ [ðɔksa tɔ ɔ]

/ gudene (de udødelige) ά [i aanati] / gudene må vite hvor han

befinner seg! ύίί [kiriɔs ið pu vriskt] / Guds finger (en

høyere makt, en uavvendelig hendelse) έί [i anɔtra via] # ί

[i ɔminia] / Guds lam (rel.) (lat. agnus Dei) όύ [ɔ amnɔs tu u] /

med Guds hjelp ήύ[m ti vɔiia tu u] # ώ [sin ɔ]

/ mennesket spår, Gud rår άίώάόύ* [al

mn vul anrɔpɔn ala ð ɔs klvi] / Olympens guder og gudinner ί

23

έύ [i i k i s tu ɔlimbu] / måtte Gud hjelpe deg! ό

έ [ɔ ɔz na s pɔrpsi] / om Gud vil ύ έ [u lɔndɔs] /

(gl.dags el. spøkefullt) ved Gud! ύ [prɔs u] # ό [ja tɔ ɔ] #

ύ [uli mu] # ά [ðiatan]

gudbarn n. (fadderbarn) ή [tɔ vaftistiri] / mine gudbarn ήά

[ta vaftistiria mu]

gudbenådet adj. (inspirert) ό [mǥalɔpnfstɔs]

guddatter f.m. (fadderbarn) ά [i anaðksimja] # ά [i vaftisimja]

# ή [i vaftistira] / min guddatter ά [i vaftisimja mu]

guddom m. ό [i ɔtita] / romerske guddommer (romerske guder og gudinner)

ϊέό [rɔmaïks ɔtits]

guddommelig adj. ί [iɔs] # ϊό [ïkɔs] # (himmelsk, vidunderlig) έ

[spsiɔs] # (opphøyd, sublim) ό [panmɔrfɔs] # ώ [panɔriɔs]

/ en guddommelig visjon ίί[i ia ɔptasia] / guddommelig forsyn

(Guds omsorg og styring) ίό [ia prɔnia] / guddommelig inspirasjon

ϊή έ[ïki mbnfsi] / guddommelig rett (rett innstiftet av Gud)

ίί [ iɔ ðikɔma] / guddommelig rettferdighet (Guds rettferdighet)

ίύ [ia ðikɔsini]

guddommeliggjøre v. (glorifisere, forherlige) ώ [apɔɔnɔ] # ώ [ɔpiɔ]

guddommeliggjøring m. (apoteose, forherligelse) έ [i apɔɔsi] #

ί[i ɔpiisi]

guddommelighet m. (divinitet) ό [i iɔtita]

gudebilde n. (avgud, avgudsbilde, idol) ί [tɔ iðɔlɔ] # ί [tɔ inðalma]

gudegave f.m. (noe som kommer som sendt fra himmelen) ώύ [ðɔrɔ ks uranu]

# (uventet hell, godt kjøp, et varp) ύ [tɔ klpuri]

gudfar m. (mannlig fadder) ά [ɔ anaðɔΧɔs] # ό [ɔ nɔnɔs] #

ό [ɔ nunɔs] # (far som bærer sitt barn til dåpen) ύ [ɔ sindknɔs]

gudfryktig adj. (hellig, helgenaktig) ά [ajiɔs] # (pietetsfull, hengiven, from) ή

[vlavis] # ό [vlavikɔs] # ή [fsvis] # ή [ɔsvis]

ύ [ɔfɔvumnɔs] / et gudfryktig liv άή [mja aja zɔi]

gudfryktighet f.m. (gudstro, religiøsitet) ό [i riskftikɔtita] #

(fromhet) ά [i vlavia] # έ [i fsvia] # (fromhet, pietet,

ærbødighet) έ [i ɔsvia]

gudgitt adj. (som sendt fra himmelen) ό [ɔðɔtɔs]

gudinne f.m. ά [i a]

gudlignende adj. (i guds bilde) ό [ɔmɔrfɔs]

gudløs adj. (ateistisk) ά [aɔs] # (ugudelig) ό [anɔsiɔs]

gudmor f.m. (kvinnelig fadder) ά [i anaðɔΧɔs] # ά [i nɔna] #

ά[i nuna] gudsbegrep n. έύ [i nia tu u]

gudsbespottende adj. (blasfemisk) ά [vlastimɔs]

gudsbespotter m. ά [ɔ vlastimɔs]

