RETTLEIAR UTOMHUSANLEGG OG FRIOMRÅDE

Utgave 16.08.2007

Vedteken i Klepp kommunestyre 18.06.07Vedteken i Time komunestyre 19.06.07

til bruk ved planlegging og oppgradering

1

RETTLEIAR FOR UTOMHUSANLEGG OG FRIOMRÅDE

1. Generelle retningsliner 2. Utforming og dimensjonering

Fri-, leike- og aktivitetsområde Parkar og grøntanlegg Friluftsområde og anlegg

3. Drift og vedlikehald av utomhusanlegg og friområde

versjon 16.08.2007

2

Innleiing: Rettleiar for utomhusanlegg og friområde legg premissar for korleis vi utformar, byggjer og driftar utomhusanlegg i Klepp og Time. Rettleiaren gjeld for alle område regulerte til offentleg eller felles/privat friområde, anlegg for leik eller aktivitet, parkar, grøntanlegg ved kommunale eller private publikumsbygg og alle friluftsområde. Rettleiaren skal leggjast til grunn for utforming av reguleringsplanar, busetnadsplanar og utbyggingsavtalar mellom kommunen og tiltakshavar. Rettleiaren skal leggjast til grunn for utforming av utomhusanlegg for offentlege og private barnehagar, skular og forsamlingshus, samt kommunale omsorgsbustadar m.m. Det er viktig å sikra tilgang til uteanlegg til barnehagar som viktige tilskot til leikeplass– og friområdedekking i tettstadane. Rettleiaren byggjer på vedtekt til plan og bygningslova sin § 69. punkt 3:”Ved vedtekt kan gis bestemmelser om utforming og opparbeiding av ubebygd del av tomt og av fellesareal”. Veilederen viser til Norsk Standard 3420 og NS-EN 1176 og 1177. Rettleiaren er delt i 3 kapittel: Kapittel 1 gir generelle føringar for alle typar anlegg. Kapittel 2 gir premissar for innhald og utforming, og skal leggjast til grunn for reguleringsplanar og utomhusplanar. Kapittel 3 omtaler nødvendig forvalting, drift og vedlikehald for at anlegga kan oppretthalde sin funksjon over tid Rettleiaren skal oppdaterast forlaupande, basert på ny kunnskap og erfaringar med tilrettelegging for universell utforming. Det kan koma nye materialar i bruk og tilrådingar for tilrettelegging for alle kan endra seg. Godkjenning av tidligare brukte materialar og løysningar kan gå ut. Retteiaren vert lagt på kommunane sine nettsider, og mindre justeringar og tilføyingar vil bli lagt inn etter kvart. Det er derfor den versjonen av rettleiaren som til ei kvar tid ligg på nett som gjeld. Time kommune, tenesteområde samfunn Klepp kommune, etat for lokal utvikling

