Saksprotokoll - stange.kommune.no · Espa. Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Åpenhet om skolens sterke og svake sider gjør det mulig for foreldre, lærere, rektorer

Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 15.12.2010 Arkivsak: 10/2829-12 - 31057/10 Arkiv: 151 Sak: 108/10 BUDSJETT 2011 - ØKONOMIPLAN 2011 - 2014 Behandling: Forslag fra BL v/ representant Olsen: Investeringsbudsjett: 1. Investeringsbudsjettet for 2011 reduseres med 54 millioner. Følgende tas ut av investeringsbudsjettet i forhold til rådmannens forslag: Ta ut idrettshall/flerbrukshall i Ottestad: 43 mill. Ta ut storkjøkken – Stange Sykehjem: 11 mill 2. Framskynde investeringer ved Stange og Romedal Ungdomsskole Forslaget falt mot 8 stemmer (2 BL, 2 V,1 H, 3 Frp ) Forslag fra V v/ representanten Engelsjord: Økt kvalitet i skolen Venstre vil prioritere tiltakene i Strategisk skoleplan og jobbe for økt tilpasset opplæring for den enkelte elev. Venstre vil prioritere mer til videre- og etterutdanning av lærere. Kort sagt mer til kvalitet og mindre til det som vi mener er foreldrene har et viktig ansvar; ernæring. Flere skolebygg, deriblant ungdomsskolene i Stange kommune er nedslitte og spesielt Ottestad ungdomsskole er overfylt. Venstre vil prioritere nybygg og rehabilitering av Ottestad ungdomsskole i kommende periode. I 2012 vil vi sette inn opprusting av Stange ungdomsskole inn i økonomiplanen, men her må vi vente på kostnadsrammen fra administrasjonen. Posisjonen har tatt ut rehabilitering av Romedal og Stange ungdomsskole og prioriterer flerbrukshall og ny Stenby skole i stedet. Vi ser over flere år en nedgang i elevtallet ved Tangen og Stenby barneskoler. Stenby skole har per i dag for få elever og for sårbart sosialt miljø til å gi spesielt de eldste elevene et fullverdig skoletilbud. Vi må konsentrere oss om å styrke og oppruste Tangen barneskole. Et samlet faglig skolefaglig miljø anbefaler ikke å bygge skoler der elevtallet er så lavt som det vil bli på Stenby. Stange Venstre sa som eneste parti nei til bygging av ny Stenby skole på Espa.

Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Åpenhet om skolens sterke og svake sider gjør det mulig for foreldre, lærere, rektorer og politikere å engasjere seg i hvordan skolen kan bli bedre. Kultur og idrett Stange Venstre reagerer sterkt på kuttene i budsjettet for kultur og fritid, som er foreslått i rådmannens forslag. Denne sektoren har ikke tatt del i veksten i Stanges kommunebudsjett de siste år, men skal tas med når det kommer til kutt. Dette kan ikke Venstre være med på. Her ønsker vi et bredt politisk samarbeid for å hindre dette kuttet. Stange Bibliotek Stange Venstre vil prioritere en utvidet bemanning ved Stange bibliotek. Gjennom det gode arbeidet som gjøres av de ansatte, fungerer biblioteket som et sentrum for kulturarrangementer i Stangebyen. Et verdifullt tilbud for innbyggerne i Stange. Stange bibliotek fungerer også godt som et ledd av integreringen av innvandrere i Stange og som et godt servicetilbud til skolene. Dette må styrkes. År 2011 2012 2013 2014 50 % stilling Stange bibliotek 300 300 300 300

Kulturskolen Venstre vil prioritere en økning i tilskuddet til kulturskolen. Vi ønsker også at arbeidsgiveransvaret for instruktører og dirigenter legges inn under kulturskolen for å gi en håndsrekning til korpsene i kommunen. År 2011 2012 2013 2014 Økt bevilgning til kulturskolen 200 200 200 200

Lag og foreninger Venstre vil prioritere en økning i tilskuddene til lag og foreninger. År 2011 Økt bevilgning til lag og foreninger, ekstraordinært 200

Frivillighetssentralene i Stange Venstre vil styrke frivillighetssentralene i Stange og grunngir dette blant annet med den store innsatsen disse sentralene gjør for de eldre i kommunen. Rådmannen fordeler disse midlene etter søknad fra sentralene. År 2011 Økt bevilling til frivillighetssentralene, ekstraordinært 200

Endringer skole og kultur, oppsummert med inndekning Tiltak 2011 2012 2013 2014 Påplussing av driftsbudsjettet

Etter og videreutdanning av lærere 500 500 500 500 Økt læringsutbytte, strategisk skoleplan 300 300 300 300Redusere behovet for spesialundervisning 1000 1000 1000 1000

Økt administrativ ressurs skoler 1100 1100 1100 1100Kultur og idrett, se tekst lengre ned 900 500 500 500Sum påplussing drift 3800 3400 3400 3400 Inndekning driftsbudsjettet Innsparing drift nedlegging av Stenby -1 000 -1 500 -1 500 -1 500Felles reserve -1 700 -1000 -1000 -1000Ikke innføre ekstra timetall 4.trinn -500 -1200 -1200 -1200Frukt og grønt i ungdomsskolen, avvikle -623 -623 -623 -623Sum inndekning drift 3823 4123 4123 4123

Omsorg med verdighet Eldre skal få et omsorgstilbud med verdighet og gjerne også med mer valgfrihet. Mange eldre og pleietrengende har ofte sammensatte og kompliserte sykdomsforhold. Det er viktig å legge tilrette for både korttids rehabiliterings- og avlastningsplasser. Samtidig må vi satse på gode hjemmebaserte tjenester slik at de eldre kan bo i sine hjem så lenge de ønsker og kan. Det viktigste vil til enhver tid uansett være den menneskelige ressursen som settes inn for å gi tjenester. Stange Venstre vil øremerke en av kommunens vaktmestere til å jobbe med enkle tilretteleggings- og tilpassingstiltak i hjemmene til eldre, slik at de kan bo lengre hjemme. Et samarbeid med det frivillige arbeidet som utføres i regi av frivillighetssentralen og lag og organisasjoner vil bygge opp under dette. Venstre vil styrke frivillighetssentralene i Stange og grunngir dette blant annet med den store innsatsen disse sentralene gjør for de eldre i kommunen. Rådmannen fordeler disse midlene etter søknad fra sentralene. Andre tiltak Utviklingen av dobbeltspor for jernbane og firefelts E6 gjennom Stange, har vist at lokaldemokratiet ble satt på sidelinjen. Dette må vi trekke lærdom av. De samfunnsmessige konsekvensene for Tangen tettsted blir store som følge av de nye kommunikasjonene som kommer. Dette krever god planlegging, slik at vi i Stange styrer denne utviklingen og at ikke utviklingen styrer oss. Det haster med å komme i gang med tettstedsplanlegging i Stange sør. Dette ønsker Stange Venstre å organisere som et prosjekt, med oppstart i 2011. Tiltak 2011 2012 2013 2014 Kommunedelplan Tangen, prosjekt, påplussing 100 200 300 300

Fond avsetting til inndekning -100 -200 -300 -300

Inndekning prosjekt kommunedelplan Tangen tas fra bevilgningen fra Staten, erstatningsbeløpet for gamle Stenby skole, som er satt av til eget fond. Avvikle eiendomsskatten Venstre vil avvikle eiendomsskatten i Stange. Eiendomsskatten er en usosial dobbeltbeskatning, som rammer de med lav inntekt sterkt. Eiendomsskatten reduseres med ca 1 promille i økonomiplanperioden. Tiltak 2011 2012 2013 2014 Nedtrapping eiendomsskatten, red. inntektssiden 5000 5200 7500 9000

Avvikle lønnet varaordførerstilling I en presset økonomisk situasjon er det nødvendig å se på flere tiltak. Venstre ønsker å avvikle lønnet varaordførerstilling ut fra perspektivet at også det politiske miljøet må ta del i innsparingstiltak. Tiltak 2011 2012 2013 2014 Avvikle lønnet varaordførerstilling -400 -470 - 470 - 470

Stange kommune har forpliktet seg til å jobbe for å redusere sykefraværet, som del av det å være en inkluderende arbeidslivskommune. Venstre vil øremerke en stilling til dette arbeidet, for å jobbe for arbeidsnærvær og for tilrettelegging av arbeidsforholdene for de med stor fysisk belastende jobber i kommunen. Målet er å redusere sykefraværet i Stange kommune gjennom fokus på arbeidsinnhold og enkle tilpassinger av det fysiske arbeidsmiljø. Det ligger en teoretisk innsparingsmulighet på ca 14 millioner kroner, da er sykefraværet rundt 5-6%. For å lykkes må det tilrettelegges og investeres noe i tiltak. 5,6 % er IA målet og Stange er IA kommune. Tiltak 2011 2012 2013 2014 50% rådgiverstilling for å jobbe med inkluderende arbeidsliv, med mål å redusere sjukefraværet 300 340 340 340

Innsparing sykelønn -1000 -1500 -1700 -2500 Avvikling av eiendomsskatten 2011 – 2014, oppsummert og med inndekning driftsbudsjett Tiltak 2011 2012 2013 2014 Påplussing av driftsbudsjettet Nedtrapping eiendomsskatten, reduksjon inntektssiden 5000 5200 7500 9000 Stilling for inkluderende arbeidsliv og tilrettelegging arbeid 300 340 340 340

Sum påplussing drift 5300 5540 7840 9340 Inndekning driftsbudsjettet Avvikle lønnet varaordførerstilling -400 -470 - 470 - 470

Innsparing sykelønn -1000 -1500 -1700 -2500 Innsparing renter og avdrag, flerbrukshall, kjøkken -400 -1550 -3400 -3610 Innsparing renter og avdrag, ekstra.ord. nedbetaling lån -600 -800 -800 -800

Økt utbytte Stange Energi -2000 -1000 -1000 -1550 Økt utbytte boligforetaket -1000 -310 -560 -500 Kutt medlemskap Europakontor -40 -40 -40 -40 Sum inndekning drift 5440 5670 7970 9470

Endringer investeringsbudsjettet Investeringer som tas ut av investeringsbudsjettet Tiltak 2011 2012 2013 2014 Veg til Stenby skole -2 000 Bygging av Stenby skole og barnehage -50 000 Flerbrukshall Ottestad -20 000 -15 000 Kjøkkenløsning, Stange sykehjem -5 600 Sum reduksjon investeringer 77 600 -15 000 Påplussing investeringer Hamar kulturhus, kjøp av eierandeler 5 000 Sum påplussing investeringer 5 000

Vegen til Stenby skole tas ut av budsjettet, i likhet med investeringene til bygging av ny Stenby skole og barnehage som Stange Venstre ikke har prioritert. Se tekstdel for nærmere redegjørelse. Stange Venstre mener at Stange kommune ikke har råd til å bygge flerbrukshall i Ottestad i kommende fireårsperiode. Til det er lånebelastningen totalt i kommende periode for stor. Plasseringen av flerbrukshallen er også problematisk. Stange Venstre ønsker å vurdere tomteløsninger med mindre bruk av landbruksjord. Stange Venstre ønsker heller ikke å prioritere en så stor investering i kjøkkenløsning ved Stange sykehjem. Vi ønsker en kjøkkenløsning basert på opprusting av eksisterende kjøkken ved de ulike avdelinger, samt en mindre investering ved Stange sykehjem. Konkret halveres investeringen til kjøkkenløsning i budsjettet for 2011. Investeringer som tas inn i investeringsbudsjettet fra fond avsatt til bygging av ny Stenby skole. Tiltak 2011 2012 2013 2014 Rehabilitering Tangen barneskole 10 000 Fond for bygdeutvikling Tangen og Stange sør 15 000

Nedbetaling av gjeld, ekstraordinært 10 000 Sum disponeringer investering 2011 35 000 Rest 15 000

Tangen barneskole er nedslitt og trenger sårt større lokaler. Dette vil Stange Venstre prioritere midler til i budsjettet allerede fra 2011.

Andre tiltak budsjett, som legges inn ved budsjettsaldering / årsavslutning regnskap 2010 Kunstgressgressbaner Stange, ekstraord. tilskudd 4 000 Inndekning kunstgress ved disponering av årsoverskudd 2010, samt vurdering av rådmannens fellesreserver per første halvår 2011 -4 000

Kunstgressgressbaner Stange, ekstraord. tilskudd 2011, finansieres ved disponering av deler av overskuddet for årsregnskapet for 2010. Forslaget falt mot 4 stemmer (2v og 2 H) Forslag fra FRP v/ Jan Olav Nybruket:

FORSLAGSSTILLER: DRIFTStange Fremskrittsparti

Tall i hele tusen kroner i 2010-priser.DRIFTSKONSEKVENSER

FORSLAGSTEKST: BRUTTO INNTEKTER2011 2012 2013 2014

Fjerne eiendomsskatt 0 0Utbytte fra Boligforetaket (eks salg av boligmasse og tomter) 10 mill kr, endring 8.4 (2 % avkastning) 8 400 8 400 8 400 8 400Redusere frikjøp av HTV kr 500 000 500 0 0 0Kultur og fritid, kutt på en stilling i flyktningetjenesten kr 500 000 + 3 mill i nedtrekk på kulturelle aktiviteter 3 500 0 0 0Felles reserve, trekker 5 mill fra reservene. Bygger opp ekstra i 12, 13 og 14. 5 000 0 0 0Landbrukskontor, reduksjon på 2 stillinger, 1 mill 1 000 0 0 0Næringssamarbeid med bla Hamar, nedleggelse av en stilling kr 500 000 500 0 0 0Varaordfører, nedlegges dvs ca 350 000 350 0 0 0Eiendomsavdelingen nedbemannes med 70 åv. Det beholdes 17 stillinger i bestiller og kontrollørroller. Besparelse ca 20 %, dvs ca 3.5 mill kr (dette er en halvårsvirkning) 3 500 0 0 0Kommunalteknikk 33 ÅV. 0 0Bestillerenhet på 13 stillinger, kuttes med 4 stillinger. Besparelse 2 mill kr 0 0Utførerenhet på 21 stillinger, kuttes med 10 stillinger og settes ut på anbud. Besparelse 4.5 mill. 0 0Besparelse ifm maskinpark, vedlikehold. Besparelse 1 mill 0 0Utgifter til anbud i Utførerenhet 3 mill. 0 0Netto besparelse 2.25 mill kr 2 250 0 0 0Økonomi og administrasjon kuttes med 2 stillinger. Besparelse 1 mill 1 000 0 0 0Rådmannen foreslår 20 mill fra Stange Energi. Hvis vi sier at SE er verd ca 500 mill kr, så vil 5 % avkastning være 25 mill. Utenpå Rådmannens så trekker vi 10 mill. 10 000 15 000 10 000 10 000Storkjøkken Stange sjukehjem, 24 mill, tas ut av Investering. Varmmat settes på anbud. Rentebesparelse ca 200 000. 200 0 0 0Nei til utbygging av idrettshall i Ottestad. Rentebesparelsen for 2011 er ca 400 000. 400 0 0 0

200 23 400 18 400 18 400

ØKONOMIPLAN 2011 - 2014 - ENDRINGSFORSLAG.

FORSLAGSSTILLER: INVESTERINGStange Fremskrittsparti

Tall i hele tusen kroner i 2010-priser.

FORSLAGSTEKST: BRUTTO UTGIFTER2011 2012 2013 2014

Storkjøkken Stange sjukehjem, 24 mill, tas ut av Investering. Varmmat settes på anbud. -24 000 0 0 0Nei til utbygging av idrettshall i Ottestad. -15 000 0 0 0SUM -39 000 0 0 0

-36 400 0

0

0

000

TDS

TDS

Trond Vangen:Overskudd går til Fellesreserve

Forslaget falt mot 3 stemmer (Frp) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Konkuranseutsetting av sykehjem Kommunestyret ber Rådmannen/Administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om konkuranseutsetting av driften av sykehjem og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og prosess for konkuranseutsetting av kommunens sykehjem.

Forslaget falt mot 3 stemmer (Frp) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester Kommunestyret ber Rådmannen/Administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmehjelpstjenester og øvrige personlige tjenester og så fremme konkrete forslag om en tidsplan og en prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen. Forslaget falt mot 3 stemmer (Frp) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleietjenester Kommunestyret ber Rådmannen/Administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om fritt brukervalg for brukere av hjemmesykepleietjenester og så fremme forslag om en tidsplan og prosess for innføring av fritt brukervalg i kommunen. Forslaget falt mot 3 stemmer (Frp) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Næring og Bosetting Formannsskapet ber Rådmannen/Administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om mulighetene for:

Selge Åkershagan Næringspark. Stille seg kritisk til, men ikke konsekvent avvisende til, deltagelse i nye kommunale

næringsutviklingsråd og interkommunale prosjekter. Ha en evaluering og oversikt over forskjellig offentlige tiltak på området og resultater

av pengeinnsatsen. Ha en bransjenøytral holdning fra kommunen. Ha en kommune som aktivt motarbeider monopolvirksomhet. Avslutte ordningen med kommunal næringssjef. Fjerne arealbegrensninger for merkantil virksomhet. Være aktiv tilbyder på salg av kommunale tomter.

Forslaget falt mot 3 stemmer (Frp) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Velferd og trivsel Formannsskapet ber Rådmannen/Administrasjonen innhente nødvendige opplysninger om mulighetene for: Private aktører ønskes velkommen i kommunen med sine tilbud i konkurranse med det offentlige, dette gjelder også offentlig privat samarbeid (OPS) og offentlig privat partnerskap (OPP) av deltjenester innen offentlige institusjoner, eller tilgang på tjenester i nærheten av institusjonen.

o Ønskede tjenestetilbud kan være:

vask og renhold hjemmeservice kantinedrift kiropraktorer matutkjøring fysioterapi alternativ medisin barnehager

Formannskapet vil at antall sykehjemsplasser skal økes, alternativt ved OPS eller OPP. Pleiefaktoren i sykehjemmene må stå i forhold til behovet. Formannskape vil at brukerne skal sikres rett til enerom på sykehjemmene og at ektefeller/samboere skal ha rett til å tilbringe de siste årene av livet sammen. Forslaget falt mot 4 stemmer (3 Frp og 1 V) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Integrering og sysselsetting Formannskapet ber om at Integreringsplanen evalueres. Hva som har blitt gjennomført i tråd med tidsfrister i planen spesifiseres. Det som ikke er gjennomført må være grunnlag for utarbeidelse av ny fremdriftsplan. Forslaget falt mot 9 stemmer (3 Frp, 2H, 2 Krf og 2V)) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket: Kapitalmidler Formannskapet ber om at Stange Energis verdi legges frem for kommunestyret og at denne verdien årlig skal ha en avkastning tilsvarende det kommunen ville hatt ved alternativ plassering med moderat risiko. Forslaget falt mot 3 stemmer (Frp) Forslag fra Frp V/ Jan Olav Nybruket:

1. Stange kommune sier opp sin avtale med KLP før 1. november og setter hele avtalen ut på anbud.

2. Det settes av 100 000 i budsjettet for 2011 til utarbeidelse av anbud og forberedelse til anbudsrunde. Dekkes inn fra fellesreserven.

Forslaget falt mot 9 stemmer (3 Frp, 2H, 2 Krf og 2V)) Forslag fra Krf v/ Kjell Bjørseth: FORSLAG TIL ENDRING I DRIFTSBUDSJETTET FOR 2011. Oppvekst:

HIPPT kr 300.000,- Folkehelse

Dagplasser for demente, inklusiv transport kr. 1.350.000,- Kutlur og fridid

Støttekontakter – økt bevilging kr. 200.000,- Tiltak Østgård – kulturelle spaserstokken kr 100.000,- Kulturskoleløftet – egenandeler ved prosj.midler kr. 50.000,- Ikke legge ned ungdomsklubben på Tangen kr. 100.000,-

Støtte til andre aktiviteter hvor beboere i Stange kommune benytter i andre kommuner; Hamar.

Kirkens Sosialtjeneste; Barmsenteret, Værestedet kr. 100.000,- Sangen kr. 50.000,- Sagatun brukerstyrt senter kr 50.000,-

TOTALT kr 2.300.000,-

Inndekning tas fra Rådmannens reserve. FORSLAG TIL ENDRING I INVESTERINGSBUDSJETTET FOR 2011 Kommunalteknikk:

Fjerne maskinkjøp, lån kr 4.000.000,- Eiendomsavdelingen:

lån storkjøkken kr. 11.000.000,- TOTALT kr 15.000.000,- KrF foreslår å legge inn følgende tiltak i stedet for det som er kuttet:

Økt investering til gravplass Ottestad kr 2.000.000,- Universell utforming på kirkene i Stange kr 1.000.000,- Bidra til at regionen får et kutlurhus på Hamar

forslaget er sammen med Sp kr 5.000.000,- til utbedring av eksisterende kjøkken på sykehjem kr 2.000.000,-

På denne måten reduserer vi totalt låneopptak med 5 millioner kroner. Forslaget falt mot 2 stemmer (2 Krf). Forslag fra SP v/ Aasa Gjestvang: 1.

- Eiendomsskatten fastsettes til 4 promille i 2010. Øvre grense som grunnlag for beregning og behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt settes til 3G.

- Utbytte fra Stange Energi settes til 20 millioner kroner.

- Utgangspunktet for aktiviteten innenfor kommunens tjenesteområder videreføres

på hovedsakelig samme nivå som i 2010.

2. Investeringsbudsjettet -Omdisponering av 11 mill kroner Stange sykehjem storkjøkken. Vår prioritering av disse midlene er: Regionalt kulturhus Hamar: 5 mill kroner. Reserve /redusert lån: 6 mill kroner. 3. Driftsbudsjettet -Delvis omdisponering av generell reservepost fra ca 5,8 mill kroner til ca 4,55 mill kroner. Styrking oppvekst: ”Rød ressurs”: 0,5 mill kroner. Styrking folkehelse, helse og omsorg: Et barnevern i forkant, stilling 0,5 mill kroner. Videreføre grupper for mennesker med spesielle behov 50.000 kroner. Styrking Kultur og fritid: Øke kulturskolens budsjett slik at alle dirigenter og instruktører kommunens skolekorps benytter kan være ansatt i kulturskolen og ikke av det enkelte korps. Dette vil gi et likeverdig og godt tilbud til alle skolekorpsene i hele kommunen 0,2 mill kroner. Forslaget falt mot 5 stemmer (5 SP) Forslag fra SP: Stange Senterparti foreslår å bevilge kr 50 000 til grupper for mennesker med spesielle behov, i virksomhet Helse og rehabilitering. Pengene tas av Rådmannens reserve. Forslaget falt mot 11 stemmer (5 SP, 3 Frp, 2 PP og 1 H) Forslag fra SP: Stange Senterparti vil styrke Barnevernet med kr 500 000,- for at vi skal få et barnevern i forkant.

Pengene tas av Rådmannens reserve. Forslaget falt mot 9 stemmer (5 SP, 2 Krf, 1 AP og 1 H) Forslag fra SP: Øke kulturskolens budsjett 0,2 millioner slik at alle dirigenter og instruktører kommunens skolekorps benytter, kan være ansatt i kulturskolen og ikke av det enkelte korps. Dette vil gi et likeverdig og godt tilbud til alle skolekorpsene i hele kommunen. Pengene tas av Rådmannens reserve. Forslaget falt mot 11 stemmer (5 SP, 2 Krf, 2V og 2 H) Verbalforslag: Verbalforslag fra Krf:

1. Stange KrF vil gi Stange kommunes pensjonister mulighet til å drive Østgård som lavterksel dagtilbud. Dette ligger utenfor rammen i Rådmannens budsjettforslag. Vi i Stange KrF vil ha det inn i rammen for 2011.

Forslaget falt mot 13 stemmer (4 Sp, 2 Frp, 2 Krf, 1 PP, 2 V og 2 H)

2. Stange KrF vil ha til behandling i løpet av 2011 Kommunedelplan for Stangebyen og Tangen Sentrum

Forslaget falt mot 6 stemmer (2V, 2 Krf og 2H) Verbalforslag fra V: 1. En vaktmesterstilling omdisponeres fra nåværende oppgaver og settes til å hjelpe eldre hjemmeboende innbyggere med enkle tilpassinger av egen bolig. Enkle tilpassinger av private boliger gjør at eldre kan bo lengre hjemme. Dette er noe mange eldre selv ønsker og dermed er dette ett bidrag for å avhjelpe økte behov for omsorg, som følge av eldrebølgen. Forslaget falt mot 8 stemmer (2V,3 Frp,1 PP og 2 Krf) 2. Omdisponere avsetting til kjøp av gullklokke som belønning etter lang arbeidsinnsats i kommunen. Midlene til dette omdisponeres til opplæring av ledere i kommunen i personalhåndtering og i regleverk og praktisk oppfølging av sykefravær. Forslaget falt mot 9 stemmer (2V, 1 Ap, 1 Krf, 2H og 3 SP)

3. Administrasjonen utreder og forbereder salg av boliger som i dag leies ut på det ordinære utleiemarkedet. Kommunen må ha boliger for mennesker med særskilte behov, men ikke være aktør på utleiemarkedet og bidra til å øke leienivået for boliger i kommunen. Kapitalen benyttes dels til å investere etter prioriteringene i boligsosial handlingsplan. Bygging av nye boliger for de med behov for tilrettelegging, unge psykisk utviklingshemmede prioriteres. Deler av kapitalen benyttes til å redusere Boligforetakets gjeld. Administrasjonen kommer tilbake med en oversikt som viser virkninger for driftsbudsjettet fra 2012. Forslaget falt mot 9 stemmer (2V, 2 Krf, 2H og 3 Frp) Ekstra verbalforslag fra Venstre: 4. Stange Venstre er glad for de ekstra midlene satt av til renovering av kommunale bygg i budsjettet 2011. I renovering av skoler i Stange, bes administrasjonen prioritere toalettanlegg ved skoler som et prioritert område under renovasjon av kommunale bygg for året 2011. Forslaget falt mot 10 stemmer ( 2V, 2H, 3 Frp, 1 PP og 2 Krf) Forslag fra SP, V, H og Kr.F v/ representant Gjestvang: Et regionalt kulturhus på Hamar er viktig for hele regionen. Kommunestyret ber ordføreren bidra til at hele regionen blir en positiv deltaker for å samle støtte for et regionalt kulturhus. Regionrådet bør blant annet bidra til at statlige myndigheter prioriterer opp kulturhusplanene og sikrer en snarlig oppstart av byggeprosjektet. Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer (Frp). Formannskapets innstilling til vedtak ble stemt over: Driftsbudsjettet for 2011 - 2014 1. Stange kommunes årsbudsjett og økonomiplan for 2011 - 2014 vedtas i samsvar med

hovedoversikter på side 40 til 43 i budsjettheftet. Ble vedtatt mot 6 stemmer (3 Frp, 2V og 2H) 2. Driftsbudsjettet fordeles som netto rammebevilgninger til virksomhetsområder.

Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger.

Ble enstemmig vedtatt. 3. Investeringer i budsjettet for 2011 på totalt kr 93.800.000, finansieres med låneopptak på

kr 85.400.000, bruk av fond/egenkapital med kr 8.400.000. Investeringsplanen med

finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopptak til finansiering av kommunens investeringer i 2011 med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten på side 56 til 58 i budsjetthefte, godkjennes.

Ble vedtatt mot 6 stemmer (2V, 2 BL og 2 H) 4. Det tas opp lån i Husbanken på inntil 20,0 mill kroner i form av startlån, som

videreformidles til aktuelle lånesøkere. Ble enstemmig vedtatt. 5. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har rådmannen myndighet til å

oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon.

Ble enstemmig vedtatt.

6. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og

transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer. Ble enstemmig vedtatt. Tillegg til punkt 7 fra Ap, Sv, PP og BL v/ representant Christiansen: 7. Kultur og Fritid

Virksomhetens budsjettramme styrkes med kr 500.000,- i 2011 og videreføres i økonomiplanperioden. . For 2011 benyttes inntil kroner 100.000,- til bygningsmessige tiltak for bl.a å bedre arbeidsforholdene ved Frivillighetssentralen i Ottestad

Tilleggsforslaget ble vedtatt mot 5 stemmer (2 V og 3 Frp) 8. Folkehelse, Helse og Omsorg.

Budsjettrammen styrkes med kroner 300.000,- for å etablere en støttetjeneste for familier i etableringsfasen etter modell “Homestart”. Tjenesten knyttes opp til de forebyggende, tverrfaglige tjenestene. Styrkingen videreføres i økonomiplanperioden.

Ble vedtatt mot 10 stemmer (3 Frp, 2V,3 SP og 2H) 9. Planavdelingen

Rådmannen bes sikre oppstart av arbeidet med kommunedelplan Tangen Sentrum i løpet av vårhalvåret 2011 og etter at det foreligger planvedtak i kommunedelplanen for Ottestad. Budsjettrammen for planavdelingen styrkes med 100.000,- for å gi rom for en mulig forsering av planarbeidet.

Ble enstemmig vedtatt. 10. Finansiering – drift

Samlet budsjettjustering med 900.000,- i 2011 dekkes ved reduksjon av budsjettert driftsoverskudd for 2011 på tilsvarende kroner 900.000,-. I økonomiplanperioden (2012-2014) innarbeides budsjettstyrkingen på åtte hundre tusen kroner ved å redusere avsetninger disposisjonsfond.

Ble vedtatt mot 6 stemmer (2 SP, 2V og 2H) Kommuneskatt 11. Det kommunale skatteøre for personlige skatteytere settes til 11,30 % i 2011. Dersom

Stortinget vedtar endring i det kommunale skattøren, endres kommunens satser tilsvarende.

Ble enstemmig vedtatt. Eiendomsskatt 12. Eiendomskatten fastsettes til 4 promille i 2010. Øvre grense som grunnlag for beregning

og behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt settes til 3G. Jfr. vedlegg side 70. Ble vedtatt mot 7 stemmer (3 Frp, 2V og 2H) Verbalforslag:

SP ber rådmannen legge fram en egen sak for formannskap/kommunestyret i løpet av 2011, der rehabiliteringsbehov ved Stange og Romedal ungdomskoler belyses og settes inn i en realistisk økonomisk ramme.

Ble enstemmig vedtatt. Boligkomplekser for

Rusavhengige Det forutsettes at NAV sørger for tilstrekkelig ressurser til oppfølging av beboerne i "rusboligene", ved at det er tilført boveiledere i prosjektstillinger knyttet til "opptrappingsplan for rus". En legger til grunn at prosjektet gis en treårig varighet, og at midlene i opptrappingsplanen videreføres i ramme ved planperiodens slutt i 2013. Rådmannen bes avklare med sentrale myndigheter dep) evt. videreføring av midlene til opptrappingsplan.

Ble enstemmig vedtatt. Forslag om ny setning 2 fra SV v/ representant Bjørnsen:

Boliger for unge med tilrettelagte tjenester Bygging av 10 boenheter for unge med behov for tilrettelagte tjenester krever nytt vedtak i kommunestyret knyttet til driftskonseptet.Rådmannen bes om, i

økonomirapport 1. tertial 2011, å redegjøre for de driftsmessige konsekvenser.

Ble enstemmig vedtatt.

Boliger for flyktninger og vanskeligstilte. Tilsvarende forutsettes det at NAV og Flyktningetjenesten uten ytterligere ressurser følger opp flyktninger og vanskeligstilte i ny boenhet. Rådmannen bes avklare om NAV og flyktningetjenesten kan følge opp beboerne innen dagens rammer for tjenestene.

Ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Det vises til vedlagte budsjett og økonomiplan for 2011 – 2014. Rådmannen tilrår følgende vedtak: Driftsbudsjettet for 2011 - 2014 1. Stange kommunes årsbudsjett og økonomiplan for 2011 - 2014 vedtas i samsvar med

hovedoversikter på side 40 til 43 i budsjettheftet.

2. Driftsbudsjettet fordeles som netto rammebevilgninger til virksomhetsområder. Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger.

3. Investeringer i budsjettet for 2011 på totalt kr 93.800.000, finansieres med låneopptak på

kr 85.400.000, bruk av fond/egenkapital med kr 8.400.000. Investeringsplanen med finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopptak til finansiering av kommunens investeringer i 2011 med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten på side 56 til 58 i budsjetthefte, godkjennes.

4. Det tas opp lån i Husbanken på inntil 20,0 mill kroner i form av startlån, som videreformidles til aktuelle lånesøkere.

5. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har rådmannen myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon.

6. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer.

7. Kultur og Fritid

Virksomhetens budsjettramme styrkes med kr 500.000,- i 2011 og videreføres i økonomiplanperioden. For 2011 benyttes inntil kroner 100.000,- til bygningsmessige tiltak for bl.a å bedre arbeidsforholdene ved Frivillighetssentralen i Ottestad.

8. Folkehelse, Helse og Omsorg.

Budsjettrammen styrkes med kroner 300.000,- for å etablere en støttetjeneste for familier i etableringsfasen etter modell “Homestart”. Tjenesten knyttes opp til de forebyggende, tverrfaglige tjenestene. Styrkingen videreføres i økonomiplanperioden.

9. Planavdelingen

Rådmannen bes sikre oppstart av arbeidet med kommunedelplan Tangen Sentrum i løpet av vårhalvåret 2011 og etter at det foreligger planvedtak i kommunedelplanen for Ottestad. Budsjettrammen for planavdelingen styrkes med 100.000,- for å gi rom for en mulig forsering av planarbeidet.

10. Finansiering – drift

Samlet budsjettjustering med 900.000,- i 2011 dekkes ved reduksjon av budsjettert driftsoverskudd for 2011 på tilsvarende kroner 900.000,-. I økonomiplanperioden (2012-2014) innarbeides budsjettstyrkingen på åtte hundre tusen kroner ved å redusere avsetninger disposisjonsfond.

Kommuneskatt 11. Det kommunale skatteøre for personlige skatteytere settes til 11,30 % i 2011. Dersom

Stortinget vedtar endring i det kommunale skattøren, endres kommunens satser tilsvarende.

Eiendomsskatt 12. Eiendomskatten fastsettes til 4 promille i 2010. Øvre grense som grunnlag for beregning

og behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt settes til 3G. Jfr. vedlegg side 70. Verbalforslag:

Kommunestyret ber rådmannen legge fram en egen sak for formannskap/kommunestyret i løpet av 2011, der rehabiliteringsbehov ved Stange og Romedal ungdomskoler belyses og settes inn i en realistisk økonomisk ramme.

Et regionalt kulturhus på Hamar er viktig for hele regionen.

Kommunestyret ber ordføreren bidra til at hele regionen blir en positiv deltaker for å samle støtte for et regionalt kulturhus.

Regionrådet bør blant annet bidra til at statlige myndigheter prioriterer opp kulturhusplanene og sikrer en snarlig oppstart av byggeprosjektet.

Boligkomplekser for

Rusavhengige Det forutsettes at NAV sørger for tilstrekkelig ressurser til oppfølging av beboerne i "rusboligene", ved at det er tilført boveiledere i prosjektstillinger knyttet til "opptrappingsplan for rus". En legger til grunn at prosjektet gis en treårig varighet, og at midlene i opptrappingsplanen videreføres i ramme ved planperiodens slutt i 2013. Rådmannen bes avklare med sentrale myndigheter dep) evt. videreføring av midlene til opptrappingsplan.

Boliger for unge med tilrettelagte tjenester

Bygging av 10 boenheter for unge med behov for tilrettelagte tjenester krever nytt vedtak i kommunestyret knyttet til driftskonseptet. Rådmannen bes om, i økonomirapport 1. tertial 2011, å redegjøre for de driftsmessige konsekvenser.

Boliger for flyktninger og vanskeligstilte.

Tilsvarende forutsettes det at NAV og Flyktningetjenesten uten ytterligere ressurser følger opp flyktninger og vanskeligstilte i ny boenhet. Rådmannen bes avklare om NAV og flyktningetjenesten kan følge opp beboerne innen dagens rammer for tjenestene.

Rett utskrift:

Stange kommune, den 20.12.2010

Siv Jahr Formannskapssekretær

Saksprotokoll sendes: Økonomi v/ Hilde Bjørnstad

Årsbudsjett 2011 - Økonomiplan 2011-2014

Rådmannens forslag 16.11.2010

Hefte 1

å p e n h e t t r y g g h e t m a n g f o l d

Stange kommune – Budsjett og økonomiplan 2011 – 2014

1


2

INNHOLDSFORTEGNELSE Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak....................................................................................................................................................3 Rådmannens kommentarer.................................................................................................................................................................................4 Budsjettforslaget for Stange kommune ...............................................................................................................................................................5 Økonomiske handlingsregler...............................................................................................................................................................................7 Budsjettprosessen - budsjettdokumentet ............................................................................................................................................................9 Justering av organisasjonsstruktur....................................................................................................................................................................10 Statlige fokusområder .......................................................................................................................................................................................12 Stange kommunes mål og styringssystem........................................................................................................................................................14 Satsningsområde for oppvekst..........................................................................................................................................................................18 Satsingsområde folkehelse, helse og omsorg...................................................................................................................................................21 Satsingsområde Samfunnsutvikling - Kultur og fritid.........................................................................................................................................26 Satsningsområde for samfunnsutvikling - Kommunalteknikk ............................................................................................................................29 Satsningsområder samfunnsutvikling - klima og energi ....................................................................................................................................31 Satsningsområde for samfunnsutvikling - Regional utvikling ............................................................................................................................34 Organisering og kvalitet.....................................................................................................................................................................................38 Budsjettrammer 2011 - 2014 med kommentarer (faste 2011-priser) ................................................................................................................41 Kommentarer – tallbudsjettet 2011 og Økonomiplanen 2011 - 2014 ................................................................................................................45 Virksomheter og Staber – tiltaksoversikt ...........................................................................................................................................................51 Investeringsbudsjettet 2011 – 2014 ..................................................................................................................................................................57 Investeringstiltak ved Kommunalteknikk 2011 - 2014 .....................................................................................................................................60 Investeringstiltak ved eiendomsavdelingen 2011 - 2014...................................................................................................................................62 Andre investeringer ...........................................................................................................................................................................................64 Investeringstiltak ved Stange kommunale boligforetak 2011 - 2014 .................................................................................................................65 Gebyrer og avgifter i 2011.................................................................................................................................................................................67 Vedlegg: Kommunestyrets skattevedtak for 2011.............................................................................................................................................69

Forslag til årsbudsjett- og økonomiplanvedtak Driftsbudsjettet for 2011 - 2014

1. Stange kommunes årsbudsjett og økonomiplan for 2011 - 2014 vedtas i samsvar med hovedoversikter på side 40 til 43 i budsjettheftet.

2. Driftsbudsjettet fordeles som netto rammebevilgninger til

virksomhetsområder. Rådmannen gis myndighet til å foreta en detaljert fordeling av rammebevilgningene på de enkelte virksomheters budsjettposter, i tråd med kommunestyrets prioriteringer og forutsetninger.

3. Investeringer i budsjettet for 2011 på totalt kr 93.800.000,

finansieres med låneopptak på kr 85.400.000, bruk av fond/egenkapital med kr 8.400.000. Investeringsplanen med finansiering godkjennes. Rammen for nye låneopptak til finansiering av kommunens investeringer i 2011 med den avdragstid som framgår av investeringsoversikten på side 56 til 58 i budsjetthefte, godkjennes.

4. Det tas opp lån i Husbanken på inntil 20,0 mill kroner i form av

startlån, som videreformidles til aktuelle lånesøkere. 5. I henhold til kommunens finansforvaltningsreglement har

rådmannen myndighet til å oppta lån innenfor den vedtatte låneramme, og til å godkjenne lånebetingelsene, låneform og låneinstitusjon.

6. Rådmannen gis myndighet til å inngå leasingavtaler for anskaffelse av maskiner, utstyr og transportmidler når dette dekkes innenfor vedtatte driftsbudsjettrammer.

Kommuneskatt

7. Det kommunale skatteøre for personlige skatteytere settes til 11,30 % i 2011. Dersom Stortinget vedtar endring i det kommunale skattøren, endres kommunens satser tilsvarende.

Eiendomsskatt

8. Eiendomskatten fastsettes til 4 promille i 2010. Øvre grense som grunnlag for beregning og behandling av søknader om fritak for eiendomsskatt settes til 3G. Jfr. vedlegg side 70.


3


Side 4

Rådmannens kommentarer For Stange kommune har økonomien blitt yterligere tilstrammet gjennom 2010. Utgifts-/aktivitetsnivået har økt mer enn driftsinntektene og de frie inntektene. Mange av innsparingstiltakene fra 2004 er lagt inn i budsjettet igjen. Ved budsjettbehandlingen for 2010 var det påkrevet med en ny kuttrunde for å få justert aktivitetsnivået etter inntektsrammen. Nye statlige inntektsforutsetninger i Statsbudsjettet 2011 fører til ytterligere reduksjoner i inntektsgrunnlaget. Dette gjør at vi i dag igjen har en situasjon hvor vi ikke har dekning for all eksisterende aktivitet, samt nye oppgaver forutsatt utført i hht. Regjeringens forslag til Statsbudsjett. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2010 anslås i Statsbudsjett til 3,25 %, som er noe høyere i forhold til det som ble anslått i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til 2,3 %, og de frie inntektene en reel vekst på ca 1,8 %. Dette betyr igjen at Regjeringen legger opp til å øke skatteanslaget for kommunene for å kompensere for kostnadsveksten i 2010. Regjeringen har i sitt fremlegg til statsbudsjett et ønske om god lokal velferd, basert på et likeverdig tilbud til alle, uavhengig av bosted. Det legges opp til en reel vekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 1,7 % i 2011, og en reell vekst i de frie inntektene på 1,0 %. Dvs for kommunene en reel vekst på 2,5 mrd kr. Veksten er regnet fra anslaget på kommunesektorens inntekter i 2010 i revidert nasjonalbudsjett 2010. Det er forutsatt en lønns- og prisvekst (deflator) på 2,80 %. Realveksten kommer i tillegg til kompensasjonen for pris- og lønnsvekst. Selve inntektssystemet for kommunesektoren har vært gjenstand for revidering. Regjeringen følger opp forslaget til nytt inntektssystem for kommunene som ble fremmet i Kommuneproposisjonen 2011. Formålet med revideringen er en mer rettferdig fordeling av midler mellom kommunene, og vekting av de ulike kriteriene for beregning av rammetilskuddet. For Stange kommune betyr denne omleggingen betydelige utfordringer i form at nedjustert inntektsgrunnlag. I det økonomiske opplegget for 2011 mener Regjeringen at de legger forholdene til rette for videre utbygging av det kommunale tilbudet.

Regjeringen har en forventning om at kommunesektoren innenfor sin tildelte ramme skal kunne følge opp samhandlingsreformen, opprettholde dagens aktivitet i barnehagesektoren, samt påse at det ikke blir prisøkning for barnehagebetaling. Videre forventer de likebehandling av kommunale og private barnehager fra høsten 2011. Det er innkalkulert en større kommunal egenandel for ressurskrevende tjenester, fullfinansiering av økt timetall i skolen er gitt, samt gratis leksehjelp for 1. – 4. trinn. Kommunene har fått et større finansieringsansvar for fysioterapeuter, barnevernet er styrket og kvalifiseringsprogrammet skal følges opp, og til sist er funksjonshemmede barn gitt rett til gratis skyss til og fra SFO. For de øremerkede tilskuddene foreslår Regjeringen å innlemme tilskudd til barnehager, tilskudd til krisesentre og kvalifiseringsprogrammet. Det opprettes en ny øremerket bevilgning til barnevern. Dette gjør at andelen øremerket tilskudd til kommunesektoren er redusert fra 12 % av de samlede inntekter i 2010, til 5 % i 2011. Innslagspunktet for toppfinansieringen av ressurskrevende tjenester er økt med kr 30.000 til kr 895.000, og kommunene vil fortsatt få refundert 80 % av overskytende kostnad. Det er foreslått videreføring av investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger, samt rentekompensasjonsordningen for kirker, skoler- og svømmeanlegg. Omleggingen av inntektssystemet, og spesielt innføringen av nye kriteriedata i forbindelse med rammetilskuddets utgiftsutjevnings del, har ført til at Stange fra og være en ”tung drevet kommune” med behov for å få tilført midler, har endt opp som en ”lett drevet kommune” hvor midler blir trukket ut. Tabellen nedenfor viser utslaget med de nye kriteriedata for Stange fordelt på sektorer:

Sektorer Pst. Utslag i kr.Administrasjon, miljø og landbruk -2,60 % -1 973 480Grunnskole -3,04 % -6 935 920Pleie og omsorg 10,91 % 27 724 520Barnevern -1,42 % -344 880Sosialhjelp -13,31 % -4 387 640Helsetjenester -2,17 % -708 920Barnehager -16,56 % -20 597 000

Sum utgiftsutjevning 2011 -7 223 320

Nye kriteriedata 2011


Side 5

Det tilsvarende tall for utgiftsutjevningen i 2010 beløper seg til kr + 19.524.000. Altså en differanse på 26,7 mill kroner. Noe av dette avviket er kompensert gjennom inntektsgarantiordningen og ved fordelingen av særskilte skjønnsmidler. Til sammen utgjør dette ca 9,5 mill kroner. Som det fremgår av tabellen er det spesielt barnehagekriteriene Stange kommer dårlig ut av. Noe av dette avviket er kompensert gjennom rammetilskuddets innbyggerdel. Totalt sett vil likevel kommunen tape anslagsvis ca 14,0 mill kroner ved innlemming av øremerkede statstilskudd innen barnehagesektoren. Ved budsjettbehandlingen for 2010 ble kommunens økonomiplan saldert med et aktivitetskutt på ca 7,7 mill kroner, samt en økning i eiendomsskatten på ca 18,0 mill kroner og et høyere utbyttekrav til Stange Energi, 10 mill kroner. Med Stange kommunes aktivitetsnivå og de rammer som kommunen blir tildelt i Statsbudsjettet 2011, har rådmannen igjen hatt store utfordringer med å få lagt fram et budsjett i balanse. Både eksisterende og nye lovpålagte oppgaver, gir oss en utfordring i å finne mer effektive og kostnadsbesparende måter å løse de kommunale oppgavene på. Kommunen befinner seg i en situasjon der det er behov for å redusere driftsutgifter og aktivitet, eller justere inntektsanslagene for egne inntekter for å få saldert budsjettet. Sammen med et høyt investeringsbehov i kommunen og spesielt i skolesektoren, vil rådmannen i årsbudsjettet 2011, og i planperioden 2011 – 2014, igjen måtte foreta justeringer av virksomhetenes rammer. Rådmannen legger fram et årsbudsjett for 2011 og en økonomiplan for perioden 2011 – 2014 som er i balanse. Budsjettforslaget viser et netto driftsresultat for 2011 på 1,2%. Dette er en forbedring fra regnskap 2009 med 1,8 %. Netto driftsresultat synker igjen mot slutten av planperioden. Dette har hovedsakelig sin bakgrunn i det høye investeringsvolumet i 2011 og 2012 og endringer i momskompensasjons-ordningen. I økonomiplanperioden øker usikkerheten knyttet til kostnader vedr. nye brukere og mer rettighetsbaserte tjenester. Det er svært vanskelig å estimere hvorledes dette vil utvikle seg, men all erfaring tilsier at det på en rekke tjenesteområder er behov for styrking av budsjettene. Det gjelder for barnehager, skoler, støttekontaktordninger, voksenopplæring, sosiale tjenester, barnevern, funksjonshemmede og andre grupper innenfor pleie

og omsorgstjenestene. I tillegg kommer en rekke nye regelbaserte krav fra ulike departementer og tilsynsmyndigheter som medfører økte utgifter.

Budsjettforslaget for Stange kommune I utgangspunktet legger rådmannen opp til å videreføre aktiviteten innenfor kommunens tjenesteområder hovedsakelig på samme nivå som i 2010. I tillegg har også rådmannen fokus på å skape handlingsrom i økonomien ved blant annet og følge opp de vedtatte handlingsregler for økonomiforvaltningen i Stange kommune. Dermed vil en på sikt kunne skape en sunn og bærekraftig økonomi i Stange. De tekniske beregninger av rammene i 2011 baserer seg på 2010 driftsrammen korrigert for vedtatte budsjettjusteringer og lønns- og prisjusteringer. Dette betyr at de statlige føringer i 2011-budsjettet om nye aktiviteter og videreføring av igangsatte tiltak fra 2010 må dekkes innen virksomhetenes rammer. Dette vil skape utfordringer for virksomhetene. Spesielt ønsker rådmannen og kommentere følgende områder: Barnehager: I utgangspunktet er rammene korrigert for de statlige føringer. Heri inngår innlemming av øremerkede tilskudd, nominell videreføring av foreldre-betaling og likebehandling av offentlige og private barnehager. Vekst i driftsutgifter på grunn av nye tiltak og barnehager er ikke lagt inn. Ut fra de statlige omfordelingsvirkninger foreslår rådmannen å nedjustere rammen til barnehager med 2,0 mill kr. I denne sammenheng vurderer rådmannen nye tiltak for å avpasse aktiviteten i barnehagesektoren til det statlige inntektssystemet. Av tiltak som vurderes kan nevnes å legge ned deltidsplasser i barnehagene sammen med innføringen av en ”kommunal kontantstøtte”. Skoler: Rammene til skolene er i all hovedsak basert på dagens driftnivå korrigert for justeringer foretatt i tertialrapportene i 2010. Helårseffekt i 2011 av økt timetall og gratis leksehjelp er lagt inn i skolenes rammer, samtidig er det gjort et kutt i skolenes reserveposter med kr 650.000 i 2011 og kr 1.300.000 i resten av planperioden. Det er ikke avsatt midler til skyss funksjonshemmede.


Side 6

NAV: Kvalifiseringsprogrammet og individstønaden er lagt inn i driftsrammen med 3,3 mill kroner. I tillegg er det trukket ut konsekvensen av endret regelverk innen bostøtte. Ut fra en helhetsvurdering foreslår rådmannen og nedjustere rammen med 1,5 mill kroner. Rådmannen ønsker også å vise til de styrkinger som NAV fikk i 2009 i forbindelse med finanskrisen. (4,15 mill kroner.) Dette er midler som er videreført i rammegrunnlaget. Helse og omsorg: Innen disse fagområdene er den økonomiske rammen videreført fra 2010 korrigert for lønns- og prisutviklingen. Det er ikke avsatt spesielle midler på reserveposten til disse tjenestene utover det som tidligere er avsatt på disposisjonsfond ved disponering av regnskapsresultat, og avsetninger i tertialrapporter. Det tenkes i denne omgang på midler til nye brukere og ressurskrevende brukere. Kultur og fritid: Rammen til Kirkelig fellesråd er justert i henhold til generell lønns- og prisutvikling. Dette betyr en rammeøkning på 0,8 mill kroner. Det statlige tilskudd til flyktninger, integreringstilskuddet, er foreløpig anslått til 15,0 mill kroner. Justering og evt. fordeling av disse midlene vil en komme tilbake til gjennom senere tertialrapporter. I tilegg har rådmannen foreslått å nedjustere rammegrunnlaget til kultur og fritid med 0,5 mill kroner ut fra den generelle økonomiske situasjonen i kommunen. Øvrige virksomheter og staber: Rammegrunnlagene for 2011 er i hovedsak korrigert for lønns- og prisutviklingen fra 2010 til 2011. Det kan nevnes at vedlikeholdsbudsjettet er styrket med 1,0 mill kroner for å kunne ta av for det økende etterslepet på dette området. Denne økningen må sees i sammenheng med de avsatte midler på investeringsbudsjettet til rehabiliteringstiltak av bygninger og anlegg, årlig 10,0 mill kroner.

