Redd Barna Årsrapport 2012

Årsrapport 2012

Fot

o: i

ng

e li

e/R

edd

Ba

Rn

a

woshene:

«skolen forandret livet mitt»

Redd baRnas ÅRsRappoRt 2012

Å lære betyr forandring

Utdanning er noe av det mest effektive vi kan investere i for framtida. Det illustreres godt i artikkelen som du finner i denne års-rapporten om den etiopiske jenta Woshene Abebe. Mange av dere kjenner henne fra før: Redd Barna har støttet skolen i hennes landsby siden 1997, og vi har fulgt henne, fa-milien og landsbyen gjennom ti år.

Kunnskap har gitt Woshene selvtillit og håp om en bedre framtid. Woshene viser vei, og hennes familie og lokalsamfunn er-farer verdien av at jenter går på skolen og lærer. Woshene er en rollemodell for man-ge etiopiske landsbyjenter med en drøm om å ta utdanning.

Vi mennesker søker å lære og å utvikle oss, særlig som barn. Utforskertrang, nys-gjerrighet og mestringslyst er en naturlig del av barndommen. Redd Barna vil at sko-len skal legge til rette for at unger får lære, sammen og hver for seg, gjennom lek og en barnevennlig undervisning.

n Utdanning er viktig i seg selv. Men ut-danning er også grunnlaget for sosial og økonomisk utvikling i framtida.

n Utdanning er viktig for likestilling. Sko-legang gir jenter større valgmuligheter, gir selvtillit, utsetter jenters giftealder og dermed deres første fødsel. Kvinner øker i gjennomsnitt sin framtidige inntekt for hvert år på skolen.

n Utdanning er viktig for mødre og barns helse. Jenter med utdanning er bedre i stand til å forebygge sykdom og sørge for behandling når de selv eller barna deres blir syke. Spedbarnsdødeligheten er la-vere hvis mor har utdanning.

n Utdanning er viktig for økonomisk vekst. En utdannet arbeidsstyrke er mer produktiv, og utdanning gir den enkelte bedre inntekt og tettere tilknytning til arbeidslivet.

n Utdanning er viktig for demokratibyg-ging. Leseferdigheter og kritisk tenkning er avgjørende for å gjøre gode, opplyste valg og delta i oppbyggingen av eget land.

n Utdanning er viktig for å løse klimapro-blemene. Vi kan ikke forvente at fattige mennesker skal være villig til å redusere CO2-utslipp eller tilpasse seg klimaend-ringer uten at de har innsikt i hvorfor det er nødvendig.

n Utdanning er viktig for rettferdig forde-ling. Uten rettferdig tilgang til utdanning og læring, vil de sosiale forskjellene ikke reduseres, og mange være låst i fattigdom.

Gjennom Redd Barna kan du støtte barns ut-danning i dag, og samtidig bidra til langsiktig utvikling av det samfunnet barnet tilhører. Åttendeklassingen Kanew sier det slik: «Å lære betyr forandring». I mitt møte med barn verden rundt blir jeg alltid slått av hvor viktig det er for barn å gå på skole, det gjelder særlig barn i fattige samfunn og barn berørt av krig og konflikt. Redd Barna arbeider for positiv forandring for barn – hver eneste dag. Takk for at du er med på å gjøre det mulig.

tove romsaas wanggeneralsekretær i redd barna

Altfor mange barn får ikke gå på skole. Og alt-for mange barn går på skolen uten å ha det bra og uten å lære. Det gjør vi noe med: Utdanning er Redd Barnas største internasjonale satsing.

Vi mennesker søker å lære og å utvikle oss, særlig som barn. Utforskertrang, nys-gjerrighet og mestringslyst er en naturlig del av barn-dommen. Redd Barna vil at skolen skal legge til rette for at unger får lære, sammen og hver for seg, gjennom lek og en barnevennlig under-visning.

Forsidebildet: ikke bare woshenes liv er forandret etter at skolen kom til landsbyen, men også resten av fami-liens. les mer innei årsrapporten.

prinsesse på asyl-mottak

stor satsinG:Vil Gi skole til De mest sårBare Barna

FlyktninGer:katastroFen i syria Øker

i omGanG

ny rapport:VolD mot

innVanDrer-Barn oVerses

Redd Barna magasinet 1/2013

B l i fa d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e R R e d d B a R n a . n o

Foto

: reb

ecc

a ja

Far

i/r

eDD

ba

rN

a

Bli med inn i asylbarnas hverdag.

Årsrapport 2012

Fot

o: i

ng

e li

e/R

edd

Ba

Rn

a

woshene:


01-03_cover-leder.indd 1 27.05.13 15:45

Årsrapport 2012

Fot

o: i

ng

e li

e/R

edd

Ba

Rn

a

woshene:


01-03_cover-leder.indd 1

27.05.13 15:45


• I2012gjennomførteinternasjonaleReddBarnaengjennomgripendesammenslåingavaltinternasjonaltarbeid.

• AvReddBarnastotalekostnadergikk91,3 %tilformålsaktiviteter,6,8 %tilanskaffelses-kostnaderog1,9 %tiladministrasjon.

• I2012økteReddBarnainnsatsenmestpåhelse,humanitærtarbeid/nødhjelpoggodtstyresettforbarn(CRG),menhovedvektenavinnsatsenerfremdelespåutdanning.

• DeviktigsteresultateneavReddBarnasut-danningsarbeidi2012varatfleremarginali-sertebarnfikkgåpåskoleavbedrekvalitet,ogatflerebarnmellomtreogfemårfikketførskoletilbud.

