Årsberetning 2011 - SINTEFÅrsberetning 2011 - 2 kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN), er svært viktig for utvikling av ny kompetanse ved instituttet. I slike prosjekter

Årsberetning 2011

SINTEF Energi AS

Dette er SINTEF Energi ASVi utvikler løsninger knyttet til kraft-

produksjon og omforming, overføring/

distribusjon og sluttbruk av energi onshore

og offshore/subsea. Vi arbeider med alt

fra innemiljø og energibruk i bygninger

til gassteknologi, forbrenning, bioenergi,

kuldeteknikk samt termisk prosessering av

næringsmidler.

Vi har en stab på 221 ansatte og instituttet

har seks forskningsavdelinger.

Sammen med NTNU disponerer vi 7000 m2

laboratorier med avansert utrusting for

forskning, undervisning og utvikling.

Omslagsbilde: Sikringsskap

Foto: Shutterstock

SINTEF Energi ASÅrsberetning 2011

SINTEF Energi ASÅrsberetning 2011 - 1

Selskapet er et allmennyttig forsknings-

institutt som samarbeider med NTNU til

støtte for den forskning og undervisning

som naturlig har tilknytning til selskapets

virksomhet. Selskapet tilstreber god kontakt

med bransjeorganisasjoner i næringslivet

innenfor sitt virkeområde.

Selskapet har ikke erverv til formål og deler

ikke ut utbytte til eierne. De ressurser som

genereres gjennom virksomheten anvendes

kun til realisering av selskapets formål.

Selskapet er gitt status av EU-kommisjonen

som en non-profit organisasjon.

Selskapet er lokalisert på universitetsområdet

Gløshaugen i Trondheim med forretnings-

adresse Sem Sælands vei 11, 7034 Trondheim.

Selskapets eiere er Stiftelsen SINTEF (61,0 %),

Energi Norge (33,4 %) og Norsk Industri (5,6 %).

Teknologi for et bedre samfunn

Instituttet driver forskning og utvikling

(FoU) for å fremme kostnadseffektive og

miljøvennlige løsninger for forsyning av

kraft og varme, samt energibruk. Dette

bidrar til å redusere miljøbelastninger, øke

verdiskapingen for selskapene innenfor

dette næringssegmentet og oppnå

bedre samfunnsmessig utnyttelse av

energiressursene.

Instituttet har en markant forskningsprofil og er involvert i syv av Forskningsrådets forskningssentre for miljøvennlig energi sammen med industri og andre forskningsmiljø. SINTEF Energi AS har en sterk posisjon i EUs rammeprogram for forskning med omfattende aktiviteter innen blant annet energiplanlegging, vindkraft, transport av CO

2 og renseteknologi for gass- og kullkraft. Instituttets sterke faglige

posisjon, som er skapt blant annet gjennom realiseringen av Stortingets klimaforlik, er et godt utgangspunkt for å plassere vårt forskningsmiljø blant de fremste innen europeisk energiforskning.

Årsberetning 2011

Vi bidrar også vesentlig til økt utnyttelse av

de nasjonale olje- og gassressursene på en

miljøvennlig og sikker måte gjennom utvikling

av nye teknologier for oljeselskapene og

leverandørindustrien.

Kunder

Som en følge av klimaforliket i Stortinget økte

den offentlige satsingen på energiforskning

vesentlig i 2008, 2009 og 2010 sammenliknet

med tidligere år, og det nye nivået ble

opprettholdt i 2011. Forskningsrådet

har etablert 11 nye forskningssentre for

miljøvennlig energi (FME) og de første

har kommet godt i gang gjennom to og et

halvt driftsår, et tiltak som har blitt lagt

merke til internasjonalt. SINTEF Energi er

vertsinstitusjon for tre av disse sentrene og

deltar som partner i fire andre. Næringslivet

og andre forskningsmiljø nasjonalt og

internasjonalt er partnere i sentrene. De

teknologiske sentrene omfatter fagområdene

vindkraft, karbonfangst og lagring, miljødesign

av fornybar energi, bioenergi og miljøvennlige

bygninger. De to samfunnsfaglige sentrene

fokuserer på rammebetingelsenes betydning

og bærekraftige energistudier.