Finansinntekter: Rådmannen vil nevne at det pågår en analyse/utredning av økonomien i Stange Energi AS. Rapporten vil foreligge i ved utgangen av november. Rådmannen ønsker likevel å justere kommunens utbyttekravet fra 19,5 til 20,0 mill kroner.

Felles reserve: På reservepostene er det i 2011 avsatt 20,2 mill kr til lønn og pensjoner. I tillegg utgjør den generelle reserveposten ca 5,8 mill kr. De frie reserver er svært knappe. Det er ikke avsatt midler som kan håndtere eventuelt store uforutsette hendelser, nye tiltak eller endringer i aktivitetsnivået. Øvrige forhold: For 2011 er det budsjettert med frie inntekter (skatt og rammetilskudd) på 770,1 mill kroner i Stange kommune. Dette er en økning på 131,3 mill kroner fra revidert budsjett for 2010, som betyr en økning på 20,5 %. Hovedsakelig skyldes økningen omlegging av inntektssystemet og innlemming av øremerkede statstilskudd. Som en del av denne omleggingen har regjeringen foreslått å redusere skatteinntektenes andel av kommunenes samlede inntekter fra 45 % til 40 %. Dermed er skatteøret nedjustert med 1,5 prosentpoeng til 11,3 %. Denne korrigeringen er foretatt mot rammetilskuddet med til sammen 12,8 mrd kroner på landsbasis. For Stange utgjør endringen anslagsvis en økning i rammetilskuddet på 45 - 50 mill kr. Den varslede endringen i inntektsføring av momskompensasjon på investeringer fra 2010 videreføres. Det medfører at vi fra 2011 skal overføre 40 % av momskompensasjon på investeringer tilbake til investeringsregnskapet. Rådmannen forutsetter at disse midlene avsettes til investeringsfond. Denne omlegging vil bety en mindreinntekt i driftsregnskapet. Nedtrappingen vil skje over en 5-årsperiode sluttført i 2014. I kommunens økonomiplanen fra 2011 til 2014 er det benyttet en vekst i frie inntekter på 1,0 % hvert år i perioden, mens driftsutgifter og -inntekter er lagt inn uten prisvekst. Veksten skal dekke løpende oppgaver, den demografiske utviklingen, nye kommunale oppgaver/tiltak, både lovpålagte og lokalpolitiske vedtatte oppgaver og aktivitetsendringer. Rådmannen har i sitt budsjettforslag for 2011 lagt inn en vekst på 3,5 % på lønn og sosiale utgifter. Lønnsoverhenget på 2,6 % er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Det kan nevnes at helårsvirkningen av det gjennomførte lønnsoppgjøret i 2010 beløp seg til 32,4 mill kr. Det er lagt inn en prisstigning på 2,0 % fra 2010 til 2011. Egne inntekter er økt gjennomsnittlig med ca 3,0 %.


Side 7

I tillegg vil rådmannen gjøre oppmerksom på at den store investeringsaktiviteten som har vært gjennomført de siste årene har ført til behov for økte driftsmidler og renter og avdrag. Investeringsbudsjettet er lagt frem med forslag til investeringsramme i 2011 på kr 93.800.000. I dette ligger blant annet:

Rehabilitering av ledningsnett Rehabilitering av kommunale veger Trafikksikringstiltak Energiøkonomisering Utbygging av Ottestad ungdomsskole med idrettshall Kjøkken Stange sykehjem Naustet avlastningssenter Rehabilitering kommunale bygg

Investeringsprosjektene er forutsatt finansiert med 85,4 mill kr i lån og 8,4 mill kr i egenkapital. Anslagene som rådmannen har benyttet i budsjettet er veldig sårbare for endringer i forutsetningene. Økte lønns- og pensjonsutgifter, eller økte behov i virksomhetene vil fort rokke ved dette. Styrket avsetninger til driftsfond og kapitalfond er nødvendig for å skaffe handlingsrom og en sunnere økonomisk situasjon.

Økonomiske handlingsregler Kommunestyret vedtok i møte 3. nov. 2010 handlingsregler for den kommunale økonomien. Regel 1. Resultatgrad

Stange kommunes økonomiske drift legges opp slik at netto driftsresultat utgjør minimum 3% av totale driftsinntekter.

Resultatgraden for 2011 viser et positivt beløp på 13,1 mill kroner eller 1,2 %. Dette er en forbedring fra regnskap 2009 med ca 20,0 mill kroner eller 1,8 prosentpoeng. Fremover i planperioden endrer resultatgraden seg

negativt. Det blir viktig fremover å holde fokus på utgiftsutviklingen og dempe investeringsvolumet skal en unngå nye kuttetiltak i driften. Regel 2. Frie inntekter; skatt og rammetilskudd

Budsjetterte beløp skal holdes innen rammen av de statlige budsjettforutsetninger.

Regel 3. Lønns-, pris- og pensjonsforutsetninger

Lønns-, pris- og pensjonsforutsetninger følger statlige forutsetninger.

Rådmannen har benyttet de statlige forutsetninger i sitt budsjettfremlegg. Dette er i tråd med handlingsregel 2 og 3. Regel 4. Egenkapitalgrad

Egenkapitalen i forhold til totalkapitalen skal minimum utgjøre 10 % ved utgangen av økonomiplanperioden 2011 - 2014.

Egenkapitalen skal minimum utgjøre 20 % av totalkapitalen ved utgangen av økonomiplanen 2014 - 2017.

I budsjettforslaget for 2011 er det foreslått å avsette 15,5 mill kr til disposisjonsfond, 3,1 til bundne driftsfond og 6,0 mill kroner til investeringsfond. Det siste beløpet knytter seg til momskompensasjonen på investeringer som forutsettes avsatt til investeringsfond for siden å kunne benyttes som egenkapital i investeringsprosjekter. Det er videre foreslått å benytte 6,4 mill kroner av disposisjonsfond og 4,6 mill kroner av bundne fond i 2011. I tillegg vil det bli benyttet 8,4 mill kroner av investeringsfondet til egenkapital i investeringsbudsjettet. Inklusive salg av tomtre på 1,0 mill kroner vil netto tilførte midler til fondene i egenkapitalen utgjøre 6,2 mill kroner. Regel 5. Disponering av driftsoverskudd

Av det årlige driftsoverskudd skal 2/3 avsettes til styrking av egenkapitalen eller nedbetaling av gjeld 1/3 disponeres til evt. nye tiltak

Dersom regnskapet for 2010 viser overskudd betyr dette at 2/3 skal avsettes til egenkapitalen eller benyttes til nedbetaling av gjeld. Regel 6. Total låneportefølje

Langsiktig gjeld ekskl. pensjoner skal ikke overstige 70 % av driftsinntektene ved utgangen av økonomiplanperioden 2014 - 2017.

Det er i budsjettet for 2011 foreslått å ta opp nye lån til investeringsprosjekter i størrelsesorden 85,4 mill kroner. Langsiktig gjeld knyttet til investeringer vil ved utgangen av 2011 utgjøre 71,2 % selv om en i løpet av året nedbetaler avdrag på lån med 27 mill kroner. Dette nivå er fortsatt for høyt i forhold de vedtatte målsetninger. Mot slutten av økonomiplanperioden legges det imidlertid opp til lavere investerings-volum, som igjen vil påvirke låneporteføljen positivt i forhold til handlingsregelen. Regel 7. Egenkapitaldekning – investeringer

For det enkelte prosjekt skal minimum 20 % av finansieringen dekkes av egenkapital (fond eller driftsmidler).

Mindre investeringsprosjekter, under 1,0 mill kroner, skal i sin helhet finansieres med egenkapital.

I det fremlagte forslag til investeringsbudsjett er det foreslått å benytte 8,4 mill kroner av investeringsfond. Årsaken til at ikke det er benyttet en høyere andel egenkapitalfinansiering er at fondsmidlene er lave. Gjenværende saldo på fondet var ved siste årsskifte 22,7 mill, mens det i 2010 er disponert 8,7 mill. Dette betyr at rest beløp på fondet er ca 5,4 mill kroner. I tillegg kommer eventuelle avsatte moms. komp. midler i løpet av budsjettåret. Regel 8. Investeringsutgifter

Årlige brutto investeringer skal ikke overstige 15% av driftsinntektene

Nye prosjekters driftsutgifter og finanskostnader må kunne dekkes innenfor økonomiplanens rammer

Det benyttes maks. 35 års avdragstid på nye lån.

Ut fra forslag til investeringsbudsjett for perioden 2011 – 2014 er årlige investeringer innenfor rammen av denne handlingsregelen. Det er også forutsatt at alle driftsutgifter og finanskostnader skal være dekket i de foreliggende rammebudsjettene. Det er benyttet maks 35 års avdragstid på alle nye låneopptak.


Side 8


Side 9

Budsjettprosessen - budsjettdokumentet Rådmannen har i henhold til Stange kommunes styringssystem ”årshjulet”, lagt opp en aktivitets- og fremdriftsplan for budsjett- og økonomiplanprosessen 2011 – 2014. Arbeidet har involvert både den politiske og administrative ledelse. Rådmannen er opptatt av et politisk engasjement i budsjettprosessen, slik at årsbudsjett og økonomiplan kan fungere som reelle politiske styringsverktøy. I den administrative budsjettbehandlingen har ledergruppa og virksomheter/staber drøftet rammer og behov/utfordringer. Med bakgrunn i den stramme økonomiske situasjonen er rådmannen hele tiden opptatt av at kommunens ressurser blir utnyttet på en effektiv måte. Samtidig skal tjenestene som tilbys kommunens innbyggere tilfredsstille den standard som er fastsatt gjennom nasjonale mål, retningslinjer og kommunale vedtak. Kommuneloven med tilhørende forskrifter har bestemmelser om årsbudsjettets og økonomiplanens form og innhold. Arbeidet med neste års budsjett og økonomiplan fram til og med 2014 har vært gjennomført i henhold til disse lovbestemmelsene. Rådmannen framlegger et samlet utkast til årsbudsjett- og økonomiplan-dokument for formannskapet til behandling og innstilling overfor kommune-styret. Dokumentet inneholder også investeringsplaner for perioden 2011 – 2014. Driftsbudsjettet for Stange kommunale boligforetak framlegges som egen sak. Rådmannens utkast er utarbeidet med utgangspunkt i opprinnelig budsjett 2010, justert for vedtak av varig karakter gjort av kommunestyret gjennom året. Økonomiplanen er søkt oppdatert i forhold til de kjente opplysninger som har betydning for den økonomiske rammen. Det foreliggende tabellverk viser de foreslåtte brutto- og nettorammer fordelt på virksomheter og staber for hele kommunens virksomhet. I tabellverket er det på enkelte virksomheter lagt inn merknader knyttet til ønsker som ikke er medtatt i de opprinnelige rammer. I tillegg er det utarbeidet et samlet styringsdokument med rådmannens strategier.


Side 10

Justering av organisasjonsstruktur Rådmannen har foretatt noen justeringer av den administrative organisasjonsstrukturen. Rammene for de områdene som er berørt av dette er korrigert. Dette vil gjøre at vi vil miste sammenlignbare økonomiske data på de områdene hvor det er foretatt endringer. Oppsummert er følgende endringer gjort:

En kommunalsjef er gitt det samlede ansvaret for samfunnsutvikling. Det er ikke knyttet noen fagkonsulenter direkte under denne

En kommunalsjef har fått det samlede ansvaret for alle skolene, barnehage samt Åkershagan opplærings og aktivitetssenter. Fagkonsulenter for skoler er lagt direkte under kommunealsjef for oppvekst. Disse var tidligere organisert under personalsjefen. I tillegg er utgiftsposten til HIPPT (Hamarregionen interkommunal PP-tjeneste) flyttet fra Barn- og familie til kommunalsjef for oppvekst.

En kommunalsjef har fått det samlede ansvaret for helse og omsorg. Fagkonsulent for helse, kommuneoverlege, samt rådgiver for samhandlingsreformen er lagt direkte under kommunalsjef for helse og omsorg. Fagkonsulent for helse samt rådgiver for samhandlingsreformen flyttes fra personalsjefens ansvars-området. Kommuneoverlegen flyttes fra Planavdelingen. Systemansvarlig for Gerica flyttes fra Helse og rehabilitering.

Videre er det opprettet en virksomhet for Jus/Politisk sekretariat. Denne virksomheten styres av tidligere virksomhetsleder for SIF som ”legges ned”. For Virksomhet Jus/politisk sekretariat er følgende justeringer gjort:

Lønns- og driftsmidler til jurist ved SIF er overført den nye virksomheten.

Lønnsmidler til merkantilt personale for med arbeidsfelt politisk aktivitet er overført fra personalavdelingen til ny virksomhet.

Alle midler til all politisk aktivitet er overført fra personalavdelingen til ny virksomhet.

Overformynderiet og forliksrådet er overført fra SIF til ny virksomhet

Personal og organisasjonsavdelingen har fått endret sitt navn til organisasjon og informasjonsavdeling. I tillegg til tidligere nevnte flyttinger fra stabsavdelingen har de fått tilført følgende områder:

Servicekontoret er i sin helhet overført fra SIF til organisasjons og informasjonsavdelingen.

Tilpassning og utbedringstilskudd er overført fra SIF til organisasjon og informasjonsavdelingen.

Lærlingeordningen er overført fra Barnehager til organisasjons og informasjonsavdelingen.

Planavdelingen har fått endret sitt navn til plan, bygg og oppmålingsavdeling. I tillegg til utflytting av lønn til kommunalsjef og midler til kommuneoverlege og hans ansvarsområdet, er følgende endringer gjort:

Avdeling for eiendomsskatt, avdeling for byggesaksbehandling og tilsyn, samt avdeling for kart og oppmåling er overført fra SIF til planavdelingen.

På neste side vises justert organisasjonskart for administrativ organisering av Stange kommune med virkning fra 01.01.11.


Side 11


Side 12

Statlige fokusområder Regjeringen ønsker å gi folk en reell frihet til å velge hvor de vil bo, sikre likeverdige levekår og ta ressursene i hele landet i bruk. Målet er å opprettholde et spredt bosettingsmønster som sikrer verdiskaping i hele landet. Videre ansees det som viktig å ta vare på kulturelle og historiske verdier som er sentrale for egenarten i landet. Regjeringen vil føre en politikk som bidrar til å utvikle arbeidsplasser der folk bor samtidig som verdiskapingspotensialet knyttet til nærings- og kompetansemiljøer i alle deler av landet blir utløst. Gode og likeverdige tjenester- og velferdstilbud i alle deler av landet, samt bygder og tettsteder som er attraktive for bosetting. Regjeringen vil fortsatt prioritere kvinner, unge og innvandrere som målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. I 2010 startet en satsing for å styrke arbeidet med lokal samfunnsutvikling i kommunene for å øke lokalsamfunnets attraktivitet. Denne videreføres i 2011. Kommunesektoren forvalter en stor del av fellesskapets ressurser og er en viktig arbeidsgiver, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og tjeneste-tilbyder. Regjeringen uttaler at en sterk og sunn kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. De vil legge til rette for videreføring av det høye aktivitetsnivået i kommunesektoren. Omlegging av kommunenes inntektssystem som ble varslet et komm.øk.prp- for 2011 er gjennomført. Intensjonen er en mer rettferdig fordeling av midlene mellom kommunene, samt en relativt stor reduksjon i øremerking av midler. Det legges opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter på ca 5,7 mrd. kroner, eller ca 1,7 %. Av denne veksten utgjør 2,75 mrd. kroner frie inntekter, dvs. en reell vekst i frie inntekter på 1 %. Budsjettforslaget innebærer en innlemming av øremerkede tilskudd slik at andelene øremerkede tilskudd nå kun utgjør 5 % av sektorens samlede inntekter, mot 12 % i 2010. Det opprettes en ny øremerket bevilgning til barnevern. I statsbudsjettet for 2011 skal veksten i rammetilskudd sees i sammenheng med:

Kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolknings-utvikling

Fullfinansiering av økt timetall i skolen på 1. – 7. trinn fra høsten -10

Fullfinansiering av gratis leksehjelp 1. – 4. trinn Gratis skyss for funksjonshemmede barn til og fra SFO Forebyggende helsearbeid jfr. Samhandlingsreformen Likveverdig behandling av private og kommunale barnehager Styrking av pleie- og omsorgssektoren Finansieringsansvar avtalebasert fysioterapi

Forslag til statsbudsjett bygger på en forventning om en lønns- og prisvekst for kommunal sektor på 2,8 % i 2011. Kompensasjonsgraden for ressurskrevende tjenester er opprettholdt med 80 %. Kommunenes egenandel er økt fra kr 865.000 i 2010 til kr 895.000 i 2011. Regjeringen foreslår å videreføre investeringstilskudd til sykehjem og omsorgsboliger. I rammen skal det være lagt til rette for 2000 nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger i 2011. Regjeringens ønsker at alle barn skal få et barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. De vil at det skal legges til rette for like lønns- og arbeidsforhold for barnehageansatte uavhengig av om de jobber i private eller offentlige barnehager. Det foreslås en nominell videreføring av maksimalgrensen for foreldrebetaling i 2011. Satsene for driftstilskudd foreslås justert i forhold til forventet pris- og kostnadsvekst i kommunal sektor. I tillegg er det foreslått å kompensere for inntektsbortfall som følge av forslaget om nominell videreføring av maksimalprisen på foreldrebetalingen. I forslag til statsbudsjett for 2011 er det lagt opp til fullfinansiering av utvidet timetallet for 1. – 7. trinn i grunnskolen med til sammen 1 uketime fra høsten 2010, samt etablert av gratis leksehjelp med 8 uketimer for barn i 1. – 4. trinn. Videre er det lagt til rette for gratis skyss til og fra SFO for funksjonshemmede barn.


Side 13

Regjeringen har en forventning om at kommunesektoren skal kunne håndtere samhandlingsreformen, og de oppgaver/krav som følger av denne. Fra 2012 vil kommunesektoren måtte dekke deler av spesialisthelsetjenesten. Finansieringsansvaret for avtalebasert fysioterapi er overført kommunene.


14

S t a n g e k o m m u n e s v is j o n :

V e k s t k o m m u n e n d e r j o r d o g h i m m e l m ø t e s

Stange kommunes mål og styringssystem

Stange kommunes verdigrunnlag 1

Stange kommunes tre overordnede verdier er:

Åpenhet – Trygghet – Mangfold

Møt utfordringene med engasjement

Åpenhet: Kommuneorganisasjonen skal kjennetegnes av åpne prosesser, innsyn, drøftinger og dialog. Vi skal legge vekt på åpenhet, respekt og gode relasjoner i

forhold til brukere, innbyggere og hverandre. Trygghet:

Kommuneorganisasjonen skal være preget av trygghet gjennom åpenhet, deltakelse og respekt for ulike innspill, synspunkter og ståsted. Troverdighet og stabilitet skal prege tjenestetilbudet

Mangfold: Organisasjonen skal preges av mangfold i forhold til forskjellighet. Det er viktig at den enkelte blir sett, hørt og verdsatt.

1 Verdigrunnlaget ble vedtatt i Administrasjonsutvalget den 23.01.08 og skal være retningsgivende for alle aktiviteter i kommunen.


15

Stange kommune har to hovedmål, ett for kommunen som samfunn og ett for organisasjonen Stange kommune.

Stange kommunes hovedmål for kommunen som samfunn

Alle kommunens innbyggere skal føle trygghet og tilhørighet – og ha mulighet for utvikling – i arbeid og fritid.

Hovedmål for organisasjonen Stange kommune

Stange kommune skal:

Legge til rette for utvikling av et sunt og allsidig lokalsamfunn som skaper vilkår for god folkehelse, for trivsel, tilhørighet,

vekst og verdiskaping – i alle livets faser

Utvikle tjenestetilbud med tydelig brukerorientering

Utvikle kommuneorganisasjonen til å være en attraktiv arbeidsplass

Sikre en sunn og langsiktig forvaltning av de økonomiske ressursene Stange kommune setter i sin visjon og sitt hovedmål fokus på innbyggernes ve og vel og på en kommune som skal tilrettelegge for vekst og åpenhet, omsorg og respekt. Dette er momenter det er tatt hensyn til i prioriteringer og virksomhetsvise målsettinger. Styringssystem: Stange kommune har valgt metoden Balansert Målstyring (BMS) for å sikre at målene settes i forhold til flere perspektiver. Det er innført en del verktøy som skal støtte arbeidet for å nå målene som settes. Grad av måloppnåelse sjekkes ut gjennom undersøkelser og andre målinger for å vurdere måloppnåelsen.

Kommunens hovedmål legger bl.a. vekt på at brukerne skal stå i sentrum i kommunens tjenester, og at kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass. Dette er i tråd med valgte perspektiver i BMS. De valgte perspektivene er: Brukerperspektivet (hvordan brukerne opplever tjenestene de mottar) Medarbeiderperspektivet (hvordan medarbeiderne opplever arbeidsmiljøet og hvordan de ser på kommunen som arbeidsgiver). Økonomiperspektivet (god økonomistyring og objektive kvalitets- og effektivitetsmål). Interne prosesser (hvordan vi jobber og driver forbedringsarbeid internt) Kommunen har ett strategisk mål for hvert av disse perspektivene. Med bakgrunn i de strategiske målene har rådmannen pekt ut noen sentrale områder som er valgt som fokusområder. Til sammen utgjør dette rådmannens styringskort:


16

Rådmannens styringskort (felles for alle virksomheter) Perspektiv Strategiske mål Fokusområder

1.1 Brukermedvirkning 1.2 Avklaring av forventninger gjennom informasjon/ dialog 1.3 Møtet mellom brukere og ansatte oppleves som godt Bruker Kommunens brukere er fornøyd med tjenesten

1.4 God kvalitet i hele tjenestens innhold 2.1 Godt arbeidsmiljø 2.2 Tilrettelagt for utviklingsmuligheter i jobben 2.3 Rett kompetanse på rett plass 2.4 Myndiggjorte medarbeidere

Medarbeider Kommunens medarbeidere lærer og trives på jobben

2.5 Gjennomførte medarbeidersamtaler 3.1 God økonomistyring Økonomi Virksomhetene ivaretar sine kjerneoppgaver på en

effektiv måte og har balanse i regnskapet 3.x Virksomhetsspesifikke områder 4.1 Nødvendige kvalitetssystemer brukes 4.2 Opplevd endringskompetanse på arbeidsplassen 4.3 Ansatte deltar i planlegging Interne prosesser Kvalitetssystemer brukes, arbeidsprosesser

vurderes og kompetanse deles 4.4 Høy deltakelse på undersøkelser

For hvert fokusområde er det utarbeidet måleparametere for alle kommunens virksomheter. Disse framkommer i virksomhetenes styringskort i hefte 2. I virksomhetenes styringskort er det i kolonnen ”måleparameter/-metode” ofte henvist til bruker- eller medarbeiderundersøkelser. Dette representerer da kun metoden for måling. Måleparametrene vil da være svarene på konkrete spørsmålene fra undersøkelsen. Disse gjengis ikke i budsjettdokumentet da spørsmålene vil variere fra tjeneste til tjeneste.

I tillegg til fokusområdene i rådmannens styringskort som angir områder alle skal måles på, har de fleste virksomheter supplerende fokusområder for sine tjenester. Dette gjelder særlig innen økonomiperspektivet som skal gi en indikasjon på om tjenesten er effektiv (jfr. strategiske mål). Disse framgår av virksomhetenes styringskort i hefte 2 som også omfatter resultatene for tidligere år og de målene virksomhetene har satt for 2009. Her framkommer også en skisse av hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å nå målene.


17

Nov

Des

Mai

Apr

Mar

Febr

Jan

Sept

Aug

Juli Jun

Okt

Prestasjonsm Andre resultater;

(kostra m.v.)Brukerundersøkelser

Budsjettmøter med innspill til budsjettarbeidet Medarbeiderundersøkelser

Styringskort ferdig

Styringsdok.

Start

KST vedtar HP/ økonomiplan/ budsjett Frist for regnskaps-

avleggelse: 15. febr.

Rådmannens innstilling HP/økonomiplan/ budsjett

FSK innstilling til HP/ økonomiplan/budsjett

Forberedende budsjettkonferanse

Årsrapport

Årsrapport

KST behandler 2. tertial.

KST behandler: – Rammer (og styringsdok). – Rapport 1. tertial – Regnskap / årsrapport.

Innledende budsjettdrøftinger

Evt. behandling av korrigrte rammer i FSK

Korr. rammer sendes ut

Statsbudsjettet

Rev. nasjonalbudsj. /Kommuneprop.


