Årsplan for 2. videregående allmennfag Skoleåret 2019 2020…rsplan... · 2019. 11. 1. · Årsplan for 2. videregående allmennfag Skoleåret 2019 – 2020 Klasselærer: David

Årsplan for 2. videregående allmennfag

Skoleåret 2019 – 2020

Klasselærer: David Ledsaak

NORRS07+8+9 Norsk: hovedmål skriftlig – sidemål skriftlig – muntlig Faglærer David Ledsaak og Helge Bernhardsen

Uketimer/periodeuker 3 uketimer + 6 periodeuker Faglig innhold og metoder Norsk hovedmål skriftlig: Litteratur og lyrikk:

Nærlesing av middelaldereposet Parzival gir et historisk innblikk i middelalderdiktningen. Verseromanen er i grensesnittet mellom lyrikk og episk diktning, og omfatter også sjangeren dannelsesromanen, som senere får sitt gjennombrudd i 1800 tallets biografier.

I nordisk middelalder opptrer den norrøne diktning som en selvstendig litterær uttrykksform uttrykt gjennom Eddadiktene og Heimskringla. Elevene leser utdrag av disse.

Renessansediktingen blir representert med utdrag fra Dantes Den Guddommelige komedie og tekster fra William Shakespeares dramaer.

I barokklitteraturen kan vi igjen finne tilbake til norske bidragsytere som Dorothe Engelbregtsdatter og Petter Dass.

Moderne litteratur. Elevene skal i vg2 velge en europeisk roman som de vil presentere for klassen.

Norsk hovedmål skriftlig: Tekstskriving:

Analyser og egne drøftinger av prosatekster og lyrikk.

Sakprosatekster som essays, artikler, referater, partsinnlegg, meningsytringer med disposisjon og retoriske virkemidler er et tilbakevendende øvelsesfelt på dette trinnet.

Drama som sjanger.

Lyrikk som sjanger. Norsk hovedmål skriftlig: Metoder:

Selvstendig skriftlig bearbeidelse av stoffet klassen arbeider med i den muntlige delen av faget.

Skrive tekster.

Drøftingsoppgaver om faglige tekster og samfunnsspørsmål.

Gruppearbeid. Norsk sidemål skriftlig:

Arbeide med nynorske tekster.

Lese utdrag av tekster forfattet av Tiller, Fosse, Moren Vesaas, Gardborg o.a.

Videreføre arbeid med det nynorske formverket.

Oversette tekster fra bokmål til nynorsk.

Norsk sidemål skriftlig: Metoder:

Grammatikkøvelser

Høytlesing

Stillelesing

Oversettelser

Selvstendig tekstskriving på nynorsk Norsk muntlig:

Språklære

Talemål, dialekter

Argumentasjon

Muntlig kommunikasjon

Lesing, samtale og diskusjon om litteratur som inngår i norsk skriftlig og nynorsk

Diskurs om sakprosatekster

Framføre et selvvalgt emne fra litteraturhistorien Norsk muntlig: Metoder:

Lærerens formidling av stoffet med påfølgende dialog.

Høytlesing.

Innlegg om ulike emner.

Framlegg om en selvvalgt moderne roman.

Diskusjoner, samtaler og debatter i klassen.

Gruppearbeid og presentasjon av gruppearbeid. Tidsplan:

Uke 34-37: Parzival: lesing, referat, analyse og drøfting.

Uke 38-42: Norrøndiktning, norrønt språk og det norrøne univers.

Uke 42-46: Renessansediktning: Dante, Shakespeare, drama, prosa, italiensk lyrikk.

Uke 47-5: Barokkdiktning: Nye uttrykksmåter i lyrisk form.

Uke 6-14: Sakprosa. Aktuelle emner i tiden.

Uke 16-24: Moderne lyrikk, oppbygging, metrikk, rim og regler. Nynorsk og bokmål. Selvvalgt moderne europeisk prosalitteratur som skal framlegges for klassen.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål norsk hovedmål skriftlig:

Analysere tekster i ulike sjangre, skjønnlitteratur og sakprosa, og kunne ta stilling til spørsmål tekstene tar opp og verdier de representerer

Observere og gjøre rede for et bredt register av språklige uttrykksformer og virkemidler og reflektere over hvilken funksjon de har

Skrive klart disponerte tekster med tydelig fokus og saklig argumentasjon

Beherske formverk, syntaks og tekstbinding på bokmål og nynorsk

Bruke digitale verktøy til produksjon og publisering av egne tekster

Drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen og til i dag

Gjøre rede for den modernistiske og postmodernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fram til i dag og kjenne til hovedtemaene i verdenslitteraturen

Gjennomføre flere selvvalgte fordypningsoppgaver og utforme dem som muntlige, skriftlige eller sammensatte tekster med språklig, litterært eller annet faglig emne

Vurdering norsk hovedmål skriftlig: Skriftlige innleveringer og prøver som viser i hvilken grad kompetansemålene er nådd.

Kompetansemål norsk sidemål skriftlig

Eleven skal kunne lese flytende og med forståelse et variert utvalg teksttyper fra ulike epoker på nynorsk.

Eleven skal kunne tolke og reflektere over innhold, form og sentrale temaer i et utvalg norsk samtidslitteratur på nynorsk.

Beherske formverk, syntaks og tekstbinding på nynorsk.

Bruke kunnskapen om tekst, sjanger og språklige virkemidler til egen skriving i ulike kontekster på nynorsk.

Vurdering norsk sidemål skriftlig: Skriftlige innleveringer, øvelser i timene, prøver. Kompetansemål norsk muntlig

Lese flytende og med forståelse et variert utvalg teksttyper fra ulike epoker på bokmål og i oversettelse fra samisk.

Lese og forstå et utvalg tekster i original og oversettelse fra dansk og svensk litteratur.

Bidra med faglige innlegg og referater fra undervisningen og holde foredrag om faglig relevante emner etter eget valg.

Delta aktivt og vurderende i samtaler om språklige, litterære og samfunnsorienterte temaer i et tverrfaglig perspektiv og problematisere stoffet.

Gjennomføre opplesning og delta i dramatiseringer av tekster i ulike sjangre fra forskjellige litteraturhistoriske epoker med flyt, uttrykk og innlevelse.

Vurdere egen muntlig utvikling og kunne utrykke egne meninger og følelser på en trygg og reflektert måte.

Gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner.

Innlede til debatt og bruke innsikt i ulike fag til å drøfte spørsmål av litterær, etisk, filosofisk og politisk art.

Innta en bevisst dialogisk, problemløsende og kommunikativ holdning i samtaler med andre til beste for fellesskapet.

Vurdering norsk muntlig:

Høytlesing.

Egne presentasjoner, framlegg og foredrag.

Diskusjoner, samtaler og debatter i klassen. Elevmedvirkning og evaluering

Elevene kan velge egne fordypningsoppgaver og moderne litteratur, og de kan evaluere undervisningen for hver undervisningsbolk.

ENGRS01 Engelsk 1

Faglærer Kristine Evjen

Uketimer/periodeuker 2 uketimer Faglig innhold og metoder Uke 34-40: Lese, dramatisere og analysere «The Importance of Being Earnest» av Oscar Wilde. Prøve på slutten av perioden.

Uke 42-46: Analysere en film fra et engelskspråklig land, samt gi en presentasjon av det aktuelle landet. Skriftlig innlevering + muntlig fremlegg i klassen. Uke 47-51: Amerikansk historie fra 1945 til vår tid. Klassen produserer veggaviser og holder muntlige fremlegg underveis. Perioden avsluttes med en prøve. Uke 1-8: Lese og analysere en roman. Aktiviteter og vurderingsformer: Muntlige fremlegg av elevene, prøve og essay-oppgaver. Uke 10-14: Britisk historie fra 1945 til vår tid. Perioden avsluttes med en prøve. Uke 16-21: Aktuelle forhold i den engelskspråklige verden. Alle skal holde en 15 min lang powerpoint-presentasjon om et aktuelt tema. Uke 22-24: Repetisjon og avsluttende prøve. Kompetansemål og vurdering

Det presiseres at engelsk 1 er et avsluttende fag i vg2. Vektlegging av elementer i vurderingen: I den muntlige delen av faget vektlegges forberedte presentasjoner i noe større grad enn uformelle samtaler. I sluttvurderingen vektlegges samlet kommunikativ kompetanse mer enn rettskriving og grammatikk. I tvilstilfeller vil likevel elevens rettskriving og grammatikalske kompetanse være avgjørende for den endelige karakteren. Kompetansemål fra læreplanen:

Differensiere mellom formelt og uformelt språk og kunne tilpasse språkbruken til gitte sosiale sammenhenger og stilnivåer.

