Retten til et liv uten vold og trusler

Av Tove SmaadahlDaglig leder

Krisesentrenes tilbud Døgnåpen telefon for råd og veiledning

Et trygt botilbud i en akuttsituasjon

Dagtilbud

Tilbud om oppfølging i en reetableringsfase

Kommunen skal sørge for at tilbudet, så lang som mulig, blir tilrettelagt slik at de individuelle behov til brukerne blir ivaretatt

Kommunen skal sørge for at voldsutsatte får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesentertilbudet og andre deler av tjenesteapparatet

Krisesentertilbudet skal være et gratis lavterskeltilbud, og det er opp til brukerne å velge hvilket senter de vil benytte

3

Stalking kan bestå av flere typer atferd, som; å regelmessig ta kontakt, sende gaver og blomster, til ren forfølgelse/overvåkning, trusler, sjikane og i enkelte tilfeller vold. Felles for dette er at atferden oppleves som plagsom, skremmende og invaderende for den som utsettes for dette.

Stalking innbefatter forfølgelse, overvåking eller arrangere tilsynelatende tilfeldige møter med offer, Kommunisering kan skje gjennom direkte eller indirekte kontakt, blant annet gjennom post, e-mail og tekstmeldinger. Det kan for eksempel være å få venner av offeret til å gi gaver eller oppfordre til å ta kontakt, eller til å levere trusler eller presanger til offerets arbeidsplass.

Trussel om selvmord er også vanlig. Andre overgrep kan være vandalisme, innbrudd, seksuelt overfall, å skade kjæledyr, og i verste fall å skade, eller true med å skade, barn.

Aggresjon kan skje gjennom vold, trusler om vold eller ved å trakassere offeret over tid. Etterhvert kan bare det å stå demonstrativt utenfor den lokale butikken være tilstrekkelig for å få ønsket effekt. Offeret kan da oppleve å ikke bli møtt på av andre at dette oppleves plagsom fordi «han gjør jo ingenting». De vil ikke se at denne atferden er i en sammenheng og at den har pågått over tid.

En annen metode er å oppsøke eller trakassere familie eller barn. Særlig det siste kan oppleves svært truende. En stalker kan for eksempel hente barna til offeret hjem fra barnehagen og levere de uten skade hjemme hos offeret. Selv om dette ikke nødvendigvis oppleves som truende for barna, vil offeret oppleve som et klart overgrep. Stalkeren oppnår oppmerksomhet og klarer dessuten å vise at han har makt over offeret.

 

STALKING ?

Krisesenterleder drapstruet

Mannen skal også ha sendt sjikanerende e-post til flere andre ansatte ved Krisesenteret og stiftelsen Alternativ til Vold, melder aftenposten.no.

Det var Smaadahl som fikk de mest truende epost-meldingene fra mannen som er ansatt ved et norsk universitet.

Torsdag 24. januar 208 klokken 10.57 fikk Smaadahl følgende epost i innboksen.

«Du skulle vært skutt. Jeg tar ikke fem øre for å knuse skallen din».

Mellom 22. april 2007 til 12. april 2008 skal 38-åringen ha sendt henne en rad med sjikanerende epost, ifølge tiltalen. Tonen ble stadig mer aggressiv.

En 38 år gammel mann er tiltalt for å ha sjikanert og truet daglig leder i Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl. Han ble dømt i Tingretten.

5

Stalking er ofte forfølgelse av en ukjent/kjent person som offeret ikke har en seksuell- eller kjærlighetsrelasjon til.

I Norge (Justisdepartementet) jobber nå med å utarbeide et lovverk mot stalking.

Menns vold mot kvinner er i all hovedsak en del av det patriarkalske samfunn vi lever i – eller et samfunn med manglende likestilling.

Likestillingslandet NORGE – 77 500 kvinner på et krisesenter de siste 30 årene Årstall Opphold kvinner Opphold barn

Overnattingsdøgn

1992 2.754 2.01675.487

1993 2.557 1.71374.384

1994 2.979 1.93668.915

1995 2.355 1.62473.849

1996 2.478 1.83677.652

1997 2.500 1.86080.560

1998 2.229 1.65680.225

1999 2.436 1.79480.352

2000 2.654 1.86678.816

2001 2.348 1.81479.883

2002 2.509 2.02486.412

2003 2.505 1.95989.971

2004 2.358 1.82789.655

2005 2.287 1.75392.081

2006 2.387 1.899 103.164

2007 2.234 1.800 110.834

2008 2.257 1.800 116.167

2009 2.368 1.734 121.880

2010 2.527 1. 994 136 492

2011 2.449 1.725 128 510

Totalt 49 171 36 336 1 845 289

Forekomsten av vold mot kvinner er også en svært viktig indikator på kvinners velferd og på likestilling og ivaretakelse av menneskerettigheter i et samfunn.

