Sjekkposten nr 5

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

FSK vistemusklerSIDE 5

Krig: En kvinnesak?SIDE 8

LibyaflyverenSIDE 17

NR 5 - 2012

Sjekkposten nr 5-2012_Layout 1 14.10.12 17:59 Side 1

2

Nr. 5-2012ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenbygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Redaktør: Katrine SvilandTlf.: 93883600e-post: [email protected]

Neste nummer av Sjekkposten (nr 6-2012)kommer ut i 17. desember med deadline 3. desember.Forsidefoto: Katrine Sviland

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Ansvarlig for produksjon og annonser: Styrk

Mediainformasjon:Opplag: 9.000Lay Out: Styrk

Trykk: Norby Grafisk as

Leder .............................................................................................................4Aktuelt hjemme: FSK viste muskler ...............................................................5-7Aktuelt ute: En kvinnesak? ........................................................................8-10Aktuelt ute: Kvinnerepresentanten ...................................................................11Aktuelt hjemme: Juleopphold ved Forsvarets Veteransenter...........................12-13Portrett: Libyaflyveren..............................................................................16-19Aktuelt hjemme: En spesiell medaljesermoni ...............................................20-21Tilbakeblikk: De norske maskottene ..........................................................22-23Portrett: -Det var som en krigsfilm ............................................................24-26Aktuelt hjemme: Falne på film ........................................................................27Aktuelt hjemme: En gave fra gamle veteraner til nye veteraner .........................28

Kontakt med leseren:

Vernepliktsverket............................................................................................30Populær krigshelt .........................................................................................30Gratis feriebolig!............................................................................................31

Lokalforeningene:

- Jeg lærer noe nytt hvert år ...........................................................................32På gjensyn ....................................................................................................32Svein Dyvik 60 år ........................................................................................33Erling Hoem 80 år........................................................................................33

Aktuelt hjemme: Kameratstøtte.no har fornyet seg ............................................35Aktuelt hjemme: FN-mars i Hedmark ............................................................35

Kontakt med leseren:

Forsvarsbudsjettet ..........................................................................................36

Medlemsservice

Adresser........................................................................................................37Lokalforeningsoversikt..............................................................................38-39

FSK viste muskler SIDE 5,6 og 7

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner – NVIO

FSK vistemusklerSIDE 5-7

En kvinnesak?SIDE 8

LibyaflyverenSIDE 17

NR 5 - 2012

3

[email protected]ør

Hvor mange som får psykiske senskader avhenger ikkebare av oppfølgingen fra Forsvaret eller helsevesenetskompetanse på krigsskader, men også av hvordanveteranene tas imot av samfunnet her hjemme, uttalteRobert Mood til Bergens Tidende i begynnelsen avoktober.I egen kronikk under tittelen "Soldatene fortjener takk"trykket i Aftenposten 5.oktober får han frem poenget fåhar klart før han: uansett hvilket oppdrag norske soldaterblir sendt ut på av de folkevalgte gjør de den jobben påvegne av deg og meg, og det fortjener de anerkjennelsefor. Når man diskuterer internasjonale bidrag og om man erfor eller mot operasjonene soldatene blir sendt ut på, måman skille mellom soldatenes innsats - og de som be-stemmer hvor de skal gjøre den. Når pressen bruker fragmenter fra situasjoner soldater iinternasjonal tjeneste kommer opp i - og setter ting ut avsammenheng, blir resultatet skjevt og avstanden mellomdet militære og det sivile øker. Journalister har et ansvar for å beskytte kildene sinemot seg selv, men dessverre har ikke dette alltid blittgjort. Når pressen ikke setter seg inn i hva soldatenefaktisk gjør, blir bildet sannsynligvis feil fremstilt. At Af-ghanistan-veteraner er forsiktige med intervjuer er for-ståelig.Nå har imidlertid norske veteraner fått en talsmann somklarer det kunststykket ikke mange i forsvarsledelsen harklart før han. Han får Norge til å lytte ved å snakke etspråk de som aldri har vært i nærheten av Forsvaret - for-står. Han setter seg ikke fast i termer fra sitt eget fagfelt,men formidler budskapet sitt på en enkel måte.Det lover bra for veteranene.

Katrine


:leder:

4

[email protected]

Presidenten har ordet

Først vil jeg ønske Anne-Grete Strøm-Eriksen velkommen tilbake som forsvars-minister etter et fravær på tre år, samt nystatssekretær og politisk rådgiver.NVIO ser fram til det samme gode ogkonstruktive samarbeid som vi tidligerehadde, til beste for veteraner, pårørendeog deres familier.

Ikke før hadde den norske styrken trukketseg ut av Faryab-provinsen og afghanskesoldater hadde overtatt ansvaret forsikkerheten, før debatten om verdien avvår egen og andre vestlige lands innsats iAfghanistan har kommet. Om det kanstilles spørsmål ved den overordnedemålsetning for Afghanistan, finnes det,etter min mening, ikke grunnlag for åstille de samme spørsmål for denmilitærfaglige delen av oppdraget.

I en kronikk og intervju i Aftenposten5.oktober sier generalmajor Robert Moodat det må være lov å være i tvil om dennorske militære innsatsen var verd det,

når den skal vurderes om 10-15 år.Samtidig understreker veteraninspektørenat de norske styrkene som har tjenestegjorti Afghanistan uansett fortjener ros og takkfor innsatsen de har gjort for deg og meg.Debatten om Afghanistan er viktig. Dettehandler om evalueringen av den tyngsteog mest robuste militære operasjon vårestyrker har deltatt i etter den 2. verdens-krig.

Vi har lidd tap, og det er delte oppfatningerom fremskrittene som er oppnådd i Af-ghanistan.Men var det verdt det?

Når dette diskuteres må en være klar overat dette er en overordnet politisk sak somdrøftes både nasjonalt og internasjonalt.Soldatenes innsats må ikke settes isammenheng med politisk resultat. Detvil være å legge ansvaret på feil sted. Detteansvaret har, i vårt tilfelle, regjeringen ogStortinget.Norske afganistanveteraner må ikke få

oppleve det samme som somaliaveteraneneog ingeniørveteranene fra Irak i 2003 bleutsatt for på hjemmebane i en opphetetpolitisk debatt etter hjemkomst. Selv omdisse operasjonene ikke ble oppfattet somsærlig vellykkede rent politisk, utførte vårebeste kvinner og menn en kjempeinnsatsbåde i Somalia og i Irak.

Fredag 12. oktober var det medaljeparadepå Akershus festning for ISAF Afghanistan;OMLT Brig/korps. Jeg vil på vegne avNVIO ønske dere alle velkommen tilbakeog takke dere for den svært gode jobbendere har utført.

La oss aldri glemme dette!

Norske afghanistanveteraner

Odd Helge Olsen.President NVIO


FSK viste musklerI forbindelse med at spesialstyrkene feiret at de har eksistert i Norge i 50 år, inviterte Forsvarets mesthemmelige avdeling pressen til Rena, for en sjeldent åpendemonstrasjon av noen av sine militære teknikker.HISTORIEN FORTSETTER PÅ NESTE SIDE


6

FSK viste musklerTEKST OG FOTO: KATRINE SVILAND

Foran rundt 1000 tilskuere bestående avtidligere og nåværende ansatte i spesial-styrkene, familie, presse og spesielt invitertegjester, viste Forsvarets spesialkommando(FSK) og Hærens jegerkommando ( HJK)noe av hva de er i stand til å utføre. I løpetav en tre kvarters demonstrasjon fikk tils-kuerne blant annet se hva som skjer nåren oppklaringspatrulje blir tatt under fiendt-

lig ild, spesialjegere som droppes fra for-skjellige høyder og hvordan soldatene fikkhjelp av et fallskjermhoppende sanitets-element - klare å operere i løpet av 20 mi-nutter på bakken. Den fremskutte kirurgiske enheten, etteam bestående av Norges fremste kirurger,anestesileger, sykepleiere og rundt 20 tid-ligere spesialstyrkeoperatører på bered-skapskontrakt ble opprinnelig opprettettil bruk i Norge, under eventuelle terror-

aksjoner eller angrep mot norske oljeins-tallasjoner i Nordsjøen. Enheten kan ogsåkan også brukes under gisselrednings-situasjoner i utlandet.- Den kirurgiske enheten har også blittbrukt på oppdrag i Afghanistan, sier sjeffor FSK, oberst Eirik Kristoffersen til Sjekk-posten. De norske spesialstyrkene har deltatt i enrekke internasjonale operasjoner, både iKosovo, Makedonia og i Afghanistan.


7

Eliteavdelingen er blant verdensbeste spesialstyrker.

Spesialsoldatene viser blant annet fram fallskjermhopping fra ulike høyder

I dag bistår de blant annet med å trene oppafghansk spesialpoliti i Kabul. - Vi kommer til å være tilstede i Afghanistani flere år fremover, sier Kristoffersen. I Norge har avdelingen alltid soldater påskarp beredskap, klare til å rykke ut ogstøtte politiet ved behov. Denne har fåttbetydelig mer oppmerksomhet etter 22.juli.- Det er ikke noe nytt i at vi har samarbeidetmed politiet, det har vi gjort i mange år ogvi kommer til å fortsette med det fremover.

Spesielt inviterte gjester var tilstede under demonstrasjonen. Fra høyre amerikanske generalløytnant Frank J. Kisner, sjeffor spesialstyrkene i NATO.


En kvinnesak?Det blåser en feministisk vind over den vestlige verdens politikere. - Vi må få fremstemmene til kvinner i konfliktområder, sier Hillary Clinton. I NATO-bygningen iBrussel sitter den gørrferske spesialrepresentanten for kvinner, fred og sikkerhet,Mari Skåre. Hjemme i Norge har forsker Anne Ellingsen skrevet rapport. Er detbare ord og politisk korrekthet, eller har kvinnefokuset hatt noe for seg når norskestyrker har stått med bena godt plantet på afghansk jord?AV HEGE KOFSTAD

Krig:


:aktuelt: ute

9

1325 er en FN-resolusjon omkvinner, fred og sikkerhet, vedtatt i2000. Målet er å øke kvinnersdeltagelse og innflytelse i arbeidetmed å forebygge, håndtere og løsekonflikter. En internasjonal undersøkelse viste i 2009at lite hadde skjedd i den norskledetePRT’en (Provincial Reconstruction Team),til tross for et sterkt politisk engasjement.På oppdrag fra Forsvarsdepartementet harAnne Ellingsen nå laget en oppdatertrapport. Og noe har skjedd. I juni 2011 var PRT

17 den første som fikk en såkalt gender

field advisor på fulltid. I tillegg har detvært opprettet såkalte Mixed EngagementTeam (MET), som besto av både mennog kvinner, slik at man lettere skullekomme i kontakt med begge kjønn. Isamtalene gjennomført i forbindelse medrapporten er allikevel spørsmålet som gårigjen: hva er det egentlig man ønsker å fåut av dette, og hvordan?