• Kampanjen«Førstogfremstbarn»skaptefellesmøteplasserforbarnsomborpåasyl-mottakoglokalsamfunnenedebori.

• ReddBarnahaddei2012ca.8000medlem-merog70aktivelokalegruppersomgjen-nomførtevarierteaktiviteterilokalsamfun-net.

• ReddBarnasnorskeskoleprosjekterIngen Utenfor, Det magiske klasserommet(medstøttefraNorad)ogRettighetsslottetbleallevidereutvikleti2012.

• Viarrangertejevnligebarnerettighets-frokostersomenplattformforøktkunn-skapogdiskusjonomrettighetsutfordringerforbarniNorge.

• ReddBarnastøttetnødhjelpsarbeidiflerekatastrofergjennomvårtKatastrofefond,someretablertforåbidramedraskemid-lernårenkatastrofeoppstår.TotaltbledetbevilgetMNOK12.9til26forskjelligekatas-trofer,medsærligfokuspåkriseniSyria.

• ISriLankasamarbeidetfrivilligemedmyn-digheteneforåkartleggebarnsbehovforbeskyttelse.INicaraguaogNepalfinansi-erteReddBarnaegnestillingerhoslokalemyndighetersomskaljobbemedbarnsbeskyttelse.

• ReddBarnasansatteogfrivilligebidromedinformasjonogholdningsskapendeaktivite-teromtryggogansvarlignettbrukgjennompraktiskinformasjonsarbeidtileleverogforeldre.

• ReddBarnalevertei2012somdelavarbei-detmedAlle som en-kampanjenenrekkeinnspilltilpolitiskeprosesser,bådenasjo-naltoginternasjonalt.

• ReddBarnasarbeidmedhivogaidsvistegoderesultaterilandsomZimbabwe,Ugan-daogNicaragua.

• ReddBarnasinntektervari2012på579mil-lionerkroner.Detteer7%lavereenni2011.Endringeneerblantannetknyttettilomstil-lingeniinternasjonaleReddBarna.

glimt Fra Hovedstyrets beretning

2012Redd BaRnas aRBeid i tall

og BildeRI2012nåddeReddBarnas

arbeidframtilover4millionerbarnverdenover.Herernoenglimtfravårt

internasjonalearbeid.

Utdanning: redd barna jobber for at flere av de 61 millioner barna som i dag står utenfor skoleportene skal få utdanning. vi arbeider også for å gi en bedre skole – der barn virkelig lærer – til de barna som har skole av dårlig kvalitet.

godt stYResett: det er nær sammen-heng mellom barns rettigheter og hvordan myn-dighetene utøver sitt styresett. redd barna dri-ver lobbyvirksomhet i ulike land, også i norge, for å få landene til å innfri barns rettigheter.

Helse, HiV og aids: alle barn har rett til liv og helse. Fordi fattige land ofte ikke prio-riterer helsevesenet sitt, dør mange barn som kunne vært reddet. mange dør også på grunn av underernæring og aids.

nØdHJelP: Kriger og naturkatastrofer ram-mer alltid barna hardest. derfor er nødhjelp en stor og viktig del av redd barnas arbeid. redd barna er raskt på plass med humanitær hjelp både ved væpnete konflikter og naturkatastrofer.

BesKYttelse: alle barn har rett til beskyt-telse både hjemme og i samfunnet. redd barna jobber for å beskytte barn mot krig, menneske-handel, vold og overgrep. vi jobber i områdene som er hardt rammet av konflikt, som midtøsten.

i løpet av 2012 overtok interna-sjonale Redd Barna driften av våre utlands-program. Redd Barna norge arbeider nå gjennom den internasjonale Redd Barna-organisasjonen.

Redd Barna norge støttet i 2012 program i disse landene: afrika: Kongo, etiopia, Kenya, mosambik, niger, somalia, sør-afrika, sør-sudan, Uganda, Zambia, Zimbabwe. latin-amerika: den dominikanske republikk, guatemala, Haiti, Honduras, mexico, nicaragua. asia: afghanistan, bangladesh, bhutan, Kambodsja, laos, myanmar, nepal, Pakistan, Filippinene, sri lanka, vietnam. europa: albania, bosnia & Herzegovina, irak, italia, Jordan, Kosovo, libanon, oPt (okkuperte palestinske områder), romania, russland, syria, Jemen. i tillegg kommer et betydelig arbeid i norge. redd barnas største programland er Uganda, Zimbabwe, etiopia og nicaragua.

sliK brUKte vi Pengene i 2012:

internasJonalt brUKte vi Pengene sliK (norge iKKe medregnet):

midlene Fordelt På tema:

«Sammenslåingen av alle Redd Barna-organisasjonene til én verdensomspennende organisasjon bærer nå frukter : Vi når flere barn og unge med arbeidet vårt. Kunnskap og erfaringer utveksles tettere, og nye medlemmer i sør gjør oss til en reell global organisasjon som er i front i arbeidet for barn og unges rettigheter.»gUnnar andersen, UtlandssJeF, redd barna

n 91,3 prosent gikk til redd barnas arbeid for barnn 8,7 prosent gikk til administrasjon og til å skaffe inntekter

Du finner hele regnskapet for 2012 på www.reddbarna.no

n Afrika 49 %n Asia 22 %n Latin-Amerika 14 %n Europa og Midt-Østen 9 %n Globalt 6 %

n Utdanning 33 %n Beskyttelse 21 %n Godt styresett 12 %n Nødhjelp 19 %n Helse 7 %n Hiv/aids 2 %n Livsgrunnlag 4 %n Ernæring 2 %


Klar for ungdoms-sKolen: Woshene er stolt over å ha fullført åtte års grunn-skole med glans. Her gleder hun seg til videre skolegang og hybelliv i Seraba by.

oshene tok i fjor en glimren-de avgangseksamen i 8. klas-se på barneskolen. Hvordan kom hun dit, hun som ble

født til et liv i fattigdom, i en avsides landsby uten skole, der hun etter gammel skikk ville ha blitt giftet bort allerede i barneårene?

