4
Bio Varme Sarpsborg AS starter i disse dag- er byggingen av etappe 3 av fjernvarmenet- tet. Det dreier seg om strekningen fra Borregaard til Kirkegata skole fram til punktet hvor vi i mars i 2009 startet etappe 2. Fra Kirkegata skole gikk vi opp rundt Skoleparken (St. Marie plass) og bort til Metodistkirken. Opp gjennom Kirkegata er vi nå i ferd med å legge nytt fortau og sette kantstein. Videre har vi begynt i rundkjøringen ved gamle Glassmagasinet og er på vei opp rundt Torget. Dette siste strekket er benevnt etappe 1. I etappe 1 og 2 har vi hele veien gått sammen med Sarpsborg kommune som samtidig skifter ut vann- og avløpsnettet og oppgarderer veier og fortau. Vi er svært glad for dette samarbeidet med kommunen. Selv om gravingen da blir mer omfattende, er sannsynligheten større for at det blir lenger til det blir behov for å grave i gatene på nytt. Da er det også viktig at beboere og gård- eiere som nå får pålegg fra kommunen om sepa- rering av kloakken, gjør dette mens grøftene er åpne. Ulempene og kostnadene blir langt større senere. Vi er imponert og takknemlig for den tålmod- igheten som byens innbyggere viser i gravepe- rioden. Vi håper fordelene med nytt vann- og avløpsnett og miljøvennlig varmeforsyning i det lange løp veier opp for de ulempene man nå opp- lever. Vi vil også takke Sarpsborg Sentrum for en meget konstruktiv og positiv innstilling nå i utbyggingsfasen. Gledelig er selvfølgelig også interessen for å bli fjernvarmekunde. Enkelte bygger også om det elektriske varmeanlegget til vannbårne anlegg, spesielt på ventilasjonssiden. Det er positiv lang- siktig miljøtenkning! Informasjonsblad nr.1 2009 Bio Varme SARPSBORG AS Utbyggingen fortsetter! Egil Erstad er daglig leder i Bio Varme Sarpsborg AS. Vi har spurt rådgiver FDV Knut Jonassen om hvordan han ser på fjernvarmeutviklingen. – Hva er ditt forhold til fjernvar- me og fjernvarmeutbygging? – Jeg er generelt positiv til utbygging og bruk av fjern- varme, spesielt når kilden er industriell spillvarme og/eller fornybar energi. Det er imidler- tid viktig at bruk av fjernvarme ikke blir en “sovepute” for kreative ideer om bruk av in- tern overskuddsvarme. Dersom tiltakshaver kan dokumentere en mer miljøvennlig løsning enn fjernvarmeutbygger, bør til- knyttningsplikt kunne fravikes. Økt bruk av kjøling, med mulig- het for bruk av kondensatorvar- me, krav om bedre U-verdier, bruk av mer energivennlig ven- tilasjonsanlegg m.m. gjør at mo- derne bygg har synkende behov for termisk energi, sier han. – Hvilke fordeler har en fjern- varmetilknytning for sykehusets del? – Kjernevirksomheten til Sykehuset Østfold er pasientbe- handling. Vi må ha størst mulig fokus på kjernevirksomheten og slippe å bruke ressurser på drift og vedlikehold av fyrhus. Kjøp av termisk energi fra ek- sterne leverandører bør være like selvfølgelig som kjøp av elektrisk energi. Gode avtaler med leverandør og stor grad av forutsigbarhet mht pris og leveringssikkerhet er viktig for Sykehuset Østfold, sier Knut Jonassen. Sykehuset blir kunde Sykehuset Østfold i Sarpsborg blir fjernvarmekunde hos Bio Varme Sarpsborg. www.biovarmesarpsborg.no Tlf. 970 11 454

SARPSBORG AS - stfold Energi

  • Upload
    others

  • View
    3

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

Bio Varme Sarpsborg AS starter i disse dag-er byggingen av etappe 3 av fjernvarmenet-

tet. Det dreier seg om strekningen fra Borregaard til Kirkegata skole fram til punktet hvor vi i mars i 2009 startet etappe 2. Fra Kirkegata skole gikk vi opp rundt Skoleparken (St. Marie plass) og bort til Metodistkirken. Opp gjennom Kirkegata er vi nå i ferd med å legge nytt fortau og sette kantstein. Videre har vi begynt i rundkjøringen ved gamle Glassmagasinet og er på vei opp rundt Torget. Dette siste strekket er benevnt etappe 1.

