Embed Size (px)
Citation preview
1
Årsplan skoleåret 2017/ 2018 Fag Kode Klasse Skoleår Faglærer
Matematikk
10 17-18 Heidi Angelsen
Læreverk:
Grunntall 10
Hefte fra Grunntall om Geogebra
Hefte fra Grunntall om Excel
Hefte fra Grunntall om kvadratsetninger
Lærestoff / fremdriftsplan
Kapittel 1 Tall
uke 33- 34 Positive tall
Gruppering av tall og faktorisering
Tall skrevet på forskjellige måter
Negative tall
Tallmønster
Vi øver mer 47
Repetisjonsoppgaver
Kapittel 2 Algebra
Uke 34-38
Potenser
Addere og subtrahere bokstavuttrykk
Multiplisere med parenteser
Faktorisering
Brøk
Bokstaver som symboler for tall
Vi øver mer 98
Repetisjonsoppgaver
Heftet om kvadratsetniger.
Kapittel 3 Likninger, ulikheter og problemløsning
Uke 39-40 Likninger og ulikheter
Hvis vi står fast
Vi øver mer 134
Repetisjonsoppgaver
Kapittel 4 Geometri i planet
2
Uke 42-44
(uke 41 høstferie)
Konstruksjon
Trekanter
Vi regner ut sider i en trekant
Vi øver mer 169
Repetisjonsoppgaver
Geogebra
Kapittel 5 Økonomi
Uke 45-50
Prosent og promille
Varer og moms
Utenlandske penger
Lønn, skatt og feriepenger
Renter
Vi kjøper kostbare gjenstander
Vi øver mer 206
Repetisjonsoppgaver
Kapittel 6 Målinger og beregninger
Uke 1-5 Målinger og måleusikkerhet
Omkrets og areal
Volum og overflate
Tetthet
Fart, tid og strekning
Målestokk
Tallforhold
Vi øver mer 273
Repetisjonsoppgaver
Geogebra
Kapittel 7 Statistikk, kombinatorikk og sannsynlighet
Uke 6-7 Statistikk
Kombinatorikk og sannsynlighet
Vi øver mer 305
Repetisjonsoppgaver
3
Kapittel 8 Funksjoner og likninger med to ukjente
Uke 9-12 (vinterferie i uke 8)
Plassering i rutenett
Vise sammenhenger mellom størrelser
Lineære funksjoner
Funksjoner som ikke er lineære
Likninger med to ukjente
Vi øver mer 343
Repetisjonsoppgaver
Geogebra
Kapittel 9 Geometri i kunsten
Uke 14-16
(påskeferie i uke
13)
Geometri i kunsten
Vi øver mer 361
Repetisjonsoppgaver
Geogebra
Repetisjon – skriftlig/muntlig
Uke 18 og ut
skoleåret
(Polentur i uke
17)
Repetisjon
Arbeidsmåter
Skriftlig oppgaveløsing individuelt og i gruppe
Muntlig bruk av matematikk (grupper/hel klasse)
Tavleundervisning (forelesning/samtale)
Lekser
Gruppearbeid/mindre prosjekt
Kompetansemål
Tal og algebra
Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling
inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både
heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre
symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg
nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar.