gudsforlatt adj. (øde) έ [rimɔs] / et gudsforlatt sted όέό

24

ό [tɔpɔs ksΧazmnɔs apɔ tɔ ɔ] : på et gudsforlatt sted (langt utenfor

allfarvei, ute i ødemarken) άύ [stin rimja tu u]

gudskjelov int. (gud skje lov, takk og pris) όῳῴ [ðɔksa tɔ ɔ] / gudskjelov så er

vi endelig kvitt dem! όώώ ίέ [ðɔksa tɔ ɔ tsakistikan

pitlus]

gudsoppfatning m. έύ [i iða tu u]

gudsord n. : et gudsord fra landet (en uskyldig, naiv person) όύ [prɔvatɔ tu

u]

gudstjeneste f.m. ά[i liturja] # ί [i akɔluia] # (messe,

forasmling) ί[i klisia] # ίί [i ia liturjia] / da

gudstjenesten var over όόόέί [ɔtan sΧɔlas/

apɔlis/tliɔs i klisia] / gudstjenesten varte til/var slutt klokka ti ί

όέ [i klisia apɔlis stiz ðka] / gå til gudstjeneste (gå i kirka, gå til

messe) άί[paɔ sti liturjia] # έ [liturjm]

gudstro f.m. (fromhet, religiøsitet) ό [i riskftikɔtita] / en sterk

gudstro/religiøsitet gjennomsyrer poesien hans έό

ίίή [mja ndɔni riskftikɔtita ðiapɔtizi tim biisi tu]

gudsønn m. (fadderbarn) ό [ɔ anðksimjɔs] # ί [tɔ

anaðksimiði] # ό [ɔ anaðΧtɔs] # ό [ɔ vaftisimjɔs] /

min gudsønn ό [ɔ vaftisimjɔz mu]

guide m. (reiseleder, turistguide, gaid) ά [ɔ/i ksnaǥɔs] # ό [ɔ

tsitsrɔn] # (fører, veiviser - person eller trykksak) ό [ɔ ɔðiǥɔs] / en

rundtur med guide (en guidet tur) ήήό [turistiki kðrɔmi m

sinɔðɔ] / fins det en guide her som snakker engelsk? άώά

άά[iparçi ðɔ ksnaǥɔs pu na mila aŋglika] / hver gruppe hadde egen

guide άάίόό [ka ɔmaða iç tɔ ðikɔ tis ɔðiǥɔ]

guide v. (omvise, vise rundt, gaide) ώ [ksnaǥɔ] / han guidet meg personlig gjennom

muséet άώί [m ksnajis aftɔprɔsɔpɔs stɔ musiɔ]

guiding f.m. (omvisning, gaiding) ά [i ksnajisi] / er det guiding på tysk/

engelsk også? ίήάά [jinund k ksnajisis

sta jrmanika/aŋglika]

gul adj. ί [kitrinɔs] # (sitrongul) ή [lmɔnis] # (blond, gyllen) ό

[ksanɔs] / en gul flekk ά[i kitrinaða] / den gule fare ί

ί [ɔ kitrinɔs kinðinɔs] / den gule presse (sensasjonspressen) ί

ύ [ɔ kitrinɔs tipɔs] / den gule rase ίή [i kitrini fili] / gjøre/bli gul

(bleke/blekne) ί [ɔΧrnɔ] / (slått) gul og blå έύ

[mavrizmnis stɔ ksilɔ] # έ [bl-marn] : slå noen gul og blå ά

άάύ[kanɔ kapjɔn katamavrɔ stɔ ksilɔ] / gul over det hele

(helt gul, likbleik) ί [katakitrinɔs] / gul sand ήά [i ksani

amɔs] / skinnenede/kraftig gul ή [kanarinis]

gulaktig adj. ό [kitrinɔpɔs]

gulasj m. όέ [tɔ kɔkinistɔ kras] # ύ [tɔ gulas]

gulblek adj. (gusten) ά [kitrinjaris] # ά [kitrinjarikɔs]