Instituttet har en omfattende aktivitet

for Forskningsrådet. Deres instrument,


kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN),

er svært viktig for utvikling av ny kompetanse

ved instituttet. I slike prosjekter trekkes

også næringsliv og forvaltning med for å

sikre relevans i forskningen. Vi har startet

4 nye KPN-prosjekter i 2011 og fått tilsagn

om 4 nye prosjekter som startes i 2012.

Sentrale tema er forvaltning av vannressurser,

pålitelige offshore kraftnett, transienter i

fremtidens kraftnett, trykktolerant elektronikk

til petroleumsutvinning, effektiv separasjon

av vann fra olje, CO2-innfanging med chemical

looping, vedovner som brenner ved langsomt

og forskerutveksling med USA innen

forbrenning.

Et annet instrument fra Forskningsrådet er

innovasjonsprosjekter for næringslivet (IPN).

SINTEF Energi startet 5 nye IPN-prosjekter i

2011 og har fått tilsagn om 5 nye prosjekter

som startes i 2012. Tema for begge år er

kraftsystemer og offshore vindkraft.

Instituttet legger vekt på å delta i og være

koordinator for EU-prosjekter både for

å skaffe midler til kompetansebygging

og for å etablere nettverk mot kunder og

forskningsinstitusjoner i Europa. Vi deltok i

20 EU-prosjekter i 2011 med en omsetning på

ca. 20 millioner kroner og var koordinator for

fire av dem. SINTEF deltar også aktivt i flere

av EUs teknologiplattformer hvor strategi for

fagområder formes og i strategiske fora som

The European Research Area Board (ERAB),

European Energy Research Alliance (EERA) og

EARTO som er en interesse-organisasjon for

forskningsinstitutt i Europa.

11 % av instituttets omsetning kommer fra

internasjonale aktører i land som blant andre

Australia, Brasil, Frankrike, Nederland, Polen

og USA.

Fag

Verdenssamfunnet står foran store

utfordringer når det gjelder å dekke

energibehovet og å foreta omlegging av

energisystemet slik at klimautfordringene

kan løses så raskt og kostnadseffektivt

som mulig. Instituttet dekker mange fagfelt

innenfor energiforsyning, energibruk og

olje- og gassteknologi som er relevant i

denne sammenhengen. Vi har ambisjon

om å være verdensledende innen CO2-

håndtering, undervanns kraftforsyning, LNG

og energiplanlegging, samt holde et høyt

internasjonalt nivå innen vindkraft, bioenergi,

miljødesign av fornybar energi, effektiv

energibruk i industrien og energipolitikk.

Nedenfor gis det en kort beskrivelse av to

utvalgte fagaktiviteter.

Det er en økende etterspørsel etter løsninger

som reduserer energiforbruket i olje- og

gassindustrien. SINTEF Energi er det ledende

norske forskningsmiljøet innen energi-

effektivisering i industrien og offshore. Vi

leder de største KPN-prosjektene og er

sentrale i strategisk arbeid sammen med

industrien og andre forskningsinstitusjoner.

Instituttet forsker på løsninger for innfanging

av spillvarme, kompakte prosesser hvor

spillvarme utnyttes til produksjon av strøm og

varme og vi utvikler beregningsmodeller for

design av komponenter i kraftproduksjons-

prosesser.

Innfasing av varierende, fornybar kraft

utfordrer kraftsystemet. Smart grids er et

samlebegrep for nettet for en lavkarbon

fremtid. En sentral forskningsutfordring

er å sikre at kraftsystemet er i balanse til

enhver tid. Vi forsker på nettintegrasjon

av fornybar produksjon, aktivisering av

sluttbrukerfleksibilitet og elektrifisering av


transport i tillegg til overvåking og drift av

kraftsystemet.

Samarbeidet og samlokalisering med

NTNU er vårt største faglige komparative

fortrinn, og partene utnytter i stor grad

felles ressurser som laboratorier, verksteder

og instrumentservice, og er involvert

i hverandres forskningsvirksomhet.

Samarbeidet mellom SINTEF og NTNU

utøves systematisk på alle nivå i de to

organisasjonene. Instituttet deltar i evaluering

og videreutvikling av NTNUs Energi- og

miljøstudium.

