Religion og etikk Repetisjonshefte #1

- Religionsteori

- Jødedommen

Hei alle sammen!

Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte

erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk

på å oppsummere det sentrale i pensum. Deler av pensum

er ikke inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som

trekkes frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen»,

men som de mest utfordrende i læreplanen. Bruk heftet

som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

Religionsteori

Kompetansemål

• diskutere ulike religionsdefinisjoner

Religionsdelen er veldig viktig til eksamen fordi den danner grunnlaget for å

snakke om religioner. Sensorer trekker ofte frem fraværet av fagbegreper

som en svakhet ved en eksamensprestasjon:

Religion er et komplisert ord med mange tolkninger, men i vårt tilfelle betyr

det:

”Å knytte bånd igjen” – dvs. at mennesket, som mistet samværet med

Gud i forbindelse med Syndefallet, forsøker å knytte et nytt bånd til Gud

Religion er dermed de handlinger, riter og ritualer hvor mennesket

forsøker å gjøre seg fortjent til Gud igjen. I så måte er det snakk

om å respektere det hellige og vise Gud ære.

Religionsdefinisjoner

Det substansielle. På eksamen bruker disse begrepene når du skal få frem det

viktigste ved en religion. Hvis du skal komme med informasjon som setter

fingeren på akkurat hva en religion går ut på, så bruker du begrepet

substansielt.

Det substansielle i en religion viser til:

Kjernen i religionen, det som karakteriserer en religion, f. eks:

Kristendommen: Guddommelig Jesus, frelse gjennom Nåde,

nestekjærlighet, Oppstandelsen

Islam: Quran, profeten Mohammad, Dommedagen, gode

gjerninger

Ulike Gudsbegrep:

Monoteisme – troen på bare en Gud

Monolatri – dyrke en Gud uten å benekte flere

Polyteisme – troen på flere guder

Panteisme – det guddommelige er eksistensen (immanent)

Ateisme – avviser alle gudsbegrep

Agnostisisme –sannheten om Gud er ukjent

Skille mellom sakralt og verdslig

Sakralt betyr hellig (Gud, Quran, Torah osv.)

Verdslig betyr det som ikke er hellig (alt som ikke direkte har

med religion å gjøre)

Det funksjonelle i en religion viser til:

Identitet, felleskap, mening – religioner har den funksjon at de

ikke bare binder folk sammen, men de lar folk dele en felles

forståelsesramme. I så måte kan religion overskride andre

identiteter som f.eks nasjonalitet

Et ritual er en handling med et symbolsk innhold og som blir

gjentatt etter bestemte regler. F.eks bønn

En rite er en religiøs handling/hendelse som består av et

eller flere ritualer:

Overgangsriter: fødsel, begravelse, konfirmasjon

Kalenderriter: dåp, pilegrimsreise til Mekka

Hellige skrifter – religioner er ofte basert på tekster som danner

grunnlag for hva de troende tror på, og i mange tilfeller er

tekstene åpenbart fra Gud. Tekstene har da den funksjon at de

former de troende

Forsøker i mange tilfeller å legitimere kjernen i en religion,

og kan forme de troende både positivt og negativt

Synet på utenforstående – religioner er fellesskap, og har den

funksjon at den skaper perspektiver. I noen tilfeller positive og i

andre negative.

Kristendommen og islam er misjonerende

Hinduismens løse rammer gjør den inkluderende

Jødedommen er eksklusiv (konversjon er mulig)

Ikke-religiøse personer er ofte resultatet av en

sekulariseringsprosess

en prosess hvor et samfunn blir mindre religiøst. F.eks

kan man i Norge enkelt melde seg inn-og-ut av

religiøse fellesskap

Tidsforståelse er grunnleggende i de fleste religioner fordi de

troende tilbys forklaringer på både hvordan verden har oppstått

og noen ganger hvordan den skal ende

Skapelseshistorier gir tidsforståelse:

Et syklisk syn – ingen begynnelse eller slutt

Et lineært syn – begynnelse og slutt

Religionsdefinisjoner

På eksamen er det lurt å anvende disse av to grunner: i) det gir

presentasjonen av fagstoffet en ryddig og analytisk ramme, ii) sensor blir

fornøyd når elevene ikke bare kombinerer flere kompetanseområder, men

også har lært noe helt grunnleggende i faget.

