Seminar om klimatilpasning

og produksjonstilskudd

Orkdal 22.03.17 & Meldal 23.03.17

Foredragsholdere fra NIBIO

Lillian Øygarden

Forsker

Divisjon for miljø og naturressurser

Jordressurser og arealbruk

(+47) 916 84 113

Lillian.oygarden@nibio.no

Atle Hauge

Forsker

Divisjon for miljø og naturressurser

Jordressurser og arealbruk

(+47) 916 39 892

Atle.Hauge@nibio.no

VARMERE KLIMA- MULIGHETER FOR ØKT MATPRODUKSJON ?

Lillian Øygarden

NIBIO

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Forskningsmiljø i NIBIO, NMBU, Cicero har gitt bidrag til rapporten;Landbruk og klimaendringer-rapport fra arbeidsgruppe.pdfFagnotat til rapporten Landbruk og klimaendringer.pdf

Vedleggsrapport:Fagkapitler: effekter på produksjon (korn, grovfor, grønnsaker, potet, frukt og bær) behov for tilpasning, drenering, karbonbinding i jord

MULIGHETER ?

Produksjonsmuligheter pga endringer i nedbør, temperatur, vekstsesongens lengde:

Korn

Grovfor

Grønnsaker, poteter

Frukt og bær

Andre muligheter i landskapet (bioenergi, biokull, mat og karbonbinding……)

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Muligheter avhengig av å mestre tilpasning til våte forhold:Produksjonsgrunnlaget;Areal i drift- jordvernDreneringFlom og skredsikring

Mestre krevende agronomiske forhold (våtere forhold) SåingModningInnhøstingJordarbeidingGjødslingJordpakkingPlantevernMiljøpåvirkning (vann og luft)Tilpasningsstrategier må utvikles

Muligheter – avhengig av utviklingen i utslipp/reduksjoner av klimagasser.Betydning av internasjonale klimaavtalerRapporten Klima2100 bruker:Lav, medium, høy fremskrivning av utslipp. Ekstremvær.

FORVENTEDE ENDRINGER-SLUTTEN AV HUNDREÅRET

– Årstemperatur- økning ca 4,5 °C (3.3 - 6.4 °C ) ved RCP8.5

– Årsnedbør- økning ca 18 % (7- 23 %)

– Styrtregnepisoder kraftigere og hyppigere

– Antall dager med kraftig nedbør vil øke og nedbørmengden på dager med kraftig nedbør forventes å øke

– Regnflommer større og oftere

– Snøsmelteflommene færre og mindre

– Økt avrenning om vinteren

– Lavtliggende områder- snøen borte

– Vekstsesongens lengde- Østlandet: 1 mnd (RPC45), 1- 2 mnd (RPC 8.5)

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Planlegging for neste 10 - 20 år:Bruke oppdaterte data for «dagens klima» i stedet for fremskrivninger. Bruke perioden: 1985 - 2014

TØRKE – SLUTTEN AV HUNDREÅRET

– Deler av landet forventes å få markvannstørke. Gjennomsnittlig markvannstørke 1- 2 måneder lenger.

– Avhengig av fremskrivning; Fra forventet tørke stort sett hele Sør-øst Norge til forventning om tørke områder i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland og Sogn og Fjordane.

– Økt markvannsunderskudd- lengre varighet på tørkehendelser vil gi Vanningsbehov

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Planlegging: De nærmeste tiår bruke perioden 1985 - 2014:Årsnedbør 4% høyere enn 1971 - 2000 og

7 % høyere enn 1961 - 1990.Østlandet-mer enn 10% høyere årsnedbør 1985 - 2014 enn 1971- 2000.

Tiltak- tilpasning på lang sikt: Sikring av dyrkingsgrunnlaget, grøfting av jordaTiltak tilpasning kort sikt: Årlige valg av vekster og dyrkingsmetode

KLIMAPROFIL SØR TRØNDELAGTemperatur

Gjennomsnittlig årstemperatur i Sør-Trøndelag er beregnet å øke med 4,2 °C. Vinter: 4,7 °C

Vår: 4,4 °C

Sommer 3,6 °C Tørke- forventet vanningsbehov slutten av hundreåret

Høst: 4,4 °C. Temperaturøkningen blir trolig større i indre strøk enn i kystområdene.

Vekstsesongen vil øke med 1-2 måneder.

Vinterstid vil dager med svært lave temperaturer bli sjeldnere.

Årsnedbøren i Sør-Trøndelag er beregnet å øke med ca. 20 %.

Vinter: +10 %

Vår: +5 %

Sommer: +25 %

Høst: +25 %

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

KLIMAPROFIL NORD TRØNDELAG

Temperatur

Gjennomsnittlig årstemperatur i Nord-Trøndelag er beregnet å øke med ca. 4,5 °C.

Vinter og vår + ca. 5,0 °C

Sommer + ca. 4,0 °C. Tørke og forventet behov for vanning mot slutten av hundreåret.

