HJEMS J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

5/18

VITAL JUBILANTFEIRET 150 ÅR MED

BARNEBURSDAG

VARM HYLLESTBRØNDBO-BRØDRE I DUETT

FOR SJØMANNSKIRKEN

STUDENTLIVET SETTER PSYKISK HELSE

PÅ TIMEPLANEN

Mer enn sol og varmeDET ER STØRRE MANGFOLD BLANT NORDMENN I SPANIA ENN

DET MEDIENE GIR INNTRYKK AV, VISER NY FORSKNING.

MERKELAPPER«HVILKEN FERDIGSNEKRET VINKLING har du med deg i bagasjen da?»

Sidemannen på SK4675 mellom Oslo og Alicante rynker på nesen. Jeg har nettopp fortalt ham at jeg er journalist og på vei sørover for å skrive om Spania-nordmenn.

«Hvis jeg sier jeg bor på Costa Blanca eller Costa del Sol blir jeg umiddelbart satt i bås. Merkelapper i panna, to streker under svaret, og dere vet hvem jeg er», sukker han oppgitt.

«Og hvem er du da?» spør jeg.«Da er jeg én av de som klumper seg sammen i nor-

ske ghettoer, utnytter NAV og nyter late dager på stranda. Da er jeg én av de som bare omgås andre nordmenn, drikker altfor mye øl og handler på nor-ske supermarkeder».

«Har nordmenn i Spania fått et ufortjent dårlig rykte?»

«Selvfølgelig er det nordmenn her som passer inn i disse ulike stereotypiene. Du finner det du leter etter. Men å skjære alle over én kam er både feil, forenklet og urettferdig. Vi er en like sammensatt gruppe som nordmenn i Norge.» sier han.

«Så hvem er du?» spør jeg nysgjerrig.«Jeg er småbarnspappa med lærerjobb. Jeg snakker

spansk og handler brød hos den tyske bakeren. Og jeg nyter naturligvis det varme og tørre klimaet her, som så mange andre».

Han ser ut av vinduet, og idet flyet så smått begyn-ner nedstigningen for landing, sier han:

«Så hvis du skal skrive om Spania-nordmenn, husk at mennesker er mennesker – ikke merkelapper».

INGE MØRLAND

REDAKTØR

et hjem hjemmefralangt

Foto

: Be

njam

in D

avie

s

velkommen

(8) SPANIA-NORDMENN Det gode liv langs Den hvite kyst

(18) MIN JOBB Christian Syse i Stockholm

(20) LONDON-JUBILEUM Barnebursdag for vital 150-åring

(25) MITT HJEM Heidi M. Dahl i Cape Town

(30) BRØNDBO-DUETT Varm sanghyllest til «kjerka»

(34) STUDENTENE UTE Hvordan har de det egentlig?

(40) MØTE MED … Equinor-topp Margareth Øvrum

(44) FOLK TV 2-profil Katarina Flatland

I FJOR VEDTOK Sjømannskirkens hoved-styre en styrt utfasing av telefonsalg. Alle-rede fra nyttår avslutter organisasjonen Blink-lotteriet, som har vært en av de vik-tigste inntektskildene siden 1991.

– En naturlig konsekvens av hovedsty-rets vedtak er å avvikle det innsamlings-tiltaket som innebærer flest telefonsalg-samtaler, sier kommunikasjonssjef Sissel Myklebust Mæland.

Hun understreker at selv om telefonsalg har vært en betydelig inntektskilde for Sjø-mannskirken, har nettoinntektene de siste årene gått kraftig ned. Fra 12 millioner kro-ner i 2007 til 4 millioner i fjor.

– Det er utfordrende for oss å greie å kom-pensere for bortfallet av lotteriet allerede første året. Vi er veldig takknemlig overfor alle som har kjøpt lodd fra oss opp gjennom årene, og kommer til å oppfordre loddkjø-perene til å bli med oss videre i fast giver-tjeneste.

For helt slutt på telefonoppringninger fra Sjømannskirken ved årsskiftet blir det ikke.

– Vi kan ikke avslutte for mange inntekts-kilder før vi har kompensert med nye. Inntil videre fortsetter vi derfor med telefonsalg av Sjømannskirkens populære kalender. Dette innebærer bare én telefon i året, og vi tror ikke det vil oppleves negativt å bli ringt såpass sjelden. Verving av faste givere og personlig oppfølging av eksisterende givere vil også foregå via telefon i fremtiden.  

Kommunikasjonssjef Sissel Myklebust Mæland sier videre at Sjømannskirken er i sluttfasen med å utarbeide en ny strategi for innsamlingsarbeidet.

– Individuell oppfølging og kommunika-sjon blir langt viktigere for å rekruttere og beholde givere i fremtiden. Analyser av dagens innsamlingsarbeid viser blant annet hvor vi har utfordringer, forbedrings-muligheter og utviklingsmuligheter. Ana-lysene viser også at vi har mye å vinne på å jobbe for å holde på giverne våre gjennom langsiktig relasjonsbygging. Å ringe min-dre er faktisk et viktig tiltak for å beholde givere lenger.

Hvem vinner Sjømannskirkens uhøytidelige kåring av verdens beste vaffel oppskrift i år? Gå inn på sjomanns kirken.no/vaffel før 2. november og stem på din favoritt!

aktuelt

«Å ringe mindre er faktisk et viktig tiltak for å beholde givere lenger»

HÅPER PÅ FLERE FASTE GIVERESjømannskirken avslutter salg av Blink-lodd fra 1. januar 2019.

2018

4 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

Sjømannskirken får 96,5 millioner kroner i Solberg-regjeringens

forslag til statsbudsjett for neste år. Det er en økning på 2,25 millioner kroner fra 2018. Generalsekretær Ørnulf Steen beskriver tildelingen

fra Kulturdepartementet som både «gledelig» og

«trygt».

Kommunikasjonssjef i Sjømannskirken, Sissel Myklebust Mæland.

DOBBELTJUBILEUM PÅ GRAN CANARIA I høst er det 30 år siden Sjømannskirken etablerte fast virksomhet på Gran Canaria, og ti år i nåværende lokaler ved strandpromenaden i Arguineguin. 15. til 18. november blir dobbeltjubileet markert med en rekke jubileumsarrangementer i kirken.

Fra den spede begynnelse i 1988 har Sjømannskirken på Gran Canaria vokst til å bli organisasjonens mest besøkte. I perioden 2000 til 2010 ble besøkstallet tidoblet, og i 2012 ble det satt rekord med over 100 000 innom kirken. De siste årene har besøkstallet stabilisert seg på rundt 80 000.

HALLO, NORDSJØEN!Sjømannskirken har i 40 år laget julestemning på norsk sokkel. Nå søker sjø-mannsprestene offshore frivillige medhjelpere for å dekke etterspørselen i julehøytiden.

– HVEM KAN SØKE?– Mange forskjellige. Både prester, diakoner, kateketer og andre kirke lig ansatte, men også  studen ter, pensjonister og andre lekfolk. Det viktigste er ikke utdannelse, men dannelse. Vi søker gode samtalepartnere som kan formidle julens budskap på en relevant måte.

– HVOR LENGE ER JULE UTSENDINGENE OFFSHORE?– Vanligvis fra 23. til 26. desember, men det vari-erer alt etter når helikop-trene går til og fra de ulike installasjonene. Men vi kan garantere en annerledes og spennende julefeiring.

BERIT BJØRNERUD

SJØMANNSPREST

HJEM 5

Kirken i Rotterdam har hatt en dramatisk nedgang i besøk og aktivitet de siste ti årene, ifølge region-leder Espen Inge-brigtsen.

– ALLE TALL for Sjømannskirken i Rotter-dam peker dessverre nedover. Slik har trenden vært de siste ti årene, sier region-leder Espen Ingebrigtsen ved hovedkon-toret i Bergen.

15. november skal han og utenlandssjef Jan Tommy Fosse møte det lokale kirke-rådet, staben og andre involverte i Rotter-dam for å diskutere konsekvensene av ned gangen. To av spørsmålene som skal drøftes, er om Sjømannskirken bør ha en mer oppsøkende og mobil driftsform som dekker hele Nederland, og om det finnes gode driftsmuligheter for kirkebygget i Rotterdam i fremtiden som tjener alle parter på en bedre måte.

Det ble satt ny reiserekord i 2017, med drøye 1,3 milliarder turister på reise. Det er en økning på nesten syv prosent fra året før. Frankrike, Spania og USA er de mest populære ferielandene på verdensbasis.

aktuelt

HØYTIDELIG OG HISTORISK SØNDAG 16. SEPTEMBER var en historisk dag i Pattaya. Rundt 85 gjester overvar den høytidelige seremonien med grunn-steinsnedleggelse på tomten til den nye sjømannskirken i byen.

Grunnsteinen er et stålskrin som mures inn i fundamentet som en symbolsk markering på igangsettelsen av bygge-arbeidet. I skrinet, som på mange måter fungerer som en tidskapsel, ble det lagt en bibel på norsk og thai, to av dagens aviser på norsk og thai, årets pengesedler, samt byggetegninger og tegninger fra kirkens barnegruppe. Skrinet ble deretter firt ned og plassert under gulvet ved inngangen.

Etter planen skal det nye kirkebygget stå ferdig og innflyttingsklart i april neste år, én måned før leiekontrakten til nåværende lokaler utløper.

På bildet, fra venstre, kirkerådsformann Tormod Strømmegjerde og sjømannsprest Ragnvald Seierstad.

Foto

: Thi

na A

mal

ie B

iørn

Mic

hele

t-R

osø

UVISS FREMTID I ROTTERDAMBekymringsfull utvikling i Europas største havneby.

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

6 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

SATSER PÅ SJØFOLK Sjømannskirken styrker den nyopprettede reise-tjenesten for norske sjøfolk i Europa. I oktober fikk to med arbeidere, med base i Rotterdam og Antwerpen, ansvaret med å besøke havner fra Den Helder i nord til Dunkerque i sør.

– Reisetjenesten blir en egen administrativ enhet, slik at de to med arbeiderne frigjøres for ansvar i kirkene. Erfaringene tilsier at hvis man kun har havne-vakter, blir man mer flek-sibel og får betjent langt flere båter i andre, fjernt-liggende havner hvor det ikke er sjømannskirke, sier region leder Petter Skants.

– Når det i tillegg blir stadig færre nordmenn om bord på disse båtene, må vi i Sjømannskirken ta noen nødvendige og nyttige grep for å prøve å nå flest mulig av de som er igjen.

Organisasjonen hadde en tilsvarende reisetjeneste for sjøfolk i Europa i perioden fra 1978 til 1999.

EN MER FREMTIDSRETTET DRIFTSFORM? Sjømannskirken har igangsatt et utredningsarbeid for å avklare organisasjonens virksomhet i Nederland.

– Vi ser på muligheten for å ta vare på og drive den slik at den vil være til glede og nytte i mange år fremover. Samtidig forsøker vi å organisere arbeidet slik at vi når ut til nordmenn i hele Nederland, sier fungerende sjømannsprest i Rotterdam, Lars Hana.

– Mitt håp er at de endringer som må komme kan bety noe positivt for nordmenn i Nederland, selv om åpningstidene i kirken blir redusert, og det kan bli færre gudstje-nester i Rotterdam.

Ifølge Espen Ingebrigtsen pågår det en prosess hvor ingenting foreløpig er kon-kludert.

– Konklusjonene må komme etter møtet 15. november. Sjømannskirken har alltid måtte forholde seg til endringer. Vårt opp-drag er å være norsk kirke i utlandet. I før-ste omgang er målet vårt å gjøre en så grun-dig analyse som mulig i Rotterdam. Vi skal se på grunnlaget for virksomheten, og om vi fremover er tjent med de verktøyene vi

har til rådighet i byen. Her må vi må snu på hver stein, og stille oss selv de riktige spørs-målene. Vi ønsker å informere alle parter så snart vi har kommet frem til en konklusjon. Det vi kan si på det nåværende tidspunkt er at kirken i Rotterdam vil bestå. Det er et fredet bygg. Spørsmålet er om det fin-nes gode driftsmuligheter for bygget som kan fristille Sjømannskirken økonomisk og driftsmessig i større grad enn nå, sier regi-onleder Espen Ingebrigtsen.  

Europa

60 norske menigheter bruker digital konfirmasjonsundervisning fra

Sjømannskirken. Det er en dobling i løpet av tre år. Opplegget er blant annet rettet mot konfirmanter som

av ulike årsaker ikke kan  følge den vanlige  undervisningen i menigheten.

Ark

ivfo

to: S

jøm

anns

kirk

en

HJEM 7

TEKST SOLRUN DREGELID FOTO MORTEN OPEDAL

Lever norske Spania-migranter i en norsk boble hvor halvlitere og solsenger preger hverdagen?

Doktoravhandling nyanserer bildet.

BEDRE ENN SITT RYKTE?

HOVEDSAKEN SPANIA-NORDMENN

Vi føler oss urettferdig

fremstilt i mediaTerje Aspdahl

Selv om han har travle dager med jobb og barn, trives redaktør Terje Aspdahl bedre i Spania enn i Norge. Her er han på vei for å levere ferske aviser til nordmenn i Albir.

Det er en myte at nord-menn som bor i Spania tilbringer dagene på barkrakk, eller på solseng, mener forsker Ann Elisabeth Laksfoss  Cardozo.

SPANIA

10 HJEM

 Med flip-flops, shorts og t-skjorte ser Terje Asp-dahl (51) ut som den jevne Syden-turist der han kommer gående gjennom Albirs hoved-gate på Costa Blanca.

Han passerer den norske bokkafeen og en norsk legeklinikk, før han går målrettet mot en gruppe nordmenn som sitter med hver sin halvliter.

– Hei, vil dere ha Vikingposten, spør redaktøren for ukeavisen, som etter å ha jobbet til midnatt dagen i forveien nå kan levere ut ei rykende fersk blekke.

– Ja, takk svarer en av pensjonistene rundt bordet, før han tar en stor slurk av det alkoholfrie ølet. Det smaker godt i var-men, og forstyrrer heller ikke planene for fjellturen de tre har tenkt å gå når den ver-ste heten har lagt seg.

MEDIESKAPT MYTE. Terje, og de tre pen-sjonistene er representanter for en gruppe nordmenn i Spania vi i Norge hører altfor lite om. Det mener forsker Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo ved Universitetet i Sta-vanger, som har tatt doktorgrad om norske migranter i Spania.

– Jeg mener det er en medieskapt myte at nordmenn som bor i Spania tilbringer dagene på pub eller på solstolen. Forsknin-gen min viser tvert imot at de er som nord-menn i Norge. Det er et bredt spekter av klasser, utdanning, yrker og måter å opp-føre seg på, sier forskeren.

