ADVENT4 RINGERIKES BLAD - FREDAG 30. NOVEMBER 2012

I alle årene de har vært et par, har de bodd flere timer unna hverandre. To «ja» til sommeren, skal endelige endre på det.

Da de var på sitt første stevne-møte, var det bare han som skjønte at det var det de var på. Middag på brua i Hønefoss og sommerrevyen etterpå – det er jo en date, tenkte Fredrik Hall-steinsen. Tonje Christine Jacob-sen var ikke helt sikker. Var det ikke bare en vennemiddag?

Det var ikke det. De to har nå vært sammen i tre år, og til som-meren gifter de seg i Jevnaker kirke. De er godt i gang med pla-nene, og på bordet flyter forslag til innbydelser og bilder med inspirasjon til blomster og kjoler. Det blir helt sikkert en uforglem-melig dag. Men det er etter at festen avsluttes på Modum Bad, at det egentlig begynner. Samli-vet.

Deler en troParet har ikke gjort det på den

typiske måten. De har ikke bodd sammen, og skal heller ikke det, før de er herr og fru Hallsteinsen.

Studier har brakt dem til forskjel-lige byer de siste årene, men det er like mye deres felles, kristne tro som er årsaken til at de ikke har vært samboere.

– Dette er ikke noe vi bare sklir inn i, som vi like fort kan skli ut av. Nå har vi valgt hverandre for resten av livet, ikke noe tvil om det!

Det har vært en prøvelse å leve i et avstandsforhold så lenge, men begge føler det også har styrket forholdet deres.

– Vi har blitt veldig godt kjent med hverandre. For når du ikke kan sees, men kun snakke på telefonen, så MÅ du snakke. Vi har ikke kunnet sitte stille ved siden av hverandre i sofaen, sier Tonje.

Gi rom til hverandreMan tar hverandre kanskje litt

mindre for gitt. Og det unge pa-ret tar ikke lett på det å skulle gi hverandre sitt ja. De vet at et godt og livslangt ekteskap ikke kommer av seg selv.

– Planen vår er foreløpig å digge hverandre, gi rom for at den andre får være seg, og jobbe oss ut av hva enn som møter oss, sammen, sier Tonje.

På samme skoleDe er bare 24 år gamle, men

beslutningen er på ingen måte forhastet. For nesten ni år siden møttes de for første gang, da begge var elever ved musikklin-jen på Ringerike videregående skole. Den gang var det aldri snakk om stevnemøter. De var bare gode venner, men var mye sammen.

De endte på samme folkehøy-skole også, men heller ikke der var det romantiske følelser mel-lom dem. Deretter begynte hun på faglærerstudiet i drama i Kris-tiansand, mens han studerte musikk i Oslo. De så ikke hver-andre det skoleåret. Men så kom sommeren for tre år siden. Da de møttes igjen i Hønefoss, var begge plutselig frie og franke – og på samme bølgelengde. Til tross for den fysiske avstanden, hadde de på et vis vokst mot hverandre som personer. Nå delte de drøm-mene om fremtiden.

Dessuten: – Han hadde fått litt skjegg, og gått fra å være gutt til å bli mann, sier Tonje – og får et litt fårete glis fra forloveden.

Men det er ikke bare en spøk. For i barndomshjemmet fant Tonje en gammel dagbok fra ungdomsskoletiden. Der hadde hun sirlig oppført en liste over hvordan drømmemannen skul-le være: Høy, mørk og musiker.

Han har hun jo funnet!

Den fysiske avstanden økte enda mer, da han startet psyko-logistudier på Lillehammer, og hun dro tilbake til Kristiansand. Det er åtte timers kjøring mel-lom de to byene, men likevel har de klart å møtes omtrent annen-hver uke.

MusikkbryllupFredrik Hallsteinsen er en dyk-

tig gitarist, som har mange for-skjellige spillejobber gjennom hele året. For tiden står han på scenen med bandet Yang Breakers under O’ jul med din glede. De to jobber også mye sammen, både med forestillin-gen «Et juleønske» og sommera-kademiet, som er et tilbud for barn og unge som vil lære seg musikk, dans og drama.

– Vi jobber godt sammen, og koser oss med å sitte og lage lis-ter, og planlegge, forteller Fred-rik.

Planleggingen av alle detaljene til bryllupet er det for det meste hun som står for. Fredrik er ikke uengasjert, men komfortabel med at hun holder styr på den biten. Begge er opptatt av at det skal være et originalt og kreativt bryllup, som gjenspeiler dem som personer. Ikke minst vil de ha mye musikk, og valget av san-ger og innslag er Fredrik mer

involvert i enn farger og pynt. Planene er ennå ikke spikret, men paret har mange musiker-venner som helt sikkert vil bidra på den store dagen.

Vies av farenMusikk ble det selvsagt til fri-

eriet også. Fredrik fulgte en gam-mel tradisjon og spurte Tonjes far om datterens hånd. Han fikk et rungende ja. Deretter spilte han en egenkomponert sang til bare henne, før han gikk ned på kne på bursdagens hennes i au-gust. Han fikk enda et rungende ja!

Tonjes far er Werner Jacobsen, seniorpastor i Sentrumskirken. Selvsagt skal han vie datteren – den tredje i rekken.

– Helt topp, sier Fredrik om å bli viet av svigerfar.

Nøyaktig hvor fremtiden vil ta dem etter giftermålet, vet det unge paret ikke. Men Fredrik utelukker ikke å fortsette psyko-logistudiene i Danmark, før han fortsetter musikerkarrieren. I så fall er Tonje klar til å følge ham. For resten av livet.

SIKRE I SIN SAK: Etter et langt vennskap, og tre år i et avstandsforhold, er Fredrik Hallsteinsen og Tonje Christine Jacobsen veldig klare til å komme i gang med det livet de skal leve sammen.

Planen vår er foreløpig å digge hverandre.Tonje Christine Jacobsen

hverandre