Vekstsesongen vil øke med 1–3 måneder, og mest i ytre kyststrøk.

Nedbør

Årsnedbøren i Nord-Trøndelag er beregnet å øke med ca. 20 %.

Vinter: + ca. 10 %

Vår: ca. + 5 %

Sommer: + ca. 25 %

Høst: + ca. 30 %

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

PLANTERESPONS

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Reagere raskt på endrede vekstbetingelser. Samspill mellom vekstfaktorer.

Økt C02 nivå- økt produksjonØkt temperatur- lengre vekstsesong, men økt temperatur - ulik effekt i ulike sesonger og utvikling i plantens livsløp. Følsom ekstrem kulde/varme.Lengre periode for ugrasbekjemping høst

Økt nedbør- ulik effekt i ulik sesong og stadie i plantens utviklingTemp og nedbør i samspill.Planten kan oppleve både tørke og oversvømmelse i samme livsløp.Antallet nedbørfrie dager på rad!

Økt nedbør og økt temperatur- påvirker; ugras, plantesykdommer, skadedyrsituasjon. Stor følsomhet

Tove Sundgren, stipendiat NMBU

GENERELLE ENDRINGER - PRODUKSJONSFORHOLD– Økt CO2 – økt produksjon, økt karbohydrater, redusert proteininnhold

– Økt temperatur; Gras, korn, belgvekster og oljevekster; raskere utvikling ved høyere temperatur:

– Fordel for flerårige vekster- vegetativ vekst som gras

– Utvidet dyrkingsområde korn, belgvekster, oljevekster, raigras, mais. Utvidet dyrkingsområde - Nordlig grense og høydegrense.

– Blomstring: redusert antall frø eller frøstørrelse

– Tidligere høsting- lengre periode høst for ugrasbekjempelse

– Økt temperatur høst: kortere herdingsperiode- redusert frosttoleranse

– Økt temperatur vinter- endre fra stabile til ustabile vinterforhold. Økt vintertemperatur kan minske plantestress vinter

– Nye dyrkingsklasse kart (NIBIO). Basert på oppdaterte klimadata ( 1980- dd) forbedrete modeller for plantevekst, jordsmonnsdata dyrket og dyrkbar jord. Nye kart grovfordyrking først, deretter nye kart dyrkingsklasser korn. Egnethet for ulike produksjoner.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

MULIGHETERKORNPRODUKSJON

– Lengre vekstsesong- økt areal/dyrkingsområde egnet for korndyrking (klima, terreng og jordsmonn)

– Økt areal- bedre muligheter for vekstskifte, økt robusthet i kornproduksjon

– Dyrking av seinere kornsorter –økt avlingspotensiale, bedre kvalitet

– Økt areal av høstkorn- større avlinger

Bernt Hoel m fl.2016

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Utfordringer:Variasjon i vær- ustabil kvalitetHøstspirende ugras i høstkornVinterskade høstkornØkt erosjonsfare høstkornVåte forhold- såing, innhøsting

Tilpasninger:Sorter tilpasset endret klimaGjødslingJordarbeidingsstrategierØkt spiretreghetPlantevern

TILPASNING TIL VÅTE FORHOLD -PLANTEPRODUKSJON

Behov for robust plantemateriale tilpasset våte forhold og mer jordpakking

Ustabile vinterforhold kan gi problem: redusert vinteroverlevelse, høsthvete og gras

Forsøksfelt NMBU. Tove Sundgren PhD- studie. Anne Kjersti Uhlen, Morten Lillemo, Wendy Waalen (Nibio)

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

MULIGHETER GROVFOR

– Muligheter for flere slåtter-økt avling, bedre kvalitet

– Flerårig raigras- økt dyrkingsomfang (tåler flere slåtter, bedre forkvalitetenn timotei, engsvingel og engrapp)

– Utvidet beitesesong-mindre behov og kostnader med konservering av for

– Belgvekster stimuleres mer enn gras av økt temperatur- økt proteininnhold i eng

Mats Hoglind m.fl

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

UtfordringerVanskelige forhold høsting og konservering av foretTråkkskader beiting- ved mye regnØkt risiko isdekke- dårlig overvintringRask planteutvikling- redusert kvalitet (mer fiber)HusdyrgjødselspredningTilpasningerSorter som tåler beiting og tråkkArmering av tråkksoner- beiteSorter om avslutter vekst i forhold til daglengdeSorter som tåler isdekke (timotei bedre enn raigras)Høste tidligere.Sorter med langsommere utviklingshastighet

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

3 uker lenger vekstsesong Østlandet ift.1961-1990

Sein siste slått hindre herding og innvintringMarit Jørgensen , NIBIO.

