Upload
transportforum-vti
View
165
Download
2
Embed Size (px)
Citation preview
16.01.2009 © Transportøkonomisk institutt Side 1
Bilens rolle for funksjonshemmedes mobilitetog velferd. Muligheter og barrierer.
Susanne Nordbakke, TØILisa Hansson, VTI/Linköpings Universitet
Presentasjon for TRANSPORTFORUM, 8. des. 2009, Linköping.
16.01.2009 Side 2 © Transportøkonomisk institutt
ProblemstillingerHvilken sammenheng er det mellom funksjonshemmedsbilbruk, mobilitet og velferd?Kan vi identifisere ulike barrierer for bilbruk blantfunksjonshemmede?
16.01.2009 Side 3 © Transportøkonomisk institutt
BegrepsavklaringBilbruk:
Både det å kunne kjøre selv, ha egen bil i familien og/eller åbenytte seg av offentlige biltjenester (”färdstjenst”)
Avgrensning av ”funksjonshemmede”:personer som har problemer med transport pga av nedsatt bevegelsesevne, dvs. ”bevegelseshemmede”.i arbeidsfør alder (ha en teoretisk mulighet til å kjøre bil selv)
16.01.2009 Side 4 © Transportøkonomisk institutt
VelferdTre velferdsdimensjoner – tre typer behov (Allardt 1975):
Å ha (”levekår”) – de ressurser et individ harÅ elske (”livskvalitet”) – hvordan man forholder seg til andre menneskerÅ være (”livskvalitet”) – hva man er i forhold til samfunnetGrad av behovstilfredsstillelse langs disse dimensjonene sier noe om velferden til et individ.
16.01.2009 Side 5 © Transportøkonomisk institutt
Bil, mobilitet og velferd – indikatorerUtgangspunkt: Mobilitet = Velferd (å ha, å elske, å være)Objektive indikator: Får de som har tilgang til bil gjennomført flere reiser og andre typer reiser enn de som ikke har tilgang til bil? Er det slik at de uten tilgang til bil i mindre grad får gjennomført så mange reiser de ønsker?Subjektive indikatorer: Eksplorerende. Egne opplevelser/meninger om bilens velferdsmessige virkninger og dens betydning for mobilitet?
16.01.2009 Side 6 © Transportøkonomisk institutt
MetodeFokusgruppeintervjuer og
studie av forskrifter
Enquet/spørreundersøkelse
Seminar
Muligheter (mobilitet og velferdsmessige)
og Barrierer
(byråkratiske, kulturelle, psykologiske etc)
Grunnlag for utforming av tiltak:Hva og for hvem?
16.01.2009 Side 7 © Transportøkonomisk institutt
Utvalg* Grupp Profil Användare
Gruppe I Kvinner og Menn mellon 36-50 årSom er funksjonshemmet siden fødsel/barndom
Med bil
Gruppe II Kvinner og Menn 20-35 år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom Som er blitt funksjonshemmet i voksen alder
Med bil
Gruppe III Kvinner og Menn mellon 36-50 årSom er blitt funksjonshemmet i voksen alder
Med bil
Gruppe IV Kvinner og Menn 20-35 år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom Som er blitt funksjonshemmet i voksen alder
Uten bil
Gruppe V Kvinner og Menn mellom 36-50 år Som er funksjonshemmet siden fødsel/barndom
Uten bil
Gruppe VI Kvinner og Menn mellom 36-50 årSom er blitt funksjonshemmet i voksen alder
Uten bil
*I Stockholms län, spredning mellom sentrumsbosatte og bosatte i forsteder
16.01.2009 Side 8 © Transportøkonomisk institutt
De aller fleste reiser blir gjort med BILDe som kjører selv De som ikke kjører selv
Tilgang til bil/bil i husholdet
Til de fleste aktiviteter. Arbeid, trening, innkjøp (storhandle), omsorgsreiser og fritids- og feriereiser.
Ferietur/utflukt, storhandle
”Färdstjenst” Inn til sentrum av Stockholm, i rushet, til fest, ved fly/togreise, til steder der de ikke er kjent
Til de fleste daglige aktiviteter. Arbeid, trening, fritidsreiser.
T-bane/tog Sjelden. Inn til sentrum Sjelden. Inn til sentrum
Buss Sjelden Sjelden
Permobil/el-moped Få som bruker disse transportmidlene.