18

Satsningsområde for oppvekst Nasjonale styringsdokumenter St. meld. Nr 41 (2008 – 2009) ”Kvalitet i barnehagen” (vedtatt 02.03.2010) har 3 hovedmål: 1) ”Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager” der ”Barnehagens personale” og ”Samarbeid mellom hjem og barnehage” er prioritert. 2) ”Styrke barnehagen som læringsarena” der ”Barnehagens innhold”, ”Dokumentasjon og vurdering” og ”Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole” er prioritert. 3) ”Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap” og ”Koordinert innsats for barn som har behov for særskilt hjelp” er prioritert. I St.melding 31 (2007-2008) presenterer regjeringen mål og tiltak for å bedre elevens utbytte av opplæringen. Her beskrives sentrale satsingsområder som fremmer elevers læring: Samspill mellom lærer og elev, tidlig innsats, høy kompetanse hos lærere og ledere. NOU 2009: 18 Rett til læring setter fokus på systematisk oppfølging av barns læring og læringsmiljø og et godt samarbeid mellom skole og PPT. NOU 2010:7 Mangfold og mestring tar for seg forbedringsområder i opplæringstilbudet for minoritetsspråklige elever. Mange av disse områdene er universelle og gjelder alle elever, mens andre knyttes til særlige utfordringer disse barna står overfor. Kompetanse for kvalitet (2009-12) legger føringer for etter- og videreutdanning blant annet gjennom varig system for videreutdanning for lærere. Satsingsområder for oppvekst i Stange kommune ”Stadi bære – strategisk plan for barnehagene i Stange kommune 2010 - 2015” ble vedtatt av kommunestyret 01.09.2010. Planen gir føringer for prioriteringer og satsingsområder for barnehagene de kommende 5 år. Følgende satsingsområder er prioritert i planen: 1) Alle barn skal trives og gis gode aktivitets- og utviklingsmuligheter i barnehagen. 2) Styrke barnehagen som læringsarena 3) Sikre at alle barn skal for få delta i et inkluderende fellesskap 4) Langsiktig målsetting om å øke grunnbemanningen i barnehagene i Stange og øke andelen ansatte med barnehagefaglig/barnefaglig kompetanse. Strategisk skoleplan 2010-2015 ble vedtatt av kommunestyret 03.03.2010. Planen gir føringer for prioriteringer og satsingsområder for skolene denne perioden. De overordnede målsettingene er økt læringsutbytte og godt læringsmiljø for alle. Planen legger vekt på at elevenes grunnleggende ferdigheter og læringsresultater skal forbedres. I dette ligger å sikre faglig utvikling hos alle elever. Herunder vil vi se spesielt på opplæringen for minoritetsspråklige elever og på læringsresultatene til elever med spesialundervisning. I tillegg vektlegges at elevene skal mestre og trives i skolehverdagen og få konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling. Aktiv bruk av læringsplattform vil være nødvendig i arbeidet med elevvurdering. Foreldrene skal medvirke og delta aktivt i elevenes læringsprosess. Det skal arbeides for helhet og sammenheng mellom barnehage, skole og SFO. Kompetanseutvikling for ansatte er en viktig suksessfaktor for å nå de overordnede målsettingene.

Nasjonale satsingsområder

Økt læringsutbytte Tidlig innsats Fokus på realfag Entreprenørskap i utdanningen Mangfold og mestring Elevvurdering Styrke barnehagen som læringsarena Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle

barnehager Alle barn i barnehage skal delta i et

inkluderende fellesskap Koordinert innsats for førskolebarn som

trenger særskilt oppoppfølging

Kommunale satsingsområder FELLES: Styrke barnehage og SFO som

læringsarena Gode overgangsrutiner mellom

barnehage/barneskole/ungdomsskole/videregående

Øke andelen ansatte med fagbrev Opplæring for minoritetsspråklige

barn/elever Felles innsats mot mobbing Etter- og videreutdanning for ansatte BARNEHAGE: Dokumentasjon og vurdering ”Foreldreskole”/foreldreveiledning for nye

foreldre ØLU i barnehagen? SKOLE: Elevvurdering Matematikk Økt læringstrykk Ungt entreprenørskap/arbeidslivsfag

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/2007-2008/stmeld-nr-31-2007-2008-.html?id=516853


19

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad FELLES: 1. Styrke barnehage og SFO som

læringsarena Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan

Felles retningslinjer for SFO i Stange Gjennomføre prosjekt ”Dokumentasjon og vurdering”

Høst 2010/Vår 2011

Forutsatt dekkes av midler fra Fylkesmann

2. Gode overgangsrutiner mellom barnehage/barneskole/ungdomsskole/videregående

Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan

Følge opp etablerte møtearenaer på tvers av barnehage/skole/vgs og vurdere nye

Høst 2011

3. Øke andelen ansatte med fagbrev Strategisk barnehageplan/ I samarbeid med Fagskolen gjennomføre teoridelen/legge til rette for praksis

Vår 2011

Vikar må dekkes innenfor vikarbudsjett

4. Opplæring for minoritetsspråklige barn/elever

Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan

Foreta evaluering og forbedring av tilbudet til minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

5. Felles innsats mot mobbing Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan

Felles handlingsprogram

BARNEHAGE: 6. Dokumentasjon og vurdering Strategisk barnehageplan/ Gjennomføre samlinger og organisere

nettverksgrupper for ped. ledere/styrere Vår 2011 Dekkes av

midler fra Fylkesmannen

7. ”Foreldeskole”/foreldreveiledning for nye foreldre

Strategisk barnehageplan/ Oppstart av prosjekt i barnehagene i samarbeid med Familiehjelpa

Høst 2011


20

SKOLE: 8. Redusere behovet for

Spesialundervisning Strategisk skoleplan Kompetanseheving/kompetansestyring

Samarbeid med PP-tjenesten Gjennomgang av modell for tildeling av

tilleggsressurser til spesialundervisning

9. Elevvurdering Utarbeide felles kriterier for måloppnåelse Bruk av IKT som verktøy i

vurderingsarbeidet

10. Matematikk Fagnettverk 11. Ungt

entreprenørskap/arbeidslivsfag ”Entreprenørskap i Hamarregionen 100 000.”

Deltakelse fra flest mulig skoler Utprøving av arbeidslivsfag ved

ungdomsskolene

12. Etter- og videreutdanning Strategisk barnehageplan/ strategisk skoleplan

Økt læringsutbytte (ØLU) Matematikknettverk Videreutdanning for lærere Dokumentasjon og vurdering i barnehagen ØLU i barnehagen?

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Økt læringsutbytte Strategisk barnehageplan

Strategisk skoleplan

Ekstra veiledning fra HIPPT til skolene og barnehagene

2011 300 000

2. Redusere antall barn i barnegruppene

Strategisk barnehageplan/ Redusere antall barn pr. avdeling fra 10 til 9, 14 til 12 og 19 til 18.

Fra høst 2011 1 mill.

3. Redusere behovet for spesialundervisning

Strategisk skoleplan Økt timeressurs for målrettet innsats for å bedre læringsresultatene og redusere behovet for spesialundervisning

Fra høst 2011 1 mill


21

Satsingsområde folkehelse, helse og omsorg I Nasjonale styringsdokumenter mål, hovedprioriteringer, (fra rundskriv IS-1/2010) har Helsedirektoratet følgende overordnede mål: Kommunene skal sikre nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, være en pådriver for samhandling med andre sektorer og tjenestenivåer og medvirke til helsefremmende og forebyggende arbeid. Målet er: ”helhetlige og sammenhengende tjenester, tilpasset den enkelte bruker.” De kommunale tjenestene er grunnlaget for den samlede helse- og omsorgstjeneste. Nærhet og lokalkunnskap gir de beste mulighetene for å få et individuelt tilpasset tjenestetilbud og sterk brukerinnflytelse. Samhandlingsreformen skal til behandling i Stortinget høsten 2010. Det forutsettes nytenkning, å satse på forebygging på alle nivå, primær, sekundær og tertiær, framfor reparasjon og sørge for økonomiske insentiver som setter kommunene i stand til å tilby de helsetjenester som innbyggerne trenger. Dette skal prioriteres samtidig med økt satsing på Omsorgsplan 2015, med særlig blikk på kompetanse om aktiv omsorg, ernæring, nevrologiske lidelser og demens. Satsingsområde bredt og helhetlig folkehelsearbeid. Kommunedelplan for Folkehelse ble vedtatt i 2009. Det forutsettes at kommunene skal rustes til å kunne ivareta en ny framtidig kommunerolle med et tydeligere ansvar for et bredt og helhetlig folkehelsearbeid. Dette innebærer et styrket tverrsektorielt arbeid og en styrking av forebyggende tjenester. Mange av tiltakene i Folkehelseplanen er ivaretatt gjennom arbeid i ulike virksomheter. Satsingsområder for helse og omsorg i Stange kommune. Stange kommunes helse- og sosialplan er gjeldende fram til 2014. Denne er vedtatt rullert med bakgrunn i ny forventet kommunerolle, for å oppdatere faktagrunnlaget og gjøre prioritering/evaluering av gjenstående tiltak. Regjeringen presiserer at omsorgsutfordringene berører mange samfunnssektorer. Det er derfor av

stor betydning at planleggingen på dette området er et sentralt tema i plan- og økonomiarbeidet i hele kommunen, og ikke begrenses til planlegging innen helse- og sosial.

Primærhelsetjenesten er grunnmuren i helsetjenesten og skal sikre alle med behov, tjenester av god kvalitet. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge, godt samordnet og de skal involvere brukerne i beslutningsprosessen.


Helsedirektoratet har følgende overordnede mål:

Styrke det forebyggende arbeidet på alle nivå.

Skaffe oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer

Etablere samarbeidsavtaler med helseforetak

Fremme faktorer som gir god helse i befolkningen

Styrke det elektroniske samarbeidet

Prioriteringer for 2011: Omsorgsplan 2015 Samhandlingsreformen, med mål om

”rett behandling - på rett sted - til rett tid”. Opptrappingsplan for rusfeltet, med

fokus på å forebygge fattigdom, innsats på boligområdet og psykisk helse.

Kommunale satsingsområder

Bredt og helhetlig folkehelsearbeid Samhandlingsreformen Forebyggende tjenester for innbyggere

med hjelpe- og rehabiliteringsbehov Tiltak for å sikre nødvendige

helsetjenster Systematisk arbeid for å samordne

helhetlige tjenester Fokus på området rus/psykiatri Kompetanseutvikling – kompetanse

nærmest bruker. Etisk kompetanseheving.


22

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Bredt og helhetlig folkehelsearbeid Kommunedelplan for

Folkehelse

Kommunedelplan for folkehelse evalueres i 2011.

Kvalifiseringsprogram i NAV m/ 3 stillinger videreføres

Årlig samordning/prioritering av tiltak med andre planer. Gjennomføring av tiltakene skjer i vesentlig grad i virksomhet skole/barnehage, kultur, barn/familie og helse/rehab. Samt i planer for videre bygging av boliger med universell utforming og gang/sykkelveger.

2. Samhandlingsreformen Stortingsmelding 47, 2009 Helse- og sosialplan 2007 - 2014

Igangsette samarbeid med aktuelle aktører. Utrede betydning for kommunens arbeid internt og interkommunalt.

Ha fokus på tidlig forebygging overfor innbyggere som har eller står i fare for å utvikle særskilte behov.

3. Tiltak for å sikre nødvendig helsehjelp

Vedtak i driftsutvalget sak 11/10

Rullere helse- og sosialplan, ferdig til budsjett 2012

4. Systematisk arbeid for å samordne tjenestene

Kommuneplan, samfunnspolitisk del Helsetilsynets tilsynsrapporter

Iverksette evt. tiltak etter utredning om koordinering av tjenester, sentralisering av vedtakskompetanse for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester

Videreføre arbeid med overordnet kvalitetsarbeid – overføre strukturen fra dialogen og responsen i skole til helse og sosial.

Videreføre prosjekt og konsekvenser av elektronisk samarbeid mellom kommuner, fastleger og sykehus. (prosjekt Hast-sam)

Samordne kvalitetsarbeid


23

5. Rus/psykiatri. NAV-reform kommunestyrevedtak 5/07.

Gjennomføre tiltak etter evalueringen av organisering av arbeidet med rusmisbrukere og utvikle samhandlingsprosedyrer mellom rus/psykiatri og psykisk helse.

Sikre rapportering til Statistisk sentralbyrå, KOSTRA og IPLOS.

Videreføre arbeid med ny ruspolitisk handlingsplan.

Bevilget to nye prosjektstillinger. Hensikten er boveiledning for rusmisbrukere

6. Psykisk helse Deltakelse og likestilling Handlingsplan for psykisk helsearbeid i Stange kommune 2007 – 2010 Jfr. Tilsynsrapport fra Helsetilsynet

Rullere handlingsplanen for psykisk helse som del av helse- og sosialplanen

Videreføre prosjekt med samarbeid rundt utsatte barn og unge,

Utvikle samhandlingsprosedyrer mellom rus/psykiatri og psykisk helse

Implementere K8 samarbeidet, samarbeid kommune, sykehus, brukere, etter endt prosjektperiode

8. Kompetanseutvikling

Pasientrettighetsloven § 4A Helse- og sosialplan Samhandlingsreformen

Sikre kompetanse i bruk av hjemmel for å gi helsehjelp til personer uten eget samtykke

Undervisningssykehjem Utvikle samarbeid med høyskolene Videreføre partneravtalene med

videregående skoler.

Årlig


24

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Bredt og helhetlig folkehelsearbeid Kommunedelplan for

Folkehelse

Boligsosialhandlingsplan – iverksette tiltak Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er

sentral i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i skolen, rus og psykisk helse. Nye stillinger for helsesøster, tils. 2,5 stilling (1 250 000 kr):

o 1,7 til barneskolene o 0,8 til ungdomsskolene

Videreføre grupper for mennesker med spesielle behov, helse/rehab.

Samarbeid NAV – helse/rehab. Arbeidstreningsgrupper – Meierihjørnet – rus/kriminalitetsforebyggende arbeid, 1 stilling

NAV - midlertidig 0,5 stilling, arbeid med disponeringsavtaler/sosialhjelp

2011 - 2012 2011 – 2012 2011 2011

500.000, 500.000 pr stilling 50.000 480.000 240.000

2. Forebyggende tjenester Helse- og sosialplan Samhandlingsreformen Kommuneplan, samfunnspolitisk del,

Videreføre utvidelsen av dagplasser for demente ved Stange sykehjem. Inkludert transport.

Stange kommunes pensjonister gis mulighet til å drive Østgård som lavterskel dagtilbud.

Tverrfaglig, helhetlig, forpliktende samarbeid med familieperspektiv og familie som sentral aktør. Koordinator for familiehjelpa

Et barnevern i forkant

August 2011 3-4 stillinger a

1,6 stilling – 750.000 Transport 600.000 1 stilling pr. år 550.000 550.000


25

3. Tiltak for å sikre nødvendig helsehjelp

Kommuneplan, samfunnspolitisk del. Helse- og sosialplan 2007 – 2014 Lov om sosiale tjenester Lov om helsetjenester i kommunen

Gjennomføre fastsatt norm for legetjenester i sykehjem, sak 0024/08. Eldreoverlege, ses i sammenheng med palliativ enhet.

Gjennomføre bygging av nytt hovedkjøkken

Utrede og kostnadsberegne etablering/bygging av nytt avlastningssenter med tilbud til alle med behov, uavhengig av alder

Starte oppbygging av palliativ enhet med 4 korttidsplasser.

Økt døgnkontinuerlig bemanning Styrke palliativ og kreftomsorg 1 stilling Styrke demensteam

2011 2011 2011 2011 2011

Eldreoverlege 1.000.000 Tapt inntekt 300.000 500.000 500.000

4. Kompetanseutvikling

Helse- og sosialplan Samhandlingsreformen

Undervisningssykehjem. Videreføre stilling for fagutviklingssykepleier ved Ottestad sykehjem Kompetansehevende midler

Videreføre arbeidet med kompetanseplaner.

Helsefagarbeiderutdanning på egen arbeidsplass

Veiledning, inkludert for avdelingsledere

Arbeide med kompetansesammensetning Videreføre systematisk opplæring av personlig koordinator

Utvide med 50 % til 100 % stilling,

320.000 200.000 Midler til å gjennomføre praksis 300.000


26

Satsingsområde Samfunnsutvikling - Kultur og fritid Nasjonale styringsdokumenter Kultursektoren har lenge vært et relativt lite regulert område om vi sammenligner med andre felter for offentlig myndighetsutøvelse og tilrettelegging, selv om det lenge har forekommet lovverk innen delområder som eksempelvis Den norske kirke, tros- og livssynssamfunn, bibliotek, voksenopplæring og kulturskolevirksomhet. Noen særlover innen kulturfeltet:

Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd Lov om folkebibliotek Lov om Den norske kirke Lov om tilskot til livssynssamfunn Lov om trudomssamfunn og ymist anna Lov om voksenopplæring Kulturskolen er forankret i opplæringsloven Stortingsdokumenter med drøfting av enkeltfelter Årlige budsjettdokumenter

Satsingsområder for samfunnsutvikling i Stange kommune Om en betrakter tilrettelegging for en positiv samfunnsutvikling og kulturområdets andel i dette, må det være riktig å plukke ut noen delområder. Videreutvikle biblioteket til Stange litteraturhus. Det fungerer langt på vei slik i dag, men kan bli enda

bedre om det gis mer ressurser til denne utviklingen. Idrettsanlegg: Idretten er en svært viktig arena for barn og unges deltakelse og fysiske form. Anlegg av

mange slag, fra enkle nærmiljøanlegg til anlegg der ulike idretter kan utøves, er derfor viktig. Særlig viktig å se på arenaer for deltakelse uten at det har konkurransepreg.

Videreutvikle kulturskolen – herunder Den kulturelle skolesekken, og kanskje se stillinger i sammenheng med tiltak for eldre (Den kulturelle spaserstokken). Kulturskolen rent generelt kan bli en spydspiss med barn og unges møte med profesjonell kunst, i det frivillige kulturliv, i egne tilbud, i SFO m.m.

På sikt: Utvikle lokaler for å ta imot større arrangementer og arrangere konserter – mao. en konsertsal Stimulere det frivillige kulturliv Samarbeide med Den norske kirke innen kulturfeltet – slik det er startet i samarbeidet med Stange

kirke og konserter der.


Styrke kultursektoren som offentlig ansvarsområde

Kulturløftet 2 igangsettes med 15 punkter Økt satsing på det frivillige arbeidet Synliggjøring av mangfoldsperspektivet

på alle felter i kulturlivet Demokratisering og kultursatsing i Den

norske kirke Kulturskole for alle som ønsker det Utvide Den kulturelle skolesekken Videreutvikle Den kulturelle

spaserstokken Folkebiblioteka skal være lett

tilgjengelige og ha en sentral rolle for hele kulturfeltet

Kommunale satsingsområder Øke bevilgning støttekontakter Øke bevilgning til leie og strøm Meieriet Kulturvern – avklare bevilgning til bind 3

Stangeboka og samarbeidet med Norsk kulturarv

Videreutvikle samarbeidet med Den norske kirke i Stange – utvidelse av Ottestad kirkegård

Stoppested Verden – tilskudd tas av integreringsmidler

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger - prosjekt

Kulturskolen – Den kulturelle skolesekken

Kulturskolen – kulturskoleløftet Eldresenter Østgård og Den kulturelle

spaserstokken Sole


27

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Bosetting enslige mindreårige Vedtak i kommunestyret Utvikle prosjektet 2011 og

framover

2. Leie og drift Meieriet Økte utgifter strøm/husleie –dekning i 2010 med nedskjæring tilskudd lag og foreninger

Hvert år Kr 200.000

3. Ungdomstilbud Romedal Utrede tilbud til ungdom i Romedal Ungdomsskolekrets

2011

4. Kommunedelplan idrett Vedtak i driftsutvalget Rullere kommunedelplan

2011

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Stoppested Verden Ingen Tilskudd foreslås dekket av

integreringsmidler eller integreringsfond for flyktninger

2011 og framover

Kr 150.000

2. Støttekontakter Lov om sosial omsorg Behov for økte bevilgninger ut fra tall i 2010

2011 Kr 200.000

3. Tilskudd lag og foreninger Ingen Beløpet benyttet i 2010 til dekning av utgifter til strøm og husleie Meieriet

2011 og framover

Kr 200.000

4. Kulturvern Vedtak i kommunestyret Medlemskap i Norsk kulturarv 2009 og framover

Kr 15.000

5. Bind 3 Stangeboka Behandlet i kommunestyret, men uten bevilgningsvedtak

Arbeid med å skrive og trykke bind 3 av Stangeboka i perioden 2011 – 2014, samlet bevilgning kr 1.6 mill.

2011-2014 Kr 400.000


28

6. Kulturskolen Plan vedtatt i driftsutvalget

Behov for økt stilling og transport elever Årlig Kr 200.000

7. Seniortiltak Ingen Tiltak Østgård og midler til Den kulturelle spaserstokken

Årlig Kr 100.000

8. Frivilligsentralen Ottestad Ingen – men gammelt vedtak om samarbeid

Ekstra driftsmidler, jfr. møte med organisasjonen

Årlig Kr 100.000

9. Kulturskolen Ingen Kulturskoleløftet: Egenandel ved prosjektmidler

2011 Kr 50.000

10. Rasen Eiendom overtatt etter nedleggelsen av Åkershagan

Vurdere bruken og evt. fortsatt drift eller salg Ved fortsatt drift behov for midler til bedre vedlikehold

2011 2011

Kr 50.000

11. Biblioteket Ingen Ny stilling for å øke åpningstid fredag og videreutvikle samarbeidet med skolene i Stange

Årlig Kr 475.000


29

Satsningsområde for samfunnsutvikling - Kommunalteknikk

Nasjonale styringsdokumenter Forurensningsforskriften av 15.12.05 for kommunalt og privat avløp. Drikkevannsforskriften av 12.04.01 for vannforsyning. Begge forskriftene er forankret i EØS-avtalen. Nasjonal transportplan for vegnettet. Nasjonale målsettinger for avfall er gjengitt i avfallsplan 2006-2010 for Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Avfall som ikke går til materialgjenvinning, må utnyttes til energi ved forbrenning. Satsingsområder for samfunnsutvikling i Stange kommune Etter hovedplan for vann og avløp 2006 er den viktigste oppgaven å rehabilitere gammelt ledningsnett. Lekkasjeandelen på vann er ca.50 % og på avløp er innlekkingen ca.40 %. Lekkasjeandelen kan reduseres både gjennom rehabiliteringer og systematiske driftstiltak. Det er også et satsingsområde å redusere antallet oversvømmelser i kjellere fra overvann i forbindelse med kraftig nedbør og snøsmelting. I 2011 skal det detaljplanlegges vann og avløp for nye Stenby skole og for området omkring. Det skal også planlegges nytt renseanlegg med større kapasitet på Strandlykkja. Dette skjer i samarbeid med fellesprosjekt for E6 og jernbane. Kommunen har i flere år bidratt til å bygge gang- og sykkelveger langs fylkesveger, selv om dette i utgangspunktet er en fylkeskommunal oppgave. Dette arbeidet fortsetter i 2011 med tiltak i Romedal sentrum. Framdriften blir mye raskere enn om fylkeskommunen skulle utført slikt arbeid alene. Innenfor grønt ønsker kommunen å satse mer på forskjønnelse i sentrumsområder enn det som har vært vanlig de senere årene. Tingvoldtorget vil stå ferdig til bruk i desember 2010. I 2011 skal det utarbeides ny interkommunal avfallsplan for Hamarregionen. Allerede i den forrige avfallsplanen ble det bestemt at avfall som ikke kan gjenvinnes, skal gå til energiutnytting gjennom forbrenning. I 2011 skal det utredes et utvidet samarbeid mellom Hamar, Løten og Stange om utførerenhetene for tekniske tjenester.

De nasjonale satsingsområdene

Beskytte miljøet mot uheldig utslipp av avløpsvann (Forurensningsforskriften)

Sikre nok drikkevann av god kvalitet (Drikkevannsforskriften)

Trafikksikre veger, god framkommelighet og liten miljøbelastning (Nasjonal transportplan)

Fysisk aktivitet, friluftsliv og lekemuligheter

Redusert avfallsmengde, gjenbruk og miljømessig god behandling.

De kommunale satsingsområdene

Færre lekkasjer i VA-nettet Færre overløp fra avløp Færre oversvømmelser fra overvann Trafikksikre og gode veger Miljømessig gode løsninger


30

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Vann og avløp Hovedplan vann og avløp Rehabilitering av ledningsnett

(investeringer) Systematisk lekkasjesøking (drift) Unngå kjelleroversvømmelser fra overvann Vann og avløp Espa (investering)

2011-2014 2011-2014 2011-2014 2011-2012

Ca.15,4 mill.kr pr. år (2011-pris) Av driftsbudsjett Under planlegging Under planlegging

2. Veger og trafikksikkerhet Kommunal trafikksikkerhetsplan

Bygge gang- og sykkelveg/fortau i Romedal, Sandvikavegen mfl. (investering)

2011-2014 3,1 mill.kr pr. år

3. Rehabilitere veger (investering) – forsterking og asfaltering.

2011-2014 Ca.2,4 mill.kr pr. år (2011-pris)

4. Renovasjon Avfallsplan Hamarregionen Utarbeide ny avfallsplan (drift)

2011 Dekkes av Hias

5. Organisering Politiske vedtak Utvidet samarbeid mellom utførerenhet i Hamar, Løten og Stange utredes (drift)

2010-2011 Intern planlegging

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Kommunale veger Vedlikeholdsstandard mer i samsvar med

trafikantenes forventninger (drift) Rehabilitere veger (investering) – økning

av rammen til forsterkninger og asfalteringer.

Rehabilitering av gammelt gatelys med mangelfull sikkerhet (drift) – økende behov

2011-2014 2011-2014 2014-2014

500.000 kr pr. år 500.000 kr pr. år 100.000 kr pr. år

2. Grønt og friluft Mer satsing på sentrumsområder (drift)

2014-2014 100.000 kr pr. år


31

Satsningsområder samfunnsutvikling - klima og energi Nasjonal styringsdokumenter I regjeringens bioenergisatsning ref. pressemelding nr 38/08 fra 1.april 2008 står det at alle kommuner skal ha utarbeidet Energi og Klimaplaner innen 1. januar 2010. Mål for norsk klimapolitikk er gitt i regjeringens klimamelding Stortingsmelding 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og gjennom klimaforliket på Stortinget, og innebærer at:

Norge skal skjerpe sine Kyotoforpliktelser til ni prosent under 1990-nivå Norge skal fram til 2020 redusere utslipp av klimagasser tilsvarende 40 prosent av Norges utslipp i

1990 Norge skal vær karbonnøytralt senest i 2050

Målene inkluderer både utslippsreduksjoner i Norge, inkludert opptak av CO2 i skog, og Norges bidrag gjennom utslippsreduksjoner i andre land gjennom kvotekjøp eller andre mekanismer. Et langsiktig mål er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn, og klimaforliket varsler at om lag to tredjedeler av Norges totale utslippsreduksjon, skal tas nasjonalt. Klimameldinga inneholder handlingsplaner for viktige samfunnssektorer som olje og energi, transport, industri, landbruk og kommunalt klimaarbeid. Lokal forankring Stange kommune har vedtatt en målsetting om å redusere klimagassutslipp i et slikt omfang at dette bidrar til at Norge minst kan innfri sine langsiktige forplikteleser på energi – og klimaområdet Den 17.06.2009 vedtok kommunestyret i Stange følgende:

1. Kommunestyret vedtar kommunedelplan for miljø-,energi- og klima som retningsgivende for kommunens arbeid med å redusere energiforbruk og klimagassutslipp. Planen gis en tidsperiode: 2009 – 2013.