25

gulfeber m. (med.) ίό [ɔ kitrinɔs pirtɔs]

gulhet f.m. (blekhet, en gul flekk) ά [i kitrinaða]

gulgrønn adj. (eplegrønn) ά [kitrinɔprasinɔs]

gull n. ό [ɔ Χrisɔs] # (gull, overf. skatt, rikdom) ά [tɔ Χrisafi] #

ά [tɔ malama] / av ekte/purt gull όόόά [apɔ

aliinɔ/atɔfiɔ Χrisafi] / av rent gull ά [kataΧrisɔs] # ό

[ɔlɔΧrisɔs] : et kjede av ekte gull όί [mja ɔlɔΧrisi alisiða] /

det er ekte gull (det er rent gull) ίήά[in ǥnisiɔ Χrisafi] # ί

ήόό[in amijis/kaarɔs Χrisɔs] # ίόά[in

kaarɔ malama] / det er ikke gull alt som glimrer όάίό

[ɔ ti lambi ðn in Χrisɔs] # όάίό [pan ɔ ti lambi ðn in

Χrisɔs] / grave gull (utvinne gull) ύάό [ksɔrisɔ Χrisafi/Χrisɔ]

# (lete etter gull) ώάό [rvnɔ Χrisafi/Χrisɔ] / han har et hjerte

av gull έάά [çi karðja malama]

gull- (gullførende) ό [Χrisɔfɔrɔs] # (gullholdig, som inneholder gull)

έό [pu priçi Χrisɔ] # (gyllen, laget av gull) έ

[malamatniɔs]

gullalder m. (storhetstid) ύώ [ɔ Χrisus ɔnas] # ή[i akmi] #

ύ [tɔ apɔkɔrifɔma] / ha sin gullalder (ha sin storhetstid, blomstre)

ά[akmazɔ] / Athen hadde sin gullalder i det 5. årh. f.Kr. ήά

ώ. [i aina akmas stɔn pmptɔ ɔna prɔ Χristu] / Perikles gullalder

όώή [ɔ Χrisɔs ɔnas tu prikli] / i rockens gullalder

ή [stin akmi tu rɔk]

gullbarre m. ίύ [tɔ plakiðiɔ Χrisu] # έάύ [i

vrǥa/ravðɔs Χrisu]

gullbelagt adj. (forgylt)έ[malam(at)ɔkapnizmnɔs]

gullbryllup n. ίά [i Χrisi ǥami] gullbust m. (karpefisk: flekkpagell, dorade) ύ[i tsipura]

gullembargo m. (forbud mot kjøp og salg av gull) όίύ [i

apaǥɔrfsi aǥɔrapɔlisias Χrisu]

gullfarget adj. (gyllen) ό[Χrisɔs]

gullfeber m. όύ [ɔ pirtɔs tu Χrisu]

gullfelt n. (gullgruvedistrikt) όή [i Χrisɔfɔrɔs priɔçi]

gullfisk m. ό [tɔ Χrisɔpsarɔ]

gullflyndre f.m. (rødspette) ί [tɔ pisi]

gullfylling f. έύ [i mfraksi Χrisu]

gullførende adj. (gullholdig) ό [Χrisɔfɔrɔs]

gullglans m. άύ [i lampsi Χrisu] / gullglansen i håret hennes ύ

ύώ [i Χriss andavjis tɔn maljɔn dis]

gullgruve f.m. ί [tɔ Χrisɔriçiɔ] # ίύ [tɔ ɔriçiɔ Χrisu] #

(overf. rik kilde, skatt, skattkammer) ό [ɔ isavrɔs] # ό [ɔ

paΧtɔlɔs] / virksomheten hans er en sann gullgruve ίί

26

όό [i piçirisi tu in aliinɔs paktɔlɔs]

gullgutt m. όί [tɔ trɔmrɔ pði]

gullholdig adj. (som inneholder gulltå tråmerå pedi] έό [pu priçi Χrisɔ]

# ό [Χrisɔfɔrɔs]

gullkantet adj. (typ.) ίώ [piΧrisɔn akmɔn] # (økon.) έ

έ [ksasfalizmnu krðus] / en gullkantet investering ήέ

[asfalis pnðisi] / gullkantede papirer ίί [asfalis aksis]

gullkjede n. (gullenke) ήί [i Χrisi alisiða]

gullklump m. ύό [ɔ Χrisafju zvɔlɔs]

gullkorn n. (gullpartikkel) ήύ [tɔ psiǥma Χrisu]

gullkrone f. άόό [i stfani apɔ Χrisɔ]

