Upload
sronnevik
View
131
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
24 September 2010 1
EFFEKTIVISERING AV TOPPHULLSBORING PÅ DYPT VANN
DEN 23
KRISTIANSAND-
KONFERANSEN INNEN
BORE- OG
BRØNNTEKNOLOGI
20- 22. september 2010
Anne Håland
Assistant Rig Superintendent, A/S Norske Shell
24 September 2010 2 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Problemstilling
Dyptvannsboring medfører vanligvis dyre rigger (DP), samt mye usikkerhet i grunne formasjoner.
Norske Shell estimerer at ny praksis kan spare ca 10 dager operasjon. Dette tilsvarer ca 70 mill NOK med dagens riggrater for dyptvannsboring.
24 September 2010 3 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Sammendrag
Norske Shell har nå erfaring med jetting av grunt foringsrør (conductor) på norsk sektor. I tillegg har 26” hull seksjonen blitt boret med ”Pump & Discharge” slam. Dette gjør at 26” seksjonen kan bores dypere, selv om formasjonstrykket stiger til over hydrostatisk. Dermed trengs færre foringsrør totalt. 20” foringsrør blir deretter sementert med skumsement (foam cement) for å sikre sement til sjøbunn og som mitigering for grunne vannstrømmer.
24 September 2010 4 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Besparelser
Jet conductor 3 dager
Pump and Discharge 7 dager
TOTAL = 10 dager = 70 mill NOK
24 September 2010 5 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Forarbeid ved jetting av grunt foringsrør
Shallow Hazards Team er involvert i planlegging
Formasjoner som er best egnet for jetting er unge leirformasjoner, dvs. skifer som ikke har gjennomgått andre geologiske prosesser enn avleiring (deposition).
Disse formasjonene har lav tetthet og en relativt åpen struktur med store porer. De har en styrke som bare er høy nok til å gi support til egenvekten av skiferen.
Ved ”shearing” så kollapser leirformasjonen og inkompressibiliteten av porevannet gjør at ”effective stress” avtar (reduce). Dette skaper høyt poretrykk noe som gjør jettingen mulig.
Den åpne strukturen i disse leirformasjonene gjør at de har relativt høy permeabilitet, så når jettingen stopper så avledes (dissipates) poretrykket raskt og formasjonen hardner raskt (rapid set-up).
Det er dette som gir aksiell støtte (capacity).
24 September 2010 6 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Fordeler og risikoer ved jetting
Fordelene er:
Sparer ca 3 dager riggoperasjon (for single-derrick rigg) Borer ikke topphull, ingen wiper trip
Tripper ikke inn med conductor
Ingen sementjobb
Trekker ikke running tool
Risikoene er:
Re-spud Klarer ikke å jette conductor til riktig dyp (stikker opp fra sjøbunn)
Conductor synker etter at running tool er skrudd løst
Lav risiko for at conductor og surface rørene ikke klarer å holde vekten til BOP – BOP synker når den landes på brønnhodet
24 September 2010 7 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Beste praksis ved jetting operasjon (1)
Anbefales å bruke ”flush” koblinger.
Håndteringsklemmer trengs ved løfting og kjøring av conductor
Hold strekk i Drill Ahead Tool (DAT) (tension)
Det er høy risiko for buckling og twist off av borestreng ved boring uten riser i dypt vann – hold strekk i DAT ved å holde weight on bit (WOB) under vekten av conductoren som til enhver tid befinner seg under sjøbunnen
Unngå “broaching” – retur opp på utsiden av conductor
Broaching medfører stor risiko for at conductoren ikke får nok støtte og synker når den når rette dyp – bruk ROV til å monitorere, bruk lav pumperate de første 10-20 m, velg nozzler av samme størrelse for å få jevn strømning, reduser pumperaten hvis det er begynnende broaching
Dobbelsjekk alle lengdene, slik at borekrona stikker ut 4-6”. Ha ekstra pup-joints tilgjengelig for optimal lengde av BHA.
