Upload
hansel
View
44
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Tilpasset opplæring Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skram. Vi vil, men hvordan skal vi få det til?. Tilbudet til det enkelte barn er avhengig av hvor godt de ulike aktører spiller sammen - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring
Seniorrådgiver/Seniorrådgiver/spesialpedagog Kirsten Skramspesialpedagog Kirsten Skram
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 22
Vi vil, men hvordan skal vi få Vi vil, men hvordan skal vi få det til?det til?
Tilbudet til det enkelte barn er Tilbudet til det enkelte barn er avhengig av hvor godt de ulike avhengig av hvor godt de ulike aktører spiller sammenaktører spiller sammen
Holdninger og kunnskap fra de Holdninger og kunnskap fra de besluttende myndigheter vil være besluttende myndigheter vil være avgjørende for hvilke rammer som avgjørende for hvilke rammer som gis de ulike opplæringsarenaer.gis de ulike opplæringsarenaer.
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 33
Vi må sette fokus påVi må sette fokus på
• Organisatoriske tiltak på ulike nivåOrganisatoriske tiltak på ulike nivå
• Metodiske tiltak på ulike nivåMetodiske tiltak på ulike nivå
• Samarbeidsrutiner på ulike nivåSamarbeidsrutiner på ulike nivå
• Kartleggingsmetodikk på ulike nivåKartleggingsmetodikk på ulike nivå
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 44
Grunnleggende faktorer må Grunnleggende faktorer må ordnes førstordnes først
• Overganger og samarbeid mellom Overganger og samarbeid mellom ulike nivåulike nivå
• Klassestørrelse/gruppestørrelseKlassestørrelse/gruppestørrelse
• Timeplanlegging. Timeplanlegging.
(En rigid timeplan låser det meste)(En rigid timeplan låser det meste)
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 55
Et positivt læringsmiljø ivaretar Et positivt læringsmiljø ivaretar viktige behov hos elevene.viktige behov hos elevene.
Følgende sider bør vektlegges:Følgende sider bør vektlegges:- Tilpasning av opplegget/undervisningen Tilpasning av opplegget/undervisningen
til elevenes forutsetningertil elevenes forutsetninger- Sosial sammenligningSosial sammenligning- Struktur og oversiktStruktur og oversikt- Medansvar for egen læringMedansvar for egen læring- VurderingVurdering- Sosialt miljøSosialt miljø
(Skaalvik og Skaalvik 1996)(Skaalvik og Skaalvik 1996)
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 66
Hvilket tempo skal vi ha?Hvilket tempo skal vi ha?Hvordan skal progresjonen være ?Hvordan skal progresjonen være ?
Hva slags kunnskap trenger vi?Hva slags kunnskap trenger vi?• Håndens kunnskapHåndens kunnskap• Åndens kunnskap Åndens kunnskap • ErfaringskunnskapErfaringskunnskap• InformasjonskunnskapInformasjonskunnskap• Abstrakt kunnskapAbstrakt kunnskap• Konkret kunnskapKonkret kunnskap Hvilken plass har skolefaglig læring i Hvilken plass har skolefaglig læring i
barnets totale læringbarnets totale læring??