2. Gjennomføring av tiltak i samsvar med handlingsplanen vurderes i sammenheng med budsjett og økonomiplan.

3. Knyttet til arbeidet med implementering, koordinering og evaluering av ulike tiltak i handlingsplanen godkjennes en prosjektstilling foreløpig på to år. Stillingen forutsettes finansiert ved egne eller eksterne midler og skal forelegges kommunestyret som egen sak.

Satsingsområder for 2011 tar utgangspunkt planens handlingsdel.


Stortingsmelding 34 (2006-2007), Norsk klimapolitikk

Klimaforliket i Stortinget 2008 Nasjonale satsningsområder

Bedre internasjonal klimaavtale Bidra til utslippsreduksjon i

utviklingsland Reduksjon av utslipp i Norge

medregnet skog

Viktige sektorer: Petroleum, energi, transport, industri,

primærnæringar, avfall, kommunalt klimaarbeid og drift av statlig sektor


Forankre klima -og energiarbeidet i organisasjonen

Energieffektivisering. o Husholdninger o Kommunale bygg o Næring

Redusere klimagassutslipp Jordbruk Skog Avfall Vegtrafikk


32

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad Energi 1. Regnmaker inn i skolen Kommunedelplan

E 1-3 Gruppe 3

Alle skoler skal bli kjent med regnmakerkonseptet

2011 50 000

2. Forprosjekt energieffektivisering / energiomlegging i kommunal bygg og (inkl. kirke)

Kommunedelplan E 2-1 Gruppe 3

Gjennomføre et forprosjekt med søknad om forprosjektstøtte fra Enovas kommuneprogram

2010 - 2011 250 000 Finansieres av bolig - og eiendom

3. Oppstart av investeringsprogram for energieffektivisering og energiomlegging for kirkebygg, kommunale bygg og anlegg

Kommunedelplan E 2-2 Gruppe 3

Med basis i forprosjekt (tiltak 2-1) gjennomføre investeringsprogram.

Forhold til eventuelle fjernvarmeanlegg og lokale energisentraler / bondevarmeprosjekter må inkluderes i forprosjektet.

2011 Plan for gjennomføring avklares gjennom forprosjektet. Vil være aktuell i hele planperioden 2010 – 13

4. Miljøsertifisere egne virksomheter Kommunedelplan E 3-2 Gruppe 3

Gjennomføre Miljøfyrtårnsertifisering av noen kommunale virksomheter som en del av infasningsprogrammet

2011-13 100. 000

Utslipp 5. CO2 opptak i skog Kommunedelplan

U-2-1 Gruppe 2

Kartlegge potesialet for CO2 opptak i skogen.

2010 Gjennomføres ved bruk av egen kompetanse

6. Fase inn energi- og klimavurderinger i alle areal - og byggeprosesser.

kommunedelplan U-4-2 Gruppe 3

Fokusere på energi- og klimagassutslipp i alle planprosesser i kommunen.

2011 -13 Ivaretas ved å involvere/ utvikle egen kompetanse


33

7. Kartlegge barrierer for økt bruk

av sykkel /gang/kollektivtransport

Kommunedelplan U – 5-4 Gruppe 3

Kartlegge barrierer for økt bruk av sykkel /gang/kollektivtransport med tanke på å utarbeide egen handlingsplan for overgang fra privat bil til mer miljløvennlige alternativ

2011 -13 Ivaretas ved å se flere fagfelt i sammenheng: helse, trafikksikkerhet, klima

Nytt etter at planen ble vedtatt 8. Deltagelse i nettverk i regi av

energirådet innlandet Sees i sammenheng med mål om

etablering av lokalt energiforum omtalt i egen plan. Holdnings- og kampanjepregede tiltak i egen plan søkes løst her i samarbeid med flere.

2011 50.000

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 9. Ansette prosjektleder Kommunestyrevedtak Oppfølging Kommunedelplan energi – og

klima 2011 300 000

Forutsetter samfinansier-ing med bolig – og eiendom


34

Satsningsområde for samfunnsutvikling - Regional utvikling

Nasjonale styringsdokumenter Gjennom St.meld. nr. 26 (2006-2007) (siste avlagte melding fra regjeringen) fastlegger regjeringen sin miljøpolitikk og beskriver rikets miljøtilstand. Regjeringen fastslår at miljøvern igjen er tilbake øverst på den politiske dagsorden. Blant de miljøpolitiske hovedutfordringene omtales kampen mot en rekke forurensninger – herunder den klimapolitiske utfordringen og bekjempelsen av miljøgifter og forurensning av luft og vann, utfordringen ved å redde det biologiske mangfoldet ved å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, sikring av kulturminner og sørge for at de brukes til beste for samfunnet samt utfordringen i bruken av våre arealressurser på en bærekraftig måte. En bærekraftig arealforvaltning skal bidra til å unngå miljøkonflikter i form av nedbygging eller ødeleggelse av verdier, og den skal medvirke til langsiktige løsninger og tilføre nye verdier i omgivelsene. Regjeringen fastslår at vi skal ha økonomisk utvikling og økt velferd, men miljøet skal ikke betale prisen. I regjeringens bioenergisatsning er det forutsatt at alle kommuner skal ha utarbeidet energi- og klimaplaner inne 01.01.10. Ny Planlov, iverksatt 01.07.09, er det sentrale styringsverktøyet for regionale og lokale myndigheter til å styre utviklingen i samsvar med sentrale, regionale og lokale mål. Gjennom lovens ulike virkemidler skal det legges til rette for samordning av statlig, fylkeskommunal og kommunal virksomhet og danne grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser, utbygging, samt å sikre estetiske hensyn. Gjennom planlegging og ved særskilte krav til det enkelte byggetiltak skal loven legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet. Det skal spesielt legges til rette for å sikre barn gode oppvekstvilkår. Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019 legger føringer for planlegging og utbygging av E6 til 4 felt og Dovrebanen til dobbeltspor gjennom Stange. Dette medfører særlige plan- og miljøutfordringer for Stange kommune som vertskommune og planmyndighet. Det statlige foretaket Sykehuset Innlandet HF (del av Helse Sør-Øst) har vedtatt Strategisk plan for Sykehuset Innlandet HF. I tråd med denne, og investeringsplan knyttet til Opptrappingsplan for psykisk helsevern, legges det til grunn at sykehuset i Hamar skal erstattes med nytt somatisk sykehus samlokalisert med den psykiatriske virksomheten på Sanderud.

Nasjonale satsingsområder for bærekraftig areal-, miljø- og transportpolitikk

Arealpolitikken både nasjonalt og lokalt

skal legge til rette for redusert utslipp av klimagasser.

Arealplanlegginga skal bidra til å redusere klimaendringenes trussel mot liv, helse og materielle verdier, samt samfunnsviktige funksjoner og infrastruktur.

Transportpolitikken i byområdene skal bidra til reduserte klimautslipp, bedre bymiljø og helse og økt tilgjengelighet for alle. Øke satsingen på sykkel som transportmiddel.

Byer og tettsteder skal utvikles slik at miljø, livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming og bokvalitet, tilgjengelige utearealer med høy kvalitet og sammenhengende grønntstrukturer med gode forbindelser til omkringliggende naturområder.

Miljøkvaliteter i landskapet skal bevares og styrkes gjennom økt kunnskap om verdier og bevisst planlegging og arealpolitikk.

Årlig omdisponering av de mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010.

Fritidsbebyggelse skal lokaliseres og utformes med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk.

Strandsonen skal bevares som et natur- og friluftsområde tilgjengelig for alle.


35

Regionale og kommunale styringsdokumenter for Stange kommune: De nasjonale styringsdokumentene legger føringer for prioritering av både planoppgaver og mål for utviklingen av Stange kommune. Kommunens utviklingsmål er for øvrig forankret i Fylkesdelplan for Hamarregionen, Fylkesdelplan for samordnet plan og utvikling av miljø, areal og transport i Hamarregionen 2009-2030 (SMAT-planen) og Kommuneplan for Stange – både samfunnsdel (2004-2015) og arealdel (2005-2016). Fylkesdelplanen har formet sin visjon for regionen slik: ”Hamarregionen skal være det mest attraktive boområdet i Innlandet”. For å oppfylle visjonen må regionen kunne tilby trygge, stabile og mangfoldige bo- og oppvekstvilkår, gode kommunikasjoner, gode skoler og barnehager, variert og godt kulturtilbud, variert og livskraftig næringsliv, by- og landområder med høye estetiske kvaliteter, et bredt spekter av naturopplevelser og godt helse- og sykehustilbud. SMAT-planen har som et hovedmål å kanalisere befolkningsvekst til Hamarregionen, med et delmål om at befolkningsveksten årlig skal minst være lik landsgjennomsnittet. Det andre hovedmålet innebærer at fornyelses- og utviklingsmulighetene i Hamarregionen skal styrkes gjennom samordnet miljø, areal- og transportutvikling. Det er videre utviklet en rekke delmål for å ivareta miljøhensyn, samordning av areal- og transportplanlegging og by- og tettstedsutvikling. Kommuneplanens mål (samfunnsdel) er uttrykt slik: Barn og unge skal sikres gode og trygge oppvekstvilkår. Alle skal føle trygghet for dekning av nødvendige behov i alderdommen, ved sykdom og ved spesielle funksjonstap. Nærmiljøer skal fungere med sine naturlige møtesteder og gjennom lokale kultur- og aktivitetstilbud. Stange skal være en god kommune å bo i, og det skal gis et variert botilbud. Kommuneplanens arealdel har mål som er avledet av planer omtalt ovenfor, og gjengis i kortform i rammen ved siden av.


Utvikle attraktive bo- og næringsområder, godt servicetilbud og attraktive opplevelses- og aktivitetsmuligheter som fremmer bolyst og etableringslyst.

Trafikksikre løsninger for gående og syklende.

Redusere bilbruken gjennom arealdisponering som fremmer fortetting i tettstedene.

Utbyggingsmønsteret skal forholde seg til klare skiller mellom tettsteder og LNF-områder.

Produksjonspotensialet i de store, sammenhengende landbruksområdene (landbrukets kjerneområder) skal tas vare på.

Bevare og forbedre verdifulle kulturlandskap, grøntstrukturer og kulturminner.

God tilgang til frilufts- og aktivitetsområder i utmark, vann og vassdrag.

Bevare områder av særlig betydning for det biologiske mangfoldet.

Påvirke utbyggingsprosjekter og andre tiltak som fremmer redusert energibruk og legger til rette for alternativ bruk av energi.


36

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Kommunedelplaner og

reguleringsplaner for E6 og Dovrebanen gjennom Stange

Nasjonal transportplan 2006-2015 og 2010 – 2019. Statsbudsjett for 2011.

Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaverne, og behandle planene som planmyndighet.

2011 - 2014 Fylkesmannen har gitt tilsagn om 0,5 mill kr fordelt på 2009 – 10. Det er avsatt 0,6 mill kr av overskudd 2008

2. Reguleringsplan for Sykehus på Sanderud

Strategisk plan for Sykehuset Innlandet

Delta i samarbeidsmøter med tiltakshaver, og behandle planene som planmyndighet. Planforslag er oversendt fra tiltakshaver sept. 2010.

2011 -

3. Kommunedelplan for Ottestad

Kommunestyrevedtak 2006 Planlegge og gjennomføre planprosesser med berørte parter/interessenter i området, og utarbeide planforslag for politisk behandling. Forventer planvedtak primo 2011.

2011 Det er tidligere avsatt 1 mill. til planarbeid Ottestad samt E6/Dovrebanen

4. Reguleringsplaner for oppfølging av trafikksikkerhetsplan

Kommunestyrevedtak av september 2007

Utarbeide reguleringsplan for prioriterte trafikksikkerhetsprosjekter. (Gamlevegen, Ilseng/ Åsvangvegen,Romedal/Sandvikavegen)

2011 -

5. Div. reguleringsplaner for bolig- og næringsområder i kommunen

Plan- og bygningslovens bestemmelser om behandling av innkomne planforslag.


37

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Kostnad 1. Kommunedelplan for Stangebyen

Egendefinert behov for revisjon av eldre reguleringsplan for sentrum (fra 1989)

Planavdelingen mener det er ønskelig å gå gjennom rammebetingelsene for en videre utvikling av Stangebyen gjennom en kommunedelplan/sentrumsplan som revisjon og kvalitetssikring av gjeldende planer. Det er ikke vedtatt oppstart, mandat eller budsjett for et slikt arbeid.

Prioritering av tiltak 1 – 4 legges fram som egen sak for politisk behandling

2. Kommunedelplan for Tangen sentrum

Egendefinert behov for revisjon av eldre reguleringsplan for sentrum (fra 1975), samt vedtak om ny linjeføring for Dovrebanen utenom sentrum. Planbehovet er også påpekt av FM og FK gjennom uttalelser til planarbeidet for E6 og Dovrebanen.

Rammebetingelsene for videre utvikling av Tangen sentrum må endres som følge av at jernbanen legges utenom sentrum – selv om tidspunktet for en omlegging kan ligge langt fram i tid. Planarbeidet vil bl.a. basere seg på utarbeidet stedsanalyse for Tangen og sentrale beslutninger for ny trase for Dovrebanen. Planavdelingen har ikke kapasitet til å kjøre mange og store planprosesser samtidig (Ottestad og Stangebyen), og vil tilrå at planarbeidet for Tangen avventes til planarbeidet for Ottestad er avviklet. Det er ikke vedtatt oppstart, mandat eller budsjett for et slikt arbeid.

Se pkt 1

3. Kommuneplan for Stange - Samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel ble vedtatt av kommunestyret 17.11.2004

Plan- og bygningsloven forutsetter en gjennomgang, evt. revisjon av kommuneplanen hvert 4. år

Se pkt 1

4. Kommuneplan for Stange - Arealdel

Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av kommunestyret 18.01.2006

Se pkt. 3 Se pkt 1


38

Organisering og kvalitet I den administrative styringen av Stange kommune legges det opp til løpende kvalitets- og organisasjonsutvikling. Det er flere forhold som er sentrale i strategiene for dette. Stange kommune er administrativt organisert med en flat struktur, dvs. som en tonivåmodell med 32 virksomheter inkludert stabsavdelingene (se faktaboks). Kostratallene (Statistisk sentralbyrå) viser at Stange kommune ligger lavt på administrative kostnader i forhold til de kommunene det er naturlig å sammenligne seg med. I 2011 ønsker rådmannen å se på ytterligere tilpasninger i den administrative organiseringen. Mål og satsingsområder i virksomhetene ligger i kommunens styringssystem BMS (Balansert Mål Styring). Her legges det opp til et arbeid med løpende forbedringer av kvaliteten, både i form av brukeropplevd kvalitet, kvalitet for ansatte og kvalitativt gode faglige og administrative prosesser. BMS med resultater og satsingsområder ligger i hefte to i budsjettet. Rådmannen ønsker i 2011 å ha særlig fokus på videre utvikling og forenklinger i styringssystemet. I tillegg vil det satses på etisk refleksjon i virksomhetene som metode for kvalitetssikring. Enhver organisering har både fordeler og ulemper. En utfordring ved organisering i flat struktur er bl.a. ivaretakelsen av tilstrekkelig kompetanse på alle nødvendige områder i små virksomheter. Rådmannen vil derfor også se nærmere på hvordan organiseringen kan videreutvikles for bedre å sikre rett kompetanse på rett plass. IKT blir et stadig viktigere verktøy for å løse dagens og morgendagens utfordringer. Det jobbes hele tiden med å utvikle løsningene for effektivisering og kvalitetsheving innenfor kommunens tjenester. Samtidig øker kravene fra nasjonalt nivå på økt rapportering og samhandling for bl.a. å møte samordningsutfordringer på tvers av forvaltningsnivåer. Også publikum forventer økt tilgang til kommunen gjennom tjenester og oppdatert informasjon på Internett. Rådmannen vil ha fortsatt høyt fokus på dette området.

Stange kommunes organisering To ledernivåer med delegerte fullmakter –

rådmannsnivået og virksomhetsledernivået

Enkelte virksomheter har avdelings-/tjenesteledere som har delegerte fullmaker.

Direkte styring gjennom en hierarkisk linje er erstattet med indirekte styring gjennom avtaler og krav om resultatmål.

Det rapporteres om måloppnåelse istedenfor gjennomførte tiltak.

Resultatene måles i styringssystemet BMS gjennom undersøkelser og beregninger.

Tiltak kan gjennom dette i større grad besluttes i virksomhetene innen rammen av lover, regler og retningslinjer. Dette for å gjøre virksomhetene mest mulig selvstyrte slik at organisasjonen blir mer fleksibel og handlingskraftig.

Virksomhetene tildeles små administrative ressurser. Behov for ekspertise og støtte samles i rådmannens staber – Personal- og organisasjon, og Økonomi- og administrasjon.


39

TILTAK INNENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Netto kostnad

2011 1. Optimal organisering av Stange

kommune Formannskapssak 61/10 Løpende vurdering

Utrede etablering av interkommunale samarbeidsformer med Hamar og Løten kommuner for teknisk drift, drift av økonomi og personalfunksjoner, og samfunnsmedisin.

Utrede ny organisering av pleie og omsorgstjenestene for økt kvalitet i saksbehandling, økt rettsikkerhet, bedre styringsdata og bedre koordinering.

Herunder løfte kvaliteten på bruk av saksbehandlingssystemet (Gerica).

Utrede andre organisasjonsendringer/-tilpasninger j.fr. bl.a. evaluering av administrativ organisering

2011 2011 2011

Innenfor rammen Innenfor rammen Innenfor rammen

2. Effektiv samhandling Samhandlingsreformen (st.meld. nr. 47) Samspill 2.0 (Regjeringens IKT strategi for helse og omsorg)

Planlegging av samhandlingsreformen for å bygge opp ny struktur som forutsatt i stortingsmeldingen. Ny stilling etablert fom. 01.01.2011.

Ta i bruk etablert elektronisk informasjonsflyt mellom sykehus, fastleger og kommunen inkludert opplæring av ansatte.

2011 2011

Innenfor rammen Innenfor rammen

3. Service og informasjon til innbyggerne

-eNorge 2009 -eKommune 2009 -IKT-strategi Stange kommune 2007-2011.

Tilrettelegge flere interaktive tjenester rettet mot befolkningen på Internett tilknyttet ”Min side”

2011

4. Ett helhetlig arkiv Arkivloven Noark 5 - standarden Pålegg etter tilsyn fra statsarkivet

Gjennomføre et prosjekt i samarbeid med Hedmark IKT for etablering av et helhetlig digitalt arkiv.

Sluttføre etablering av interkommunalt arkiv.

2011 - 2012 Innenfor rammen Innenfor rammen


40

5. Profesjonelt eierskap Kommuneloven Aksjeloven

Videreutvikle kommunens eierskapsstrategi for håndtering av kommunale AS og foretak

.

2011 Innenfor rammen

6. Beredskap Beredskapslovgivningen Gjennomføre risiko og sårbarhetsanalyser for kriser i alle virksomheter. Videreutvikle planverket.

2011 Innenfor rammen

TILTAK UTENFOR RAMMEN Satsingsområde Forankring Tiltak Tidsperiode Netto kostnad

2011 1. Service og informasjon til

innbyggerne Informasjonsstrategi i Stange kommune 2003

Styrke stillingsressurs til informasjonsarbeid med en ny stilling. (Bl.a. Internett, tjenester på nett, profileringsarbeid)

2011 Kr 500.000

Budsjettrammer 2011 - 2014 med kommentarer (faste 2011-priser) Vedlegg 3: Økonomisk oversikt - Drift

Reg. bud.Tall i 1000 kroner 2010 2011 2012 2013 2014DRIFTSINNTEKTERBrukerbetalinger -40 681 -39 985 -39 985 -39 985 -39 985Andre salgs- og leieinntekter -82 869 -84 718 -84 718 -84 718 -84 718Overføringer med krav til motytelse -157 533 -127 981 -132 981 -119 961 -119 761Rammetilskudd -295 841 -439 118 -442 659 -446 786 -451 494Andre statlige overføringer -105 836 -52 900 -52 900 -52 900 -52 900Andre overføringer -3 000 -5 000 -5 000 -5 000 -5 000Inntekts- og formuesskatt -343 000 -330 973 -334 025 -337 076 -340 127Eiendomsskatt verk og bruk 0 0 0 0 0Eiendomsskatt annen fast eiendom -36 200 -36 400 -36 600 -36 800 -36 800Andre direkte og indirekte skatter -970 -1 100 -1 100 -1 100 -1 100Sum driftsinntekter -1 065 930 -1 118 174 -1 129 967 -1 124 325 -1 131 884

DRIFTSUTGIFTERLønnsutgifter 566 136 582 395 582 395 582 395 582 395Sosiale utgifter 142 746 145 054 145 054 145 054 145 054Kjøp av varer og tjenester som inngår i kommunens tjenesteproduksjon 112 242 109 854 109 454 109 854 109 454Kjøp av tjenester som erstatter kommunens tjensteproduksjon 107 247 115 388 115 388 115 388 115 388Overføringer 121 505 128 910 135 814 137 818 137 419Avskrivninger 20 000 27 000 27 000 27 000 27 000Fordelte utgifter -9 823 -10 054 -10 054 -10 054 -10 054Sum driftsutgifter 1 060 052 1 098 547 1 105 051 1 107 455 1 106 656

Brutto driftsresultat -5 878 -19 626 -24 915 -16 869 -25 227

Økonomiplan 2011 - 2014


41


42

EKSTERNE FINANSINNTEKTERRenteinntekter og utbytte -28 018 -28 518 -29 518 -30 518 -31 018Mottatte avdrag på lån -205 -205 -205 -205 -205Sum eksterne finansinntekter -28 223 -28 723 -29 723 -30 723 -31 223

EKSTERNE FINANSUTGIFTERRenteutgifter og låneomkostninger 34 854 35 002 39 002 47 002 50 002Avdrag på lån 23 500 27 000 29 569 33 811 34 741Utlån 205 205 205 205 205Sum eksterne finansutgifter 58 559 62 207 68 776 81 018 84 948

Resultat eksterne finanstransaksjoner 30 336 33 484 39 053 50 295 53 725

Motpost avskrivninger -20 000 -27 000 -27 000 -27 000 -27 000Netto driftsresultat 4 458 -13 142 -12 862 6 426 1 498

BRUK AV AVSETNINGERBruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -6 422 0 0 0 0Bruk av disposisjonsfond -7 961 -6 801 -6 801 -15 483 -11 751Bruk av bundne fond -8 088 -4 632 -4 632 -4 632 -4 632Bruk av likviditetsreserven 0 0 0 0 0Sum bruk av avsetninger -22 470 -11 433 -11 433 -20 115 -16 383

AVSETNINGEROverført til investeringsregnskapet 673 6 000 12 000 5 584 6 780Avsatt til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk 0 0 0 0 0Avsatt til disposisjonsfond 11 225 15 470 9 190 5 000 5 000Avsatt til bundne fond 6 115 3 105 3 105 3 105 3 105Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 0Sum avsetninger 18 013 24 575 24 295 13 689 14 885

Regnskapsmessig mer-/mindreforbruk 0 0 0 0 0

Virk Virk(T) 2011 2012 2013 2014

00 Felles 1 000 000 7 000 000 584 000 1 780 00001 Felles reserver 25 988 277 34 238 277 34 238 277 34 238 27707 Kontrollutvalg og revisjon 1 690 000 1 690 000 1 690 000 1 690 00008 Skatt og rammetilskudd -898 441 000 -905 234 000 -912 612 000 -920 271 00009 Finans 49 115 217 48 404 217 46 774 217 53 936 21710 Rådmannen 11 158 700 10 508 700 10 508 700 10 508 70011 Personal og organisasjon 27 964 100 26 964 100 27 964 100 26 964 10012 Økonomi og administrasjon 17 128 600 17 128 600 17 128 600 17 128 60013 Eiendomsavdelingen 53 583 100 53 487 100 55 091 100 55 191 10014 Planavdelingen 7 737 100 7 737 100 7 737 100 7 737 10015 Jus - politisk sekretariat 7 053 400 7 053 400 7 053 400 7 053 40020 Barnehager 107 185 400 107 185 400 107 185 400 107 185 40030 Arstad skole 13 454 100 13 454 100 13 454 100 13 454 10031 Breidablikk skole 9 558 800 9 558 800 9 558 800 9 558 80032 Hoberg skole 22 429 200 22 429 200 22 429 200 22 429 20033 Solvin skole 11 429 000 11 429 000 11 429 000 11 429 00034 Stange skole 20 133 000 20 133 000 20 133 000 20 133 00035 Stenby skole 3 770 500 3 770 500 3 770 500 3 770 50036 Tangen skole 8 165 300 8 165 300 8 165 300 8 165 30037 Vallset skole 10 690 900 10 690 900 10 690 900 10 690 90038 Åsbygda skole 8 598 100 8 598 100 8 598 100 8 598 10040 Ottestad ungdomsskole 19 799 800 19 799 800 19 799 800 19 799 80041 Romedal ungdomsskole 17 271 201 17 271 201 17 271 201 17 271 20142 Stange ungdomsskole 15 357 100 15 357 100 15 357 100 15 357 10050 Åkershagan opplær./akt.senter 20 158 700 20 158 700 20 158 700 20 158 70051 Barn og familie 40 729 500 40 729 500 40 729 500 40 729 50052 Helse og rehabilitering 42 997 100 42 997 100 42 997 100 42 997 10053 Tjenester for funksjonshemmede 86 413 200 86 413 200 86 413 200 86 413 20054 Lille Kjonerud bofellesskap 10 748 701 10 748 701 10 748 701 10 748 70155 NAV Stange kommunal 31 211 001 31 211 001 31 211 001 31 211 00160 PLO-distrikt Ottestad 19 671 600 19 671 600 19 671 600 19 671 60061 PLO-distrikt Romedal 25 822 301 25 822 301 25 822 301 25 822 30162 PLO-distrikt Stange 19 863 600 19 863 600 19 863 600 19 863 60065 Ottestad sykehjem 29 121 500 29 121 500 29 121 500 29 121 50066 Stange sykehjem 67 989 101 67 989 101 67 789 101 67 790 101


43


44

Virk Virk(T) 2011 2012 2013 2014

70 Kultur og fritid 38 847 100 38 847 100 38 847 100 38 847 10075 Service/ informasjon/ forvaltning 0 0 0 076 Interkommunalt landbrukskontor 2 378 301 2 378 301 2 378 301 2 378 30180 Kommunalteknikk 7 228 400 7 228 400 7 228 400 7 228 40099 Momskompensasjon -15 000 000 -20 000 000 -6 980 000 -6 780 000

0 0 0 0

Etterfølgende oversikt viser noen av de største inntektpostene fra staten. I oversikten inngår både frie inntekter og øremerkede inntekter i 2010 og 2011. Tallene for 2010 er opprinnelig budsjett.