MULIGHETER GRØNNSAKER OG POTET VESTFOLD:21 % AV GRØNNSAK OG 13 % AV POTETPRODUKSJONEN

Utvidet dyrkingsområde

Varmekjære grønnsakslag kan få lang nok vekstsesong med høy nok temperatur til å gi sikre avlinger

Arter som er i drivhus kan dyrkes på friland (eks tomat )

Siste del av vekstsesongen kuldetolerante grønnsakslag

Høyere vintertemperatur, overvintringsproduksjon (blomkål, løk)

Høyere vintertemperatur- overvintre avling på friland, høste ved behov (gulrot, purre)

(Ingunn Vågen, Eldrid Molteberg, NIBIO)

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Utfordringer:Utenlands foredling grønnsakerVed tørke: vekststagnasjon, tvangsmodning påvirker smak og kvalitetTemperatur (kulde)- stokkrenning- utsatt høstetid. Temperatur i sensitive faserTørkestress- kvalitet- bitterstofferVåte forhold- problem innhøsting, jordpakking, plantehelse!Høy temp + høy fuktighet= klumprotHøy luftfuktighet- kvalitet, Tilpasning:Sortstilpasning, ta i bruk genetiske ressurserDrenering, vatning, vekstskifter, delgjødsling, presisjonsjordbruk, VIPS, Ettervekster-fangvekster for å redusere miljøpåvirkning.Oppgradering av kjølelager for grønnsaker og potet

EGNETHETSKART GRØNNSAKER VESTFOLD

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

kilden.nibio.no under fagområdet Jordsmonn.

Vekster som er begrenset av klima ved dyrking i Vestfold: tidligkulturer, rosenkål, bønner, mais og asparges.

Vekster som ikke er begrenset av klima ved dyrking i Vestfold: Gulrot/persillerot, løk, salat, hodekål, blomkål/ brokkoli, kinakål, kålrot, selleri, beter, purre og vårløk.

Egnethet for tidlig kulturer (jord, klimasone, terreng ) (tørkeutsatt, tørker tidlig opp, tidlig varmt i jorda, vatnes)

Areal aktuelt for vekstskifte

NÅ HØSTER BØNDENE KLIMAGEVINSTEN(OPPSLAG I BERGENS TIDENDE)

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

I Hardanger og Sogn er trærne med aprikos og fersken høstet.De tradisjonelle vekstene (moreller, epler) modnes langt tidligere enn vanlig. Vi snakker om to til tre uker, og avlingene ble bedre, sier Mekjell Meland ved Bioforsk i Ullensvang.

I Lærdal står Jens Reidar Ljøsne i åkeren med tre meter høye maisplanter. For Ljøsne er det en mulighet til å få mer ut av garden. Han bruker maisavlingen som vinterfôr til kyrne.En innhøsting av mais gir like mye som tre slåtter med gras, og bonden har registrert at kyrne leverer mer melk.

Foto:Camilla Skjær Brugrand Aprikos og fersken vokser i Hardanger

Foto Marianne Mørk Olsvik. BioforskBioforsk nettsideoppslag

TILPASNING TIL ENDRET KLIMA- ALLE VEKSTER. FRUKT, BÆR, GRØNNSAKER, POTETER, KRYDDER TRENGER OGSÅ AGRONOMISK SPESIALKUNNSKAP - PLANTEKULTURENE; TILPASSET

SORTSVALG, DYRKINGSTEKNIKK, KVALITET OG PLANTEVERN.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

HVA HAR VI HATT (1985- 2014)HVA PLANLEGGER VI FOR?

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

16 Januar 2008 Vinter RMP: Fra høstpløying til endret jordarbeiding.Vegtasjonssoner, fangdammer, grasdekte vannveier.

Ekstremepisoder- store avrenningsepisoderUstabile vintre

Også: Våte vår/forsommer:

Problem å få sådd korn-endret til gras /ikke sådd

JORD OG VANNOVERVÅKING I LANDBRUKET- JOVA

LMT: (LANDBRUKSMETEOROLOGISK TJENESTE) NASJONALT NETTVERK

AV VÆRSTASJONER

JOVA - programmet

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

VEKSTSESONGENS LENGDE OVERVÅKINGSFELTENE I JOVA

PROGRAMMET

– Stor variasjon fra 111 dager Volbu-Valdres (1994) til 269 dager i Time-Jæren i 2011.

– Stor variasjon mellom år, eks Time , Jæren variasjon med 119 dager mellom år

– Årlig gj,snittstemp har økt mellom 0,5 grader (Aust Agder) og 2,5 grader (Nordland)

– Vekstsesongens lengde har økt i 7 av 8 felt, mellom 6- 40 dager Time størst økning, minst i Volbu.

– Ingen sammenheng mellom beregnet start tidspunkt for vekstsesong og faktisk såtid vårkorn. ANDRE faktorer viktige; økt nedbør kan forsinke opptørking og såtid.

Temperatur: de tre første år sammenlignet med de tre siste år i overvåkingsperioden.

