EN HNDBOK FOR AKTIV FRITID I RYFYLKE // AV SINDRE B // 2010 // WWW.HOY-PULS.NO

platousport.com

Bergen

Grafisk

as

EN

H

ND

BO

K F

OR

AK

TIV

FR

ITID

I RY

FY

LKE

// AV

SIN

DR

E B

// 2

01

0

ISBN 978-82-998420-0-69 788299 842006

2

3Trodla Tysdal i Hjelmeland om vinteren.Foto: Espen Mills

4HYPULSHy puls er din hndbok og guide til Ryfylke. Vi gir deg turtips og informasjon om aktiviteter som forhpentlig ker sjansen for at du som holder guiden i hendene skal la deg friste til spennende friluftsopplevelser. Vi har ogs innspill til deg som nsker litt lavere puls eller sker nye former for rekreasjon. Ta i bruk landskapet, sjen og alle vre anlegg i Ryfylke. Pulsen bestemmer du selv!

innholdForord 4Ryfylke i stpeskjeen 8

Stavanger 14Sandnes 30Suldal 46Rennesy 64Sauda 72Allemannsretten 82Hjelmeland 86Strand 98Forsand 110Finny 120Kvitsy 132Randaberg 138Gjesdal 144

Ferietrender 152Litteraturliste 155Risky business 160Friluftslivet trenger ogs tilrettelegging 161

Hy Puls, 2010- en hndbok for aktivt friluftsliv i Ryfylke.

Forfatter: Sindre B, sindre.bo@lyse.net.

Utgiver: Ryfylke Friluftsrd 2010, www.ryfri.no

Design/layout: Petter Jacobsen, Across

formgivning og strategisk rdgivning,

www.a-cross.no

Korrektur:

Andreas Vollan, avollan@broadpark.no

Kart:

Berit Smme, www.somme.no

Trykk:

Kai Hansen Trykkeri AS, www.kai-hansen.no

Forsidefoto:

Anne Lise Norheim, Skattkammeret Suldal

ISBN: 978-82-998420-0-6

Stavanger Sandnes Strand Suldal Sauda Forsand Hjelmeland Kvitsy Rennesy Finny Gjesdal Randaberg

Brrplukking og annen matauk er ogs friluftsliv. Foto: Jarle Lunde, Suldalfoto

5Ryfylke kan vre et paradis for padlere. Foto: Espen Mills

6Hy Puls i Ryfylke FriluftsrdRyfylke byr p otte muligheter til drive et aktivt friluftsliv. Dykking, snorkling, seiling, padling, vandring, klatring, sykling, ridning, jakt og ske, sanking, fugle-kikking, fotosafari Alt ligger godt til rette for en hyere puls i Ryfylke. De este aktivitetsomrdene er kortreiste takket vre et godt utbygd veinett og gode offentlige samferdselstilbud. Rogaland er kjent for sin satsning p idrett og friluftsliv og ligger i norgestoppen nr det gjelder etablering av idrettsanlegg og turveier. Likevel ser at vi at naturen kan tas mer i bruk.

I tillegg til mange og gode tilrettelegginger, m vi bidra til at stadig ere kan oppdage naturens nytteverdi som helsestudio. Vi tror det gir bedre folkehelse ro en robt enn en romaskin.

Vi har vrt i dialog med mange som kjenner Ryfylke godt og som vet hvilke muligheter som ligger der. Turistforeninger, idrettslag, jakt- og skeforeninger, andre frivillige organisasjoner, offentlige virksomheter og reiselivsbedrifter tilbyr en rekke tilrettelagte friluftsaktiviteter. Resultatet skal vi presentere mellom to permer og p internett. Vi skal bruke Hy Puls til prolere disse tilbudene. Mlet er f ere til bli fysisk aktive i Ryfylke-naturen.

Hvor gr grensene for Ryfylke? Ryfylke Friluftsrd er et interkommunalt samarbeids-organ bestende av 11 kommuner i Ryfylke og p Nord-Jren. Ryfylke Friluftsrd representerer slik sett et geogrask omrde utover det tradisjonelle Ryfylke, men vi hper i denne sammenhengen at leseren ser stort p det nr vi bruker Ryfylke-begrepet.

Medlemskontingenten har i 2009 gitt 8,65 kroner i inntekter pr. hver av de 225.600 innbyggerne i medlemskommunene. De tte fast ansatte i Friluftsrdet forvalter nr 90 ulike friluftsomrder. Vi har drevet naturskjtsel, renovasjon og tilrettelegging med brygger, btfester, toalett, gapahuker, turstier/veier m.m. i mer enn 30 r. Dette skal vi fortsette med, men i tillegg skal vi bidra til at enda ere tar naturen i bruk til fysisk aktivitet.

Med hilsen

Hans Olav SandvollDaglig leder Ryfylke Friluftsrd

Forord

7Kiterne yr hyt p Sande, Randaberg.Foto: Peter Bormann

8Forfatteren erfarte hy puls i dette svevet i Rssdalen. Foto: Elisabeth Randulff

7Til mitt forsvar skal det sies at vesentlige deler av teksten i denne boken er skrevet for egen maskin. Rundt regnet 400 ulike nett-steder om Ryfylke og reiseliv er saumfart, en endels rekke telefoner er tatt, befaringer er gjennomfrt og mennesker mtt. Hver gang jeg trodde at jeg hadde ftt en viss oversikt over hva som skjuler seg i Ryfylke, s dukket det opp ny informasjon. Ryfylke er en skattkiste uten bunn.

Jeg er stor takk skyldig til alle som har svart p telefoner og e-poster, formelle som uformelle, og gitt sine innspill. Disse tilbake-meldingene har uten unntak vrt til stor hjelp og bidratt til et mer presist og utfyllende innhold. Samtidig er det garantert mye jeg ikke har ftt med meg.

Til slutt har jeg forskt sy alt sammen for kunne n mlet: presentere sunne, miljvennlige, rimelige og ikke minst kjekke friluftsaktiviteter i Ryfylke. Guiden som presenteres her, er bare starten p et prosjekt som aldri kan bli ferdig. Fordi Ryfylke utvikler seg og utvider seg, ikke geogrask, men opplevelsesmessig. Hy Puls - og srlig papirversjonen - vil aldri vre fullt ut dekkende eller oppdatert p alle detaljer. Til det er Ryfylke altfor levende.

Hy puls i Ryfylke er bygd opp p flgende vis: Etter forordene flger en gjennomgang av bakgrunnen for prosjektet, en diagnose

p folkehelsen i Norge samt noen kritiske betraktninger rundt det friluftsbaserte reiselivet som ns - og ikke ns - i Ryfylke i dag.

Hovedbolken i Hy Puls er den kommunevise gjennom-gangen av aktiviteter, muligheter og tilbud. Foruten Ryfylke Friluftsrds 11 medlemskommuner har vi ogs inkludert Gjesdal, som har kystlinje i den aller srligste delen av Ryfylke.

Spredd utover i boken er kortere artikler og (separate) smsaker om ulike relevante temaer som gjelder bde friluftsliv og reiseliv. Til slutt i Hy Puls nnes en omfattende litteraturliste med det skriftlige materialet som ligger til grunn. Aller sist har vi samlet en rekke relevante nettadresser. Jeg anbefaler folk bruke denne listen for nne veien videre inn i Ryfylke.

Denne guiden er ikke ment leses fra A til . Den er ment til bla i og lete fram informasjon fra. Deretter oppfordres leseren til legge Hy Puls fra seg for f hy puls! Stikk ut og nn p morsomme, avkoblende, stimulerende, opplevelsesrike aktiviteter i naturen. Ryfylke oppleves best p egen hnd ute i felten, ikke mellom to permer.

God tur!

Sindre B, Hundvg juli 2010

Forfatterensforord

Denne guiden er tyvegods. Gjennom noen mneder har undertegnede plyd all slags litteratur om Ryfylke og alt det gr an nne p her, og jeg erkjenner synden frst som sist: Jeg har stjlet som en ravn. Plukket litt her og sakset litt der, reformulert, skrevet om eller rettet p. Med dette vil jeg rette en stor takk til de mange som har skildret Ryfylke fr, enten det er i bker, turistbrosjyrer, kommuneplaner, p nettsider eller andre skriftlige kilder. Ingen nevnt, ingen glemt. Men en uvurderlig kilde til kunnskap om landskapet vi lever i, er Stavanger Turistforenings rbker. Uten disse hadde denne guiden vrt mye fattigere p informasjon.

8Ryfylke i stpeskjeenDette er en konklusjon de aller este vil slutte seg til. nsket om vre friske er noe vi alle har felles. Ingen har lyst til ha det vondt, pdra seg livsstilssykdommer, belaste andre. Likevel er det mange som blir rammet. Skal vi tro advarslene som sendes ut fra forskningsinstitusjoner og myndigheter, blir folkehelsen i den vestlige verden stadig skralere. Er vi i ferd med bli sofagriser alle sammen?

Bevegelse er menneskets naturlige tilstand. Vi har behov for bevege oss, vi trenger vre aktive. Bevegelsesglede er s essensielt at det er avgjrende for livs-kvaliteten. Det er unaturlig vre inaktiv, men vi lever i et samfunn som srger for at vi er s lite aktive at fysiologieksperter betegner tilstanden som en mangelsyk-dom.

Norges idrettshgskole (NIH) har sammen med ni andre hyskoler og universitet gjennomfrt en kartlegging av

nordmenns fysiske aktivitetsniv i 2009. Totalt har over 3400 personer i alderen 20-85 r tatt del i kartleggingen. Under-skelsen bekrefter at det store ertallet av nordmenn er for lite fysisk aktive. Vi spiser ikke mer enn fr, men vi beveger oss mindre i hverdagen, noe som gir kt kroppsvekt med negative helseflger.

Vi trenger hyere puls, og vi trenger det oftere. Ikke minst for ungdommen er tegnene p manglende fysisk aktivitet og mye stillesitting alarmerende. I juni 2009 slo norske forskere alarm p samme mte som amerikanske forskere allerede har gjort: For frste gang frykter man at dagens generasjon er s stillesittende at leve-alderen vil bli redusert. Kort fortalt: Vre barn vil leve kortere enn oss selv hvis ikke vi aktiviserer dem. Stortingsmelding 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (Folkehelsemeldingen) understreker at fysisk inaktivitet er fremtidens store helseutfordring.

Det er en myte at nordmenn lever s aktivt og sunt. Iflge Helsedirektoratet er nordmenn i bunnsjiktet i Europa nr det gjelder fysisk aktivitet. Forskerne nner ogs sosiale forskjeller. Samfunnet er i stadig kende omfang tilrette-lagt for at vi ikke skal rre oss. Vi er omgitt av biler, datamaskiner og fjernkontroller. Vi fr gjort nesten alt uten bevege oss, sier seniorrdgiver Anita A. Aadland i Helsedirektoratet. Hun peker p at det srlig er hverdagsaktivitetene nord-menn er drlige p. At vi trener et par ganger i uken og gr mer p sndagstur enn mange andre europeere, hjelper ikke nr vi vinner EM i stillesitting i hverdagen. Dette kan skyldes at vi har strst tetthet av biler pr. familie i Europa og derfor kjrer dit vi skal, selv om avstanden er kort. I mange andre europeiske land er det langt mer vanlig at folk bruker beina eller sykkel som transportmiddel, en logistikk som viser seg vre avgjrende for folkehelsa. - Jo mer konomisk velstand det er i et land, desto lavere er dessverre det fysiske aktivitetsnivet, sier Aadland. (Kilde: Fjell og Vidde nr. 2 mars 2010.)

Norge p bunn

Hva er det aller viktigste for deg selv? Og for dine nrmeste? Noe som du tar for gitt s lenge du har det? God helse.

En av Ryfylkets mange hemmelige idyller er fossen i Vormedalen. Foto: Reiseml Ryfylke/Hanne Sundb

9Medisinen er penbar. Iflge den ferske Aktivitetshndboken (Helsedirektoratet 2009) vil mer fysisk aktivitet vre ett av de tiltak med strst positiv effekt p folke-helsen. I en del tilfeller kan fysisk aktivitet erstatte legemidler, i andre tilfeller redusere behovet for medisiner. Regelmessig fysisk aktivitet og trening kan ikke bare forebygge sykdom, men til og med kurere en rekke sykdommer. S enkelt er det! Men likevel s vanskelig.