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 77
Nevropedagogikkens grunnsynNevropedagogikkens grunnsyn (Susanne (Susanne Freltofte)Freltofte)
• Å legge til rette et læringsmiljø hvor det er mulig Å legge til rette et læringsmiljø hvor det er mulig å kompensere for de vanskene et individ harå kompensere for de vanskene et individ har
• Å finne frem til barnets beste læringskanal i den Å finne frem til barnets beste læringskanal i den hensikt å formidle læring på en slik måte at hensikt å formidle læring på en slik måte at barnets læringsmuligheter optimaliseresbarnets læringsmuligheter optimaliseres
• Erfaring viser at satsing på de læringskanaler Erfaring viser at satsing på de læringskanaler som er best hos barnet, bidrar til styrket kognitiv som er best hos barnet, bidrar til styrket kognitiv utvikling også på andre områderutvikling også på andre områder
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 88
Læringens situasjonsvariablerLæringens situasjonsvariabler
• Øvelse og praktiseringØvelse og praktisering
• Utforming av undervisningsmaterialeUtforming av undervisningsmateriale
• Fysiske omgivelser og hvordan de er Fysiske omgivelser og hvordan de er tilrettelagttilrettelagt
• RelasjonerRelasjoner
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 99
Effektiv læring er avhengig av:Effektiv læring er avhengig av:
• Forkunnskaper og hvor godt disse er Forkunnskaper og hvor godt disse er organisertorganisert
• Mental aktivitet ( elevens indre liv)Mental aktivitet ( elevens indre liv)• Hvordan stoffet er organisert og Hvordan stoffet er organisert og
tilpassettilpasset• Læringens kontekstLæringens kontekst• Samspill mellom kognitive ferdigheter Samspill mellom kognitive ferdigheter
og læringsatferdog læringsatferd• Samspill med omgivelseneSamspill med omgivelsene
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1010
Utsatte barnUtsatte barn• Barns kompetanse kan trues av risikofaktorer, Barns kompetanse kan trues av risikofaktorer,
men kan styrkes når de får muligheter til å utvikle men kan styrkes når de får muligheter til å utvikle seg innenfor rammen av et stimulerende miljøseg innenfor rammen av et stimulerende miljø
• Utviklingsmulighetene ligger i alle former for Utviklingsmulighetene ligger i alle former for materiell og emosjonell støtte, mens materiell og emosjonell støtte, mens risikofaktorene er knyttet til konstitusjonelle risikofaktorene er knyttet til konstitusjonelle faktorer (utseende, temperament, sykdom, faktorer (utseende, temperament, sykdom, lærevansker)lærevansker)
(Garbarino1990)(Garbarino1990)
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1111
Prefrontale hjernefunksjonerPrefrontale hjernefunksjoner• Fokus på de oppgaver som skal løsesFokus på de oppgaver som skal løses• Analyse av impulser fra sanseapparatetAnalyse av impulser fra sanseapparatet• Planlegging - programmering - både Planlegging - programmering - både
enkelt og sammensattenkelt og sammensatt• Målrettet atferd Målrettet atferd • Forberedelse av motorisk aktivitetForberedelse av motorisk aktivitet• Evne til å forutse konsekvenser av Evne til å forutse konsekvenser av
handlingerhandlinger• Evne til å gjenkjenne og forstå feilEvne til å gjenkjenne og forstå feil• SelvkontrollSelvkontroll På ulike måter kan vansker i prefrontale På ulike måter kan vansker i prefrontale
områder, hver for seg eller sammen, påvirke områder, hver for seg eller sammen, påvirke læringsprosessene negativtlæringsprosessene negativt
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1212
Ulike funksjonshemminger kan Ulike funksjonshemminger kan virke inn på individuelle virke inn på individuelle ferdigheter som har betydning for ferdigheter som har betydning for sosialt samspillsosialt samspill
• Selektiv oppmerksomhetSelektiv oppmerksomhet
• Vedvarende oppmerksomhetVedvarende oppmerksomhet
• Pragmatiske språkvanskerPragmatiske språkvansker
• Nonverbale vanskerNonverbale vansker
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1313
NonverbaleNonverbale lærevanskerlærevansker• Høyre hjernehalvdel spiller en viktig rolle for Høyre hjernehalvdel spiller en viktig rolle for
individets evne til å orientere seg sosialt.individets evne til å orientere seg sosialt.
• Problemer i dette området synes å gi individet Problemer i dette området synes å gi individet redusert evne til fleksibel situasjonsforståelseredusert evne til fleksibel situasjonsforståelse
” ”De synes å bruke overlærte strategier på en De synes å bruke overlærte strategier på en stereotyp måte uten å være i stand til å stereotyp måte uten å være i stand til å vurdere om strategien passer for situasjonen” vurdere om strategien passer for situasjonen”
(Rourke og medarbeidere 1995)(Rourke og medarbeidere 1995)
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1414
Å fungere i kontekstÅ fungere i kontekst
• Forstå hvilken situasjon man er iForstå hvilken situasjon man er i
• Forstå hvilke regler som gjelderForstå hvilke regler som gjelder
• Forstå hva denne situasjonen krever av megForstå hva denne situasjonen krever av meg
• Forstå hva som kan kreves av situasjonenForstå hva som kan kreves av situasjonen
• Hver gang et individ skifter miljø, Hver gang et individ skifter miljø, kreves det tilpasning ogkreves det tilpasning og dets dets kompetanse settes på prøve.kompetanse settes på prøve.