Vekstsesongens lengde: gjennom snitt for de 3 første og 3 siste år i overvåkingsperioden.

Vekstsesongens lengde i Klimarapporten: Antall dager med middeltemp over 5 grader.

Kilde; (NIBIO POP Vol2 (2) 2016)

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

JOVA- PUBLIKASJONER- KLIMA

Deelstra et al.: Climate change and runoff from agricultural catchments in Norway

NIBIO POP 2 (4) 2016 Nedbørendringer og virkning på jordbruk

NIBIO POP 2 (2) 2016 Temperaturendringer, plantevekst og avrenning

Bioforsk Rapport 7 (135) 2012 Klimagassregnskap for JOVA-felter.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

2015; KRISE FOR KORNBØNDER I TRØNDELAG

INFORMASJON FRA LANDBRUKSKONTORET I

LEVANGER

Viser til dagens reportasje i lokalavisa Innherred om krisen innen kornproduksjon på

grunn av det elendige været denne våren. Vi har fått en del spørsmål bare i løpet av

morgenskvisten i dag som går på om det ikke er mulig å få så etter 20.juni og

spørsmål rundt såing og gjødsling.

For å oppklare spørsmål rundt siste såingsfrist 20.juni:

Dette er ikke en endelig frist, ny melding fra Fylkesmannen vil komme hvis det ikke

har vært mulig å få gjort noe våronn innen den datoen. Vi sørger for å holde dere

løpende oppdatert om dette gjennom epost, kommunens hjemmeside og kommunens

facebookside.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Østlandets blad 23 mai 2003: Seneste våronn på 30 år (av Bjørn Engdahl )

Hadde vi visst dette, skulle vi sådd i påskehelga. Men hvem kunne vite at det skulle regne i en måned?På grunn av nedbørsmengdene har det skjedd en del utvasking av nitrogen på jordene, og mange må gjødsle på nytt. I Enebakk ligger nesten halvparten av kornarealet urørt

RÅD KREVENDE VÅRONN 2013 ØSTLANDET

– Kald vinter med lite snø i lavlandet. Dyp tele. Sein våronnstart

– Mer nedbør enn normalt i April og mai. Juni – dobbelt av normalnedbør. Kraftig nedbør- vann stående på arealene.

– Varm og tørr sommer, vatningsbehov i juli, gode innhøstingsforhold.

– Sein såing eller ikke sådd korn. Dårlig overvintret høsthvete.

– i juni- drukning av korn, gulning, nedvasket næringsstoffer,

Anbefalinger fra Norsk Landbruksrådgivning:

– For seint for å så hvete og seine bygg og havresorter

– Så raigras eller grønfor- selge rundballer til husdyrprodusenter Vestlandet som har dårlig eng pga dårlig overvintring. Behov kontrakter kornbønder og husdyrbønder.

– Tilpasninger: Økt såmengde, redusert gjødsling.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

JOVA- ERFARINGER FRA ULIKE NEDBØRFELT

– Ingen signifikante endringer i årsnedbør i perioden fra 1992.

– Østlandet (Skuterud og Mørdrefeltet): Økt sommernedbør

– Økt nedbør – økt avrenning- god sammenheng på årsbasis

– Årlig avrenning- årlig nitrogentap- god sammenheng.

– Økt avrenning- forventes å gi økt nitrogentap.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Referanser; NIBIO POP Vol2 (2) 2016NIBIO POP Vol2 (4) 2016

UTFORDRINGER- VÅTT KLIMA

– Harvesting:

ØKT AVRENNING-

EROSJONSPROSESSER SOM VIL ØKE ?

* EROSJON PÅ JORDENE

* EROSJON - VANN FRA

ANDRE AREALER

* EROSJON I BEKKESKRÅNINGER

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Endret klima – erosjon i jordbrukslandskapet

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Kortere vinterperiode- med snødekke mindre snøsmeltingsflom?Mer regnvær – vinter- flere avrenningsepisoder? Nedbør intensiteter og avrenningsintensiteter. Ustabile vintre.Erosjon avhengig av teleforhold og overflatetilstand (vekster og jordarbeiding)

EFFEKT PÅ AVRENNING OG TAP AV NÆRINGSSTOFFER

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Hydrologiske endringer; temperatur, nedbør, sesonger, vinterforhold (snø, regn, tele). Ekstremepisoder

Tap av næringstoffer, erosjon, plantevernmidler avhengig av:

Avrenning i de ulike sesonger, ekstremepisoder, strømningsveier

Sikring av arealer mot flom og ekstremepisoder (inkl hydrotekniske tiltak, drenering)

Valg av/endringer i dyrkingssystemer (vekstvalg, dyrkingsmetoder, driftsmetoder )

Tilpasninger (foredling- plantemateriale, driftsmetoder (jordarbeiding, gjødselspredning, plantevern, maskinvalg, roboter, sensorer, mm))

Støtteordninger, regler, restriksjoner, RMP, klimatiltak - klimagasser

Klimasmarte landskap, tiltak økt karbonlagring i landskap

Støtteordninger tilpasning?