Kortere turer/”spaserturer”, handletur i nærmiljøet,skogsturereller i kombinasjon med kollektivtransport på lengre reiser
16.01.2009 Side 9 © Transportøkonomisk institutt
Praktiske fordeler med å egen bil (sjåfør/passasjer)
Reise når og hvor man vilSpontant (av lyst eller av nødvendighet)StorhandleBekvemt og tidsbesparendeKan ta andre med (både mennesker og dyr)Ved behov for bil i jobben
”Stora fordelen med att ha bil är att man inte behöver planera på samma sätt”
(ung kvinne, fødsel, kjører bil)
Det är friheten och det är nödvändighetmed bil. Jag skulle inte ha hundar om vi inte hade bil”(eldre kvinne, voksen, med spesialtilpasset bil, passasjer)
16.01.2009 Side 10 © Transportøkonomisk institutt
Emosjonelle fordeler ved egen bil (sjåfør/passasjer)
FrihetUavhengighetSelvfølelse, kontrollKan hjelpe andreReise sammenLikestilt på veien TrygghetGøy (”roligt”) å kjøre
”Bilen är for mig en väldig social grej …Med bilen har jag min trygghet och så kan jag umgås med mina vänner och kan åka hem när jag känner att jag inte klarar mer av det sociala”(ung kvinne, fødsel, kjører)
”… Jag har ett handikapp och vi skiljer oss från mängden. Det jag kände ärsjälvförtroende, det är en självförtroendegrej för mig”(eldre mann, voksen, kjører)
16.01.2009 Side 11 © Transportøkonomisk institutt
Bil vs ”färdstjenst” (de som kjører selv)Problemer med å kjøre selv:
Stress/slitsomt å kjøre i rushtrafikkSlitsomt å kjøre generelt –”orker jeg mer når jeg kommer fram?”Vanskelig å finne p-plass. Måparkere ulovlig.Må gå til og fra parkeringsplassVanskelig å finne p-plass med stor nok plass på siden av bilen
Fordeler med ”färdstjenst”Kommer fra dør til dørSlipper parkering”Energisparende” (orker mer når man kommer fram)Kan koble av/halvsove etter jobbenTrenger ikke tenke påhvordan man skal finne fram
16.01.2009 Side 12 © Transportøkonomisk institutt
Fordeler med ”färdstjenst” (de som ikke kjører selv)
Mange opplever problemer med å bruke kollektivtransport og få bruker dette i det daglige”Färdstjensten” er kollektivtransport/supplement til kollektivtransportenGjør dem mobile og gir dem frihetGir dem økonomisk trygghet (alle arbeids- og skolereiser blir dekket)Koster ikke så mye å bruke
”Färdstjenst är en kompensation förat kollektivtrafiken inte fungerar i stort”(ung mann, voksen, ikke bil)
16.01.2009 Side 13 © Transportøkonomisk institutt
Opplevelsen av ”färdstjenst” avhenger av:
begrenset eller ubegrenset tilbudstatus på ”färdstjenst”: Samåkning eller ensamåkningfødsel/barndom vs bevegelseshemmed i voksen alderkan kjøre selv eller ikkeer i arbeid eller ikke (sosial status)hvilket taxiselskap som opererer i område”färdstjenst buss” eller ”färdstjenst taxi”
16.01.2009 Side 14 © Transportøkonomisk institutt
Tre grupper med ulik velferd (antall reiser/type reiser)
Kjører egen bil og evt. noe ”färdstjenst”Reiser mestFlest spontanreiser
Ubegrenset ”färdstjenst” (kan ikke kjøre selv)Alle typer reiser, men planlagteHar bil i husholdet/har ikke bil i husholdet
Begrenset ”färdstjenst” (kan ikke kjøre selv)Arbeidsreiser, men få andre reiser (handle, sosiale aktiviteter, trening)Har bil i husholdet/har ikke bil i husholdet
16.01.2009 Side 15 © Transportøkonomisk institutt
