Prop. 53 LS (2019–2020)...som nyter godt av tiltaket, også er egnet til å gå med overskudd. Således unngås det at bedrifter som ikke er egnet til å gå med overskudd, eller

Prop. 53 LS(2019 – 2020)

Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak)

Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv.

(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Prop. 53 LS(2019–2020)


Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv.

(økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Innhold

1 Innledning og sammendrag ...... 5

2 Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd .................. 7

2.1 Innledning og sammendrag .......... 72.2 Gjeldende rett ................................. 72.3 Vurderinger og forslag .................. 82.3.1 Innledning ....................................... 82.3.2 Tidsbegrensning ............................ 82.3.3 Beløpsgrense .................................. 82.3.4 Skattepliktige som omfattes

av ordningen ................................... 92.3.5 Hvilke inntekter som er omfattet ... 92.3.6 Gjennomføring av tilbakeførings-

ordningen ........................................ 102.3.7 Særlig om tilbakeføringen

i fusjons- og fisjonstilfeller ............. 122.3.8 Forholdet til andre bestemmelser 132.3.9 Særskatteregimer ........................... 142.3.10 Finansskatt ...................................... 152.3.11 Personlig næringsdrivende ........... 152.3.12 Tilpasningsmuligheter ................... 152.3.13 Forskriftshjemmel .......................... 162.3.14 Provenyvirkninger ......................... 162.3.15 Administrative forhold ................... 162.3.16 Ikrafttredelse .................................. 162.3.17 Endret skattefastsetting ................. 16

3 Utsatt betaling av formuesskatt 183.1 Innledning og sammendrag .......... 183.2 Gjeldende rett ................................. 183.2.1 Formuesskatt .................................. 183.2.2 Forskuddstrekk og forskudds-

skatt for personlige skattytere ...... 193.2.3 Regnskapsplikt ............................... 193.3 Vurderinger og forslag .................. 193.3.1 Bakgrunn ........................................ 193.3.2 Vilkår for å kunne utsette

betaling av formuesskatt ............... 203.4 Beregning av den utsatte

skatten ............................................. 223.5 Fremgangsmåte for utsettelsen .... 223.6 Renter, ny betalingsfrist mv. ......... 223.7 Forskuddsskatt – effekt i 2020 ...... 233.8 Forskriftshjemmel .......................... 233.9 Økonomiske konsekvenser .......... 233.10 Administrative konsekvenser ....... 233.11 Ikrafttredelse og tiltakets

virkningstid ..................................... 24

4 Flypassasjeravgift oppheves midlertidig .................................... 25

5 Endringer i permitterings-regelverket .................................... 26

5.1 Innledning ...................................... 265.2 Gjeldende rett ................................ 265.3 Vurderinger og forslag .................. 265.4 Ikrafttredelse, administrative og

økonomiske konsekvenser ........... 27

6 Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven ................. 28

6.1 Bakgrunn ........................................ 286.2 Vurderinger og forslag .................. 286.3 Ikrafttredelse, administrative

og økonomiske konsekvenser ...... 296.4 Merknader til de enkelte

bestemmelsene .............................. 29

7 Tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell ............................. 31

7.1 Innledning ...................................... 317.2 Bakgrunn ........................................ 317.3 Gjeldende rett ................................ 317.3.1 Lov om Statens pensjonskasse ..... 317.3.2 Lov om pensjonsordning for

apotekvirksomhet mv. ................... 327.3.3 Lov om pensjonsordning for

sykepleiere ..................................... 327.4 Vurderinger og forslag .................. 337.4.1 Innledning ...................................... 337.4.2 Frivillig tjeneste ............................. 337.4.3 Beordret tjeneste ........................... 337.4.4 Særlige forhold ved tjeneste-

pensjonsordningene ...................... 337.4.5 Ikrafttredelse og opphør ............... 337.4.6 Merknader til endringen i lov

om Statens pensjonskasse ............ 347.4.7 Merknader til endringen i lov

om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. ................... 34

7.4.8 Merknader til endringen i lov om pensjonsordning for sykepleiere ... 34

7.5 Administrative og økonomiske konsekvenser ................................. 34

A – Forslag til lovvedtak ............................ 36

B – Forslag til stortingsvedtak ............... 41

Prop. 53 LS(2019–2020)


Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

Tilråding fra Finansdepartementet 13. mars 2020, godkjent i statsråd samme dag.

(Regjeringen Solberg)

1 Innledning og sammendrag

Mange virksomheter opplever manglende etter-spørsel, bortfall av oppdrag og brudd i verdikjedergrunnet utbruddet av viruset Covid-19 (korona-virus). Situasjonen kan føre til midlertidige likvidi-tetsproblemer og underskudd i bedriftene. Det vilvære uheldig for norsk økonomi om slike midler-tidige problemer gjør det vanskelig å videreføreellers levedyktig virksomhet.

Regjeringen fremmer derfor forslag til mål-rettede skatteendringer for å bedre situasjonenfor næringslivet. Disse tiltakene er en del av desamlede strakstiltakene (fase 1) som regjeringenlegger frem som følge av virusutbruddet, se Prop.52 S (2019–2020). Det fremgår der at regjeringende nærmeste ukene og månedene vil jobbe medandre konkrete tiltak for bransjer og bedriftersom er spesielt hardt rammet av virusutbruddet(fase 2). Om det viser seg at virusutbruddet fårmer omfattende økonomiske effekter og bringerøkonomien inn i en ny lavkonjunktur, vil regjerin-gen vurdere bredere tiltak for å opprettholde akti-viteten i økonomien (fase 3). Tiltak som vurderesfor fase 2 og 3, kan også omfatte ytterligere skatte-

tiltak, særlig tiltak med sikte på å bedre likvidite-ten.

Regjeringen legger vekt på at de økonomiskevirkemidlene som settes inn i alle disse fasene,bør være målrettede, kunne iverksettes raskt ogha virkning raskt. Det legges også vekt på atskattetiltakene ikke skal bryte med grunn-leggende prinsipper for utforming av skatte-systemet. Reglene for næringsbeskatning børvære forutsigbare og stabile over tid. Det er viktigfor å sikre gode rammebetingelser for nærings-virksomhet i Norge. Tiltakene rettet mot å dempeeffekten av virusutbruddet bør ikke hindre nød-vendig omstilling. De bør være målrettede oggodt tilpasset den situasjonen vi nå står overfor.Det innebærer at tiltak ideelt sett bare bør treffebedrifter som under normale markedsforhold erlønnsomme.

Regjeringen foreslår en midlertidig adgang tilå tilbakeføre inntil 30 mill. kroner av selskaps-underskudd i 2020 mot beskattet overskudd de toforegående årene. I dag må slike underskuddfremføres og trekkes fra mot fremtidige over-

6 Prop. 53 LS 2019–2020Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

skudd. Etter forslaget vil skatteverdien av under-skudd i 2020 bli utbetalt til bedriftene ved skatte-oppgjøret i 2021. Med sikker refusjon av under-skuddenes skatteverdi kan det være lettere forselskapene å få kortsiktige lån i en overgangs-periode, og tiltaket vil således kunne ha umiddel-bar virkning på selskapenes likviditet. Tiltaket ernæringsnøytralt, men vil særlig komme de mestutsatte bedriftene til gode. Den relativt høyebeløpsgrensen gjør at de fleste lønnsomme småog mellomstore bedriftene med underskudd i2020, kan få full nytte av ordningen. På usikkertgrunnlag er det anslått et påløpt provenytap på istørrelsesorden 3,5 mrd. kroner i 2020, som blirbokført i 2021. Over tid vil det kortsiktige proveny-tapet bli motsvart av høyere skatteinntekter senereår.

Regjeringen foreslår videre en midlertidig ord-ning med utsatt betaling av formuesskatt på virk-somhetsformue for inntektsåret 2020. Den fore-slåtte ordningen gjelder personlige skattyteresom eier regnskapspliktig virksomhet med nega-tivt årsresultat for inntektsåret 2020. Ordningeninnebærer at skattyter kan søke om ett års utsattinnbetaling av formuesskatten for inntektsåret2020 når den forfaller til betaling i 2021. Skattyteresom kan sannsynliggjøre at virksomheten vil gåmed underskudd i 2020, kan søke om fritak forforskuddstrekk eller forskuddsskatt for virksom-hetsformue for de gjenstående betalingstermi-nene i 2020. Det vil bedre likviditetssituasjonen tilvirksomhetene ved at bedrifter med underskuddkan la være å betale utbytte til eiere for å dekkeformuesskatt. Eiere som får utsatt formuesskat-ten, vil dessuten ha større mulighet for å støttebedriften. På usikkert grunnlag anslås proveny-tapet i 2020 til om lag 400 mill. kroner bokført.Provenytapet er midlertidig og vil motsvares avøkte skatteinntekter i senere år. Skatteinntekteneanslås å øke med om lag 380 mill. kroner bokført i2021 og med 20 mill. kroner bokført i 2022.

De økonomiske konsekvensene av virusut-bruddet synes å være spesielt store for luftfarten.

Som en midlertidig lettelse til flyselskapene fore-slår regjeringen å oppheve flypassasjeravgiften forflyginger i perioden fra 1. januar 2020 til og med31. oktober 2020. Fra 1. november 2020 vil flygin-ger være avgiftslagt. Provenytapet ved forslagetanslås til 1 560 mill. kroner påløpt og bokført i2020 sammenlignet med saldert budsjett.

Det er viktig å kunne legge til rette for tiltaksom kan forhindre smitte i befolkningen. Regje-ringen foreslår å endre folketrygdloven ogarbeidsmiljøloven, slik at det gis hjemmel til å fast-sette forskrifter ved allmennfarlig smittsom syk-dom. Forslaget innebærer at Arbeids- og sosialde-partementet i forskrift kan gi unntak fra krav tillegeerklæring, nærmere regler om rett til syke-penger for personer som har eller kan antas å hasmittsom sykdom, rett til omsorgspenger og unn-tak fra pålagte plikter. Videre foreslås det hjem-mel til at Kongen i statsråd kan gi bestemmelser iforskrift som utvider trygdens ansvar for å utbe-tale ytelser etter loven. Forslaget innebærer ogsåat Arbeids- og sosialdepartementet kan fastsetteforskrifter om endrede rettigheter til permisjon sålenge smittefaren er til stede.

Langt flere kan bli syke av koronavirus enn avordinær sesonginfluensa. Selv om det er sannsyn-lig at dette kan håndteres med dagens perso-nellressurser, kan det ikke utelukkes at det påkort varsel blir behov for økt bemanning i helse-sektoren. Det kan da være aktuelt å mobiliserealderspensjonister som tidligere har jobbet i hel-sesektoren. For å møte et slikt bemanningsbehov,legger regjeringen til rette for at det kan rekrutte-res kvalifisert personell gjennom frivillig mobilise-ring. Dersom situasjonen tilsier det, kan det væreaktuelt for myndighetene å beordre kvalifisertpersonell til tjeneste. Etter dagens regler kan pen-sjonen på nærmere vilkår avkortes eller falle bort.Regjeringen foreslår lovendringer for å hindre atløpende alderspensjon avkortes eller faller bort pågrunn av arbeidsinntekt for helsepersonell i for-bindelse med utbruddet av koronavirus.

2019–2020 Prop. 53 LS 7Endringer i skatteloven og skattebetalingsloven mv. (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet)

2 Midlertidig tilbakeføring av selskapsunderskudd

2.1 Innledning og sammendrag

Regjeringen foreslår å innføre en midlertidigadgang til å tilbakeføre underskudd i 2020 motskattlagt overskudd to foregående år. Tiltaket like-behandler alle næringer, men vil særlig komme demest utsatte bedriftene til gode. Den foreslåtteordningen omfatter etterskuddspliktige selskapog innretninger definert i skatteloven § 2-2. En til-svarende midlertidig ordning ble iverksatt i for-bindelse med finanskrisen i 2008, jf. Ot.prp. nr. 30(2008–2009) og Innst. O. nr. 43 (2008–2009).

Forslaget omfatter bare aksjeselskap mv. somhar gått fra overskudd i 2018 eller 2019, til under-skudd i 2020. Avgrensingen sikrer at selskapenesom nyter godt av tiltaket, også er egnet til å gåmed overskudd. Således unngås det at bedriftersom ikke er egnet til å gå med overskudd, ellersom i utgangspunktet ikke driver næring, nytergodt av tiltaket.

Tiltaket gir et kontanttilskudd til selskap tilsva-rende skatteverdien av det tilbakeførte under-skuddet. Skatteverdien av underskudd i 2020 vilførst bli utbetalt til bedriftene ved skatteopp-gjørene i 2021. En sikker refusjon av skatte-verdien av et underskudd, forventes å gi positivelikviditetsvirkninger ved at banker i en overgangs-periode blir mer villige til å yte kortsiktige lån tilselskap som er utsatt for en midlertidig svekkelse.

En fordel med tiltaket er at omfanget av utbe-talinger til selskapene avhenger direkte av hvoralvorlig situasjonen blir. På denne måten forster-ker tiltaket skattesystemets stabiliserende rolle ogevne til å dempe nedgangen. Regjeringen foreslårat det settes en beløpsgrense på 30 mill. kronerfor hvor stort underskudd i 2020 som skal kunnetilbakeføres mot tidligere overskudd. Den relativthøye beløpsgrensen gjør at de fleste lønnsommesmå og mellomstore bedriftene med underskudd i2020 kan få full nytte av ordningen.

Beløpsgrensen er nødvendig for å ha en visskontroll med hvor stort provenytap ordningen kanmedføre. Med en grense på 30 mill. kroner forunderskudd anslås tiltaket å redusere påløpteskatteinntekter fra selskapsskatten i 2020 med istørrelsesorden 3,5 mrd. kroner. Beløpet bokføres

i 2021. Provenyanslaget er særlig usikkert fordidet knytter seg stor usikkerhet til hvor mange sel-skap som vil gå med underskudd, og hvor storeunderskuddene deres vil bli. Over tid vil det kort-siktige provenytapet motsvares av høyere skatte-inntekter i senere år. Det skyldes at de ordinæreskattereglene gir mulighet til å fremføre under-skudd slik at det kan redusere senere års over-skudd i samme selskap. Utbetaling av skattever-dien av underskudd for 2020 vil dermed føre tillavere fremførte underskudd til senere år og høy-ere skatteinntekter når bedriftene igjen går medoverskudd. På denne måten vil den reelle skatte-lettelsen målt som en nåverdi, i hovedsak bestå avrentefordelen ved en endret periodisering.

De regler som følger av forslaget om tilbake-føring av underskudd i 2020, foreslås inntatt iskatteloven §§ 16-60 til 16-63. De vil dermederstatte de tilsvarende midlertidig reglene somble innført i 2009.

2.2 Gjeldende rett

Skatteloven bygger på et prinsipp om at i denutstrekning fradragsberettigede kostnader over-stiger inntekter fra samme inntektskilde, gis detfradrag for underskuddet i inntekt fra andre inn-tektskilder, jf. skatteloven § 6-3 første ledd. Etterskatteloven § 6-3 fjerde ledd kan udekket under-skudd ved årets skattefastsetting fremføres til fra-drag senere år etter reglene i skatteloven § 14-6.

I samsvar med dette bestemmer skatteloven§ 14-6 at det gis fradrag for underskudd omfattetav skatteloven § 6-3 første ledd, som skattyterenhar hatt i et forutgående inntektsår. Har skatt-yteren fremførbart underskudd fra flere år, skaldet eldste underskuddet benyttes først, jf. skatte-loven § 14-6 første ledd annet punktum.

Skatteloven § 14-6 annet ledd innebærer vissebegrensninger i adgangen til å fremføre under-skudd i tilfeller der det er åpnet gjeldsforhandlingeller når en eller flere av kreditorene helt eller del-vis ettergir gjeld ved underhåndsakkord. I dissetilfellene kan underskudd for inntektsåret og tid-ligere år bare kreves fratrukket for den del som


overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet. Det vil si atde samlede fremførbare underskuddene skalreduseres med det beløpet som er ettergitt.

Dersom skattyter går konkurs og vedkom-mendes bo blir behandlet som et konkursbo, føl-ger det av skatteloven § 14-6 tredje ledd at frem-føringsretten for underskudd er undergitt vissebegrensninger. Etter bestemmelsen kan under-skudd for inntektsåret og tidligere år bare krevesfratrukket inntil det beløpet skattyter tilbakebeta-ler til kreditorene av udekket gjeld etter kon-kursen.

Etter skatteloven § 14-7 første ledd førstepunktum kan en skattyter som opphører å drivenæringsvirksomhet, tilbakeføre årets udekkedeunderskudd fra den opphørte virksomheten til fra-drag i inntekten i året før opphørsåret. Under-skudd som heller ikke blir dekket av inntekt detteåret, kan føres til fradrag i inntekt to år før opp-hørsåret. Også underskudd som er oppstått i åretfør opphørsåret og som ikke dekkes av inntekter iopphørsåret, kan fradras i inntekt for året to årforut for opphørsåret, jf. skatteloven § 14-7 førsteledd annet punktum.

Reglene om tilbakeføring av underskudd, gjel-der tilsvarende når et underskudd står udekketved oppløsning av et selskap eller en annen skatte-pliktig innretning. Dette gjelder uavhengig av omunderskuddet er oppstått i eller utenfor virksom-het. Det vises til skatteloven § 14-7 annet ledd.

Tilbakeføringen gjennomføres ved at skatte-kontoret endrer fastsettingen for tidligere år etterskatteforvaltningsloven § 12-1 tredje ledd bokstavb.