I doktorgraden har hun bevisst oppsøkt nordmenn som skiller seg fra stereotypen. De 80 personene hun har intervjuet om hvem de er, og hvorfor de er der, befinner seg nord på Costa Blanca. Cardozo mener imidlertid resultatene kan generaliseres

til nordmenn som bor langs hele kysten av Spania.

Redaktøren for Vikingposten kjenner seg igjen i forskerens uttalelser.

– Jeg tror jeg taler for de fleste av oss som bor her nede, når jeg sier vi føler oss urettferdig fremstilt i media. I motsetning til noen turister, er det få fastboende som bruker dagene på pub. Det er langt flere som lever normale liv – enten som pen-sjonister eller yrkesaktive, sier han.

KLUMPER SEG SAMMEN. Fremstillingen av nordmenn som koloniserer Spanskekys-ten er også overdrevet. I Alfaz del Pi, som er den største norske kolonien på Costa Blanca nord, utgjør nordboerne under en fjerdedel av befolkningen.

– Nordmenn i Spania er ikke mange tatt i betraktning befolkningen for øvrig, men de klumper seg nok litt sammen. Dette skiller seg imidlertid ikke fra migrasjonen til USA rundt århundreskiftet, sier forsker Cardozo.

Amerika-farerne dannet også tette mil-jøer, sosiale klubber, skoler, kirker og egne aviser. Det norske språket var viktig for gruppetilhørighet og sosial omgang.

– I tillegg har begge gruppene til felles at de ønsket et bedre liv.

Dette var også motivet for redaktør Terje da han flyttet sørover i 2001. Han ønsket en endring fra det han syntes var et monotont liv i Groruddalen, og fra jobben i et lite trykkeri. Nå har han i stor grad fått det livet han savnet i Norge. Han er redak-tør, gift med en norsk kvinne og er pappa til en jente på fem år.

– Hverdagen kommer uansett hvor du er i verden, men jeg trives bedre her enn i Norge. Det føles friere, og har nok mye med klimaet å gjøre, sier han.

Det er en myte at nord-menn som bor i Spania tilbringer dagene på pub eller på solstolen, mener forsker Ann Elisabeth Laksfoss Cardozo.

NORDMENN

Spania er det mest populære uten-landske reisemålet for nordmenn, med over 1 millioner reiser i fjor

Den norske ambassaden i Alicante oppgir at om lag 50 000 nordmenn bor hele

eller deler av året i Spania

Rundt 15 000 nordmenn har bosatt seg i  området Costa Blanca nord, som strekker

seg fra Alicante i sør til Denia i nord

HJEM 11

HOVEDSAKEN SPANIA-NORDMENN

AKTIVE ELDRE. Klimaet er en viktig grunn også for Else (73) og Otto (74) Aasdal fra Kristiansand. De tilbringer fire måneder av året i Spania. Denne ettermiddagen tropper ekteparet opp i Sjømannskirken i Albir-Villajoyosa med frisk farge i kin-nene, og lette bevegelser i armer og bein. De kommer rett fra en fjelltur til tusen meters høyde, og skal nå hjelpe til med å gjøre i stand arrangementet «Alltid på en tirsdag». Den sosiale tilstelningen trekker vanligvis hundre nordmenn.

– Å jobbe frivillig her i sjømannskirken gir oss en tilhørighet og fast rytme, for-klarer Otto mens han og kona plasserer ut kaffekopper og fat på bordene.

I likhet med de første norske migran-tene, som kom til Spania på 1960-tallet, kjøpte lærer-ekteparet leilighet i områ-det som en økonomisk investering. Da de ble pensjonister, begynte de å tilbringe mer tid i Spania. Det er travle måneder. I tillegg til at de jobber frivillig i Sjømanns-kirken, er de med i to fjellturgrupper og to vinklubber. Otto er også med i en medita-sjonsgruppe.

– Å ligge på en solstol kan vi gjøre når vi blir gamle. Nå når vi er unge pensjonister

vil vi være aktive. Gå i fjellet, være sosiale og jobbe her i sjømannskirken, sier Otto.

GOD KONTAKT MED NORGE. Ifølge forsker Cardozo er ekteparet typiske for pensjo-nistene hun har intervjuet i sin doktorav-handling. De er aktive og sosiale og mange jobber frivillig. Hun peker på at det finnes flere titalls aktivitetsgrupper for nord-menn som drives på frivillig basis, bare på Costa Blanca nord.

For ekteparet Aasdal er det gode og sosiale livet i Spania viktig, men ikke vik-tigere enn de tre barna og seks barnebarna i Norge. Noe også Cardozo fant ut gjennom sin forskning. Hun peker på at de aller fleste pensjonister i Spania har god kontakt med barn og barnebarn hjemme. De som har brutte relasjoner forekommer, men var ikke blant forskerens informanter.

– Vi får det beste av to verdener. Vi gle-der oss til å reise hit, og vi gleder oss til å komme hjem, sier Else.

SNAKKER DÅRLIG SPANSK. I likhet med de fleste andre eldre i området, har ekteparet Aasdal gått på flere spansk-kurs. Kontak-ten med spanjoler er likevel begrenset til

enkel prat med de spanske naboene eller sidemannen på toget.

– Selv om vi har gått på mange spansk-kurs, prater vi litt sånn håndverkerspansk, ler Otto før han går bort og hilser de første ankomne gjestene velkommen til «Alltid på en tirsdag».

Ifølge Cardozo hadde alle informantene hennes mål om å lære spansk, men likevel slet mange med å lære språket.

– Forventningene om en avslappende til-værelse lot seg ikke kombinere med pug-ging. Dermed søkte de seg heller mot de som pratet engelsk eller sitt eget språk.

Ifølge forskeren blir konsekvensene av språkmangelen at en del unnlater å regis-trere seg i kommunen, omregistrere bilen, skaffe seg spansk sertifikat og å betale skatt. Videre kan eldre plutselig sitte uten rettigheter, både i den spanske og norske eldreomsorgen. Samtidig understreker for-skeren at for de aller fleste byr det ikke på problemer å leve på siden av det spanske storsamfunnet.

– De fleste lever gode sosiale liv i kon-takt med andre nordmenn og utlendinger i samme situasjon, og de aller fleste tjenes-ter finnes på norsk.

HOVEDSAKEN SPANIA-NORDMENN

– Ved å jobbe frivillig i Sjømannskirken finner vi en tilhørighet og en fast rytme, sier Else og Otto Aasdal.

12 HJEM

Hjemme snakker min kone

og jeg spanskHårek Ingebrigtsen

MANGE HELSEARBEIDERE. Sammen med Sjømannskirken, to skoler, eiendoms-meglere, advokater, tannleger, leger og fysioterapeuter er Centro Asistencial Nor-uego (CAN) en av de mange norske bedrif-tene i området. På rehabiliteringssenteret eid av Bærum kommune, går sykepleier Hårek Ingebrigtsen (37) tur i den frodige hagen med to av beboerne. Han er blant 35 norsktalende ansatte på institusjonen.

– Da jeg var i 20-årene hadde jeg et friår for å lære mer spansk, og det ga mersmak, sier sykepleieren som flyttet fra Oslo til Costa Blanca for 12 år siden.

Med flere norske helseinstitusjoner i området var det ikke noe problem å få jobb. Etter noen år, traff han også kjærligheten, en spansk kvinne. Nå har de en datter på to år som går i spansk barnehage. I motset-ning til de fleste nordmenn som jobber et par år i Spania før de returnerer til Norge, ser Hårek for seg å bli værende.

– Jeg føler meg integrert. Hjemme snak-ker min kone og jeg spansk, og i helgene er vi mye sammen med min spanske svi-gerfamilie. Jenta vår legger seg også etter spanske tider rundt 21. Da legger jeg meg også. Men akkurat det er nok ikke så typisk spansk, ler sykepleieren.

Sykepleier Hårek Ingebrigtsen på tur i den frodige hagen til Centro Asistencial Noruego med to av beboerne.

HJEM 13

SOM BARN I NORGE. Barna til alle arbeid-smigrantene i Spania, trenger skoler, og det gir arbeid også til lærer Anne Birgitte Johnson (42) fra Nittedal. Hun har jobbet på Den norske skole Costa Blanca i syv år. Skolen har 300 elever fra grunnskole til videregående.

– Norsk media fokuserer ofte på barn som er utsatt for omsorgssvikt i Spania, men jeg har ikke inntrykk av at det er flere barn som sliter på skolen her enn i Norge, sier Anne Birgitte. Hun har jobbet like lenge som lærer i Norge som i Spania.

I likhet med Hårek Ingebrigtsen, var også Anne Birgitte nysgjerrig på spansk språk og kultur da hun først dro til Costa Blanca.

– Jeg gikk inn for å lære spansk og bli kjent med spanjoler fra dag én, men det var vanskelig. De spanjolene jeg møtte var ikke interessert i å prate med meg som kunne så dårlig spansk, sier hun.

Etter to år dro læreren hjem til Nittedal igjen, men da enda et år hadde gått fant hun ut at hun tross alt likte livet bedre i Spania.

– Jeg savnet både naturopplevelsene og livskvaliteten her nede, som i stor grad henger sammen med klimaet, sier hun.

Utenfor klasseromsvinduet er det 28 grader og solen skinner fra skyfri himmel.

HOVEDSAKEN SPANIA-NORDMENN

Lærer på Den norske skole Costa Blanca, Anne Birgitte Johnson, har funnet seg til

rette med å ikke være fullinte-grert i det spanske samfunnet.

Her hjelper hun Ole Vareide Augestad i syvende klasse.

14 HJEM

FOR TØFT MED SPANSK SKOLE. Nå har Anne Birgitte innfunnet seg med å ikke være fullintegrert. Vennene er norske kolleger på skolen, eller venner av mannen som er fransk. Sammen har de en datter, som går i spansk barnehage.

– Vi lever nok på utsiden av storsamfunnet her, men vi føler ikke at det er et problem i hverdagen. Vi prater begge spansk så vi klarer å kommunisere med barnehagen. Om hun skal gå på spansk skole har vi ikke bestemt oss for ennå.

Ifølge Cardozo går de fleste norske barna på norske skoler,  stort sett av kulturelle årsaker.

– Spanske skoler har en gjerne en annen disiplin og faglig nivå enn norske skoler. Det er mange som prøver å ha barna i det lokale skolesystemet først, men som etter et par år flytter dem over i den norske, sier hun.

Vilde Wendel Nyberg (15), som går i tiende klasse på Den nor-ske skole Costa Blanca, gikk først på spansk skole. I fjerde klasse skiftet hun til den norske fordi den spanske ble for tøff.

– Skoledagen varte fra klokken 09–17. Da jeg kom hjem skulle jeg spise, gå på trening og så gjøre lekser. Ofte var jeg ikke ferdig før klokken var 22. Jeg fikk aldri tid til å være sammen med ven-nene mine. Det er en helt annen kultur, sier hun.

NORSK BOBLE. Mye på grunn av kulturforskjellen har heller ikke Vilde beholdt kontakten med de spanske vennene hun fikk de før-ste tre årene på skolen. På den norske skolen fikk hun imidlertid

en ny norsk bestevenninne, Malin Kvinge Aalen (15). – Jeg var så utrolig sjenert første dagen, men så kom Vilde og

bare sa «Hei». Jeg var veldig glad for at hun var så utadvendt for jeg tror ikke jeg hadde turt å ta kontakt med henne, sier Malin.

– Siden jeg akkurat hadde byttet skole var jeg superklar for å møte en ny venninne. Da Malin dukket opp bestemte jeg meg for at «hun vil jeg bli kjent med», sier Vilde og smiler.

Etter skolen ble Malin med Vilde hjem, og så visa versa. Siden da har de vært uatskillelige. Sammen trener de fotball, spiller brett-spill og jobber som frivillige ungdomsledere i sjømannskirken. De er stort sett sammen med andre norske ungdommer, selv om alle på fotball-laget er spanske, bortsett fra dem selv.

– Vi liker dem godt, men vi er bare forskjellige og har ulike inter-esser på fritiden. De er kanskje litt mer gale enn oss på en måte, sier de og ler.

OK Å VÆRE HARRY. Tilbake på strandpromenaden i Albir er redaktør Terje Aspdahl straks ferdig med avisutdelingen. Som vanlig har alle samtaler i løpet av dagen vært på norsk, men han har hverken sittet på solsengen eller på pubkrakken.

– Joda, jeg og mange nordmenn med meg er kanskje ikke full-integrert i det spanske miljøet, men det betyr ikke at vi er skikke-lige folk. Om de i Norge vil kalle meg harry fordi jeg bor på Costa Blanca, så velbekomne. Da er jeg i så fall veldig fornøyd med å være harry!

Bestevenninnene Vilde W. Nyberg og Malin K. Aalen er med som frivillige ungdomsledere i Sjømannskirken.

Ofte var jeg ikke ferdig med leksene før

klokken var 22Vilde Wendel Nyberg

HJEM 15

T rine Færevåg (60) fra Stokke i Vestfold har jobbet som sjø-mannsprest på Costa Blanca i fem år. Bare i hennes «sogn» bor

det om lag 15 000 nordmenn. – De norske miljøene kan på mange

måter sammenlignes med en gjennom-snittlig norsk småkommune. Vi har eldre og yngre. Arbeidstakere og uføre. Vi har de som lever «det gode liv», og vi har de sliter, sier Færevåg.

DE SOSIALE. På de sosiale tilstelningene i Sjømannskirken i Albir, møter sjømanns-presten mange av de som har fått en bedre og enklere hverdag etter at de flyttet til Spania.

– Det varme og stabile klimaet gjør underverker for helsen. Mange eldre sier de lever et mer sosialt og aktivt liv her enn i Norge. I sjømannskirken møtes de for å spise vafler, spille boccia, dra på fjellturer eller delta på gudstjenester.

Færevåg peker også på at i et samfunn hvor rundt sju av ti er eldre, føler nok mange seg yngre enn det alderen skulle tilsi.

– Mitt inntrykk er at for mange eldre er det livsfremmende og foryngende å opp-holde seg her, sier sjømannspresten.

DE USYNLIGE. Det gode livet under pal-mene på Costa Blanca har også en skygge-side. En skyggside Sjømannskirkens med-arbeidere kanskje ser mer til enn andre nordmenn som bor i området. Trine Fære-våg er forsiktig med å oppgi tall eller vise

til enkelttilfeller som igjen kan mistolkes som et generelt problem.

– Bak tallene i statistikken skjuler det seg ikke nødvendigvis bare alvorlige livs-kriser, omsorgssvikt og saker knyttet til rus og psykiatri. Noen har behov for å møte noen som er tilstede for dem, sier Færevåg.