Oberst Lars Huse, sjef for PRT 17 menergender er kommet inn på sidelinjen. Deter stor politisk interesse for temaet, menikke like tydelig hva gender i realitetenskal bidra til i oppdragsløsing, menerHuse.- Spørsmålet er: Hva gir det av operativeffekt på bakken? For å bygge afghanernesegen evne, og styrke sikkerheten samtidig,hvordan kan jeg benytte dette verktøyetfor å bidra? Hvis svaret er: Nei, det kandu ikke gjøre, nei da kjører ikke jeg gender.Hvis jeg ikke trenger gevær, så kutter jeg

geværtjenesten, da. Jeg trenger kunkapasiteter eller kompetanse som hjelpermeg til å nå mitt mål, sier Huse i intervjuetsom er gjort med han i rapporten. Det var Rune Solberg, sjef for PRT 15,som i 2010 første gang oppfordret Forsvarettil å institusjonalisere bruken av kvinneteami norske operasjoner i Afghanistan. Irapporten forteller han at han reagerteetter han hadde lest rapporten fra 2009,der norske styrker mer eller mindre fikkstrykkarakter. - Da begynte jeg å tenke på at dette hervil jo skje med meg også, om jeg ikke gjørnoen ting. Da sendte jeg noen mailer tilbrigadestaben, og ba om å få etablert et‘Female Engagement Team’, og at stillingensom gender field advisor måtte tilsettes i

en 100 prosent stilling, ikke løsrives fraoperasjonsanalytikeren.

Ressursene Solberg etterspurte kom,men ikke før over et år senere, sommeren2011 i PRT 17. Solberg opprettet allikevelet FET-team på adhoc-basis. - Det var ikke så enkelt, for de haddedobbeltfunksjoner. De var skyttere ogsykepleiere, og sånn. Å komponere et såntlag krever mye. Det ble bareadhocsammensatt, og bare brukt i nær-området, det vil si i Meymaneh by, sierSolberg.”Iverksettelse av genderperspektivet i for-hold til SR 1325 har lenge hatt politisktyngde, mens Forsvaret inntil nylig i litengrad har prioritert denne oppgaven,” skriverEllingsen i rapporten. I stor grad har detvært opp til sjefene av PRT’ene å im-plementere og velge hvor mye fokus deville ha på temaet. I intervjuene med PRT-lederene kommer det frem at de ofte ikke

har hatt kapasitet til å drive med gender-implementering. Huse sier at de fikk enstabsoffiser gender, som ville gjøre noemed SR 1325, men som i utgangspunktetikke hadde noen forutsetninger for det -kurs eller kompetansebygging fantes ikke.- Det var litt sånn, ok, her får du en perm,begynn å lese 1325, og så får du noenpowerpoint slides, og finn ut av det. Deter der Norge egentlig er, sier Huse.

Solberg mener det er stor kulturforskjellmellom de svenske og norske styrkene. -

FAKTA

Ordbok:Genderperspektivet betyr å ta høyde forat kvinner og menn i et konfliktområdeopplever og erfarer en konflikt på ulikemåter.

Gender Field Advisor, rådgir PRT-sjef/kontingentsjef/sambandssjef omgender på operativt og taktisk nivå.

Gender Focal Point: Personer i stabensom inngår i nettverk med spesiell opp-læring fra gender field advisor

FORTS NESTE SIDE

Anne Ellingsen

”Spørsmålet er, hva gir det av operativ effekt påbakken? Hvordan kan jeg benytte dette verktøyet?Hvis svaret er, nei, det kan du ikke gjøre, nei dakjører ikke jeg gender.”


10

Gendersatsing er mer institusjonalisertder. Her blir man fort kontroversiell hvisman tar tak og prøver å gjøre noe meddet. Det er skuffende, sier han. Spesialrådgiver Mari Skåre mener at åinvolvere kvinner i konfliktområder burdebli en selvfølge og ikke noe som er påsiden av håndteringen av konflikten.- Dette er på mange måter snakk omholdninger, sier Skåre. Gender advisorspå bakken er noe av det vi ser gjør en for-skjell i forhold til situasjonsforståelsen.At det er fokus på trening og utdanningav kvinner, og at kvinners rolle og deresinteresser i en krigssituasjon er prioritert.Det er bra for alle at kvinner blir hørt oghele samfunnet forstått. Kvinner ogsikkerhet må være en naturlig del, og ikkeet marginalisert tema, sier Skåre. Gender field advisor i PRT 17 mener dethandler om å klare å formidle hvordangender kan omsettes til praksis og ha enoperasjonell verdi.

Hvis du kommer med gender, FN resolu-sjon 1325, mange fine ord, tenkerhærmennene: ’Ja vel, vi vil vite hvordan viskal gjøre dette i praksis.’ Du må ogsåformidle hvorfor vi skal ha dette her. Menmilitære ledere trenger først og fremst åfå vite hvordan gender skal gjøres i praksis,på et taktisk nivå. Det som gjelder nå, er å

få snudd denne 1325-orienteringen til åfå folk til å forstå at dette kan være et ope-rasjonelt verktøy. Det er jo selvfølgeligmest menn i militæret, og man må leggeopp til at de forstår at dette er for alle,ikke for bare kvinnene. Mange forbinder1325 bare med likestilling, sier hun irapporten. Til tross for en klar styrking av fokuset pågender det siste året, vedvarer det impro-viserte preget i følge Ellingsens rapport.Dette oppleves som uheldig, både medhensyn til styrkenes sikkerhet og i forholdtil hva man oppnår.

”Som vi har sett, etterlyses det fra PRT-sjefenes side tydeligere signaler ovenfraom hvordan de skal utføre sin tjenestemed hensyn til gender. De savner enstrategi for operasjonalisering av SR 1325fra sine militære sjefer. (...)Utviklingen erallikevel at gender blir satt mer påagendaen,” konkluderer Ellingsen. Nå er det opp til Forsvarsdepartementet åbestemme hva de skal gjøre med rapporten.

FAKTA

Dette er oppnådd siden 2009: Bevisstheten om hvordan lokalekvinner og menns situasjon er forskjel-lig, benyttes nå ikke kun i styrkebe-skyttelse, men også i liaison,etterretning, mandattolking og utfør-else. Utsendt militært personell har nåkunnskaper om SR 1325. 1325 brukes strategisk for å håndtereforskjeller i situasjonen for lokalekvinner og menn. PRT-en har gått fra å ikke ha en genderfield advisor tilgjengelig, til å ha en of-fiser i denne rollen i full stilling. PRT-en har nå regelmessig kontaktmed kvinneorganisasjoner. Det er nyttat en blandet personellgruppe brukesbevisst i det daglige arbeidet også tilliaison. På disse områdene er det ikke regist-rert endringer: PRT 17 hadde ingenkvinner i ledelsen, og avdelingenhadde ikke gender focal point-nettverk. Prosentandelen for kvinnelig personellhar holdt seg konstant på 7 prosent.

Afghanske kvinnelige politirekrutter under en øvelse i Kabul. Foto: Fardin Waezi.

En kvinnesak?Forts fra forrige side

”Til tross for en klarstyrking av fokuset pågender det siste året,vedvarer det impro-viserte preget.”


:aktuelt: ute

11

I september begynte Mari Skåre iden nyopprettede stillingen somspesialrepresentant for kvinner,fred og sikkerhet i NATO. Menhva innebærer egentlig det?TEKST: HEGE KOFSTAD

- Ja, nå startet jeg jo...i går, begynnerSkåre. Det er 11. september og juristenfra Bærum har akkurat inntatt sitt nyekontor i NATO-bygningen i Brussel.- Jeg kommer til å bruke litt tid på å blikjent, før jeg staker ut veien videre. Menallerede nå kan jeg si at jeg vil være enpådriver og agitator for å få større forståelsefor at dette er et så viktig tema, sier Skåre. Er det så viktig da?- Ja, det er veldig viktig! Her er sikker-hetsrådets resolusjoner om kvinner, fred

og sikkerhet i høysetet. Den første resolu-sjonen (1325) satte kvinners rolle ogrettigheter på den sikkerhetspolitiskeagendaen. Kvinner og menn rammes ulikti konflikter, og kvinner er ofte en ubruktressurs både når det gjelder å forebyggeog å løse en konflikt. Tendensen er fortsattat kvinner og sikkerhet behandles som etmarginalisert tema, mens det egentligburde stå sentralt på dagsorden, sier Skåre.

Det var Norge som frem mot NATO-toppmøtet i mai foreslo å opprette enstilling som skal jobbe med resolusjon1325 om kvinner, fred og sikkerhet. Deter også Norge som betaler for stillingen. - Opprettelsen av denne stillingen er iseg selv er et viktig signal, sier Skåre.NATO har allerede jobbet med dissespørsmålene en lang stund, og har bådeen policy og en handlingsplan. Min jobb

er å sørge for gjennomføringen av disse,sier hun.

På den ene siden skal spesialre-presentanten styrke organisering ogkoordineringen rundt spørsmålet i NATO- følge opp med planverktøy ograpportering. På den andre siden skalSkåre engasjere til debatt, og være NATOsansikt utad på genderspørsmål. - Hvis jeg i løpet av min periode kanbringe kvinner og sikkerhet mer inn ikjernen av agendaen, skal jeg være tilfreds,sier Skåre.

Fra tidligere har Skåre lang erfaring franorsk utenrikstjeneste. Hun kommer frastillingen som nestleder ved den norskeNATO-delegasjonen og har tidligere tje-nestegjort ved ambassaden i Kabul ogved Norges FN-delegasjon i New York.

Mari Ska�re møter Anders Fogh Rasmussen

Kvinnerepresentanten


Juleopphold ved Forsvarets Veteransenter

Praktiske opplysningerTilbudet er primært rettet mot ensligeveteraner, men veteraner som ønsker å tamed familiemedlemmer kan også søkeom opphold.Det kan søkes om inntil 2 ukers juleopp-hold i perioden 10. desember 2012 – 6.januar 2012. (husk å sette opp ønsketdato)Juleoppholdet er gratis for alle som fårinnvilget opphold.

Forsvarets veteransenter (FVS) på Bæreia ved Kongsvingerhar som en del av sitt tilbud juleopphold for veteraner. Juleoppholdet ved FVS gjennomføres med høy trivselsfaktor ogmye juleglede, med tradisjonell julemat og julegaver til allegjester. Her samles veteraner i flere aldere og fra mange for-skjellige misjoner til felles hyggelig julefeiring.


Reise til og fra FVS betales normalt avden enkelte, men for de som har reellebehov kan FVS dekke reisen tur/ retur.

FVS gjør oppmerksom på at oppgjør avreiseregninger vil kunne ta opptil 3 uker.Personer som er under behandling forfysiske- og/ eller mentale forhold evt forrus, må avklare søknad om juleoppholdmed egen fastlege som sender henvisningsammen med søknaden om opphold.

Søknad om oppholdDe som ønsker juleopphold hos Forsvaretsveteransenter i julen 2012 kan sendesøknad med følgende opplysninger:

navn, fødselsnr, adresse, tlf/ mobil nr, samtintops- tjeneste (når og hvor) samtnødvendig helseopplysninger fra egen lege(er du frisk og ikke går på noen form formedikamenter trenger du ikke å sendehelseopplysninger).

Søknaden må være FVS i hende innen 1.november 2012.

Søknad kan sendes som brev til:Forsvarets veteransenterBæreiavegen 5882208 KongsvingerSøknad kan også sendes elektronisk til:[email protected]

Behandling av søknader gjøres i perioden5. – 9. november og svar formidles såsnart som mulig etter dette.

Vi kan love alle våre julegjester en megethyggelig julefeiring sammen med andreveteraner, de ansatte og en del av ledelsenved senteret.

Har du spørsmål om juleopphold vedForsvarets veteransenter ber vi deg kontakteoss på tlf 62 82 01 00 på hverdager mellomkl 0900 og 1500.