Bilen er viktig for livskvalitet og velferdKjører selv – selvfølelse, uavhengighet og kontroll over tilværelsen (å være)Kjøre selv – opphevelse av stigma som funksjonshemmet (å være)Egen bil – mer frihet og større mobilitet, mer spontanitet og følelse av trygghet (å være)Bilbruk - forutsetning for økonomisk trygghet (å ha)Bilbruk - forutsetning for et rikt sosialt liv (å elske)Bilbruk - valgfrihet i forhold til hvor man vil jobbe/bo (å ha, å være)Bilbruk – tids- og energieffektivt (kan brukes på annet enn transport) (å ha, å elske, å være)
16.01.2009 Side 16 © Transportøkonomisk institutt
Barrierer for bilbrukØkonomi – den viktigste faktoren?Informasjon
Mest informasjon gjennom venner/bekjente og organisasjonerIkke sentralisert hvor man kan søkeBevegelseshemmede siden fødsel/tidlig barndom besitter størst kunnskapAkutt bevegelseshemmede får mer informasjon enn de som har fått en snikende bevegelseshemming gjennom sykdom
Orker ikke den byråkratiske prosessenUsikkerhet i forhold til hvordan sykdommen utvikler segFor mange har fått p-tillatelse/for få p-plasser (ogsåfalske p-tillatelser i omløp)
16.01.2009 Side 17 © Transportøkonomisk institutt
Barrierer for bilbruk (egen studie av forskrifter for bidrag og støtte)
Byråkratiske:En søknad – flere aktørerTidsforskjeller i lengden på støtteForutsetter at man vet hvordan livet ser ut om 9 år (støtte til bil)
Politisk – personen skal være samfunnsnyttigMå være i yrkesaktiv alder, dvs. under 65 årHvis ikke er i arbeid, skole eller rehabilitering – støtte fram til man er 50 årBare støtte hvis studier varer i 6 mnd eller merParadox: Bare støtte til lavinntektsgrupper, under 160 000
Politisk – tak for hvor mye som kan deles ut hvert år
16.01.2009 Side 18 © Transportøkonomisk institutt
Bil og velferd (de som kjører)”Bilen – den er mine ben”(ung mann, fødsel, kjører bil)”Min største frykt er å ikke kunne sette seg inn i bilen!”(eldre mann, voksen, kjører bil)Spørsmål: Livet uten bil?”Man ville mistet sin frihet og trygghet. Den må alltid være ved min side” (eldre kvinne, voksen, kjører bil)
16.01.2009 Side 19 © Transportøkonomisk institutt
Følg med på fortsettelsen …
Takk for meg!
16.01.2009 Side 20 © Transportøkonomisk institutt
Problemer med ”färdstjenst”Praktiske problemer:
Må ringe en halv time før, tre faste tider i timerMå planlegge (”Spontane reiser – da skal man tenke tidligere!”)Vanskelig å endre tidspunktKan komme for sent/for tidlig (spesielt ved samkjøring)Kan ikke ta med seg andre (bare barn under 16 år) og ikke dyrBare til én aktivitet (en butikk, ikke flere)Må ha en fast adresse å reise tilProblematisk å dra utenfor kommunenBegrenset färdstjenst: Får ikke dekket sitt transportbehov (”Jag är låst”)
Emosjonelle problemer:Ikke kundestatus, dårlig behandling fra sjåfører - føler seg som en ”kolli”/”sekk poteter”Tror andre tenker: ”Der kommer hun med sin ”luksus”Usikkerhet og stress (vet ikke om man kommer tidsnok for eksempel til et møte)Kjedelig å dra til/fra et sted alene når de andre drar sammen (spesielt for de unge)
16.01.2009 Side 21 © Transportøkonomisk institutt
Bilens betydning for mobilitet
Skola/Universitet Arbete
HobbysNöjen; bio/konsert/teater/krogen
Sjukvård
Fritidshus
Närbutik
Skola/daghem/fritids
Släkt/vänner
Köpcentra
Behandling/Gym/simhall
Färdtjänst Egen bil
De fleste reiser blir gjort med bil; enten ved at man kjører selv eller ved bruk av ”färdstjenst”
16.01.2009 Side 22 © Transportøkonomisk institutt
Hvorfor man ikke har egen bilØkonomisk spørsmål - flere ønsker å kunne ta førerkort/skaffe seg bilIkke behov
”färdstjensten” fungerer godtbor sentralt (yngre)
Venner/slekt som kan kjøre (for de som ikke trenger spesialtilpasset bil)
Bekymret for sine mentale/fysiske forutsetninger for åkjøre bil