Hver fjerde kvinne har vært utsatt for en eller annen form for vold eller trusler om vold i Norge viser en undersøkelse gjennomført av NIBER og NTNU (mai 2005)

Undersøkelsen viser at både menn og kvinner oppgir at de har vært utsatt for vold fra nåværende eller tidligere partner, men den volden kvinner blir utsatt for er langt grovere enn den volden menn oppgir seg utsatt for.

En av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd at partner har anvendt våpen, tatt kvelertak eller banket hode mot gulv eller gjenstander. En av førti menn oppgir det samme.

Samme undersøkelse viser at en av ti kvinner har etter fylte 15 år opplevd voldtekt, og 20 % voldtektsforsøk

En doktorgradsstudie av Kjersti Alsaker ved universitetet i Bergen viser at 38 % av mishandlede kvinner får ikke lov av mannen å jobbe (2008)

På grunn av menns vold er over 1 000 kvinner i Norge på flukt. De bor på streng fortrolig adresse

Mellom 1 200 og 1 800 kvinner går til en hver tid med voldsalarm i Norge

I 2008 ble det anmeldt 1059 brudd på besøksforbudet1 2011 ble det anmeldt 1544 brudd på besøksforbudet

2604 anmeldte familievoldssaker i 2011, 75 % av sakene henlegges

1077 anmeldte voldtekter, 140 anmeldte voldtektsforsøk i 2011 (strasak). Av de 938 anmeldte voldtektene i 2010, ble kun 129 straffet (13,75 %)

Likestillingslandet Norge 2012

I 2009 var det 51 krisesentre i NorgeI 2011 var det 48 krisesentre i NorgeI 2012 er det 47 krisesentre og Samiske krise- og incestsenter er foreslått nedlagt fra 2013

1. januar 2010 fikk vi krisesenterloven som pålegger kommunene å gi et krisesentertilbud til kvinner, menn og barn. Vi opplever nå at de små sentrene forsvinner.

1974 personer hadde til sammen 2 449 opphold på et krisesenter i 2011. Av beboerne var det 79 menn (9 menn i 2009 og 37 menn i 2010)

49 % av beboerne hadde til sammen 1 725 barn som bodde på et krisesenter.

62 % av beboerne hadde innvandrerbakgrunn. 25 % av disse var gift med etnisk norske menn

2 082 personer kom til sammen på 8 566 dagsbesøk.

• Av de 2 449 oppholdene på krisesenteret anmeldte 32 % forholdet til politiet i 2011. I 2006 anmeldte kun 28 %.

• 64 % anmeldte selv mens det ble tatt ut offentlig påtale i 29 % av sakene.

• 41 % av oppholdene endte med at beboerne dro til egen bolig (ny bolig) Ved 20 % av oppholdene dro beboeren tilbake til overgriper, og ved 14 % av oppholdene til slektninger/venner

Totalt N U Engangstilfelle 7 % 6 % 7 % Pågått siste året 28 % 26 % 30 % Pågått i 1 til 4 år 36 % 34 % 37 % Pågått i 5 år eller lenger 29 % 34 % 26 %

93 % av krisesenterbrukerne hadde hadde vært utsatt for vold gjentatte ganger.

Det er en større andel av blant de etnisk norske som oppgir varighet i fem år eller lengerKilde: Sentio Research Norge, Krisesenterstatistikk 2011

Mishandlingens/overgrepenes varighet

Fra 2000 fram til i dag er ca 100 kvinner drept av sin samlivspartner/ekspartner eller kjæreste KILDE: VG

Drap på kvinner

13

Da politiet kom til boligen i Skien natt til 25. oktober i 2011, var kvinnens fot nesten skåret av

Politiet sier til VG Nett at mannen har innrømmet at han kokte opp vann og blandet det med matolje, for så å helle det over kona, som fikk omfattende skader.

Skjærte i ben og armer

Mannen har innrømmet at det var han som sto bak den omfattende mishandlingen.

- Han har erkjent de faktiske skadene og at det er han som har gjort dette, men han har ikke erkjent at det var et drapsforsøk.

31-åringen skal ha blitt slått med en sparkesykkel og stukket og skåret med kniv flere steder, blant annet i hodet. Mannen skal også ha villet skjære av henne armer og ben.

Paret har fire barn sammen, som var til stede under den grove mishandlingen. Den eldste skal ha prøvd å stanse farens angrep på moren, men måtte gi opp, skriver Varden.-Vi har utvidet siktelsen på bakgrunn av medisinske rapporter og sakkyndige uttalelser vedrørende de skadene som er påført.

-Således mener vi det er gode grunner for å øke siktelsen fra grov legemsbeskadigelse til forsøk på drap, sier Sætre.