45

Kommentarer – tallbudsjettet 2011 og Økonomiplanen 2011 - 2014 Innledning – Rammer for kommunens virksomhet Årsbudsjettet og økonomiplanen setter rammene for kommunens virksomhet. Planene er basert på et sett av forutsetninger om den framtidige samfunnsmessige og økonomiske utvikling, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Når disse forutsetningene endrer seg, påvirker dette kommunens rammebetingelser. Dette kan være i form av endringer i sammensetning og behov i kommunens befolkning, oppgaveendringer mellom forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune, endringer i lov- og regelverk, og ikke minst endringer i de økonomiske forutsetningene. Utgangspunktet for budsjett- og økonomiplanprosessen 2011-2014 er de økonomiske rammer og prioriteringer som framgår av vedtatt økonomiplan, samt Stoltenberg Regjeringens økonomiske opplegg for kommunesektoren for 2011 slik det framgår av forslaget til statsbudsjettet. I tillegg har rådmannen tatt utgangspunkt i de politiske prioriteringer og vedtak som er fattet i forbindelse med tidligere økonomiplaner og budsjetter. I rammeberegningene for den enkelte virksomhet og stab er de vedtatte rammer for 2010 budsjettet (revidert 2010-budsjett) lagt til grunn. Dette betyr at det i utgangrammene er tatt hensyn til de rammeøkninger/-reduksjoner som er vedtatt gjennom kommunestyrets behandling av tertialrapport 1 og 2 i 2010, samt andre politiske vedtak med økonomisk konsekvens. Når det gjelder detaljberegninger av rammer pr. stab og virksomhet vil det bli utarbeidet når nettorammene er fastsatt og orientert om i Budsjett og økonomiplan 2011 – 2014, hefte to som oversendes kommunestyret så fort det foreligger. Hovedtallene i økonomiplanen for 2011 - 2014 vil fremgå av tabellen foran.

Oversikt – statlige inntektsposter for Stange kommune. (tall i mill kr) 2010 2011Skatt 335,2 331,0Eiendomsskatt 27,3 36,4Rammetilskudd 207,8 361,8Inntektsutjevning 90,2 70,8Skjønnsmidler 5,1 6,5Skolepakke rentekomp./GR97 2,4 3,5Momskomp. inv. 12,9 15,0Investeringsk. Sykehjem 2,3 1,4Investeringsk. oms.boliger 1,7 2,5Vertskommunetilskudd 25,1 26,5Integreringstilskudd 13,0 15,0Ressurskrevende brukere 35,0 42,0Konsesjonsavgifter 1,0 1,1Sum inntektsgrunnlag 759,0 913,5


46

Lønn- og prisstigning Av andre forutsetninger som er benyttet i budsjettfremlegget kan nevnes: Lønns- og prisstigning er i budsjettgrunnlaget for virksomheter og staber lagt inn med slike satser: Utgifter:

Lønn og sosiale utgifter 3,5 % Kjøp av varer og tjenester 2,0 % Overføringer 2,8 %

Inntekter: Salgsinntekter 2,0 % Refusjoner fra staten 2,8 %

Staten har i sine anslag benyttet en gjennomsnittelig lønns- og prisvekst på 2,8 % (deflator). I rådmannens forslag til 2011 budsjett er det lagt opp til å følge disse signaler. For å kunne dekke opp lønnsoppgjøret og økningen i pensjonskostander i 2011 er det avsatt på reserven 15,2 mill kroner til lønn og 5,0 mill kroner til pensjoner. Pensjoner Ut fra de foreliggende tall fra SPK (statens pensjonskasse) og KLP (kommunal landspensjonskasse) er det utarbeidet prognose for pensjonskostnaden i 2011. De økonomiske forutsetningene som er lagt til grunn er en diskonteringsrente på 4,5 %, Lønns- og G-regulering på 2,96 % og en forventet avkastning på 5,5 % jfr. tall fra KLP og SPK. Dette vil for Stange kommune slå ut med en anslått pensjonskostnad på ca 78,5 mill kroner i 2011 for begge pensjonsordningene samlet. I de foreliggende budsjettrammene til virksomheter og staber er det forutsatt en pensjonsbelastning løpende gjennom året på 12,5 % av pensjonsgivende inntekt. For å ta høyde for dekning av de totale pensjonskostnadene er det nødvendig å avsette 5,0 mill kroner på reserveposten.

I de etterfølgende kommentarer er de mest sentrale budsjett-forutsetningene trukket frem, og de budsjettmessige konsekvenser av de statlige rammeoverføringer samt øvrige endringer av rammenivået fra 2010 til 2011. Alle kommentarer i forhold til de sentrale utgifts- og inntektsposterer er basert på Regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2011. Frie inntekter Skatt og rammetilskudd Budsjettforslag 2011 898 441 000 Rev. budsjett 2010 757 936 000 De frie inntekter består av skatt og rammetilskudd. Dette er midler som kommunen fritt kan disponere uten andre bindinger fra staten enn det som følger av lover og forskrifter. Dette systemet går også under betegnelsen inntektssystemet. Det overordnede formålet med inntektssystemet er å oppnå en fordeling av tilskuddene slik at de bidrar til å sette kommunene i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. For å oppnå dette målet tas det ved fordeling av rammetilskuddet hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader og ulikheter i skatteinntektene. Det gis også skjønnstilskudd for blant annet å korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig. Inntektssystemet inneholder også virkemidler som utelukkende er begrunnet med regionalpolitiske målsetninger. Utgiftsutjevningen i inntektsystemet er begrunnet med at en rekke forhold av demografiske, geografiske og sosiale art gir strukturelle kostnadsforskjeller som kommunen i liten grad kan påvirke. I fastsetting av de frie inntekter er det benyttet Regjeringens forutsetninger. Rammetilskuddet er lagt inn med 338,3 mill kroner og skatter med 401,7 mill kroner inkl. inntektsutjevning. For 2011 er skatteøret fastsatt til 11,3 %. Dette er en reduksjon fra 2010 på 1,5 %-poeng. Ved beregning av utgiftsutjevningen er folketallene pr. 01.07.10 benyttet. Den symmetriske inntektsutjevningen er justert opp med til 60 %. Skatteandelen er endret fra å utgjøre 45 % til ca 40% ved at rammetilskuddets innbyggerdel er oppjustert med 12,8 mill kroner.


47

Tabellen nedenfor viser utviklingen i skatt og rammetilskudd fra 2010 til 2011. Utvikling i skatter og rammetilskudd 2010 - 20111000 kr 2010* 2010** 2011Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb.) 194 542 194 542 364 948Utgiftsutjevning 9 427 9 427 -17 614Overgangsordninger2008/INGAR 2010 -472 -472 4 765Utenfor overgangsord. 4 365 4 365 5 054Skjønn - tap endring av inntektssystemet 4 700Ordinært skjønn 5 100 5 100 6 500Sum rammetilskudd 212 962 212 962 368 353Netto inntektsutjevning 90 127 74 439 70 764Sum rammetilskudd 303 089 287 401 439 117Rammetilskudd - endring i % 3,06 2,90 52,79Skatt på inntekt og formue 335 177 354 378 330 973Skatteinntekter - endring i % 6,61 6,99 -6,60Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 638 265 641 800 770 100Endring i % frie inntekter 4,9 4,9 20,0

* tallene er opprinnelig budsjett 2010 ** tallene er etter fremleggelse av forslag til statsbudsjett 2011 Som det fremgår av tallene i tabellen foran er det i løpet av 2010 skjedd store endringer i skatt og rammetilskuddsberegningen. Dette skyldes følgende forhold:

Øremerkede tilskudd som er lagt inn i rammetilskuddet: o Driftstilskudd barnehager o Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i

barnehage o Skjønnsmidler til barnehager o Kvalifiseringsprogrammet o Kvalifiseringsprogrammet – individstønad o Krisesenter

Videreføring av nominell foreldrebetaling Opptrapping likeverdig behandling offentlige og private barnehager Fysioterapi i utlandet Fysioterapi økt finansieringsansvar

Nytt storbytilskudd Nye plasser i statlige og private skoler, nedjustering Helårseffekt økt timetall og gratis leksehjelp Oppdaterte tall timetall/leksehjelp Kompensasjon for skyss SFO Portoutgifter fra kommunene til skatteetaten Bostøtte endret regelverk, nedjustert sosialhjelp

Disse endringene er lagt inn i grunnlaget for beregning av de nye skatte- og rammetilskuddsanslagene for 2011. Ved beregning av skatt og rammetilskudd for årene 2012 – 2014 er det forutsatt en årlig vekst på 1,0 %.


48

Eiendomsskatt Det foreslås at eiendomskatten videreføres med 4 promille i 2011. Øvre grense som grunnlag for beregning og behandling av søknader om fritak for eiendomskatt settes til 3G. I henhold til "Lov om eigedomsskatt til kommunane" § 3 er det innført eiendomsskatt i hele Stange kommune. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter, se vedlegg. For oversiktens skyld vises hvilken effekt en eventuell økning i skattesatsen vil ha (forutsatt uendret takstgrunnlag):

Eiendomsskatt (1.000 kr)

0

10000

20000

30000

40000

50000

2 2,5 3 3,5 4 4,5 5

Promille

Vertskommunetilskuddet Vertskommunetilskuddet er øremerket tilskudd til tidligere HVPU-klienter som etter reformen ble boende i Stange kommune. I 2011 forventes en overføring på 26,5 mill kr til vertskommuneklientene. Tallet er beregnet ut fra 17 personer. Ressurskrevende brukere Gjennom statsbudsjettet er det foreslått en endret refusjonsordning for dette statstilskuddet. Innslagspunktet er økt fra kr 865.000 til kr 895.000, mens refusjonssatsen er opprettholdt med 80%. Dette taper kommunen ca 1,1 mill kroner på. Staten dekker dermed 80 % av kommunens netto utgifter til lønn utover innslagspunktet på kr 895.000. Statstilskuddet for 2011 er stipulert til 42,0 mill kroner. Forrige års inntekt var 44,3 mill kroner. For Stange er det rapportert 37 brukere som inngikk i denne ordningen for Stange.


49

Investeringskompensasjoner Investeringskompensasjonen for nye sykehjems- og omsorgsboligprosjekter er lagt inn. Dette knytter seg til prosjektene ved Stange sykehjem og Vallset bo- og servicesenter. Videre er investeringskompensasjon for GR97 (grunnskolereform 97) lagt inn. Konsesjonskraft Det er forventet en inntekt på konsesjonsavgift på kr 1.100.000. Finans Finansutgifter/-inntekter Budsjettforslag 2011 34 484 000 Rev. budsjett 2010 30 336 000 Utbyttekravet fra Stange kommune til Stange Energi A/S er foreslått økt med 0,5 mill kroner utover vedtatt økonomiplan til 20,0 mill kroner, og ubytte fra Boligforetaket er lagt inn med 1,6 kroner mill kroner. Det samlede utbyttekravet fra Stange Energi i 2010 vil dermed beløpe seg til 20,0 mill kroner økende til 21,0 mill i slutten av økonomiplanperioden. De samlede renteutgifter er budsjettert med 35,0 mill kroner i 2011 mot 34,9 mill kroner i revidert budsjett 2010. I budsjettforslaget er tatt høyde for en renteøkning på gjennomsnittlig 1 – 1,5 %. I investeringsbudsjettet er det forutsatt 4,0 % på nye lån i 2011 stigende til 5,5 % i slutten av økonomiplanperioden. Avdrag på investeringslån er budsjettert med 27,0 mill kroner i 2011 økende til 34,7 mill kroner i 2014. Beregningen baserer seg på regelen om minste gjeldsavdrag i regnskapsforskriftene. I tillegg kan nevnes at det i 2011 er foreslått å ta opp inntil 20,0 mill kroner som startlån i Husbanken. Dette lånebeløpet videreformidles til aktuelle lånesøkere i henhold til fastsatte kriterier. Avdrag på formidlingslån budsjetteres i investeringsbudsjettet. Rente- og avdragsberegninger i 2011 baserer seg på følgende låneportefølje høsten 2010:

Lån med flytende rente: Lånebeløp i kr

Effektiv rente

Sertifikatlån DNB NOR 6 mnd Nibor 170 500 000 2,75 % Kommunekreditt/KLP pt 3 mnd Nibor (+5pkt) 200 000 000 2,72 % Kommunekreditt/KLP pt 3 mnd Nibor (+5pkt) 242 959 382 2,72 % Kommunalbanken, p.t rente, 35 år 111 876 220 2,72 % Kommunalbanken, p.t rente, 34 år miljølån 13 500 000 2,62 %

Sum lån med flytende rente 738 835 602 Stipulert rentekostnad i 2010 17 600 000 Gjennomsnittsrente 2,38 % Fastrente avtaler (renteswapper) Swedbank 21032012, fast 4,88% 100 000 000 4,88 %

Nibor 3 mnd -100 000 000 2,65 % Nordea 31122018 CMS, 3 år løpende gj.snt.

…Nibor 3 mnd +25pkt 129 000 000 3,95 % Nibor 3 mnd -20pkter -129 000 000 2,47 % SR-Markets fast rente 4,163%, 15032017 100 000 000 4,16 % Nibor 3 mnd + 15 pkter -100 000 000 2,82 % Swapsjon Fokus Bank 7.2.11-8.2.21 (strike

4,05%) 300 000 000 0,00 % Nibor 3 mnd -300 000 000 0,00 %

Aktiv fastrente-portefølje utgjør av totalporteføljen 44,50 % Stipulert rentekostnad swappavtaler i 2010 9 400 000 Samlet stipulert rentekostnad i 2010 27 000 000 Gjennomsnittsrente (effektiv) 3,65 % Avsetning og bruk av fond Budsjettforslag 2011 13 141 000 Rev. budsjett 2010 -4 457 000 Heri inngår overføring av momskompensasjon til investeringsregnskapet. Rådmannen ønsker å peke på at det er nødvendig å avsette midler til fond for blant annet å kunne bedre egenkapitalsituasjonen og øke handlefriheten i forhold til uforutsette driftsoppgaver samt finansiering av investerings-prosjekter. De midlene som avsettes til fond tildlig i planperioden er påkrevet for å møte utfordringen i slutten av planperioden.


50

Følgende avsetninger til fond er foreslått:

Avsetning til disposisjonsfond 15.470.000 Avsetning til bundet fond. 3.105.000

Sum 18.575.000 I tillegg inngår overføring og avsetning på kr 6.000.000 som utgjør 40% av årets beregnede momskompensasjon fra investeringer. Nye regler fra 2010 forutsetter at momskompensasjonen fra investeringer skal tilbakeføres investeringsregnskapet i løpet av en 5 års periode med årlig nedtrapping på 20%. Dette innarbeidet i økonomiplanen. Når det gjelder bruk av fondsmidler som beløper seg til kr 11.433.000 i 2011 knytter dette seg til virksomhetenes detaljbudsjetter. Heri inngår bruk av gebyrfond, bruk av integreringsfond m.v. Momskompensasjon investeringerI mill. kroner 2011 2012 2013 2014Inntekt -15,0 -20,0 -6,9 -6,7Overf. investeringsbud. 6,0 12,0 5,5 6,7Andel 40 % 60 % 80 % 100 % Felles reserver Budsjettforslag 2011 25 338 276 Rev. budsjett 2010 27 527 260 I revidert budsjett 2010 er konsekvenser av lønnsforhandlingene for kap. 3, 5 og lokal kap. 4 i skrivende stund ikke fordelt. Rådmannen oppsummerer midlene som inngår i reserveposten slik:

Lønnsreserve (lønnsoppgjør 2011) 15,2 mill kr Økte pensjonskostnader 5,0 mill kr iverse reserve D 5,8 mill kr

Sum 26,0 mill kr

Den avsatte lønnsreserven på 15,2 mill kroner skal dekke virkningen av lønnsoppgjøret i 2011, samt tilhørende sosiale kostnader. Helårsvirkningen av årets lønnsoppgjør er fordelt i virksomhetenes rammer. Lønns-overhenget fra 2010 er innarbeidet i virksomhetenes rammer. Det er i tillegg satt av 5,0 mill kroner til økte pensjonskostnader i KLP og SPK. Tidligere år har det vært avsatt egne reserveposter til BPA (brukerstyrte personlige assistanse) og til skole. Det har det ikke vært rom for i denne planperioden. Rådmannen gjør oppmerksom at reserven til disposisjon på 5,2 mill kroner er svært knapp. Evt. behov som måtte oppstå i løpet av 2011 vil kun kunne dekkes ved tilsvarende kutt på annen aktivitet. For å kunne saldere budsjett og økonomiplan 2011 – 2014 er det de to første årene i planperioden avsatt en del midler til fond som må benyttes de to siste årene i planperioden for å saldere budsjettene. Det er svært viktig at disse avsetningene ikke benyttes til andre driftstiltak.


51

Virksomheter og Staber – tiltaksoversikt Tabellen nedenfor viser hvilke rammeendringer og tiltak som er innarbeidet i det foreliggende budsjett for 2011. I tillegg er hver virksomhet godskrevet for årskonsekvens av lønnsoppgjøret for 2010, inkl. sosiale kostnader.

Ref. Beløp07 Kontrollutvalget Rammeøkning fra kontr.utv. Kontr.utv. 40/2010 18 600

10 Rådmannen 1. tertial 2010 1. tert -225 000Flytting til Rådmannen som følge av org.endring 7 899 100Aktivitetskutt skoleområdet -650 000

11 Personal og organisasjon Valgutgifter Øk.plan 600 000Ansattedag Øk.plan 400 000Lisenser, kontigenter og IKT 1. tert 1 550 000Spesialundervisning 2. tert 2 593 000Timejustering skolene 2. tert 1 567 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert 76 000Flytting til Rådmannen som følge av org.endring -2 227 700Flyttining til jus/politisk som følge av org.endring -5 520 400Flytting til personal som følge av org.endring 8 939 200Flytting av lærlinger fra barnehage til personal 2 099 000

12 Øk. og adm.avdelingen Red. porto skatteinnfordring St.budsj. 2011 -72 000Korr avsetning og bruk av fond Øk.plan 510 000Effektiviseringsgevinst IKT Øk.plan -200 000

13 Eiendomsavdelingen Dr.konsekvens Enehaugen bh Øk.plan 56 000Forskyvning energiøkonomisering Øk.plan 174 000Forskyvning FDV Stenby skole Øk.plan -264 000Økt vedlikehold Øk.plan 1 000 000

Ref. Beløp14 Planavdelingen Ny plansjef, HRU 1. tert 970 200

Flytting til Rådmannen som følge av org.endring -1 995 000Flytting til plan som følge av org.endr. 2 585 700Jernbaneforum for Dovrebanen K-sak 55/10 25 000

20 Barnehager Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 423 000Innlemming øremerket tilsk. Barnehager St.budsj. 2011 93 589 000Nominell økning foreldrebetaling St.budsj. 2011 998 000Likebehandling barnehager St.budsj. 2011 350 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert -150 000Nullstilling føring av rentekost. i barnehage -1 600 000Flytting av lærlinger fra barnehage til personal -2 099 000Nedjustering av rammen Øk.plan -2 000 000

30 Arstad skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 195 000Timejustering skolene 2. tert 318 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 151 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert -58 000

31 Breidablikk skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 74 000Timejustering skolene 2. tert -531 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 86 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert 22 000

32 Hoberg skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 294 000Timejustering skolene 2. tert -726 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 211 000


52

Ref. Beløp33 Solvin skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 88 000

Timejustering skolene 2. tert 597 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 91 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert 58 000

34 Stange skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 245 000Timejustering skolene 2. tert -297 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 194 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert 83 000

35 Stenby skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 26 000Timejustering skolene 2. tert -122 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 22 000

36 Tangen skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 88 000Timejustering skolene 2. tert -905 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 74 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert -13 000

37 Vallset skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 85 000Timejustering skolene 2. tert -349 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 106 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert -40 000

38 Åsbygda skole Søskenmoderasjon barnehage/SFO 1. tert 54 000Timejustering skolene 2. tert -72 000Økt timetall, leksehjelp fordeling 2. tert 65 000Omfordeling midler funksj.h barn SFO 2. tert 22 000


53

Ref. Beløp40 Ottestad ungdomsskole Timejustering skolene 2. tert 1 242 000

Fullfinansiering rød-ressurs-elever 2. tert 832 000

41 Romedal ungdomsskole Timejustering skolene 2. tert -432 000

42 Stange ungdomsskole Timejustering skolene 2. tert -290 000

50 Åkershagan opplæring og aktivit. Ingen økning

51 Barn og familie Støttekontakt og barnevern 1. tert 3 646 000Tilskudd krisesenter St.budsj. 2011 787 000Flytting til Rådmannen som følge av org.endring -3 676 400Naustet 2. tert 400 0003 over 18 år på Fagertun 2. tert 130 0003 nye statlige tiltak i hjemmet 2. tert 175 000Red. økonomisk bistand 2. tert -55 000Konsulent funksjonsh. - BPA 2. tert 150 000

52 Helse og rehabilitering IP-program, Gerica og overf. til Kultur 1. tert -768 000Driftstilskudd fysioterapeuter 2. tert 720 000Dagstilbud demente 1,6 stilling 2. tert 698 000

53 Tjeneste for funksjonshemmede Overf. bruker fra Ottestad PLO til TFF 2. tert 400 000

54 Lille Kjonerud Frafall beboer 1. tert 1 720 000Ny bruker 2. tert 1 124 000


54

Ref. Beløp55 NAV Kvalifiseringsstønad og individstønad St.budsj. 2011 3 351 000

Red. sosialhjelp ihht. økn. bostøtte St.budsj. 2011 -176 000Aktivitetskutt jfr. rådmannens forslag Øk.plan -1 500 000

60 Ottestad PLO 1. tertial 2010 1.tert 119 100Overf. bruker fra Ottestad PLO til TFF 2. tert -400 000Inntrekk BPA ny organisering 2. tert -1 400 000Ny BPA bruker 2. tert 420 000Ny BPA bruker, rådmannens forslag 208 000

61 Romedal PLO Ny bruker omsorgslønn 1. tert 396 000

62 Stange PLO Ingen økning

65 Ottestad sykehjem Ingen økning

66 Stange sykehjem Nullstilling skifte av senger, rådmannens forslag -199 000

70 Kultur og fritid 1. tertial 2010 1. tert 442 000Fullkomp. tilskudd kirkelig fellesråd 108 240Tiltak generert fra budsjettbilag 725 000Støttekontakter 2. tert 200 000Nedleggelse av Hedmark teater 2. tert -58 000Nedjustering av rammen Øk.plan -500 000


55

Ref. Beløp75 Service, informasjon og forvaltning Kompensert mindreinntekter gebyrer 1. tert 1 000 000

Flytting til jus/politisk jfr. org.endring -4 492 400Flytting til personal jr. org.endring -8 939 200Flytting til plan som følge av org.endring -2 585 700Inntektsreduksjon gebyrsaker 2. tert 500 000

76 Interkommunalt landbrukskontor Økn. innt.anslag interkomm. samarb. Tj. 2900 -154 981

80 Kommunalteknikk Kapitalkostnader gebyrområder 596 000

Sum tiltak som er lagt i rammene til virksomheter og staber 104 649 759


56


57

Investeringsbudsjettet 2011 – 2014

Beløp i hele 1000 kr faste priser

4,0 % 4,5 % 5,0 % 5,5 %

INVESTERINGSPROSJEKT

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

97300 Rehabilitering ledningsnett - større prosjekt, lån97327 Vikavegen/Rosevegen VA 7 600 4 600 3 000 0 0 0 60 -60 135 86 -221 146 86 -231 156 86 -241 3597321 Kjonerudvegen VA 8 900 7 900 1 000 0 0 0 20 -20 45 29 -74 49 29 -77 52 29 -80 3597329 Linjeveien VA 9 625 125 2 800 6 700 0 0 56 -56 126 80 -206 471 271 -742 503 271 -775 3597335 Gubberudvegen VA 4 000 4 000 80 -80 180 114 -294 194 114 -309 207 114 -322 3597334 Fylkesveg 222 VA 13 000 2 200 0 0 0 44 -44 99 63 -162 107 63 -170 114 63 -177 3597336 Diverse VA-prosjekt 2012, jfr. kommentarer 37 000 0 6 300 14 000 14 000 0 0 0 0 0 315 180 -495 1 107 580 -1 687 35