3

GENERELLE RETNINGSLINER for utforming av utomhusanlegg og friområde i Klepp og Time kommunar Universell utforming av anlegg. Alle opparbeidde utomhusanlegg skal normalt gjevast universell utforming. Det vil seia at dei skal vera brukbare og tilgjengelege for flest mulig. I natur og friluftsområde med vanskelig topografi og/eller spesielle naturkvalitetar skal omfanget av universell utforming vurderast nærare. Dimensjonerande grunnlag for universell utforming: I fri- og friluftsområde er elektrisk scooter/rullestol dimensjonerande. Stigning på vegnettet skal normalt ikkje vera brattare enn 1:12. Utomhusanlegg skal dimensjonerast for manuell rullestol, med anbefalt stigning 1:20 for vegar og plassar og tersklar på inntil 2 cm. Det må vurderast bruk av naturlege og konstruerte ledeliner, samt kontrastar, for å gjera området mest mulig brukbart for synshemma. Belysning av utomhusanlegg skal vera tilpassa nedsett syn med alder. Lysanlegg bør ikkje gi mindre enn 10 lux. Driftsvenlege utomhusanlegg Utomhusanlegg skal utformast med gode tilkomstar og løysingar som sikrar effektiv drift. Dimensjonerande kjøretøy for utforming av vedlikehaldsvegar og traséar i utomhusanlegg er traktor med tilhengar, både i forhold til breidde og akseltrykk. Ein skal velja løysingar, materialar og overflatebehandlingar som gir lengst mulig levetid. Miljøhensyn på utomhusanlegg Ein skal leggja vekt på å bruka dei til ei kvar tid mest miljøvenlege løysingane for utforming og materialbruk på utomhusanlegg. I dette ligg alt frå å bruka mest mulig miljøvenlege produkt, vidare til å bruka varige produkt, og produkt og løysingar som krev lågast mulig frekvens på ettersyn og vedlikehald. Det ligg også i dette at ein i størst mulig grad ivaretek biologisk mangfald og estetiske kvalitetar. Materialane sitt opphav, samt utvinning og framstilling av desse, må vera etisk forsvarleg. Dette betyr m.a. å ikkje bruka tømmer frå regnskog eller produkt som kan vera framstilte av barn. Eksisterande vegetasjon og markflater i utbyggingsområdeEksisterande vegetasjon og markflater på regulerte friområde skal normalt bevarast og vernast, inntil godkjent opparbeidingsplan/utomhusplan føreligg. Kommunen kan krevja vern med gjerde eller andre løysingar. Regulerte friområde skal ikkje nyttast til lager eller rigg, utan at dette er godkjent av kommunen. Byggegrunn og drenering Utomhusanlegg skal normalt leggjast på god og veldrenert byggegrunn. Dersom myr vert nytta til varige anlegg, skal denne masseskiftast med T-1 massar og drenerast.

4

Alternativt kan grunnen stabiliserast med fagmessig bruk av geonett så lenge grunnvasstanden kan haldast konstant. Drenering skal dimensjonerast etter berekning av nedslagsfelt og 50 års nedbør som dimensjonerande grunnlag. Prosedyrar ved avvik eller uklarhetar Avvik fra rettleiaren skal godkjennast av kommunen. Dersom det er uklarhetar når det gjeld krav eller toleransar, skal kommunen kontaktast. Når det gjeld utforming og løysingar som ikke er skildra i rettleiaren, er det ein føresetnad at dette skjer i nært samarbeid med kommunen, og i samsvar med gjeldande standardar og eventuelle aktuelle forskrifter.

5

UTFORMING OG DIMENSJONERING Område regulert til offentleg eller felles/privat friområde - anlegg for leik eller aktivitet.

Leikeplassar / friområde skal ivareta desse funksjonane: • stimulera heile sanseapparatet • stimulera allsidig motorisk utvikling • stimulera til allsidig fysisk aktivitet • stimulera sosial utvikling

skolekrinsgrense

gang- og sykkelveg

tettstedsgrense

grøntstuktur

lekeplass ved barnehage

lekeplass ved grunnskole

Lekeplasshierarki

Nærmiljøanlegg: Namn på enkeltanlegg med rett til spelemidlar, berekna for eigenorganisert (idretts– ikkje leike) aktivitet. Nærmiljøanlegg kan vera del av eit leikemiljø – men er ingen eigen ”kategori”. Reine leikeapparat kan ikkje få støtte som del av eit nærmiljøanlegg. Eksempel på nærmiljøanlegg er balløkke, ballbinge, sandvolleyfelt, ballvegg, trimløype, akebakke mm. Inntil 3 nærmiljøanlegg i same område, for eksempel på eit skoleområde, kan få spelemidlar.

6

Vedtekt etter plan- og bygningslov§ 69 nr. 3

om leikeplassar:

”bør ha gode lystilhøve ogliggja lunt til”

”bør ha variert terreng”