Ninian Smarts syv dimensjoner

1. Lære – framstilling av sentrale tanker

Treenighetslære, nirvana eller Guds enhet

2. Ritualer – religiøse handlinger

Bønn, gudstjeneste, overgangsriter eller pilegrimsreise

3. Myter – religionenes fortellinger

Skapelsesberetninger, kampen mellom godt og ondt

4. Materielle og estetiske uttrykk

Bygninger, gjenstander og sanseinntrykk (lyd, bilde)

5. Sosial organisering

Familien, sekt, menighet, kirke, umma eller zen

6. Opplevelse (og erfaring)

Den personlige, subjektive innlevelsen i troen

7. Etikk – verdier og normer

Regler/oppfordringer kan skape vilje til moralsk liv

Jødedommen

Kompetansemål

gjøre rede for hva som er det sentrale i religionen og drøfte

viktige trekk i religionens etikk

tolke noen av religionens sentrale tekster

gjøre rede for ulike retninger i religionen

beskrive og analysere noen estetiske og rituelle uttrykk i

religionen

drøfte religionens syn på kjønn og kjønnsroller

drøfte religionens syn på andre religioner og livssyn

sammenligne religionen med andre religioner og livssyn

Jødedommen er første religion ut og dette er en religion dypt forankret i

tradisjon. Til eksamen er det viktig å forstå hvordan jødedommen er en

religion formet av sin historie. Samtidig er det mange jøder som ikke har noen

religiøs tilhørighet, hvilket gjør jødedommen til en etnisitet også.

• Jødedom er religion og kultur

• Kollektiv identitet (kulturelt fellesskap formet av tradisjoner).

• Sekulære ”jøder” har en kulturidentitet, men religiøse har ett bånd

til Gud gjennom åpenbaringer.

• En jøde defineres som født av jødisk mor av de fleste religiøse

jøder. Det er mulig å konvertere, men det er krevende.

• Det finnes ca. 13-16 millioner jøder, men tallene variere nettopp fordi

det er vanskelig å bli ening om hvem som skal telles som jøde

• Ca. 5.3 millioner bor i Israel og 5.1 millioner bor i USA.

• Gud er allmektig, allvitende og transcendent

• Monoteistisk religion (Gud er skaperen, frelseren og strafferen)

• I jødedommen kalles Gud JHWH (Jahve), Adonai (Herre) eller

Elohim (Gud i flertall)

• Guds navn skrives, men uttales ytterst sjelden

• Jødedommens trosbekjennelse (kalles Shema):

• «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én»

• Maimonides’ (d.1204) trossetninger var et forsøk på å definere

jødedommen, og mange følger disse fortsatt. Bruk gjerne disse på

ekamen for understreke det grunnleggende i jødedommen:

Gud eksisterer

Gud er En

Gud finnes ikke i kroppslig form

Gud er evig

Jøde må kun tilbe Gud

Gud kommuniserer gjennom profeter

Torah er av guddommelig opphav

Torah er evig gyldig

Gud kjenner menneskers handlinger

Gud belønner de gode og straffer de onde

Gud vil sende en messias

Gud vil vekke de døde til live

Den jødiske pakthistorien er historien om jødenes forhold til Gud gjennom

historien. En fortelling om lidelse, identitet og ikke minst håp. På eksamen er

det veldig viktig å knytte ulike deler av jødisk tradisjon og lære opp imot

denne fortellingen – dette er grunnstammen i den jødiske troen (sammen

med Torah):

Hovedpunktene i Pakthistorien

Skapelsen, syndefallet

Abraham (ca. 1800 f.Kr.)

Moses (ca. 1200 f. Kr)

David og Salomon (ca. 1000 f.Kr.)

Babylonske fangenskapet (587 f.Kr.)

Det 2. Templets tid (ødelagt i 70 e.Kr.)

Eksilet i Diasporaen

Skapelsesberetningen(e) i Bibelen illustrerer:

• Bånd mellom Skaper og skapelsen

• Gud skaper verden og mennesket i paradiset (1. Mosebok) og

forklarer eksistensen og gir livet en begrunnelse (ca. 3760 f. kr.)

• Syndefallet (3. Mosebok 1-23)

• Mennesket er ulydig ovenfor Gud og kastes ut av Eden Hage

(nektes tilgang til Livets Tre). Dette forklarer livets død, smerte og

dualisme. Synd er derfor å leve vekk fra Gud og Guds vilje

• Utenfor Eden finnes ondskap

• F. eks drepte Kain sin bror Abel

• Syndefloden er straff for menneskets synd, men mennesket

overlever pga Noahs ark

I en verden uten Gud, med ondskap,, er mennesket altså fortapt.