Uttrykke og begrunne egne meninger skriftlig og muntlig.

Diskutere og problematisere sosiale, kulturelle og geografiske forhold i den engelskspråklige verden.

Drøfte internasjonale nyheter og aktuelle hendelser.

Drøfte og analysere film og litteratur fra ulike deler av verden.

Bruke formålstjenlig IKT-verktøy til å hente fram og bearbeide relevant informasjon i forhold til skriftlige og muntlige oppgaver.

Elevmedvirkning og evaluering

Elevenes medvirkning skjer blant annet gjennom valg av metoder/arbeidsformer og valg av tema i prosjektarbeid. Halvveis i skoleåret skriver elevene en evaluering av undervisningsmetodene i faget, samt en egenvurdering hvor de evaluerer egen læring og innsats i faget.

ENGRS03 Engelsk 2

Faglærer Kristine Evjen

Uketimer/periodeuker 2 uketimer + 3 periodeuker

Faglig innhold og metoder Uke 35-40: Noveller: Klassen leser et utvalg noveller fra moderne tid (1900 -->). Metode: Lese noveller i timene, både høytlesning og stillelesning. Det vil også gis leselekser. Novellene tolkes, både i samtaler i klassen og på egen hånd. Vurdering: Hver enkelt elev får valget mellom å skrive en omfattende analyse av en novelle, eller å skrive en novelle selv hvor sjangertrekk og språklige virkemidler brukes på en hensiktsmessig måte. Dette arbeidet leveres før høstferien. Uke 42-46: Kulturuttrykk i den engelskspråklige verden, blant annet ungdomskulturer. Metoder: Lese artikler, se dokumentar, skriftlige øvelser. Vurdering: Elevene lager veggaviser og holder fremlegg for klassen. Uke 47-1: Amerikansk politikk. Mål: Kjenne til det amerikanske styresettet og de politiske strømmingene og kunne sammenligne dem med politiske forhold i Norge. Uttrykke selvstendige meninger og tanker om politiske og samfunnsmessige forhold. Metode: Tavleundervisning, lese faktatekster og avisartikler. Samtaler i klassen. Vurdering: Samtale og debatt i klassen og skriftlig prøve etter juleferien. Uke 2-7: Britisk politikk. Mål: Kjenne til styresettet og de politiske strømningene og kunne sammenligne dem med politiske forhold i Norge. Uttrykke selvstendige meninger og tanker om politiske og samfunnsmessige forhold. Vurdering: Skrive et essay om et tema innen britisk politikk. Uke 9-11: Hovedfagsperiode i engelsk med litteratur som tema. En detaljert plan gis ved periodens begynnelse. Mål: Lese og presentere en selvvalgt engelsk roman. Uke 12-14: Filmvisning i klassen. Uke 16-20: Språk og kommunikasjon. Fokus på språklige nyanser, diskurs og stilnivåer. Mål: Individuelt arbeid med å forbedre sitt eget språk. For noen elever vil dette innebære øving av grunnleggende grammatikalske regler; for andre vil det innebære å ta i bruk mer avanserte setningsstrukturer og ord. Metoder: Grammatikalske oppgaver og skriveøvelser. Elevretting og responsgiving. Vurderingsform: Individuell skriftlig prøve tilpasset målene den enkelte elev har satt seg. Uke 22-25: Muntlige prøver og fastsetting av standpunktkarakter. Kompetansemål og vurdering

Det presiseres at engelsk 2 er et avsluttende fag i vg2. Vektlegging av elementer i vurderingen: I den muntlige delen av faget vektlegges forberedte presentasjoner i noe større grad enn uformelle samtaler. I sluttvurderingen vektlegges samlet kommunikativ kompetanse mer enn rettskriving og grammatikk. I tvilstilfeller vil likevel elevens rettskriving og grammatikalske kompetanse være avgjørende for den endelige karakteren.

Kompetansemål fra læreplanen:

Differensiere mellom formelt og uformelt språk og tilpasse språkbruken til ulike sosiale sammenhenger og stilnivåer.

Utvikle et variert ordforråd innenfor ulike fagfelt og interesseområder.

Opparbeide bevissthet om og sikre ferdigheter i ortografi.

Tilegne seg tydelig og god uttale.

Gripe mening og sammenheng i tale og skrift, og selv kunne uttrykke seg tydelig og nyansert.

Vise evne til selvstendig tenkning og kunne uttrykke tanker og meningsinnhold på en presis og nyansert måte i muntlige og skriftlige fremstillinger.

Lese ulike sjangere og gjenkjenne tekstens form og funksjon.

Gjenkjenne særtrekk ved ulike sjangere og produsere tekster med klare sjangertrekk.

Gjøre rede for Storbritannia og USAs geografi og statsforfatning.

Presentere, diskutere og analysere sosiale og kulturelle forhold i den engelskspråklige verden.

Presentere viktige trekk ved britisk og amerikansk kultur og historie.

Drøfte internasjonale nyheter og aktuelle hendelser i et historisk lys.

Drøfte og analysere ulike uttrykk for litteratur fra forskjellige deler av den engelskspråklige verden.

Bruke karakteristiske trekk ved litterære tekster, sakprosa og andre kulturelle uttrykk.


Elevenes medvirkning skjer blant annet gjennom valg av metoder/arbeidsformer og valg av tema i prosjektarbeid. Halvveis i skoleåret skriver elevene en evaluering av undervisningsmetodene i faget, samt en egenvurdering hvor de evaluerer egen læring og innsats i faget.

FSPRS01 Fransk I Faglærer Trude Gry Skylstad

Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig innhold og metoder Uke 34-36: Le poème «Les douze mois» av C. Robert-Dumas; bruk av ordbok, ordbok på nett; ords ulike betydninger; finne ord, lage setninger; været; tallene til 100; cartes postales; Édith Piaf, om livet hennes; le poème «Il pleure dans mon coeur» av Paul Verlaine Grammatikk: Ordklassene Metoder: Høytlesning, resitasjon, skriveoppgaver Uke 37-40: Filmen «La vie en rose», videre bearbeiding av stoffet; les mois et les saisons; la ville et le shopping; les villes en France; individuell skriveoppgave om Edith Piaf; individuell oppgave om en fransk by; la France aujourd’hui, vi følger med på aktuelle nyheter Grammatikk: mer om verb i presens med -ir og -re-verb; passé composé; personlig pronomen som direkte objekt; pouvoir, vouloir, devoir Metoder: Filmvisning, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, sang, nettsøk, ordbok, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuelle skriveoppgaver