Vedtekt etter pbl § 69 nr. 3 – ”lekeplassnormen” stiller kvalitetskrav til plassering og opparbeiding av leikeplassar og barnehagar Funksjonskrav til leikeplassar: I rettleiaren vert det hovudsakleg nemt funksjonskrav, slik at ein opnar for kreative løysingar i samarbeid mellom brukarar, planleggjar, utbyggjar og kommunen. For nærmiljøanlegg, spesielt ballfelt, vil det vera fleire formalkrav som gjeld, men også her er det ein del anleggstypar som gir godt rom for kreativ tenking, og som derfor vert nemde med funksjonskrav. Leikeplassar skal stimulera til aktivitet, både sommar og vinter. Målgruppe styrer funksjonskrav Målgruppe er styrande for kva funksjonar som vert prioriterte. Eksempelvis vil sandleikeplassar ha fokus i retning å stimulera sansar og motorisk utvikling, medan nærmiljøparkar på ungdomsskular vil ha fokus på allsidig fysisk aktivitet og sosial utvikling. Universell utforming Tilkomst til alle utomhusanlegg og friområde skal normalt ha universell utforming. Der det må brukast fallunderlag ved og under leikeutstyr, skal det alltid i samråd med kommunen vurderast om det skal leggjast til rette for sektorar med fast/køyrelig fallunderlag inntil leikeapparatet. Universell utforming skal likevel ikkje vera eit argument for ikkje å bruka terrengforming, også med kraftig stigning i, som element i utforming av gode og utfordrande anlegg. Kommunen godkjenner valg av areal, utstyr og løysingar, gjennom godkjenning av utomhusplanen.

7

1.1 ”Møteplass for alle”

Møteplassfor alle

min. 25 m²

Formål: Område for oppstilling av sittemøblar med meir for sosialt samvær i alle aldrar. Sjølvstendig ”eining” på friområde/leikeområde. Eigen kategori med eige arealkrav, kjem i tillegg til areal for dei andre leikeplasskategoriane for å hindra at behovet for sitjeplassar går utover aktivitetsområde for barn og unge. Arealkrav: Eige arealkrav på minimum 25 m² (5 x 5 m) som kjem i tillegg til minsteareal for dei andre leikeplasskategoriane. Dette for å hindra at arealbehovet for møte-/sitje-plassar går utover leike-/aktivitetsområde for barn og unge. Funksjonskrav ”Møteplass for alle” skal liggja solrikt til for å invitera til at folk i alle aldrar, både naboar og vaksne som er på leikeplassen med borna sine skal ha uformelt sosialt samvær. Møteplassen skal møblerast med bord og sitjemøblar/benker. Krav til utstyr:

• Bord (gjeld også for ”bord med benk”) skal vera utforma slik at rullestolbrukar kan sitja inntil same bord som alle andre. Dette krev nødvendig ”utstikk”, fri for underliggjande hinder som bein og spikerslag. Djupn minst 30 - 40 cm, helst 50 cm, fri høgde under bordplata minst 67 cm.

• Sitjeplassar/benker skal vera utforma slik at deler av benken er lett

tilgjengeleg for personar med nedsatt rørsle (utan å klatra over fast benk som ved ”bord med benk" løysinga).

8

1.2 Sandleikeplassar

Sand-/nærleikeplassmin. 200 m² Møteplass

for allemin. 25 m²

intern eller offentleg gangveg

buffer mellom privat og offentlig/felles uterom

Formål: Små leikeplassar for dei yngste barna. Vert etablert i nærleiken av bustad. Funksjonskrav Utstyr skal vera tilpassa born i aldersgruppa opp til 6 år. Arealkrav: Sandleikeplassar skal vera minimum 200 m2 store, og skal plasserast med synskontakt frå bustaden på solrik, trafikktrygg og elles skjerma område. Krav til utstyr: Sand/nærleikeplass skal utstyrast med minimum 6 ulike typar utstyr eller leikeelement som ivaretek krav til allsidig stimulans av sansar, sosial og motorisk utvikling. Eksempel på utstyr/funksjonar/element:

• disse• vippedyr • sandkasse • sklie • ake • rolleleik • terrengforming med grasbakke, store steinar, klatretre

Minimumskrav er:

• Sandkasse på min. 8 m2 med byggeleg (”bake”) sand • terrengforming med grasbakke • disse med 2 sete med fallunderlag av fallsingel eller gummiheller