4
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på
standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar og vurdere i kva for situasjonar ulike
representasjonar er formålstenlege
rekne med brøk, utføre divisjon av brøkar og forenkle brøkuttrykk
bruke faktorar, potensar, kvadratrøter og primtal i berekningar
utvikle, bruke og gjere greie for ulike metodar i hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg
rekning med dei fire rekneartane
behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med
formlar, parentesar og brøkuttrykk og bruke kvadratsetningane
løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende og bruke dette til å
løyse praktiske og teoretiske problem
gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og
rekneskap ved å bruke rekneark og gjere greie for berekningar og presentere resultata
analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette
problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på
ein formålstenleg måte
bruke tal og variablar i utforsking, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløysing og i
prosjekt med teknologi og design
Geometri
Geometri i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og
gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og
forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og
koordinatsystem.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
undersøkje og beskrive eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og bruke eigenskapane i
samband med konstruksjonar og berekningar
utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk
geometriprogram
bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar
tolke og lage arbeidsteikningar og perspektivteikningar med fleire forsvinningspunkt, med og utan
digitale verktøy
bruke koordinatar til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former, med og
utan digitale verktøy
utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnement ved hjelp av geometriske idear og
gjere greie for geometriske forhold som har særleg mykje å seie i teknologi, kunst og arkitektur
Måling
Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen
krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av
måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og
massetettleik og bruke og endre målestokk
velje høvelege måleiningar, forklare samanhengar og rekne om mellom ulike måleiningar, bruke og
vurdere måleinstrument og målemetodar i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerheit
gjere greie for talet π og bruke det i berekningar av omkrins, areal og volum
Statistikk, sannsyn og kombinatorikk
5
Statistikk omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data
høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og
framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det
er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege
utfall for å kunne berekne sannsyn.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
gjennomføre undersøkingar og bruke databasar til å søkje etter og analysere statistiske data og vise
kjeldekritikk
ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd,
presentere data, med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei
kan gje
finne og diskutere sannsyn gjennom eksperimentering, simulering og berekning i daglegdagse
samanhengar og spel
beskrive utfallsrom og uttrykkje sannsyn som brøk, prosent og desimaltal
drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem
Funksjonar
Ein funksjon beskriv endring eller utvikling av ein storleik som er avhengig av ein annan, på ein eintydig
måte. Funksjonar kan uttrykkjast på fleire måtar, til dømes med formlar, tabellar og grafar. Analyse av
funksjonar går ut på å leite etter spesielle eigenskapar, som kor raskt ei utvikling går, og når utviklinga får
spesielle verdiar.
Mål for opplæringa er at eleven skal kunne
lage funksjonar som beskriv numeriske samanhengar og praktiske situasjonar, med og utan digitale
verktøy, beskrive og tolke dei og omsetje mellom ulike representasjonar av funksjonar, som grafar,
tabellar, formlar og tekstar
identifisere og utnytte eigenskapane til proporsjonale, omvendt proporsjonale, lineære og
kvadratiske funksjonar og gje døme på praktiske situasjonar som kan beskrivast med desse
funksjonane
Vurderingskriterier / Kjennetegn for måloppnåelse:
Elevene får muntlig og skriftlig vurdering i arbeidet kontinuerlig, men når en
karakter skal settes i faget, er det kompetansen der og da som skal måles.
Resultater på prøver tidlig i semesteret teller ikke, hvis eleven seinere i semesteret
har hevet sitt kompetansenivå.
Vurderingskriterier: se vedlegg
Grunnleggende ferdigheter:
Å kunne uttrykke seg muntlig
stille spørsmål, argumentere og forklare
drøfte matematiske problemer og løsningsstrategier
delta i fagsamtaler
Å kunne utrykke seg skriftlig
løse problemer ved hjelp av matematikk
beskrive og forklare en tankegang
lage tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagrammer
bruk av symboler og matematisk fagspråk
6
Å kunne lese
tolke og bruke tekster med matematisk innhold og med innhold fra hverdagslivet
for eksempel diagrammer, tabeller, symboler og formler
Å kunne regne
utforske og løse problemer av praktisk og dagligdags karakter
løse matematiske problemer ved hjelp av ulike regneoperasjoner
bruke varierte fremgangsmåter, gjøre overslag og vurdere rimelighet i svar
Å kunne bruke digitale verktøy
bruke excel til å løse matematiske problemer og visualisere resultater.
Andre viktige opplysninger:
7
Eksamen: Elevene kan komme opp i både skriftlig og muntlig eksamen i matematikk.
