Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang

Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang

Pandemiberedskap nasjonalt

31.05.2006 | Pandemiberedskap nasjonalt | 2

Perspektivet – mange helsetrusler kommer fra dyreverdenen

• Pest – Svartedauden

• Sars

• E.coli O 103

• Influensa

• .

• .

• .


Influensapandemier

• Influensaepidemier beskrevet i år 412 før vår tidsregning, av Hippokrates.

• Ti pandemier er registrert i løpet av de siste 300 år. Avstanden mellom pandemiene har vært 10 til 49 år, gjennomsnittlig 24 år.


Toll of SARS

•Ontario: 375 probable and suspect cases, 44 deaths

•Worldwide: ≈8,100 probable cases, 774 deaths

•C$1 billion in economic losses for Toronto

•US$60 billion in overall loss in demand and in business revenue in East and SE AsiaThis slide is borrowed from a presentation by medical writer Helen Branswell, held on Sept 19, 2005, at the

Woodrow Wilson International Center for Scholars, Washington DC.


Aktører

• Sosial- og helsedirektoratet

• Folkehelseinstituttet

• Kommunene

• Spesialisthelsetjenesten

• Helsetilsynet

• Legemiddelverket

• Mattilsynet

• Veterinærinstituttet

• Fylkesmennene

• RHF’ene

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Forsvaret

• Politiet

• Frivillige organisasjoner

Helse- og omsorgsdepartementet har det overordnede koordinerende ansvaret


Viktige prinsipper i helseberedskapsloven

Nærhet

• Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå

Likhet

• Den organisasjon man har i kriser, skal være mest mulig lik den organisasjon man opererer med til daglig

Ansvar

• Den som har ansvar i en normalsituasjon, har også ansvaret ved ekstraordinære hendelser


Regjeringen

Lederdepartement Departement Departement Justisdepartementet

SMK

Direktorat

Tilsyn

Etater

Statlig virksomhet

Særorgan o.a.

Regjeringens kriseråd

Sentral

krisestøtteenhet


trygd ASD

Rikstrygdeverket

Sosial- og helsedirektoratet

Regionale helseforetak

Foretak

Helsetilsynet

Folkehelseinstituttet

Strålevernet

Legemiddelverket

HOD eierskap

Kommunene

KommunehelsetjenestenPleie - omsorg og rehabiliteringSosialtjenesten

Fylkeskommunene

Befolkningen

Sosial- og helseforvaltningen


Smittevernloven Kap. 7. Administrative

organer og deres myndighet

§ 7-1. Kommunens oppgaver

Kommunen skal sørge for

....

Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste.

....


Smittevernloven Kap. 7. Administrative organer og deres myndighet (forts.)

§ 7-2. Kommunelegens oppgaver

Kommunelegen skal utføre de oppgaver innen smittevernet som pålegges i loven her.

....

utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet

....



§ 7-3. Det regionale helseforetakets ansvar

....

skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.

Det regionale helseforetaket skal utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 (Forbud mot utførelse av arbeid m.m.) og 5-8 (Hastevedtak) sammen med kommunelegen.



§ 7-4. Helsetilsynet i fylket og fylkesmannens oppgaver

Helsetilsynet i fylket og fylkesmannen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot allmennfarlige smittsomme sykdommer, og skal holde Statens helsetilsyn og Sosial- og helsedirektoratet orientert om forholdene i fylket. Jf. lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten.



§ 7-5. Smittevernnemndas myndighetsområde

Gjennomføring av tiltak med tvang etter denne lovs §§ 5-2 (Tvungen legeundersøkelse - innleggelse til undersøkelse og kortvarig isolering) og 5-3 (Tvungen isolering i sykehus) avgjøres av smittevernnemnda. Smittevernnemnda er den av fylkesnemndene for sosiale saker jfr. sosialtjenesteloven § 9-1 som departementet utpeker til denne oppgaven.

....



§ 7-9. Nasjonalt folkehelseinstitutt Nasjonalt folkehelseinstitutt er statens

smitteverninstitutt. Nasjonalt folkehelseinstitutt skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon.

Nasjonalt folkehelseinstitutt skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen ...



§ 7-10. Sosial- og helsedirektoratets oppgaver

Gjennom råd, veiledning, opplysning og vedtak etter loven skal Sosial- og helsedirektoratet medvirke til ...

Når det er nødvendig for å sikre et effektivt og forsvarlig smittevern, kan Sosial- og helsedirektoratet bestemme at kommuner, fylkeskommuner eller statlige institusjoner skal ...

På tilsvarende måte som etter foregående ledd kan Sosial- og helsedirektoratet pålegge helsepersonell å følge nærmere bestemte faglige retningslinjer.