97301 Rehabilitering ledningsnett - mindre prosjekt, lån 12 400 2 400 2 600 2 800 2 800 48 -48 108 69 -177 247 143 -389 417 223 -640 3597337 Strandlykkja renseanlegg VA 3597339 Stasjonsvegen Tangen VA 3597340 Tiltak VA-ledning Tangen-Ilseng 35

97338 VA-anlegg Espa/Hestnes (egen sak) 35

Sum 97300 - 97303 (GEBYROMRÅDER) 92 525 12 625 15 400 15 600 16 800 16 800 308 0 -308 693 440 -1 133 1 528 886 -2 414 2 556 1 366 -3 922

97302 Maskinkjøp, lån 4 000 1 350 1 000 1 000 1 000 1 000 20 45 100 95 200 149 300 10

97701 Rehabilitering kommunale veger, ramme 1,8 mill, lån97730 Uthusvegen 1 300 1 300 26 59 37 63 37 67 37 3597723 Rehabilitering veger, grøfting 500 500 10 23 14 24 14 26 14 3597731 Diverse veger 2012, jfr kommentarer 7 400 0 3 400 2 000 2 000 0 0 0 170 97 292 154 3597732 Rosevegen/Vikavegen/Solvegen 3597733 Hjørnevegen/Hushagenvegen 3597734 Linjevegen Ilseng 35

97702 Trafikksikring, ramme 3,1 mill, ekap97727 Romedal sentrum, gang- og sykkelveg 2 100 2 100 0 0 0 3597726 Sandvikavegen, gang- og sykkelveg 8 500 1 000 0 0 0 3597735 Diverse trafikksikring 2012 9 300 0 3 100 3 100 3 100 3597717 Gamlevegen Ilseng 3597736 Kirkevegen Stange 35

97728 Veg til Stenby skole og boligfelt (egen sak) 2 000 35

97 SUM investeringer Kommunalteknikk 127 625 13 975 21 300 23 100 22 900 22 900 364 0 -308 819 591 -1 133 1 880 1 234 -2 414 3 090 1 871 -3 922

98004 Tilpasningstiltak funksjonshemmede i skoler og barnehager, eka 2 500 500 500 500 500 10 23 14 49 29 80 43 35

98003 Energiøkonomisering, varmepumper styringsystemer,lån 8 750 3 750 2 000 2 000 1 000 40 90 100 195 200 259 250 20innsparinger strøm -190 -395 -509

98309 Tangen legesenter, ekap 5 000 5 00098310 Tangen legesenter, inventar og utstyr, ekap 250 250

AVDRA

GSTID

2011 2012 2014

KOSTNADER

Rentesats:

2013

Rentesats: Rentesats:

Tidligere bevilget

Totalramme

PROSJEKTKO

DE

INVESTERINGSBELØP

20142011 2012 2013


58

Beløp i hele 1000 kr faste priser

4,0 % 4,5 % 5,0 % 5,5 %

INVESTERINGSPROSJEKT

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

RENTER

AVDRA

G

DR.KO

NS

Tidligere bevilget

Totalramme

PROSJEKTKO

DE

INVESTERINGSBELØP

20142011 2012 2013

AVDRA

GSTID

2011 2012 2014

KOSTNADER

Rentesats:

2013

Rentesats: Rentesats:

98219 Enerhaugen barnehage, lån 9 400 8 000 1 400 28 56 63 40 134 68 40 134 73 40 134 35

Rehab og evt. Tilbygg

98225 Stange u-skole luftbehandlingsanlegg, lån 6 800 5 000 1 800 36 0 81 51 0 87 51 0 93 51 0 35Ref. tiltakspakke. Rentekompensasjon over 20 år

98202 Skolebygg rest fase 2, lån 15 000 15 000 0 0 0 0 50 750 429 250 801 429 250 35Tangen skole, Solvin skole

98236 Stenby skole og barnehage, planlegging 500 50098241 Gj.oppbygging Stenby skole og barnehage 50 000 0 100 100 100

Full ref fra Statens vegvesen -50 000

98240 Ottestad u-skole/ Idrettshall (bygg), lån 138 000 43 000 95 000 860 0 1 935 1 229 500 6 839 3 943 1 400 7 306 3 943 1 400 3598230 Idrettshall Ottestad, skisseprosjekt, ekap 300 30098237 Planlegging Ottestad u-skole, ekap 1 000 1 00098232 Utredning Stange u-skole 150 15098231 Utredning Romedal u-skole 150 150

98304 Stange sykehjem - Storkjøkken, lån 24 000 13 000 11 000 220 0 495 314 150 534 314 250 570 314 250 35

98007 Rehabilitering bygg og anlegg, lån 40 000 0 8 000 8 000 8 000 8 000 160 0 360 229 100 789 457 200 1 282 686 200 35Egenkapital 2 000 2 000 2 000 2 000

98311 Avlastningssenter psykisk utv.hemmede, etablering, anslag, lån 5 000 0 4 000 0 0 0 0 0 200 114 140 214 114 140 35Egenkapital 1 000

98 SUM investeringer Eiendomsavd. 256 800 37 100 69 700 127 500 11 500 10 500 1 354 0 56 3 047 1 977 844 9 511 5 577 2 079 10 678 5 870 1 966

99100 IKT utstyr og nye systemløsninger, ekap 2 000 500 500 500 500

991 SUM investeringer Administrasjon 2 000 0 500 500 500 500 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

99400 Grunnerverv. Egenkapital. 400 100 100 100 100

994 SUM investeringer Planavd. 400 0 100 100 100 100 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

99500 Maskiner og utstyr kirkene, ekap 800 200 200 200 200

99508 Ottestad kirkegård, utredning og bygging, anslag, lån, egen sak 2 300 2 300 0 0 0 0 0 0 0 35

99506 Rehabilitering kirkebygg, Romedal kirke kalking, lån, jfr tiltakspa 5 959 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 35og tak Stange kirke, bevilget i 2010 0 0 0

995 SUM investeringer Kultur 9 059 2 300 200 200 200 200 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0

999xx Egenkapitaltilskudd KLP, egenkapital. 8 000 2 000 2 000 2 000 2 000

98500 Tomtesalg -1 000 -1 000 -1 000 -1 000Tomtesalg, avsatt ubundet inv.fond. 1 000 1 000 1 000 1 000

TOTALSUM inkl. gebyrområder 403 884 53 375 93 800 153 400 37 200 36 200 1 718 0 -252 3 866 2 569 -289 11 392 6 811 -335 13 768 7 741 -1 956

TOTALSUM ekskl. gebyrområder 311 359 40 750 78 400 137 800 20 400 19 400 1 410 0 56 3 173 2 129 844 9 864 5 926 2 079 11 212 6 376 1 966


59

Finansiering av investeringer Finansiering av investeringer 2011 2012 2013 2014Lån 85 400 144 000 28 800 27 800Egenkapital 8 400 9 400 8 400 8 400Tilskudd 0 0 0 0Sum investeringer 93 800 153 400 37 200 36 200 Låneportefølje - investeringer 2011 2012 2013 2014Lån pr 1/1 738 836 797 236 911 667 906 656Nye låneopptak 85 400 144 000 28 800 27 800Avdrag 27 000 27 000 27 000 27 000Avdrag nye lån 0 2 569 6 811 7 741Lån pr 31/12 797 236 911 667 906 656 899 715


60

Investeringstiltak ved Kommunalteknikk 2011 - 2014

REHABILITERING LEDNINGSNETT Rosevegen / Vikavegen Forslag: 3,0 mill.kroner Anlegget ble igangsatt høsten 2009. Målet er å redusere ut- og innlekking og unngå at ledningsnettet forfaller ytterligere. Prosjektet inngår i saneringsplan VA. En mindre del av Øvrevegen inngår i prosjektet. Kjonerudvegen Forslag: 1,0 mill.kroner Arbeidet skulle vært igangsatt i 2010, men ble utsatt til 2011 på grunn av mye arbeid med å følge opp VA-delen i Fellesprosjekt E6 og jernbane på Espa og Strandlykkja. Målet med anlegg Kjonerudvegen er å redusere ut- og innlekking og unngå at ledningsnettet forfaller ytterligere. Prosjektet inngår i saneringsplan VA.. Linjevegen Forslag 2,8 mill.kroner VA-ledninger i Nedre del av Linjevegen legges om samtidig med VA-prosjekt Kjonerudvegen. Sluttfinansiering kan skje i 2012. Også her er målet å redusere ut- og innlekking og unngå at ledningsnettet forfaller. Prosjektet inngår i saneringsplan VA: Gubberudvegen Forslag 4,0 mill.kroner Statens vegvesen skal bygge gang- og sykkelveg langs Gubberudvegen fra Ottestad ungdomsskole til Gubberud. Det legges ny vannledning i samme trase til erstatning for vannledning fra 1950-tallet. På strekningen nærmest Gubberud legges det også kloakkledning for bebyggelse som i dag kun har private avløpsanlegg. Disse vil måtte knytte seg til den nye avløpsledningen.

Fv.222 Karl Johan – Ottestad krk. Forslag 2,2 mill.kroner Hias fortsetter arbeidet med hovedvannledning mellom Hamar og Stange. Samtidig legger kommunen en ny lokal forsyningsledning for vann i samme trase til erstatning for den gamle som er fra første halvdel av 1950-tallet. Diverse prosjekt fra 2012. Følgende prosjekt er aktuelle etter gjeldende saneringsplan for vann og avløp: Hesteskoen, Emil Nordbys veg, Kongsvegen, Mjøslivegen og veger på Nordstad 1. Saneringsplanen vil bli revidert før 2012 og prioritering skjer gjennom denne planen. REHABILITERING LEDNINGSNETT – MINDRE PROSJEKT Diverse anlegg Forslag 2,4 mill.kroner i 2011 og deretter et beløp pr. år til Strandlykkja renseanlegg ogStasjonsvegen Tangen. Tiltak VA-ledning Tangen-Ilseng Det foreligger ikke detaljplaner og kostnadsoverslag for anleggene ennå. Strandlykkja renseanlegg bygges opp igjen med økt kapasitet i 2012. Kommunen betaler for kapasitetsøkning og eventuell standardheving, mens Fellesprosjekt E6 og jernbane betaler erstatning for dagens anlegg. Stasjonsvegen Tangen er et rehabiliteringsprosjekt på grunn av dårlig ledning i dag. Ledning Tangen-Ilseng har i dag for liten kapasitet gjennom Romedal. Undersøkelser og tiltak må gjennomføres for å bedre situasjonen. NYTT VA-ANLEGG Nytt VA-anlegg Espa Forslag: Foreløpig ikke beregnet. Bevilgning 2012. Som en del av Fellesprosjektet E6 og jernbane er det planlagt nytt vannverk og renseanlegg ved Mjøsa med kommunal vann- og kloakkledning opp til nye Stenby skole og til høydebasseng. Til dekning av kostnadene inngår Fellesprosjektets erstatningssum for eksisterende vann og avløp ved dagens Stenby skole. Kommunen må dekke differansen mellom totalkostnaden og erstatningsbeløpet. Totalkostnaden vil bli beregnet under utarbeidelse av byggeplan for Fellesprosjektet. Arbeidene vil bli gjennomført i 2012, og det vil da bli nødvendig med en midlertidig


61

VA-løsning for Stenby skole når denne står ferdig i 2011. Rådmannen vil legge fram en sak til politisk behandling når totalkostnaden er kjent. UTENOM GEBYROMRÅDER Maskinkjøp. Forslag: 1 mill.kroner Maskinparken er budsjettert med et stort driftsoverskudd (1,046 mill.kr. i 2010) med tanke på å finansiere fornying av maskinparken. Maskiner og biler fornyes etter en egen plan, og det som er aktuelt i 2011 er å skifte ut en eldre traktor med ny traktor, snøfres og kostemaskin. Diverse mindre utstyr vil også bli vurdert. KOMMUNALE VEGER Uthusvegen - rehabilitering vegnett Stange Næringspark. Forslag: 1,3 mill.kroner Det planlegges å legge ny asfalt på veien til Stange Næringspark. På forhånd foretas grøfting og forsterking på mindre partier. Uthusvegen er adkomsten til Furnes Hamjern og til det planlagte nye næringsområdet til firmaet Syljuåsen. Grøfting – rehabilitering vegnett Forslag: 0,5 mill.kroner Midlene vil bli brukt til å fortsette med grøfting av kommunale veger. Aktuelle veger har ikke hatt tilfredsstillende grøfter før. Grøfting hever standarden og bevarer vegen mye bedre enn før. Diverse veger fra 2012 Forslag et beløp pr. år Aktuelle veger til rehabilitering fra 2012 er Rosevegen, Vikavegen, Solvegen, Hjørnevegen, Hushagenvegen og Linjevegen på Ilseng. Nærmere prioritering skjer i budsjettet for 2012. Veg til nye Stenby skole Forslag: Foreløpig 2 mill. kroner Det må bygges felles veg til nye Stenby skole og nytt boligfelt før skolen kan tas i bruk. Vegtraseen må avklares først for å få lagt vegen med akseptabel stigning. Dette arbeidet er startet opp. Deretter utarbeides byggeplan med kostnadsoverslag. Dette vil trolig skje før budsjett og økonomiplan behandles. De oppgitte kostnadene er foreløpige og helt avhengig av hvilken trase som velges.

TRAFIKKSIKRING. Forslag 3,1 mill.kroner pr. år fordeler seg slik på prosjekter: Romedal sentrum – gang- og sykkelveg m.m. Forslag: 2,1 mill. kroner pr. år. Kommunen skal delta i prosjekt opprustning av hovedveg i sentrum og gang- og sykkelveg fram til bru over riksveg 3. Statens vegvesen og fylkeskommunen dekker resten og betaler alene bru for gående og syklende over riksveg 3. Kommunens kostnadsramme er beregnet til 4,1 mill.kr.. 2,1 mill.kr. må bevilges i 2011, mens resten kan dekkes av midler bevilget i 2010. Avsluttende planlegging pågår og arbeidene kommer først i gang i 2011. Sandvikavegen – gang- og sykkelveg. Forslag 1 mill. kroner Kommunen og Statens vegvesen prosjekterer i samarbeid en videreføring av gang- og sykkelveg fra Nordstad 2 til Atlungstad golfanlegg. I første omgang er det tenkt å bygge gang- og sykkelveg til avkjørselen mot Fjetrehagen. Kostnadsoverslag er foreløpig 3,5 mill.kr. for 1.etappe og 5 mill.kr. for 2.etappe, dvs. en kostnadsramme for prosjektet på 8 mill.kr.. Det er ikke avklart ennå hvor stort tilskudd det er mulig å oppnå fra Statens vegvesen.


62

Investeringstiltak ved eiendomsavdelingen 2011 - 2014

Generelt Investeringsprosjektene i etterfølgende prosjekter er beskrevet uten at de er uttegnet og kostnadsberegnet. Summene er basert på tidligere erfaringer og anslag for kostnadene. Under prosjekteringen kan det fremkomme krav og løsninger som kan føre til økte anslag. Videre kan fremdriften av prosjektene være vanskelig å styre ut fra at prosjektene betinger godkjenning av andre myndigheter. Tilpasning funksjonshemmede i skoler og barnehager. I løpet av skoleåret kan det fremkomme krav til utbedringer i forbindelse med tilpassninger for funksjonshemmede. Rammebevilgning til konkrete tiltak som enkeltvis koster mer enn 0,1 mill. kroner. Videreføre bevilgning på 0,5 mill. kroner fra 2011 i hele perioden. Dersom det blir behov for større tiltak i økonomiplanperioden må en komme tilbake til dette i det enkelte budsjettår Energiøkonomisering. I trå med energi-, miljø- og klimaplanen som er vedtatt av Kommunestyret skal kommunen gjennomføre energisparetiltak i kommunale bygg. Tiltaket krever nærmere planer og utredninger og tiltakene må gjennomføres etter hvert som de blir ferdig prosjektert og sendt ut på anbud. I 2010 er det gjennomført et forprosjekt med en energianalyse for kommunale bygg. Denne har etter anbudsinnhenting firmaet SEEN (Stange energi) utført med tilskudd fra ENOVA. Denne gir et godt styringsverktøy for å gå videre med fysiske tiltak i byggene. Det er i 2009 avsatt 2,2 mill. kroner og i 2010 2,0 mill. kroner med til sammen 4,2 mill. kroner. I 2. tertial 2010 har en overført kr. 450.000 til energisparetiltak – ny oppvarming av Tangen kirke. Dette medfører at rammen senkes til kr. 3.750.000. For 2011 avsettes ytterligere 2,0 mill. kroner, slik at totalrammen i 2011 blir 5.750 mill. kroner.

I økonomiplanperioden er det videre avsatt 2,0 mill. kroner i 2012 og 1,0 mill. kroner i 2013. Videre tiltak for å nå klimamålene må en vurdere nærmere ved detaljprosjektering og dypere analyser av hvert bygg. Tangen legestasjon Det er i budsjettet for 2009 avsatt 5,0 mill til bygging av Tangen lege-stasjon. I tertial 2009 er det også avsatt kr 250.000 til inventar og utstyr. En vil i 2011 vurdere å eventuelt kjøpe Tangen legestasjon. Dette vil eventuelt bli fremmet som egen sak. Enerhaugen barnehage. Kommunestyret endret rammen for tilbygg og rehabilitering i 2010 fra 8,0 mill. kroner til 9,4 mill. kroner. Byggearbeidene er igangsatt. Rest-finansieringen på 1,4 mill. kroner gis i 2011, slik at prosjektet blir fullfinansiert med 9,4 mill. kroner. Ottestad – Stange u-skole Luftbehandlingsanlegget ved Ottestad u-skole er innarbeidet i prosjektet for utbygging og rehabilitering av Ottestad u-skole som er vedtatt av Kommunestyret. Stange u-skole og da spesielt det gamle bygget ved svømmehallen oppgraderes med bevilgning fra flere poster. Til utbedring av luftbehandlingsanleggene i begge byggene overføres tidligere anslag på 1,8 mill. kroner fra Ottestad til Stange, slik at rammen for Stange blir på 6,8 mill. kroner for også å omfatte det gamle gymbygget ved svømmehallen. Skolebygg fase 2. GR-97, 6-årsreformen ble gjennomført med fase 1. På noen skoler gjenstod det en del tiltak som ble betegnet som fase 2. Kostnadsanslaget er på 15,0 mill. kroner. Stenby skole var også en del av dette, men som nå blir løst med ny skole. I økonomiplanen er dette prosjektet forskjøvet fra 2011 til 2012. Tiltakene er fordelt på følgende skoler:

Tangen skole Solvin skole

Prosjektet er ikke uttegnet og en må gjennomgå dette på nytt med oppgradering av planene. Stenby skole og barnehage Til gjenoppbygging av ny skole og barnehage er det utarbeidet skisseprosjekt som er til behandling i Kommunestyret. Erstatningsbeløpet fra Staten ved Statens vegvesen er på 50,0 mill. kroner for dagens skole og barnehage. Beløpene fordeler seg slik: Nybygg med provisorisk vann og avløp 40,5 mill. kroner VA anlegg med adkomst til skolen 7,5 mill. kroner Reserve som rådmannen vurderer nærmere når anbudene foreligger 2,0 mill. kroner Sum som avsettes 50,0 mill. kroner Ottestad u-skole med idrettshall Utbyggingen av Ottestad u-skole har vært til behandling i Kommunestyret som har vedtatt en løsning hvor nåværende gymsal nyttes som allrom og samlingsrom for skolen og at det bygges ny idrettshall til gym. aktiviteter. Prosjektet har en kostnadsramme på 138 mill. kroner på tilbygg, ombygging og ny idrettshall slik skisseprosjektet viser. I 2009 er det avsatt 0,3 mill. kroner til skisseprosjekt for skolen og idrettshallen. I 2010 er det avsatt 1,0 mill. kroner til planlegging. I budsjettet er det avsatt 43,0 mill. kroner i 2011 og 95 mill. kroner i 2012 med til sammen 138 mill. kroner til bygging og rehabilitering. Stange u-skole Stange u-skole er det i budsjettet for 2009 avsatt kr. 150.000 til utredning som det arbeides videre med i 2011. Romedal u-skole Romedal u-skole er det i budsjettet for 2009 avsatt kr. 150.000 til utredning som det arbeides videre med i 2011. Nytt kjøkken ved Stange sykehjem I tidligere budsjett er det avsatt 13,0 mill. kroner til formålet. Det er utarbeidet et forprosjekt til nytt kjøkken på vestsiden hvor alle funksjonene

ligger på samme plan. Det er utført tiltak med postkjøkken for 2,3 mill. kroner.

Prosjektet er i 2009 kostnadsberegnet til 23,2 mill. kroner Avsatt til prisstigning 0,8 mill. kroner Ny ramme 24,0 mill. kroner

Rehabilitering bygg og anlegg Til mindre tilbygg og rehabilitering av kommunale bygg avsettes 40 mill. kroner fordelt med 10 mill. kroner hvert år i planperioden. Beløpet blir en avsetning hvor en i tertialrapporteringen spesifiserer prosjektene nærmere når disse er detaljplanlagt og kostnadsberegnet. Avlastningsenter for psykisk utviklingshemmede I budsjett for 2012 er det avsatt 5,0 mill. kroner til avlastningssenter for psykisk utviklingshemmede. Tiltaket er ikke planlagt, men sterkt ønsket. Virksomheten har tilhold i Naustet på Åkershagan hvor området er regulert til friområde og det forutsettes at bygget rives. En vil komme tilbake til prosjektet som egen sak når tiltaket er nærmere planlagt.


63


64

Andre investeringer IKT utstyr og nye systemløsninger. Det er foreslått kr 0,5 mill kroner til nyetableringer innen IKT området. I dette inngår etablering av nye nett, systemløsninger og telefoni. I tillegg er det behov for midler til å videreutvikle de etablerte ERP-løsningene. Grunnerverv. Til grunnerverv foreslås det bevilget kr 100.000 hvert år i planperioden. Maskiner og utstyr kirkene Det blir årlig avsatt kr 200.000 til vedlikehold av maskiner og utstyr i tilknytning til kirkene. Kirkebygg I forbindelse med regjeringens tiltakspakke i 2009 ble taket på Stange kirke og vedlikehold på Romedal kirke tatt med. Det ble innhentet anbud på nytt tak på Stange kirke, men denne løsningen ble ikke godkjent av Riksantikvaren. En må finne en ny løsning hvor en gjenbruker mer av skiferen og underlaget. Dette må så bli godkjent og nytt anbud sendes ut. En tar sikte på å starte arbeidene våren 2010. Rehabilitering av Romedal kirke vil deretter bli igangsatt når kostnadene med Stange kirke er avklaret. Budsjettrammen i henhold til Kommunestyrets vedtak er kr 5.959.000 som skal finansieres med lån hvor det gis rentekompensasjon over 20 år. En viser også til f-sak. 22/10. Egenkapitaltilskudd KLP Egenkapitaltilskuddet til KLP må dekkes av egne driftsmidler og regnskapsføres i investeringsbudsjettet. Egenkapitaltilskuddet for 2011 er anslått til 2,0 mill kroner. Tomtesalg Ut fra forventninger om tomtesalg er det budsjettert med 1,0 mill kroner hvert år i perioden. Disse midlene vil i tillegg til å bli benyttet som egenkapital i investeringsprosjekter også kunne nyttes til ekstraordinært avdrag på lån.


65

Investeringstiltak ved Stange kommunale boligforetak 2011 - 2014

Planene er ikke behandlet av styret og en tar derfor forbehold. I 2010 ble det ikke igangsatt nye prosjekter og dette er en videreføring – gjentakelse med justerte tall fra 2010-budsjettet. Rusboliger Det er tenkt bygget 5 rusboliger og 1 akutthybel brukt som avlastning – korttidsopphold, samt felles oppholdsrom for beboere og personalrom. Bygget er tenkt oppført på Kløfta.

Kostnad: 5 boenheter x 1,5 mill. kroner 7,5 mill. kroner

1 hybel 0,8 mill. kroner Personalrom 1,5 mill. kroner Sum 9,8 mill. kroner

Bolig foretaket dekker rente, avdrag og driften av eiendommen mot husleie. Kommunens driftsutgifter er bemanning og aktiviteten i bygget. Prosjektet kan bare gjennomføres dersom rådmannen og K-styret ønsker det og har midler til driften. Rådmannen finner ikke dekning for økte driftsutgifter.

Boliger for unge med tilrettelagte tjenester inkl. fellesareal og personalrom Det er tenkt bygget 10 stk. boenheter sentralt beliggende. Boligforetaket dekker renter og avdrag, samt driftskostnadene til bygningen mot husleie. Med netto kapitalkostnader på 14 mill. kroner blir husleien uforholdsmessig høy. Kommunen må dekke bemanning og andre driftskostnader i boligene. Prosjektet gjennomføres bare dersom rådmannen og K-styret ønsker det og har dekning til driftsutgiftene. Rådmannen finner ikke dekning for tiltaket.