I etappe 1 og 2 har vi hele veien gått sammen med Sarpsborg kommune som samtidig skifter ut vann- og avløpsnettet og oppgarderer veier og fortau. Vi er svært glad for dette samarbeidet med kommunen. Selv om gravingen da blir mer omfattende, er sannsynligheten større for at det blir lenger til det blir behov for å grave i gatene

på nytt. Da er det også viktig at beboere og gård-eiere som nå får pålegg fra kommunen om sepa-rering av kloakken, gjør dette mens grøftene er åpne. Ulempene og kostnadene blir langt større senere.

Vi er imponert og takknemlig for den tålmod-igheten som byens innbyggere viser i gravepe-rioden. Vi håper fordelene med nytt vann- og avløpsnett og miljøvennlig varmeforsyning i det lange løp veier opp for de ulempene man nå opp-lever. Vi vil også takke Sarpsborg Sentrum for en meget konstruktiv og positiv innstilling nå i utbyggingsfasen.

Gledelig er selvfølgelig også interessen for å bli fjernvarmekunde. Enkelte bygger også om det elektriske varmeanlegget til vannbårne anlegg, spesielt på ventilasjonssiden. Det er positiv lang-siktig miljøtenkning!

Informasjonsblad nr.1 2009

Bio VarmeS A R P S B O R G A S

Bio Varme Sarpsborg AS

Utbyggingen fortsetter!

Egil Erstad er

daglig leder

i Bio Varme

Sarpsborg AS.

Vi har spurt rådgiver FDV Knut Jonassen om hvordan han ser på fjernvarmeutviklingen.

– Hva er ditt forhold til fjernvar-me og fjernvarmeutbygging?

– Jeg er generelt positiv til utbygging og bruk av fjern-varme, spesielt når kilden er industriell spillvarme og/eller fornybar energi. Det er imidler-tid viktig at bruk av fjernvarme ikke blir en “sovepute” for kreative ideer om bruk av in-tern overskuddsvarme. Dersom tiltakshaver kan dokumentere en mer miljøvennlig løsning enn fjernvarmeutbygger, bør til-knyttningsplikt kunne fravikes. Økt bruk av kjøling, med mulig-

het for bruk av kondensatorvar-me, krav om bedre U-verdier, bruk av mer energivennlig ven-tilasjonsanlegg m.m. gjør at mo-derne bygg har synkende behov for termisk energi, sier han.

– Hvilke fordeler har en fjern­

varmetilknytning for sykehusets

del?

– Kjernevirksomheten til Sykehuset Østfold er pasientbe-handling. Vi må ha størst mulig fokus på kjernevirksomheten og slippe å bruke ressurser på drift og vedlikehold av fyrhus. Kjøp av termisk energi fra ek-sterne leverandører bør være like selvfølgelig som kjøp av elektrisk energi. Gode avtaler med leverandør og stor grad av forutsigbarhet mht pris og leveringssikkerhet er viktig for Sykehuset Østfold, sier Knut Jonassen.

Sykehuset blir kundeSykehuset Østfold i Sarpsborg blir fjernvarmekunde hos Bio Varme Sarpsborg.

www.biovarmesarpsborg.no Tlf. 970 11 454

Fritznerkvartalet I har en sentral belig-

genhet ved sykehuskrysset i Sarpsborg. Borettslaget skal bestå av 32 leiligheter, og byggeprosjektet er et samarbeidsprosjekt mel-lom SOBBL og Betongbygg AS. Innflyttingen kommer i gang høsten 2009, og der-etter starter arbeidet med å ferdigstille byggetrinn II.

Fritznerkvartalet får mil-jøvennlig oppvarming idet Bio Varme Sarpsborg etter

hvert skal levere fjern-varme til leilighetene som er forberedt for vannbåren varme. Inntil leveransen fra Bio Varme Sarpsborg starter, vil varmen til de 32 leilighetene komme fra en midlertidig varmesentral fyrt med bioolje. Denne er allerede på plass og vil bli prøvekjørt med det første.

Løsningen består av to containere, en som inne-holder kjelen på 500 kW og en som rommer tanken

for bioolje på 9 000 liter. Samtidig monteres kunde-sentral i teknisk rom som også er forberedt for den

endelige løsningen. Innflyt-tingen skjer nå i høst, og varmen settes på i løpet av kort tid.