Uke 42-46: La cuisine française, måltider, matvarer, tradisjoner; au restaurant; matkultur i ulike deler av Frankrike; vi lager fransk mat, oppskrifter; faire les courses; «Chevaliers de la table ronde»: fransk tradisjonell sang; individuell oppgave om mat; filmen «Paris je t’aime»; la France aujourd’hui Grammatikk: delingsartikkel, prendre, l’impératif Metoder: Filmvisning, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, sang, samarbeide, lage mat, nettsøk, ordbok, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 47-51: La France, les régions et les départements; la géographie; la France d’outre-mer; la francophonie dans le monde; la France aujourd’hui; individuell oppgave; noël, julestoff om tradisjoner mm; «Joyeux Noël», film av Christan Carion Grammatikk: Verbene partir og venir, preposisjoner ved landnavn Metoder: Filmvisning, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, sang, samarbeide, lage mat, nettsøk, ordbok, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 2-7: La culture, la littérature; individuell oppgave; la France aujourd’hui Grammatikk: relativpronomen qui eller que, adverb Metoder: individuell oppgave kan løses kunstnerisk, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 9-14: L’art et les artistes; individuell oppgave; la France aujourd’hui Grammatikk: personlige pronomen som direkte og indirekte objekt, imparfait, les pronoms relatifs Metoder: Filmvisning, individuell oppgave kan løses også kunstnerisk, samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Vurdering: Individuell oppgave Uke 16-25: L’histoire et la societe; la déclaration du citoyen; la France aujourd’hui Grammatikk: repetisjon og oversikt, le passif, le futur simple Metoder: Samtale i klassen, resitasjon, høytlesning, skriveoppgaver, øvelsesoppgaver (grammatikk), uttaleøvelser Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål språk og kommunikasjon Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

vise initiativ og ta ansvar i møte med faglige utfordringer

beskrive og vurdere eget arbeid med a lære spraket

undersøke likheter og ulikheter mellom morsmalet, engelsk og fremmedspraket og bruke dette i egen spraklæring

bruke ordbøker og andre kilder i et selvstendig arbeid for a utvide eget ordforrad og øke sprakbeherskelsen

samarbeide konstruktivt med andre i muntlige øvelser og skriftlige oppgaver

ta aktivt i bruk reglene for rettskrivning i spraket

bruke grunnleggende spraklige strukturer

kjenne til og bruke grunnleggende grammatikk

snakke og lese med forstaelig uttale

forsta og gjengi hovedinnholdet i tilrettelagte, bearbeidete og autentiske tekster i ulike sjangrer

forsta dagligtale og delta i samtaler om dagligdagse emner

forsta og bruke tall i praktiske situasjoner

presentere ulike emner muntlig

uttrykke egne meninger og følelser

tilpasse sprakbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner

skrive korte tekster om selvvalgte emner eller temaer som er bearbeidet i undervisningen Kompetansemål kultur, samfunn, historie og litteratur Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

kjenne til og samtale om viktige sider ved kultur og historie i sprakomradet

lese og samtale om dikt og prosatekster av sentrale forfattere i sprakomradet

delta i rollespill og iscenesettelser

sammenligne sider ved tradisjoner, skikker og levemater i sprakomradet og i Norge

samtale om sprak og spraklige variasjoner i sprakomradet

gi uttrykk for opplevelser knyttet til sprakomradets kultur I vurderingene gis tilbakemelding på tekstforståelse, skriveferdigheter, forståelse av muntlig formidlet innhold, evnen til muntlig kommunikasjon samt beherskelse av ordforråd og grammatikk. Elevens evne til å forstå og gjøre seg forstått er viktig i vurderingen. Det legges større vekt på i hvilken grad eleven når sine kommunikative mål, både skriftlig og muntlig, enn på grammatisk korrekt språkbruk. Beherskelse av ordforråd og grammatikk blir vurdert gjennom aktivitet i timene, fremlegg, prøver og innleveringer. Glose- og grammatikkprøver inngår i vurderingen i positiv retning. Elevmedvirkning og evaluering Gjennomgang av årsplanen i fransktimen 10.09.2019. Innspill fra elevene med mulighet for innholdsmessige og metodiske tilpasninger. Valgmuligheter innenfor temaene. Skriftlig evaluering ved at elev vurderer både egen innsats og undervisningen i januar og slutten av skoleåret.

FSPRS15 Tysk II Faglærer Antje Lemanski Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig innhold og metoder Uke 34-40:

historie om det delte Tyskland 1945-1990; gjenforeningen i 1989; boka «Wir sehen uns im Westen» leses; tv-serien «1983»

muntlig: å uttrykke følelser, å si sin mening

grammatikk: ordklasser: verb, substantiv, adjektiv, preposisjon; kasus og setningsledd; setninger

læringsstrategier: Hvordan lærer man gloser? vurdering: uttale, høytlesing; gloser; skriveoppgaver: personbeskrivelse, sammendrag Uke 42-46:

tema øst-vest og nye samfunnsmessige utviklinger i nåtidens Tyskland diskuteres; det tyske medielandskapet; det «alternative» Tyskland – opposisjon, miljø og motstand mot det etablerte partilandskap

tekst: tyske aviser og tidsskrifter sammenlignes; dikt, noveller (Kurzgeschichten) fra tyske samtidsforfattere; lese statistikk og relevante gloser; podcast «Tyskerne»

minnedager og høytider: 9. November i Tysklands historie (1918, 1938, 1989)

karneval

grammatikk: leddsetninger, bindeord, tid vurdering: gloser; skriveoppgave: lag egne dikt samt lage en felles diktsamling på tysk; muntlig: uttale, høytlesing, deltakelse i undervisning Uke 47-51:

med tysk ut i verden – innovasjon og impulser fra Tysklands kreative hoder (Hvem er de og hvor finner man dem?); kulturliv i Tyskland

høytid: juletradisjoner og julesanger

læringsstrategier: å holde en godt strukturert foredrag (10-20-30); glosetrening – lage julememory

vurdering: rechercheoppdrag og muntlig presentasjon; aktiv deltakelse i å synge julesang og skape julestemning Uke 1-4:

Tyskland og Norge – en gjensidig fasinasjon og påvirkning; den tyske fasinasjonen for Norge: Kaiser Wilhelm II, tysk propaganda, laks, hytte; den norske fasinasjonen for Tyskland: Interrail, Derrick, Bundesliga; fordommer og image

materiell: boka «Norwegen, schönes Land! Tyskprodusert fredspropaganda i krigens Norge»; «How to become a German» (utdrag); Eisbergmodell, Kulturschock

læringsstrategier: skrive egne historier; recherchestrategier – Hvordan finner man gode kilder? vurdering: gloser; skriving: min kutursjokhistorie, undersøkelse om egne fordommer og oppfatninger; lage en collage om sitt eget tysklandbildet; lytting: Hva synes folk om hverandre? Uke 5-7:

tyske spor i Trondheim: snublestein, Dora, gamle famlieslekt («kramguttene fra Flensburg»)

kunst vurdering: foredrag, podcast Uke 9-14:

Hvilke tyskspråklige turister besøker Trondheim? (D – A – CH – L); motivasjon og turistgrupper; opplevelser og severdigheter i Trondheim og Trøndelag

muntlig: bruk argumenter

grammatikk: adjektiv og gradbøying vurdering: elevene lager en presentasjon og booklet: Unser schönes Trondheim Uke 16-20:

tyskspråklig musikklandskap – fra Bach til Blümchen; stiler og eksempel; på en tysk musikkfestival; planlegg reisen med tog, fly, bil …; severdigheter pa veien

repetisjon av muntlig kommunikasjon/konvensjoner og gloser vurdering: reiseplanlegging og recherche på nett; small talk i lag; snakk om din yndlingsband Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål språk og kommunikasjon Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

vise initiativ og ta ansvar i møte med faglige utfordringer

beskrive og vurdere eget arbeid med a lære spraket

undersøke likheter og ulikheter mellom morsmalet, engelsk og fremmedspraket og bruke dette i egen spraklæring

bruke ordbøker og andre kilder i et selvstendig arbeid for a utvide eget ordforrad og øke sprakbeherskelsen

samarbeide konstruktivt med andre i muntlige øvelser og skriftlige oppgaver

ta aktivt i bruk reglene for rettskrivning i spraket

bruke grunnleggende spraklige strukturer

kjenne til og bruke grunnleggende grammatikk

snakke og lese med forstaelig uttale

forsta og gjengi hovedinnholdet i tilrettelagte, bearbeidete og autentiske tekster i ulike sjangrer

forsta dagligtale og delta i samtaler om dagligdagse emner

forsta og bruke tall i praktiske situasjoner

presentere ulike emner muntlig

uttrykke egne meninger og følelser

tilpasse sprakbruken i noen grad til ulike kommunikasjonssituasjoner

skrive korte tekster om selvvalgte emner eller temaer som er bearbeidet i undervisningen Kompetansemål kultur, samfunn, historie og litteratur Mal for undervisningen er at elevene skal kunne

kjenne til og samtale om viktige sider ved kultur og historie i sprakomradet

lese og samtale om dikt og prosatekster av sentrale forfattere i sprakomradet

delta i rollespill og iscenesettelser

sammenligne sider ved tradisjoner, skikker og levemater i sprakomradet og i Norge

samtale om sprak og spraklige variasjoner i sprakomradet

gi uttrykk for opplevelser knyttet til sprakomradets kultur


Gjennomgang av årsplanen i timen. Innspill fra elevene med mulighet for innholdsmessige og metodiske tilpasninger. Valgmuligheter innenfor temaene. Skriftlig evaluering av undervisningen i januar og i slutten av skoleåret.