Pakthistorien forteller videre at Gud strakte ut en hånd til mennesket ved å

tilby Abraham en pakt. Dette er utgangspunktet for den jødiske religionen

• Gud åpenbarer seg for Abraham

• En pakt etablerer med Gud (båndet knyttet på nytt), og Abrahams

slekt ble lovet Kaanan (dagens Israel)

• Guttebarn omskjæres 8 dager gamle (tegn på pakten)

• Abrahams tolv oldebarn = Israels tolv stammer

• Israel betyr å strebe med Gud/Gud styrer (Yisra-el)

Pga hungersnød i Kaanan (Israel) måtte Abrahams slekt flykte til Egypt. Som

slavearbeidere for Farao ba de Gud (Javhe) om å hente de hjem

• Sinaipakten symboliserer Guds vilje til å opprettholde pakten

• Moses ledet jødene hjem til Israel

• 10 landeplager over Egypt (førstefødtes død)

• På Sinai mottok Moses De Ti Bud og mange flere lover fra Gud. I

sum var dette jødenes Torah

• I tillegg mottok Moses mange lover som ikke ble skrevet ned

og disse utgjør grunnlaget for Talmud (den muntlige loven)

• Under Josva gjenerobret jødene Israel etter en 40 års hjemreise

• Moses døde før jødene krysset Jordanelven

• Gud var med jødene i tabernakelet (midlertidig tempel),

mens De Ti Bud ble oppbevart i en kiste (paktens ark)

• Israel en stormakt under kong David

• 1. Tempel bygges av kong Salomon (Paktkisten)

• Påske feires til minne om flukten fra Egypt hvor lam slaktes til ære

for at Gud lot døden «gå forbi» i Egypt

• Israel delt i 922 (tronfølgekrangel etter Solomon)

Det Babylonske fangenskapet er helt avgjørende i pakthistorien. I fangenskap

tar jødedommen en avgjørende vending og det er først ved tilbakekomsten til

Israel at religionen har funnet den formen vi kjenner i dag. Pakthistorien er

altså en fortelling om jødenes forhold til Gud: en historie om frafall fra

monoteisme, men også om en Gud som bringer jødene hjem – overholder

pakten. På en eksamen er det viktig å bruke fangenskapet for å understreke

nettopp dette.

• Israel erobres (722-587 f. kr), først assyrere og siden av babylonere

• 1. Tempelet revet og eliten ført i eksil hvor tekster og troslære

formuleres for å legitimere tradisjoner, lære og profetier

• En synagogekultur (vendt mot Jerusalem) vokser frem i

mangel på et tempel

• Persisk religion inspirerte trolig jødene til å tilbe kun en Gud

(tilba trolig flere guder før fangenskapet). Fokus på

frelsestro, åpenbaringer, liv etter døden.

• I 539 vender jødene hjem og det 2. Tempelet i Jerusalem bygges

• Tilbakevendelsen anses som Guds intervensjon og profetene Elija

og Jesaja lover Guds støtte kun hvis bare JHWH tilbes

• En viss uenighet eksisterte og flere retninger oppstår:

Saddukeerne, fariseerne, esserne og samaritanerne

• Jødenes ulykke fortsatte og de mistet kontroll over Israel igjen!

• Erobret av grekere og romere (322 og 63 f.Kr.)

• Maccabeeropprøret gav et selvstendig Israel (167-63 f.Kr.), men

kun for en kort tid

• 2. Tempel revet under opprøret mot Roma i 66-70 e.Kr. og fra ca.

130 e.Kr. ble jødene sendt i eksil (diasporaen)

• Mizrahiske jøder kalles de få som aldri forlot Midt-Østen

• Rabbinerne holdt liv i religionen i Diasporaen

• Lærde menn (tolket og kommenterte lover) som samlet skriftlig og

muntlig jødisk lov i synagogene

Jødenes liv i diasporaen var alt annet enn lett og preget av splittelse og

segregering. Fra middelalderen av formes det jødiske folket i flere grupper

som i dag forklarer hvorfor jødene, til tross for at de en liten gruppe, har så

mange retninger, religiøst som kulturelt

• Et grunnleggende skille mellom askenasisk (Øst-Europa), sefardisk

(Vest-Europa) jøde oppstår – primært et kulturelt skille med

forskjellige religiøse praksiser

• Jødene var segregerte gjennom lovgivning (fikk ikke eie jord), og

derfor utviklet de egne samfunn (gettoer, stetler).

