Poststrukturalisme, postmodernisme og

feminisme

SGO 4001 – høst 2004Per Gunnar Røe

Det moderne tankesett refortolkes:

Som en form for sosial kontroll som handler • gjennom disiplinære institusjoner• mer fordekt gjennom rasjonalisert

sosialisering• mest subtilt gjennom rasjonell

selvdisiplinering

Nietzsches ”vilje til makt”Nietzsche (1844-1900) er aktualisert på grunn av

sin kritikk av ”sannhet” og sitt ”maktbegrep”:• Skiller mellom dominante og dominerte krefter• Aktive og reaktive kvaliteter bestemt av forholdet

mellom ulike krefter(i kraften ligger ”viljen til makt”)

• Vestens historie er preget av at reaktive krefter vinner iver aktive krefter (nihilisme)

• Den kreative og proaktive makt forutsetter å vende tilbake til ”Overmennesket”

Foucaults angrep på modernismen

1. Den gir et bilde av en universell menneskehet (universell rasjonalitet) på bakgrunn av noe kulturelt spesifikt

2. Opplysningstidens verdier og frigjørende idealer (det autonome individ, frihet og menneskerettigheter) er en ideologisk basis for en normaliserende disiplin som påtvinger mennesker en ”passende” identitet

Arkeologi

• Fokuserer på historisk situerte systemer av institusjoner og deres diskursive praksiser(diskurser er her først og fremst ekspertenes tale)

• Stiller spørsmålet om vitenskapelig praksis følger visse ”lover”

• Kaller den settingen som bestemmer om ytringer teller som kunnskap, episteme (episteme er et sett av relasjoner mellom diskursive

praksiser i en gitt periode som skaper et formalisert kunnskapssystem)

Genealogi• I motsetning til historisk metode; søker diskontinuitet,

ikke dybde og kartlegger fortiden for å underminere moderne framskrittstro

• ”Rommet” der sosial praksis foregår er styrt av et system av regler

• Historie er ikke det universelle tankesettets framskritt, men menneskehetens vandring fra en dominans til en annen

• Hensikten er å vise at kroppen inngår i et politisk felt, skapes og utvikles av maktrelasjoner, for å tilfredsstille et økonomisk systems etterspørsel etter prouktive individer

Dekonstruksjon – av muligheten til å gjengi sannhet (Derrida)

• Dekonstruksjon er å lese en tekst for å påvise inkonsistens og paradokser og dermed vise at teksten faller for sine egne kriterier

• Viser teorienes problemer med å definere en universell mening

• Hendelser (som ordenes mening) er bestemt av tidligere strukturer (som språk) som igjen er produsert av tidligere hendelser

• Enhver side ved erfaring forutsetter andre manglende sider ved erfaringen for å gi mening

• Tegn er ikke entydige peker til objekter, men framtrer på grunn av forskjeller

Postmoderne filosofi• Poststrukturalisme: Kritiserer den moderne

kunnskapens fundament, dens påstander om sammenheng, nøytralitet og sannhet

• Postmodernisme: Trekker dette lenger og utformer en alternativ diskurs basert på opposisjonelle forståelsesformer

• Postmodernismen foreslår nye måter å være menneske på:– Frigjøring av begjæret (Deleuze, Guattari og Lyotard)– Kynisme eller nihilistisk motstand mot modernitetens

krefter (Baudrillard)

Lyotard – den postmoderne filosof

• Det postmoderne innebærer en skepsis til meta-narrativer – de er overflødige

• En følsomhet for forskjeller og en evne til å tolerere det inkommensurable

• Vitenskapen er i konflikt med en annen type kunnskap: den narrative form – som finnes i tradisjonelle pre-vitenskapelige kunnskaper

• Legitimering kan bare stamme fra folks egen praksis og kommunikasjon

Baudrillard• Produksjonsmåte er ikke lenger så viktig som produksjonskode

(tegn og koder er de viktigste bestanddeler i sosialt liv)• Vi lever i en hyperrealitet av simuleringer der bilder, syn og

tegnenes lek erstatter produksjonens logikk• Skillet mellom representasjon og realitet oppheves• Reelle erfaringer forsvinner til fordel for en total relativitet,

– en simulering der tegn utveksles uten kontakt med det reelle– der tegn frigjøres fra sin plikt til å viste til noe– der tegn og koder nå konstituerer det reelle