HISRS01 Historie

Faglærer David Ledsaak og Tiina Ulén

Uketimer/periodeuker 3 periodeuker (historie) + 3 periodeuker (musikkhistorie) Faglig innhold og metoder Historie uke 42-44 Uke 42

Arven etter Romerrikets høykultur og avslutningen på antikken. Middelalderen som begrep og periodisering.

Folkevandringstid, germanerne, hunerne, folkevandringsriker.

Romerrikets kristning, de germanske stammenes kristning, Kristendommen som fornyende impuls.

Merovinger- og karolingertiden, reetablering av samfunnsstrukturer, føydalsystemet.

Vestromersk katolske gudsforestillinger, østromersk ortodoks kirke, kirkekonsiler. Det store Skismaet.

Uke 43

Middelalderens tankeliv, filosofi, skolastikken, etikk, klostervesenet, kulturspredning.

Det Tysk-Romerske Riket.

Islam og det arabiske imperiet.

Korstogene.

Katharerne og inkvisisjonen.

Vikingtid og middelalderen i Norge.

Middelalderbyen Trondheim.

Byenes framvekst.

Laug og gildesystemet, økonomisk utvikling.

Mot tidlig moderne tid. Uke 44 Et tankesprang:

Vår egen tid.

Globalisering, etikk og natur.

Europeisk historie etter 1. verdenskrig.

Russland-Sovjetunionen-Øst-Europa.

Vest-Europa.

Etterkrigstiden. Metoder: Forelesning, fortelling, tavleundervisning; elevframleggelser av fordypningsstoff; gruppearbeid; byvandring, museumsbesøk, Nidarosdomen, selvvalgte emner. Musikkhistorie uke 5-7 Musikken i antikken, middelalderen, renessansen, barokken, klassisismen, romantikken, impresjonismen og 1900-tallet. Metoder: Forelesninger; lytte til musikkeksempler; gå gjennom noen av musikkteoretiske eksempler fra de ulike epokene for å vise fram de karakteristiske trekk; samtaler i klassen; skriftlig mappe- eller arbeidsbokinnlevering; eventuelt samspill, og muligheter til å prøve ulike musikkinstrumenter Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål historie Elevene skal kunne:

Gjøre rede for hovedtrekkene for overgangen fra senantikken til folkevandringstiden.

Beskrive tidsalderens ulike religioner, deres kulturskapende virksomhet og deres innbyrdes motsetninger.

Kjenne til dannelsen av nye stater både i Europa og i Midtøsten, og deres betydning for dagens situasjon.

Kjenne til hovedstrukturene i det middelalderske samfunnet, og diskutere de historiske kreftene som frambringer middelalderens levemåte og kultur.

Gjøre rede for bakgrunnen og følgene av korstogene både i Europa og til Midtøsten.

Kjenne til hovedtrekkene i middelalderens tankeliv både filosofisk og religiøst.

Gjengi hovedtrekkene i norsk historie, og kunne diskutere Norges stiling som en del av en europeisk kristen universalkultur.

Elevene blir vurdert etter kompetansemålene gjennom fordypningsoppgave, muntlig deltagelse, periodebok og prøve. Skriftlig prøve vektes med to tredeler, det øvrige en tredel.

Kompetansemål musikkhistorie De forskjellige historiske epokene uttrykker seg på ulike måter i musikken, og setter sine karakteristiske trekk. Målet er å bli kjent med de trekkene og skille epokene fra hverandre i den vestlige kunstmusikken. Samtidig følger vi menneskets plass i samfunnet, og hvordan kulturen speiler seg i musikken. Vurderingskriteriene: Timeaktivitet, skriftlig mappe- eller arbeidsbokinnlevering, muntlig eller musikalsk presentasjon der eleven viser å ha forstått de musikalske karakteristiske trekk med noen eksempler, og kan sette en viss type musikk i kontekst i historien. Presentasjonen kan man kompensere med den skriftlige prøven. Elevene får en skriftlig vurdering etter endt periode.


Historie: Elevene kan velge egne fordypningsoppgaver, og de kan evaluere undervisningen i slutten av perioden. Musikkhistorie: Elevene skriver om alle periodene, men kan selv velge hvilken historisk periode de vil fordype seg i. De kan selv velge om de vil holde en muntlig presentasjon om selvvalgt tema, eller framføre en musikalsk-kunstnerisk aktivitet. Det kan de gjøre individuelt eller sammen med flere. Alternativet kan være en individuell skriftlig prøve. Eventuelle presentasjoner og prøver avtales, og holdes i slutten av perioden.

SAFRS01 Samfunnslære

Faglærer Helge Rønsåsbjørg

Uketimer/periodeuker 3 periodeuker Faglig innhold og metoder Samfunnsfagets mål er å bringe elevene i størst mulig kontakt med den samtid de lever i. Dette gjøres dels ved å følge nyhetsbildet, dels ved å gi elevene en bakgrunnsorientering, så bred og fenomenologisk som mulig, slik at elevene får anledning til å øve egen vurderingsevne av hendelser og sammenhenger i samtiden. Samfunnsfaget skal gjennom et nåtidsfokus behandle et mangfold av kilder til innsikt i samtiden, og kontrastere forskjellige måter å forstå og fortolke vår egen samtid på. Faget skal formidle kunnskap om samfunnet og bidra til en forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Faget skal videre gi forståelse av at vi er en del av en historisk utviklingsstrøm hvor samfunnet forandrer seg, og at våre verdivalg, identitetsutviklinger og beslutninger betyr noe for oss selv og nåtidssamfunnet, samt styrke elevens bevissthet i forhold til egen rolle i samfunnet og sitt møte med dette. Temaer relatert til bærekraft og fred vil vektlegges. I perioden vil det også legges vekt på temaer knyttet til arbeidsliv, på grunn av industripraksis i uke 19. Kompetansemål og vurdering Elevene skal:

ha noen kunnskaper om organisasjoners plass i arbeidslivet og forbindelser til den enkelte arbeidstakers rettigheter

ha grunnleggende kunnskaper om varestrømmer og kapitalstrømmer i den globale handel

kunne gjøre rede for og problematisere de viktigste begreper om varehandel

kjenne til sentrale økonomiske begreper og kunne knytte noen fenomener til disse

vite om noen av funksjonene til organisasjoner som IMF, WB, WTO, FN, G8-landene, multinasjonale selskaper og pavirkninger fra sivilsamfunnet i form av pressgrupper og NGO’er

kjenne til begrepet bærekraftig utvikling og vite noe om hvilken plass det har i forhold til naturgrunnlaget og i forhold til relasjoner mellom mennesker

ha kunnskaper om spennet mellom u-land og i-land, den økende sosiale ulikhet i verden i dag mellom marginaliserte områder og økonomisk utviklete industriområder

kunne noe om jordens ressursbegrensninger og sentrale miljøutfordringer

ha kjennskap til begreper som markedsliberalisme, statsstyrt økonomi og blandingsøkonomi

kunne se sammenhenger mellom geografiske forutsetninger og økonomisk utvikling


Elevene vil ved periodens begynnelse få være med på å bestemme hvordan vurderingen skal gjøres og hvilke mål som skal vektlegges. Skriftlig evaluering av undervisningen i slutten av perioden.