Likevel ser hun en tydelig trend at stadig flere eldre blir pleietrengende og isolert.

– Mange av disse har bodd i Spania lenge, og er utenfor alle norske velferdsordninger. De dro gjerne ut da de var unge og spreke pensjonister, men så har de gradvis mistet sitt nettverk, både i Spania og i Norge, sier Færevåg.

Sjømannskirkens medarbeidere går ukentlig på syke- og hjemmebesøk.

– Vi ønsker å tilby et fellesskap, gi støtte og råd. Vi bidrar også med praktisk hjelp, da de fleste ikke behersker spansk, og vi tilrettelegger slik at de kan nyttiggjøre seg av hjelpeapparatet i Norge og Spania.

DE UNGE. På Costa Blanca bor det om lag 500 norske barn og ungdommer. Sjø-mannskirken i Albir har et eget tilbud rettet mot disse, og oppslutningen er god. Men det er stor utskifting i miljøet. De fleste bor her gjerne i ett til fem år.

– Norske barn i Spania har det i all hoved-sak veldig bra, men det vil alltid være noen som får større utfordringer enn andre. Noen foreldre har også nok med å takle sin egen hverdag, og klarer ikke å følge opp barna sine på en god måte. Akkurat som i

I SOL OG SKYGGENordmenn som sliter på Costa Blanca nord er usynlige for

de fleste som bor der, men ikke for Sjømannskirken.

TEKST SOLRUN DREGELID FOTO MORTEN OPEDAL

HOVEDSAKEN SPANIA-NORDMENN

Sjømannsprest Trine Færevåg trives blant nordmenn i Spania, og er glad for at kirken er et naturlig møtested for flere generasjoner.

16 HJEM

Norge, sier Færevåg.Da Sjømannskirken for et par år siden

rapporterte om en økning i antall norske barn i Spania som lider under omsorgs-svikt, resulterte det i store medieoppslag om barns oppvekstsvilkår i utlandet. Men det vanket også kritikk til Trine Færevåg og hennes kollegaer fra enkelte som mente Sjømannskirkens utspill stigmatiserte norske familier i Spania.

– Hvert barn som opplever dette er ett for mye. Vi kan ikke unnlate å fortelle om

de utfordringene vi ser, da svikter vi disse barna og vårt oppdrag som norsk kirke i utlandet, mener hun.

I Albir benytter de seg ofte av «Familie-veiviseren», Sjømannskirkens lav terskel-tilbud for norske barn og deres foreldre i Spania.

– Det å ha en hjelpeinstans vi kan anbe-fale og samarbeide med, har vært nyttig for oss. Vi skal jo være her for alle, både de som har det bra og de som av ulike grunner sliter, sier sjømannsprest Trine Færevåg.

SJØMANNSKIRKEN I ALBIR-VILLAJOYOSA

Et kirkelig, kulturelt og sosialt møtested for nordmenn på

Costa Blanca siden 1979

Har virksomhet i egne lokaler i Albir og i Minnekirken tilknyttet ferie-

og helsesenteret Solgården i Villajoyosa

Om lag 50 000 besøkende i fjor

Vi ønsker å tilby et  fellesskap, gi

støtte og rådTrine Færevåg

HJEM 17

HJEMLENGSEL1/4

SAVNER MINSTJeg er ganske fornøyd

slik det er

SAVNER MEST Å gå på ski

«EN SANN DIPLOMAT ER EN SOM TENKER SEG OM TO GANGER FØR HAN IKKE SIER NOE», SA WINSTON CHURCHILL. CHRISTIAN SYSE ER IKKE HELT ENIG.

Norges mann i Sverige

/ min jobb /

CHRISTIAN SYSE

Alder 56 år Sivilstatus Gift, tre barn

Fra OsloJobb  Norges

ambassadør til Sverige ved ambassaden

i Stockholm

TEKST INGE MØRLAND FOTO JESSICA LUND

– Kjenner du deg igjen i Winston Churchills ord om diplomatiet?– Jeg er enig med salig Winston i mye, men ikke her: Mitt oppdrag er å være aktiv og utadrettet, og bidra til det omfattende samarbeidet mel-lom Norge og Sverige. Da kan man ikke være tyst.

– Hva er din hovedoppgave som Norges ambassadør i Sverige? – Det er å være regjeringens repre-sentant her. Min jobb er å fremme norsk-svensk kontakt på alle plan, støtte næringsvirksomhet og kultur-samarbeid, tilrettelegge for besøk av statsråder og lede det samlede arbei-det på ambassaden.

– Hvilke egenskaper er viktigst i jobben din?– Å sette seg inn i landet man tjener i, være opptatt av kulturhistorien, kan man si, men også ha presis kunnskap om norsk politikk og samfunnslivet i Norge. Man må være nysgjerrig på mennesker og verdsette sine egne kolleger slik at alle bidrar på best mulig måte.

– Hva gjør du når du lengter hjem? – Vel, min kone bor fremdeles i Oslo, selv om jeg tror nok hun vil flytte

over etterhvert. Men avstanden er ikke stor, og jeg får heldigvis sett familien ofte.

– Hvilket forhold har du til Sjø-mannskirken? – Jeg har besøkt flere rundt om i ver-den, også New York-kirken da den fortsatt lå i Brooklyn. Et av de fineste besøkene var faktisk til hovedkonto-ret i Bergen da jeg var aspirant i den første tiden min i UD. Det fortalte så mye om Norge i utlandet. Sjømanns-kirken har en stolt fortelling og sam-tid, det er et samlingssted som gir en kirkelig, kulturell og nasjonal for-ankring for nordmenn som flytter utenlands. Kirken er dertil en viktig partner for ambassaden i Stockholm, både i samarbeid om arrangementer og når det oppstår krisesituasjoner som berører nordmenn.

– Hvilket råd vil du gi til andre som ønsker å jobbe i utlandet?– Forsøk, og du vil bli rikere i sinn.

– Hva gjør du om ti år? – Det er vanskelig å si siden jeg er del av utenrikstjenestens beord-ringssystem. Forhåpentligvis er jeg fremdeles i tjenesten. Det vil jeg være stolt av.

HJEM 19

I en travel by hvor alle språk snakkes og alle religioner møtes, er det godt å komme «hjem» til noe kjent og kjært. I høst feiret

den norske Sjømannskirken i London 150 år.TEKST TONJE IVERSEN FOTO NINA RANGØY

JUBEL OG JUBILEUM

om, la oss danse. Kom, la oss klappe, synger sjømanns-prest Ellen Marie Skilling-stad og kateket Randi Lang-kaas, som leder an til sang og dans idet foreldre og barn entrer Sjømannskir-

ken i London. Både små og store glemmer fort all blygsel og hiver seg med. Noen med egenkomponerte piruetter.

Det er familiedag i sjømannskirken, en ordentlig bursdagsfest for jubilanten som feirer hele 150 år. En imponerende alder, det er alle barna enige om. Ingen av dem kjenner noen som har blitt så gammel.

REBUSLØP. Men dagen i dag handler ikke bare om fest og ballonger, men om sam-hold, vennskap, historie og kunnskap. Det er nemlig mye historie knyttet til sjø-mannskirkens virke i London, og for at alle skal bli bedre kjent med bursdagsbarnet, deles barn og foreldre inn i grupper som besøker fem ulike rebusposter.

Utenfor sjømannskirken, i strålende september-solskinn, står regionleder Espen Ingebrigtsen klar med spørsmål.

– Hvor er det tryggest? Er det hjemme? Alexandra (8) nikker, det er hjemme hun

føler seg tryggest. – På skolen! Sier venninnen, Tora (10). Isabella (5) bare snur seg og klemmer

hardt rundt mamma, Assia Stephansen. Sjømannskirken kom til London i 1868

og dagens kirkelokaler ble innviet i 1927. I  krigstiden var dette den tryggeste plassen for Kong Haakon VII som måtte rømme fra nettopp hjemmet sitt, og landet sitt, for å søke dekning i England og i London.

– Kongen kom til sjømannskirken hver søndag under krigen, her var det tryggest for han, forklarer Espen Ingebrigtsen.

VARME HJERTER. Det lukter vafler i kirken. De søte hjertene er helt klart en favoritt, noe mange gir utrykk for når de får i opp-gave å skrive på en hjerteformet lapp hva de liker best ved det norske fellesskapet i

LONDON 150 ÅR

20 HJEM

London, og henge den i «fellesskapstreet» som er satt opp i et eget rom i kirken. De voksne er også med. «Det er som å komme hjem til bestemor». «Varmen fra de som jobber her», «Alle smilene og sunn mat, og at man kan snakke norsk!» Noen av lap-pene er skrevet på engelsk, flere er nemlig fra et annet land, men gift med en nord-mann. «Getting exposure to Norwegian culture and food» står det i et rosa hjerte. «Very welcoming church» i et annet.

Assia er fra Bulgaria og gift med Jon Stephansen fra Norge. Hjemme snakker hun bulgarsk med de to døtrene, mens Jon snakker norsk med dem. På skolen snakker jentene engelsk, forklarer Assia.

Sjømannskirken betyr mye for familien.– Det er så godt samhold, alle er så venn-

lige. Jentene lærer også mye om norsk kul-tur her, og så spiser de masse vafler.

Ektemannen Jon sier de har gått i sjø-mannskirken regelmessig i flere år nå.

– Det ble særlig viktig etter at vi fikk barn. Det er fint å kunne vise dem norsk historie og kultur, det er også en fin avslut-ning etter en hektisk uke. Barna gleder seg alltid til å dra hit og til å møte vennene de har fått her.

KAPTEIN OG SKIPPER. Nesten like popu-lært som å spise vafler er det å leke skipper i den delen av kirken som kalles kirkeskipet.

(1) Rebusen er i gang. Region-leder Espen Ingebrigtsen forteller deltakerne om Kong Haakon VII sitt forhold til Sjømannskirken.

(2) Assistent Mattis Moviken gir barna en ny oppgave.

(3) Generalsekretær Ørnulf Steen deler ut gullmedaljer til alle som fullfører rebusløpet.

(4 og 5) Sjømannsprest Ellen Marie Skillingstad lar barna kjøre «båt» inni kirkerommet.

(6) Små hjerter med gode ord om sjømannskirken henges opp på «Fellesskapstreet»

LONDON 150 ÅR

3

2

1

22 HJEM

5

4

Sjømannsprest Ellen Marie forkla-rer at i en båt er det viktig å ta vare på hverandre så man klarer oppgavene på båten sammen og kommer seg trygt i land. Sjømannsprest og for-eldre er kapteiner som drar barna på matter som sklir lett over gulvet. Barna fryder seg og ler høyt.

– Ble du sjøsyk nå? smiler pappa Jon til datteren.

Når alle gjestene har besøkt alle postene, godt hjulpet av representan-ter fra Sjømannskirken i både hjem-land og utland, er det tid for mat.

Etter at alle har sunget «Hurra for deg som fyller ditt år» serveres taco.

Mange benytter anledningen til å drikke Solo, den ultra-norske gule brusen. Den er nemlig ikke lett å få tak i her.

Ved et av bordene sitter Synne Clut-ten-Diesen sammen med sin britiske ektemann og deres tre barn.

– Barna setter stor pris på å komme hit. Jeg tror de syns det er litt stilig at de kan snakke norsk her, at vi ikke må reise helt hjem til Stavanger for å høre norsk, sier hun.

VIKTIGE Å MARKERE. Men ikke alle bursdagsgjestene er bofast i Eng-land, noen har reist fra Norge for å

6

SJØMANNSKIRKEN I LONDON

Etablert i 1868 i leide lokaler på et seilmakerloft i Surrey Dock. Fire år

senere sto den første sjømanns-kirken ferdig på en tomt like ved. I 1927 flyttet sjømannskirken inn i dagens lokaler, 1,5 km øst for

Tower Bridge.

Under andre verdenskrig var Sjømannskirken i London «hoved-

kontor» for sjømannskirkene utenfor de okkuperte områdene. Kirken var et sentralt samlings-

punkt for nordmenn i eksil i London, og var menighetskirke for konge og regjering i krigsårene.

HJEM 23

LONDON 150 ÅR

MEDFØLELSE OG HANDLING Det var storstilt feiring av Sjømanns-kirken i London 14.–16. september. Fra rekefest og historiske glimt på fredag, til familiedag og kulturkveld med kreativ industri og kunst på lørdag, til matine-konsert og festgudstjeneste på søndag.

Sjømannskirken har siden 1865 stått under kirkelig tilsyn av biskopen i Bjørgvin, og derfor var det helt på sin plass at biskop Halvor Nordhaug prekte på den fullsatte festgudstjenesten i London.

I talen trakk han paralleller mellom historien om Jesu medfølelse med enken som mistet sin eneste sønn og Sjømannskirkens virke.

– Medfølelse var drivkraften bak etableringen av Sjømannskirken og har kjennetegnet virksomheten i alle disse 150 årene. Nå er nøden mindre materiell og kroppslig, men ensomhet har blitt nordmenns nye eksistensielle utfordring. Student arbeidet og besøkstjenesten i Sjømannskirken er spesielt viktig i så måte, sa biskopen.

– Det er den handlende medfølelsen som er Sjømannskirkens varemerke. Sjømannskirken har omsorg for hele mennesket, og derfor gleder det meg å se at hovedsamlingen i Sjømanns-kirken i London er gudstjeneste med lunsj, utdypet han.

Og festlunsj ble det absolutt denne jubileumssøndagen. Etter gudstjenesten kunne gjestene glede seg over måltids-fellesskapet inne i leseværelset og ute på det nyoppussede parkområdet foran kirken. 97 år gamle Rolf Christophersen var en av dem. Seks år gammel bar han det norske flagget i inngangspro-sesjonen da nåværende kirkebygg ble åpnet i 1927.

– Jeg har tilbragt mange år her og vet ikke hvor mange flere det blir, men Sjømannskirken har vært og er en viktig kirke hvor folk kan møtes uavhengig av bakgrunn, sa kirkeveteranen i sin hilsen til jubilanten.

Se bilder fra jubileet på Sjømanns-kirken i London sin Facebook-side.

feire kirken i London. En av dem er Ørnulf Steen, generalsekretær i Sjømannskirken.

– Det er en glede å møte alle mennes-kene her, det er jo det dette handler om. Sjømannskirken har hele tiden hatt som hovedoppgave å møte mennesker der de er. Når vi kan bidra til at nordmenn får et fel-lesskap, da er vi glade.

Torbjørn Holt har vært sjømannsprest i London-kirken siden 2005. Han sier det er viktig å stoppe opp og markere viktige punkt i historien.

– Jeg tror vi er en sentral institusjon

i byen. Vi er et sted alle kan komme til og som mange kjenner til. Vi feirer ikke et bygg, men 150 år med møter mellom mennesker og møter mellom mennesker og Jesus.