2.3 Vurderinger og forslag

2.3.1 Innledning

Departementet foreslår at det i forbindelse medfastsettingen for inntektsåret 2020 gis et skattefra-drag for selskap mv. som har gått med under-skudd i 2020, men som har hatt overskudd i 2018eller 2019. Ordningen innebærer at selskapenemv. i forbindelse med skatteoppgjøret får utbetaltet beløp tilsvarende skatteverdien av det under-skuddet som føres mot tidligere års overskudd(med renter etter ordinære satser).

2.3.2 Tidsbegrensning

Gjeldende tilbakeføringsadgang for underskuddved opphør av næring og oppløsning av selskapmv. er begrenset til to år, jf. punkt 2.2 ovenfor.Tidsbegrensingen innebærer et kompromiss mel-

lom blant annet skattyters behov for tilbakeføring,provenyhensyn og administrative hensyn.

En tidsbegrensning bør innføres også i en mid-lertidig regel om generell adgang til tilbakeføringav underskudd for inntektsåret 2020. Hensiktenmed forslaget om en midlertidig tilbakeføringsad-gang er å styrke levedyktige selskap som midlerti-dig i den aktuelle situasjonen ikke er i stand til ågå med overskudd. For selskap som i løpet av deto foregående inntektsårene ikke har hatt et over-skudd, gjør dette hensynet seg ikke gjeldende ilike stor grad. Tidsbegrensningen må også ses isammenheng med de administrative utfordrin-gene som knytter seg til å gjennomføre tiltaket.De administrative utfordringene vil øke jo flere årdet kan tilbakeføres til. Dette skyldes blant annetat det kreves mer kompliserte systemløsninger iSkatteetaten for å holde kontroll med hvilke over-skudd for de enkelte år som er avregnet motunderskudd første år, og eventuelt hvor stor andelsom kan avregnes mot eventuelt underskudd i detetterfølgende året.

Det foreslås derfor at tilbakeføringsadgangenbegrenses til det forutgående inntektsåret og detnest forutgående inntektsåret. Dette innebærer atunderskudd for inntektsåret 2020 kan tilbakeførestil fradrag i inntektsårene 2018 og 2019. Samletbeløp for tilbakeføring i 2020 kan ikke overstigesamlet overskudd, det vil si positiv alminnelig inn-tekt, for perioden 2018 til 2019. I praksis inne-bærer ordningen en refusjon av skatteverdien avunderskudd i 2020 oppad begrenset til positivalminnelig inntekt i 2018 og 2019.

Det vises til forslag til endring av § 16-62 førsteledd i skatteloven.

2.3.3 Beløpsgrense

I den midlertidige ordningen som ble innført i for-bindelse med finanskrisen, kunne maksimalt20 mill. kroner av underskuddet tilbakeføres.Denne beløpsgrensen gjaldt isolert for hvert avinntektsårene 2008 og 2009. I den tidligere ordnin-gen kunne ubenyttet beløpsgrense for 2008 ikkepåplusses beløpsgrensen for 2009.

En beløpsmessig ubegrenset adgang til tilba-keføring av underskudd ville gjort det vanskelig åoverskue omfanget av ordningen. Dersom tiltaketinnføres uten beløpsgrense, vil insentivene til til-pasninger ved en midlertidig ordning kunne blistore, jf. punkt 2.3.12 nedenfor. Departementetanser derfor at kontrollhensyn tilsier en beløps-messig begrensning i tilbakeføringsadgangen.

Departementet foreslår at beløpsgrensen fortilbakeføring av underskudd for 2020 settes til


30 mill. kroner. Det relativt høye taket sikrer at defleste små og mellomstore bedrifter med under-skudd i år og tidligere overskudd får full nytte avordningen.

For selskap som har fisjonert i underskudds-året, skal det skje en fordeling av beløpsgrensenmellom overdragende og overtakende selskap ifisjonen. Det vises til punkt 2.3.7 nedenfor.

I tillegg til den absolutte beløpsgrensen på30 mill. kroner skal tilbakeføringsadgangen værebegrenset til overskudd, det vil si positiv alminne-lig inntekt, for de to foregående inntektsårene, jf.punkt 2.3.2 ovenfor.

Det vises til forslag til endring av § 16-62 annetledd i skatteloven.

2.3.4 Skattepliktige som omfattes av ordningen

Et viktig prinsipp i næringsbeskatningen er like-behandling av ulike organisasjonsformer. I mot-satt fall vil næringsdrivende få et insentiv til åskifte organisasjonsform av skattemessige årsa-ker, og dermed gå bort fra den organisasjons-formen som av forretningsmessige hensyn er denbeste. Dette tilsier isolert sett at en tilbakeførings-adgang også bør gjelde personlig nærings-drivende, det vil si enkeltpersonforetak og person-lige deltakere i selskap med deltakerfastsetting.Dette hensynet gjør seg likevel gjeldende i mindregrad når tilbakeføringsadgangen innføres som enmidlertidig regel.

En tilbakeføringsadgang er mer komplisert åinnføre for personlig næringsdrivende enn for sel-skap. Dette skyldes at det er samordningsadgangi alminnelig inntekt for den næringsdrivendesnæringsvirksomhet og personlige økonomi. Inn-føring av en tilbakeføringsadgang for personlignæringsdrivende vil medføre avgrensningsproble-mer som er ressurskrevende for skattemyndig-hetene og som kan åpne for tilpasningsmulig-heter.

Personlig næringsdrivende har større mulig-heter enn selskap til å utnytte næringsunder-skuddene i annen alminnelig inntekt, det vil silønnsinntekter. I tillegg foreligger samordnings-adgang mellom ektefeller. Personlig nærings-drivende får dermed allerede i dag i stor gradutnyttet skatteverdien av næringsunderskudd iunderskuddsåret, slik at behovet for og effektenav en tilbakeføringsadgang anses som begrenset.Personlig næringsdrivende er nærmere omtalt ipunkt 2.3.11.

Departementet foreslår på denne bakgrunn,og i likhet med den tidligere ordningen som ble

innført i 2009, å begrense den midlertidige adgan-gen til å tilbakeføre underskudd til etterskudds-pliktige skattytere, det vil si aksjeselskap og andreselskap og innretninger som i det vesentlige fårinntekten fastsatt som for aksjeselskap. Avgrens-ningen knyttes til oppregningen av selskap mv. iskatteloven § 2-2 første ledd.

Tilbakeføringsadgangen foreslås også å gjeldefor selskap mv. som ikke er hjemmehørende iriket, men som er begrenset skattepliktig hit etterskatteloven § 2-3 første ledd bokstav b eller etterpetroleumsskatteloven § 2, jf. § 1. Dette gjelderuavhengig av om selskapet mv. er hjemme-hørende i en EØS-stat og uavhengig av om det erinngått skatteavtale med det aktuelle landet.

Reglene om midlertidig generell tilbake-føringsadgang vil i utgangspunktet gjelde for sel-skap mv. uavhengig av hva slags virksomhet somutøves.

Etter de permanente reglene om tilbakeføringav underskudd ved opphør av virksomhet mv, jf.skatteloven § 14-7, er det ikke anledning til å tilba-keføre underskudd i selskap som er stiftet i under-skuddsåret etter reglene om skattefri omdanning,jf. skatteloven § 11-20. Reglene om skattefriomdanning omfatter omdanning av enkeltperson-foretak og deltakerlignede selskap til nystiftetaksjeselskap/allmennaksjeselskap. Departemen-tet foreslår at selskap som er stiftet i underskudds-året etter reglene om skattefri omdanning, hellerikke omfattes av den midlertidige adgangen til til-bakeføring av underskudd. Departementet visertil at adgang til tilbakeføring i disse tilfellene vilkunne gi personlig næringsdrivende insentiv til åforeta en skattemotivert omdanning for å bliomfattet av den utvidede tilbakeføringsadgangen.

Det vises til forslag til endring av § 16-60 iskatteloven.

2.3.5 Hvilke inntekter som er omfattet

Ordningen gjelder underskudd oppstått i 2020.Med underskudd menes negativ inntekt etter allefradrag, tillegg og årsoppgjørsdisposisjoner somdanner grunnlag for alminnelig inntekt, herunderblant annet avgitt og mottatt konsernbidrag,anvendelse av fremførbart underskudd fra tidli-gere år og eventuell justering av inntekt etterrentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 mv.For selskap som leverer skattemeldingen foraksjeselskap mv., vil underskudd fremkommesom negativt beløp i post 260 (post 265 for rederi-beskattede selskap).

Det stilles ikke krav om at underskuddet skri-ver seg fra virksomhet (næring). Også under-


skudd knyttet til passiv kapitalforvaltning omfat-tes av forslaget. Det avgjørende er at underskud-det er oppstått i 2020, og skyldes fradragsberetti-gede kostnader eller tap. Dersom en ordning medtilbakeføring begrenses slik at den bare omfatterunderskudd oppstått i virksomhet, og ikke fraannen aktivitet i selskapet, vil det bli en vesentligmer komplisert, teknisk vanskelig og ressurs-krevende ordning. Ordningen bør derfor gisanvendelse for underskudd generelt, uavhengigav hvordan det er oppstått.

Det foreslås videre at tilbakeføringsadgangenskal gjelde tilbakeføring i all positiv alminneliginntekt i selskapet. Tilbakeføring kun i virksom-hetsinntekt ville innebære en mer komplisert ogressurskrevende ordning, både for skattyterne ogskattemyndighetene. Den forenklede løsningenmed automatisk skattefradrag for underskuddsom er beskrevet nedenfor under punkt 2.3.6, villeikke la seg gjennomføre med en begrensning tilvirksomhetsinntekt. Tilbakeføringsadgangen gjel-der ikke i særinntekter som for eksempel grunn-renteinntekt for kraftforetak, jf. skatteloven kapit-tel 18 eller særskattepliktig inntekt etter petrole-umsskatteloven. Når det gjelder selskap som eromfattet av den særskilte rederiskatteordningenetter skatteloven §§ 8-10 flg., vises det til punkt2.3.9 nedenfor.

Som nevnt under punkt 2.3.2 ovenfor er til-bakeføringsadgangen begrenset til positiv almin-nelig inntekt for de to forutgående inntektsårene.

Som nevnt ovenfor er det underskudd oppståtti 2020 som skal gi grunnlag for tilbakeføring.Underskudd som er fremført til 2020 etterbestemmelsene i skatteloven § 14-6, vil ikkekunne gi grunnlag for tilbakeføring.

I tilfeller der skattyter i forbindelse med offent-lig akkordforhandling eller underhåndsakkord fårettergitt gjeld, foreslår departementet at det erunderskudd redusert med gjeldsettergivelsensom skal kunne tilbakeføres. En tilsvarendebegrensning gjelder ved fremføring av under-skudd, jf. skatteloven § 14-6 annet ledd.

Etter skatteloven § 2-4, jf. §§ 10-60 til 10-68,gjelder særskilte regler om skattlegging av eiereav norsk-kontrollerte selskap mv. i lavskattland(NOKUS). Reglene innebærer at norske eiereskattlegges direkte for sin andel av selskapetsnettoresultat, fastsatt etter norsk skattelovgivningsom om selskapet var norsk skattyter. Dersom sel-skapet går med underskudd, kan norske eiereikke trekke fra sin del av underskuddet i skatte-pliktig inntekt fra andre kilder i underskuddsåret,og retten til å fremføre underskudd fra NOKUS-selskap er begrenset til fremtidig inntekt fra sel-

skapet, jf. skatteloven § 10-61 annet og tredjepunktum.

Formålet med denne begrensningen er å hin-dre skattemotiverte tilpasninger, for eksempel vedat eierne tilpasser selskapsstrukturen slik at sel-skap med tilknytning til flere land blir lagt innen-for NOKUS-ordningen ved underskudd, og uten-for NOKUS-ordningen ved overskudd, jf. Ot.prp.nr. 93 (2002–2003) kapittel 2. Dette hensynet gjørseg gjeldende også i forbindelse med tilbake-føringsadgang etter forslaget til skatteloven §§ 16-60flg. Dette tilsier en tilsvarende avgrensning av denmidlertidige tilbakeføringsadgangen. Departe-mentet legger imidlertid til grunn at det av admi-nistrative hensyn ikke bør gis noen form for mid-lertidig adgang til å tilbakeføre underskudd fraNOKUS-selskap i inntekt for foregående år frasamme selskap. Det foreslås derfor å presisere attilbakeføringsadgangen ikke skal gjelde for under-skudd fra NOKUS-selskap. Dette var også tilfelletmed den tidligere ordningen som ble innført i2009.

Det vises til forslag til endring av § 16-61annet, tredje og femte ledd samt § 16-62 førsteledd i skatteloven.

2.3.6 Gjennomføring av tilbakeføringsordningen

Gjeldende bestemmelser om tilbakeføring avunderskudd i skatteloven § 14-7 ved opphør avnæring og oppløsning av selskap mv. går ut på atårets underskudd fradras i tidligere års inntektved at fastsettingen for de foregående åreneendres. Av tekniske og administrative grunner erdet ikke mulig å etablere en generell adgang fortilbakeføring av underskudd i 2020 basert på enordning med endret fastsetting. Dette ville inne-bære at det måtte produseres vedtak om endringav fastsetting for et stort antall skattytere. Videremåtte skattefastsettingen endres i saksbehand-lingssystemene, ny skatteberegning, rentebereg-ning og utbetaling av tilgodebeløp måtte foretasog skatteoppgjør måtte produseres og sendes ut.Denne prosedyren måtte i noen tilfeller utføres toganger. En gjennomføring av den midlertidigeadgangen til tilbakeføring av underskudd ved åendre skattemeldingen for de aktuelle årene villetrolig føre til et betydelig antall endringssaker,noe som ville være svært ressurs- og tidkrevende.

Det foreslås derfor å gjennomføre tilbake-føringsadgangen etter en modell med skattefra-drag i inntektsåret 2020 for underskudd oppstått idette året. Tilsvarende ble gjort i ordningen somble innført i 2009.


Forslaget går ut på at det beregnes et skatte-fradrag på 22 pst. (25 pst. for finansskattepliktigevirksomheter, jf. punkt 2.3.10) på grunnlag avårets underskudd, begrenset til positiv alminneliginntekt for de to foregående årene. Som nevnt ipunkt 2.3.3 skal tilbakeføringsadgangen i 2020begrenses til et underskudd på 30 mill. kroner perselskap. Dette innebærer at skattefradraget vilvære maksimalt 6,6 mill. kroner for de to årene.

Fradraget gis automatisk, uten noe krav fraskattyter. Departementet legger til grunn at skatt-ytere normalt vil ha fordel av fradraget. Skattyteresom eventuelt ikke ønsker å være omfattet av ord-ningen, må kreve dette særskilt.

Grunnlaget for fradrag kan som nevnt ikkeoverstige positiv alminnelig inntekt for de to fore-gående inntektsårene. Med positiv alminnelig inn-tekt de to foregående årene menes positiv inntektetter alle fradrag, tillegg og årsoppgjørsdisposisjo-ner som danner grunnlag for alminnelig inntekt,herunder blant annet avgitt og mottatt konsernbi-drag, anvendelse av fremførbart underskudd fratidligere år og eventuell justering av inntekt etterrentebegrensningsregelen i skatteloven § 6-41 mv.

Skatt for foregående år kan være redusertmed skattefradrag i henhold til skatteloven kapit-tel 16. Dette gjelder bestemmelsene i skatteloven§§ 16-20 flg. om kreditfradrag i norsk skatt forskatt betalt i utlandet og bestemmelsen i § 16-40om skattefradrag for kostnader til forskning ogutvikling (FoU-fradrag). En mulighet kunne væreå begrense skattefradraget i underskuddsåret tilfastsatt skatt i overskuddsårene. Dette vil imidler-tid være en komplisert løsning som vanskelig larseg gjennomføre i forbindelse med strakstiltaket

som skal gjelde ved fastsettingen for inntektsåret2020. Vilkåret for fradragsrett knytter seg derfortil overskudd (positiv alminnelig inntekt) fra de toforegående inntektsårene, ikke til om det faktisker betalt skatt for disse årene. Flere spørsmål ved-rørende forholdet til bestemmelsene om kreditfra-drag og FoU-fradrag er omtalt nærmere underpunkt 2.3.8 nedenfor.

Skattesatsen på alminnelig inntekt var 23 pst. i2018, mens den i 2019 og 2020 er 22 pst. Detkunne i utgangspunktet tilsagt at tilbakeføring avunderskudd i 2020 mot overskudd i 2018 skullegitt et skattefradrag tilsvarende 23 pst. av under-skuddet. Ordningen kan imidlertid anses som enfremskyndet utnyttelse av underskudd i 2020, sna-rere enn et tilbakeført fradrag til 2018. Dette, samtadministrative hensyn, taler for at skattefradragetberegnes med 22 pst., uavhengig av om under-skuddet tilbakeføres på grunnlag av overskudd i2018 eller 2019.

Skatt til gode som oppstår som følge av detberegnede skattefradraget, utbetales selskapet iforbindelse med skatteoppgjøret for inntektsåret2020, som finner sted i 2021. Det skal gis rente-godtgjørelse etter skattebetalingsloven § 11-5tredje ledd. Dette innebærer at det vil bli beregnetrenter på beløpet fra 15. mars 2021 og frem tilskatteoppgjøret blir sendt skattyter på høstensamme år.

Underskudd til fremføring fra 2020 til senereår reduseres med et beløp tilsvarende det beløpetsom ligger til grunn for skattefradraget, jf. punkt2.3.8 nedenfor.

