Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Etablert i 2006

Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane

Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet

Et av fem sentre i Norge

Bistår hele tjenesteapparatet på temaene: • Traumer og traumatisk stress, herunder

psykososial beredskap

• Vold og overgrep, inkludert vold i nære relasjoner

• Forebygging av selvmord og selvskading

• Flyktningehelse og tvungen migrasjon

• Radikalisering

Kommunale utfordringer – i forbindelse med den nye krisesenterloven

Føringer - fra BUFdir til RVTS Vest

Plan for kompetansetiltak for krisesenter i region vest.

Oppdatering av oversikten over hjelpetilbudet.

Følge med på utviklingen i krisesentertilbudet.

Bistå Bufdir i å gjøre veileder til krisesenterloven, samt veileder og retningslinjer ved seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming kjent i kommunen.

Samarbeide om den nasjonale konferansen.

Ansvar for regional del av kompetansetiltakene, disse skal tilpasses krisesentrenes tilbud lokalt.

Noen sentrale dokumenter…

NOVA rapporten

Innst. 367 S (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Veileder til krisesenterloven

«Veileder for kommunen

Internkontroll i kommunalt krisesentertilbud»

«Sikkerhet i krisesentertilbudet»

Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner

En god nok tiltakskjede?

«Omfanget av samarbeid med andre instanser, slik som familievernet, gir ikke inntrykk av at krisesentrene inngår i en sammenhengende og sømløs hjelpetiltakskjede.

Fylkesmennenes tilsyn viser også at det gjenstår en del utfordringer knyttet til det å etablere og sikre et godt samarbeid».

Mangel på engasjement?

«En utfordring fremover blir å få samarbeidskommunene til engasjere seg sterkere for å gi et tilfredsstillende krisesentertilbud til sine innbyggere.

Større geografisk avstand mellom krisesenter og kommune gir dårligere samarbeid.

Det er ikke tilstrekkelig at samarbeids-kommunene inngår i interkommunale ordninger dersom ikke disse kommunene engasjerer seg i større utstrekning»

Behovet for trygghet

«Hva som er ’trygt’ kan imidlertid variere, både med individuelle behov og med fysisk standard.

Det må anses å være en svakhet ved loven at den ikke stiller mer konkrete krav til sikkerheten ved sentrene.

Vi foreslår derfor at det utarbeides en forskrift om dette, fordi sikkerhet er helt grunnleggende for brukerne, og sikkerhetsnivået varierer ganske mye mellom de ulike krisesentertilbudene»

Voldsutsatt - eller mangel på bolig?

Det er en utfordring i praksis at enkelte brukere bor svært lenge i krisesentertilbudet. Det er NAV som har ansvar for å skaffe folk som ikke har noe sted å bo, en bolig.

Atskillelse

Vår undersøkelse har vist at det å faktisk gjennomføre kravet til atskillelse i en del tilfeller innebærer brudd på andre krav i loven som kravet til kvalitet, herunder individuell tilrettelegging, trygghet/sikring av lokaler, kravet til døgnåpen tjeneste og ellers likeverdighet i tilbudet til menn.

Vi har også vist at det å gjennomføre fysisk atskillelse i enkelte situasjoner ikke bare en forskjellsbehandling av kvinner og menn, men også en forskjellsbehandling av barna, fordi kvinnenes barn får et bedre tilbud med flere felles aktiviteter enn mennenes barn.

Hovedkonklusjon NOVA:

• Tilbudet som gis til voldsutsatte av krisesentrene på sentrene oppfyller lovens krav til godt og helhetlig tilbud.

• Men noen grupper får ikke den hjelpen de skal ha:

- de med rusproblemer

- de med psykiske problemer

- de med funksjonsnedsettelser

- menn

Veilederen

§1 – godt og helhetlig tilbud til kvinner, menn og barn.

- utsatt for vold i nære relasjoner

§2 – krav til krisesentertilbudet.

- botilbud/gratis dagtilbud/telefontilbud/tilbud om oppfølging i reetableringsfasen

- tilgjengelig for alle voldsutsatte, også uten tilhørighet

- ingen skal avvises

- krav til god kvalitet: faglig innhold/fysiske lokaler/kompetanse blant de ansatte

- støtte og veiledning krever bred kompetanse

- hjelp til å ta kontakt med andre tjenester krever kunnskap om hjelpeapparatet

Fysiske lokaler

• Fysisk sikret jfr. brosjyre om sikkerhet.

- skallsikring

- daglige rutiner og prosedyrer

- skjermet eller åpen adresse

- fysisk atskilt botilbud for menn og kvinner

• Universell utforming (rundskriv Q-29/2010)

• Samtalerom som er skjermet

• Tilstrekkelig kapasitet

• Rom og utearealer tilrettelagt for barn

Hvilken kompetanse?