Gullkysten geo. ήή [i Χrisi akti]

gullmedalje m. ό ά [tɔ Χrisɔ mtaliɔ]

gullmedaljevinner m. άύί [ɔ katɔΧɔs Χrisu mtaliu]

gullmynt m. όέό [tɔ Χrisɔ krma/nɔmizma] # pl. ά

ί [Χrisa nɔmizmata]

gullreserve m. έύ [ta apɔmata Χrisu] / gull- og valutareserve

έύ ύά [ta apɔmata Χrisu k ksnu

sinalaǥmatɔs]

gullskje f.m. έά [tɔ malamatnjɔ kutali]

gullsmed m. ό [ɔ/i ΧrisuΧɔɔs] # ό [ɔ/i Χrisikɔs] # (juveler)

ώ [ɔ kɔzmimatɔpɔlis] # (forretning) ό [ɔ ΧrisɔΧɔɔs]

# ί[tɔ kɔzmimatɔpɔliɔ] / hos gullsmeden ί

[stɔ ΧrisɔΧɔiɔ]

gullsmedforretning f.m. ό [ɔ ΧrisɔΧɔɔs] # (smykkebutikk) ί

[tɔ kɔzmimatɔpɔliɔ] # ί [tɔ aðamandɔpɔliɔ]

gullstandard m. (gullmyntfot) όό [ɔ Χrisɔs kanɔnas]

gullstol m. άόύάώ [kaizma

sçimatizɔmnɔ m ti simblksi tsarɔn çriɔn]

gullstøv n. (små gullpartikler) όύ [kɔki Χrisu] # ό [i

Χrisɔskɔni]

gulltorn m. (bot.)(Ulex europaeus, eviggrønn busk med skarpe torner) ά [ɔ

aspalaɔs] # ά [tɔ spalari]

gulltørst m. (gullhunger, begjær etter gull) ίά [ðipsa ja Χrisafi]

gullunge m. (”liten engel”) ύ [ɔ aŋgluði] # ύ [i karðula] #

(bortskjemt unge/gutt) ά [ɔ kanakaris] # (sukkerunge, søtt barn)

ά[tɔ karamlaki] / gullungen min! ύ [karðula mu] / hun bar den lille gullungen sin i armene ύύέ

[kuvalus tɔ aŋgluði tis sta çria] / han er mors gullunge ίά

ά [in ɔ kanakaris tiz manas tu] / noen gullunger er de! ά

ίά [karamlakia in afta]

gullåre f.m. (forekomst av gull i fjell) ίύ [tɔkitazma Χrisu]

27

gulne v. (blekne, falme) ί [kitrinizɔ] # ά [kitrinjazɔ] / bladene i boka hadde gulnet med årene/av elde ύίίίό

ό [ta fila tu vivliu iΧan kitrinisi apɔ ta Χrɔnja] / løvet på trærne begynner å

gulne ύέίί [ta fila tɔn ðndrɔn arçizun na

kitrinizun]

gulning f.m. (blekning) ί [tɔ kitriniazma]

gulost m. (type saltet gulost) ύ [tɔ kfalɔtiri]

gulpe v. (gulpe opp, spy ut) ώ[ksrnɔ] # ά [ksrnaɔ] # (sende ut, spy ut)

έ [kpmbɔ] / (overf. neds.) gulpe opp (gjenta til kjedsomhet) ώ

[anamasɔ] : de gulper opp alt det lederen deres sier ά όέ

ό [anamasan ɔti li ɔ arçiǥɔs tu] / gulpe opp den samme gamle talen

ώ ίόώ[anamasɔ tɔn iðiɔ lɔǥɔ sinΧɔs]

gulrot f. (bot.) ί [tɔ ðafki] # ό[tɔ karɔtɔ] # ώ[tɔ karɔtɔ] #

(pl.) ό[ta karɔta] # (lokkemiddel, incitament) ί [tɔ kinitrɔ]

gulsott f. (hepatitt)ί [i iktrɔs]

gummi m. ά[tɔ lastiΧɔ] # ό [tɔ lastikɔ] # ό [i ǥɔma] #

(kautsjuk) ύ [tɔ kautsuk] / (presenning) ά[musamas] /

gummi arabicum (sevje som brukes i lim, medisiner og kosmetikk) όό

[tɔ aravikɔ kɔmi] # (”trelim”) ό [i ðnðrɔkɔla] # (dagl.) (”arabisk

lim”) ήό [i araviki ǥlɔsa]

gummi- (tøyelig, elastisk) ό [lastikɔs]

gummibånd n. (gummistrikk) ήί [i lastiki tnia]

gummibåt m. (gummijolle) έά [i lastiçnia varka] # ό [tɔ

fuskɔtɔ]