Det vises til forslag til endring av § 16-61 førsteledd og § 16-63 første ledd i skatteloven.

Boks 2.1 Eksempler på tilbakeføring av underskudd

Tabell 2.1 Tilbakeføring av underskudd opptil 30 mill. kroner. Mill. kroner

Eksempel 1 Eksempel 2 Eksempel 3 Eksempel 4

Alminnelig inntekt 2018 10 -20 100 100

Alminnelig inntekt 2019 10 10 100 100

Maksimal tilbakeføring av underskudd i 2020 20 10 30 30

Alminnelig inntekt 2020 -30 -15 -50 -5

Tilbakeføring av underskudd 2020 20 10 30 5

Skattefradrag for tilbakeført underskudd 2020 4,4 2,2 6,6 1,1


2.3.7 Særlig om tilbakeføringen i fusjons- og fisjonstilfeller

Generelt

Fusjon av et selskap innebærer en sammenslåingder ett eller flere selskap overdrar alle sine eien-deler og forpliktelser til et annet selskap og der-etter oppløses. De skattemessige konsekvenseneav transaksjoner som skjer i forbindelse med enfusjon, vurderes i utgangspunktet etter skatte-lovens alminnelige regler. Skatteloven kapittel 11innebærer at fusjoner på visse vilkår anses skatte-frie.

En fisjon innebærer at et selskap deles i toeller flere selskap, og at eiendeler, rettigheter ogforpliktelser fordeles på disse selskapene. Ogsåved fisjon er utgangspunktet at samtlige skatte-messige konsekvenser av transaksjoner i forbin-delse med fisjonen vurderes etter de alminneligereglene i skatteloven. Som for fusjoner innebærerreglene i skatteloven kapittel 11 at fisjoner påvisse vilkår også kan gjennomføres skattefritt.

Forslaget i proposisjonen her om midlertidigadgang til tilbakeføring av underskudd skal ikkegjelde for selskap som i underskuddsåret opp-løses ved fusjoner og fisjoner. I slike tilfeller kom-mer bestemmelsene om tilbakeføring av under-skudd i skatteloven § 14-7 annet ledd til anven-delse, jf. punkt 2.3.8 nedenfor, dersom fusjoneneller fisjonen er skattepliktig. Dersom fusjoneneller fisjonen er skattefri, vil en eventuell under-skuddsposisjon videreføres i det overtakende/overdragende selskapet, og vil dermed omfattesav den midlertidige adgangen til tilbakeføring fordette selskapet.

Fusjon i underskuddsåret eller året før underskudds-året

Etter gjeldende praksis fastsettes skatten i detovertakende selskapet basert på de fusjonerte sel-skapenes samlede inntekt i fusjonsåret. Åretsunderskudd i de fusjonerte selskapene kan førestil fradrag i årets samlede inntekt og overskytendeunderskudd kan fremføres til fradrag i inntekt i etsenere år.

I likhet med andre selskap vil også over-takende selskap ved fusjon kunne få problemersom følge av den aktuelle situasjonen. Etter depar-tementets oppfatning tilsier dette at slike selskapbør omfattes av forslaget i denne proposisjonen.

Dersom det overtakende selskapet ikke har til-strekkelige overskudd de to forutgående årene åtilbakeføre underskuddet i, oppstår imidlertidspørsmål om det bør være adgang til å tilbakeføre

underskuddet også i det (oppløste) overdragendeselskapets overskudd i tilbakeføringsperioden.Etter departementets oppfatning tilsier likhetsbe-traktninger at selskapet bør ha adgang til tilbake-føring også i dette overskuddet. Selskap somfusjonerte i 2019 eller fusjonerer i 2020, vil der-med kunne tilbakeføre underskudd i det fusjo-nerte selskapet i 2020 i overskudd som både detovertakende og det overdragende selskapethadde i inntektsår før fusjonsåret. Tilbakeføringforutsetter imidlertid en manuell behandling avfastsettelsen for underskuddsåret. Ordningen vilav den grunn kunne by på administrative utfor-dringer.

Departementet forutsetter at det dreier segom et begrenset antall selskap, og at de adminis-trative utfordringene vil være overkommelige.

Det vises til forslag til endring av § 16-62 tredjeledd i skatteloven.

Fisjon i underskuddsåret

Selskap som er stiftet ved fisjon eller som videre-føres etter en fisjon, vil på samme måte som andreselskap kunne ha eller få problemer som følge avden aktuelle situasjonen. Etter departementetsoppfatning tilsier dette at selskap som er stiftetved fisjon eller som videreføres etter en fisjon, børfå tilnærmet den samme adgangen til å tilbakeføreunderskudd i overskudd fra tidligere år. Det erlikevel større administrative utfordringer knyttettil å la reglene omfatte selskap som er stiftet/videreført ved fisjon, enn i fusjonstilfellene. Dettehar sammenheng med at en fisjon innebærer atdet skal skje en fordeling av det overdragende sel-skapets eiendeler, rettigheter og forpliktelser påselskapet selv og ett eller flere overtakende sel-skap, alternativt bare på to eller flere overtakendeselskap (fisjon ved oppløsning).

Ved skattefastsettingen i fisjonsåret skal detfastsettes inntekt i det overdragende selskapetfrem til fisjonen og for hvert av selskapene etterfisjonen. Årets eventuelle underskudd i det over-dragende selskapet før fisjonen skal fordeles på deselskapene som består etter fisjonen, i samme for-hold som selskapskapitalen er fordelt mellom sel-skapene eller i forhold til den virksomheten ellerdel av virksomheten som selskapene driver videre.Sammen med eventuelle underskudd oppstått iselskapet etter fisjonen utgjør dette selskapetssamlede underskudd i fisjonsåret. Dette under-skuddet kan fremføres til fradrag et senere år.

En tilbakeføringsadgang i fisjonstilfellene vilinnebære at underskudd som er oppstått i 2020 iett eller flere av de selskapene som består etter


fisjonen, i så fall skal tilbakeføres i det overdra-gende selskapets positive inntekt de to forutgå-ende årene. Ettersom det overdragende selska-pets eiendeler, rettigheter og forpliktelser har blittfordelt i forbindelse med fisjonen, må det foretasen fordeling av det overdragende selskapets over-skudd i tilbakeføringsperioden for å bringe på detrene hvor stor andel av overskuddet hvert av sel-skapene etter fisjonen skal gis tilbakeførings-adgang i.

Beløpsgrensen for tilbakeføring på 30 mill.kroner fordeles mellom selskapene på sammemåte som tilbakeføringsinntekten. Det vises tilpunkt 2.3.3 ovenfor der det gis en nærmere rede-gjørelse for beløpsgrensen.

Etter departementets oppfatning er det ikkepraktisk mulig å etablere en generell regel somgår ut på at fordelingen av tilbakeføringsinntektog beløpsgrense skal skje ut fra hvordan virksom-heten eller deler av denne er fordelt mellom deovertakende selskapene. Fordelingen må i stedetskje i samme forhold som selskapskapitalen erfordelt mellom selskapene.

Det vises til forslag til endring av § 16-62 fjerdeledd i skatteloven.

Fisjon i tilbakeføringsperioden

I enkelte tilfeller kan det være gjennomført enfisjon i perioden for tilbakeføring, som får betyd-ning for hvor mye underskudd for 2020 som kantilbakeføres. Dette gjelder ved underskudd i 2020,der det er gjennomført en fisjon i 2018 eller 2019. Islike tilfeller må det skje en fordeling av tilbakefø-ringsinntekten fra året før fisjonsåret, ettersamme prinsipp som omtalt under Fisjon i under-skuddsåret ovenfor, det vil si etter selskapenes for-deling av selskapskapital ved fisjonen.

I tilfeller der det er gjennomført en fisjon iperioden for tilbakeføring skal det ikke skje enfordeling av den absolutte beløpsgrensen på30 mill. kroner for tilbakeføring av underskudd.

Det vises til forslag til endring av § 16-62femte ledd i skatteloven.

2.3.8 Forholdet til andre bestemmelser

Tilbakeføring av underskudd etter skatteloven § 14-7

Etter skatteloven § 14-7 kan skattyter tilbakeføreunderskudd i overskudd for de to foregående inn-tektsårene ved opphør av næring og ved oppløs-ning av selskap mv.

Departementet foreslår at den midlertidige til-bakeføringsadgangen ikke skal gjelde for selskap

mv. som er oppløst i underskuddsåret, siden dissevil være omfattet av reglene om tilbakeføring avunderskudd i skatteloven § 14-7 annet ledd.

Det foreslås også at den midlertidige tilbake-føringsadgangen ikke skal gjelde for udekketunderskudd som er oppstått i året for opphør avnæring. Slike underskudd vil kunne tilbakeføresetter bestemmelsen i skatteloven § 14-7 førsteledd. Dersom et selskap som opphører mednæring, har underskudd fra andre kilder i sammeinntektsår, vil imidlertid dette underskuddet fraandre kilder kunne tilbakeføres etter forslaget tilregler om midlertidig tilbakeføringsadgang. Til-bakeføringen for dette underskuddet etter regleneom midlertidig tilbakeføringsadgang for inntekts-året 2020 må da samordnes med tilbakeføringenfor underskudd fra den opphørte næringen etterskatteloven § 14-7 første ledd.

Det vises til forslag til endring av § 16-60 fjerdeledd og § 16-61 fjerde ledd i skatteloven.

Fremføring av underskudd etter skatteloven § 14-6

Underskudd som gir grunnlag for skattefradragfor tilbakeføring, kan ikke gi grunnlag for frem-føring i inntekt for et senere år. Det foreslås der-for en bestemmelse som avskjærer fremføring avdette underskuddet. I likhet med ordningen inn-ført i 2009 foreslås det at avskjæringen kan gjen-nomføres ved at opplysninger om skattefradraget,grunnlaget for dette og eventuelt fremførbartunderskudd etter anvendelsen av skatteloven§§ 16-60 flg. fremkommer på selskapets skatte-oppgjør. Opplysningene lagres i Skatteetatenssaksbehandlingssystem og brukes ved skattefast-settingen for etterfølgende år for å sikre korrektanvendelse av fremførbare underskudd.

Det vises til forslag til endring av § 16-63 annetledd i skatteloven.

Kreditfradrag etter skatteloven §§ 16-20 flg.

Dersom skattyter i tilbakeføringsåret/-årene, dvs.2018/2019, er innvilget kreditfradrag etterreglene i skatteloven kapittel 16 (§ 16-20-krediteller § 16-30-kredit), blir det spørsmål om detteskal ha innvirkning på tilbakeføringen av under-skudd.

En mulig løsning kan være at en justerer fordet tilbakeførte underskuddet ved beregningen avgrunnlag for kreditfradrag for det aktuelle tilbake-føringsåret (de aktuelle tilbakeføringsårene), slikat maksimalt kreditfradrag reduseres. Dette inne-bærer imidlertid at skattefastsettingen for tilbake-føringsåret må endres.


Departementet legger istedenfor til grunn atdet tilbakeførte underskuddet ikke skal få konse-kvenser for beregning av grunnlaget for kreditfra-drag i tilbakeføringsåret. Dette innebærer at denforenklede metoden for gjennomføring av tilbake-føringen, som er omtalt under punkt 2.3.6 ovenfor,kan brukes også i tilfeller der det er innvilget kre-ditfradrag i tilbakeføringsåret/-årene. Departe-mentets forslag kan innebære at et selskap overtid får effektivt fradrag for en større del av skattbetalt til utlandet enn selskapet ellers ville fått.Administrative hensyn tilsier likevel at den enkleløsningen velges, særlig sett i lys av at tilbake-føringsadgangen innføres som et midlertidig til-tak for inntektsåret 2020.

Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag) etter skatteloven § 16-40

Etter skatteloven § 16-40 gis det fradrag i skatt forkostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter(Skattefunn). Dersom fastsatt FoU-fradrag over-stiger utlignet skatt, skal det overskytende beløpetutbetales til skattyter ved skatteoppgjøret etterskattebetalingsloven, jf. skatteloven § 16-40 sjetteledd. Departementet legger til grunn at fradragfor tilbakeføring av underskudd ikke skal påvirkeberegningen av FoU-fradrag for tilbakeførings-året.

2.3.9 Særskatteregimer

Petroleumsskattereglene

I petroleumsskatten eksisterer det i dag ulike sær-ordninger som reduserer behovet for et tiltak iform av midlertidig adgang til tilbakeføring avunderskudd.

Blant annet kan særskattepliktige selskap årligkreve refundert skatteverdien av direkte og indi-rekte utgifter (med unntak av finansutgifter) tilundersøkelse etter petroleumsforekomster (lete-refusjon) dersom selskapet er utenfor skatteposi-sjon. Videre kan underskudd i alminnelig sok-kelinntekt og grunnlaget for særskatt krevesfremført med rente. Dersom selskapet opphørermed særskattepliktig virksomhet, kan skattever-dien av et eventuelt udekket underskudd krevesutbetalt. Slike selskap har dermed allerede ettergjeldende regler gode muligheter for å få nyttig-gjort den fulle skatteverdien av underskudd frasærskattepliktig virksomhet.

Beløpsgrensen for det ekstraordinære tiltaketmedfører at det trolig vil ha begrenset betydningfor selskap som driver utvinningsvirksomhet. Til-

bakeføring av underskudd vil heller ikke medføreen nåverdigevinst for særskattepliktige selskap,siden de alternativt ville ha fått refusjon av skatte-verdi av undersøkelsesutgifter eller rentekompen-sasjon ved fremføring av underskudd.

Etter departementets oppfatning er det likevelikke prinsipielle eller administrative hensyn somtaler mot at den midlertidige tilbakeføringsadgan-gen også skal omfatte de særskattepliktige selska-penes alminnelige inntekt. Det foreslås derforikke noe unntak for denne sektoren.

Skattereglene for kraftverk

I grunnrenteskatten for vannkraftverk samordnesnegativ grunnrenteinntekt beregnet for skattleg-gingsperioden 2007 eller senere i ett kraftverkmed positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk isamme konsern. Videre utbetales skatteverdienav eventuell negativ grunnrenteinntekt etter sam-ordning av grunnrenteinntekt mellom kraftverkskattyteren eier. Refusjon av skatteverdien avnegativ grunnrenteinntekt innebærer et endeligoppgjør av skatteposisjonen, og selskapet vil der-med ikke ha en negativ grunnrenteinntekt somkan fremføres eller tilbakeføres.

Kraftselskapene kan ha underskudd i alminne-lig inntekt i 2020 som vil være omfattet av forsla-get om en midlertidig tilbakeføringsadgang. Deter ikke prinsipielle eller administrative grunner tilå holde inntekter fra kraftproduksjon utenfor ord-ningen med midlertidig tilbakeføring av under-skudd. Underskudd i alminnelig inntekt fra kraft-produksjon likestilles med øvrige inntekter og tapsom skattyter har fra annen virksomhet, og detville være administrativt krevende å skille utalminnelig inntekt fra kraftproduksjon. Det fore-slås derfor ikke unntak for slike inntekter.

Rederibeskatningen

For selskap innenfor den særskilte rederiskatte-ordningen, jf. skatteloven §§ 8-10 flg., vil den mid-lertidige adgangen til å tilbakeføre underskuddbare få betydning for finansunderskudd og -inn-tekt. Underskudd på det skattefrie rederiområdetgir ingen fradragsrett.

For selskap som tidligere har trådt inn i rede-riskatteordningen og for selskap som velger å treinn for 2019 eller 2020, vil det være foretatt ellerskal det foretas en inntredenbeskatning etterskatteloven § 8-14. Inntredenbeskatningen inne-bærer et skattemessig oppgjør, der gevinst vedoppgjøret føres på gevinst- og tapskonto, menseventuelt tap faller bort ved inntreden. Etter


skatteloven § 8-15 femte ledd kommer finansun-derskudd ikke til fradrag i inntekt fastsatt ved inn-tredenoppgjør etter skatteloven § 8-14. Finans-underskudd for inntektsåret 2020 kan derfor ikketilbakeføres i inntektsføring fra gevinst- og taps-konto for inntektsårene 2018 og 2019.

2.3.10 Finansskatt

Finansskatten er en skatt på finansiell aktivitet ogbestår av to elementer. Det ene er en ekstra skattpå lønn fastsatt til 5 pst. av grunnlaget for arbeids-giveravgift. Dette lønnsskatteelementet i finans-skatten berøres ikke av forslagene i denne propo-sisjonen. Det andre elementet er videreføring avskattesats på selskapsoverskuddet (grunnlagetfor skatt på alminnelig inntekt) på 2016-nivå forfinanssektoren på 25 pst., jf. Stortingets skatteved-tak for inntektsåret 2020 § 3-3 annet ledd. Forfinansskattepliktige selskap vil tilbakeføring avunderskudd i 2020 gjøres opp ved at det beregneset skattefradrag på 25 pst. på grunnlag av åretsunderskudd som kan tilbakeføres innenfor ram-mene av ordningen som foreslås her.

Det vises til forslag til endring av § 16-61 femteledd i skatteloven

2.3.11 Personlig næringsdrivende

Personlig næringsdrivende har gode mulighetertil å utnytte næringsunderskuddene i annen almin-nelig inntekt, herunder lønnsinntekter. I tilleggforeligger det en samordningsadgang mellomektefeller.

Personlig næringsdrivende får allerede i dag istor grad utnyttet skatteverdien av næringsunder-skudd i underskuddsåret, slik at behovet for ogeffekten av en tilbakeføringsadgang anses sombegrenset.