• Kunnskap om:

1. vold

2. kriser

3. veiledning

4. voldsutsattes rettigheter

5. andre tjenester

6. tverretatlig samarbeid

7. individuell tilrettelegging (alder, etnisitet, språk o.l.)

8. bruk av tolk

9. barns behov (barneansvarlig)

§3 Individuell tilrettelegging og kartlegging av behov

§4 Samordning av tjenester (kan være IP)

- «kommunes ansvar går utover selve krisesentertilbudet»

- fire av fem beboere trenger hjelp fra andre tjenester. Særlig NAV, juridisk bistand, politiet, helse og barnevern.

§5 Taushetsplikt og utvidet taushetsplikt

§6 Opplysningsplikt til barnevernet

§7 Politiattest

§8 Internkontroll

§9 Statlig innsyn (Veileder for fylkesmannens tilsyn)

Internkontroll - Risikoanalyse

Å identifisere områder med risiko for at

kravene ikke oppfylles.

Det kan for eksempel være:

• samordning av kommunale tjenester

• individuell tilrettelegging

• helhetlig oppfølging (inkludert av barn)

• tilgang til tolketjenester

• opplysningsplikten til barneverntjenesten

Kommunens Ansvar

• Det er kommunen som skal sørge for at det finnes et tilbud om krisesenter for alle som trenger det.

• Kommunen skal også sørge for at krisesenteret oppfyller kravene i krisesenterloven.

• Tilbudet skal være tilrettelagt for hver enkelt bruker.

• Krisesenteret og andre offentlige tjenester skal være samordnet og gi brukeren helhetlig oppfølging.

• De som har bodd i krisesenter, skal få tilbud om oppfølging etter at de har flyttet ut.

• Krisesenterloven pålegger kommunen å føre internkontroll med at krisesenteret og den virksomheten krisesentertilbudet omfatter, er i samsvar med gjeldende regelverk.

Trenger vi en plan?

Behov for dette?

• Kommunale eller interkommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner skal sikre at kommunene har fokus på vold og overgrep og at berørte får et tilrettelagt og helhetlig tilbud.

• Handlingsplaner skal styrke kunnskapsnivået hos de ansatte i kommunene og videreutvikle samarbeidet mellom faggrupper, sektorer og forvaltningsnivåer.

VISTA rapport 2012…

150 000 personer pr. år

8 000 voksne årlig

22 000 barn årlig

6 milliarder årlig

I tillegg ca. 500 årlig….

Q2: Har din kommune utarbeidd ein eigen handlingsplan for ”vald i nære relasjonar”?

• Besvart: 36

Q5: Har kommunen fått kurs om vald i nære relasjonar frå RVTS Vest siste år?

Vår ambisjon

Utvikle kompetanse om vold hos alle ansatte med oppgaver overfor voldsutsatte

eller voldsutøver. Utvikle samarbeidet mellom hjelpetjenester i enkeltsaker.

• Fokus på:

- Tidlig avdekking

- Trygg avdekking

- Kommunale handlingsplaner

W.W.W. - «What to do, When to do and Where to go!»

Behov?

• Ansatte på krisesenteret

- Mer om rus og psykisk helse

• Ansatte i kommunen

- Tidlig avdekking og kjennskap til hjelpetjenester

• De som bor i kommunen

- Økt oppmerksomhet og kjennskap til hjelpetjenester

• Brukere av senteret

- Mer psykoedukasjon og kjennskap til hjelpetjenester

Hva trenger vi?

Vurdering

Psykiatri

Rus

Suicidal

Somatikk

Vold

Krise

Kompetanse i møte med de krevende..

- Kontinuitet og regelmessighet.

- Grensesetting.

- Verbalisering.

- Krav og mål.

- Pedagogisk tilnærming.

- Praktisk samhandling

- Fysisk omsorg.

- Nærhet og avstand.

- Skjerming.

- Trening i å ta valg.

- Containing-funksjon

- Realitetsorientering

Eksempel: Vold i nære relasjoner

Dagskurs 0900 - 1530

0900 – 0945 Om Vold som fenomen

1000 – 1045 Om Vold i nære relasjoner

1100 – 1145 Gruppearbeid

1230 – 1315 Refleksjon

1330 – 1415 Om sikker avdekking, hvorfor er det vanskelig? Barrierer og samtale

1430 – 1530 Om sikker avdekking, plan , risikovurdering og hjelpetiltak.

«TRYGG» –

et program for å vaksinere kommunen mot vold.

• Tidlig oppdage og intervenere

• Risikovurdere, slik at de som trenger det får rett hjelp til rett

tid

• Yte maksimalt for å hjelpe

• Gjennomgående tiltak forankret på tvers av tjenester

• Grundig, forpliktende og langsiktig innsats mot vold

Type

Måned Tema

Heldagsseminar Januar Vold i nære relasjoner. Fenomenforståelse,

avdekking og oppfølging.