Vannets strømningsveierTilstand på arealer og landskap + Aktivitet på arealer og i landskap

MILJØTILTAK I LANDSKAPET – ØKT BEHOV FOR TILTAK VED ØKT AVRENNING

Sedimentationbasin (s)

Wetland filter (f)Threshold with V-notchDelta (d)

1 2 3

4 5 6

#

Inlet Outlet

#

Vegetasjonssoner grasdekte

vannveier

fangdammer

Endret

jordarbeiding.

Arealer i stubb

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

BEHOV FOR TILPASNING- VI ER I STARTFASEN..

– Flomsikring

– Kontroll med vann, drenering.

– Hydrologisk risikoplan– gårdsnivå

– Miljøtiltak- jordbrukslandskapet

– Tilpasning- plantemateriale

– Tilpasning jordarbeiding, pakking

– Tilpasning gjødsling (delt gjødsling, presisjonsgjødsling, husdyrgjødsel.

– Økt fokus;

– Jordtyper- vanninnhold- laglighet for jordarbeiding

– Tidspunkter for jordarbeiding, gjødsling, mm i forhold til risiko for avrenningsepisoder

– Risikonivå- Eks Høstkorn- risiko for avrenning i etableringsfase, risiko for ustabile vintre,

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

JORDPAKKING OG

DRENERINGSSTATUS

Jordpakking-effekt på drenering, avling Hvor tørr må jorda være for jordarbeiding?

Hvor mange dager er jorda laglig for jordarbeiding (ved vanninnhold på 70-

100 % av feltkapasitet)

Hvor mange dager er tilgjengelig for jordarbeiding?

Hvor mye blir avling redusert ved utsatt såtid?30 % redusert avling ved såing på våt jord

20 % redusert avling når såtiden blir utsatt til optimale fuktighetsforhold (leirjord mer utsatt enn sandjord). (Eksempler fra sørøst Norge. H. Riley 2013 )

Tilpasning: Behov: Lettere maskiner, roboter, sensorer, endret maskinbruk - eks fra tankvogn for husdyrgjødselspredning til slangespreder.Smarte kjøremønster- hensyn til vanninnhold i jorda, Hjelpemiddel eks www. Terranino.dk

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Terranimo på norsk

Hvordan redusere risiko for jordpakking?Utvikle verktøy som kan brukes for å planlegg driften bedre både med hensyn til maskininvesteringer og valg av tidspunkt for kjøring.

Hva skjer ved kjøring på våt /tørr jord?

Valg av utstyr for å unngå jordpakking

Valg av dekk, lufttrykk

Skifteplanlegging-- Google Maps – Terranimojordsmonnskart

Laglighet for jordarbeidingModellering vanninnhold i jord

(Trond Børresen, MatieuLamande, Arnold Arnoldussen

mfl)NMBU,NIBIO, Århus Universitet

http://www.terranimo.dk

TUNG GJØDSELVOGN, FUKTIG STIV LEIRE

Norwegian University of Life Sciences Trond Børresen, NMBU

TUNG GJØDSELVOGN, VÅT STIV LEIRE

Norwegian University of Life Sciences Trond Børresen, NMBU

TUNG GJØDSELVOGN, TØRR STIV LEIRE

Norwegian University of Life Sciences Trond Børresen, NMBU

BEHOV FOR TILTAK I JORDBRUKSLANDSKAPET- RAS, FLOM

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Foto Eva Skarbøvik

http://www.bioforsk.no/ikbViewer/page/prosjekt/hovedtema?p_dimension_id=97605&p_menu_id=97614&p_sub_id=97606&p_dim2=97607

Nye muligheter:

– Lenger vekstsesong

– Større avlinger

– Nye sorter,

– andre vekster

– Vekster til andre formål-energi vekster

– Økt areal spesielle vekster

– Bedre kvalitet

ENDRET KLIMA- EFFEKT PÅ

PRODUKSJONSSYSTEMER

…

..og vi har nok vann!

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

18.03.201738

www.nibio.no/tiltak

www.klimatilpasning.no/sektorer/landbruk

www.nibio.no/jova

UTVIDER: Marius Egge peker ut området hvor 10.000 nye vinstokker skal gjøre Egge Gård til storprodusent av musserende vin.- Perfekt klimaStikk i strid med alle fordommer om norsk klima er det ifølge Egge ingen grunn til at man ikke skal kunne drive vinproduksjon i Norge. Tvert imot.

- Faktisk er det sånn, at klimaet på Østlandet i dag er tilsvarende det som var i Champagne i Frankrike for 150 år siden. Lenger sør i Europa er det nå faktisk for varmt for optimal drueproduksjon for musserende vin, forteller Egge.