NIF og DNT kerSamtidig melder Norges Idrettsforbund om ere medlemmer enn noen gang. Det samme gjr Den Norske Turistforening, 210 000 er passert. Og lsere organiserte idretter som kajakk, klatring, skikjring og terrengsykling har aldri vrt mer pop-ulre. Selv om folkehelsen totalt sett er truet, ns det mange positive tegn p at folk vil opp av sofaen og ut p tur. Men de som trenger det mest, er ofte de som sitter dypest i sofaen. Hanne Thomsen skriver i Stavanger Turistforenings rbok 1992:

Det er en gammel livserfaring at man m ofte tle ubehag for oppn noe godt. Gleden ved belnningen ker med innsat-sen. Det gjelder bare f folk over den lengste mila av alle; drterskelen.

Ryfylke Friluftsrd nsker bidra i denne prosessen. Derfor ble prosjektet Hy puls i Ryfylke iverksatt i 2008. Formlet har vrt lage en oversikt over mulighetene til fysisk aktivitet i friluft - uten motor og altfor stor risiko - i Ryfylke. Tilrettelegging og informasjon er nkkelord. Ambisjonen er senke terskelen for folk est inn i Ryfylkes naturarena. Drstokkmila m kortes ned. Hy puls er et forsk p bygge bro mellom fjord og fjell, mellom idrettsanlegg og natur, tilrettelegge og informere og derved f folk til trre nye ting. I Ryfylke Friluftsrds rsmelding fra 2008 er temaet behandlet med flgende begrunnelse:

Det er en klar trend at mange btfolk sker til omrder hvor det er gjort relativt store tiltak for lette atkomsten til friluftsom-rdene med gjestebrygger, toaletter, tilrette-lagte turstier, informasjon og kildesortering, Det virker som det enkle friluftslivet er p retrett. De este sker mer komfort, selv nr de utver friluftsliv. Friluftsrdet nsker aktivt

formidle de positive opplevelsene det enkle friluftslivet gir, og hper gjennom ulike tiltak fornye interessen for det enkle og tradisjo-nelle friluftslivet.

Derfor er denne guiden bare vellykket hvis den frister folk til aktivisere seg selv. Og med folk menes bde regionens egne innbyggere samt gjester og turister. Hpet er at Hy puls i Ryfylke blir et prosjekt som aldri tar slutt, men snarere en prosess hvor aktivitetstilbudet stadig utvides og forbedres.

Gamle begreper, nytt innholdI en rapport fra det nordiske milj-prosjektet Friluftsliv og psykisk helse (se litteraturlisten side 155) heter det at kroppen ikke er noe vi har, men noe vi er. Menneskets anatomi er utviklet gjennom millioner av r i naturen. Den arven kan ikke viskes bort i lpet av 2-3 generasjoner. Mange forskere hevder derfor at frilufts-livets positive virkninger p menneskets mentale og fysiske helse ligger i det at vi nrmer oss vr opprinnelige livsform.

Trim kan vi f i helsestudio, familiesamvr rundt kaffebordet og naturopplevelser p TV. Men bare p tur kan vi oppleve et samspill. Vi kan vre der med hele oss. Det er ikke slik at man blir mindre mottakelig for naturopplevelser fordi man blir fysisk sliten. Snarere tvert imot forteller mange at sansene pner seg nr pulsen ker.Mennesket er et skende vesen, heter det i Opplev Ryfylkeyene (Stavanger Turist-forening, 2005/2006, side 7):

g p tur er ikke lenger bare et sprsml om frisk luft og mosjon, det handler om mye mer. () Det moderne mennesket har behov for nrhet til naturen og elementene, enten i form av spenning eller kanskje oftere ro og kontemplasjon. Naturen er den strste og vakreste katedralen blir det sagt.

Ryfylke er en slikt katedral. Og Ryfylke er i endring. Det som en gang var et landskap for jakt og overlevelse, er i vre dager ogs blitt en arena for fysisk rekreasjon og lek i et trygghetsksert samfunn. Rogaland har de to tirene fr og etter rtusenskiftet opplevd en fremvekst av fritidssysler som skiller seg fra tradisjonelt frilufts- liv. De frreste driver med frivillig fysisk aktivitet

(mosjon) utelukkende fordi det er sunt, og heller ikke fordi det gagner den nasjonale folkehelsen. De gjr det fordi det er gy.

Det er tilfredsstillende i seg selv bevege seg, det er kjekt oppn fremgang enten man vinner over andre eller seg selv. Idrett og friluftsliv har en egenverdi, og den egenverdien blir forsterket nr den legges til en arena som bringer mennesket nrmere sin opprinnelse. I s mte har Ryfylke helt klare fortrinn.

Friluftsliv er fysisk aktivitet som krever sm investeringer sett i forhold til gevinsten. Medlemskap i et trenings-studio er dyrt. Naturen er gratis. Og minst like sunn. Friluftslivet som sektor har tradisjonelt gitt stor effekt for lite penger. Muligheter for drive friluftsliv er iflge myndighetene et velferdsgode som skal sikres og fordeles jevnt i befolkningen. Rogaland Fylkeskommunes Godt liv i Rogaland, Handlingsplan for folkehelse 2006-2010, slr fast at folkehelse skal gjennomsyre all planlegging.

Mange av dagens fotturister, klatrere, frikjrere, padlere, surfere, dykkere, paraglidere betrakter seg ikke som idretts-utvere eller klubbmedlemmer, men som individer. De identiserer seg i strre grad med sine nrmeste turvenner enn en klubb eller et srforbund. Mlet er ikke ndvendigvis vinne, men mestre noe fysisk og mentalt. Man er sin egen konkurrent, i kamp med naturkreftene, ikke mot dem. I denne sammenhengen er Ryfylke en fantastisk, naturlig arena.

Fysisk aktivitet kan vre hva som helst og er nettopp det. Ofsielt er begrepet denert som all kroppslig bevegelse produsert av skjelett-muskulatur som resulterer i en vesentlig kning av energiforbruket utover hvileniv (Folkehelse-meldingen). I dette inngr mange termer knyttet til fysisk utfoldelse, for eksempel mosjon, frilufts- liv, lek, trening, trim, idrett, kroppsving, fysisk fostring, til og med arbeid. Som Vegard Ulvang sa en gang; det er mye trim i en real husvask. Eller en btvask! Det vi nsker er hyere puls.

Definisjonen

10

Dette er aktiviteteneDette er ingen rapport om den organiserte idretten. Skulle vi tatt med fakta om de mange tusen sm og store idrettsanleggene i Ryfylke Friluftsrds medlemskommuner, ville den egentlige hensikten med rapporten druknet i denne informasjonen. I Hy Puls betraktes Ryfylke frst og fremst som en naturens arena, der skevannet eller klatreklippen er hovedattraksjoner. Hva slags aktiviteter er det vi snakker om? Det er vanskelig nne treffende begrep som favner alle:

Ekstremsport er stigmatiserende og pass. Hva er ekstremt, for hvem? Actionsport er ikke norsk. Friluftsliv trenger dessuten slett ikke vre action preget. Natursport begynner ligne noe. Friluftsidrett er en brukbar hybrid. Temaaktiviteter, eventyrturisme, opplevelsesturisme og sportsturisme har ogs vrt nevnt.

I denne rapporten tar vi konsekvensene av disse vanskelighetene og bruker ulike begrep om en annen, men med hoved-vekt p idrett og friluftsliv. Det er mer

meningsfullt ramse opp eksempler p de aktivitetene vi faktisk mener:

Fotturer Terreng- og tursykling Jakt og ske og matauk Klatring Dykking / fridykking / snorkling Padling Turorientering Seiling / brettseiling / kiting (drageseiling) Ridning Naturfoto og fuglekikking Paragliding og hanggliding

Listen kunne vrt skrevet enda lenger. Utfordringen for en del av de frilufts-idrettene det er snakk om i Hy Puls er at de i begrenset grad har fast struktur og ofte mangler et srkretsledd. Denne guiden nsker sl et slag for idrett og friluftsliv som taper i kampen om anleggs-midler, og som lever p sparebluss i utkanten av det organiserte foreningslivet.

Friluftsliv kan vre s mye mer enn de tradisjonelle fotturene. Bare flg med p ungdommen idag, og hvor kreative de er nr de leker i naturen med moderne utstyr og ukonvensjonell tilnrming.

Stemningsfull natt i Ryfylkeheia.Foto: Espen Mills

11

Skyting p Store Stokkavatnetfoto: Espen Mills

Ny forskning viser at friluftsliv gir enda bedre helse enn annen fysisk aktivitet. For frste gang har forskere forskt sette en prislapp p norsk friluftsliv gjennom en omfattende studie av sammenhengen mellom nordmenns fysiske aktivitet og helse. - All fysisk aktivitet er bra, men i vre studier ser vi at det vre aktiv ute i naturen er mest helsebringende, sier Karl-Gerhard Hem, forsker ved Sintefs avdeling for global helse og velferd. Rundt 400 millioner kroner i ret kan samfunnet spare p at 10 prosent av ikke-aktive nordmenn kommer seg opp av sofaen og ut p tur. Friluftsliv gjr folk sprekere, virker avstressende, gjr folk gladere og gir overskudd. (Kilde: Turistforeningens medlemsblad Fjell og Vidde nr 2 mars 2010.)

Friluftsliv lnner seg

Fylkesmannen i Rogaland rapporter at i lpet av 2004-2009 gikk 29 kvadratkilometer urrt Rogalandsnatur tapt. I 20-rsperioden fra 1988 forsvant 200 kvadratkilometer inngrepsfritt areal fra fylket. Det tilsvarer tre ganger Stavanger kommune. 73 prosent av inngrepene er knyttet til jord- og skogbruk, 17 prosent energi-produksjon og 5 prosent offentlig kommunikasjon. Direktoratet for natur-forvaltnings statistikk og kart for tap av uberrt natur (INON) viser at Rogaland er et av fylkene med strst inngrep i naturen. I dag er det bare to villmarksomrder av en viss strrelse igjen: Kvitlen i Bjerkreim og Dyraheia landskaps-vernomrde i Suldal. Sistnevnte er forvrig nylig blitt utvidet, men det monner lite mot tapene.

Tap av urrt natur

Statens rd for ernring og fysisk aktivitet anbefaler at barn og unge br vre fysisk aktive minimum 60 minutter hver dag for oppn god helse og normal vekst. Voksne og eldre br helst vre i aktivitet minst 30 minutter hver dag. Aktiviteten kan bli delt opp i mindre bolker, for eksempel 3x10 eller 2x15 minutter. Poenget er bli andpusten. Hvordan aktivisere seg?

Bli med ungene i akebakken G med ungene til skolen Ta trappa i stedet for heisen G til butikken Skaff deg en hund og luft den to ganger daglig - minst Sykle i stedet for kjre bil

Aktivitetsrd

Bare fantasien setter grenser for hva man kan gjre i Ryfylke. Man kan stort sett gjre hva man vil i naturen s lenge det ikke er forurensende, s lenge man flger offentlige retningslinjer og s lenge man ikke plager andre, srlig ikke grunneiere, bnder og dyr. Ungdommen i dag og da menes ungdom i alle aldre er oppnnsomme nr det gjelder nne p ting i naturen. Folk sker opplevelser som er lekende og samtidig utfordrende. De fler seg frie og driver p utenfor organiserte treningstider og faste rammer.

Noen ville eksempler: Folk har lagt ut p svmmeturer i Lyse-fjorden, ifrt overlevelsesdrakter og det de trenger for campe pakket i vanntette bager.

Granittplatet Lusahei langt inne ved Blsj er blitt syklet p med fulldempede terrengsykler.

Folk er villige til bre kajakker langs stryk som ikke er padlbare for kunne ta

seg fram til ulike vassdrag der det ellers bare ferdes skere og bevere.

Urbane ungdommer fra Stavanger reiser titt og ofte til Eiane i Forsand kom-mune for buldre (klatre uten tau) p kampesteinene som isen og frostspreng-ningen har lagt igjen der inne.

Tripp-trapp-triatlon med padling fra Oanes til Flrli, lpetur opp Flrli-trappene, over fjellet og ned til Vinddalen og sykkel-tappe til Forsand blir stadig mer populr.

I Ryfylke ns det et mylder av seilere, padlere, klatrere, syklister, fotturister, o-lpere, paraglidere, dykkere, skere, svmmere og badere (med ere!). Barnas turlag er i vekst, det registreres kt bruk av uthavnene, turistforeningen noterer kning i beskstallet p hyttene og det er stadig ettersprsel i nringslivet etter naturopplevelser.

Likevel vger vi pstanden: Ryfylke er et kommersielt u-land for ikke-motorisert

ferdsel og friluftsliv. Regionen har en vei g for ke tilgjengeligheten til Ryfylkes naturomrder for alle som nsker dyrke det enkle og miljvennlige friluftslivet, uten bruk av motor eller tunge tekniske innretninger. Mange er villige til betale for denne tilgjengeligheten. Utviklingen av friluftsbasert reiseliv er kommet lenger andre steder i Norge enn i Ryfylke. En underskelse gjort i 2006 viste at nordmenn est vet svrt lite om Ryfylke. Hele 60 prosent hadde bare hrt litt eller ingenting om den geogrask strste regionen i Rogaland.