gummihansker m.pl. έά [lastiçnja ǥandja]

gummijolle m. (gummibåt) έά [i lastiçnia varka] # (oppblåsbar

gummibåt) ό [tɔ fuskɔtɔ]

gummiplantasje m. ίύ [i fitia kautsuk]

gummisko m.pl. έύ [i lastiçnia paputsia]

gummislange m. έά [i lastiçnja manika] / ti meter gummislange

έέέή [ðka mtra lastiçnii sɔlins]

gummistempel n. έί [i lastiçnja sfrajiða]

gummistøvel m. έό [i lastiçnia bɔta] # (vadestøvler) έό

όύ [psilz bɔts apɔ kautsuk] / et par gummistøvler έά

ό[na zvǥari ǥalɔtss] # ό [i ǥalɔtss]

gummisåle m. ήέό [i lastiki/lastiçnja sɔla] # pl. έ

ό [i lastiçnjs sɔls]

gunst m. (nåde, favør) ύ[i vnia] # (godvilje, sympati) έ [i vmnia] /

prøve å vinne noens gunst (prøve å oppnå velvilje hos noen) ώύ

ά[zitɔ tin vnia kapju] / stå høyt i gunst hos noen (ha en høy stjerne hos noen)

άύά [apɔlamvanɔ tin vnia kapju] / vinne noens gunst

(innynde seg hos noen) ίύά [krðizɔ tin vnia kapju]

gunstig adj. (lovende, som tegner bra) ί [viɔnɔs] # ό [vnɔikɔs] #

28

ί [siɔs] # ό[vɔïitikɔs] # ή [vmnis] # (velegnet,

høvelig, passende, den/det rette) ά [katalilɔs] # (fordelaktig, nyttig,

lønnsom) ή [pɔflis] # ϊό [vnɔikɔs] # ό [plɔnktikɔs]

# (om vind) ύ [uriɔs] / avtalen er gunstig for begge parter (til gjensidig nytte

og glede) ίί ίή[i simfɔnia in amiva pɔflis] /

dommen var gunstig for han (dommen gikk i hans favør) όήϊή

'ό[i apɔfasi itan vnɔiki jaftɔn] / et gunstig sted/utgangspunkt ή

έ [plɔnktiki si] / et gunstig varsel (et godt tegn) ίό [ɔ siɔs

iɔnɔs] : gunstige varsel/tegn ίϊίί [vmnis/vnɔiki iɔni] /

gunstig vind (god bør) ύά [uriɔs anmɔs] / gunstig vær for noe ϊό

όά[vnɔikɔs krɔz ja kati] : været var gunstig for (sjø)reisa ό

ήάί [ɔ krɔs itan katalilɔz jɔ tɔ taksiði] / gunstige

betingelser ϊίόή [vnɔïki ɔri/siniks] : svært gunstige

betingelser ύίό [pɔli pɔflis ɔri] / gunstige vinder ϊί

ά[vnɔïki anmi] / under gunstige forhold ϊύό [m vnɔikus

ɔrus]

gurgle v. (risle, bruse) ί [ǥarǥarizɔ] # ί [ǥurǥurizɔ] # ά

ά [kanɔ ǥarǥara] / gurgle seg/halsen med noe άάά [kanɔ

ǥarǥara m kati]

gurgling f.m. ά [i ǥarǥara] # ό [tɔ ǥurǥuritɔ] # (brusing,

risling) ά [tɔ ǥarǥarizma]

guru m. ύ [ɔ guru]

gusten adj. (blek, sykelig) ά [arɔstjaris] # ό [asnikɔs] #

(usunn, sykelig, blek) ά [zambunjaris] #ά [kitrinjaris] #

(gråblek, svak, vag) ό [ɔΧrɔs] / en gusten ansiktsfarge άό

ώώ [arɔstjarikɔ/ɔΧrɔ Χrɔma prɔsɔpu] / et gustent ansikt ό

ό [asnikɔ prɔsɔpɔ] / gusten hud ό [ɔΧrɔ ðrma]

gutt m. ό [tɔ aǥɔri] # (ung gutt/tøffing/smarting/luring, gategutt) ά [ɔ

maŋgas] # (smågutt, pjokk) ό [tɔ pðɔpulɔ] / det blei gutt (den

nyfødte var en gutt) όήά [tɔ mɔrɔ itan aǥɔraki] / det er gutten sin

det! (bravo! sånn skal det være!) όί [aftɔs is] # ά [bravɔ su]