Personlige næringsdrivende har dessutenmulighet til å søke om endret forskuddsskatt der-som skattyters økonomi endres. Personlignæringsdrivende skal betale utskrevet forskudds-skatt i fire like store terminer 15. mars, 15. mai,15. september og 15. november i inntektsåret. Ter-minene er fastsatt med sikte på at inntekter skalbeskattes samtidig som de opptjenes, og at lønns-mottakere og personlig næringsdrivende, sombegge er personlige skattytere, skal stilles mestmulig likt i betalingsordningen av skatt. For-skuddsskatten utskrives på bakgrunn av formueog inntekt ved siste skattefastsetting. Grunnlagetfor forskuddsskatten er således skattefastsettin-gen for inntektsåret to år forut for det året for-skuddsskatten gjelder.

En søknad om endret forskuddsskatt kanfremsettes elektronisk gjennom en selvbetje-ningsløsning. Kriteriene for å få nedsatt for-skuddsskatt er at det er overveiende sannsynlig atavviket mellom forventet fastsatt skatt og opprin-nelig utstedt forskuddsbeløp vil utgjøre minst enfemdel av utstedt forskuddsskatt.

Dersom skattyter ikke har restanser av betyd-ning, vil skatten vanligvis settes ned. Nedsattbeløp beregnes på grunnlag av skattyters frem-satte nye opplysninger. Det er opplysninger omforventet inntekt for hele året som legges tilgrunn for ny beregning av forskuddsskatt.

Skattyteren kan videre fritas fra plikten til åinnbetale de gjenstående terminene av forskudds-skatt når det er overveiende sannsynlig at det somallerede er innbetalt, er tilstrekkelig til dekning avden skatten og trygdeavgiften som vil bli fastsattfor inntektsåret. Dersom inntekten har falt borteller dersom det foreligger andre særlige forholdsom gjør det overveiende sannsynlig at innbetaltforskuddstrekk er vesentlig mer enn den skattenog trygdeavgiften som vil bli fastsatt for inn-tektsåret, kan skattekontoret bestemme at detoverskytende skal betales tilbake til skattyteren.

Etter dette foreslås det ikke at den midler-tidige tilbakeføringsordningen for underskuddgjøres gjeldende for personlig næringsdrivende.

2.3.12 Tilpasningsmuligheter

Med den foreslåtte midlertidige tilbakeføringsad-gangen vil det oppstå en økt skattemotivasjon til årealisere latente tap, for eksempel på aksjer derfritaksmetoden ikke får anvendelse, og på fasteiendom. Ikke minst vil dette gjøre seg gjeldende iinterne konsernforhold, der slik realisering ikkeinnebærer noen endring i konsernets reelle, fort-satte disponeringsrett over de involverte eiende-lene i transaksjonene. Også insentivene til å kjøpeopp og innfusjonere underskuddsselskap som iutgangspunktet ikke er i posisjon til å tilbakeføreunderskudd, samt andre former for skattetilpas-ninger, vil øke. Det kan oppstå økt press for åfremskynde tidfesting av kostnader og utsette tid-festing av inntekter. I grenseoverskridende situa-sjoner kan motivasjonen til å redusere inntekterog øke utgifter i Norge bli sterkere.

De nevnte forholdene vil innebære et størrekontrollbehov. Ulike grunnlag for tilsidesettelseav skattyternes påstander og fremstilling av fak-tum, kan få økt aktualitet. Dette gjelder blantannet den generelle lovfestede regelen i skatte-loven § 13-2 om skattlegging ved omgåelse ogbestemmelsen om bortfall av skatteposisjoner i


skatteloven § 13-3. For øvrig vil departementetvurdere løpende om det er behov for særlige tiltakfor å motvirke tilpasninger som nevnt.

2.3.13 Forskriftshjemmel

Departementet har allerede hjemmel til å gi for-skrift til utfylling og gjennomføring av bestemmel-sene om skattefradrag for tilbakeføring av under-skudd. Det er således ikke behov for å gi en nyforskriftsfullmakt om dette.

2.3.14 Provenyvirkninger

De årlige, fremførbare underskuddene i selskaps-sektoren varierer betydelig. I perioden 2014–2018varierte de samlede årlige underskuddene tilfremføring mellom 130 og 170 mrd. kroner. Båderealøkonomiske og finansielle konsekvenser avvirusutbruddet kan potensielt gi betydelige utslagi form av høyere skattemessige underskudd.Departementet legger imidlertid til grunn at enforholdsvis lav andel av de samlede, skatte-messige underskuddene vil kunne tilbakeføres,først og fremst som følge av at tilbakeføringenbegrenses til overskudd de to foregående årene.På usikkert grunnlag anslår departementet atunderskudd i 2020 som kan tilbakeføres mot tid-lige overskudd, vil utgjøre om lag 16 mrd. kroner.

Det påløpte provenytapet i 2020 av forslagetanslås da til i størrelsesorden 3,5 mrd. kroner.Provenytapet bokføres i 2021. Dersom de økono-miske konsekvensene av virusutbruddet blirstørre enn antatt og gir seg utslag i høyere under-skudd, vil det kortsiktige provenytapet øke. Pådenne måten vil tiltakets størrelse bestemmes avhvor alvorlig den økonomiske nedgangen somfølge av koronavirusutbruddet blir.

I årene 2016–2018 har mellom 120 000 og140 000 selskap årlig hatt skattemessig under-skudd. Departementet legger til grunn at antalletkan bli noe høyere i 2020. Departementet anslår atmellom 40 000 og 50 000 selskap vil kunne kvalifi-sere for tilbakeføring av underskudd i 2020. Avdisse vil anslagsvis mellom 50 og 100 selskap fåbegrenset tilbakeføringen som følge av den fore-slåtte maksimumsgrensen på 30 mill. kroner.

Effekten av ordningen er midlertidig. Nårunderskudd tilbakeføres mot overskudd tidligereår, vil det bli mindre underskudd til fremføring til2021 og senere år. Tiltaket fører dermed til at depåløpte skatteinntektene fra 2021 og fremover blirhøyere. Den direkte besparelsen for selskapet til-svarer renteeffekten av å få fremskyndet skattefra-draget for underskuddet. Kostnaden for staten av

et slikt tiltak er derfor langt lavere enn likviditetstil-skuddet til bedriftene. Størrelsen på den negativerenteeffekten for staten avhenger av hvor mange årde tilbakeførte underskuddene hadde blitt frem-ført, dersom tiltaket ikke hadde blitt innført.

Videre vil deler av de årlige, fremførbare under-skuddene i selskapssektoren aldri komme til fra-drag, men annulleres ved opphør av virksomhet.Deler av det kortsiktige provenytapet vil derforutgjøre en ettårig skattelette i 2020 som reverseresi 2021, men som ikke motsvares av økte skatteinn-tekter i senere år. Tiltaket vil imidlertid treffe engruppe selskap som antas å ha forholdsvis godmulighet til å utnytte underskudd, blant annet gjen-nom de ordinære reglene om tilbakeføring avunderskudd ved opphør av virksomhet etter skatte-loven § 14-7. Det permanente provenytapet veddette forslaget kan derfor anses som begrenset.

2.3.15 Administrative forhold

Det er av tekniske og administrative grunner ikkemulig å etablere en generell adgang for tilbake-føring av underskudd i 2020 basert på en ordningmed endring av fastsetting. Det ville føre til enkraftig økning i antall endringssaker, noe somville være svært ressurs- og tidkrevende. Det fore-slås derfor en enklere modell hvor selskapene fåret skattefradrag ved fastsettingen for 2020 pågrunnlag av årets underskudd, begrenset til over-skuddet, det vil si positiv alminnelig inntekt, for deto foregående årene. Verdien av fradraget utbeta-les som et kontanttilskudd. Tiltaket vil kreve res-surser i Skatteetaten, særlig i forbindelse medkontroll. Regjeringen vil eventuelt komme tilbaketil Stortinget om dette.

2.3.16 Ikrafttredelse

Ordningen med skattefradrag for tilbakeføring avunderskudd skal gjelde midlertidig for inn-tektsåret 2020. Det foreslås at endringen trer ikraft straks, med virkning for inntektsåret 2020.

2.3.17 Endret skattefastsetting

Skattyter som omfattes av ordningen med tilbake-føring av selskapsunderskudd i inntektsåret 2020,kan klage over skattefastsettelsen etter skattefor-valtningsloven kapittel 13. Klageadgangen omfat-ter også et eventuelt skattefradrag for tilbake-føring av underskudd. Normalt vil det ikke væregrunn til å klage på tilbakeføringsfradraget, mendet kan forekomme tilfeller hvor skattyter menerdet er gjort feil.


Ordningen med skattefradrag for tilbakeføringav underskudd baseres i utgangspunktet på skatt-yters egen fastsetting i skattemeldingen. Skatte-myndighetene kan ta opp enhver skattefastsettingnår fastsettingen er uriktig, jf. skatteforvaltnings-loven § 12-1. Endring kan resultere i at under-skudd for 2020 som har gitt grunnlag for skattefra-drag, reduseres eller bortfaller helt. En eventuellendring av skattefastsettelsen med reduksjon avunderskudd vil få virkning for innvilget skattefra-drag, ved at dette må tilbakebetales.

Tekniske og administrative hensyn tilsier atendringsadgangen avskjæres i tilfeller der skatt-yter som følge av endring av fastsettingen for til-bakeføringsårene, får endret positiv eller negativinntekt. Dette gjelder for eksempel der skattytergis medhold i en klagesak for tilbakeføringsåretsom resulterer i at overskudd dette året nedsettes.Manglende endring i slike tilfeller vil bare påvirketidfestingen av fradraget for underskuddet.

Det vises til forslag til § 16-63 tredje ledd iskatteloven.


3 Utsatt betaling av formuesskatt

3.1 Innledning og sammendrag

Formuesskatten må betales av eiere selv ombedriften går med underskudd. Noen eiere benyt-ter utbytte fra selskapet til å betale formuesskat-ten. Når selskapet går med underskudd, kanutbytte ikke utdeles av overskuddet. Regjeringenønsker å avhjelpe likviditetsutfordringene i virk-somhetene og foreslår at eiere av bedrifter somgår med underskudd, skal kunne utsette betalin-gen av formuesskatt. Da vil bedrifter med under-skudd kunne slippe å betale utbytte til eiere for ådekke formuesskatt. En slik likviditetshjelp bleogså gitt for inntektsårene 2016 og 2017, se Prop.2 L (2016–2017).

Departementet foreslår en midlertidig ord-ning om utsatt betaling av formuesskatt på virk-somhetsformue for inntektsåret 2020 for person-lige skattytere som eier regnskapspliktig virksom-het med negativt årsresultat i 2020. For selskapsom utarbeider konsernregnskap, er vilkåret atkonsernregnskapet har negativt årsresultat for åfå utsatt betaling av formuesskatten på aksjer imorselskapet.

Ordningen innebærer at skattyter kan søkeom ett års utsatt innbetaling av formuesskatten forinntektsåret 2020 når den forfaller til betaling i2021.

Videre vil skattyter som kan sannsynliggjøreat virksomheten vil gå med underskudd i 2020,kunne søke om fritak for betaling av for-skuddstrekk eller forskuddsskatt for virksomhets-formue i 2020. For at ordningen skal få raskestmulig virkning, fremmes forslaget nå. Det vil giStortinget mulighet til å vedta ordningen før fris-ten for forskuddstrekk og betaling av forskudds-skatt 15. mai.

Departementet foreslår at ordningen medutsatt betaling av formuesskatt inntas i skatte-betalingsloven § 15-3, og at det i forskrift gisregler til utfylling og gjennomføring av bestem-melsen. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraftstraks med virkning for formuesskatt i inn-tektsåret 2020.

3.2 Gjeldende rett

3.2.1 Formuesskatt

For inntektsåret 2020 skal personlige skattytereog dødsbo svare formuesskatt av den delen avskattyters samlede formue som overstiger1,5 mill. kroner (bunnfradraget), jf. Stortingetsskattevedtak §§ 2-1 og 2-3. Samlet formuesskatte-sats er maksimalt 0,85 pst. (0,15 pst. til staten oginntil 0,7 pst. til kommunene).

Aksjeselskap, allmennaksjeselskap, selskapeller sammenslutning som nevnt i skatteloven § 2-2første ledd e og g, verdipapirfond og statsforetaketter statsforetaksloven er fritatt fra formuesskatt,jf. skatteloven § 2-36 første ledd. Selskap og inn-retninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annetledd, og som ikke er fritatt for formuesskattepliktetter skatteloven kapittel 2, svarer formuesskatt tilstaten med 0,15 pst., jf. Stortingets skattevedtak§ 2-2. For disse upersonlige skattyterne er formueunder 10 000 kroner skattefri.

Hovedregelen etter skatteloven § 4-1 er atskattepliktig formue fastsettes til omsetnings-verdien per 1. januar i skattefastsettingsåret avskattyters eiendeler med fradrag for gjeld. Skatte-loven, Finansdepartementets forskrift til skatte-loven, Skattedirektoratets forskrift til skattelovenog årlige takseringsregler fastsatt av Skattedirekto-ratet inneholder regler om verdsetting av formue.

Børsnoterte aksjer verdsettes til 75 pst. avkursverdien 1. januar i skattefastsettingsåret. Forikke-børsnoterte aksjer forskyves verdsettingenav aksjene bakover til inntektsårets inngang, dvs.at selskapets formuesverdi i 2019 brukes vedskattefastsettingen av aksjonærene i 2020.

Ved kapitalendringer i aksjeselskapet skalimidlertid aksjene verdsettes til selskapetsformuesverdi ved inntektsårets utgang, jf. skatte-loven § 4-13. Bestemmelsen hindrer dobbelt-beskatning av utbetalt kapital (beskatning bådehos den som har fått utbetalt kapitalen og hosaksjonæren ved årsskiftet) og sikrer at innbetaltkapital blir formuesskattlagt.

Formuen til deltakere i selskap med deltaker-fastsetting fastsettes ved at verdien av deltakerens


selskapsandel settes til en andel av selskapetsnettoformue beregnet som om selskapet var skatt-yter, jf. skatteloven § 4-40. Verdien av deltakerensselskapsandel settes til 75 pst. av andelen av netto-formuen.

I enkeltpersonforetak regnes skattyter someier av hver enkelt eiendel i enkeltpersonforetaketog får fradrag for foretakets forpliktelser etter dealminnelige reglene. Det skilles ikke mellom pri-vate eiendeler/forpliktelser og foretakets eien-deler/forpliktelser.

3.2.2 Forskuddstrekk og forskuddsskatt for personlige skattytere

Formuesskatten fastsettes i året etter inntektsåretog innkreves sammen med inntektsskatten ogtrygdeavgiften, jf. skattebetalingsloven med for-skrifter. For å lette innkrevingen og redusere risi-koen for skattetap etablerer skattebetalingslovenet system som tar sikte på å sikre at skatten somforventes fastsatt, innbetales i inntektsåret samti-dig med opptjeningen av inntekten.

Personlige skattytere som mottar lønn mv., beta-ler skatt samtidig med opptjeningen ved at arbeids-giver trekker skatt (forskuddstrekk) av ytelsen ihenhold til skattekortet. Dette innbetales avarbeidsgiver i seks terminer. For formue og inntektsom det ikke blir foretatt forskuddstrekk i, skalskattyter (typisk selvstendig næringsdrivende)betale forskuddsskatt. Forskuddsskatten utstedespå grunnlag av formue og inntekt ved siste skatte-fastsetting, jf. skattebetalingsloven § 6-3 annet ledd,og forfaller til betaling i fire like store terminer 15.mars, 15. mai, 15. september og 15. november i inn-tektsåret, jf. skattebetalingsloven § 10-20 første ledd.

Forskuddstrekket eller forskuddsskatten kanendres dersom det er overveiende sannsynlig atinnbetalt forskudd er tilstrekkelig til å dekke skat-ten som vil bli fastsatt for inntektsåret, jf. skattebe-talingsloven § 5-3 annet ledd og § 6-3 femte ogsjette ledd.

Frist for å levere skattemelding er 30. aprilåret etter inntektsåret, og frist for å unngå rentetil-legg er 31. mai. Renten er 1,17 pst. per år, bereg-net fra 1. juli i inntektsåret frem til forfall for førstetermin for restskatt. Første termin for restskattfor personlige skattytere forfaller tre uker etter atskatteoppgjøret ble sendt skattyter, likevel tidligst20. august i skattefastsettingsåret.

3.2.3 Regnskapsplikt

Plikten til å utarbeide årsregnskap og årsberet-ning følger av regnskapsloven kapittel 3, jf. § 1-2.

Norsk regnskapsplikt gjelder som hovedregelbare for regnskapspliktige som er hjemme-hørende i Norge, jf. regnskapsloven § 1-1. Et unn-tak gjelder for utenlandsk foretak som utøver ellerdeltar i virksomhet her i riket eller på norsk konti-nentalsokkel, og som er skattepliktig til Norgeetter norsk intern lovgivning.

Alle norske aksjeselskap, allmennaksje-selskap, finansinstitusjoner og verdipapirfond harregnskapsplikt, jf. regnskapsloven § 1-2.

Selskap som definert i selskapsloven § 1-2første ledd bokstav a, og som ikke er partrederi,er bare regnskapspliktig dersom selskapet i årethar mer enn fem mill. kroner i salgsinntekt eller etgjennomsnittlig antall ansatte på mer enn femårsverk eller flere enn fem deltakere eller en del-taker som er juridisk person med begrensetansvar, jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 4.