• Det er simuleringer, ikke representasjoner som strukturerer rommet• Makt ligger ikke i institusjoner eller i økonomien, men i koder,

simuleringer og media (”Forget Foucault”)

Postmodernisme påvirker geografi på følgende områder (Dear):

1. Kulturelle landskap og stedsforming2. Post-Fordismens økonomiske landskap3. Teoretiske diskusjoner knyttet til rommet og problemer

knyttet til språk4. Problemer knyttet til representasjoner i geografiske

skrifter og kartografi5. Postmodernismens politikk, feministisk geografis

misnøye med postmodernismen, post-kolonialisme6. Konstruksjonen av individet og selvet

(identitetsspørsmålet)7. Gjenopptaking av spørsmål knyttet til natur og miljø

The Condition of Postmodernity (Harvey 1989)

• Ser postmodernismen i et politisk-økonomisk og historisk perspektiv

• Er opptatt av betydning av skiftet fra Fordisme til fleksible akkumulasjon og dem samtidige tid-rom -sammentrekningen

• En økende omløpshastighet fører til flyktige og kortvarige moter, teknikker, arbeidsprosesser, ideer, verdier og praksiser

• I en økende konkurranse blir steders kvaliteter viktige midt i en økende abstrahering av rommet

• Postmodernistiske idéer kan anvendes i en frigjørende politikk (fortsatt grunnlagt i en historisk materialisme)

Sojas videreutvikling av rombegrepet: ”Thirdspace”

Bygger på Lefebvres triple romlige dialektikk• ”Firstspace”: Fokuserer på den reelle materielle

verden (praksisrommet)• ”Secondspace”: Fortolker denne realiteten

gjennom å forestille seg representasjoner (representasjonenes rom)

• ”Thirdspace”: Multiple reelle og imaginære steder (utover dikotomien; de reelle og imaginære steder) – en leting etter politiske løsninger

En ny (poststrukturalistisk) agenda for samfunnsgeografien (Philo):

1. I relasjon til sosial differensiering se på hvordan kategorier som kjønn og klasse er konstruert og ulikhet reprodusert

2. I tillegg til gruppers identitet, undersøke konstruksjonen av grensene for selvet (hvordan subjektivitet konseptualiseres på ulike steder)

3. Studere globale diskurser; vestliggjøring, eurosentrisme, orientalisme, global kultur og geopolitikk

4. Se på miljøspørsmål i lys av den sosiale konstruksjonen av natur

Landskap som tekst (Barnes og Duncan)

• Bygger på en forståelse av at tekster konstituerer realitet, heller enn å etterape den

• Utvider tekst-begrepet til å gjelde en rekke kulturelle produksjoner og sosiale, økonomiske og politiske institusjoner som kan leses som konnotasjoner

• Landskap opptrer som et meningsgivende tegnsystem• Landskap kan ”leses” for å forstå hvordan landskap er

konstruert med utgangspunkt i tekster, hvordan de leses og hvordan de kan forme atferd i tekstens bilde

• Tekstuelle samfunn er organisert rundt vanlige fortolkninger av grupper av tekster involvert i konkurranse og kamp, som kan ha basis i materielle interesser

Escobars løsning på kritikken av utviklingsdiskursen:

1. En poststrukturalistisk kritikk av utviklingsdiskurs og –praksis kan legge til rette for en mer radikal og kollektiv forståelse av alternativ framtid

2. Tenkningen på alternativer til utvikling, krever en teoretisk-praktisk transformasjon som også bygger på sosiale bevegelser i den 3. verden

Doels grunnleggende postmoderne geografi

• En ekte postmoderne geografi ser ikke forskjell som avstand mellom ting, men som en dynamisk, bekreftende og produktiv prosess

• Det handler om å få øye på tilbaketrekking, heller enn å fokusere på tap

• ”Retraction is the hollowing movement which accelerates and erodes, leaving nothing but the pores, fractals and colloids of nomadic concepts”

• En fullstendig postmoderne geografi må være amoral, likegyldig og ondskapsfull, men må også aktivisere sin latente uanstendighet

• Postmodernisme og dekonstruktivisme har en etisk forpliktelse til å svare på og vente på ”ropet” fra ”den andre”

• Teoretisk praksis er forpliktet til å betrakte ting som enestående hendelser og respondere uten ”pretekster” eller ”forhåndsreservasjoner”

• Men det må gis plass for ”den andre”