Midlertidig varme til Fritznerkvartalet

Sentrumsforeningen fornøyd

– Hva er ditt forhold til

fjernvarme og fjernvarmeut­

bygging?

– Jeg har ikke noe personlig forhold til fjern-varme, men ser helt klart mange fordeler ved utbyg-ging av denne energiform-en. Vi kan utnytte ulike energikilder som ellers ville gått tapt ved å satse på utbygging av fjernvarme. Dette vil på sikt gi forbruk-erne en rimeligere oppvar-ming/energiforbruk selv om inngangsbilletten kan være noe høy. Jeg mener det er helt riktig at Sarps-borg kommune satser på fjernvarme da Sarpsborg by også har status som en av Norges miljøbyer.

– Hvordan synes du proses­

sen med å bygge ut fjern­

varme i Sarpsborg sentrum

har vært så langt?

– Jeg oppfatter Bio Varme som en seriøs aktør i markedet som tar sin oppgave meget alvorlig. De jobber systematisk etter en godkjent arbeidsplan. Gir god informasjon, men selvfølgelig dukker det opp uforutsette ting i gamle gater i sentrum. Også dette synes jeg de løser på en tilfredsstillende måte.

– Bio Varme Sarpsborg har

lagt stor vekt på å informere

innbyggere, trafikanter og

andre grupper som berøres.

Har selskapet lykkes i å nå

fram til folk?

– Som deltaker på samt-lige informasjonsmøter Bio Varme Sarpsborg har hatt og vært informant videre til medlemmene av Sarpsborg Sentrum, har jeg ikke møtt mange negative kommen-tarer. Noen klager vil man

Lisbeth Lund Pettersen er daglig leder i Sarpsborg Sentrum. Hun har fulgt nøye med på fjernvarmeutbyg-gingen i sentrum det siste halvåret. I all hovedsak er hun godt fornøyd med det som er skjedd så langt.

alltid få, men hovedsaken må være at fjernvarmeut-byggingen gjør Sarpsborg til en enda mer attraktiv og miljøvennlig by. Vi må fokusere på dette, tenke positivt, dette er fremtiden. Da har jeg lyst til å tilføye – nye gateutsmykninger, ny beplanting i nyetablerte

gater, vi ser det allerede i dag. Er det ikke flott?

– Har du noen ønsker for

utbyggingsfasen som kom­

mer?

– Da ønsker jeg en mild vinter slik at gravingen ikke stopper opp!

Lisbeth Lund Pedersen er daglig leder i Sarpsborg Sentrum.

Fjernvarmen vokser fram

Fra mars måned har fjernvarmenettet i Sarpsborg stadig ”lagt på seg”. Sammen med Sarpsborg kom-

mune er det gravd i sentrumsgatene, og fremdriften har vært i henhold til planene som ble utarbeidet på forhånd. Dette er et viktig punkt idet mange sarpinger blir berørt når det graves i sentrum og framkommeligheten blir svekket.

Bio Varme Sarpsborg la mye arbeid i planleggingen, ikke minst når det gjaldt informasjon til og kommunikasjon med omgivelsene. Dette har medført at konflikter har vært unngått og at uklarheter har vært løst fortløpende.

Når byggetrinn 2 er tilnærmet ferdig og byggetrunn 1 er godt i gang, starter trinn 3 nå i høst. Byggetrinn 3 skal være fullført i løpet av 2010, mens byggetrinn 4 er planlagt avsluttet i 2011. Ovenstående kart viser dessuten utbyg-ging i områder som kan komme i betraktning etter hvert som prosjektet utvikler seg.

Dersom du har spørsmål om fjernvarmeutbyggingen i Sarpsborg, bare ta kontakt med Egil Erstad på 970 11 454 eller e-post [email protected].

Hver tiende sveiseskjøt i fjernvarmenettet blir røntgen­

kontrollert av Røntgenkontrollen AS. (Foto: Bjørn Korsmo)

Fjernvarmekundenes forbruk av varme til

oppvarming, ventilasjon og varmt tappevann måles med en egen varmemåler som er montert på kunde-sentralen. Kundesentralen består av varmeveksler(-e) og stusser for tilkobling av fjernvarmenett og det in-terne varmeanlegget i byg-get. Kundesentralen inklu-siv måler driftes og eies av Bio Varme Sarpsborg.