I over ti år har vi fulgt Woshene og familien hennes i landsbyen Walidaba i Nord-Gonder i Etiopia for å se hva som skjer med barn, fami-lier og lokalsamfunn når en landsby får skole.

Jente med dårlige oddsI 1997 får Abebe Zegeye og Zemenay Mola sin første datter, Woshene. Fra før har de tre sønner, Baytekus, Kasahun og Kenaw, så gle-den er stor over å få ei jente i familien. Men i dette samfunnet anses jenter som mindre verdt enn gutter, og Woshene risikerer å bli giftet bort allerede i 10-15-årsalderen.

Familiens gård ligger avsides nede i en dal-bunn. De lever av å dyrke tradisjonelle korn-sorter som sorghum og mais, og har en liten hage med et par sitrontrær og papaya. De har også et par okser, noen kuer, kalver og geiter.

De klarer seg så vidt på det gården gir, og har de noe til overs, selger de det på markedet.

Barn betyr arbeidskraft, og de tre små søn-nene er allerede uunnværlige for foreldrene. Dyra skal gjetes og føres til godt beite, bren-sel må samles og vann hentes, åkre skal lu-kes, vannes og voktes, og varer skal bæres til markedet for å selges.

Framtidsutsiktene er dystre for barna her på landsbygda, for når det blir flere og flere barn som skal dele jordstykkene, kan de ikke brødfø en familie. De unge har heller ingen skole å gå til som kan gi dem utdanning og alternative leveveier.

For Woshene og søsknene er nærmeste skole i byen Seraba, flere kilometer unna. Selv om den offentlige skolen er gratis, har de fleste familiene ikke råd til å sende barna dit. De trenger dem også i arbeidet hjemme. Å sende jenter på skolen mener de fleste er bortkastet, for de skal jo giftes bort. Dessuten er det helt uaktuelt å sende småjenter ut på den lange skoleveien der de kan bli bortført og voldtatt. Svært få barn går derfor på sko-len i disse områdene.

skolen som forandrer altI 1997, samme år som Woshene blir født, skjer noe som skal forandre søsknenes liv og framtid for alltid. Redd Barna og skolemyn-dighetene i Amhara-regionen utvikler en al-ternativ skole for barn i avsidesliggende om-råder: Alternative Basic Education (ABE). Tretti ABE-sentre skal testes ut i kommu-nene der Woshenes landsby ligger. På ABE-senteret kan barna fullføre de tre første klas-setrinnene i grunnskolen. Kort skolevei og timeplaner som er tilpasset barnas plikter, gjør at barna kan kombinere skolegang med arbeidet hjemme.

Lokalbefolkningen i Woshenes landsby, inkludert barna, er med på å utvikle ABE-senteret, og setter opp et enkelt skolebygg. De har tillit til Redd Barna som har drevet samfunnsutvikling i området i mange år. Foreldrene får også tilbud om kurs for å lære seg å lese, skrive og regne litt, og Woshenes far Abebe griper sjansen.

− Jeg så lyset, forteller Abebe, − det er der-for jeg setter utdanning så høyt. Jeg ønsket at barna mine skulle få mulighet til å lære mer

første sKoledag (2004): En sjenert og spent Woshene (7) hilser på lærer Mulu ved Walidaba skole. Woshene er den første jenta i familien på både mors og fars side som får gå på skolen.

▲

Historien om WosHene – og sKolen som forandret alt

− At Redd Barna åpnet en skole i landsbyen vår har forandret livet mitt, sier 15 år gamle Woshene Abebe. Les denne artikkelen, og du forstår hvorfor Redd Barna fokuserer på utdanning.

teKst: EllEn HofplaSS og TESfayE DirESSiE foto: ingE liE og TESfayE DirESSiE

sKolesuKsessen n Etiopiske myndigheter og humanitære organi-

sasjoner som redd Barna har de siste 20 årene gjort en stor innsats for å gi utdanning til flere barn i Etiopia. i dag går 85 prosent av barna i Etiopia på skole. Men under 50 prosent fullfø-rer. og 15 prosent, hele 2,6 millioner barn, står fremdeles helt utenfor skoleportene.

n Redd Barna samarbeider alltid med lokale myn-digheter. Arbeidet vi gjør på kapasitetsbygging kommer alle skoler i til gode, ikke bare de som finansieres av Redd Barna.

n Redd Barna og skolemyndighetene i Amhara-regionen i Etiopia utviklet for femten år siden et alternativt skoletilbud, ABE-modellen, tilpasset barn som ikke går på skolen. I dag er over 3210 ABE-sentre reist, og 3135 formelle skoler er etablert. Rundt 95 prosent av barna i regionen går nå på skole.

n ABE-sentrene blir satt opp av lokalbefolk-ningen, koster bare en femdel av en standard skolebygning og er nær barnas hjem, slik at de kan kombinere skole med arbeid hjemme.

n Skolesystemet i Etiopia består av 8-årig grunn-skole, 2-årig ungdomsskole og 2-årig videregå-ende skole. Alder for skolestart er sju år, men barna starter i svært ulik alder. Skolen er i prinsippet gratis, men ikke obligatorisk.