I Norge for vrig er det pfallende hvor mange tilbud knyttet til elvepadling, klatring, organiserte sykkelturer, ulike typer kurs og guiding, ridning og andre tilrettelagte aktiviteter. I hvilken grad ns tilsvarende tilbud i Ryfylke? Hvem har oversikt? Hvorfor er det ingen pakketurer til Ryfylke p Norske Bygdeopplevelser? Hvorfor er Ryfylke knapt nevnt nr Dagens Nringsliv presenterer 175 norske reiseml i sitt bilag Aktiv ferie sommer 2010?

Ryfylke et u-land?

12

Friluftsbasert turisme synes vre unde-rutviklet i hele Rogaland. Trolig er vi bare i startfasen av det som kan bli en brebjelke i framtidens reiseliv i srvest. Nr Ekstremsportveko p Voss kan lokke tusenvis av tilreisende deltakere og hundrevis av journalister fra hele verden, hva er da mulig f til i Lysefjorden?

I Stavanger Aftenblad 10. juni 2009 kunne vi lese at den ettertraktede statusen som ekspertsenter (Norwegian Centre of Expertise) er tildelt Fjord Norge, en samle-organisasjon for reiselivet i de re vest-landsfylkene. Direktr i Fjord Norge, Kristian B. Jrgensen, sa til Aftenbladet:

Rogaland er en av de tradisjonelt svakeste reiselivsfylkene, men kanskje det fylket med mest potensial til utvikle seg innen tema-turisme. Fylket har bde fjell, fjord, kyst, hav, by - mange dimensjoner som vi ikke nner andre steder som gir mange anledninger i forhold til tematurismen.

I samme avis lrdag 18. juli uttaler Kongepark-direktr Hkon Lund:

Rogaland har et sterkt nringsliv, men har tradisjonelt hatt for f ferie- og fritidsgjester. Mulighetene er store, og det er et enormt uutnyttet potensial.

Samme erkjennelse har de regionale myn-dighetene ndd frem til for ere r siden i FINK-en; fylkesdelplan for idrett, friluftsliv, naturvern, kulturvern. Der heter det:

Rogaland har gode muligheter for utvikle temareiseliv knyttet til formidling av natur- og kulturhistorie.

Mangfoldet av lett tilgjengelige natur- og kulturopplevelser er et srpreg ved vrt fylke som reiseml. FINK-en lister opp ere spesikke momenter:

Tilbudet innen friluftslivet m vre differensiert og ha lav terskel. Det m skapes en bevissthet og stolthet i befolkningen over naturtyper og -arter og kulturminner som er typiske for Rogaland. Myndigheter og reiseliv m srge for at tilreisende blir like godt ivaretatt som den lokale bruker nr skilting, merking og informasjonsservice i tilknytning til natur-omrder blir planlagt.

Friluftslivet br inng bde ad hoc og forpliktende samarbeid med reiselivet, for eksempel sykkelturisme, btturisme, fjellvandring/stlsturisme, hytteutleie, kystled, fyr.

Helt ned p kommuneplan er Ryfylkes status som u-land registrert. Vi siterer fra Suldals kommuneplan, side 10:

Underskingar viser at Suldal har mange fremoner innan natur, reiseliv og kultur og levekr. Truleg har Suldal eit stort uutnytta potensiale her.

Et godt utgangspunktRyfylke er en del av en unik naturlig arena. I 2004 kret National Geographic Traveler Magazine fjordene p Vestlandet som den best bevarte attraksjonen i verden. Og ingen bestrider at Lysefjorden er blant Norges mest srpregede fjorder. De frreste utenfor Ryfylke vet at Jsenfjorden, Tysdalsvatnene, Hylsfjorden etc ogs er ville og spektakulre, - de har knapt hrt om dem! Ryfylke er en natur-ressurs som kan utvinnes ved aktiv bevaring og forsiktig tilrettelegging.

Allerede ns det gode sporadiske tilbud i Ryfylke; laksesafari i Suldalslgen, kajakk- padling i Hjelmeland, roing i Lysefjorden, ridning i Forsand, guidede fotturer i Sauda etc. Men mulighetene er strre, mye strre. Det gjelder bare ta dem i bruk, og fr andre gjr det. I Nord-Norge nner man svrt ofte svensker i bresjen for lokal villmarksturisme. I Lyngen i Troms har italienere i ere r drevet charterbt-virksomhet der man seiler p fjordene om vren og bedriver skibestigning. Beskende engelske klatrere som drar innover Lysefjorden blir lamsltt av fjell-veggene der inne, og hvor urrt alt er. De kan ikke tro at det bare ns klatreruter p Kjerag og s vidt p Prekestolen. Om 50 r kan det hende vi ler av hvor lite utviklet alt var ved rtusenskiftet. Gamle dager er n! Ryfylke som attraksjon er enn i stpeskjeen.

I friluftsbladet Fri Flyt, en av de strst magasinsuksessene de siste 10 rene, har redaktren ere ganger revet seg i hret p lederplass over norske myndigheter som ikke vet markedsfre Norge som en

destinasjon der nettopp uberrt natur er merkevaren. Folk er interessert i ryne seg, men de er kanskje ikke klar over de mulighetene som ns. Eller de trenger det lille sparket for komme i gang; det nye pakketilbudet som senker terskelen.Og merk: Det behver ikke bare vre pengesterke utenlandske turister som er mlet for markedsfringen. Ogs vi selv, vre naboer og venner, er pengesterke og betalingsvillige, men vi betaler helst for de eksotiske opplevelsene under fjerne himmelstrk. Kanskje gr vr egen gullskatt oss hus forbi?

Det er fristende sitere et hjertesukk fra friluftsmagasinet Ute nr 41 februar/mars 2009, der redaktr Trygve Sunde Kolderup skriver flgende p lederplass:

Mange norske turister er bedre kjent i utlandet enn i Norge (som turister). () Ikke la nordmenn f pass som ikke har reist p ferie innenlands i egen natur.

Hva m gjres?Hvordan ta mulighetene i bruk? Hva kan vi gjre konkret? Et middel kan vre pne tilgangen til offentlige idrettsanlegg, turveier, garderobebygg osv. som nnes fra fr. Bare tenk p de mange hundre grendahusene og bedehusene som ns spredd rundt i Ryfylke: Blir de brukt? Kan de brukes annerledes?

En mlsetting m vre etablere partnerskap mellom idrettsliv, friluftsliv og nringsliv. Et prosjekt som dette kan vre fruktbart for bde ideelle og kommersielle parter. Ved bidra til tilrettelegging for fysisk aktivitet kan tilbudet for regionens innbyggere forbedres, enten de driver p organisert eller p egen hnd. Samtidig kan dette ogs styrke reiseliv og nringsliv, srlig innenfor den delen som fokuserer p Ryfylke som en naturarena. Det er ingen skam tjene penger p friluftsliv, selv om det er unorsk tenke slik.

Mlet er ikke gjre slike aktiviteter til en kommersiell virksomhet der prott alene er drivkraften. Selv om det er mulig tjene penger p friluftsturisme og re vre de som fr det til s sprs det om denne typen nring blir noen gullgruve. Mlet m vre gjre Ryfylke til en mer attraktiv destinasjon totalt sett, der folk blir lenger

13

og gjerne bruker mer penger p tilbudene. Og det fundamentale mlet er f ere mennesker til oppleve hy puls!

Fysisk aktivitet er lnnsomt ikke bare i form av pakker man selger. Aktive mennesker er mer opplagte og mindre fravrende fra jobb og skole, og p den mten ker produktiviteten i samfunnet. Behovet for en rekke helsetjenester blir mindre, noe som igjen gir positive utslag i samfunns-regnskapet. Dessuten er fysisk aktivitet smittsomt! Jungeltelegrafen er effektiv. Finner noen frem til de nye sykkelstiene, er sjansene store for at de fr med seg ere folk neste gang.

Begrensninger og tiltakFor at Hy puls i Ryfylke skal bli et vellykket prosjekt, m det bli mer enn en rapport som blir skumlest og lagt i en skuff. Boka m resultere i tiltak og handling. Eksempler p tiltak som kan vre naturlig sttte i etterkant av dette prosjektet er:

Landingsanlegg (brygger/ramper) for kajakker p eksisterende gjeste- bryggeanlegg eller naturlig ne stoppesteder i skjrgrden og fjordene Trykkluftstasjoner for dykkere Utleie eller utlnsordninger for sykkel Stimulere til hest i nring, dvs hestesport og ridning som en naturlig del av landbruket Stier som er tilrettelagt spesielt for sykling, ridning Dusj og garderobeanlegg for alle slags aktiviteter Markedsfring og informasjon Produksjon av nye o-kart eller turkart Sikring og tilrettelegging av omrder til aktiviteter som orientering, fuglekikking, villmarksspeiding etc Tillatelse for klatrere til borre permanente bolter p klipper som egner seg for klatring enten det er p privat eller offentlig grunn

I dag er det mange begrensninger som hindrer utvikling av Ryfylke som en attraktiv arena for friluftsliv:

Rutetilbudet i kollektivtrakken Folk fr ikke ta med turutstyr p kollektivtrakk (for eksempel kajakker/ sykler p hurtigbter)

Samferdsel og parkering/bryggeanlegg Kursing og kompetanse p service- personell, instruktrer og guider Konkurrerende aktiviteter Skeptiske grunneiere Verneinteresser Informasjon og markedsfring Sikkerhet

I februar 2009 sendte Ryfylke Friluftsrd et brev til Samferdselsutvalget i Rogaland Fylkeskommune hvor nettopp samferdsel ble problematisert:

(Det er) frustrerende se hvor komplisert det er blitt kombinere for eksempel sykkel og offentlig kommunikasjon. () Regionalpo-litiske mlsettinger for kollektivsatsing br inneholde friluftsliv, reiseliv,

folkehelse og universell tilrettelegging. Tematurisme innen sykling, vandring, padling, jakt og ske er en gammel og etablert ferievariant i FjordNorge. () Et godt utbygd friluftsliv er viktig for mange og tilbud om bt, buss og tog avgjr ofte tilgjengeligheten til de mest attraktive omrdene. () Vi trenger returtransporter eller bedre rundturlsninger. () P lang sikt m det utarbeides effektive cargolsninger som gjr det mulig utnytte de fantastiske aktivitetstilbudene naturen i Rogaland byr p, fullt ut og hele ret.

Nok en gang: Tilgjengelighet er stikkordet. Forhpentlig kan Hy puls vre et bidrag i arbeidet med gjre Ry-fylke mer attraktivt for bde ideelt friluftsliv og kommersielt reiseliv.

Om litt er kaffen klar... Foto: Lars Bergerengen

14

StavangerSTAVANGERAreal: 72 kvadratkilometer inklusive yer og ferskvann.

Folketall: 123 850 innbyggere pr. 1. januar 2010, Norges fjerde strste by.

Viktige nettsider: www.regionstavanger.com www.stavanger.kommune.no www.stavanger-turistforening.no www.kolumbus.no (kollektivtransport) www.ryfylke.no www.ryfylke.com www.gjestehavner.no www.havneguiden.no www.aftenbladet.no (regionavis) www.rogalandsavis.no (lokalavis) www.tilgjengelighet.no

Ryfylke Friluftsrd sine anlegg:

Lindy hc-toalett, 160 meter gjestebrygge, tre grillanlegg, kildesortering, turvei, naturlekeplass, infoskilt, gapahuk, sau, hylandsfe (husk bndtvang). Gode muligheter for telting.

Langy overbygget grillanlegg, toalett med dusj, renovasjon, 30 meter gjestebrygge, 1 grill, kildesortering, infoplakat.

Mary mindre steinbrygge, btfester, infotavle, merket tursti. NB: Sauer p beite, husk bndtvang.

Flere detaljer om Friluftsrdets anlegg utover i kapittelet. Se www.ryfri.no for info om GPS-koordinater for gjestehavner og ytterligere info.

Stavanger kommune gir inngende beskrivelser av idrettsanlegg og grntomtder i Kommune-delplan for idrett, fysisk aktivitet og natur-opplevelse 2010-2022. Planen, som ble vedtatt september 2009, gir ogs fringer for hvordan disse anleggene og omrdene skal forvaltes. Blant annet understrekes det at det biologiske mangfoldet i Stavanger skal sikres og utvikles. Stavanger skal flge opp den nasjonale ml-settingen om stanse tapet av biologisk mang-fold innen 2010. Blant annet fordi Stavanger er den tettest befolkede byen i Norge, skal alle arealplaner inneholde en vurdering av konsekvenser for naturverdier og biologisk mangfold.