Etter hvert blir det stille i kirkerom-met. Barna har trukket seg tilbake. Foran alteret, er det nemlig satt opp en stor skjerm som viser den norske klassikeren, «Flåklypa Gran Prix». Bursdagsfesten har vært en suksess og 150-åringen kan føle seg trygg på at det blir mange flere år med jubel og jubileum i London.

Sjømannsprestene Torbjørn Holt og Ellen Marie Skillingstad utenfor Sjømannskirken i London.

TEKST SISSEL MYKLEBUST MÆLAND

24 HJEM

Jeg opplever frem-deles mye rasisme i Sør-Afrika. Denne skulpturen

heter «Hvorfor er dine hender hvite?» Den gir

meg håp om at det stadig blir bedre, da barn ikke er

rasistiske av natur.

Musikk og sang er viktig i familien vår. Pianoet er alltid

med, og bilder av familien har også fast plass.

Jeg er helt avhengig av PC-en i jobben min og bruker den også til å holde kontakt med familie og venner. Kjøkkenet har alltid vært stedet med mye aktivitet hos oss og her sitter jeg ofte og jobber.  

Heidi M. Dahl (60) har bodd og jobbet for store internasjonale bedrifter i Europa, USA og Afrika de siste 30 årene. Siden 2015 har Oslo-kvinnen hatt adresse i Cape Town, hvor hun er leder for Innovasjon Norge sitt kontor i Sør-Afrika.

/ mitt hjem /

Cape TownHEIDI M.

DAHLLEDER

HJEM 25

PATTAYA For ti år siden flyttet Ingrid Alice Bjørnson (86) fra Sandnes til Pattaya. Hun ønsket seg et nytt og bedre liv.

– Jeg rømte ikke fra Norge, men jeg trengte en forandring, sier hun, og fortel-ler om oppveksten og livet sitt:

– Da jeg var sju år gammel ble foreldrene mine skilt. Mamma forlot oss, og pappa, som var sjømann og på reise store deler av året, kunne ikke ta seg av oss. Vi ble plas-sert på barnehjem i Stavanger hvor jeg var til jeg fylte 18 år. Det var ikke noe hyggelig sted å vokse opp, minnes hun.

Ingrid Alice giftet seg tidlig og fikk etter hvert fem barn. Da var det mye glede og moro i den store familien, men trangt øko-nomisk. For å få endene til å møtes job-bet hun som resepsjonist på et renseri på dagtid. På kveldene arbeidet hun for den lokale lampefabrikken.

Så ble også Ingrid Alice skilt. Men selv med barn og barnebarn rundt seg, føltes livet i Sandnes ensomt.

– En god venn og jeg ferierte mye i Thai-

land de siste årene. Dessverre døde han av sykdom på en av turene hit, og det var van-skelig å reise tilbake til Norge når han på en måte var igjen her nede, sier hun.

Men Pattaya ble ikke helt den samme uten hennes venn. Da bestemte Ingrid Alice seg for å gi sjømannskirken et forsøk.

– Jeg trenger ikke mange venner, men jeg trenger noen få gode. De finner jeg her, sier hun og beskriver Sjømannskirken i Pattaya som sitt viktigste holdepunkt i hverdagen.

– Jeg har det så godt her. Jeg har fått en ro inni meg som jeg ikke hadde hjemme i Norge. Mine barn er gode støttespillere, og jeg er takknemlig for at vi har et nært forhold selv om vi bor langt fra hverandre.

Hver sommer setter den spreke 86-årin-gen kursen mot gamlelandet for å være med storfamilien i tre–fire måneder.

– Da har vi kvalitetstid. Jeg bor litt hos den ene og litt hos den andre, og vi har det fint sammen. For meg er det viktig å for-telle alle jeg møter at selv om du har opp-levd mye vondt, så kan livet bli bra igjen!

NORGES HUS JUBILERER Sju år etter at Sjømannskirken i Gøteborg offisielt ble nedlagt, er det fortsatt liv i Skånegaten 16. Stiftelsen Norges Hus overtok bygningen i 2011, og driver med utleie til kurs og konferanser, samt vandrer-hjem. Kirkelige aktiviteter er fortsatt en viktig del av virksomheten. Sjømannsprest i Stockholm, Margareth Glad, holder jevnlig gudstje-nester i Norges Hus i Gøteborg.

Søndag 25. november markeres 60-årsjubileet for innvielsen i 1958. På programmet står festgudstjeneste og konsert med Sølvguttene.

hverdag

«Jeg har fått en ro inni meg som jeg ikke hadde hjemme i Norge»

– MITT VIKTIGSTE HOLDEPUNKT Ingrid Alice Bjørnson fikk livsgleden tilbake i Thailand.

Ark

ivfo

to: N

ikla

s M

aup

oix

26 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

GAVE-AKSJON PÅ NETT GA 35 000 KRONER Da sjømannsprest Pål Kristian Balstad fylte 40 år 7. september, ønsket han seg mest av alt en gave til Sjømannskirken i København, som fyller 60 år i november. Han startet en innsamlingsaksjon via Face-book, og i løpet av et par uker hadde familie, venner, bekjente og ukjente gitt over 35 000 kroner til kirkens barne- og ungdomsarbeid.

Stadig flere enkeltpersoner benytter Facebook til å støtte veldedige organisasjoner. Bare siden april har det blitt samlet inn over 90 000 kroner til Sjømannskirken via denne tjenesten.

Verden

Visste du at Sjømannskirken i Brussel har gått til anskaffelse

av fire høner? De spankule-rer nå rundt på prestegården

i  Waterloo og gir forhåpentligvis både glede og føde til

små og store på kirkebesøk.

Ingrid Alice Bjørnson trives i Pattaya, mye takket være sjømannskirken i byen.

TID FOR BASAR November og desember er høysesong for basar og jule-markeder i sjømannskirkene rundt om i verden. Arrange-mentene har titusenvis av besøkende hvert år, og flere steder fungerer basarene som en brobygger mellom lokal og norsk kultur.

De tradisjonsrike julebasa-rene utgjør også en betydelig del av det årlige driftsbud-sjettet til sjømannskirkene. Sjømannskirken i Hamburg toppet listen over den mest inntektsbringende basaren i fjor med 1,5 millioner kroner, etterfulgt av London og Genève som også bikket million grensen. Totalt kom det inn over ti millioner kroner på kirkenes julebasarer i fjor, én million mer enn i 2016.

Oversikten over årets julebasarer finner du Sjømanns-kirkens nettside. Fo

to: P

er C

hris

tian

Øst

eb

y

HJEM 27

Tre gode venninner på sjømannskirkens barneklubb «Sprell». F.v. Zelma, Henriette og Astrid.

hverdag

BLE VARM OM HJERTET HOUSTON Da sjømannskirken feiret jubi-leum tidligere i år, fikk den norske kunst-neren Eva Cecilie Hoven oppdraget med å lage en fotoutstilling med 50 bilder fra kirkens 50-årige historie.

– Jeg gikk i gang med å se igjennom gamle albumer og digitale bildearkiver. Det må ha vært over 20 000 bilder. Målet var at utvalget skulle representere både ulike tidsepoker og ulike aktiviteter, forteller Hoven.

Arbeidet med fotoutstillingen gjorde inntrykk på kunstneren.

– Jeg blir varm om hjertet. Sjømanns-kirken i Houston har vært i kontakt med utrolig mange nordmenn, både sjøfolk, fastboende og besøkende. Det er gøy å se at det er kontinuitet i kirkens arbeid. Selv om mye har endret seg i samfunnet, er mye i sjømannskirken det samme. Jeg setter i hvert fall stor pris på tradisjonene som kirken representerer og formidler, sier Eva Cecilie Hoven.

«Eiendomsmegleren anbefalte meg dette stedet. Jeg sa jeg ønsket meg et hjem uten hagestell, husmaling og snømåking.

Et sted hvor været alltid er fint og ingen naboer klager på musikken min ...»

ALBIR Henriette Bruland (9), Zelma Bjargo (8) og Astrid Kjellsen (8) er med i barne-klubben «Sprell» i sjømannskirken på Costa Blanca.

– Hei. Kan jeg intervjue dere?– Hva er et intervju? spør Henriette.– Det er når de stiller spørsmål og vi skal

svare, svarer Zelma.– Å, jaaa. Det er gøy! sier Henriette.– Jeg heter forresten Astrid. Med D.– Jeg heter Zelma. Med Z.– Jeg heter bare Henriette. – Kan dere snakke spansk?– Ikke like bra som før, fordi jeg har bodd

tre år i Belgia, sier Astrid.– Jeg kan faktisk litt italiensk, sier Zelma.– Er det sant? spør Henriette overrasket.– Ja. Pizza! svarer Zelma og ler.– Er det gøy å gå på klubb i Sjømannskir-

ken på onsdagene?– Ja, selvfølgelig, sier de tre jentene nær-

meste i kor. Det får være måte på dumme spørsmål.

– Hvorfor er det gøy?– Fordi vi er sammen med venner og fordi

det er mange morsomme aktiviteter i Sjø-mannskirken, sier Henriette.

– Astrid og jeg, for eksempel, bor ganske langt fra hverandre, men hver gang det er klubb møtes vi i kirken, forklarer Zelma.

Foto

: Pri

vat

GØY MED KLUBBHver onsdag invaderer små og store sjømannskirken.

© Glasbergen.com

28 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Mo

rte

n O

pe

dal

COLOR LINE Hver dag frakter båtene «Color Fantasy» og «Color Magic» folk og biler i skyttel-trafikk mellom Oslo og Kiel. Mannskapet sørger for at reisen skal bli god for de som reiser. Selv er de borte fra sine kjære i minst to uker om gangen. De løper mellom alle gjøremålene, og aktiviteten er høy, både på broa, i hotell og restaurant, konferanse, spa, på dekk og i maskinrom. En hel liten landsby til havs.

Utsikten underveis er vakker, og båten likeså. At det skinner innvendig og utvendig gjør seg ikke selv. Matrosene maler ute og housekeeperne polerer inne. Og en sjømannsprest som meg imponeres over de alltid smilende menneskene, noen med striper på ermet, andre uten, som også tar så vennlig imot meg om bord.

Hvorfor er jeg der? For å tilby disse fine sjøfolkene tid – tid til prat, latter og gråt. Og vi finner tid i travelheten. I en kaffepause i en krok i messa, eller i et hjørne i en skipets mange vakre salonger. Jeg er heldig som får være til stede med tid under mottoet «Lett å nå, lett å unngå».

På vei i land etter siste med -seilas var det én som ropte etter meg: «Du har gjort en  god jobb, nå har vi begynt å be alle sammen. Vi ber om at du snart kommer og seiler med oss igjen!»

Takk for turen og på gjensyn!

Postkort

Sjømannskirken i London skal for tredje vinter på rad være vertskap for Robes-prosjektet. 15 hjemløse i den fattige bydelen Southwark

får tilbud om mat og husly i kirken hver mandag

fra 3. desember til 21. januar.

– Har dere fått nye venner her?– Ja, første gang jeg møtte Henriette vis-

ste jeg ikke hva hun het. Men hun hadde navnelapp på seg og da var det jo lett, sier Zelma.

– En gutt i klassen, som gikk mye på klubben i fjor, spiste opp navnelappen sin, ler Henriette.

– Er ikke Sjømannskirken et litt rart navn på et møtested for barn?

– Jo. Hva betyr det, liksom? Vi har ikke båt en gang, sier Astrid.

– Savner dere Norge når dere bor i Spania?– Ja, jeg har veldig mange venner i Norge.

Noen ganger savner jeg kusinene mine, sier Zelma.

– Jeg har aldri bodd i Norge, bare vært på ferie der, sier Astrid.

– Jeg har nesten ingen venner i Norge fordi jeg nesten ikke har bodd der. Jeg flyt-tet da jeg var tre år gammel og da var jeg så liten at jeg ikke rakk å få så mange venner, sier Henriette.

Så er det tid for kveldsmat. Henriette, Astrid, Zelma stiller seg pent opp i køen foran kjøkkenet, hvor det tydeligvis er flere barn som kan litt italiensk.

– Pizza, pizza, pizza …

Torrevieja-konfirmanter deltok på over-nattingsleir i sjømannskirken i september.

21

LINE KVALVAAGSJØMANNSPREST

HJEM 29

30 HJEM

VARM HYLLEST TIL «KJERKA»

Thomas Brøndbo har tatt med seg store-broren Bjarne på sin nyeste låt «Heim et annet sted på jord». Og i kulissene lurer

kommunikasjonssjefen i Statskog.

TEKST INGE MØRLAND FOTO LINE BERRE

or 22 år siden sto D.D.E.-vokalist Bjarne Brøndbo (54) i studio og sang «Shanty for Sjømannskjerka» for første gang. I høst er det lillebror Thomas Brøndbo (44) sin tur til å hylle Sjømannskirken med balladen «Heim et annet sted på jord».

– Jeg håper låten kan bidra til at enda flere får øynene opp for Sjømannskirken, sier Thomas.

For selv om namdalingen har levd i den musikalske skyggen av sine to eldre brødre, Bjarne og Eskil, har også han lang fartstid i bransjen. Gjennombruddet kom da han deltok i talentshowet «Lyden av lørdag» på NRK i 2007. Siden har han livnært seg som soloartist med «folkelig voksenpop på trøndersk».

INSPIRERT I NEW YORK. Tekst og melodi til «Heim et annet sted på jord» er signert kommunikasjonssjefen i Statskog, Trond Gun-nar Skillingstad (46).

– Inspirasjonen kom etter et besøk i Sjømannskirken i New York, da lillesøsteren min var sjømannsprest i byen, sier Trond Gunnar.

Han har hatt låtskriving som hobby i mange år.– I løpet av oppholdet fikk jeg møte mange mennesker, i alle

aldre, som på ulike måter fortalte om sin tilhørighet til sjømanns-kirken i byen. Jeg synes det er fantastisk at nordmenn i utlandet har hatt slike trygge havner å komme hjem til i 154 år. Det er ikke noe vi bør ta for gitt. Derfor ville jeg lage en låt som hyller Sjø-mannskirken før og nå, sier han.

– Kunsten var å formidle det jeg ønsket med veldig få ord og unngå at det ble noe pompøse greier fjernt fra Sjømannskirken.

MUSIKK MED MENING. Trond Gunnar Skillingstad ga «Heim et anna sted på jord» til sin gode venn Thomas Brøndbo.

– Sangen gikk rett i hjertet på meg. Sjømannskirken har tid-

HJEM 31

ligere hatt en viktig funksjon for sjøfolk. Men også i dag er den viktig for nordmenn som bor, jobber og studerer i utlandet, sier Thomas.