W


foregangsfamilie: Woshenes familie setter rekord i landsbyen med seks barn på skolen. far abebe og mor Zemenay strekker seg langt for å gi barna bedre fram-tidsmuligheter. f.v.: Mor Zemenay, far abebe, Woshene (15), Kasahun (21), bestemor azalech, Kalkidan (5), getaneh (7), Kenaw (18), Muluwerk (12) og Debritu (9).

«Da jeg var ung, giftet vi oss når vi var mellom 9 og 15 år. Å se at jentene nå går på skolen, at barna strømmer til skolen, og oppleve at folk fordømmer barneekteskap, det er et mirakel!»ZEMEnay Mola, Mor

«redd Barna har åpnet øynene mine. Utdanning er viktig for å få til endrin-ger på lang sikt. alle barna mine skal få gå på skolen. De kommer til å være med å skape et bedre samfunn.»aBEBE ZEgEyE, far

«Utdanning gir barn og unge alternative leveveier for å tjene penger og klare seg selv. Jeg har lyst til å bli en god lærer.»WoSHEnE, 15 År

«Da jeg var lita jente, var dette en landsby med anal-fabeter. noe av det beste som har skjedd i livet mitt, er at vi har fått skole her, og Woshene er den første jenta i familien som går på skolen. at jeg skulle oppleve det!» BESTEMor aZalEcH, 80 År

«Utdanning er fundamentet i livet mitt. Det er ingenting utdanning ikke kan forandre. Jeg vil bli sivil-ingeniør eller journalist og være med på å utvikle landet.» KaSaHUn, 21 År, viDErE-

gÅEnDE SKolE i SEraBa

enn meg. Om barna ikke har kunnskap, vil de fortsette å leve i samme elendighet som oss.

I 1998 åpner ABE-senteret i bare 20 mi-nutters gange fra gården. Abebe sender den eldste sønnen på skolen. Siden sender han de andre i tur og orden. I 2003, året før Woshene blir skolejente, blir ABE-senteret oppgradert til formell grunnskole med tre klassetrinn.

et nytt forbildeSeptember 2004: Woshene har på den nye, turkise kjolen med blå blomster. Hun har sommerfugler i magen, der hun strever opp-over den stupbratte stien fra familiens gårds-bruk til skolen. Over skulderen dingler ei tøyveske med skrivebøker og skrivesaker i. Woshene er sju år, og i dag er første skoledag!

Woshene er den første jenta i familien på både fars og mors side som får gå på skolen. Mor Zemenay og bestemor Azalech er ekstra stolte denne dagen.

− Endelig har tiden kommet da vi kan verd-sette utdanning også for jenter. Det er fantas-tisk å få være vitne til en slik forandring, sier mor Zemenay, glad på datterens vegne.Woshene nærmer seg spent skolen. Hun er ikke vant til å snakke med andre enn familien, og hun har hatt lite kontakt med andre barn. Derfor er hun veldig sjenert. Å hilse på lærer Mulu er et stort øyeblikk. Hun har heller aldri før møtt kvinner som har annet arbeid enn det mor og bestemor har hjemme. Så lærer Mulu blir straks hennes nye forbilde.

lykken er å læreWoshene lærer raskt litt lesing, skriving og regning. Selv om det er nesten 60 elever hun ikke kjenner fra før i klasserommet, klarer hun å bryte sjenansen, rekker opp hånda og svarer når læreren stiller spørsmål. Etter hvert får hun også en bestevenninne for før-ste gang, Atitegeb.

− Nå kan jeg lese og skrive så lett som bare det! Jeg er utrolig glad for at jeg har lært det, sier Woshene fornøyd etter første skoleåret. − Jeg kan regne litt også, og jeg kan til og med noen ord på engelsk! Å få lære gjør meg så lykkelig. Når jeg blir voksen, vil jeg bli en like flink lærer som Mulu!

Woshene stortrives på skolen, og interes-sen for fagene øker. Men hun synes pliktene hjemme tar for mye tid.

− Etter at småsøsknene mine har lagt seg, kan jeg endelig gjøre leksene mine. Da må jeg tenne en oljelampe for å få leselys, forteller hun. Av og til leser hun også historier høyt for mor og bestemor, som lytter andektig.

− Jeg liker å lese historier for moren og be-stemoren min. De synes det er moro å høre på. Jeg blir veldig stolt når de ler høyt av det jeg leser, sier Woshene.

Far Abebe er overveldet over det han ser skjer med barna som nå går på skolen.