8
VURDERING MATEMATIKK, ETTER 10.TRINN.
TALL OG ALGEBRA
Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar.
-samanlikne og rekne om mellom heile tal, desimaltal, brøkar, prosent, promille og tal på standardform, uttrykkje slike tal på varierte måtar, og vurdere i kva for situasjonar ulike representasjonar er føremålstenlege -rekne med brøk, utføre
divisjon av brøkar og
forenkle brøkuttrykk
Høy Reflekterer rundt metodevalg, og bruker hensiktsmessige strategier for
løsning av matematiske problemer. Kan regne med prosent og promille
og regne med tall på standardform. Kan reflektere og vurdere hensikten
rundt ulike måter å uttrykke tall på.
6
5
Middels Mestrer sammenhengen mellom tall, desimaltall, brøk og prosent og kan
gjøre bruk av dette. Kan regne med promille, og kan til en viss grad
skrive tall på standardform (normalform).
4
3
Lav Kan regne med enkel bruk av tall, desimaltall, brøker og prosent. 2
-bruke faktorar, potensar,
kvadratrøter og primtal i
berekningar
Høy Kan gjøre nytte av faktorisering og primtall i ulike sammensatte
beregninger.
Mestrer bruk av kvadratrot i ulike sammenhenger. Behersker ulike
regnearter med potensuttrykk. Kan bedømme hvor det er hensiktsmessig
å bruke potensform.
6
5
Middels Kan faktorisere og gjøre rede for primtall og bruke dette i ulike
sammenhenger. Kan regne med potenser, og gjøre bruk av kvadratrot i
ulike sammenhenger.
4
3
Lav Kan i noen grad bruke og forklare hva primtall og kvadratrot er.
Kjenner til tall på potensform.
2
-utvikle, bruke og gjere
greie for ulike metodar i
hovudrekning,
overslagsrekning og
skriftleg rekning med dei
fire rekneartane
Høy Kan reflektere og analysere omkring hensiktsmessige strategier og
metoder i hode- og overslagsregning. Behersker de fire regneartene med
tall uten tekniske hjelpemidler.
6
5
Middels Kan hensiktsmessige strategier og metoder i hode- og overslagsregning.
Kan bruke de fire regneartene uten tekniske hjelpemidler.
4
3
Lav Klarer å benytte seg av noen metoder i hode og overslagsregning. Kan
bruke de fire regneartene med enkle tall uten tekniske hjelpemidler.
2
-behandle, faktorisere og forenkle algebrauttrykk, knyte uttrykka til praktiske situasjonar, rekne med formlar,
parentesar og brøkuttrykk
og bruke kvadratsetningane
Høy Behersker svært godt kompliserte algebrauttrykk. Kan overføre
talluttrykk til algebraiske uttrykk og til praktiske situasjoner. Kunne
faktoriserer kvadratsetningene.
6
5
Middels Mestrer sammensatte uttrykk hvor det inngår multiplikasjon. Kan
multiplisere og løse opp parenteser med ulike fortegn. Kunne anvende
kvadratsetningene.
4
3
Lav Klarer å trekke sammen enkle algebrauttrykk. Kjenner noe til
fortegnsreglene.
2
9
-løyse likningar og ulikskapar av første grad og likningssystem med to ukjende, og bruke dette til å løyse praktiske og
teoretiske problem
Høy Kan løse kompliserte likninger. Bruker likninger til å løse ulike
problemløsningsoppgaver. Kan løse ulikheter og likninger med to
ukjente grafisk og algebraisk. Kan reflektere/vurdere hvilken metode
som er mest hensiktsmessig og knytte til praktiske situasjoner.
6
5
Middels Løser sammensatte likninger med flere ledd hvor multiplikasjon,
divisjon og brøk inngår i likningen. Kan løse enkle ulikheter og enkle
likninger med to ukjente.