Forsvarets veteransenter ønsker hjerteligvelkommen til juleopphold på Bæreia!


Tidligere forsvarsminister EspenBarth Eide fikk testet utskyteferdighetene sine da han besøkte en hjemvendt Telemarkbataljon på Rena leir i september.TEKST: KATRINE SVILAND

FOTO: HEGE KOFSTAD

- Det vi gjør i dag er å bruke tid på å dis-kutere med forsvarsministeren hvorbataljonen er i dag, og tar han med rundtfor å vise han hva slags trening og ut-danning vi driver med her, rett og slett forå gi han et bilde av hva det kreves for åjobbe i Hæren i dag, og da spesielt iTelemark bataljon, sa bataljonsjef LarsLervik til Sjekkposten.

Bataljonen viste frem sitt høyteknologis-

ke utstyr, og Barth Eide fikk blant annetoppleve simulatortrening og sjekke utstyrken til en Leo 2 og CV90.Ifølge Lervik har bataljonen fått bedreutstyr de siste par årene.

- Vi har byttet ut en del og fått bedrevåpen, fått et bedre sambandssystem ogmulighet til å kommunisere på andremåter, og fått en bedre mulighet til åoperere i mørket med bedre nattopptikk,

Barth Eide møtte bataljonenpå hjemmebane

Telemark bataljon på skytebanen.

:aktuelt: hjemme

14

:aktuelt: hjemme

15

kunne han fortelle. Nå som oppdrageti Afghanistan går mot slutten, var det ensamlet bataljon som møtte opp til dentidligere forsvarsministerens foredrag omfremtiden for Forsvaret.

- Det er mye som tyder på at det ikke ernært forestående med nytt langvarig opp-drag som det i Afghanistan, sa han.- Bataljonen skal fortsette å være Hærensfremste reaksjonsstyrke. Derfor er dettestyrken vi melder inn til NATOs ståendereaksjonsstyrke (NRF). Det høye nivåetpå treningsstandarden her på Rena skalvi bygge videre på. Vi skal fortsette sam-arbeidet og øvingsvingvirksomhet medallierte og partnere. Vi skal fortsette åtrene og øve en robust brigadestruktur.Oppgavene ligger her hjemme, men sam-arbeidet er rettet utover, sa Barth Eide tilsoldatene.

- Ved årsskiftet vil Forsvarsdepartementetlegge frem en Stortingsmelding ompersonell og kompetanse i forsvarssektoren.Telemark bataljon er et konkret eksempelpå hvor verdifullt og viktig erfaringsbasertkompetanse er.

Espen Barth Eide på skytebanen.


:portrett:

Da jagerflyver og skvadronssjefBjørn Mannsverk ble opp-merksom på det sterke begjæretfor å delta i Libya-konfliktenmåtte han stoppe opp og tenkeover hva som egentlig var i ferdmed å skje. AV KATRINE SVILAND

Norske fly ble satt inn i Libya i sluttenav mars i fjor, etter at diktator MuammarGaddafis harde represalier mot opp-rørerne resulterte i at FNs sikkerhetsrådbesluttet å gripe inn for å beskytteLibyas befolkning. Det militære opp-draget om norsk deltakelse ble gittfredag 18. mars, og den førstkommendemandagen reiste seks F-16-jagerfly og120 personer fra Bodø hovedflystasjon.Basen for det norske bidraget var iSoudabukta på Kreta. Derfra var detca. én times flytid til mål i Libya.- Idet de første norske flyene begynnerå fly over Libya, rapporteres det om atdet slippes våpen. Selv om vi ikke hørerså mye fra detasjementet kan vi viamedia se at de kommer hjem tommefor våpen - og det så ikke ut til at dettok noen ende, sier Mannsverk.

Før Mannsverk selv reiste på bom-betokt i sitt F16-fly måtte han finnemotivasjonen for oppdraget - og ikkeminst utforske eget følelsesregister.- Begjæret jeg følte for å reise nedkræsjet totalt med virkeligheten, sierhan.- Virkeligheten var at jeg måtte væreigjen hjemme av jobbmessige ogfamiliære grunner. Begjæret presset

16

Foto: VG

Libya-flyveren

:portrett:

17

frem og rettferdiggjorde en helt annenløsning. Det fikk meg til å stoppe opp ogstudere dette begjæret som snart viste segå være svært sammensatt.

- Jeg lot alle tankene slippe til, selv omikke alle tankene er like hyggelige å se ogat det ikke er alt som er positivt. Men deter bare tanker, og man må slippe til alt forå se det store bildet. Relativt raskt roet be-gjæret seg og det var mulig å se flerenyanser. Disse nyansene utløste mangespørsmål om tvang meg inn i videre re-

fleksjoner.Et av aspektene var motiva-sjonen for å delta.

- For meg ble hovedmotivasjonenFN. Bakteppet er at det er ikke alltid atFNs sikkerhetsråd klarer og enes underslike konflikter. Men når de gjør det erdet svært viktig at det settes makt bakvedtaket ved at verdens land støtter oppunder dette. Det motsatte vil jo undergraveFNs mulighet til og faktisk gjøre en for-skjell, sier han.

Om kon-flikten kunne

løses fra etluftperspektiv

alene var han imidlertid skeptisktil. Han hadde med andre ord en grei av-klaring på hva han kunne forvente å løseav oppdrag og hva han ikke kunne gjøre.Ifølge Mannsverk lå det ikke latent enstor skuffelse dersom han ikke skulleerfare at hans luftmakt kunne komme tilkort.

- Det føltes som en ren forelskelse, en forelskelse så sterk at virkeligheten måtte vike. Jeg ville være med, jeg ville bidra, koste hva det koste ville.

Tilbake til den norske basen på Souda Air Base på Kreta etter endt tokt.

FORTS NESTE SIDE


:portrett:

18

- Videre hadde jeg ingen tro på at Gaddafisstøttespillere var de eneste «bad guys» ikonflikten, nye kunne komme til og tingkunne endres underveis. Jeg følte meg i såmåte nøytral i form av at jeg ville beskyttesivile på begge sider, hvis det skulle blitilfellet. Jeg følte meg motivert og realistiskinnstilt, om man kan kalle det det, sierhan.Det viktigste momentet han reflekterteover, var over det som faktisk skjedde dernede.

- Jeg var klar over mengden bombe-oppdrag som hver enkelt flyger gjen-nomførte og tenkte: Hva kommer det til ågjøre med meg? Hva gjør det med deflyverne der nede?Mannsverk visste altså hvordan han haddedet før han reiste, men hvordan ville hanha det senere?- Jeg sammenligner det litt med dentsunamien som gikk i Japan på sammetid. Den slo ut et atomkraftverk og manskulle inn for å slukke brann og kjølened. Til å begynne med ble folk utsatt forlavstråledose, og de kunne ta folk inn ogut og håndtere dosene nogen lunde bra.Etter hvert ble det høyere stråling og folkrisikerte å få uopprettelige skader før de rakk å reagere. Operasjonstempoet overLibya så får meg ut til å være så høyt at deinvolverte ble utsatt for en høystråledose iløpet av kort og risikoen for uoppretteligskade var stor, sier han. Mannsverk kunne ikke annet enn å vurderedet verst tenkelige scenarioet.

- Jeg kan ende opp med at jeg flyr dagetter dag og slipper bomber, og jeg nårfaktisk ikke å tenke over det før skaden ergjort. Tanken var sterk nok til at det triggeten veldig viktig brikke. Jeg var oppriktigredd for konsekvensene. Mannsverk og flere av hans kolleger kjentepå de samme bekymringene og valgte åforfølge disse i fellesskap. En åpen linjeblant kollegene resulterte i en grundigmental forberedelse før avreise til Kreta.

Han snakket også med profesjonelle omerfaringene de hadde gjort seg.Ifølge Mannsverk handler det om hvorman legger lista.- For meg gikk det litt på å følge mageføl-elsen. Hvis jeg kjente nakkehårene reiseseg og følte noe var skikkelig ubehagelig,skulle jeg ta den følelsen på alvor. Det be-tydde ikke at jeg nødvendigvis kunneslippe det oppdraget. Men jeg måtte tadet på alvor, og fortelle andre om det slikat vi kunne diskutere det i fellesskap. Så kommer dagen der den mentale for-beredelsen skal settes på prøve. Allerede på første oppdrag over Libyaskjer det, sier Mannsverk.- Bombene forlater flymaskinen og et liteminutt senere eksploderer de i målet ogjeg kjenner at jeg blir glad! Og jeg somhadde et nøytralt forhold til partene? Jegskulle jo ikke bli hverken glad eller leimeg! Man har et nøytralt forhold tilpartene, så i en tenkt situasjon på jobbder nede ville det å treffe målet ikke skapenoen følelser. Ikke fordi man er kynisk,men fordi man er nøytral, sier han. Så hvorfor blir man glad?

– Den følelsen kan være tung å ta medseg, om man ikke skjønner hvorfor. Man

kan begynne å lure på om man er enkaldblodig lystmorder. Og når man harkjent på den samme følelsen etter mangeoppdrag kan man forstå hva det kan gjøremed deg i ettertid, sier Mannsverk.- For meg gjaldt det da å stoppe opp og latankene komme, for å finne ut hvorforjeg ble glad. Det var også flere som uttryktedet samme. Og svaret var ganske enkelt:Frykten for å gjøre feil er så stor at manblir glad når bombene treffer. Grunnenvar rett og slett at alternativet til å treffedet rette målet var så mye mye verre.

- Vi var gode på å ta vare på hverandre.Vi støttet hverandre på bakken og i luftanår vi skulle ta vanskelige avgjørelser, sierhan.Ved forhåndsplanlagte oppdrag satt

Mannsverk og kollegene og diskuterte,presenterte bekymringer og støttethverandre. De dynamiske oppdragene varvanskeligere å forberede seg på, da områdetog hva som skjedde der var uvisst førflyturen. - Du har myndighet i cockpit til å slippebomber og ta liv hvis du kan følge ensjekkliste. Er alle punktene tilfredsstilt skaldu slippe våpen. Det er ganske mye ansvar.Det er slitsomt, sier han.

Bjørn Mannsverk


:portrett:

19

- Hvis man føler at noe skurrer når maner lufta, så kan man tenke: hvor viktig erdet å slippe denne bomba nå? Kan manla det være? Det krever mye mot til å lavære, sier Mannsverk.

En dag flyr Mannsverk og en kollegalangt sør for Tripoli over fjellheimen.Mannsverk ser det blir skutt på bakken,ser etter noe artilleri, men finner det ikke.Han ser noen kjører rundt omkring påbakken, og i nærheten av noen hus serhan noe som ser ut som missilskytendekjøretøy. Han spør piloten i flyet ved sidenhva han ser på bakken - uten å si noe omhva han selv ser. Piloten får punktet forobservasjonen. Han er usikker på hva hanser. Da lar være å slippe våpen.Tilbake på basen ser de på filmen fra

turen på en 50 tommers skjerm. Manns-verk hadde hatt rett i det han så. Dennegangen.

- Men vi to sammen var ikke sikker ilufta og lot målet være. En annen gangkan det være motsatt og vi velger å angripenoe vi trudde var et legitimt mål, mensom ikke var det. Det kan være tungt levevidere med, sier han.- Men man kan jo ikke forvente av vi kangjøre alt hundre prosent riktig hele tida.For det første er det en teknisk faktor idette. Teknologi blir aldri hundre prosentsikkert. Det finnes en statistisk mulighetfor at bombene kan bli feilstyrt og treffernoe annet enn de skulle. For det andre erdet jo også den menneskelige faktoren,selv om vi trener og trener, men menneskergjør feil, det er vår natur. - Det er derfor jeg håper vi kan ta dissedebattene om feilbombing i forkant, sierhan.