Boliger til flyktninger og vanskeligstilte fra NAV For å kunne motta 30 nye flyktninger og samtidig anskaffe noen boliger for vanskeligstilte er det behov for 10 nye mindre boenheter 2 og 3 roms leiligheter med sentral beliggenhet. Videre er det ønskelig å selge ut eldre uhensiktsmessige boliger. Prosjektet kan gjennomføres av boligforetaket uavhengig av kommunens driftsmidler. Rådmannen tilråder at tiltaket gjennomføres. Antatt husleie blir ca. kr 7000 pr. måned pr. boenhet. Det antas at boligforetaket må subsidere husleien, slik det er i de øvrige byggene. Virksomhet tjeneste for funksjonshemmede ønsker et boligprosjekt for eldre PU-beboere i tilknytning til Nybovn. 28

Rådmannen kan ikke finne driftsmidler til boenheten.


66

Prosjekt Antall boenheter

Total ramme

Tidligere bevilget

Tidligere låneopptak

Nye lån i 2011

Bruk av 40% MVA-komp

Boligtilskudd fra Husbanken

5 rusboliger med fellesareal og personalrom, samt 6 9 800 0 0 5 120 780 3 9001 akutthybelBoliger for unge med tilrettelagte tjenester inkl. 10 20 000 0 0 14 000 1 600 4 400fellesareal og personalromBoliger for flyktninger og vanskeligstilte fra NAV 10 17 000 0 0 10 000 1 360 3 400Bruk av fornd 2 240SUM 46 800 0 0 29 120 5 980 11 700

Beløp i hele 1000 kr

Gebyrer og avgifter i 2011 I det følgende presenteres et utvalg av de viktigste betalingssatser som er lagt til grunn i forslag til budsjett 2011.

Vanngebyrer (ekskl mva) 2010 2011

Økning+/ reduksjon - i %

Årsgebyr for vann 15,27 16,40 7,40Abonnementsgebyr 220,00 230,00 4,55TilknytningsgebyrLiten boenhet under 70 m2 BRA 6 000,00 6 200,00 3,33Stor boenhet over 70 m2 BRA 11 000,00 11 400,00 3,64Fritidsbolig pr enhet 6 500,00 6 700,00 3,08Alle øvrige bygg, pr m2 BRA 90,00 93,00 3,33Landbruksbygg og industribygg - 20% av m2 BRA 90,00 93,00 3,33Vannmålerleie for vanlige målere 115,00 115,00 0,00Vannmålerleie for store målere 246,00 246,00 0,00Vannmålerleie for ekstra store målere 491,00 491,00 0,00

Avløpsgebyrer (ekskl mva) 2010 2011


Årsgebyr 23,30 25,21 8,20Abonnementsgebyr 340,00 350,00 2,94TilknytningsgebyrLiten boenhet under 70 m2 BRA 10 000,00 10 300,00 3,00Stor boenhet over 70 m2 BRA 18 000,00 18 500,00 2,78Fritidsbolig pr enhet 11 000,00 11 300,00 2,73Alle øvrige bygg, pr m2 BRA 150,00 155,00 3,33Landbruksbygg og industribygg - 20% av m2 BRA 150,00 155,00 3,33

Renovasjonsgebyrer (ekskl mva) 2010 2011


Lav sats pr boenhet 80l 1 300,00 1 443,00 11,00Mellomsats pr boenhet 140l 1 845,00 2 048,00 11,00Stor sats pr boenhet 240l 2 834,00 3 146,00 11,01370 liter beholder 4 783,00 5 309,00 11,00770 liter beholder 8 884,00 9 861,00 11,00Ekstra sekk 34,00 34,00 0,00Henting av dunk på eiendom pr meter 370 liter 16,50 19,00 15,15Fradrag for godkjent egenbehandling av matavfall pr boenhet 339,00 339,00 0,00Fritidsbolig, tilknyttet kommunal ordning, årsgebyr 570,00 620,00 8,77Årsgebyr for tilsyn med godkjent privat orsning for hytterenovasjon 3 000,00 3 000,00 0Saksbehandlingsgebyr for godkjenning av søknad om privat ordning for hytterenovasjon 5 000,00 5 000,00 0,00Frivillig papirinnsamlingHenting av papir 140 l 336,00 351,00 4,46Henting av papir 240 l 446,00 466,00 4,48Henting av papir 370 l 732,00 765,00 4,51Henting av papir 770 l 1 507,00 1 575,00 4,51Serviceabonnement for frivillig papairinnsamling kr pr meter 370 l 8,50 9,00 5,88Serviceabonnement for frivillig papairinnsamling kr pr meter 770 l 16,50 17,00 3,03Restavfall p kvart kubikkmeter 60,00 60,00 0,00Gebyrer for septikrenovasjonBoliger med WC tilknyttet slamavskiller 1 012,00 1 089,00 7,61Boliger uten WC tilknyttet slamavskiller 506,00 545,00 7,71Fritidseiendommer 506,00 545,00 7,71Tømming av tett tank pr kbm 174,00 186,00 6,90Gebyr for saksbehandling av mindre avløpsanlegg 2 530,00 2 610,00 3,16


67

Gebyr for ambulerende skjenkebevilling 2010 2011


250,00 250,00 0,00

Gebyrer for hjemmetjenester 2010 2011


Netto inntekt, betalingssatser pr mndinntil 2 G, (G = kr 75 641) 160,00 165,00 3,13 - 3 G 536,00 554,00 3,363 - 4 G 845,00 874,00 3,434 - 5 G 1 175,00 1 216,00 3,49over 5 G 1 495,00 1 547,00 3,48Kortidsopphold institusjon kr pr dag eller natt 66,00 68,00 3,03Kortidsopphold institusjon kr pr døgn 125,00 129,00 3,20Enkeltoppdrag hjemmehjelp 220,00 228,00 3,64Varm mat kr pr porsjon 60,00 62,00 3,33Trygghetsalarm 295,00 305,00 3,39

Barnehager betalingssatser 2010 2011


Heldagsplass, inntil 9 timer pr dag, 5 dager i uka 2 330,00 2 530,00 8,58Ved delte plasser:2 dager pr uke, % av hel plass 50 % 50 %2/3 dager pr uke, % av hel plass 60 % 60 %3 dager pr uke, % av hel plass 70 % 70 %4 dager pr uke, % av hel plass 85 % 85 %

Skolefritidsordning betalingssatser 2010 2011


5 dager pr uke 2 215,00 2 278,00 2,844 dager pr uke 1 883,00 1 936,00 2,813 dager pr uke 1 551,00 1 594,00 2,772 dager pr uke 1 108,00 1 139,00 2,801 dag pr uke 665,00 684,00 2,86

Stange kulturskole betalingssatser 2010 2011


Instrumentundervisning kr pr år 2 125,00 2 185,00 2,82Gruppeaktiviteter kr pr år 1 545,00 1 590,00 2,91Instrumentleie kr pr år 350,00 360,00 2,86Salg til korps, pr time 125,00 130,00 4,00


68


69

Vedlegg: Kommunestyrets skattevedtak for 2011

I medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane §§ 2 - 3 videreføres eiendomsskatt i hele Stange kommune og på verker og bruk for 2011. Eiendomsskattesatsen er 4 promille. Fritak for eiendomsskatt følger av § 14 i kommunens vedtekter og Eiendomsskatteloven §§ 5 og 7, se vedlegg. Eiendomsskatten skal betales i to terminer; 21. mai og 21. november i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. Uttrykt vedlegg:

Vedtekter og retningslinjer

VEDTEKTER FOR SKATTETAKSTER OVER FASTE EIENDOMMER I STANGE KOMMUNE AV ....sist endret med virkning fra 01.01.2008..... Kap. I Lovhjemmel § 1. Vedtektene. Vedtektene er gitt i medhold av § 6 i Skatteloven for byene av 18.08.1911. Grunnlag for utskrivning av eiendomsskatt i Stange kommune er Lov om eigedomsskatt til kommunane av 06.06.1975 nr. 29 med senere endrings- og tilleggslover, samt forskrifter gitt i medhold av eiendomsskatteloven.

Kap. II Skattetakstnemnder § 2. Sammensetning og valg av sakkyndige takstnemnder I henhold til bestemmelsene i lov om eiendomsskatt §33 jfr. § 4 annet ledd i byskatteloven, oppnevner kommunestyret i Stange kommune, etter særskilt godkjenning fra Finansdepartementet, en sakkyndig skattetakstnemnd til å forestå verdifastsettelse av de eiendomsskattepliktige eiendommene i kommunen. Den sakkyndige nemnda skal bestå av 3 medlemmer. Videre oppnevner kommunestyret en sakkyndig ankenemnd (overtakstnemnd) på 6 medlemmer, som skal forestå klagebehandlingen knyttet til den sakkyndige nemndas fastsettelse av verdien på eiendommene. Varamenn oppnevnes for begge nemnder og for alle medlemmer av nemndene. Dersom et medlem fratrer for godt, velger kommunestyret en av varamennene til å tre inn som fast medlem for resten av perioden. § 3. Valgbarhet og habilitet Valgbare og pliktige til å motta oppnevning til medlem av de sakkyndige takstnemndene er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Kommunestyrets medlemmer kan unnslå seg valg. Et medlem er inhabil til å delta i taksten/verdifastsettelsen av den enkelte eiendom når: 1. vedkommende selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen 2. vedkommende er i slekt eller i svogerskap med en som er nevnt under nr. 1 i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje inntil søsken 3. vedkommende er eller har vært gift/samboende med eller forlovet med eier, eller har vært fostermor eller fosterfar til en eier 4. vedkommende er verge for en person som er nevnt under nr. 1

5. vedkommende er styrer eller medlem av styret for et selskap, forening, sparebank, stiftelse eller offentlig innretning som eier, panthaver eller leieboer til eiendommen. Likedan er vedkommende inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet. De sakkyndige nemndene avgjør selv om et medlem er inhabilt. § 4. Besiktigelsesmenn og takstmenn Kommunen skal sørge for besiktigelsesmenn/takstmenn til å bistå den sakkyndige nemnda ved takseringen av de skattepliktige eiendommene i kommunen. Besiktigelsesmennene skal gis nødvendig opplæring til å gjennomføre takseringen. Kommunen skal engasjere autoriserte takstmenn til takseringen av verker og bruk samt næringseiendom. Habilitetsreglene under § 3. gjelder også for besiktigelsesmenn og takstmenn. Kap. III Skattetaksten § 5. Konferanser om retningslinjer før alminnelig taksering mv. Den sakkyndige nemnda trer sammen før den alminnelige taksering påbegynnes til felles drøftelse og fastsettelse av alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Slike møter holdes også ellers når det finnes påkrevet. Møtebok fra disse møter føres av rådmannen eller den han bemyndiger. Vedtak treffes med alminnelig flertall, og er av rettledende art. § 6. Takseringsprinsipp og taksering Verdsettelse gjøres etter bestemmelsene i skatteloven for byene av 18.08.1911, jfr. § 33 i eiendomsskatteloven.

Stange kommunestyre fastsetter årlig, i henhold til § 10 i eiendomsskatteloven, skattesats i prosent av verdsatt omsetningsverdi og andre regler som skal gjelde for utskrivningen av eiendomsskatt. Den sakkyndige nemnda foretar taksering / verdsettelse av skatteobjektet § 7. Forberedelse av taksten, varsel Det påligger lederen for den sakkyndige nemnda å planlegge og lede arbeidet og beramme verdsettelse basert på de retningslinjer og vedtak som blir fattet av nemnda og kommunestyret i Stange. Når faste kriterier for verdsettelse benyttes og verdsettelsene ellers anses kurant, kan nemnda delegere fastsettelse av skattegrunnlaget til rådmannen eller den han bemyndiger. Også andre forhold (som oppretting av feil) kan delegeres i den grad nemnda finner dette formålstjenlig. Det påligger lederen å sørge for at hver av medlemmene får et ajourført avtrykk av bestemmelsene i byskattelovens første kapittel om eiendomsskatt, ett eksemplar av lov om eiendomsskatt og ett eksemplar av vedtektene. Hjemmelshaver(e) skal ha varsel om ny eller endret takst med opplysning om klageadgang. Alminnelig taksering skal kunngjøres på forhånd i pressen. Rådmannen eller den han bemyndiger utfører alt administrativt og kontormessig arbeid for nemndene. Herunder forestår rådmannen eller den han bemyndiger protokolleringer etter de retningslinjer som blir vedtatt på det i § 5 omhandlende felles drøftingsmøte. Dokumentasjon vedrørende verdsettelse av eiendommer mv oppbevares i kommunens arkivsystem. Er et takstmedlem ved lovlig forfall forhindret fra å møte, skal rådmannen varsles snarest, og innkalle varamedlemmet.


70

§ 8. Besiktigelse og protokollering Den eiendom som skal takseres skal besiktiges. Eieren eller hans fullmektig er forpliktet til å gi nemnda opplysninger om eiendommen og alle forhold som er av betydning for taksten. Den sakkyndige nemnda fører forhandlingsprotokoll og takstprotokoll. Takstprotokollen må inneholde opplysninger om når takst er avholdt, hvilken eiendom det gjelder og takstsummen. Skjemaene for takstprotokoll fastsettes av rådmannen etter samråd med nemndenes leder. Skjema for takstprotokollen bør innrettes slik at det kan tas gjenparter/ utskrifter til nødvendige underretninger. Gjenpart/utskrift sendes skattyter og skatteoppkrever. § 9. Utleggelse og kunngjøring Det utlegges liste over samtlige verdsettelser i skatteåret til offentlig ettersyn i 4 uker. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse skjer. Kunngjøringen skal inneholde opplysning om fristen for begjæring av overtakst og hvem begjæringen skal sendes til. Ved omtaksering i perioden mellom to alminnelige takseringer sendes gjenpart av takstprotokollen til eieren med angivelse av at krav om overtakst må være innkommet til rådmannen innen 4 uker fra utsendelsen av takstdokumentet. Kap. IV Overtakst § 10. Begjæring om overtakst Overtakst kan begjæres av vedkommende skattyter eller av formannskapet innen 4 uker fra utleggelse av skattetakstlisten eller innen 4

uker fra vedkommende skattyter er varslet om ny verdsettelse. Lederen av den sakkyndige nemnda kan avvise klager som er for sent innkommet. Det besluttende organ kan endre tidligere vedtak når dette omfatter mindre endringer eller oppretting av feil i grunnlaget. I andre saker sendes begjæringen til lederen i den sakkyndige ankenemnda eller rådmannen som snarest mulig etter utløpet av fristen oversender den til lederen i ankenemnda § 11. Den sakkyndige ankenemnda Overskattetaksten utføres av medlemmene av den sakkyndige ankenemnda eventuelt med varamedlem, og ledes av lederen. Reglene i §§ 5-8 for den sakkyndige nemnda får tilsvarende anvendelse så langt de passer. Når samtlige overtakster er avsluttet, utlegges protokollen til offentlig ettersyn i 4 uker på samme sted som skattetakstene har vært utlagt. Lederen kunngjør utleggelse i pressen. Ankenemnda fører særskilte protokoller, innrettet på samme måte som den sakkyndige nemndas protokoller. Kap. V Ny verdsettelse § 12. Særskilt verdsettelse Når det i tiden mellom to alminnelige eiendomstakseringer har foregått deling av en eiendom, når de på eiendommen stående bygninger er nedrevet eller ødelagt ved brann eller lignende, eller når det er oppført nye bygninger på eiendommen, skal det skje ny verdsettelse hvis endringen antas å svare til en verdi på minst kr 10.000,- jfr. byskattelovens § 4, 3. ledd. Når verdien av en eiendom ved inntrådte forandringer antas å være vesentlig økt eller redusert i forhold til andre eiendommer, kan formannskapet så vel som den skattepliktige, forlange særskilt verdsettelse avholdt i tiden mellom to alminnelige eiendomstakseringer.


71

Krav om omtaksering må sendes innen 1.november til rådmannen som besørger det videresendt til den sakkyndige nemnda . Ved verdsettelse som nevnt foran kommer reglene i vedtektene om skattetakst og overskattetakst til tilsvarende anvendelse. Ved ny verdsettelse sendes gjenpart av protokoll til eieren med angivelse av at eventuelt krav om overtakst må være innkommet innen fire uker fra utsendelsen av dokumentet. Kap. VI Eiendomsskatten § 13. Område for beskatning Eiendomsskatten skal utskrives på eiendommer i hele kommunen som kommunestyret til enhver tid fastsetter og på verk og bruk i hele kommunen, jfr. lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975 §§ 3 og 4 og skattelov for byene av 18. august 1911. Den fagkyndige nemnda fastsetter hvilke eiendommer som kommer inn under begrepet ”verk og bruk”. Tvist om lovforståelse påklages til Stange formannskap etter at nemnda har uttalt seg. § 14 Fritak for beskatning Unntatt fra beskatning er eiendommer som er nevnt under § 5 i eiendomsskatteloven og de eiendommer som kommunestyret velger å frita etter § 7 i eiendomsskatteloven. Fritak etter § 5 følger direkte av lovteksten og sentrale vedtekter og avgjøres administrativt. Tvist om lovforståelse påklages til Stange formannskap etter at den fagkyndige nemnda har uttalt seg. Følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt jfr. § 7 i eiendoms-skatteloven: a) Eiendommer til stiftelser eller institusjoner som har til formål å være til gagn for kommune eller stat. Dette gjelder bla eiendommer

tilhørende menigheter og trossamfunn, kulturelle og humanitære organisasjoner. Sykehus, daghjem, barnehager, behandlingshjem og tilsvarende anlegg eller institusjoner som drives av private organisasjoner eller av fylkeskommunen. Skoler, museer, idrettsanlegg, klubbhus og sportshytter tilhørende idrettslag og lignende. b) Bygninger som har historisk verdi. For at bygningen skal ansees å ha historisk verdi må den i regelen være fredet etter lov om kulturminner av 9. juni 1978. c) § 5 h, Jordbruks- og skogbrukseiendommer skal være fritatt for eiendomsskatt, med unntak av bolighus/fritidshus. Det skal beregnes maksimum 120 m2 boareal og 1000 m2 tomt pr. boenhet. Som jord- og skogbrukseiendommer regnes eiendommer som i utgangspunktet kommer inn under reglene om konsesjonsplikt, totalareal minst 100 daa eller minst 20 daa dyrket mark, jfr. konsesjonsloven. § 15. Utskriving av eiendomsskatten. Eiendomsskattekontoret utregner eiendomsskatten og skriver ut skattelistene. Til dette bruk skal kontoret holde en ajourført liste (protokoll) over samtlige eiendommer, deres takster og eiere. Eiendomsskattelisten skal inneholde alle takserte eiendommer enten de er skattepliktige eller ikke, oppført i nummerrekkefølge etter matrikkelen eller i etter husnummer. Som tillegg til listen skrives en særskilt fortegnelse over skattefrie eiendommer. Det påligger Bygg- og oppmålingsseksjonen i kommunen å innberette til eiendomsskattekontoret alle oppmålinger, matrikuleringer og oppdelinger av eiendommer. Likeledes plikter seksjonen ved utgangen av hvert kvartal å innberette til eiendomsskattekontoret alle avsluttede anmeldte byggearbeider til en antatt verdi av minst NOK 100 000 og om riving av eldre bygninger. Eiendomsskatten skal så vidt mulig være utskrevet og skattesedlene utsendt innen 1. mars i skatteåret. Ved første gangs utskrivning skal eiendomsskatten være utskrevet og skattesedlene utstedt innen utgangen av juni i skatteåret.


72

Eiendomsskattekontoret besørger utsendelsen. Skjemaet for lister, skattesedler m.m. fastsettes av rådmannen. Kap. VII Forskjellige bestemmelser § 16. Omkostninger og godtgjørelse til takstmennene Kommunestyret/formannskapet bestemmer den godtgjørelse som skal tilstås medlemmer av nemndene. Godtgjørelse utbetales av kommunen etter oppgave fra leder i nemnda og etter anvisning fra rådmannen. Når begjæring om omtaksering mellom to alminnelige eiendoms-takseringer fremsettes av den skattepliktige, skal omkostningene ved takseringen svares av ham selv. § 17. Omtaksering etter krav fra kommunen Rådmannen plikter å sørge for at det blir holdt takst straks når innberetning eller annet materiale viser at det er grunn for omtaksering etter byskattelovens § 4, tredje ledd. § 18. Ikrafttredelse Disse vedtekter trer i kraft fra og med 1. januar 2005. Endringer av vedtektenes § 14 trer i kraft fom. 01.01.07. Endringer av vedtektenes § 2 og §11 vedtatt i kommunestyret sak 102/07, trer i kraft fom 01.01.08.

RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV BOLIG-/OG FRITIDSEIENDOMMER – EIENDOMSSKATTETAKST, 01.01.2005 MED ENDRING, SENEST 01.01.2008. Endringer/presiseringer er vedtatt av sakkyndig takstnemnd i møte den 14.04.05 sak nr.1/05 og 3/05. Endringer vedtatt av sakkyndig takstnemnd i møte den 12.09.06 sak nr.17,18,19/06 punkt 6,8,9 og 10. Endringer vedtatt av den sakkyndige takstnemnd i møte den 14.11.06 sak nr. 21,22 og 23. Punktene 2og 6 er endret. Tillegg av retningslinjene punkt 6 vedtatt av sakkyndig takstnemnd sak 75/07 og av kommunestyret sak 102/07.

1. Takstpliktig areal. Bruksareal iht. NS 3940 (BRA) er det areal som skal takseres.

2. Pris pr. m2.

Boliger kr. 10 000,- Fritidsboliger (Bygningskode 161) kr. 6.000,- Frittstående garasjer/carport, uthus/driftsb. kr. 2 000,- Tomteareal, netto tomt kr. 200,-

For tomter utenfor områder regulert til utbyggingsformål registreres det maksimalt et areal på 1,5 da. Som avgrensing er benyttet: utenfor tettbebyggelsen.

3. Arealfaktor Det benyttes følgende korreksjonsfaktor for de forskjellige arealtyper: 01 O-plan (boligdelen) 1,0 U1 Sokkel 0,6 Leilighet i underetg. 1,0 K1 Kjeller 0,4 L1 Loft 0,6 Utkodet areal: 01 Uisolert etasje/loft, garasje, carport 0,2 02 Carport/takoverbygg 0,2

4. Bygningstypefaktor


73


74

Prisvariasjoner som skyldes forskjeller i bygningstype tas det hensyn til ved å benytte følgende faktorer:

Enebolig/rekkehus/fritidsbo. (111-113,131-135,161-172) 1,0 Flermannsboliger (121-124, 136, 151-159) 0,9 Boligblokker (141-146) 1,15

5. Standardfaktor Det skal i utgangspunktet mye til for at takstene fravikes pga bygningens og eiendommens standard. Ved særlig høy eller lav standard, kan det gjøres en skjønnsmessig påplussing/reduksjon av taksten. 6. Områdefaktor, se eget områdekart Område Områdefaktor Tettbebyggelsen i Bekkelaget / Sandvika 1,0 Ottestad utenfor tettbebyggelsen 0,8 Tettbebyggelsen Stangebyen 0,9 Stangebyen utenfor tettbebyggelsen vest for E6, eksklusive området Stenhaug/Bjørnsveen

0,8

Romedal tettsted og Tangen tettsted 0,8 Starhellinga og Ilseng tettsted 0,8 Området vest for E6 og ned til Mjøsa , avgrenset i syd av ei brukket linje sør for Stange sentrum. I nord avgrenset av tettbebyggelsen i Bekkelaget.

0,8

Eiendomsskatteområdet i Romedal øst for E6 inklusive området Stenhaug/Bjørnsveen, men utenfor tettstedet Romedal og Starhellinga

0,7

Vallset tettsted, områdene rundt Harasjøen og Granerudsjøen samt ett område rundt Tangen tettsted.

0,7

Strandlykkja, Espa ,Tangenhalvøya, Vallset utenfor tettstedet, Kolomoen , øst for Rv.3 opp til Løten kommune

0,6

Stort sett Romedal og Stange almenning unntatt områdene Harasjøen og Granerudsjøen.

0,5

Mjøsli hyttefelt 0,8

7. Reduksjonsfaktor Taksten som framkommer ved å benytte foranstående takseringsregler reduseres med 25%, slik at eiendomsskattetaksten vil utgjøre 75% av takst. 8. Bunnfradrag Selvstendige boenheter tilkommer et bunnfradrag i eiendomsskatten etter eiendomsskattelovens §11 med det beløp som til enhver tid fastsettes av kommunestyret. Bunnfradrag gjelder også alle fritids-boliger. 9. Jordbruks- og skogbrukseiendommer Bygninger som helt eller delvis blir benyttet som bolig/fritidsbolig på eiendom som blir drevet som jord- eller skogbrukseiendom skal begrenses til 120 m2 . Hver boenhet skal tillegges 1000 m2 tomt. Som jord- og skogbrukseiendom regnes eiendommer som i utgangspunktet kommer inn under reglene om konsesjonsplikt, totalareal minst 100 daa eller minst 20 daa dyrket mark, jfr. Konsesjonsloven. 10. Andre beregnings/registreringsfaktorer Eiendommer som tidligere var ”småbruk og lignende” med store låver/uthus betaler kun for 50 m2 /uthus. Dette gjelder ikke nybygg. RETNINGSLINJER FOR TAKSERING AV NÆRINGS-EIENDOMMER OG VERKER OG BRUK – EIENDOMS-SKATTETAKST. Næringseiendommer. 1. Taksering Ved taksering av næringseiendommer og verker og bruk vil dette bli foretatt av sakkyndige takseringsfirmaer eller av den sakkyndige takstnemnd. Takstene blir fastsatt til markedsverdi. 2. Reduksjonsfaktor Taksten som er framkommer ved å anvende foranstående takster,

reduseres med 25 % slik at eiendomsskattetaksten vil utgjøre 75 % av markedsverdi.

Documents

Saksprotokoll - stange.kommune.no · Espa. Kunnskap i skolen forutsetter kunnskap om skolen. Åpenhet om skolens sterke og svake sider gjør det mulig for foreldre, lærere, rektorer