Instituttet har gjennomført og vedtatt

betydelige nye investeringer i moderne

laboratorieutstyr innenfor fagområdene

undervanns kraftforsyning, Smart grids,

bioenergi, effektiv energibruk, CO2-fangst og

separasjon av vann fra olje.

Folk

Ved utgangen av 2011 var det 221 ansatte.

169 var universitetsutdannet, 12 ingeniører

og resten teknisk og administrativt

støttepersonale. Gjennomsnittsalderen var på

44 år. I løpet av året har vi hatt en netto økning

med 7 ansatte. 59 ansatte ved NTNU hadde

avtalefestet samarbeid med instituttet. 7 av

instituttets ansatte har formelt engasjement

ved NTNU som professor II og amanuensis II.

Instituttet har 7 ansatte i Oslo som har faglig

fokus på politikk og styring innenfor energi- og

klimaområdet, samt 2 ansatte i Bergen med

fokus på produksjonsplanlegging.

I samarbeid med NTNU, NVE, BKK Nett, Lyse

Elnett, Statnett og Energi Norge har vi en

traineeordning hvor det hvert år ansettes en

til to nye personer for to år. Dette har blitt en

populær ordning med høy kvinneandel som

har gitt oppmerksomhet eksternt.

Sommerjobbprosjektet ble gjennomført

for femte gang med 12 studenter i 2011.

Prosjektet tiltrekker de beste studentene

ved NTNU og er et målrettet tiltak for

rekruttering til SINTEF Energi. Flere av

studentene har i ettertid blitt fast ansatt

ved instituttet. Hver høst arrangeres et

heldags seminar for veiledere og ledelsen

hvor sommerjobbstudentene presenterer

sine oppgaver. Prosjektet får søkere fra flere

studieretninger ved NTNU. Et fåtall studenter

rekrutteres utenfor NTNU.

Etikk

SINTEF har en etikkhåndbok som både

ligger på intranettet og er utgitt som bok i

lommeformat. Etikkhåndboken er et godt

hjelpemiddel i den daglige virksomheten.

SINTEF har etablert en ordning med et etisk

råd og et etikkombud hvor ansatte kan

henvende seg fortrolig dersom de ønsker

å drøfte en etisk problemstilling utenom

linjeorganisasjonen.

SINTEF er medlem av anti-korrupsjons-

organisasjonen Transparency International og

FN Global Compact som arbeider på områdene

menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter,

miljø og anti-korrupsjon.

Mangfold og likestilling

Instituttet imøtekommer behovene til ansatte

med særlige behov for tilrettelegging,

inklusive adkomst. Vi ble i 2011 godkjent som

inkluderende arbeidsliv (IA) bedrift, og har et

godt samarbeid med NAV.

For å sikre ivaretakelse av utenlandske

medarbeidere har SINTEF etablert et

integreringsprogram for ansatte fra andre

nasjoner og deres familier. Programmet tilbyr

expat-tjenester, gratis norskopplæring og


undervisning på engelsk i SINTEF skolen. Ved

rekruttering vurderer vi kvalifikasjoner i tråd

med lovens intensjoner.

Likestillingsarbeidet er forankret i konsern-

ledelsen. Gjennom vår personalpolitikk og

personaladministrative rutiner oppfyller

vi kravene i likestillingsloven. Instituttets

kvinneandel er 33 % og kvinneandelen blant

instituttets ledere er 38 %. Vi tilstreber å øke

kvinneandelen ved rekruttering og legger

planer for utvikling av kvinnelige senior-

forskere. 43 % av de aksjonærvalgte og 67 %

av de ansattevalgte styrerepresentantene er

kvinner. Instituttet har en fleksibel praksis når

det gjelder arbeidstid og velferdsordninger. Vi

bidrar til drift av barnehager gjennom Aurora-

stiftelsen.

Anonyme arbeidsmiljøundersøkelser som

gjøres annethvert år måler og viser at ansatte

oppfatter at likestillingsarbeidet ved

instituttet blir godt ivaretatt og at det er like

mulighet for kvinner og menn. En intern

undersøkelse foretatt i SINTEF i 2008

slo fast at kvinner og menn har likelønn

ved instituttet. Lønn og arbeidsvilkår er

fastsatt etter forhandlinger og drøftinger

med tillitsvalgte innenfor de respektive

arbeidstakerorganisasjonene. Vi er tilsluttet

overenskomstene NHO har med Tekna, NITO,

NTL og Forskerforbundet. Vi benytter oss i

svært liten grad av midlertidige ansettelser.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Sykefraværet var på 3,8 %, en reduksjon på

0,3 prosentpoeng sammenlignet med 2010.