9

1.3 Kvartalsleikeplassar

intern eller offentleg gangveg

buffer mellom privat og offentlig/felles uterom

Kvartalsleikeplassmin. 2000 m²

Møteplassfor alle

min. 25 m²

ballplass

leikeplass6 – 12 år

Formål: Større leikeplassar kombinert med nærmiljøanlegg for litt eldre born og unge. Kan etablerast som del av overordna grøntstruktur eller på areal til skule og barnehage. Funksjonkrav Området skal primært tilretteleggjast for barn frå 6 til 12 år. Arealkrav: Kvartalsleikeplassar skal vera minimum 2 daa, og inkludere leikeplass, ballfelt (nærmiljøanlegg) og naturmark/terrengforming med grasbakke og buskar og tre. I tilknyting til kvartalsleikeplassen skal det etablerast ”møteplass for alle”(punkt 1.1) med universelt utforma bord og benk for born og vaksne. Krav til utstyr: 1. Leikeplassdelen av kvartalsleikeplassen Denne delen dimensjonerast normalt for born i alderen 6-12 år. Området skal ha minimum 6 ulike typar utstyr eller element som stimulerer sansane, gir allsidig motorisk utvikling og fysisk aktivitet, og stimulerer sosial utvikling. Ved bruk av fallsingel som fallunderlag, skal det leggjast køyreleg (for rullestol med meir) falldempande belegg inntil ein av sidene for å letta tilkomsten til disser og anna utstyr. Eksempel på typiske funksjonar på leikeplassen:

• skli (ståande) • rulle på/i bakken • klatra • springa • krabba • krypa

• forma – sand, leggja stein, gras, planter i system

• smaka • plaska • lukta • brenna-grilla

10

• sykla • balansera • hoppa • gynga • bli svimmel • ballspill • rutsja-sitja på rumpa (på bakken) • aleine eller ilag med andre • sitja – stå • motorikk • hengja • leika med medbringde leiker • aka (på snø) • trena • vippa • snurra • disse

• høyra • føla-kjenna-ta på • snakka - prata • samhandla • kvila • lesa (avis) • utforska • byggja (etter ein ”plan”) • å møta • eld-vatn • gøyma seg • visa seg ”fram”- på scene • rolleleik • ”leik” – paradis, hoppa strikk, boksen av

(treng berre ein plass – arena for denne leiken

2. Ballfelt på kvartalsleikeplassen

Enkle kvartalsleikeplassar vert normalt bygde med ein ballbane på 20 x 28 meter, med lågt kunstgrasdekke, grus eller asfalt og utstyr for ulike ballaktivitetar. Ein skal leggja vekt på at det er gode sitjemuligheiter inntil ballbanane, innanfor evt. gjerde. Alle ballbanar skal ha avgrensinger, f. eks. med forma terreng eller flettverksgjerde. Kvartalsleikeplassar kan også innhalde andre nærmiljøanlegg enn ballbanar. Dette vertvurdert i forhold til leike/aktivitetstilbudet i lokalmiljøet, eksempelvis avstand til neste næraste skuleanlegg.

11

3. Terrengforming med grasbakke og vegetasjon på kvartalsleikeplassen

Den ideelle leikeplassen har ingen arealgrenser og eit så variert terreng at leikeapparat er unødvendige for å stimulera born i alle aldrar til aktivitet i friluft. I tettbygde strok i Klepp og Time må leikeapparat kompensera for manglande ”naturlege” leikearenaer. Variert naturmark må erstattast av kunstige terrengformer. Ved all bygge- og anleggsarbeid vil det vera overskot av (jord-)masse som kan danna grunnlag for forming av spennande leiketerreng. Terrengforming kan ikkje berre lage grunnlag for vinteraktivitetar som aking på elles flat terreng. Terrengformer dannar rom og kan gje utfordringar for fysisk meistring. Terrengforming kan gje leikeplassane ein eigen identitet. ”Land-art” er ei eiga kunstretning og ”land-art” prosjekt kan gje inspirasjon til forming av leikeplassar.

12

1.4 Leikeplass/aktivitetsanlegg ved offentlege og private barnehagar

offentleg gangveg

Møteplassfor alle

min. 25 m²

barnehagebygg

leikeplass0-6 år

Formål: Uteanlegg i alle barnehagar, offentlege som private, har ein viktig funksjon i friområdedekkinga i tettstadane i Klepp og Time. Barnehagar ligg ofte inntil gang – og sykkelvegnett og er dermed godt tilgjengelege for born i nærmiljøet. Dette gjeld både for born i barnehagealder, og barn som har begynt i grunnskulen. Barnehagen som leikeplass med mange utfordringar kan vera viktig for born i skolealder som ennå ikkje kan eller bør sykla til grunnskulen sin på fritida. Hovudregelen er at born under 5. klasse ikkje skal sykla til skulen i skuletida. Aldersgrensa er sett ut frå omsyn til barna sine evner til å delta på sykkel i trafikken. Då kan det vera uforsvarleg å la borna bruka sykkel til skulen for å gå på leikeplassen. Arealkrav: Uteanlegg vert dimensjonerte og utforma for born og unge i aktuell alder for barnehagen, og skal ha kapasitet i tråd med talet på brukarar. Funksjonskrav: Uteleiken er ein viktig del av barnehagen sin pedagogikk og tilbod. Barnehagar er flittige brukarar av fri- og friluftsområde for å tilby større variasjon enn tilbodet på eiga tomt. ”Fri bruk” av offentlege friområde som del av (også private) barnehagane sitt driftskonsept er ålment akseptert så lenge dette ikkje fører til fortrenging av andre brukarar. Då er det rett og rimelig at born i nærområde får fri tilgang til barnehagane sine uteanlegg utanom vanlig opningstid. Dette må sikrast gjennom (utbyggings-) avtale med dei private barnehagane. Barnehagen sitt uteanlegg og universell utforming I motsetning til ”ubemanna” leikeplassar er det dagleg oppsyn med anlegget. Personalet kan også om nødvendig gje assistanse for brukarar med nedsett funksjon.

13

Barnehagar er dermed, ved sida av skuleanlegg, den leikeplassen som skal ha særleg tilrettelegging for barn og unge med varig eller forbigåande nedsett funksjon. I barnehagar kan det etablerast for eksempel opphøgde sandleike”kassar”/ sandleike-”bord” som krev kontinuerleg påfyll av sand for å kunna fungera som planlagt. Enkelt leikeutstyr som kan nyttast av barn og unge med nedsett funksjon, som for eksempel ”ufo-disser” skal få fast/køyrbart fallunderlag for auka tilgjenge. Det er ønskeleg at ein lagar spennande løysingar der ein brukar naturelement, terreng og utstyr på måtar som stimulerer heile sanseapparatet, gir mykje fysisk aktivitet og ulike utfordringar i forhold til alder, meistrings- og funksjonsevne. Alle plassproduserte løysingar skal risikovurderast i høve til lov om produktkontroll og forskrift om tryggleik ved leikeplassutstyr. 1.5 Leikeplass/aktivitetsanlegg ved barne- og ungdomsskular

offentleg gangveg

Møteplassfor alle

min. 25 m²

ballplass

leikeplass6 – 12 år

skulebyggMøteplassfor allemin. 25 m²

Formål: Uteanlegg i alle skular har ein viktig funksjon i friområdedekkinga i tettstadane i Klepp og Time. Skular ligg ofte inntil gang – og sykkelvegnett, og er dermed godt tilgjengelege for born og unge i nærmiljøet. Arealkrav Uteanlegg vert dimensjonerte og utforma for born og unge i aktuell alder (barneskule el. ungdomsskule), og skal ha kapasitet i tråd med antall brukarar.

14

Funksjonskrav Uteområde knytta til skular må leggja til rette for allsidig fysisk aktivitet både i og utanfor skuletida. Skulen sitt uteområde har ein viktig funksjon som ein meir utfordrande leikeplass, samtidig som det er ein samlingsplass for born og unge i skulekrinsen. Skulane sine uteområde skal sikra alle born sine behov for gode uteområde som er spennande, fremjar aktivitetsglede, og samtidig er tilgjengelege for flest mulig. Skuleanlegg og universell utforming Det er ønskeleg at ein lagar spennande løysingar der ein brukar naturelement, terreng og utstyr på måtar som stimulerer heile sanseapparatet, gir mykje fysisk aktivitet og ulike utfordringar i forhold til alder, meistrings - og funksjonsevne. Det er svært viktig å leggja til rette for at alle kan vera der det skjer. Det har med tilkomst til heile området og til dei enkelte element å gjera. Alle plassproduserte løysinger skal risikovurderas i samsvar med lov om produktkontroll og forskrift om tryggleik ved lekeplassutstyr. Eksempel på utstyr/funksjoner: Leike/aktivitetsanlegg ved barneskular:

• disse, ulike typar • hytte/båt • asfaltflate til hoppe tau, brentball, vrimle.. • større kombinasjonsanlegg • slengtau • aka • klatra • snurra • skli • balansea • sykla • enkle skate/rulleskøyteanlegg • sitja saman

Aktivitetsanlegg ved ungdomsskular:

• fuglereirdisse • snurre/vippe m. plass til flere • klatrevegg/buldrevegg • skate/rullebrett/rulleskøyter • slengtau • aka • sitja saman

15

UTFORMING OG DIMENSJONERING Parkar og grøntanlegg

Formål: Ein skal leggja vekt på å skapa vakre, tilgjengelege, oversiktlege og trygge uterom. Design, materialval og tekniske løysingar skal gi lågast mulige driftskostnadar. Universell utforming skal ivaretakast ved val av plantar, overflater, kontrastar og ledeliner. Det skal vera godt nok lys for å letta orienteringa og auke tryggleiken. Funksjonskrav: Spesielt ved institusjonar skal ein leggja til rette for god tilgjenge for alle. Ein skal kunna ta seg ein tur med manuell rullestol i nærområdet og det skal vera lett å finna fram for personar med nedeatt syns-, hørsel - og orienteringsevne. Dette set bl a krav til stigningsforhold på vegar, underlag, skilting, m.m. Uteområda skal vera skjerma og ha god tilgjenge for alle. Vegetasjonsbruk Hovuddelen av vegetasjon i offentlege grøntanlegg skal vera blomar, tre og grasdekke. Giftige plantar og plantar som er kjende for å utløysa allergiske reaksjonar skal ikkje nyttast. Plantar og sortar som krev spesiell behandling med plantevernmiddel for å kunna overleva skal erstattast av andre artar som klarer seg betre på staden. I anlegg for leik og opphald, er det ønskeleg at ein formar terreng med grasdekke for å danna gode uterom. Grasdekke skal i størst mulig grad haldast fri for kløver for å redusera faren for biestikk, som kan føra til allergiske reaksjonar. Belysning Belysning er eit avgjerande bidrag til å gjera uteanlegg og byrom tilgjengelege ”for alle”. God og rett lyssetjing er viktig for orientering og for å oppdaga ”farar” i tide. Det er viktig å ta omsyn til at alle treng kraftigare lyssetjing med aukande alder for å kunna sjå kontrastar mellom ulike overflater. Det er derfor viktig å vurdera kontrasten mellom ulike materialar. Det vert kravd meir lys for ”fargesyn” enn for å skilja ulike ”gråtonar”. Er fargekontrastar ein viktig del av uteanlegget, enten for orienteringa eller av estetiske grunnar, er det viktig å auka lysmengda tilstrekkeleg for at fargene blir tydelige og lette

16

å skilja også om natta. Reglar for planlegging av lysanlegg:

• Allmenn- og dekorlys skal gje god oversikt over plassar, vegar og nære omgjevnader, og skal ikkje blenda.

• Plassar og vegar kan lysast opp direkte eller indirekte • Lyssetjinga skal visa ansiktet til personar som oppheld seg på arealet, utan

å blenda vedkommande. • Lysfargen skal gje att fargane mest mulig naturleg • Viktige element som flotte tre, terrengformer eller bygningsdetaljar skal

ha dekorasjonslyssetjing. Indirekte lyssetjing frå dekorasjonslys kan inngå i allmennlyssetjinga.

• Løysingane skal vera mest mulig driftsøkonomiske. • Armatur skal plasserast i fast dekke og på ein måte som ikkje hindrar drift.