- For de kommer. Den menneskeligefeilen kommer. Forskjellen på kon-sekvensene av feil er store. For en soldatmed gevær som ser feil i Afghanistan vilkonsekvensen være at en sivil afghanerblir skutt, som i seg selv er svært trist. Nårdu befinner deg over Tripoli, en millionbymed tett i tett med hus, vil effekten kunnevære svært annerledes. Hva om vi trefferet sykehus eller en barnehage, kon-sekvensene er så mye, mye større. Menfeilen er den samme, den menneskeligefeilen.

For pilotene i Libya kunne effekten avfeilbombing ha enorme ringvirkninger.- En ting er at man kan risikere drepeuskyldige mennesker, en annen ting er atdu faktisk kan velte hele konflikten. Dersom

du bomber en ambassade eller en moskèved en feil, har du ikke bare ødelagt enbygning, du har faktisk bombet et landeller angrepet en religion. Det er viktig åsnakke om – og forstå effekten av dette.Deretter vil det være lettere å snakke omviktigheten av å bombe -eller ikke bombe,sier han.

Mannsverk er opptatt av forberedelsensom bør gjøres i forkant av en operasjon,snarere enn oppfølgingen etter den. Deter mer effekt i å være proaktiv enn å værereaktiv, mener han.Man må forberede seg mentalt, men detder er veldig individuelt, og det ligger velkanskje litt i menneskets natur at man måføle kniven på strupen før man hiver segrundt. Men det skal ikke så mye til trorjeg, man må snakke litt om folk om hvilkesituasjoner man kan komme opp i. Kjennpå magefølelsen. Forstå effekten av hvaman gjør, den utvidede effekten, sier han.

FAKTA

Operation Unified ProtectorFunksjonstid: 2011Norsk deltakelse: 2011Norsk personell: Ca. 130

FNs sikkerhetsråd besluttet å gripeinn for å beskytte Libyas befolkningi fjor da oppstanden mot diktatur-regimet til Gaddafi startet på nyåret2011

Hjemmelen for å sette inn styrker ien slik situasjon var å finne i en FN-beslutning fra 2005, kjent som R2P– Responsibility to Protect. Resolu-sjonen er forankret i en utvidelse avfolkeretten, en følge av massakrene iRwanda i Afrika i 1994. Der blehundretusener av mennesker slaktetned i en etnisk konflikt mellom de toviktigste folkegruppene i landet. Detinternasjonale samfunnet var enmaktesløs tilskuer. Det som skjeddei Jugoslavia på slutten av 1990-tallet, var også med på å forberededet folkerettslige grunnlaget forresolusjonen.

Den allierte operasjonen hadde be-tegnelsen Operation Odyssey Dawn iperioden 21. - 30. mars. Fra 31.mars ble den ledet av NATO oghadde kodenavnet OUP – OperationUnified Protector. I alt ble det fløyet6493 NATO-tokt over Libya. Denorske flyenes bidrag var 583 tokt.569 moderne bomber, det vil silaserstyrte og GPS-styrte bomber,ble satt inn mot libyske mål. Luftfor-svarets taps- og ulykkesstatistikk varnull.

- Jeg kan ende opp med at jeg flyr dag etter dag ogslipper bomber, og jeg når faktisk ikke å tenke overdet før skaden er gjort.



Det aller siste Operational MentoringLiaison Team (OMLT) for 1. brigade iden afghanske hæren har kommethjem fra Afghanistan. 12. oktobermottok de forsvarets operasjons-medalje.- Dette er en spesiell medalje-

sermoni. I dere ser vi avslutningen pået oppdrag som har vært krevende ogsom har høstet stor anerkjennelse.Med stor profesjonalitet og dyktighethar dere fullført den siste viktigeetappen i Faryab. Ledertrøyen er nåhos våre afghanske partnere i

Maimana. De har fått solide ben åstå på takket være dere og deres for-gjengere, sa Anne-Grete StrømEriksen under medaljesermonien.Velkommen hjem, veteraner!

FOTO: HEGE KOFSTAD

En spesiell medaljesermoni


22

Kompani 3 hadde slått leir vedbyen El Hebarryie, da de fikk enforespørsel fra troppssjef NilsMelby, om ti frivillige kunne blimed til byen Chebaa oppe ifjellene, litt under to dagsmarsjerunna.TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: PER MORTEN BJØRNSTAD

Til tross for at det bare var noen få ukersiden de ankom Libanon, hadde soldatenei kompaniet allerede opplevd bombekas-terangrepet ved Khardalabroen, og etkraftig PLO-angrep i Kaokaba. - Vi var litt oppskaket etter skyteepisodenevi hadde vært med på tidligere, så vi gikksom på eggeskall. Men i hvert fall meldtejeg og ni andre oss frivillig til å bli medopp i denne byen, sier Per Morten Bjørn-

stad. Med sine 19 år var geværmannBjørnstad kompaniets yngste, og kom rettfra endt førstegangstjeneste. I løpet av dagen 9. april pakket de sakenesine og begynte marsjen oppover langselven innover og oppover i dalen.

- Vi gikk på et tråkk oppover langselven. Oppdraget var å sjekke forholdeneder oppe, være en rekogniseringspatrulje.Stemningen var ganske spent, for vi antejo ikke hva som kom til å møtes oss. Vihadde minesøking hele veien for vi vissteikke om veien var minelagt, sier TerjeCarlsen, som også var geværmann itroppen. Utpå kvelden kom de til en olivenlund,og bestemte seg for å slå leir for natten. - Vi satt opp telt, og skulle slappe av litt,men dette var litt opp i fjellene så det blekaldt da sola forsvant. Men vi hadde ikkenoe å fyre med, og kunne ikke like godthugge opp et oliventre, men vi fyrte nåopp med tørrsprit, og prøvde å få varmeni oss, sier Carlsen. Neste morgen fortsatte ferden mot Chebaa.Byen ligger på to tusen meters høyde,godt bortgjemt i et trangt dalføre, ogklamrer seg opp etter fjellsiden med stup-

bratte veier - en vakker by, kjent forfruktdyrking. - Det første tegnet på at vi nærmet oss varat vi kom til noen hus, hvor folk sto påhustakene og så på oss. Vi visste ikke hvavi skulle tro, sier Bjørnstad. - For å væreærlig var vi var nok ganske nervøse. Ved en mølle nede ved elven satt en mann.- Han var veldig entusiastisk, minnesBjørnstad, så da begynte vi å slappe av litt.Men det som ventet dem i Chebaa haddenok ingen sett for seg. - Da vi kom opp i byen var det full opp-standelse, det var helt surrealistisk, sierCarlsen.

De elleve fikk full bevertning med te, enpakke Marlboro hver og lefser med hvitgeitost. Barna i byen hadde til og med fåttskolefri for å være med på den storeeventen. Til og med byens ordfører komfor personlig å ta imot FN-soldatene. - Jeg syns de lefsene smakte helt forferdelig,men vi var jo helt overveldet av denneoverstrømmende mottagelsen og ville viseat vi satt pris på den, så jeg gjemte lefsa påinnsiden av vesten. Det var midt på dagen,og veldig varmt...jeg luktet geit i flere ukeretterpå, sier Bjørnstad. Soldatene ble plassert i privatbiler og kjørttil byens politistasjon, hvor løytnant NilsMelby ble innkvartert. Soldatene, somikke hadde med seg overnattingsutstyr,fikk bo hos befolkningen i byen. Ogsoldatene slapp å stå vakt om natten. Inn-byggerne insisterte på selv å stå vakt oversoldatene, slik at de fikk hvile ut. LøytnantNils Melby, som straks ble døpt MisterNils, ble byens maskott.

”Sitrap fra lt. Melby. Har ankommetCheeba. Stort oppstyr i byen. Møtt avskolebarn med libanesiske flagg. Hjerteligmottatt, ble vist vei til den lokale politi-stasjonen. Politifolkene var uniformerteog sa de representerte den lovlige libanesis-ke regjering. Stemningen sterkt anti-is-raelsk. Behov for forsyninger kommer

De norske maskottene

På vei opp til Chebaa

Om ett år er det 35 år siden

norske styrker ble sendt til

Libanon for å delta i FN-ope-

rasjonen i landet. I den forbind-

else skriver Sjekkposten om en

hendelse i hvert nummer frem til

gjensynstreffet for NORBATT I/

UNIFIL som arrangeres i august

2013. Er det en hendelse du

ønsker vi skal skrive om?

Gi oss tilbakemelding!

[email protected]


:tilbakeblikk:

23

senere. Innbyggertallet 12 000 - 700skolebarn,” skrev Melby i en kort ognøktern situasjonsrapport tilbake tilbataljonen.

- Det var så vidt vi fikk dra, sier Bjørnstad.For selv glade dager i Chebaa måtte engangta slutt, men det var ikke populært verkenblant lokalbefolkningen eller soldatene,som beskrev at det var som å komme tilShangrila. - Da jeg fortalte at vi skulle skiftes ut,kom det en massiv storm av protester frafolkene her, fortalte Nils Melby til intern-avisen Blue beret.

Troppen ble til og med tilbudt gratiskost og losji i ett år, hvis de bare ville bli.Historien sier derimot at når alt kom tilalt, og den nye troppen kom, og MisterNils og de ti andre satte nesa nedoverfjellsiden igjen, ble også disse soldatenetatt godt hånd om. - Opplevelsen i Chebaa er noe ingen avoss som var med vil glemme. Hendelsenvar kanskje en av de mest positive under

hele Norbatt I’s opphold i Sør-Libanon,sier Carlsen. Bjørnstad har vært tilbake i Chebaa flereganger siden 1978. - Jeg har hatt med

bilder fra den gang, og vist at jeg var herden gangen. De er nesten like glade for åtreffe oss nå, sier han. - Et fantastisk gjest-fritt folk, rett og slett.

Troppen har inntatt Cheeba og sitter på torvet med en pakke Marlboro hver, te og en lefse med hvit geitost

På vei inn i byen 10 april 1978.


- Det var som en krigsfilm23 år har gått siden Arve kom hjem fra tjeneste i Beirut. Hanhadde tilhørt en FN-gruppe på syv mann, og var eneste nord-mann i gruppa. Sammen kjørte de fredsutsendinger mellommilitsgruppene, som på sin side bombet byen sønder og sammen.Etter å ha blitt isolert i byen på grunn av flere tusen bombened-slag i døgnet - og stengte veier ut - hadde ikke gruppa annetvalg enn å akseptere situasjonen og gjøre jobben sin. TEKST OG FOTO: KATRINE SVILAND


25

- De tyngste tingene jeg var med på varnesten som å være med på en film, sierArve.- For meg er det nesten sånn at det varikke meg det skjedde med. Det har ikkenoe med frykt å gjøre, jeg var aldri redd.Det gikk gjennom en del stadier, hvor jegskjønte at ting var jævlig farlig, og så komdet til at det var en stor risk for å ikkekomme hjem derifra, og så aksepterteman den risken, og begynte å fokusere påjobben igjen. Da var ikke egen sikkerhet ihøysetet lenger, så da tenkte man som ensoldat skal tenke. Men den følelsen avuvirkelighet, det er kanskje den som sattigjen.