24 September 2010 8 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Beste praksis ved jetting operasjon (2) Dersom steinblokker (boulders) ikke kan utelukkes helt, er det anbefalt å ha reserve conduktor til boring og
sementering Planlegg nøye for å unngå å måtte stoppe midt i jetteoperasjonen
Unngå å koble borerør de siste 20 m Sjekk at alt utstyr fungerer bra - evaluer om vedlikeholdsjobber bør utføres i forkant Evaluer å ha reservedeler klar på boredekk Ha gjerne to ROVer tilgjengelig
Dersom en ikke kommer videre – trekk opp, beveg conductor opp og ned for å redusere friksjon og fortsett Det finnes friksonsreduserende væsker som kan brukes, men de har ikke blitt brukt på de 3 jobbene for
Norske Shell Prøv å unngå at conductoren synker ved å:
Bore videre i 26” hull med lav pumperate første 50m for å unngå å vaske ut under conductor Pass på at det er satt av litt tid til ”soaking” av conductor før en løsner DAT
24 September 2010 9 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Fordeler
Sparer ca 7 dager riggoperation Surface casing satt ca 150-200 m dypere, dette
medfører at LOT blir høyere og vi kan utelate et foringsrør i designet
Balanserer formasjonstrykket ved Shallow Water Flow (SWF) og grunn gass
Starter med høy egenvekt på 1.97 sg som vannes ut til ønsket vekt når det pumpes
100% PLONOR
Fordeler og ulemper ved Pump & Discharge (1)
24 September 2010 10 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Ulemper
Trenger store volum Pumper 4000 lpm, 200 m, ROP 30 m/hr = 1600 m3. For å få denne mengden 1.25 sg, så trengs ca. 360 m3 1.97
sg P&D slam uten å legge til for ekstra sirkuleringer. Det er vanlig å ha ca 1000 m3 1.97 sg P&D tilgjengelig.
Kan ikke brukes som displacementslam for kjøring av foringsrør, da P&D slammet ikke er stabilit over tid.
Ekstra utstyr & personnel Hi-side blender for å blø inn sjøvann slik at boreslammet blir pumpet ned med riktig vekt
Sjøvannspumpe
Spesialister brukes til opplæring av mannskap
Fordeler og ulemper ved Pump & Discharge (2)
P&D utstyr – Hi-side blender
24 September 2010 11 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
24 September 2010 12 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Pump & Discharge
Risiko Kan ikke lagre P&D slam i pontoons – det er ikke mulig å pumpe opp slam med 1.97 sg egenvekt, slammet er
ikke stabilt og det er ikke agitatorer i tankene.
I noen tilfeller (avhengig av riggkapasitet), så er det nødvendig med en båt koblet opp mot riggen Væravhengig
Nødvendig pumpekapasitet fra båt til rigg er minimum 1.5 m3/min (10 bbls/min)
Risiko ved Pump & Discharge
24 September 2010 13 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Beste praksis
Labtesting av slam ved 1.97 sg vekt og ønsket sluttvekt 1.97 sg slam må være stabil i 7 dager i transporttanker (uten agitatorer)
Ønsket sluttvekt, ca. 1.25 sg, må beholde viskositet slik at de ikke er fare for barittsetling innen 4 timer
Utfør test av utstyr etter montering Test utstyret før det brukes – sjekk at slamvekta som pumpes ut er riktig – sjekkes i tank og med pumperate (ref.
tegning.)
Sjekk at båten kan levere P&D slamvolum ved ønsket hastighet
Sjekk at riggen kan ta imot slam på begge sider Gjerne samtidig
Sjekk at det er reserve forsyningsslanger ombord
Bruk ekperter til å lære opp mannskapet på riggen
Beste praksis ved Pump & Discharge (1)
24 September 2010 14 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Beste praksis Regn nøye på hvor mye volum som går med fra start til slutt med P&D slam.
Regn ut minimum ROP for ikke å gå tom for P&D slam
Ha vanlig, stabilt slam tilgjengelig til displacement før kjøring av surface casing Vanligvis 1.35 sg til 1.40 sg slamvekt.
Bruk PWD under boringen Programmer PWD’en slik at den leser slamvekt i ringrom samme som slamvekt som pumpes for lettere å kunne
tolke PWD målinger.
Monitorer PWD målinger for å se etter tegn på hull problemer, hullrensing, klebrig leire, Shallow Water Flow.