§ 7-10a. Statens helsetilsyns oppgaver

Statens helsetilsyn skal ha det overordnede tilsynet med at den kommunale, fylkeskommunale og statlige virksomheten er i samsvar med loven og med forskrift eller enkeltvedtak med hjemmel i loven.

Dersom virksomheten drives på en måte som er i strid med loven, forskriftene eller enkeltvedtak med hjemmel i loven, og dette kan ha skadelige følger for pasienter eller andre, eller på andre måter er uheldige eller uforsvarlige, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene.



§ 7-11. Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap

Departementet kan i forskrift ...§ 7-12. Særlig fullmakt for Kongen Når et utbrudd av en allmennfarlig smittsom

sykdom truer folkehelsen, eller når det er fare for et slikt utbrudd og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen gi bestemmelser ...


Forsvarlighetskravet (Helsepersonell-loven)

§ 4. Forsvarlighet Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

......

Dette kan brukes ved utgivelse av retningslinjer og gjennomføring av tilsyn, blant annet


Tre typer influensa

• Sesonginfluensa • den vanlige influensaen som kommer hver vinter

• Fugleinfluensa • Dette er en fuglesykdom som spres mellom fugler• I noen tilfeller smitter den til mennesker som er i nær kontakt

med fugler

• Pandemisk influensa • influensatype som er mer utbredt og kanskje mer alvorlig, og

som kommer med noen tiårs mellomrom, siste gang var Hongkongsyken i 1968-70.

• Mest kjent er spanskesyken i 1918. Vi vet ikke når den neste pandemien kommer


J. Taubenberg

er

20

04


Pandemier på 1900-tallet

• Spanskesyken 1918-19: 45 prosent av befolkningen rammet: 1,2 millioner syke i Norge,14 676 døde, letalitet ca 1 %

• Asiasyken 1957-58: 30-80 prosent rammet: 1,0-2,8 millioner syke i Norge, 1 126 døde, letalitet ca 1 promille

• Hong Kong-syken 1968-70: 15-40 prosent rammet: 1,5 millioner syke i Norge, 1 768 døde, letalitet ca 2 promille


Dagens pandemitrussel

• Influensavirus H5N1 har spredd seg blant høns og andre fugler i Sørøst-Asia siden 1997

• Noen personer med nærkontakt til fjærkre har blitt smittet: Av 218 laboratoriebekreftede tilfeller har 124 fått dødelig utgang (WHO 23.05.06)

• Menneske til menneske-smitte ikke påvist med sikkerhet


Scenarier for en ny pandemi

Mest sannsynlige scenariet:

• 30% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år

• 15% blir syke og sengeliggende

• ½-parten av de som smittes antas å bli syke

• Overdødelighet anslås til 0,1 – 0,4% av de syke

• 700.000 syke i løpet av perioden

• 700 – 3.000 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong


Scenarier for en ny pandemi forts.

”Verstefall”-scenariet (mindre sannsynlig):

• 50% av befolkningen blir smittet i løpet av ½ år

• 25% syke og sengeliggende

• Overdødelighet anslås til 0,4 – 1,1% av de syke

• 1,2 mill. syke i løpet av perioden

• 5.000 – 13.000 ekstra dødsfall i forhold til en normal vintersesong



Planer

• Verdens helseorganisasjon

• Norsk pandemiplan

• Kommunale planer

• Helseforetakenes planer

• Andre samfunnssektorers planer

• Private bedrifters (o.l.) planer


WHO’s 6 hovedfaser under en pandemiNye faser Beskrivelse

Interpandemisk periode

1. Ingen nye virus Ingen nye influensavirussubtyper er oppdaget hos mennesker. En influensavirussubtype som kan forårsake infeksjon hos menneske kan være tilstede hos dyr. I så fall anses risikoen for smitte til mennesker som lav

2. Nytt virus hos dyr Ingen nye influensavirussubtyper er oppaget hos mennesker. Imidlertid sirkulerer det dyreinfluensavirus som utgjør en reell risiko for sykdom hos mennesker

Pandemisk årvåkenhetsperiode

3. Smitte til menneske(r) Sykdom hos menneske med ny subtype, men ingen spredning mellom mennesker, eller sjeldne tilfeller av smitte til nærkontakter

4. Begrenset smitte mellom

mennesker

Små klynger med begrenset spredning mellom mennesker, men geografisk begrenset, noe som antyder at viruset ikke er godt tilpasset mennesker

5. Økende, men ikke svært

smittsomt

Større klynger av personer med infeksjon, men fortsatt geografisk begrenset, noe som antyder at viruset er i ferd med å tilpasse seg mennesker, men fortsatt ikke smitter lett mellom mennesker (betydelig pandemirisiko)