– Å gjøre en duett på nettopp denne sangen gir ekstra mening. Vi to kan se tilbake på en fantastisk oppvekst i en trygg og god heim hvor vi fikk omsorg og hjelp, uansett hva som hadde skjedd. Slik føler jeg at Sjømannskirken også er overfor nordmenn i utlan-det, supplerer storebror Bjarne.

Men ingen av Brøndbo-brødrene har rent ned dørene i sjø-mannskirkene rundt omkring i verden.

– Jeg har bare besøkt Sjømannskirken i Torrevieja, sier Thomas.– En vennlig dame serverte både kaffe og vafler inne i kirken.

Jeg fikk ingen spørsmål om hvorfor jeg kom, eller om jeg trodde på Gud. Vi hadde en helt vanlig hverdagslig samtale, hvor jeg opp-

Heim et anna sted på jordTEKST OG MELODI TROND GUNNAR SKILLINGSTAD

Han sett i skyggen av et gammelt kirsebærtreSånne han klatra i da kroppen var medHuske vagt den gangen da han vakla stolt om bordReist ut på sjøen, han skoill sætt egne spor

Når drømma vakle og røtter skape savnEr sjømannskjerka åpen i fremmed havnNår du kjenner at verden blir for stor Da kan du kom heim et anna sted på jord

Ho e alein i en overfylt kaféI larmen av lykke renn ein tåre nedHo mått ut i verden, bort fra by’n som vart for trangNo e byen på avstand og reisa altfor lang

Når drømma vakle og røtter skape savner sjømannskjerka åpen i fremmed havnNår du kjenner at verden blir for stor Da kan du kom heim et anna sted på jord

I glede og sorg, i fryd og savnI lykkeland og ørkensandHåp og lengsel hand i hand

levde å bli tatt imot som den jeg var.Bjarnes erfaring knytter seg til konfirmasjonstiden med en

nyinnsatt prest i Overhalla.– Sverre Gustad kom rett fra jobben som sjømannsprest i Liver-

pool, en by som da var inne i en nedgangsperiode, med arbeids-ledighet, fattigdom og høy kriminalitet. Han var prest, men for-midlet sterke historier om det virkelige livet. Han er en av dem jeg møtte i oppveksten som gjorde inntrykk på meg, og han har nok farget mitt inntrykk av Sjømannskirkens arbeid og betyd-ning, sier Bjarne.

SAMSTEMTE BRØDRE. I Namsos har Thomas en gammel venn på 82 år som ofte forteller om livet som ung sjøgutt.

– Det var harde og tøffe tak. For ham ble Sjømannskirken et trygt og godt sted å komme til når hjemlengselen ble for stor. Ikke ulikt historiene vi hører fra dagens førstereisgutter og – jenter: de norske utenlandsstudentene.

Trond Gunnar er enig.– Sjøfolkene før i tiden fikk ganske brutale møter med virke-

ligheten da de unge, stolte og nervøse forlot familiene sine og dro til sjøs. Men det er ikke noe dans på roser å vokse opp i dag heller, ei heller å reise til utlandet for å studere. Det er et voldsomt press på prestasjoner, selvrealisering og vellykkethet i en verden som er stadig mer uforutsigbar. Jeg tror Sjømannskirken, på sin uhøy-tidelige og inkluderende måte, representerer noe kjent og kjært i alt det nye og fremmede, sier han.

Og sangen førte til at Brøndbo-brødrene for første gang utgir en duett sammen. 

– Bjarne har en unik formidlingsevne som passer perfekt til slike tekster. Vi har gjort noen kirkekonserter sammen tidligere, men aldri vært i studio og spilt inn låter før, sier Thomas.

– Jeg ble glad da Thomas spurte om jeg ville synge duett med ham, og enda bedre da det var en så bra låt med et veldig fint inn-hold, sier storebror Bjarne, som ikke har gjort mange duetter i sin karriere.

– Men denne låten innbyr til det, og stemmene våre står veldig godt til hverandre.

JULEKONSERT I LONDON. 17. november tar Thomas og Bjarne Brøndbo en svipptur til England sammen med låtskriver Trond Gunnar Skillingstad. Målet er ikke å invadere de britiske hitlis-tene eller en fremtidig utenlandslansering for duoen.

– Lillesøsteren min er sjømannsprest i Sjømannskirken i Lon-don nå. Hva er vel bedre enn å holde en julekonsert der og urfrem-føre «Heim et annet sted på jord» for Ellen Marie og de andre nor-ske som bor i storbyen, sier Trond Gunnar Skillingstad som gleder seg til å oppleve enda en sjømannskirke på nært hold.

– Så kan vi etterpå skryte av at vi har vært i to sjømannskirker hver, avslutter Thomas Brøndbo.

32 HJEM

SOMMEREN 2016 vedtok Sjømannskirken å legge ned driften i New Orleans etter 110 år. Årsakene var et lite og aldrende norsk miljø og nedadgående besøkstall over lang tid.

Lokale krefter ønsket å videreføre arbeidet i Prytania Street. I februar i fjor inngikk de en avtale med Sjømanns-kirken sentralt, og etablerte «Scandinavian Jazz Church and Cultural Center».

Målet var å drive kirken og gjestehuset videre under nytt navn, og ha et bredt tilbud innen kultur og guds-tjenester, både på norsk, svensk og engelsk. Halvannet år senere er gleden snudd til skuffelse. Nylig ble det kunngjort at jazzkirken stenges i desember og legges ut for salg på nyåret.

Jan Mikalsen, formann i det lokale styret som overtok da Sjømannskirken trakk seg ut, sier til lokalavisen The New Orleans Advocate at driften ikke er bærekraftig, til tross for de beste intensjoner både fra frivillige og andre støttespillere.

– Å stenge dørene har vært en vanskelig, svært følelsesmessig og smertefull beslutning, sier Mikalsen.

Egersund-mannen er president i selskapet Marine Technologies i New Orleans, og en av kirkens mange-

årige støttespillere. Han la ned en betydelig innsats for å få overført eiendommen til lokale krefter slik at møtestedet kunne bestå.

«Når jazzkirken stenger etter bare halvannet år i drift, markerer det en dyster avslutning på de lokale anstren-gelsene for å holde liv i kirken», skriver avisen The New Orleans Advocate.

I følge Jan Mikalsen vil kirkens arrangementer fort-sette som planlagt ut året. Det blir jazzgudstjenester første, andre og tredje søndag i måneden, samt en norsk gudstjeneste, med besøk fra sjømannspresten i Houston, 28. oktober. Det tradisjonsrike julemarkedet «The Scandinavian Festival» blir arrangert for siste gang 2. og 3. november.

I avtalen som ble inngått med Sjømannskirken i fjor, står det at dersom «Scandinavian Jazz Church and Cultural Center» ikke viser seg å være levedyktig, blir det lokale styret fritatt for sitt engasjement og kirken vil bli lagt ut for salg. Inntektene tilfaller da Sjømanns-kirken. Eiendommen er taksert til rundt én million amerikanske dollar, og huser både boliger, kapell, gjestehus og en romslig hage med svømmebasseng og lekeplass.

STENGER I DESEMBER Kroken på døren for «Scandinavian Jazz Church and Culture Center» i New Orleans.

TEKST INGE MØRLAND FOTO DANI MOUSER

HJEM 33

25 000 nordmenn studerer i utlandet. Hvordan har de det egentlig?

TEKST INGE MØRLAND ILLUSTRASJON RASMUS JUUL

KREVENDE STUDIE HVERDAG

or første gang er norske utenlandsstuden-ter inkludert i den store helse- og trivsels-undersøkelsen for studenter, SHoT 2018.

– Det positive er at utenlandsstudentene stort sett er relativt fornøyde med studi-ene, de har god fysisk helse og de trives i byene sine. Men alt i alt er det lite oppløf-

tende lesning, sier Hanna Flood.Hun er president i ANSA, organisasjonen for nor-

ske studenter i utlandet, og har gransket tallene i rap-porten nøye.

For selv om undersøkelsen i stor grad viser tydelige fellestrekk mellom studenter i Norge og norske stu-denter i utlandet, er det noen punkter utenlandsstu-dentene skiller seg ut. 27 prosent oppgir at de sliter med alvorlige psykiske symptomplager, mens 32 pro-sent sier at de ofte føler på ensomhet. Undersøkelsen avdekker også at alkohol, narkotiske stoffer og bruk av prestasjonsfremmende midler er mer utbredt blant studentene i utlandet enn i Norge. Utenlandsstuden-tene opplever i tillegg oftere seksuell trakassering.

– Alle disse funnene er alvorlige og bekymrings-fulle, og må tas tak i umiddelbart, mener Hanna Flood.

IKKE BARE NEGATIVE FUNN. Sjømannskirkens stu-dentprester deler ANSAs bekymring, og mener det er viktig å ta utfordringene som undersøkelsen belyser på alvor. Samtidig er de opptatt av å nyansere bildet av at utenlandsstudentene har det mye verre enn stu-dentene i Norge.

– Ensomhet og psykiske vansker er et økende sam-

funnsproblem blant unge, uavhengig av hvor eller hva man studerer, sier Kristoffer Lønning Tørressen, sjø-mannsprest i Australia og New Zealand.

– Høye negative tall er alltid urovekkende, og jeg ønsker på ingen måte å bagatellisere disse, men under-søkelsen avslører også høye positive tall. De scorer blant annet høyere på livskvalitet og studietilfreds-het enn studenter i Norge. Mitt inntrykk er at uten-landsstudentene stort sett trives veldig godt, sier sjø-mannsprest Ingrid Ims.

Hun har fulgt norske studenter i Storbritannia og Irland siden 2012.

– Mange, spesielt det første året, opplever hverda-gen i utlandet som krevende og barsk. Men jeg har møtt studenter som etter et par måneder helst ville reist hjem til Norge, og som tre år senere ikke er i tvil om at de vil fortsette å studere eller prøve å få seg jobb her. Det blir som regel bedre og lettere etter hvert, sier Ingrid Ims.

UTBREDT ENSOMHET. Mange av de utfordringene utenlandsstudentene sliter med, er de samme utfor-dringene som unge mennesker strever med i Norge. Men avstand hjem og manglende nettverk kan gjør vondt verre for de som har reist ut.

– Skolene i Australia er ikke det sosiale møtepunk-tet på samme måte som i Norge. Lokale studenter bor ofte hjemme hos foreldrene sine, utenfor byene, og drar hjem etter skoletid. Derfor kan det være krevende for norske studenter å komme inn i et australsk miljø. De har heller ikke samme mulighet til å reise hjem i

STUDENT I UTLANDET

HJEM 35

helger og ferier, midt i et semester, som studenter i Norge og Europa, sier Tørressen.

Det gjelder også sjømannsprest Odd Inge Tangens studenter i USA, Canada og Mexico.

– Spesielt når livet er vanskelig og de opplever mot-gang, har de ikke det samme nettverket å støtte seg på. Det gjelder også om det skjer noe uforutsett med noen de er glad i Norge, eller at de selv blir rammet av en krise. Da kan avstanden hjem oppleves veldig stor og forsterke både ensomhet og sorg, sier Tangen.

Sjømannsprestene synes det er urovekkende, og et alarmerende tegn i tiden, at 1 av 3 utenlandsstudenter opplever ensomhet.

– Ensomhet handler om flere ting enn bare å være alene langt hjemmefra i et nytt land. Samfunnet totalt sett har blitt kaldere. Sosiale medier har gjort det let-tere å komme i kontakt med andre, men også lettere å føle seg alene og utstøtt, tror Tørressen.

GENERASJON PRESTASJON. En stor andel studenter både i utlandet og i Norge rapporterer om psykiske symptonplager. Studentprestene tror mer åpenhet og mindre stigmatisering kan forklare hvorfor tallene i undersøkelsen er høye på dette området.

– Unge mennesker i dag har et bedre ordforråd

STUDENT I UTLANDET

Illus

tras

jons

foto

: Thi

nkst

ock

for psykiske plager enn før. Det er mer kunnskap og mer akseptert å snakke om det som er vanskelig, sier Tørressen.

Samtidig bekrefter SHoT-undersøkelsen funn i andre tilsvarende rapporter at psykiske plager blant unge er et økende samfunnsproblem. 

– Studentene føler at de må prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og i sosiale medier. Pre-stasjonspresset kommer ikke bare fra studentene selv, men også fra medstudenter, læresteder og foreldre. For mange kan dette resultere i enten fysiske eller psy-kiske plager, sier Ims. 

– Når studentene ikke alltid når opp til de høye målene og kravene de har satt seg, kan opplevelsen av nederlag og mislykkethet bli overveldende. Samfun-net vi lever i forsterker dette. Gjennom å hevde at vi kan bli hva vi vil og at vi er vår egen lykkes smed, blir den logiske konsekvensen at vi kun har oss selv å takke dersom vi ikke innfrir. Det er temmelig ubarmhjertig, mener Tangen.

Sjømannsprestene møter ofte studenter som til-synelatende ser ut til å fikse alt, men som etter hvert legger stoltheten til side og forteller om det som pla-ger dem.

– Vi sier til studentene at det viktigste er å ikke gå

En ny undersøkelse viser stor tilfredshet blant norske utenlandsstudenter, men også at mange ikke har det bra.

36 HJEM

HVA MENER STUDENTENE?VICTORIA HESKESTADLIVERPOOL

– Selv om utenlands-studenter kan oppleve større utfordringer og kanskje slite mer, utpeker vi oss med vesentlig høyere score på livskvalitet. Å bo og studere i et annet land, byr natur-ligvis på utfordringer, men for min del har det definitivt vært verdt det. Jeg sitter igjen med en større mest-ringsfølelse og tro på meg selv. Å være utenlandsstudent kontra student i Norge tror jeg innebærer «the highest highs» og «the lowest lows». Å kun fokusere på det nega-tive som kom fram i undersøkelsen, føler jeg blir en halvveis  framstilling av situasjonen. Det kan føre til at potensielle utenlandsstudenter dropper å følge drømmen fordi den virker for krevende.

FRØY HELLESAN FRANCISCO

– Mange utenlands-studenter sliter nok

mer enn studentene hjemme fordi de ikke har et sikkerhetsnett på samme måte som i Norge. Da er det lettere å føle seg ensom. I land hvor engelsk ikke er særlig utbredt, kan det også være vanskelig å få tak i profesjonell hjelp. Dette er nok vanligere i Øst-Europa enn her i USA og andre steder.

HANS FREDRIK HANSENSYDNEY

– Vi scorer høyt på fysisk helse, trivsel, livskvalitet og nye bekjentskaper. Det er heller ingen statistisk forskjell i psykiske plager når det kommer til innen-lands- og utenlandsstudenter. Det er viktig å poengtere. Det å komme til et nytt land kan være utrolig krevende, sammen med nye systemer på skole, nytt språk og mange nye mennesker. Det kan skape en overveldende følelse som jeg tror kan føles skremmende

alene med det de strever med, men å snakke med noen de har tillit til. Å investere i et felles-skap kan også virke forebyggende mot psykiske plager og være en støtte den dagen de opplever motgang, noe vi alle gjør i ulik grad i løpet av livet, sier Odd Inge Tangen.

HJELP TIL SELVHJELP. Både Sjømannskirken og ANSA har hatt studentenes psykiske helse på timeplanen i flere år. Nylig lanserte student-organisasjonen en online psykologtjeneste for sine medlemmer.

– Vi ønsker å se på muligheter for å utvide dagens tilbud, både med forebyggende og behandlende tiltak. I tillegg vil kontakten med Sjømannskirkens studentprestetjeneste fort-satt være viktig i tiden fremover, sier ANSA-president Hanna Flood.

Sjømannsprestene er glade for at ANSA har fått på plass et helsetilbud til de studentene som sliter mest.

– Psykisk helse må tas på alvor, og vi heier på alle tiltak som gjør det enklere for studenter som trenger profesjonell hjelp, sier Kristoffer Lønning Tørressen.

– Samtidig er det ikke alle som trenger å gå til terapi, presiserer Odd Inge Tangen.

– Noen ganger det nok med en fortrolig sam-talepartner, som har tid og som bryr seg. Som prester har vi lang erfaring med å møte men-nesker i sorg og krise. Det er en kompetanse som er etterspurt, og som jeg håper og tror kan møte noen av de behovene som SHoT-undersø-kelsen avdekket, sier han.

Sjømannskirkens til sammen fem sjømanns-prester arbeider derfor målrettet med å være synlige og tilgjengelige for studentene på deres arenaer og deres premisser.

– Vi sitter ikke på et kontor. Vi oppsøker stu-dentene der de er, i studiehverdagen, på arran-gementer og fester. De skal vite at vi alltid er der for dem hvis de trenger noen å snakke med, sier Ingrid Ims.

FAKTA

50 055 norske heltids studenter under 35 år deltok i Studentenes helse- og

trivselsundersøkelse (SHoT 2018).

Undersøkelsen ble utført og analysert av Folkehelseinstituttet på oppdrag fra

studentsamskipnadene i Norge

og potensielt psykisk stressende. Det kan være vanskelig å snakke om vanskelige ting med personer som man på mange måter nettopp har møtt. Her er ANSA, Sjømanns-kirken og andre organisasjoner sitt arbeid viktig.

SARA ANNE FOSSUMMANCHESTER

– Jeg har flest posi-tive opplevelser med det å studere

i utlandet. Men jeg har sett tendenser til at norske studenter har slitt med å tilpasse seg og vurdert å flytte hjem. Å engasjere seg i ANSA og bli med i et norsk miljø har hjulpet. Jeg tror psykiske problemer kan ha sammenheng med å ikke føle seg trygg og ikke føle tilhørighet. Generelt tror jeg også at studenter vet mer om psykiske vansker og at det er ganske normalt. Men de høye tallene har nok også sammenheng med tiden vi lever i, hvor det er et stort press på å prestere og å være «feilfri».

MARI BERGSTØL GORNITZKADUBLIN

– Jeg tror at vi sliter med de samme

problemene som norske studenter i Norge gjør, men at de samme problemene kan vokse og være mer hemmende for oss som er langt hjemmefra. Det er en forvent-ning om at studietiden skal være den beste tiden i vårt liv, og når vi opplever motgang eller tilværelsen ikke lever helt opp til det vi hadde forventet kan det være hardt å innrømme det for oss selv, og ikke minst for andre. Når vi er nye i en by og et land er det ikke lett å vite hvor vi kan gå for å få hjelp. Når vi prøver å bygge et nytt nettverk av venner, så er terskelen høy for å fortelle folk rundt oss at vi sliter. Da blir vi uten-landsstudenter fort gående alene med problemene våre.

HJEM 37

F ortellinga om Sakkeus er kjent for mange. Den er spesielt kjær for barn fordi den handler

om å være liten av vekst. Og barn er ofte lave av vekst. Men det viktigste i fortellinga om Sakkeus er ikke høyden hans. Det er skammen hans. Og voksne er ofte fulle av skam.

Sakkeus er en tvilsom figur i det jødiske samfunnet. Han er en over-løper som krever inn skatt fra jødene for de romerske myndighetene. I Det nye testamente er toller og synder noe som brukes omtrent synonymt. Tollerne var okkupasjonsmaktens tjenere. De ble rike, men det var nok en rikdom med bismak. For hva skal en med penger hvis en ikke har noen å bruke dem sammen med?

Derfor var det en ensom mann som sto der i Jeriko den dagen ryktene gikk om at Jesus fra Nasaret var i byen. Det var mange som ville se ham, og det ville Sakkeus også. Vel vitende om at han var lite populær,

klatra han opp i et tre for å se over folkemengden, lav som han var.

Men her fikk han ikke gjemme seg i  fred. Jesus så Sakkeus. Jesus så den skammen han bar på, kalte ham ned fra treet og inviterte seg selv hjem til ham. Når skammen ble sett av Jesus, uten fordømmelse, skjedde det noe med Sakkeus. Han ble forvandla. Han bestemte seg for å gjøre opp for seg og dele pengene sine med andre.

Det finnes en Sakkeus i oss alle. Ikke fordi vi er overløpere som tjener en okkupasjonsmakt, men det er andre ting i livet vårt som ikke tåler innsyn, og som vi derfor skammer oss over. Og da er det fristende å gjemme seg.

Jesus ønsker å plukke deg og meg ned fra trærne. Han ser skammen vår uten fordømmelse. Og da skjer det noe også med oss.

«For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (Lukas 19,10).

Skammen i morbærtreetDEN SOM HADDE HATT ET TRE Å GJEMME SEG I NÅR EN SKAMMA SEG!

/ ettertanke /

MERETE THOMASSEN

SKRIBENT NETTKIRKEN.NO

Foto

: Thi

nkst

ock

38 HJEM

SEND INN OG VINN TRE BLINK-LODD

LØSNINGSORD:

NAVN:

ADRESSE:

Send løsningsordet innen 15. november 2018 til: HJEM, Sjømannskirken, Nedre Slottsgate 4, 0157 OSLO eller til: hjem@sjomannskirken.no

Vinnere av Kryssord 4/18 Kari Sidsel Lundgreen, Oslo / Ola Hermansen, Myre / Gunnar Bakke, BaldersheimLøsningsgate Tiden er et skip som ikke kaster anker

premiekryssord

HJEM 39

Hun gjør det egentlig aldri. Møter journalister hjemme. Men for Sjømannskirken gjør Equinor-sjef Margareth Øvrum et unntak.

TEKST SOLRUN DREGELID FOTO MORTEN OPEDAL

J eg er en veldig privat person, og har ikke hatt journalister hjemme hos meg siden 90-tallet, men Sjømannskirken betyr så mye for meg.

Margareth Øvrum sitt første møte denne torsdagen, før hun skal skype med toppsje-

fen Eldar Sætre, foregår dermed ved familiens spise-bord. På gulvet, i leiligheten på Nordås i Bergen, ligger retrieveren Zappa. Ut av det ene soverommet kommer attpåklatten og yngstesønnen på 19 år med bustete sovehår og sier «hei». Dette er hjemmet til Øvrum nå, men snart vil hun også ha et hjem nummer to. I Rio de Janeiro, hvor hun nylig startet i jobben som kon-serndirektør for Equinors viktigste satsingsområde, etter norsk sokkel.

– Det er ikke mye jeg angrer på i livet, men at jeg aldri tok et friår og reiste i min ungdom er én ting. Nå ser jeg på Brasil som en mulighet til å få oppleve noe av det jeg den gang gikk glipp av, sier 60-åringen og ler.

Samtidig gruer hun seg til stundene hun sitter alene på hotellrommet. Mannen skal flytte ned høsten 2019.

– Jeg er ikke god på å være alene. Heldigvis er sjø-mannskirken i nærheten også der. Det føles trygt.

MISTET 13 MEDARBEIDERE. For Øvrum er vant med å ha Sjømannskirken i nærheten. Med over 36 år i Sta-toil og Equinor har sjømannsprestene vært viktige for konserndirektøren gjennom størsteparten av hennes liv. Hun møtte dem først som samtalepartnere for seg

selv og kolleger på plattform da hun, i en alder av 32 år, ble Statoils første kvinnelige plattformsjef.

– På plattform er man tett på kolleger og langt fra familien. Mange kan holde vanskelige ting for seg selv. Det jeg imidlertid opplever gang på gang er at folk snakker med sjømannspresten. Jeg tror det handler om hvordan sjømannsprestene er – nemlig genuint opptatt av enkeltmennesket og deres ønsker.

Hun stopper opp, og ser ut av de store vinduene i stuen. Vinduer som gir utsikt mot Sotra. Der hvor en av de de største krisene i Statoils historie utspant seg for to år siden. Og der Øvrum mistet 13 av Statoils egne ansatte og leverandører i sin tidligere stilling som kon-serndirektør for forretningsområdet teknologi, pro-sjekter og boring.

FØLTE LETTELSE. Hun satt i kantinen og spiste lunsj da en kollega kom bort og viste bilder av røyken som steg opp fra en holme i Øygarden. Under en time senere var hun, som en av de første fra Statoil, på plass på selska-pets pårørendesenter. Like etterpå var også hun en av de første som møtte dem som akkurat hadde mistet en far, en mann, en søster eller bror.

– Jeg forsøkte så godt jeg kunne å være til stede. Å spørre hvordan det gikk, og om det var noe jeg kunne hjelpe med. Men det er klart, jeg er bare et menneske jeg også. Det var en veldig tøff opplevelse, sier Øvrum og ser ned.

HJEMME HOS MARGARETH

MØTE MED… MARGARETH ØVRUM

«Jeg er ikke så god på å være alene»

40 HJEM

Da sjømannsprest Annstein Lothe like etterpå duk-ket opp og ga henne en klem, kom tårene. Alle de syv sjømannsprestene offshore var i sving etter ulykken, både på pårørendesenteret og på Gullfaks B-plattfor-men, hvor helikopteret kom fra.

– Da jeg så Annstein, følte jeg vel først og fremst en enorm lettelse. Sjømannsprestene har kompetanse på sorg, og var gode veiledere for oss i ledelsen, i tillegg til at mange pårørende fant en god trøst i å prate med dem, sier hun.

Hun så blant annet at flere pårørende, som ikke ønsket å prate med psykolog, heller pratet med sjø-mannsprestene.

250 RAN OM DAGEN. Turøy-ulykken var den andre store krisen under Margareth Øvrum sine 14 år lange ledelse for teknologi, prosjekter og boring. Tre år tidli-gere, i 2013, omkom også fem av hennes medarbeidere i en gisselaksjon i In Amenas i Algerie. Også her var Øvrum, i samarbeid sjømannsprestene, i førstelinjen for å møte de pårørende ansikt til ansikt.

– Det er klart slike hendelser og møter setter spor. Jeg husker fremdeles hver eneste setning og situasjon fra disse dagene.

Når hun nå er i gang som konserndirektør i Bra-sil er det andre typer sikkerhetsutfordringer som møter henne og hennes ansatte i Rio. I byen hvor 250 mennesker ranes på gaten hver dag, og korrupsjonen florerer, har Øvrum allerede erfart at man må ta sine forholdsregler. En flott leilighet hun kikket på for-rige uke, viste seg etter en nærmere sjekk, å tilhøre en beryktet hvitvasker. Enn så lenge må altså konsern-direktøren bo på hotell.

– Selvsagt må jeg være ekstra varsom, både på mine egne og ansattes vegne. Vi kan aldri gardere oss hun-dre prosent, men forholdsregler kan vi ta. I Equinor har vi for eksempel gode kontrollrutiner som sikrer at korrupsjon ikke skal skje. Det gjør at folk heller ikke prøver seg.

ALLTID BEREDT. Personlig er Øvrum også alltid beredt på små og store kriser. Skal hun på flytur kommer hun

seg alltid raskest mulig gjennom sikkerhetskontrol-len, hvor det er tryggere. Hun rapporterer alltid til betjeningen om hun ser enslige kofferter eller bagger. Vel inne på flyet, dersom temperaturen er rundt fry-sepunktet, spør hun alltid en flyvertinne om de har tenkt på avising av vingene.

– Jeg er ikke en bekymret person, men det er lurt å være så godt forberedt som overhode mulig, sier Øvrum som dessuten også har tatt gisselkurs gjennom jobben.

Men, først og fremst. Bytte av land og ansvarsfelt er noe hun ser frem til med stor iver. På stuebordet foran henne ligger boken «Portugese in 10 minutes a day». I Rio de Janeiro venter en-til-en-undervisning i portugisisk et par ganger i uken.

– Jeg har ikke tenkt å prate flytende, men jeg skal

Margareth Øvrum gleder

seg til å besøke Sjømanns kirken

i Brasil, ikke bare som leder

for Equinor, men også for å

spise vafler.

MØTE MED… MARGARETH ØVRUM

Jeg husker fremdeles hver eneste setning og situasjon

fra gisselaskjonen i In Amenas

42 HJEM

jo bo der og har lyst til å kunne kommunisere med lokalbefolkningen. Jeg har erfart at de er både venn-lige og åpne.

STORSATSNING I BRASIL. Av de 370 personene Øvrum skal lede, er rundt 30 nordmenn, mens resten er lokalt ansatte. Sjefen for Brasil-avdelingen ser imidlertid for seg at de vil bli langt flere fremover – både nord-menn og brasilianere. Equinor har nemlig som mål å femdoble oljeproduksjonen frem mot år 2030. Selska-pet investerer også i brasiliansk solenergi, så også der vil det være behov for hoder og hender.

– Det er vanskelig å si eksakt hvor mange nordmenn vi vil ansette fremover, men det vil nok bli en økning.

Det kan være gode nyheter for Sjømannskirken i Rio de Janeiro, som etter oljekrisen i 2016, har fått en

reduksjon i antall besøk. – Jeg kan selvsagt ikke snakke for de andre ansatte,

men personlig gleder jeg meg til å besøke Sjømanns-kirken. Ikke bare som leder for Equinor, men også for å spise vafler, sier hun.

For selv om hun vil få mye besøk av de tre sønnene sine, de to barnebarna og mannen, ser hun også for seg at det vil bli mange stunder der hun er alene.

– Jeg har aldri vært noe særlig for meg selv, og derfor er jeg heller ikke god til det. Sjømannskirken er sånn sett et fantastisk tilbud, ikke bare til meg, men til alle dem som er på jobb langt borte fra familien, sier hun.

Halvannen time har flydd. Sjefen venter, og Marga-reth Øvrum må haste videre. Et hjem i Bergen vil snart være langt borte, men på den andre siden av jordklo-den venter et hjem nummer to – og Sjømannskirken.

MARGARETH ØVRUMAlder 60 år

Sivilstatus Gift, tre barn, to barnebarn og en hund

Fra SkienJobb Konserndirektør

for Equinor i Brasil

HJEM 43

Katarina Flatland leder talentkon-kurransen «Idol» på TV 2. Vinneren kåres 16. desember.

JAKTLEDERENTV 2-profil Katarina Flatland.

– JEG MÅ KLYPE MEG I ARMEN hver gang jeg tenker på hvor heldig jeg er som  får muligheten til å jobbe med  «ldol», sier TV 2- programleder Katarina Flatland (29).

Før jakten på Norges nye gullstrupe, hjalp hun bønder med å finne kjærligheten i «Jakten på kjærligheten». Selv fant Kata-rina mannen i sitt liv i 2011. På en ferietur til New York fem år senere fridde Harald Meling Dobloug, og i sommer giftet de seg på et slott i Danmark.

– Hvorfor var det viktig at en sjømanns-prest viet dere?

– Da vi bestemte oss for å gifte oss i utlan-det kjente vi raskt at vi ønsket oss en norsk prest til vielsen. Vi ønsket å gjøre bryllupet nært og personlig, og var redd det kunne bli utfordrende med en prest som ikke snakket samme språk som oss. Drømmen ble derfor raskt å få sjømannspresten i Danmark til å vie oss, men da bryllupet ikke skulle stå i København, skjønte vi at det kunne bli van-skelig logistikkmessig. Heldigvis tok Sjø-mannskirken godt imot oss, og la alt til rette for at vi skulle få den vielsen vi ønsket oss!

folk

TILBAKE TIL SINGAPORE KARIANNE MANGERSNES (46) vil kanskje møte tidligere elever i sin nye jobb som vertskap i Sjømannskirken i Singapore.

De siste to årene har hun vært forplei-ningsassistent på skoleskipet «Gann». Her veiledet hun 120 elever i vask og kjøkken-tjeneste om bord. Men hun var også en omsorgsperson for 16–17-åringene som utdannet seg til en fremtid på havet.

– Ungdom er ofte søkende og nysgjer-rige, og av og til usikre på hvilke valg de skal ta fremover. Vi hadde gode samtaler om alt fra vennskap og familie til tro og tvil.

I høst tar Karianne og ektemannen Stein fatt på sin andre periode i Sjømannskirken. Det er åtte år siden sist de var ute i tjeneste, i nettopp Singapore.

– Egentlig vil jeg gjøre mye av det samme i Sjømannskirken som på «Gann». Jeg ønsker å lage gode møteplasser for alle de norske i Singapore. Jeg har sagt til elevene mine at jeg håper jeg enten ser dem på skipsbesøk eller i kirken, sier Hommersåk-kvinnen.

Sjømannskirken & jeg

«Norske sjøfolk er viktige for Norge, og det skal de fortsette å være også i fremtiden»TORBJØRN RØE ISAKSEN NÆRINGSMINISTER (H), TIL AFTENPOSTEN

Foto

: Pri

vat

44 HJEM

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Alv

in S

anto

s/T

V 2

«Sjømannskirken er super. Kjerka var svært viktig for meg da jeg var au pair i Belgia.»

RENATE KOLSTAD

«Jeg har støttet Sjømanns-kirken i mange år, er stadig innom i Arguineguin og for 30–40 år siden vant min mann sølvbestikk i Sjømannskirken i Rotterdam.»

ÅSE HUSLÆNDE

«Har sendt mange julegaver til Sjømannskirken, og svarbrev fra norske sjømenn har jeg også fått! Med en far og fire brødre på sjøen, var det tradi-sjon å gå på «Fest i kjerka» hver høst, og legge pakker under treet.»

JORUNN HAUGE 

«Jeg var mye på kjerka i New York før i tida, men allerede på 1970-tallet begynte det å bli lite sjøfolk. Men fastboende var det den gang også, og jeg ser for meg at de er i stort flertall i dag. Dessverre har det blitt slik nå for tida at organisa-sjonen snart må få nytt navn, for det er jo snart ikke sjøfolk igjen.»HELGE HENRIKSEN

TILBAKE FOR FULLT 1. januar 2019 er Anne Netland (49) tilbake i full stilling som ambulerende sjømannsprest for Sør-Amerika. De siste to årene har hun vært sokneprest i Torvastad menighet, i tillegg til en 20 prosents stilling som sjømannsprest.

Netland skal fortsatt ha base på Karmøy, men tilbringe 120–130 reise-døgn i året på reise i Sør-Amerika. Hovedoppgaven er å oppsøke små og store norske miljøer, ambassader og konsulater, studiesteder, bedrifter, skip og fengsler. Anne Netland har vært ambulerende sjømannsprest i Sør-Amerika siden 2007.

– Hvordan var det første møtet med Sjø-mannskirken?

– Vi besøkte sjømannskirken én uke før bryllupet vårt, og ble møtt med kaffe, vafler og masse trivelige folk! Vi hadde også en lang samtale med sjømannsprest Pål Kris-tian Balstad, noe både Harald og jeg satte stor pris på. På denne måten ble Pål Kris-tian kjent med oss, og omvendt. I tillegg fikk vi snakket om forventninger til både bryllupet, ekteskapet og hvilke verdier

som var viktig for oss. Det var en utrolig fin forberedelse til den store dagen. 

– Hva mener du er Sjømannskirkens vik-tigste oppgave i dag?

– Det må være å kunne tilby trygghet og omsorg for nordmenn i utlandet.

– Hvis du skulle søkt deg ut i Sjømannskir-ken, hvor ville du da ha jobbet?

–Da hadde jeg søkt meg til København, og jobbet med de fine folkene der, og ikke minst spist de gode vaflene deres.

Facebook

Norge har verdens 13. mest lykkelige befolkning, ifølge en måling fra Gallup

der kun innbyggernes egne svar regnes med. Paraguay topper listen

for tredje år på rad. Hele åtte av de tolv lykkeligste landene ligger i Latin-Amerika, viser

Gallups oversikt.

facebook.com/sjomannskirken

HJEM 45

Åge Løsnesløkken begynte i ny jobb i høst, som hoved-pastor for Norkirken Grimstad.

ETTER TRE INNHOLDSRIKE ÅR i Los Cris-tianos på Tenerife, har sjømannsprest Åge Løsnesløkken (56) nå vendt tilbake til Grimstad.

– Min kone og jeg har hatt en fin tid på Tenerife med mange spennende oppgaver og menneskemøter. Men siden vi i løpet av oppholdet har fått sykdom i nærmeste familie i Norge, følte vi det var riktig å avslutte tjenesten nå.

– Hovedprosjektet vårt, og vårt oppdrag da vi dro ut, var å etablere sjømannskirken i egne lokaler på øya. Det fikk vi gjennom-ført, sier Løsnesløkken.

I ni år var Sjømannskirken samlokali-sert med den svenske kirken i Los Cris-tianos. Med rundt 13  000 besøkende i året, hvor majoriteten var turister, vok-ste gradvis etterspørselen og behovet for et eget sted. I januar i fjor fikk det norske miljøet kirken sin, sentralt plassert like ved strandpromenaden.

– Det fine med å drifte en typisk turist-kirke, er at mange nordmenn som sjelden benytter seg av kirkelig tilbud hjemme i Norge, lar seg engasjere i Sjømannskir-kens arbeid og deltar aktivt på kirkens arrangementer og tilbud. Det gjør inn-

GLIMT FRA ARKIVET I 1968 opprettet Sjømannskirken virksomhet i den japanske havne-byen Moji. De stadige endringene innen skipsfarten gjorde det ikke lett for Sjømannskirkens ledelse å gi klarsignal til eget kirkebygg. Men 14. oktober 1973 kunne bestyrerparet Marit og Olav Aspholt ta i bruk kirken med utsikt over sundet mellom hovedøyene Honshu og Kyushu. Fra de japanske myndighetenes side var betingelsen at bygget skulle ha norsk design. Og det fikk de. Men antall norske skip gikk kraftig ned, og bare ti år senere ble kirkebygget solgt.

folk

hjemutDrøm i oppfyllelse – SYKDOMMEN MIN har flere ganger hindret meg i å søke jobb i Sjømanns-kirken, sier Maren Hegland Ingvaldsen (36) fra Brekkestø.

Etter en langvarig kamp mot multippel sklerose (MS), ble hun i høst endelig en del av organisasjonen hun har drømt om å jobbe for siden hun tok fatt på teologi-studiet i 2001. En vellykket stamcelle-transplantasjon ved Haukeland sykehus i Bergen gjorde det mulig for henne å reali-sere drømmen.

– Det var fantastisk å tørre å søke, bli vurdert og til slutt vist tillit og satset på.

Nå gleder Maren seg til å jobbe som vertskap og diakonal medarbeider ved Sjømannskirken i Paris. Selv om hun er prest, er det mannen Magnus (36) som skal være sjømannsprest og daglig leder.

– Det er helsemessige årsaker til denne arbeidsfordelingen. Jeg ønsker å jobbe for og med mennesker på en plass der vi skaper en følelse av å være hjemme. Jeg mener det er hva en kirke er til for, og ingen gjør den oppgaven så tydelig som Sjømannskirken, sier Ingvaldsen.

VELKOMMEN

Foto

: Sjø

man

nski

rke

ns a

rkiv

Foto

: Pri

vat

OPPDRAG FULLFØRTFra Syden til Sørlandet.

46 HJEM

BRASILEster Arna Haarr (63), Vigrestad, er ny daglig leder/diakonal medarbeider ved Sjømannskirken i Rio de Janeiro. Palle Gunnar Haarr (65), Vigrestad, er ny

sjømannsprest på samme sted.

SINGAPOREAleksander Colstrup (38), Oslo, er ansatt som ny sjømannsprest/daglig leder ved Sjømanns-kirken i Singa-pore. Christine Colstrup (33),

Oslo, er ansatt som diakonal medarbeider ved samme sted.

SPANIATorgeir Vea (50), Sandve, er nyansatt som sjømannsprest/daglig leder ved Sjømanns-kirken på Tene-rife. Margit Vea (52), Skudenes-havn, er ansatt

som diakonal medarbeider ved samme sted.

Marit Brenne (54), Leinstrand, er ansatt som ny diakon ved Sjømannskirken

på Gran Canaria.

TYSKLANDKristin Heskje (32), Oslo, er ansatt som ny sjømannsprest/daglig leder ved

Sjømannskirken i Berlin.

TIPS OSS! SEND E-POST TIL HJEM@SJOMANNSKIRKEN.NO

Foto

: Car

ste

n La

uritz

en

trykk, sier Løsnesløkken.Samtidig peker han på utfordringen

med at folk kommer og går hele tiden, og at oppslutningen følger turistsesongen.

– Det gjør det krevende å få til kontinui-tet i arbeidet. Slik sett må vi finne menin-gen i et arbeid der enkeltmøter og enkelt-arrangementer preger hverdagslivet.

Det er samtidig både de flyktige og litt dypere møtene Løsnesløkken vil savne mest når han nå vender hjem til Grimstad.

– Vi har flyttet en del i vårt liv. Blant

annet har jeg tidligere vært sjømanns-prest i Houston og i Rotterdam. Da har det først og fremst vært menneskene jeg har møtt, og blitt kjent med, som har gjort inn-trykk på meg og som jeg har savnet, enten det har vært på gudstjenester, arrange-menter, rundt kaffebordet, på hjemmebe-søk eller ute på byen. Slik vil det nok bli nå også, sier Åge Løsnesløkken og legger til med et smil:

– Jeg kommer til å savne å ha sommer hele året. Jeg er ikke særlig glad i vinter.

I hagen til Sjømannskirken på Costa del Sol står en liten skulptur av bibelske Rut som samler korn-aks. Denne skulpturen finnes det

bare tre eksemplarer av i hele verden. En annen står i vestibylen

på Slottet i Oslo. Skulpturene ble laget av Carl Ludwig

Jacobsen i 1884.

par giftet seg i Sjømannskirken i fjor. Mallorca toppet bryllups-

statistikken med 99 vielser.

686 Nytt om navn

HJEM 47

VERDENS BESTE VAFFELGå inn på sjomannskirken.no/vaffel

og stem frem vaflene i ditt hjerte innen 2. november 2018.

2018

Alle som

avgir stemme

er med i trekningen

av fem smakfulle

premier!

Illus

tras

jon:

Ras

mus

Juu

l

Norske hjerter er veldig søte.

De fortjener brunost fra TINE.

Alle sjømannskirker har sin helt egen vaffeloppskrift,men tilbyr den samme brunosten fra TINE i butikken sin.

For på tross av forskjellene har norske hjerter en tingtil felles – de banker litt ekstra for brunostene fra TINE.

www.solvangship.no

Tlf.: +47 55 39 46 60 Fax: +47 55 39 46 61 www.eurosupply.no

Supplier of Provisions and Bonded goodsto offshore and Maitime industry

Export of Norwegian Foods

FASTE LAVE PRISER!

www. lampemagasinet.no for butikkoversikt!

Norges lavpriskjede innen belysning

Direkte fra fabrikk gir lave priserStort utvalg

1499

Fred. Olsen & Co.

Offshore boring Cruise Fornybar energi

arne blystad as

Haakon VIIs gt. 1, 0161 oslo, norwayPHone: +47 23 11 82 70

www.blystad.no – www.oHt.no

Oslo Maskinistforening Arbinsgt. 1 0253 Oslo

5437 Finnås, Norway, E-mail: post@neptunmaritime.no

www.neptunmaritime.no

www.havila.no

www.fitjar-kraftlag.noENTREPRENØRFORENINGEN BYGG OG ANLEGG EBA VESTENFJELSKE

FLOAT OFFSHORE AS

OddaHavnevesen

Pb 315750 ODDA

Specsavers Straume Grønamyrsvegen 6, Tlf: 56 33 44 80

Telefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

Elektrikerne kommer fra:

www.sg-as.no

Specsavers Manglerud Senter, Plogveien 6, 0612 Oslo

www.salmosped.no

1-2-3 Regnskap ASØvre Kråkenes 175152 BØNES

A1 Prima Regnskap ASProf. Birkelandsv. 361081 OSLOwww.primaregnskap.no

AS EIVIND BROSSTAD Såpe- og Tec Chem FabrikkPostboks 331215 OSLO

AS MYRE REDSKAPSSENTRALBolstads vei 238430 MYRE

BI PRODUKTER AS INGEBERGPostboks 1961377 BILLINGSTAD

Bjørkebakken ASBjørkebakkvegen 532881 AUST-TORPA

Boligbyggelaget TOBBC/O Fakturamottak .P.B 4393 Vika 8608 MO I RANA

Brødr. Selvik AS P.B. 2174201 SAUDA

Brødrene Håland ASPostboks 284349 BRYNE

Chevron Marine Products ASPostboks 4450213 OSLO

Eidshaug Rederi ASEidshaug7940 OTTERSØY

FLORØLANDETS TRANSPORTARBEIDERLAG LOSSE OG LASTEPostboks 4896901 FLORØ

Fremstad & Rokseth ASPb 72 Heimdal7472 TRONDHEIM

Grieg Alex BirgerRieber Mohns vei 25231 PARADIS

H. OLSEN TRANSPORT ASNordre Rising veg 93716 SKIEN

Hageby Motor ASOtto Skirstads veg 10 Bmills uhlinshansensvei 14. 7026 Trondheim

Harma Holding ASp.b 1888, Vika0124 OSLO

Iaksess AsPostboks 3228439 MYRELangryggveien 149

Kverneland Næringspark ASKvålkroken 44323 SANDNESwww.kverneland-næringspark.no

Marinelektronikk AsP.B 55346024 ÅLESUND

Masvindi ASSlettevegen 114352 KLEPPE

Matkroken/Angell olsen eftNordnesøy8198 NORDNESØY

Mjøndalen Mat AS Arbeidergata 17 3050 MJØNDALEN

MosserødhjemmetPlutosvei 243226 SANDEFJORD

MTG ASIngvald Ystgaards veg 7 B7047 TRONDHEIM

Nesvik Consulting ASSkansegata 7b7014 TRONDHEIM

NILSSON TRELAST ASHaakon VIIsg 29 Lade7041 TRONDHEIM

Nordtun Trål ASVardavegen 65430 BREMNES

Salatmestern AS Pancoveien 16 1624 GRESSVIK

SG kommunikasjonHjalmar Wessels vei 101721 SARPSBORGwww.skikkelactiv.no

Sjohav ASPB. 285484 SÆBØVIK

Skogeng Consulting ASStrømsborgveien 17 A0287 OSLO

T Fjeld Biltransport ASTuverudstien 183400 LIER

Takstmann ASNordre Ringåsen 73512 HØNEFOSS

Vold Regnskap AS Snekkerveien 104321 SANDNES

Wenaas Nordic ASTevlingveien 231081 OSLO

SJØMANNSKIRKEN TAKKER ALLE SINE BIDRAGSYTERE

DIN ANNONSE HER?

kontakt:salg@sjomannskirken.no

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

ANONYM GIVER

FANTASTISKE

Solgården i Spania

Bestill tur i dag 24 14 66 60 (man - fre kl. 08.30 - 21.00)E-post: booking@solgarden.no

solgarden.no

04.12.18 - 18.12.18 fra Gardermoen18.12.18 - 08.01.19 fra Gardermoen08.01.19 - 22.01.19 fra Gardermoen22.01.19 - 05.02.19 fra Gardermoen05.02.19 - 26.02.19 fra Gardermoen26.02.19 - 12.03.19 fra Gardermoen

Rabatterte priser fra kr 11 695,- pr. pers

Sjømannkirkens medlemsturerRabatt kr 800,- pr person

• Trygg og tilrettelagt ferie fra avreise til hjemkomst• Unik bagasjeservice • Eget charterfly med reiseledere ombord• Helpensjon med delikate buffeter

• 24 timers vakt og norsk helsepersonell• Flotte turmuligheter tilrettelagt for alle• Ikke enkeltroms- tillegg

Dette er inkludert i reisen til Solgården:

Følg oss på

JULEGAVENSOM VARER HELE ÅRET

*egne priser gjelder for abonnement til utlandet

Har du lyst til å bli bedre kjent med Sjømannskirkens mangfoldige arbeid? 

BLI ABONNENT PÅ HJEM eller gi magasinet i gave

til en du er glad i

Seks utgaver for kun kr. 350,-*Ring 55 55 22 52 eller send e-post

til hjem@sjomannskirken.no

BRASIL

RIO DE JANEIRORua Caio Mário 400, Gavea Rio de Janeiro Tlf. +55 21 99284 3667 rio@sjomannskirken.no

BELGIA

ANTWERPEN Indiestraat 61 2000 Antwerpen Tlf. +32 32321900 belgia@sjomannskirken.no

BRUSSEL 2 Chausseé de Charleroi B-1420 Braine-l’Alleud Tlf. +32 23875650 belgia@sjomannskirken.no

DANMARK

KØBENHAVN Ved Mønten 9 2300 København S Tlf. +45 325711 03 kobenhavn@sjomannskirken.no

ENGLAND

LONDON 1 St. Olav’s Square, Albion Street Rotherhithe Tlf. +44 2077403900 london@sjomannskirken.no

EMIRATENE

DUBAI Oud Metha Road Dubai Tlf. +971 43370062 dubai@sjomannskirken.no

FRANKRIKE

PARIS 74, Route de Montesson 78110 Le Vesinet Tlf. +33 967250729 paris@sjomannskirken.no

KYPROS

AYIA NAPA Nissi avenue 68 CY-5343 Ayia Napa Tlf. +35 723722798 ayia.napa@sjomannskirken.no

NEDERLAND

ROTTERDAM Westzeedijk 300 3016 AP Rotterdam Tlf. +31 104365123 rotterdam@sjomannskirken.no

SKOTTLAND

ABERDEEN 41 Regent Quay Aberdeen AB11 5BE Tlf. +44 7808080646 aberdeen@sjomannskirken.no

SPANIA

ALBIR-VILLAJOYOSA C: Mart 8, El Albir 03581 Alfaz del Pi Playa Tlf. +34 966867474 albir@sjomannskirken.no

COSTA DEL SOL El Campanario, Avda del Cortijo 3 Sitio de Calahonda Tlf. +34 952939800 elcampanario@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

AMBULERENDE SJØMANNSPRESTER

AFRIKAKnut LyngsethTlf. +47 902 34 201kly@sjomannskirken.no

SØR-ASIA OG MIDTØSTENLeif Magne Helgesen Tlf. +47 95919701lmh@sjomannskirken.no

ØST-ASIASteinar RishaugTlf. +47 977 35 544sri@sjomannskirken.no

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. + 61 421356501klt@sjomannskirken.no

FILIPPINENE, VIETNAM OG LAOSStein VangenTlf. +47 475 10 600sva@sjomannskirken.no

SØR-AMERIKAAnne NetlandTlf. +47 984 80 492ane@sjomannskirken.no

SJØMANNSPRESTER FOR STUDENTER

AUSTRALIA OG NEW ZEALANDKristoffer L. TørressenTlf. +61 421356501klt@sjomannskirken.no

EUROPA VEST (Danmark, Sverige, Tyskland, Belgia, Nederland, Luxemburg, Spania, Portugal, Frankrike, Sveits, Østerrike og Italia)Sverre TofteTlf. +47 918 49 802sto@sjomannskirken.no

EUROPA ØST (Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Østerrike, Romania og Bulgaria)Hilde Sirnes Tlf. +47 976 02 531hsi@sjomannskirken.no

STORBRITANNIA OG IRLANDIngrid ImsTlf. +44 7951945280iim@sjomannskirken.no

USA, CANADA OG MEXICOOdd Inge TangenTlf. +1 6462482366oit@sjomannskirken.no

SPANIA

GRAN CANARIA Calle La Lajilla 18 E-35120 Arguineguin, Gran Canaria Tlf. +34 928735246 grancanaria@sjomannskirken.no

LANZAROTE Calle Anzuelo 50, Puerto del Carmen, 35510, Lanzarote Tlf. +34 928515561 lanzarote@sjomannskirken.no

MALLORCACarrer Mar Carib 4 07181 Palmanova Tlf. +34 630878344 mallorca@sjomannskirken.no

SVERIGE

STOCKHOLM Stigbergsgatan 24 116 28 Stockholm Tlf. +46 855600344 stockholm@sjomannskirken.no

SVEITS

GENÈVE 17–19, Rue de la Servette 1201 Genève Tlf. +41 793423172 sveits@sjomannskirken.no

THAILAND

PATTAYA 162/50 Moo 10, Thappraya rd. Soi 7 Banglamung, Chonburi 20260 Tlf. +66 851357755 pattaya@sjomannskirken.no

USA

HOUSTON 4309 Young Street Pasadena Tlf. +1 2819988366 houston@sjomannskirken.no

MIAMI 2950 S Flamingo Road Davie Tlf. +1 9545333521 miami@sjomannskirken.no

NEW YORK 317 East 52nd Street New York Tlf. +1 2123190370 newyork@sjomannskirken.no

OFFSHORE-GRUPPEN

STATFJORD A, B OG C, TROLL A, B OG C, OSEBERG SØR OG ØSTBerit Bjørnerud Tlf. +47 976 74 660bbj@sjomannskirken.no

SLEIPNER A OG B, DRAUPNER, GUDRUN, GINA KROGH, DRAUGEN, BRAGE Annstein Lothe Tlf. +47 482 61 832alo@sjomannskirken.no

EKOFISK KOMPLEKS, EKOFISK  KILO, ELDFISK KOMPLEKS OG B, GOLIAT, EDVARD GRIEGGunnar Mathisen Tlf. +47 977 49 089gma@sjomannskirken.no

GULLFAKS A, B OG C, VESLEFRIKK, NORNE, HEIMDAL, AASTA HANSTEEN, SKARVCato Thunes Tlf. +47 415 73 658cth@sjomannskirken.no

HEIDRUN, KRISTIN, GJØA, BALDER, RINGHORNE, JOTUN A, IVAR AASEN, ALVHEIMAnnette Tronsen Spilling Tlf. +47 958 86 525ats@sjomannskirken.no

OSEBERG FELTSENTER, OSEBERG C, GRANE, NJORD, KVITEBJØRN, ÅSGARD A OG B, VALEMONHans-Jørgen Svartvasmo Tlf. +47 410 34 654 hjs@sjomannskirken.no

SNORRE A OG B, VISUND, VALHALL OG ULA, GYDA, MARTIN LINGE, JOHAN SVERDRUP Tim G. Engelsvold Tlf. +47 904 78 922tge@sjomannskirken.no

BESØKSTJENESTE OFFSHORE-FLÅTENOle Dagfinn Sky Tlf. +47 975 24 831ods@sjomannskirken.no

Morten Høst Tlf. +47 905 01 507mho@sjomannskirken.no

Frank T. Skofteland Tlf. +47 404 37 265fts@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

NORGE

HOVEDKONTORET Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet Postboks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN Tlf: +47 55 55 22 55info@sjomannskirken.no www.sjomannskirken.no

NETTKIRKENÅpen for alle – alltid

www.nettkirken.nonettpresten@nettkirken.no

BEREDSKAP Sjømannskirkens døgnåpne bered-skapstelefon for nordmenn i utlandet eller pårørende: +47 951 19 181

S J Ø M A N N S K I R K E N – N O R S K K I R K E I U T L A N D E T

ANSVARLIG REDAKTØRInge Mørland

REDAKSJONSolrun DregelidMorten OpedalMari-Louise Uldbæk Stephan

DESIGNLyche Design

TRYKKHBO trykk AS29 200 eksemplarer Seks utgivelser i året

RIS, ROS ELLER TIPS+47 22 47 86 84hjem@sjomannskirken.no

ABONNEMENT+47 55 55 22 52 servicepost@sjomannskirken.no

ANNONSERLine Kvalvaag+47 416 37 878lkv@sjomannskirken.no

COVERVilde Wendel Nyberg og Malin Kvinge Aalen trives med å bo i turistbyen Albir på Costa Blanca. Foto: Morten Opedal

UTGIVERSjømannskirken – Norsk kirke i utlandet. Bladet ble første gang utgitt i 1865 under navnet Bud & Hilsen.

TORREVIEJA C/Ravel 4, La Siesta 03184 Torrevieja Tlf. +34 966789296 torrevieja@sjomannskirken.no

TENERIFE Don Antonio 6, Calle Juan XXIII 19 Los Cristianos, Tenerife Tlf. +34 617160984 tenerife@sjomannskirken.no

SINGAPORE

SINGAPORE 300 Pasir Panjang Road Singapore 118640 Tlf. +65 67757835 singapore@sjomannskirken.no

TYRKIA

ALANYACumhuriyet Mahallesi, Yaşar Doğu Cad. 43 A. 07400 Alanya Tlf. +90 5300759384 alanya@sjomannskirken.no

TYSKLAND

BERLIN c/o Jesus Christus Kirchengemeinde Wartenburg strasse 7, 10963 Berlin Tlf. +49 1792134103 berlin@sjomannskirken.no

HAMBURG Ditmar-Koel-Strasse 4 D-20459 Hamburg Tlf. +49 403609780 hamburg@sjomannskirken.no

SAN FRANCISCO2454 Hyde Street San Francisco Tlf. +1 4157756566 sanfrancisco@sjomannskirken.no

LOS ANGELES1035 South Beacon Street San Pedro Tlf. +1 3108326800 sanpedro@sjomannskirken.no

velkommen hjemom – verden rundt

LES MERHold deg oppdatert

www.sjomannskirken.noinfo@sjomannskirken.no

RING HJEM Flere sjømannskirker har IP-telefon slik at du kan ringe gratis til fasttelefoner i Norge

FORKLARING

Internett

Rullestol

Basseng

Overnatting

Butikk

Trygghet på reisenMed en helårs reiseforsikring fra Europeiske kan du alltid kjenne deg trygg. Vårt verdens­omspennende nettverk betyr at vi kjenner de lokale forholdene og vet hvilke sykehus og leger som er de beste. Det kan være en avgjørende forskjell. Dessuten betyr det også at vi aldri er langt unna når du trenger hjelp.

En svært viktig del av nettverket vårt, er samarbeidet vi har med Sjømannskirken. Det betyr at vi kan tilby direkte og lokal assistanse i enda flere områder, og at du alltid kan føle deg trygg når du er ute og reiser.

Les mer om Europeiske reiseforsikring og vårt unike samarbeid med Sjømannskirken påeuropeiske.no

Last ned Europeiske AppMed Europeiske App på mobilen, har du alt du trenger i lomma. Den inneholder forsikringsbeviset ditt, og gjør det enkelt for deg å få hjelp ved skade, uansett hvor du befinner deg.

7131

6_0

INH

OU

SE N

O

71316_0 Annnonse 216x246 Europeiske Sjømannkirken.indd 1 23/01/2018 15:24

Avsender: Sjømannskirken – Norsk kirke i utlandet, Boks 2007 Nordnes, 5817 BERGEN, Norway