Instituttet har et aktivt idrettslag som

støttes økonomisk. “Kom i Form”-prosjektet

er en suksess som gir fokus på systematisk

kompetansebygging om helse, ved “måling” av

form og individuell veiledning.

HMS er regelmessig tema i instituttets møter.

Det jobbes systematisk med å redusere

risikoen for ulykker og uønskede hendelser. I

2011 ble det hos SINTEF Energi registrert 12

hendelser klassifisert som ulykker, hvorav

fem definert som personskade. En av disse

førte til fravær en dag. Det er i tillegg registrert

11 nestenulykker og 83 farlige forhold/

observasjoner med forslag til tiltak for å

redusere risikoeksponeringen i fremtiden. De

fleste HMS-sakene er lukket, avsluttet eller

godkjent i løpet av året.

Instituttet har aktive rutiner for å sikre at vår

virksomhet ivaretar hensynet til ytre miljø,

gjennom blant annet håndtering av ulike typer

avfall og spesialavfall. Instituttet gjennomfører

systematisk risikokartlegging og -vurderinger

hvor ytre miljø inngår. Vår virksomhet

medfører ikke forurensning av det ytre miljø

som er i strid med lovens bestemmelser.

SINTEFs nye beredskapsordning hadde

sitt første ordinære driftsår i 2011. Hvert

institutt har egne beredskapsplaner og det

gjennomføres lokale beredskapsøvelser.

SINTEF Energi har en egen beredskapsleder

som sammen med de sju andre instituttenes

beredskapsledere utgjør SINTEFs rullerende

varslingsliste ved akutte hendelser. Det ble

etablert beredskap ved SINTEF Energi to ganger

i 2011. Den ene i forbindelse med tsunamien

i Japan i mars fordi tre av våre ansatte befant

seg i Japan, og den andre ved evakuering av

våre lokaler i Sem Sælands vei 11 i forbindelse

med et transformatorhavari i juni.

Økonomi

Årets regnskap ble gjort opp med et resultat

etter skatt på 30,1 millioner kroner. Netto

driftsinntekter ble 288,4 millioner kroner.


Driftsresultatet ble 30,2 millioner kroner, og

det gode resultatet er en følge av god drift.

Driftsresultatet er 10,6 millioner lavere enn

for fjoråret, da vi hadde et vesentlig bidrag fra

resultatføring av avkortningsvirkning for den

gamle AFP-ordningen.

Resultat før skatt ble på 39,0 millioner kroner.

Netto finansresultat ble 8,7 millioner kroner.

Egenkapitalen per 2011-12-31 er på 334,0

millioner kroner og utgjør 63 % av total kapital,

hvorav selskapets aksjekapital er 7,5 millioner

kroner. Dette er et godt grunnlag for fortsatt

drift, hvilket er lagt til grunn for regnskapet.

Likviditetssituasjonen er god.

Instituttet er i noen grad eksponert for

valutasvingninger ved at 4 % av prosjekt-

inntektene er i utenlandsk valuta, mens hele

eller deler av prosjektkostnadene er i norske

kroner. Eksponeringen er i hovedsak mot EUR

og USD. For å avlaste denne risikoen benyttes

terminkontrakter i den aktuelle valuta.

Videre opererer instituttet i et internasjonalt,

konkurranseutsatt marked hvor flere av

konkurrentene er lokalisert innenfor Euro-

området.

SINTEF har etablert en felles ordning

for plassering av likviditetsreserver.

Porteføljen plasseres i henhold til “Regler for

finansforvaltning”. Reglene revideres årlig, og

ble sist oppdatert 2011-11-24.

Styret har ikke kjennskap til forhold inntrådt

etter balansedagen som har betydning for

bedømmelsen av selskapets økonomiske

stilling.

Styret mener at det fremlagte årsregnskapet

gir en rettvisende oversikt over selskapets

faktiske økonomiske stilling per 2011-12-31.