− Holdningen min til utdanning blir bare mer og mer positiv, sier en stolt far. − Woshe-ne har overbevist meg om at også jenter kan

barnelederen mesfin: Som 10-åring ble Mesfin leder for en av de 30

barnegruppene som ble organisert i slum-prosjektet for å fange opp barnas syns-

punkter og behov. Etter hvert ble han også øverste leder for alle barnegruppene. Slik

medvirket han til store endringer for barna i slumbydelene. (Mesfin t.h. i rød jakke og

lillebror asmare i rød genser)

▲

▲

«Jeg finner ikke ord for hvor takknemlig jeg overfor redd Barna. Å lære betyr forandring, du kan endre livet ditt. Jeg vil enten bli ingeniør eller forsker.»KEnaW, (18), 8. KlaSSE pÅ

WaliDaBa SKolE

rEDD BarnaS ÅrSrapporT 2012

gjøre det bra på skolen. Jeg er virkelig impo-nert over hva hun presterer. Bare se! I løpet av første skoleåret har hun blitt både lese- og skrivekyndig. Jeg er så takknemlig for at Redd Barna har gjort det mulig for barna her å gå på skolen.

landsbyskolen utvides2007: Woshenes selvtillit øker. Hun deltar mer i timene og tør å si hva hun mener. Læ-rerne oppmuntrer elevene til å delta, stille spørsmål og arbeide i grupper. For at elev-ene skal lære bedre, får lærerne opplæring i barnevennlige undervisningsmetoder med støtte fra Redd Barna. De tar også opp sensi-tive emner, som barns rettigheter, hiv og aids, skadelige skikker, hygiene og helse.

− Det er så fint å få lære så mye nytt. Utdan-ning er bra! Det får meg til å føle at ingenting holdes skjult for meg. Utdanning gir lys! sier Woshene.

Så får hun gode nyheter: Redd Barna finan-sierer nytt klasserom og utvider skolen med ett klassetrinn. Woshene jubler. Nå får hun

også følge av lillesøster som blir førsteklassing. Men det koster å sende flere og flere barn på skolen. Skolen er gratis, men skolemateriellet koster. Far Abebe tester ut nye jordbrukspro-dukter som kan gi bedre inntekter. Han anleg-ger en ingefæråker, som gir god avling og bidrar til å finansiere skolegangen til barna. Abebe og kona gjør nå også mer og mer av arbeidet hjem-me for at barna skal få mer tid til skolen. For far vil ha barna på skolen koste hva det koste vil.

Woshene elsker skolen sin2007-2011: De neste årene lever Woshene i spenning før hver skolestart. Og hvert år sørger Redd Barna for at skolen utvides med et nytt klassetrinn. I 2011 er Walidaba skole blitt en full formell grunnskole med åtte klassetrinn. Slik får Woshene fullført hele grunnskolen i landsbyen. Woshene er ambisiøs og arbeider hardt med skolefagene, for hun vil være blant de beste i klassen.

Woshene engasjerer seg også i hiv/aids-klubben og barnerettighetsklubben på skolen. Jentene kjemper spesielt mot barneekteskap

og omskjæring, og setter i gang forandrings-prosesser i lokalsamfunnet.

− Vi jenter står nå opp for våre rettigheter, forteller hun stolt. − Jeg bare elsker skolen min!

Hjemme lærer Woshene å riste sorghum, å lage den tradisjonelle retten injera (en stor syrlig pannekake) og hun lærer å flette kurver til bruk i huset. Nå kan hun det meste av det en voksen kvinne forventes å kunne. − Men jeg har lært alt som guttene gjør utendørs også, presiserer Woshene.

foregangsfamilie2012/13: Familien Abebe har nå seks barn på skolen og setter rekord i landsbyen. Familien er blitt et forbilde for mange.

− Hvis det ikke hadde vært for dette skole-prosjektet og utvidelsen av skolen, hadde vi ikke kommet til å sende ett eneste av barna våre på skolen, mener far Abebe i dag. – Nå føler vi oss innlemmet i den utviklede del av verden! Selv er han blitt en moderne jord-bruker. Han har aktivt søkt ny kunnskap om

▲

sKole og arbeid: Kort skolevei og skoletimer tilpasset barnas arbeidsplikter hjemme på gården, gjorde det mulig for Woshene å kombinere skolegang med pliktene hjemme. i år etter år utvidet redd Barna Walidaba skole (bildet nederst t.h.) slik at Woshene fikk fullført grunnskolen i landsbyen. – Det er jeg veldig glad for! sier Woshene i dag.

«redd Barna har hatt stor innflytelse i det området familien til Woshene bor, og er anerkjent av lokalsamfunnet. nå går nesten alle barna på skolen, også jentene, og barnearbeid er nærmest borte. Jenter er ikke lenger redde for å bli bortført og voldtatt, og barneekteskap praktiseres ikke lenger. Utdan-ning gir barna et alternativ for å overleve, det øker åpenheten mot moderne liv, reduserer bar-nedødelighet, bedrer hygienen så folk holder seg friskere, og fører i det hele til at de unngår mange problemer.»

TESfayE DirESSiE (rEDD Barna) Har fUlgT faMiliEn i MEr Enn Ti År.

redd barnas arbeid i etiopian Redd Barna har arbeidet i Etiopia siden 1969.

n I 2012 bidro vi direkte til at 1,2 millioner barn fikk gå på skole.

n Redd Barna kjemper for at barns rettigheter respekteres og overholdes, og for å styrke godt styresett for barn, sikrer barns rett til utdan-ning og utvikling, beskytter barn mot vold, overgrep, omsorgssvikt og utnytting, sørger for nødhjelp til barn som er rammet av sult og forebygger nye katastrofer, og beskytter barn mot følgene av hiv og aids.

jordbruk og fått nye ideer ved å lytte på radio og ha kontakt med landbruksorganisasjoner. Men han har også fått ideer fra barna sine.

− Landsbyen vår har hatt nytte av skolegang på mange måter, sier Woshene. − Jordbruket er for eksempel blitt bedre, for skolebarna gir foreldrene sine nye ideer. Forandringene skyldes at vi får gå på skolen og blir opplyste.