VG 25. november 2011

-Groveste mishandlingssaken jeg noensinne har vært borti

Mor drept utenfor sitt eget hjem En mor og hennes sønn (7) ble knivstukket på Kalbakken i Oslo. Hennes fraseparerte ektemann er siktet for drapet. (VG 28. august 2012)

Kvinnen og barna hadde lenge levd med trusler fra eksmannen. De låste soveromsdøra hver natt.

 

”Siden 13. august 2008 har alt vært svart” forteller den 41 år gamle kvinnen. Hennes eks-mann stakk tommelene inn i øynene hennes. Etterpå sa han ”Nå er du blind, det har du fortjent. Den som ikke kan se, kan ikke synde”

Kilde. VG 12.11.2008

Krisesenterstatistikken for 2011 viser at kvinner som kommer til krisesentrene er i mye mindre grad yrkesaktive enn kvinner ellers i Norge og at andelen på ulike stønader, trygd eller pensjon er langt høyere.

En doktorgrads studie av Kjersti Alsaker ved Universitetet i Bergen fra 2008 viser at 38 % av de voldsutsatte kvinnene som kom til krisesentrene ikke fikk lov av mannen å gå på jobb.

En person har høy livskvalitet i den grad personen har mulighet til å oppnå trygghet, selvfølelse og har mulighet til å bruke sine intellektuelle og fysiske ressurser for å nå sine personlige mål. Å være i arbeid er sett på som meget verdifullt. Gjennom arbeid oppnår man uavhengighet, økt sikkerhet, sosial tilhørlighet og selvtillitt.

65 % av kvinnene som kom til krisesentrene i 2011 rapporterer at de hadde fått psykiske skader av overgrepene. Søvnproblemer, depresjon, angst, hukommelsestap, posttraumatisk stress lidelse, selvmordsadferd og isolasjon er bare noen av konsekvensene de rapporterer.

Kvinnene i rapporten fra 2010 forteller om den gjestfrihet, omsorg og praktiske hjelp som de har mottatt på krisesenteret. Det handler om felles matlaging og måltider, pass av barn, hjelp til å bringe og hente barn i barnehage og skole, hjelp ved flytting, etc.

Omsorgen omtales i familietermer: «som å komme hjem». Kvinnene fremhever særlig ansattes tilgjengelighet og emosjonelle støtte i en vanskelig livssituasjon Mange av kvinnene trekker frem sikkerhet og beskyttelse som et viktig moment for å oppsøke krisesentrene. En kvinne omtaler senteret som «det eneste fristed» og fortsetter:«Hvis jeg hadde dratt til andre, så hadde han sporet meg opp. Jeg ville ha et fristed, melde meg ut av verden» og «… der får han ikke tak i meg». Kvinnene kan komme unna og få «være i fred», både for utøver og eventuell familie som de ikke ønsker innblanding fra.

Kilde: ”Et hjem for oss et hjem for deg” fra NKVTS 2010

Du vet at det fins en veldig god trygghet her. Det er noen på jobb som tar ansvar for deg ” (Jonassen & Skogøy, 2010, s. 139).

Kvinnene er fornøye med hjelpen fra krisesentret

•De fleste kvinner og barn som oppsøker krisesentrene har vært utsatt for alvorlige, gjentatte traumer.

• Muligheten for å gå styrket ut av en traumatisk krise er større hvis personene har tilgang på god hjelp underveis.

•Menn som kommer til krisesentrene utsettes for vold like ofte fra menn (44 menn) som fra kvinner (43 menn). Ni menn hadde både kvinnelig og mannlig overgriper. •Noen overgrep oppstår på grunn av kulturkonflikter mellom krisesenterbrukeren og familien. Det kan gjelde provoserende «vestlig» livsstil, homofili, religiøs praksis, tvangsekteskap, menneskehandel etc. •I 2011 bodde 79 menn på sentrene og utgjorde 4 prosent av brukerne på landsbasis.•48 av mennene hadde utenlandsk opprinnelse og 31 var etnisk norsk•35 av mennene bodde alene, mens 41 enten var gift eller samboere. •44 menn hadde vært utsatt for vold i over et år, 16 menn på en periode på fem år eller mer. 27 menn svarte at overgrepene hadde vart det siste året.

Kampen om midlene

Finansieringen av krisesentrene er nå lagt inn i rammetilskuddet til kommunene.

Når staten løfter en sak opp og lovfester den er det gjerne ønsket om å standardisere tjenesten Å skape et likeverdig tilbud til alle potensielle brukere innebærer også at finansieringen av krisesentrene må være forutsigbar Evaluering av kommunenes implementering av Krisesenterloven skal evalueres. Rapport skal foreligge i 2014

En verden uten vold mot kvinner må være alles mål

Takk for meg