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1515
Struktur som pedagogisk Struktur som pedagogisk virkemiddelvirkemiddel
Hensikten med struktur i undervisningen, er Hensikten med struktur i undervisningen, er å hjelpe eleven til å gjøre så få feilvalg som å hjelpe eleven til å gjøre så få feilvalg som mulig.mulig.
Dette oppnås gjennom: Dette oppnås gjennom: • Forutsigbar læreratferd Forutsigbar læreratferd
• Tydelig kommunikasjonTydelig kommunikasjon
• Struktur i tid og materiellStruktur i tid og materiell
• Sekvensering av oppgaverSekvensering av oppgaver
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1616
God struktur skaperGod struktur skaper
• Trygghet hos elevene og personaletTrygghet hos elevene og personalet
• Gir oversikt over hva som forventesGir oversikt over hva som forventes
• Viser hvordan man skal handle i ulike Viser hvordan man skal handle i ulike situasjonersituasjoner
• Påvirkes av bl.annet regler, tydelighet, Påvirkes av bl.annet regler, tydelighet, rutiner og hvordan disse følges opprutiner og hvordan disse følges opp
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1717
Er vi enige om hvordan vi skal Er vi enige om hvordan vi skal definere god struktur?definere god struktur?
• Det er forskjell på stram struktur og Det er forskjell på stram struktur og klar struktur.klar struktur.
• Strukturen må ha en hensiktStrukturen må ha en hensikt
• Rigiditet vs. fleksibilitetRigiditet vs. fleksibilitet
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1818
Ustrukturerte situasjonerUstrukturerte situasjoner
• Løs struktur uten tydelige oppgaverLøs struktur uten tydelige oppgaver
• Mulig å velge mellom flere alternativMulig å velge mellom flere alternativ
• Lav grad av voksen involveringLav grad av voksen involvering
• Nye og ukjente situasjonerNye og ukjente situasjoner
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 1919
Strukturerte situasjoner - arenaer Strukturerte situasjoner - arenaer for jevnbyrdighetfor jevnbyrdighet
• Stram og klar strukturStram og klar struktur
• Voksen involveringVoksen involvering
• Individet har de ferdigheter som Individet har de ferdigheter som kreves for å deltakreves for å delta
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2020
Totalplanlegging med fokus på Totalplanlegging med fokus på oversikt og strukturoversikt og struktur
• Hvor skal jeg være?Hvor skal jeg være?
• Hva skal jeg gjøre?Hva skal jeg gjøre?
• Hvor lenge skal jeg jobbe?Hvor lenge skal jeg jobbe?
• Hvem skal jeg være sammen med?Hvem skal jeg være sammen med?
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2121
Samspillsteorier legger vekt på:Samspillsteorier legger vekt på:
• Den voksnes rolleDen voksnes rolle
• Tilrettelegging av ytre miljøTilrettelegging av ytre miljø
• BekreftelseBekreftelse
• VeiledningVeiledning
• AnerkjenningAnerkjenning
• RelasjonsbyggingRelasjonsbygging
(Garbarino1990(Garbarino1990))
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2222
Eleven trenger hjelp til å lette Eleven trenger hjelp til å lette læring:læring:•Hjelpe eleven til å organisere sin kunnskap Hjelpe eleven til å organisere sin kunnskap
•Samle i mapper/permer strukturere og Samle i mapper/permer strukturere og gjennomgå, repetere,overlæregjennomgå, repetere,overlære
•Bruke ulike dataprogram som power-point, Bruke ulike dataprogram som power-point, tekstbehandling osv.tekstbehandling osv.