4
3
Lav Løser svært enkle likninger med få ledd. 2
-gjere berekningar om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, setje opp budsjett og rekneskap ved å bruke rekneark, og gjere greie for berekningar og presentere resultata
Høy Kunne sette opp et budsjett og føre et regnskap, på papir og digitalt, for
enkeltpersoner og familier. Kunne vurdere realismen i budsjettet.
6
5
Middels Kan lage et budsjett på papir og digitalt. Kunne regne med lønn og skatt
og annet innen privat økonomi. Kunne føre et regnskap for
enkeltperson.
4
3
Lav Kjenne til budsjett og skille mellom utgifter og inntekter. 2
analysere samansette problemstillingar, identifisere faste og variable storleikar, kople samansette problemstillingar til kjende løysingsmetodar, gjennomføre berekningar og presentere resultata på ein
føremålstenleg måte-bruke
tal og variablar i utforsking,
eksperimentering og
praktisk og teoretisk
problemløysing og i
prosjekt med teknologi og
design
Høy Kan framstille problemstillinger og diagrammer skriftlig og ved hjelp av
digitale hjelpemidler. Kan analysere og reflektere over diagrambruk og
identifisere faste og variable størrelser. Velger hensiktsmessige
diagrammer til å illustrere ulike sammenhenger.
6
5
Middels Kan lage diagrammer med formler skriftlig og ved hjelp av digitale
hjelpemidler. Kan lese ulike diagrammer og hente ut hensiktsmessig
informasjon.
4
3
Lav Klarer å lage enkle diagrammer skriftlig og ved hjelp av digitale
hjelpemidler.
2
GEOMETRI
Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar.
-undersøkje og beskrive
eigenskapar ved to- og
tredimensjonale figurar og
Høy Kan finne areal og omkrets av geometriske figurer. Kan resonnere seg
fram til hvordan man finner omkrets og areal av sammensatte figurer.
Kan regne volum og overflate av to- og tredimensjonale figurer.
6
5
10
bruke eigenskapane i
samband med konstruksjonar
og berekningar
Middels Kan navngi, finne areal og omkrets av ulike geometriske figurer. Kan
beskrive og navngi tredimensjonale figurer. Kan regne volum og
overflate av prisme, sylinder og terning.
4
3
Lav Kan navngi og finne areal og omkrets av noen geometriske figurer.
Beskrive og navngi noen tredimensjonale figurer.
2
-utføre, beskrive og grunngje geometriske konstruksjonar med passar og linjal og dynamisk geometriprogam
Høy Kan beskrive og behersker godt konstruksjon og avbildninger av
mangekantede geometriske figurer og kan bruke dette i mer avanserte
oppgaver på papir og digitalt.
6
5
Middels Kan konstruere og halvere vinkler. Kan konstruere trekanter og
enkelte mangekantede geometriske figurer. Kan konstruere
midtnormaler og parallelle linjer. Kan tegne geometriske figurer ved
hjelp av dynamisk tegneprogram.
4
3
Lav Kan til en viss grad konstruere vinkler på 30, 60 og 90, samt
normaler. Kan tegne og foreta enkle konstruksjoner av trekanter.
2
bruke og grunngje bruken av formlikskap og Pytagoras’ setning i berekning av ukjende storleikar
Høy Kan bruke og forklare Pytagoras læresetning og kan anvende denne til
beregninger i ulike sammensatte geometriske figurer. Kan utføre
beregninger ved hjelp av formlikhet.
6
5
Middels Kan forklare Pytagoras læresetning og bruke denne i utregning av
sider og areal i geometriske figurer. Kjenner til formlikhet.
4
3
Lav Kjenner til Pytagoras læresetning. Kan navngi sidene i en rettvinklet
trekant.
2
tolke og lage
arbeidsteikningar og
perspektivteikningar med
fleire forsvinningspunkt med
og
utan digitale verktøy
Høy Kan lage og tolke godt arbeidstegninger og kan tegne
perspektivtegninger med flere forsvinningspunkt med og uten digitale
hjelpemidler.