Bombingen var et vedvarende drønn.Hotellet ble beleiret og truffet i flererakettangrep. Ingen kunne komme deFN-utsendte til unnsetning. Det var forfarlig. Arve og gruppa forsøkte kommeseg til Kypros, men havnene, landeveieneog luftrommet var stengt. Alt var stengt.- Vi hadde heller ingen radioforbindelse,

så vi hadde ingen kommunikasjon medomverden, vi hadde ikke mye proviant, vihadde ikke strøm, ikke bensin. Det varteen god del uker. Vi satt i en jævlig dårligsituasjon et par måneder, sier Arve. Da Arve endelig ble fløyet ut i helikopterble alt svart. I det tjenesten var over huskethan plutselig ingenting. Minnene fra traumeøyeblikk kan ofte for-svinne.

I dag får Arve endelig hjelp til å takletraumene og behandling for PTSD - 23år senere. Etter flere års tung medisineringog fortrengning av problemene sine, harModum bad åpnet dørene for han. - Man prøver først å løse det selv, sierhan.- Og da jeg kom hit og skulle begynne åbearbeide traumene, så hadde jeg egentligikke noe eierskap til dem.

Finn-Magnus Borge er psykolog-spesialist ved Avdeling for angstlidelserpå Modum bad. Han sier at”traumeminnet” gjør at man får en opp-levelse av å være tett på, at det er nærme itid - det har en slags gjenopplevelse, selvom det ”bare” er minner. - Men det er ikke bare, fordi det er såskremmende. Men i stedet for å gå vekkfra minnene, som ofte er det som følesnaturlig, prøver vi her å gå nær dem, for

det er noe som ikke er ferdig bearbeidet,forklarer han.- Det er veldig ofte noe man kan føle atman burde gjort annerledes som er opphavtil minnene, ”jeg burde ikke ha gjort sånnog sånn.” Vi kan være veldig harde medoss selv, føle at man burde ha gjort noe,handlet annerledes, selv i situasjoner manikke egentlig har rådd over. I ettertid kandenne følelsen ofte forsterke seg. Det erdette som er de to hovedkomponentene ibehandlingen, å utsette se g for triggerne,og for minnene.

Ifølge Borge har de fleste som lider avPTSD som kommer til behandlingsinstitu-sjonen utbytte av behandlingen, entenstresslidelsen oppsto i militær sammenhengeller sivil.Han tror også at det er en fordel at tilbudetfavner begge grupper. De militære som er her identifiserer segofte veldig sterkt med det å være enveteran, det er et veldig sterkt samholdveteraner imellom. Det utvikler seg utepå slagmarken. Og det er veldig verdifullt,men noen går også litt vel opp i det, oghar problemer med å bli” sivilister” igjen.Det skyldes jo at krigen fortsatt foregåroppe i hodet. Så det å være i en blandetgruppe, det tror jeg er veldig sunt. Før han fikk hjelp på Modum bad harArve aldri gått i behandling.

FORTS NESTE SIDE

Fremtiden til Arve Maurcelius Aasbak ser lysere ut. Han får endelig traumebehandling 23 år etter tiden i Beirut.

”Bombingen var etvedvarende drønn.Hotellet ble beleiret ogtruffet i flere rakett-angrep. Ingen kunnekomme de FN-utsendtetil unnsetning.”


:portrett:

26

- Jeg har gått gradene i spillet hersom Forsvaret driver, for de har jo ikkenoe mandat til å drive behandling. Jeg varpå begynnelsen av 2000-tallet i kontaktmed Forsvarets stressmestringsteam somholdt til på Gaustad, og så var jeg der endel ganger, og så kom NasjonalMilitærmedisinsk Poliklinikk inn i bildet,som ble opprettet i 2005, og da var jeginne helt fra starten av. Så jeg har værtmye i kontakt med systemet. De har fulloversikt over hva jeg har gjort i disseårene - alle legebesøk, sier han.- Men du kommer ingen vei. Man måvære sin egen arkitekt. Løsningen varModum bad. Han sier oppholdet er som en 24-timersterapi.- Man er i situasjoner man unngår tilvanlig, Du er ikke vant til å ta del i et felle-skap, du har ikke kostholdsrutinene inne,du har ikke søvnrutinene, du har ikkedøgnrytmen. Her har du møteplikt ogbare det å få med seg måltidene er hel-dagsjobb, sier han.Pasientene har hver sin faste terapeut somde har timeslange samtaler med; alt blirfilmet.

- Så er det to dager til neste gang, og damå man se på båndet i mellomtiden. Deter ganske heftig, ofte har jeg ikke fått medmeg hva jeg selv har sagt, sier Arve.Psykologspesialist Borge forklarer denkonfronterende behandlingen pasientenegjennomgår.- En del ting som tidligere var forbundetmed glede er blitt veldig krevende, en delvanlige hverdaglige situasjoner. Og dethar med hva slags koblinger hjernen vårgjør, at vi blir minnet om situasjoner somhar vært vanskelige, hvor man har vært ilivsfare. Dermed er det vanlig at mantrekker seg veldig tilbake fra situasjonerhvor man føler man ikke har kontroll.Det er veldig vanlig, du kan vel kalle detet fellestrekk hos folk med PTSD, bådesivile og militære, sier han.Arve sier han fort blir realitetsorientertom han til tider føler seg utenfor. - Det er hele tiden sykepleiere som gårrundt her, og hvis de ser at du ikke er heltmed, ikke følger med i samtaler og sånneting så tar de deg ut for en prat, sier han. - For å komme videre må man erkjennelitt hvor man er også. Og jeg syns det erviktig at samfunnet og andre veteranervet om dette her, for det er ingen grunn tilå gå med bøyd hodet og skamme seg overå fortelle folk man er skadet fra tjenesteneller at man er på Modum. Her er detmasse ressurssterke mennesker. Folk harlett for å tro at det er et galehus, et asyl,men det er så langt fra sannheten mankan komme.

- Det var som en krigsfilmForts. fra forrige side

Finn Magne Borge

FAKTA

Om behandling av PTSDPosttraumatisk stressyndrom (PTSD) erdiagnosen på problemene eks-soldaterofte sliter med i årevis etter oppholdeti krigssonene. De har svært klareminner, ned til den miste detalj oglyder, lukter og opplevelser de haddekommer tilbake som skrekkscenarierog ødelegger livet.Finn-Magnus Borge er psykolog-spesialist ved Avdeling for angstlid-elser. Han har mangeårig erfaring frakognitiv behandling av angstlidelseneagorafobi, panikklidelse og sosial fobi.Her forklarer han noe av hvapasientene på behandlingsinstitu-sjonen Modum bad gjennomgår:- Når pasienten kommer hit, ber videm lage en oversikt over situasjonerde føler seg utrygge i. For eksempel ågå på kino, gå en tur i byen, den typeting, hvor du ikke har helt oversikt overomgivelsene. Du kan si at du tar meddeg en del mekanismer som du haddepå slagmarken, uten at du er klar overdet - at du er i høyberedskap, ogreagerer på ting som om du var ute ifelt. Det er disse mekanismene vi måprøve å reversere. - Ofte kan det gå et år fra man har søkttil man får tilbud om behandling. Vi vilvære helt sikre på at folk har PTSD.Ofte kan det være innslag av dis-assosiering, og da er ikke den behand-lingen vi driver med her så veldigeffektiv, når hjernen tar deg med langtbort. Du må være helt tilstede for atdenne behandlingen skal kunnefungere. Av 100 søkere er det kanskje30 som får tilbud om opphold. - To tredjedeler av alle som kommer hithar en merkbar bedring. Noen merkerbedring, andre blir helt friske. Entredjedel har ikke så mye utbytte avbehandlingen. Hvorfor er vanskelig åsi, kanskje var de ikke klar til å ta imotbehandling akkurat der og da, kanskjeman holder litt igjen. Erfaringsmessigvil de fleste prøve en gang til, og dakan man oppleve at behandlingen girresultater i den omgangen.


:aktuelt: hjemme

27

Filmskaper Linda May Kallesteinønsker å lage en film om hvordandet er å komme hjem etter å havært utstasjonert i en væpnet kon-flikt - og hvordan det er for denærmeste. Sammen med regissørAlexander Eik vil hun fortelle historien om hvordan det er åvære soldat, på godt og vondt. - Vi tror at dette er blant de historienesom er meget aktuelle, men dessverreunderfortalte. Folk flest har rett og slettingen tanker om hvordan det er å levesom soldat eller som familie til soldater.Jeg tror ikke vi som samfunn setter prispå den innsatsen, inklusiv den prisen somden enkelte betaler, ved å være i militæret,sier Kallestein. I filmen, som har fått navnet ”Fallen”,kommer en kvinnelig soldat hjem etter åha tjenestegjort i Afghanistan. Filmen tarfor seg utfordringene som oppstår i denneovergangen. - Det vi jobber ut fra nå er at hun må av-slutte sin militære karriere tidligere ennhun kanskje vil, og dermed blir kastet littbrått tilbake i sitt sivile liv. Der møter hunen verden som ikke er så obs på hennes,som ikke forstår hennes opplevelser somsoldat, og som ikke engang er særlig be-geistret for det hun står for, sier Kalle-stein.Som mange soldater i virkeligheten opp-lever også kvinnen i filmen at problemenemed å tilpasse seg det sivile livet igjen gårutover ekteskap, og relasjoner både tilektefelle og barn. Som kvinne møterkarakteren også fordommer om at hunhar reist fra mannen og spesielt barna. - Mange jeg har snakket med er skeptisktil hvorfor det er en kvinne og ikke enmann som skal spille hovedrollen i filmen,som mente at det var mer realistisk at detvar en mann. Men vi ville gjerne få fremdenne ekstra dimensjonen. Allikevel er

det ikke en film om kvinnerollen, det erikke sånn at vi kunne byttet ut hennesrolle med en annen type karrierekvinne;dette handler om å være soldat, og om åvære familien til en soldat, sier Kallestein. For å få et mest mulig korrekt bilde avhvordan det er å være en soldat i væpnedekonflikter, og hvordan det er å kommehjem til ektefeller, barn og smørkriser harKallestein og samarbeidspartner Eik gjen-nomført en rekke intervjuer med veteraner. - Vi har snakket med en god del allerede.Jeg har snakket med alt fra folk som harvært ute i Libanon til de som skal ut i tje-neste til Afghanistan igjen, og er midt ikarrieren sin. Det gjør inntrykk når du

treffer enkeltpersoner, og skjønner hvorkomplisert dette kan være, sier Kallestein.- Dette har vært en slags voksenopplæringfor meg også. Å snakke med veteraner ogderes familie, å få det innblikket inn ikonflikten i Afghanistan og hvorfor norskesoldater har vært der... Jeg har sett bilderog hørt historier i prosessen, som jegnesten skulle ønske jeg hadde sluppet,for det er så sterkt noe av det at detvirkelig brenner seg fast, og jeg har selv-følgelig en avstand til det. Det er nestenumulig å tenke på hvor mye det har berørtden personen man sitter og snakker med,som var der, har kjent lukten, hørt lydene...Men historiene er like forskjellige sommenneskene er. Det inntrykket som sittermest igjen er det av at alle har så tro pådet de gjør, at de gjør en innstats sombetyr noe, og at dét er viktigere enn denprisen de, og familiene, må betale som endel av det bildet. I høst skal Kallestein og Eik begynne åskrive filmmanus. - Fortsatt kommer vi til å snakke med endel folk. Et manus er ikke noe man bare

skriver og så har man det, man skrivergjerne flere versjoner, men vi håper på åha et såpass godt manus i løpet av høstenat en produsent sier ”ja, dette syns vi erfantastisk, vi setter i gang.” Hvis alt gårsom det skal da, så blir forhåpentligvisfilminnspillingen til sommeren. Å lagefilm er en relativt lang prosess, men medtanke på all støtten vi får rundt dette pro-sjektet, tror jeg vi kan få det til relativtraskt. Vi har fått så mye positive til-bakemeldinger fra alle vi har snakket med,sier Kallestein.