Fjernvarmetariffen er bygd opp slik at prisen sam-menlignes med det som er kundens alternativpris,

som oftest enten olje- eller strømpris inkludert nett-leie. Det gis så en rabatt, normalt på 5 prosent av alternativprisen før det leg-ges på et ledd for drifts-, ved likeholds- og kapital-kostnad. Dette leddet va-rierer fra 5-10 øre/kWh avhengig av om kunden har elektrokjel eller oljekjel. Det betales ingen årlig fastav-gift eller effektledd, kun en avregning etter den faktiske varmemengden som brukes.

For kunder med et årlig forbruk under 50 000 kWh betales et anleggsbidrag be-

regnet etter en andel av de faktiske kostnadene med å få fram fjernvarmen. Dette kan variere fra kr 30 000 til kr 100 000.

I varmesentralen på Bor-regaard er det full reserve i en egen biooljekjel i til-legg til varmepumpene. Det betyr av Bio Varme Sarps-borg leverer fjernvarme med de samme krav til leveringssikkerhet som for elektrisk kraft.

For nærmere informa-sjon om fjernvarmetariff og beregning av priser, se www.biovarmesarpsborg.no

Priser og vilkår ved kjøp av fjernvarme

Bio Varme Sarpsborg har inngått avtale

med Østfold Politidistrikt og Sarpsborg Tingrett om å dekke varmebehovet til ventilasjon i politihuset og rettsbygningen. Samtidig er det avtalt at eieren av byg-ningene, Statlige Bygg ANS, bygger om ventilasjonsan-legget fra elektrisk til vann-

båren varme. Kostnaden ved ombyggingen dekkes inn gjennom besparelsen i energiutgifter.

Ventilasjonsaggregatene er på henholdsvis 230 og 140 kW. Ved dimensjone-ringen av fjernvarmeled-ningen inn i bygget er det tatt høyde for en ytterligere ombygging av varmeanleg-

get og en eventuell utvi-delse av bygningene.

Sarpsborg kommune har tilsvarende planer for om-bygging av ventilasjonsan-leggene på brannstasjonen.

– Det er gledelig at det offentlige prioriterer miljø på denne måten, sier Egil Erstad.

Politihuset, Tinghuset og brannstasjonen

Bio VarmeS A R P S B O R G A S

Bio Varme Sarpsborg ASPostboks 17, 1701 Sarpsborg

Daglig leder Egil Erstad

Tlf. : 970 11 454 E-post : [email protected]

Jon Harald Kristiansen hos Østfoldpolitiet samordner omleggingen i Politihuset og Tinghuset.

Hurra,det graves!Lederskribenten i Sarpsborg Arbeiderblad har viet den omfattende anleggsvirksom-heten i byen oppmerksomhet. Vi sakser fra denne:

”Det er ikke problemfritt. I perioder er det brysomt for de fleste trafikanter. Noe av det er det også lov å irritere seg over. Men når vi vet årsakene, er det størst grunn til å rope hurra for at det graves i byen vår for tida.

I gårsdagens SA pre-senterte vi en oversikt over gravingen som pågår. Det er ganske omfattende, og mer skal det bli. Først og fremst er det et bevis på at det skjer en del positivt i Sarpsborg. Det største prosjektet, og som i noen måneder har ført til at gatene i Østre bydel er gravd opp, er etableringen av fjern-varmeanlegget. Rør graves ned for at varme fra avløps-renseanlegget til Borregaard skal kunne utnyttes til opp-varming av hus i sentrum.

Prosjektet er framtidsret-tet og vil gi store positive miljø- og klimagevinster. Ut-slippet av klimagassen CO2 reduseres med om lag 6 000 tonn årlig. Det alene er verd ubehaget ved gravingen. Når fjernvarmerørene legges, be-nyttes muligheten samtidig til utbedring av vann- og avløps-rørene. Det siste er også årsa-ken til at det graves på Kur-land for tida. Når man vet at kvaliteten på deler av rørnet-tet i byen er så dårlig at store mengder lekker ut i grunnen, er også det et viktig prosjekt. I tillegg vil dette resultere i bedre trafikkløsninger og forskjønnelse av byen vår når man er ferdige. Det siste ser vi allerede konturene av både i Østre bydel og i Roald Amundsens gate med legging av ny stein på fortau.

Med så mange prosjekt kan det lett oppstå proble-mer og forsinkelser. Det har nok de fleste forståelse for. Forståelsen vil imidlertid bli mindre hvis ikke kommunen og entreprenørene gjør det de kan for å redusere proble-mene mest mulig.”