• De opplevede å bli kastet ut av Spania i 1492, utsatt for pogromer

(lokale massakre) i Øst-Europa og var ofte på flyttefot.

• Førte til at jødene i mindre grad tok til seg kulturen i

landene de befant seg, og at de fokuserte sterkt på å holde

på sin egen jødiske tradisjon

• Ulike jødiske retninger som preger jødedommen i dag

• 1700-tallet gav jøde-emansipasjon (frigjøring) og deltagelsen i

samfunnet økte.

• Reformjødedom (1800-tallet) er en liberal retning – etikk går foran

tradisjon. Avviser kosher, kvinnelige rabbinere og sabbatkrav

(godtar vitenskap). Torahen er kun inspirert av Gud

• Konservativ jødedom oppsto som en reaksjon på slike

liberale ideer.

• Ortodoks jødedom

• Har et sterkt fokus på lovene og etikken i Torah og Talmud

• Menn forpliktet til å studere lovtekster

• Negativ til reformjødenes integrasjon

• Hasidismen (ultraortodokse)

• Oppsto på 1700-tallet i Ukraina (Baal Shem Tov) og er en

folkelig vekkelsesbevegelse med sterkt fokus på studiet av

lovvtekster. Lever i selv-segregerte områder med strenge

kleskoder (ofte fra 17-1800-tallets Øst-Europa)

Jødisk frelse blir et spørsmål om å følge Guds vilje. På eksamen er det viktig å

koble jødiske tradisjoner, riter og ritualer opp mot pakthistorien og vise at

det aller meste kan knyttes til hendelser i de hellige tekstene

• Jøder er bundet av sin tradisjon

• Jøder må følge tradisjoner, etikk, lovverk. Synd anses som en

handling (ikke en tilstand) og ulike ritualer kan gi tilgivelse for synd.

Det finnes ikke arvesynd slik som i kristendommen.

• Jødisk messiasforventning er basert på forventningen om at Gud

skal sende en frelser for å gjenopprette Israel hvis jødene lever

etter Guds vilje (Torah). Messias forstås i lys av kong David og må

ikke forveksles med det senere kristne messiassynet.

• Messias skal Iverksette messiansk tid: en tid hvor Guds vilje

styrer, slik som før Syndefallet

• Dagens jøder preges ikke av Messiasforventning, spesielt

ikke etter opprettelsen av stten Israel.

• Livet etter døden har en mindre plass enn i mange andre religioner

• Fortapelse er å gå glipp av det kommende livet (Olam Ha’Ba)

• Skriftene omtaler et paradisisk liv etter døden (Eden) og Sheol

(hvor de døde venter som skygger). I tillegg omtales Gehenna (hvor

sjel og kropp brennes)

TaNaCh (jødisk Bibel) er navnet på den jødiske bibelen. I den jødiske

tradisjonen regnes disse tekstene som selve grunnstammen i jødisk identitet.

Uten TaNaCh vil jødene være foruten historie, lover og håp.

• Torah er den viktigste delen (skriftlig lov)

Åpenbart for Moses (Sinai + ørkenvandring) og skrevet ned i

håndskrevne Torah-ruller (oppbevares i synagogene)

• Lover, regler, påbud regulerer forholdet til Gud (365 forbud

og 248 påbud = 613 lover)

• Neviim er historiebøker

8 profet- og kongebøker (900-400 f. kr.) hvor jødene oppfordres til

å opprettholde pakten

• Ketuvim er prosa og visdomsord

Salmenes bok, Jobs bok, mindre viktige historiebøker og poesi

(f.eks. Høysangen, delvis erotisk tekst).

I tillegg til den loven som ble skrevet ned, altså Torah, fikk Moses en rekke

lover som forble muntlig. Etter hvert ble også disse skrevet ned sammen med

kommentarer. På eksamen er det viktig å få med nettopp Talmud fordi

rabbinere har benyttet dette verket til å forstå Torah opp gjennom

århundrene

• Talmud (muntlig Lov)

Rabbinernes tolkninger og kommentarer: mishna (muntlig lov) og

gemara (kommentarer)

Skrevet ned etter det 2.Tempelet (ca. 2-500 e.Kr.), og det finnes en

babylonsk og palestinsk versjon.