•SvaralternativSvaralternativ
•Rask tilbakemeldingRask tilbakemelding
•RammefortellingerRammefortellinger
•Nærhet mellom planlegging,gjennomføring Nærhet mellom planlegging,gjennomføring bearbeiding og evalueringbearbeiding og evaluering
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2323
Vi kan lette læring (forts.):Vi kan lette læring (forts.):• Ta alltid utgangspunkt i barnets beste Ta alltid utgangspunkt i barnets beste
læringskanalerlæringskanaler
• Forenkle oppgavestrukturerForenkle oppgavestrukturer
• Lær barnet om egne sterke og svake sider i Lær barnet om egne sterke og svake sider i forhold til læringsstrategierforhold til læringsstrategier
• Sjekk ut om barnet takler multisensorisk Sjekk ut om barnet takler multisensorisk stimulering, eller om det har fordel av å bruke stimulering, eller om det har fordel av å bruke ensidig satsing på en sansekanal om gangenensidig satsing på en sansekanal om gangen
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2424
Læreproblemer som ofte er knyttet til Læreproblemer som ofte er knyttet til oppmerksomhetssviktoppmerksomhetssvikt
• Hyppige avbruddHyppige avbrudd
• TrøttbarhetTrøttbarhet
• Nedsatt Nedsatt utholdenhetutholdenhet
• Motoriske vanskerMotoriske vansker
• Sosial Sosial stigmatiseringstigmatisering
• Energikrevende Energikrevende kontrollkontroll
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2525
SkjermingSkjerming
• Alene?Alene?
• Liten gruppe v s stor gruppe?Liten gruppe v s stor gruppe?
• Hvor mange ulike Hvor mange ulike gruppekonstellasjoner har du i din gruppekonstellasjoner har du i din elevgruppe?elevgruppe?
• Hvor tydelig er gruppene for Hvor tydelig er gruppene for elevene?elevene?
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2626
Tenk igjennom plasseringTenk igjennom plassering
• Organisering av Organisering av pultene: pultene:
I ringI ring På rekke På rekke Sammen to og toSammen to og toSammen fire og fireSammen fire og fire
• Skifte av Skifte av arbeidskameraterarbeidskamerater
• ArbeidsstasjonerArbeidsstasjonerHewett: Hewett: Det strukturerte klasseromDet strukturerte klasseromRoland: Roland: God skolestartGod skolestart
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2727
Fysiske feller som irriterer eller Fysiske feller som irriterer eller forstyrrerforstyrrer
• MotlysMotlys
• Susing av vifterSusing av vifter
• Skarpt lys eller for lite lysSkarpt lys eller for lite lys
• Trafikk forbi arbeidsplassenTrafikk forbi arbeidsplassen
• VinduVindu
• Lang vei til grupperom Lang vei til grupperom
• BakgrunnsstøyBakgrunnsstøy
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2828
Organisering av oppgaver og materiellOrganisering av oppgaver og materiell• Ha dobbelt sett med bøkerHa dobbelt sett med bøker• Gi skriftlige/visuelle instrukserGi skriftlige/visuelle instrukser• Sørg for å ha elevens oppmerksomhet før Sørg for å ha elevens oppmerksomhet før
du gir en instruksdu gir en instruks• Sørg for at det er fokus på det læreren Sørg for at det er fokus på det læreren
mener skal være i fokusmener skal være i fokus• Klare tekster uten forstyrrende Klare tekster uten forstyrrende
illustrasjoner. Bildene bør understreke illustrasjoner. Bildene bør understreke innholdetinnholdet
• Skriv ned lekserSkriv ned lekser• Drilling,overlæringDrilling,overlæring• Hjelp eleven til å finne nøkkelord/begreperHjelp eleven til å finne nøkkelord/begreper• Sjekk om eleven har nytte av å ha musikk Sjekk om eleven har nytte av å ha musikk
på øret når han/hun jobberpå øret når han/hun jobber• Sjekk om eleven må spise oftere enn vanligSjekk om eleven må spise oftere enn vanlig
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 2929
Sekvensèr oppgaveneSekvensèr oppgavene
• En operasjon om gangenEn operasjon om gangen
• Få oppgaver pr sideFå oppgaver pr side
• Del opp sammensatte oppgaverDel opp sammensatte oppgaver
• Markèr noen få oppgaver eleven skal Markèr noen få oppgaver eleven skal jobbe med om gangen.jobbe med om gangen.