RELRS01 Religion

Faglærer Helge Bernhardsen

Uketimer/periodeuker 1 uketime

Faglig innhold og metoder Religion gir muligheten til å drøfte eksistensielle spørsmål i et historisk perspektiv. Faget skal bearbeide både religiøse og sekulære livssyn, filosofiske og etiske problemstillinger. Tema 1: Jødedommen, med vekt på dens historie og utvikling; jødiske høytider, sett ut ifra et historisk perspektiv; gudsbegrepet i jødedommen. Tema 2: Kristendommens utvikling fra oldkirke til karismatiske bevegelser; jødedommen som identitetsskaper og identitetsmarkør. Tema 3: Islam, med vekt på dens historie og utvikling, Shia og Sunni; de fem søylene; Islam i dag: Islamisme og ekspansjon. Metoder: Tavleundervisning og klasseromsdiskusjoner, muntlige presentasjoner av ulike religiøse høytider. Kompetansemål og vurdering

Elevene skal kunne

gjøre rede for viktige trekk i religionenes historiske og nåtidige samfunnsmessige betydning

gjøre rede for religionenes geografiske og demografiske utbredelse

diskutere sentrale religiøse begreper og ulike religionsdefinisjoner

presentere og drøfte ulike dimensjoner ved religionene: lære, myter og fortellinger, ritualer, opplevelser, etikk, sosial organisering, kunst og materielle uttrykk

drøfte ulike former for religiøs søking i vår tid

drøfte samarbeid og spenninger mellom religioner og livssyn og reflektere over det pluralistiske samfunnet som en etisk og filosofisk utfordring

Vurdering: Skriftlige prøver og arbeidsbøker.


Skriftlig evaluering av undervisningen i januar og i slutten av skoleåret.

MATRS02 Matematikk T

Faglærer Åsne Gylland

Uketimer/periodeuker 2 uketimer + 6 periodeuker Faglig innhold og metoder Det faglige innholdet i år står beskrevet i kompetansemålene lenger ned. Der står det også hvordan elevene skal vurderes i faget. I tillegg til de skriftlige prøvene som vil avslutte de fleste temaene skal vi ha jevnlige «miniprøver». Dette er små vurderinger, som elevene retter selv. Målet er at elevene skal skjønne hva de kan, og hva de må jobbe videre med. Vi starter året med å arbeide med potenser, så følger sannsynlighetsregning og mengdelære. Begge deler skal sluttføres før høstferien. Etter høstferien skal vi videreføre arbeidet med likninger og ulikheter fra i fjor, og jobbe oss frem til algebraisk løsning av annen grads ulikheter og likningssett. Etter jul blir det mer algebra, nå i form av logaritmer og eksponentialfunkjsoner og de tilhørende likninger. Fra vinterferien og ut året vil det være funksjonslære og derivasjon. Unntaket fra dette er to uker i mai, hvor vi skal jobbe med projektiv geometri. Det vil i undervisningen bli lagt vekt på at elevene skal tenke selv, ikke få ferdige formler servert på et fat. Elevene skal gjøre vurderinger, og lære å skille logiske slutninger og resultater fra ønsketenkning og falske argumenter. Mye av undervisningen vil derfor være dialogbasert og lærerledet tavleundervisning. Det vil også være innslag av gruppe-/pararbeid. Programmet GeoGebra vil bli brukt, særlig innen funksjonslære og derivasjon. Elementer og øvelser innen undersøkende matematikkundervisning vil også bli brukt. Omfanget vil avhenge av hvordan elevgruppen responderer. I arbeidet med funksjonslære, og særlig derivasjon, vil det være naturlig å arbeide noe med funksjoner som berører vår tids klimautfordringer, for eksempel funksjoner som viser utslipp av klimagasser, artsmangfold, andel fornybar energi osv. Kompetansemål og vurdering

Læreplanen for matematikk T går over to år. Mange av målene ble arbeidet med i fjor, og skal arbeides videre med i år. Alle målene det skal arbeides med i år står listet under. Tallære og algebra

regne med potenser med rasjonale eksponenter

løse likninger med en og to ukjente (likningsett) av 2. grad

regne med ulikheter for rasjonale og polynomfunksjoner

arbeide fra en konkret problemstilling til formel og diskutere tolkning og vurdering av uttrykket

knytte matematikken til konkrete praktiske situasjoner Rekker, følger og logaritmer

kjenne til det gylne snitt og begrepet rekursivitet

bruke alle logaritmereglene og vite hvordan man praktisk kan anvende dem

løse enkle eksponentiallikninger og logaritmiske likninger Projektiv og analytisk geometri

gjøre rede for begrepene perspektivitet og projektivitet

bearbeide Desargues konfigurasjon med et vilkårlig punkt som perspektivpunkt

arbeide med Desargues setning med ingen, et eller mange uendelige elementer

kunne behandle projektiv geometri digitalt Funksjonslære

fremstille eksponentialfunksjoner, og kunne avlese verdier begge veier ved hjelp av grafen av funksjonen

bruke metoder til å finne nullpunkter til polynomfunksjoner, og til å finne gjennomsnittlig vekst

fremstille eksponentialfunksjoner med vilkårlig grunntall Differensialregning

gjøre rede for begrepene grenseverdi, kontinuitet og deriverbarhet

tolke grunnleggende egenskaper til en funksjon ved hjelp av grafen

bruke funksjonskvotienten til å utvikle den deriverte

bruke førstederiverte til å drøfte forløpet til funksjoner og tolke de deriverte i modeller av praktiske situasjoner

Sannsynlighetsregning og mengdelære

kunne arbeide med Venn-diagrammer og forstå de grunnleggende mengdealgebraiske operasjonene

forstå forskjellen på naturlige tall, rasjonale, reelle og transcendente tall

arbeide med enkle logiske diagrammer

planlegge, gjennomføre og vurdere kvalitativt statistiske undersøkelser

gjøre rede for begrepene uavhengighet og betinget sannsynlighet

representere data i tabeller og diagram og drøfte ulike datafremstillinger og hvilket inntrykk de kan gi

behandle ordnede utvalg med og uten tilbakelegging og uordnede utvalg uten tilbakelegging

lage binomiske sannsynlighetsmodeller ut fra praktiske eksempler og regne med binomiske og hypergeometriske sannsynligheter

Kultur og modellering

formulere en matematisk modell på grunnlag av observerte data, bearbeide modellen, reflektere over resultatet og framgangsmåten og vurdere hvor gyldig modellen er

bruke teknologiske verktøy i utforsking og modellbygging

gjøre rede for begrepene implikasjon og ekvivalens, kjenne til vanlige matematiske bevistyper og argumentasjon og gjennomføre matematiske bevis

gi eksempel fra matematikkens historie fra ulike kulturer, og drøfte hva matematikken har å si for naturvitenskap, teknologi, samfunnsliv og kultur

Dette faget skal avsluttes i år, det vil si at karakteren elevene får til våren vil stå på vitnemålet. Sluttvurderingen i faget vil bestå av flere deler. Den første hovedfagsperioden vil i hovedsak handle om kombinatorikk og sannsynlighet. Mot slutten av perioden skal elevene gjennomføre et prosjekt

med et selvvalgt tema, hvor de bruker kunnskapen de har tilegnet seg i perioden. Prosjektet skal presenteres muntlig, og vurderingen av presentasjonen vil være en del av den foreløpige sluttvurderingen i faget. Projektiv geometri er tema for den andre hovedfagsperioden, og sluttvurderes når hovedfagsperioden med dette stoffet avsluttes. Det vil ikke være en avsluttende prøve i denne perioden, men vurderingen vil basere seg på periodeboken. Kompetansemålene innen trigonometri og landmåling ble sluttvurdert i VG1, og denne vurderingen skal også være med ved fastsetting av den foreløpige sluttvurderingen. Alle kompetansemål unntatt de innen projektiv geometri vil bli sluttvurdert til våren. De ulike temaene vektes etter hvor stor del av faget det er. Det vil som hovedregel bli en prøve per tema. Temaet sannsynlighetsregning og mengdelære vil både vurderes ut fra prøven og presentasjonen. Disse to sidestilles med de andre prøvene når den foreløpige sluttvurderingen settes. Den foreløpige sluttvurderingen skal settes i god tid før den avsluttende regnedagen. Da skal elevene få vise sin sluttkompetanse, og de skal ha en mulighet til å forbedre tidligere vurderinger i alle temaer som ikke allerede er sluttvurdert. Varighet på regnedagen skal være minimum ½ dag, slik at man rekker å komme innom mange ulike tema. Elevene får en vurdering av sine prestasjoner i faget på regnedagen. I etterkant av dette settes den endelige vurderingen. Elevene kan gå ned maksimum 1 karakter fra foreløpig vurdering til sluttvurdering, uansett hvordan det gikk på regnedagen. Det er ingen grenser for hvor mye en elev kan gå opp.


Elevene skal få evaluere undervisningen skriftlig minst to ganger i løpet av året, til jul og til sommeren. Dette kommer i tillegg til den daglige kommunikasjonen i undervisingssituasjoner. Elevene får selv velge hva de vil jobbe med i prosjektet innen sannsynlighet og statistikk. Vanligvis vil elevene få velge mellom oppgaver på to ulike nivåer når det er oppgaveregning på skolen og som lekse. Det vil være jevnlige «miniprøver», små regneøvelser som elevene gjør på skolen og retter selv. I etterkant av disse bestemmer elevene selv hva de ønsker å øve mer på, evt hva som blir tema for repetisjonsøkt.

NATRS01 Naturfag 1: biologi Faglærer Wenche Ødegård

Uketimer/periodeuker 3 periodeuker Faglig innhold og metoder Hovedtema er cellebiologi, botanikk/økologi, hvor utvalgte planters biologi blir beskrevet pluss systematikk. Emnene åpner opp for å belyse forhold mellom helhet og del og bidrar til å utvide vår måte å tenke om liv og utvikling på. Hvordan synet på cellen og det levendes systematikk har utviklet seg i takt med utviklingen av bedre instrumenter og metoder. Problematisering av genteknologi. Klimamål. Bærekraft og fred. Metoder: Fellesundervisning fra tavle, undervisning i felt, pararbeid, praktiske øvelser (systematikk), føring av skriftlig logg og egne notater. Muntlige presentasjoner. Individuelt arbeid med poster.


Kompetansemål

systematikk, opprinnelse og inndeling i riker

planteriket med vekt på formering

utvalgte arter (botanikk) og deres status i økosystemet

symbiose

bærekraft

gjøre rede for cellens oppbygning og funksjoner

genteknologi

enkle praktiske elevøvelser og feltarbeid i forbindelse med biologiekskursjon

bruk av mikroskop og luper Vurdering: Resultat av individuelle artsprøver (skriftlig), deltakelse og aktivitet i feltarbeid (også tur med marinbiologi), faglig innhold i individuelle og par-presentasjoner, poster. For poster i individuelt emne med muntlig presentasjon vurderes utforming med henblikk på å fremme et budskap, samt faglig innhold på grunnlag av muntlig presentasjon og skriftlig dokumentasjon, anvendelse og riktig bruk av kilder. Hver biologiperiode i løpet av tre år vurderes etter endt periode. Det siste året slås resultatene sammen og teller 50% av endelig karakter i Naturfag 1, som i tillegg til biologi slås sammen med vurderingene i fysikk, kjemi og naturgeografi fra VG1. Elevmedvirkning og evaluering

Elevsamtaler i løpet av andre uke i perioden. Elevmedvirkning i utarbeidelse av individuell tilpasning av arbeidsmengde og faglig omfang av innleveringer. Poster i individuelt emne. I slutten av perioden evalueres undervisningen skriftlig.

NATRS02 Naturfag 2: fysikk

Faglærer Magnus Nordahl Andersen Uketimer/periodeuker 3 periodeuker Faglig innhold og metoder

Dato Tema Eksperimenter og oppgaver Nøkkelord

Mandag Elektrisitet 1. Hva skal til for at det går strøm? 2. Mest mulig strøm gjennom kretsen?

Sluttet krets Seriekobling Parallelkobling

Tirsdag 3. Motstand i en krets Spenning Strøm Motstand Ohms lov

Onsdag Elektromagnetisme

Oppgaver elektrisitet 1. Magnetiske feltlinjer

Magnetisk felt

2. Van der Graaf generator Elektromagnetisme

Mandag 3. Kompass i nærheten av en magnet 4. Ørsteds forsøk

Elektroner i bevegelse Elektrisitet + magnetisme = sant

Tirsdag 5. Magnet inn og ut av en spole 6. Elektromagnetisk huske 7. Lenz’ lov

Induksjon

Onsdag Arbeid med portrett av fysiker

Torsdag 8. Vi bygger en elektromotor Elektromotor Generator

Fredag Fortsetter på elektromotoren

Mandag Solceller og vindkraft

Tirsdag Stråling og radioaktivitet

Atomteknologi Ioniserende stråler

Onsdag Regner på mulige energiløsninger for fremtiden

Torsdag Oppsummering av perioden

Fredag Prøve


Vurderingen gjøres 100% basert på skriftlig avsluttende prøve siste dag i perioden. Elektrisitetslære og stråling Hovedområdet dekker den tradisjonelle elektrisitetslæren og elektromagnetismen. Hovedmål er å gi elevene et grunnlag for å forstå de sentrale modellene som har oppstått og samtidig gi dem innsikt i moderne teknologi knyttet til elektrisitet og radioaktivitet. Formålet med undervisninger er at elevene skal kunne

beskrive de ulike formene for elektrisitet

beskrive strømkretsen og Ohms lov, og kunne regne med denne

forstå begrepene induksjon og elektromagnetisme, og derved transformatoren

forstå selvinduksjon, kondensatorer, radiorør, transistorer og svingekretser og hva dette betyr for fremkalling av elektronisk lyd og radiobølger

ha innsikt i radioaktivitet og atomteknologi, ved hjelp av forsøk og historiske innblikk

forstå den helsemessige betydning av ioniserende stråler

kjenne til kretser for udempede svingninger og de komponenter som inngår i disse og kjenne den teknologiske anvendelsen av slike svingninger i radiobølger og forsterkere

Det forskende mennesket Naturvitenskapen fremstår på to måter i naturfagsundervisningen: Som produkt i form av den tenkning og forstaelse “viten-skapere” har utviklet, og som prosess, gjennom det å skape sin egen viten fra iakttagelse av fenomener til begreper og egen teoridannelse. Prosessen omfatter evnen til å gå veien fra erfaring til begrep og til å knytte sammen ulike begreper gjennom egen aktivitet. Dette

innebærer å øve åpenhet, systematiske observasjoner, eksperimentering, hypotesedanning, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon frem til konklusjoner og formidling. Hovedområdet skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen. De første seks hovedområdene i faget utfyller hverandre og undervises med tanke på sammenheng. Hovedområdet «Det forskende menneske» er et overgripende aspekt som det arbeides med gjennom alle de øvrige hovedområdene. Formålet med undervisningen er at elevene skal kunne

gjøre presise egne iakttagelser av naturfenomener og gjengi disse korrekt

utvikle egne begreper om sammenhenger ut fra iakttagelse av naturfenomener

planlegge og gjennomføre undersøkelser der man identifiserer og varierer parametre

forklare hvordan man kan redusere usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater

vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjoner

gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere og teste naturfaglige spørsmål


Individuelt arbeid med portrett av fysikker. I slutten av perioden evalueres undervisningen skriftlig.

NATRS02 Naturfag 2: kjemi Faglærer Bao Le

Uketimer/periodeuker 4 periodeuker Faglig innhold og metoder Vi skal se på grunnstoffene og periodesystemet, og på hvordan man har kommet til de ulike grupperingene av grunnstoffene. Vi tar et dypdykk i de enkelte grunnstoffenes biografi, dvs deres vei i en organisk og økologisk sammenheng. For å få en dypere forståelse av hvordan stoffene reagerer i naturen, ser vi på molekyl og atom-modeller, støkiometri og reaksjonslære. Det er viktig med basiskunnskap for å forstå konfliktene i verden i dag. Mange miljøtiltak krever teknologi med råvarer fra konfliktområder. Å ha kunnskap om hvordan råstoffenes utvinnes, vil være til hjelp for å ta fredelige avgjørelser i fremtiden. Uke 1-4: Periodesystemet Uke 1+2: Introduksjon av grunnstoffer og stoffenes reaksjonsevne Uke 3: Stoffenes syklus, oksidasjon og reduksjon Uke 4: Utvinning av råstoffer, oppsummering Metoder: Demonstrasjonsforsøk, delvis med elevhjelp. Arbeidsbok, samtale og muntlig bearbeidelse av tema. Kompetansemål og vurdering

Elevene får et grunnlag for å forstå oppbygningen av periodesystemet, grunnstoffenes egenskaper og deres betydning satt inn i en helhetlig sammenheng i naturens kretsløp. Atomer og molekylers oppbygning, enkel balansering av reaksjonslikninger.

Muntlig vurdering underveis i timene. Elevene skal kunne formulere seg presist med faguttrykk. En midtveisprøve i uke 3, som er for elevens del. 2 timers avsluttende prøve. Arbeidsboka leveres inn med prøven og vurderes i slutten av perioden. Muntlig fremstilling teller 1/3, avsluttende prøve 1/3, arbeidsbok 1/3.


I slutten av perioden evalueres undervisningen skriftlig.

KRORS01 Kroppsøving

Faglærer Paal Nordland

Uketimer/periodeuker 2 uketimer Faglig innhold og metoder Innholdet i timene viderefører grunnlaget som er lagt i grunnskolen om allsidighet, sunnhet, gode holdninger til faget, og god lagånd.

Elevene gjennomfører aktiviteter som stimulerer til styrking av de største muskelgruppene.

Aktiviteter som stimulerer til mer utholdenhet/kondisjon.

Fair-play er sentralt. Elevene skal reflektere over å vise hensyn og respektere sine medelever og motspillere.

Friidrettsøvelser: 100 meter sprint, 400 m, 800m, 1500m mellomdistanse, terrengløp, lengdehopp, samt de klassiske kasteøvelsene diskos og spydkast.

Ballspill: Håndball, volleyball, innebandy, fotball, ti-trekksball, og goal-ball. Elevene praktiserer individuelt, i par, grupper eller lagvis med eller uten lærers ledelse. Det blir stilt bevisstgjørende spørsmål før, under eller etter viktige øvelser. I tillegg får elevene teoretisk påfyll vedrørende teknikk, samt regler med mer. Elevene skal erfare forskjellige måter man måler eventuell fremgang på.

Fra onsdag 21. august til onsdag 2. oktober er det utendørs kroppsøving hvor temaet er friidrett og stimulering av utholdenhet. Noe ballspill vil forekomme.

Fra onsdag 16. oktober til onsdag 18. desember er det innendørs kroppsøving. Temaet er i hovedsak ballspill, utholdenhet og generell styrketrening, samt en kartlegging av elevenes nivå innen disse feltene.

Fra etter nyttår til 15. april vil elevene få mulighet for egentrening innen styrke og utholdenhet i kroppsøvingstimene. Det blir forskjellige ballspill, en del teori om ergonomi, forebygging av skader, og sunnhet. I tillegg gjennomfører skolen en ski-dag.

Etter påskeferien og frem til sommerferien vil elevene være utendørs. Temaet er videre utvikling innen friidrett, kondisjon og styrke, samt kartlegging av elevenes utholdenhet og styrke.


Elevene skal videreutvikle sine ferdigheter innen diverse idretter og lagidretter.

Utvikle sine ferdigheter på best mulig måte innen de store ballspillene håndball, volleyball fotball og innebandy.

Ha god kunnskap om de forskjellige regler innen et godt utvalg av idretter.

Elevene skal ta vare på, og dyrke frem de muligheter deres kropp innehar.

Være bevisste på hvordan livsstil, næringsinntak, søvn og mosjon påvirker egen fysisk og psykisk helse.

Elevene skal tilegne seg kunnskap om enkel ergonomi for å forebygge lidelse og skader senere i arbeidslivet, samt kunnskap om idrettsskader og forebygging av dette.

Vurderingen av elevene går på følgende punkter:

Elevens evne til å være aktiv deltakende i timene.

Elevens styrke.

Elevens nivå innen ballspill.

Elevens utholdenhet.

Elevens evne til å ta imot veiledning og bruke dette, samt å vise en god sportsånd/fair-play. Disse momentene vektes like mye. Er det imidlertid tvil om vurdering, vil elevens vilje til å være aktiv i timene påvirke vurderingens konklusjon opp eller ned. Elevmedvirkning og evaluering

Elevene får flere ganger rom til å selv velge aktiviteter, og elevene får mulighet til å evaluere økter og undervisning. Det vil være en samtale med eleven på nyåret vedrørende ståsted og fokus videre.

PRKRS01 Praktisk-kunstneriske fag I: musikk

Faglærer Tiina Ulén


Faglig innhold og metoder Elevene jobber både med sang og musikkinstrumenter. Dette skjer på tvers av klassene, i større og mindre grupper eller som storkor. Elevene musiserer etter egne evner. Kompetansemål og vurdering

Ingen vurdering. Deltatt / Ikke deltatt.


Elevene er med i planleggingsprosessen med å foreslå og velge sanger og musikk til samspill.

PRKRS01 Praktisk-kunstneriske fag I: eurytmi Faglærer Heidi Rasmussen


Faglig innhold og metoder Lydeurytmi: Romformer utført i kombinasjon med bokstavenes armbevegelser videreutvikles. Bevegelsene for «Tanke, følelse og vilje» innlæres med tilhørende romformer og armbevegelser. Bevegelseskvalitetene for de fire temperamentene jord, luft, ild og vann utøves med tilhørende romformer, armbevegelser, farger og vokaler. Lydeurytmi gjennomføres hovedsakelig til dikt. Toneeurytmi: De tidligere innlærte eurytmiske bevegelsesuttrykk for varierte musikalske elementer kombineres i musikkstykker med større vanskelighetsgrad. Kryss- og b-toneartene. Overstemme og understemme. Stavøvelser: Nye og innlærte stavøvelser utøves i kombinasjoner med større vanskelighetsgrad. Alle stavøvelser utøves til musikk. Andre øvelser: Bevegelsessentrum og periferi, midtpunkt, det horisontale og vertikale og deres møte i korsformen erfares gjennom øvelsen «TIAOAIT», med tilhørende spiralformer, vokalbevegelser og musikk. Den tredelte gange. Metoder: Lærerstyrt innøvelse av de varierte romformene og bevegelseselementene. Selvstendig gruppearbeid der gruppen innøver gitte romformer og bevegelser. Gruppearbeid der gruppen koreograferer romformer og/eller anlegger armbevegelser til et dikt eller musikkstykke. Kompetansemål og vurdering

Vektleggingen av de forskjellige vurderingselementene er avhengig av hvor lenge klassen har arbeidet med den enkelte øvelse. Vurderingselementer:

Evnen til å kunne orientere seg gjennom en eurytmiform i rommets forskjellige retninger.

Riktigheten og tydeligheten av utformingen av romformer og armbevegelser.

Bevegelighetens kvalitet av en gjennomstrømmet og dynamisk karakter.

Det rytmiske elementets samstemthet med språket og musikken.

Mestringsgraden av ferdigheter og presisjon ved utførelsene av stavøvelsene.

I hvilken grad koordinasjonen mellom armbevegelser og bevegelsen gjennom en romform danner et helhetlig og samstemt bevegelsesuttrykk.

Den generelle sikkerheten i utførelsene av de varierte øvelsene, og evt det kunstneriske uttrykket.

Kompetansemål uttrykk og utførelse Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide grunnleggende ferdigheter og beherske teknikker og verktøy

utforske ulike virkemidler i forhold til et planlagt produkt

øve selvstendighet i kunstneriske prosesser

utvikle evner til å sanse, forme og formidle et utvalg av kunstneriske uttrykk

reflektere over og drøfte kvaliteter i egne og andres arbeider knyttet til utførelse og funksjon Kompetansemål sosiale dannelsesmål Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide sosiale ferdigheter gjennom felles arbeid og felles kunstneriske opplevelser

øve fleksibilitet for den enkeltes individualitet i kunstnerisk utøvelse

samarbeide med andre for å skape et felles kunstnerisk uttrykk

vise respekt for et felles overordnet mål Eurytmi er et delfag. Vurderingen slås sammen med vurderingen i delfaget teater.


Skriftlig evaluering av undervisningen vil skje i løpet av desember.