15

Surf er mulig f til, med rennefart!foto: dne nensen

16

Geogrask er Stavanger liten, men den har mye by p for den frilufts-interesserte. En nyttig kilde for praktisk informasjon om friluftsliv i Stavanger er Erik Thorings bok P tur i Stavangers natur. Den tar for seg 32 naturomrder innenfor kommunegrensene som er tilrettelagt for ferdsel, og beskriver dessuten de (kultur)-historiske rsakene til at Stavangers natur ser ut som den gjr i dag. Et beklagelig faktum som kommer frem i boken, er at Stavangers friluftsarealer er begrensede sammenlignet med andre norske byer. Folketettheten er 3-4 ganger hyere enn i Trondheim og Bergen.

Stavanger er en del av Lg-Jren, et att landomrde som hovedsakelig bestr av myr, sand og stein. Lg-Jren strekker seg fra Ogna-elven i sr til Tungenes i nord. Den nordligste delen inkludert Stavanger kalles Nord-Jren. Byen ligger i et kystlandskap hvor strsteparten av kommunens areal ligger under 50 m.o.h.

Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger omgitt av bebyggelse og landbruk. Byen er nrt knyttet til sj og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (Hafrsfjord, Byfjorden og Gandsfjorden). Det mange ikke vet, bortsett fra fuglekikkerne kanskje, er at Stavanger er landets mest fuglerike by. Innenfor kommune-grensene er det registrert over 230 ulike fuglearter, hvorav rundt 100 hekker eller har hekket.

Foruten vre en arena for friluftsliv, er Stavanger en glimrende base for bedrive fri-luftsliv i omrdene rundt. Selv om det ns ne friomrder innenfor kommunegrensene og ikke minst i byens hemmelige skjrgrd, har bde siddiser og innyttere oppdaget at det virkelig spennende terrenget benner seg utenfor kommunegrensene.

Stavanger

17

Fotturer

Sykling

Fiske

Dykking

Padling

Klatring

Vintersport

Badeliv

Btliv

AKTIVITETER I STAVANGER

FOTTURERBreiavatnet: Hvorfor reise og g langt? For btturister i Stavanger sentrum er en runde rundt Breiavatnet den mest nrliggende turen. I byens hjerte er det registrert nesten 90 ulike fuglearter, og det er et yrende liv ret rundt. Flger du nye med i vannskorpa, kan du f ye p en av de store rretene som fremdeles skal nnes i Breiavatnet. Fylkesmannen i Rogaland mener Breiavatnet har regional verneverdi.

Kvernevik-Hafrsfjordbroen: Starter i selve Kvernevika sr for Viste Hageby. En uni-verselt utformet turvei leder deg srvesto-ver til Smiodden, Stavangers vestligste punkt. Ytterst fra Smiodden strekker det seg et belte med kystlyng-hei sr- og nordover mot henholdsvis Hafrsfjord og Kvernevik. Dette er et av kommunens f gjenvrende omrder med sammenhengende kystlynghei. Lyngkledte bergrabber, grunne myrskk og grsvarte

svaberg er slik landskapet har sett ut i lang, lang tid. Ved innlpet til Hafrsfjord dreier veien srst fram til bebyggelsen ved Hafrsfjordbroen.

Madlatua rundt: Turlypa fra Hafrsfjord-brua til Madlasandnes gr i et historisk omrde mellom naust og brygger og litt pnere friomrder. Ta fatt p turveien fra srstsiden av Hafrsfjord-broen, deretter srover mot Hhammeren og inn i Mllebukta, 6 km i alt. Fluberget med de 250 helleristningene i den blankskurte fjell-veggen, er verd en avstikker. Ta eventuelt en annen rundtur opp i landskapet rundt Madlatu, hvor utsikt er formidabel. Hafrsfjord, som Madlatua er en del av, er et svrt sentralt fugleomrde p Jren, med et stort antall trekkfugler og overvintrende fugler.

Lille og Store Stokkavatn: Et av Nord-Jrens mest attraktive og populre friluftsomrder! Kan kombineres med turer

p Byhaugen og rundt Hlandsvatnet, som ogs har tursti helt rundt. Landskapet rundt begge vannene er frodig og variert, dyre- og fuglelivet rikt.

Stikkord: Store Stokkavatn er 8,2 km og har belyst tursti helt rundt, Lille Stokkavatn har belyst tursti p nordsiden som best kan kombineres med en tur mellom de to vannene og opp p Byhaugen.

Store Stokkavatn egner seg godt for padling, roing og bading. Hlandsvatnet er i perioder preget av algevekst, og er ikke s velegnet for bading. Stavanger Friluftssenter holder til p Dyrsnes, og Stavanger Roklub har sitt klubbhus ved Speidermarka rett vest av Storeholmen.

Se www.stavangerfriluftssenter.no og www.stavanger-roklub.no

Fridykk utenfor GodalenFoto: dne nensen

18

Srmarka: Stavangers strste sammenhengende skogsomrde med byens hyeste punkt p Ullandhaug 135 m.o.h. Srmarka er ideell for korte og lange spaserturer, jogging, terrengsykling og ulike aktiviteter for barn.

Stikkord: 1500 dekar med ca. 8 km turveier og et enda tettere nettverk av stier. 4 km av turveiene har belysning. NB: Nr 3 km av turveiene er tillatt for ridning og skiltet som ridestier. Srmarka er omgitt av levende jordbrukslandskap og en del infrastruktur som gjr omrdet lett tilgjengelig fra alle retninger. Et strre omrde er nylig frigitt av Stavanger kommune til hundeeiere som vil la hundene lpe fritt, se www.stavanger.kommune.no. Stavanger Orienteringsklubb har laget et eget opplegg for turorientering i Srmarka, se http://stavanger.o-klubb.no. Vest i Srmarka nner du Botanisk hage. Skulle det falle sn i Stavanger, er Ullandhaugbakken en av de lengre bakkene for slalmkjrere og skihoppere. Historisk interesserte kan f guidet omvisning p den gjenoppbygde Jernaldergrden (ved hyblokkene ned mot Madla).

Grdem: 2 km tursti fra Ryggstranden bthavn i Harestadvika i nord til Dusavika i sr. En lun granskog med rikt fugleliv, god utsikt ut Byfjorden og enkelte badeplasser langs veien. Svrt familievennlig. Retur samme vei eller gjennom bebyggelsen p Grdem. For terrengsyklister er Grdem-skogen verdt en avstikker.

Breivik-Strmvik: En svrt populr turvei langs Gandsfjorden i Stavangers stre bydel, markedsfrt som Stavangers best bevarte Ryfylke-natur. I hvert fall kan terrenget minne om Ryfylke, og man har n utsikt mot Mary og resten av skjrgrden, som faktisk hrer til den urbane bydelen Storhaug. Turveien snirkler seg langs sjen og er 3 km lang med full belysning. Underveis passerer du mange ne smstrender i ly for vestavinden, med Godalen friluftsbad som den strste badeplassen. Tar du avstikkere inn i skogen fra turveien, nner du sm idylliske lommer som ikke rper at du benner deg i Stavangers mest urbaniserte bydel.

Mosvatnet: En klassiker for Stavangers borgere i de sentrumsnre bydeler. Dette er byens suverent mest brukte friluftsomrde med over en halv million rlige brukere iflge en telling fra 1995. Ca 3 km lyslype. Over 140 fuglearter er registrert i den tette og gamle bkeskogen, som ogs har innslag av bjrk, furu og gran. Muligheter til ske ved Mosvangen camping. Det anbefales ikke bade i Mosvatnet.

Preikestolen fra Stavanger: Ferjen gr fra Stavanger til Tau omtrent en gang i timen. Korresponderende buss til Preikestolhytta (info om returtid gis p bussen). Turen til Preikestolen er 3 km, med hydeforskjell p 350 m. Det er beregnet 4 timers gange til Preikestolen og tilbake. Varighet ca. 8 timer totalt inkl. reisetid. Avgang daglig 18. mai - 14. september. Mer info om Preikestol-omrdet under Strand og Forsand kommuner.

Vaulen: Et skjermet og lett tilgjengelig friomrde med skog og grasplener ved Gandsfjord, nrmere bestemt i enden av Stasjonsveien p Vaulen, Hinna bydel. Badeplassen ligger lunt til og er blant byens strste og mest beskte. Spesielt ne badeforhold for de sm. God gangvei til Hinna badeplass. Kan ogs kombineres med turveien srover mot Gausel. Parkeringsproblemer p varme dager. Badeplassen har seks mindre sandstrender, lekearealer for barn, sandvolleybane, ballkker, stupebrett, rampe ut i sjen for bevegelseshemmede og toaletter. Fra Vaulen kan man flge ny turvei langs dobbelsporet nordover mot Stavanger.

FriluftssenterStavanger Friluftssenter p Dyrsnes ved Store Stokkavatn er en kommunal friluftsbase som tilbyr lring og gode opplevelser innen natur, milj, landbruk og friluftsliv for sm og store. Her kan du blant annet leie kano og kajakk, eller g gjennom lyper med ulike poster som forteller mer om naturen man ferdes i. Senteret driver ogs Gausel fritidsgrd i Hinna bydel, en populr besksgrd med 4H-status. Se www.stavangerfriluftssenter.no.

Stokkavatnet vinteren 2010. Foto: Espen Mills

Matlaging i det fri. Foto: dne nensen

19

Is p Store Stokkavatn fr siddisene til nne fram skytene.Foto: dne nensen

20

P Lindy kan man se godmodige hylandsfe.Foto: dne nensen

21

Ullandhaug, Byhaugen og Tastaveden er tre av de hyeste toppene i Stavanger kommune, alle med ne friomrder og skog i tilknytning.

Byyene, med Hundvg som den strste, er den srligste strre skjrgrden i Ryfylke. Hundvg har et godt friluftstilbud, se avsnittet nedenfor. ya har vrt tilholdsted for strre samfunn i oldtiden, og det er funnet spor etter mennesker 9000 r tilbake i tid. P sikt er det hp om f en sammenhengende turvei rundt hele Hundvg.

De tilhrende yene (med vei og bro) Roaldsy, Bjrny og Ormy er svrt tett utbygd og har begrenset med offentlig friareal. De brolse yene Sandholmene, Langy, Vassy, Lindy, Hellesy, Kalvy med ere blir nevnt i fortsettelsen av dette kapittelet, og er alle attraktive for turfolk som nsker padle, ske, dykke eller g smturer.

Lundsneset, Hundvg: Lundsneset friomrde er lett tilgjengelig bde for de som ankommer med bt og bil. Her ns turstier, skog, utescene, bade- og skemuligheter. Turveien gr gjennom natur og kulturlandskap med utsikt mot Ryfylke. I granskogen p Lunde hekker grhegrene. Rdyrene liker seg godt i dette varierte landskapet som bestr av dyrket mark, grasbeite og treklynger.

Lundsvgen naturskole har det eneste akvariet i landsdelen som er pent for publikum. Andre aktiviteter: Bading, ske fra brygga, minigolf, btutleie med redningsvester, skreddersydde sketurer/sightseeing for grupper med og uten bespisning, snorkelsafari, vadesafari, bananabttur, tebygging, pannekaker over bl og annen lek. Skoleomrdet er spesielt tilrettelagt for funksjons-hem-mede. Se www.lundsvagen-naturskole.no.

Ulsnesskogen/Trollskogen, Hundvg: Et tidligere militrt omrde som ble frigjort til friomrde i 1998 er blitt et av Stavanger neste utfartsteder for smbarnsfamilier og barnehager. Johan Kulleseid, en pensjonist med bopel i en av lavblokkene p Hundvg, har lagt ned en formidabel innsats for tilrettelegge

omrdet med stier, bord, benker, permanente griller og gapahuker. Her ns attptil et avlukke med utedo. Hvorfor ikke ta med barna ut i Trollskogen og feire fdselsdagen i det grnne? Stien langs kysten anbefales spesielt, med en tur innom et par spennende bunkere fra krigen hvor ungene nner veien gjennom tunneler. Det ns mulighet til fortye egen bt midlertidig i bthavna p Saltnes like nord for Trollskogen.

Store Mary: Denne perlen rett st for Breivik bthavn er de siste rene ryddet og tilrettelagt for friluftsliv av Naturvernforbundet i Rogaland. I sju r har ivrige dugnadsfolk ryddet, svidd av og restaurert det gamle kulturlandskapet p Store Mary. Erfaringene fra arbeidet er samlet og utgitt i eget hefte, se litteraturlista. ya er friomrde, eid av Stavanger kommune.