• Halacha er fellesbetegnelse på jødiske lovverk (veien å gå)

Rabbinernes retningslinjer for troende basert på både Torah og

Talmud. I så måte kan vi si at jødisk tro vises gjennom handling

• Siddur (bønneboken)

• Til bruk i hjemmet, sabbat, synagoge med utdrag fra Torah

og Neviim. F. eks. shema og amida (18 lovprisninger)

• Først nedskrevet på 800-tallet og dermed et produkt fra

Diasporatiden

Jødiske høytider er kjempeviktig til eksamen fordi de fleste høytidene mines

en hendelse i pakthistorien, og her er det mulighet for å koble forskjellige

deler av pensum sammen.

• Jødisk nyttår –rosh hanshana (september)

• Feirer nyttårsfesten i august eller september

• Forsoningsfesten – yom kippur (sept.-oktober)

• Den høytideligste høytiden for jødene (ti dager etter nyttår)

• Lysfesten - hanukka (desember)

• Minnes Makkabeeropprøret i det 2- århundre f. Kr

• Loddagen – purim (mars)

• Minnes da jødene unnslapp folkemord i Persia og i stedet fikk

jødene reise hjem til Jerusalem

• Påske – pesach (april)

• minnes da Gud sparte alle førstefødte jøder i Egypt

• Ukefesten – shavout (mai-juni)

• Minnes at jødene fikk Torah av Gud ved Sinaifjelleet

Symboler i jødedommen

• Davidsstjernen

• David var den viktigste jødiske kongen (d. 970 f.kr), men

Davidstjernen ble benyttet sporadisk i middelalderen. I

omfattende bruk først på slutten 1800-tallet

• Menoraen

• 7-armet – brukt i Tempelet i Jerusalem frem til 70 e. kr.

• 8-armet – brukes under Hanukka (forbud mot å bruke 7-armet

utenfor tempelet)

• Mesusa

• Symbol på pakten med Gud (liten boks over dørkarmen)

• Sjofar (bukkehorn)

• Eneste instrumentet som kan brukes i en synagoge (ortodoks

tankegang)

• Benytte i forbindelse med Rosh hashanah og slutten av Yom kippur

• Symboliseres blant annet sorgen over templet som ikke finnes

Overgangritualene er ikke sakramenter, men viktige ritualer i jødisk tradisjon

• Omskjæring av gutter den 8. dag (brit mila)

• Bar og bat mitzva (gutt 13 år, jente 12 år)

• Barn anses som voksne

• Ansvarlige ovenfor Torahen

• Ekteskap, begravelse og sørgeperioder viktige

• Fokus på fellesskapet plikter

Synagogen er samlingstedet for jødene. I mangel på et tempel utviklet

jødedommen seg fra å være en tempelreligion til å bli en synagogereligion

• Forsamlingen ledes av kantorer, mens rabbinerne (skriftlærde)

veileder forsamlingen

• Mandag, torsdag og på sabbaten (fre-lør)

• I løpet av et år leses hele Torahen i synagogen

• Tradisjonelt forbeholdt menn

• Menn bærer kipa, bønnereimer (tefilin) og sjal og ti voksne menn

nødvendig for å holde gudstjeneste

• Kvinner fritatt pga ”husets-plikter” (evt. galleriplass)

• Kvinnelige rabbinere er nå mulig innenfor reformjødedommen.

Shabbat er det viktigste riten i jødisk tradisjon. Uten et tempel i Jerusalem

måtte jødene utføre sinte ritualer enten i synagogen eller i hjemmet. Alteret

er byttet ut med spisestuebordet. På eksamen er shabbat en fin mulighet til å

understreke både pakthistorien og jødenes fokus på familie.

• Feiring av pakten og skaperverket som foregår fra fredag kveld til

lørdag kveld (solnedgang)

• Minnes hviledagen (1.Mos 2:1-3) og utferden fra Egypt (2.Mos

20:8). Gud påbyr jødene å feire sabbat (5. Mos 5:12)

• 39 bud i Torah som sier hva man ikke kan gjøre

Kasjrutreglene illistrerer hvordan jødene både streber etter å leve etter Guds

lover, men også hvordan de ikke kan delta i samfunnet for øvrig på det mest

grunnleggende plan.

• Koscher (tillat) eller treif (forbudt):

• Jødisk slaktetradisjon må følges

• Ikke fordøye kjøtt og melk sammen, ikke spise sjømat uten

både finner og skjell, ikke spise virvelløse dyr eller insekter

• Kun spise pattedyr som både drøvtygger og har spaltede

hover (f.eks ikke gris, kamel, hare)

• Ikke spise blodet fra et slaktet dyr (tappes ved slakting)

• + MYE, MYE MER!!!

.