Klimasmart landbruk, Gjennestad 22 november 2016

Temperaturforskjellen mellom kalde netter og varme dager i Norge skal være ekstra gunstig, og gir de samme gode forutsetningene man historisk har hatt i Champagne.

- Det blir det både god syre og gode aromatiske kvaliteter av. Vi har laget god musserende vin på både kald og varm sommer, så vi er optimister på det, forklarer Egge.

27.04.2017

1

VIRKNINGER AV KLIMAENDRINGENE PÅ LANDBRUKET I TRØNDELAG - HYDROTEKNIKK

Drenering, bekkelukkinger og rørgater i landbruksområder.

Atle Hauge, NIBIO

27.04.2017

2

Dette opplever en oftere, også i «dagens klima»!

BETYR KLIMAENDRINGENE NOE FOR

DIMENSJONERINGEN AV RØR OG

EROSJONSSIKRING I LANDBRUKET?

MÅ VI ENDRE DIMENSJONERINGEN?

27.04.2017

3

HVA BLIR VÆRET I FRAMTIDA

– Hva sier klimamodellene – siste rapport Klima i Norge 2100

– Mer nedbør etter vekstsesongen, men når kommer det?

– Flere nedbørepisoder med høy intensitet og at intensiteten øker

1 2 3 4 5 6 7

A B C A B C A B C A B C A B C A B C A B C

År 8 18 7 7 15 7 6 10 6 7 11 1 8 17 2 9 21 3 10 17

DJF 5 16 11 14 28 17 10 28 12 8 23 0 4 13 1 4 10 -1 5 11

MAM 4 13 6 18 25 3 15 23 7 11 18 13 7 8 15 4 6 12 7 7

JJA 14 16 16 1 4 19 1 -1 13 6 -2 4 7 16 -4 16 26 -3 15 32

SON 1 16 -3 5 12 -3 0 4 -2 4 10 -7 6 14 -2 13 27 3 14 23

1 – Norge; 2 – Østlandet; 3 – Sørlandet; 4 – Sør-Vestlandet; 5 - Sogn Og Fjord/Nordhordland; 6 –

Trøndelag/Helgeland; 7 – Hålogaland. A; 1985-2015, B; 2031-2060, C; 2071-2100

Rel. forandring (%) i årsnedbør fra 1971–2000 til 1985 – 2015, 2031-2060 og 2071–2100. Noen utvalgte områder

(Median framskrivning)

Maksimum og døgnverdi for spesifikk avrenning fra

Skuterud, 1.10.2000 – 1.1.2001

Det er stor

forskjell på

maks-

avrenning

og døgn-

avrenning.

27.04.2017

4

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Maksimum timesnedbør, Oslo (mm)

Maksimums

nedbør går

oppover.

40

60

80

100

120

140

160

1900 1950 2000 2050 2100

Årsnedbør, Østlandet i % av "normal"

Observert

Utjevnet

M

H

L

Årsnedbør øker, men forskjellene mellom år er mye større enn

økningen.

27.04.2017

5

0

5

10

15

20

25

30

35

1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Antall tilfeller av timesnedbør > 4 mm, Oslo

Antallet kraftige nedbørepisoder øker – mer enn årsnedbøren.

Antagelig > 80 mm pr. time

27.04.2017

6

27.04.2017 12NIBIO

I Norge er det 86 målestasjoner med feltstørrelse < 5 km² og 59

målestasjoner med feltstørrelse 5 - < 10 km² (NVE, 2013). Totalt antall

stasjoner er 460 og totalt antall aktive stasjoner er 179. Det er få

stasjoner med lange findataserier, det vil si data med kortere enn 1

døgns oppløsning.

Dette viser at det i Norge fortsatt finnes svært få nedbør- og

avrenningsmålinger som sammen kan benyttes ved dimensjonering og

planlegging av avløpsanlegg. Dermed er man fortsatt avhengig av å

bruke standardiserte verdier for avrenningsfaktorer som antas å ha

utgangspunkt i utenlandske studier. Det er ønskelig å etablere nasjonale

verdier for avrenningsfaktorer med optimal detaljeringsgrad som kan

benyttes sammen med lokale nedbørintensiteter som er kvalitetssikret

av Meteorologisk Institutt og kan hentes fra www.eKlima.no. Forøvrig,

arbeider Meteorologisk Institutt for tiden med å oppdatere intensitet-

varighet-frekvenskurvene for ekstremnedbør med kort varighet i Norge

(NVE, 2013).

27.04.2017 13NIBIO

JOVA-prosjektet i Nibio – avrenning i landbruksområder

Nedbørfelt (ha) Dyrka(ha) Moh Værstasjon

Naurstad 146 51 4-91

Hotran 2000 1155 10-282 Kvithamar LMT

Kolstad 308 209 200-318

Volbu 166 72 440-863 Løken LMT

Nyhagabrøtin

(Del av Volbu)*

19 0 679-863 Løken LMT

Mørdre 680 420 130-230 Vandsemb LMT

Skuterud 449 272 91-146

Vasshaglona** 650 420

Time 117 100 35-100

27.04.2017

7

HVA BETYR KLIMAENDRINGENE FOR

DIMENSJONERINGEN AV LANDBRUKETS

HYDROTEKNISKE SYSTEMER?