Dekorasjonsopplysing av fasadar og element ut mot offentlege rom skal samstemmast med allmennlyssetjinga i området, og godkjennast av kommunen. Uforminga av lyssetjinga skal utarbeidast eller kvalitetssikrast av kvalifisert lysdesignar. Val av dekke, overflater, møbler m.m. For utforming og dimensjonering av fast dekke, møblering m.m. vert det vist til vegleiar publikumsbygg og vegleiar uterom og trafikkareal.

17

UTFORMING OG DIMENSJONERING Friluftsanlegg

Vegar, løyper og stiar. Vegar, løyper og stiar skal leggjast slik at dei glir mest mulig skånsomt og naturleg inn i terrenget. Ved regulering er det derfor viktig at ein sikrar nok areal til begge sider av tenkt trasé, slik at ein har rom for justeringar i detaljplanlegginga. Normalt er dette 10 m. reguleringsbreidde. Normalt har universelt utforma turløyper/-vegar grus- eller steinstøvdekke, men fast dekke er aktuelt for mykje brukte tilkomstvegar og bratte parti. Normalbreidder for ulike veg/løypetypar • Tilkomstvegar: 3,5 m • Lysløyper vegbane 2,5 meter + 0,5 m. grøn skulder på kvar side • Turvegar - hovudturvegnett; 2 m. Nødvendig breidde for passasje for

vedlikehaldskøyretøy: 2,5 m • Turvegar sekundært turvegnett, 1,2 m. Nødvendig breidde for passasje for

vedlikehaldskøyretøy: 2,5 m • Turstiar i ytre område: merka sti utan krav til breidder eller dekke. Spesielle krav for lysløyper. Løypene skal normalt planleggjast som rundløyper. Utforbakkar skal vera oversiktlige og utan svingar i bakke og næraste trasé etter bakken. Bakkar skal ha maks. stigning på 1:12 men det kan leggjast alternative brattare trasear for auka treningseffekt. Parkeringsplassar Min. 3 plassar nærast inngangen til friluftsområdet skal vera for funksjonshemma og skiltast med handikappskilt. P-plass skal skiltast frå offentleg veg med standardskilt. Reserverte parkeringsplassar skal vera minimum 5 X 4,5 m (lengde x bredde) Informasjonsskilt. Infotavler vert plasserte på innfartsårer til større friluftsområde. Plassering tett ved innfartsporten. Informasjonen skal kunna lesast i sittjande stilling og ha ei høgd på maks 1.6 meter. Det skal vera informasjon om kva tilretteleggingstiltak som er tilgjengelege for ulike grupper funksjonshemma, som turvegar, toalett, brygger, og det er viktig at ein kan koma heilt inntil. For at informasjonen skal vera tilgjengeleg for synshemma, skal tekst på skilta ha

18

minimum 5 cm bokstavhøgd. På informasjonstavler må det tolererast ei mindre bokstavhøgd, men det må alltid gjerast ei vurdering om det er stor nok skrift og gode nok kontrastar på den aktuelle informasjonen. Infoskilt til opplyste anlegg (lysløyper) skal plasserast slik at dei er opplyste frå ålmenn lyssetjing, alternativt med eiga lyssetjing. Vegvisarar i tre kan brukast i kryss mellom turvegar eller turstiar. Vegbommer, sperringar Turvegar og løyper skal ha bom eller ”P” formet sperre mot bilkøyring ved inngangen. Det skal vera fri opning for barnevogn, tvillingvogn og rullestolar på min 1,2 meter. Bommen/sperra skal målast/folierast med signalgul farge og i tillegg utstyrast med kvit refleksband. Kantsoner på friluftsområde skal sperrast for innkøyring med stor rullestein eller andre vedlikehaldsfrie løysingar. Sandstrand, Straum og botnforhold skal sjekkast. Normalt skal ein ikke laga sandstrand på mudderbotn eller område med mykje straum. Påfylt sand skal vera fast å trø på i vatn, og skal ha lågt innhald av svevepartiklar. Sandkvaliteten skal alltid testast og godkjennast av kommunen. Dei største badestrendene skal ha universell utforming, med rampe i vatnet. Friluftstoalett.

Friluftstoalett skal plasserast på større badeplassar og utfartsområde. Minst eit toalett skal vera dimensjonert for motorisert rullestol/scooter. Det skal vera flat tilkomst til døra, trinnfri tilkomst og maks stigning 3 % og stort nok område til å manøvrera med elektrisk rullestol/scooter. Døra skal ha kontrastfarge. Grillplassar/bålplass. Eventuelle grill/bålplassar skal plasserast på veldrenerte område. Toppdekke av grus eller naturstein. Grillplass/bålplass skal ramast inn med solid stein. Plassering må avklarast med brannvesenet. Fri tilgang for rullestol fram til bål/grillplass, og til evt sitjegruppe. Bord skal vera slik at ein kan sitja inntil med rullestol, med fri høgd på minst 67 cm Møbler Tal og type møbler skal vurderast i kvar enkelt plan. Bord med benk: Det skal nyttast universelt utforma modellar som gir god plass til person i rullestol. Benk: Benker kan ha ulik utforming, men skal alltid ha armlene.

19

Møbler skal festast til augebolt eller tre med kjetting. Søppelkassar Behaldarar skal monterast i høgde som er tilpassa kasting av boss frå rullestol. Lavvoplassar og gapahukar i fri- og friluftsområde Skular og barnehagar kan plassera lavvo eller gapahuk på fri- og friluftsområde, etter skriftleg avtale med grunneigaren. Følgjande premissar gjeld: Generelle krav:

• Lavvo eller gapahuk skal plasserast i tråd med eieren si tilvising og skal byggjemeldast.

• Plassering skal vera minst mulig synleg i terrenget, frå turvegar, utfartsområde og byggeområde

• Ein skal vurdera plasseringa i forhold til biologisk mangfold og området sin slitasjetoleranse

• Der det er mulig eller lite plass, bør to eller fleire institusjonar samarbeida om kvart uteområde

• Det kan lagast ein enkelt, skjerma utedo der det er langt til off. toalett Materialvalg

• Trematerialar på gapahukar skal vera i fargar som glir mest mulig inn i det aktuelle terrenget - Duk på lavvo skal vera i tjukt, lydsvakt plastmateriale eller bomullsduk. Farge:

djup grøn/brun • Det er ikkje tillate med tynne plastpresenningar

Bålplass: • Bålplass skal sikrast i botn og sider med stein/grus

Leikeutstyr i samanheng med lavvo – friluftsbarnehage m.m: • Det er søkjaren/ansvaleg for tiltaket som har ansvaret for at ”Forskrift om

leikeplassutstyr og internkontroll” vert fylgd. • Det er berre tillate med enkle, naturprega innretningar nær lavvo/gapahuk, eks

balansestokk. Rydding, vegetasjon:

• Det er tillate med enkel krattrydding i umiddelbar nærleik av lavvo/gapahuk Drift:

• Leigetakar skal sørgja for at det alltid er ryddig i området • Når leigeforholdet opphøyrer, skal alle innretningar fjernast umiddelbart

Universell utforming: Det må vera plass til å koma inn med rullestol og snu denne inntil eit eventuelt bord. For synshemma må kontrastar for øvre kant vurderast viss gapahuken er så låg at ein må bøya seg for å koma inn.

20

DRIFT OG VEDLIKEHALD AV UTOMHUSAREAL.

Opparbeidde areal som er tilrettelagde med tanke på universell utforming, vil mistamykje av den tiltenkte funksjon dersom regelmessig vedlikehald og drift ikkje vertutførte. Av omsyn til den enkelte brukaren, må det derfor leggjast vekt på at anlegget sine opphavlege kvalitetar frå ferdigstillinga skal oppretthaldast over tid. For eitkvart frilufts-/utomhusanlegg skal det lagast ein drifts- og vedlikehaldsplan som skal overleverast seinast ved ferdigbefaring / ferdigstilling av anlegget. Aktuelle moment i ein slik vedlikehaldsplan kan vera:

• Fjerna glasskår • Vedlikehald av markeringar • Møbler / leikeapparat • Fjerning av strøsand • Brøyting • Etterfylling av fugemateriell, reasfaltering • Reingjering av skilt, skifting av lyspærer etc. • Skjøtsel av vegetasjon, m.fl.