Familien prøver stadig ut nye inntektskil-der for å holde barna på skolen. Foruten å dyrke ingefær, har familien kjøpt inn biku-ber, de har tobakksplanter og har begynt å dyrke peanøtter, som er blitt en viktig inn-tektskilde. De har laget et vannreservoar av plast til bruk i tørkeperioder, og Abebe driver også en kornmølle i landsbyen.

Far Abebe og mor Zemenay er åpne for nye ideer og endringer, og familien er på vei ut av fattigdommen fordi de tenker framover og er villig til å ofre mye for å få det bedre.

− Vi sender alle barna på skolen, mens mannen min og jeg passer på dyra. Vi betaler en høy pris for at barna våre skal fullføre sko-len, sier Zemenay.

nærmere lærerdrømmen2013: Woshene er blitt en vakker, høyreist, ung jente på 16 år. Hun er i gang på ung-domsskolen i Seraba og har startet en ny fase i livet sitt. Endelig kan hun bruke all tid til skolearbeidet.

− Nå prøver jeg å venne meg til mitt nye liv, som å lage mat til meg selv, ler Woshene. − Og så håper jeg på å få nye venner her.

Woshene står fortsatt ved lærerdrømmen sin, men nå blir den mer håndfast.

− Jeg vil gjerne lære mer om demokrati, godt styresett, deltakelse i samfunnet, men-neskerettigheter og slike ting. Det er viktig med godt lederskap for å kunne endre sam-funnet. Derfor har jeg bestemt meg for å bli lærer i samfunnsfag når jeg får en universi-tetsgrad, forteller Woshene målbevisst.

Hennes tidligere lærer, Ms Abebu, har stor tro på Woshene: − I timene i samfunns-fag var det Woshene som snakket mest av alle i klassen. Jeg tror hun kan bli en god le-der i framtida. Woshene takker i dag forel-drene for støtten de har gitt og vet at de har

ofret mye for at barna skal få gå på skolen. Mor Zemenay er svært stolt av datteren sin. − Woshene er en drømmedatter, sier hun. − Hun er ansvarsfull og viser stor omtanke for familien sin. Jeg ber om at drømmene hen-nes om å studere må gå i oppfyllelse, sier Zemenay.

En etter én får Woshene og søsknene stake ut sine egne veier inn i framtida. Søs-kenflokken er blant de mange hundre tusen barna som har fått endret livene sine gjen-nom Redd Barnas støtte til ABE-sentre og offentlige skoler i Amhara-regionen. Redd Barna har også bidratt sterkt til å øke kva-liteten på undervisningen i skolene slik at elevene ikke bare får en skoleplass, men også lærer noe. Hele distriktet er blitt bedre i stand til å brødfø og ta vare på seg selv.

− Jeg vil gjerne få takke Redd Barna for å ha åpnet en skole i landsbyen vår. Mens jeg har gått der, har skolen vokst til full grunnskole med åtte klassetrinn. Det er jeg veldig glad for! sier Woshene, samfunnsfag-lærer in spe.

tre generasJoner: Woshene begynte tidlig å lese historier for mor Zemenay og bestemor azalech, som begge er analfabeter. – Jeg blir veldig stolt når de ler høyt av det jeg leser, sier Woshene, her 10 år. og mor og bestemor er ikke mindre stolte av Woshene, som har fått muligheter de aldri fikk.

les mer om WosHeneles også Woshenes historie i bilder på www.reddbarna.no/faddersiden/bli-kjent-med-woshene-fra-etiopia

gi barn sKolegang!støtter du redd barna med 475 kroner, er det nok til å holde et etiopisk barn på skolen i ett år. beløpet dekker skrivesaker, skrivebøker, skolebøker, skoleuniform, sko og skoleveske.


Nye Nettvettsider

Redd Barna lanserte i 2012 nye nettvettsider. Sidene inneholder fakta om barn og unges mediehverdag, råd til voksne, og ressurser til lærere. Nettsidene inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å skape et tryggere internett for barn og unge. – Som en barnerettig-hetsorganisasjon mener vi at ny teknologi og nettilgang sikrer barn rett til informasjon, og til å delta og å uttrykke sine meninger. På den annen side kan voksne ikke overse at barn blir utsatt for krenkelser som mobbing og overgrep på nett. Derfor handler sidene våre også om nettmobbing og nettrelaterte overgrep, sier rådgiver Kaja Hegg.

Hvis klær kuNNe fortelle ...

Redd Barna arrangerte i 2012 på nytt Forstyrringsukene, der budskapet var at folk skal ta ansvar og bry seg hvis de er bekymret for et barn. Redd Barna laget materiell for lokallag, som flyge-blad, filmer og annet informasjonsmateriell, og engasjerte mange frivillige. «Hvis klær kunne fortelle» ble vist i samarbeid med Reddesmå og Høgskolen i Oslo og Akershus. Utstillingen viste klær som har tilhørt barn som har vært utsatt for vold og overgrep, og var en sterk og gripende dokumentasjon om hva små barn kan utsettes for.

Årets Gullbarbie Gikk til …

For andre året på rad delte PRESS ut en Gullbarbie. Ungdommer stemte fram den aktøren de mente gir barn og unge de verste signalene om sex og skjønnhet. 1500 avga stemme, og i 2012 gikk «seieren» til den danskeide kleskjeden Jack & Jones’ kampanje Fitness Club.

– Det vises en holdning til kropp og sex som ikke hører hjemme noe sted, sa Torunn Wigum Frøseth (bildet), daværende leder i PRESS, Redd Barnas ungdomsorganisasjon.Kleskjeden Jack & Jones ville ikke møte PRESS til dialog.