Falne på film

Linda May Kallestein

FAKTA

Linda May Kallestein er en norsk filmskaper, og har jobbetbåde som manusforfatter, regissør ogprodusent. Hun har laget fleredokumentarer, tv-serier og kortfilmer,blant annet den prisbelønte”Midtsommernattens skygge.” Alexander Eik er den mestproduser-ende regissøren i Norge i dag og har re-gissert spillefilmer, kortfilmer ogreklamefilmer. Han har blant annet re-gissert tre Varg Veum-filmer, og flere tv-serier for NRK. har også regissertmusikkvideoer for kjente artister somMorten Abel, Klovner i Kamp ogTurboneger. Alexander Eiks kortfilmFørste akt vant Amandaprisen for bestekortfilm i 2001.

”Et manus er ikke noeman bare skriver og såhar man det”


:aktuelt: hjemme

28

Grenselosers og Kurerers foreninghar hatt sitt aller siste møte. - Altmå ha sin slutt, sa leder Åge Auli. TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

- Når du har en medlemsmasse som haren gjennomsnittsalder på over nitti, såkan du si det sånn at det er naturen sombestemte at foreningen måtte legges ned.Jeg hadde bestemt meg for at når vi komtil det punktet, så skulle vi gjøre det på enordentlig måte - ikke bare dø fra en og entil vi ble borte inne i tåka. Jeg ville at viskulle ha en verdig avslutning, og det fikkvi, sier Aulie. Til sommeren hadde for-eningen fyllt 45 år.

Grenselosene overrakk resten av pengenei foreningen til ”Stiftelsen Veteranhjelp”.20 707 kroner og 69 øre ble gitt til stiftelsensom er opprettet og drevet av NVIO for åhjelpe veteraner og nærmeste pårørende,som er kommet i akutt økonomisk krise.- Fra gamle veteraner til nye veteraner,sier Aulie. - Det syns vi var riktig. Vi vet atdet er ikke noe forskjell på oss og enveteran som kommer hjem fra Afghanistan.Det er samme elendigheten. Det var ikkenoe vanskelig valg.

Aulie forteller at det var mange loser ogkurerere som fikk fysiske og psykiskeproblemer som følge av aktiviteten, mende ikke hadde samme rettigheter ettersomat de slett ikke var soldater. Derfor bleGrenselosers og Kurerers Forening opp-rettet, men først anerkjent i 1967. I seneretid har problemer blitt løst, og jobbengrenselosene gjorde blitt mer kjent. Aulieselv var bare åtte år da han og broren be-gynte å spionere på tyskerne da flyktningerog motstandsfolk skulle loses mot Sverige.Under seremonien fikk Åge Aulie utdeltNVIOs hederstegn i sølv. I tildelingstalenpåpekte NVIOs president Odd HelgeOlsen at det er mange som kan være

takknemmelige for den jobben grenselosenhar gjort. - Mens vi som har tjenestegjorti uniform har hatt et apparat i ryggen, hardere som sivilister ikke hatt noen ting, saOlsen. Det var en beveget Aulie som tokimot medaljen.

- Å få en sånn medalje fra folk som harhatt sine erfaringer fra krigshandlinger,og som vet hvilke problemer som dukkeropp etterpå , som vet hva det dreier segom, det er utrolig stort for meg. Jeg harnesten ikke ord, sa Aulie.I følge Aulie har nettopp det å få møteandre som har vært i samme situasjon, ogoppleve at man hører til, vært kjernen iforeningen.- Hugo Munthe-Kaas sa en gang at dettar om lag en uke å omstille seg fra fred tilkrig, men omstillingen fra krig til fred taret helt liv. Det er klokt sagt, og jeg pleierogså å formulere det på en litt annenmåte; en krig må betales - noen betalerkontant med at de mister livet der og da,noen betaler i renter og avdrag i form avfysiske og psykiske skader resten av livet,og så er det noen få som vinner i lotto,men de er jammen ikke mange, sier Aulie.

En gave fra gamle veteraner til nye veteraner

Bok: Grensebarn i krig De unge og glemte heltene

Mange helter fraandre verdenskrig harfått sine minnes-merker, og bindsterkeverk er skrevet omsoldater, sabotører ogkrigsfanger. Men deminste og yngste

heltene har stort sett blitt oversett.Mange barn med fare for egne liv hjalpflyktninger til å komme seg i sikkerhet iSverige. Og det var mange av dem - fraHalden i syd til Finnmark i nord.

Gjennom flere år har Jarle Elvemosamlet inn stoff fra og om grenselosene.Totalt har Jarle Elvemo intervjuet nær 60personer langs svenskegrensen. Bådenordmenn og svensker er beskrevet. Forførste gang er disse unge menneskene ogderes store innsats samlet i ett bokverk. Boken er til salgs i de aller fleste bok-handlere i landet.

Leder av grenselosens forening Åge Aulie og NVIO-president Odd Helge Olsen.


29

Stiftelsen veteranhjelp gjør det mulig å gi øyeblikkelig økonomiskhjelp til veteraner og nærmeste pårørende, som er kommet i en akuttøkonomisk krise. Stiftelsen har allerede hjulpet mange veteraner ogpårørende. NVIO vil takke alle som til nå har bidratt; denmedmenneskelige støtten er noe av det viktigste i veteranarbeidet.

NVIO gav en startkapital til Stiftelsen veteranhjelp, men stiftelsen eravhengig av nye bidrag for å hjelpe flere veteraner. Vi oppfordrer derfor til å støtte oss i hjelpen til våreveterankamerater og deres nærmeste pårørende.

Stiftelsen Veteranhjelp:Veteraner hjelper veteraner

Vær med å gi ditt bidrag til Stiftelsen veteranhjelp! Valgfritt beløp kan innbetales til kontonr. 7058.31.07302

Stiftelsen Veteranhjelp


:kontakt: med leseren

30

I leserinnlegget fra M. S. Mortensen iSjekkposten nr. 4 framkommer det enrekke sterke påstander, og noen av disseinneholder rene faktafeil som vi ønsker åkommentere. Først og fremst: Vernepliktener på ingen måte opphevet, og den harfortsatt sterk støtte i befolkningen. Se-sjonsplikten er fra og med 92-kullet faktiskutvidet, slik at alle kvinnelige så vel sommannlige statsborgere nå blir kalt inn tilsesjon det året de fyller 17.Gjennom sesjon del 1, som er en egen-erklæring som fylles ut på internett, fårhver og en i årskullet fortalt om blantannet sin helse, fysiske form og motivasjonfor militærtjeneste. Vi inkluderer dermedalle; det er ikke slik at man "må søke omå få avtjene verneplikten frivillig". Detstilles helsekrav til hvem som går videretil sesjon del 2, men det er misvisende å siat bare "eliten" blir selektert. Helsekraveneer valgt ut ifra hvilke oppdrag Forsvarethar.De som går videre til sesjon del 2, blir kaltinn til et sesjonssenter for videre seleksjon.Her gjennomgår de en helseundersøkelse,

en teoriprøve og en fysisk test. I tillegghar de et personlig intervju med en offiser.Etter en helhetsvurdering blir de fordelttil førstegangstjeneste dersom de anseskvalifiserte. Det er viktig å presisere at deskal være godt kvalifiserte i tillegg til at deogså skal være et representativt utvalg avbefolkningen. Motivasjon tillegges storvekt, men Forsvarets behov går likevelforan.De fleste typer førstegangstjeneste starteruten noen opptakssituasjon. De som blirsendt hjem fra innrykket, skal i utgangs-punktet bare være de som har hatt enforverring av helsesituasjonen eller vandelensiden sesjon del 2. Vernepliktsverket etterst-reber kontinuerlig å gjøre andelen somsendes hjem, så liten som mulig. Todeltsesjonsordning, med kort tid mellomsesjon del 2 og innkalling, er ett grep.Prosjekt GERBERA, som ser på mulighetenfor forenklet legesjekk ved innrykk, er etannet.Forsvaret svikter ikke motivert ungdom.Men Forsvaret må forholde seg til oppdragog sette krav, og motivasjon må balanseres

motandre relevante faktorer. Vernepliktsverketjobber for å velge ut de beste kvinner ogmenn til Norges forsvar, og vi gjør vårtbeste for ikke å skuffe de som er sterktmotivert til å tjene samfunnet. Vi kanalltid bli bedre, men det tar vi altså grepfor å bli.

Informasjons- og kommunikasjonsavdelingen,Vernepliktsverket

Vernepliktsverket

Forfatterene Rolf J. Widerøe og HansPetter Aass kom først over navnet TrondAndré Bolle vinteren 2010, da de somVG-journalister skrev om barnefordel-ingskonflikten mellom den marokkanskefriidrettshelten Khalid Skah og hans norske

kone Anne Cecilie Hopstock. I 2009 hentetBolle og tre andre eksagenter barna ut avMarokko og til Europa, på engasjementfra moren.Marinejegeren og etterretningsoffiserenTrond Bolle er en legende ispesialsoldatmiljøet. Han tjenestegjorde21 år i en av Forsvarets tøffeste avdelingerog var med i ledelsen i E 14, en strengthemmelig del av Forsvarets etterretnings-tjeneste. Bolle var den første siden andreverdenskrig til å motta utmerkelsen Krigs-korset med sverd for sin innsats i strid.Det som skulle være hans siste oppdrag i

Afghanistan ble skjebnesvangert. Bolle bledrept av en veibombe i juni 2010 på etISAF-oppdrag i Faryab-provinsen.Interessen for boken om krigshelten harvært sjeldent stor. Allerede samme dagsom boken ble lansert, måtte Gyldendalbestille et nytt opplag på 4.000 bøker.Boken er dessuten ikke den eneste bio-grafen om samme mann, som er kommetut denne høsten -“Trond Bolle. Alles helt,min mann” av Bjørg Gjestvang, gikk rettinn på andre plass på den generelle topp-selgerlisten da den ble sluppet, bare passertav Krigshelten.

Populær krigsheltKrigshelten er historien om en mann som risikerte alt, og om Norgesforvandling fra å være en fredsnasjon til å delta i skarpe operasjoner iverdens farligste konfliktområder.


Kampanjepris påMini maglight før kr. 250,- nå kr. 125,-Leatherman før kr. 1.100,- nå kr. 550,-

Mini Maglight

Kr 250,-Leatherman før

Kr 1.100,-

Kampanjepris på vårt restlager!Kr 550,-Nå

Kr 125,-Nå


31

Mange hjemkomne veteraner medkone og barn har ikke noe sted åtilbringe ferien. I Storbritanniahar man fått en egen hjemmesideder folk, som ønsker å støtteveteranene, kan tilby sin ofte ube-nyttede hytte til en veteranfamilie.