• Del opp teksterDel opp tekster
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3030
Viktige læreforutsetninger av Viktige læreforutsetninger av strukturell art:strukturell art:
• Første nivåFørste nivå
• Skille ut relevant og viktig informasjonSkille ut relevant og viktig informasjon
• Klassifisere og organisereKlassifisere og organisere
• Se sammenheng mellom det en lærer Se sammenheng mellom det en lærer i øyeblikket og det en har lært føri øyeblikket og det en har lært før
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3131
Viktige læreforutsetninger av Viktige læreforutsetninger av prosessuell art:prosessuell art:
• Andre nivå Andre nivå • Nyttiggjøre seg tilbakemelding ogNyttiggjøre seg tilbakemelding og veiledning for å veiledning for å
komme over/forbi vanskene både kognitivt og komme over/forbi vanskene både kognitivt og emosjonelt. emosjonelt. Veiledning i stedet for rettingVeiledning i stedet for retting
• Planlegge lærings-og problemløsningsaktiviteter. Planlegge lærings-og problemløsningsaktiviteter. Lære strategier for å læreLære strategier for å lære
• Organisere og kategorisere informasjon slik at den Organisere og kategorisere informasjon slik at den inngår i en meningsfylt helhet. inngår i en meningsfylt helhet. Før-nå-framoverFør-nå-framover
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3232
Viktige læreforutsetninger i et Viktige læreforutsetninger i et metaperspektiv:metaperspektiv:
• Tredje nivåTredje nivå
• Vite hva en kanVite hva en kan
• Huske hva en kanHuske hva en kan
• Formidle det en kanFormidle det en kan
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3333
Rammer for aktivitetRammer for aktivitet• Planlegges av barn og voksne sammenPlanlegges av barn og voksne sammen
• Temaet og rollene er lagt på forhåndTemaet og rollene er lagt på forhånd
• Skal bygge på barnas interesser og ønskerSkal bygge på barnas interesser og ønsker
• Barna må ha innsikt og opplevelser i Barna må ha innsikt og opplevelser i forbindelse med temaforbindelse med tema
• Barna skal selv skape lekens/aktivitetens Barna skal selv skape lekens/aktivitetens rammerrammer
• De voksne skal delta aktivt og inspirere til lekDe voksne skal delta aktivt og inspirere til lek
Krever en aktiv støttende voksenrolleKrever en aktiv støttende voksenrolle
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3434
Metodiske tipsMetodiske tips
• Vis først hvordanVis først hvordan
• Vis etterpå hvorforVis etterpå hvorfor
• Fokuser på kompensering fremfor ”svikt-Fokuser på kompensering fremfor ”svikt-trening”trening”
• Gi nødvendige modellerGi nødvendige modeller
• Gi nødvendige hjelpebetingelserGi nødvendige hjelpebetingelser
• Gi rosGi ros
• Øv deg selv i å ta positive henvendelser Øv deg selv i å ta positive henvendelser
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3535
Suksessfaktorer i læring:Suksessfaktorer i læring:
• Det skal være lett å læreDet skal være lett å lære
• Ulike læringsstrategier må være Ulike læringsstrategier må være likeverdigelikeverdige
• Først øve så forståFørst øve så forstå
• SvaralternativSvaralternativ
• FasitFasit
• Forklarende evalueringForklarende evaluering
Kirsten Skram 2006Kirsten Skram 2006 3636
Tre viktige forutsetninger må ligge til Tre viktige forutsetninger må ligge til grunn for at læring og utvikling kal finne grunn for at læring og utvikling kal finne sted: sted: Selvtillit, glede, Selvtillit, glede, vennskapvennskap