Peets konklusjoner

• Amoralsk geografi: Doels postmoderne posisjon er helt løsrevet fra enhver frigjørende politikk

• Modernitet som et uferdig prosjekt: Baserer seg på Habermas’ kommunikative rasjonalitet

• Postmoderne teori gir interessant innsikt, men er ikke egnet som en grunnleggende filosofi

Fire typer feminisme1. Liberal feminisme: Bruker nypositivistisk

objektivitetsforståelse og rasjonalitet som argument for like rettigheter

2. Marxistisk feminisme: Hevder at kvinners plass må forstås i lys av sosiale relasjoner knyttet til produksjon (vil at radikale kvinner skal ta arbeiderklassens ståsted)

3. Radikal feminisme: Elimineringen av sosiale eller psykologiske distinksjoner mellom kvinner og menn, og framveksten av en feministisk epistemologi (kvinner vet noe menn ikke vet)

4. Sosialistisk feminisme: Vektlegger den kjønnede arbeidsdelingen, eller ulikheter i sosial praksis, som basis for fysiske og psykologiske forskjeller

Standpunktteori

• Vektlegger den frigjørende muligheten som ligger i kvinners erfaring

• Kvinners hverdagsliv skal være utgangspunktet for en feministisk materialisme– Kvinnens forhold til naturen stikker dypere enn

proletarens– Kvinnens relasjonelt definerte eksistens, kroppslige

erfaring og aktivitet i å endre fysiske objekter og mennesker, resulterer i et ståsted fremmed for dikotomiene (som er maskuline)

Postmoderne feminisme• Kritikk fra 3. verdens kvinner og

postmodernismens inntog sådde tvil om en enhetlig kvinnebevegelse

• Postmoderne feminisme – betrakter moderne tankesett som normaliserende,

vestlige, maskuline fordommer som koloniserer en vitenskapelig rasjonalisme

– tenker at vestlig tankesett skaper undertrykkende, generaliserende og dogmatiske sannhets-påstander ved å sette det maskuline vitende subjektet opp mot det kjente (ofte feminiserte) og erobrede objektet

En ”tredje vei”• Postmodernismen er kritisert for å miste ”saken”

av syne og for å være det siste patriarkalske ”knep”

• Haraway argumenterer for situert kunnskap (partielle perspektiver) og for et ”cyborg” -perspektiv (hybrider av maskiner og organismer) som– hjelper oss til å se at produksjonen av en universell

totaliserende teori er feil– hjelper oss til å se at det å ansvar for vitenskapens og

teknologiens sosiale relasjoner betyr å motsi en antivitenskapelighet eller demonisering av teknologi

Feministiske geografiske tilnærminger

1. Feministisk empiristisk geografi: Deskriptive beskrivelser av forskjeller i levestandard

2. Feministisk standpunktteori: Utforsker kvinners erfaringer med landskap og sted

3. Postmoderne eller post-rasjonell feminisme: Betrakter kjønn som en undertrykkende versjon av ”kvinne”, som overhode ikke tar hensyn til forskjellene mellom og innen kvinner

Feministiske forskningsmetoder• Lite data om kvinner (arbeid og transport)• Feministisk insistering på kollaborative metoder

(likeverdig utveksling av synspunkter)• Vektlegging av kvalitative metoder (dybdeintervjuer,

deltagende observasjon og etnografisk forskning)• Småskala arbeid som verdsetter personlig erfaring og

der intersubjektivitet framfor objektivitet er idealet• Den hvite kvinnens dominans kan håndteres ved

– å knytte forskningen til en forpliktelse om politisk endring– Å bruke forskningsmetoder som involverer gjensidig tillit

Masseys forskning på rom og sted

• Tid har en maskulin koding (historie, framskritt, sivilisering, politikk, oversanselighet)

• Rom har en feminin koding (stagnasjon, passivitet og avpolitisering)

• Massey vil utfordre slike dikotomier – steders identitet er multiple, foranderlige og ubegrensede

• Hun vil dessuten utfordre den feministiske tolkningen av sted som det trygge i en globalisert verden – stedet er preget av gjennomstrømning og kan fraflyttes

Konstruksjonen av et feministisk alternativ

1. skritt: Konstruere et feministisk alternativ kan være å gjøre det samme bedre

2. skritt: Kan være å også gjøre det annerledes

3. skritt: Kan være kontinuerlig (selv-)kritikk