Virksomhetsstyring

Instituttet har jobbet målrettet siden

1999 sammen med professor Per Morten

Schiefloe med innføring og realisering

av verdibasert ledelse. Arbeidet med

organisasjonsutvikling pågår kontinuerlig på

alle nivå i organisasjonen. Det legges vekt på

utvikling av den humane kapitalen hvor evnen

til å bygge nettverk og drive kontinuerlig

innovasjon står i sentrum. Som et ledd i dette

er det iverksatt et lederutviklingsprogram

som løper over ett år for alle instituttets

forskningsledere.

SINTEFs kvalitetsstyringssystem ble

godkjent i juni 2007 som et sertifiserbart

kvalitetssystem etter ISO 9001:2000 og

OHSAS 18001 av TI – Teknologisk Institutt

Sertifisering AS. Gjennom 2011 har

SINTEFs Kvalitets- og sikkerhetsforum

fortsatt den kontinuerlige forbedringen av

styringssystemet, med mest fokus på å

integrere styringssystemet med SINTEFs

nye IT-system for økonomi og prosjektstyring

som vil bli tatt i bruk i 2012. De nye

støtteverktøyene vil påvirke forskernes

arbeidsprosess i vesentlig grad.

Kundetilfredshetsundersøkelser

gjennomføres ved avslutning av utvalgte

prosjekter. Resultatene viser jevnt over høy

grad av tilfredshet med våre produkter og

tjenester. Negative avvik følges opp.

Alle instituttene i SINTEF har innført et

system med kvartalsvis risikorapportering.

Rapporteringen for instituttet drøftes i

selskapets styre og risikoreduserende tiltak

settes inn.

Sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer for

selskapet er knyttet til markedet og de

største kundene, samarbeidet med NTNU,


omdømme, ansvarsforhold i store kontrakter,

tap av kjernekompetanse, håndtering av IPR,

rekruttering og sikkerhet i laboratorie- og

feltarbeid.

Fremtidige muligheter og utfordringer

Den globale økonomiske situasjonen har

ført til at mange selskap reduserte sine

forskningsbudsjetter i de siste årene. Mye

tyder på at verdensøkonomien vil styrke

seg i løpet av de nærmeste årene. Videre

forventes det at klimautfordringene utløser

store offentlige satsinger på forskning og

teknologiutvikling, og næringslivet vil satse på

å ta markedsandeler av nye energiteknologier

som må tas i bruk. Dette vil trolig føre til at

FoU innenfor energiområdet vil ha bedre vilkår

i årene som kommer enn innenfor mange

andre områder. Det norske Klimaforliket er et

konkret utslag av økt satsing på FoU innenfor

fornybar energi og CO2-håndtering.

Olje og gass er viktige energibærere i et

langsiktig perspektiv, også i scenarioer hvor

den globale oppvarmingen begrenses til +2 °C.

Investeringene innen olje- og gassektoren har

tatt seg opp igjen etter finanskrisen, og det

er grunn til å anta at FoU-aktiviteten på dette

området vil holde et høyt nivå i årene fremover.

EUs offensive og langsiktige satsing på

energiforskning gir et godt grunnlag for

internasjonalt samarbeid hvor instituttet

kan være partner. Det er gledelig at EUs

strategier innen energiforskning omfatter

hele sektorens virksomhetsområde. SINTEFs

deltakelse i strategiske energifora i EU, vår

vilje til å ta på oss rollen som koordinator og

et godt renommé styrker våre muligheter for

deltakelse i samarbeidsprosjekter.

Instituttet styrker det akademiske

samarbeidet med USA, og SINTEF satser

på oppbygging i Brasil. Sammen med NTNU

utvikles også samarbeid med FoU-miljø i Kina

og India. Dette gjør at vi i tillegg til satsing på

samarbeid i Europa kommer i posisjon til både

å styrke samarbeidet med eksisterende og

nye sterke blokker i verdensøkonomien.

I fremtiden blir det viktig med omstilling og

konsentrasjon om områder hvor instituttet

er eller kan bli fremragende i internasjonal

målestokk. Det blir også viktig å knytte riktige

allianser nasjonalt og internasjonalt. Våre

kunder vil i stadig sterkere grad orientere seg

mot de beste miljøene på den internasjonale

forskningsarenaen. Dette er både en

utfordring og en stor mulighet for instituttet.