Rett nord for ya ligger Litle Mary sjfuglreservat med begren-sninger mot g i land i hekketida. Det anbefales skjerme Litle Mary for all trakk fra mennesker. I noen tidsrom i sommer-sesongen gr det gratis badebt fra Breivik bthavn og ut til Mary. Bten har ingen pmelding. Se mer info p www.rogaland.naturvern.no.

Lindy, Hellesy, Tunsy, Kalvy: Disse yene ligger som perler p en snor st for langt mer bermte Lindy og er relativt ukjent for de som ikke har drevet aktiv utforsking av Stavangers skjrgrd. Her bor det folk og det ns enkelte hytter, men yene er p ingen mte nedbygd og du nner naturhavner.

seile eller padle rundt i dette farvannet kan vre nt nok i seg selv. Rutetilbudet til yene er ogs svrt godt i og med at det bor folk der. Avgang fra Bagerbrygga mellom Jorenholmen og Fiskepiren (Hurtigbtterminalen).

Lindy er den ya som er mest tilrettelagt i form av offentlige bryggeanlegg og tilhrende fasiliteter. Se for vrig mer info under punktet Btliv lenger bak i kapittelet om Stavanger.

Ryfylkinger nler ikke med ta snen i bruk, hvis den kommer.

Foto: Per Inge Fjellheim

22

Stavanger er en overkommelig og opplevelsesrik by sykle rundt i, selv om sykkelstinettet kunne vrt bedre. I tillegg er byen et godt utgangspunkt for lengre sykkelturer nordover i Ryfylke (y-hopping) eller srover p de mindre trakkerte veiene i Sandnes og Sola.

Bydelssykkelturer i Stavanger: Et must for alle som vil sykle i Stavanger er Sykkelkart Stavanger, en brosjyre med detaljerte kart som oppdateres jevnlig. Kan lastes ned bydelsvis fra www.stavanger.kommune.no eller ved henvende seg til Service-torget i Stavanger kommune. P dette kartet er det ogs avmerket severdigheter langs de ulike rutene.

Sykkeltopptur: Et sykkelturtips er fra topp til topp i Stavanger, etter Helge Johansons forslag i Stavanger Aftenblads guidebok Helgeturen fra 2006. I lpet av 2-4 timer, med start i sentrum kan du sykle innom Stavangers fjelltopper Varden p Storhaug, Vlandspib, Ullandhaug, Byhaugen og Tastaveden. De ekstra spreke kan ogs f med seg Madlatu. Jttnuten er militrt omrde og ikke tilgjengelig.

Utleie: N er det mulig leie sykkel p turistinformasjonen i Stavanger. 20 sykler str klar til bruk hele ret. Det flger sykkelves-ke og hjelm med sykkelen. For mer info, kontakt turist-informasjonen i Stavanger, www.regionstavanger.com.

yhopping: Fra Stavanger gr turen med buss til Rennesy, eventuelt videre til Finny. Begge kommunene tilbyr srdeles ne sykkelturer uten altfor store hydeforskjeller. I Finny kommune ns det en familievennlig tur p et par dager i smkupert terreng hvor du sykler langs kysten gjennom pent kulturlandskap.

Overnatting kan skje p eldhuslemmen hos Terjer Hidle p Nord-Hidle (www.nordahidle.no). Her har du mulighet til f deg et velsmakende mltid av egenproduserte grdsprodukter. Dag to tar du ferje til Sjernaryene, der du sykler Bjergy rundt og Kyrkjy p langs. Om ettermiddagen gr turen tilbake til Finny. Deretter tar du buss tilbake til Stavanger. Mer info p www.regionstavanger.com. Se ogs avsnittene om sykling i kapitlene om Rennesy og Finny.

Lengre turer: Med utgangspunkt i Stavanger kan du velge to lange turer med ferje og sykkel som transportmiddel:

Sykle til Preikestolen! Ta sykkelen gratis med p Tau-ferja, sykle srover forbi Jrpeland i naturskjnne omgivelser opp til Preikestolen Fjellstue, g det siste stykket til fots. En n dagstur, men kanskje ikke med smbarn som ikke kan sykle selv. Rundt 2 mil fra Tau til Fjellstua.

Sykle til Kjerag! Ta sykkelen gratis med p Lysefjord-ferja, enten fra Stavanger sentrum eller fra Lauvik. Turen inn Lysefjorden og opp de 27 hrnlssvingene fra Lysebotn blir et minne for livet, ikke minst korketrekkertunnelen! Fra ygardsstl er det 2 timers fottur inn til Kjerag. Etterp venter 3-4 mil over fjellet og ned i Sirdal der du kan overnatte for eksempel p Sirdal Hyfjellshotell p Fidjeland. Siste etappen tilbake til Sandnes eller Stavanger blir 10-12 mil i mektig fjell- og kulturlandskap. En tur for viderekomne syklister/fotturister.

Tursykkelorientering: Stavanger-kart med ulike poster fordelt bydelsvis kan hentes i diverse sports- og sykkelbutikker samt p Servicetorget i Stavanger kommune. Du kan sykle til postene nr

Sykling Terrengsykling p Rennesy er populrt, hvis man holder seg p etablerte stier. Foto: Sindre B

23

det passer deg i det tempoet du foretrekker gjerne fordelt p ere dager. Postene henger ute fra 9. mai til 1. oktober. Sprsml p hver post som kan ende i premie! Et kjekt tiltak for en familie p hjul som nsker bli bedre kjent med Stavanger. For mer info, se www.stavanger.kommune.no.

Terrengsykling: Stavanger har begrensede friomrder og presset er stort fra ulike brukere. De siste rene har terrengsykling blitt en populr aktivitet som griper om seg i ere aldersgrupper. I Stavanger ns det ere hemmeligheter enn du skulle tro innenfor bygrensen. En fordel er at de grnne lungene kan ns fra hvilken som helst bydel uten at du behver ta sykkelen p bilen. Vr klar over at de kommunale myndighetene ikke nsker oppmuntre til terrengsykling p grunn av fare for slitasje og erosjon i srbare omrder, samt konikter med andre

brukergrupper. Terrengsyklister oppfordres derfor til vre varsomme og ta hensyn hvis man velger sykle i Stavangers friomrder.

Vi nevner likevel noen av de mest brukte omrdene for terrengsykling hvor aktiviteten har pgtt en periode. Husk alltid ta hensyn til gende samt rbeinte nr du sykler!

Srmarka er et etablert treningsomrde for distriktets terrengsyklister. I ny og ne er Srmarka ogs konkurransearena for lokale stevner eller Norgescup. Omrdet er ikke strre enn at du rekker over det hele i lpet av en lang sykkelkt, men et tett nett av stier og grusveier srger for at du stadig kan nne nytt terreng i Srmarka som du ikke oppdaget forrige gang. Underlaget bestr av skogbunn med en del rtter, grunnfjell, grusveier og ikke s rent f gjrmepartier i fuktige rstider.

Byhaugen-Stokka er et avgrenset omrde lite brukt av terrengsyklister, men velegnet til formlet. Med utgangspunkt i Byhaugkafeen kan den ivrige terrengsyklist nne spennende terreng p Byhaugen og i liene ned mot begge Stokkavatnene, langs Dyrsnes ved Store Stokkavatn og ikke minst i Mississippi-skogen i nordst. Herfra kan man kombinere det med en tur rundt Tastaveden. Alt i alt blir dette en solid sykkelkt for det meste p n sti, kun brutt opp av korte transportstrekk p grus eller asfalt.

Hundvg har Lundsneset og Trollskogen som de to grnne lungene av en viss strrelse. Lundsneset er preget av lengre strekk p grusvei (2-3 km), mens Troll-skogen p Ulsnes er kjennetegnet av smale stier og tekniske utfordringer p svaberg.

Strand Sykkel Klubb har bygget egen utforlype som er innenfor rekkevidde for Stavanger-syklister.

Foto: Thomas Syland

24

P Humpebrygg ved Saltnes p Hundvg kan det vre sk f. Foto: dne nensen

25

Sjske: I Stavanger trenger du ikke dra lenger enn til Grasholmen eller Kalhammeren for variert godt ske fra land. Hele Byfjord-kyststrekningen fra Kalhammeren til Tungenes kan gi bra uttelling for en hobbysker. Du kan ske med stang fra svaberget, for eksempel er Kvernevik ett av ere steder som egner seg godt. Her er det brdypt, med gode muligheter for torsk, lyr, hvitting og sei.

I Hafrsfjord er det mye sjrret, og dersom du sker i de grunne vikene om vren, kan du vre heldig f denne otte sken. Mllebukta, ved monumentet Sverd i fjell er et hett tips.

Stavanger Deep Sea Fishing Club (www.sdsfc.no) og MS Tordenskjold tilbyr i samarbeid med Hummeren Hotell skeopplevelser for sm og store grupper utenfor Tananger. Btene som brukes har plass til 4 -12 personer. Fiskeutstyr og agn er inkludert.

Bt kan ogs leies fra bl.a. Lundsvgen naturskole p Hundvg, www.lundsvagen-naturskole.no.

Ferskvannsske: Det er godt ske etter rret og rye i Stavanger kommune, og alle under 16 r kan ske gratis. Voksne m kjpe skekort til Store Stokkavatn,

Mosvatnet og Hlandsvatnet. Fiske-sesongen varierer noe, se nedenfor:

Hlandsvatnet: Trolig det beste ske-vannet p Nord-Jren. rret og rye. Det er tillatt med hndsnre, stang og oter i perioden 1. mai til 31. oktober. Fiskekort kan kjpes p de to lokale bensin-stasjonene, Kvernavik bilistsenter (Shell) og Revheim servicestasjon (Esso). Hlandsvatnet kan i enkelte perioder vre skjemmet av sterk algeoppblomstring.

Store Stokkavatnet: Her er det stor sk, av bde rret og rye, samt mulighet til f l. Fiske med stang og hndsnre er lov hele ret fra kommunal grunn. Isske er lov nr forholdene tillater dette. Fiskekort kjpes hos Intersport Hidle i sentrum eller Stavanger friluftssenter p Dyrsnes. NB! Det er forbudt fange sk som er mindre enn 25 cm.

Mosvatnet: Sentrumsnrt rretske fra 1. juni til 1. november. Av hensyn til fuglelivet er det kun lov ske innenfor avmerkede soner. Bare stangske med ue eller makk er tillatt, se egne oppslag. Fiskekort hos Intersport Hidle eller Mosvangen Camping.

Mulighetene for ske i og rundt Stavanger er gode, bde med bt og fra land, selv om ringrevene alltid vil mene at det var mer sk i gamle dager. Se ogs www.fylkesmannen.no/rogaland for generell info om ske.

Den skal tidlig krkes... Foto: dne nensen

En folkesti er en skiltet rundlype gjennom lett terreng der hver kilometer er markert med kilometerskilt. Disse skiltene motiverer ere til g oftere og lenger enn de ellers ville gjort. Hver bydel i Stavanger har sin folkesti. Stiene er 3-5 kilometer lange og gr gjerne gjennom urbane strk. Folkestiene kan dermed bli en anledning til bli kjent med nye bydeler i Stavanger. Det er laget egne brosjyrer med kart, se www.stavanger.kommune.no.

Folkestiene

26

I Stavanger er Stavanger Dykkerklubb (www.stavangerdykk.com) og Jren Dykkersenter (www.jdykk.com) de mest sentrale klubbene.

Anbefalte steder dykke: Klovningene lengst st i myfjorden er noen sm holmer som ligger inneklemt mellom strre yer, og utgjr en naturlig passasje for tidevannet inn og ut fra de lange fjordene lenger st. Her kan man bli tatt av strmmen, noe som vanligvis ikke er et problem i Stavanger-skjrgrden. Srg for over ateberedskap!

Horge er en liten rund y som ligger enda lenger st i retning Tau, og som har dypt vann p ere kanter med tilhrende dypvannsarter. Her kan man velge mellom veggdykk p vestsiden til slak sandbunn p stsiden.

Lindysundet er et eldorado for biologi-interesserte, tekniske dykkere. Blant annet skal den sjeldne korallarten Paramuricea placomus nnes her.

Steinsybassenget, Pin p folkemunne, er en gammel dumpingplass for skipsvrak og annet skrot.