6
5
Middels Kan tolke arbeidstegninger, tegne perspektivtegninger og forklare
begrepet forsvinningspunkt.
4
3
Lav Kan tolke enkle arbeidstegninger og tegne enkle perspektivtegninger. 2
-bruke koordinatar til å avbilde figurar og utforske eigenskapar ved geometriske former med og utan digitale verktøy
Høy Kan avbilde figurer i koordinatsystem med og uten digitale
hjelpemidler. Kan utforske og gjøre rede for egenskapene til
avbildingene.
6
5
Middels Kan bruke koordinatsystemet til å framstille geometriske figurer, og
kjenner til egenskaper ved disse.
4
3
Lav Kan sette inn koordinater i et koordinatsystem og tegne figurer av
disse.
2
-utforske, eksperimentere
med og formulere logiske
resonnement ved hjelp av
geometriske idear og gjere
greie for geometriske forhold
Høy Kan utforske og eksperimentere med geometriske figurer, se
sammenhenger mellom ulike figurer og formulere logiske
resonnement.
6
5
Middels Kan se sammenhenger mellom ulike geometriske figurer og
gjenkjenne disse i teknologi, kunst og arkitektur.
4
3
11
som har særleg mykje å seie i
teknologi, kunst og arkitektur
Lav Kan gjenkjenne enkle sammensatte geometriske figurer som har
betydning i teknologi, kunst og arkitektur.
2
MÅLING
Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar.
-gjere overslag over og berekne lengd, omkrins, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetettleik og bruke og
endre målestokk
Høy Kan regne areal, omkrets, overflate, volum og massetetthet av ulike
sammensatte geometriske figurer. Kan regne med fart. Kan
klassifisere vinkler. Kan tolke, bruke og endre målestokk. Kan
bruke og bedømme hensiktsmessige benevninger.
6
5
Middels Kan regne areal, omkrets, overflate og volum av ulike geometriske
figurer. Kan klassifisere vinkler. Kan bruke kart og målestokk til
beregninger. Kan regne med tid og fart.
4
3
Lav Kan regne areal og omkrets av enkle geometriske figurer. Kjenner til
begrepene spiss, rett og stump vinkel. Kan inndeling av klokken.
2
-velje høvelege
måleiningar, forklare
samanhengar og rekne om
mellom ulike måleiningar,
bruke og vurdere
måleinstrument og
målemetodar i praktisk
måling og drøfte presisjon
og måleusikkerheit
Høy Kan bruke hensiktsmessige måleenheter og målemetoder til å
forklare sammenhenger. Kan foreta omgjøringer til nødvendige
utregninger. Kan vurdere presisjon og usikkerhet ved målinger og
utregninger.
6
5
Middels Kan bruke hensiktsmessige måleenheter til å forklare
sammenhenger og til utregning. Kan foreta enkle omgjøringer.
4
3
Lav Kan de mest vanlige måleenhetene for lengde, masse, areal, volum
og tid.
2
-gjere greie for talet π og
bruke det i berekningar av
omkrins, areal og volum
Høy Behersker begrepet og kan bruke tegnet i ulike beregninger. 6
5
Middels Kan bruke tegnet i formler hvor inngår. 4
3
Lav Kan identifisere tegnet og ha kjennskap til at det brukes i
utregninger.
2
12
STATISTIKK OG SANNSYNLIGHET
Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar.
-gjennomføre
undersøkingar og bruke
databasar til å søkje etter
og analysere statistiske
data og vise kjeldekritikk
-ordne og gruppere data, finne og drøfte median, typetal, gjennomsnitt og variasjonsbreidd, presentere data med og utan digitale verktøy, og drøfte ulike dataframstillingar og kva inntrykk dei kan gje
Høy Kan analysere og drøfte statististiske data. Kan vise kildekritikk.