Takk

Styret retter en takk til alle ansatte for et

vel gjennomført år som har gitt meget gode

resultater så vel faglig som økonomisk.


Trondheim 2012-03-15


MNOK 2007 2008 2009 2010 2011

Resultat

Brutto driftsinntekter 262 299 376 401 404

Netto driftsinntekter 195 214 256 284 288

Driftsresultat 15 21 20 41 30

Årsresultat 27 30 33 46 30

Balanse

Annlegsmidler 61 70 83 95 101

Omløpsmidler 255 324 390 430 433

Sum eiendeler 316 394 473 525 533

Egenkapital 196 226 258 304 334

Gjeld 120 169 215 220 199

Sum egenkapital og gjeld 316 394 473 524 533

Lønnsomhet

Driftsmargin % 7.5 9.8 7.8 14.3 10.5

Totalrentabilitet % 7.8 8.4 7.7 10.5 7.4

Egenkapitalrentabilitet % 14.7 14.3 13.2 17 12.2

Likviditet

Kontantstrøm fra driften 35 22 63 90 14

Likviditetsgrad 2.6 2.2 2.0 2.0 2.2

Soliditet

Egenkapital % 62 54 55 58 63

Arbeidskapital 148 167 190 168 216

Nøkkeltall


Publisering og formidling - 2011Ansatte - 2011

Organisasjon

Rapporter 141

Vitenskapeligeforedrag ogpostere 41

Vitenskapelige artikler

i tidsskrifter, serier og antologier

164Populærvitenskapelige

artikler og foredrag 19

Totalt 221

Adm. direktørInge R. Gran

ForskningsdirektørPetter Støa

ØkonomisjefLiv Grete Kvello

PersonalsjefKaren Asbøll

Adm. sjefBeate Ødegaard

- IKT-sikkerhetKvalitets- og sikkerhetssjef

Einar Jordanger- HMS koordinator

ElkraftsystemerForskningssjefKnut Samdal

EnergisystemerForskningssjef

Magnus Korpås

GassteknologiForskningssjef

Mona J. Mølnvik

Termisk energiForskningssjefMarie Bysveen

EnergibrukForskningssjefAnne Karin T. Hemmingsen

ElkraftteknologiForskningssjefPetter Røkke

Elektrotekniske laboratorierLaboratoriesjef Rolf Hegerberg

- Ass. HMS koordinator Oddgeir Kvien

Varmetekniske laboratorierLaboratoriesjef Harald Mæhlum

- Ass. HMS koordinator

Universitet & Høgskole 165 hvorav 82 med doktorgrad

Adm.29

Teknisk 9

Ingeniører 12


Energieffektivisering i industrien Energieffektivisering i industrien er den

rimeligste, mest effektive og minst

politisk kontroversielle veien til bære-

kraftig fremtidig energibruk. Ifølge

IEA (International Energy Agency) må

energieffektivisering stå for mer enn

50 prosent av tiltakene for å vinne kampen

mot global oppvarming.

Energieffektivisering er dermed det

viktigste klimatiltaket i vår tid.

Kontakt: Anne Karin T. Hemmingsen

Undervannsteknologi Målet med undervannsteknologi er å øke verdiene

ved olje- og gassutvinning med å ta i bruk ny

teknologi for havbunns- og nedihullsprosessering

på store avgrensninger og dyp.

Utfordringer som produksjonssystemene på

havbunnen må ta hensyn til er omgivelser med

høyt trykk og høy temperatur, sandproduksjon,

liten tilgjengelighet og kraftforsyning over lange

avstander.

Kontakt: Petter E. Røkke

Foto: Shutterstock

Foto: Mette Kjelstad

Glimt fra virksomheten


Kabelteknologi Høyspenningskabler er høyteknologiske

produkter hvor både material-,

konstruksjons- og produksjonsteknikk gir

kablene god pålitelighet og lang levetid.

Våre forskere utfører FoU-prosjekter for

materialprodusenter, kabelprodusenter,

kabelleverandører og brukere hvor

kunnskap om materialer og systemer

er med på å forbedre og videreutvikle

eksisterende teknologi.