DIMENSJONER OG INTENSITET

– Dreneringssystemer: Liten endring i dimensjon

på rør, men tettere grøfter

– Bortledning: Store endringer i intensitet –

større dimensjoner og fare for skader

– Større behov for rensetiltak og inntak av

overflatevann

EROSJON I HYDROTEKNISKE ANLEGG

– Erosjon rundt kumnedløp

– Skader på lukkingsanlegg, innløp og utløp

– Graving i dråg og i hellinger

– Manglende avskjæringsgrøfter, overflatevann inn fra utmarka

– Manglende motfall i fyllingskanter

– Erosjon i bekkekanter og kanaler

27.04.2017

8

16

Tap av partikler ved snøsmelting – eller uten snø

DIMENSJONERING AV KANALER,

STIKKRENNER OG LUKKINGER –

DEN GAMLE METODEN

– Q=A x q– Q = vannføring

– A = anleggets nedbørfelt

– q= valgt avrenningskoeffisient

– Finn nedbørfelt

– Velg avrenningskoeffisient

– Fall

– Bruk av nomogrammer

– Sikre fulltløpende rør – innløpsforhold

27.04.2017

9

AVRENNINGSKOEFFISIENT

– Sikkerhetsvurdering – risiko i forhold til kostnader

– Nedbør og nedbørtopper

– Nedbørfeltet

- Størrelse, topografi, form, helling

- Bart fjell, vann, myr, bebyggelse, veier

- Dreneringssystemer

- Jordart og vegetasjon

27.04.2017 19NIBIO

TOMMELFINGERREGLER:

Landbruksområder:

- Kanaler 3-4 l/s/ha

- Lukkinger: 5 l/s/ha

- Erosjonssikring: 10 l/s/ha

- Dreneringsgrøfter: 1-2 l/s/ha

- Lukkingsanlegg der oversvømmelse fører til skader:

10 l/s/ha

27.04.2017

10

MER NØYAKTIG BEREGNING

– Q = φ · i · A · K

– Her er:

– A : Nedbørfeltet i hektar (ha)

– φ : Ubenevnt avrenningsfaktor som blant annet angir hvor stor del av nedbøren som renner av på overflaten. På frosset jord eller når området er totalt vassmettet etter tidligere regn, er denne tilnærmet lik 1.

– I : Dimensjonerende nedbørintensitet i l/s·ha.

– K: Ubenevnt klimafaktor som angir hvor høy fremtidig nedbørintensitet antas å bli i forhold til prognosene fra eklima.

27.04.2017 20NIBIO

KLIMAFAKTOR I FORHOLD ELDRE VÆRSTATISTIKK OG VANNFØRINGSMÅLINGER

– Klimafaktor ved forskjellig gjentaksintervall (Statens vegvesens håndbok):

– 10 år 1,3

– 100 år 1,4

– Jernbaneverket har krav om å benytte ett gjentaksintervall på 200 år og en klimafaktor på 1,2 for dimensjoneringsberegninger av stikkrenner og øvrig dreneringsanlegg (Jernbaneverket, 2014).

– I en artikkel i Norsk Vann anbefales det at det benyttes en klimafaktor på mellom 1,3 og 1,5 for dimensjonering av nye avløpsanlegg med levetid på 100 år. Det spesifiseres at klimafaktorene skal benyttes på IVF-statistikk som er utarbeidet før år 2011.

27.04.2017 21NIBIO

27.04.2017

11

IVF-STATISTIKK

WWW.EKLIMA.NO

– Mens verdier for nedbørfeltets størrelse og midlere avrenningskoeffisient baseres på kunnskap om feltet, vil verdier for dimensjonerende nedbørintensitet hentes fra lokal IVF-statistikk.

– Valget av dimensjonerende nedbørintensitet gjøres ut i fra ønsket gjentaksintervall og den regnvarighet som vil være verst tenkelig for systemet og dermed kreve de største dimensjonene.

