Romerrepublikken

Byen Roma ble grunnlagt på 700-tallet f.kr. ved et vadested over elva Tiber

I følge legenden var det brødrene Romulus og Remus som grunnla byen, etter at Romulus først hadde drept Remus i en krangel

På 400-tallet f.kr. var den Etruskiske kulturen, som hadde dominert Italia, i tilbakegang

Gjennom stadige kriger med nabofolkene utvidet Romerne sitt territorie

Til tider kom de også i konflikt med Greske kolonier med forbindelse til Aten eller Sparta

På 200-tallet ble Roma trukket inn i en lang konflikt med Kartago, en tidligere Fønikisk koloni i Nord-AfrikaRoma fikk raskt kontroll over sjøveiene, men

generalen Hannibal ledet en stor hær, bl.a. med elefanter, gjennom Spania og alpene

Etter 15 med hard krigføring i Italia ble Hannibal drevet ut

Romerske styrker under Scipio invaderte Kartagos hjemland (dagens Tunisia) og brente byen til grunnen

Resultatet var at Roma erobret hele området rundt det vestlige Middelhavet

Punerkrigene

Til å begynne med var den romerske hæren et folkeforsvar, ikke ulikt i AtenFor å delta måtte man ha råd til en hest – de

som hadde ble kalt Riddere (Equites)Etter hvert som byen ble involvert i større

konflikter, økte andelen bondesoldater (til fots)Selv om mange offisersstillinger var reservert

for riddere, ble dette snart mer en betegnelse på en klasse enn en praktisk funksjon

Samtidig ble hæren også en profesjonell styrke, ettersom tjenestetiden økte

Hæren

Hæren var organisert i Legioner, hver med ca. 5500 mannLegionærer måtte være romerske borgereI tillegg kom bl.a. kavaleri og “hjelpestyrker”

(auxiliares) som ikke nødvendigvis var borgerePå det meste hadde hæren 33 legioner, med i

alt 375.000 mannLegionene var ofte knyttet til én enkelt provinsVanlig militærtjeneste var 25 år. Etter endt

tjeneste ble man belønnet med penger, land og ofte borgerskap for de som ikke hadde det.

Legionærer var ofte svært knyttet til offiserene de tjente under

Patrisiere

Riddere

Plebeiere

Slaver

Samfunnsstruktur

Senatet

Velger 2 Konsuler

Mest uformell

makt

Bestod av alle tidligere konsuler, og medlemmer

av Patrisiatet

Folkeforsamlingen

Lovgivende forsamling

Velger 2 Folketribun

er

Disse kunne legge ned

veto mot nye lover fra

Konsulene

Velger også prester og flere andre embeder

Politisk system

Rettssystemet i Roma var basert på privat rett

Det fantes ingen offentlig anklager, og borgere førte anklager mot hverandre i straffesaker

Advokatyrket nøt dermed stor respekt; spesielt overklassene risikerte til enhver tid å måtte forsvare seg mot alvorlige anklager

Dette gav stor makt til rike romere med utdanning og innflytelse

Romerretten

Blant overklassen var prestisje og status uhyre viktig, og helst burde man ha vært Konsul minst én gang i løpet av livet

Veien til innflytelse var gjennom å ha klienter.Rike romere forsøkte å knytte så mange

personer med lavere status til seg som muligDet ble forventet at at klienter skulle støtte sin

patron ved å stemme på ham i valg eller å kjempe for ham (dersom de var soldater)

Til gjengjeld fikk de betalt, i penger eller viktigere, i tjenester

Å ha en mektig patron var eneste vei til en suksessrik karrière

Patroner og klienter

Å holde seg med mange klienter kunne bli dyrtImidlertid kunne politiske verv være svært

innbringendeStillinger som leder for en Legion eller Prokonsul for

en provins, spesielt urolige provinser, var ettertraktetI krigstid kunne man tjene på plyndringI fredstid hadde man skatteinntekter

Dette var en viktig del av motivasjonen for Romas ekspansjon

På 100-tallet oppstod stadige konflikter mellom det etablerte samfunnet og jordløse “Italienere”En rekke Romerske stormenn forsøkte å innta Roma

med tropper lojale til dem selv, under dekke av å “redde”

Caesar var en av disse – som de andre finansierte han sitt kupp med inntekter fra tiden som Prokonsul