Kontakt: Hallvard Faremo

Vind - landbasert og offshore Vindkraft spiller en nøkkelrolle i Europa for å nå

klimamål, industriutvikling og energitilgang. Utviklingen

av offshore vindkraft er i en tidlig fase hvor Norge

er i en sterk posisjon som teknologileverandør og

utbygger med basis i kompetanse fra energi og offshore

petroleumsvirksomhet. Utvikling av kompetanse

og innovasjon er en forutsetning for fortsatt

kostnadsreduksjon og verdiskapning.

Vi har betydelig FoU-aktivitet relatert til vindkraft,

spesielt offshore, som leder og aktivt utførende

forskningspartner i NOWITECH og i en rekke andre

FoU-prosjekt for industri, Forskningsråd og EU. SINTEF

Energi har spisskompetanse knyttet til nettilkobling,

omformerteknologi, kontrollkonsept, samt drift og

vedlikehold av vindkraftverk.

Kontakt: John Olav G. Tande

Foto: Shutterstock

Foto: Oddgeir Kvien



Innovative CCS-teknologier CO

2 kan fjernes fra kraftprosesser på tre prinsipielt forskjellige

måter; etter forbrenning (post combustion), før forbrenning

(pre-combustion) og ved å la oksygen erstatte luft i forbrennings-

prosessen (oxy-fuel-combustion). Industrielle prosesser kan

på ulike måter dra nytte av fangstteknologiene som er under

utvikling for kraftprosessene. Effektiv og sikker CO2-transport

krever detaljert kunnskap om oppførselen til CO2-rike blandinger.

Vi forsker på innovative fangstteknologier og benytter avanserte

metoder som inkluderer unikt utstyr for å frembringe nye data,

sammen med numeriske metoder og modeller som vi utvikler selv.

For utvalgte teknologier, for eksempel sirkulasjonsforbrenning

(CLC-chemical looping combustion) som er en oxyfuel-teknologi,

bygger vi teknologien i større skala. Vi forsker på oppførselen til

CO2 under transport og trykkavlastning og har etablert avansert

utstyr for å måle faselikevekt.

Kontakt: Mona Mølnvik

Strømningsfenomener En god forståelse av fluid-dynamiske fenomener i

rørstrømning er essensielt for effektiv og sikker transport

av fossilt brensel samt CO2 på vei fra fangst til lagring.

Vi arbeider med numerisk og matematisk modellering av

enfase- og flerfasestrømning i rør, med fokus på samspillet

mellom fluidmekanikk og termodynamikk. Her betraktes

forenklede modeller parallelt med detaljert modellering i

2D og 3D. Modelleringen valideres mot eksperimentelle

målinger samtidig som numeriske simuleringer blir brukt i

forsøksplanleggingen.

Kontakt: Morten HammerFoto: SINTEF/Thor Nielsen

Foto: SINTEF/Thor Nielsen



Produksjonsplanlegging Produksjonsplanlegging er enkelt fortalt å planlegge bruken

av vannressurser slik at kraftprodusentene får hjelp til å

selge mer vannkraft når den er best betalt. Uten at det går ut

over miljøet i elvene.

Hver halve prosent vi klarer å øke virkningsgraden for

vannkraften i Norge, gir et økt energivolum tilsvarende et

Alta kraftverk. Og hver prosent vi klare å øke inntekten i

samspillet med Europa, vil gi en økt verdi for samfunnet på

500 millioner kroner. Derfor jobber vi for å forbedre de verktøy

som kraftbransjen bruker.

Kontakt: Michael M. Belsnes

Vannressurser Vi jobber med hydrologi, økohydraulikk og

miljø i vassdrag i Norge og internasjonalt.

Sammen med norske og utenlandske partnere

jobber vi med forskning og utvikling på en

rekke områder i tilknytning til fornybar energi

med hovedfokus på vannkraft.

Hydrologi, økohydraulikk og miljø går hånd i

hånd. Vi jobber på tvers av disse faggrensene

og forsøker å integrere alle i våre prosjekter. Vi

har jobbet i en rekke vassdrag verden rundt.

Kontakt: Håkon Sundt

Foto: Shutterstock

Foto: Atle Harby

SINTEF Energi AS

Telefon: 73597200*www.sintef.no/energi

Documents

Årsberetning 2011 - SINTEFÅrsberetning 2011 - 2 kompetanseprosjekter for næringslivet (KPN), er svært viktig for utvikling av ny kompetanse ved instituttet. I slike prosjekter