PRKRS01 Praktisk-kunstneriske fag I: teater

Faglærer Heidi Mostad og David Ledsaak

Uketimer/periodeuker 4 periodeuker Faglig innhold og metoder Elevene setter opp et spill som består av to deler: Jesu Kristi fødselsspill og hyrdespill. Dette er et av de få gjenlevende mysteriespill fra middelalderen. Disse mysteriespillene fokuserte på fortellinger fra julebudskapet vist på offentlige steder. I vårt tilfelle dreier det seg om et syklus-spill, som blir knyttet sammen av sang og bevegelse. Ofte blir det fremført som et tablåspill. Her blir form, rytme, musikalsk og språklig koordinering viktige elementer elevene må beherske. Videre må elevene samarbeide for at det sceniske uttrykket skal fungere. Det kreves også at eleven øver selvstendig i sin kunstneriske prosess, det være seg innøvelser av tekst eller andre visuelle uttrykk knyttet til oppsetningen. Kompetansemål og vurdering Kompetansemål uttrykk og utførelse Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide grunnleggende ferdigheter og beherske teknikker og verktøy, herunder relevante dataverktøy

utforske ulike virkemidler og materialer i forhold til et planlagt produkt

øve selvstendighet i kunstneriske prosesser

vise nødvendig nærvær i kunstnerisk formidling utvikle evner til å sanse, forme og formidle et utvalg av kunstneriske uttrykk

bevisstgjøre betydningen av god ressursbruk, vise miljøhensyn

reflektere over og drøfte kvaliteter i eget arbeid og helhetlig produksjon (innsats, arbeid, gjennomføring) knyttet til utførelse og funksjon

Kompetansemål sosiale dannelsesmål Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide sosiale ferdigheter gjennom felles arbeid og felles kunstneriske opplevelser

øve fleksibilitet for den enkeltes individualitet i kunstnerisk utøvelse

samarbeide med andre for å skape et felles kunstnerisk uttrykk

vise respekt for et felles overordnet mål Vurderingen baseres på deltagelse og skriftlig rapport. Teater er et delfag. Vurderingen slås sammen med vurderingen i delfaget eurytmi. Elevmedvirkning og evaluering

Elevene kommer med innspill på rollefordeling og fordeling av andre oppgaver. Selve iscenesettelsen skjer også i samspill med elevene. Ulik kompetanse innen musikk og bevegelse samt kunstnerisk-

visuelle ferdigheter benyttes i framstilling og informasjon om stykket. Skriftlig evaluering i slutten av perioden.

PRKRS02 Praktisk-kunstneriske fag II

Faglærer Bao Le og Trond Rømo

Uketimer/periodeuker 4 uketimer Faglig innhold og metoder Uke 34-36: Passion for Ocean v/ Bao Uke 37-51: Produktdesign v/ Bao Uke 01-24: Tusj v/ Trond Prosjekt produktdesign: Elevene skal arbeide fra idé til produkt. De får full frihet til å arbeide med alle typer materialer. Oppgaven går på at elevene skal designe en bruksgjenstand; et hverdagsprodukt som er nyttig for samfunnet og dagliglivet. De blir utfordret til å ta i bruk minst to ulike materialer. Arbeidet blir delt opp i tre trinn. Først skal en skisse av idéen leveres inn til vurdering, deretter en teknisk tegning med en utførelsesplan. Og til slutt dreier det seg om selve utførelsen hvor eleven selv skal lage produktet. Elevenes tegning og byggeplan blir vurdert. Under selve utførelsen blir det hovedsakelig lagt vekt på selvstendighet og materialkunnskap. Siden ideene ofte krever at elevene må arbeide med materialer og teknikker de ikke har kjennskap til fra før, er det stor risiko for at mange ikke kommer til å fullføre i tidsrammen som er satt. Derfor blir det i vurderingen lagt mest vekt på idé, planlegging, selvstendighet og materialkunnskap, og ikke selve det ferdige produktet. For å øve opp arbeidsmetoden fra idé til produkt (idé – skisse – materialvalg – teknisk tegning – utførelse), starter vi med en mer avgrenset oppgave. Elevene skal designe et egendefinert fuglehus tilpasset sine omgivelser. Uke 37: Introduksjon til arbeidsmetoden «fra idé til produkt». Uke 38: Skisser; lage plantegning for fuglekasse. Uke 39-40: Elevene bygger fuglekassene. Uke 42: Idérunde om et samfunnsnyttig produkt. Uke 43-51: Elevene produserer produktet. Etter at elevene har fått opplæring i sikker bruk av verktøy, kan de arbeide selvstendig. Skisser og plantegninger blir tatt med i vurderingen. Det blir satt vurdering på evnen til å planlegge og gjennomføre et selvstendig prosjekt. Løpende vurdering av arbeidsteknikker og bruk av verktøy. Prosjekt tusj: Planen følger.


Kompetansemål uttrykk og utførelse Målet med undervisningen er at elevene skal kunne

opparbeide innsikt i produksjonsprosesser og omsette idé til ferdig produkt på en realistisk måte

vurdere ulike virkemidler og materialer i forhold til et planlagt produkt

vise selvstendighet i kunstneriske prosesser

vise nødvendig innsikt i kunstnerisk formidling

utvikle evner til å sanse, forme og formidle et variert kunstnerisk uttrykk

delta aktivt i planlegging og presentasjon av felles produksjoner eller produkter

forstå betydningen av riktig ressursbruk og vise miljøhensyn

håndtere materialer og verktøy som kan være til skade for helse og miljø på en forsvarlig måte

vurdere kvaliteter i egne og andres arbeider knyttet til utførelse, uttrykk og funksjon Fortløpende tilbakemelding underveis i prosjektene. Vurdering for hvert prosjekt.


Elevene er med på å bestemme hvordan de ulike prosjektene utføres. Skriftlig evaluering av hvert prosjekt.

AAORS01 Årsoppgave

Faglærer Antje Lemanski Uketimer/periodeuker 1 uketime

Faglig innhold og metoder Innslag om oppgaveskriving, som elevene jobber samlet med, i grupper eller individuelt. Etter hvert arbeider elevene med sine individuelle temaer. Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål teoretisk del Gjennom arbeidet med oppgaven skal elevene kunne

skaffe seg oversikt og velge ut relevant stoff og kildemateriale

formulere en relevant problemstilling i forhold til det aktuelle stoffet og forholde seg konsekvent til den i det videre arbeid

finne frem til de vesentlige elementene i stoffet

sette opp en klar og gjennomtenkt oppgavedisposisjon

foreta nødvendige begrepsdefinisjoner og forholde seg til dem i arbeidet med stoffet

fremstille stoffet med en klar og korrekt språkbruk

drøfte ulike spørsmål på en balansert måte

opparbeide selvstendighet i forhold til bearbeidelsen av stoffet

behandle kildene og dokumentere kildebruken på en klar og konsekvent måte

presentere oppgavens innhold muntlig

etablere et fruktbart forhold mellom den teoretiske og praktisk-kunstneriske bearbeidelsen av stoffet

planlegge gjennomføringen av oppgaven og disponere tiden på en fornuftig måte

nyttiggjøre seg veiledning under hele arbeidsprosessen på en fruktbar måte

vurdere i hvilken grad oppgavens to deler utfyller hverandre Kompetansemål praktisk del Gjennom arbeidet med oppgaven skal elevene kunne

tilegne seg nødvendige teknikker og faglige arbeidsmåter

tilegne seg grunnleggende struktur- og materialforståelse

tilegne seg en forståelse av sammenhengen mellom de ulike elementene i arbeidsprosessen

sette opp et forsvarlig overslag over kostnader og behovet for nødvendige materialer

fullføre det planlagte prosjektet på en forsvarlig måte

beskrive den gjennomgåtte arbeidsprosessen på en presis måte

utforme og presentere den teoretiske delen på en kunstnerisk relevant og hensiktsmessig måte Sensurering (i VG3): Skolen utpeker en ekstern sensor, som er valgt ut fra en spesifikk faglig bakgrunn. Hen er den faglig ansvarlige for bedømmelsen og skriver den skriftlige uttalelsen samt setter tallkarakter. Oppgaven til skolens interne sensor er å komme med forslag til justering av den skriftlige vurderingen og å delta i den avsluttende karakterfastsettelsen. Ekstern sensor har siste ord ved uenighet. Elevmedvirkning og evaluering

Elevene velger selv temaet de ønsker å jobbe med.

Documents

Årsplan for 2. videregående allmennfag Skoleåret 2019 2020…rsplan... · 2019. 11. 1. · Årsplan for 2. videregående allmennfag Skoleåret 2019 – 2020 Klasselærer: David