AV RASMUS FALCK

Eiere av hytter, campingvogner og “timeshare” leiligheter kan enkelt og greit lånebort ukesopphold på sine fritidsboliger.Ideen er å gi familien et nøytralt sted vekkfra det daglige tilholdssted og der de kantilbringe tid sammen. Her kan de så tilpasseseg de nye utfordringene med å håndterefysiske skader eller post traumatisk stress.Bak initiativet står den veldedige organisa-sjonen “Afghan Heroes”. Tilbudene blirfordelt etter veteranenes behov. Familienetil stadig tjenestegjørende eller veteraner,som har deltatt i internasjonale operasjoner,og familier til de som falt i kamp kan re-

gistrere seg.Tidligere Forsvarsminister Liam Fox varmed på lanseringen av hjemmesiden. Hanga uttrykk for at som statsråd gledet detham å se hvordan behandlingen av desom hadde pådratt seg fysiske skader blebedret. Medisinske forbedringer, bedrefysioterapi og bedrede holdninger bidrartil større muligheter for rehabilitering. Nårdet gjelder psykologisk trauma, krigensusynlige sår, gjøres det fremskritt i kanskjenoe langsommere tempo.

En av de områder der han mente det for-tsatt er rom for forbedring gjelder in-tegreringen av veteranene og deres familier.Som gammel lege med erfaring med For-svaret lærte han tidlig betydningen av å seveteranene ikke bare som isolerte individer,men som medlemmer av en familie.

Hjemmesiden har fått en fantastisk respons.Mange har stilt sine ferieboliger til dis-posisjon. Et eksempel er Club La Costa,som bl.a. driver “time-share” leilighetene“Sunningdale Vilage” på Kanariøyene. Demener at våre mannskaper i internasjonaleoperasjoner utfører en krevende jobb og

de ønsket å vise sin takknemlighet ved åstøtte veteranene og deres familier. Takketvære initiativet fikk en veteran med koneog to små barn et flott ferieopphold. Hanhadde tjenestegjort flere ganger i Afghani-stan. Sist fikk han revet av en fot.

Liam Fox mener det er frustrerende atikke mer har blitt gjort for å bry seg omfamiliene som sliter med hjemkommendeskadede veteraner. Vi har ikke tatt innover oss at dersom ikke familien er friskhar vi et problem. Nå har han innledetsamtaler med jernbane og flyselskap omå få gratis eller rabaterte reiser og reisesel-skaper til å tilby gratis pakketurer!

Gratis feriebolig!


lokalforeningene

32

Midt i september gikkårets Eurotreff av sta-belen i den gamlemilitærleiren iStavern.

- Her møtes folk somikke har setthverandre på mangeår, eller som til ogmed ikke visste at devar ute samtidig, førde treffes her. Det trorjeg mange setter prispå, sier medarrangørGisle Engevik i NVIOavd Vestfold ogTelemark.Alle som har vært utei tjeneste kan meldeseg på Eurotreff. Merinformasjon om treffetog påmelding til nesteårs treff, kan du finnewww.eurotreff.no.

På gjensyn!

I år var Norge vertsland for møtetmellom nordiske veteranorganisa-sjoner, Board of Nordic Blue Be-rets (BNBB), som ble arrangertpå Forsvarets veteransenter påBæreia.

- Det viktigste med denne konferansen erlæringsprosessen, sier BNBBs presidentBo Wranker. - Vi holder på med detsamme, men noen land har kommet lengerenn andre på noen områder, og det er ut-rolig viktig at vi får delt denne kunnskapenmed hverandre. Hvert eneste år lærer jegnoe nytt, sier han.Et viktig arbeid i alle deltagerlandene erfamiliestøtte, som ble diskutert i et egetfora under møtet.

- Norge har satt inn ekstra ressurser for åbygge opp familiestøtte på samme måte

som kameratstøtte, orienterte leder forkameratstøtte, Knut Østbøll. - I det arbeidethar vi hentet inspirasjon fra Sverige. Den

norske nettsiden kameratstotte.no, er delvisbasert på den svenske kameratstøtte-nett-siden, sier Østbøll

- Jeg lærer noe nytt hvert år

Paavo Kiljunen forklarer for president Bo Wranker.


lokalforeningene

33

Blomster til disse støvlene som har gått så langt. Mange minner ligger i denne vandringen, med 15 år i daglig tjeneste samt NijmegenmarsjenFoto: Kjell E. Olsen

Mil etter mil...

Svein Dyrvik 60 år

Lederen for NVIOTrøndelag feiret sin 60årsdag i Statsbygdgrendehus 25 August.150 gjester var med påfeiringen av jubilanten.Blant gjestene var detfamilie, venner,kollegaer i Posten ogvenner i fra styret iNvio-Trøndelag.Maten ble server avmedlemmer i fraveterankompaniet.

Vi gratulerer æresmedlem Erling Hoem med 80-årsdagen!Hoem har vært med siden NVIOs begynnelse, da forbundet var til for FN-veteranene i landet. Mye har skjedd for veteranene siden den gang, sier han.Nå fyller den tidligere generalsekretæren 80 år.- Det er en annen oppbacking for veteraner enn da jeg og Martin Vadsetstartet opp, sier han.

Engasjementet for veteranarbeid og for NVIO har ikke blitt mindremed årene, Hoem har fortsatt sterke meninger om fremtiden for or-ganisasjonen. - Jeg mener NVIO bør prioritere en enda mer lands-dekkende kameratstøttetilbud, med et godt samarbeid med det sivilehelsevesen, sier han.- Det er flott å ha kameratstøttekurs på Bæreia, men kursene kunneogså bli holdt i andre deler av Norge. Hoem ønsker et tettere nordisk samarbeid.- Det bør også ha høyere prioritet, og da spesielt det lokale nivået. Vimå finne frem til dem som trenger hjelp, og det gjelder også depårørende med det behovet, sier han.


34

FN-dagen 24. oktober 2012

Kommandant Kongsvinger festning (KF) og sjef Forsvarets veteransenter (FVS) inviterer til markering på KF onsdag 24. oktober 2012 med påfølgende lunsj på FVS Bæreia for alle veteraner. Program for dagen ved UNIFIL monumentet på KF: 1000 Innmarsj av Glomdølske Garnisons Compagnie til

UNIFIL monumentet 1010 Tale ved major Hestnes 1025 Kransenedleggelse 1030 Utmarsj av Glomdølske Garnisons Compagnie 1045 Servering av boller og brus til fremmøtte Program for dagen ved FVS: 1200 Velkommen til FVS ved Major Hestnes 1215 Lunsj for veteraner 1330 Omvisning på FVS 1400 Avslutning Alle veteraner som ønsker å delta på lunsjen ved FVS må melde seg på til resepsjonen på tlf: 62 82 01 00 eller pr. e-post: [email protected] innen torsdag 19. oktober. Alle oppfordres til å ta med Norsk !agg til markeringen.

omman KKommandant Kansenteretevvet

KF onsdag 24. okt

FN-dagen 24. oktober

ongsvinge ndant K Kongsvinger festning (KF) oerviteS) iner (FV VS) inansent

er 2012 med påob ag 24 okt o

FN-dagen 2012 tober r 2012

g sjef Fongsvinger festning (KF) oering på er til marker

følgende lunsj på FVer 2012 med på

ets arorsvvar sjef F Forsvering på

S de lunsj på FV VS

KF onsdag 24. okteia for alle vBær

am fgrorP1000

er 2012 med påob ag 24. okt o. anerr. erraneret or alle v vet

ed UNIFIL monumenor dagen vam fv Glomdølske Gnnmarsj aI

UNIFIL monumen

følgende lunsj på FVer 2012 med på

ed UNIFIL monumennisons Carv Glomdølske G

et tUNIFIL monumen

S de lunsj på FV VS

: et på KFted UNIFIL monumennie til ompagnisons C

nie til

1010 102510301045

am fgrorP

ed major Hestnes ale vTTale vansenedleggelse rK

v Glomdølske Gtmarsj aUv boller og brus til fring aerverS

ed FVor dagen vam f

ed major Hestnes ansenedleggelse

nisons Carv Glomdølske Gemmøttv boller og brus til fr

S: ed FV

nie ompagnisons Ce emmøtt

g1200121513301400

ereteAlle v

g elkommen til FVS vV

aner eretor vunsj f for vLvisning på FVS Om

slutning vA

er å delta på lunsjen vaner som ønsker

ajor Hestnes ed Melkommen til FVS vaner

visning på FVS

er å delta på lunsjen v

ajor Hestnes

S må meld ed FV VS må melde n v ved FV

S må melde

ereteAlle vseg på til r

ost: -pe etv

Alle oppfor

er å delta på lunsjen vaner som ønskeresepsjonen på seg på til r tlf

et@mileransenttererete

es til å ta med Norsk drAlle oppfor

er å delta på lunsjen vf: 62 82 01 00 eller pr: 62 82 01 00 eller prlf

.nomill.no orsda innen t o

g til markag!es til å ta med Norsk

S må meld ed FV VS må melde n v ved FV. er pr r.

. err. oborsdag 19. okt

eringen. g til mark

S må melde



35

Vi har gitt Kameratstøtte.no en liten oppgradering, for at du lettere skal finne frem ogbruke alle funksjoner.Håper den faller i smak! Legg merke rubrikken Min historie – her kan du dele din egenhistorie, eller lese andres soldat, familie, eller veteranthistorier.Vi ønsker alle nye og gamle brukere med tilknytning til internasjonale operasjoner vel-kommen til å benytte seg av vår tjeneste!

FN-marsj i Hedmark. Også dette året arrangerer Hedmark og omegns lokalfor-ening FN- marsj 24.oktober. Etter et vellykket prøvearrangement i fjor blir marsjendenne gangen registrert, og det vil bli delt ut medaljer og diplomer. Løypa er femkilometer lang og vi går langs gangveier og barnevennlige stier. Etter marsjen feiresFN-dagen med veterantreff på Thon Hotell i Elverum. Alle veteraner med familier ogandre marsjinteresserte ønskes velkommen!

Kameratstøtte.nohar fornyet seg!

Jule-kampanje

Pakkeprispå bøker!

• De forente nasjoners fredsbevarende observatøroperasjoner

• UNEF-boken • Spionene i fare

Kun kr. 300,-(Førpris: 600,-)

VI GIR DEG



36

I det første året av den nye lang-tidsplanen foreslår regjeringen etforsvarsbudsjett på 42,2milliarder kroner. Bevilgningenøkes reelt med 300 millionerkroner i forhold til 2012. Dette ernoen av de viktigste punktene.

Mer på beredskapRegjeringen foreslår å forsterke bered-skapen og den forebyggende samfunns-sikkerheten ytterligere gjennom målrettedeprioriteringer og forslag til økte bevilgningeri statsbudsjettet for 2013. Samlet betyrregjeringens budsjettforslag for 2013 enbetydelig satsing på samfunnssikkerheten:

* Nasjonal sikkerhetsmyndighet får ethistorisk løft med forslag til en bevilg-ningsøkning på over 30 prosent, blantannet med tanke på å styrke cyberfor-svaret.

* Etterretningstjenesten i Forsvaret styrkesmed 68 millioner

* Helikopterberedskapen får økte bevilg-ninger og gjøres permanent (Rygge) ogutvides slik at den fra 2013 også kanstøtte politiet direkte i væpnede ope-rasjoner.

* Heimevernets budsjett styrkes reelt med20 millioner, og Heimevernet kan øvemer og får tilført mer utstyr til personellet.