Fra Breivik og srover mot Hillevgsvatnet er det ogs ere ofte brukte dykkesteder.Rudolf Svensen, en av dykkerne som str

bak nettstedet www.uwphoto.no, bor p Hundvg og har registrert over 70 dykk rett fra huset sitt og ut fra Saltnes p vestsiden. Han skriver flgende i en artikkel om myfjorden p dette nettstedet:

Kommer en sjveien til Stavanger, er sjansen stor for at en seiler inn my-fjorden. Denne sjveien til Norges oljehovedstad er kanskje en av landets mest tra kkerte fjorder. () Hvem skulle tro at under den mrke over aten er et liv og en artsrikdom som best kan sammenlignes med de tropiske regnskogene. Mens man snakker om plassere et utedo p toppen av verdens hyeste fjell, Mount Everest, p grunn av at tilstrmningen av mennesker er s stor, nnes det enn enorme omrder rett utenfor stuedren som aldri har vrt beskt av mennesker. Alt man trenger for kunne utforske disse omrdene er dykkeutstyr og evnen til bruke dette.

Dykking

Det er en geogra sk kuriositet at Austre my hrer til Stavanger. For komme dit m du kjre ut av Stavanger, inn i Randaberg, under fjorden og inn i Rennesy kommune, over Vestre my til du kommer til Austre, som egentlig er samme ya atskilt av en smalere landtunge av morenemasser. Austre my har en n smbthavn p srsiden i nrhet av helleristningene, for vrig Skandinavias strste og mest motivrike helleristningsfelt. Det er ogs mulighet til kortere spaserturer. my Fjordferie tilbyr utleie av feriehytter ved sjen, hvor man blant annet kan vre med vertskapet p trekking av krabbeteiner. Se mer informasjon p Austre my Vels hjemmeside:www.austre-amy.no

Delt y

Internasjonale forskere har sltt fast at Austre my med sine helleristninger var den vesentligste religise (og dermed politiske) samlingsplassen i Rogaland for over 3000 r siden. Tett i tett i en stripe p srsiden av ya ns bilder av bter, mennesker, dyr, kser, fotsler, sklgroper, ringformer og sk.

Hell eristninger

Undervannskamera kan sette en spiss p snorklingen.Foto: Rudolf Svendsen, uwphoto.no

Helleristning p Austre my. Foto: Vidar Austvik

27

PADLINGStavanger Kajakklubb er en av landets strste og har ambisjoner om arbeide for kt tilgjengelighet og tilrettelegging for kajakk i Ryfylke. Se www.stavangerkajakk.no. En annen kilde til informasjon om padling i Stavanger er www.utinaturen.no.

KLATRING/BULDRINGMan skulle ikke tro at det gr an klatre utendrs i Stavanger bortsett fra i trr, men det er visse muligheter for de som nsker det, til og med nr sentrum. Midt i Bjergsted-parken ns en klippe med dryt 20 buldreproblemer p relativt hardt niv, se www.buldreinfo.com. Langs Litle og Store Stokkavatn kan de som speider til siden nne topptaufester p noen klipper, trolig hengt opp av speider-grupper. Topptaufester ns ogs p Madlatu og en klippe p Drageberget p Hundvg. Kvaliteten p klatringen er s som s.

VINTERSPORTStavanger blir neppe en vintermetropol, til det er klimaet for mildt. Men en og annen vinter fryser det p eller legger seg sn i mer enn to dager. For skyteinteresserte er Vannassen p sen, Mosvatnet samt en sjelden gang Stokkavannene de mest aktuelle alternativene. I tillegg kommer smvann og tjern som nnes spredd i bydelene. For skiinteresserte er golfbanen p Madla det frste stedet dra hvis det snr i Stavanger. Det skal ikke mange centimeterne til fr det kjres opp spor der! Melshei i Sandnes og Brekko i Gjesdal er ogs innen rekkevidde for langrenns-entusiaster p Nord-Jren. Her faller det mer sn enn i byen, og det kjres opp spor i lyslypene. Paradokset er at Stavanger er en av byene i Sr-Norge med lettest tilgang til variert hyfjellsnatur der snen blir liggende til langt utp vren. Mange legger den siste skituren til Hunnedalsheia (en time unna) eller Kjerag (to timer unna) seint i mai eller begynnelsen av juni. I disse omrdene er det heller ikke langt mellom Turistforeningens hytter.

BADELIVStavanger har en kystlinje p 145 kilometer inklusive yene, s det er gode muligheter for bading. Badevannskvaliteten er relativt god, kanskje med unntak av de innerste

delene av kommunens kystlinje i Gands-fjord. Av ferskvannene er det spesielt Stokkavannene som blir brukt.

Sjvann: Det henvises spesielt til det som er skrevet om Vaulen og Godalen bade-plasser, som er byens lettest tilgjengelige og mest populre badeplasser. Emmaus-stranden langs turveien mellom Godalen og Breivik er spesielt egnet for smbarn.

P Hundvg og tilhrende byyer ns ne strender p Saltnes, Humpebrygga og ikke minst Sandvgen p Skeie, ved Lundsvgen naturskole, i Grnnevig p Buy samt andre mindre tilrettelagte badeplasser p Bjrny og Skolebrygg. Badedammen under Bybroen er et eget saltvannsbasseng med sandstrand og parkanlegg rundt som er rustet kraftig opp de senere rene. Badedammen ble frst anlagt p 1800-tallet, senere rehabilitert i 2004. I Hafrsfjord er det spesielt Mllebukta ved Sverd i fjell-monumentet p Madla som blir brukt.

Ferskvann: Store Stokkavatn har ere gode badeplasser enten man er ute etter smklipper eller strender. Vannassen, Mosvatnet og Hlandsvatnet har variabel vannkvalitet.

Det er ere viktige hekkeplasser for sjfugler i Stavangers skjrgrd. P de mindre yene i Byfjorden og rundt Hundvg hekker skemke, terner, siland og noen steder knoppsvane og rfugl. NB! Fuglene m ikke forstyrres i hekketiden, som strekker seg fra april til juli. De kan da skremmes fra egg og unger. Nord-siden av my er svrt langgrunn, og dette gjr omrdet til et meget viktig overvintringssted for fuglearter som grstrupedykker, horndykker, sjorre, rfugl, siland, storlom og storskarv.

Rikt fugleliv

Engyholmen Kystkultursenter er stedet for deg som er interessert i gamle ro- eller seilbter. Her kan du leie eller lne deg en fring eller seksring p tur ut i Stavangers skjrgrd. Andre maritime aktiviteter som tilbys p Engyholmen, er snekring, knuter og tauverk. Se mer info p www.engoyholmen.no.

Kystkultur

Firmaet Matsafari tilbyr i samarbeid med Stavanger Turistforening arrangementer innen teambuilding og blturer i kombinasjon med naturopplevelser. Det arrangeres turer hele ret med fokus p ne naturopplevelser, enten det er i hyfjellet eller langs kysten. Se www.matsafari.no.

koturisme

Fjordevents kan tilby diverse naturbaserte aktiviteter som kajakkpadling og guidet vandring i heia, men livnrer seg primrt mot grupper fra bedrifter som nsker tur i RIB-bter og lignende. Se eventuelt mer p www.fjordevents.no.

Eventbyr

n.o

Hvorfor ikke plukke buketten selv?Foto: dne nensen

Blmeisen. Foto: dne nensen

28

BTLIVStavanger har en forbausende stor skjrgrd velegnet for friluftsliv. Byyene fra Hundvg og stover kan du utforske i dagevis. Langy og Lindy er gode tips for deg som ferdes i kajakk eller egen bt. Se detaljer nedenfor eller klikk deg inn p www.havneguiden.no eller www.gjestehavner.no.

Liste over btforeninger:

Buy Btforening: www.buoy-bf.no Dusavik Btforening: www.dusavikbatforening.no Forus Btforening: ingen kontakttelefon Jttvgen Btforening: www.jb-forening.no Hillevg Btforening: tlf 922 84 052 Hundvg Btforening: www.hundvaag-batforening.no Kvernevik Btforening: post@kvernevik-batforening.no Lundsvgen Btforening: www.lundsvagen-batforening.no Ramsvik Motorbtforening: tlf 415 31 065 Seilforeningen 1928: www.seilforeningen1928.no Stavanger Motorbtforening: www.smbf.no Stavanger Seilforening: www.stavangerseilforening.no Ytre Hafrsfjord Btforening: tlf 480 38 984 stkanten motorbtforening (Breivik): tlf 951 17 556 yane Btforening: Gu-loela@online.no

Gjestehavner: Stavanger har ere smbthavner, gjestebrygger og gjesteplasser for beskende btturister. De offentlige anleggene ns i Vgen og ved Oljemuset.

Gjestebryggen i Vgen ligger midt i sentrum. Du kan fortye til de kraftige molobryggene eller til kaikanten innenfor. Du ligger trygt i havnen, men sterke nordlige vinder sjenerer og gjr havnen urolig. Innseilingen er ren og enkel, men farvannet er meget trakkert. NB: P grunn av stor pgang fra svre cruiseskip, har havnemyndighetene lagt begrensninger p tilgangen til Vgen for smbter. Sjekk p forhnd www.stavanger.havn.no.

Gjestehavnen ved Oljemuseet, Brevig, er anbefale for mindre bter. Her ns plass til bter med maks lengde p 40 fot.

Et tredje alternativ i sentrum er Bekhus gjestehavn i Banavig, rett vest for Bybroen over til Grasholmen og Hundvg. Gjestehavnen kalles ogs Badedammen og har kontaktinfo her: www.badedammen-vest.no.

Ellers kan det vre gjesteplasser oppdrive i Hillevgsvatnet, Slyst, Galeivgen, Lundsvgen og Saltnes (alle tre p Hundvg), Dusavik ved Vardeneset, Breivik i stre Bydel, Vaulen og

my-fjorden er sjelden vindstille. Foto: Sindre B

29

Jttvgen. I tillegg nevner vi spesielt Storevg srst p Austre my, som geogrask hrer til Rennesy, men som er en del av Stavanger kommune. Austre my btforening har lagt ut en gjestebrygge innerst i havnen. Om det ikke skulle nnes ledig plass her, kan du legge deg p svai i Litlevgen. Dette er et godt utgangspunkt for turer videre inn i Ryfylke.

Naturhavner: Store Mary ligger i innlpet til Gandsfjorden, rett st for Stavanger sentrum. Fra Wyllerfyret er det 670 meter over til Store Mary, en y med svabergkyst, spredt skog og rsslyng. De pne arealene med grasmark og lynghei var i stor grad gjengrodd med einer og lauvskog, men er n langt mer brukervennlig etter intens skjtsel fra ildsjeler. Fugler som er knyttet til blandingsskog og ut-mark har etablert seg p Mary. ya har gjennomgtt revis med planmessig skjtsel for gjenopprette gammelt kulturlandskap.

En gammel steinkai, fortyningsbolter og ankringsmuligheter for fritidsbter nord og nordst p ya. Rester av bygninger, drifte-veier, steingjerder, beiter og innmark er fortsatt godt synlige. Med sin nrhet til Stavanger sentrum er Mary et typisk btutfarts-omrde. Det er et stort antall holmer og skjr og grunnvanns-omrder som gjr Mary srlig interessant som fuglelivsomrde. NB: Unng de vernede omrdene p Litle Mary like nord for Store Mary.

Lindy ligger et par km nordst for Stavanger sentrum, mellom Vassy og Hellesy, og er et mye brukt btutfartsomrde med gode havnemuligheter. ya er smkupert og skogbevokst (vesentlig barskog). Svabergkyst ut mot Hgsfjorden. P stsiden ns en lun og god havn, men sterke srlige til stlige vinder kan vre sjenerende. Bryggeanlegget kan fort bli fullt, og da kan det vre greit bruke btfestene isteden.

Ryfylke Friluftsrd har produsert en egen brosjyre for Lindy, se www.ryfri.no. Lindy har 3 km sti som gr gjennom lauvskog, gran-skog og pne kulturlandskap. Det er gode forhold for ske med stang fra land. Ryfylke Friluftsrd har dessuten tilrettelagt med handikaptoalett, 160 meter gjestebrygge + btfester, 3 grillanlegg i betong, kilde-sorteringsanlegg, turvei, naturlekeplass og informasjonsplakat. Her ns ogs grdsbruk med sauer og hylandsfe. Lindy anlpes av rutebt ere ganger om dagen, se www.kolumbus.no.

Langy ligger rett st for Lundsneset p Hundvg. Denne ya og holmene nordover utgjr en variert smkupert skjrgrd som er svrt populr blant smbtturister. Her ns svabergkyst, knauser, spredte trr og rsslynghei. Boliger p den srlige delen av ya. Mye brukt btutfartsomrde. Bra tilrettelagt for store grupper/elevklasser med overbygget grillanlegg, hc-toalett med dusj, renovasjon, i alt 30 meter gjestebrygge, n grill, kildesorterings-anlegg, informasjonsplakat. Skulle det vre fullt p bryggene, kan du legge deg p svai eller fortye i land. Havnen ligger noe utsatt til for sterke stlige og srlige vinder.