Enhver som driver enkeltpersonforetak, erbare regnskapspliktig dersom vedkommende iåret har hatt eiendeler med verdi over 20 mill. kro-ner eller et gjennomsnittlig antall ansatte høyereenn 20 årsverk, jf. regnskapsloven § 1-2 nr. 11.

For å få regnskapsplikt eller opphøre med regn-skapsplikt må vilkårene være henholdsvis oppfylteller ikke oppfylt i to år på rad for foretakene somhar regnskapsplikt etter §§ 1-2 nr. 4 og 11.

Ifølge regnskapsloven § 1-3 utgjør et morsel-skap sammen med ett eller flere datterselskap etkonsern. Regnskapspliktig etter § 1-2 som ikke erenkeltpersonforetak eller utenlandsk foretak skat-tepliktig til Norge, er morselskap hvis vedkom-mende på grunn av avtale eller som eier av aksjereller andeler, har bestemmende innflytelse over etannet foretak, jf. regnskapsloven § 1-3. Konsern-regnskapet skal bygge på de konsoliderte fore-takenes selskapsregnskaper, jf. regnskapsloven§§ 3-2 og 3-6. Det gjelder noen unntak fra pliktentil å føre konsernregnskap for morselskap i under-konsern, jf. regnskapsloven § 3-7.


3.3.1 Bakgrunn

Det ble innført en midlertidig ordning med beta-lingsutsettelse av formuesskatt for inntektsårene2016 og 2017, se Prop. 2 L (2016–2017). Bakgrun-nen for ordningen var ønsket om å gi en midlerti-dig likviditetshjelp til eiere av virksomheter somopplevde underskudd i regnskapene, slik at deikke behøvde å ta ut kapital av virksomheten for åbetale formuesskatt.

Virksomheter opplever nå en periode medmanglende etterspørsel og bortfall av oppdrag


grunnet koronavirusutbruddet. Det vil kunne føretil underskudd i regnskapene.

Regjeringen mener at det også i denne situa-sjonen kan være målrettet å gi en midlertidig likvi-ditetshjelp til eiere av slike virksomheter, slik atde ikke trenger å ta kapital ut av virksomheten forå betale formuesskatt på virksomhetsformue.

På denne bakgrunn foreslår departementet enmidlertidig regel om utsatt betaling av formues-skatt for inntektsåret 2020 for personlige skatt-ytere som eier regnskapspliktige virksomhetermed negativt årsresultat i 2020. Det kan søkes omutsatt innbetaling av formuesskatten for inn-tektsåret 2020 når den forfaller til betaling i 2021.Videre kan det søkes om fritak for forskuddstrekkeller forskuddsskatt i 2020. Dokumentasjon somsannsynliggjør at det forventes et underskudd i2020, må kunne oppgis på forespørsel. For selskapsom utarbeider konsernregnskap, er vilkåret atkonsernregnskapet har negativt årsresultat for åfå utsatt betaling av formuesskatten på aksjer imorselskapet.

3.3.2 Vilkår for å kunne utsette betaling av formuesskatt

Fysiske personer

Fordi det bare er fysiske personer som betaler for-muesskatt (med visse ubetydelige unntak, jf.punkt 3.2.1), foreslår departementet at bare per-sonlige skattytere kan søke om betalingsutset-telse på grunnlag av denne ordningen.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 første og annet ledd.

Virksomhetsformue

I skatteretten må inntektsgivende aktivitet opp-fylle visse vilkår om varighet, omfang mv. for ataktiviteten anses som virksomhet. Dersom forsla-get begrenses til eiere av skattemessig virksom-het, vil flere eiere av holdingselskap mv. væreutenfor ordningen. For at også slike eiere skal fålikviditetshjelp i form av utsatt betaling avformuesskatt, foreslår departementet at vilkåreneom utsatt betaling av formuesskatt heller knyttestil bestemte formuesobjekter, som etter dette for-slaget skal anses som formue i virksomhet.

Departementet foreslår at formue i børs-noterte og ikke-børsnoterte aksjer skal væreomfattet av forslaget. Det vil si at formuesskatt påformue i aksjer i selskap med underskudd i 2020 iutgangspunktet kan utsettes, forutsatt at de øvrigevilkårene for å få betalingsutsettelse er oppfylt.

For deltakere i selskap med deltakerfastset-ting settes verdien av deltakerens selskapsandelved formuesfastsettingen til en andel av selska-pets netto formue beregnet som om selskapet varskattyter, jf. skatteloven § 4-40. Administrativt erdet ikke mer komplisert å gjennomføre utset-telsesordningen for eiere av selskap med deltaker-fastsetting enn for aksjeselskap. Departementetforeslår derfor at formuesskatt på formue i ande-ler i selskap med deltakerfastsetting kan utsettesdersom de øvrige vilkårene for betalingsutsettelseer oppfylt.

Enkeltpersonforetak er virksomhet som drivesav én fysisk person. Det er ikke eierandeler ienkeltpersonforetak, og økonomien i et slikt fore-tak vil ofte være en sammenblanding av vedkom-mendes personlige økonomi og virksomhet. Slikenæringsdrivende har dessuten langt større mulig-heter enn selskap til å utnytte næringsunderskud-dene i annen alminnelig inntekt, det vil silønnsinntekter. I tillegg foreligger samordnings-adgang mellom ektefeller. Næringsdrivende medenkeltpersonforetak får allerede i dag i stor gradutnyttet skatteverdien av næringsunderskudd iunderskuddsåret, slik at behovet for å utsettebetalingen av formuesskatt er mindre enn for sel-skapseiere. Eiere av enkeltpersonforetak risikererheller ikke ekstra skattlegging for å betale formu-esskatten slik utbytteutdeling kan utløse for aksjo-nærer. En utsettelsesordning er administrativtvesentlig mer komplisert å innføre for enkeltper-sonforetak enn for selskap. Departementet fore-slår likevel at eiere av enkeltpersonforetak kan fåutsatt betalingen av formuesskatt for formuensom kan tilordnes virksomheten, forutsatt at deøvrige vilkårene for betalingsutsettelse er oppfylt.

Når det gjelder formuesskatt, behandles skatt-yter som eier av hver enkelt eiendel i enkeltper-sonforetaket og får fradrag for foretakets forplik-telser etter de alminnelige reglene. Skattyters for-mue er en sammenblanding av privat formue ogvirksomhetsformue.

Det finnes avgrensninger i gjeldende formues-skatteregler som kan brukes for å avgjøre hvilkendel av formuesskatten som eventuelt skal utsettesfor eiere av enkeltpersonforetak. Forenklings-hensyn taler mot å innføre nye skiller i formues-skatten for eiendeler i enkeltpersonforetak.

På denne bakgrunn foreslår departementet atformuesskatten som kan utsettes for eiere avenkeltpersonforetak, er formuesskatten på drifts-midlene som er omfattet av skatteloven § 4-17annet ledd og næringseiendom.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 fjerde ledd.


Regnskapsmessig underskudd i inntektsåret 2020

I utgangspunktet bygger skattereglene på selska-penes skatteregnskap. Regnskapsmessig under-skudd kan i utgangspunktet være bedre egnetsom et mål på bedriftseiernes behov for utsettelseav formuesskatt fordi årsregnskapet forutset-ningsvis gir et bedre bilde av bedriftens resultat.Regnskapsstørrelser kan imidlertid være mulig åtilpasse slik at det viser et underskudd som ikkeer reelt. Det skyldes at det kan gjøres valg (vurde-ringer) med hensyn til regnskapsføring sompåvirker regnskapsmessig resultat.

I skatteregnskapet for selskap som skattleg-ges under rederiskatteordningen, inngår i hoved-sak finansielle poster. Dersom vilkåret for utsattbetaling av formuesskatt knyttes til skattemessigunderskudd, vil eiernes nytte av ordningen hoved-sakelig bero på om selskapet har skattemessigfinansoverskudd eller finansunderskudd i detaktuelle inntektsåret. Finansoverskuddet har istor grad sammenheng med utviklingen av dollar-kursen, og det er ingen sammenheng mellom sel-skapenes skattemessige finansresultat og drifts-resultat. På denne bakgrunn foreslår departemen-tet at vilkåret for å få utsatt formuesskatten er atvirksomheten har regnskapsmessig underskudd.

Flere hensyn, som kontroll, likebehandling,gjennomføring av ordningen mv., taler for en fel-les løsning om hvilket regnskap som er relevantfor utsettelsen. Regnskapsloven pålegger regn-skapspliktige å utarbeide årsregnskap. Samtligenorske allmennaksjeselskap og aksjeselskap erregnskapspliktige. For at selskap med deltaker-fastsetting og enkeltpersonforetak skal være regn-skapspliktige, må visse vilkår være oppfylt, jf.punkt 3.2.3. Faren for misbruk og kontrollbehovettaler for at regnskapet oppfyller visse krav. Pådenne bakgrunn foreslår departementet at formu-esskatten bare kan utsettes for formue i virksom-het som er regnskapspliktig etter regnskapsloven.Det betyr at en betydelig andel enkeltpersonfore-tak utelukkes fra ordningen, og trolig en storandel av selskap med deltakerfastsetting.

Koronavirusutbruddet kan føre til at flere virk-somheter får underskudd i 2020. Departementetmener derfor at formålet med utsettelsesord-ningen tilsier at bare eiere av virksomheter somgår med underskudd, får utsatt formuesskatt. Detvil derfor være et vilkår for å få utsettelse at virk-somheten har negativt årsresultat i selskapsregn-skapet i 2020.

Departementet foreslår at for selskap somutarbeider konsernregnskap, er vilkåret at det ernegativt årsresultat i konsernregnskapet i 2020 for

å få utsatt formuesskatten for aksjene i morselska-pet. For disse selskapene gir konsernregnskapetbest uttrykk for den økonomiske stillingen i virk-somheten. Selskapsregnskapet får dermed ingenbetydning for om eierne kan benytte utsettelses-ordningen eller ikke. At vilkåret for å benytte ord-ningen knyttes til konsernregnskapet, gjør at denivaretar formålet om å hjelpe eiere av virksom-heter som går med midlertidig underskudd.

Ved søknad om utsatt betaling av formuesskattfor inntektsåret 2020 i forbindelse med innleve-ring av skattemelding for 2020 i 2021, må skattyterpå forespørsel kunne dokumentere at virksomhe-ten gikk med underskudd i det kvalifiserende års-regnskapet for 2020. Dersom virksomheten ikkehar ferdigstilt årsregnskap på dette tidspunktet,må skattyter kunne legge frem ferdigstilt årsregn-skap straks dette er klart i tråd med lovbestemtefrister.

Ved endring av forskuddstrekk eller forskudds-skatt i 2020 må skattyter kunne sannsynliggjøre atvirksomheten forventes å gå med underskudd i2020 basert på foreløpige regnskapstall, for eksem-pel kvartalsrapporter, månedsrapporter e.l.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 første og andre ledd.

Forholdet til EØS-avtalen

For å unngå at forslaget er i strid med Norges for-pliktelser etter EØS-avtalen, må muligheten til åutsette betalingen av formuesskatt også omfattevirksomhetsformue i EØS-land. På denne bak-grunn foreslår departementet at skattyter som erformuesskattepliktig til Norge for virksomhets-formue i et EØS-land, er omfattet av utsettelses-ordningen så lenge de øvrige vilkårene er oppfylt.Regnskapsplikten etter utenlandske rettsreglermå være tilsvarende som etter norsk regnskaps-lovgivning for å kunne kreve utsettelse for formuei EØS-land. Betaling av formuesskatt for formue iland utenfor EØS skal ikke kunne utsettes.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 tredje ledd.

Terskelbeløp

For å motvirke at ordningen med utsatt betalingav fastsatt formuesskatt omfatter skattytere somikke har et behov av betydning for skatteutset-telse, for eksempel skattytere som eier ubetyde-lige aksjeposter eller ikke betaler formuesskatt avbetydning, foreslår departementet at formues-skatten bør være av en viss størrelse. Departe-mentet foreslår at den formuesskatten som kan


utsettes basert på underskudd i årsregnskapet for2020, må være til sammen minst 30 000 kroner iinntektsåret for at skattyter kan kreve å utsettebetaling av den.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 femte ledd.

Utsettelsens lengde

Departementet foreslår at ordningen gjelder forformuesskatt i inntektsåret 2020.

Utsatt betaling av formuesskatten betyr atskattyter må betale formuesskatt for to inntektsårnår utsettelsesperioden utløper. Den utsatte beta-lingsforpliktelsen opprettholdes uavhengig avhvordan formuens verdi har utviklet seg, og selvom virksomheten har gått konkurs i løpet av peri-oden. På denne bakgrunn foreslår departementetat betaling av formuesskatten kan utsettes i ett år(til 2022) når vilkårene for betalingsutsettelse eroppfylt.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 femte ledd.

3.4 Beregning av den utsatte skatten

Administrative hensyn tilsier at beløpet som utset-tes, bør settes til formuesverdien av aksjen/ande-len/eiendelen multiplisert med skattesatsen, detvil si uten å trekke inn en forholdsmessig andel avskattyters bunnfradrag og gjeld på de aktuelle for-muesobjektene. Formuesskatten beregnes iutgangspunktet på vanlig måte, og deretter trek-kes formuesskatten på de aktuelle eiendelene utdersom den er 30 000 kroner eller høyere. Maksi-mal utsatt skatt skal likevel være den fastsatte for-muesskatten for inntektsåret, slik at det bare erformuesskatten som kan utsettes.

3.5 Fremgangsmåte for utsettelsen

For å unngå at skattytere som ikke har behov foreller ikke ønsker utsettelsen, blir tvunget inn iden, bør utsettelsen gjelde bare for skattytere somkrever utsatt betaling.

Det foreslås at formuesskatten for inntektsåret2020, som fastsettes i 2021, kan utsettes ett år.Betalingsfristen for den utsatte formuesskattenregnes fra forfall for første termin av restskatt (i2021), jf. skattebetalingsloven § 10-21 første ledd.Fristen vil derfor kunne variere for den enkelte

skattyter. Det vil bli sendt ut eget krav om betalingav den utsatte formuesskatten i forkant av beta-lingsfristen i 2022.

Departementet foreslår at skattyter må kreveutsettelse av formuesskatten innen fristen forlevering av skattemeldingen. Dette gjelder selvom skattyter har søkt om og fått nedsatt for-skuddstrekk eller forskuddsskatt, jf. punkt 3.2.2.

3.6 Renter, ny betalingsfrist mv.

Betalingsutsettelsen er å anse som et lån fra sta-ten. For å begrense bruken av ordningen medbetalingsutsettelse til eiere av selskap med likvidi-tetsproblemer, er det avgjørende at skattyter måbetale renter i betalingsutsettelsesperioden.

Det foreslås at renten settes slik at ordningen iall hovedsak blir økonomisk interessant for eiereav selskap med likviditetsproblemer. Departemen-tet legger til grunn at eiere av virksomheter utenlikviditetsproblemer vil ha andre finansierings-muligheter.

I utgangspunktet bør renten gjenspeile skattyt-ers rentevilkår på lån med tilsvarende sikkerhettatt opp i det private markedet. Ved betalingsutset-telser etter skattebetalingsloven skal kravet nor-malt sikres, enten ved at det stilles frivillig sikker-het eller ved at kravet søkes sikret ved utlegg. Forat ordningen skal være gjennomførbar, foreslåsdet imidlertid at det ikke skal kreves sikkerhets-stillelse ved ordningen med utsatt betaling av for-muesskatten. Skattekrav har uansett en høyereprioritet enn andre usikrede lån. I ordningen somble innført høsten 2016, ble renten satt til 6 pst.

Departementet foreslår at det i loven kunangis at utsatt formuesskatt skal tillegges en egenrente frem til ny betalingsfrist for den utsatte for-muesskatten, og at det i forskrift gis nærmerebestemmelser om utformingen av rentebestem-melsen, herunder om rentesats, renteperiode ogberegning av renten. Dette innebærer blant annetat rentesatsen kan bli justert ved vesentligeendringer i markedsrenten.

Betales ikke skatten innen den utsatte beta-lingsfristen, foreslår departementet at det skalpåløpe forsinkelsesrenter på vanlig måte, jf.skattebetalingsloven § 11-1. Per 1. januar 2020 erdenne 9,5 pst. Departementet foreslår at forsinkel-sesrente beregnes på grunnlag av kravet og til-lagte renter i utsettelsesperioden.

Det vises til forslag til skattebetalingsloven§ 15-3 sjette ledd.


3.7 Forskuddsskatt – effekt i 2020

En målsetning med en ordning med utsatt beta-ling av formuesskatt er å avhjelpe likviditetsutfor-dringene til eiere av virksomheter som er påvirketav koronavirusutbruddet, slik at de ikke trenger åta ut kapital av virksomheten for å betale for-skuddstrekk eller forskuddsskatt på formuesskatti 2020.

Etter gjeldende regler kan skattyter fritas forgjenstående betalinger av forskuddstrekket ogforskuddsskatten når det er overveiende sannsyn-lig at det som allerede er innbetalt, er tilstrekkeligtil å dekke «den skatt og trygdeavgift som vil blifastsatt for inntektsåret». Endring av forskudds-skatten kan etter disse reglene bare endres der-som utstedt forskuddsskatt er for høy sammenlig-net med forventet fastsatt skatt.