Heder til taNNleGe

Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris for 2012 gikk til tannlege Anne Rønneberg. Hun fikk prisen for sitt arbeid med å øke bevisstheten om overgrep mot barn. – Tannhelsepersonell har en unik mulighet til å oppdage tegn på overgrep og omsorgssvikt hos barn fordi vi følger dem jevnlig. Mistenker vi omsorgssvikt og overgrep, er det derfor enormt viktig å tørre å si i fra, sier tannlege Anne Rønneberg. Eglantyne Jebb-prisen er oppkalt etter kvinnen som startet Redd Barna. Prisen gis for en uvanlig stor innsats for å styrke barns ret-tigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter.

Fo

to: p

res

sFo

to: r

edd

Ba

rn

a/r

eBec

ca

JaFa

ri

Foto

: red

d B

ar

na

/an

dr

ea G

Jest

van

GFo

to: d

aG

Bla

det

/ aG

net

e B

ru

n

2012 redd barNa er eN aktiv oG utadrettet orGaNisasJoN soM kJeMPer for barNs rettiGHeter oGsÅ i NorGe.

kaMPaNJe for asylbarN

Redd Barna startet i 2012 kampanjen «Først og fremst barn» for å sette søkelyset på situasjonen for barn som søker asyl i Norge. Redd Barna ønsket å bevisstgjøre både folk flest og beslutningsta-kere på at barn som søker om asyl i Norge først og fremst er barn og ikke først og fremst asylsøkere. Kampanjen bygget videre på det politiske arbeidet og den direkte frivillige aktiviteten Redd Barna har gjort på dette feltet i flere år. Mange frivillige støttet opp om aktivitetene, som denne gjengen som var samlet til flyktningese-minar på Bømlo.

duGNader PÅ asylMottak

Redd Barna arrangerte høsten 2012 dugnader på asylmottak i Harstad, Bømlo, Finnsnes, Trondheim, Ytre Arna, Kristiansand, Tønsberg og Fredrikstad. Det ble malt, raket, boret og bygget til den store gullmedalje, og resultatet var mange, fine, nyoppussede lekeplasser og oppholdsrom. Også ansiktsmaling, eventyrstund, fotballskole og malerverksted stod på agendaen. Hensikten var å skape møteplasser mellom lokalmiljøet og de som bor på mottaket, og var en del av Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn» – en kampanje for å øke forståelsen for barn som bor på mottak.

verdeNs beste MaMMalaNd – iGJeN!

Norge ble i 2012 kåret til verdens beste land å være mamma i, mens Niger, Afghanistan og Jemen kom aller dårligst ut. For tredje år på rad toppet Norge Redd Barnas årlige, internasjonale tilstandsrapport for mødre og barn, State of the World’s Mothers.– Dette er et vitnesbyrd om at Norges likestilling-, barne- og familie-politikk virker i praksis, sa Tove R. Wang. Hun understreket samtidig at det å være best forplikter.

Nå må vi gå foran og satse på ernæring de første 1000 dagene av et barns liv, på helsearbeidere og på jenter, sa Wang.

barNekoNveNsJoNeNs bursdaG

Med ballonger, kake og en fargerik ballbinge utenfor Stortinget feiret Redd Barna Barnekonvensjonen i november. Hedersgjester var barneminister Inga Marte Thorkildsen og Redd Barnas egen ekspertgruppe bestående av barn og ungdom med erfaring fra livet i asylmottak, som alle hoppet oppi ballbingen. – Rundt omkring i Norge sitter barn på asylmottak og venter og venter. De venter altfor lenge. Det er ikke bra. Dere må gjøre noe med det, var oppfordringen fra Baquir Noamen. Også inne i Stortingssalen var barn og ungdom tema da stortingsmeldingen «Barn på flukt» var oppe til behandling.

Fo

to: m

ai s

imo

nse

n/r

edd

Ba

rn

aFo

to: r

edd

Ba

rn

a/r

eBec

ca

JaFa

ri

Fo

to: p

riv

at

Foto

: red

d B

ar

na

/reB

ecc

a Ja

Far

i


redd barNa er eN aktiv oG utadrettet orGaNisasJoN soM kJeMPer for barNs rettiGHeter oGsÅ i NorGe.2012

barNa Hyllet fredsPrisviNNerNe

For 16. år på rad feiret barn i Norge vinnerne av Nobels freds-pris på Redd Barnas fredsprisfest. Mens barn fra Lillesand tente fredsprisflammen (bildet), møtte 260 sjuendeklassinger fra Vålerenga, Kampen, Mogreina og Ski skole de tre fredsprismot-takerne fra EU; Martin Schulz, Herman van Rompuy og José Manuel Barroso.