Skjrgrden st for Lindy, med blant annet Hellesy og Kalvy, er mer preget av hytteliv, men enkelte ne fortynings-

eller ankringsplasser ns for den som leter.

I Gandsfjord ns det f lune naturhavner, men i Gauselvgen p vestsiden kan man ske ly i den vesle skjrgrden like sr for Boganes. Obs: Dette er et viktig hekke- og nringsomrde for fugler. Unng bruk hvis mulig, srig i hekkesesongen.

UTVALGTE TILBYDERE AV AKTIVITETER OG OVERNATTING:

Camping: Stavangers campingplass ligger p Mosvangen ved Mosvatnet, 20 minutters spasertur fra sentrum. Se www.regionstavanger.com eller send epost til info@mosvangencamping.no Eventbyr Fjord Events: www.fjordevents.no Fjellsport og klatring: www.stavanger-turistforening.no eller www.brv.no Generell turistinfo: www.regionstavanger.com Lundsvgen Naturskole (Hundvg): www.lundsvagen-naturskole.no Padling: www.utinaturen.no, www.stavangerkajakk.no eller www.ryfylkekajakk.no Sykkelutleie: Spinn sykkelshop i Hillevg, www.spinn.no eller se www.regionstavanger.com Stavanger Friluftssenter: www.stavangerfriluftssenter.no Stavanger Guidecompani: www.guidecompaniet.no Stavanger Guideservice: http://home.c2i.net/rhelgoe/ Terrengsykling: Enkelte turer er beskrevet p www.terrengsykling.no

RY-FRI p utfart til Store Mary. Foto: dne nensen

Rogaland fylkeskommune har etablert landets frste nettside som informerer om offentlige omrder og bygningers fysiske utforming. Nettsiden er et eksempel p universell utforming satt i system.

www.tilgjengelighet.no

30

SandnesSANDNESAreal: 354 kvadratkilometer

Folketall: 64 671 pr. 1. januar 2010,

Viktige nettsider: www.sandnes.kommune.no www.regionstavanger.com www.ryfylke.no www.ryfylke.com www.kolumbus.no (kollektivtransport) www.gjestehavner.no www.havneguiden.no www.stavanger-turistforening.no www.aftenbladet.no (regionavis) www.sandnesposten.no (lokalavis)

Ryfylke Friluftsrd sine anlegg :

Holmavika badeplass p stsiden av Gandsfjorden, om lag 5 km nordst for Sandnes sentrum, romslig gjestehavn bygget av Ryfylke Friluftsrd. P-plass, hc-toalett, tre griller, kildesortering, infotavler.

Tingholmen holme ca. 7 km st for Stavanger. Sandnes nordligste y. Hc-toalett, grill, ombord- og iland- stigningsbrygge, btfester, miljstasjon. Gode muligheter for telting.

Vadholmen mellom Usken og Uskja- kalven, ca. 5 km st for Stavanger. Hc-toalett, gjestebrygge, btfester, grill, miljstasjon, stupebrett.

Litle Teistholmen hc-toalett, gjestebrygge, btfester, grill, milj- stasjon. Gode muligheter for telting.

Flere detaljer om Friluftsrdets anlegg utover i kapittelet. Se www.ryfri.no for info om GPS-koordinater for gjestehavner og ytterligere info.

31

Sandnes byr p gode muligheter for den som vil overnatte under pen himmel. Foto: Espen Mills

32

F av medlemskommunene i Ryfylke Friluftsrd har en like lang kyst og like ne skogs- og heiomrder i umiddelbar nrhet til der folk bor, som Sandnes. Kommunen har en folketetthet p rundt 170 pr. kvadratkilometer. Til sammenligning har Stavanger 10 ganger s stor folketetthet. Sandnes er bde en del av Jren i st og fjellene i vest med Bynuten som hyeste punkt nr 700 m.o.h.

legge forholdene til rette for naturopplevelser er en av Sandnes kommunes Sunn By-visjoner. I Aktive Sandnes, kommunedelplanen for idrett og friluftsliv 2008-2018, er tilrettelegging av parker, turstier, grnne korridorer og lyslyper sterkt vektlagt. Norsk og internasjonal faglitteratur ppeker at alt som er umiddelbart tilgjengelig for folk, blir brukt! Alt som stimulerer fysisk aktivitet, og dermed folkehelsa, br inng som en naturlig del av den offentlige infrastruktur, heter det i planen.

Kommunen har en idyllisk skjrgrd og lang kystlinje i sjvann (fra Lura til Hle) og ikke minst en innlandsskjrgrd i Lutsi-vassdraget som er unik i Rogaland. Kano og kajakk, badeliv og seiling er stikkord for det maritime friluftslivet. De store turomrdene ved Gramstad/Dale, Ims/Lutsi, Melshei, Noredalen og Sredalen, Bynuten og terrenget mellom Hommersk og Hgsfjord er unike myldreomrder. Fotturer, tursykling, terrengsykling, orientering, ridning, klatring og paragliding er de viktigste aktivitetene.

Med sine ca. 2500 hytter er Sandnes blant Norges strste hyttekommuner. Sandnes har Norges strste arboret med mer enn 1000 forskjellige arter, re damanlegg og 11 kilometer veier og stier fordelt p 600 dekar. Det er mulig ske rret i Storn i Sandnes sentrum!

Sandnes

33

Fotturer

Sykling

Fiske

Dykking

Padling

Klatring

Vintersport

Luftsport

Ridning

Badeliv

Btliv

AKTIVITETER I SANDNES

FOTTURERNedenfor nevner vi enkelte av de mest populre og anbefalte utfartsomrdene i Sandnes, de este av dem med tilrettelagte turlyper. For utfyllende informasjon om turer i Sandnes, prv www.sandnes.kommune.no/friluftsliv.

Blant annet anbefales friluftskartet Ut i det grnne som er tilgjengelig p kom-munenes nettsider eller p kommunens servicekontor, turistforeningen o.l.:

Fjellrekka langs Gandsfjorden har utviklet seg til bli et viktig turomrde for folk p Nord-Jren. Stavanger Turistforening og Sandnes kommune har merket en rekke lyper som gjr det mulig ta store eller sm rundturer, eller g hele rekka p langs. Lypene tar deg gjennom kultur- og jordbrukslandskap, skog og naken hei. Dette er et langstrakt turomrde med bortimot 30 km turstier.

Dalsnuten er med 324 m.o.h. den hyeste av fjellene og en n topptur i relativt lett terreng, selv om det kan fles noe bratt mot toppen. Herfra har du praktfull utsikt over Nord-Jren. Dalsnuten har ere alternative veier opp, bde fra Dale, Holmavika og Gramstad. Det vanligste er parkere p Gramstad, hvor Stavanger Turistforening har etablert et friluftssenter med kaf i et restaurert grdshus. Fra Gramstad gr man 4 km og 2-3 timer tur/retur langs merket lype. Gode bade-muligheter i Revholstjrn, det siste vannet fr oppstigningen til Dalsnuten. Her ser du ogs rester etter geiler og frukthager fra den gamle garden Revholen.

Lifjell rundt. Start p Dale og g en fra fjord til fjell-tur. 9 km og 4-5 timer. Ruten gr langs sjkanten, deretter opp i hyden. Den gamle Bymarken med badebukten og ved Lihalsen, er verd turen alene.

Resasteinen. Start p Dale, g opp den nordvendte lien under Dalsnuten, fortsett rundt hele Dalebotnen, ta et bad i Dals-vatnet fr returen ned til parkeringen p Dale igjen. Sandnes sitt svar p Besseggen er rundt 5 km og tar 2-3 timer. Merk: 300 meter hydeforskjell.

Bynuten. Foto: dne nensen

I 1934 sikret Stavanger Turistforening seg en stor eiendom i den nordvestlige delen av Lifjell. Eiendommen kk navnet Bymarka og skulle vre et bade- og rekreasjonsomrde for Stavangers befolkning. Turistforeningen hadde lenge vrt misfornyd med kommunens manglende evne til sikre friomrder innenfor Stavangers grenser. Bymarka ble mye brukt blant annet til St.Hans-fester. Da Vaulen badeplass ble etablert noen r senere, sank interessen. Fremdeles har Bymarka en liten gjestebrygge.

Bymarka

34

Kubbetjrn er en passende familietur fra parkeringsplassen i Gramstad, som ogs er utgangspunkt for turer p Dalsnuten og omkringliggende topper. Kubbetjrn kan gs med barnevogn og rullestol, og det foreligger planer om en 3 kilometers rundlype med lys. Selve turveien i dag er rundt 2 km, men det ns et nett av turstier videre innover i terrenget mot Vatne og Hana. Ved Kubbetjrn nner du rester etter gamle husmannsplasser. Store furutrr gir godt ly i drlig vr.

Hommersandfjellet er hydedraget rett opp fra Hommersk sentrum. Herfra kan man flge merkede turstier i heia videre mot Storaberget hvor man fr enestende utsikt over Lutsi. P Storaberget ns en av distriktets best bevarte bygdeborger.

Vrlivarden og Maudlandsomrdet. I det skogkledde landskapet st for Hommersk er det merket et omfattende turstinett med seks startsteder. Alle lyper er merket med rdt. Her kan du g i timevis i blandet naturskog uten se andre inngrep enn skogsveier og en og annen hytte. Mellom Eltravg og vre Hetland nner du en opprinnelig og urrt trollskog med furu i ulike varianter. Det mest populre turmlet er Vrlivarden 387

m.o.h., hyt hevet over innlandet mellom Hommersk og Hgsfjord. En kjekk familie-tur. Beregn en time eller to fra parkerings-plassen ved Myrland eller minst 3 timer t/r fra vre Hetland eller Maudlandslia p Hommersksiden. P Maudlandsgrden er det gapahuk og tilrettelagt for grilling. Turen gir ott utsyn over bde sndre Ryfylke og Lutsi-vassdraget, og man har ere idylliske badetjern velge mellom. Hele omrdet er relativt lite brukt, men kan f stor betydning i framtiden som friluftsomrde for den voksende befolkningen p Nord-Jren.

Eikeli ved Horvevatnet: Sandnes sitt nyeste tilrettelagte friluftsomrde ligger nydelig til ved Lutsi-vassdraget. Et godt utgangspunkt for vannaktiviteter eller fotturer innover i landskapet rundt Vrlivarden.

Bynuten er den hyeste toppen i Sandnes med sine 671 m.o.h. Fjellet ligger i stre del av kommunen med atkomst fra RV508 mellom Hle og Oltedal. Turen opp til toppen er strabasis, men gir ott utsikt over Lysefjorden og store deler av regionen. Utsiktsfottur, 370 meter hyde-forskjell, 8 km, 4-5 timer. Selvikstakken er et alternativ i samme omrde. Da flger man den innledende anleggsveien Lyseveien

enda noen hundre meter. Selvikstakken er lavere enn Bynuten, men utsikten regnes som Sandnes neste. Terrenget fra disse toppene ned mot Hgsfjord er det nrmeste Sandnes kommune kommer villmark. Her har hjorten sine viktigste kalveplasser. Deler av dette omrdet er naturreservat. Start ved parkeringsplassen i Seldalsheia p veien mellom RV508 til Hle og RV45 gjennom Oltedal.

7-nutsturen er en relativt ny tur i Sandnes, i hvert fall sammenlignet med den mer kjente originalen i Bergen. Lypa gr i et variert terreng og er lagt over 7 kjente og mindre kjente topper i omrdet: Steinfjellet, Vedafjellet, Ragnhildsnuten, Melsheinuten, Bogafjell, Brsteinnuten og Oslifjell. Dette er en dagstur for sprekinger. Mer bedagelig anlagte kan selvsagt nye seg med frre topper, kanskje bare n? Gode startsteder er i Melshei eller ved Heimevernhytta ved Brsteinsvatnet. Merket tursti mellom alle toppene.

Se Statskogs turportal www.godtur.no for mer info.

Alsvik er et godt tilbud for familier som er interessert i et aktivt uteliv. Her ns otte naturomrder tilrettelagt for opplevelse og naturlre. Ideelt for familier med barne-

Det er kort vei fra sentrum og ut i naturen i Sandnes. Her fra Bynuten. Foto: dne nensen

35

F steder er det s stor tetthet av fossekall som p Ims. Trolig hekker det 20-25 par i hele Sandnes kommune, og av disse er 10-15 knyttet til Ims-vassdraget, det stlige utlpet av Lutsi-skjrgrden. Dette vitner om at nrings-tilgangen her er optimal.

Nasjonalfuglen

vogn. Gapahuk og grillhus med ildsteder og benker. Utleie av kano og lavvo. P rolige dager kan du treffe p bde hjort og rdyr langs turveiene i Alsvik. Ta av fra RV13 p Forenesveien mot Alsvik. Muligheter for toppturer til ykjafjellet (372 m.o.h.) og Skrussfjell (303 m.o.h.).

Vagleskogen byr p en 3-4 km lang lyslype godt egnet for barnevogn og rullestol. I tillegg ns en snaut 5 km lang ridesti i ytterkant av omrdet pluss ere stier som ikke er merket og som gr p kryss og tvers i skogsomrdet. En rundtur langs lyslypen tar ca. 1 time. Adkomst til Vagleskogen skjer fra Ganddal sentrum gjennom Kvl hvor man parkerer, eller fra parkeringsplass ved Vaglemoen p stsiden.

Melshei er en del av Sandnesmark og byens best tilrettelagte friluftsomrde. Her et godt utbygd nett av turveier (hvorav 8 km lyslype), som ogs passer for rulle-stolbrukere. Disse veiene strekker seg helt bort mot Arboretet og Brsteinsvatnet. I tillegg ns det enda ere stier p kryss og tvers gjennom skogen. Et meget populrt utfartsomrde, mye brukt av o-lpere. Barmarksanlegg for skiskyttere ns ogs. Om hsten er det store sjanser for mye sopp, blbr og tyttebr. Fra Steinfjellet (222 m.o.h.) er det utsikt over store deler av Sandnes og Jren. Vinterstid kjres det opp skilyper. Omrdet Myklabust-Nonsberget-Plsberget er rikt p fornminner fra folkevandringstiden (r 350-550 e.Kr.).

Rogaland Arboret er en del av Melshei. Arboretet er et frodig parkanlegg med mer enn 1400 forskjellige plantearter fra alle verdens kontinenter utenom Antarktis. Arboretet har et areal p 600 dekar og er Norges strste. 15 km med stier og grusveier. Fine naturopplevelser for alle aldersgrupper, s som den ammende rododendron-dalen om vren. Bekker, dammer, rasteplasser og plener bidrar til opplevelsen. pent hver dag hele ret. Ligger i tilknytning til Melshei. Ta av mot Sviland fra E39 ved Brsteinsvatnet mellom Sandnes og Figgjo. Mer info p www.rogalandarboret.no eller Stavanger Turistforenings hndbok Gauken kaller turgleder i Sandnes.

Foss-Eikeland mot Brstein: P begge sider av Figgjo-elva ns det tette skogsomrder og srygger. For badeinteresserte anbefales kulpen ved Foss-Eikeland. Som en kuriositet nevnes et sjeldent tilbud, nemlig lgrdbanen, den 12 km lange jernbanen mellom Ganddal og lgrd som er pen for dresinsykling. Informasjon og bestilling kan gjres hos Leon Gjesdal, snn av den siste stasjonsbestyrer p Figgjo, p 51 67 02 15 eller 408 88 805. Mer informasjon p nettsiden til lgrdbanens Venner,www.aalgaardbanens-venner.com.

Bogafjell (og Stokkelandsfjell) er hovedsakelig et skogsomrde med et nettverk av barnevennlige stier og veier. Fra Stokkelandsfjell (162 moh.) og Bogafjell (182 moh.) er det utsikt over store deler av Sandnes og Jren. Parker ved Stokke-landsfjellet, p Helgaland vest for Brsteins-vatnet eller ved Sandnes Uldvarefabrikk p Foss-Eikeland.

Sandvedparken/Storn, turstien fra Stokkelandsvatnet og ned til sentrum, eller omvendt! En bedagelig tur i skjermet grnt terreng midt i Sandnes. Om lag 3,5 km fra sentrum til Ganddal. Turstien gr langs rasteplasser med lekeapparater og sandvolleyballbaner. Dersom du forlenger med en rundtur rundt Stokkelandsvatnet, m du regne 4 kilometer og halvannen time ekstra. Her kan du kanskje observere en av de 112 fugleartene som er registrert i det fredede omrdet. For fuglekikkere er den nordstre delen av Stokkelands-vatnet srlig interessant. Her er det satt opp et fuglekikkertrn. Hele stinettet er godt egnet bde til sykling og turging med barnevogn og rullestol.

Sandnes Rundt: I turhndboken Gauken kaller har Leif Berge beskrevet i detalj en 4-dagers fottur i ytterkanten av Sandnes. Med en lengde p 85 km og total hyde-forskjell p nesten 3000 meter ble dette en ferd gjennom kommunens varierte natur som Berge gjerne anbefaler foran lengre teltturer i Sirdal eller Ryfylke.

Hvorfor reise langt, nr man har slike muligheter i Sandnes?

Fossekall. Foto: Th Kraft, Wikipedia

SkogsGauken er Sandnes Idrettslags tilbud til folk i alle aldere som vil orientere uten ha noe konkurransepress p seg. SkogsGauken-postene tar du nr du selv nsker. Tre av omrdene ligger i Sandnes kommune, ett i Sola. Du velger selv ditt utgangspunkt og de postene du vil ta. For mer informasjon g inn p www.sandnes-idrettslag.no og klikk Arrangement, deretter Skogsgauken.

TurorienteringFoto: Per Inge Fjellheim

36

Sykling

SYKLINGSandnes ble kret til rets friluftskommune i 2005, kk bymiljprisen i 2006 og er et av Norges ofsielt godkjente syklistvennlige reiseml. Gamlaverket, Quality hotell Residence, Rainbow Sandnes Hotell og Kronen Gaard Hotell er alle syklist velkommen bedrifter. Byen har et utvalg bysykler til utln. Det er egne oppmerkede ruter som gjr sykkelferien til en familie-opplevelse. Bruk gjerne Sandnes som utgangspunkt for sykle den otte Nordsjruta langs Nordsjvegen. Hovedkartet Sykkelkart Sandnes kan lastes ned fra www.sandnes.kommune.no eller fs i turistinformasjonen. Sandnes Turistinformasjon, tlf 51 97 55 55 eller www.regionstavanger.com har mer informasjon om sykling i Sandnes.

Turistinformasjonen i Sandnes lner ut nkler til bysyklene. Du nner ca. 30 sykler fordelt ut over Sandnes sentrum.Nordsjruta gjennom Sandnes kommer inn over Malmheim og fortsetter over gamle Folkvordvei ned Lunden og inn til sentrum. Videre gr den gjennom Roald Amundsens gate over Lura og langs Gandsfjorden til Stavanger.

Kortere sykkelruter: Kommunen har tilrettelagt spesielt for re rundturer som alle har inngende beskrivelser med bilde og kart p www.sandnes.kommune.no. Det gjelder Malmheimruta, Melsheiruten, Hommerskruta og Grnn Rute i sentrum (Stokkelandsvatnet-Sandvedparken). I tillegg ns det selvsagt gode muligheter for varianter som du nner p selv.

Lengre sykkelruter: Hommersk-Stavanger, halvdagstur. Skiltet. Du sykler til Hommersk og tar med deg sykkelen ombord p hurtigbt. Bten gr gjennom idylliske ylandskap og an-lper ere sm havner fr den ender opp i Stavanger. Derfra flger du Nordsjruta p sykkelsti langs Gandsfjorden tilbake til Sandnes.

Hommersk Rundt. Ta utgangspunkt i Sandnes sentrum eller Hommersk sentrum, sykle mot Vier og Bersagel, sving tilbake mot Sandnes ved Ims, flg n, men noe utsatt landevei langs Lutsi tilbake

Nordsjrittet har ankomst i Sandnes.Foto: Sindre B

37

til krysset p Hogstad. Dry 43 km fra Sandnes, kortere fra Hommersk. En landlig tur! Nrmere info i Stavanger Aftenblads guidebok Helgeturen fra 2006.

Sandnes sr: Med start i sentrum flger denne lypa turveien langs Storn til Ganddal og videre gjennom industri-omrdet p Kvl. Herfra sykler man gjennom Vagleskogen og flger Kverne-landsveien til Foss-Eikeland. Stien til Osli over Bogafjell kan vre noe krevende. Kryss E39 forsiktig, og ta en rast og et bad ved Brsteinsvatnet.

S flger nydelige grusveier mot Arboretet og deretter mot Hyland over Austrtt og ned til sentrum igjen. 23 km og 135 meter hydeforskjell.

Flere forslag til sykkelturer i Sandnes ns i Stavanger Turistforenings rbok 1998 Gauken kaller.

Terrengsykling: Sandnes har svrt gode muligheter for terrengsyklisten som er ute etter rundlyper i utmark og p stier, men samtidig kan terrengsykling medfre sterk slitasje og konikter med andre brukere av veier og stier. Derfor oppfordres terrengsyklister til ta hensyn og helst forsikre seg om at aktiviteten er akseptert i det gjeldende omrde.

Sandnes kommune har erfart til dels sterk slitasje i omrder hvor terrengsyklister ferdes, og er derfor restriktive med gi anbefalinger om hvor syklistene br ferdes. Sykling p grusveier og etablerte stier med fast underlag er som regel uproblematisk s lenge man avpasser farten etter andre brukere. Hittil har det vist seg at terrengsykling i Vagleskogen og Melshei medfrer unsket slitasje. En god regel kan vre unng sykle i det mest srbare ter-renget i perioder med mye nedbr og mye vann p stiene og i myrene. Berggrunnen i Sandnes bestr av mange sure bergarter som gjr at tilgroing og naturens selv-restaurering tar lenger tid enn i andre omrder.

Norsk organisasjon for terrengsykling, www.nots.no samt magasinet www.terrengsykling.no har mer info om denne typen tema.

Sandnes er ogs et godt utgangspunkt for sykkelturer srover p Jren

Foto: Sindre B

38

Sandnes lange og varierte kyst gir store muligheter til sjske, men ikke forvent store fangster. Det ns bedre skeomrder i Ryfylke enn Gandsfjorden og Hgsfjor-den, litt avhengig av hvilke skeslag man er ute etter. Nord-Jren Havskeklubb er lokalisert i Sandnes rent formelt, men lar seg selvsagt ikke begrense av kommune-grensene i jakten p godt ske. Klubbens hovedaktivitet er avvikle klubbturer for medlemmene. Det er utarbeidet en kalender for ret hvor turene er fastsatt.Se www.njhk.org.

I ferskvann er mulighetene bedre i Sandnes enn andre kommuner. I mange av vannene er det fritt fram ske med stang, men ogs andre redskap etter avtale med grunneier. Dersom du fr tillatelse, kan du ogs bruke garn og oter. Vr oppmerksom p at det ikke er lov stenge bekker med garn uten srskilt tillatelse. Stikking av sk (lystring) er ikke tillatt. Bruk av levende sk som agn er forbudt i Norge. Det har i noen tilfeller blitt syndet mot denne regelen, og dette har frt til spredning av skearter som ikke er nsket. Det er heller ikke lov sette ut nye skearter eller ytte sk fra et vatn til et annet. Dette er ogs viktig for unng spredning.

Det vanligste skeslaget er rret, men ogs rye er f. Bde Stokkelandsvatnet og Skjelbreidtjrn sies vre gode skevann, se www.skersiden.no. Utover det som nevnes nedenfor, ns mer detaljert info om ske i Sandnes p www.sandnes.kommune.no.

Stokkelandsvatnet, Ganddal, har fritt ske med stang fra offentlig grunn. God bestand av sik, rret og ikke minst srv. Ta hensyn til det freda fuglelivet ved Stokkelandsvatnet!

Brsteinsvatnet v/E39 har fritt ske med stang. Leie av garn, oter og bt etter avtale med grunneier Paul Kyllingstad, tlf 51 67 21 43.

Skjelbreidtjrn, Sviland, har fritt ske fra offentlig grunn, men p stsiden etter avtale med grunneier Jorunn Gramstad, tlf 51 67 20 67.

Seldalsvatnet og Svihusvatnet har fritt ske fra offentlig grunn, eller etter avtale med grunneierne Bjrn I. Nordland (51 67 24 31), Geir I. Svihus (51 67 24 54) og Lillian Nordland (97 06 29 71).

Tengesdalsvatnet har fritt ske med stang og oter fra offentlig grunn.

Aurabergtjrn og Trodlabergtjrn v/Bynuten har fritt ske med stang fra offentlig grunn.

Kyllesvatnet, Dybingen, Lutsivatnet, Forenesetvatnet og Storavatnet ske med stang. Fiskekort fra grunneier Ola Sgrov, tlf. 51 68 01 25.

Liavatnet/Imsvatnet ske med stang. Leie av bt, oter og garn etter avtale med grunneierne Leif Ims (51 67 08