Kan samle inn og bearbeide data i en frekvenstabell.
Kan framstille data i stolpe-/søyle-, histo- og sektordiagram med
og uten digitale hjelpemidler med nødvendige titler og
dataetiketter. Behersker mål for sentraltendens og spredningsmål
og kan foreta utfyllende analyser i forhold til tallmaterialet.
6
5
Middels Kan hente ut nyttig informasjon av statistiske data. Kan samle inn
og bearbeide data i en frekvenstabell.
Kan framstille data i diagrammer som søyle-/stolpe-, histo- og
sektordiagram med og uten digitale hjelpemidler.
Behersker mål for sentraltendens og spredningsmål.
4
3
Lav Kan lese enkle statistiske data. Kan til en viss grad samle inn og
bearbeide data i en enkel frekvenstabell.
Kan framstille data i enkle diagrammer som søyle-/ stolpediagram
med og uten digitale hjelpemidler.
Kan finne gjennomsnitt.
2
-finne og diskutere
sannsyn gjennom
eksperimentering,
simulering og berekning i
daglegdagse samanhengar
og spel
-beskrive utfallsrom og
uttrykkje sannsyn som
brøk, prosent og desimaltal
Høy Forstår og kan forklare sannsynlighetsbegrepet. Kan beregne
sannsynlighet og tenke utfallsrommet for alle gitte hendelser. Kan
begrunne sannsynlighet knyttet opp til en praktisk situasjon.
Behersker godt sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent og
desimaltall.
6
5
Middels Kan gjøre nytte av sannsynlighetsbegrepet. Kan tenke utfallsrom
for noen hendelser. Kan begrunne sannsynlighet knyttet opp til en
praktisk situasjon. Behersker sannsynlighet uttrykt i brøk, prosent
og desimaltall. Kan finne sannsynligheter for flere hendelser.
4
3
Lav Kjenner til begrepet sannsynlighet. Kan eksperimentere og foreta
enkle sannsynlighetsberegninger. Kan tenke sjanser og tenke
enkel prosent.
2
-drøfte og løyse enkle kombinatoriske problem
Høy Kan drøfte og løse enkle kombinatoriske problem. 6
5
Middels Kan finne noen kombinatoriske sammensettinger.
4
3
Lav Kan finne noen enkle kombinatoriske sammensettinger. 2
13
FUNKSJONER
Kompetansemål Nivå Kjennetegn på måloppnåelse Kar.
-lage funksjonar som
beskriv numeriske
samanhengar og praktiske
situasjonar, med og utan
digitale verktøy, beskrive
og tolke dei og omsetje
mellom ulike
representasjonar av
funksjonar, som grafar,
tabellar, formlar og
tekstar
-identifisere og utnytte
eigenskapane til
proporsjonale, omvendt
proporsjonale, lineære og
kvadratiske funksjonar og
gje døme på praktiske
situasjonar som kan
beskrivast med desse
funksjonane
Høy Kan identifisere og utnytte egenskapene til ulike funksjoner. Kan
fremstille og tolke funksjoner fra formler, tekster og tabeller. Kan
reflektere og hente ut informasjon fra ulike grafer og
funksjonsuttrykk. Kan benytte seg av de ulike funksjonsuttrykkene
for å fremstille en praktisk situasjon digitalt og på papiret.
6
5
Middels Kan fremstille og tolke en enkel lineær funksjon. Kan hente ut
informasjon fra grafer og tabeller.
Behersker til en viss grad proporsjonale, omvendt proporsjonale og
enkle kvadratiske funksjoner. Kan omforme enkle tekstoppgaver til
funksjonsuttrykk.
4
3
Lav Kan hente ut informasjon fra enkle grafer og tabeller.
2
Sted,dato Faglærers underskrift
___________________________________ _________________________________
Skien 01.06.17 Heidi Angelsen