Mer til HærenHæren bevilges 97 millioner kroner mer.I tråd med den nye langtidsplanen leggerregjeringen opp til en betydelig satsing påHæren i perioden 2013–2016. Hæren vil i2013 starte justeringen av sin innretning

for å sikre økt tilgjengelighet, innsatsevneog kvalitet for nasjonal og internasjonaloppdragsløsning.Hæren vil videreføre det gode trenings-og øvingsnivået og fortsette innfasingenav nytt og moderne materiell. Hæren skalogså videreutvikle sin evne til gjennom-føring av brigadeoperasjoner.

Mer på kampflyRegjeringen foreslår å bruke 1,89 milliarderkroner på nye kampfly i 2013. -Dette ermed på å legge grunnlaget for et historiskkapasitetsløft i Forsvaret. Regjeringen for-sterker med dette sin betydelige satsingpå Forsvaret og følger opp en helt avgjør-ende del av den nye langtidsplanen, sierforsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Mer til sjøforsvaretRegjeringen foreslår en bevilgning til Sjø-forsvaret på 3 610 millioner kroner, ogstyrker budsjettet i 2013 med 87 millionerkroner gjennom bevilgningsøkning og ef-fektivisering. Styrkingen legger til rette foren økning av Sjøforsvarets øvings- ogseilingsaktivitet, noe som gir økt evne tiltilstedeværelse i nord, og økt aktivitet iBergens-området.

Kystvakten - samme som i fjor Kystvakten bevilgnes 1 002 millionerkroner, som er en videreføring av fjoråretsnivå. ”Kystvakten har tidligere fått økt sittbevilgningsnivå og de senere årsmodernisering har forbedret Kystvaktenskapasitet og yteevne,” uttaler Forsvars-departementet.

Mer til luftforsvaretForslag til reell bevilgningsøkning og internressursfrigjøring styrker Luftforsvaretsbudsjett samlet med 84 millioner kroner.Styrkingen i 2013 går til innføring og

driftsetting av maritime helikoptre ogtransportfly og å utvide helikopterbered-skapen på Rygge til også å omfattehåndhevelsesbistand til politiet. Aktivitets-nivået for øvrige deler av Luftforsvaret vili hovedsak videreføres. Transportflyet somstyrtet i Nord-Sverige er erstattet og vilbli benyttet til enkelte oppdrag i Norgeallerede i 2013.

Bevilgning til norske styrker i ut-landet 1 163 millioner kronerDa det norske bidraget i Nord-Afghanistaner trukket ut av Faryab-provinsen i 2012,vil Norge konsentrere sitt engasjement tilMazar-e-Sharif og Kabul. Norges militæreengasjement i Afghanistan vil fortsatt leggevekt på å bygge afghanske kapasiteter iarbeidet for å sikre overføringen av sikker-hetsansvaret til afghanske myndigheter.Bidrag med spesialstyrkene i Kabul formentorering av det afghanske spesialpolitieti Kabul videreføres. Ett C-130J transportflyvil være deployert til Afghanistan iminimum første kvartal 2013 og anvendesblant annet til støtte for operasjonen i Af-ghanistan, i tillegg til at flyet bidrar medtransport av gods og personell. I 2013legger budsjettforslaget opp til å videreføreøkonomisk støtte på 10 millioner USdollar til ANA Trust Fund. Norge vil itillegg videreføre tilpassede bidrag til ulikeandre operasjoner og beredskapsregistreinnenfor rammene av FN, NATO og EU.

Forsvarsbudsjettet:

Dette får de

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og stats-sekretær Eirik Øwre Thorshaug


:medlemsservice:

37

Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Einar HaarbergBreimyrsåsen 114628 Kristiansand SMob: 934 61 [email protected]

Bernt Ove RøthePostboks 3105702 VossMob: 473 72 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Forbundstyret i NVIO 2012/2014

Geografiske ansvarsområder for styremedlemmene

Kameratstøttetelefonen: 800 48 500

Mental Helses hjelpetelefon116123

Kirkens SOS815 33 300

Krisetelefon, Forsvaretsgrønne linje: 800 30 445

Hærens styrkers senter for pårørende: 800 89 520Sjøforsvarets pårørendetelefon 800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon 69 23 71 96

Røde Kors-telefonen for barn og unge: 800 33 321

Bekymringstelefonen Voksne for barn: 810 03 940Anonyme alkoholikere:911 77 770anonyme narkomane: 90 52 93 59

Hjelpetelefoner

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta, Hammerfest,Havøysund, Kvalsund, Midt-Finmark, Sør- Varanger, Tana,Trømsø

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål,Meløy og Rødøy, Harstad, Mo-sjøen, Ofoten, Troms, Ves-terålen, Mosjøen, Salten ogTMbn veteranforening

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya og Hitra,Namdal, Nordmøre, Oppdal,Romsdal, Rørås og Fjellregionen,Sunnmøre, Svalbard, Søre Sunn-møre og Trøndelag.

Bent Ove Røthe: NVIO avd Bergen, Førde, Hauga-land, Kvinnherad og Voss.Einar Haarberg: NVIO avd Aust-Agder, Kristiansand, Mandal ogLister, Rogaland

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik og Toten,Glåmdal, Gudbrandsdalen, Ha-deland, Hamar, Hedemark,Kongsberg, Valdres og Ringerrike

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker og Bærum,Drammen, Follo og IndreØstfold, Nedre Romerike,Oslo, Sandefjord og NordreVestfold, Vestfold og Telemark,Østfold og Øvre Romerrike.

President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalSteinliveien 7,3518 HønefossMob: 943 01 [email protected]

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vitil å ringe på telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer forhvem du skal komme i kontakt med, og blir viderekoblet til riktigperson. Besøk oss også på våre nettsider nvio.no og NVIOs sidepå facebook. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

Facebook og web

Styremedlemmer:

WEB

FACEBOOK

Sjekk ut NVIOsmedlemsfordeler påwww.nvio.no


:medlemsservice:

38

NVIO avd. Alta og omegn Leder: Sigurd Pedersen Aronnesvei 70, 9514 AltaTelefon: 78 60 08 51, Mobil: 99 04 22 40 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerMobil 97479965Privat [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 93 03 45 85 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 505116 UlsetMobil: 91301697Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø Mobil: 91 53 60 22, Telefon: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenTelefon: 32834649Mobil: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre Østfold Leder: Ulf Magnussen Kvartsveien 29, 1820 Spydeberg Mobil: 90 57 90 44 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 91633656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Øyvind Hartveit Øvre Fossheim 9, 6800 Førde Tlf: 99231886 [email protected] [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75754696, M: 90821766 - T (a): 75710522 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaTelefon: 61191672Mobil:[email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Arve Nilsen Postboks 138, 2201 Kongsvinger, Mobil: 41 39 93 44 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Øyvind RustenOlav Aukrusts veg 11 A2618 LillehammerMobil: 48261386Tlf:61260095 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61326370, Mobil: [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 91736198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Terje Solheim Maistuvn. 18, 9414 Harstad Tlf: 77 09 34 93, Mob: 907 75 152 [email protected] www.harstad.nvio.no

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 90 99 65 55 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61262801, M: [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44 3617 Kongsberg, Mobil: 48273922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 040 08 38Mobil: 93 24 88 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78463788, Mobil: 41573546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Asle Sund Haugaveien 145460 Husnes Tlf: 53472362 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 6, 4517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Ola van der Eynden 9710 Indre BillefjordMobil: 48185079Kontor Banak: Mil tlf. 0590 2521 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 91312731, tlf: 74270294, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Hallgeir Ramstad Holmenveien 12, 8514 Narvik Mobil: 93 21 36 96 Telefon: 76 96 07 83 [email protected]

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIO

Lokalforeningsoversikt


:medlemsservice:

39

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 90834719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

NVIO avd. Oslo Leder: Atle PaulsenRavnkolbakken 390971 OsloMob:922 99 678 [email protected]

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikKveldssolgata 78, 8618 Mo i RanaTelefon:75159789Mobil:[email protected] www.rana.nvio.no

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Eivind Hansen Pb 51, 3533, Tyristrand Mobil.: [email protected] www.ringerike.nvio.no

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og Fjellregionen Leder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 72 40 63 11 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 sandefjordTlf: 33474729, Mobil: 99793383 Fax: 33472758 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum6000 Ålesund Telefon: 70 13 19 18Mobil: 99 71 86 21 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LiePB. 0153, 9171 LongyearbyenMobil: [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Per Inge Øye 6170 Vartdal Telefon: 91 36 74 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78999469, Mobil: 99094967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, Telefon: 78 92 72 18Mobil:41 25 03 93 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Erik TorpMobil: 90645977Adresse: Gustava Kjellandsvei 73610 KongsbergMail: [email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 40029817 [email protected]

NVIO avd. Tromsø Leder: Frank Stormo Langnesvn 51B 9016 TromsøMobil: [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Svein Dyrvik 7105 Stadsbygd, Telefon: 91 61 69 20 [email protected], www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Postboks 5, 2901 Fagernes, Tlf: 61347827,Mobil: 91361870 [email protected], www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Knut Erik Jørgensen Nesjarveien 29, 3268 Larvik, Mobil: 480 13 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 46897710 Telefon: [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 91148811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Anne Mette BlixIdd, Skottene gård1765 HaldenTlf: 69196321Mobil: [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 90 56 89 92 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 10.08.2012

Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, Bygning 60Oslo Mil/Akershus

0015 OsloTelefon 94 01 22 00

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433

Fung. Generalsekretær:Thor Lysenstøen

mobil: 990 92 481e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Katrine Sviland

Mobil: 93883600e-post: [email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 91 17 63 51e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012201,

e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 94012200, e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss

Mobil: 90 87 08 85e-post: [email protected]

Helse: Geir StamnesMobil: 99 72 13 24

e-post: [email protected]

Familiestøtte: Irene Ulstein Soleimmobil: 47 35 48 01,[email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO


Returadresse: NVIO, Bygning 60, Oslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Verver du 3 nye medlemmer får du vårt nye flotte medlemsnål i «gull» eller capsm/logo

Verver du 5 nye medlemmerfår du termokrus m/logo eller drikkebelte fra Craft

Verver du 7 nye medlemmerfår du Rosendahl vannkaraffel med 6 vannglass

Verver du 10 nye medlemmerfår du en stor og praktisk bag med hvit logo

Bli medlem i NVIOObs! Bruk blokkbokstaver!

Fullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

NVIO er stadig det største veteranforbundet iNorge, med over 7000 medlemmer. Men vi vetdet finnes mange veteraner der ute, og vi vilgjerne introdusere disse for kameratskapet - ogfor arbeidet NVIO gjør for veteraner.

Men da trenger vi deres hjelp!NVIO har rekruttering som et hovedsatsings-område, og vi ønsker spesielt å nå ut til flere

yngre veteraner. Målet er å øke medlemsmassenmed 25 prosent. Vi oppfordrer derfor allemedlemmer til å verve nye veteraner i tiden frem-over!I vervekampanjen for 2012 vil det bli flere flottehovedpremier som ved slutten av åretvil bli trukket blant medlemmer som har vervet.Hovedpremiene blir en overraskelse som vi kommertil å avsløre i et senere nummer av Sjekkposten.Husk at vinnersjansen øker jo flere nye medlemmerdu verver!

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippeni postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deginn via våre nettsider -www.nvio.no

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

Verv en veteran - vinn flotte premier


Documents

Sjekkposten nr 5