En bedring av likviditeten for skattyterne erønskelig også i tilfeller hvor det er utstedt riktigforskuddsskatt, dvs. der forskuddsskatten antas åsamsvare med forventet fastsatt skatt. For å oppnåat forskuddsskatten også kan endres i slike tilfel-ler er det behov for en bestemmelse som åpneropp for at det kan gis helt eller delvis fritak forbetaling av resterende forskuddsbetalinger for2020, dvs. at skattyter gis fritak for betaling avhele eller deler av forskuddstrekket ut året ellerforskuddsskatten for andre, tredje og fjerde ter-min med forfall 15. mai, 15. september og 15.november. Departementet mener skattyter børkunne få fritak for forskuddstrekk og forskudds-skatt tilsvarende forventet utsatt formuesskatt.Det vises til skattebetalingsloven § 15-3 femteledd.

Departementet foreslår at det ikke åpnes fortilbakebetaling av allerede innbetalt for-skuddstrekk eller forskuddsskatt før skatteopp-gjøret året etter, fordi dette vil være teknisk van-skelig og svært ressurskrevende å håndtere forinnkrevingsmyndighetene. Skattytere som ikkeendrer forskuddstrekket eller forskuddsskatten i2020 og dermed allerede har betalt inn skatt somoverstiger det vedkommende skal betale med ord-ningen med utsatt formuesskatt, vil få bedret sinlikviditet ved at de får utbetalt et tilgodebeløp vedskatteoppgjøret i 2021. Beløpet skal betales til-bake i 2022.

3.8 Forskriftshjemmel

Det foreslås at departementet gis hjemmel til å giforskrift til gjennomføring og utfylling av bestem-melsene om utsatt betaling av formuesskatt.

3.9 Økonomiske konsekvenser

På usikkert grunnlag anslås provenytapet vednedsatt forskuddsbetaling i 2020 til om lag400 mill. kroner bokført i 2020.

Eiere som får fritak for forskuddsbetaling, kani henhold til gjeldende regler innbetale tilleggsfor-skudd for inntektsåret 2020 innen 31. mai 2021uten rentetillegg. I praksis kan dermed eiere få enrentefri utsettelse av betalingen av formues-skatten.

Eiere av virksomhetsformue i bedrifter somhar gått med underskudd i 2020, kan søke om ettårs utsettelse for formuesskatt for inntektsåret2020 når den forfaller til betaling i 2021. Det iso-lerte provenytapet av denne utsettelsen anslås tilom lag 20 mill. kroner bokført i 2021.

Provenytapet av ordningen er midlertidig fordidet kun er en utsettelse av formuesskattebetalin-gene. Provenytapet vil motsvares av økte skatte-inntekter i senere år. Det legges til grunn at defleste eiere vil velge å innbetale tilleggsforskudd i2021. For 2021 anslås dermed skatteinntektene åøke med om lag 380 mill. kroner bokført, og med20 mill. kroner i 2022.

For staten vil ordningen kunne medføre et ren-tetap på den delen av utsatt forskuddsskatt sombetales innen 31. mai 2021. For formuesskatt somdet søkes om betalingsutsettelse for fra 2021 somkan vare inntil ett år, vil det ikke påløpe rentetapfor staten fordi det skal betales rente på beløpenesom utsettes.

3.10 Administrative konsekvenser

Ordningen med utsatt betaling av formuesskatt vilvære administrativt krevende både for skattyterog Skatteetaten. Formuesskatten på de aktuelleeiendelene må splittes fra resten av formuesskat-ten som skattyter skal betale, og den utsatte skat-ten må håndteres separat. Selv om en tilsvarendeordning har vært i bruk tidligere, vil en gjeninn-føring kreve oppdatering og tilpasning. Videre harSkatteetaten innført nye systemer og grensesnittsom gjør at deler av arbeidet må gjøres på nytt.

Skattyter må selv søke om å få endret for-skuddsskatten og kreve å få utsatt formuesskat-ten. Både skattemeldingen og kontroll av skatte-oppgjøret kan bli mer krevende for skattyter meden slik ordning.

For Skatteetaten medfører forslaget merkost-nader både til utvikling og tilpasning av etatens IT-systemer, økt manuell saksbehandling og med-følgende behov for økt kontroll. Skatteetaten har


ikke opplysninger om regnskapsmessig under-skudd i sine registre, og det er ikke mulig med enautomatisert løsning uten omfattende program-meringsjobb. Opplysningene må derfor trolig istor grad rapporteres av skattyter selv. Regjerin-gen vil eventuelt komme tilbake til Stortinget omkonsekvensene for Skatteetaten.

3.11 Ikrafttredelse og tiltakets virkningstid

Ordningen med nedsatt forskuddstrekk og for-skuddsskatt og utsatt betaling av formuesskatt foreiere av virksomheter med regnskapsmessigunderskudd skal gjelde midlertidig for formues-skatten for inntektsåret 2020. Departementet fore-slår at forslaget trer i kraft straks med virkning forformuesskatt i inntektsåret 2020.


4 Flypassasjeravgift oppheves midlertidig

Finansdepartementet foreslår å oppheve flypas-sasjeravgiften for flyginger i perioden fra 1. januar2020 til og med 31. oktober 2020. Fra 1. november2020 vil flyginger igjen være avgiftslagt i tråd medStortingets vedtak om flypassasjeravgift for bud-sjettåret 2020. Tiltaket forventes å ha liten påvirk-ning på omfanget av flyginger i en periode hvordet er smittehensyn som i første rekke avgjøretterspørselen etter flyreiser. Derimot er tiltaketment som en midlertidig lettelse for flyselskapeneunder utbruddet av koronaviruset.

Avgiften har først og fremst til formål å skaffestaten inntekter, men kan ha en miljøeffekt ved atden reduserer etterspørselen etter flyreiser.Departementet viser til at reiselivet generelt ogluftfarten spesielt, er sterkt rammet av virus-utbruddet. Å opprettholde en fiskal avgift på fly-reiser kan bidra til å forsterke de negative økono-miske konsekvensene av virusutbruddet.

Avgiftsplikten oppstår når flygingen påbegyn-nes fra norsk lufthavn, og avgiften beregnes perpassasjer som påbegynner avgiftspliktig flygingfra norsk lufthavn. En oppheving av avgiften iperioden 1. januar 2020 til og med 31. oktober2020 innebærer at avgiften oppheves både for fly-ginger som er foretatt tidligere i år og for flygin-

ger som påbegynnes i tiden frem til og med31. oktober 2020. Det er uten betydning foravgiftsplikten når flybilletten ble kjøpt. Flygingersom påbegynnes 1. november 2020 eller senere,vil være avgiftspliktige.

Avgiftsplikten påhviler flyselskapet. De avgifts-pliktige flyselskapene skal innbetale avgiftensenest den 18. i måneden etter at avgiftspliktenoppsto. Dette gjelder uavhengig av når flysel-skapet har mottatt betaling for flybilletten. Avgifts-pliktige flyselskaper vil derfor allerede ha inn-betalt avgift på flyginger i januar og i noen tilfellerogså for flyginger i februar. Det følger av forslagetat innbetalt avgift for flyginger tidligere i år skaltilbakebetales til flyselskapene. Departementet vili forskrift gi bestemmelser om slik tilbakebeta-ling.

I saldert budsjett for 2020 er det lagt til grunnet proveny fra flypassasjeravgiften på 1 900 mill.kroner i 2020. Provenytapet ved forslaget anslås til1 560 mill. kroner påløpt og bokført i 2020 sam-menlignet med saldert budsjett. Forslaget antasikke å ha administrative konsekvenser. Se forøvrig omtale av øvrige tiltak i luftfartssektoren iProp. 52 S (2019–2020).


5 Endringer i permitteringsregelverket

5.1 Innledning

Regjeringen foreslår å redusere arbeidsgiverperi-oden fra 15 til 2 dager, jf. omtale i Prop. 52 S(2019–2020). Formålet er å redusere arbeidsgive-res kostnader ved permittering slik at de bedrekan tilpasse seg markedssvikt. Det er vanskelig åforutse hvor omfattende konsekvensene av spred-ningen av koronaviruset vil bli. På bakgrunn avdette foreslås det en ny forskriftshjemmel som giradgang til å fravike bestemmelsene om arbeids-giverperioden i henhold til permitteringslønns-loven § 3 første ledd, i særlige tilfeller.

5.2 Gjeldende rett

Gjennom permitteringer løses arbeidstaker mid-lertidig fra arbeidsplikten, og arbeidsgiver løsesmidlertidig fra lønnsplikten. Arbeidsforholdetbestår, og det er en forutsetning for å permittereat det dreier seg om en midlertidig arbeids-mangel. Det forutsettes at den permitterte harrett og plikt til å gå tilbake til arbeidet når det ikkelenger er grunnlag for permitteringen. Dermedunngår man oppsigelser i forbindelse med relativtkortvarig arbeidsmangel. Virksomhetene gismulighet for å beholde kompetent arbeidskraft,og den enkelte permitterte sikres delvis kompen-sasjon for inntektstapet gjennom rett til dag-penger under permittering.

Selve permitteringsinstituttet og arbeidsgiversadgang til å permittere er ikke regulert i lov ellerforskrift, men fremforhandlet mellom partene iarbeidslivet, og følger ellers av sedvanerett.Bestemmelsene om permittering i Hovedavtalenmellom LO og NHO har dannet mønster for prak-sis også utenfor avtalens område. Arbeidsgiverslønnsplikt under permittering er regulert i lov 6.mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering(permitteringslønnsloven), og arbeidstakers rett tildagpenger under permittering følger av folketrygd-loven § 4-7 og forskrift 16. september 1998 nr. 890om dagpenger under arbeidsløshet, kapittel 6.

Etter permitteringslønnsloven § 3 første leddhar arbeidsgiver lønnsplikt under permittering de

første 15 dagene av permitteringsperioden.Arbeidsgiverperioden løper fra og med den førstearbeidsdagen permitteringen omfatter.

Etter arbeidsgiverperioden på 15 dager fritasarbeidsgiverne fra lønnsplikten i inntil 26 ukerinnenfor en 18-månedersperiode. I denne perio-den kan de permitterte motta dagpenger etterfolketrygdloven § 4-7, forutsatt at vilkårene ellerser oppfylt, herunder vilkåret om minst 50 prosentreduksjon av arbeidstiden. Dagpengene utgjør62,4 prosent av tidligere inntekt opp til seks gan-ger folketrygdens grunnbeløp. Dagpenger underpermittering gis i en periode på maksimalt 26uker innenfor en 18-månedersperiode.

På denne måten blir kostnadene ved permitte-ring delt mellom arbeidsgiverne, arbeidstakerneog staten.


I den særlige situasjonen vi ser nå, foreslås det atarbeidsgiverperioden reduseres til 2 dager, fremtil og med 31. oktober 2020. Se for øvrig omtale iProp. 52 S (2019–2020).

Det er vanskelig å forutse hvor omfattendekonsekvensene av spredningen av koronavirusetvil bli på lengre sikt. Behovet for ytterligereendringer i permitteringsreglene vil løpende blivurdert.

Dersom det oppstår behov for og ønske omflere regelverksendringer som raskt kan vedtasog iverksettes, er én mulighet å utvide gjeldendehjemmel til å gi forskrifter som fraviker hovedre-glene etter permitteringslønnsloven § 3. Hjem-melen foreslås begrenset til å gjelde særligeomstendigheter, og det forutsettes at den bareskal kunne komme til anvendelse i situasjonerhvor det er påkrevd av hensyn til alvorlige sam-funnsmessige konsekvenser, slik som usikker-heten om konsekvensene av smittespredningennå.

Det vises til forslag til endring i permitterings-lønnsloven § 3 første ledd første punktum og nyttåttende ledd. Det foreslås at endringene trer ikraft straks.


Forslag til ny § 3 b gir regler om redusertvarighet for arbeidsgivers lønnsplikt i starten aven permitteringsperiode (arbeidsgiverperiode I),jf. lovens § 3 første ledd, i en begrenset periodefrem til og med 31. oktober 2020.

Ny § 3 b første ledd gjelder bare varigheten avarbeidsgiverperioden, som frem til og med31. oktober 2020 endres fra 15 til 2 dager.

I annet ledd gis departementet forskriftshjem-mel til å gi regler om arbeidsgiverperioden somfraviker fra bestemmelsene i § 3 første ledd, her-under også de bestemmelsene som gjelder bereg-ning av arbeidsgiverperioden. Forskriftshjemme-len forutsettes bare å kunne benyttes når det fore-ligger særlige omstendigheter, og gjelder midler-tidig frem til og med 31. oktober 2020. Det leggesopp til at Arbeids- og sosialdepartementet på etsenere tidspunkt vurderer en mer generell for-skriftshjemmel for å kunne gjøre endringer iarbeidsgiverperioden.

5.4 Ikrafttredelse, administrative og økonomiske konsekvenser

Som det fremgår ovenfor, er det behov for tiltaksom raskt kan iverksettes. Det legges derfor tilgrunn at lovendringen trer i kraft straks. Den gjø-res gjeldende også for permitteringer som eriverksatt før ikrafttredelsen, slik at arbeidsgiver-perioden «fryses» på det antallet dager som eravviklet ved ikrafttredelsen, og som utgjør minstto dager. Hvis arbeidsgiverperioden er avvikletmed f.eks. 6 dager, vil den da anses som avsluttet.De permitteringene som nå varsles som følge avkoronaviruset, antas i all hovedsak være omfattetav endringen.

Det foreslås at det i lovvedtaket gis hjemmelfor å gi nærmere bestemmelser i forskrift omdette.

En reduksjon av antallet dager med lønnspliktved permittering fra 15 til 2 dager vil gi en økningi utgiftene til dagpenger under kap. 2541, post 70,jf. omtale i Prop. 52 S (2019–2020).

Innføring av forskriftshjemmelen vil i seg selvikke ha økonomiske konsekvenser.


6 Endringer i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven

6.1 Bakgrunn

Behovet for å kunne gi særregler i folketrygdloveni situasjoner der det foreligger utbrudd eller farefor utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom eraktualisert. Verdens helseorganisasjon har erklærtutbruddet av koronavirus for en «alvorlig hendelseav betydning for internasjonal folkehelse». Utbrud-det viser at det er behov for hjemmel til å gi sær-lige regler i slike situasjoner, for å støtte opp undertiltak som kan begrense smitte, samt andre nød-vendige tiltak som kan motvirke alvorlige negativekonsekvenser i samfunnet.

Regjeringen mener at dagens regelverk i storgrad dekker behov for inntektskompensasjon vedfravær fra arbeid som oppstår som følge avutbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom. Dettegjelder f.eks. rett til sykepenger pga. smittefare ogomsorgspenger ved stengte skoler og barnehagerpga. smittefare. Regjeringen mener likevel at entydelig hjemmel vil gi en klarere forankring, ogåpne for flere tiltak. En forskriftshjemmel er dess-uten viktig for å ta høyde for fremtidige scenarier.

Som følge av at det i forbindelse med virus-utbruddet kreves rask handling, fremmer regje-ringen lovforslag uten å ha gjennomført offentlighøring av forslagene. Regjeringen vil så snartsituasjonen er under kontroll, evaluere erfarin-gene med de foreslåtte endringene og vurdere omdet er behov for å komme tilbake til Stortinget.

Regjeringen viser til forslag til ny § 25-16 ifolketrygdloven og ny § 12-16 i arbeidsmiljøloven.Det foreslås at endringene trer i kraft straks.


Det kan fremover være behov for på kort varsel åiverksette tiltak som kan forhindre smitte i befolk-ningen. Det må sikres nødvendig hjemmelsgrunn-lag for å kunne gjøre midlertidige tilpasninger ifolketrygdloven for å legge til rette for slike tiltak.I enkelte tilfeller kan tiltakene medføre at noenblir særlig økonomisk skadelidende. Myndig-hetene bør da ha mulighet til å innføre midler-tidige kompenserende tiltak.

I en situasjon med alvorlig smittefare er detviktig at helsetjenestenes ressurser benyttes bestmulig. Økt bruk av egenmelding kan reduserepresset på helsetjenestene. Arbeidsgiver kan girett til å bruke egenmelding i hele arbeidsgiver-perioden for sykepenger. Det skal drøftes med detillitsvalgte om utvidet rett til egenmelding skalgis, jf. folketrygdloven § 8-24 tredje ledd. Arbeids-og sosialdepartementet foreslår at det i forskriftogså kan gis unntak fra å kreve legeerklæringsom nødvendig dokumentasjon for å kunnebehandle saker etter folketrygdloven. Hjem-melen åpner også for å forskriftsfeste at eventu-elle krav til personlig fremmøte hos lege for å fålegeerklæring kan fravikes. Unntak fra krav omlegeerklæring må brukes med varsomhet og børhovedsakelig brukes i saker hvor risikoen formisbruk er lav.

Folketrygdloven § 8-4 regulerer retten til syke-penger. Etter første ledd er det et vilkår for syke-penger at man er arbeidsufør på grunn av en funk-sjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom ellerskade. Personer som har, eller etter en faglig vur-dering antas å ha, en smittsom sykdom, jf. smitte-vernloven § 1-3 nr. 2, vil kunne ha rett til syke-penger etter alminnelige regler i § 8-4 første ledd.

§ 8-4 tredje ledd regulerer rett til sykepenger ien rekke andre tilfeller. Etter tredje ledd bokstavf) kan det gis sykepenger når «vedkommendemyndighet har nedlagt forbud mot at vedkom-mende arbeider på grunn av smittefare». Bestem-melsen er rettet mot tilfeller som er omfattet avsmittevernloven § 4-2, som regulerer forbud motutførelse av arbeid m.m.