½ dags refleksjonsdag Februar Refleksjon, fokusområde om hjelpeapparatet

Heldagsseminar Mars Traumesensitivt/bevisst møte

½ dags refleksjonsdag April Refleksjon og om hva som påvirker oss

Heldagsseminar Mai Tvangsekteskap, æresvold og kjønnslemlestelse

½ dags refleksjonsdag Juni Refleksjon og fokus på kultursensitivitet

Heldagsseminar September Vold mot eldre og ikke – familierelatert vold

½ dags refleksjonsdag Oktober Refleksjon og case arbeid – fokus på like typer

overgrep

Heldagsseminar November Hjelp og støtte til de som skal hjelpe –

oppsummering.

½ dags refleksjonsdag Desember Case arbeid – fokus på testing av handlingsplan

Eksempel – forslag til Askøy kommune

Fagavdeling Enheter Deltakere

Barn og familie Barnevern/Helsesøster/Flyktningeteam 4

Barnehage 9 barnehager 2

Helse & omsorg 9 enheter, 5 på kleppestø 6

Individ og

levekår

10 enheter 6

Skole 18 skoler 6

Kultur og helse Barn og ungdom 2

NAV Service og arbeid/Oppfølging og tiltak 2

Hva ?

• «Trygg» er et program designet for implementering av økt kompetanse om vold mot voksne i kommuner.

• Det adresserer ulike former for vold og har en tidsbruk på 5

hele dager og 4 halvdagsseminar . • Totalt vil en ansatt bruke 7 hele dager i løpet av et år for å

være med i programmet. • Målet er at gruppen som deltar i programmet er representativ

for kommunens tjenester opp mot voldsutsatte grupper. • Etter et år etableres en kommunal ressursgruppe på tvers av

tjenester som RVTS deltar i.

• Målet er at disse personene skal kunne være ressurspersoner for kommunen og på sikt kunne holde undervisning og refleksjonsgrupper om vold for kommunens ansatte.

• Her vil RVTS tilby inntil 4 samlinger i året for denne gruppen.

Ikke familierelatert vold (Blind Vold)

Omfatter fysiske, psykiske, seksuelle og materielle overgrep mot en person som voldsutøveren ikke har en nær relasjon til.

Konsekvensene av blind vold kan skade offeret for livet både fysisk og psykisk.

Radikalisering

• en prosess der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål.

• En radikaliserings-prosess som leder frem til voldelig ekstremisme kjennetegnes av:

I. en kognitiv utvikling mot en stadig mer ensidig virkelighetsoppfatning, der det ikke er rom for alternative perspektiver.

II. utvikling mot tilstand hvor virkelig-hetsoppfatningen oppleves så akutt og alvorlig at voldshandlinger er nødvendige og rettferdige.

Vold mot tjenesteyter

• «137 000 utsettes for vold på jobben minst en gang i måneden.

Helse- og sosialsektoren er alvorlig belastet med vold og trusler».

• SSBs levekårsundersøkelse fra 2012 viser at arbeidsrelatert vold utgjør rundt

40 prosent av den volden kvinner utsettes for.

• «arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og

uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.”

Vold mot eldre

«Der er fortsatt behov for å styrke bistanden til eldre utsatt for vold i nære relasjoner i hjelpe-apparatet, blant annet gjennom økt kompetanse i tjenesteapparatet om vold i nære relasjoner og utfordringer knyttet til eldre utsatte spesielt.» (St. melding 15 )

«Regjeringen har som mål at kompetansen om vold mot eldre styrkes i kommunene.»

(St. melding 25)

Undersøkelser viser at den volden som eldre opplever, ligner på den typen vold konsentrasjons -fanger ble utsatt for. Opplevelsen er noe av det mest traumatiske du kan oppleve av psykisk stress. (Norsk

Helseinformatikk, 2013)

Vold i nære relasjoner

15 % har opplevd mindre alvorlig vold fra partner (slag med flat hånd, lugget, kløpet hardt). Samlet oppga ca. 9 % av kvinnene og 2 % av mennene at de hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner

Ser vi på fysisk vold og seksuelle overgrep samlet, finner vi at 20,7 % av kvinnene og 17,6 % av mennene oppga at de hadde vært utsatt for noen form for overgrep fra partner.

Begrepet omfatter vold mot nåværende eller tidligere kjæreste, samboer eller ektefelle. Kan være nære slektningers overgrep mot eldre. Kan være barn som opplever vold i familien, tvangsekteskap og/eller kjønnslemlestelse. Inkluderer også kvinners vold mot menn i nære relasjoner.

Kontakt?

gjol@helse- bergen.no