– Prispengene skal gå til barn som bor på steder rammet av krig og konflikt, de barna som har det aller vanskeligst, lovet van Rompuy.

redd barNas Gode HJelPere

Innsamling og jobbing blant elever og basarbarn gir penger i kassen, samtidig som det lærer barna om barnekonvensjonen og hvordan Redd Barna jobber. I fjor høst organiserte barn over hele Norge solidaritetsuker og -dager på skoler, og ved årsskiftet hadde dette gitt imponerende 2,5 millioner kroner i inntekter til Redd Barna. Ved Sagvåg skule (bildet) i Hordaland var det «Open dag» med blant an-net loppemarked, kafe og loddsalg, som innbrakte over 35.000 kroner.At pengene strømmer inn, er til svært god hjelp. Likevel er det mest imponerende hvordan engasjementet til barna vokser.

redd barNa vil bli Hørt

Redd Barna er pådrivere for at norske myndigheter skal oppfylle rettighetene som Barnekonvensjonen gir alle barn, og uttaler oss om lovarbeid, forskrifter og praksis. I 2012 avga Redd Barna flere hørings-uttalelser som hadde et fokus på barns rett til å bli hørt og barns rett på beskyttelse, deriblant høringsuttalelser om endringer i barneloven og barnevernloven. Redd Barna er positiv til at myndighetene ønsker å styrke barns medvirkning og rett til å bli hørt i lovverket, men mener samtidig at forslagene ikke i tilstrekkelig grad sikrer reell innflytelse for alle de barna som dette angår.

Foto

: red

d B

ar

na

Foto

: pr

iva

t

Foto

: red

d B

ar

na

/reB

ecc

a Ja

Far

iFo

to: r

edd

Ba

rn

a

iNGeN uteNfor

Redd Barna arbeider med inkludering, trivsel og elevmedvirk-ning gjennom «Ingen utenfor». Over 60 skoler har deltatt til nå, og får blant annet kurs og ressurshefter av Redd Barna. I 2012 utviklet vi «Ingen utenfor»-tips til foreldre i form av en mini-folder der foreldre får tips om hvordan bidra til et inkluderende og godt barnemiljø. Det ble videre gjennomført en «Elevmed-virkningspilot» på to skoler. Elever, lærere og ledelse bidro med å få kunnskap om hva som hindrer og hva som kan bidra til økt elevmedvirkning i skolen; i klassen, på skolen og i elevrådet.

Bidragsytere til redd Barnas årsrapport 2012

tekst: ellen Hofplass, nina Hopstock, stina eiet Hamberg, philip Crabtree, elin toft. Foto: luca Kleve-ruud og inge lie

taKK til våre HovedsamarBeidspartnere 2012

taKK til våre BedriFtspartnere 2012

Byggmakker støtter vårt arbeid med utdanning.

gjennom støtte til redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige

lokalsamfunn.

Clas ohlson støtter redd Barnas arbeid med utdanning i nepal, i tillegg til vårt Csr-

senter i Kina.

Bdo støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning,

i tillegg til å bidra med pro- bono-arbeid.

accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

«Da vi så det store behovet for utdanning i Kam-bodsja kontaktet vi Redd Barna. De har vist oss

hvordan vi kan bidra til en bærekraftig utvikling lokalt. Vi er stolte av å kunne bidra til en bedre

fremtid for barn sammen med Redd Barna.»

owe og inger bec k, bec k mas kin gruppen

«Enten det dreier seg om produkter, forskning eller utøvelse av samfunnsansvar, skal Hydro bidra til livs-kraftige samfunn. Det er en viktig del av vårt formål.

Barna er fremtiden, derfor støtter vi Redd Barna.»

inger s ethov, kom m unik asjon s direktø r i hydro

«Vi ønsket en modell hvor COWI og de ansatte kunne ta et felles løft og vise samfunnsansvar i

praksis. Løsningen ble en langsiktig samarbeids-avtale hvor firmaet betaler en årlig sum, mens de ansatte bidrar til Katastrofefondet via månedlig

lønnstrekk, i tillegg til lokalt frivillig arbeid. Vi set-ter stor pris på Redd Barnas oppfølging og rappor-

ter som viser hva pengene brukes til.»

torill odden, kom m unik asjon s sj ef cowi norge

derFor støtter vi redd Barna

taKK til norsKe stiFtelser

alfred Berg HumanfondBjørg irene Backs legat For trengende Barn

Christiania opfostringshusextrastiftelsen Helse og rehabilitering

Harry Hole stiftelsenJamette og sverre markussens Hjelpefond

leif Fures legatreidar og gunnar Holsts legat

stiftelsen Univibeke aase og Johan Fredrik odfjells allmennyttige stiftelse

Wøyen stiftelsen

Bli fadder på telefon 22 99 09 00eller reddBarna .no

Vår visjoner en verden der alle barn har fått innfridd sin rett til liv, beskyttelse, utvikling og deltakelse.

Vårt grunnlager FNs konvensjon om barnets rettigheter. Vi kjemper for barns rettigheter og for at fattige og utsatte grupper barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.

Vår oppgaveer å inspirere til at verden behandler barn bedre, og raskt oppnå positive, varige en-dringer i barns liv.

Våre arbeidsmetoderer nyskapende, og deles med alle gode krefter som arbeider for og med barn. Vi legger til-rette for barns med virkning, tydeliggjør hvem som har ansvar for å innfri barns rettigheter, bygger lokal og nasjonal kapasitet, og driver politisk påvirkning.

Våre resultaterer gode. Vi oppnår målbare og varige resul-tater for et stort antall barn, og vi holder det vi lover.

Dette er reDD BarnaVi er Verdens ledende uaVhengige organisasjon for Barn. sammen med 30 medlemsorganisasjoner i «saVe the Children inter-national» arBeider Vi i 120 land Verden oVer.

Foto

: lu

ca

kle

Ve-

ru

ud

/red

d b

ar

Na

PostaBonnementreturaDressereDD Barna magasinetPostBoks 6902st. olaVs Plass0130 oslo

syriske flyktninger: Marwa (15) og lillebror Mounir (2) er blant hundretusener på flukt i nabolandene.

Documents

Redd Barna Årsrapport 2012