Utøvelsen av et «føre var»-prinsipp senker ter-skelen for å være borte fra jobb. Dette må normaltløses ved tiltak på arbeidsplassen, som hjemme-kontor eller lignende. I enkelte tilfeller vil det ikkevære mulig å tilrettelegge arbeidet, samtidig somsituasjonen ikke dekkes av reglene for syke- ogomsorgspenger. Muligheter til å utvide eller gjøreunntak fra gjeldende regelverk kan sikre aktivoppslutning om helsemyndighetenes råd og anbe-falinger. Departementet foreslår derfor at det gishjemmel til å fastsette nærmere regler om dette iforskrift.


Det kan etter gjeldende regelverk gis omsorgs-penger dersom barnepasser er syk (§ 9-5 b). Allemå se etter smidige løsninger for å holde hjulene igang. På den enkelte arbeidsplass må arbeidsgiverog arbeidstakere finne felles løsninger. Dersombarnehagen eller skolen stenger på grunn avutbrudd eller fare for utbrudd av allmennfarligsmittsom sykdom anses dette som at barnepasserer syk og gir dermed rett til omsorgspenger.

Lovforslaget innebærer at Arbeids- og sosial-departementet i forskrift kan gi unntak fra krav tillegeerklæring, gi nærmere regler om rett til syke-penger etter § 8-4 for personer som har eller kanantas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgspen-ger, samt unntak fra pålagte plikter. På disse områ-dene kan det haste å iverksette tiltak, og det fore-slås at departementet får fullmakt til å fastsetteeventuelle forskrifter.

Videre foreslår Arbeids- og sosialdepartemen-tet at Kongen i statsråd i forskrift kan gi bestem-melser som utvider trygdens ansvar for å utbetaleytelser etter folketrygdloven. Slike tiltak bør fast-settes av Kongen i statsråd, siden de kan væremer inngripende og fordi de vil kunne få vesent-lige samfunnsmessige og budsjettmessige konse-kvenser. Myndighetene må vurdere situasjonenløpende og ikke iverksette unødvendige tiltak.Muligheten til å gi særlige regler skal bare benyt-tes når det er nødvendig.

Forslaget til ny § 25-16 i folketrygdloven girhenholdsvis Kongen i statsråd og departementethjemmel til å gi forskrifter i tilfeller der det fore-ligger utbrudd eller fare for utbrudd av allmenn-farlig smittsom sykdom. Det foreslås at Kongen istatsråd kan gi regler som utvider trygdensansvar for å utbetale ytelser etter folketrygdloven.Uttrykket «trygdens ansvar for å utbetale ytelser»omfatter her både utbetaling til den enkelte ogrefusjon til arbeidsgiver. Videre foreslås at depar-tementet kan gi regler om unntak fra krav til lege-erklæring, rett til sykepenger etter § 8-4 for perso-ner som har eller kan antas å ha smittsom syk-dom, rett til omsorgspenger og unntak fra pålagteplikter. Unntak fra pålagte plikter kan f.eks. væreaktivitetsplikt, krav om å delta på møter o.l.

Reglene om rett til permisjon i arbeidsmiljø-loven kapittel 12 har nær tilknytning til «mot-svarende» regler om stønad etter folketrygdloven.Etter Arbeids- og sosialdepartementets oppfat-ning vil det kunne være behov for også å kunnefastsette særlige bestemmelser om rett til permi-sjon for arbeidstakere i situasjoner hvor det fore-ligger utbrudd eller fare for utbrudd av allmenn-farlig smittsom sykdom, så lenge smittefaren ertilstede. Regjeringen foreslår at det fastsettes en

hjemmel for å kunne gi slike regler i ny § 12-16 iarbeidsmiljøloven.

Forslaget til ny § 12-16 i arbeidsmiljøloven girArbeids- og sosialdepartementet hjemmel til åkunne fastsette særlige forskrifter om rett til per-misjon som avviker fra det som ellers følger avarbeidsmiljøloven kapittel 12. Vilkåret for å kunnegi slike regler er at det det foreligger utbruddeller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsomsykdom, jf. folketrygdloven § 25-16. I likhet medfolketrygdlovens bestemmelse, kan eventuellesærlige forskriftsbestemmelser i slike situasjonerbare gis virkning så lenge smittefaren er tilstede.

Regjeringen viser til forslag til ny § 25-16 ifolketrygdloven og ny § 12-16 i arbeidsmiljøloven.

6.3 Ikrafttredelse, administrative og økonomiske konsekvenser

Det foreslås at lovendringene skal tre i kraftstraks.

Forskriftshjemmelen som foreslås vil i seg selvikke ha økonomiske eller administrative konse-kvenser. De økonomiske og administrative konse-kvensene knyttet til å fastsette for-skrifter, vilavhenge av hvilke tiltak som foreslås iverksatt.

6.4 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til ny § 25-16 i folketrygdloven

Bestemmelsen gir henholdsvis Kongen i statsrådog Arbeids- og sosialdepartementet hjemmel til ågi forskrifter i tilfeller der det foreligger utbruddeller fare for utbrudd av allmennfarlig smittsomsykdom. Det foreslås at Kongen i statsråd kan giregler som utvider trygdens ansvar for å utbetaleytelser etter folketrygdloven. Videre foreslås atArbeids- og sosialdepartementet kan gi forskriftom unntak fra krav til legeerklæring, rett til syke-penger etter § 8-4 for personer som har eller kanantas å ha smittsom sykdom, rett til omsorgs-penger og unntak fra pålagte plikter. Uttrykket«trygdens ansvar for å utbetale ytelser» omfatterher både utbetaling til den enkelte og refusjon tilarbeidsgiver. Hjemmelen kan tas i bruk uavhen-gig av om det er fattet tiltak med hjemmel i smitte-vernloven.

Til ny § 12-16 i arbeidsmiljøloven

Bestemmelsen gir Arbeids- og sosialdepartemen-tet hjemmel til å kunne fastsette særlige forskrif-


ter om rett til permisjon som avviker fra det somellers følger av arbeidsmiljøloven kapittel 12. Vil-kåret for å kunne gi slike regler er at det fore-ligger utbrudd eller fare for utbrudd av allmenn-farlig smittsom sykdom, jf. folketrygdloven

§ 25-16. I likhet med folketrygdlovens bestem-melse, kan eventuelle særlige forskriftsbestem-melser i slike situasjoner bare gis virkning sålenge smittefaren er tilstede.


7 Tidsbegrenset unntak fra avkorting i pensjon for helsepersonell

7.1 Innledning

Finansdepartementet, i samråd med Arbeids- ogsosialdepartementet, legger med dette frem for-slag til endringer i– lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjons-

kasse § 26 sjette ledd– lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for

apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1– lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for

sykepleiere § 11 tredje ledd

I forbindelse med utbrudd av koronavirus leggerregjeringen til rette for at kvalifisert og nødvendigpersonell ved behov kan mobiliseres til arbeid ioffentlig helsesektor. Alderspensjonister er idenne sammenheng en aktuell gruppe.

Felles for de pensjonsordningene som herforeslås endret, er at arbeidsinntekt kan medføreavkorting eller bortfall av pensjon. Departementetlegger i denne proposisjonen frem forslag sominnebærer at disse reglene suspenderes på nær-mere angitte vilkår og for en begrenset periode iforbindelse med utbrudd av koronavirus.

7.2 Bakgrunn

Det er grunn til å anta at langt flere kan bli syke avkoronavirus enn av ordinær sesonginfluensa.

På denne bakgrunn kan et behov for øktbemanning i offentlig helsesektor ikke utelukkes.

For å møte et slikt bemanningsbehov, leggerregjeringen til rette for at det kan rekrutteres kva-lifisert personell gjennom frivillig mobilisering.Dersom situasjonen likevel tilsier det, kan detvære aktuelt for myndighetene å beordre kvalifi-sert personell til tjeneste.

Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig ogsosial beredskap (helseberedskapsloven) har tilformål å verne befolkningens liv og helse og bidratil at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kantilbys befolkningen under krig og ved kriser ogkatastrofer i fredstid, jf. § 1-1 første ledd. I med-

hold av § 4-1 første ledd kan beordringspliktig per-sonell blant annet pålegges å forbli i tjeneste utover ordinær arbeidstid, møte frem på nærmereangitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innenvirksomheter loven omfatter.

Generelt for de pensjonsordningene somforeslås endret, gjelder at pensjonisten ikke frittkan jobbe ved siden av pensjonen før den avkor-tes eller faller bort, se redegjørelsen i punkt 7.3.Departementet foreslår bestemmelser som sus-penderer disse reglene ved frivillig eller pålagtarbeid i forbindelse med utbruddet av korona-virus. Det understrekes at fremlegget gjelder ien avgrenset periode, og kun i forbindelse medarbeid innenfor et nærmere fastsatt virkeom-råde.

En annen gruppe som kan mobiliseres i enpandemisituasjon, er alderspensjonister i folke-trygden. Alderspensjon fra folketrygden avkortesikke for inntekt. Disse vil dermed kunne jobbe iforbindelse med virusutbruddet uten avkortingeller bortfall av pensjon.

7.3 Gjeldende rett

7.3.1 Lov om Statens pensjonskasse

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasseoppstilles en tjenestepensjonsordning for ansatte istaten med minst 20 prosent stilling. Store delerav undervisnings- og forskningssektoren er ogsåmedlemmer. I tillegg kan virksomheter som stats-foretak, statsaksjeselskaper og andre virksom-heter med offentlig tilknytning, velge medlem-skap for de ansatte på frivillig basis.

Et medlem kan fratre med løpende alderspen-sjon ved stillingens aldersgrense, jf. lovens § 21første ledd. Aldersgrensen er som hovedregel 70år. Man kan også fratre ved 67 år om man tar utfolketrygdens alderspensjon. For noen stillingergjelder en lavere aldersgrense enn 70 år (65, 63 og60 år). Er summen av alder og tjenestetid minst 85år, kan man fratre inntil 3 år før stillingens alders-grense.


Forholdet til inntekt ved siden av alderspen-sjonen er regulert i lovens § 26 tredje ledd, hvortredje og fjerde punktum lyder:

«Løpende alderspensjon faller også bort ved nyinnskottsplikt dersom grunnlaget i den nye stil-ling er minst like stort som grunnlaget i dentidligere stilling. Er grunnlaget i den nye stil-ling mindre, utbetales pensjon av forskjellenmellom grunnlagene.»

Avkorting av alderspensjon er således knyttet tilat man igjen tar en stilling som gir rett til medlem-skap i tjenestepensjonsordningen. Tar man en stil-ling som gir rett til medlemskap i en annen offent-lig tjenestepensjonsordning, vil dette også med-føre avkorting av pensjonen fra Statens pensjons-kasse. Det følger av overføringsavtalen som erinngått mellom Statens pensjonskasse og de flesteandre leverandører av offentlige tjenestepensjons-ordninger i kommunale pensjonskasser, livsfor-sikringsselskap og lovfestede pensjonsordninger.Avtalen innebærer at opptjente pensjonsrettig-heter i andre ordninger overføres til siste pen-sjonsordning man er medlem i. En stilling som girrett til medlemskap i en annen offentlig tjeneste-pensjonsordning som er med i avtalen, vil dermedvære likestilt med og medføre avkorting av alders-pensjonen fra Statens pensjonskasse. Et særskiltforhold ved Statens pensjonskasse er at uføre- ogalderspensjonister er medlemmer også nårarbeidstiden er kortere enn 20 prosent stilling, jf.lov om Statens pensjonskasse § 5 første leddtredje punktum.

Ved arbeid i privat sektor, blir pensjonen fraden offentlige tjenestepensjonsordningen ikkepåvirket av arbeidsinntekten.

Etter forskrift 19. desember 2003 nr. 1618, fast-satt med hjemmel i lovens § 5, kan en alderspen-sjonist ansettes på såkalte pensjonistvilkår uten atalderspensjon avkortes. Det vil si at man får pen-sjonistlønn, som per januar 2020 er på 214 kronerper time.

7.3.2 Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning forapotekvirksomhet mv. oppstiller en tjeneste-pensjonsordning for nærmere angitt ansatte vedapotek. I tillegg er enkelte arbeidstakere innenforfarmasifaget tilknyttet ordningen etter vedtak avArbeids- og sosialdepartementet.

Et medlem får alderspensjon når vedkom-mende fratrer sin stilling ved eller etter nåddaldersgrense, jf. lovens § 7 nr. 1.

Når det gjelder arbeidsinntekt ved siden avalderspensjon, følger pensjonsordningen sammesystem som lov om Statens pensjonskasse. Alders-pensjonen skal avkortes dersom man igjen tarmedlemsberettiget stilling. Minstekravet for rettog plikt til medlemskap i pensjonsordningen forapotekvirksomhet, er vanligvis at man har 20 pro-sent stilling.

7.3.3 Lov om pensjonsordning for sykepleiere

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning forsykepleiere oppstilles en obligatorisk tjenestepen-sjonsordning for offentlig godkjente sykepleiereansatt i nærmere angitte stillinger.

Alderspensjon kan tas ut ved aldersgrensenfor stillingen, jf. § 7 første ledd. Aldersgrensen erenten 70 år for overordnede sykepleiere, syke-pleiere i administrative stillinger og undervis-ningsstillinger, eller 65 år for underordnede syke-pleiere, jf. § 6. Dersom summen av medlemmetstjenestetid og alder er minst 85 år, kan alders-pensjon tas ut inntil 3 år før aldersgrensen.

Forholdet til inntekt ved siden av alderspen-sjon er regulert i § 11 tredje og fjerde ledd, somlyder:

«Løpende alderspensjon reduseres eller fallerbort dersom pensjonisten på ny tar innskudds-pliktig stilling, se § 3 første ledd bokstav b.

Alderspensjonen faller helt bort dersomforskjellen mellom den stillingen vedkom-mende hadde før fratreden og ny stilling ermindre enn 10 prosentenheter.»

Spørsmålet om avkorting eller bortfall av alders-pensjon ved arbeidsinntekt er knyttet opp mot atman begynner i en slik stilling at man igjen opp-tjener rettigheter i ordningen. Hovedregelen formedlemskap i ordningen er minst 20 prosent stil-ling av full stilling.

På bakgrunn av overføringsavtalen, se nær-mere punkt 7.3.1, vil også en medlemsberettigetstilling i en annen offentlig tjenestepensjons-ordning som utgangspunkt være likestilt med stil-ling i sykepleierordningen. Pensjonen fra syke-pleierordningen vil i så fall bli avkortet eller fallebort.



7.4.1 Innledning

I en pandemisituasjon kan det ikke utelukkes etbehov for økt bemanning i helsesektoren. Det kanderfor være aktuelt å mobilisere alderspensjonis-ter som tidligere har jobbet i helsesektoren.

7.4.2 Frivillig tjeneste

Økt mobilisering kan skje ved at det legges tilrette for at disse personene frivillig melder seg tiltjeneste. Etter dagens regler kan pensjonen pånærmere vilkår avkortes eller falle bort, og det vilsannsynligvis være mindre interessant for pensjo-nister å frivillig melde seg til tjeneste. Som et hen-siktsmessig virkemiddel foreslår regjeringenregler som medfører at løpende alderspensjonlikevel ikke avkortes eller faller bort på grunn avarbeidsinntekt i forbindelse med utbruddet avkoronavirus.

Gjeldende regler om avkorting og bortfall avpensjon ved arbeidsinntekt er klare og absolutte isin form, slik at eventuelle unntak i alminnelighetbør begrenses og være godt begrunnet. I enpandemisituasjon er det overordnede formålet atden offentlige helsetjenesten opprettholder nød-vendig helsehjelp. For å realisere dette formålet,foreslår departementet at inntekt fra frivilligarbeid i offentlig helsetjeneste eller hos privatesom i henhold til lov eller avtale tilbyr helse-tjenester til befolkningen, likevel ikke skal med-føre avkorting eller bortfall av pensjon.

Begrepet offentlig helsetjeneste skal forståspå samme måte som tilsvarende uttrykk i helse-beredskapsloven § 1-3 første ledd bokstav a.Dette omfatter typisk virksomheter som går innunder lov om spesialisthelsetjenesten m.m., lovom helseforetak m.m. og helse- og omsorgs-tjenesteloven. Arbeid for private som i henholdtil lov eller avtale med det offentlige tilbyr helse-tjenester til befolkningen, jf. tilsvarende uttrykk ihelseberedskapsloven § 1-3 første ledd bokstavb, likestilles.

I lys av formålet med endringsforslaget, opp-stilles for frivillig tjeneste et vilkår om at arbeidetmå være nødvendig for å møte et personellbehovsom skyldes utbruddet av koronavirus.

7.4.3 Beordret tjeneste

Dersom frivillig tjeneste viser seg ikke å være til-strekkelig for å håndtere en pandemisituasjon,kan myndighetene med hjemmel i helsebered-

skapsloven § 4-1 første ledd beordre personell tiltjeneste.

I forbindelse med utbruddet av koronavirushar Helse- og omsorgsdepartementet fått sær-skilte fullmakter til å benytte beordringshjem-melen i helseberedskapsloven, jf. forskrift 6. mars2020 nr. 238. Tidligere ansatte kan være alders-pensjonister, som dermed blant annet kanbeordres på lik linje med annet personell som gårinn under loven.

Det er ikke grunnlag for å sette de sombeordres i en annen stilling enn de frivillige nårdet gjelder avkorting eller bortfall av pensjon.Departementet foreslår derfor tilsvarende reglerogså for disse.