Pandemisk periode

6. Pandemi Økende og vedvarende smitte i den generelle befolkningen

Postpandemi Tilbake til interpandemisk periode


Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser

1. Planlegging og koordinering

2. Overvåking og vurdering

3. Forebygging og begrensning

4. Helsesektorens respons

5. Kommunikasjon


Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa

tredje utgave 16. februar 2006

• Basert på ny faseinndeling fra WHO, ny kunnskap (fugleinfluensa, sars m.v)

• En dynamisk plan

• Oppfølgingspunkter på alle nivåer og i mange sektorer

• Bør generere beredskapsplaner på alle nivåer av helsetjenesten og i en rekke andre sektorer


Pandemiplanen versjon 3.0

• 1. Innledning

• 2. Hovedpunktene i planen

• 3. Målsetting og målgrupper

• 4. Aktører, roller og ansvar

• 5. Varsling, samarbeid og rapportering

• 6. Kommunikasjon

• 7. Oppgavefordeling under pandemiens forskjellige faser

• Vedlegg A-Q


• Antiviralia, vaksine, andre beredskapslagre

• Prioriteringer ved bruk av antiviralia og vaksine

• Beskyttelse av helsepersonell

• Overvåking av sykdom og innsatsfaktorer

• Sykdomsscenarier

• Generelle smitteverntiltak

• Veterinærmedisinske problemstillinger

• Øvelser

• Nærmere om kommunikasjon

• Viktige institusjoner

• Maler, huskelister

• Generelt om influensa

• Lovgrunnlag

Pandemiplanen, forts

Vedlegg A-Q


Det viktigste budskapet

Pandemiplanen er i hovedsak formulert som en plan for helse- og sosialsektoren.

Andre sektorer må

– basert på pandemiplanen –

sørge for å ha eget planverk for

håndtering av en pandemisituasjon.


Målsetting

• Forebygge smittespredning og redusere sykelighet og død

• Behandle og pleie syke og døende hjemme og i helseinstitusjon

• Opprettholde nødvendige samfunnstjenester innenfor alle sektorer

• Gi fortløpende kunnskapsbasert og samordnet informasjon til helsetjenesten, andre samfunnssektorer, det offentlige, publikum, norske borgere i utlandet og massemediene

Nasjonal beredskapsplan ved pandemisk influensa


Hovedtiltak

• Vaksine4 mill. doserLevering: 4-6 mnd. etter produksjonsstart

• AntiviraliaTamiflu: 1,4 mill. pakninger på lager

• Hygieniske tiltak

• Informasjon


Prioritering av målgrupper for antiviralia

1 PrimærprofylakseVedvarende smitteeksponert personell i helsetjenesten

2 Sekundærprofylakse Personer som har hatt tett kontakt med influensasyke i en periode

hvor de var smittsomme

3 Behandling Influensasyke med økt risiko for komplikasjoner4 Behandling Influensasyke gravide5 Behandling Influensasyke uten økt risiko for komplikasjoner

6 Primærprofylakse Nøkkelpersonell i ledelse og i utvalgte samfunnskritiske tjenester

etter en nærmere vurdering av situasjonen


Prioritering av målgrupper for vaksine

1. Smitteeksponert personell i helsetjenesten 2. Personer med økt risiko for komplikasjoner 3. Barn i alder 6-24 måneder 4. Gravide 5. Utvalgt nøkkelpersonell 6. Annet helse- og omsorgspersonell med pasientkontakt 7. Frivillige pleiere innen pleie- og omsorgstjenesten og andre

med pasientkontakt 8. Barn i barnehage og barnehagepersonale 9. Barn i grunnskolen og skolens personale, inklusive SFO 10. Sjåfører og andre med kundekontakt i kollektivtransport 11. Personell i servicenæring med stor publikumskontakt 12. Alle andre


Smitteverntiltak ifølge smittevernloven

• Kommunen kommunestyret

• Sosial- og helsedirektoratet

• Smittevernloven § 4-1• Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i

kommunikasjon, isolering og smittesanering

• Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta:


Sosial- og helsedirektoratets ansvar

• Gi faglige råd til helse- og sosialtjenesten

• Koordinere iverksetting av tiltak på vegne av helsemyndighetene

• Sikre at befolkningen tilbys nødvendig helsehjelp

• Forvalte lov om helsemessig og sosial beredskap og etter smittevernloven ansvar for og vide fullmakter til å treffe tiltak


Sosial- og helsedirektoratets ansvar under kriser

St.meld.37 (2004-2005):

”Sosial- og helsedirektoratet har et helhetlig

ansvar for nasjonal koordinering av

helsesektorens beredskap, både forberedende

planlegging og operativ håndtering i en krise”.


Regjeringen

Lederdepartement Departement Departement Justisdepartementet

SMK

Direktorat

Tilsyn

Etater

Statlig virksomhet

Særorgan o.a.

Regjeringens kriseråd

Sentral

krisestøtteenhet


Takk for oppmerksomheten!

Documents

Seniorrådgiver Jan E. Fuglesang