Redd Barna Årsrapport 2011

Årsrapport 2011

Millioner barn ble nådd i 2011!

55

Fot

o: R

edd

Ba

Rn

a

,

Redd baRnas ÅRsRappoRt 2011

ryggrad og livredder

derfor er jeg fadder

Du har kanskje lurt på hva ditt bidrag som Redd Barna fadder egentlig har å si i den store sammen-hengen? Det skal jeg nå prøve å forklare. Fadderne er selve ryggraden i Redd Barnas økonomiske mulighet til å nå fram til mange barn. Ved et fast beløp til Redd Barna hver må-ned, hjelper du ikke bare ett barn, men mange. Du bidrar til at noen av de mest sårbare og ut-satte barna i verden får oppfylt sin rett til skole, mat, helse og en tryggere oppvekst.

Som fadder er du med å gi Redd Barna nødvendig forutsigbarhet. Det gjør det mulig for oss å planlegge og gjennomføre langsikti-ge tiltak. Bærekraftige løsninger krever ofte langsiktig satsing. Uten din støtte kunne vi ikke oppnådd de positive varige endringene

for barn som vi gjør hvert år. Bare i 2011 nåd-de Redd Barna bevegelsen over 35 millioner barn.

Du gjør det mulig for oss å hjelpe de mest sårbare og utsatte barna. Du bidrar til at barn over hele verden får en stemme, blir hørt, engasjerer sitt lokale miljø og stiller sine myndigheter til ansvar.

Med ditt bidrag har over 10 millioner barn i land berørt av krig og konflikt fått et bed-re skoletilbud de siste fem årene. Skolen gir ikke bare nyttig kunnskap, men også beskyt-telse og håp for framtiden.

Du er livredderen. Bare i 2011 bidro du til å redde liv på Afrikas horn der over tre mil-lioner barn rammet av tørkekatastrofen fikk mat og skole.

Du kan føle deg trygg på at ditt bidrag blir brukt fornuftig og til beste for barn. Årsrap-porten er full av bevis på hva du har bidratt til.

Vi i Redd Barna setter stor pris på ditt bidrag.

tove romsaas wanggeneralsekretær i redd barna

Hvor lenge har du vært fadder i redd barna?Jeg har vært fadder siden 1995.

Hvordan ble du fadder?gjennom en vervekampanje på jobb i sin tid...

Hvorfor valgte du å støtte redd barna?Ønske om å hjelpe, spesielt våre minste og svakeste.

føler du at det nytter?Ja – jeg føler meg helt trygg på at redd barna forvalter faddernes pengebidrag på best mulig måte!

Hvor lenge har du vært fadder i redd barna?Jeg har vært fadder siden 1995.

Hvordan ble du fadder?Jeg bestemte meg for å bli fadder samme dag jeg fikk vite at jeg hadde fått fast stil-ling, og visste dermed at det var en støtte jeg kunne bistå med over en lengre periode.

Hvorfor valgte du å støtte redd barna?barn er i liten grad i stand til å hjelpe seg selv og er i en periode som former resten av livet deres. det at organisasjonen mål-rettet hjelper barn er viktigste årsak til at jeg valgte å blir redd barna-fadder.

Vil du bli med oss på laget? Ring 22 99 09 00 eller gå inn på www.reddbarna.no/fadder

fadder

anita Karlsenalder: 46 åryrke: prosjektleder

fredriK luiHnalder: 46 åryrke: redaksjonssjef

ryggrad og livredder

Vil du bli med oss på laget? Ring 22 99 09 00 eller gå inn på www.reddbarna.no/fadder

følg fadderbarnasom redd barna-fadder er du med på å støtte alle barn som er omfattet av arbeidet vårt. du får samtidig anledning til å følge livet og hverdagen til et av de syv barna på denne siden. disse herlige barna representerer alle barn som redd barna arbeider for: asmita (11) fra nepal, ever Josué (12) fra nicaragua, meyling (8) fra nicaragua, woshene (14) fra etiopia, legesu (9) fra etiopia, soluchana (7) fra nepal, og Hiwot, (9) fra etiopia.

Hvordan klarer redd barnas fadderbarn seg videre i livet? les den inspirerende og sterke historien på side 6-11.

soluCHana legesu WosHene

asMita

Meyling

ever josué HiWot


• I 2011 nådde Redd Barna Norge cirka 5,5 millioner barn med vårt arbeid.

• Redd Barna har stor tillit fra støttespillerne våre; medlemmer, faddere, barn, næringsliv og myndigheter.

• De største innsatsområdene i 2011 var utdanning, beskyttelse av barn og humani-tært arbeid/nødhjelp. I Norge var det temaene bekjempelse av vold mot barn og arbeid for mindreårige asylsøkere som dominerte.

• Redd Barna var i 2011 aktivt involvert i nød-hjelpsarbeid, blant annet jordskjelvet og tsunamien i Japan og tørken på Afrikas horn. Redd Barnas givere støttet arbeidet vårt i disse katastrofene, og i flere andre nødhjelps-situasjoner.

• Redd Barna arbeidet i 2011 aktivt for å rette oppmerksomheten mot konsekvensene for barn av klimaendringer.

• Redd Barnas Rettighetskonferanse 2011 satte søkelyset på barns rett til å klage på rettig-hetsbrudd i Norge.

• I 2011 startet Redd Barna arbeidet med å overføre ansvaret for driften av våre land-program til internasjonale Redd Barna.

• Redd Barnas årlige fredsprisfest ble holdt på Nobels Fredssenter med alle de tre pris-vinnerne til stede.

• Alle landprogram rapporterer om en god økning i tallet på barn som begynner på skolen, samtidig som tallet på barn som slutter på skolen går ned. I fjor hjalp Redd Barna flere førskolebarn enn tidligere år.

• I Laos, Uganda, Nicaragua, Etiopia og Kambodsja har Redd Barna bidradd til at det blir gitt skoletilbud i lokalsamfunn der det ikke tidligere har vært skole.

• Arbeidet med å sikre godt styresett for barn er et av Redd Barnas viktigste arbeidsfelt, og i 2011 støttet Redd Barna 17 landprogrammer i bruk av barnekonvensjonen for å fremme barns rettigheter.

• I Norge ble Vennligst forstyrr-kampanjen mot vold mot barn avsluttet, men arbeidet forsetter gjennom «forstryringsuker» som arrangeres hvert år lokalt.

Fra Hovedstyrets beretning

2011 aktivitetsregnskap (i tusen kroner) 2011 2010

driFtsinntekterMedleMsinntekter 787 1 429

tilskudd • Tilskudd – offentlige norske 187 078 190 676• Tilskudd – andre myndigheter (inkl FN/EU) 53 977 44 665• Tilskudd – stiftelser 13 829 24 394• Tilskudd – søsterorganisasjoner og andre org. 94 245 111 180• Tilskudd – andre 12 081 15 040

suM tilskudd 361 210 385 955

innsaMlede Midler og gaver • Faste givere 171 579 158 716• Barn 3 461 4 606• Andre private givere 55 417 61 615• Næringslivet 23 687 28 710

innsaMlede Midler og gaver 254 144 253 647 andre inntekter (produktsalg) 4 490 6 731netto FinansPoster 4 483 6 379

suM driFts- og Finansinntekter 625 115 654 140

driFtskostnader KOSTNADER TIL ORGANISASJONENS FORMÅL • Beskyttelse av barn 95 835 106 379• Ernæring 3 861 3 959• Helse 16 629 17 918• HIV/AIDS 14 511 27 779• Humanitært arbeid 70 659 76 943• Programstøtte 80 870 63 798• Sikring av livsgrunnlag 33 204 15 769• Strukturer for barns rettigheter 35 337 36 801• Utdanning 163 041 196 734

SuM KOSTNADER TIL FORMÅL 513 947 546 080KOSTNADER TIL ANSKAFFELSE Av MIDLER 59 435 67 960ADMINISTRASJONSKOSTNADER 11 097 9 273

SuM DRIFTSKOSTNADER 584 479 623 313 ÅRETS AKTIvITETSRESuLTAT 40 636 30 827

årsresultatet

Aldri før har Redd Barna samlet inn så mye penger fra enkeltpersoner som i 2011.

– Våre givere kan stole på at pengene blir brukt til å gi millioner av barn et bedre liv, sier strategi- og økonomisjef Yngve Seierstad Stokke.

Inntektene fra enkeltpersoner utgjorde 37 % av Redd Barnas totale inntekter på 625 millioner kroner i 2011. Til sammen- ligning er 30 % av inntektene fra det offentlige, som for eksempel Norad.

– Dette viser at Redd Barna nyter

stor tillit og har viktig støtte i den norske befolkningen. Inntektene fra private givere økte med 2 % fra året før. Fadder-inntektene, som er en del av de private inntektene, økte med hele 8 % til 171 millioner, sier Seierstad Stokke. Ved utgangen av 2011 hadde Redd Barna 80 685 faddere, og over 20 000 faste og sporadiske givere. Redd Barna er medlem av Innsamlingskontrollen.Lurer du på noe angående Redd Barnas arbeid eller økonomi? Send spørsmål til [email protected].

stor støtte fra fadderne

redd barna har begynt arbeidet med å overføre ansvaret for driften av våre landprogram til internasjonale redd barna. denne prosessen ble avsluttet for landene i asia i 2011, og forsetter i de andre verdensdelene i 2012.

i tillegg støtter redd barna prosjekter i disse landene:afrika: angola, elfenbenskysten, kenya, liberia og mosambik. asia: afghanistan, bhutan, india, kambodsja, laos, nepal, pakistan, sri lanka og de okkuperte palestinske områdene i midtøsten. latin-amerika: den dominikanske republikk, guatemala, Haiti, Honduras og mexico. europa: kosovo og romania.

Her er redd barna representert med egne ansatte i 2011:afrika: etiopia, uganda, Zambia og Zimbabwe. latin-amerika: nicaragua. europa: albania, bosnia-Hercegovina og russland.

slik brukte vi pengene i 2011:

internasJonalt brukte vi pengene slik: (inkluderer ikke norge):

midlene Fordelt pÅ tema:

«VåRe støttespilleRe skal Vite at Redd BaRna eR en uaVhengig oRganisasjon som BRukeR pengene Riktig. Vi haR gode RutineR foR BRuk aV midleR og fleRe kontRollinstanseR!»strategi- og økonomisjef i redd barna yngve seierstad stokke

n 87,9 prosent går til Redd Barnas arbeid for barnn 12,1 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

se hele regnskapet på www.reddbarna.no

n afrika 48 %n asia 25 %n latin-amerika 15 %n europa og midt-Østen 11 %n globalt 1 %

n utdanning 38 %n beskyttelse 22 %n ernæring 1 %n Helse 4 %n Hiv/aids 3 %n nødhjelp 16 %n livsgrunnlag 8 %n rettigheter 8%


Hvert år får Millioner av barn endret livene sine

i Møte Med redd barna. les den utrolige Historien

oM Mesfin fra etioPia, ett av redd barnas Mange

fadderbarn. teKst: eLLen HoFPLaSS foto: InGe LIe

fra barne- arbeider til baCHelor: Mesfin er den første veveren i etiopia som har fått universitetsut-danning. Hva skjedde?

− Utdanning er nøkkelen til alt! sier Mesfin Mule. Et Redd Barna-støttet prosjekt har snudd opp ned på både hans eget og andre barns liv.

Bak de store tallene over barn som får et bedre liv gjennom Redd Barna, finner vi barn som Mesfin: Barn som får utvikle evner og talenter, og som vil være med på å forandre samfunnet de lever i. Det er disse barna du støtter som fadder.

I snart ti år har vi fulgt med i livet til Mes-fin Mule og sett hvordan han har utviklet seg gjennom beinhardt arbeid. Først som vever. Og etter at Redd Barna kom inn i bildet: Som skoleelev og som barneleder i et prosjekt Redd Barna støtter i tre slumbydeler i Etiopias ho-vedstad Addis Abeba. Mesfin har gjort en be-merkelsesverdig reise. I dag har han en bac-helorgrad i økonomi, og er den første veveren i Etiopia som har fått universitetsutdanning.

den tøffe barndommen1997: En liten, spinkel guttunge strekker de små, bare føttene ned så langt han kan fra vevstolen, men rekker likevel ikke helt ned til gulvet. Mesfin er ni år, og faren mener han er stor nok til å veve nå og hjelpe foreldrene med å tjene penger. Lillebroren Asmare på seks år overtar spinnehjulet for å spinne tråd.

Familiens hjem ligger midt i et av de verste slumstrøkene i Addis Abeba, og familien lever av å veve og selge det florlette, hvite stoffet som brukes i etiopiske nasjonaldrakter og sjal. Den gamle, tradisjonelle veven og spinnehjulet tar nesten all plass i familiens eneste oppholds-rom. Mesfins foreldrene tilhører den etniske

gruppen dorze, som i generasjoner har liv-nært seg av å veve. Som så mange andre her har Mule Kelbo og kona Dechuche flyttet fra landsbygda sør i Etiopia til hovedstaden i håp om et bedre liv. Men fattigdommen fulgte med. To barn har de måttet sende tilbake til landsbygda til slektninger, der begge døde.

Nå setter de sin lit til de to små sønnene. De er strenge mot barna, for barn skal være lydige og gjøre som foreldrene sier. Hvis Mesfin prø-ver å si dem imot, risikerer han å få juling. Den lille gutten vever til langt på kveld. Noen gan-ger er han så sliten at han sovner på vevstolen.

de usynlige barneslavene1998: Mesfin er blitt ti år. Den lokale organisa-sjonen Multi Purpose Community Develop-ment Project (MCDP), med lederen Mulu Hai-le i spissen, har begynt å arbeide i slumområdet for å bekjempe fattigdommen. De oppsøker nabolagene når folk etter gammel skikk sam-les til kaffeseremoni for å prate og drikke kaffe. Her vil de få folk i tale og spørre hvilke behov de har. De snakker også med barna. Ideen om å konsultere barna kommer fra Redd Barna, som er blitt MCDPs samarbeidspartner.

Mange barnearbeidere – skopussere, gate-selgere, barnepassere og kornstampere – er godt synlige i bybildet. Men det fins også en stor gruppe barn som ingen ser: barna som vever. Noen av dem, som Mesfin, vever hjem-me sammen med familien. Andre er nær-mest slaver under sine arbeidsgivere. MCDP og Redd Barna finner fram til hele 730 barn som arbeider i veverier der de blir utnyttet

fadder

mesfin er bare ett av millioner av barn som får livet sitt endret gjen-nom redd barnas arbeid og med støtte fra våre faddere.

MCdP

n multipurpose Community development project (mCdp) ble etablert i 1998, og er redd barnas partnerorganisasjon.

n arbeider i tre slumbydeler i addis abeba og i Chencha, sør-etiopia.

n mål: styrke lokalsamfunnet og innfri barns rettigheter.

n mCdp har klart å stoppe handel med barn fra sør-etiopa og skadelig barnearbeid i veveriene i addis abeba.

fattig veverfaMilie: Mule Kelbo og kona dechuche var tidligere avhengig av at søn-nene Mesfin (t.h.) og asmare arbeidet sammen med dem for å overleve. Men med støtte fra Redd Barna og MCdP kunne de etter hvert også la sønnene få gå på skolen.

såre fingrer: Skarpe vevtråder skjærer sår i små fingrer etter ti timers veving.

såre føtter: Mesfin må venne seg til smertefulle gnagsår og plagsomme loppebitt, for vevingen krever fotarbeid med bare føtter.

Mulu Haile, leder i MCdP.

▲

saMarbeidsPartner

redd barna samarbeider ofte med nasjonale eller lokale partnere. disse organisasjonene bygger på lokal entusiasme og kunnskap, og blir kvalitetssikret.


Jeg takker for støtten fra Redd Barna og folk i Norge. Dere har bidratt til å gjøre en forandring i dette landet. Dere ser forandringen hos Mesfin. Vi ser samme forandring hos mange andre barn. Mulu Haile

grovt som billig arbeidskraft. Mange av barna er offer for menneskehandel og kommer fra landsbygda i sør. De er helt alene og prisgitt arbeidsgiverne. De sitter ved veven i 15 timer om dagen, får lite og dårlig mat, har åpne sår på hender og føtter etter de skarpe vevtråde-ne og har øyeproblemer fra å veve i dårlig lys i timevis. De får ikke fri til å gå på skolen eller å leke. Noen av dem er bare sju-åtte år gamle.

Arbeidsgiverne får tilbud om å samarbei-de med MCDP for å bedre sin egen situa-sjon. Til gjengjeld må de gi barna redusert arbeidstid og fri til å gå på skolen og til å leke. MCDP oppretter alternativ dagskole og kveldsklasser for barn som arbeider, der barna kan ta igjen tapt skolegang og deret-ter fortsette på vanlig skole.

Mesfin får nye muligheter1998: Mesfin klarer å overbevise foreldrene om at det er viktig å la ham gå på skolen for å få en bedre framtid. Så de lar ham få litt fri og kniper inn på knappe inntekter for å kjøpe skolemateriell. Også MCDP støtter ham med skolebøker og materiell. Mesfin føler han har vunnet en stor seier, og det viser seg raskt at han er svært skoleflink.

1999: Barna i området organiserer seg nå i grupper i nabolagene sine med egne ledere. Mesfin blir valgt til leder for sin nabogruppe, og lillebror Asmare blir medlem. Barna tref-fes annenhver uke for å diskutere saker de er opptatt av, som barnearbeid. Og de lærer om alt fra hygiene og helseproblemer som hiv/aids til barns rettigheter. Mesfin klarer å en-gasjere de andre barna. Han er talefør, kvikk i hodet, har naturlig autoritet og viser seg som et ledertalent allerede som tiåring.

Foreldrene gir ham også litt fri fra vevingen for å være leder i barnegruppen. Det blir lange arbeidsdager for Mesfin. Han er oppe klokka seks om morgenen for å hjelpe moren med å bake og selge brød på gata. Så vever han til han skal på skolen og fortsetter å veve når han kommer hjem, til langt utpå kvelden. For å utnytte tiden leser han lekser når læreren går rundt i klasserommet for å rette oppgaver og når de må bytte tråd til veven hjemme.

Mesfin er sulten på kunnskap, og når MCDP med støtte fra Redd Barna bygger et bibliotek med lesesal til barna, går han dit så ofte han kan for å finne ekstra lesestoff. Barna i slum-men bor trangt, og det er lytt gjennom tynne vegger. Så barna strømmer til biblioteket for å lese lekser i fred og få tilgang til bøker.

barnelederen 2000: Mesfin engasjerer seg i å hjelpe barna i veveriene. Han og de andre barna går fra dør til dør og deler ut informasjonsmateriell om barns rettigheter og prøver å få barna i tale. Mesfin føler at han har mye å bidra med siden han selv er vever og kjenner problemene.

Han engasjerer seg også etter hvert i å utvi-kle en modell for å sikre at barna får reell inn-flytelse og blir en integrert del av MCDP og prosjektet. Det er etter hvert 30 barnegrupper i

barnelederen Mesfin: Som 10-åring ble Mesfin leder for en av de 30

barnegruppene som ble organisert i slum-prosjektet for å fange opp barnas syns-

punkter og behov. etter hvert ble han også øverste leder for alle barnegruppene. Slik

medvirket han til store endringer for barna i slumbydelene. (Mesfin t.h. i rød jakke og

lillebror asmare i rød genser)

▲

▲


baCHelor i øKonoMi: Mesfin studerte ved univeritetet, og leder stolt opptoget av nye bachelorer ved arbaminch universitet i 2010.

stolt far og sønn: – Jeg hadde aldri trodd det var mulig at barna skulle komme så langt og er veldig glad for det som er skjedd, sier Mule Kelbo i dag. Mesfin på sin side er glad for at han nå kan støtte foreldrene økonomisk og gi noe tilbake.

bydelene med til sammen 900-1000 barn. Hver gruppe har egen leder, og ni av disse lederne blir nå valgt til en ledergruppe som skal mål-bære barnas erfaringer og innspill til MCDP. Mesfin blir valgt til leder av også denne grup-pen og blir en viktig person i organisasjonen.

2003: Påvirket av Redd Barna involverer nå MCDP barna i alt fra planlegging og gjennom-føring til evaluering av aktiviteter. Mesfin er blant annet med å evaluere Redd Barnas arbeid. «Det er slik vi kan lære demokrati,» sier han. Mesfin og andre barneledere får også opplæ-ring i ulike emner som ledelse, konflikthåndte-ring, forebygging av vold og overgrep, engelsk og PC-bruk, og de bringer kunnskapen tilbake til barnegruppene. Mulu er stolt av barnestruk-turen i organisasjonen: «Barn har noen ganger bedre ideer enn voksne. De forteller oss mye vi ikke vet, så vi har stor nytte av dem. Vi må en-dre kulturen som ignorerer barna. Hvis vi gir dem sjansen til å lytte, snakke og diskutere, vil de vise hva de duger til. De er vår framtidige investering,» sier hun entusiastisk i 2003.

Mesfin setter spor2004: Mesfin nyter stor tillit og får som den første av barna i prosjektet reise på konfe-ranser om barnearbeid utenfor Etiopia. I 2004-05 reiser han til Sør-Afrika og India for å knytte kontakt med og delta i det regionale nettverket mot skadelig barnearbeid. «Mes-fin er en ypperlig leder og et godt forbilde for de andre barna», skryter Mulu av ham når han kommer tilbake og bruker ny kunnskap

og innsikt til å forbedre gruppenes arbeid. 2007: Ett nytt barne- og ungdomssenter

ferdig, bygd med støtte fra Redd Barna. Her får Mesfin og ledergruppen hans eget kon-tor med PC-tilgang. Mesfin flytter pappes-ker med papirer inn lenge før murpussen har tørket og har tro på at bedre arbeidsfor-hold skal gjøre barna sterkere i kampen mot skadelig barnearbeid. Selv er han på vei ut som leder siden han er blitt 18 år.

I årene som barneleder har han også klart å få så gode karakterer på skolen at han er klar for universitetet. Han står nå ved en skillevei, og vet at han vil studere videre. Men blir det jus, sosiologi eller økonomi? Med jus kan han bli advokat og jobbe for barns rettigheter. Med sosiologi kan han kanskje få jobb i en organi-sasjon. Og med økonomi er han sikret jobb, for Etiopia har stort behov for økonomer.

Mesfin ser tilbake2012: I et nakent kontorlokale i Addis Abeba, med det etiopiske flagget godt synlig på kontor-pulten, sitter Mesfin, en myndig, ung økonom med strenge hornbriller, travelt opptatt med å ta i mot dagens kunder. Mesfin er sjef på andre året for serviceavdelingen i den statlige spare- og låneinstitusjonen Addis Saving and Credit Institution Share Company. Han leder konto-rets aktiviteter og vurderer blant annet låne-søknader til ulike typer forretningsvirksomhet.

– Hver dag kommer det omkring hundre kunder innom kontoret, forteller han. – Vi har rundt 625 sparekunder, resten er låne-

barnearbeid

rundt 216 millioner barn lever som barnearbeidere - mange under skadelige forhold. redd barna job-ber mot skadelig arbeid, og for at arbeidende barn skal få gå på skole.

barns rettigHeter

Fns barnekonvensjon er redd barnas viktigste arbeidsverktøy. den sikrer rettighetene til hvert enkelt barn.

vold og overgreP

vold og seksuelle overgrep skjer hjemme, på skolen, der barn arbei-der og der barn bor. disse barna har rett på hjelp og beskyttelse.

Uten utdanning, blir det ingen utvikling. Mesfin

▲

MennesKeHandel

menneskehandel – at barn blir solgt av voksne – er et globalt fenomen i sterk vekst. Fn har anslått at om-trent 1,2 mill barn blir solgt hvert år.

Min hemmelighet for å lykkes, er utdanning. Det er nøkkelen til forandring. Det har forandret alt. Mesfin

kunder. Dette er en givende jobb, fastslår Mesfin, og lener seg fornøyd tilbake i stolen.

– Har du oppnådd det du drømte om nå?Mesfin smiler og nøler litt før han svarer:– Drømmen min er å fortsette som økonom.

Men jeg har bare første grad, og jeg vil ha en mastergrad − og etter det også en doktorgrad…

Intet mindre. Den hardtarbeidende og målbevisste Mesfin vil til topps. Men han har allerede gått en lang vei – takket være et Redd Barna-støttet prosjekt.

– Hva har det betydd for deg at du fikk delta og at du ble barneleder i prosjektet?

– Barns deltakelse har betydd alt! Jeg lærte så mange ting gjennom å delta som har vært viktig for meg. Jeg utviklet lederegenskaper og var med på å gjøre livet lettere for over 900 barn som arbeidet. At jeg ble leder for Studentunionen på universitetet, var et re-sultat av at jeg hadde utviklet evnen til å lede andre. Det har også vært viktig for å få den lederjobben jeg har her i banken.

– Hvis du tenker ti år tilbake – ser du store forandringer i lokalsamfunnet ditt siden da?

– Å, ja! Den gangen kunne du se mange barn som hadde ulike typer arbeid og som ble utnyttet. Nå går de fleste på skolen! Det er en stor forskjell. Holdningen til barn har forandret seg, ikke minst på grunn av at barna deltar i prosjektet og blir involvert.

utdanning betyr altMesfin bor i dag hjemme hos foreldrene sine for å kunne hjelpe både foreldrene og broren

økonomisk. Eget husvære må vente. Selv fi-nansierte han sine studier ved å ta opp lån, men nå støtter han broren Asmare, som stude-rer til regnskapsfører på første året, også ved Arbaminch universitet.

– Jeg vet hvordan det føles å være fattig stu-dent og vil ikke at han skal ha så lite å rutte med som jeg hadde. Jeg prøver å hjelpe han litt med fagene også, og han får gode karakterer, forteller Mesfin.

Foreldrene klarer seg bedre økonomisk nå som brødrene er blitt voksne, men Mesfin vil hjelpe dem å renovere huset og gi noe tilbake.

– At de lot meg få gå på skolen og også delta som barneleder, har betydd veldig mye for meg. Nå er foreldrene mine stolte av meg, for jeg har forandret deres liv også. Jeg har fått jobb og kan hjelpe dem. Nå vet de hvor viktig utdanning er, og har også gitt broren min Asmare muligheten.

– Hvorfor er utdanning så viktig?– Utdanning er det viktigste av alt her i ver-

den, sier Mesfin og slår ut med armene. – Vi unge kommer til å forandre Etiopia, for vi får utdanning. Etiopia er et godt land. Økonomi-en er nå i bedring og folks inntekter har økt. Det er viktig for utviklingen framover.

– Hva har Redd Barna betydd for denne ut-viklingen?

– Redd Barna har spilt en viktig rolle. Or-ganisasjonen har bidratt til å endre folks be-vissthet, har gitt opplæring og bedret livet for fattige familier og barn. Jeg vil gjerne få takke alle i Norge som har vært med på å forandre livene til barn i Etiopia, hilser Mesfin.

barns deltaKelse

redd barna legger til rette for at barn blir hørt, og at barn får påvirke beslutninger som angår dem. vi gjør også tydelig hvem som har ansvar for å innfri barns rettigheter.

utdanning

utdanning redder liv. skole gir ikke bare barna beskyttelse, men også kunnskapene til å unngå fattig-dom, holde seg friske og få håp for fremtiden.

banKsjefen Mesfin: Mesfin fikk en gullring fra rektor ved universitetet for sitt utenomfaglige engasjement, blant annet som leder av Studentunionen. etter sin glimrende bachelorgrad fikk Mesfin straks en god jobb som avdelingsleder i addis Saving and Credit Institution Share Company. Her trives han og føler han gjør en viktig jobb. Men han har høyere ambisjoner. en doktorgrad i økonomi er målet...

redd barnas arbeid i etioPian redd barna har arbeidet i etio-

pia siden 1969. n i 2011 nådde vi 2,1 millioner barn

direkte gjennom vårt arbeid. n redd barna kjemper for at barns

rettigheter respekteres og over-holdes og for å styrke godt sty-resett for barn, og sikrer barns rett til utdanning og utvikling.

n beskytter barn mot vold, over-grep, omsorgssvikt og utnytting.

n sørger for nødhjelp til barn som er rammet av sult og forebygger nye katastrofer.

n beskytter barn mot følgene av hiv og aids.


Barn har rett, heter det, men hvordan kan vi lære barn om egne rettigheter? Redd Barna ga i 2011 ut en «kokebok» om barneret-tighetene. Dette er et hefte for barnehager og småskole om barns rettigheter, som inneholder metodiske opplegg, sanger, leker og øvelser som kan hjelpe barn å lære om og forstå rettighetene sine på nye måter.

Aktivitetene er tilpasset barn i barneha-gen og småskolen, og kommer med en flott plakat som illustrerer barnerettighetene. Plakaten blir digitalisert i 2012 og tilbys som digitalt undervisningsmatereriell til de yngste barna.

Redd Barna har en stadig økning i aktive medlemmer som engasjerer seg for barn i mottak og bosatte flyktningbarn, så også i 2011.

Mellom 400 og 500 aktive frivillige mø-ter barn jevnlig i asylmottak eller i norske kommuner. Vi har en samarbeidsavtale med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, som støtter vårt arbeid med bosatte flykt-ningbarn. En positiv evaluering av samar-beidet førte til fornyet avtale for 2012.

2011 aKtivt år i norgeRedd Barna har et stort og handlekraftig norgesprogram som jobber med å bedre forholdene for barn i norge. ungdomsorganisasjonen pRess har også mange aktiviteter. her er noen glimt fra 2011.

«Kokebok» om barns rettigheter

økning i aktive medlemmer som engasjerer seg

Møtet mellom fredsprisvinnerne 2011 og barn varmet mange hjerter. De tre kvinne-lige rollemodellene, som har kjempet harde kamper for kvinner og barns rettigheter, hadde mye å snakke om med 200 kunn-skapsrike, spente norske skolebarn som

hadde forberedt seg svært godt til møtet. Redd Barnas fredsprisfest arrangeres av og for barn.

Denne gangen var det elever fra 7. klasse på Sagene skole som har planlagt festen, som fant sted på Nobels Fredssenter. Barna

ønsket i år å overraske fredsprisvinnerne på barnas egen spesielle måte, og fredsprisvin-nerne fikk en hjertelig velkomst.

President Ellen Johnson Sirleaf sa at viktigste har vært å få barna til å smile igjen, etter å ha levd med krig og konflikt i årevis.

Foto

: Red

d B

aR

na

/nev

Ru

z e

BRu

aK

Su

fredsprisfest som varmet

toPPMøte: På scenen under festen: oslos ordfører Fabian Stang, Kronprinsesse Mette-Marit, fredsprisvinnerne tawakkol Karman fra Jemen og Leymah Gbowee fra Liberia, programlederne anisha ali noor og Martin Wahl, fredsprisvinner ellen Johnson Sirleaf fra Liberia og Redd Barnas generalsekretær tove R. Wang.

Over 130 delegater fra hele landet møttes til debatt og diskusjon på Redd Barnas landsmøte som gikk av stabelen i Kristiansand høsten 2011. Redd Barna er en medlemsstyrt organisa-sjon med stor grad av demokrati og bestemmelsesrett for medlemmene.

Landsmøtet velger blant annet medlemmer til representantskapet og hovedstyret, og vedtar handlingsplan for organisasjonen. Landsmøtet vedtok blant annet en landsdekkende kampanje der situasjonen for og rettighetene til asylsøker- og flyktningbarn skal belyses.

n Redd Barna var en av organisasjonene som sto bak den landsomfattende asyl-kampanjen «ingen mennesker er ulovlige».

n Redd Barna laget en barnevennlig versjon

av merknadene til fns barnekomite.

n Redd Barna bidro til regjeringens arbeid med stortingsmeldingen om barn på flukt, som ble utsatt fra 2011 til 2012.

n en Redd Barna-rapport om hvordan bar-nevernet kan møte utsatte barn på en god måte ble pensum på barnevernsutdannin-gen på høyskolen i oslo og akershus.

n eglantyne jebb-prisen (oppkalt etter Redd Barnas grunnlegger) gikk i 2011 til super-nytt, nRks nyhetssendinger for barn.

n hele 140 deltakere fra hele landet kom på Redd Barnas årlige seminar om flyktninger, noe som er rekord.

n forstyrringsuken - Redd Barnas kampanje mot vold og overgrep - engasjerte mange frivillige, og ble spredd gjennom 25 lokale arrangementer.

n Redd Barna startet aktiviteter for barn som bor på krisesentre, i første omgang med et pilotprosjekt i trondheim.

n 25 voksne frivillige i Redd Barnas nettvett-korps holdt foredrag om «nettvett» over hele landet.

n Barnerettighetsfrokost - et forum for kunnskap, refleksjon og debatt om barns rettigheter - startet opp i mai i Redd Barna.

n lars saabye Christensen skrev bok for

Redd Barna til jul, mens fam irvoll designet sengetøy.

n petter northug ble ikke bare Vm-konge, men vant også gull for Redd Barna ved å donere 440 000 kroner av skipremier til organisasjonen.

n den animerte filmen «sinna mann», som

er en del av Redd Barnas kampanje mot vold i hjemmet, ble hedret med extrastif-telsens gullegget.

n ikea og Redd Barna samarbeidet om en kosedyrkampanje før jul som ga 2000 kosedyr til barn som bor på asylmottak.

n pRess var med på å holde fokuset på barna i asylmottak oppe gjennom flere aksjoner, bl.a foran slottet og stortinget.

dette skjedde også i 2011...

For andre år på rad har PRESS delt ut Gullbarbien, prisen for å være best på å få ungdom til å føle seg verst. Kampanjen går ut på å øke barn og unges bevissthet om usunne skjønnhetsidealer og reklamebransjens salgstriks. Over 1500 ungdommer stemte frem Jack & Jones som årets vinner for sin bruk av sex og kjønnsstereotyper i kampanjen «Fitness Club». PRESS er kjempefornøyd med oppslutnin-gen rundt kampanjen og oppmerk-somheten vi fikk i media.

nye «koster» i redd barna

Foto

: Red

d B

aR

na

/PH

ILLI

P C

Ra

BtR

eeFo

to: C

HR

ISt

Ine

vo

LLa

n/P

ReS

S

nytt Hovedstyre: Fra venstre arne Sandnes, Åge Wifstad (vara), ann-Cristin Gabriel-sen (vara), Ina Bøe, Hege n. Kristoffersen, Ida Svantorp, anne-Kristine Ivan, nils Øveraas, tirill Sjøvoll, Kirsti Coward og Borger Lenth. erik Keiserud var ikke tilstede da bildet ble tatt.

årets gullbarbie

uønsKet: Leder i PReSS torunn Wigum Frøseth delte ut årets Gullbarbie til kleskjeden Jack & Jones.


tenKer nytt: Redd Barna har tenkt nytt og skapt et unikt samarbeid mellom næringsliv, organisasjoner og skole i tekstilindustrien i Bangladesh. der går barnearbeidere nå en lysere framtid i møte.

Foto

: Red

d B

aR

na

tettere samarbeid med næringslivet

Redd Barna og næringslivet har et felles mål om å bidra til en bærekraftig og bedre verden for barn, og har gjensidige fordeler av å jobbe sammen.

– Mange av våre partnere gir oss tilba-kemelding om at samarbeidet med Redd Barna blant annet er svært viktig for intern motivasjon og stolthet over egen arbeids-giver. Stolte ansatte blir værende i bedrif-ten og gjør en god jobb. Jeg tror mange bedrifter undervurderer hvilken motiva-sjon det skaper internt i bedriften å ha et humanitært engasjement, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

flere typer bidragDet humanitære engasjementet kan ta

mange former. Ansatte kan engasjere seg ved å gi over lønnen - Redd Barnas Lønns-giv. Noen bedrifter har også valgt å ar-rangere datakurs, leksehjelp, sportsarran-gementer eller utflukter for flyktningbarn. Kunnskapsbedrifter har også engasjert seg i utvalgte prosjekter ved å bidra med sin kompetanse, noe som bidrar til at Redd Barna kan jobbe enda mer effektivt for barn. Både Accenture og BDO bidrar med pro bono-arbeid til Redd Barna i tillegg til økonomisk støtte.

Work2Learn-prosjektet i Bangladesh, som blant annet Varner-Gruppen og Prin-cess er engasjert i, viser et nytt og spen-nende samarbeid mellom Redd Barna og næringslivet.

– Tekstilbransjen har en stor utfordring når det gjelder å sikre at barn ikke blir utsatt for barnarbeid hos sine leverandører. Work2Learn-prosjektet er et eksempel på at Redd Barna som barnerettighetsorga-nisasjon kan bidra inn som en uavhengig, kritisk rådgiver med vår kompetanse om barns rettigheter, sier Tove R. Wang. Redd Barna gir informasjon, kunnskap og bygger kapasitet for å støtte bedrifter som ønsker å

ta barns rettigheter på alvor i sin virksom-het. Alle ungdommene som har gjennom-ført skolegangen og lærlingtiden har fått jobb i etterkant.

Videre støtter flere samarbeidspartnere Redd Barnas arbeid for utdanning – et sen-tralt satsningsområde for å bedre mange barns liv. Clas Ohlson bygger førskole i Nepal, mens Byggmakker i samarbeid med Redd Barna har bygget en ny skole i Kambodsja hvert år siden 2008. Hydro har vært en viktig støttespiller i mange år, og var også bedriften som startet Lønnsgiv-konseptet i Redd Barna i 1986.

Redd Barnas hovedsamarbeidspartnere er Accenture, Clas Ohlson, Hydro, BDO og Byggmakker.

resultatene teller mestRedd Barna ønsker at flere bedrifter en-gasjerer seg. Engasjementet vil variere fra bedrift til bedrift, etter størrelse og type virksomhet. Redd Barna tilbyr på sin side samarbeid som er tilpasset de ulike be-driftenes evner og ønsker. Noen bedrifter bidrar kun økonomisk, mens andre i tillegg bidrar med ulike typer kompetanse.

Stadig flere bedrifter tar ansvar for samfunnet rundt seg, både lokalt og internasjonalt. I dag jobber næringslivet mer stra-tegisk med samfunnsansvar og blir en stadig viktigere bidrags-yter til Redd Barna.

takk til vÅre Hovedsamarbeidspartnere

takk til vÅre bedriFtspartnere

byggmakker støtter vårt arbeid med å bygge en skole, og

støtter i tillegg generelt redd barnas arbeid.

gjennom støtte til redd barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige

lokalsamfunn.

Clas ohlson støtter redd barnas arbeid med utdanning i nepal, i tillegg til vårt Csr-

senter i kina.

bdo støtter vårt arbeid med utdanning og katastrofefondet,

i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

mÅl og resultater 2011

internasJonale redd barnas mÅl Fram mot 2015:

bidragsytere til redd barnas Årsrapport 2011

ellen Hofplass, Christine rackwitz, anne brude, gunvor knag Fylkesnes, Cecilie kevin, elin toft og inge lie (foto)

125 000 000BaRn

sammen med våre 29 internasjonale søsterorganisasjoner nådde redd barna i 2011 fram til 125 millioner barn i nær 120 land. dette

gjør oss til verdens største uavhengige bevegelse for barn.

skolen at hvert enkelt barn, hvor som helst i verden, får utdannelse av

god kvalitet, og at mange flere barn får en tidlig og god skolestart.

resultat i 2011: 10 millioner barn ble nådd av redd barnas skole-prosjekter i 2011. det er en sterk økning i prosjektene i Zimbabwe og elfenbenskysten, mens det har vært en tilsvarende nedgang i egypt.

helsen Å oppfylle tusenårsmål nummer fire, som sier at barnedødeligheten

skal reduseres med to tredjedeler fram mot 2012.n Å sikre at barn som er rammet av hiv og aids får den omsorgen

og behandlingen som de har behov for.

resultat i 2011: til sammen ble 17 millioner barn omfattet av redd barnas mange helseprosjekter, bade innenfor hiv/aids-arbeidet og generelt helsearbeid knyttet til alle som en-kampanjen.

nødhjelpn Å bli verdens største nødhjelpsorganisasjon for barn.n Å beskytte livene til 29 millioner barn gjennom forebyggende arbeid,

rask handling og ved å bygge lokal kapasitet i sårbare samfunn.

resultat i 2011: vi var involvert i 53 humanitære kriser verden over, inkludert både naturkatastrofer og væpnede konflikter. 7,6 millioner barn fikk nødhjelp.

RettigheteRn at flere regjeringer tar konkret ansvar for å oppfylle barns rettigheter

i sine land.n at flere, også barn, blir engasjert i kampen for barns rettigheter.

resultat i 2011: tallet på barn som ble direkte nådd av redd barnas arbeid for barns rettigheter doblet seg i 2011 til over 800.000. det var særlig økning i prosjektene i egypt og Øst-europa.

Beskyttelsen Forbedre livene til 21 millioner barn ved å forebygge all form for vold

mot barn, og bygge kunnskap som kan sikre barns beskyttelse.

resultat i 2011: redd barna nådde rundt 2,6 millioner barn med vårt arbeid for å beskytte barn i 2011. programmene hadde en stor økning i india, mens de gikk tilbake i bangladesh og pakistan.

B l i fa d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e R R e d d B a R n a . n o

vår visjoner en verden der alle barn har fått innfridd sin rett til liv, beskyttelse, utvikling og deltakelse.

vårt grunnlager Fns konvensjon om barnets rettigheter. vi kjemper for barns rettigheter og for at fattige og utsatte grupper barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.

vår oppgaveer å inspirere til at verden behandler barn bedre, og raskt oppnå positive, varige endringer i barns liv.

våre arbeidsmetoderer nyskapende, og deles med alle gode krefter som arbei-der for og med barn. vi legger tilrette for barns med virkning, tydeliggjør hvem som har ansvar for å innfri barns rettigheter, bygger lokal og nasjonal kapasitet, og driver politisk påvirkning.

våre resultaterer gode. vi oppnår målbare og varige resultater for et stort antall barn, og vi holder det vi lover.

dette er redd barna

Vi eR VeRdens ledende uaVhengige oRganisasjon

foR BaRn. sammen med 29 medlemsoRganisasjoneR

i «saVe the ChildRen inteRnational» aRBeideR Vi i

120 land VeRden oVeR.

Foto

: lu

Ca

kle

ve-

ru

ud

/red

d b

ar

na

PostabonneMentreturadresseredd barna MagasinetPostboKs 6902st. olavs Plass0130 oslo

Documents

Redd Barna Årsrapport 2011