/ sl. en av de store gutta (en stor personlighet, berømthet) άό

[mǥali prɔsɔpikɔtita] / en uskikkelig gutt (en ulydig, oppsetsig, trassig gutt)

άί [apiarçitɔ pði] / jeg liker den gutten (jeg liker den luringen)

άόά [tɔn ǥustarɔ aftɔn dɔ maŋga] / kom hit, gutten min/

lillegutt! άώό [la ðɔ aǥɔri mu] # άώέ [la ðɔ mikr]

guttaperka m. έ [i ǥutaprka]

gutte- (gutteaktig) ό [aǥɔristikɔs]

guttebarn n. όί [tɔ arsnikɔ pði] # (guttunge, smågutt) ά [tɔ

aǥɔraki]

gutteleker f.m.pl. άί [aǥɔristika pΧniðia]

guttevalp m. (viktigper) ά [tɔ maŋgaki] # (snørrunge, snørrvalp, unggutt)

29

ά [tɔ miksiarikɔ]

guttunge m. (smågutt) ά [tɔ aǥɔraki] # (unge, guttevalp, pjokk, snørrunge)

ύ [tɔ kutsuvlɔ]

guttural adj. (strupe-) ό [lariŋgikɔs] # (i fonetikk: strupe-, strupelyd-)

ό [lariŋgɔfɔnɔs]

guvernante f.m. (privatlærer) ά [i guvrnanda] # ά [i kuvrnanda]

guvernør m. (regent) ή [ɔ/i kivrnitis] # f. ή [i kivrnitria]

guvernørbolig m. ί [i armɔstia]

guvernørpost m. (guvernørtid, guvernørbolig) ί [i armɔstia]

gyger f. (myt. trollkjerring, overf. kjeftesmelle, rivjern) ά [i ðrakna]

gyldig adj. (jur.: rettsgyldig) έ [ŋgriɔs] / ei gyldig kontrakt έύ

[ŋgrii simvasi] / erklære for gyldig (bekjentgjøre offentlig, bekrefte, bevitne)

ώ [pisimɔpiɔ] / et gyldig ekteskap έά [ŋgriɔz ǥamɔs] /

gjøre noe gyldig (erklære noe for gyldig, godkjenne, validere) άάέ [kanɔ

kati ŋgirɔ] / være gyldig (være holdbar, gjelde) ώ [fstaɔ] # ύ

[isçiɔ] : kravet ditt er ikke gyldig ίήί [i aksiɔsi su ðn

fstai] : passet mitt er gyldig i fem år ήόύό [tɔ

ðiavatiriɔ mu isçii ja pnd Χrɔnja] : returbilletten er gyldig i en måned

ήήύέή[tɔ isitiriɔ pistrɔfis isçii ja na mina]

gyldighet f.m. (holdbarhet, validitet, pålitelighet) ό [i vasimɔtita] #

ό[i ŋgirɔtita] # (jur. rettsgyldighet, lovgyldighet, validitet) ύ [tɔ

kirɔs] / sette spørsmålstegn ved et testaments gyldighet (trekke et testaments

gyldighet i tvil) ώόή [amfivitɔ tin ŋgirɔtita mjaz

ðiaikis]

gyllen adj. ό [Χrisɔs] # έ [Χrisafniɔs] # ή [Χrisafis] #

(ravfarget) έ [kΧrimbarniɔs] # (gull-, laget av gull) έ

[malamatniɔs] # (blond, gul) ό [ksanɔs] / den gylne middelvei ό

έό [ɔ Χrisɔz msɔz drɔmɔs] / det gylne snitt ήή[i Χrisi tɔmi]

/ en gyllen anledning ήί [Χrisi fkria] / en gyllen regel ό

ό [Χrisɔs kanɔnas] : den grunnsetningen som er kjent som den gylne regel

ίίόόό [tɔ aksiɔma pu in ǥnɔstɔ ɔs Χrisɔ

kanɔna] / gyllen av utseende ύό [Χrisis ɔpsis] / gyllen hvete ό

ά [tɔ ksanɔ stari] / gyllent hår (gullhår) έά

[malamatnja malja] / hennes gylne lokker ύύ [i Χriss tiz

bukls] / i en gyllen nyanse ύό[Χrisis apɔΧrɔsis]

gyllenlakk m. (fiol) ό [i vjɔla]

gymdrak