7.4.4 Særlige forhold ved tjenestepensjonsordningene

Som det fremkommer i punkt 7.3.1 til 7.3.3, erdagens regler for avkorting av alderspensjon itjenestepensjonsordningene knyttet opp til at pen-sjonisten igjen tar en medlemsberettiget stilling. Ide foreslåtte endringene vil inntekt i forbindelsemed pandemien ikke medføre at pensjonen skalavkortes eller falle bort. Dersom inntekten med-fører at vedkommende fyller vilkårene for enmedlemsberettiget stilling, vil pensjonisten fort-satt kunne få rett til medlemskap og de rettighetersom følger medlemskapet. Departementet leggertil grunn at ingen skal tape pensjonsmessig på denekstra tjenesten som følge av reglene i tjeneste-pensjonslovene og samordningsloven. Departe-mentet vil følge opp dette forholdet særskilt.

Enkelte alderspensjonister kan ha pensjon frakommunale tjenestepensjonsordninger som ikkeomfattes av dette fremlegget. Disse ordningenefølger i stor grad de samme regler som gjelder forStatens pensjonskasse. I den grad aktuelt perso-nell får pensjon fra en slik tjenestepensjonsord-ning, forutsetter departementet at disse ordnin-gene følger samme endring som foreslås her.

7.4.5 Ikrafttredelse og opphør

Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Pen-sjonister som har utført arbeid i forbindelse medutbruddet av koronavirus fra denne dato, og somellers fyller vilkårene i fremlegget, får ikke avkor-ting eller bortfall av pensjonen. Virkningstids-punktet er fastsatt på bakgrunn av at enkelte pen-sjonister allerede frivillig gjør tjeneste i forbin-delse med utbruddet av koronavirus.

Behovet for ekstrapersonell i helsesektorenantas å være aktuelt i en begrenset periode, slik at


lovendringene uansett opphører å gjelde 1.november 2020.

7.4.6 Merknader til endringen i lov om Statens pensjonskasse

I forslaget til nytt sjette ledd i § 26, gjøres unntakfra bestemmelsen om avkorting eller bortfall avløpende pensjon i tredje ledd tredje og fjerdepunktum. Forslaget til sjette ledd første punktumgjelder for inntekter fra arbeid i forbindelse medbeordret tjeneste etter helseberedskapsloven.Forslaget oppstiller for det første et krav om atbeordringen omfatter tjeneste i virksomheter somgår inn under helseberedskapsloven § 1-3 bokstava til c. For det andre at beordringen gjelder tje-neste i disse virksomhetene på grunn av utbrud-det av koronavirus.

I forslagets sjette ledd andre punktum likestil-les frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste medbeordret tjeneste, når arbeidet er nødvendig for åmøte et behov for personell, og behovet er ekstra-ordinært på grunn av utbruddet av koronavirus.

Det vises til omtale over.

7.4.7 Merknader til endringen i lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

I forslaget til nytt femte og sjette punktum i § 7 nr.1 første ledd, fastsettes at løpende alderspensjonetter § 7 nr. 1 første ledd første punktum ikkeavkortes eller faller bort. Forslaget til femte punk-tum gjelder for inntekter fra arbeid i forbindelsemed beordret tjeneste etter helseberedskapsloven§ 1-3 bokstav a til c.

I forslagets sjette punktum likestilles frivilligtjeneste i offentlig helsetjeneste med beordret tje-neste, når arbeidet er nødvendig for å møte et

behov for personell, og behovet er ekstraordinærtpå grunn av utbruddet av koronavirus.


7.4.8 Merknader til endringen i lov om pensjonsordning for sykepleiere

I forslaget til nytt andre punktum i § 11 tredje leddgjøres unntak fra bestemmelsen om avkortingeller bortfall av løpende pensjon i tredje ledd før-ste punktum. Forslaget gjelder for inntekter fraarbeid i forbindelse med beordret tjeneste etterhelseberedskapsloven § 1-3 bokstav a til c.

I forslagets tredje punktum likestilles frivilligtjeneste i offentlig helsetjeneste med beordret tje-neste, når arbeidet er nødvendig for å møte etbehov for personell, og behovet er ekstraordinærtpå grunn av utbruddet av koronavirus.


7.5 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene vil kunne medføre visse administra-tive konsekvenser for de offentlige tjenestepen-sjonsleverandørene i forbindelse med den eventu-elle påfølgende inntektskontrollen. Omfanget avbehovet for frivillig eller beordret tjeneste er imid-lertid usikkert, slik at det er vanskelig å ha noensikker formening om hvor omfattende disse kon-sekvensene kan bli.

Forslaget antas ikke å ha budsjettmessige kon-sekvenser for tjenestepensjonsordningene. Det ervanskelig å anslå eventuelle innsparte pensjons-utgifter dersom avkortingen opprettholdes, dadette avhenger av den enkeltes pensjonssituasjon.Det må også antas at færre ville melde seg tiltjeneste dersom avkorting opprettholdes.


Finansdepartementet

t i l r å r :

At Deres Majestet godkjenner og skriverunder et fremlagt forslag til proposisjon til Stor-tinget om– lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om

Statens pensjonskasse– lov om endring i lov 26. juni 1953 nr. 11 om

pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. – lov om endring i lov 22. juni 1962 nr. 12 om

pensjonsordning for sykepleiere

– lov om endring i permitteringslønnsloven– lov om endringer i folketrygdloven– lov om endringer i skatteloven – lov om endring i arbeidsmiljøloven – lov om endring i skattebetalingsloven

og

– vedtak om endring i Stortingets vedtak13. desember 2019 om flypassasjeravgift(kap. 5561 post 70)

Vi HARALD, Norges Konge,

s t a d f e s t e r :

Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak til – lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse– lov om endring i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. – lov om endring i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere – lov om endring i permitteringslønnsloven– lov om endringer i folketrygdloven– lov om endringer i skatteloven – lov om endring i arbeidsmiljøloven – lov om endring i skattebetalingsloven

og

– vedtak om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)

i samsvar med et vedlagt forslag.


A – Forslag til lovvedtak

Forslag

til lov om endring i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse

I

I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasseskal § 26 nytt sjette ledd lyde:

Løpende alderspensjon faller likevel ikke borteller reduseres etter tredje ledd ved beordret tjenestei forbindelse med covid-19, jf. lov 23. juni 2000 nr.56 om helsemessig og sosial beredskap § 1-3 bokstava til c. Frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste som

er nødvendig for å møte et ekstraordinært personell-behov i forbindelse med covid-19, likestilles medbeordret tjeneste.

II

1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 2. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjons-

kasse § 26 nytt sjette ledd opphører å gjelde 1.november 2020.

Forslag

til lov om endring i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv.

I

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning forapotekvirksomhet mv., skal § 7 nr. 1 første leddnytt femte og sjette punktum lyde:

Løpende alderspensjon faller likevel ikke bort ellerreduseres ved beordret tjeneste i forbindelse medcovid-19, jf. lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessigog sosial beredskap § 1-3 bokstav a til c. Frivillig tje-neste i offentlig helsetjeneste som er nødvendig for å

møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelsemed covid-19, likestilles med beordret tjeneste.

II

1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. 2. Lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for

apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1 første ledd nyttfemte og sjette punktum opphører å gjelde 1.november 2020.


Forslag

til lov om endring i lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere

I

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning forsykepleiere skal § 11 tredje ledd nytt andre ogtredje punktum lyde:

Dette gjelder likevel ikke ved beordret tjeneste i for-bindelse med covid-19, jf. lov 23. juni 2000 nr. 56om helsemessig og sosial beredskap § 1-3 bokstav atil c. Frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste som ernødvendig for å møte et ekstraordinært personell-

behov i forbindelse med covid-19, likestilles med be-ordret tjeneste.

II

1. Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestem-mer.

2. Lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning forsykepleiere § 11 tredje ledd nytt andre ogtredje punktum opphører å gjelde 1. november2020.

Forslag

til lov om endring i permitteringslønnsloven

I

I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per-mittering skal ny § 3 b lyde:

§ 3 b Særlige bestemmelser om tiden for lønnspliktunder permittering i en midlertidig periode til ogmed 31. oktober 2020

I en periode frem til og med 31. oktober 2020 erarbeidsgiverperiode I to dager.

Med virkning for permitteringer som løper isamme periode, kan departementet gi forskrift omforhold som nevnt i § 3 første ledd, og om nødvendiggjøre unntak fra loven.

II

Loven trer i kraft straks.Departementet kan gi nærmere bestemmelser

om at og eventuelt hvordan endringene kan gjøresgjeldende for permitteringer som er iverksatt førikrafttredelsen, i forskrift.


Forslag

til lov om endringer i folketrygdloven

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøresfølgende endringer:

I innholdsfortegnelsen i kapittel 25 skal sekstendestrekpunkt lyde: – forskrifter ved allmennfarlig smittsom sykdom

står i § 25-16

Gjeldende sekstende strekpunkt blir nytt syttendestrekpunkt.

Ny § 25-16 skal lyde:§ 25-16 Forskrifter ved allmennfarlig smittsom syk-dom

Ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmenn-farlig smittsom sykdom kan Kongen i statsråd gi for-skrift om utvidelse av trygdens ansvar for å utbetaleytelser etter folketrygdloven.

På tilsvarende vilkår som nevnt i første ledd kandepartementet gi forskrift oma) unntak fra krav til legeerklæring,b) rett til sykepenger etter § 8-4 for personer som

har eller kan antas å ha smittsom sykdom, ogc) rett til omsorgspenger, ogd) unntak fra pålagte plikter.

Forskrift gitt med hjemmel i første eller annetledd kan gis virkning så lenge utbruddet eller farenfor utbrudd er til stede.

II

Loven trer i kraft straks.

Forslag

til lov om endringer i skatteloven

I

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue oginntekt gjøres følgende endringer:

§§ 16-60 til 16-63 med deloverskrift skal lyde:

Fradrag i skatt for underskudd for inntekts-året 2020§ 16-60 Anvendelsesområde for bestemmelsene omskattefradrag for underskudd for inntektsåret 2020

(1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelderfor selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd.

(2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv.som tilsvarer selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd,og som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd bokstav beller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. § 1.

(3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap somer stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene omskattefri omdanning av virksomhet, jf. § 11-20.

(4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv.som er oppløst i inntektsåret.

§ 16-61 Skattefradrag for underskudd for inntekts-året 2020

(1) Det gis fradrag i skatt for 22 prosent avunderskudd for inntektsåret 2020 som omfattes av§ 6-3 første ledd, dersom skattyter ikke krever unn-tak fra denne bestemmelsen.

(2) Hvis skattyter åpner offentlig akkord-forhandling eller oppnår underhåndsakkord med eneller flere av sine kreditorer, skal skattefradrag somnevnt i første ledd bare gis for den del av underskud-det som overstiger det ettergitte gjeldsbeløpet.


(3) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i førsteledd for underskudd fastsatt etter bestemmelsene i§ 10-65.

(4) Det gis ikke fradrag i skatt som nevnt i førsteledd for udekket underskudd i virksomhet som eroppstått i året for opphør av denne virksomheten.

(5) For selskap som svarer finansskatt , jf. Stor-tingets skattevedtak for inntektsåret 2020 § 3-3annet ledd, gis fradrag i skatt for 25 prosent avunderskudd for inntektsåret 2020 som omfattes av§ 6-3 første ledd, dersom skattyter ikke krever unn-tak fra denne bestemmelsen.

§ 16-62 Maksimalt fradragsbeløp(1) Det gis ikke fradrag i skatt for underskudd

som overstiger samlet positiv alminnelig inntekt fordet forutgående året og det nest forutgående året.

(2) Det gis ikke fradrag i skatt for del av under-skudd som overstiger 30 millioner kroner.

(3) Når fusjon er gjennomført i inntektsåret,skal det ved beregning av beløpsgrensen etter førsteledd gjøres tillegg for det overdragende selskapetsalminnelige inntekt for det forutgående året og detnest forutgående året. Når fusjon er gjennomført iåret forut for inntektsåret, skal det ved beregning avbeløpsgrensen etter første ledd gjøres tillegg for detoverdragende selskapets alminnelige inntekt for detnest forutgående året.

(4) Når fisjon er gjennomført i inntektsåret,foretas en fordeling av det overdragende selskapetsalminnelige inntekt for det forutgående året og detnest forutgående året ved beregning av beløpsgren-sen etter første ledd. Inntekten fordeles i samme for-hold som nominell og innbetalt selskapskapital erfordelt mellom selskapene. Beløpsgrensen for til-

bakeføring på 30 millioner kroner per under-skuddsår, jf. annet ledd, fordeles mellom selskapenei samme forhold.

(5) Når fisjon er gjennomført i året forut forinntektsåret, foretas en fordeling av det overdra-gende selskapets alminnelige inntekt for det nest for-utgående året i samme forhold som nominell og inn-betalt selskapskapital er fordelt mellom selskapene

§ 16-63 Skatteoppgjør, endring av skattefastsettingmv.

(1) Til gode skatt som følge av fastsatt fradragskal utbetales ved skatteoppgjøret etter skattebeta-lingsloven. Rentegodtgjørelse gis etter skattebeta-lingsloven § 11-5 tredje ledd.

(2) Underskudd til fremføring fra 2020 tilsenere år, jf. § 14-6, reduseres med et beløp tilsva-rende det beløpet som ligger til grunn for skattefra-draget.

(3) Ved beregning av maksimalt kreditfradrag,jf. § 16-21, for inntektsårene fra og med 2020 til ogmed 2023, skal det ses bort fra reduksjon av under-skudd til fremføring etter annet ledd.

(4) Det kan ikke tas opp spørsmål om endringav fastsetting, jf. skatteforvaltningsloven kapittel 13,som gjelder skattefradrag for underskudd i 2020, itilfeller der skattyter som følge av endring av fastset-tingen for et år forut for inntektsåret får reduserteller økt grunnlag for skattefradrag, jf. § 16-62 før-ste ledd.

II

Loven trer i kraft straks med virkning for inn-tektsåret 2020.


Forslag

til lov om endring i arbeidsmiljøloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeids-tid og stillingsvern mv. skal ny § 12-16 lyde:

§ 12-16 Forskrifter ved utbrudd eller fare for utbruddav allmennfarlig smittsom sykdom

Ved utbrudd eller fare for utbrudd av allmenn-farlig smittsom sykdom kan departementet gi forskriftom rett til permisjon som avviker fra bestemmelsene idette kapitlet. Slik forskrift kan gis virkning så lengeutbruddet eller faren for utbrudd er tilstede.

II

Loven trer i kraft straks.

Forslag

til lov om endring i skattebetalingsloven

I

I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkrevingav skatte- og avgiftskrav skal § 15-3 lyde:

§ 15-3 Betalingsutsettelse for formuesskatt (1) Personlig eier av virksomhet som ikke utar-

beider konsernregnskap, og som har negativt års-resultat i årsregnskapet for 2020, kan kreve åutsette betalingen av formuesskatten på denne virk-somhetsformuen.

(2) Personlig eier av selskap i konsern etterregnskapsloven § 1-3 som utarbeider konsernregn-skap, og som har negativt årsresultat i konsernregn-skapet for 2020, kan kreve å utsette betalingen avformuesskatt på aksjer i selskapet.

(3) Formue i land utenfor EØS er ikke omfattetav utsettelsesordningen.

(4) Som virksomhetsformue regnes formue iaksjer, andeler i selskap med deltakerfastsetting ogdriftsmidler i enkeltpersonforetak som er omfattet av

verdsettingsrabatten i skatteloven § 4-17 annet leddog næringseiendom.

(5) Utsatt betaling etter denne bestemmelsenkan kreves i ett år for formuesskatt for inntektsåret2020 når samlet utsatt formuesskatt overstiger30 000 kroner i inntektsåret.

(6) Utsatt formuesskatt tillegges en egen rentefrem til ny betalingsfrist for den utsatte formues-skatten. Ved oversittelse av ny betalingsfrist beregnesforsinkelsesrente etter § 11-1 av kravet tillagt renteetter første punktum.

(7) Skattyter kan fritas for forskuddstrekk og for-skuddsskatt, som ikke er innbetalt, tilsvarende for-ventet utsatt formuesskatt etter første ledd ellerandre ledd.

(8) Departementet kan i forskrift gi nærmereregler til utfylling og gjennomføring av denne para-graf.

II

Loven trer i kraft straks med virkning for formues-skatt i inntektsåret 2020.


B – Forslag til stortingsvedtak

Forslag

til vedtak om endring i Stortingets vedtak 13. desember 2019 om flypassasjeravgift (kap. 5561 post 70)

I

I Stortingets vedtak 13. desember 2019 om flypas-sasjeravgift gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde: Fra 1. november 2020 skal det i henhold til lov

19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til

statskassen på ervervsmessig flyging fra norske luft-havner med følgende beløp per passasjer:a) kr 76,50 for flyginger med sluttdestinasjon i

Europab) kr 204 for andre flyginger

II

Endringen under I trer i kraft 1. januar 2020.

Bestilling av publikasjoner

Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjonwww.publikasjoner.dep.noTelefon: 22 24 00 00

Publikasjonene er også tilgjengelige påwww.regjeringen.no

Trykk: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon – 03/2020

MIL

JØMERKET TRYKKSAK

20 4 1 D e p M e d i a 0

4 4 6

Documents

Prop. 53 LS (2019–2020)...som nyter godt av tiltaket, også er egnet til å gå med overskudd. Således unngås det at bedrifter som ikke er egnet til å gå med overskudd, eller