Beste praksis ved Pump & Discharge (2)
24 September 2010 15 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Fordeler
Maksimerer sjansen til å oppnå sement opp til sjøbunn i svake formasjoner Lav egenvekt, typisk blandes 1.70 sg og vekten som blir pumpet ned i brønnen er 1.40 sg
Foam sement oppnår tidlig god kompressiv styrke
Kan brukes til sementjobber ved SWF dersom intensiteten er lav til meduim Overgangen mellom flytende og størknet sement er kort for Foam sement, slik at en ikke mister overtrykk til formasjonen
Gasstett – Kan brukes ved in-situ gasshydrater
Ulemper
Ekstra personnel og mye ekstra utstyr som må monteres på dekk
Bruk av N2 – må ha vannbad, ingen løft må foretas over N2 tanker Trykksatt nitrogenlinje(100 – 345 bar)
Trykksatt sementlinje til boredekk (100 – 200 bar)
Flytende nitrogen blir omgjort til gass
Fordeler og ulemper ved Foam Cement
Foam sement personnel og utstyr
Personnel
4 ekstra mannskap i tillegg til sementerne Nitrogen operatør
Tekniker
Ingeniør
Supervisor
Utstyr
Nitrogen Converter ( 14,5 MT – 5,9m x 2,5m x 2,65m)
Nitrogen Tanks (11 MT – 4,9m x 2,4m x 2,5m)
IP-Skid (1,7 MT – 1,6m x 1,6m x 1,6m)
Foam Manifold (0,5 MT – 3,2m x 0,6m x 1,15m)
Workshop Container & Iron Container
24 September 2010 16 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
24 September 2010 17 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Beste praksis
Utfør test av utstyr etter montering Bruk gjerne conductor sementjobben til testing før surface casing sementjobben
Grunnet risiko for SWF and grunn gass så må sementen ha følgende designparametre: For å unngå at brønnen kommer i underbalanse må tiden mellom flytende og størknet sement være veldig kort.
For å unngå at formasjonsvæsker kommer inn i sementen må det være veldig god kontroll av væsketap (fluid loss), ikke fritt vann (fee water), ingen sedimentering og ingen væskemigrasjon.
Sementslurry må være designet til å størkne i “rimelig” tid i lav temperatur (bruk akseleratorer) Sjøbunnstemperaturen er vanligvis fra 1° til – 2°C
Beste praksis ved Foam Cement (1)
24 September 2010 18 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Beste praksis
Grunnet risiko for in-situ gasshydrater må sementen ha følgende designparametre: Lavest mulig “heat of hydration” (varmetap ved størkning)
Gasstett
Lav egenvekt er nødvendig for å unngå å sprekke opp formasjonen under sementjobben Bruk av P&D for å kunne sette surface casing skoen dypere, medfører at sementkolonnen blir lengre
La siste 100 m sementkolonne være uten foam. Bedre styrke rundt skoen
Hindrer frigjøring av N2 når sement bores ut og riser er koblet opp
Alt N2 spyles ut av slanger og rør
Beste praksis ved Foam Cement (2)
Erfaring så langt (1)
To brønner ble jettet suksessfylt West of Shetland i 2008 og 2009
Jettet Gro II brønnen i 2010 uten hell
Conductoren fikk ikke nok støtte i formasjonen og sank i starten av borigen av 26” hullet
Er ikke ferdig med konklusjon om jetting på Gro er mulig
De siste 4 brønnene har blitt boret suksessfylt med P&D
Har ikke sett SWF i noen av disse brønnene
Alle dypene for 20” surface casing ble nådd
Har utført 5 Foam Cement jobber i perioden 2009-2010
Ved noen av conductorjobbene så har det blitt utført top-up sementering
Ved trekking av brønnhodene har det blitt observert sement helt i toppen av ringrommet mellom conductor og surface casing
24 September 2010 19 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann
Erfaring så langt (2)
Optimale forberedelser uten å bruke riggtid
Lasting av slam og utstyr, montering og testing – bruk av båt, offline
Plassering og kalibrering av transpondere – bruk av båt
Bygging av BHA, sement stand, running tools – i transitt til lokasjon
Operasjoner etter ankomst på lokasjonen
Posisjonering
ROV survey – offline
Kjører BHA/Conductor – 6-12 timer
Spud, jetting + soak – 6-8 timer
Drill til 26” TD ca 2300 m, bruk P&D siste 2 stands. Displace til 1.35 sg KCl slam. Vanligvis ingen wiper trip – 48 timer
Kjør ca 1000 m med 20” casing og sementer – 48 timer
Estimert tid fra ankomst på lokasjon til 20” er sementert – 5 dager 24 September 2010 20 Effektivisering av topphullsboring på dypt vann