27.04.2017 23NIBIO

IVF–KURVER FOR NEDBØRSTASJON SÆTER I KVIKNE (METEOROLOGISK INSTITUTT)

27.04.2017 24NIBIO

27.04.2017

12

IVF-KURVE (NEDBØR) FRA JOVA, SKUTERUD

27.04.2017 25NIBIO

AVRENNING, TIÅRSFLOM FOR JOVA-STASJONENE (MM/TIME)

27.04.2017 26NIBIO

27.04.2017

13

FLOMFREKVENS SKUTERUD (MM/T= 0,36 X L/S/HA)

27.04.2017 27NIBIO

NEVINA – BEREGNINGSPROGRAM FRA NVE

– http://nevina.nve.no/

– Beregner nedbørfelt fra et angitt punkt i kartet. Punktet må være plassert i et vassdrag. Det betyr at nedbørfeltet må være over 0,5 km2

– Nedbørfeltet kan justeres manuelt ved å dra punkter eller klippe av polygoner

– En kan generere arealstatistikk

27.04.2017 28NIBIO

27.04.2017

14

27.04.2017 31NIBIO

FLOMVERDIER FRA NEVINA – EKSEMPEL FRA SOLBERG I SANDEFJORD

ParameternavnFlomvannføring (m³/s)

95% intervall -nedre grense (m³/s)

95% intervall - øvre grense (m³/s)

Middelflom (QM) 0,3 0,2 0,5

5-årsflom (Q5) 0,4 0,2 0,7

10-årsflom (Q10) 0,4 0,2 0,8

20-årsflom (Q20) 0,5 0,3 1,0

50-årsflom (Q50) 0,6 0,3 1,2

100-årsflom (Q100) 0,7 0,4 1,5

200-årsflom (Q200) 0,8 0,4 1,7

27.04.2017 32NIBIO

27.04.2017

15

27.04.2017 33NIBIO

27.04.2017 34NIBIO

NEVINA

(Nedbørfelt-Vannføring-INdeks-

Analyse)

LavvannsverktøyBrukerveiledning

Det er enklere å tegne i kommunens egne

kartsystemer på nett…

27.04.2017

16

Nomogram for

dimensjonering

av dobbeltvegga

plastrør

36

Nomogram

for beregning

av dimensjon

på drensrør

27.04.2017

17

INSTIT

UTT F

OR M

ATEM

ATIS

KE R

EALFA

G O

G T

EKN

OLO

GI

www.umb.no

37

Dimensjonering av kanaler

Målet er å tilpasse løpet best mulig til vannmengden

Skal også ta hensyn til begrensinger i sideskråninger, vanndybde, vannhastighet med mer.

Et tverrsnitt kan oppfylle ett eller flere krav uten at det er det beste valget

Bruker Mannings formel eller et nomogram

INSTIT

UTT F

OR M

ATEM

ATIS

KE R

EALFA

G O

G T

EKN

OLO

GI

www.umb.no

38

Mannings formel

V = M * R2/3 * I1/2

V = vannhastighet

M = Manningstall

I = kanalbunnens helling

R = hydraulisk radius =

A/p

Manningstallet er et

uttrykk for kanalens ruhet

Avhenger av kanalens

overflate (jordart,

begroing, stein, med mer)

70-80 for en godt

dimensjonert kanal

Kan være så lav som 10

for en liten og overgrodd

grøft

27.04.2017

18

INSTIT

UTT F

OR M

ATEM

ATIS

KE R

EALFA

G O

G T

EKN

OLO

GI

www.umb.no

39

Beregningseksempel, forutsetninger

Nedslagsfelt 800 ha

Dimensjonerende avrenning 5 l/s/ha

Jordart, morene sidehelling 1:1,5

Hastighet ved dimensjonerende flom <0,9 m/s

Hastighet ved sommervannføring >0,2 m/s

Fall 0,001 (1 promille)

INSTIT

UTT F

OR M

ATEM

ATIS

KE R

EALFA

G O

G T

EKN

OLO

GI

www.umb.no

40

Beregningseksempel,

Vi prøver med bunnbredde 1,5 m og vanndyp 1,3, Msettes til 35

a

1,5 c

b

a = 2,34 m , b = 1,3 m (gitt) , c = 1,3 * 1,5 = 1,95 m

27.04.2017

19

INSTIT

UTT F

OR M

ATEM

ATIS

KE R

EALFA

G O

G T

EKN

OLO

GI

www.umb.no

41

Nomogram for kanaltverrsnitt

Kjent Q og

maks. hast.

Hvor stort blir

maks fall

INSTIT

UTT F

OR M

ATEM

ATIS

KE R

EALFA

G O

G T

EKN

OLO

GI

www.umb.no

42

Beregningseksempel

Tverrsnittsarealet A (1,5 + 1,95)*1,3 = 4,49 m2

Fuktet perimeter p = 2,3*2 + 1,5 = 6,1

R= A/p =4,49/6,1 = 0,74

V = 35 * 0,742/3 * 0,0011/2 = 0,9 ): m/s

Q = 4,49 * 0,9 = 4,05 m3/s vi har 4,0 m3/s så dette går bra

Må også sjekke for sommervannføring

Om vi antar sommervannføring = 10 % av flom og beregner hastighet og volumstrøm for dette så finner vi V=0,45 m/s og Q = 0,32 m3/s

27.04.2017

20

Gode nyheter på slutten:

Antall dager med middeltemperatur over 20 °C

1961-1990 2071-2100

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN